Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics,:series XII

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics,:series XII Rekke XII Trykt 960 Nr. 2 Skogbrukstellingen i Norge. september 957 II Oversikt Census offorestry II General survey 22 Kommunevalgene og ordførervalgene 959 Elections in the rural and town municipalities 23 Folkemengdens bevegelse 958 Vital statistics and migration statistics 24 Statistisk årbok 960 Statistical yearbook of Norway 25 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 958 Medical statistical report 26 Alkoholstatistikk 959 Alcohol statistics 27 Norges handel 958 II Foreign trade of Norway II 28 Norges jernbaner Chemins de fer norvggiens 29 Norges bergverksdrift 959 Norway's mining industry 30 Elektrisitetsstatistikk 958 Electricity statistics 3 Norges industri 958 Industrial production statistics Rekke XII Trykt 96 Nr. 32 Økonomisk utsyn over året 960 Economic survey 33 Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v Assurances de l'etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. 34 Samferdselsstatistikk 960 Transport and communication statistics 35 Norges handel 959 I Foreign trade of Norway I 36 Telegrafverket Taggraphes et tagphones de l'etat 37 Meieribruket i Noreg 959 Norway's dairy industry 38 Skattestatistikk 958 Tax statistics 39 Sinnssykehusenes virksomhet 958 Hospitals for mental disease 40 Jordbruksteljinga i Noreg 20. juni 959 I Areal, husdyrhald m. m. Census of agriculture I Land area, livestock etc. 4 Forsikringsselskaper 959 Societgs d'assurances 42 Norges kommunale finanser og Municipal finances 43 Norges postverk 960 Statistique postale 44 Veterinærvesenet 957 Service vetgrinaire 45 Kredittmarkedstatistikk 959 Credit market statistics 46 Jordbruksstatistikk 959 Agricultural statistics 47 Elektrisitetsstatistikk 959 Electricity statistics 48 Kriminalstatistikk 959 Criminal statistics 49 Folkemengdens bevegelse 959 Vital statistics and migration statistics 50 Norges jernbaner Chemins de fer norvigiens 5 Norges handel 959 II Foreign trade of Norway II 52 Statistisk årbok 96 Statistical yearbook of Norway 53 Jordbruksteljinga i Noreg 20. juni 959 II Maskinar og reiskapar m. in. Census o agriculture II Machinery and implements etc. 54 Jordbruksstatistikk 960 Agricultural statistics 55 Norges industri 959 Industrial production statistics

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 55 NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 959 Industrial Production Statistics. Annual Survey 959 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 96

4 Tidligere utkommet : Statistiske opgaver til belysning af Norges industrielle forholde i aarene Ældre Række, C. No. 3. Statistik over Norges fabrikanlæg 875 Ældre Række, C. No. 3, 879 Ny Række, C. No. 3, 885 III nr. 97, 890 III nr. 70, 895 III nr Fabriktællingen 909,. hefte V nr. 47, 2. hefte V nr. 202, 3. hefte V nr. 206, 4. hefte VI nr. 50. Produksjonsstatistikk for industrien 96 VII nr. 49. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar I-II, IX nr. 33 og nr. 77. Rigsforsikringsanstaltens industristatistikk IV nr. 99. Industristatistikk 900 V nr. 58, V nr. 77, 905 V nr. 97, V nr. 20, 908 V nr. 43, 909 V nr. 55, 90 V nr. 83, 9 V nr. 23, 92 VI nr. 22, 93 VI nr. 53, 94 VI nr. 87, 95 VI nr. 25, 96-7 VI nr. 62, 98 VII nr. 5 (99 og 920 ikke utgitt), 92 VII nr. 9, 922 VII nr. 27. Norges industri (Oppgaver over ulykkesforsikringspliktige bedrifter og arbeidere) 923 VII nr. 64, 924 VII nr. 94, 925 VIII nr. 24, 926 VIII nr. 57. Norges industri (Produksjonsstatistikk og oppgaver over industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v.) 927 VIII nr. 0, VIII nr. 6, 930 VIII nr. 78, 93 IX nr., 932 IX nr. 9, 933 IX nr. 44, 934 IX nr. 75, 935 IX nr. 05, 936 IX nr. 3, 937 IX nr. 57, 938 IX nr. 88, 939 X nr. 6, 940 X nr. 44, 94 X nr. 67, 942 X nr. 78, 943 X nr. 08, 944 X nr. 35, 945 X nr. 54, 946 X nr. 80, 947 XI nr. 9, 948 XI nr. 25, 949 XI nr. 64, 950 XI nr. 0, 95 XI nr. 30, 952 XI nr. 75, 953 XI nr. 206, 954 XI nr. 245, 955 XI nr. 278, 956 XI nr. 320, 957 XI nr. 349, 958 XII nr. 3. A.S JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI, BERGEN

5 Forord ((Norges industri 959» inneholder detaljerte oppgaver over sysselsetting, produksjon, råstofforbruk, investeringer, lager m. v. 959 i industribedrifter med en gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 6 personer (for enkelte grupper minst 3 personer). For de viktigste kjennemerkene gis det også opp-. gaver som omfatter hele industrien, hvor tallene for de små bedrifter er anslått på grunnlag av en utvalgsundersøkelse. Arbeidet med industristatistikken har vært ledet av konsulent Otto Carlson som også har skrevet oversikten. Statistisk Sentralbyrå,Oslo, 6. mai 96. Signy Arctander. Øyvind Sundsbo.

6 Preface «Norges industri 959» contains detailed information on employment, production, use of raw materials, fixed asset formation, stocks etc. for 959 in industrial establishments with an average minimum of 6 persons engaged (a minimum of 3 in some industrial groups). For the principal characteristics data are also given for the whole industry, where the figures for small establishments are calculated on the basis of a sample survey. The publication has been prepared under the supervision of Mr. Otto Carlson, who has also written the survey. Central Bureau of Statistics, Oslo, May 6, 96. Signy Arctander. Øyvind Sundsho.

7 Innhold Side Oversikt. Innledning 7 Utvalgsundersøkelse for små bedrifter. 8 Industristatistikk og nasjonalregnskap 8 Hovedresultater 959 Sysselsetting og utbetalt lønn 2 Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsverdi 2 Produksjonsindeks og produktivitet 4 Avgifter og tilskott 8 av realkapitalen. Bruttoinvestering 20 Forbruk av brensel og elektrisk kraft 2 Bedriftenes størrelse 23 Bedriftenes eierform. 24 Industriens geografiske fordeling 25 Kraftmaskiner 27 Produksjon av viktigere industrivarer 28 Sammendrag på engelsk. 32 Tabeller. I. Produksjon, råstofforbruk, avgifter og tilskott II. Funksjonærer og arbeidere, timeverk og lønn III. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk m.v. 959 etter industrigrupper 58 IV. Detaljerte oppgaver over produksjon hvor varene er gruppert etter SITC 958 og V. Forbruk av brensel, elektrisk kraft, hjelpestoffer ellers og rekvisita m.m VI. Industriens bruttoinvesteringer i VII. Nedlagt kapital og varelager pr. 3. desember VIII. Fylkesoppgaver over tallet på bedrifter, sysselsetting, bruttoproduksjons- og bearbeidingsverdi i de enkelte industrigrupper i IX. Mekanisk drivkraft og annen elektrisitetsforbrukende installasjon Bilag. Industrigruppene på engelsk 56» 2. Tabelloverskrifter og tabellhoder på engelsk 59» 3. Skjema for industristatistikken >> 4. Skjema for utvalg av små bedrifter » 5. Skjema for hjelpeavdelinger (hovedkontor, avdelingskontor, lager m.v) Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellene:.. = oppgave mangler eller kan ikke gis. A = tallet er rettet. * = industrigruppenummer med en annen betydning i Norsk standard for næringsgruppering enn i ISIC.

8 Contents Page General survey. Introduction 7 Sample survey of small establishments 8 Industrial production statistics and national accounts 8 Summary of main results 959 Employment, wages and salaries 2 Gross value of output and value added 2 Index of production and productivity 4 Indirect taxes and subsidies 8 Value of fixed assets. Gross fixed asset formation 20 Consumption of fuel and electricity 2 Size of establishments 23 Ownership of establishments 24 Geographical distribution of production 25 Capacity of prime motors, electric motors etc. 27 Production of important commodities 28 English summary. 32 Tables. I. Production, raw materials used, indirect taxes, subsidies II. Salaried employees and wage earners, hours worked, salaries and wages III. Detailed data on production, raw materials used etc. 959 by industries 58 IV. Detailed data on production with commodity classification according to SITC 958 and V. Consumption of fuel, electricity etc VI. The composition of gross fixed asset formation in kr. 40 VII. Gross value of investments and stocks as of December 3, kr VIII. Distribution by counties 959 of number of establishments, employment, gross values of output and value added 48 IX. The capacity of prime motors not used in driving generators, of electric motors etc Appendix. Industrial groups in English 56» 2. Table headings 59» 3. The questionnaire used for the 959 production statistics 60» 4. The questionnaire used for the 959 sample of small establishments 64» 5. The questionnaire used for auxiliary units The following symbols have been used in the tables:.. --,--- not available. A - = revised figure. *.--,--- The scope of the group number in the Norwegian Standard is different from the scope of the corresponding number used in the International Standard (ISIC).

9 Oversikt Innledning. I medhold av kgl. res. av 30. mars 928 og lov av 25. april 907 har Byrået fra og med 927 hentet inn årlige oppgaver fra industribedrifter over produksjonen av varer, forbruk av råstoffer, elektrisk kraft, brensel og andre hjelpestoffer, tallet på sysselsatte arbeidere og funksjonærer, tallet på timeverk utført av arbeidere, utbetalt lønn, verdi av realkapitalen m.v. Fra og med 946 er det dessuten hentet inn årlige oppgaver over verdien av investeringene. I tillegg til den egentlige industri omfatter industristatistikken også bergverksdrift m.v. og gassverk. På den annen side er tørking, salting og røyking av fisk («annen fisketilvirking» i Standard for næringsgruppering) og forlagsvirksomhet ikke tatt med. Meieridriften (meierier m.v. og samlestasjoner for mjølk) kom med i statistikken fra 958. Industristatistikken for 959 er utarbeidd etter de samme retningslinjer som statistikken for 958. For alle industrigrupper er industribedrifter med minst 6 sysselsatte i gjennomsnitt for året telt fullstendig. For kullgruver, malmgruver, meieridrift og gassverk omfatter den fullstendige tellingen alle bedrifter uansett størrelse. For enkelte andre industrigrupper er det fullstendig telling også av alle de bedrifter som hadde en gjennomsnittlig sysselsetting i året på 3-6 personer. En liste over disse industrigrupper er gitt i «Norges industri 957», side 7. For bedrifter som ikke sysselsetter så mange personer at de kommer med i den fullstendige telling, er det hentet inn oppgaver fra et tilfeldig utvalg. Utvalgstellingen for små bedrifter omfatter ikke enmanns-bedrifter, dvs. bedrifter hvor eieren arbeider alene uten hjelp. I det følgende blir alle bedrifter som er med i den fullstendige telling omtalt som store, mens alle bedrifter som kommer under størrelsesgrensene, er kalt små. For hjelpeavdelinger (hovedkontor, avdelingskontor, lager m.v.) som er lokalt atskilt fra industribedriftene, blir det hentet inn særskilte oppgaver over sysselsetting og lønn, verdi av realkapitalen m.v. Hjelpeavdelingene er ikke regnet som egne bedrifter i industristatistikken og teller derfor ikke med i tallet på bedrifter. Disse avdelingene er plassert i samme næringsgruppe som hovedbedriften i foretaket, mens de ved den geografiske fordelingen er gruppert på det fylke hvor avdelingen ligger. Industribedriftene er gruppert etter «Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk». Denne standarden bygger på International Stan-

10 8 dard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC) som er utarbeidd og anbefalt av FN's økonomiske og sosiale råd. I tabellverket er det i alle tabeller fra I til IX gitt detaljerte oppgaver for den del av bedriftene som telles fullstendig (store bedrifter). Tabell I og II inneholder oppgaver for næringsgrener (tosifret gruppenummer) og næringsundergrupper (firesifret gruppenummer) over henholdsvis samlet verdi av produksjon og råstoff-forbruk m.v. og sysselsetting og utbetalt lønn. I disse tabellene er det dessuten gitt oppgaver for store og små bedrifter tilsammen både for hele industrien og for de tosifrede gruppene. Tabell III gir oppgaver for store bedrifter over produksjon og råstoff-forbruk av de enkelte varer fordelt på industrigrupper, mens det i tabell IV er gitt detaljerte produksjonsoppgaver for alle grupper under ett. I tabell VIII finnes hovedtall for de enkelte fylkene med fordeling på næringsgrener. De øvrige tabellene (Tabell V, VI, VII og IX) inneholder oppgaver for næringsgrener (tosifret) og næringsgrupper (tresifret gruppenummer) over forbruk av brensel m.v., investering, nedlagt kapital og varelager og mekanisk drivkraft m.v. De spørreskjemaene som er blitt brukt ved innhenting av oppgaver til Byråets industristatistikk for store og små bedrifter og for hjelpeavdelinger, er trykt som bilag 3, 4 og 5 bakerst i boken. Utvalgsundersøkelse for met bedrifter. Fra og med 955 er det gjennomført en årlig utvalgsundersøkelse for de bedrifter som er for små til å komme med i den fullstendige tellingen. Ved opplegget av utvalgsundersøkelsen er det tatt sikte på at tallene for hver enkelt to-sifret gruppe for store og små bedrifter tilsammen ikke skal avvike mer enn 2 prosent fra de riktige totaltallene. På grunn av mangler ved det registeret som utvalget blir trukket fra (se «Norges industri 956», side 9), må en imidlertid regne med at avviken.e på totaltallene kan være større enn 2 prosent. Da de små bedriftene har en relativt liten andel av totalproduksjonen i alle tosifrede industrigrupper, kan en risikere at de beregnede tallene for disse bedriftene alene avviker til dels ganske meget fra de riktige tallene. Byrået har derfor valgt ikke å offentliggjøre særskilte tall for de bedrifter som er med i utvalgsundersøkelsen. I tabell I og II i tabellverket er det imidlertid, som nevnt foran, gitt tall for store og små bedrifter i alt for de tosifrede gruppene og for hele industrien. Tallene for hele industrien finnes også i tabell 3 i oversiktsavsnittet. Utvalgsundersøkelsen vil for de fleste formal kunne erstatte den tidligere R.T.V.-statistikken som ble utarbeidd til og med 956 på grunnlag av oppgayer fra alle industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd m.v. for industriarbeidere. Industristatistikk og nasjonalregnskap. Tallene i industristatistikken omfatter, som nevnt foran, ikke all produksjon innen næringene bergverksdrift m.v. og industri. Nasjonalregnskapet gir imidlertid totaltall som omfatter alle bedrifter uten hensyn til størrelse og industrigrupper. For næringene bergverksdrift m.v., industri og gassverk er hovedtallene i produksjonsregnskapet for årene gitt i tabell. en av den samlede bruttoproduksjon for bergverksdrift m.v., industri og gassverk er etter beregningene i nasjonalregnskapet noe større enn

11 Tabell. Produksjonskonto for bergverksdrift m. v., industri og gassverk Bruttoproduksjonsverdi: Industristatistikken, store og små bedrifter Meierier' Fisketilvirking og forlagsvirksomhet Korreksjon mot nasjonalregnskapet Bruttoproduksjonsverdi iflg. nasjonalregnskapet Forbruk av råstoffer etc.: Industristatistikken, store og små bedrifter Meierier" Fisketilvirking og forlagsvirksomhet Korreksjon mot nasjonalregnskapet Forbruk av råstoffer etc. iflg. nasjonalregnskapet Bruttoprodukt Kapitalslit Nettoprodukt +Subsidier Avgifter Mill. kr Mill. kr Mill. kr. } Mill. kr t ; Disponibel godtgjørelse til arbeid og kapital (faktorinntekt) Meierier er med i industristatistikken fra 958. Tallene for 956 og 957 omfatter ikke verdien av leveranser mellom meieriene. bruttoproduksjonsverdien etter industristatistikken. Forskjellen skyldes dels at industristatistikken ikke er fullstendig, og dels at nasjonalregnskapet i visse tilfelle nytter en noe annen definisjon av bruttoproduksjonsbegrepet enn industristatistikken. Industrisektoren i nasjonalregnskapet omfatter for det første alle industrigrupper, altså også forlag og all fisketilvirking. Dessuten inngår alle enmannsbedrifter og det investeringsarbeid som industribedriftene utfører med egne arbeidere. I nasjonalregnskapet blir bruttoproduksjonsverdien også korrigert for endringer i verdien av varer under arbeid. Denne korreksjonsposten kan være positiv eller negativ. Forskjellen mellom bruttoproduksjonsverdibegrepet i industristatistikken og nasjonalregnskapet gjør seg særlig gjeldende i følgende industrigrupper: For slakterier og pølsemakerier får industristatistikken bare oppgitt omsetningsbeløpet, mens en i nasjonalregnskapet beregner verdien fra fabrikk av de varer som er produsert i bedriftene. nasjonalregnskapets bruttoproduksjonsverdi har en tatt med verdien av sagbrukenes produksjon av skurlast til videre foredling (høvling) i samme bedrift. Fra 956 er verdien av dette mellomproduktet ikke med i produksj onsverdien i industristatistikken. en av leiemalingen for Statens Kornforretning inngår i industristatistikken bare med den godtgjørelse møllene får. I nasjonalregnskapet blir Statens Kornforretning regnet som en industribedrift, og salgsverdien av de

12 ' Tabell 2. Hovedtall fra industristatistikken År 0 Sysselsattbetalt Etter R.T.V.-stat. Produk. Ut- Utførte timeverk Forsik - ringsverdi av Brutto- funksjo- lønn til Bearbei- Tallet Etter sjons- I ind.gr. produk- b- byg på nærer arbei- dere og si ons _ verdi produk- dings- indeks som ikke sjonsverdi maski- 955 = finger, og bedrifter alt var med arbei- funksjo- stat. 00 i prod.- ner dere nærer stat. m. m., Mill. kr. Mill. Mill. Mill. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr ,0 22,5 263,8 30,8 44,6 684,9.. i ,2 237,5 289,0 28,5 549,5 739, 685, K ,9 260,2 30,7 28,6 649,4 785,3 704,4 3( ,5 259,9 309,5 29,5 565,9 759,6 693, ,0 99,9.. 55,4 589,4 652,0 2E ,8 23, ,8 664,3 665, ,7 23,6 330,3 665,2 652,4 K ,7 246,6 300,9 3,4 399,5 686,2 665, 3( ,6 266,9 325,8 33,4 546,8 76,6 685,5 4( ,4 296, 357,5 34,7 764,8 866,6 765, , ,4 39,3 383,9 36,2 2 28,3 05,9 902,6 4' ,6 33,2 378,2 37,2 2 38,2 044,4 960,8 4S ,3 32,8 390,6 38, 2 327,3 52,8 2 35,4 5`' ,9 296,6 364,4 36, ,9 242, , ,0 36,6 406,9 4, , 378, 2 72,7 4:_' ,2 3,6 40,2 40,0 2 67, 383, ,4 4( ,5 308,6 398,2 4, ,9 502, 3 04,9 3S ,6 292,6 388,6 40, ,5 457, , ,4 273,6 350,3 39, ,8 382, ,6 3( ,2 347,6 429,7 42, , , ,4 4( ,2 394,9 486, 47, 5 79, , , ,0 420,6 54,2 48, 6 834, , ,6 6( ,0 433,9 530,6 50, 7 328, , ,7 6( ,6 460,8 544,7 32, ,9 4 22, , ,3 482,5 56,9 25,5 97, , ,2 8( ,6 477, 553,8 28,8 2 34,4 5 54, , 8] ,5 48,6 560, 29,3 2 44, 5 657,9 0 42,4 8! ,2 493,2 573,9 24, ,5 6 50,5 547, ,5 520,0 590,5 27, , ,8 3 02,4 0( ,2 57,6 586,9 26, 6 92, , , ,4 509, , , ,9 ( , 495, , ,7 7 06,9 ( 95' ,6 483, , , 7 894,4 ', Eksklusive elektrisitetsproduksjonen. 2 Industristatistikken omfatter fra og med dette år flere nye industrigrupper, med bakerier, fryserier og kullgruver som de viktigste. 3 Slakterier og polsemakerier kom med i industristatistikken. 4 Minstegrensen for store bedrifter i industristatistikken ble endret fra (6 000) timeverk utfort av arbeidere til en gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 6 (3) personer. 5 Omfatter også meicrier m.v. produkter som blir framstilt på leiebasis ved møllene blir regnet som produksj onsver di. En vesentlig del av det leiearbeid som utføres i bekledningsindustrien skjer for regning av handelsfirmaer. I nasjonalregnskapets bruttoproduksjonsverdi inngår også denne delen av produksjonen med full salgsverdi, mens industristatistikken bare får med godtgjørelsen for det utførte leiearbeid. De korreksjoner som det har vært nødvendig å gjøre i industristatistikkens

13 bruttoproduksjonsverdi, er ført opp i tabell. Posten «Korreksjon mot nasjonalregnskapet» omfatter alle korreksjoner som skyldes forskjellig definisjon av begrepet bruttoproduksjonsverdi. Under nasjonalregnskapets beregninger av totalverdien av forbrukt råstoff etc., er det gjort tilsvarende korreksjoner i industristatistikkens tall som de en har måttet gjøre for bruttoproduksjonsverdien. Under råstoff etc. får en dessuten i nasjonalregnskapet med flere innsatsfaktorer som ikke er med i industristatistikken, blant annet utgifter til kontormateriell, annonser og teknisk, juridisk og merkantil tjenesteyting. Bearbeidingsverdien, eller det nasjonalregnskapet kaller bruttoproduktet, vil derfor ha et litt annet begrepsmessig innhold i industristatistikken enn i nasjonalregnskapet. Hovedresultater 959. Tallet på bedrifter var om lag det samme i 959 som Aret før eller vel Da småbedriftene dekker en vesentlig større del av det samlede bedriftstallet enn av sysselsetting og produksjon m.v., er imidlertid feilmarginen for tallet på bedrifter større enn for de andre kjennemerker. Bruttoproduksjonsverdien gikk opp med 097,7 mill. kroner i 959 eller Tabell 3. Hovedresultater 959. Store og små bedrifter I alt I alt Av disse bedrifter med 6 (3) :sysselsatte eller mer (store) Store bedrifters andel av totalen pct. Tallet på bedrifter Tallet på eiere som arbeider i bedriften Tallet på funksjonærer Gjennomsnittlig arbeidertall i året Timeverk utført av arbeidere 000 t.v. Utbetalt lønn til funksjonærer Mill. kr. 884,0 960,9 942,7 Utbetalt lønn til arbeidere 2 946, , 2 9,9 av produksjon for egen regning' 7 634, , 7 866,3 Godtgjørelse for reparasjonsarbeid' 923,0 94,6 80,4 Godtgjørelse for leiearbeid >> 90, 20,4 76,2 Bruttoproduksjonsverdi" >> 8 747, , ,9 av brukt råstoff til prod. for egen regning og reparasjonsarbeicl 9 624, , ,8 Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon 39,6 432,2 420,6 Brukt brensel og hjelpestoffer 783,2 85,7 797,0 Betalt i leie for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid >> 29, 50,0 43,4 Bearbeidingsverdi' 7 89,2 8 22, , Brannforsikringsverdi av fabrikkbygninger og maskiner >> , ,2 Gjenanskaffelsesverdi av lager , ,5 Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom >> , 9 536,2 4,2 29, 96,4 92,7 92,6 98, 94,0 95,6 85, 83,7 95,0 95,3 97,3 97,7 95,6 94, Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til staten. 2 Store bedrifter.

14 2 med 5,9 prosent. På grunn av en relativt sterkere øking i den samlede verdien av brukte råstoffer, hjelpestoffer, emballasje, brensel og elektrisk kraft og bortsatt arbeid var økingen i bearbeidingsverdien noe svakere, nemlig 5,0 prosent eller 393 mill. kroner. I 958 gikk bruttoproduksjonsverdien ned med,6 prosent, mens bearbeidingsverdien økte med 2,2 prosent. Tallet på sysselsatte arbeidere, funksjonærer og eiere økte med i alt i 959 eller 0,7 prosent. Det meste av økingen falt på funksjonærer. en av realkapitalen i store bedrifter steg med 5,2 prosent i 959, mens verdien av varelagrene viste liten endring. For de små bedriftene er det ikke hentet inn oppgaver over verdien av realkapital og varelager. Sysselsetting og utbetalt lønn. I bedrifter med minst 6 (3) sysselsatte i gjennomsnitt for året, økte tallet på sysselsatte med knapt 500 personer fra 958 til 959. Hele denne økingen falt på funksjonærer. Størst absolutt øking i tallet på sysselsatte var det i næringsmiddelindustrien med 460 personer og i tekstilindustrien med 027 personer. I transportmiddelindustrien gikk sysselsettingen ned med 353 personer og i tre- og korkindustrien med 897 personer. Den relativt sterke økingen i tallet på funksjonærer førte til at tallet på arbeidere pr. funksjonær gikk ned fra 4,55 i 958 til 4,4 i 959. Når en også tar med småbedriftene gikk forholdstallet ned fra 4,7 i 958 til 4,58 i 959. Årsaken til at tallet på arbeidere pr. funksjonær er større for alle bedrifter enn for store bedrifter alene, er at småbedriftene har relativt få funksjonærer i forhold til tallet på arbeidere. I småbedriftene er det for en stor del eierne som utfører funksjonærarbeidet, og tallet på eiere som arbeider i bedriften utgjør en langt større andel av den samlede sysselsetting i de små enn i de store bedrifter. Tallet på arbeidere pr. funksjonær viser relativt store variasjoner fra næringsgruppe til næringsgruppe, med ytterpunkter på 2,8 for diverse ekstraktiv industri og,9 for tobakksindustri. Utførte timeverk pr. arbeider gikk ned fra 2 07 i 958 til i 959 eller med 2,0 prosent. For menn gikk tallet ned fra 2 25 til eller med 2,5 prosent og for kvinner fra 864 til 85 eller med 0,7 prosent. Nedgangen i timeverkstallet pr. arbeider henger antakelig sammen med reduksjonen av den tariff- og lovbestemte arbeidstid pr. uke fra. mars 959. Bortsett fra kullgruvene hvor utførte timeverk pr. arbeider var 2 722, var det ikke særlig store ulikheter mellem de enkelte gruppene. Mens tallet på mannlige arbeidere gikk ned med 0,5 prosent gikk utbetalt lønn til mannlige arbeidere opp med 4,4 prosent. Tallet på kvinnelige arbeidere økte med,6 prosent, og utbetalt lønn til kvinnelige arbeidere med 8,5 prosent. Økingen i tallet på funksjonærer var 3,2 prosent, og økingen i utbetalt lønn til funksjonærer 9, prosent. Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsverdi. Den samlede bruttoproduksjonsverdi for store bedrifter var 070 mill. kroner større i 959 enn året før. I næringsmiddelindustrien økte bruttoproduksjonsverdien med 32 mill. kroner, i primær jern- og metallindustri med

15 Tabell 4. Sysselsetting og utbetalt lønn i store bedrifter. Industrigrupper Av dette arbeidere Utbetalt lønn til arbeidere Sysselsatte i alt Sysselsatte i alt Av dette arbeidere Utbetalt lønn til arbeidere Bergverksdrift m.v., industri, 000 kr. 000 kr. gassverk i alt Utvinning av malmer og mineraler i alt Bryting av kull Bryting av malm Steinbrott Mineralbrott Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Industri i alt Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Tre- og korkindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Produkter av petroleum og kull Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassverk Eksportindustri Hjemmeindustri i alt Konsumvareindustri Investeringsvareindustri mill. kroner, i kjemisk industri med 06 mill. kroner og i bekledningsindustri med 02 mill. kroner. Nedgang i bruttoproduksjonsverdien var det bl. a. for malmgruver med 39 mill. kroner, transportmiddelin.dustri med 37 mill, kroner og tre- og korkindustri med 35 mill. kroner. Bearbeidingsverdien i store bedrifter økte med 36 mill, kroner i 959. Økingen var størst for næringsmiddelindustri med 69 mill. kroner, kjemisk industri med 60 mill, kroner, bekledningsindustri med 44 mill. kroner og primær jern- og metallindustri med 42 mill. kroner. Nedgang av betydning i bearbeidingsverdien var det bare for malmgruvene med 37 mill. kroner.

16 Tabell 5. Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsverdi i store bedrifter. Industrigrupper 4 Bruttoprod. verdi Bearb. verdi kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Bergverksdrift m. v., industri, gassverk i alt Utvinning av malmer og mineraler i alt ' , Bryting av kull ' Bryting av malm Steinbrott , Mineralbrott Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Industri i alt , Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri ' Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Tre- og korkindustri Mobel-oginnrednirigsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Produkter av petroleum og kull Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassverk Eksportindustri Hjemmeindustri i alt Konsumvareindustri i Investeringsvareindustri Produksjonsindeks og produktivitet. Den årlige produksjonsindeksen for industrien beregnes for de aller fleste næringsundergruppen,e i industristatistikken og for elektrisitetsverk. Det er bare følgende grupper som ikke er med i beregningene: 20-0 Slakterier og pølsemakerier 23-5 Farging og etterbehandling av tekstiler Skoreparasjonsverksteder 39- Framstilling av farmasøytiske preparater Flyfabrikker og -verksteder

17 Instrumentmakerverksteder Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o.l. Med noen få unntak blir produksjonsindeksen for undergruppene beregnet ved å dividere en verdiindeks for totalproduksjonen med en prisindeks beregnet på grunnlag av et utvalg av varer fra vedkommende gruppe. Som basisår har en valgt 955. For enkelte undergrupper i maskinindustri og transportmiddelindustri, hvor det ikke har vært mulig å skaffe tilfredsstillende vareutvalg, er prisindeksen beregnet på grunnlag av råstoff og arbeidskraft. Dersom den gjennomsnittlige prisen på disse innsatsfaktorene stiger sterkere (svakere) enn prisene på produktene, dvs. dersom bedriftenes gjennomsnittlige bruttofortjenestemargin går ned (opp), vil produksjonsindeksen undervurdere (overvurdere) produksjonsvolumet. For grafisk industri, reparasjonsverksteder for maskiner, elektrotekniske reparasjonsverksteder og bilreparasjonsverksteder beregnes produksjon.sindeksen bare på grunnlag av tallet på utførte timeverk. Indekstallene for disse gruppene registrerer derfor ikke eventuelle endringer i produksjonen pr. timeverk. Produksjonsindeksene for næringsgrenene (2-sifret gruppenummer) og totalindeksene er veide gjennomsnitt av indekstallene for undergruppene. Sum vekter er brukt bearbeidingsverdiene til faktorpriser (bearbeidingsverdi avgifter tilskott) i basisåret 955. Indekstallene over produksjon pr. timeverk for undergruppene er en kommet fram til ved å dividere produksjonsindeksen med en indeks over tallet på utførte timeverk i vedkommende gruppe. På tilsvarende måte som for produksjonsindeksen, er indekstallene over produksjon pr. timeverk for næringsgrenene og for alle grupper under ett veide gjennomsnitt av tallene for undergruppene med bearbeidingsverdiene i 955 som vekter. Meieriene og elektrisitetsverkene og de gruppene hvor produksjonsindeksen er en ren timeverksindeks, er ikke med i beregningene over produksjon pr. timeverk. De produktivitetsberegningene som nå utføres er en direkte videreføring av de beregningene som det er gjort rede for i publikasjonen «Produktivitetsutviklingen i industrien ». I samme publikasjon er det også gitt en nærmere redegjørelse for beregningsprinsippene. Den samlede industriproduksjonen, inklusive bergverksdrift og elektrisitetsproduksjon, viste en volumoking på 5,9 prosent fra 958 til 959. Dette er noe mer enn den gjennomsnittlige økingen for perioden som var 5,0 prosent. Produksjonsøkingen fra 958 til 959 var særlig sterk for tekstilindustri med 9, prosent, steinbrott, sandtak o.l. med 8, prosent, møbel- og innredningsindustri med 3,8 prosent, produkter av petroleum og kull med 3,8 prosent og primær jern- og metallindustri med 2,3 prosent. Produksjonen pr. timeverk for alle grupper under ett gikk opp med 8,9 prosent fra 958 til 959. Dette er vesentlig sterkere enn for noe annet hr i den perioden de løpende produktivitetsberegningene er gjennomført for, nemlig fra 949. Årsgjennomsnittet for perioden var 4,8 prosent.

18 Tabell 6. Produksjonsindeks for industrien. (955 = 00) Industrigrupper Vekt pct Alle grupper Utvinning av malmer og mineraler i alt. Bryting av kull 2. Bryting av malm 4. Steinbrott, sandtak o Mineralbrott og ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Industri i alt 20. Næringsmiddelindustri i alt Meierier Fiske- og kjøtthermetikkfabr. Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk Sjokolade- og dropsfabrikker Margarinfabrikker 2. Drikkevareindustri i alt ølbryggerier 22. Tobakksindustri 23. Tekstilindustri i alt Ullvarefabrikker Bomullsvarefabrikker Trikotasjefabrikker 24. Bekledningsindustri i alt Skotøyfabrikker 25. Tre- og korkindustri i alt Sagbruk 26. Møbel- og innredningsindustri 27. Treforedlingsindustri i alt Tresliperier Cellulosefabrikker Papirfabrikker 28. Grafisk industri, bokbinderier 29. Lærindustri 30. Gummivareindustri 3. Kjemisk industri i alt Kjemisk grunnindustri Olje- og fettindustri 32. Produkter av petroleum og kull 33. Jord- og steinvareindustri i alt Teglverk Glassverk Sementfabrikker 34. Primær jern- og metallindustri i alt Ferrolegeringsverk Rujernsverk, stål- og valseverk Utvinning av aluminium Utvinning av andre metaller. 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industri Elektrisitets- og gassverk 5. Elektrisitetsverk 52. Gassverk 00,00 93,3 00,0 05,4 09,7 0, 6,6 4,32 90,7 00,0,0 3,2 2,5,4 0,36 05,8 00,0 2, 9,3 89,4 77,8 3,2S 88,9 00,0 0,4 0,9 3, 09,8 0,26 92,9 00,0 23,0 38,8 44,7 70,9 0,45 87,6 00,0 00,2 0,4 07,8 4,8 87,74 93,2 00,0 05,2 09, 08,9 5,8 8,80 89,4 00,0 06,8 06,8 04,6 2,7,70 00,8 00,0 5,0 9,8 24, 33,5,29 85,0 00,0 92,8 05,2 87,6 09,3 0,64 87,2 00,0 96,8 95,9 08,3 4,7 0,62 98,5 00,0 2,4 08,2 06,5 7,9 0,84 88,8 00,0 06,4 05, 97,0 97,4,43 9,4 00,0 04,4 0,9 05,6,7,0 87,4 00,0 06, 0,0 03,5 08,2 0,76 94,2 00,0 94,8 00, 0,4 03,6 4,2 0,9 00,0 0,4 09,0 95,6 3,9,44 92,6 00,0 0,4 98,4 83,2 04,6 0,88 4,8 00,0 3, 9,2 08,8 3,8,2 97,0 00,0 2,2 0,7 93,4 08,6 5,52 93,5 00,0 05,9 0,8 0,7 5,0,22 98,5 00,0 04,9 0,6 04, 09,5 3, 99,2 00,0 02,2 03,5 97, 95,8 2,2 97,5 00,0 00,7 08,3 0,2 93,8 2,75 96,9 00,0 0,4 05,2 04,3 8,7 0,75 94, 00,0 99,6 06,2 05,3 4,0,74 99,5 00,0 0,4 02,6 97,9 07,5 3,02 95,0 00,0 95,8 03,9 0,8 07,7 3,98 94,8 00,0 98,8 08,3 05,8 8,2 3,4 99,2 00,0 02,5 03,7 03,7 98,8 0,52 00,9 00,0 07,0 00,9 95,8 02,7 0,96 95,9 00,0 90,4 92, 93,5 99, 0,02 98,5 00,0 03,9 05,3 04,2 2,3 5,69 96,3 00,0 97,0 0,3 4,5 22,5 2,33 06,6 00,0 9,9 93,6 7,2 76,6 0,29 96,4 00,0 0,4 2,8 08,2 23, 3,64 95,9 00,0 02,2 06,9,3 23,2 0,36 98,4 00,0 95,0 90,0 88, 9,3 0,6 97,4 00,0 97,6 88,3 94,6 97,3 0,53 96,4 00,0,9 27,4 29,2 4,7 7,0 84,0 00,0 2,4 3,6 34,6 5,,36 72,8 00,0 4,8 3,2 02,2 2,0 0,90 73,9 00,0 7,5 90,3 96,8 29,0,46 85, 00,0 29,4 37, 64,0 93,2,54 95,5 00,0 06,7 2,5 8,5 30, 6,00 88,6 00,0 95,4 00,6,9 20, 3,3 94,9 00,0 08,8 7,6 8,2 22,5 4,0 93, 00,0 97,0 02,8 09,2 0,0 0,25 89,4 00,0 09,9 2,4 4,9 08,4,26 9,6 00,0 4,5 29,0 24,4 38,3 7,94 95,9 00,0 04,7 4, 2,3 26,4 7,84 95,8 00,0 04,7 4,3 2,7 26,9 0,0 04,0 00,0 00,9 95,4 85,6 83,2 Eksportindustri Hjemmeindustri i alt Konsumvareindustri Investeringsvareindustri I 24,60 93,0 00,0 04,5 0, 07,9 7,9 75,40 93,4 00,0 05,7 09,5 0,8 6,2 39,72 94,7 00,0 05,4 08,6 06,7 4,3 35,68 92,0 00,0 05,9 0,6 5,3 8,2

19 Tabell 7. Indekstall over produksjon pr. timeverk. (955 = 00) Industrigrupper I Alle grupper' 95,8 Utvinning av malmer og mineraler i alt 97,2. Bryting av kull 08,3 2. Bryting av malm 94,2 4. Steinbrott, sandtak o 00, Mineralbrott og ekstraktiv jord- og steinindustri ellers 96,4 Industri i alt 95,8 20. Næringsmiddelindustri i alt 90,5 Fiske- og kjøtthermetikkfabr. 9,9 Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk 09, Sjokolade- og dropsfabrikker. 95,5 Margarinfabrikker 88,3 2. Drikkevareindustri i alt 77,2 ølbryggerier 9,6 22. Tobakksindustri 93,7 23. Tekstilindustri i alt 97,2 Ullvarefabrikker 89,7 Bomullsvarefabrikker 04,2 Trikotasj efabrikker 97,5 24. Bekledningsindustri i alt 98,0 Skotøyfabrikker 96,9 25. Tre- og korkindustri i alt 00,4 Sagbruk 0,4 26. Møbel- og innredningsindustri 00,5 27. Treforedlingsindustri i alt 97, Tresliperier 95, Cellulosefabrikker 98,8 Papirfabrikker 00,4 29. Lærindustri 00,0 30. Gummivareindustri 96,0 3. Kjemisk industri i alt 98,5 Kjemisk grunnindustri 97,7 Olje- og fettindustri 04,7 32. Produkter av petroleum og kull 95,2 33. Jord- og steinvareindustri i alt 97,0 Teglverk 93,9 Glassverk 94,3 Sementfabrikker 96,9 34. Primær jern- og metallindustri i alt 98,4 Ferrolegeringsverk 79,5 Rujernsverk, stål- og valseverk 4,3 Utvinning av aluminium 89,0 Utvinning av andre metaller 4,0 35. Jern- og metallvareindustri 94,5 36. Maskinindustri 96,7 37. Elektroteknisk industri 92,8 38. Transportmiddelindustri i alt 9,5 39. Diverse industri 99,8 52. Gassverk 94,2 00,0 05,3,4 6, 26,4 00,0 06,0 0, 22,8 29,2 00,0 4, 93, 95,9 02,0 00,0 06,0,3 26,5 30,4 00,0 4,6 26,5 32,6 60,7 00,0 95,3 05,3,9 23,6 00,0 05,3,5 5,7 26,2 00,0 02,6 04,704,6 3,6 00,0 00,8 07,0 02,3 9,2 00,0 0,4 07,3 06,2,6 00,0 08,6 3,2 7,9 28,8 00,0 06,0 0,6 05,5 4,9 00,0 02,0 03,9 06,8 7,4 00,0 05,7 06,4 09, 20,8 00,0 95,7 99,8 2,8 9,6 00,0 08,8 3,8 6,5 30,0 00,0 03,0 04,9 04, 2,4 00,0 3,3 26,4 39,5 45,8 00,0 08,8 3,2 0,4 20, 00,0 0,3 20,9 26, 42,3 00,0 07,7 6,8 2,0 34,6 00,0 08,9 3,6 3,8 22,4 00,0 09,3 6,4 7, 22,8 00,0 08, 5, 22,0 42,2 00,0 02,9 0,7 3,2 23,8 00,0 04,0 09,0 3,8 2,4 00,0 02,7 8,0 20,4 34,5 00,0 03, 07,2 06,8 20, 00,0 06,9 03,0 07,6 22,4 00,0 02,6 3,7 4,9 25,5 00,0 02,7 05,9 08,7 2,0 00,0 99,8 2,8 8,6 29,0 00,0 09,0 9,7 82,6 00,5 00,0 99,9 09,8 98,2 99,0 00,0 09,3 6,0 9,9 32,4 00,0 03, 07,8 04,0,3 00,0 09,4 05,4 25,3 30,2 00,0 08,3 2), 24,5 38,8 00,0 4,5 24,9 26,4 43,8 00,0 02,0 2,3 95,5,2 00,0 48,5 63,6 68,2 92,2 00,0 22,8 23,3 33,4 40,2 00,0 05,5 9,9 3,5 63,0 00,0 99,,2 25,7 33,0 00,0 02,9 07, 4,3 9,6 00,0 98,2 05,9 4, ,0 06,4 08,5 5,2 6,0 00,0 2,0 20, 26,3 44,3 00,0 06,9 2,6 9,2 27,4 Eksportindustri 96,8 Hjemmeindustri i alt 95,4 Konsumvareindustri 94,0 Investeringsvareindustri 96,9 Unntatt bl.a. grafisk industri, meierier og elektrisitetsverkar. 00,0 04, 0,5 3,5 25,9 00,0 05,8,8 7, 26,6 00,0 05,6,3 4,3 26,4 00,0 06,0 2,2 9,3 26,7 2.

20 8 Avgifter og tilskott. Både produksjonsverdien og verdien av forbrukt råstoff, brensel, elektrisk kraft, emballasje m. v. er beregnet etter markedspriser, dvs, bedriftens oppnådde eller beregnede salgspris for de varer som er produsert i løpet av året, og betalt eller beregnet innkjøpspris for råvarer, hjelpestoffer etc. brukt som vareinnsats i årets produksjon. For store bedrifter gikk påløpne avgifter på framstilte produkter, forbrukte råstoffer m.v. og salg av handelsvarer opp fra 727,8 mill, kroner i 958 til 736,5 mill, kroner i 959. For sjokolade- og dropsfabrikker gikk det samlede avgiftsbeløpet ned med 2,5 mill, kroner fra 958 til 959 på grunn av reduserte avgifter på sjokolade, sukkervarer og kakaopulver fra. juli 958. Som følge av økt produksjon. gikk avgiftsbeløpet for bryggerier opp med 5, mill. kroner, for mineralvannfabrikker med 2, mill, kroner og for tobakksfabrikker med 5,2 mill, kroner fra 958 til 959. Tabell 8. Avgifter og tilskott i store bedrifter. Avgifter Tilskott Industrigrupper I alt 0% omsetn.- avg. på handelsvarer Avg. på egne prod., rep.arb. m. v. I alt Bergverksdrift m. v., industri, gassverk i alt Utvinning av malmer og mineraler i alt Bryting av kull Bryting av malm Steinbrott Mineralbrott Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Industri i alt Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Tre- og korkindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Produkter av petroleum og kull Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassverk ?

21 9 De store industribedriftene mottok i alt 398,4 mill, kroner i statstilskott for forbrukte råstoffer og framstilte produkter i 959. Dette var 46, mill. kroner eller 3,5 prosent mer enn året før. Av det samlede tilskottsbeløpet i 959 falt 324,5 mill. kroner eller over 80 prosent på meierier m.v. og samlestasjoner for mjølk. For margarinfabrikkene gikk tilskottene ned fra 5,6 mill. kroner i 958 til 0,3 mill. kroner i 959 som følge av at subsidiene på margarin falt bort fra 20. mars 958. I enkelte industrigrupper blir bearbeidingsverdien sterkt påvirket av avgifter og tilskott. I første rekke gjelder det meierier m.v. og samlestasjoner for mjølk, tobakksindustrien og drikkevareindustrien og i noe mindre grad enkelte grupper i næringsmiddelindustrien og kjemisk industri. Hvis bearbeidingsverdien etter markedspris korrigeres for betalte avgifter og mottatte tilskott, vil den for store bedrifter gå ned til 7 39,7 mill. kroner i 959 mot 7 724, mill. kroner uten korrigering. I 958 var den korrigerte bearbeidingsverdi 6 995,6 mill. kroner. Tabell 9. av realkapital og bruttoinvestering i store bedrifter. Industrigrupper I Brannfors. verdi av bygninger, maskiner m. v. Bergverksdrift m. v., industri, gassverk i alt Utvinning av malmer og mineraler i alt. Bryting av kull 2. Bryting av malm 4. Steinbrott 5. Mineralbrott 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Industri i alt 20. Næringsmiddelindustri 2. Drikkevareindustri 22. Tobakksindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri 25. Tre- og korkindustri 26. Møbel- og innredningsindustri 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, bokbinderier. 29. Lærindustri 30. Gummivareindustri 3. Kjemisk industri 32. Produkter av petroleum og kull 33. Jord- og steinvareindustri 34. Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industri 52. Gassverk kr. 000 kr av varelager Bruttoinvestering I kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr , Eksportindustri Hjemmeindustri i alt Konsumvareindustri Investeringsvareindustri Al

22 20 Tabell 0. Bruttoinvesteringen. i industrien fordelt etter arten av kapitalen. Mill. kr Maskiner, apparater o. 780, 759,2 792,0 869, 938,6 837,3 Biler 57,7 6,3 56, 7,0 72,7 75,6 Bedriftsjernbaner og andre transportmidler. 7,9 69,3 63,0 65,8 73,8 75,2 Inventar, kontormaskiner 23,9 23,3 27,2 29,7 27,7 28,7 Boliger for funksjonærer og arbeidere 5,0 50,9 58,4 62,0 57,8 48,7 Sosiale velferdsanlegg 6,4 2,9 7,5 8,7 5,2 9,7 Fabrikk-, lager- og kontorbygg 258,3 270,2 293,2 409,5 355,4 337,4 Andre industrielle anlegg 5,3 49,6 66,3 8,3 68,6 60,7 Tomter og naturherligheter 7,2 4,0 23,8 7,6 30,9 9,8 Uspesifisert 5,9 0,5 9,6,7,9 0,9 I alt 343,7 32,2 407, 636,4 652,6 54,0 Omfatter bedrifter med minst 6 (3) sysselsatte. Tallene er derfor ikke helt sammenliknbare med tidligere år. Fra 958 er meierier m. v. også tatt med. av realkapitalen. Bruttoinvestering. Brannforsikringsverdien av bygninger, maskiner m.v. ved de store bedriftene steg i 959 med 877,5 mill. kroner eller 5,2 prosent. en av varelagrene gikk ned med 3,4 mill, kroner eller knapt 0, prosent. Bortsett fra lærindustri og gassverk var verdien av realkapitalen eksklusive varelager høyere i 959 enn året før for alle hovedgrupper. Fordelingen av varelageret etter bearbeidingsnivå viser at verdien av råstoffer m.v. gikk ned med 2,2 prosent, mens verdien av varer under arbeid og ferdige produkter økte med henholdsvis,6 prosent og 2,0 prosent. Den samlede bruttoinvestering for store bedrifter gikk ned med 38,5 mill, kroner eller 8,4 prosent i 959. en av nyanskaffelser gikk ned med 50,8 mill. kroner, mens reparasjoner og vedlikehold økte med 2,3 mill. kroner. Nedgangen i bruttoinvesteringen var absolutt sett størst for primær jern- og metallindustri med 69,7 mill. kroner, transportmiddelindustri med 29,8 mill. kroner og kjemisk industri med 29,2 mill. kroner. For kull- og mineraloljeforedling økte bruttoinvesteringen med 56,7 mill. kroner. Fordelingen av bruttoinvesteringen etter arten av kapitalen viser at nedgangen hovedsakelig falt på maskiner, apparater o.l. Tabell. Forbruk av brensel og elektrisk kraft. enbet Kull Koks og sinders Ved Bensin Auto diesel Andre br.oljer Annet brensel Elektr. kraft(innkj. og ved egne verk) I alt 000 kr. 000 kr. 000 kr. tonn favn tonn mill. kwh

23 2 Forbruk av brensel og elektrisk kraft. Industriens forbruk av både kull, koks og sinders og ved fortsatte å gå ned fra 958 til 959. For kull var nedgangen 27,8 prosent, for koks og sinders 6,6 prosent og for ved 7,6 prosent. På den annen side økte forbruket av bensin med,6 prosent, forbruket av andre brenseloljer, inklusive autodiesel, med 6,4 prosent og forbruket av elektrisk kraft med 6,2 prosent. Siden årene like før krigen er industriens forbruk av kull gått ned med om lag 90 prosent og forbruket av koks og sinders med om lag 50 prosent. Bensinforbruket er samtidig økt med over 40 prosent og forbruket av brenseloljer med over 260 prosent. For forbruket av elektrisk kraft foreligger det ikke helt sammenliknbare oppgaver, men en beregning viser at forbruket er økt med om lag 225 prosent. Tabell 2. Forbruk av viktigere brenselarter og elektrisk kraft etter industrigrupper 959. Industrigrupper Kull Koks og sinders Ved Bensin Autodiesel Andre brenselolj er Elektrisk kraft,, Tonn Tonn Favn Tonn Tonn Tonn mill. kw. Bryting av kull ' 7 2. Bryting av malm Steinbrott Mineralbrott Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Næringsmiddelindustri : 2. Drikkevareindustri , 22. Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri , 25. Tre- og korkindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier , Lærindustri Gummivareindustri , 4 3. Kjemisk industri Produkter av petroleum og kull Jord- og steinvareindustri , 34. Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri , Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassverk alt