Norges Offisielle Statistikk, rekke IX.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges Offisielle Statistikk, rekke IX."

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt Nr Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) 128. Norges jernbaner (Cheinins de fer norvégiens.) 129. Rekruttering 1934 og (Recrutement.) 130. Skatteligningen (Répartition d'imp6te.) 131. Norges industri (Statistique industrielle. de la Norvège.) 132. Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 133. Kemmunevalgene (Élections en 1937 pour les conseils communaux et muaicipany.) 134. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) 135. Kriminalstatistikk 1935 og (Statistique de la criminalité pour les années et 1936.) 136. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 137. Sjoinannstrygden Fiskertrygden (Assurances de l'état contre lee accidents des marine. Assurance de l'état contre les accidents des marine pêcheurs.) 138. Norges handel (Commerce.) 139. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 140. Det civile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) 141. Norges Postverk (Statistique postale.) 142. Industriarbeidertrygden (Assurances de l'état contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie, etc.) 143. Sinnssykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) 144. Norges Brandkasse (Statistique de l'office national d'assurante contre l'incendie.) 145. Norges private aktiebanker og sparebanker (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne pour l'année 1937.) 146. Arbeidsvilkårene for hushjelp i norske byer. (Conditions de travail des domestiques dans les villes norvégiennes.) 147. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 148. Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 149. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni (Date etc. des communes.) 150. Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège 1937.) 151. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 152. Rekruttering (Recrutement.) 153. Sundhetetilstanden og inedisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et Trykt Nr Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 156. Skolevesenets tilstand (Inetruction publique.) 167. Norges industri (Statistique industrielle de la Norvège.) 158. Bedriftstellingen 9. oktober Forste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Resencement d'établissements an 9 octobre I. Données détaillées sur les différentes branches d'activité économique.) 159. Jordbruksstatistikk 193g. (Superficies agricoles et élevage du Mail. Récoltes etc.)

3 NORG ES OFFISIELLE STATISTIKK. IX NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1938 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V Statistique industrielle: I. Données sur la production industrielle en (4505 établ.). 2. Données des établissements industriels en (14071 établ.). UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ OS LO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1940

4 Rikstrygdeverket har utgitt industristatistikk for: Arene , se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr. 99 Aret 1900,».» V,» 58 Arene ,»» V,» 77 Aret 1905, -»-» V,» 97 Arene , -»-» V,» 120 Aret 1908,.»» V,» ,»..._ )) V,» ,»..» V,» , -»-» V,» , -»-» VI,» , -»-» VI,» , -»-» VI,» , -»-,» VI,» 125 Arene , -»-» VI,» 162 Aret 1918,»,» VII,» 5 For arene 1919 og 1920 er ingen statistikk utgitt. Det Statistiske Centralbyrå har utgitt statistikken for: Året 1921, se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr ,»» VII,» ,»» VII,» , -»-» VII,» , -»-» VIII,» ,...,>» VIII,» , -»-» VIII,» ilo Årene , -»-» VIII,» 161 Aret 1930, -»-» VIII,» , -»-» IX,» I 1932, -»-» IX,» , -»-» IX.,» ,»» IX,» , -»-» Ix,» , -»-» IX,» , _._._»» IX,» 157 Grondahl dz Sons Boktrykkeri.

5 Innhold. Side Innledning 1 A. Produksjonsstatistikk for industrien i året Oversikt over hovedresultatene 3 Den årlige produksjonsindeks 8 Fylkesvis fordeling av den industrielle virksomhet 14 B. Oppgaver over industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industiiarbeidere m. v. i Antall bedrifter, utforte timeverk og utbetalt lønn 20 Drivkraft 25 Statens og kommunenes industribedrifter 27 Antall bedrifter, timeverk m. v Bygge- og anleggsvirksomheten i Fransk oversettelse til oversiktstabellene 34 Tabeller: Tabell 1. Oversikt I 37 Tabell 2. Oversikt II 40 Tabell 3. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk m. v Tabell 4. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere i Hovedgrupper 72 Tabell 5. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i Hoved- og undergrupper 74

6 Table des matières. Pages Introduction 1 A. Statistique de la production industrielle, année Aperçu des principaux résultats 3 Indice annuel de la production 8 L'industrie, par préfecture 14 B. gtablissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents Nombre des établissements, heures de travail et salaires versés 20 Force motrice 25 Les établissements industriels de l'gtat et des communes 27 Nombre des établissements, heures de travail, etc Industrie de construction Traduction française des aperçus généraux 34 Tableaux: Tableau 1. Aperçu général I 37 Tableau 2. Aperçu général II 40 Tableau 3. Données détaillées sur la production, la consommation de matières premières, etc 46 Tableau 4. gtablissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents Groupes principaux 72 Tableau 5. Ëtablissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents Groupes principaux et sousgroupes 74

7 Innledning. Denne publikasjonen inneholder to sett oppgaver, for det første statistikken over industriens produksjon for 1938 og for det annet oppgaver over arbeidstimer, utbetalt lønn, drivkraft osv. ved alle industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i Det siste sett oppgaver er en fortsettelse av den industristatistikk som med et par avbrytelser har vært offentliggjort årlig fra For årene hadde Byrået ikke midler til å utarbeide denne statistikk, men for 1934 ble arbeidet tatt opp igjen. Denne statistikk bygger som bekjent på oppgayer som sendes via Rikstrygdeverket fra de industribedrifter som loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. omfatter. Den årlige produksjonsstatistikk ble første gang utarbeidd for 1927 og omfattet i av industristatistikkens bedrifter. Produksjonsstatistikken er dog langt mer omfattende enn disse tall gir uttrykk for, da oppgaver sendes inn fra alle større bedrifter. I 1937 omfattet den således 83 pst. av det samlede antall timeverk i de bedrifter som var med i industristatistikken. Holder en utenfor de grupper i industristatistikken som i det hele tatt ikke er med i produksjonsstatistikken, omfattet de bedrifter i ,8 pst. av alle utførte timeverk. A. Produksjonsstatistikk for året Omfanget av produksjonsstatistikken for 1938 er stort sett det samme som i årene før. I innledningen til «Norges Industri 1927» er det gjort nærmere rede for dette. En gjør imidlertid oppmerksom på at folgende grupper som industristatistikken omfatter, er holdt utenfor i produksjonsstatistikken i de 12 år det er samlet inn oppgaver over produksjonen: Torv-, leire-, sand- og grusdrift, pukkverk, skiferbrott, glass-sliperier, galvanoplastiske anstalter, barkemøller, horn-, ben- og merskumsindustri, fargerier, rensing og vasking av tøy, frørenserier, bakerier og konditorier, meierier og ysterier (særskilt statistikk: «Meieribruket i Norge 19380, slakterier og tilberedning av fiskemat og bygge- og anleggsvirksomhet. Elektrisitetsverkene er heller ikke med i denne statistikk. Tidligere ble det utarbeidd en spesiell tilleggsoppgave i forbindelse med produksjonsstatistikken, men fra og med 1937 er det i samarbeid med Norges Vassdrags- og

8 2 Elektrisitetsvesen og De norske Elektrisitetsverkers Forening planlagt en egen statistikk for elektrisitetsverkene. Byrået bar i alminnelighet bare samlet inn oppgaver til produksjonsstatistikken fra bedrifter hvor det er utført minst ca timeverk i året. I enkelte industrigrupper med forholdsvis små bedrifter er dog grensen satt noe lavere for at representasjonen skal bli tilfredsstillende. For de fleste industrier omfatter produksjonsstatistikken mellom 90 og 100 pst. av timeverkene ved alle bedrifter sont går inn under loven om ulykkestrygd i vedkommende grupper. Når prosenten for treindustrien er så lav som 75,6, kommer dette av at et stort antall små sagbruk er holdt utenfor statistikken. I 1930 og 1937 var gjennomsnittsprosentene for hele industrien henholdsvis 93 og 91,8. Prosentene for de enkelte grupper ser en av tabell A. Tabell A. Industrigrupper Alle grupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri.. III. Jern- og metallindustri.. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri. VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri... XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Timeverk Timeverk etter etter produkindustrista- sj onsstatitistikken' stikken Timeverk etter produksjonsstatistikken i pst. av timeverk etter industristatistikken timeverk 1000timeverk ,8 93, ,9 99, ,9 93, ,9 90, ,1 92, ,5 88, ,0 100, ,6 76, ,9 98, ,3 95, ,7 97, ,6 94, ,8 97, ,4 89,5 1) Utforte timeverk ved alle grupper som ikke er med i produksjonsstatistikken er trukket fra i tallene for industristatistikken. De forskjellige oppgaver en har samlet inn, er nærmere omtalt i «Norges Industri 1927», side 3. Fra og med 1930 er følgende spørsmål sløyfet: «Betaling for leie av maskiner» og «Anvendte materialer til reparasjoner av egne bygninger og maskiner utført av egne folk». Disse spørsmålene ble nemlig for en stor del mangelfullt besvart. Av samme grunn har en fra og med 1932 også sløyfet oppgavene over kjøpt verktøy.

9 3 Oversikt over hovedresultatene. Oppgavene for 1938 er fordelt på tre tabeller, nemlig tabell 1 (sidene 37-39) som inneholder en oversikt over brutto-produksjonsverdi, verdi av råstoffer, brensel og hjelpestoffer etc., bearbeidelsesverdi, utbetalte lønninger, aksjekapital og forsikringsverdier ved de enkelte industrier. Tabell 2 (sidene ) gir bortsett fra kapitalverdiene de samme oppgaver, men mer detaljert, og inneholder videre oppgaver over antall bedrifter, antall arbeidere og funksjonærer og utførte timeverk. særskilt for menn og kvinner. Tabell 3 (sidene 46-71) gir mengde- og verdioppgaver over produksjonen av de enkelte artikler og forbruket av råstoffer, brensel og hjelpestoffer. For alle industrigrupper under ett er det i tabell B side 4 gitt et sammendrag av de oppgaver en samler inn til produksjonsstatistikken, unntatt mengdeoppgaver. De viktigere data er regnet om til relativtall på basis av 1935, idet oppgavene for det år er satt = 100. Resultatene av produksjonstellingen for 1938 viser at den industrielle virksomhet hadde omtrent samme omfang som i toppåret Således ble det utført i alt 313,2 mill. timeverk mot 319,3 mill. året før. Det svarer til en nedgang på bare 1,9 pst. fra 1937, men en stigning på 20,5 pst. i relasjon til det foregående toppår, Utviklingen var ellers forholdsvis ujevn i 1938 med atskillig øking av virksomheten i enkelte industrier og betydelig tilbakegang i andre. Således har bergverkene, den elektrometallurgiske industri, olje- og fettindustrien, den kjemiske og elektrokjemiske industri og den polygrafiske industri økt produksjonen betydelig, mens virksomheten i jord- og steinindustrien, leer- og gummivareindustrien, tekstilindustrien og cellulose- og papirindustrien er minket atskillig, særlig i den sistnevnte gruppe. I de andre industrier har produksjonen stort sett vært omtrent som i 1937, for enkelte grupper litt større, for andre litt mindre. En legger merke til at antallet av de bedrifter som produksjonsstatistikken omfatter, er steget fra i 1937 til i Den vesentlige del av stigningen finner en i jern- og metallindustrien (90), treindustrien (45) og bekledningsindustrien (27). Stigningen skyldes delvis at virksomheten er økt ved en rekke små bedrifter, som når det gjennomsnittlige arbeiderantall i året overstiger en bestemt grense, kommer med i produksjonsstatistikken. De bedrifter beskjeftiget funksjonærer og gjennomsnittlig arbeidere i Funksjonærtallet er altså steget 2,9 pst. fra 1937, mens arbeidertallet praktisk talt er det samme som året før. I arbeiderlønn ble det i 1938 utbetalt 423,1 mill. kr. eller 6,7 pst. mer enn i 1937, mens timeverkene som nevnt er gått ned 1,9 pst. Til funksjonærene ble det utbetalt i lønn 97,3 mill. kr., eller 7,2 pst. mer enn året før. en av produksjonen for egen regning var i alt 2 020,6 mill. kr. i 1938, eller omtrent som i 1937, men 35,8 pst. større enn i 1930.

10 4 Tabell B Antall bedrifter Antall funksjonærer Gjennomsnittlig antall arbeidere i året Timeverk utført av arbeidere 1000 t.v ] av produksjon for egen regn ing 1000 kr.' Godtgjørelse for reparasjonsarbeid Godtgjørelse for leiearbeid - Bruttoproduksjonsverdi.. - Utbetalt lønn til funksjonærer - Utbetalt lønn til arbeidere - av brukt råstoff til prod. for egen regn. og reparasjonsarbeid - Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon - Brukt brensel og hjelpestoffer - Betalt i leie for elektrisk kraft - Betalt for bortsatt arbeid Bearbeidelsesverdi" Brannforsikringsverdi av fabrikkbygninger og maskiner Brannforsikringsverdi av lager Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom Innbetalt aksjekapital... Relative tall Produksjonsindeks Timeverk utført av arbeidere Antall funksjonærer av prod. for egen regning. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid og leiearbeid Utbetalt lønn til funksjonærer.. Utbetalt lønn til arbeidere... av brukt råstoff til prod. for egen regning og til reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon Brukt brensel og hjelpestoffer.. Betalt i leie for elektrisk kraft ,1 86,8 88,3 85,9 82,7 93,9 87,6 83,5 85,1 87,1 96,2 87,1 86,8 90,9 86,0 87,0 93,2 86,8 83,7 87,1 86,6 97, , ,8 120,4 119,9 92, ,0 119,7 117,3 94, ,8 114,3 117,7 90, ,1 137,7 137,5 90, ,9 135,2 151,7 95, ,1 119,2 127,7 92, ,8 132,1 140,8 90, ,1 144,1 141, 0 83, ,5 127,5 124,1 90, ,8 142, 0143,5 98, ,1 111, 0118,3 Bearbeidelsesverdi Bruttoproduksjonsverdi 87,2 85,7 87,4 86,0 90, ,8 133,4 137,0 90, ,1 137,6 138,2 1 Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til Staten. Se notene 2 og 3 side 44.

11 5 Godtgjørelsen for utført reparasjonsarbeid beløp seg til 93,0 mill. kr. og for leiearbeid til 24,6 mill. kr. Det svarer til en stigning fra 1937 på henholdsvis 12,8 og 10,2 pst. Da de mindre bedrifter, som gjennomsnittlig beskjeftiger under 5 mann, ikke er tatt med, gir ikke disse tall det rette inntrykk av den rolle reparasjons- og leiearbeidet spiller for industrien. De små bedrifter er nemlig i større utstrekning beskjeftiget med slikt arbeid. Hele bruttoproduksjonsverdien (inkl. godtgjørelse for reparasjons- og leiearbeid) var 2 138,2 mill. kr., som gir en stigning fra 1937 på 0,5 pst. en av det råstoff som er brukt til produksjon for egen regning og til reparasjoner, beløp seg til 945,4 mill. kr. i 1938 mot 966,6 mill. kr. i Råstoffverdien viser altså en nedgang på 2,2 pst., mens produksjonsverdien som nevnt økte med 0,5 pst. Emballasjeutgiftene som omfatter betaling for innkjøpt ferdig emballasje og verdien av det råstoff som er brukt til bedriftenes egen produksjon av emballasje, var 52,7 mill. kr. i 1938 mot 54,2 mill. kr. året før. Utgiftene til brensel og hjelpestoffer er steget fra 40,2 mill. kr. i 1937 til 40,6 mill. kr. i Tabell C. Brensel og hjelpestoffer. enhet kr. kr. 1 Kull tonn Koks og sinders Ved favn Gass2 m ) Brenseloljer. tonn Smøreoljer. kg Pussegarn Andre I alt Kull og koks som er brukt til gassfremstillingen ved gassverkene og som reduksjonsmateriale ved smelteverkene, er ikke regnet med her, men ført opp under råstoff i tabellene. 2 Gassverkenes forbruk av gass og koks av egen produksjon er ikke regnet med. Omfatter bl. a. sprengstoff og en del kjemikalier. Kullene spiller den største rolle. I 1937 og 1938 gikk henholdsvis 38,9 og 37,9 pst. av det importerte kvantum kull til brensel i den del av industrien som produksjonsstatistikken omfatter. Utgiftene til leie av elektrisk kraft var i ,9 mill. kr., eller 6,5 pst. storre enn året før. Her er da regnet med verdien av den kraft som er produsert ved bedriftenes egne elektrisitetsverk, hvis disse har en kapasitet på kw eller mer.

12 6 De oppgaver som er gitt ovenfor om produksjon og råstofforbruk m. v. karakteriserer hver på sin måte den produktive virksomhet. De gir dog ikke noe mål for den verdi en kan si er skapt av industrien. Et direkte uttrykk for det økonomiske resultat av den produktive virksomhet får en ved å trekke følgende utgiftsposter fra hele produksjonsverdien: en av råstofforbruket, verdien av innkjøpt emballasje og brukt råstoff til egen fabrikasjon av emballasje, verdien av brukt brensel og hjelpestoff, leie av elektrisk kraft og betaling for bortsatt arbeid. Med disse fradragspostene kommer en til det begrep som i 1927 ble betegnet som bearbeidelsesverdien. Sett under ett for hele industrien er bearbeidelsesverdien steget fra, 1 015,9 mill. kr. i 1937 til 1 043,7 mill. kr. i 1938, eller med 2,7 pst. Sammenlignet med 1930 viser den en stigning på 37,4 pst. Praktisk talt halvparten, eller 49,9 pst. av bearbeidelsesverdien, gikk i 1938 til funksjonær- og arbeiderlønn. I tabell D side 7 er bearbeidelsesverdien (inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til Staten) beregnet for de enkelte hovedgrupper. Tabellen viser hvorledes bearbeidelsesverdien for de enkelte hovedgrupper har beveget seg fra 1931, og videre hvilken betydning de enkelte industrier har i forhold til hele industrien målt etter bearbeidelsesverdien. For å gi et begrep om den kapital industrien arbeider med har en hvert år samlet inn oppgaver over innbetalt aksjekapital, brannforsikringsverdien av bygninger, maskiner og lagre, foruten antatt verdi av fast eiendom som ikke er brannforsikret. Av hovedoversikten tabell B på side 4 vil en se hvorledes kapitalverdiene for hele industrien har variert. Disse tall gir selvsagt ikke noen direkte oppgaver over den kapital industrien faktisk arbeider med; men i sin begrensede form er de allikevel egnet til å gi et visst begrep om denne. Den innbetalte aksjekapital i de bedrifter som er tatt med i produksjonsstatistikken, var 864,1 mill. kr. i 1938 mot 862,8 mill. kr. i 1937, og summen av de forsikrede og ikke forsikrede verdier beløp seg til 2 577,6 mill. kr. Brannforsikringsverdien fordelte seg med 1 708,8 mill. kr. på fabrikkbygninger og maskiner og 616,9 mill. kr. på lagre. Den antatte verdi av ikke forsikret eiendom (vesentlig tomter, damanlegg, transportanlegg m. v.) var 252,0 mill. kr. Av tabell 1 (sidene 37-39) ser en hvorledes kapitalverdiene fordeler seg på de enkelte industrigrupper. Kapitaloppgaver for elektrisitetsverkene er ikke regnet med her, men vil bli gitt i den særskilte statistikk som er planlagt.

13 Tabell D. Hovedgrupper Bearbeidelsesverdi Alle grupper 1000 kr = I. Malm- og metallutvin kr fling.1935 = Pst. av total 6, ,3 8, , e 8, ,1 10,7 II. Jord- og steinindustri kr = Pst. av total 3, ,7 4, , , ,0 3,7 III. Jern- og metallindustri kr = Pst. av total 16, ,8 18, , , , ,8 IV. Kjemisk og elektro kr kjemisk industri = Pst. av total 7, ,1 5, , , , V. Olje- og fettindustri kr Pst. av total 3,o , , , , , ,8 VI. Gassverk 1000 kr = Pst. av total 0, , , , , ,6 VII. Treindustri 1000 kr = Pst. av total 4, , , , , ,3 4,7 VIII. Tremasse-, cellulose kr og papirindustri = Pst. av total 12, ,6 12, , ,2 11,9 9,1 IX. Lær- og gummivare kr industri = Pst. av total 1, ,7 1,8 ' , ,1 2,1 2,0 X. Tekstilindustri kr = Pst. av total 6, , , , , ,6 5,3 XI. Bekledningsindustri kr = Pst. av total 5, , , , , ,2 5,3 XII. Nærings- og nytelses kr middelindustri Pst. av total 26, , , , , , ,6 XIII. Polygrafisk industri og 1000 kr. bokbinderier = 100 Pst. av total ; , , , , , ,0

14 8 Den årlige produksjonsindeks m. v. Den årlige produksjonsindeks gir et inntrykk av hvorledes omfanget av produksjonen eller rettere industriens produktive innsats har beveget seg fra år til år. I følgende tabell er indekstallene gjengitt for hele industrien under ett og for de forskjellige hovedgrupper av industrier. Tabell E. Produksjonsindeks ( ). Industrigrup )er I. Malm- og me,allutvinn.. 88,5 68,5 76,4 86,9 94, ,1 125, II. Jord- og steinindustri 108,1 84,5 83,0 79,4 95, ,5 123,0 113,:- III. Jern- og met,ilindustri.. 95,2 67,0 74,9 77,2 85, ,0 135,0 139,( IV. Kjemisk og elektr.kj. ind. 104,3 83, 0 78,0 95,1 80, ,2 108,5 116,1 V. Olje- og fetti Ldustri 82,2 69,8 84,1 91,0 80, ,8 99, ( VI. Gassverk 97,6 103,3 101,3 100,9 99, ,2 107,3 111, VII. Treindustri 101,0 77, ,1 88, ,6 124,6 122, VIII. Papirindustri 95,2 55,0 94,1 90,1 98, ,6 119,5 96,E IX. Lær- og gumm ivareind. 76,2 61,7 78,1 84,4 90, ,6 116,1 98,( X. Tekstilindustri 79,6 67,7 87,5 88,5 97, ,9 116, ( XI. Bekledningsin lustri 98, 0 77,6 88,7 88,3 93, ,7 120, 0 119,i. XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 92,3 87,7 95,1 91,2 90,0 100 '108,3 113,3 114,( XIII. Polygr. ind. og bokb 91,7 76,1 91,7 90,9 92, ,5 110, ( I Tallet er rettet. A le grupper 93,8 72,8 86,1 87,1 90, ,8 120,4 119,t Indeksen viser at produksjonen i 1938 ved hele industrien sett under ett var omtrent som i I tabell F gir en indeksen for produksjonsmiddel- og konsumsjonsindustri, hjemmeindustri og eksportindustri. Fra og med 1935 er indekstall beregnet særskilt for den del av produksjonsmiddelindustrien som arbeider for eksportmarkedet, og den del som arbeider for hjemmemarkedet. En tilsvarende oppdeling er foretatt for konsumsjonindustrien. Tabell F. Produksjonsindeks ( 1935= 100 ) Produksjonsmiddelindustri: I alt 97,5 68,7 81,0 85,4 90,0 100,0 111,8 124,3 126,3 For eksportmarked 100,0 107,2 118,0 123,4 For hjemmemarked 100,0 114,9 128,3 128,2 Konsumsjonsindustri: I alt 90,3 77,0 91,6 89,1 91,6 100,0 106,8 114,5 110,5 For eksportmarked 100,0 103,8 112,5 91,3 For hjemmemarked 100,0 107,5 114,9 114,9 Eksportindustri i alt 91,7 65,3 88,7 91,5 89,8 100,0 106,4 116,7 115,7 Hjemmeindustri i alt 94,8 76,8 84,8 84,9 91,2 100,0 111,4 122,0 122,0. Hele industrien 93,8 72,8 86,1 87,1 90,8 100,0 109,8 120,4 119,9

15 9 }ledger en disse indekstallene finner en at eksportindustrien hadde en noe sterkere utvikling enn hjemmeindustrien fra 1930 til 1935, bortsett fra storkonfliktåret 1931, og I 1936 og 1937 derimot økte virksomheten i hjemmeindustrien sterkere enn i eksportindustrien. Denne tendens har også gjort seg gjeldende i 1938 forsåvidt som hjemmeindustrien har holdt nivået fra 1937, mens eksportindustrien viser en svak tilbakegang. Produksjonsmiddelindustrien ble mye hardere rammet av depresjonen enn konsumsjonsindustrien, men fra 1932 av er veksten sterkest for den første gruppen, en utvikling som fortsatte også i 1938, da indeksen for produksjonsmiddelindustrien viser en liten oppgang fra 1937, mens indekstallet for konsumsj onsindustrien er gått en del ned. I tabell G på sidene har en gitt en oversikt over produserte mengder av de viktigere artikler. I de tilfelle hvor mengdeoppgave mangler, er produksjonsverdien oppgitt. En har i det foregående kort omtalt hovedresultatene av produksjonstellingen for Som tidligere nevnt omfatter ikke produksjonsstatistikken hele industrien. I 1937 omfattet den således 83,2 pst. av timeverkene i de bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. (ekskl. bygge- og anleggsvirksomhet). Dessuten er hele bygge- og anleggsvirksomheten utenfor, likesom det ikke er samlet inn oppgaver fra en del små håndverksbedrifter og småindustri, som ikke går inn under ovennevnte lov. Produksjonsstatistikken omfatter således vesentlig det som kan betegnes som fabrikkdrift (inkl. bergverk) og de større håndverksforetagender som bruker mekanisk drivkraft. Byrået beregnet i 1927 å måtte gjøre et tillegg på ca. 45 pst. til produksjonsstatistikkens tall for å komme fram til hele produksjonsverdien for all industrivirksomhet. Produksjonsstatistikken skulle med andre ord omfatte 69 pst. av produksjonsverdien for all industriell virksomhet. Denne beregning kunne dog bare bli skjønnsmessig. Ifølge bedriftstellingen 1936 var bruttoverdien av industriproduksjonen mill. kr. i 1935, når en ser bort fra den verdiøkning som skyldes en del handelsvirksomhet kombinert med industri. Her er da inkludert elektrisitetsverk, meierier, bygge- og anleggsvirksomhet m. v. i det hele alle industrielle bedrifter hvor det var beskjeftiget minst to personer. Bruttoproduksjonsverdien ved den del av industrien som produksjonsstatistikken omfatter var det år mill. kr. eller 68 pst. av bedriftstellingens resultat. Dette stemmer ikke dårlig med de ovenfor nevnte beregninger for 1927, som viste 69 pst. i betraktning av tidsforskjellen mellom de to tellinger. Forutsetter en samme forhold i 1938 som i 1935, må en altså til den bruttoproduksjonsverdi som produksjonsstatistikken viser, mill. kr., gjøre et tillegg på 47,1 pst. Bruttoproduksjonsverdien ved alle industrielle bedrifter

16 10 Tabell G. Produksjonen av viktigere industriartikler. Produkter I. Malm- og metallutvinning. Kobbermalm... tonn Svovelkis, også kobberholdig Nikkelmalm, kobberholdig. Jernmalm og titanjernstein Sinkmalm og blyerts. Kobber Nikkel Aluminium Ferrolegeringer Sink Rujern II. Jord- og steinindustri. Gatestein tonn Kantstein og fortausheller» Sement Sementrør Murstein (tegl) stk. Drensrør (tegl)...» Porselen og steintøy.... tonn Glassproduksjon, i alt... III. Jern- og metallindustri. Ovner, kaminer Komfyrer, kabysser.. Maskinstopegods til salg 1 Armatur Kokekar o. 1. av aluminium Spiker, dogs, trådstift, hakestift, skostift, klipte småspiker, messingstift, hesteskosom Skruer, alle slags, muttere, bolter, nagler m. v Jern- og ståltråd Hermetikkemballasje kr Annen blikkemballasje Dampskip av jern og ståli Motorskip» Sykler stk Karrosseri er til automobiler tonn 1000 kr. stk. Motorer 2 1H.K. Maskiner, apparater og deler derav for tremasse-, cellulose- og papirindustri 1000 kr. Skytevåpen og ammunisjon» Generatorer, elektromotorer og transformatorer en av det utførte nybygningsarbeid. er korrigert ' z J Eksklusive elektro-, diesel- og flymotorer. 3 Tallet

17 11 Ta bell G (forts.). Produkter Elektriske ledninger og kabler 1000 kr. Elektriske komfyrer og stekeovner stk Korpus- og små sølvarbeider kg. Skjeartikler i sølv IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. Sprengstoff og fyrstikker.. tonn Oljemaling, alle slags Malerlakker og maleroljer, andre enn kokte linoljer..» Forskj. farger etc., vesentlig tørre farger Superfosfat Kalksalpeter og Norgesalpeter Natriumnitrat Kalkammonsalpeter Ammoniumnitrat Salpetersyre, konsentrert. Karbid' Cyanamid V. Olje- og fettindustri. Sildemel tonn Fiskemel» Sildolje hl Grønnsåpe tonn Vaskesåpe» Såpepulver» Toalettsåpe Herdet fett, vegetabilske» og mineralske oljer og fôrmel 1000 kr VI. Gassverk. Gass 1000 in Koks og koksgrus tonn VII. Treindustri ' J Skurlast2 m Høvlet last Kassebord Tønner og fustasjer av tre stk Kasser Dører Vinduer Mobelsnekkerarbeider kr Inklusive karbid til cyanamidfremstilling unntagen i 1935, 1936, 1937 og Inklusive produkter til videre foredling i bedriften. 3 Høvlet og uhøvlet. 4 Tal let er korrigert.

18 » 12 Tabell G (forts.). Produkter VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri. Mek. tremasse, våt beregnet' 1000 kg Sulfittcellulose i alt, tørr beregnet'» Sulfatcellulose i alt, Orr beregnet'» Pakkpapir..» Trykkpapir» Herav avispapir Skrivpapir» Papp og kartong...» Poser 1000 kr Papp og kartongarbeider» IX. Lær- og gummivareindustri. 198] Sålelær 1000 kg Vachelær» Fettleer og plattlær, logarvet» Produksjon ved gummivarefabrikkene, forskjellige gummivarer 1000 kr X. Tekstilindustri. Ullgarn (til salg og til eget 3 bruk) kg Bomullsgarn (til salg og 2 til eget bruk) Ullvarer (vevde) Bomullstøyer Lin- og jutetøy. Strømper' Dusin Annen trikotasje' 1000 kg Liner og snorer XI. Bekledningsindustri m. v. Frakker 3 stk. Dresser3 Kåper 3 Kjoler 3 Frakker og kapper, impregnerte 3 Arbeidsklær for menn stk. Undertøy for kvinner, av kunstsilke 3 Mansjettskjorter 3dus Luer 3 Fettlærskotøy.... par Rågummiskotøy av bokskalv, boksveals, bokshud 4...» f Inklusive produkter til videre foredling i bedriften. 2 Av ull, halvull, bomull og kunstsilke. 3 Eksklusive leiearbeid, bare produksjon for egen regning. 4 I 1936, 1937 og 1938 ikke bare rågummiskotøy, men alle sorter gummiskotøy av bokskalv, boksveals, bokshud.

19 13 Tabell G (forts.). Produkter Annet skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud... par Skotøy av sjevrå o. 1. fine skinn Skotøy av lakkert skinn. XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Hvetemel, siktetl tonn Rugmel 411» Blandet hvete- og rugmel, siktet' Grynmeli s Havregryn Hvetemel, sammalti (grøpp) Rugmel,s»» Byggmel,» Maisgrøpp 2 Kli (hvete og rug)' Kraftfôrblandinger 2 Kokesj okolade Spisesjokolade Konfekt Drops Margarin Røykt små,sild i olje. s» brisling o»småsild i tomat» brisling o. Fiskeboller., -kaker, -pudding» Råsprit liter 100 % Akevitt.....» Likorer liter vol. 01, klasse I hl»» IT»» III Alkoholfritt Selters, farris o. 1. mineralvann Sukkerholdige mineralvann. Sigarer og sigarillos stk. Sigaretter Røyketobakk tonn Skråtobakk Snus XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Trykning av egne aviser kr. Trykning av aviser for andre o Annen trykning.... Litografiske arbeider..» Bok'binderarbeid Inklusive formaling for Statens Kornforretning, men eksklusive leieformaling ellers. 2, ekskl. leieformaling. 3 en er satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon, husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter). 2

20 14 som beskjeftiger minst to personer, skulle da bli mill. kr. i En understreker at beregningen ikke omfatter den produksjon som er utfort av enkeltpersoner uten hjelp. Fylkesvis fordeling av den industrielle virksomhet. Fra og med 1933 har Byrået utarbeidd en fylkesvis oversikt over den industrielle virksomhet som produksjonsstatistikken omfatter. Fordelingen gjelder antall bedrifter, utforte timeverk, bruttoproduksjonsverdi og fra og med 1934 også råstoffverdien. Da verdien av råstofforbruket utgjør en høyst varierende andel i de forskjellige industrier, er produksjonsverdien ikke det beste mål når en vil sammenligne de forskjellige industristrøk, selv om den sammen med antall utforte timeverk gir et visst sammenligningsgrunnlag. For å skaffe et bedre mål har en derfor trukket råstoffverdien fra bruttoproduksjonsverdien og foretatt en fordeling av hva en kan kalle den «tillagte» verdi. Når en i denne forbindelse ikke har brukt bearbeidelsesverdien som selvsagt ville gi det beste mål skyldes det økonomiske grunner. Det ville nemlig kreve et relativt stort arbeid å foreta de nødvendige beregninger. Tabell H. Fylkesvis Fylker Antall bedrifter t.v. Utforte timeverk Pst. av total Pst.vis stigning fra 1937 Bruttoproduksjonsverdi kr. Pst. av total Pst.vis stigning fra 1937 Ostfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-"Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag.... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket ,6 ± 9, , , , :- 32, ,1 19,6 ± 5,5 5,3 1, , ,5 ± 3,8 2,8 -± 3, ,4 ± 1,7 7,2 -:- 8, ,5 ± 3, 0 5,3 ± 5, , ,3 5,2 -i-- 3, ,5 2,4 1,8 1, ,7 16,9 3,1 3, ,2 12,4 7, , ,7 ± 0,6 6,3 -:-. 4, ,9 ± 7,2 4,1 2, ,3 6,7 1,3 8, ,2 16,9 4,4 12, ,3 ± 1,9 4,4 ± 3, ,9 1,8 1,5 0, ,5 1,8 2,6 10, ,1 11,4 0,5 ± 12, ,4 ± 2,1 1,3 24, ,0 43,6 100,0 1, ,0 0,5

21 15 Den prosentvise fordeling i tabell H viser at Oslo inntar en særstilling med over en femtedel, eller 22,6 pst. av landets industrielle virksomhet, mhlt ved den «tillagte» verdi. Østfold har også en framskutt plass blant fylkene med sin del av virksomheten på 10,4 pst., deretter kommer Akershus med 9,1 pst. Tilsammen utgjorde disse fylkers andel av det samlede antall utførte timeverk, hele produksjonsverdien og den «tillagte» verdi henholdsvis 38,9, 41,1 og 42,1 pst. De andre fylker utenom disse dominerende industrisentrer kan en dele inn i tre grupper, nemlig de fylker hvor virksomheten malt ved den «tillagte» verdi utgjør mellom 5 og 8 pst. av landets hele industrielle virksomhet, de med 2 til 5 pst. og de med under 2 pst. Ordnet etter betydning hører til den forste gruppen: Telemark, Buskerud, Rogaland og Hordaland, som tilsammen omfatter 26,1 pst. av timeverkene, 26,6 pst. av produksjonsverdien og 26,5 pst. av den «tillagte» verdi. I gruppe nr. 2 kommer Vestfold, Sør-Trøndelag, Bergen, Hedmark, Vest-Agder, Opland, Nordland og Møre og Romsdal med en samlet andel av timeverkene på 28,6 pst., av produksjonsverdien ph 26,5 pst. og av den «tillagte» verdi på 24,8 pst. De andre fem fylker sogner til den siste gruppen som tilsammen omfatter henholdsvis 6,4, 5,8 og 6,6 pst. av timeverk, produksjonsverdi oversikt. Råstoffverdi Pst.vis Pst. av kr. stigning kr. total fra 1937 Tillagt verdi (Bruttoprod.verdi råstoffverdi) Pst. av total Pst.vis stigning fra 1937 Fylker ,9 9,2 15,7 3,7 2,4 8,8 5,4 4,4 1,8 5,8 7,0 6,5 2,9 1,0 2,6 3,6 1,6 2,1 0,4 0,2 -:- 6,6 ± 8,0.-- 1,3 -;-- 6,2 12,4 1,0 -:-. 8,8 -:- 4,9 6,0 17,9 -i- 2,8 -:- 11,7 5,4 12,8 2,2 0 6,9 9,2 10,3 1, ,4 9,1 22,6 3,2 2,4 6,5 4,4 8,1 1,7 2,9 6,5 5,4 3,5 1,3 2,0 4,2 1,5 2,2 0,4 1,7 ± 1,1 -:- 3,3 9,4 ± 1,4 ± 10,5 ± 7,0 -:- 5,8 5,9 28,0 4,7 1,5 ±. 2,5 7,5 19,8 -:- 5,7 3,1 -:-- 1,9 13,1 4,9 50,6 Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark , , ,0 2,7 Riket

22 16 Tabell I. Antall bedrifter, utførte timeverk, brutto Hovedgrupper Utforte timeverk Råstoffverdi Produksjonsverdi Utforte timeverk Antall bedrifter Antall bedrifter Produksjonsverdi Råstoffverdi kr kr kr kr. Østfold Akershus I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri v. olje- og fettindustri VI. Gassverk VIL Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.. X. Tek stilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Alle grupper Buskerud Vestfold I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.... X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier J Alle grupper Rogaland Hordaland I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.... X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Alle grupper

23 produksjonsverdi og rei stoffverdi fylkesvis fordelt 17 Antall bedrifter Utførte timeverk Antall bedrifter Utførte timeverk Antall bedrifter Utforte timeverk Produksjonsverdi Råstoffverdi Produksjonsverdi Råstoffverdi Produksjonsverdi Råstoffverdi kr kr kr kr kr kr. Oslo Hedmark Opland i Telemark Aust-Agder Vest-Agder Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal I I

24 Tabell L (forts.) Hovedgrupper 18 Råstoffverdi Ut- Antall forte bedrif- timeter verk kr kr. Sør-Trøndelag Ut- Antall forte bedrif- timeter verk 1000 Produksjonsverdi Rdstoffverdi Produksjonsverdi 1000 kr kr. Nord-Trøndelag I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.... X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Alle grupper Nordland Troms I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri. X. Tekstilindustri... XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Alle grupper ; Finnmark 1 J Riket 1 I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.... X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Alle grupper

25 19 og «tillagt» verdi. Av følgende sammenstilling ser en hvorledes den industrielle virksomhet fordeler seg prosentvis på de tre hovedlandsdeler i Brutto- Time-produksjons- «Tillagt» verk verdi verdi Østlandetpst Sørlandet og Vestlandet» Trøndelag og Nord-Norge» Som en ser av tabell H sidene vil rekkefølgen av fylkene ordnet etter betydning bli noe forskjellig ettersom en bruker timeverk, produksj onsverdi eller «tillagt» verdi som mål. Som nevnt er den «tillagte» verdi det beste sammenligningsgrunnlag i denne forbindelse. Foruten selve fordelingen viser tabell H også hvorledes antall utførte timeverk, bruttoproduksjonsverdi, råstoffverdi og «tillagt» verdi innen de enkelte fylker har forandret seg fra 1937 til Nærmere detaljer om industriens oppbygging i de forskjellige fylker finner en i tabell I på sidene 16-18, hvor antall bedrifter, utførte timeverk, produksjonsverdi og råstoffverdi for de forskjellige hovedgrupper i 1938 er fordelt fylkesvis. En har i mange tilfelle måttet slå sammen flere grupper for at oppgavene fra den enkelte bedrift ikke skulle komme til syne. B. Oppgaver over industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i I årene fra 1897 til og med 1918 utarbeidde Rikstrygdeverket en årlig industristatistikk på grunnlag av oppgaver fra alle industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. For 1919 og 1920 ble disse oppgaver ikke bearbeidd; men fra og med 1921 da Det Statistiske Sentralbyrå overtok arbeidet, ble statistikken igjen off entliggj ort årlig til og med I de følgende tre år, , hadde Byrået som tidligere nevnt ikke anledning til å fortsette dette arbeidet på grunn av manglende bevilgning, men fra og med 1934 er oppgavene igjen bearbeidd. Resultatene av tellingen for 1937 vil bli kommentert i det følgende. En skal ikke her komme nærmere inn på omfanget av industristatistikken, da det er gjort utførlig rede for dette i publikasjonen for I 1922 ble det innført en ny gruppeinndeling som er omtalt i statistikken for det år. Siden Byrået gikk i gang med å utarbeide en industriell produksjonsstatistikk fra og med 1927, har industristatistikken tapt en del av sin betydning som målestokk for industriens utvikling; men da produksjonsstatistikken stort sett er begrenset til de bedrifter hvor det er utført timeverk

26 20 eller mer i året, gir denne ikke et bilde av hele industrien. Industristatistikken omfatter et stort antall mindre bedrifter og inneholder således verdifulle supplerende opplysninger til produksjonsstatistikken. For 1937 omfattet produksjonsstatistikken i alt bedrifter, mens industristatistikken omfattet hele bedrifter. Statistikken for 1937 har samme form som for hrene før. Den inneholder som før oppgave over antall bedrifter, antall funksjonærer og lønn til disse, utførte timeverk og utbetalt arbeiderlønn fordelt på menn og kvinner, foruten en rekke opplysninger om drivkraft m. v. Se tabellene 4 og 5, side 72 og flg. Disse oppgaver gis for de forskjellige hoved- og undergrupper av industrien. Antall bedrifter, utførte timeverk og utbetalt lønn. Da omfanget av statistikken er bestemt av loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. gjør en oppmerksom på at en øking av antall bedrifter ikke behøver å bety at det er startet et tilsvarende antall nye bedrifter. Stigningen kan til dels skyldes at allerede eksisterende bedrifter, f. eks. håndverksbedrifter, har tatt mekanisk drivkraft i bruk og derfor er kommet inn under loven. Statistikken omfatter som tidligere nevnt i alt bedrifter mot i Det har altså, vært en øking på 420 bedrifter. Den største stigning finner en i følgende grupper: Treindustrien (271), jern- og metallindustrien (113), jord- og steinindustrien (43) og nærings- og nytelsesmiddelindustrien (40). I enkelte andre grupper er antall bedrifter gått litt ned. Tabell A viser hvor mange bedrifter de enkelte hovedgrupper har omfattet fra og med Tabell A. Industrigrupper Antall bedrifter I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og' metallindustri IV. Kjem. og elektrokjem. industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VIL Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekleiningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri I alt

27 21 Tabell B gir en oversikt over utførte timeverk i de senere år. For industrien sett under ett er timeverkene steget med 7,3 pst. fra 1936 til Alle grupper unntatt olje- og fettindustrien viser stigning, men oppgangen er noe forskjellig. Sterkest er økingen ved malm- og metallutvinningen (12,2 pst.), i den kjemiske og elektrokjemiske industri (12,2 pst.) og i jernog metallindustrien (11,6 pst.). For de andre industrigrupper varierer stigningen mellom 8,0 og 1,9 pst., bortsett fra olje- og fettindustrien, hvor antall utførte timeverk er avtatt med 8,4 pst. Tabell B. Industrigrupper 1930 Utforte timeverk I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjem. og elektrokjem. industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri I alt Undersøker en hvordan de utførte timeverk etter industristatistikken har forandret seg i forhold til det samlede antall arbeidstimer i de bedrifter som produksjonsstatistikken omfatter, finner en at endringene ikke har gått helt parallelt, men forskjellen er i alminnelighet relativt liten. Tabell C ph neste side viser bevegelsen for de forskjellige hovedgrupper. De industrier som ikke er med i produksjonsstatistikken, eksempelvis meierier og elektrisitetsverk, er i denne tabell også holdt utenfor industristatistikkens oppgaver, slik at tallene er sammenlignbare. Når en fra industristatistikkens tall trekker timeverkene for de grupper som ikke er tatt med i produksjonsstatistikken, får en, som i tabell C, etter industristatistikken 347,7 mill. utførte timeverk i 1937 mot 319,3 mill. etter produksjonsstatistikken. Differansen mellom disse to tall, 28,4 mill., er det samlede antall timeverk utført i de små bedrifter som ikke er med i produksjonsstatistikken, da de gjennomsnittlig i året beskjeftiger mindre enn 5 mann. Tabell D viser hvorledes disse små bedrifter fordeler seg på de enkelte hovedgrupper. Storparten av disse bedrifter finner en i treindustrien med et stort

28 22 Tabell C. Industrigrupper Utførte timeverk etter industristatistikken 1000 tv t.v Pst.- vis stigning Utførte timeverk etter produksjonsstatistikken 1000 t.v t.v Pst.- vis stigning I. Malm- og metallutvinning , ,9 II. Jord- og steinindustri , I- 5,5 III. Jern- og metallindustri , I- 11,1 IV. Kjem. og elektrokjem. industri , ,4 V. Olje- og fettindustri , ,0 VI. Gassverk II 0, HI 0,5 VII. Treindustri , ,3 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri , ,2 IX. Lær- og gummivareindustri , ,2 X. Tekstilindustri I- 3, ,4 XI. Bekledningsindustri , ,0 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri , ,2 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier , ,8 Alle grupper , ,8 - antall små sagbruk, i jern- og metallindustrien hvor det særlig er smier og automobilverksteder som. teller blant de små, i bekledningsindustrien med de mange systuer, videre i den polygrafiske industri og jord- og steinindustrien. Tabell D. Industrigrupper Små bedrifter (ikke med i prod.statistikken) Antall Timeverk 1000 Antall Timeverk 1000 Antall Timeverk 1000 Jord- og steinindustri Jern- og metallindustri Treindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Polygrafisk industri og bokbinderier Andre grupper I alt Sett under ett er timeverkene i de små bedrifter som ikke er med i produksjonsstatistikken, steget fra 26,6 mill. i 1936 til 28,4 mill. i 1937, m. a. o. 6,5 pst., mens det samlede antall timeverk i industrien, sett bort fra grupper som

29 23 ikke er med i produksjonsstatistikken, er steget litt sterkere, nemlig 7,7 pst. Denne forskjell i utviklingen var ennå mer fremtredende fra 1935 til Timeverkene i de små bedrifter steg således bare 3,9 pst., mens antall utforte timeverk ved hele industrien økte 10,4 pst. Dette kan dels skyldes at enkelte små bedrifter er blitt så store at de er kommet med i produksjonsstatistikken, dels at de store bedrifter vanligvis øker virksomheten sterkere enn de små etter hvert som konjunkturene stiger. I årene like før 1936 økte virksomheten ved de små bedrifter derimot mer enn ved de større. Således var økingen ved de små bedrifter fra 1930 til 1934 og fra 1934 til 1935 henholdsvis 11,8 og 12 pst., mens timeverkene i de bedrifter som produksjonsstatistikken omfatter, avtok fra 1930 til 1934 med 5,1 pst. og gikk fram fra 1934 til 1935 med 8,5 pst. Tabell E viser hvordan timeverkene fordeler seg på menn og kvinner. Av det samlede antall utførte timeverk i 1937 falt 21,6 pst. på kvinnene mot 21,9 og 22,1 pst. i 1936 og Fordelingen viser altså ingen vesentlige variasjoner i disse hr. Tabell E. Industrigrupper Funksjonærer Antall Lønn Menn Timeverk Kvinner Kroppsarbeidere Tils. Menn Lønn Kvinner Tils. I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri... III. Jern- og metallindustri.. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri I alt » 1929» » kr I 000 kr kr kr

30 24 Av de 82,9 mill. timeverk som ble utført av kvinner, falt 27,9 pst. på bekledningsindustrien, 23,6 pst. på nærings- og nytelsesmiddelindustrien og 24,0 pst. på tekstilindustrien, eller tilsammen i disse tre grupper 75,5 pst. av det samlede antall timeverk utført av kvinner i industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Utenom disse industrier beskjeftiger også papir-, jern- og metall-, polygrafisk- og lær- og gummivareindustrien forholdsvis mange kvinner. Tabell F viser fordelingen av de utførte timeverk på menn og kvinner for de forskjellige hovedgrupper i 1936 og Videre gir tabellen en oversikt over den prosentvise endring i timeverkene fra 1936 til Tabell F. industrigrupper Utførte timeverk, pst.vis fordelt på menn og kvinner 1936 Menn Kvinner Pst. Pst Menn Kvinner Pst. Pst. Utforte timeverk, pst.vis stigning fra 1936 til 1937 Menn Kvinner Pst. Pst. Tils. Pst. I. Malm- og metallutvinning 99,0 1,0 99,1 0,9 II. Jord- og steinindustri 93,7 6,3 94,2 5,8 III. Jern- og metallindustri 95,3 4,7 95,0 5,0 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 87,8 12,2 87,5 12,5 V. Olje- og fettindustri 89,2 10,8 87,0 13,0 VI. Elektrisitets- og gassverk 99,0 1,0 98,9 1,1 VII. Treindustri 98,3 1,7 98,5 1,5 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 86,1 13,9 86,8 13,2 IX. Lær- og gummivareindustri. 63,7 36,3 63,9 36,1 X. Tekstilindustri 35,4 64,6 33,9 66,1 XI. Bekledningsindustri 29,5 70,5 28,8 71,2 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri 63,7 36,3 63,8 36,2 XIII. Polygrafisk industri 76,5 23,5 76,7 23, 3 Alle grupper 78,1 21,9 78,4 21,6 + 12,3 5,2 + 12,2 + 7,0 + 0,4 + 6,5 + 11,3 + 16,6 + 11,6 + 11,8 + 15,2 + 12,2 + 10,7 + 10,5 + 8,4 + 1,8 + 7,3 + 1,9 + 8,1 + 3,0 + 8,0 + 8,8+ 2,2+ 7,9 + 8,2 + 7,4 + 7,9 + 1,0+ 5,7+ 3,3 + 5,0 + 8,3 + 7,3 d- 3,5 d- 3,o d- 3,3 H- 3,7 H- 2,3 H- 3,1 + 7,7+ 6, Timeverk utført av kvinner er absolutt sett økt fra 78,2 mill. i 1936 til 82,9 mill. i 1937, eller med 6,0 pst., mens timcverk utført av menn viser en oppgang på 7,7 pst. Den forholdsvis sterkere stigning i timeverk utført av menn enn av kvinner skyldes dels at de grupper hvor mennene er sterkest representert, er økt mest fra 1936 til Det gjelder særlig malm- og metallutvinningen, jern- og metallindustrien, treindustrien og tremasse-, celluloseog papirindustrien. Tabell E foran viser at den utbetalte lønn til kroppsarbeidere er okt fra 403,5 mill. kr. i 1936 til 466,6 mill. kr. i 1937, eller 15,6 pst., mens timeverkene SOM nevnt er gått opp 7,3 pst.

31 25 Antallet av funksjonærer og utbetalt lønn til disse er også økt betydelig fra 1936 til Disse oppgaver viser en storre eller mindre stigning for de fleste hovedgrupper. Drivkraft. Tabell G gir en oversikt over kapasiteten av de installerte primærkraftmaskiner, men inneholder ingen oppgaver over hvor meget det faktisk er produsert av kraft. Kapasiteten av primærkraftmaskineriet var i alt IIK i 1937 mot IIK i Det har altså vært en liten tilbakegang, som vesentlig faller på vannkraftmaskiner i drift. Tabell G. Maskinenes art Vannkraftmaskiner i drift.. Dampkraftmaskiner i drift. Eksplosjonsmotorer i drift. alt primmrkraftmaskiner i drift Herav anvendt direkte» anvendt til drift av generatorer Primærkraftmaskiner ikke drift Herav vannkraftmaskiner Samlet installert kraftmaskineri Generatorer i drift 1000 HK 1000 kw ' ' ' J Tallene er rettet. Som tabell G viser var kapasiteten av det installerte primærkraftmaskineri som i løpet av 1937 hadde vært i drift, i alt HK. Herav ble HK brukt direkte til arbeidsmaskineri og HK nyttet til drift av generatorer. Tabell H neste side gir en oversikt over kapasiteten av primærkraftmaskineriet fra 1913 til og med Tabell I inneholder installasjonskapasiteten av de kraftmaskiner som brukes i de forskjellige industrigrupper. Oppgavene gjelder bare maskiner og apparater som har vært i drift uansett hvor lang tid i året. Den samlede installasjonskapasitet var i HK mot HK i Den vesentlige del av økingen faller på malm- og metallutvinningen ( HK), på tremasse-, cellulose- og papirindustrien (21 200

32 26 Tabell H. År Primærkraft (inklusive maskiner ikke i drift) Vannkraft Dampkraft og eksplosjonsmotorer I alt Herav anvendt til drift av generatorer Ta bell I HK Tallene er rettet HK 1000 HK 1000 HK J Industrigrupper Direkte mekanisk drivkraft Elektromotorenes påst. yteevne Elektrolyse, smelting, elektr. darn pkj eler o. 1. I alt I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjem. industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri. VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Laer- og gummivareindustri.. X. Tekstilindustri. XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri 1 Tallet er rettet. I alt 1937» 1936» HK HK HK 11K

33 27 HK) og jern- og metallindustrien ( TIK). Tabellen viser videre at en meget stor del av oppgangen gjelder apparater som brukes til elektrolyse o. 1. Tabell J viser en oversikt over kraftmaskineriet i industrien fra 1913 til En gjor oppmerksom på at bedriftene for 1922 til dels har gitt beregnede oppgaver, og disse tall er antagelig litt for lave. Noen storre rolle spiller imidlertid *ikke dette forhold. Tabell J. Ar Direkte mekanisk drivkraft Elektromotorer Antall Påst. yteevne Any. til smelting, elektrolyse o. 1. I alt HK HK HK HK ' " ' " Inklusive den kraft som er gått med til elektriske dampkjeler som tidligere ikke er regnet med. 2 Tallet er rettet. Byrået har ingen oppgaver over det virkelige forbruk av kraft i industrien. Produksjonsstatistikken gir bare opplysning om hvor mye de storre industribedrifter har betalt i leie for elektrisk kraft. Statens og kommunenes industribedrif ter. Tabellene foran omfatter alle industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v., også de offentlige bedrifter, selv om disse ikke er trygdet. Da det er av interesse å ha særskilte oppgaver for Statens og de kommunale bedrifter, har en skilt dem ut av statistikken. I tabellene K og L er en rekke oppgaver for de offentlige bedrifter i 1936 og 1937 stilt sammen.

34 28 Tabell K Statens bedrifter Komm. bedrifter Off. bedrifter i alt Statens bedrifter Komm. bedrifter Off. bedrifter i alt Antall bedrifter» funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn 1000 kr Kroppsarbeidere. Utforte timeverk av menn 1000»» kvinner»»» i alt» Utbetalt lønn til menn 1000 kr.» kvinner»» i alt» Primærkraft i alt HK Tabell L. Utforte timeverk Industrigrupper Statens bedrifter 1936 Komm. bedrifter Off. bedrifter i alt Statens bedrifter 1937 Komm. bedrifter Off. bedrifter i alt Jern- og metallindustri Elektrisitets- og gassverk Treindustri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Andre industrier I alt Tabell K viser at det ved de offentlige bedrifter ble utfort i alt timeverk i 1937 mot i Det gir en stigning på 5,0 pst., mens timeverkene i industrien under ett er edit med 7,3 pst. Av det samlede antall arbeidstimer i industrien faller 5,8 pst. på de offentlige bedrifter herav 3,2 pst. ph Statens og resten, 2,6 pst., på de kommunale bedrifter. Tabell L viser hvordan timeverkene i de offentlige bedrifter fordeler seg på de viktigere hovedgrupper. Statsbedriftene finner en vesentlig i jernog metallindustrien, som omfatter jernbanens og de militære verksteder. Av andre viktigere statsbedrifter kan en nevne sagbruk, impregneringsverk og moiler.

35 29 De viktigste kommunale bedrifter er elektrisitets- og gassverk. Videre har kommunene en del møller, slaktehus og sagbruk. økingen i utførte timeverk ved de offentlige bedrifter fra 1936 til 1937 faller vesentlig på jern- og metallindustrien. Antall bedrifter, timeverk m. v. fra 1922 til I tabell M har en stilt sammen oppgaver over antall bedrifter, antall funksjonærer og funksjonærlønn, utførte timeverk og arbeiderlønn for årene Oppgavene omfatter alle industribedrifter, også Statens og kommunenes. For årene før 1922 hadde en ikke tilsvarende oppgaver for de offentlige bedrifter og vil en sammenligne med disse år, må en holde Statens og de kommunale bedrifter utenfor. Tabell M. År Antall bedrifter Funksjonærer Arbeidere AntallLønn Timeverk 1 Lorin kr kr Tabell M viser at det fra 1922 til 1937 har vært en sterk om enn ujevn øking i antall bedrifter og antall funksjonærer, mens timeverk utført av kroppsarbeidere ikke er steget i samme grad. Som tabell J foran viser er kraftforbruket også økt sterkt i dette tidsrom. I tabell N er antall bedrifter, antall timeverk og anvendt mekanisk drivkraft (maskinenes kapasitet) for de enkelte hovedgrupper stilt sammen for årene fra og med

36 30 Tabell N. 1 År Antall bedrifter Antall timeverk Anv. mek. utfort av drivkraft' arbeidere HK Den samlede industri Jord- og steinindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri År 2 Antall bedrifter 3 Antall timeverk utfort av arbeidere Anv. mek. drivkraft' HK I. Malm- og metallutvinning III. Jern- og metallindustri Olje- og fettindustri Eksklusive kraft til elektrolyse, smelting o. 1. Denne kraft utgjorde for hele industrien HK i 1922, HK i 1923, HK i 1924, HK i 1925, HK i 1926, HK i 1927, HK i 1928, HK i 1929, HK i 1930, HK i 1934, HK i 1935, HK i 1936 og HK i De , , HK og HK for 1934, 1935, 1936 og 1937 omfatter også', kraft til elektriske dampkjeler, tidligere ikke regnet med. Tallene for 1936 og 1937 er ikke helt sammenlignbare med tallene for de tidligere hr da en del omformere ph ca HK uriktig er tatt med til og med 1935.

37 31 Tabell N (forts.). År I 4 Antall bedrifter Ant all timeverk Anv. mek. utfort av drivkraft' Ar arbeidere Antall bedrifter Antall timeverk Any. mek. utfort av drivkraft' arbeidere IIK HK VI. Elektrisitets- og gassverk.ivil Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri. IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri. XI. Bekledningsindustri ] Se noten på siden foran.

38 32 Tabell N (forts.) I 1 2 År Antall bedrifter Antall timeverk utført av arbeidere Anv. mek. drivkraft' Ar HK. Antall bedrifter 3 Antall timeverk utfort av arbeidere Any. mek. drivkraft' HK. XII. Nærings- og nytelsesmidd.ind Se noten på, side 30. XIII. Polygrafisk industri. 413 i Bygge- og anleggsvirksomheten i Oppgavene omfatter all bygge- og anleggsvirksomhet som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. med unntagelse av den kommunale bygge- og anleggsvirksomhet, da det ikke er mulig å få skilt ut denne fra annet kommunalt arbeid. I følgende tabell gis en oversikt over utførte timeverk og utbetalt lønn i 1938 (foreløpige tall) for Statens og den private bygge- og anleggsvirksomhet, spesifisert for de forskjellige slags arbeider. Grupper I alt 1. Jernbaneanlegg 2 Veianlegg (inkl. gater) 3. Havneanlegg og bygging av fyr etc 4. Vassdragsregulering Utbygging av kraftanlegg 6. Montering og rep. av linjer for telegraf, telefon og kraftoverføring 7. Entreprenørvirksomhet 8. Bygging og reparasjon av hus. 9. Malerarbeid 10. Blikkenslagerarbeid 11. Rørleggerarbeid 12. Elektrisk installasjon 13. Annet bygningshåndverk Staten Private Timeverk Lønn Timeverk Lønn kr kr

39 33 Oppgavene over Statens bygge- og anleggsarbeider omfatter ikke de arbeider som Staten har overdratt til private firmaer. I disse tilfelle er det nemlig de private bedrifter som sender oppgave til Rikstrygdeverket. Det bemerkes at en ikke har kunnet foreta en fullstendig spesifikasjon på, de forskjellige slags arbeider, idet de store entreprenørforretninger er samlet i en gruppe uansett hvad slags arbeid de utfører. Disse firmaer utfører også delvis alminnelig husbygging, kraftanlegg m. v. Byrået har måttet følge den gruppering som Rikstrygdeverket bruker. Tabellen nedenfor viser utførte tim ever k i den private byggevirksomhet fra 1926 (for 1931 er det ikke utarbeidd oppgaver): Entreprenører, husbygging o Vassdragsregulering, kraftutbygging, kraftoverfør., elektrisk install.. Annen bygge- og anleggsvirksomhet I alt Korrigerte tall på grunnlag av senere innkomne oppgaver. 2 Foreløpige tall. Byggevirksomheten har økt hvert år fra I 1938 var det en oppgang på vel 1 pst. For St at ens bygge- og anleggsvirksomhet meddeles følgende oversikt for de senere år (for 1931 er det ikke utarbeidd oppgaver) : timeverk timeverk Korrigert. 2 Foreløpig tall. Fra 1930 er det stadig stigning inntil I 1937 var det en ubetydelig nedgang, men nedgangen fortsetter og tallet for 1938 ligger 11,5 pst. under tallet for Det Statistiske Sentralbyrå i februar Gunnar Jahn: A. Skøien.

40 34 Traduction française des aperçus généraux (tableaux 1 et 2). Nomenclature des groupes d'industrie. Les chiffres romains se rapportent aux groupes principaux et les lettres aux groupes spécifiés. Tous les groupes d'industrie. I. Extraction de minerais et de métaux. a) Exploitation de mines. b) Industrie électro-métallurgique et autres productions de métaux II. Industrie des pierres et minéraux. a) Mines et moulins miniers. b) Carrières et tailles de pierre. c) Fabrication de meules, etc. d) Carrières de pierres h chaux. e) Fabriques de ciment. f) Fabriques d'articles en ciment. g) Briqueteries, fabriques de pierres incombustibles et poteries. h) Fabriques de porcelaine. i) Verreries. III. Industrie du fer et des métaux. a) Construction mécanique (chantiers de navires non compris), fonderies et autres fabriques d'articles de fer et d'acier. b) Fabriques de fils de fer, de clous, etc. c) Fabriques de moteurs. d) Chantiers de navires. e) Production de machines et appareils électriques. f) Ateliers de réparation d'automobiles et fabriques d'aéroplanes. g) Fabriques de bicyclettes. h) Fabriques de ferblanterie et autres fabriques d'articles en métaux. i) Fabriques d'armures et fonderies de métaux. j) Production d'instruments de musique. k) Production d'orfèvrerie et d'ouvrage en argent. IV. Industrie chimique et électrochimique. a) Fabriques de matières explosives et d'allumettes. b) Fabriques de couleurs et de vernis. c) Fabriques de goudron, de niafières impregnées, de distillation. d) Fabriques de produits pharmaceutiques, etc. e) Fabriques de produits chimiquestechniques. f) Autres fabriques de produits chimiques. g) Industrie électro-chimique. V. Industrie de l'huile et de la graisse. a) Fabrication d'huile de poissons. b) Fabriques de guano, de farine et d'huile de harengs. c) Epuration d'huiles et d'autres graisses. d) Fabriques de savons. VI. Usines à gaz. VII. Industrie du bois. a) Scieries et raboteries. b) Fabriques de caisses.

41 35 c) Tonnelleries. d) Fabriques des meubles. e) Autres ateliers de menuiserie et fabriques d'articles en bois. f) Fabriques de bouchons. g) Fabriques de meubles d'osier. h) Fabrication de brosses. VIII. Industrie de la pâte de bois mécanique et chimique, cellulose et papier. al Fabriques de pâte de bois mécanique. b) Fabriques de pâte de bois chimique. c) Fabriques de papier et de carton. d) Fabriques d'articles en papier et carton. IX. Industries du cuir et du acoutchouc. a) Tanneries. b) Fabriques de courroie et d'articles en cuir. c) Industrie des produits en caoutchouc. X. Industrie textile. a) Fabrication de shoddy, d'ouate, d'étoupe, etc. b) Fabriques de laine. c) Cotonneries. d) Fabriques de tricots. e) Fabrication de chanvre, jute et lin, corderies et fabrication de lignes et ficelles. f) Fabrication de rubans, de cordons et autres industries textiles. XI. Industrie des vêtements et des chaussures. a) Fabriques de chaussures. b) Production d'habits. c) Production de vêtements de dessous, de cravates, de cols, etc. d) Pelleteries et fourrures, fabrication d'habits de toile cirée et de prélart. e) Fabriques de chapeaux, de gants et de parapluies. XII. Industrie des denrées alimentaires et des autres matières de consommation. a) Moulins. b) Fabriques de farine de pommes de terre. c) Fabriques de biscuits. d) Fabriques de margarine. e) Fabriques de conserves. f) Distilleries. g) Brasseries. h) Production d'eaux minérales. i) Fabrication de sirops de fruit et de confitures, etc. j) Chocolateries et sucreries. k) Manufactures de tabacs. 1) Autres industries des denrées alimentaires et d'autres matières de consommation. XIII. Industrie du livre et du dessin, relieurs. a) Imprimeries et reliures. b) Ateliers de cliché. c) Autres ateliers lithographiques. Spécification des données. Les chiffres se rapportent aux numéros des rubriques. 1. Valeur brute de la production. 2. Valeur de matières premières, combustible etc. 3. Plus-value par production. 4. Salaires aux fonctionnaires et ouvriers. 5. Fonds social payé. Tableau Usines Valeur d'assurance contre Entrepôts I l'incendie. Valeur calculée des immobiliers non assurés contre l'incendie (principalement emplacements, chutes d'eau, etc.).

42 36 Tableau Nombre d'établissements. 2. Nombre de fonctionnaires. 3. Salaires payés aux fonctionnaires. 4. Nombre moyen d'ouvriers pendant l'année. 5. Heures de travail, hommes. 6., femmes. 7., total. 8. Salaires payés aux ouvriers, hommes. 9., femmes. 10., total. 11. Valeur de production pour propre compte. 12. Payement reçu pour travaux de réparation. 13. Payement reçu pour production pour le compte d'autres. 14. Valeur de matières premières pour propre production et pour travaux de réparation. 15. Emballage acheté tout-fait. 16. Matières premières achetées pour production d'emballage. 17. Consommation de combustible, graisse, etc. 18. Payé pour force électrique. 19. Payé pour travail cédé autrui.

43 Tabell 1. Produksjonsstatistikk for industrien i Oversikt I. 37 Bedriftsgrupper av råstoff, brensel etc. 2 3 Bruttoproduksjonsverdi' Bearbeidelsesverdi" Lønninger til funksjonærer og arbeidere 4 Innbetalt aksjekapital' 5 Brannforsikrings - verdi' Bygfinger og maskiner 6 Lager' 7 Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom kr kr kr kr kr kr kr kr. Alle grupper I. Malm- og metallutvinning i alt a. Bergverksdrift b. Elektrometallurgisk industri og annen me tallfremstilling Ø357 II. Jord- og steinindustri i alt a. Mineralgruver og mineralmoiler b. Steinbrott og steinhoggerier C. Tilvirkning av mølle- og slipesteiner, fileskiver etc. d. Kalkbrott og kalkverk e. Sementfabrikker f. Sementvarefabrikker g. Teglverk, sjamottefabrikk og pottemakerier h. Porselensfabrikker i. Glassverk III. Jern- og metallindustri i alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o.a. jernog stålvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabrikker c. Motorfabrikker d. Skipsbyggerier og skipsverft e. Fremstilling av elektr. maskiner og apparater f. Automobilreparasjonsverksteder og flyfabrikker g. Sykkelfabrikker h. Blikkvarefabrikker og andre metallvarefabrikker i. Armaturfabrikker og metallstøperier Tilvirkning av musikkinstrumenter k. Gull- og sølvvarefabrikker Omfatter produksjons- og omsetningsavgifter. Se notene 2 og 3 side Oppgave mangler for noen mindre bedrifter. 3 Gjennomsnittlig i året. Er lagret ikke brannforsikret, er den antagelige verdi ført opp. -Vesentlig tomter, dambygninger, transportanlegg, kaianlegg o. 1. og vannfall, hvor kraften helt eller delvis brukes i bedriften. Dessuten den bokførte verdi av statens bedrifter. 5 For Raffineringsverket A/S, Evje, ført under I b. For smeltehytter ved gruver er aksjekapitalen ført under I a unntatt for Raffineringsverket A/S, Evje. 7 For rujernsverket ved Christiania Spigerverk er oppgaven ført under III b. 8 Flere større kalkbrott eies av bedrifter som heifer inn under andre grupper. Aksjekapitalen er fort under disse. Høvik verk har oppgitt aksjekapitalen på gruppe II i.

44 38 Tabell 1 (forts.) Bedriftsgrupper 1 av råstoff, brensel e tc. 2 3 Bruttoproduksjonsverdil Bearbeidelsesverdii Lønninger til funksjonærer og arbeidere 4 Innbetalt aksj e- kapi tall 5 Brannforsikringsverdil Bygninger og maskiner' 6 Lager" 7 Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom' kr kr kr kr kr kr kr kr. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker b. Farge- og fernissfabrikker C. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker d. Fremstilling av farmasøytiske preparater etc e. Kjemisk-tekniske fabrikker. f. Andre kjemiske fabrikker.. g. Elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri i alt a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og sildemelfabrikker c. Olje- og fettraffinerier d. Såpefabrikker VI. Gassverk VII. Treindustri i alt a. Sagbruk og høvleri b. Kassefabrikker c. Tønnefabrikker d. Mobelfabrikker e. Andre snekkerier og trevarefabrikker f. Korkfabrikker g. Kurvmøbelfabrikker h. Borste- og penselfabrikker. VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri i alt a. Tresliperier b. Cellulosefabrikker c. Papir- og pappfabrikker.. d. Papirvarefabrikker IX. Lær- og gummivareindustri i alt a. Garverier b. Remfabrikker og lærvarefabr. C. Gummivareindustri ' } i Se notene 1-4, side A/S Lilleborg Fabrikens såpefabrikk har fort aksjekapital, brannforsikringsverdi og verdi av ikke brannforsikret fast eiendom under gruppe V c.

45 39 Tabell i (f orts.) Bedriftsgrupper av råstoff, brensel etc. Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidelsesverdil Lønninger til funksjonærer og arbeidere Innbetalt aksjekapital, Brannforsikringsverdi' Bygmager og maskiner" Lager' Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom' i X. Tekstilindustri i alt a. Tilvirkning av sjoddi, vatt in. v. og drevfabrikker kr kr kr kr kr kr kr kr b. Ullvarefabrikker c. Bomullsvarefabrikker d. Trikotasjefabrikker e. Hamp-, jute- og linvarefabr, reipslagerier og tilvirkning av snorer, garn og lign f. Båndveverier, lissefabrikker og annen tekstilindustri ( XI. Bekledningsindustri i alt a. Skotøyfabrikker `. b. Tilvirkning av gangklær... c. Tilvirkn. av undertoy, slips, snipper etc d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker, oljeklede- og presenningsfabrikker m. v..... e. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker :2i 1( 1( XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt ( a. Moller ( b. Potetmelfabrikker c. Kjeksfabrikker Z d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker f. Brennevinsbrennerier ' g. Bryggerier h. Mineralvannfabrikker i. Tilvirkning av saft og syltetøy m. v ,' 4( j. Sjokolade- og dropsfabrikker Z k. Tobakksfabrikker ( 1. Annen nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier i alt a. Trykkerier og bokbinderier b. Klisjéanstalter c. Andre grafiske anstalter I Se notene 1-4, side 37. Se note 2, side A/S Tou har ført aksjekapitalen under gruppe XII g.

46 40 Tabell 2.Produksjonsstatistikk for Bedriftsgrupper Antall bedrifter Antall funksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærer Antall arbeidere gj.sn. i året Timeverk utført av arbeidere Menn Kvinner I alt Menn Utbetalt lønn til arbeidere Kvinner Alle grupper Ï. Malm- og metallutvinning i alt Kr. Kr. Kr a. Bergverksdrift b. Elektrometallurgisk industri og annen metallfremstilling i iO II. Jord- og steinindustri i alt a. Mineralgruver og mineralmøller b. Steinbrott og steinhoggerier C. Tilvirkning av molle- og slipesteiner, fileskiver etc. d. Kalkbrott og kalkverk. e. Sementfabrikker. f. Sementvarefabrikker. g. Teglverk, sjamottefabrikk og pottemakerier h. Porselensfabrikker i. Glassverk i i III. Jern- og metallindustri i alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o. a. jern- og stålvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabr C. Motorfabrikker d. Skipsbyggerier og -verft e. Fremstilling av elektriske maskiner og apparater. f. Automobilrep.verksteder og flyfabrikker g. Sykkelfabrikker h. Blikkvarefabr. og andre metallvarefabrikker i. Armaturfabrikker og metallstoperier. j. Tilvirkning av musikkinstrumenter k. Gull- og sølvvarefabrikker i i i IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker

47 41 industrien i Oversikt IL Utbetalt lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballasj efabrikasj on av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr

48 4 2 Tabell 2 (forts.). Bedriftsgrupper Antall bedrifter Antall f unksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærer Antall arbeidere gj.sn. i året Menn Timeverk utført av arbeidere Kvinner I alt Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner IV. Kjemisk og elektrokjem. industri (forts.) b. Farge- og fernissfabrikker C. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker d. Fremstilling av farmasøytiske preparater etc. e. Kjemisk-tekn. fabrikker f. Andre kjemiske fabrikker g. Elektrokjemisk industri Kr Kr. Kr V. Olje- og lettindustri i alt a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og slidemelfabrikker c. Olje- og fettraffinerier d. Såpefabrikker VI. Gassverk VII. Treindustri i alt a. Sagbruk og høvleri b. Kassefabrikker C. Tønnefabrikker. d. Møbelfabrikker e. Andre snekkerier og trevarefabrikker f. Korkfabrikker g. Kurvmøbelfabrikker.. h. Børste- og penselfabrikker VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri i alt a. Tresliperier b. Cellulosefabrikker C. Papir- og pappfabrikker d. Papirvarefabrikker f IX. Lær- og gummivareindustri i alt a. Garverier b. Remfabrikker og lærvarefabrikker C. Gummivareindustri A/S Lilleborg Fabrikers såpefabrikk har oppgitt funksjonærer under gruppe V c

49 Utbetalt lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr

50 44 Tabell 2 (forts.). Bedriftsgrupper Antall bedrifter Antall funksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærer Antall arbeidere gj.sn. i året Timeverk utført av arbeidere Menn Kvinner I alt Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner Kr. Kr. Kr. X. Tekstilindustri i alt Tilvirkning av sjoddi, vatt m. v. og drevfabr. b. Ullvarefabrikker C. Bomullsvarefabrikker d. Trikotasjefabrikker... e. Hamp-, jute- og linvarefabrikker, reipslagerier og tilv. av snorer, garn o. 1. f. Båndveverier, lissefabr. og annen tekstilindustri i XI. Bekledningsindustri i alt a. Skotøyfabrikker b. Tilvirkning av gangklær C. Tilvirkning av undertøy, slips, snipper etc d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker, oljekledeog presenningsfabr. m. v. e. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt a. Moller. b. Potetmelfabrikker c. Kjeksfabrikker d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker... f. Brennevinsbrennerier 2 g. Bryggerier h. Mineralvannfabrikker i. Tilvirkning av saft og syltetøy m v j. Sjokolade- og dropsfabr. k. Tobakksfabrikker. 1. Annen nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier i alt a. Trykkerier og bokbinderier b. Klisjéanstalter c. Andre grafiske anstalter A/S Tou har oppgitt funksjonærer på gruppe XII g. 2 Omfatter brenneriene og A/S Vinmonopolets bedrifter går derfor inn verdien av råsprit inkl. tilvirkningsavgift 3 ganger og verdien av finsprit 2 ganger. 3 en av avgift av brennevin ca. 11,4 mill. kroner, ølavgift 16,5 mill. kroner, avgift på kullsyreholdige drikkevarer 2 mill. kroner. 4 Omfatter mjølkekondenserings-, gjær- og sprit-, sukat-, makaronifabrikker osv. 5 Herav fra Statens

51 45 Utbetalt lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr " i i i i '," Z l C i : f W : ' for tilvirkning av finsprit og av brennevin, som er regnet som særskilte bedrifter. I den samlede produksjonsverdi produksjonen omfatter avgiftene til statskassen: brennevinsavgift 33,9 mill. kroner (regnet 3 ganger), omsetningskroner, sjokolade- og sukkervareavgift 8,8 mill. kroner, tobakksavgift 25,0 mill. kroner og margarinavgift 1,2 mill. Kornforretning 9,3 mill. kroner. 4

52 46 Tabell 3. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk ni. v. kr. I. Malm- og metallutvinningduksjon Råstofforbruk til egen pro- Gedigent sølv og sølv- 26,7 Gr. Ia. Bergverksdrift. slig tonn Solvertser.... tonn Kobbermalm og -konsentrat Svovelkis, også kobberholdig.. Nikkelmalm.... Jernmalm og titanjernstein Sinkmalm og blyerts Molybdenglans 1. Rutilmalm Andre malmer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders» Ved favn Brenselolj er.. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn» Sprengstoff» Andre Gr.Ib.Elektrometallurgisk industri og annen metallfremstilling. Sølv tonn Kobber Nikkel Sølvsulfid Kobberkonsentrat Kobberholdig nikkelmalm og -konsentrat Nikkel-kobbermatte Sinkmalm Kobberholdig svovelkis Jernmalm, jernsliger Skrapjern og blikkavfall Tinnaske og tinnmaterialer Alumina og leirjord Kvarts og kvartsmel Kalkstein Kalk Kryolitt Bauksitt Ferrolegeringer.. Blyaske og blymaterialer Dolomitt og magnesitt Feltspat og flusspat Steinkull Koks og sinders Koksgrus Trekull Tjære og tjæreolje Bek Elektroder og elektro demasse Andre råstoffer 3. Brukt råstoff til emballasje 2, Sink 7, Forbruk av brensel og hjelpe stoffer Bly Kull tonn Tinn Rujern Koks og sinders Ved favn Aluminium Brenseloljer. tonn Ferrosilicium... Andre ferrolegeringer Smøreoljer Pussegarn kg Andre produkter Andre og uspesifiserte pst. Mo S2. 2 Omfatter bl. a. kadmium, presset blikkavfall, nikkel-kobbermatte, lagermetall, typemetall, kobberkonsentrat, stål, forskjellige metallegeringer, metallisk natrium, natriumklorat, svovel, karborundum. vanadiumslagg, aluminiumoksyd, gull, platina, elektroder og elektrodemasse og forskjellige mellomprodukter. Omfatter bl. a. manganmalm, krommalm, aluminiumfluorid, kobberskrap, rujern, etsnatron, nikkel. sand, soda og sement.

53 » Tabell 3 forts.) 47 kr. kr. II. Jord- og steinindustri. Gr. Ila. Mineralgruver og mineralmøller Feltspat 601 tonn Feltspatmel Kvarts Kvartsmel Flusspat Kleberstein' Klebermel, talkum og -pulver' Glimmer og glimmeravfall Kiselgur Andre produkter stofforbruk til egen produksjon Feltspat 428 tonn Kvart»s Kleberstein Rå kiselgur Annet råstoff Forbruk av brensel, og hjelpestoffer Kull 262 tonn Koks og sinders» Ved favn Brenselolj er.. tonn Smøreoljer kg Pussegarn Sprengstoff Andre Gr. IIb. Steinbrott og steinhoggerier Rå stein: 3 Granitt 597 tonn Labrador Marmor Klebersteins Annen rå stein.. Hogd og polert stein: Gatestein tonn Kantstein og fortausheller Bygningsstein, alle slags; også polert Kai- og dokkstein Gravrammer og gravmonumenter Ovner og kaminer av kleberstein og marmor Annen hogd og polert stein, steingjenst. og skulptur ikke nevnt ovenfor... Knust eller malt stein: Pukkstein, kultstein og steinavfall Klebermel og talkums tonn Andre produkter... Råstofforbruk til duksjon Granitt Labrador Marmor Annen stein Andre råstoffer egen proi alt: Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders..» Ved favn Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Sprengstoff Andre Gr.IIc.Tilv.avmolleog slipesteiner, fileskiver etc. Råstofforbruk til egen produksjon Smergel kg. Korundum Karborundum. )> Flint.. Magnesitt Klormagnesium Lerret Papir Lim Andre råstoffer' Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer ialt: Kull tonn Koks og sinders. Ved favn Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn )) Andre I Se også under steinbrott og steinhoggerier. 2 Omfatter bl. a. grafitt, brent magnesitt og magnesittegl. Se også under mineralgruver og mineralmoller. 4 Omfatter bl. a. kvarts, bryneemner, kaustisk soda, sement, jern og bly _

54 Tabell 3 (forts.) 48 I kr. Jord- og steinindustri (fortsatt). Gr.IId. Kalkbrott og kalkverk. Kalkstein.... tonn Ulesket kalk Gjeldningskalk.. Kalkmel Kalkmortel111. Andre produkter. stofforbruk til egen produlcsjon Kalkstein tonn Sand hl Sement tonn Andre råstoffer 2 Brukt råstoff til emballasje alt: Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og koksgrus..» Ved favn Brenseloljer.. tonn Smøreoljer *... kg. Pussegarn» Sprengstoff.» Andre Gr. IIe. Sementfabrikker. Sem ent tonn Andre produkter. Råstofforbruk til egen produksjon Kalkstein tonn Gipsstein» Skifer, innkjøpt. o Andre råstoffer 3 Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders.» Brenseloljer... Smøreoljer... kg Pussegarn Andre kg. Gr.11f. Sementvarefabrikker. Sementtakstein 1000 stk. Sementbygn.stein 1000» stk. Sementrør. *Itonn Andre sementvarer 4... Gips-, kokolitt- og pitongplater etc. (isolasjonsplater) Andre produkter. Råstofforbruk til egen produksjon Innkjøpt sand og singel. Sement tonn Jern- og metallvarer» Trematerialer Andre råstoffer 5... Brukt råstoff til emballasje fi Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders» Ved favn Brenseloljer.... tonn Smøreoljer... kg Pussegarn» I Andre Gr. IIg. Teglverk, sjamottefabrikk og pottemakerier. alt: Murstein, maskinformet 1000 stk. håndformet 1000» Takstein, flat eller falset 1000 stk. D krum 1000 Mønestein » Drensrør 1%" 1000» 2" %" 1000» 3" 1000»» over 3" 1000 >> Omfatter bl. a. mineralitt, sand, singel, leire og pukkstein. 2 Omfatter bl. a. farger. 3 Omfatter sand, medusapulver, jernmalm og kvarts. 4 Omfatter bl. a. betongmaster og kunststøpninger av sement. Omfatter bl. a. kalkstein, marmor, pimpstein, kalk, gips og farger.

55 Tabell 3 (forts.) 49 kr. Annet teglarbeid og sjamottevarer.... Pottemakerarbeid, uglasert, umalt tonn» annet Keramikkarbeid. Andre produkter' Råstofforbruk til egen produksjon Innkjøpt sand og singel 287 tonn Kvarts og kvartsitt Ildfast leire Annen leire Kalk Trematerialer Andre råstoffer 2., Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull 433 tonn Koks og sinders.» I Ved favn Brenseloljer... tonn Smøreoljer... kg Pussegarn Sagflis Andre» Gr. 11h. Tilvirkning av porselen og steinto y.3 alt: tonn Mstofforbruk til egen produksjon Kvarts 234 tonn Feltspat Ildfast leire Annen leire Gips Kaolin Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull 935 tonn Koks og sinders.» Ved favn Brenseloljer.. tonn Smøreoljer.. kg. Pussegarn» Gr. Iii. Glassverk. tonn Råstofforbruk til egen produksjon Kalkstein tonn Sand Kalsinert soda» Brunstein kg Pottaske Andre råstoffer' Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpe- stoffer Kull tonn Koks og sinders. 71 Ved favn Brenseloljer... tonn Smøreoljer... kg Pussegarn s Andre III. Jern- og metallindustri. Gr. III a, b, c, d, f, g, h og i. Jern- og metallvarefa brikker unnt a t t tilvirkning av elektriske maskiner og apparater, musikkinstrumenter og gullog solvvarefabrikker Støpegods og armatur: Ovner, kaminer. tonn Komfyrer, kabysser s Husholdningsstøpegods Bygningsstøpegods Maskinstøpegods til salg s Stålstøpegods.s Metallstøpegods Granater Forskjellig støpegods s Armatur av jern..» » av metall.» Bygningsartikler: Beslag o. 1. av jern og stål tonn Omfatter bl. a. stubbloftleire, kalksandstein og tennisgrus. 2 Omfatter bl. a. sjamotte, kalkstein og glasurer. Omfatter husholdningsporselen, husholdnings- og annen fajanse, isolatorer o. 1. av porselen og press-stoffartikler. 4 Omfatter bl. a. salpeter, glaubersalt, glasskår, blymønje og utstyr for konservesglass.

56 Tabell 3 (forts.) 50 kr. 1 kr. III. Jern- og metallindu- Kramper tonn stri. (fortsatt). Jern- og ståltrådtil salg 3» Jern- og metallvarefabrikker m. v. Piggtråd» Gjerder, porter, bruer (fortsatt). av jern- og ståltråd og gjerdestolper..» Beslag o. 1. av annet Hermetikknøkler..» metall tonn Jern- og ståltau og Forskjellige bygningsartik- møbelfjærer...» lerl Andre trådarbeider Redskap, verktøy og for- Brukonstruksjoner skjellige jern- og metallvarer: Takstoler..... Master for elektr. kraft Ljåer og sigder stk overføring Annen redskap Andre jernkonstruksjoner 4 3 W4 011 Kniver, alle slags 1000 stk Tanker for bensin, olje Fenger, bor, høvler o. 1. osv håndverktøy Rørledninger Hestesko og innlegg til hestesko av Andre platearbeider 5.. Jern- og platekonstruksjo gummi stk ner, uspesifisert Vekter og lodder Jernhalvfabrikater 4. tonn Kokekar o. 1. av messing Metallhalvfabrikater 5 )) og kobber Barberblad stk Kokekar o. 1. av alu- Senger o. a. 'nobler av jern minium tonn og stål Fat og beholdere til Andre jern- og stålvarer industriell bruk Metallvarer w jern og stål...» s messing og kob- Blikkvarer: ber» Hermetikkemballasje 8 tonn » aluminium..» Annen blikkemballasje 8 )) Frådstift o Melketransportspann, Spiker, dogs, hakestift, skostift, klipte bøtter og baljer..» Husholdningsgjenstander småspiker, messing- av blikk 9....» stift, hesteskosøm» Crownkork... mill. stk Vlaskinskruer, muttere, Forskjellige blikkvarer " bolter, nagler, holzskruer og mut- Skip, vogner m. v.: tersikringer... s Dampskip av jern og stål" toppskiver,underlagsskiver, Motorskip av jern og stål" bånd- Lektere, prammer, ponton- jernslåser o.l...» ger li Nøkler, dørvriere, rørleggerarbeid, radiatorer, parkettstav, metallarbeid til bygninger, jerngelendere, -trapper, -dører, -vinduer og annet bygningssmedarbeid. Spader, river, greip, hakker, grev, sager, sagblad, økser, hammere, slegger, stålspett osv. De f orskjellige redskap kan ikke spesifiseres for ikke å', rope den enkelte bedrifts produksjon. Dessuten er det produsert tonn til eget bruk. 4 Stangjern, båndjern, jernror, jernbaneskinner, platiner, stål- og spesialjern og blikkplater. Valseprodukter av kobber, messing, bronse og aluminium, varmpressegods og valseblokker av aluminium. 6 Kjettinger, dregger, pengeskap, panserhvelvkonstruksjoner, emaljevarer, forskj. husholdningssaker av jern, kjelstak, stativer, knapper, angler, fluer, karder, hårnåler, buksehaker, knappenåler, sikkerhetsnåler, stålull, koksgryter, lossetrau, heiseblokker, feltesser m. m. 7 Kapsler, tuber, stanniol, skillemynt, drikkefontener og forskj. arbeider i plett, kobber, messing, bronse og nikkel. 8 Ved de selvstendige blikkemballasjefabrikker. 9 Vannøser, k ullskuffer, vaskekjeler, askespann og andre husholdningsgjenstander av blikk. 10 Leketøy av blikk og andre blikkvarer enn ovenfor nevnt. 11 en av det i ttret utførte nybygningsarbeid.

57 Tabell 3 (forts.) 51 kr. Motorbåter av tre 1... Seilbåter..... Robhter, snekker o Godsjernbanevogner. stk. Damp- og motorlokomotiver, passasjerjernbanevogner, busser, automobiler og traktorer.. Flyvemaskiner og -båter og reservedeler Dampkjeler for kokekjeler Smh dampkjeler... Store dampkjeler inkl. deler Dampmaskiner4.... Rholjemotorer, stasjo- stk. nære HK Råoljemotorer for bh- stk. ter HK Sykler stk Bensinmotorer, stasjo- stk nære HK 30 Sykkeldeler Bensinmotorer for 135,- stk Person- og arbeidsvog- ter t 11K ner, kjerrer.... stk Petroleumsmotorer, stk Vognhjul» stasjonære.... HK 788 Person- og arb.sleder» Petroleumsmotorer stk Tømmerrustninger.» for båter.... HK 262 Karrosserier tilper- 4f stk sonbiler» Diesel- og flymotorer klik Karrosserier til rute- Motordeler biler» Tannhjul Karrosserier til vareb.» Andre transmisjoner Karrosserier til laste- Maskinaksler biler # Maskinlager Traller # Pumper Trillebører» Vifter Snøryddingsapparater Kraner Biltipper Vinsjer og spill Forskjellig transportmate- Elevatorer og heiser riell og deler Landbruksmaskiner og redskap: Maskiner, apparater og deler: Ploger stk for sagbruk og høvlerier Fjærharver» » tremasse-, cellulose- og Rulleharver, ugras- papirindustri harver. moseharver # # bergverksdrift Andre harver, ves.» hermetikkindustri spaknivharver.. E » annen nærings- og ny- Hesteriver og slepe- telsesmiddelindustri river * E. olje- og fettindustri Hestehakker.... # » tekstilindustri Hakkelsemaskiner.. # » vaskerier og bekled- Potetopptakere... k) ningsindustri Treskeverk. # » lær- og gummivare- Rotrasper og rotskjoe- industri remaskiner... # * elektrokjemisk og -me- Radrenskere....» tallurgisk industri ] Andre landbruksma- Betongblandere og deler skiner Andre maskiner for byg- Deler til landbruks- ningsindustri ] maskiner Maskiner for trådstift- og Stubbebrytere... stk hermetikknøkkelfabrikasjon Andre maskiner og apparater: Kjeler for sentralvarmean- Verktøymaskiner.... Andre maskiner og apparater for jern- og metall ( legg (av plater og stopte) industri ] en av det i året utførte nybygningsarbeid. 2 Omfatter vesentlig forskj. rekvisita for automobiler, dessuten biltilhengere, vogndeler og barnevogner, 3 Omfatter gjødselspredere, potetsorterere, halmristere, rensemaskiner, sortermaskiner, torvrivere. cambridgetromler, grasfrøshmaskiner og salpeterspredere. 4 Dampmaskiner og dieselmotorer som er levert med ferdigbygde motorskip er ikke regnet med her, men under motorskip nederst på forrige side.

58 Tabell 3 (forts.) 52 kr. III. Jern- og metallindustri (fortsatt). aluminium og andre messing, bronse, metaller tonn Jern- og m etallv ar e- f abrikker m. v. (fortsatt). Andre maskiner og apparater Elektriske artikler'. Jernbanemateriell'... Transportanlegg og transportører.. Hvalkokere, hvalkanoner o. a. utstyr for hvalfangst Harpuner stk Andre produkter: Skøyter par Ski Skibindinger Kjelker Sparkstøttinger. stk Instrumenter Skytevåpen og ammunisjon4 Andre stofforbruk til egen produksjon Støpemetaller: Rujern tonn Jernskrap Andre støpemetaller Jernhalvfabrikater: Jern og stål i bjelker, stenger, bånd og tråd Jern og stål i plater Jern og stål i rør Profiljern tonn Verktøystål Innkjøpt jernstøpegods (inkl. innkjøpt maskinstopegods).. Innkjøpt salstøpegods Blikkplater (galvaniserte jernplater). Andre jernhalvfabrikater Metallhalvfabrikater: Plater, rør, stenger m. v. av kobber, Metallstopegods.» Skruer, nagler, spiker etc. Forskj. jern- og metallvarer: Innkjøpte maskiner. Maskindeler Jern- og stålwire Kjetting Armatur Skips- og båtutstyr.. Automobildeler og motorsykkeldeler Sykkeldeler Vogndeler Andre jern- og metallvarer Mineraler, alle slags... Trematerialer, alle slags. Andre råstoffer: Elektrisk materiell... Tennhetter, krutt, mantelmaterialer, patronhylser, balistittmasse o. 1.. Andre råstoffer Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders.» Ved favn Gass 1000 m Brenseloljer.. tonn Smøreoljer Pussegarn Surstoff, vannstoff, asety len m v Andre Gr. Ill e. Tilvirkning av elektriske maskiner og apparat er Turbiner med tilbehør, fryserimaskineri, fyringsanlegg, varm.eutviklere, inndampingsanlegg, koksknusere, sentralsmoreapparater, styremaskiner, anlegg for desinfeksjon og ventilasjon, poststemplingmaskiner, symaskiner, forskj. maskindeler og forskj. maskiner for annen industri og maskiner som ikke er knyttet til en bestemt industrigren. 2 Telefonmateriell, akkumulatorer, apparater til elektrisitetsverk, lykter, lamper, lysekroner og annen elektrisk armatur, ror for elektr. installasjon, sikringsskap og andre installasjonsartikler. Reservedeler for jernbanevogner og sporveksler, sikringsmateriell m. v. til jernbaner og reservedeler hertil. 4 Kuler, patroner, prosjektiler, torpedoer og deler dertil, krutt, ammunisjon, tennhetter, tennskruer, tidsbrannrør, revolvere, geværer, maskingeværer, kanoner og deler deray. 5 Solgt jern- og blikkavfall o. 1. og blypulver, elektroder, valsemasse, madrasser, modeller, knapper av steinnøtter, trykning av etiketter m. v., arbeider i tre og en del tekstilarbeid o. a.

59 Tabell 3 (forts.) 53 kr. kr. Generatorer, omformere, transformatorer og elektromotorer Deler og tilbehør hertil.. Høyspent materiell: Oljebrytere, andre brytere Isolatorer og gjennomførere, sikringer og annet høyspent materiell.. Lavspent materiell: Isolatorer, brytere, sikrin- blank ger, apparattavler og og ikke isolert» 475 pulter m v Elektriske tenne-, igangsettings Motstandstråd..» 14,5 Kobbertråd og kabel, og kontrollap- isolert» 177 parater, måle- og kontrollinstrumenter Plater, rør, stenger m. v. av: Elektriske ledninger og Kobber tonn 238 kabler: Messing og bronse» 536 Blank kobbertråd og Aluminium...» 47 kobberkabel... tonn Andre metaller.. ) Elektriske kabler og Metallstøpegods» 85 ledninger ellers'.» Kringkastingsmottakere Skruer og nagler.... Radio hel- og halvfabrikat stk Deler dertil Elektriske helfabrikater og Radiostasjoner 2 og radiomateriell Varmeovner.. stk Kokeplater og bordkomfyrer... Komfyrer Stekeovner Strykejern halvfabrikater Maskiner Maskindeler Armatur Trematerialer Isolasjonsmaterialer. Malervarer og lakker Forskj. kjemikalier. Varmtvannsbeholdere» Oljer Vaskemaskiner og Jern- og metallvarer. -apparater....» Koke- og varmeapparater ellers3 Ovner og kjeler til industriell bruk.... Glødelamper 1000 enheter Galvaniske elementer Startbatterier og akkumulatorer Instrumenter Råstoff til glødelamper Andre råstoffer Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders Telefon- og telegrafapparater Vedfavn 25 og deler dertil.. Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Rujern tonn Andre støpemetaller» I Jern og stål i stenger, bånd og tråd... tonn Jern og stål i plater» Profiljern» 326 Jernblikk, dynamoblikk» Jern- og stålstøpegods» Andre jernhalvfabrikater Kobbervalsetråd tonn Kobbertråd og kabel, Gass Brenseloljer Smøreoljer Pussegarn Surstoff, vannstoff, asetylen m v. Andre m tonn 551 kg Omfatter høy- og lavspente isolerte ledninger for sterk- og svakstrøm, blyompressede kabler, lavspent, for sterk- og svakstrøm, og høyspent, trolleytråd, kobberbånd og dynamotråd. 2 In- og eksklusive maskineri. 3 Inklusive elektriske elementer. 4 Omfatter v og -armatur, forskj. lavspent materiell, støvsugere, lysreklame, elektr. utstyr for skip, linjemateriell, sikringsskap, drosselspole,r, primusser, loddelamper, motorlamper, radiatorer, ribberør, rorstoler, barnevogner, forskj. maskiner og mindre arbeider i jern og metall (tinn, kobber, messing m. v.), bakelittarbeider og grammofonplater.

60 Tabell 3 (forts.) 54 kr. kr. III. Jern- og metallindustri (fortsatt). Gr IIIj. Tilvirkning av musikkinstrumenter. Flygler, pianoforter, orgler og harmoniums... stk. Andre produkter. Råstofforbruk til egen produksjon Jern- og stålvarer... Metallvarer Instrumentdeler.. Trematerialer Malervarer, sprit og lim Skinn, filt og tøy... Andre råstoffer Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Koks og sinders.. tonn Brenseloljer.» Andre Gr.IIIk. Gull- og sølvvarefabrikker Gullvarer: 38 Glatte ringer.... kg Kjeder og andre gullvarer Gullvarer med platina og platinavarer.. * Sølvvarer: Emaljevarer, alle slags og filigransarbeid Korpus- og små sølvarbeider Skjeartikler Perler og steiner. Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders..» Trekull» Ved favn Gass m Brenseloljer tonn Smøreoljer kg Pussegarn» Andre f IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. Gr. IVa. Sprengstoffog fyrstikkfabrikk e r. Sprengstoffer, ammunisjon og fyrstikker tonn Råstofforbruk til egen produksjon Salpetersyre... tonn Svovelsyre og oleum.» Andre kjemikalier.. Aluminium og ferrosilicium Forskj. mineraler, metaller etc Dynamittglyserin.» Forskj. oljer, fettarter etc Krutt, balistittmasse» Forskj. sprengstoffer. Tekstilvarer... Andre råstoffer 2.. Brukt råstoff til emballasje Trematerialer, blikk, spiker, papir, papp etc Plettarbeider Andre produkter Forbruk av brensel og hjelpestoffer Råstofforbruk til egen 906 produksjon Koks og sinders Kull tonn Gull kg Ved favn Sølv» Brenseloljer. tonn Platina» 6, Smøreoljer. kg Nysølv 248» Pussegarn i Omfatter sølvpresninger, halvfabrikater, solgt sølvavfall og tinnvarer. 2 Omfatter ospetømmer, papir, patronhylser m. v.

61 Tabell 3 (forts.) 55 kr. kr. 9 Gr.IVb. Farge- og f ernissfabrikker Ved favn 222 m.v. Gass m Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg Oljemaling, alle Pussegarn slags tonn Emaljelakker og lakkmaling Gr.IVc. Tjærefabrikker, impregne- Sikkativer Malerlakker og malerolj er, andre enn lasjonsverker. rings- og destil- kokte linoljer Vann- og komposisj onsmaling... Bunnstoff og skipskomposisjoner Impregnert skåret last m.' rund last» Tjære og tjæreproduk Asfaltkomposisjoner ter etc tonn Sprit- og celluloselakker Malervarer Kitt og lim Forskj. farger etc., Andre produkter ves. tørre farger Pusse- og avvaskingsmidler Spartelfarger Kitt Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Planteoljer tonn Andre oljer Harpiks Ko paler Terpentin,vegetabilsk 0 mineralsk Sinkhvitt Titanhvitt Blyhvitt Blymønje Andre kjemiske farger Oker og an.dre jordfarger Tjære og tj.produkter Asfalt Denaturert sprit. Tungspat og Blanc Fixe Råstofforbruk til egen produksjon Skåret last m 3 Rund last Impregneringsolje. tonn Andre oljer. Tjære, bek etc... tonn Harpiks, kopaler, voks, fett Kjemikalier Andre råstoffer Råstoff innsendt til leieforedling Trematerialer til impregnering.... m. 3 Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders.» Ved favn Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg Pussegarn Andre Forskj mineraler og Gr.IV d. Fremstilling 2 metaller av farmasøytiske 61 Kobberforbindelser preparater ete. 303 Forskj. kjemikalier Forskj farger og fernisser Farmasøytiske preparater Andre råstoffer Kosmetiske og andre preparater Brukt råstoff til emballasje Trematerialer Råstofforbruk til egen produksjon Jern og blikk Sprit liter Flyktige Andre råstoffer oljer kg. Andre oljer.» Forbruk av brensel og hjelpestoffer Forskj. droger og kjemi- Fett og fettarter.. Kull tonn kalier Koks og sinders Andre råstoffer

62 # Tabell 3 forts. 56 kr. kr. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri (fortsatt). Fremstilling av farmasøytiske preparat er et c. (fortsatt). Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders Gass.» in Brenselolj er... tonn Smøreoljer kg Pussegarn Gr.IVe. Kjemisk-tekniske fabrikker. Munnvann, tannkrem, hårvann etc.... tonn Skurepulver.... Vaskepulver... Krystallsoda. Såpe Metallpuss Skokrem, -smørelse etc. Skismøring og -voks.. Ovnsverte Lim tonn Gummisolusjon o. 1. liter Benfett og benmel tonn Ekstrakter og essenser # Bakepulver, puddingmel etc Eddik og -essens. Forskj. næringsmidler og krydderier Kjemikalier Malervarer tonn Kitt Andre produkter Uspesifisert Råstofforbruk til egen produksjon Fett etc tonn Ikke flyktige oljer. Flyktige oljer.. Harpiks Sprit liter Farger tonn Soda Forskj. kjemikalier Kritt Essenser kg Sukker tonn Forskj. næringsmidler og krydderier.. Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje i kg.: alt Papp Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders. Ved favn Gass m.' Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn # Gr. IV f. Andre kjemiske fabrikker. Komprimerte gasser Superfosfat tonn Annen kunstgjødning Forskj. kjemikalier, herunder svovelsyre Andre produkter Ba' stofforbruk til egen produksjon Kjemikalier, svovelkis etc. Forbruk av brensel og hjelpestoffer tonn Koks og sinders.. # Ved favn Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Gr.IVg. Elektrokjemisk industri. Kalksalpeter.... tonn Norgesalpeter.... Natriumnitrat (natronsalpeter) Ammoniumnitrat. Ammoniumbikarbonat Ammoniumsulfat.. Kalkammonsalpeter. Dolomittammonsalpeter Fullgjodning... Vannfri ammoniakk Flytende Salmiakksprit.. Soda Salpetersyre, kons Karbid Cyanamid Andre produkter

63 » s Tabell 3 (forts.) 57 I kr..råstofforbruk til egen produksjon Elektroder og elektrodemasse.... tonn Kalkstein, kalk og flus - spat Andre mineraler. Forskj. kjemikalier tonn Kull Koks Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Jern og blikk.... tonn Trematerialer Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders.» Ved favn Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Fetsild 1000 hl. Storsild.» Vårsild» Annen fisk..»» Avfall av sild og brisling....» Avfall av annen fisk. tonn Grakse, tørr...» Salt Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer ialt: Kull tonn Koks og sinders.» Ved favn Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn» Andre, vesentlig kjemikalier Gr. Ve. Tilvirkning av olje og fett el- 1 e r s. ialt: V. Olje- og fettindustri. Gr. V a og b. T r a n- damperier, guano-, sildolje- og sildemelfabrikker.» saltrikt Fiskemel» Levermel» Annet fôrmel'» Fiskeguano» Sildolje hl Dampmedisintran Seltran» Annen tran Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon ialt: Spekk..... tonn Lever..... hl Småsild stofforbruk, til egen produksjon 4 Forbruk av brensel og hjelpestoffer Gr. Vd. Såpefabrikk e r Kull tonn Sildemel, saltfattig. tonn » lettsaltet» Koks Brenselolj er Smøreoljer Pussegarn kg Andre, kjemikalier Såpe: Grønnsåpe.. tonn Vaskesåpe Såpepulver Såpespon Toalettsåpe Parfymer kg Hårvann Hudkrem Andre kosmetika i Omfatter hvalolje, benmel, kjøttmel og tangmel. 2 Omfatter fiskelim, benfett, grakse, stearin, tørket tang o. a. 3 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter linolje, rapsolje, kokosolje, jordnøttolje, sojaolje, linmel,.rapsmel, kokosmel, jordnøttmel, sojamel, spisefett, teknisk fett, fettsyrer, surstoff og mineralske oljer. 4 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter linfrø, rapsfrø, kopra, jordnøtter, sojabønner, tørkepreparater, crude oil, hval- og sildolje og kjemikalier.

64 Tabell 3 (forts.) 58 kr. V. Olje- og fettindustri (fortsatt). Såpefabrikker ( fortsa tt). Krystallsoda.. tonn Lut Metallpusseartikler» Lys Skokrem Andre produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon Hvalolje og hvaloljefettsyre..... tonn Sildolje og sildoljefettsyre » Andre animalske oljer» 138 Linolje og linoljefettsyre» Sojaolje og sojaoljefettsyre.....» Kokosolje og kokosoljefettsyre» Andre vegetabilske oljer» 871 Talg» Fett» 866 Stearin» 264 Parafin» 202 Harpiks» 148 Pottaske, kalsinert» 345 Soda, kalsinert..» Soda, kaustisk..» 839 Etskali» 546 Kalilut». 924 Klorkalium... o 65 Spiritus og vinsprit» 22 Parfymer og eteriske oljer» 12 Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders.» Ved favn Gass m 3 Brenseloljer... tonn Smøreoljer Pussegarn kg. VI. Gassverk. Gass i alt m.' Herav solgt..» Koks og koksgrus i alt tonn Herav solgt....» Steinkulltjære'... Andre produkter'.. Råstofforbruk til egen produksjon Kull tonn Gassrensemasse..» Andre Forbruk av brensel og hjelpestoffer Koks av egen produksjon tonn Gass av egen produksjon m.3 Kull tonn Sinders Brenseloljer. Smøreoljer kg. Pussegarn Andre VII. Treindustri. Gr.VIIa. Sagbruk og hovlerier. Produksjon for egen 7egning Skåret last Kassebord. Stav Box og bjelker. Planker Battens og totom Bord Vrakbord... Lekter og listverk Annen skåret last Høvlet last Kassebord. Andre bord Planker Annen høvlet last m.' Omfatter glyserin, hvalolje, impregneringsstoffer, blekk, bleikesoda, vannglass, forskj. kjemikalier o. a. 2 Rettet tall for 1937: tonn. 3 Omfatter bl. a. salmiakkspiritus,

65 Tabell 3 (forts.) 59 kr. kr. Produksjon ellers og uspesifisert Rund last (solgt). m. 3 Ved, alle slags..» Andre produkter'. Uspesifisert Rcistoqorbruk til egen produlcsjon Råstoff ved sagbrukene Tømmer m 3 Innkjøpt skåret last» Råstoff ved høvleriene. Brukt av innkjøpt skåret last... m. 3 Brukt av last skåret på egen sag» Uspesifisert Andre råstoffer Reistoff innsendt til leieforedling Tømmer in 3 Skåret last Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Ved Brenseloijer... tonn Smoreoljer..... kg. Pussegarn Andre Gr. VII b, c, d, e, f, g og h. Annen trevarein.- dustri Skåret og høvlet last: Kassebord m Tønnestav og tønnebunner Skåret last ellers Høvlet last ellers Lister og rammer: 2 Gullister 512 og andre lister m Rammer stk Tønner og kasser: Manner og fustasjer av tre stk Blikktønner.... Annet bøkkerarbeid Kasser Likkister Bygningssnekkerarbei -der: Dører stk Vinduer Trapper stk Innredningsarbeider... Hele hus stk Bygningsarbeider ellers. Møbelsnekkerarbeider: Stoler stk Bord Senger Hele møblementer Andre møbler.... Uspesifisert møbelsnekkerarb. Andre artikler: Kjoreredskap, hele og deler derav Ski par Andre sportsartikler.. Tresko par Trebunner Leketøy Annet dreierarbeid. Korkprodukter Kurvmobler Børster og pensler. Andre produkter'. Uspesifisert Råstofforbruk til egen produksjoni alt: Tømmer Kassebord Annen skurlast, av gran og furu Annen skurlast av hardere tre Høvlet last Tønnestav og tønnebunner Pilebånd og hasselbånd. Finér og kryssfinér... Korketre og korkavfall. Jern- og metallvarer, som båndjern, blikk, spiker o. 1. Politur, lim, malervarer. Andre råstoffee.. Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders.» Ved Brenseloljer.... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Andre Bl. a. trevarer, treull, sagflis og impregnerte påler. Bl. a. kryssfinér, parkettstav, treull, tremel, båndjern, papirsekker, radiokasser o. a. 3 Bl. a. stoppsaker, glass, bust, kurvmaterialer, papir til sekker, lær og skinn o. a.

66 Tabell 3 forts.) 60 kr. kr. VIII. Papirindustri. Gr.VIIIa. Tresliperier. Herav til salg Mek. tremasse, hvit, våt beregnet... tonn Herav til salg... Mek. tremasse, brun, våt beregnet. Herav til salg. Råstofforbruk til egen produksjon Tommer m Forbruk av brensel og hjelpestoffer $ alt: Kull tonn Ved favn Br enselolj er... tonn Smøreoljer Pussegarn Andre kg Gr. VIIIb. Cellulosef abrikker Greaseproof og perga- 93 Herav 706 cellulose til salg myn Sulfittcellulose, tørr beregnet, i alt.... tonn Annet pakkpapir.. Brunt trepapir..» Herav til salg Trykkpapir i alt Sulfittcellulose, bleikt Avispapir, alm. 50 gr. våt, *Wu beregnet og over, rull...» Herav til salg Avispapir, alm. 50 gr. Sulfittcellulose, bleikt og over, ark...» tørr Tynntrykk 48 gr. og Herav til salg under, ruller og Sulfittcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet. Herav til salg.. Sulfitteellulose, ubleikt tørr Herav til salg.. Sulfatcellulose, tørr beregnet, i alt... Herav til salg... Sulfatcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet. Herav til salg... Sulfatcellulose, ubleikt torr Herav til salg. Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Tømmer m.3 Mineraler: Kalkstein tonn Svovelkis Svovel Sulfat (natriumsulfat) Andre råstoffer: Kalk Kjemikalier Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders» Ved Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg Pussegarn s Gr. Ville. Papir- og pappfabrikker. Pakkpapir i alt tonn Kraftpapir Sulfittcellulosepapir M. G. Cap.... Tissue ark Treholdig trykkpapir, sat. eller usat...» Trefritt trykkpapir, sat. eller usat Skrivpapir... Annet papir ialt: Tapetpapir og trekk papir tonn Papiravfall...» Papp og kartong Hvit trepapp.... tonn Brun»....» Cellulosepapp (byg ningspapp)....» Råpapp (av filler). Forhudnings- og taktekningspapp Kartong Andre produkter

67 Tabell 3 (forts.) 61 kr. kr. Råstofforbruk til egen produksjon Papirmasse: Mek. tremasse, hvit, våt beregnet tonn Mek. tremasse, brun, våt beregnet.... Sulfittcellulose, bleikt tørr Sulfittcellulose, bleikt våt, tørr beregnet. Sulfittcellulose, ubleikt tørr Sulfittcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet Sulfatcellulose, ubleikt tørr Sulfatcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet. Mineraler etc.: China clay Alun Talkum Salt Kjemikalier Soda... Vannglass. Andre råstoffer: Farger Harpiks Lim Tjære Asfalt. Stråstoff Filler Papiravfall Andre råstoffer. Brukt råstoff til emballasje Trematerialer Andre Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders» Ved Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Gr.VIIId. Papirvarefabrikker Poser 1000 stk Konvolutter.»» Papp- og kartongarbeider (esker, skåler, emballasje etc ) Etuier Trykksaker, protokoller etc. Papirspon og avfallspapir Andre produkter (herunder tapeter) Uspesifisert Råstofforbruk til egen produksjon Papp og kartong.. kg. Skriv- og trykkpapir» Pakk- og posepapir Annet papir (heri konvolutt- og tapetpapir)» Overtrekksmaterialer. Tråd og annet heftemateriale kg. Farger og malervarer Lim og klister.. Trematerialer Andre råstoffer. Uspesifisert Brukt råstoff til emballasje Trematerialer Papp og kartong. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders» i Ved favn Gass.... m Brenselolj er... tonn Smøreoljer.... kg Pussegarn» IX.. Lær- og gummivareindustri. Gr. IX a. Garverier tonn Sålelær Vachelær Bindsålelær og bindsålespalt Fettlær og plattlær, logarvet Fettlær, kromgarvet

68 Tabell 3 (forts.) 62 kr. kr. IX. Lær- og gummivareindustri. (fortsatt). Garverier. (fortsatt). Bokskalv, boksveals, bokshud kv. f. Vekslær tonn Saueskinn Annet skinn' Limlær tonn Ull og hår Andre produkter'.. Råstofforbruk til egen produksjon Barke- og garvestoffer: Bark, malt og 927 umalt tonn Quebracho-tre og lign raspet og uraspet» Quebracho-ekstrakt flytende beregnet.» Annen garveekstrakt» Krom og kromforbindeiser Huder og skinn, ugarvet: Ku- og oksehuder: Ostindiske, kips. tonn Sydamerikanske Afrikanske og australske... 43, Norske Andre Hestehuder, kalveskinn, geiteskinn og reinsdyrskinn Saueskinn Andre råstoffer: Oljer Tran Talg Degras Svovelnatrium Syrer Andre kjemikalier. Kalk Fargestoffer. Råstoffer ellers tonn , , Gass... m. 3 Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Andre Gr.IXb. Remfabrikker og lærvaref abrikker. Arbeider i lær og skinn: 3 Kofferter, store.. stk. små..» Andre reiseeffekter» Mapper og skolevesker Håndvesker.. Andre porteføljevarer (portemonéer, lommebøker osv.) Livremmer. Seletøy Skibindinger.. par Andre produkter. Arbeider i seilduk o Ryggsekker... stk. Poser, tasker, sekker o 1 Telt...» Gamasjer... par Sportskonfeksjon Andre produkter Tapetserarbeid Andre produkter 4. Råstofforbruk til egen produksjon Lær, alle slags Skinn, alle slags... Seilduk, lerret-, bomullsstoff o 1 Jern- og metallvarer, vesentlig beslag og låser Papir og papp Andre råstoffer Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer 560 Koks og sinders» Kull tonn 133 Kull tonn Koks og sinders.» Ved Gass 3 Ved favn Brenseloljer... tonn i Omfatter porteføljeskinn, kalveskinn, reinsdyrskinn, selskinn, bekledningsskinn o. a. 2 Omfatter avfallsker, render, hudavfall, remlær, hesther o. a. 3 Fordelingen på de enkelte varer er ikke helt sikker. Disse varer produseres også av andre industrier. Se under tekstil- og bekledningsindustri. 4 Omfatter remfabrikkenes produksjon av remmer av lær, gummi og balata og gummivarer, lær, imiterte reiseeffekter og porteføljevarer, bridgebord, tevogner, skistaver, bakelittarbeider o. a.

69 Tabell 3 (forts.) 63 kr. kr. 1 Smøreoljer kg Pussegarn Andre Gr. IX c. Gummivareindustri. 1 Ilåstofforbruk til egen produksjon Gummi, kautsjukk.. Tekstilvarer Andre råstoffer Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull 158 tonn Koks og sinders» Ved favn Gass m..3 Brenselolj er. tonn Smøreoljer.. kg. Pussegarn X. Tekstilindustri. Gr. X a, b, c, d, e og f Herav til salg Sjoddi, vatt, filt etc.: Sjoddi kg. Stry Vatt Stoppull og krassull Filt og drev 2... Pussegarn Garn: Ullgarn (også kamgarn og halvullsgarn) til salg kg. Ullgarn til eget bruk» Bomullsgarn til salg til eget bruk Hampegarn (også hyssing, buntgarn og sygarn av hamp) til salg Hampegarn til eget bruk Annet garn til salg Annet garn til eget bruk Tøyer m. v. : Ullvarer, 55 gr. eller under pr. 1/,' m. 2*.. Ulltepper Andre ullvarer*. Bomullstøyer, flerf arget Bomulls -tøyer, ensfarg.» bleikt. s-- ubleikt Lintøy, jutetøy og cellull -tøy til salg og til eget bruk2. Kunstsilketøy... Tyllgard. og blonder2 Gulvtepper og gulvteppetøy... Seilduk av bomull og hamp 2 Trikotasjevarer: Strømper av ull og halvull... dus. Strømper av bomull»» av kunstsilke >> Annen trikotasje av ull og halvull.... kg. Annen trikotasje av bomull Annen trikotasje av kunstsilke.. Tauverk, snører, garn o.l.: Hampetau kg. Manilatau Kokostau Liner og snører. Fiskegarn og not av hamp Fiskegarn og not av bomull Andre tekstilvarer: Sekker, alle slags.. stk. Kokosmatter og løpere kg. Skurekluter Bånd Elastikk og gummibånd Støvellisser Bukseseler Possement Andre produkter 3. Uspesifisert kg i Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter: Bil- og sykkeldekk, bilringer, paknings- og annen teknisk gummi, gummistempler, gummiballer, gummihæler, gummisåler, sålegummi, kalosjer og annet fottøy av gummi hussko og linoleum. 2 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. ' 3 Bl. a. vattepper, madrasser, puter, ståltau, tangmatter, hårduk, patentkrøllhår, klær, silketrikot o. a. * Fordelingen mellom tyngre og lettere ullvarer er ikke helt sikker.

70 Tabell 3 (forts.) 64 kr. kr. X. Tekstilindustri (fortsatt). Råstofforbruk til egen produksjon Herav innkjøpt Norsk ull..... kg. Utenlandsk ull, herunder tops og noils» Bomull Cellull Jute Hamp og manila. Filler og kluter.. Sjoddi Bomullsavfall... Kunstsilkeavfall.. Silkegarn (og -tråd). Kunstsilkegarn (og -tråd)..... Ullgarn (også kamg. og halvullsg.) av egen tilvirkning.» innkjøpt...» Bomullsgarn (og -tråd) av egen tilvirkning»» innkjøpt..» Lingarn Hampegarn av egen tilv» innkjøpt. Kokosgarn.....» Jutegarn av egen tilv.»» innkjøpt..» Bånd Bomullstøy... - kg Jutetøy og strie, innkjøpt og av egen tilv. Tauverk Stry Sytråd Skinn og lær.. Fargestoffer...» Andre kjemikalier» Oljer Appreturstoffer og stivelse Knapper Forskj. jern- og metallvarer Tjære Andre råstoffer' Uspesifisert kg. Råstoff innsendt til leieforedling2i alt: Ull kg. Filler og kluter..» Bomullsgarn og tråd» Hampegarn og tråd. kg. Tøyer og trikotasje.. Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn ' Koks og sinders» Ved favn Torvm Gass s Brenseloljer tonn Smøreoljer kg Pussegarn» Andre XI. B eklcdningsindustri. Gr. XI b, c, d og e. K o n- f eksjonsfabrikk e r, systuer m. v. Alminnelige klær: Frakker for voksne. stk.» for barn..» Dresser for voksne.»» for barn..» Herregangklær ellers for voksne..» for barn.. Kåper for voksne.» for barn.. Kjoler for voksne.» for barn... Drakter for voksne. Damegangklær ellers for voksne..» for barn.. Frakker og kapper, impr Frakker og kapper av gummi Sportsklær, ikke nærmere angitt.. Pelsvarer, ikke spesifisert Arbeidsklær: Arbeidsklær for menn stk. for kvinner.» Oljeklær : Frakker og kapper av oljetøy Benklær av oljetøy Troyer» Sydvester o i Bl. a. papir, tang, hår, elastikk, blonder, kork o. a. 2 Tallene er ikke helt fullstendige.

71 Tabell 3 (forts.) 65 kr. Undertøy etc.: Undertøy for menn, alle slags.... stk. Undertøy for kvinner, av ull, bomull, lin» Undertøy for kvinner, av kunstsilke. Pyjamas dus. Korsetter o Mansjettskjorter. Snipper Slips Hatter og luer: Hatter av filt, tøy og strå Luer Andre produkter: Paraplyer, parasoller med overtrekk av silke stk med overtrekk av andre tøyer... Skotøy av fettlær og K unstsilketøy. m Filt Bånd og snorer av ull, bomull og lin Bånd og snorer av silke og kunstsilke Broderier og blonder. Lasting, satin etc. til fôr.... m. Sy- og fôrsaker, ikke nærmere angitt Knapper Metallutstyr og metalldeler Skinn og lær Skinn med hår (pelsvare) Stoppingsmaterialer.. Trematerialer Strå- og sponflettematerialer Strikk Telt-, ryggsekk- og presenningsduk Linolje Andre råstoffer Uspesifisert Råstoff innsendt til leiefor- vekslær par Annet skotøy Innleggssåler.... dus Ryggsekker, telt m. v., 836 bukseseler, belter etc edling Soveposer og pakksekker m Oppgaver mangler v Presenninger, markiser o.l. Annet, Brukt råstoff til emballasje Papp og papir m. v Leieproduksjon Forbruk av brensel og hjelpestoffer Frakker og impr. kapper stk Kull tonn Dresser Koks og sinders» Herregangklær ellers Ved favn Kåper Gass m Drakter Brenseloljer. tonn Kjoler Smøreoljer.. kg Andre damegangklav Pussegarn Sportskleer Annet 157 Arbeidsklær for menn Mansjettskjorter etc. dus Gr. XIa. Skotøyfabrikker. Pyjamas Annet Råstofforbruk til egen produksjon støvler... i kg Sjøstøvler og skafte- f par Ullgarn f par Beksømskotøy. } Bomullsgarn og lingarn k kg (og -tråd) Gummiskotøy av Silkegarn (og -tråd) sportslær og fett- f k par kg Kunstsilkegarn (og -tråd) 290 lær 12 Ull- og halvullstøyer 366. m { Fettlærskotøy ellers par ) Bomullstøy kg Lintøy.....» Skotøy av hesteleer j par Silke- og halvsilketoyer» og vekslær... kg Herunder hansker av skinn med en vesentlig del av dette beløp; dessuten forskjellig skinnbekledning, forskjellige salmakerarbeider m. v bedrifter med tils. kr i godtgjørelse for leiearbeid har ikke gitt tilstrekkelig opplysning om produksjonen.

72 Tabell 3 forts.) 66 kr. kr. XI. Bekledningsindustri. (fortsatt). Skotøyfabrikker (fortsatt). Gummiskotøy av bokskalv, boks-{ Par kg. veals, bokshud.. Annet skotøy av bokskalv, boks- f par veals, bokshud.. t kg. Skotøy av sjevrå o. fine skinn- {Par. kg. sorter. Skotøy av lakkert f par skinn i kg. andre stoffer... kg' Skotøy, ikke tilstrekkelig spesifisert. par Andre produkter... Råstofforbruk til egen produksjon Bunnlærsmaterialer: Sålelær kg. Vachelær Bindsålelær og bindsålespalt Render Rågummi kg. Annet sålemateriale av gummi Gummiflikker Overlærsmaterialer: Fettlær, logarvet. kv.fot Fettlær, kromgarvet» Bokskalv, boksveals, bokshud Geitskinn (sjevrå). Lakkert skinn. Fåreskinn Seilduk m 2 Tøy til stoffsko. Tilbehørsartikler: Bomullsstoffer.. m. 2 Strie, voksduk.» Nåtlesilke kg Tacks, spiker, stift o. 1. kg. Maljer, kroker o. 1. metalltilbehør..» Pluggtre ruller Sverter, voks, dressing kg. Kunsther og kunstleerprodukter. Treheler Mapper og tåkappestoff Korkmasse Gummisement... liter Andre råstoffer Uspesifiserte råstoffer. Brukt råstoff til emballasje Sportsskotøy... par Skotøy av seilduk f par } Forbruk av brensel og hjelpestoffer eller stoff... kg. Annet skotøy... par par Kull tonn Tøfler av skinn '{ kg. Koks og sinders Tøfler av tøy, filt, Ved favn par kamelhår eller Gass m 3 Brenseloljer tonn Smøreoljer kg Pussegarn >> XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Gr. XII a. Mølle r. Grynmel (bygg).. tonn Byggmel, spisset.» Havremel Byggryn >> Havregryn Hvetemel, sammalt (grøpp) >> Rugmel, sammalt (grepp) Byggmel, sammalt (grøpp) >> Havremel, sammalt (grøpp) Maisgrøpp (sammalt maismel) Byggkli,» >> Havrefôr, kli og avfall Forskjellig fôrmel'. >> Kraftfôrblandinger. Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Annet nåtlegarn Hvete tonn Bundingsgarn Rug Bånd og lisser... gross Bygg i Omfatter fôrmel av hvete, rug, bygg (delvis farget), ris, linfrø, gras og tang. Omfatter risengryn, rismel, blandkornmel, ertemel og linolje.

73 Tabell 3 (forts.) 67 kr. Havre tonn Mais Råstoffer til kraftfôr Andre råstofferl Leieformaling. Produksjon for Statens Kornforretning Hvetemel, siktet.. tonn Rugmel» Blandet hvete- og rugmel, siktet.... Grynmel (bygg).. Byggmel, spisset. Byggryn Hvetemel, sammalt (grøpp) Rugmel, sammalt (grepp) Byggmel, sammalt (grøpp) Landsmel Hvetegryn Hvetekli, gris og dernest Rugkli, gris og dernest Byggkli, gris og dernest Forskjellig fôrmel Smoreoljer kg Pussegarn Gr. XII b. Pot et m elf abrikker. Potetmel tonn Ris- og hvetestivelse og glykose Andre produkter 2. Råstofforbruk til egen produksjon Poteter tonn Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks Ved favn Brenselolj er. tonn Smøreoljer... kg. Pussegarn Andre Gr. XII c. Kjeksfabrikker. alt: Kjeks med sukker. Råstoff innsendt til tonn leieformaling Flatbrød» uten» Fra Statens Kornforretning Forskjellige produkter 4. Knekkebrød....» livete tonn Råstofforbruk til egen produksjon Rug Bygg Sukker tonn Mel til blanding Ellers Hvete Rug Bygg Havre Mais Korn, uspesifisert. Annet (vesentlig til kraftfôr) i alt tonn Sirup Glykose Mel Smør, margarin, smuk og fett Melk og fløte Egg Andre råstoffer Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Forbruk av brensel og hjelpestofferi alt: Ved favn Koks og sinders» 75 Kull 340 tonn Gass... m.3 Koks og sinders Brenseloljer. tonn Ved favn Smøreoljer. kg. Brenseloljer... ton n Pussegarn» Omfatter råris, blandkorn, erter og linfrø. 2 Omfatter sago, kulør og forskjellige avfallsprodukter hl. 4 Omfatter kaker, brød, puffed rice, makaroni og avfallsvarer , $

74 Tabell 3 (forts.) 68 kr. XII. Nærings- og nytelses.. middelindustri (fortsatt). Gr. XIId. Margarinf abrikker." Animalsk og vegetabilsk margarin.. tonn Smult Fett Matoljer Bakeoljer Avfallsfett Andre produkter 2 Råstofforbruk til egen produksjon Oleo stock og oleo oil tonn Neutral lard. Bomullsfrøolje Soiaolje Jordnøttolje. Kokosolje Palmekjernefett.. Andre vegetabilske oljer og fett... Herdet hvalolje... Andre herdede oljer Melk Fløte Salt Smør Fargestoffer.. Andre råstoffers Uspesifisert M Gr.XIIe. Hermetikkf abrikker. Røykt småsild i olje. tonn» brisling i olje.» småsild i tomat»» brisling i tomat»» småsild, ellers» Urøykt småsild i olje» småsild i tomat» Ansjos nedlagt i boks»» i dunker» Vårsild, fersk i kraft (buljong).... Vårsild, fersk i tomat Kippered herrings..»» i tomat» Appetittsild... Gaffelbiter i saus. Sildemelke Annen sildehermetikk Makrell, alle slags.. Annen fisk, nedlagt. Fiskeboller, -kaker, -pudding Krabbe og hummer, nedlagt Reker, nedlagt. Rogn (også', kaviar) Kjøtt, flesk og vilt, nedlagt Kjøttboller, -kaker, -pudding Annen kjøtthermetikk, som posteier, blodpudding o. lign... Nedlagte grønnsaker» Nedlagt frukt... Saft og syltetøy. Andre produkter' Brukt råstoff til emballasje Trematerialer Spiker Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull 696 tonn Koks og sinders Ved favn Gass m 3 Brenselolj er... tonn Smøreoljer Pussegarn Andre kg Råstofforbruk til egen produksjon Brisling skjepper Småsild..» Vårsild hl. Krydret sild, alle slag.. >)- Annen sild» Makrell tonn Hyse Sei Annen fisk Rogn Krabbe og hummer 1000stk. tonn Reker Kjøtt, vilt, flesk.» Frukt i I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 1,2 mill. kr. 2 Omfatter margarinost, fettsyrer o. a. 3 Omfatter eggeplommer, aroma osv. 4 Omfatter vin, tomatpuré, pølsevarer, sauser, sennep, essenser, ekstrakter, eddik o. a , ,

75 Tabell 3 (forts.) 69 kr. kr. Grønnsaker og poteter tonn Tomatpuré Olivenolje Andre oljer... Smør, margarin og fett Mel Salt Sukker Melk og fløte. Krydderier.. Andre råstoffer Uspesifisert Brukt råstoff til emballasje Blikk tonn Gummi og gummiringer» Tinn og bly.... Trematerialer Spiker, stift osv Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders Ved favn Gass m.' Brenselolj er. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Andre Gr. XIIf. Brennevinsbrennerier.' Råsprit 1000 liter 100 % Finsprit til fremstilling av akevitt, punsj, likør osv liter 100 % Finsprit til salg 10001iter 100% Akevitt» 100% Punsj.» vol. Likører.» vol. Bitter.» vol. Gin.. 100% Drank Råstofforbruk til egen produksjon Poteter tonn Korn Pressgjær ølgjær liter Råsprit 1000 liter 100% Finsprit av egen fremstilling 1000 liter 100% Ekstrakter»»» ' Malaga, portvin, sherry osv liter Sukker tonn Andre råstoffer. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull. tonn Koks Ved favn Brenseloljer tonn Smøreoljer. kg. Pussegarn.» Andre Gr.XIIgogh.Bryggerierog mineral-. vannf abrikker. 3 Malt i alt tonn Herav til salg» 01 kl. 1 hl.»»2»» 3 Alkoholfritt øl Maltekstrakt... tonn Solgte avfallsprodukter: Mask hl. Ølberme og ølgjær tonn Selters, apollinaris o.l. mineralvann4... hl. Sukkerholdig mineralvann Medisinsk vann Saft Andre produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon Bygg tonn Malt i alt Herav innkjøpt Humle Sukker Kullsyre Essenser Kjemikalier Fargestoffer.. Frukter og bær Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Kassebord og andre trematerialer Stift og annet I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 45,3 mill. kr. Regnet 3 ganger, se note 2 og 3 sidene 44 og hl. 3 I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 17,5 mill. kr. 4 Heri medregnet også det naturlige mineralvann Farris. 5 Omfatter bl. a. gro og sukkervarer.

76 Tabell 3 (forts.) 70 kr. KIL Nærings- og nytelses - middelindustri (fortsatt). Gr. XII j. S j o kolade-og dropsfabrikker.3 Bryggerier og mine- ralvannfabr. (forts.) Kakaopulver og -masse tonn f JPorbruk av brensel og hjelpestoffer Kokesjokolade...» f Spisesjokolade, ren» Z Kull tonn Annen spisesjokolade» ( Koks og sinders. s Konfekt......» f Ved favn Marsipan (og krokan)» ( )ass Andre konfekt- Brenseloljer. og... tonn sjokoladevarer..» '. møreoljer kg Drops dragé» ? -assegarn....» og rage Pastiller # kndre Geleer og gummipastiller» ( Melk- og fløtekara - 3r. XII i. Fremstil- meller» ling av saft og Lakris )> syltetøy m. v.' Andre produkter Droduksjon for egen regning Råstofforbruk til egen pro- ;after 1000 liter duksjon ; Fruktvin....» Kakaobonner.... tonn Fruktvin, alkoholfri # Kakaosmør....» :.' ;y1tetøy og marmelade tonn Sukker» ,ikørekstrakter 1000 liter Glykose» W. 617 k. ndre ekstrakter»» Nøttekjerner » il ssenser Mandler» ] i]cklikessens ddik og e. Kokosmasse....» )rops og lakris.. i onn Frukter og syltetøy.» & iermetiske grønnsaker Mel, alle slags...» og pickles.. Natursmør.. og fett.» C» dineralvann, Melk sukkerog fløte...» holdig Kondensert liter melk og 1.1.dre produkter fløte» Melkepulver...» 347?åstofforbruk til egen pro- Essenser og krydderier s duksjon Lakris (rhstoff)...» ill 3ær, alle slags... tonn Andre råstoffer i'rukter, alle slags» Brukt råstoff til emballasje hønnsaker og poteter» ;ukker # papp tonn ;prit liter papir» ssenser tonn 4, Kassematerialer Cjemikalier ildre råstoffer Andre og uspesifisert f) Forbruk av brensel og hjelpelorbruk av brensel og hjelpe- stoffer stoffer?, alt: Kull tonn ilull tonn Koks og sinders..» Coks og sinders..» Ved favn red favn Gass m C1-ass Brenseloljer.... tonn renseloljer.... tonn Smøreoljer kg møreoljer kg Pussegarn # 'ussegarn 111 Andre De fleste varer som produseres av disse fabrikker fremstilles også ved kjemisk-tekniske fabrikker, hermetikkfabrikker, bryggerier, mineralvannfabrikker, sjokolade- og dropsfabrikker og annen nærings- og nytelsesmiddelindustri. 2 Omfatter sukat, bakepulver, puddinger, fromage, kaffetilsetning, kremer, sauser, majones, maltekstrakt, sennep, krydderier, o. a. 8 I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 8,9 mill. kr. Omfatter kakaosmør, tyggegummi, syltetøy, vaniljesukker, bakepulver, puddingpulver, essenser, mineralvann o. a.

77 Tabell 3 (forts.) 71 kr. Gr. XII k. Tobakk s- fabrikke Sigarer 1000 stk. tonn Sigarillos stk. tonn Sigaretter stk. tonn Røyketobakk.. Skråtobakk.. Snus Tobakksstilk, solgt Andre Råstofforbruk til egen produksjon Råtobakk tonn Kjøpt tobakkstilk» Sigarettpapir... Andre råstoffer2.. Brukt råstoff til emballasie Trematerialer Papp og kartong.. tonn Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer a alt: Kull tonn Koks og sinders» Ved favn Gass m Brenselolj er.. tonn Smøreoljer... kg. Pussegarn Gr. XII I. Andre nærings-og nytelsesmiddelf abrikk er. 3 Råstofforbruk til egen produksjon 4 Råstoff innsendt til leieforedling Krydderier tonn Kaffe Brukt råstoff til emballasje i alt Blikk tonn Trematerialer Andre Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn , , } Koks og sinders.. tonn Ved Gass m 3 Brenselolj er.. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Gr. XIII a, b og c. Trykning av egne aviser 5 Trykning av aviser for andre Annen trykning... Litografiske arbeider. Bokbinderarbeid... Fremstilling av klisjéer. Råstofforbruk til egen produksjon Ved trykkerier og litografiske anstalter: Eget papir og papp til trykning..... kg. Herav avispapir» Trykkfarger.... Innkjøpte klisjéer. Andre råstoffer Ved klisjéanstalter: Sink Støpemetaller Kjemikalier Andre råstoffer Ved bokbinderier: Papp og kartong.. kg. Skriv- og trykkpapir» Forsatspapir...» Overtrekkspapir og -tøyer Skinn og lær Tråd og annet heftemateriale Lim og klister Gull Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull tonn Koks og sinders.» Torv Ved.. Gass.. Brenselolje Smøreoljer Pussegarn Andre.. favn.. m.3. tonn kg i I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 25,0 mill. kr. 2 Omfatter tilsetninger o Omfatter kondensert og sterilisert melk og fløte, tørrmelk, sukkerkulør, bakepulver, ost, trankonsentrat, gjær, sprit, sukat, krydderier, havrenøtter, puffed rice, makaroni og solgt frisk melk. 4 Omfatter melk, sukker, fett, tran, egg, cederalfrukt, umalte krydderier, havre, semulegryn, melasse og kjemikalier. 5 For avistrykkerier er verdien satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon av maskineri etc., husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter).

78 72 Tabell 4. Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Antall bedrifter 1 Funksjonærer Antall 2 Lønn 1000 kr. 3 Menn Timeverk Kvinner' Kroppsarbeidere Sum Menn 1000 kr. 7 Lønn Kvinner Sum 1000 kr.1000 kr. 8 9 I alt Herav: Statens bedrifter Komm. # I. Malm- og matallutvinning Herav: Statens bedrifter Komm.» II. Jord- og steinindustri Herav: Statens bedrifter Komm.» III. Jern- og metallindustri Herav: Statens bedrifter Komm IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri Herav: Statens bedrifter V. Olje- og fettindustri Herav: Komm. bedrifter VI. Elektrisitets- og gassverk Herav: Statens bedrifter Komm. * VII. Treindustii Herav: Statens bedrifter Komm. * VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri Herav: Komm. bedrifter IX. Lær- og gummivareindustri Herav: Statens bedrifter X. Tekstilindustri XI. Bekledning o. 1. og rensing Herav: Statens bedrifter Komm.» XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri Herav: Statens bedrifter Komm XIII. Polygrafisk industri Herav: Statens bedrifter Maskiner i drift i året, uansett i hvor lang tid. Kapasiteten av maskiner som ikke har vært i drift i kieler.

79 73 trygd for industriarbeidere in. v. i Primærkraft i alt 1, 2 HK. 10 Vannkraft HK. 11 Herav Primærkraftens any.' Samlet generatorstørrelse' i Dampkraft HK. 12 Annen kraft HK. 13 Til direkte mekanisk drivkraft HK. 14 Til drift av generatorer HK. 15 kw. 16 Elektromotorer' Antall 17 Påstempl. HK. 18 Elektrisitet til smelting, elektrolyse etc. 1, 3 kw V Aret var i HK og i Inklusive kraft som er gått med til elektriske damp- 251

80 74 Tabell 5. Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Funksjonærer Antall bedrifter Antall 2 Dann 1000 kr. 3 Menn Timeverk Kvinner Sum Kroppsarbeidere Menn 1000 kr. 7 Lønn Kvinner 1000 kr. 8 Sum 1000 kr. 9 I. Malm-og metallutvinning 1. Gruve- og hyttedrift 2. Elektr. utv. av metaller II. Jord- og steinindustri 1. Torvdrift 2. Leire-, sand- og grusdrift 3. Mineralgruver. 4. Mineralmøller 5 og 7. Steinbrott, -hoggerier' 6. Pukkverk 8. Tily. av mølle- og slipesteiner 9. Skiferbrott 10. Kalkbrott2 11. Kalkverk og mørtelverk Sementfabrikker 13. Sementvarefabrikker. 14. Teglverk m v 15. Pottemakerier 16. Porselensfabrikker 17. Glassverk 18. Glass-sliperier 19. Annen jord- og steinind.. III. Jern- og metallindustri i. Jern- og stålstøperier 2. Smier 3. Trådstift- og spikerfabr.. 4. Blikkvarefabrikker 5. Andre jern- og stålvarefabr 6. Motorfabr. (ikke el.mot.) 7. Mekaniske verksteder Skip sbyggerier (j ern og stål) 9. Treskipsbyggerier (båtb.) 10. Vognfabr. (ikke jernbanev.) 11a. Sykkelfabrikker 11b. Automobilverkst. og flyfabrikker 12. Våpen- og amm.fabr Tilvirkning av elektriske maskiner og apparater 14. Tilv. av musikkinstr 15. Thy. av andre app. og instr 16. Armaturfabrikker 17. Metallstøperier 18. Andre metallvarefabr Galvanoplastiske anstalter 20. Gull- og sølvvarefabrikker S , , , , , , , IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 1. Sprengstoff-fabrikker Fyrstikkfabrikker 3. Farge- og fernissfabrikker 4. Tjærefabr., impregneringsog destillasjonsverk 5. Fremst. av farmasøyt. prep , , , Tidligere var tallene gitt særskilt for steinbrott og steinhoggerier. Avgrensningen var imidlertid så hetens art er avgrensningen mellom gruppene II 10 og II 11 blitt mindre sikker.

81 75 trygd for industriarbeidere m. v. i Herav Primærkraftens anv. Elektromotorer Elektrisitet Primær- Samlet til smelt- Til direkte Til drift kraft Vann- Damp- Annen mekanisk av generator- På- ing, eleki alt kraft kraft kraft drivkraft generatorer størrelse i Ant all stempl. trolyse etc. HK. HK. HK. HK. HK. HK. kw. HK. kw usikker at de to grupper fra 1934 av er slått sammen. 2 På grunn av ufullstendig betegnelse av virksom-

82 76 Tabell 5 (forts.). Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Funksjonærer Antall bedrifter Antall 2 Lønn 1000 kr. 3 Menn Timeverk Kvinner Kroppsarbeidere Sum Lønn Menn Kvinner 1000 kr kr. 7 8 Sum 1000 kr. 9 IV. Kjemisk- og elektrokjemisk industri(forts.) 6. Kjemisk-tekniske fabrikker 7. Andre kjemiske fabrikker 8. Karbid- og cyanamidfabr. 9. Annen elektrokjemisk ind. V. Olje- og fettindustri Trandamperier 2. Guano- og fiskemelfabr.. 3. Sildolje- og sildemelfabr. 4. Olje- og fettraffinerier 5. Såpefabr., lysstøperi 6. Annen olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk Elektr.verk, kraftprod 2. Elektr.verk, fordelingsverk 3. Gassverk VII. Treindustri 1, 2, 3 og 4. Sagbruk og høvlerier 5. Kassefabrikker 6. Tonnefabrikker 7. Ski- og kjelkefabrikker 8. Hjulmakere, blokkmakere 9. Tresko- og trebunnfabr Gulliste- og rammefabr 11. Dreierverksteder o Møbelfabrikker. 13. Andre snekkerier og trevarefabr. 14. Korkfabrikker 15. Kurvmøbelfabrikker 16. Børste- og penselfabrikker VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri Tresliperier 2. Cellulosefabrikker 3. Papir- og pappfabrikker. 4. Protokoll- og linjerfabr Annen papirvareindustri.. 6. Bokbinderier. IX. Lær- og gummivareindustri Barkemøller 2. Garverier 3. Remfabrikker. 4. DErvarefabrikker 5. Gummivareindustri 6. Horn-, ben- og merskumsindustri f

83 77 trygd for industriarbeidere m. v. i Primærkraft i alt HK. 10 Vannkraft HK. 11 Herav Dampkraft HK. 12 Annen kraft HK. 13 Primærkraftens anv. Til direkte Til drift mekanisk av drivkraft generatorer HK. HK Samlet generatorstørrelse i kw. 16 Elektromotorer Antall 17 Pdstempl. HK. 18 Elektrisitet til smelting, elektrolyse etc. kw ,

84 78 Tabell 5 (forts.). Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Funksjonærer Antall bedrifter Antall 2 Lenin 1000 kr. 3 Menn Timeverk Kvinner Kroppsarbeidere SUM Menn 1000 kr. 7 Lønn Kvinner 1000 kr. 8 Sum 1000 kr. 9 X. Tekstilindustri 1. Tilv. av sjoddi, vatt m. v 2. Drevfabrikker. 3. Ullspinnerier 4. Ullveverier 5. Komb. ullspinn. og -vever 6. Bomullsvarefabrikker.. 7. Trikotasjefabrikker 8. Hamp-, jute-, linvarefabr 9. Reipslagerier 10. Tay. av snorer, garn o Båndveverier, lissefabr. 12. Annen tekstilindustri Fargerier XI. Bekledn. o. 1., rensing 1. Skotøyfabrikker 2. Hatte- og luefabrikker 3. Buntmakerier og pelsvarefabrikker 4. Hanskefabrikker 5. Tilv. av gangklær. 6. Tilv. av undertøy, slips, snipper etc. 7. Oljeklede- og presenningsfabrikker m. v. 8. Paraplyfabrikker 9. Reusing og vask av tøy XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri la. Frorenserier,molle,sag m.v lb. Små moiler. 2. Andre møller 3. Potetmelfabrikker m. v. 4. Bakerier, konditorier Kjeks- og knekkebrødfabrikker. 6. Meierier, ysterier 7. Melkekondenseringsfabr.. 8. Margarinfabrikker 9. Slakterier, tilberedn. av fisk m v 10. Hermetikkfabrikker 11. Brennevinsbrennerier. 12. Gjærfabrikker 13. Bryggerier 14. Mineralvannfabrikker Tilv. av saft, syltetøy m.v. 16. Sj okoladefabrikker 17. Dropsfabrikker. 18. Tobakksfabrikker 19. Forskjellig XIII. Polygrafisk industri. 1. Trykkerier. 2. Klisjéanstalter 3. Andre grafiske anstalter

85 7 9 trygd for industriarbeidere m. v. i Primærkraft i alt HK. 10 Herav Vann- Dampkraft kraft HK. HK Annen kraft HK. 13 Primærkraftens anv. Samlet Til direkte Til drift mekanisk av generatorstørrelse i drivkraft generatorer HK. HK. kw Elektromotorer Antall 17 Påstempl. HK. 18 Elektrisitel til smelting, elektrolyse etc. kw ()

86 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 1939 (forts. 811 e ): Nr Sjørnannstrygden Fiskertrygden (Assurances de l'état contre les accidents des marins. Assurances de l'état contre les accidents des marins pêcheurs.) Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) Fagskolestatistikk 1935/ /38. (Écoles professionnelles.) Norges postverk (Statistique postale.) Bedriftstellingen 9. oktober Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrek. Særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipsfart. (Recensement d'établissements. II. Les établissements dans Ms différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) 163. Skattestatistikken 1938/39. (Répartition d'impôts.) 166. Sinnssykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) 167. Det sivile veterinærvesen (Service vétérinaire civile.) 168. Industriarbeidertrygden (Assurances de l'état contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) 169. Forbruket- av trevirke p21 giirdene 1936/37. (Consommation de bois sur lee fermes ) 170. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri (Durée du travail etc. days l'agriculture et les entreprises horticoles.) 171. Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 172. Norges fiskerier (Grandee pêches maritimes.) 173. Norges handel (Commerce.) 174. Norges private aksjebanker og sparebanker (Statistique des banques privies par actions et des caisses d'épargne.) 75. Bedriftstellingen 9. oktober Tredje hefte. Oversikt over tellingsresultatene. De økonomiske enheter. (Recensement d'établissements III. A perçu général. Les unités économiques.) 6. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 7. Norske skip i utenriksfart (Navigation extérieure de la marine marchande norvégienne en 1937.) 178. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et médical 1937.) 179. Det sivile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) 180. Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège 1938.) 181. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni (Dette etc. des communes.) 182. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 183. Rekruttering (Recrutement.) 184. Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) Trykt Nr Skolestatistikk (Instruction publique.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 187. Kriminalstatistikk 1937 og 1938 (Statistique de la critninalité pour les années 1937 et 1938.) Norges industri (Statistique industrielle de la Norvège.)

87 éntra r har dessn bl. a. ut gende verker: Statistisk Årbok for Norge, siste årgang (Annuaire statistique de la Norvile.) Statistisk-økonomisk oversikt, siste årgang (Aperçu de la situation economique en 1939.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Sta- tistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet.. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Officielle Statistikk m. v desember Kristiania 1889, 1913 og (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter Kristiania Statistiske Oversikter Oslo (Résumé rétrospectif 1914 et 192 (.) Alle verker er til salgs hos H. Aschehoug & C o., Oslo. Av følgende årganger av «Statistisk Arbok* og «Norges handel» er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok , 1919, 1920, og Norges handel , 1921 og april 1940., GRONDAHL Lit SONS BOKTRYKKERI. OSLO

Rekke IX. Trykt Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Rekke IX. Trykt Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 1939. Nr. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) 155. Norges jernbaner 1937-38.

Detaljer

NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1947 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI 9. Statistique industrielle:

NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1947 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI 9. Statistique industrielle: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI 9. NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1947 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1946 Statistique industrielle:

Detaljer

PRODUKSJONSSTATISTIKK 1935 OG OPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1934. Statistique industrielle:

PRODUKSJONSSTATISTIKK 1935 OG OPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1934. Statistique industrielle: NORG ES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 105. NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1935 OG OPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1934 Statistique industrielle:

Detaljer

got PRODUKSJONSSTATISTIKK 1948 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1947

got PRODUKSJONSSTATISTIKK 1948 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1947 NORGES OFFISI ELLE STATIST' KK. XI. 25. ta? got NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1948 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1947 Statistique industrielle:

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII.

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.) Rake VIII. Nr. - Trykt 1930: 110. Norges industri 1927. (Statistique industrielle de la Norvège.) 111. Det

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt 1944. Nr. 70. Forsikringsselskaper 1942. (Sociétés d'assurances.) 71. Norges handel 1942. (Commerce.)

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.) Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.) Rekke XI. Trykt 95. Nr. 44. Jordbruksstatistikk 949. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.)

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Trykt 1928: Nr. 48. Norges civile, geistlige, rettslige og militære inndeling 1 januar 1928. (Les divisions

Detaljer

Detaljomsetningen i juni 1963

Detaljomsetningen i juni 1963 Nr. 32 - Z.. årgang Oslo, 8. august 1963 INNHOLD Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i juni 1963 Detaljomsetningen i juni 1963 Drukkenskapsforseelser i mai-juni 1963 Tillegg til de

Detaljer

ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET

ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 92. ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET Driftsåret 1928-1929 (Salaires des ouvriers agricoles 1928-1929) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRA. 0 S L O. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Tettstadutvikling og industrialisering i Sogn og Fjordane

Tettstadutvikling og industrialisering i Sogn og Fjordane Tettstadutvikling og industrialisering i Sogn og Fjordane 1875 1945 Fylkeshistorieseminar Stryn 30.1.2014 Oddmund L. Hoel Urbaniseringa drivkrefter Handel og privat tenesteyting Offentleg administrasjon

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 960 Nr. Økonomisk utsyn over året 959 Economic survey 2 Lønnsstatistikk 958 Wage statistics 3 Norges kommunale

Detaljer

Norway's Official Statistics, series XI

Norway's Official Statistics, series XI Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 1955 Nr.204 Norges handel 1953 Del I Foreign trade of Norway Part I 205 Norges fiskerier 1952 Fisheries statistics

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 81 PRODUKSJONSSTATISTIKK 1960. Industrial Production Statistics. Annual Survey 1960

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 81 PRODUKSJONSSTATISTIKK 1960. Industrial Production Statistics. Annual Survey 1960 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 8 NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 960 Industrial Production Statistics. Annual Survey 960 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 962 Tidligere

Detaljer

Krig og produksjonsfall

Krig og produksjonsfall Norsk industri siden 1829 Industrien 1940-1945 Tor Skoglund Krig og produksjonsfall Norsk industri ble, i likhet med samfunnet for øvrig, sterkt påvirket av annen verdenskrig. Samlet industriproduksjon

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII.

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Rekke VIII Trykt 1932: Nr. 174. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1929. (Rapport sur l'état sanitaire

Detaljer

EKSPORTEN I JULI 2016

EKSPORTEN I JULI 2016 EKSPORTEN I JULI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2016 Verdiendring fra juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 118-15,2 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2016 Verdiendring fra sept. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 57 781-15,9

Detaljer

Mineralgjødselstatistikk

Mineralgjødselstatistikk Mineralgjødselstatistikk 2015 2016 27.02.2017 1 Mineralgjødselstatistikk 2015 2016 Statistikken gjelder for mineralgjødsel omsatt til jordbruket i sesongen 2015 2016, dvs perioden 01.07.2015 30.06.2016.

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

EKSPORTEN I AUGUST 2016

EKSPORTEN I AUGUST 2016 EKSPORTEN I AUGUST 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2016 Verdiendring fra aug. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 006-13,1 -

Detaljer

OVERSIKT. Økt igangsetting av yrkesbygg. Stabile byggekostnader. Liten prisvekst på trevarer

OVERSIKT. Økt igangsetting av yrkesbygg. Stabile byggekostnader. Liten prisvekst på trevarer OVERSIKT Økt igangsetting av yrkesbygg. Mens nedgangen i byggingen fortsetter også i 1993, er det en oppgang når det gjelder igangsatte yrkesbygg i årets to første måneder. Bruker vi "bygg under arbeid"

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2016

EKSPORTEN I APRIL 2016 EKSPORTEN I APRIL 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2016 Verdiendring fra april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 622-7,9 - Råolje

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2017

EKSPORTEN I FEBRUAR 2017 1 EKSPORTEN I FEBRUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2017 Verdiendring fra feb. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 71 244 18,0

Detaljer

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR. 31.05. SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE. Hyggelighets i rapporten: Aller først bør man huske på at mai 2016 var store deler

Detaljer

Mineralgjødselstatistikk

Mineralgjødselstatistikk Mineralgjødselstatistikk 2017 2018 07.03.2019 1 Mineralgjødselstatistikk 2017 2018 Statistikken gjelder for mineralgjødsel omsatt til jordbruket i sesongen 2017 2018, dvs perioden 01.07.2017 30.06.2018.

Detaljer

Mineralstatistikk

Mineralstatistikk { SHAPE \* MERGEFORMAT } MINERALGJØDSELSTATISTIKK 2009 2010. Mineralstatistikk 2009 2010 Statistikken gjelder for gjødselsesongen 2009/2010, dvs. perioden 01.07.2009 til 30.06.2010. Totalomsetningen var

Detaljer

EKSPORTEN I MARS 2016

EKSPORTEN I MARS 2016 EKSPORTEN I MARS 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2016 Verdiendring fra mars 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 001-27,0 - Råolje

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK FORTEGNELSE OVER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK 1 JANUAR 1911-31 DESEMBER 1920. (Catalogue de la Statistique officielle de la Norvège, publiée de 1911 à 1920.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRA. -- bescion41,

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2017

EKSPORTEN I JANUAR 2017 1 EKSPORTEN I JANUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2017 Verdiendring fra jan. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 73 816 21,9

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

INNHOLD. Antatte nyinvesteringer i industri og bergverk. (Desembertellingen l964)

INNHOLD. Antatte nyinvesteringer i industri og bergverk. (Desembertellingen l964) Nr. 16-6. årgang Oslo, 13, april INNHOLD Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenrikshandelen i mars. ForelOpige tall Engrosprisindeksen pr. 15. mars Antatte nyinvesteringer i industri og bergverk. (Desembertellingen

Detaljer

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall 1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN Det første parameter viser oss at juni

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X.

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt 945. Nr. 84. Forsikringsselskaper 943. (Sociétés d'assurances.) - 85. Norges fiskerier 942. (Grandes?Aches

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2016 1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2016 Verdiendring fra nov. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 032 0,8

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X1:

Norges Offisielle Statistikk, rekke X1: Norges Offisielle Statistikk, rekke X: Norway's Official Statistics, series XI. Rekke XI. Trykt 9. Nr.. Norges kommunale finanser 948/49 og 949/0. Municipal finances. -. Norske skip i utenriksfart 949

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004 Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret

Detaljer

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rek k e IX. Trykt 1940: Nr. 185. Skolestatistikk 1036-37. (Instruction publique.) - 186. Norges jernbaner 1938-39.

Detaljer

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011 Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret. Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISKE MEDDELELSER 1940 58, ÅRGANG Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège S8e année UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON

Detaljer

165. Arbeidsledighetstellingen 15 januar 1931 ved de offentlige arbeidskontorer.

165. Arbeidsledighetstellingen 15 januar 1931 ved de offentlige arbeidskontorer. Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Offioielle de la Norvêge, série VIII.) Rekke VIII. Trykt 1931: Nr. 142. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1928. (Rapport sur l'etat sanitaire

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret. Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon

Detaljer

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

11 S E N T R A i B Y, R

11 S E N T R A i B Y, R 11 S E N T R A i B Y, R Nr. 4-6. årgang Oslo, 21. januar 1965 INNHOLD Konsumprisindeksen pr. 15. desember 1964 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i desember og i året 1964 Veitrafikkulykker med personskade.

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Tobakk i Norge

Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Tobakk i Norge Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Tobakk i Norge Vedleggstabellene er tallgrunnlag for figurer i rapporten Tobakk i Norge (www.fhi.no/nettpub/tobakkinorge) Tabellene ble sist oppdatert

Detaljer

Mineralgjødselstatistikk

Mineralgjødselstatistikk Mineralgjødselstatistikk 2016 2017 12.02.2018 1 Mineralgjødselstatistikk 2016 2017 Statistikken gjelder for mineralgjødsel omsatt til jordbruket i sesongen 2016 2017, dvs perioden 01.07.2016 30.06.2017.

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

Arbeidsnotat. Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221

Arbeidsnotat. Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221 Arbeidsnotat Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene Knut Ingar Westeren Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221 Steinkjer 2007 Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene Knut

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for Altinn PERDUCO NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER - NNU Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.

Detaljer

Stor sysselsettingsnedgang rundt Oslofjorden

Stor sysselsettingsnedgang rundt Oslofjorden Norsk industri siden 1829 Regional industriutvikling 1955-2005 Frank Foyn og Nils Petter Skirstad Stor sysselsettingsnedgang rundt Oslofjorden Sysselsettingen i industrien er blitt redusert med en tredel

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

Leppefiskstatistikk Tove Aasheim, Statistikkavdelingen

Leppefiskstatistikk Tove Aasheim, Statistikkavdelingen Leppefiskstatistikk 2014-2016 Tove Aasheim, Statistikkavdelingen Evalueringsmøte leppefisk 13.12.2016 Disposisjon 1. Antall fartøy 2. Antall fisk (stk) 3. Fangstinntekt 4. Fisketillatelser 5. Eiere 6.

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt 1943. Nr. 53. Sinnssykeasylenes virksomhet 1940. (Statistique des hospices d'aliénis.) 54. De spedalske

Detaljer

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv

Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver

Detaljer

Mat og industri 2014

Mat og industri 2014 Mat og industri 2014 Næring med muligheter 5. november 2014 Stine Evensen Sørbye Ivar Pettersen Næring med muligheter Viktigere næring, noen trusler Tegn til redusert robusthet Flere mulige utviklingsveier

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2017

EKSPORTEN I APRIL 2017 1 EKSPORTEN I APRIL 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2017 Verdiendring fra april 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 159 7,5 -

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt. Nr. 77. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar i 197-9.. bolken. (Moulins en Norvège. D'après

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X.

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 1943: Nr. 5 Sinnssykeasylenes virksomhet 1940. (Statistique des hospices d'aliénés.) 5 De spedalske

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics,:series XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics,:series XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics,:series XII Rekke XII Trykt 960 Nr. 2 Skogbrukstellingen i Norge. september 957 II Oversikt Census offorestry II General survey 22 Kommunevalgene

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall 1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 614 selvmord, som inkluderte 418 selvmord blant menn og 196

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer