Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII."

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.) Rake VIII. Nr. - Trykt 1930: 110. Norges industri (Statistique industrielle de la Norvège.) 111. Det civile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) 112. Rekruttering (Recrutement.) 113. Fattigvesenet 1926 og (Assistance publique.) 114. Den Norske Statskasses finanser 1913/ /31. (Finances de l'état.) 115. Sinnssykeasylenes virksomhet (Hospices d'aliénés.) 116. Sundhetstilstanden og medisinalforboldene (Rapport sur l'état sanitaire el médical.) 117. Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège en 1928.) 118. Lønninger (Gages et salaires.) 119. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 120. Statistikken over betalingsforholdene Konkurser, nam osv. (Faillites, saisies-exécutions, etc.) 121. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 122. Sjømannsforsikringen Fiskerforsikringen (Assurances contre les accidents des marina. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) 123. Fagskolestatistikk 1926/ /29. (Écoles professionnelles.) 124. Alkoholstatistikk (Statistique de l'alcool.) 125. Norges telegrafvesen (Télégraphes et téléphones de l'état.) 126. Norges postvesen (Statistique postale.) 127. Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret (Salaires des ouvriers agricoles ) 128. Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) 129. Industriarbeiderforsikringen. Ulykkesforsikringen (Assurances contre les accidents du travail.) 130. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 131. Norges Brandkasse (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.) 132. Private aktiebanker (Banques privées par actions.) 133. Kriminalstatistikk 1927 og (Statistique de la criminalité pour les années 1927 et 1928.) 134. Jordbrukstellingen 20 juni Første hefte. Husdyrhold. (Recensement du 20 juin Mail.) 135. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 136. Meglingsinstitusjonens virksomhet. Tariffavtaler og arbeidskooflikter (Entremise publique. Conventions collectives et conflits du travail en 1929.) 137. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 138. Norges handel (Commerce.) 139. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 140. Landbruksareal og husdyrhold Representativ telling. (Superficies agricoles et élevage du bétail de l'année Recensement représentatif) 141. Sykeforsikringen (Assurance-maladie.) Trykt 1931: Nr Sundhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 149. Norges sparebanker (Caisses d'épargne.) 144. Civil rettspleie 1928 og (Justice civile.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIK K. VIII NORGES INDUSTRI (PRODUKSJONSSTATISTIKK OG OPGAVER OVER INDUSTRI- BEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V.) (Statistique industrielle de la Norvège pour l'année 1930.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ O S L O. I KOMMISJON HOS IL ASCHEHOUG & CO

4 Tidligere er utgitt av Riksforsikringsanstalten industristatistikk for: Arene , se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr. 99 Aret 1900,»» v,» 58 Arene ,»--» V,» 77 Aret 1905,»,» V,» 97 Arene ,»» V, A 120 Aret 1908,»--» V,» , ---»» V,» ,»» V, >> , 4» V,» , 4» VI,» , --A--. A VI, A , 4» VI,» , 4--» VI,» 125 Arene ,»» 162 Aret 1918,», : VII,» 5 For årene 1919 og 1920 er ingen statistikk utgitt. Aret 1921, se Norges Offisielle Statistikk rekke VII, nr. 91»» VII,» 127 1:9234,, 2' #--» VII,» »» III, IT» , --»» V II,» ,»» VIII,» , 4--» VIII,» ,»» VIII, A 161 Grondatil St Sons Boktrykkeri.

5 Innholdsfortegnelse. Side Innledning 1 A. Produksjonsstatistikk for industrien i tint Almindelige bemerkninger 1 Oversikt over hovedresultatene 2 Elektrisitetsverkene 9 B. Opgave over industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i Antall bedrifter, utførte timeverk og utbetalt lønn 12 Drivkraft 14 Antall bedrifter, årsverk m. v. fra 1913 til Bygge- og anleggsvirksomhet 19 Tabeller: Tabell 1. Hovedoversikt 20 Fransk oversettelse til hovedoversikten 28 Tabell 2. Detaljerte opgaver over produksjon, råstofforbruk m. v.. 30 Tabell 3. Industribedrifter under lov -en om. ulykkestrygd for indus triarbeidere m. v. i Tabell 4. Bygge- og anleggsarbeider under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i

6 Table des matières. Paps i Introduction A. Statistique de la production industrielle, année Observations générales 1 Aperçu des principaux résultats 2 Usines d'électricité 9 B. Établissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents 12 Nombre des établissements, heures de travail et salaires versés. 12 Force motrice 14 Nombre des etablissements, nombre d'années de travail, etc Industrie de construction 19 Tableaux: Tableau 1. Aperçu général 20 Traduction française de l'aperçu général Tableau 2. Données détaillées sur la production, la consommation des matières premières, etc. 30 Tableau 3. Rtablissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents en Tableau 4. Travail de construction sous l'office Royal des assurances contre les accidents en

7 Innledning. Den foreliggende publikasjon inneholder to sett opgaver: Opgaver over utførte timeverk, utbetalt lønn, drivkraft o.s.v. for alle industrielle bedrifter, hvis arbeidere er ulykkestrygdet, og produksjons-, råstoffopgaver m. v. for de større av disse bedrifter. Det første sett opgaver er en fortsettelse av den årlige industristatistikk, som har vært utgitt siden Det annet sett, produksjonsstatistikken, blev første gang innsamlet for 1927 og omfatter i bedrifter av industristatistikkens bedrifter. Produksjonsstatistikken er dog meget mere omfattende enn disse tall gir uttrykk for, da produksjonsopgaver er innsendt fra alle større bedrifter. Produksjonsstatistikken omfatter således 84,2 pct. av det samlede antall timeverk i de bedrifter som er tatt med i industristatistikken. Holder man i industristatistikken utenfor de grupper av bedrifter, som i det hele tatt ikke er med i produksjonsstatistikken (nevnt nedenfor), omfatter de bedrifter 93 pct. av det samlede antall utførte timeverk. A. Produksjonsstatistikk for året 1930, Omfanget av statistikken er stort sett det samme som i de foregående år. I innledning til «Norges Industri 1927k vil man finne redegjørelse for dette. 1. Følgende grupper, som omfattes av industristatistikken, er holdt utenfor produksjonsstatistikken i de fire år der er samlet inn produksjonsopgaver: Torv-, ler-, sand- og grusdrift, pukkverk, glassliperier, galvanoplastiske anstalter, elektrisitetsverk (særskilt statistikk, se side 9), barkemøller, horn-, ben- og merskumsindustri, farverier, rensning og vask av tøi, frørenserier, bakerier og konditorier, meierier og ysterier (særskilt statistikk: Meieribruket i Norge i 1930), slakterier og tilberedning av fiskemat og bygningsindustri. 2. Den almindelige grense for de bedrifter som er pliktig til å gi opgaver til produksjonsstatistikken er utførte timeverk i året. I enkelte industrigrupper er dog grensen noget lavere for at representasjonen skal bli tilfredsstillende. 3. Grubedriften er holdt utenfor i 1927, mens den i de følgende år er tatt med. I tabell A har man sammenstillet opgaver over produksjonsstatistikkens timeverk og timeverk for de tilsvarende grupper i industristatistikken for å vise produksjonsstatistikkens omfang. For de fleste grupper omfatter produksjonsstatistikken mellem 90 og 100 pct. av timeverkene i industristati-

8 2 stikken. I olje- og fettindustrien er procenten 88,8, bl. a. fordi produksjonsstatistikken ikke omfatter en rekke små trandamperier m. v. Når procenten for sagbruksindustrien bare en 76,2, kommer dette av at et meget stort antall småsager er holdt utenfor. Gjennemsnittsprocenten for hele industrien var som nevnt 93. Tabell A. Timeverk efter industristatistikken timeverk Timeverk efter Produksjonsstatistikken Timeverk efterproduksjonsstatistikken i pct. av timeverk efter industristatistikken 1000 timeverk , ,6 Alle grupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og stenindustri ,8 61 III. Jern- og metallindustri ,2 TV. Kjemisk og elektrokjemisk industri ,4 V. Olje- og fettindustri ,5 1 VI. Gassverk ,0 VII. Treindustri ,2 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri ,9 IX. Lær- og gummivareindustri , 7 22 X. Tekstilindustri ,6 XI. Beklædningsindustri ,3 XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri ,5 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier , 5 1 Alle grupper som ikke er med i produksjonsstatistikken er trukket fra i tallene for industristatistikken. De forskjellige opgaver man har innhentet er vesentlig de samme i 1927, 1928 og De er nærmere omtalt i «Norges Industri 1927», side 3. I 1930 blev spørsmålet om «betaling for leie av maskiner» samt «anvendte materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner utført av egne folk» sløifet, da de delvis blev mangelfullt utfylt. Oversikt over hovedresultatene. De opgaver som foreligger i 1930 er fordelt på to tabeller, nemlig tabell 1 som inneholder en hovedoversikt og tabell 2 som gir detaljerte opgaver over produksjonen av de enkelte artikler, forbruket av råstoffer, brensel og hjelpestoffer. I tabell B er hovedresultatene sammenstillet. For å få helt sammenlignbare tall med de foregående år er opgaven for 1930 for møllene rettet. (For korreksjoner i 1929 og 1927 se «Norges Industri 1928 og 1929», side 2 og 3.) De større handelsmøller malte nemlig i 1930 for Statens Kornforret-

9 3 fling mot en formalingsgodtgjørelse, og for å få sammenlignbare tall med de foregående år må man til produksjonen for egen regning legge verdien av det mel, som er malt for Statens Kornforretning, godtgjørelsen for denne formaling, et beløp på kroner. På lignende måte må der til råstoff-forbruket legges til kroner for det korn mollene mottok til leiemaling fra Statens Kornforretning. I tabell B vil man derfor ikke finne igjen de tall for produksjonsverdien som står i tabell 1. Tabell B., Procentvis stigning Fra1929 til 1930 til Fra192E 192C Antall bedrifter ,4 6,4 Antall funksjonærer ,5 3,a Utbetalt lønn til funksjonærer ,6 0, 7 Gjennemsnittlig antall arbeidere i året ,4 7,5 Timeverk utført av arbeidere tv ;- 0,1 10, G Utbetalt lønn til arbeidere ,2 7,8 Verdi av produksjon for egen regning» :- 3,5 7,7 Godtgjørelse for reparasjonsarbeide» ,1 7,0 Godtgjørelse for leiearbeide...» ,0 70,0 Verdi av brukt råstoff til produksjon for egen regning og reparasjonsarbeide » ,0 7,7 Kjøpt eraballasje og råstoff til emballasjeproduksjon» :.-- 12,1 9,5 Kjøpt verktøi» 4 024???? Brukt brensel og hjelpestoffer..» :-- 2,4 16,4 Betalt i leie for elektrisk kraft..» ,6 28,6 Betalt for bortsatt arbeide....» ,0 37,2 Opgaven over antall bedrifter viser litt nedgang. Det kommer dels av at man ikke har fått inn opgaver for en del mindre bedrifter som er under konkursbehandling og dels at nogen fabrikker ikke var i drift i 1930, f. eks. hermetikkindustrien. De bedrifter beskjeftiget i gjennemsnitt funksjonærer og kroppsarbeidere. Stigningen fra 1929 for funksjonærene skyldes utvidelser i enkelte brancher som f. eks. i den elektrokjemiske industri og i den elektrotekniske industri. Antall kroppsarbeidere gjennemsnittlig er steget fra i 1929 til i 1930 eller med ca. 0,4 pct. De utførte timeverk, som gir et bedre mål for beskjeftigelsen, er falt litt, nemlig fra 260,2 mill. til 259,9 mill. I arbeidslønn er der utbetalt 314,3 mill. kroner i 1930 mot 310,6 mill. i Lønnen er steget endel, mens timeverkene viser litt fall. Dette betyr imidlertid ikke at selve lonningene er steget, da disse opgaver ikke kan

10 4 brukes til å vise bevegelsen i lønningene fordi materialet ikke er ensartet sammensatt for de forskjellige år. Utbetalt lønn til funksjonærene er steget til 75,2 mill. kroner i 1930 fra 73,3. i 1929, da som nevnt funksjonærtallet er øket. Industriens bruttoproduksjonsverdi i 1930 for egen regning var 1 537,0 mill. kroner (medregnet beregnet tillegg for formaling for Statens Kornforretning som nevnt foran og 74 mill. kroner i avgifter til statskassen, se note 2 og 3 side 26), godtgjørelse for reparasjonsarbeide 60,5 mill. kroner og godtgjørelse for leiearbeide 17,1 mill. kroner. Da man ikke har med de mindre bedrifter (som gjennemsnittlig beskjeftiger under ca. 5 arbeidere) får man dog ikke av disse tall det riktige inntrykk av hvilken rolle leie- og reparasjonsarbeide spiller for industrien. Disse mindre bedrifter beskjeftiger sig for en stor del vesentlig med reparasjoner og leiearbeide. De store forandringer i godtgjørelsen for leiearbeidet skyldes utelukkende leiemalingen for Statens Kornforretning. De større moiler drev første halvår 1927, annet halvår 1929 og hele året 1930 formaling for Statens Kornforretning mot leiebetaling. Det vanlige leiearbeide har undergått små forandringer. Den samlede bruttoproduksjonsverdi inkl. reparasjonsarbeide og leiearbeide var 1615 mill. kroner mot mill. kroner i 1929, d. v. s. 3,4 pct. lavere. Der er imidlertid ingen nedgang i de produserte mengder, da prisene er sunket ganske sterkt fra 1929 til For å få et samlet uttrykk for forandringene i produksjonsomfanget har man for 1930, som for de foregående år, utregnet en produksjonsindeks (beregningsmåten er omtalt i Statistiske Meddelelser 1931, nr. 9 og 10). I tabell C har man sammenstillet resultatene for de enkelte industrigrupper. Tabell C. Industrigrupper I. Bergverk og metallfremstilling II. Jord- og stenindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Leer- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri ,0 117,1 114,1 167,3 100,0 116,2 130,8 127, ,5 101,9 99,9 100,0 118,9 120,2 119,1 100,0 104,6 114,4 109,6 100,0 111,3 103,8 112,8 100,0 103,1 118,8 130,5 100,0 108,9 114,9 123,7 100,0 94,9 110,1 96,9 100,0 103,6 107,0 111,0 Hele industrien 100,0 110, ,3

11 5 Sett under ett er der en liten stigning fra Enkelte industrier viser en meget stor opgang, nemlig den kjemiske og elektrokjemiske industri, bergverk og metallfremstillingen, tekstil-, her- og gummivare- og beklædningsindustrien, mens andre derimot viser nedgang, således nærings- og nydelsesmiddelindustrien, papirindustrien og jern- og metallindustrien. Bruttoproduksjonsverdien er som før nevnt falt 3,4 pct. fra 1929 til 1930, mens verdien av det forbrukte råstoff er falt fra 771 mill. kroner til 726 mill. kroner eller med 6,0 pct. Emballasjeutgiftene, som omfatter innkjøp av ferdig emballasje og av råstoff til emballasjefabrikasjon, er falt fra 46,6 mill. kroner i 1929 til 41,0 mill. kroner i Emballasjeutgiftene er gått sterkt ned i nærings- og nydelsesmiddelindustien på grunn av den dårlige beskjeftigelse i hermetikkindustrien. Utgifter til brensel og hjelpestoffer er gått ned fra 28,8 mill. kroner til 28,1 mill. kroner i Betalingen for leie av elektrisk kraft er steget fra 31,2 til 37,0 mill. kroner i Stigningen skyldes hovedsakelig at man i 1930 i større omfang enn i 1929 har fått særskilt opgave for en del elektrisitetsverk som tidligere har vært regnet sammen med vedkommende industribedrift (se statistikken over elektrisitetsverk side 9). I 1929 fikk man særskilte opgaver for en del av disse og i 1930 for resten. Et beregnet beløp for kraftleie er derfor i 1929 og 1930 ført til utgift for industribedriftene og til inntekt for elektrisitetsverket. I 1927 og 1928 var disse elektrisitetsverks opgaver over driftsutgifter m. v. innbefattet i vedkommende industribedrifts opgave. Man har ingen særskilt opgave over innkjøpet av verktøi i de foregående år. I 1930 beløper innkjøpet sig til 4,0 mill. kroner. I tabell D er der gitt en oversikt over aktiekapital, brandforsikringsverdier og antatte verdier, som til en viss grad kan tjene til belysning av den kapital industrien arbeider med. En del små bedrifter har ikke gitt opgave over forsikringsverdier m. v., men dette spiller liten rolle for hovedresultatene. Statens bedrifter, hovedsakelig i jern- og metallindustrien, er ikke forsikret med undtagelse av Vaksdal molle, og for disse bedrifter er opført de kapitalverdier som er opgitt i innstillingen fra den komité som behandlet kapitalregnskap for statens bedrifter. Enkelte mindre statsbedrifter har man ikke opgave over. Aktiekapitalen er sunket fra 923 mill. -kroner i 1929 til 913 mill. kroner i Nedgangen skyldes antagelig nedskrivning. Brandforsikrings- og antatte verdier viser også liten forandring fra Brandforsikringsverdien av maskiner og bygninger er mill. kroner og av lager 507 mill. kroner. Antatt verdi av ikke brandforsikret fast eiendom, som omfatter tomter, transportinnretninger m. v. samt de foran nevnte statsbedrifter, er 248 mill. kroner. I alt utgjør disse verdier mill. kroner.

12 Tabell D. 6 Alle grupper Hovedgrupper Innbetalt aktiekapital Brandforsikringsverdi Bygninger og maskiner Lager Antatt verdi av ikke brandforsikret fast eiendoml I alt forsikrede og antatte verdier I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og stenindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmidaelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Elektrisitetsverkene er ikke tatt med her, særskilt opgave herfor finnes på side 9. Ovenfor har man gitt oplysninger om verdien av produksjon, råstoffforbruk m. v. Verdien av de produserte varer gir imidlertid ikke noget mål for den verdi som man kan si er skapt av industrien, fordi den også inneholder verdien av 1 Vesentlig tomter, dambygninger, transportanlegg, kaianlegg o. 1. samt vannfall hvis kraft helt eller delvis anvendes i driften. Dessuten en del av statens bedrifter. (Jfr. side 5.)

13 Tabell E. 7 Hovedgruppe Alle grupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og stenindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier År Tallene ikke helt sammenlignbare mei Se side 2 og 3. Brukt råstoff tit Produksjon produksjon for for egen egen regning og til emballasjeregning produksjon, inngodtgjørelse kjøpt embalfor repara- lasje, brensel, hjelpestoffer, sions - og elektrisk kraftleiearbeide og bortsatt arbeide Bearbeidelsesverdi

14 de råstoffer som er brukt. For å få frem en slik verdi må', man fra den samlede bruttoproduksjons verdi trekke følgende utgiftsposter: Verdien av råstoffforbruket, verdien av innkjøpt emballasje og brukt råstoff til emballasjefabrikasjon, verdien av brukt brensel og hjelpestoff, leie av elektrisk kraft og betaling for bortsatt arbeide. Med disse fradragsposter kommer man frem til det begrep som i 1927 blev betegnet som bearbeidelsesverdi. For de enkelte hovedgrupper er bearbeidelsesverdien opført i tabell E. Efter en stigning i 1927, 1928 og 1929 kan man i 1930 konstatere en nedgang fra 785 mill. kroner til 760 mill kroner eller 3,3 pct. Denne nedgang skyldes vesentlig prisfallet. Av bearbeidelsesverdien gikk i mill. til lønninger til kroppsarbeidere og funksjonærer. Resten 371 mill. kroner skal dekke utgifter til renter, amortisasjon, salgsutgifter, skatter og avgifter m. m. Tabell F. Hovedgruppe Procentvis stigning Fra 1929 Fra 1928 til 1930 til 1929 Bearbeidelsesverdi Procentvis fordelt Alle grupper 3,3 6,2 I. Malm- og metallutvinning 14,8 19,6 II. Jord- og stenindustri 4,0 3,9 III. Jern- og metallindustri ,4 16,2. Kjemisk og elektrokjemisk industri 46,0 V. Olje- og fettindustri ±- 13,4 ± 21,9 2,4 VI. Gassverk 7,5-7,8 VII. Treindustri ± 10,4 4,5 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri ± 14,2 1,7 IX. Der- og gummivareindustri 3,3 ± 2,0 X. Tekstilindustri 1,5 12,9 XI. Beklædningsindustri 3,8 4,8 ± XII. Nærings- 6,5 og nydelsesmiddelindustri 9,8 3,4 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 3,2 100,0 7,6 4,5 18,9 8,5 2,6 0,8 4,5 12,2 1,4 5,4 5,0 24, ,0 8,7 4,2 19,0 5,7 2,8 0,8 4,8 13,7 1,3 5,2 4,7 25,4 3,7 100,0 7,7 4,3 17,3 7,6 3,1 0,9 5,3 14,3 1,4 4,9 4,s 24,6 3,8 Fra 1929 til 1930 er bearbeidelsesverdien sunket i 7 av hovedgruppene og steget i 6. Forholdsvis størst stigning er der i den kjemiske og elektrokjemiske industri. Stigningen i de øvrige grupper er ikke særlig stor. Bearbeidelsesverdien er gått ned i en rekke viktige eksportindustrier som malm og metallutvinning, olje- og fettindustrien og papirindustrien. Dessuten er der stor nedgang i treindustrien og nærings- og nydelsesmiddelindustrien. Som tidligere nevnt omfatter ikke produksjonsstatistikken hele industrien tatt i videste forstand. Den omfatter således 84,2 pct. av timeverkene i alle Efter tabell B vil bearbeidelsesverdien bli for hoi. I denne tabell har nemlig molleindustriens produksjons- og råstoffverdi fått et beregnet tillegg for det korn som er malt for Statens Kornforretning mot formalingsgodtgjørelse. Der er gått ut fra beregnede gjennemsnittspriser.

15 de bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. (eksklusive bygge- og anleggsvirksomheten). Dessuten er hele anleggsog byggevirksomheten utenfor, likesom der ikke er opgaver fra en del små håndverksbedrifter og småindustri som ikke går inn under ovennevnte lov. Produksjonsstatistikken omfatter således vesentlig det som kan betegnes som fabrikkdrift (inkl. bergverk) samt de større håndverksforetagender som bruker mekanisk drivkraft. Byrået beregnet i 1927 at man måtte gjøre et tillegg på ca. 45 pct. til produksjonsstatistikkens tall for å få den samlede produksjonsverdi for industrien i videste forstand. Denne beregning kunde dog bare bli av mere skjønnsmessig karakter. Nogen tilsvarende beregning har man ikke foretatt for Forsåvidt angår meierier har man som nevnt egen produksjonsstatistikk, og for elektrisitetsverkene skal man gi en del opgaver i følgende avsnitt. Elektrisitetsverkene. Prinsippet i statistikken for elektrisitetsverkenes produksjon har vært å få med alle elektrisitetsverk (kraftstasjoner og fordelingsverk) over en viss størrelse, uansett om de selger strøm eller bare er en del av en industriell bedrift som helt eller delvis bruker kraften selv. For 1927 og 1928 er ikke dette lykkes helt, idet en del private bedrifter ikke gav særskilte opgaver for sine elektrisitetsverk. For 1929 opnådde man å skille ut alle de viktigste elektrisitetsverk, og for 1930 er prinsippet gjennemført helt ut. For 1929 og 1930 omfatter denne statistikk alle statens og de kommunale elektrisitetsverk. Av private elektrisitetsverk var der i 1929 med 43 med en samlet påstemplet generatorstørrelse (eksklusive generatorer ikke i drift) på kw; for 1930 var tallene steget til henholdsvis 69 og Stigningen skyldes hovedsakelig at der er gitt særskilte opgaver for en del elektrisitetsverk som tidligere blev regnet sammen med vedkommende industribedrift, således som nevnt foran. Ifølge industristatistikken var den samlede påstemplede generatorstørrelse (eksklusive generatorer ikke i drift) ved alle private elektrisitetsverk kw i 1929 og kw i Generatorstørrelsen ved de private elektrisitetsverk som er med i denne statistikk, utgjorde altså i ,8 pct. av den samlede generatorstørrelse ved de private verk efter industristatistikken og i ,2 pct. Opgavene omfatter verdien av produsert og leiet elektrisk energi, utgifter til vedlikehold og driftsmateriell, utgifter til administrasjon og lønninger og den bokførte verdi av anleggene. Videre er der for 1930 også innsamlet opgaver over kraftstasjonenes ydeevne inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene og energiproduksjonen målt i kwh. For statens og de kommu-

16 10 nale elektrisitetsverk har man fått opgaver gjennem Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet. For de private verk har man fått direkte opgaver fra bedriftene. Man har i denne statistikk tatt med både kraftproduserende verk og fordelingsverk. På denne måte får man en dobbelttelling for verdien av den energi som er leiet og solgt igjen. Men da man har opgave over verdien av den lejede energi, kan man ved å fratrekke denne få produksjonsverdien fri for dobbeltregning. Opgavene er sammenstillet i følgende tabell: Statens Kommunale Private Tils Antall 8 Verdi av produsert elektr energil eil Vedlikehold og driftsmaterial Leie av elektr. energi...» Administrasjon og lønninger» » Bokført verdi pr. 30. juni : eller 31. des» E A n m. For statens og de fleste kommunale elektrisitetsverk gjelder opgavene driftsåret 1928 i og For de private elektrisitetsverk gjelder opgavene i almindelighet kalenderåret. et elektrisitetsverk hovedsakelig leverer energi til et moderselskap, er energien opført med sel, kostende, herunder foruten driftsutgifter ogsi amortisasjon av kraftanlegg etc. og renter. Verdien av elektrisitetsproduksjonen var ved de 362 verk i kroner og ved de 385 verk i kroner. Verkene har leiet energi for kroner i 1929 og for kroner i Produksjonsverdien fri for dobbelttelling blir således kroner i 1929 og kroner i For å få frem bearbeidelsesverdien, slik som den er definert i denne statistikk, må man også trekke fra utgifter til kull, olje og annet hjelpestoff, men man har ikke særskilte opgaver over dette, undtagen for de private verk. Svært store beløp kan det imidlertid alt i alt ikke dreie sig om, antagelig 1 A, 2 mill. kroner. Bearbeidelsesverdien for de elektrisitetsverk som er med i ovenstående tabell, skulde da dreie sig om mill. kroner i 1929 og mill. kroner i I tabellen vil man også finne opgaver over administrasjonsutgifter og lønninger, vedlikeholdsutgifter etc. og elektrisitetsverkenes bokførte verdi. Som nevnt har man for 1930 søkt A, skaffe opgaver over kraftstasjonenes ydeevne og energiproduksjon. Ydeevnen var inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene for statens og de kommunale kraftstasjoner tils kw og for de private kraftstasjoner som er med i denne statistikk kw

17 11 og for de øvrige private kraftstasjoner som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. (industristatistikken) ca kw det siste tall under forutsetning av at forholdet mellem påstemplet ydeevne (som alle trygdepliktige elektrisitetsverk gir opgave over til Rikstrygdeverket) og ydeevne inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene gjennemsnittlig er det samme for de private kraftstasjoner som ikke er med i denne statistikk som for de private kraftstasjoner som er med (d. v. s. at der blir en gjennemsnittlig reduksjon på ca. 10 pet). Kraftstasjonenes samlede ydeevne inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene utgjorde således kw, mens den samlede installerte påstemplede generatorstørrelse ifølge industristatistikken var kw ekskl. generatorer som ikke har vært i drift i året, representerende kw. Tilsammen var der altså installert kw. Elektrisitetsvesenet kommer for 1930 til kw. Forskjellen er ca kw, som delvis skyldes at industristatistikken ikke har opgave over alle verk. Kraftstasjonenes energiproduksj on i driftsåret stiller sig således: statens 882,7 mill. kwh, kommunenes efter Elektrisitetsvesenets beregninger mill. kwh og de private kraftstasjoner som er med i denne statistikk 5 380,1 mill. kwh. Regner man med :en gjennemsnittlig belastningsfaktor på 0,5-0,6 (svarende til en brukstid av ca timer) for de private kraftstasjoner som ikke er med i denne statistikk men i industristatistikken (representerende som nevnt tils kw), kommer man for disse til 197,5 mill. kwh. Den samlede elektrisitetsproduksjon i 1930 (for statens og de fleste kommunale kraftstasjoner driftsåret ) blir, når man holder sig limen industristatistikkens ramme, 8460,3 mill. kwh. Hertil bør gjøres et tillegg for den kraft Elektrisitetsvesenet har mere enn industristatistikken, nemlig ca inst. kw, som omregnet til ydeevne inkl. døgnreg. målt ved generatorklemmene anslagsvis utgjør kw. Disse vil under forutsetning av 5000 brukstimer gi ca. 285 mill. kwh; men dette tall er sikkert for hksit, da de verk som er utenfor industristatistikken neppe representerer en så stor kraftmengde. Den samlede produksjon er antagelig omkring mill. kwh.

18 12 B. Opgaver over industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. m. v. Fra 1897 er der offentliggjort en årlig industristatistikk utarbeidet på', grunnlag av de opgaver som sendes til Rikstrygdeverket fra alle bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. Til og med 1918 utarbeidet Rikstrygdeverket denne statistikk, men i 1921 blev arbeidet overført til Byrået. For årene 1919 og 1920 er denne statistikk ikke utarbeidet. Oplysninger om statistikkens omfang m. v. finnes i innledningen til året I 1922 blev der innført en ny gruppeinndeling, som er omtalt i dette års statistikk. Industristatistikken har selvsagt tapt en del av sin betydning som målestokk for industriens utvikling efter at man er begynt å utarbeide en årlig produksjonsstatistikk. Som før nevnt er imidlertid produksjonsstatistikken begrenset til de bedrifter hvor der stort sett er utført ca timeverk eller mere i året. Industristatistikken omfatter derfor et stort antall mindre bedrifter som ikke går inn under produksjonsstatistikken. Industristatistikken gir derfor verdifulle supplerende oplysninger til produksjonsstatistikken. Som i de foregående år inneholder statistikken opgaver over antall funksjonærer og utbetalt lønn til disse, antall utførte timeverk og utbetalt lønn til kroppsarbeidere samt oplysninger om drivkraft m. v. Antall bedrifter, utførte timeverk og utbetalt lønn. Statistikkens omfang er bestemt av loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. økning i antall bedrifter behøver derfor ikke å bety stigende antall nystartede bedrifter. Det kan skyldes at allerede eksisterende bedrifter, f. eks. forskjellige håndverksbedrifter, har tatt i bruk mekanisk drivkraft og derfor kommer inn under nevnte lov. Statistikken omfatter i bedrifter, det er en stigning på 256 bedrifter fra I tabell A gir man en oversikt over utførte timeverk i de siste år. Industrien under ett viser et fall på 0,4 pct. fra 1929 til Det er forholdsvis stor stigning i gruppene utvinning av metaller, lær og gummivareindustrien, tekstilindustrien, beklædningsindustrien og polygrafisk industri, mens oljeog fettindustrien, papirindustrien og spesielt nærings- og nydelsesmiddelindustrien viser tilbakegang. Nedgangen i den siste gruppe skyldes sterkt innskrenket drift ved hermetikkfabrikkene på grunn av dårlig fiske. Både funksjonærantall (se tabell B) og utbetalt lønn til disse er steget en del fra 1929 til Det samlede lønningsbeløp til kroppsarbeiderne er også steget noget. Der falt 19,5 pct. av utførte timeverk på kvinnene i 1930, det er litt mindre enn i de foregående år.

19 Tabell A. I. Utvinning av metaller. IL Jord- og stenindustri.. III. Jern- og metallindustri. IV. Kjem. og elektrokjem. industri V. Olje- og fettindustri. V.I. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. IX. Papirindustri Lær- og gummivare industri X. Tekstilindustri... XI. Beklædningsindustri. XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri... XIII. Polygrafisk industri. Utforte timeverk I I alt Tabell B. Hovedgrupper I. Malm og metallutvinning. II. Jord- og stenindustri.. III. Jern- og metallindustri. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri. VI. Elektrisitets- og gassverk Funksjonærer Antall Lønn Kroppsarbeidere Timeverk Lønn Menn Kvinner Tils. Menn ner Kvin- Tils moo VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri KIM Polygrafisk industri E alt 1927 alt 1928 alt 1929 E alt

20 14 Drivkraf t. I tabell C gir man en oversikt over primærkraftinstallasjonene og kraftens anvendelse, såvel den som har vært i drift som den som ikke har vært i drift. Primærkraftmaskineriets kapasitet er steget med 2 pct. Tabell C. Maskinenes art Vannkraftmaskiner i drift.. Dampkraftmaskiner i drift.. Eksplosjonsmotorer i drift.. alt primærkraftmaskiner i drift Herav anvendt direkte....» anvendt til drift av generatorer Primærkraftmaskiner ikke i drift Herav vannkraftmaskiner Samlet installert kraftmaskineri Generatorer i drift Generatorer ikke i drift. kw Tabell D inneholder opgaver over neriet inklusive maskiner ikke i drift i Tabell D. installasjonsverdien av kraftmaskiåret fra År Primærkraft (inklusive maskiner ikke i drift) Dampkraft og eksplo- Vannkraft sjonsmotorer I alt Herav anvendt til drift av generatorer K I tabell E gir man opgave over installasjonsverdien av den kraft som er anvendt i de forskjellige industrigrupper. Opgavene gjelder de maskiner og apparater som var i drift i årets lop, uansett hvor lang tid.

21 Tabell E. Hovedgrupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og stenindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri Ix. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri 15 Dir. mekanisk drivkraft Elektromotorenes påst. ydeevne Elektrolyse, smeltning o I alt I alt Tabell F Ar Direkte mekanisk drivkraft Elektromotorer 1 Antall Påst. ydeevne Anv. til smeltning, elektrolyse o I alt Tilsammen var installasjonsverdien i ,73 mill. 1- Det er en stigning på 4,2 pct. fra Som tabell E viser, bruker malm- og metallfremstillingen, den kjemiske og elektrokjemiske industri og papirindustrien mest kraft. I tabell F er gitt en oversikt over kraftanvendelsen fra 1913 til Fra 1922 gjelder opgavene den påstemplede ydeevne av alle motorer som har vært i drift, uansett hvor lang tid. For 1922 har bedrifte ne tildels gitt beregnede opgaver, så disse tall er antagelig litt for lave. Forskjellen kan ikke spille nogen storre rolle. Hertil kommer til elektriske dampkjeler kw.

22 16 Antall bedriter, årsverk m. v. fra 1913 til Industristatistikken omfatter fra og med 1922 alle industribedrifter innbefattet statens og kommunenes bedrifter. Før 1922 har man ikke særskilte opgaver for de bedrifter som eiedes av staten eller kommuner. Når man vil sammenligne med opgavene for 1922, må derfor de offentlige bedrifter holdes utenfor. I 1930 var 6,2 pct. av det samlede antall timeverk utført ved disse bedrifter. I tabell G gir man en oversikt over antall bedrifter, timeverk, årsverk og utbetalt arbeidslønn fra 1913 til Man gjør opmerksom på, at til og med 1916 er et årsverk regnet lik timeverk, fra lik og fra og med 1920 lik timeverk. Dessuten bemerkes at opgavene før 1921 også omfatter en del av funksjonærene, nemlig de som var knyttet til selve driften og som av Rikstrygdeverket er betegnet som betjenter. Tallene for disse år er derfor noget for høie. I 1915 blev der utført årsverk av disse funksjonærer, det vil si 3,1 pct. av det samlede antall årsverk det år. Tabell G. Ar Antall I bedrifter 1 Antall timeverk 1000 Antall årsverk' Utbetalt arbeidslønn Tallene stemmer ikke helt med tabell H side 17, da denne tabell er noget omarbeidet. Tallene for de forskjellige industrigrupper fremgår av tabell H. Da den elektrometallurgiske industri før 1922 er henregnet til horvedgruppen kjemisk industri, og ikke kan skilles ut fra denne, har man beholdt den gamle gruppeinndeling for sammenligningenes skyld. Opgavene omfatter som nevnt bare de private bedrifter.

23 Tabel! H Antall bedrifter 3 Antall årsverk 4 Anv. mek. drivkraft' År 2 Antall bedrifter 3 Antall årsverk 4 Anv mek. drivkraft' Den samlede industri. III. Jord og stenindustri I. Grube og hyttedrift. Iv. Jern- og metallindustri Kjem. og elektrokjem. industri (inkl. elektrometallurg. ind.). v. Olje- og fettindustri Eksklusive kraft til elektrolyse, smeltning o. 1. Kraft anvendt til smeltning, elektrolyse o. 1. utgjorde for hele industrien hk. i 1916, hk. i 1917, hk. i 1918, hk. i 1921, hk. i 1922, hk. i 1923, bk. i 1924, hk. i 1925, hk. i 1926, i 1927, hk. i 1928, hk. i 1929 og hk. i Den aller vesentligste del herav benyttes i den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industri (gruppe II i denne tabell). Kraft anvendt til elektriske dampkjeler utgjorde i kw. 2

24 Ar. 2 3 Antall bedrifter Antall iirsverk 18 4 Any. mek. drivkraft VI. Elektrisitets- og gas verk ' VII. Treindustri IX. Lær VIII. Papirindustri og gummivare ind Ar i I Antall Antall bedrifter årsverk I 4 Any. mek. drivkraft X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddind XIII. Polygrafisk industri En rekke små lys- og varmeanlegg i hoteller, badeanstalter o. 1. er ikke tatt med siden Ved den nye gruppering blev 17 trykkerier med bokbinderier flyttet over til denne gruppe fra bokbinderier under papirindustri.

25 19 Bygge- og anleggsvirksomhet. Fra og med 1927 har man gitt opgaver over statens og den private byggeog anleggsvirksomhet spesifisert for de forskjellige slags arbeider. Den kommunale anleggs- og byggevirksomhet har det alltid vært vanskelig å skille ut, da alt kommunalt arbeide i Rikstrygdeverket er henført til samme klasse. Man har derfor funnet det riktigst foreløbig å ophøre med å gi opgave over den kommunale byggevirksomhet inntil opgavene kan bli sikrere. I tabellverkets tabell 4 vil man finne opgaver over utførte timeverk og utbetalt lønn for statens og den private bygge- og anleggsvirksomhet. Tabell I gir en oversikt over utførte timeverk for den private byggevirksomhet i 1913 og 1914 og fra 1924 til Efter stadig stigning fra 1926 til 1929 er timeverktallet gått en del tilbake i 1930, men det ligger over tallene for Tabell I. Husbygging o Vassdragsregulering, kraftutbygging, kraftoverføring, elektr. installasjon Annen bygge- og anleggsvirksomhet. Utforte timeverk I I alt For statens bygge- og anleggsvirksomhet gir man følgende opgaver over utførte timeverk 1000 timeverk Tallene har ikke variert meget i de siste år. Der er en liten opgang i Det Statistiske Centralbyrå, 30 mars Gunnar Jahn. A. Skoien.

PRODUKSJONSSTATISTIKK 1935 OG OPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1934. Statistique industrielle:

PRODUKSJONSSTATISTIKK 1935 OG OPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1934. Statistique industrielle: NORG ES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 105. NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1935 OG OPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1934 Statistique industrielle:

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Trykt 1928: Nr. 48. Norges civile, geistlige, rettslige og militære inndeling 1 januar 1928. (Les divisions

Detaljer

ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET

ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 92. ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET Driftsåret 1928-1929 (Salaires des ouvriers agricoles 1928-1929) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRA. 0 S L O. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt 1944. Nr. 70. Forsikringsselskaper 1942. (Sociétés d'assurances.) 71. Norges handel 1942. (Commerce.)

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.) Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.) Rekke XI. Trykt 95. Nr. 44. Jordbruksstatistikk 949. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.)

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK FORTEGNELSE OVER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK 1 JANUAR 1911-31 DESEMBER 1920. (Catalogue de la Statistique officielle de la Norvège, publiée de 1911 à 1920.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRA. -- bescion41,

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 960 Nr. Økonomisk utsyn over året 959 Economic survey 2 Lønnsstatistikk 958 Wage statistics 3 Norges kommunale

Detaljer

NORGES INDUSTRI FOR ÅRET 1926 DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 24.

NORGES INDUSTRI FOR ÅRET 1926 DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 24. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 24. NORGES INDUSTRI (OPGAVER OVER ULYKKESFORSIKRINGSPLIKTIGE BEDRIFTER OG ARBEIDERE) FOR ÅRET 1926 (Statistique industrielle de la Norvège pour l'année 1925.) Utgitt

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Nr. 1-1 se omslaget på verker trykt i året 1926. Trykt 1927: 11. Norges Brandkasse 1923-1925. (Statistique

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 81 PRODUKSJONSSTATISTIKK 1960. Industrial Production Statistics. Annual Survey 1960

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 81 PRODUKSJONSSTATISTIKK 1960. Industrial Production Statistics. Annual Survey 1960 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 8 NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 960 Industrial Production Statistics. Annual Survey 960 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 962 Tidligere

Detaljer

Krig og produksjonsfall

Krig og produksjonsfall Norsk industri siden 1829 Industrien 1940-1945 Tor Skoglund Krig og produksjonsfall Norsk industri ble, i likhet med samfunnet for øvrig, sterkt påvirket av annen verdenskrig. Samlet industriproduksjon

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIL (Statistique Officielle de la Norvge, série

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIL (Statistique Officielle de la Norvge, série Norges Offisielle Statistikk, rekke VIL (Statistique Officielle de la Norvge, série 151. Trykt 1925 Folkemengdens bevegelse 1916-1920. II. Sammendrag. (Mouvement de la po- pulation pendant les années 1916

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII.

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Rekke VIII. Trykt 1930: Nr. 110. Norges industri 1927. (Statistique industrielle de la Norvège.) 111. Det civile

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VI.) Nr. 1-162 se omslaget på verker trykt i årene 1914-1919. Trykt 1920: Nr. 163. Folkemengdens bevegelse 1916. (Mouvement

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X.

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt 945. Nr. 84. Forsikringsselskaper 943. (Sociétés d'assurances.) - 85. Norges fiskerier 942. (Grandes?Aches

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X.

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 1943: Nr. 5 Sinnssykeasylenes virksomhet 1940. (Statistique des hospices d'aliénés.) 5 De spedalske

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) orges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la orvège, série VIII.) Trykt : r. 48. orges civile, geistlige, rettslige og militære inndeling 1 januar. (Les divisions civiles, ecclésiastiques,

Detaljer

FORTEGNELSE OVER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK

FORTEGNELSE OVER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 957 FORTEGNELSE OVER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK OG ANDRE PUBLIKASJONER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ 1828-1976 CATALOGUE OF NORWEGIAN OFFICIAL STATISTICS AND OTHER PUBLICATIONS

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 9. Nr. 0. Meieribruket i Norge i 9. (L'industrie laitière de la Norvège en 9.). Syketrygden 9.

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Rekke VIII. Nr. - - Trykt 1929: 83. Meieribruket i Norge i 1927. (L'industrie laitière de la Norvège en 1927.)

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke X1IIJ

Norges offisielle statistikk, rekke X1IIJ Norges offisielle statistikk, rekke X1IIJ Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 1963 Nr. 109 Forsikringsselskaper 1961 Socia6s d'assurances - 110 Lønnsstatistikk 1962 Wage statistics

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) 4011IMMIIMMUNIMIMI Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt : Nr. 110. Fengselsstyrelsens årbok 1920. (Annuaire de l' Administration générale des

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX.

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. Nrges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Nrvège, série IX.) Rekke IX. Trykt. Nr.. Mylnr g kvernar i Nreg. Etter uppteljingar i.. blken. (Mulins en Nrvége. D'après recensements

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 1936. Nr. 77. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar i 1927-29. 2. bolken. (Moulins - -

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

NHOs. Lønnsstatistikk for. Funksjonærer. per 1. oktober 2007

NHOs. Lønnsstatistikk for. Funksjonærer. per 1. oktober 2007 NHOs Lønnsstatistikk for Funksjonærer per 1. oktober 2007 Publisert: 25. april 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Innledning 2 2. Hovedtall funksjonærer i NHO-bedrifter 3 3. Lønnsnivå, lønnsutvikling og

Detaljer

FOR KONGERIKET NORGE 49DE ÅRGANG. 1930. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE. 49IÊME ANNÉE. - 1930. OSLO.

FOR KONGERIKET NORGE 49DE ÅRGANG. 1930. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE. 49IÊME ANNÉE. - 1930. OSLO. STATISTISK ÅRBOK FOR KONGERIKET NORGE 49DE ÅRGANG. 1930. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE. 49IÊME ANNÉE. 1930. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1930. STEENSKE

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norv6ge, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norv6ge, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norv6ge, série VIII.) Rekke VIII. Trykt 1932: Nr. 174. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1929. (Rapport sur l'état sani4

Detaljer

Hvordan sikre øvrig norsk produksjon gjennom oljealderen? Chr. Anton Smedshaug

Hvordan sikre øvrig norsk produksjon gjennom oljealderen? Chr. Anton Smedshaug Hvordan sikre øvrig norsk produksjon gjennom oljealderen? Chr. Anton Smedshaug Sentralbanksjefens tale 2013 Fra 12.4 % til 9.2 % industrisysselsetting 3000000 2500000 Sysselsatte i andre sektorer Sysselsatte

Detaljer

Norges Officielle Statistik, række V.

Norges Officielle Statistik, række V. Nr. 118 se tidligere hefter. Norges Officielle Statistik, række V. (Statistique Officielle de la Norvège, série V.) Trykt 1911: 19. Private aktiebanker 1909. (Banques privées par actions) 10. Skolevæsenets

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal 2012. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2012 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Lønnsstatistikk for funksjonærer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Lønnsstatistikk for funksjonærer Næringslivets Hovedorganisasjon Lønnsstatistikk for funksjonærer Per 1. oktober 2015 1. Innledning Fra og med 2015 er datagrunnlaget til lønnsstatistikken basert på opplysninger fra A-ordningen som omfatter

Detaljer

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 4. kvartal og året Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHO/Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell

Detaljer

AVTALE OM Å FREMME EFFEKTIV ANVENDELSE AV ENERGI I ENERGIINTENSIV INDUSTRI

AVTALE OM Å FREMME EFFEKTIV ANVENDELSE AV ENERGI I ENERGIINTENSIV INDUSTRI AVTALE OM Å FREMME EFFEKTIV ANVENDELSE AV ENERGI I ENERGIINTENSIV INDUSTRI Avtalenr.: XX 2010-2014 Sak XXXXXXXX-YY Denne avtale er inngått mellom Norges vassdrags- og energidirektorat ( NVE ) og Bedift

Detaljer

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2013 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt 96: Nr. 86. Norges handel 9. (Commerce.) - 87. Skolevesenets tilstand 9. (Instruction publique) - 88. Sundhetstilstanden

Detaljer

(Statistique Officielle de la Norvège, série

(Statistique Officielle de la Norvège, série Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série Trykt 1922: Nr. 33. Rekruttering 1918. (Recrutement.) 34. Skiftevesenet 1918 og 1919. Overformynderiene 1917 og 1918.

Detaljer

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Oslo, 2.3. april.1964

Oslo, 2.3. april.1964 Nr. 17-5. årgang Oslo, 2.3. april.1964 INNHOLD Månedsstatistikk for bankene. Balanser pr. 31. mars 196A Byggelån i forretningsbanker og sparebanker pr. 31. mars 1964 Arbeidslønninger i jordbruk og skogbruk

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VTI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VTI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VTI. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt 1922: Nr. 33. Rekruttering 1918. (Recrutement.) 34. Skiftevesenet 1918 og 1919. Overformynderiene 1917

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, VII. 145. 1923. (Entremise publique et arbitrage. Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KRISTIANIA.

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, VII. 145. 1923. (Entremise publique et arbitrage. Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KRISTIANIA. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, VII. 45. Megling og voldgift. Tariffavtaler og arbeidskonflikter. 9. (Entremise publique et arbitrage. Conventions collectives et conflits du travail en 9.) Utgitt av DET

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Trykt i 0: Rekke IX. Nr.. Skolestatistikk. (Instruction publique.). Norges jernbaner. (Chemins de fer norvégiens.).

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII.. Folketellingen i Norge desember 0. Trettende hefte. Oversikt over livsstillingsstatistitkenogtellingens utførelse. (Recensement du er décembre 0: XIII. Aperçu de la

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt 1943. Nr. 53. Sinnssykeasylenes virksomhet 1940. (Statistique des hospices d'aliénis.) 54. De spedalske

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Statistisk-økonomisk oversikt over aret 1929

Statistisk-økonomisk oversikt over aret 1929 Statistisk-økonomisk oversikt over aret 1929 Utarbeidet av Det Statistiske Centralbyrå Innhold. Verdensmarkedet side 3 Norge 8 Penger og kreditt 8 ITtenrikshandelen «10 Jordbruket «10 Skogbruket c 12 Fiskeriene

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 1 Gjennomsnittsprisen for en vare har utviklet seg slik: År Pris Indeks 1989 125,00 1990 134,00 1991 135,00 1992 132,50 a) Lag en indeks over prisutviklingen med 1989

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 1995

RAPPORT 1. KVARTAL 1995 SAMMENDRAG Fortsatt resultatforbedring Mill. kr Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i første kvartal 1995 utgjorde 738 mill. kroner (380 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 1,34 kroner pr. aksje

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X og Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série X et XI.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X og Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série X et XI.) orges Offisielle Statistikk, rekke X og Xl (Statistique Officielle de la orvège, série X et XI) Rekke X Trykt 199 r 171 Statistisk-økonomisk oversikt over året 198 ( Aperçu de la situation economique)

Detaljer

(Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.)

(Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt 19 2 6: Nr. 186. Norges handel 1924. (Commerce.) - 187. Skolevesenets tilstand 1923. (Instruction publique.)

Detaljer

Nr. 56/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 113/2002. av 23. januar 2002

Nr. 56/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 113/2002. av 23. januar 2002 Nr. 56/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 113/2002 2004/EØS/56/27 av 23. januar 2002 om endring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til de reviderte

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Lønnsstatistikk for funksjonærer

Lønnsstatistikk for funksjonærer Lønnsstatistikk for funksjonærer Per 1. oktober 2014 1. Innledning NHOs funksjonærstatistikk for 2014 er basert på datamaterialet for NHO-bedrifter innsamlet av SSB. Detaljmaterialet er overført i henhold

Detaljer

LØNNINGER 1930. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 147. DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. (Gages et salaires.

LØNNINGER 1930. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 147. DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. (Gages et salaires. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 147. LØNNINGER (Gages et salaires.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1931. Tidligere utkommet: Lønninger og levevilkår

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

TIS TISK SENTRALBYR: IB 64/4 Oslo, 10. november 1964. Systemrapport om kontroll og retting av oppgavene til Bedriftstellingen 1963

TIS TISK SENTRALBYR: IB 64/4 Oslo, 10. november 1964. Systemrapport om kontroll og retting av oppgavene til Bedriftstellingen 1963 TIS TISK SENTRALBYR: IB 64/4 Oslo, 10. november 1964 Systemrapport om kontroll og retting av oppgavene til Bedriftstellingen 1963 Av Otto Carlson og Kari Karlsen INNHOLD 1. Sammendrag 2. Samordning av

Detaljer

A L M I N N E L I G E F O R T O L K N I N G S R E G L E R. Klassifisering av varer i tolltariffen skal skje etter følgende prinsipper: REGEL 1

A L M I N N E L I G E F O R T O L K N I N G S R E G L E R. Klassifisering av varer i tolltariffen skal skje etter følgende prinsipper: REGEL 1 A L M I N N E L I G E F O R T O L K N I N G S R E G L E R Klassifisering av varer i tolltariffen skal skje etter følgende prinsipper: REGEL 1 TITLENE PÅ AVSNITT, KAPITLER OG UNDERKAPITLER TJENER BARE TIL

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvöge, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvöge, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvöge, série VIII.) Rekke VIII. Trykt : Nr.. Snndhetstilstanden og medlsinalforholdende. (Rapport sur Petal sanitaire et medical.).

Detaljer

LOPPA KOMMUNE. Vedtekter. for kommunale vann- og avløpsanlegg

LOPPA KOMMUNE. Vedtekter. for kommunale vann- og avløpsanlegg LOPPA KOMMUNE Vedtekter for kommunale vann- og avløpsanlegg Vedtatt i Loppa kommunestyre 12. desember 1994 A. Reglement for tilknytning Kap. I Alminnelige bestemmelser 1 Vann- og avløpsanleggene eies av

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Stor sysselsettingsnedgang rundt Oslofjorden

Stor sysselsettingsnedgang rundt Oslofjorden Norsk industri siden 1829 Regional industriutvikling 1955-2005 Frank Foyn og Nils Petter Skirstad Stor sysselsettingsnedgang rundt Oslofjorden Sysselsettingen i industrien er blitt redusert med en tredel

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Meglingsinstitusjonens virksomhet 1927 og 1928 Tariffavtaler og arbeidskonflikter 1928.

Meglingsinstitusjonens virksomhet 1927 og 1928 Tariffavtaler og arbeidskonflikter 1928. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK VIII. 99. Meglingsinstitusjonens virksomhet 1927 og 1928 Tariffavtaler og arbeidskonflikter 1928. (Entremise publique. Conventions collectives et conflits du travail en 1928.)

Detaljer

21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 7. juni 2007

21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 7. juni 2007 21.6.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 35/367 KOMMISJONSBESLUTNING 2012/EØS/35/22 av 7. juni 2007 om endring av rådsdirektiv 90/377/EØF med hensyn til metoden som skal anvendes ved

Detaljer

NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V. 147. 1909. FØRSTE HEFTE. BEDRIFTER, ARBEIDERE OG EIERE.

NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V. 147. 1909. FØRSTE HEFTE. BEDRIFTER, ARBEIDERE OG EIERE. NORGES OFFICIELLE STATISTIK. V. 7. 909. FABRIKT ÆLLING FØRSTE HEFTE. BEDRIFTER, ARBEIDERE OG EIERE. (Recensement industriel 909: Etablissements, ouvriers et propriétaires) UTGIT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRAA.

Detaljer

UTLEIEFORSIKRING for utleiere som har avtale med Utleiemegleren AS om utleieforvaltning av bolig

UTLEIEFORSIKRING for utleiere som har avtale med Utleiemegleren AS om utleieforvaltning av bolig Utleieforsikring Utleiemegleren UTU1-3 Innhold A.1. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER A.2. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR A.3. SKADEMELDING A.4. SKADEOPPGJØR - EGENANDEL A.5. SKADEOPPGJØRSREGLER - ERSTATNINGSBEREGNING

Detaljer

Merges Offisielle Statistikk, rekke VIII.

Merges Offisielle Statistikk, rekke VIII. Merges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Trykt 1928: Nr. 48. Norges civile, geistlige, rettslige og militære inndeling 1 januar 1928. (Les divisions

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Kort om konsesjonskraftordningen Konsesjonærs lovmessige plikt til å avstå en nærmere bestemt

Detaljer

STATISTISK ÅRBO K FO R KONGERIKET N ORGE 1920. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRA. ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE. 40IÈME ANNÉE. - 1920.

STATISTISK ÅRBO K FO R KONGERIKET N ORGE 1920. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRA. ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE. 40IÈME ANNÉE. - 1920. STATISTISK ÅRBO K FO R KONGERIKET N ORGE 40DE ÅRGANG. 1920. UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRA. ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE. 40IÈME ANNÉE. - 1920. KRISTIANIA. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

Detaljer

Forsikringsvilkår. If Utleieforsikring UTL1-1

Forsikringsvilkår. If Utleieforsikring UTL1-1 Forsikringsvilkår If Utleieforsikring UTL1-1 Innhold A.1. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER A.2. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR A.3. SKADEMELDING A.4. SKADEOPPGJØR - EGENANDEL A.5. SKADEOPPGJØRSREGLER - ERSTATNINGSBEREGNING

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

STATISTISKE MEDDELELSER

STATISTISKE MEDDELELSER 1948 Nr. 8-9 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte. Nr. 49-8. årgang Oslo, 7. desember 1967 INNHOLD Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i oktober 1967 Detaljomsetningen i oktober 1967 Skipsopplegg pr. 30. november 1967 Tomtepriser

Detaljer

Formuesverdier og eiendomsskatt.

Formuesverdier og eiendomsskatt. Formuesverdier og eiendomsskatt. Rolf-Erik Disch 97 18 02 51 rdisch@deloitte.no 8. desember 2010 2003 Firm Name/Legal Entity Formuesverdier for kraftverk Formuesverdier skal beregnes, jfr. skattelovens

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége série VIII.) Trykt 93: Rekke VIII. Nr. 7. Sundhetstilstanden og medisinalforholdende 99. (Rapport sur Mat sanitaire et medical.)

Detaljer

(Statistique Officielle de la Norvège, sérl

(Statistique Officielle de la Norvège, sérl Norges Offisielle Statistikk, rekke (Statistique Officielle de la Norvège, sérl Rekke X. Trykt 1943: Nr. 53. Sinnssykeasylenes virksomhet 1940. (Statistique des hospices d'aliénés.) 54. De spedalske i

Detaljer

NORGES SPAREBANKER 1923. DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. NORGES OFFISILLE STATISTIKK. VII. M. (Statistique des caisses d'épargne pour l'année 1923.

NORGES SPAREBANKER 1923. DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. NORGES OFFISILLE STATISTIKK. VII. M. (Statistique des caisses d'épargne pour l'année 1923. NORGES OFFISILLE STATISTIKK. VII. M. NORGES SPAREBANKER. (Statistique des caisses d'épargne pour l'année.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KRISTIANIA Î KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG 8c CO. 192. Por

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

tistic of N Trykt 1951.

tistic of N Trykt 1951. N (Officia Rekke XI. ie rekke XI. tistic of N series XI.) Trykt 1951. Nr. 63. Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk 1828-1950. (Catalogue de la Statistiquo Officielle.) - 64. Norges industri 1949.

Detaljer

Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011

Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011 VEDTEKTER for SAMEIET WESTYE EGEBERGS GATE 2 Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011 SAMEIEKONTRAKT Underskrevne sameiere i Westye Egebergsgt.2 i Oslo er enige om at følgende regler

Detaljer

STATISTISK ÅRBOK NORGE 59. ÅRGANG ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ OSLO 59I ÈME ANNÉE-1940 FOR

STATISTISK ÅRBOK NORGE 59. ÅRGANG ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ OSLO 59I ÈME ANNÉE-1940 FOR STATISTISK ÅRBOK FOR NORGE 59. ÅRGANG 1940 UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ ANNUAIRE STATISTIQUE DE LA NORVÈGE 59I ÈME ANNÉE-1940 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1940 Tilføyelse. Tabell 156,

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

STATISTISK-ØKONOMISK OVERSIKT OVER ÅRET 1937

STATISTISK-ØKONOMISK OVERSIKT OVER ÅRET 1937 STATISTISK-ØKONOMISK OVERSIKT OVER ÅRET 1937 UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRA Aperçu de la situation économique en 1937 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1938 Pris kr. 1,00 STATISTISK-ØKONOMISK

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX (Statistique Officielle de la Norvège, série IX) Rekke IX 193(L) budgets des communes.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX (Statistique Officielle de la Norvège, série IX) Rekke IX 193(L) budgets des communes.) Norges Offisielle Statistikk, rekke IX (Statistique Officielle de la Norvège, série IX) Rekke IX Trykt 1937: Nr.103. Sinnssykeasylenes virksomhet 1935. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 104. Norges

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsdepartementets seminar om sykefravær 12. januar 2010 Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s sykefraværsstatistikk to datakilder Sykefraværsstatistikken

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Nr. 42/160 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 8.10.1998 NORSK utgave 3. Dersom vedkommende myndighet nevnt i nr. 2 anser at verdien av de komplette industrianleggene er for lav til at

Detaljer