Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII.

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.) Rake VIII. Nr. - Trykt 1930: 110. Norges industri (Statistique industrielle de la Norvège.) 111. Det civile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) 112. Rekruttering (Recrutement.) 113. Fattigvesenet 1926 og (Assistance publique.) 114. Den Norske Statskasses finanser 1913/ /31. (Finances de l'état.) 115. Sinnssykeasylenes virksomhet (Hospices d'aliénés.) 116. Sundhetstilstanden og medisinalforboldene (Rapport sur l'état sanitaire el médical.) 117. Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège en 1928.) 118. Lønninger (Gages et salaires.) 119. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 120. Statistikken over betalingsforholdene Konkurser, nam osv. (Faillites, saisies-exécutions, etc.) 121. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 122. Sjømannsforsikringen Fiskerforsikringen (Assurances contre les accidents des marina. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) 123. Fagskolestatistikk 1926/ /29. (Écoles professionnelles.) 124. Alkoholstatistikk (Statistique de l'alcool.) 125. Norges telegrafvesen (Télégraphes et téléphones de l'état.) 126. Norges postvesen (Statistique postale.) 127. Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret (Salaires des ouvriers agricoles ) 128. Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) 129. Industriarbeiderforsikringen. Ulykkesforsikringen (Assurances contre les accidents du travail.) 130. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 131. Norges Brandkasse (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.) 132. Private aktiebanker (Banques privées par actions.) 133. Kriminalstatistikk 1927 og (Statistique de la criminalité pour les années 1927 et 1928.) 134. Jordbrukstellingen 20 juni Første hefte. Husdyrhold. (Recensement du 20 juin Mail.) 135. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 136. Meglingsinstitusjonens virksomhet. Tariffavtaler og arbeidskooflikter (Entremise publique. Conventions collectives et conflits du travail en 1929.) 137. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 138. Norges handel (Commerce.) 139. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 140. Landbruksareal og husdyrhold Representativ telling. (Superficies agricoles et élevage du bétail de l'année Recensement représentatif) 141. Sykeforsikringen (Assurance-maladie.) Trykt 1931: Nr Sundhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 149. Norges sparebanker (Caisses d'épargne.) 144. Civil rettspleie 1928 og (Justice civile.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIK K. VIII NORGES INDUSTRI (PRODUKSJONSSTATISTIKK OG OPGAVER OVER INDUSTRI- BEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V.) (Statistique industrielle de la Norvège pour l'année 1930.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ O S L O. I KOMMISJON HOS IL ASCHEHOUG & CO

4 Tidligere er utgitt av Riksforsikringsanstalten industristatistikk for: Arene , se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr. 99 Aret 1900,»» v,» 58 Arene ,»--» V,» 77 Aret 1905,»,» V,» 97 Arene ,»» V, A 120 Aret 1908,»--» V,» , ---»» V,» ,»» V, >> , 4» V,» , 4» VI,» , --A--. A VI, A , 4» VI,» , 4--» VI,» 125 Arene ,»» 162 Aret 1918,», : VII,» 5 For årene 1919 og 1920 er ingen statistikk utgitt. Aret 1921, se Norges Offisielle Statistikk rekke VII, nr. 91»» VII,» 127 1:9234,, 2' #--» VII,» »» III, IT» , --»» V II,» ,»» VIII,» , 4--» VIII,» ,»» VIII, A 161 Grondatil St Sons Boktrykkeri.

5 Innholdsfortegnelse. Side Innledning 1 A. Produksjonsstatistikk for industrien i tint Almindelige bemerkninger 1 Oversikt over hovedresultatene 2 Elektrisitetsverkene 9 B. Opgave over industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i Antall bedrifter, utførte timeverk og utbetalt lønn 12 Drivkraft 14 Antall bedrifter, årsverk m. v. fra 1913 til Bygge- og anleggsvirksomhet 19 Tabeller: Tabell 1. Hovedoversikt 20 Fransk oversettelse til hovedoversikten 28 Tabell 2. Detaljerte opgaver over produksjon, råstofforbruk m. v.. 30 Tabell 3. Industribedrifter under lov -en om. ulykkestrygd for indus triarbeidere m. v. i Tabell 4. Bygge- og anleggsarbeider under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i

6 Table des matières. Paps i Introduction A. Statistique de la production industrielle, année Observations générales 1 Aperçu des principaux résultats 2 Usines d'électricité 9 B. Établissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents 12 Nombre des établissements, heures de travail et salaires versés. 12 Force motrice 14 Nombre des etablissements, nombre d'années de travail, etc Industrie de construction 19 Tableaux: Tableau 1. Aperçu général 20 Traduction française de l'aperçu général Tableau 2. Données détaillées sur la production, la consommation des matières premières, etc. 30 Tableau 3. Rtablissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents en Tableau 4. Travail de construction sous l'office Royal des assurances contre les accidents en

7 Innledning. Den foreliggende publikasjon inneholder to sett opgaver: Opgaver over utførte timeverk, utbetalt lønn, drivkraft o.s.v. for alle industrielle bedrifter, hvis arbeidere er ulykkestrygdet, og produksjons-, råstoffopgaver m. v. for de større av disse bedrifter. Det første sett opgaver er en fortsettelse av den årlige industristatistikk, som har vært utgitt siden Det annet sett, produksjonsstatistikken, blev første gang innsamlet for 1927 og omfatter i bedrifter av industristatistikkens bedrifter. Produksjonsstatistikken er dog meget mere omfattende enn disse tall gir uttrykk for, da produksjonsopgaver er innsendt fra alle større bedrifter. Produksjonsstatistikken omfatter således 84,2 pct. av det samlede antall timeverk i de bedrifter som er tatt med i industristatistikken. Holder man i industristatistikken utenfor de grupper av bedrifter, som i det hele tatt ikke er med i produksjonsstatistikken (nevnt nedenfor), omfatter de bedrifter 93 pct. av det samlede antall utførte timeverk. A. Produksjonsstatistikk for året 1930, Omfanget av statistikken er stort sett det samme som i de foregående år. I innledning til «Norges Industri 1927k vil man finne redegjørelse for dette. 1. Følgende grupper, som omfattes av industristatistikken, er holdt utenfor produksjonsstatistikken i de fire år der er samlet inn produksjonsopgaver: Torv-, ler-, sand- og grusdrift, pukkverk, glassliperier, galvanoplastiske anstalter, elektrisitetsverk (særskilt statistikk, se side 9), barkemøller, horn-, ben- og merskumsindustri, farverier, rensning og vask av tøi, frørenserier, bakerier og konditorier, meierier og ysterier (særskilt statistikk: Meieribruket i Norge i 1930), slakterier og tilberedning av fiskemat og bygningsindustri. 2. Den almindelige grense for de bedrifter som er pliktig til å gi opgaver til produksjonsstatistikken er utførte timeverk i året. I enkelte industrigrupper er dog grensen noget lavere for at representasjonen skal bli tilfredsstillende. 3. Grubedriften er holdt utenfor i 1927, mens den i de følgende år er tatt med. I tabell A har man sammenstillet opgaver over produksjonsstatistikkens timeverk og timeverk for de tilsvarende grupper i industristatistikken for å vise produksjonsstatistikkens omfang. For de fleste grupper omfatter produksjonsstatistikken mellem 90 og 100 pct. av timeverkene i industristati-

8 2 stikken. I olje- og fettindustrien er procenten 88,8, bl. a. fordi produksjonsstatistikken ikke omfatter en rekke små trandamperier m. v. Når procenten for sagbruksindustrien bare en 76,2, kommer dette av at et meget stort antall småsager er holdt utenfor. Gjennemsnittsprocenten for hele industrien var som nevnt 93. Tabell A. Timeverk efter industristatistikken timeverk Timeverk efter Produksjonsstatistikken Timeverk efterproduksjonsstatistikken i pct. av timeverk efter industristatistikken 1000 timeverk , ,6 Alle grupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og stenindustri ,8 61 III. Jern- og metallindustri ,2 TV. Kjemisk og elektrokjemisk industri ,4 V. Olje- og fettindustri ,5 1 VI. Gassverk ,0 VII. Treindustri ,2 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri ,9 IX. Lær- og gummivareindustri , 7 22 X. Tekstilindustri ,6 XI. Beklædningsindustri ,3 XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri ,5 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier , 5 1 Alle grupper som ikke er med i produksjonsstatistikken er trukket fra i tallene for industristatistikken. De forskjellige opgaver man har innhentet er vesentlig de samme i 1927, 1928 og De er nærmere omtalt i «Norges Industri 1927», side 3. I 1930 blev spørsmålet om «betaling for leie av maskiner» samt «anvendte materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner utført av egne folk» sløifet, da de delvis blev mangelfullt utfylt. Oversikt over hovedresultatene. De opgaver som foreligger i 1930 er fordelt på to tabeller, nemlig tabell 1 som inneholder en hovedoversikt og tabell 2 som gir detaljerte opgaver over produksjonen av de enkelte artikler, forbruket av råstoffer, brensel og hjelpestoffer. I tabell B er hovedresultatene sammenstillet. For å få helt sammenlignbare tall med de foregående år er opgaven for 1930 for møllene rettet. (For korreksjoner i 1929 og 1927 se «Norges Industri 1928 og 1929», side 2 og 3.) De større handelsmøller malte nemlig i 1930 for Statens Kornforret-

9 3 fling mot en formalingsgodtgjørelse, og for å få sammenlignbare tall med de foregående år må man til produksjonen for egen regning legge verdien av det mel, som er malt for Statens Kornforretning, godtgjørelsen for denne formaling, et beløp på kroner. På lignende måte må der til råstoff-forbruket legges til kroner for det korn mollene mottok til leiemaling fra Statens Kornforretning. I tabell B vil man derfor ikke finne igjen de tall for produksjonsverdien som står i tabell 1. Tabell B., Procentvis stigning Fra1929 til 1930 til Fra192E 192C Antall bedrifter ,4 6,4 Antall funksjonærer ,5 3,a Utbetalt lønn til funksjonærer ,6 0, 7 Gjennemsnittlig antall arbeidere i året ,4 7,5 Timeverk utført av arbeidere tv ;- 0,1 10, G Utbetalt lønn til arbeidere ,2 7,8 Verdi av produksjon for egen regning» :- 3,5 7,7 Godtgjørelse for reparasjonsarbeide» ,1 7,0 Godtgjørelse for leiearbeide...» ,0 70,0 Verdi av brukt råstoff til produksjon for egen regning og reparasjonsarbeide » ,0 7,7 Kjøpt eraballasje og råstoff til emballasjeproduksjon» :.-- 12,1 9,5 Kjøpt verktøi» 4 024???? Brukt brensel og hjelpestoffer..» :-- 2,4 16,4 Betalt i leie for elektrisk kraft..» ,6 28,6 Betalt for bortsatt arbeide....» ,0 37,2 Opgaven over antall bedrifter viser litt nedgang. Det kommer dels av at man ikke har fått inn opgaver for en del mindre bedrifter som er under konkursbehandling og dels at nogen fabrikker ikke var i drift i 1930, f. eks. hermetikkindustrien. De bedrifter beskjeftiget i gjennemsnitt funksjonærer og kroppsarbeidere. Stigningen fra 1929 for funksjonærene skyldes utvidelser i enkelte brancher som f. eks. i den elektrokjemiske industri og i den elektrotekniske industri. Antall kroppsarbeidere gjennemsnittlig er steget fra i 1929 til i 1930 eller med ca. 0,4 pct. De utførte timeverk, som gir et bedre mål for beskjeftigelsen, er falt litt, nemlig fra 260,2 mill. til 259,9 mill. I arbeidslønn er der utbetalt 314,3 mill. kroner i 1930 mot 310,6 mill. i Lønnen er steget endel, mens timeverkene viser litt fall. Dette betyr imidlertid ikke at selve lonningene er steget, da disse opgaver ikke kan

10 4 brukes til å vise bevegelsen i lønningene fordi materialet ikke er ensartet sammensatt for de forskjellige år. Utbetalt lønn til funksjonærene er steget til 75,2 mill. kroner i 1930 fra 73,3. i 1929, da som nevnt funksjonærtallet er øket. Industriens bruttoproduksjonsverdi i 1930 for egen regning var 1 537,0 mill. kroner (medregnet beregnet tillegg for formaling for Statens Kornforretning som nevnt foran og 74 mill. kroner i avgifter til statskassen, se note 2 og 3 side 26), godtgjørelse for reparasjonsarbeide 60,5 mill. kroner og godtgjørelse for leiearbeide 17,1 mill. kroner. Da man ikke har med de mindre bedrifter (som gjennemsnittlig beskjeftiger under ca. 5 arbeidere) får man dog ikke av disse tall det riktige inntrykk av hvilken rolle leie- og reparasjonsarbeide spiller for industrien. Disse mindre bedrifter beskjeftiger sig for en stor del vesentlig med reparasjoner og leiearbeide. De store forandringer i godtgjørelsen for leiearbeidet skyldes utelukkende leiemalingen for Statens Kornforretning. De større moiler drev første halvår 1927, annet halvår 1929 og hele året 1930 formaling for Statens Kornforretning mot leiebetaling. Det vanlige leiearbeide har undergått små forandringer. Den samlede bruttoproduksjonsverdi inkl. reparasjonsarbeide og leiearbeide var 1615 mill. kroner mot mill. kroner i 1929, d. v. s. 3,4 pct. lavere. Der er imidlertid ingen nedgang i de produserte mengder, da prisene er sunket ganske sterkt fra 1929 til For å få et samlet uttrykk for forandringene i produksjonsomfanget har man for 1930, som for de foregående år, utregnet en produksjonsindeks (beregningsmåten er omtalt i Statistiske Meddelelser 1931, nr. 9 og 10). I tabell C har man sammenstillet resultatene for de enkelte industrigrupper. Tabell C. Industrigrupper I. Bergverk og metallfremstilling II. Jord- og stenindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Leer- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri ,0 117,1 114,1 167,3 100,0 116,2 130,8 127, ,5 101,9 99,9 100,0 118,9 120,2 119,1 100,0 104,6 114,4 109,6 100,0 111,3 103,8 112,8 100,0 103,1 118,8 130,5 100,0 108,9 114,9 123,7 100,0 94,9 110,1 96,9 100,0 103,6 107,0 111,0 Hele industrien 100,0 110, ,3

11 5 Sett under ett er der en liten stigning fra Enkelte industrier viser en meget stor opgang, nemlig den kjemiske og elektrokjemiske industri, bergverk og metallfremstillingen, tekstil-, her- og gummivare- og beklædningsindustrien, mens andre derimot viser nedgang, således nærings- og nydelsesmiddelindustrien, papirindustrien og jern- og metallindustrien. Bruttoproduksjonsverdien er som før nevnt falt 3,4 pct. fra 1929 til 1930, mens verdien av det forbrukte råstoff er falt fra 771 mill. kroner til 726 mill. kroner eller med 6,0 pct. Emballasjeutgiftene, som omfatter innkjøp av ferdig emballasje og av råstoff til emballasjefabrikasjon, er falt fra 46,6 mill. kroner i 1929 til 41,0 mill. kroner i Emballasjeutgiftene er gått sterkt ned i nærings- og nydelsesmiddelindustien på grunn av den dårlige beskjeftigelse i hermetikkindustrien. Utgifter til brensel og hjelpestoffer er gått ned fra 28,8 mill. kroner til 28,1 mill. kroner i Betalingen for leie av elektrisk kraft er steget fra 31,2 til 37,0 mill. kroner i Stigningen skyldes hovedsakelig at man i 1930 i større omfang enn i 1929 har fått særskilt opgave for en del elektrisitetsverk som tidligere har vært regnet sammen med vedkommende industribedrift (se statistikken over elektrisitetsverk side 9). I 1929 fikk man særskilte opgaver for en del av disse og i 1930 for resten. Et beregnet beløp for kraftleie er derfor i 1929 og 1930 ført til utgift for industribedriftene og til inntekt for elektrisitetsverket. I 1927 og 1928 var disse elektrisitetsverks opgaver over driftsutgifter m. v. innbefattet i vedkommende industribedrifts opgave. Man har ingen særskilt opgave over innkjøpet av verktøi i de foregående år. I 1930 beløper innkjøpet sig til 4,0 mill. kroner. I tabell D er der gitt en oversikt over aktiekapital, brandforsikringsverdier og antatte verdier, som til en viss grad kan tjene til belysning av den kapital industrien arbeider med. En del små bedrifter har ikke gitt opgave over forsikringsverdier m. v., men dette spiller liten rolle for hovedresultatene. Statens bedrifter, hovedsakelig i jern- og metallindustrien, er ikke forsikret med undtagelse av Vaksdal molle, og for disse bedrifter er opført de kapitalverdier som er opgitt i innstillingen fra den komité som behandlet kapitalregnskap for statens bedrifter. Enkelte mindre statsbedrifter har man ikke opgave over. Aktiekapitalen er sunket fra 923 mill. -kroner i 1929 til 913 mill. kroner i Nedgangen skyldes antagelig nedskrivning. Brandforsikrings- og antatte verdier viser også liten forandring fra Brandforsikringsverdien av maskiner og bygninger er mill. kroner og av lager 507 mill. kroner. Antatt verdi av ikke brandforsikret fast eiendom, som omfatter tomter, transportinnretninger m. v. samt de foran nevnte statsbedrifter, er 248 mill. kroner. I alt utgjør disse verdier mill. kroner.

12 Tabell D. 6 Alle grupper Hovedgrupper Innbetalt aktiekapital Brandforsikringsverdi Bygninger og maskiner Lager Antatt verdi av ikke brandforsikret fast eiendoml I alt forsikrede og antatte verdier I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og stenindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmidaelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Elektrisitetsverkene er ikke tatt med her, særskilt opgave herfor finnes på side 9. Ovenfor har man gitt oplysninger om verdien av produksjon, råstoffforbruk m. v. Verdien av de produserte varer gir imidlertid ikke noget mål for den verdi som man kan si er skapt av industrien, fordi den også inneholder verdien av 1 Vesentlig tomter, dambygninger, transportanlegg, kaianlegg o. 1. samt vannfall hvis kraft helt eller delvis anvendes i driften. Dessuten en del av statens bedrifter. (Jfr. side 5.)

13 Tabell E. 7 Hovedgruppe Alle grupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og stenindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier År Tallene ikke helt sammenlignbare mei Se side 2 og 3. Brukt råstoff tit Produksjon produksjon for for egen egen regning og til emballasjeregning produksjon, inngodtgjørelse kjøpt embalfor repara- lasje, brensel, hjelpestoffer, sions - og elektrisk kraftleiearbeide og bortsatt arbeide Bearbeidelsesverdi

14 de råstoffer som er brukt. For å få frem en slik verdi må', man fra den samlede bruttoproduksjons verdi trekke følgende utgiftsposter: Verdien av råstoffforbruket, verdien av innkjøpt emballasje og brukt råstoff til emballasjefabrikasjon, verdien av brukt brensel og hjelpestoff, leie av elektrisk kraft og betaling for bortsatt arbeide. Med disse fradragsposter kommer man frem til det begrep som i 1927 blev betegnet som bearbeidelsesverdi. For de enkelte hovedgrupper er bearbeidelsesverdien opført i tabell E. Efter en stigning i 1927, 1928 og 1929 kan man i 1930 konstatere en nedgang fra 785 mill. kroner til 760 mill kroner eller 3,3 pct. Denne nedgang skyldes vesentlig prisfallet. Av bearbeidelsesverdien gikk i mill. til lønninger til kroppsarbeidere og funksjonærer. Resten 371 mill. kroner skal dekke utgifter til renter, amortisasjon, salgsutgifter, skatter og avgifter m. m. Tabell F. Hovedgruppe Procentvis stigning Fra 1929 Fra 1928 til 1930 til 1929 Bearbeidelsesverdi Procentvis fordelt Alle grupper 3,3 6,2 I. Malm- og metallutvinning 14,8 19,6 II. Jord- og stenindustri 4,0 3,9 III. Jern- og metallindustri ,4 16,2. Kjemisk og elektrokjemisk industri 46,0 V. Olje- og fettindustri ±- 13,4 ± 21,9 2,4 VI. Gassverk 7,5-7,8 VII. Treindustri ± 10,4 4,5 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri ± 14,2 1,7 IX. Der- og gummivareindustri 3,3 ± 2,0 X. Tekstilindustri 1,5 12,9 XI. Beklædningsindustri 3,8 4,8 ± XII. Nærings- 6,5 og nydelsesmiddelindustri 9,8 3,4 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 3,2 100,0 7,6 4,5 18,9 8,5 2,6 0,8 4,5 12,2 1,4 5,4 5,0 24, ,0 8,7 4,2 19,0 5,7 2,8 0,8 4,8 13,7 1,3 5,2 4,7 25,4 3,7 100,0 7,7 4,3 17,3 7,6 3,1 0,9 5,3 14,3 1,4 4,9 4,s 24,6 3,8 Fra 1929 til 1930 er bearbeidelsesverdien sunket i 7 av hovedgruppene og steget i 6. Forholdsvis størst stigning er der i den kjemiske og elektrokjemiske industri. Stigningen i de øvrige grupper er ikke særlig stor. Bearbeidelsesverdien er gått ned i en rekke viktige eksportindustrier som malm og metallutvinning, olje- og fettindustrien og papirindustrien. Dessuten er der stor nedgang i treindustrien og nærings- og nydelsesmiddelindustrien. Som tidligere nevnt omfatter ikke produksjonsstatistikken hele industrien tatt i videste forstand. Den omfatter således 84,2 pct. av timeverkene i alle Efter tabell B vil bearbeidelsesverdien bli for hoi. I denne tabell har nemlig molleindustriens produksjons- og råstoffverdi fått et beregnet tillegg for det korn som er malt for Statens Kornforretning mot formalingsgodtgjørelse. Der er gått ut fra beregnede gjennemsnittspriser.

15 de bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. (eksklusive bygge- og anleggsvirksomheten). Dessuten er hele anleggsog byggevirksomheten utenfor, likesom der ikke er opgaver fra en del små håndverksbedrifter og småindustri som ikke går inn under ovennevnte lov. Produksjonsstatistikken omfatter således vesentlig det som kan betegnes som fabrikkdrift (inkl. bergverk) samt de større håndverksforetagender som bruker mekanisk drivkraft. Byrået beregnet i 1927 at man måtte gjøre et tillegg på ca. 45 pct. til produksjonsstatistikkens tall for å få den samlede produksjonsverdi for industrien i videste forstand. Denne beregning kunde dog bare bli av mere skjønnsmessig karakter. Nogen tilsvarende beregning har man ikke foretatt for Forsåvidt angår meierier har man som nevnt egen produksjonsstatistikk, og for elektrisitetsverkene skal man gi en del opgaver i følgende avsnitt. Elektrisitetsverkene. Prinsippet i statistikken for elektrisitetsverkenes produksjon har vært å få med alle elektrisitetsverk (kraftstasjoner og fordelingsverk) over en viss størrelse, uansett om de selger strøm eller bare er en del av en industriell bedrift som helt eller delvis bruker kraften selv. For 1927 og 1928 er ikke dette lykkes helt, idet en del private bedrifter ikke gav særskilte opgaver for sine elektrisitetsverk. For 1929 opnådde man å skille ut alle de viktigste elektrisitetsverk, og for 1930 er prinsippet gjennemført helt ut. For 1929 og 1930 omfatter denne statistikk alle statens og de kommunale elektrisitetsverk. Av private elektrisitetsverk var der i 1929 med 43 med en samlet påstemplet generatorstørrelse (eksklusive generatorer ikke i drift) på kw; for 1930 var tallene steget til henholdsvis 69 og Stigningen skyldes hovedsakelig at der er gitt særskilte opgaver for en del elektrisitetsverk som tidligere blev regnet sammen med vedkommende industribedrift, således som nevnt foran. Ifølge industristatistikken var den samlede påstemplede generatorstørrelse (eksklusive generatorer ikke i drift) ved alle private elektrisitetsverk kw i 1929 og kw i Generatorstørrelsen ved de private elektrisitetsverk som er med i denne statistikk, utgjorde altså i ,8 pct. av den samlede generatorstørrelse ved de private verk efter industristatistikken og i ,2 pct. Opgavene omfatter verdien av produsert og leiet elektrisk energi, utgifter til vedlikehold og driftsmateriell, utgifter til administrasjon og lønninger og den bokførte verdi av anleggene. Videre er der for 1930 også innsamlet opgaver over kraftstasjonenes ydeevne inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene og energiproduksjonen målt i kwh. For statens og de kommu-

16 10 nale elektrisitetsverk har man fått opgaver gjennem Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet. For de private verk har man fått direkte opgaver fra bedriftene. Man har i denne statistikk tatt med både kraftproduserende verk og fordelingsverk. På denne måte får man en dobbelttelling for verdien av den energi som er leiet og solgt igjen. Men da man har opgave over verdien av den lejede energi, kan man ved å fratrekke denne få produksjonsverdien fri for dobbeltregning. Opgavene er sammenstillet i følgende tabell: Statens Kommunale Private Tils Antall 8 Verdi av produsert elektr energil eil Vedlikehold og driftsmaterial Leie av elektr. energi...» Administrasjon og lønninger» » Bokført verdi pr. 30. juni : eller 31. des» E A n m. For statens og de fleste kommunale elektrisitetsverk gjelder opgavene driftsåret 1928 i og For de private elektrisitetsverk gjelder opgavene i almindelighet kalenderåret. et elektrisitetsverk hovedsakelig leverer energi til et moderselskap, er energien opført med sel, kostende, herunder foruten driftsutgifter ogsi amortisasjon av kraftanlegg etc. og renter. Verdien av elektrisitetsproduksjonen var ved de 362 verk i kroner og ved de 385 verk i kroner. Verkene har leiet energi for kroner i 1929 og for kroner i Produksjonsverdien fri for dobbelttelling blir således kroner i 1929 og kroner i For å få frem bearbeidelsesverdien, slik som den er definert i denne statistikk, må man også trekke fra utgifter til kull, olje og annet hjelpestoff, men man har ikke særskilte opgaver over dette, undtagen for de private verk. Svært store beløp kan det imidlertid alt i alt ikke dreie sig om, antagelig 1 A, 2 mill. kroner. Bearbeidelsesverdien for de elektrisitetsverk som er med i ovenstående tabell, skulde da dreie sig om mill. kroner i 1929 og mill. kroner i I tabellen vil man også finne opgaver over administrasjonsutgifter og lønninger, vedlikeholdsutgifter etc. og elektrisitetsverkenes bokførte verdi. Som nevnt har man for 1930 søkt A, skaffe opgaver over kraftstasjonenes ydeevne og energiproduksjon. Ydeevnen var inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene for statens og de kommunale kraftstasjoner tils kw og for de private kraftstasjoner som er med i denne statistikk kw

17 11 og for de øvrige private kraftstasjoner som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. (industristatistikken) ca kw det siste tall under forutsetning av at forholdet mellem påstemplet ydeevne (som alle trygdepliktige elektrisitetsverk gir opgave over til Rikstrygdeverket) og ydeevne inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene gjennemsnittlig er det samme for de private kraftstasjoner som ikke er med i denne statistikk som for de private kraftstasjoner som er med (d. v. s. at der blir en gjennemsnittlig reduksjon på ca. 10 pet). Kraftstasjonenes samlede ydeevne inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene utgjorde således kw, mens den samlede installerte påstemplede generatorstørrelse ifølge industristatistikken var kw ekskl. generatorer som ikke har vært i drift i året, representerende kw. Tilsammen var der altså installert kw. Elektrisitetsvesenet kommer for 1930 til kw. Forskjellen er ca kw, som delvis skyldes at industristatistikken ikke har opgave over alle verk. Kraftstasjonenes energiproduksj on i driftsåret stiller sig således: statens 882,7 mill. kwh, kommunenes efter Elektrisitetsvesenets beregninger mill. kwh og de private kraftstasjoner som er med i denne statistikk 5 380,1 mill. kwh. Regner man med :en gjennemsnittlig belastningsfaktor på 0,5-0,6 (svarende til en brukstid av ca timer) for de private kraftstasjoner som ikke er med i denne statistikk men i industristatistikken (representerende som nevnt tils kw), kommer man for disse til 197,5 mill. kwh. Den samlede elektrisitetsproduksjon i 1930 (for statens og de fleste kommunale kraftstasjoner driftsåret ) blir, når man holder sig limen industristatistikkens ramme, 8460,3 mill. kwh. Hertil bør gjøres et tillegg for den kraft Elektrisitetsvesenet har mere enn industristatistikken, nemlig ca inst. kw, som omregnet til ydeevne inkl. døgnreg. målt ved generatorklemmene anslagsvis utgjør kw. Disse vil under forutsetning av 5000 brukstimer gi ca. 285 mill. kwh; men dette tall er sikkert for hksit, da de verk som er utenfor industristatistikken neppe representerer en så stor kraftmengde. Den samlede produksjon er antagelig omkring mill. kwh.

18 12 B. Opgaver over industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. m. v. Fra 1897 er der offentliggjort en årlig industristatistikk utarbeidet på', grunnlag av de opgaver som sendes til Rikstrygdeverket fra alle bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. Til og med 1918 utarbeidet Rikstrygdeverket denne statistikk, men i 1921 blev arbeidet overført til Byrået. For årene 1919 og 1920 er denne statistikk ikke utarbeidet. Oplysninger om statistikkens omfang m. v. finnes i innledningen til året I 1922 blev der innført en ny gruppeinndeling, som er omtalt i dette års statistikk. Industristatistikken har selvsagt tapt en del av sin betydning som målestokk for industriens utvikling efter at man er begynt å utarbeide en årlig produksjonsstatistikk. Som før nevnt er imidlertid produksjonsstatistikken begrenset til de bedrifter hvor der stort sett er utført ca timeverk eller mere i året. Industristatistikken omfatter derfor et stort antall mindre bedrifter som ikke går inn under produksjonsstatistikken. Industristatistikken gir derfor verdifulle supplerende oplysninger til produksjonsstatistikken. Som i de foregående år inneholder statistikken opgaver over antall funksjonærer og utbetalt lønn til disse, antall utførte timeverk og utbetalt lønn til kroppsarbeidere samt oplysninger om drivkraft m. v. Antall bedrifter, utførte timeverk og utbetalt lønn. Statistikkens omfang er bestemt av loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. økning i antall bedrifter behøver derfor ikke å bety stigende antall nystartede bedrifter. Det kan skyldes at allerede eksisterende bedrifter, f. eks. forskjellige håndverksbedrifter, har tatt i bruk mekanisk drivkraft og derfor kommer inn under nevnte lov. Statistikken omfatter i bedrifter, det er en stigning på 256 bedrifter fra I tabell A gir man en oversikt over utførte timeverk i de siste år. Industrien under ett viser et fall på 0,4 pct. fra 1929 til Det er forholdsvis stor stigning i gruppene utvinning av metaller, lær og gummivareindustrien, tekstilindustrien, beklædningsindustrien og polygrafisk industri, mens oljeog fettindustrien, papirindustrien og spesielt nærings- og nydelsesmiddelindustrien viser tilbakegang. Nedgangen i den siste gruppe skyldes sterkt innskrenket drift ved hermetikkfabrikkene på grunn av dårlig fiske. Både funksjonærantall (se tabell B) og utbetalt lønn til disse er steget en del fra 1929 til Det samlede lønningsbeløp til kroppsarbeiderne er også steget noget. Der falt 19,5 pct. av utførte timeverk på kvinnene i 1930, det er litt mindre enn i de foregående år.

19 Tabell A. I. Utvinning av metaller. IL Jord- og stenindustri.. III. Jern- og metallindustri. IV. Kjem. og elektrokjem. industri V. Olje- og fettindustri. V.I. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. IX. Papirindustri Lær- og gummivare industri X. Tekstilindustri... XI. Beklædningsindustri. XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri... XIII. Polygrafisk industri. Utforte timeverk I I alt Tabell B. Hovedgrupper I. Malm og metallutvinning. II. Jord- og stenindustri.. III. Jern- og metallindustri. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri. VI. Elektrisitets- og gassverk Funksjonærer Antall Lønn Kroppsarbeidere Timeverk Lønn Menn Kvinner Tils. Menn ner Kvin- Tils moo VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri KIM Polygrafisk industri E alt 1927 alt 1928 alt 1929 E alt

20 14 Drivkraf t. I tabell C gir man en oversikt over primærkraftinstallasjonene og kraftens anvendelse, såvel den som har vært i drift som den som ikke har vært i drift. Primærkraftmaskineriets kapasitet er steget med 2 pct. Tabell C. Maskinenes art Vannkraftmaskiner i drift.. Dampkraftmaskiner i drift.. Eksplosjonsmotorer i drift.. alt primærkraftmaskiner i drift Herav anvendt direkte....» anvendt til drift av generatorer Primærkraftmaskiner ikke i drift Herav vannkraftmaskiner Samlet installert kraftmaskineri Generatorer i drift Generatorer ikke i drift. kw Tabell D inneholder opgaver over neriet inklusive maskiner ikke i drift i Tabell D. installasjonsverdien av kraftmaskiåret fra År Primærkraft (inklusive maskiner ikke i drift) Dampkraft og eksplo- Vannkraft sjonsmotorer I alt Herav anvendt til drift av generatorer K I tabell E gir man opgave over installasjonsverdien av den kraft som er anvendt i de forskjellige industrigrupper. Opgavene gjelder de maskiner og apparater som var i drift i årets lop, uansett hvor lang tid.

21 Tabell E. Hovedgrupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og stenindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri Ix. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri 15 Dir. mekanisk drivkraft Elektromotorenes påst. ydeevne Elektrolyse, smeltning o I alt I alt Tabell F Ar Direkte mekanisk drivkraft Elektromotorer 1 Antall Påst. ydeevne Anv. til smeltning, elektrolyse o I alt Tilsammen var installasjonsverdien i ,73 mill. 1- Det er en stigning på 4,2 pct. fra Som tabell E viser, bruker malm- og metallfremstillingen, den kjemiske og elektrokjemiske industri og papirindustrien mest kraft. I tabell F er gitt en oversikt over kraftanvendelsen fra 1913 til Fra 1922 gjelder opgavene den påstemplede ydeevne av alle motorer som har vært i drift, uansett hvor lang tid. For 1922 har bedrifte ne tildels gitt beregnede opgaver, så disse tall er antagelig litt for lave. Forskjellen kan ikke spille nogen storre rolle. Hertil kommer til elektriske dampkjeler kw.

22 16 Antall bedriter, årsverk m. v. fra 1913 til Industristatistikken omfatter fra og med 1922 alle industribedrifter innbefattet statens og kommunenes bedrifter. Før 1922 har man ikke særskilte opgaver for de bedrifter som eiedes av staten eller kommuner. Når man vil sammenligne med opgavene for 1922, må derfor de offentlige bedrifter holdes utenfor. I 1930 var 6,2 pct. av det samlede antall timeverk utført ved disse bedrifter. I tabell G gir man en oversikt over antall bedrifter, timeverk, årsverk og utbetalt arbeidslønn fra 1913 til Man gjør opmerksom på, at til og med 1916 er et årsverk regnet lik timeverk, fra lik og fra og med 1920 lik timeverk. Dessuten bemerkes at opgavene før 1921 også omfatter en del av funksjonærene, nemlig de som var knyttet til selve driften og som av Rikstrygdeverket er betegnet som betjenter. Tallene for disse år er derfor noget for høie. I 1915 blev der utført årsverk av disse funksjonærer, det vil si 3,1 pct. av det samlede antall årsverk det år. Tabell G. Ar Antall I bedrifter 1 Antall timeverk 1000 Antall årsverk' Utbetalt arbeidslønn Tallene stemmer ikke helt med tabell H side 17, da denne tabell er noget omarbeidet. Tallene for de forskjellige industrigrupper fremgår av tabell H. Da den elektrometallurgiske industri før 1922 er henregnet til horvedgruppen kjemisk industri, og ikke kan skilles ut fra denne, har man beholdt den gamle gruppeinndeling for sammenligningenes skyld. Opgavene omfatter som nevnt bare de private bedrifter.

23 Tabel! H Antall bedrifter 3 Antall årsverk 4 Anv. mek. drivkraft' År 2 Antall bedrifter 3 Antall årsverk 4 Anv mek. drivkraft' Den samlede industri. III. Jord og stenindustri I. Grube og hyttedrift. Iv. Jern- og metallindustri Kjem. og elektrokjem. industri (inkl. elektrometallurg. ind.). v. Olje- og fettindustri Eksklusive kraft til elektrolyse, smeltning o. 1. Kraft anvendt til smeltning, elektrolyse o. 1. utgjorde for hele industrien hk. i 1916, hk. i 1917, hk. i 1918, hk. i 1921, hk. i 1922, hk. i 1923, bk. i 1924, hk. i 1925, hk. i 1926, i 1927, hk. i 1928, hk. i 1929 og hk. i Den aller vesentligste del herav benyttes i den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industri (gruppe II i denne tabell). Kraft anvendt til elektriske dampkjeler utgjorde i kw. 2

24 Ar. 2 3 Antall bedrifter Antall iirsverk 18 4 Any. mek. drivkraft VI. Elektrisitets- og gas verk ' VII. Treindustri IX. Lær VIII. Papirindustri og gummivare ind Ar i I Antall Antall bedrifter årsverk I 4 Any. mek. drivkraft X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddind XIII. Polygrafisk industri En rekke små lys- og varmeanlegg i hoteller, badeanstalter o. 1. er ikke tatt med siden Ved den nye gruppering blev 17 trykkerier med bokbinderier flyttet over til denne gruppe fra bokbinderier under papirindustri.

25 19 Bygge- og anleggsvirksomhet. Fra og med 1927 har man gitt opgaver over statens og den private byggeog anleggsvirksomhet spesifisert for de forskjellige slags arbeider. Den kommunale anleggs- og byggevirksomhet har det alltid vært vanskelig å skille ut, da alt kommunalt arbeide i Rikstrygdeverket er henført til samme klasse. Man har derfor funnet det riktigst foreløbig å ophøre med å gi opgave over den kommunale byggevirksomhet inntil opgavene kan bli sikrere. I tabellverkets tabell 4 vil man finne opgaver over utførte timeverk og utbetalt lønn for statens og den private bygge- og anleggsvirksomhet. Tabell I gir en oversikt over utførte timeverk for den private byggevirksomhet i 1913 og 1914 og fra 1924 til Efter stadig stigning fra 1926 til 1929 er timeverktallet gått en del tilbake i 1930, men det ligger over tallene for Tabell I. Husbygging o Vassdragsregulering, kraftutbygging, kraftoverføring, elektr. installasjon Annen bygge- og anleggsvirksomhet. Utforte timeverk I I alt For statens bygge- og anleggsvirksomhet gir man følgende opgaver over utførte timeverk 1000 timeverk Tallene har ikke variert meget i de siste år. Der er en liten opgang i Det Statistiske Centralbyrå, 30 mars Gunnar Jahn. A. Skoien.