Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Rekke VIII. Nr. - - Trykt 1929: 83. Meieribruket i Norge i (L'industrie laitière de la Norvège en 1927.) 84. Sinnssykeasylenes virksomhet 1927, (Hospices d'aliénés.) 85. Det civile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) 86. Forsikringsselskaper (SOciétés d'assurances.) 87. Lønninger (Gages et salaires.) 88. Den Norske Statskasses Finanser 1913/ /30. (Finances de l'état) 89. Norges telegrafvesen (Télégraphes et téléphones de l'état.) 90. Skolevesenets tilstand (Instruction publique. 91. Sjømannsforsikringen Fiskerforsikringen (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) 92. Arbeidslonnen i jordbruket. Driftsåret (Salaires des ouvr:ers agricoles ) 93. Kommunevalgene (Élections en 1928 pour les conseils communaux et municipaux.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) Norges postvesen (Statistique postale.) Fengselsstyrets årbok (Annuaire de l'administration générale des prisons 97. Industriarbeiderforsikringen. Ulykkesforsikringen (Assurances contre les 1925.) accidents du travail.) Husdyrbruket - Produksjon. Representativ undersokelse for Aret "Jo 1927-" (Élevage du bétail; production. Recherche représentative.) Meglingsinstitusjonens virksomhet 1927 og Tariffavtaler og arbeidskonflikter (Entremise publique 1927 et Conventions collectives et conflits du travail en 1928.) Norges kommunale finanser 1926/27. (Finances des communes.) Kriminalstatistikk 1925 og (Statistique de la criminalité pour les armies Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) Husholdningsregnskap (Budgets de ftimilles ) Norges handel (Commerce.) Norges bergverksdrift (Mines et usines.) Private aktiebanker (Banques privies par actions.) Sykeforsikringen (Assurance-maladie) Norges skibsfart (Navigation.) Norges sparebanker (Caisses d'épargne.) 1925 et 1926.) Trykt 1930: Nr Norges industri (Statistique industrielle de la Norvège.) Det civile veterinærvesen (Service vétérinaire civil) Rekruttering (Recrutement.) Fattigvesenet 1926 og (Assistance publique.) Den Norske Statskasses finanser 1913/ /31. (Finances de Illicit.) Sinnssykeasylenes virksomhet (Hospices d'aliénés.) Sundhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire el medical.) 117. Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège en 1928) 118. Lønninger (Gages et salaires.) 119. Forsikringsselskaper ',Sociétés d'assurances.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK VIII Tariffavtaler og arbeidskonflikter 1930.,(Conventions collectives et conflits du travail en 1930.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. o-41244x-royg-o OSLO KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO

4 Tidligere publikasjoner om megling og voldgift, tariffoverenskomster og arbeidskonflikter: Det Statistiske Centralbyrå: Arbeidsmarkedet 1906 og Månedsskrift for Socialstatistikk Statistiske Meddelelser 1923 nr. 7. Tariffoverenskomster og arbeidskonflikter i Norge VII Megling og voldgift. Tariffavtaler og arbeidskonflikter VII Megling og voldgift. Tariffavtaler og arbeidskonflikter VII Meglingsinstitusjonens virksomhet. Tariffavtaler og arbeidskonflikter VIII. 2. Meglingsinstitusjonens virksomhet. Tariffavtaler og arbeidskonflikter VIII. 38. Tariffavtaler og arbeidskonflikter VIII. 73. Meglingsinstitusjonens virksomhet 1927 og Tariffavtaler og arbeidskonflikter VIII. 99. Meglingsinstitusjonens virksomhet. Tariffavtaler og arbeidskonflikter VIII Meglingsinstitusjonens virksomhet (offentliggjort i Sociale Meddelelser ). Se også Beretning fra Arbeidernes Fagl. Landsorganisasjon Grondahl Sms boktrykkeri. Oslo.

5 FORORD I årene 1923 til 1926, 1928 og 1929 har Byråets statistikk over tariffavtaler og arbeidskonflikter vært trykt sammen med riksmeglingsmannens beretning om Meglingsinstitusjonens virksomhet. Da beretningen for 1930 ikke er ferdig utarbeidet, har man ikke funnet å kunne utsette utgivelsen av Byråets statistikk. Beretningen for 1930 vil derfor sammen med beretningen for 1931 bli utgitt i forbindelse med Byråets statistikk for Utarbeidelsen av denne statistikk er forestått av sekretær Signy Arctander. Det Statistiske Centralbyrål, Oslo november Gunnar Jahn. E. Storsteen.

6 INNHOLD Side I. Tariffavtaler i Kilder 5 Tariffenes omfang. Utviklingen 1929 til » oprettelsesmåte 11» tallmessige betydning Partenes organisasjonsforhold Tariffenes gyldighetsområde 13» varighet 14» innhold 17» opsigelsesfrist 18 Norsk Skog- og Landarbeiderforbunds tariffer 20 II. Arbeidskonflikter i Kilder 21 De største konflikter 21 Fordeling på årstider og efter omfang og varighet 22 erhvervsgrupper 23 Hvorledes konfliktene er løst 25 Utviklingen i de senere år 25 Forskjellige former for konflikter 26 Table des matières. Pages I. Conventions collectives en Elaboration. 5 L'extension des conventions collectives. Le développement 1929 à Méthode d'établissement des conventions collectives 11 L'importance numérique des conventions collectives 12 L'organisation des parties différentes 13 ]tendue d'application des conventions collectives 13 Durée» 14 Contenu»----- Terme de congé» 18 Les conventions collectives de l'union des ouvriers forestiers et agricoles. 20 II. Conflits du travail en Elaboration 21 Conflits du travail les plus étendus 21 Répartition des conflits par saisons, l'importance numérique et durée 22»»» groupes d'industrie 23 Conciliation» 25 Le développement dans les dernières années 25 Les diverses catégories des conflits 26

7 5 I. Tariffavtaler i Statistikken over tariffavtaler og arbeidskonflikter er som for bygget på meglingsinstitusjonens materiale og på oplysninger fra partene, overveiende fra arbeidernes organisasjoner. Når man har kunnet få oplysninger fra begge parter og disse ikke stemte overens, har man søkt å finne et middeltall. For å få statistikken fullstendigere er der også iår innsamlet oplysninger fra dagbladene og fagpressen. Materialet er således supplert med oplysninger fra flere kanter, men til tross herfor er det neppe lykkes å få statistikken helt fullstendig. Flere av opgavene over det arbeidertall tariffene omfatter bygger og vil antagelig.også for fremtiden komme til å bygge på skjønnsmessige oplysninger. Den her omhandlede statistikk blev for 1928 adskillig utvidet og lagt an såvidt mulig i overensstemmelse med de prinsipper som er blitt fastslått av det Internasjonale Arbeidsbyrå. Tariffenes omfang. Utviklingen 1929 til I tabellen næste side er fort op antallet av tariffer og arbeidere ved utgangen av 1929, tilgang og avgang i 1930 og antallet ved utgangen av Under <<Tilgang i 1930» er foruten fornyede og nye tariffer og deres arbeidertall også fort op den tilvekst i arbeidertall som i løpet av året er foregått ved de tariffer som tidligere var inngått for over 1 år og altså skulde lope uforandret videre samt tilveksten ved de tariffer som ikke var opsagt i 1930, eller som var uavgjort ved årets utgang. Under «Avgang i 1930» er tilsvarende foruten de utløpne og utgåtte tariffer og deres arbeidertall fort op nedgang i arbeidertall ved de ovenfor nevnte bestående tariffer. Totaltallene side 7 gir en oversikt over hvorledes utviklingen er foregått i det hele, og hvilke forandringer der er foregått med arbeidertallet i de bestående tariffer. Hvis man tar med de forandringer som er foregått i de bestående tariffer, blir tilgangen således 1005 tariffer med arbeidere og avgangen 869 med arbeidere. Når arbeidertallet ved utgangen av årene 1929 og 1930 jevnføres, viser det derfor adskillig stigning. Bevegelsen har imidlertid vært temmelig uensartet innen de forskjellige erhvervsgrupper. Forandringene er ikke store i

8 C> Ot CZ rrl c/3 Cl.) r--1 = = ca -P CI =,--1 to t10 P. '''l a),.., 4. F-4 4.) ti) Cl.) E ' >,W 4) "d ci),.. 4, 0 ',..i g CD CD Ti rin,t ,.. a) cl.) a) rd tr, E,1) t> 0 &C,4. a) Fri CZ CD,-. "1 cl)... TS ce rt,..., 'CI a) 0 (1) a) be ce X) ;ri Cd,:, pm. ril rn ece 0g:1 P4 (1), -If bo rs1 0 P O o '1 ` t1,--INCan la CM CD t". C.0 IN. Ct CY: CO 0.0 N r IcD N 0 IL-- it t - VD 00 0 cej t.-,--1 ct) N c.c) N it 10 i., cm,---1 co N L--- N,--( r--,--i cx),ii CYZ la (M C.. 0 l-cd,i '1'1 CZ Gt VD t 0 00 t `II 1,. ri, I rrl r-i rri r.i 00 C\I CO Ctt "it c..0 CM lt". CO 0 C> I...I "Tkl GNI CI 7e, G\ r-i N it GO c.f."),--1 N ot cr).0 N pi-1 ad er, r-i G,1,--1,--1 0'J CX) r.-1 CI t". '1.1 (X) VD r..i 0 la e.c) la Q. CO CA Ot led CO ICJ cx) Ci'D it 00,I, (0,tt CO 0 la 1 a Ctt QD 1 a 1.. i c,.1:: r , c\i t". 0 CO VD r-i CV t". t GNI C) (M t. Gt CO 1-- i0 N 10 ced N N,-.1,--1 N at I.- C t' it v-i r...1,z}i G5' la 0 1.-i Cs;) r i <=, ri 00 r-i CD r 1 Gt G 1 N ri la la GN1 r N N N Ct ck ieti VD r..1 0 ri r I, r-i 1.0 cc CM Lo 1..-i CM N 0 i-.i 10 co CO C7, 0 t". I". oo, a) ist a) = ti.4-4,) pt ce rd 0 g..,.. --, CI ^-ci 0 g d) Cr, (1) to ce 4:1 ri ; 4 Cd ri zti c:::) ced c.,1 cez cn 1-- -if -II LcD,--1 va -it co ce:,--4 c:;) t-- cl te, c,z lt I N (Z la 1tt IC N.-4 mi 0 N 0 c.0 it et) 10 = CZ C,1.-I t- c.0 N I-- 10 CZ CZ CZ ac) 0 0 CO I-- idi idi IC 4..r,--4 Gy N,-.-i,--1 4 it N P. ce'z i4 ri r 1 r.1 Za() 0,. r, cp Nii (M ct$ "r d W CD IN la r-1 CM CT, la CeZ Cq L' ri ii CI 0 Cn la la O C) ii) g -P VD C\1 r..i 6 1,...1 r I P.-I = CeD 1714 cm F-4 ri 11 CYZ p VI Ct'J C>,--1 o o,.w, GO t - (X) C> co cz) r-4 c3 ra ri = Cd 4 CD i. 4.) M C.>.._ CI rci,-- H H o o a), rw,x) Fag an CL), ;.., "d im ci.) 0 PI 4., CD CD rn r (1) rg N al *, ;=4 E6 CI', ce, 1--- Ct c.0 CeZ 0,-.1 N r0 N cm 00 N 00 )4 ot..:ti cm,...1 co,t1,::) cm o4 7t4 c:) c:::) cq co -,t1.--1 oo co co c o co oo 1--- co :ti CI cl:, C'e'J CC) 0 Ct J CO '14 CM Lo <::, Lo VD la e.0 Ls.CC) la r..4 Ct N 4M Cn,ti X 14 '14 Giq CZ,...4 r-i r-i r-i 1..-I 1-..I r.i (X) "C4,1 r4t4 50 N:ti M...I N.0 cs:) iti c.c) it C 4,,-4 it a.,vd..1,ti C.0 r.-1 -ti 00 t'. r.i Cq 00 CC 00 G 1 0 Ct '14 rrl r 1 I...I `cti. ri 0 la ri.,.. Po -P a) g 11:1.,..,,-, E a) a) 4:1 Ft - W E k F-, 1:5 0 a) ;.,.... a). 'F-1 N 4 PLI a) -4.. a) P-1 a) a) o =.. :_, a/ CF-. ca,.,0 T.,,.4 r.', i (,) ,,, P4.., 1)..... :44 t) ri).., CD. PI a,,.ṇ 00 to 1> 0. F.4,.1..D ' vp `-' 0 ZDA.... k ce rn t 0.. zi..1 pi,-cs,-,,-. a) a) a) 1> "CI -0 o.-4..,... E.4;.o.g P rq I, d ;., -1.. TI r. cin k w ca,s1.. 0) r -. ev.--. ("90CD-1."-Itg,0,..4)0,g 0, ,S),f; or-ci. g.4 t)p.i....,w. 24) W rt:. be', j rg evi rt:), ho4 4 ch ce '' C)" = , r:d 0 1:1,-, 0. bi) t far,, p., 7-,,,.a) 5.",-., 4:ce ,, tp b40 4) 2 k et x' bp rc',_, G. 4.. a) sa)ci)4) in4 F.,..,.--, At-. to ce 1.-,o. -74a F-4 0CDCOOk. M,M d 0 Pcior-AE-1 A4 A E'l Pq E-1 crempt.4 1.4, , :.1 15: p4 k 1_ ,...:: :.1, I...I ''"I ).1 i..4 k 1.1 k k, I...I 1..1 en k. PI ", g a) E cd,4 E-I 0 r 1 Tal 0 fai tf,) r:14

9 7 Pr Tilgang i 1930 Arbeidere Arbeidere Avgang i 1930 Tarif- Arbeifer dere Pr. 3 I/ Arbeidere Tariffer Tariffer Tariffer Utlopne og fornyede tariffer Tariffer som lop videre i året Uavgjorte tariffer ved årets utgang Ikke opsagte do. do.. Nyoprettede do. do... Utgåtte do. do Tilsammen I Tilgangen i antallet av tariffer er betydelig storre enn avgangen. Grunnen er at der under tariffene for aviser og boktrykkerier utenfor Arbeidsgiverforeningen er regnet med et betydelig storre antall enkeltfirmaer enn foregående år. 2 Avgangen i tariffantallet skyldes nedgang i antallet av enkeltfirmaer for en gruppe med enslydende tariffer. gruppene II, IV, V, VI, VII, VIII, XII og XIII. Nedgang i arbeidertallet fra utgangen av 1929 til utgangen av 1930 var der bare i et par grupper. Av størst omfang var den i gruppene XI og I. I gruppe XI, beklædningsindustri, er grunnen til nedgangen dels tilbakegang i arbeidertallet i eldre tariffer, dels at de nye tariffer er mindre og færre enn de utgåtte. I gruppe I, utvinning av metaller, er likeledes avgangen større enn tilgangen. Stigningen i arbeidertallet fra 1929 til 1930 er absolutt sett størst i gruppene XVI, XVII, XIV, XVIII, III, XV og XIX og relativt i gruppene XVIII, IX, XVI, XVII, XIV, XIX, X, III og XV. Stigningen i gruppe XVI, sjøfart, skyldes forandringer i arbeidertallet i eldre tariffer. Forandringen er ikke reel, da den ikke skyldes nogen faktisk stigning, men bare et revidert tall for omfanget av den største tariff. I gruppe XVII, skogbruk, er der likesom i foregående år en stor tilvekst av nye tariffer, om enn ikke av så stort omfang som i Det har heller ikke iår vært mulig å få det statistiske materiale fra Norsk Skog- og Landarbeiderforbund i en form som svarer til materialet fra de andre forbund. Også for 1930 er alle tariffer oprettet året før regnet som utgåtte og alle tariffer oprettet eller fornyet i året regnet som nye. En stor del av tariffene fra 1929 er fornyet i 1930 og skulde derfor ikke vært regnet som nye, men det har ikke vært mulig å få opgavene spesifisert således at de kunde fordeles på denne måte. I alt er i Skog- og Landarbeiderforbundet opgitt 307 tariffer med et anslått arbeidertall av tilsammen Bare 98 av disse med tilsammen ca arbeidere var helt nye. En sammenligning av tariffenes omfang i gruppen skogbruk ved utgangen av 1929 og 1930 viser en stigning i arbeidertallet på 3085 arbeidere eller 22 %. Stigningen i gruppe XIV, bygge- og anleggsvirksomhet, skyldes overveiende tilvekst i arbeidertallet i tariffer som fortsetter. Men i gruppe XVIII, handel, skyldes tilveksten i arbeidertallet, den relativt største tilvekst som forekommer, et meget stort antall nye tariffer. I gruppe III, metallindustri, kommer stigningen av tilvekst i arbeider-

10 8 tallet i eldre tariffer. I gruppe XV, transport, er der stor tilgang på nye. tariffer. Hvor stor tilveksten i arbeidertall har vært kommer ikke frem, da der for en del tariffer ikke kan opgis arbeidertall. I gruppe XIX, forskjellige bedrifter, er der også kommet til et stort antall nye tariffer. Foruten i ovennevnte grupper var der relativt sett en betydelig tilvekst, i gruppene IX, lær- og gummiindustri, og X, tekstilindustri. I gruppe IX er der stigning i arbeidertallet i eldre tariffer. I gruppe X er der flere nytilkomne tariffer. Som nevnt i tidligere oversikter kan bevegelsen i arbeidertallet innen hver erhvervsgruppe ikke tas som noget uttrykk for beskjeftigelsen i vedkommende erhvervsgren i det bele. Opgavene knytter sig nemlig såvidt mulig til situasjonen ved årets utgang. Og det hender at viktige bedrifter eller bedriftsgrupper innen en erhvervsgren kan være utelatt, da tarifforholdene på dette tidspunkt ikke var ordnet. På samme måte kan andre som ikke var tatt med ved forrige årsskifte være kommet med. Det har heller ikke alltid vært mulig å bruke tallene ved årets utgang. For sesongbedrifter og lign. må brukes det arbeidertall som er beskjeftiget når der er sesong. Dessuten vil der som tidligere nevnt alltid klebe nogen usikkerhet ved arbeidertallet i hvert fall for de stone tariffer. Av disse forskjellige grunner blir arbeidertallet bare et tilnærmelsesvis mål for det antall som ved årets utgang har tariffestede arbeidsforhold. Erhvervsgrupper Gjeldende tariffer pr. 31 des Tariffer Tariffer som løp videre uforandret i 1930 Absolutte tall Tariffer Arbeidere Arbeidere 8 I. Utvinning av metaller ,5 II. Sten- og jordarter ,3 III. Metallindustri ,6 IV. Kjemisk industri ,0 V. Olje- og fettindustri ,3 VI. Elektrisitets- og gassverk ,3 VII. Treindustri ,4 VIII. Papirindustri ,9 IX. Lær- og gummiindustri ,9 X. Tekstilindustri ,5 XI. Beklædningsindustri ,9 XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri ,3 XIII. Polygrafisk industri ,2 XIV. Bygge- og anleggsvirksomhet ,6 XV. Transport ,6 XVI. Sjøfart XVII. Skogbruk XVIII. Handel ,0 XIX. Forskjellige bedrifter , ,4

11 En stor del av tariffene i 1929 blev fastsatt med 2 års varighet. Mange av tariffene løp derfor uforandret videre i En rekke tariffer inneholdt bestemmelser om en betinget adgang til indeksregulering i Som der senere skal omtales falt denne bort. På s. 8 er for de enkelte erhvervsgrupper sammenlignet antallet av gjeldende tariffer ved utgangen av 1930 og det antall som i 1930 løp uforandret videre, fordi deres endelige utløpstid var fastsatt til ,4 % av arbeiderne i de gjeldende tariffer ved årets utgang hadde ikke hatt tariffornyelse i 1930, fordi deres tariffer var avsluttet med lengere varighet. Over halvparten av arbeiderne i gruppene olje- og fettindustri, metallindustri, utvinning av metaller, treindustri, bygge- og anleggsvirksomhet, polygrafisk industri og beklædningsindustri hadde tariffer som løp videre, Der var derimot et fåtall slike langsiktige tariffer i gruppene stenog jord-arter, elektrisitets- og gassverk, papirindustri, forskjellige bedrifter og tekstilindustri. Foruten disse 304 tariffer, som løp videre allerede på grunn av sin ordlyd, var der i alt 318 med arbeidere som ikke blev opsagt i 1930 og derfor automatisk løp videre. Disse var av størst omfang i gruppene sjøfart, byggeog anleggsvirksomhet og nærings- og nydelsesmiddelindustri. I alt var der altså 622 tariffer med arbeidere eller ca. 48 % av det hele arbeidertall som ikke kom under revisjon i Under tilgangen i året er det av særlig interesse å feste sig ved de helt nye tariffer. Blandt disse er også tatt med enkelte som ikke er helt nye, men som man tidligere ikke har hatt kjennskap til. Efter erhvervsgrupper fordeler de nye tariffer og deres arbeidertall sig således: Erhvervsgrupper Erhvervsgrupper Tariffer Arbeidere Tariffer Arbeidere I. Utvinning av metal- XI. Beklædningsindustri ler 1 22 XII. Nærings- og nydel- II. Sten- og jordarter sesmiddelindustri III. Metallindustri XIII. Polygrafisk industri. IV. Kjemisk industri XIV. Bygge- og anleggs- V. Olje- og fettindustri virksomhet VI. Elektrisitets- og gass- XV. Transport verk 3 25 XVI. Sjøfart VII. Treindustri XVII. Skogbruk VIII. Papirindustri XVIII. Handel IX. Lær- og gummiindu- XIX. Forskjellige bedrifter stri X. Tekstilindustri Tilsammen På grunn av vanskeligheter med å følge bevegelsen i tariffene fra år til år i Skogog Landarbeiderforbundet er alle tariffer i 1930 regnet som nye. Forbundet opgir imidlertid folgende fordeling for tariffene under ett: Nye tariffer i med ca arbeidere Gamle tariffer i »» Tilsammen 307 med ca arbeidere

12 10 Den tilsvarende fordeling efter fagforbund gir følgende billede: Fagforbund Arbei- dere I Tariffer Fagforbund Tarif- Arbeifer dere 5 Norsk Arbeidsmannsforbund 198 Baker- og Konditorforbund Bygningsarbeiderforb Barber og Frisorsvendenes Forbund'.. Bokbinderforbund.. Elektriker- og Kraftstasjonsforbund Formerforbund Norges Handels- og Kontorfunks.forbund Norsk Høvleriarbeiderforb Jernbaneforbund Jern- og Metallarbeiderforbund Kjemisk Industriarbeiderforbund Overført.. Norsk Kjøttindustriarbeiderforbund Kellnerforbund.. Kommunearb.forbund Matros- og Fyrboterun. Mobelindustriarb.forb. Murerarb.forb.... Nærings- og Nydelsesmid.delarbeiderforbund Papirindustriarbeid.erforbund.... Skinn-, Lær- og Gumi in dustriarbeiderforb. Skog- og Landarbeid.erforbund Skotøiarbeiderforbund Skredderforbund... Tekstilarbeiderforbund Transportarbeid.erforb ' Overføres Tilsammen Se noten foregående side. Ifølge fordelingen efter erhvervsgrupper er det under gruppene skogbruk, handel, transport, «forskjellige bedrifter», bygge- og anleggsvirksomhet og nærings- og nydelsesmiddelindustri at det største antall nye arbeidere er kommet inn under tariffestede forhold. Forbundsvis har tilsvarende Skog- og Landarbeiderforbundet, Næringsog Nydelsesmiddelarbeiderforbundet, Transportarbeiderforbundet, Kellnerforbundet (gr. XIX), Bygningsarbeiderforbundet og Kommunearbeiderforbundet (gr. XIX) den største tilvekst av arbeidere som omfattes av tariffer. Det største antall nye tariffer forekommer i de samme forbund og i Handelsog Kontorfunksjonærenes forbund og Kjøttindustriarbeiderforbundet. Nydannelsen av tariffer i Skog- og Landarbeiderforbundet er tidligere omtalt. Tabellen gir for så vidt ikke et riktig billede for dette forbunds vedkommende, da bare en mindre del av tariffene er helt nye. Innen Næringsog Nydelsesmiddelarbeiderforbundet er der også iår oprettet mange nye tariffer ved bryggerier, margarinfabrikker, møller, hermetikkfabrikker samt ved hoteller og restauranter. I Transportarbeiderforbundet er der som nevnt et stort antall nye tariffer. Dette er for en stor del forretninger som har tiltrådt gjeldende tariffer for sine chauffører og kjørere, eller som har oprettet tariffer for leiekjøring, såvelsom rutebil- og andre bilfirmaer som har inngått tariff med sine chauffører. For øvrig kan nevnes den nye tariff for dampskibsekspeditørene i Nord-Norge. Kellnerforbundet har fått en del nye tariffer for kellnere ved hoteller og restauranter, og Bygningsarbeider-

13 11 forbundet har fått en del nye tariffer ved bygningsfirmaer, cementfabrikker, sandtak, teglverk etc. Ikke alle disse var imidlertid helt nye. Ved flere teglverk blev f. eks. i 1930 oprettet enkelttariffer, mens der før var en fellestariff. Foruten de ovennevnte nye tariffer var der i 1930 et ganske stort antall nye kommunetariffer. Ser man på tilgangen av nye og fornyede tariffer under ett forbundsvis, så er denne av størst omfang foruten i Skog- og Landarbeiderforbundet Papirindustriarbeiderforbundet, Matros- og Fyrbøterunionen, Kjemisk Industriarbeiderforbund og Kommuneforbundet. I disse forbund blev de største tariffer fornyet i Tariffenes oprettelsesmette. For å få et billede av hvorledes årets tariffer, de nye og de fornyede, er kommet i stand, har man på grunnlag av partenes oplysninger og meglingsinstitusjonens dokumenter foretatt en fordeling efter hvorvidt de er avsluttet i forbindelse med arbeidsstans eller ikke, og efter hvorvidt de er avsluttet ved direkte forhandlinger eller ved hjelp av en tredjemann (som regel meglingsinstitusjonen). Når der har vært meglet, men uten resultat, således at tariffen først kom i stand ved efterfølgende fornyede direkte forhandlinger, er den regnet som oprettet ved tredjemann, hvis man senere kom til enighet om meglingsmannens forslag, i motsatt fall som oprettet ved forhandling. Grupperingen kan dog ikke bli helt fri for nogen skjønnsmessig vurdering. Da man fra Norsk Skog- og Landarbeiderforbund ikke har kunnet få oplysninger om hver tariff, er dette forbunds tariffer ikke tatt med i fordelingen De andre forbunds tariffer fordeler sig på følgende måte: Tariffene er avsluttet på følgende mate: Absolutte tall Relative tall Tariffer Arbeidere Tariff er Arbeidere I forbindelse Ved direkte forhandling med en åpen» hjelp av en tredjekonflikt'imann Uten Ved direkte forhandling arbeids-» hjelp av en tredjestansi mann Tilsammen ,6 1, ,4 2, ,9 42, ,1 53, ,0 100,0 - Ifølge konfliktsstatistikken var der i konflikter hvori der deltok arbeidere, mens her er anført at 56 tariffer med arbeidere blev oprettet i forbindelse med konflikt. Det stone antall i konfliktsstatistikken kommer av at der var mange uløste konflikter ved årets utgang, og at der var flere som ikke stod i direkte forbindelse med en tarifforandring.

14 12 De fleste av disse tariffer, nemlig 92 %, som omfatter 95,8 % av det hele arbeidertall, kom således i stand uten forutgående arbeidsstans. Av disse blev det største antall oprettet ved direkte forhandling. Men de som kom. i stand ved hjelp av en tredjemann omfattet et større arbeidertall. Av de tariffer som blev avsluttet i forbindelse med en åpen konflikt omfattet de som blev løst ved hjelp av en tredjemann et større arbeidertall enn de som. blev løst direkte. I alt blev 55,5 % av tariffene ordnet ved direkte forhandling mellem partene. Men de som blev løst ved hjelp av tredjemann omfattet 55,9 % av arbeiderne. Et par konflikter blandt Handels- og Kontorfunksj onærene blev løst ved frivillig voldgift, ellers er «tredjemann» alltid å forstå, som meglingsinstitusj onen. Hvad gruppen skog- og landbruk angår blev der ifølge meglingsinstitusjonens dokumenter i 1930 meglet for følgende bedrifter og bedriftssammenslutninger : Antall arbeidere Meglingens resultat Haldens Fellesflotningsforening.. A. Huitfeldt & Co. A/S, Trondheim. Skogbrukets Arbeidsgiverforening. Skogeiernes sammenslutning i Trysil Kråkstad kommunes skoger m. fl skogeiere Uopgitt 50 ca ca. 800 ca. 200 Enighet. Resultatløs. Forslaget forkastet, men senere underhånden vedtatt. Meglingsforslaget vedtatt. Resultatløs. Meglingsforslaget vedtatt. Disse meglingssaker og deres skjønnsmessige opgave over arbeidere lar sig ikke direkte jevnføre med det av forbundet opgitte antall arbeidere med tariff. Enkelte meglinger gjelder også til dels arbeidsforholdene i kommende år. Der var i 1930 innen Skog- og Landarbeiderforbundet flere temmelig omfattende konflikter, vesentlig blokader. Hvis tariffene i dette forbund hadde kunnet fordeles efter oprettelsesmåte, var derfor antagelig antallet av tariffer løst i forbindelse med en konflikt steget. Tariffenes tallmessige betydning. Det vilde vært av interesse å vise tariffenes relative utbredelse i de forskjellige industrigrener. Dette kunde gjøres ved å trekke en sammenligning mellem det antall arbeidere innen de forskjellige erhvervsgrupper som har tariffavtale, og det hele antall beskjeftigede arbeidere innen disse grupper. Men da tariffenes arbeidertall for tiden tildels må anslås skjønnsmessig, vil en sådan sammenligning på det nuværende tidspunkt ikke kunne foretas med tilstrekkelig sikkerhet. For øvrig har det også sine store vanskeligheter å konstatere det samlede arbeidertall. For å få et mere koncentrert billede av tariffenes tallmessige betydning og fordelingen mellem store og små tariffer er i det følgende opført antallet av

15 13 tariffer pr. 31 desember 1930 fordelt efter arbeidertall. Hvor der er gitt opgaver for flere tariffer under ett er de gruppert efter det gjennemsnittlige arbeidertall. For 14 tariffer innen Transportarbeiderforbundet har arbeidertall ikke kunnet opgis (vesentlig leievognmennene). Skog- og Landarbeiderforbundet har bare kunnet opgi arbeidertall for alle tariffer under ett, og disse kan derfor ikke fordeles efter arbeidertall. Tariffene omfatter følgende antall arbeidere: Absolutte tall Tariffer Relative tall Under og over 3 Tilsammen Uopgitt arbeidertall 321 I alt tariffer ,6 19,0 18,0 8,7 6,4 3,7 1,5 1,0 0,8 0,1 0,2 100,0 Av tariffene med opgitt arbeidertall er de fleste små. Hele 780 eller 59,6 % omfattet mindre enn 20 arbeidere. Bare 27 thriffer eller 2,1 % omfattet over 1000 arbeidere og bare 4 over (De siste finnes i Jern- og Metallarbeiderforbundet, Matros- og Fyrboterunionen, Papirindustriarbeiderforbundet og Bygningsarbeiderforbundet.) Partenes organisasjonsforhold. Det har heller ikke iår lykkes å skaffe fullstendige opgaver over antallet av organiserte og uorganiserte arbeidere og arbeidsgivere. Da de fleste oplysninger skriver sig fra arbeidernes organisasjoner, er det opgavene over de organiserte arbeidere som er de sikreste, mens det hele arbeidertall oftere vil were et anslagstall. Å foreta en fordeling efter organisasjonsforholdene, for man har fått sikrere opgaver på dette punkt, vil derfor være av liten verdi. Tariffenes gyldighetsområde. En almindelig fordeling av tariffene efter deres gyldighetsområde kan iår ikke foretas, da man savner oplysninger om dette for Skog- og Landarbeiderforbundets tariffer. De andre tariffer fordeler sig på følgende måte:

16 14 Område Absolutte tall Tariff er Relative tall Absolutte tall Arbeidere Relative tall Landsavtaler Distriktsavtaler Lokale avtaler Avtaler for en enkelt arbeidsplass , , , , ,6 1,7 12,1 30,6 Tilsammen , ,0 Som lands a vtaler er her regnet de som omfatter en betydelig del av landets arbeidere i vedkommende fag eller industri og er gjeldende innen et utstrakt område av riket. En eller et par sådanne avtaler forekommer i de fleste erhvervsgrupper. Som distrikts avtaler er regnet de avtaler som omfatter et stort antall arbeidssteder, men et mere begrenset område av riket. Et par avtaler innen lærindustri, handel og forretningsvirksomhet, stenindustri og sjøfart er regnet til denne gruppe. Grensen mellem denne og den foregående er-dog noget ubestemt. Som lok ale avtaler er regnet de som gjelder for størstedelen av en industri eller et fag på et lokalt begrenset område. Særlig innen bygningsfagene, transportfaget, bakerfaget og kjøtt industrien er avtaler av denne art almindelige. Endelig er til siste gruppe regnet alle avtaler som kun gjelder for en bedrift, idet den økonomiske enhet er lagt til grunn. Den relative tilbakegang i antallet av lokale avtaler og distriktsavtaler i forhold til foregående år har antagelig sin grunn i at tariffene i Skog- og Landarbeiderforbundet ikke er med. En stor del av disse blev i 1929 regnet som lokale avtaler, og enkelte var av større omfang, men gjaldt for et begrenset område og blev derfor regnet som distriktsavtaler. Landsavtalene er bare 3 % av samtlige tariffer, men de omfatter 55,6 % av tariffenes samlede arbeidertall, mens avtalene for en enkelt bedrift utgjør 83,1 % av bedriftene, men bare 30,6 % av arbeidertallet. Tariffenes varighet. I oversiktene for 1928 og 1929 blev nevnt at der var en tendens til å gå over til tariffer med 2 års varighet. Det samme synes imidlertid ikke å ha vært tilfelle i Fordeler man de nye og fornyede tariffer i 1930 efter utløpstid, får man følgende billede:

17 15 Utløpstid Absolutte tall Tariffer Relative tall Tariffer Arbeidere Arbeidere Arbeidere Ved utgangen av 1930 eller uavgjort ved årets 4 utgang 43 0,4 0,1 1931: 1. kvartal ,4 41,6 2.» ,4 12,2 3.» ,8 4, ,0 4,5 1932: ,0 7,3 2.» ,1 2,4 3.» ,0 6,8 4.» ,2 0, ,1 0,3 Ubestemt, ut sesongen, ut driftsåret ,6 20,5 Tilsammen nye og fornyede i I I 100,0 100,0 Storpartene av tariffene av 1930 løper således ut allerede i 1931, 63,6 % av det hele tariffantall, som omfatter 62,4 % av arbeiderne. Bare 4,3 % av tariffene med 16,7 % av arbeidertallet løper ut i ,6 % av tariffene, som omfatter 20,5 % av arbeidertallet, hadde ubestemt utløpstid eller skulde vare ut sesongen eller driftsåret. En del av disse, som vesentlig er skogstariffer, hadde en fastsatt utløpstid, men oplysninger om hvor mange arbeidere det gjelder foreligger ikke. Også iår er som i de tidligere oversikter foretatt en fordeling av de gjeldende tariffer ved årets utgang efter utløpstid. I tabellen side 16 er de gjeldende tariffer fordelt efter erhvervsgrupper og utløpstid. Da en så stor del av de eldre tariffer med utløpstid i 1930 ikke var opsagt og derfor fortsatte et år eller efter sin tekst løp videre til 1931, er der av det hele antall tariffer en forholdsvis ennu større del enn av de i 1930 nyoprettede eller fornyede som løper ut i Et sammendrag av tabellene angående utløpstid gir følgende hovedtall: Utløpstid Absolutte tall Tariffer Relative tall Tariffer Arbeidere Utløpet ved årets utgang eller ikke fornyet Ubestemt, ut sesongen eller ut driftsåret ,0 0,3 76,2 76,9 2,3 7, , Tilsammnn.. I ,0 100,0 Over 3/4 av de gjeldende tariffer ved utgangen av 1930 skulde således løpe ut i Som nevnt i oversikten for 1929 inneholdt de fleste av de tariffer som blev inngått i 1929 med 2 års varighet en bestemmelse om betinget adgang

18 9 4. Ce I..I E SI -' 4 F.',.,S g ,,..2 Pr tal,a. 4 = 0 Pcs c,t C,Z Q...1 rw th. CtiV JOJEIVI *gay".19jejvi 'SPY JO JIFIB I q.ly JOJEJVI 16 GC cc i-i..* cc,t1,-4 c 1 Q cit ut cm cz it- c.c N. cez ct cz o,ti cq,-i cx itt pop C) la N 0 L--,t1 t-- CY) 00 0 Ot I-- FZI glit g Ci 't 'C:3 12.9:4.714 S g 1., '; Pt= 44 t'. ".,. r-i r-i )--1 P-1 00 C'qi CO CI "ti CD CZ t CD C) 0,-.1 '1'1 Cq VZ `i'l VI,...1 1"...1 la t-- N,etl GO 0,1 GC) 10 C.,Z CZ NZPI CO C.0,-.4 r.-1 4n _01 o cq 4..,t 1 co 1 o i c:::) i (DooNc:::),Itp itt cc cn ut f-t ut 00,--4 0 eti lit N p-i ez C,e1.I,-.1 0 IC,--1 N N CO,--4 P-I,--4 N I I N,--( I..-4 I,--1 I N 00 N It- VD N 0 ot 1 I oll 10 IlIllIllIlt11111 ill I I I I Ie0 IIMIIIII,--i ot I...I I I I I I 1 i l'i1,...(1111 C,1 cg CO C7) p-i W C'PJ p W N ri 1 I t 1 t'si I (1.1v t II I1I0IIIII I I aajnivi 'My aomifei JOJE.113,1 c- q.int rkt,i4 JOJEJVI i CEIV IIIIIIII I Ott N 00 kit N. t- 00 CD ut 8 N 17- N ot 1,..-4 I - I 1 I I 1I,--1,--.1 c 1 I ut IIIIIIII s ut ut c,t.-4 N ;.. *qv.1 C., rr.i CD 0100 GNI t...i 00 1-S4 rri OZ ,-I 00 C0 La rw ot,o JOHI.IVI otototcgiut,-ict.--icgcm ut I ooct N.-..I er;, est.,--+ CO p-1 cg Ot ct,...1 cq r- - r- 00 ut 00 r- ot ot Q,-14 cg eld ot 71 c- ut OD,i4 cst,ti CD I,V 4, i.q u,,-.4 cr, -14 pp CSIO Cq qav IfJ M = ec) 01 I.CD = Ott cq,g ot.--1 N N la rrrl tr.-i OZ rl 01 P: rp4 r.r1. cp ,,.u,..., 4 iz PI,4.,... e co o et,, pi-i cl, = a cl) k a) P1.4 gli pg k.1. NFIR0J1 'IVY i0jjfivi ctiv J ejnivi Ot la r..1 VZ 0,'1 VZ C\I, I Xa C. F.1 Gq,ttl r I cq cq,--1 ot cq.--, oq t-- CD Ot,...1.,* ut,v eg r.-1 1 ut ct..1.1 ut ut ot oo co r.-1,ti 4, 00 ct cg c> Q Ot Ot ett efd CD cq CO ',II cp. cd,t1,...1 ot 00 est ot Q t -.. cg co u t ut t- er est t-.--1 N itt,t1 di Ot Ct,--1 CO N et,,--1,...1,-1...i r...4 N 000 la Ot I 01 CD 0 N a Ci) r - Nt 00 p-i it Nt CZ,-( Nt 't = to ot,--1,-1 cg 1 OZ ct olut c ,-011= ad 01 rr 4 mr ot cet,-i,...1,...14,...11,--1 t-iiiii I I1001I I,..1 cq i 1 14 CD P C).--I gi.,...ki a) 4 0, i, a) Ca..P.4.., k.. fn ',FI ) :, Q. -46., r> Ort 0X.. f......, tip..,.., s ri, u2 :5,.., zi 0 "ci two Ca.,... 5 oa d *L-' I>,-cs F.., 0 to *..4 cd ;., -P MI t: 15 E GO 4, to co,, 0 C) PI a) inip*"" co 0 ''' C) 0 1"- 4i. go e4)-,--,,,j -... c) +.1 ;J 671.f.:, "CJ.4.t11) 44. tid.e ND z -4 to. 7:5 to.5 ;: w.5 15 c) c) :s r ;... ''' 9a7:$., ta a' pi ct '' 411 to c/ - "-4 o. a) 0-4g 4) 6 ii.0 g24 4 :; rtl... Up cr3 la C) 5 1>.4.D +,,,I)-,--.",kcecoa)...c:), Po -, cc g 5 p=q E-4 ;1.,,-4 Erq g4 Z i Ai g4 E-i ii'm M P=4 5 c) 4 al c) ;4 Ti.5 0 7;4 7: tot to ;10.. $.., (1)..., 1 G 11 N CTs 0 00 roi ItZlieZ =11 ec,,.-1 c.0 CZ N N el:, L' t--,i4 c-, r...1,-;.( p., 1,..4 I C,1 I r..4 1 cg 'IIII 00l oo di 04) ut 00 ac) CO CD N CY) i, Z. VZ IN. nei CM r...i la Nt4 t-.--4 ot N, c),--4 ct, e V..-1,--1 n itz CO Lc,.-4 CO 0N101 CN cg F-4 i o L, h-4 r-,r ,,,,,1 1-4,, en. p. )...1 i...1 > k kl

19 17 til indeksregulering i Indeksreguleringen skulde bygges på en sammenligfling mellem prisforholdene efter indekstall 184 og indekstallet for februar I februar blev der optatt konferanser om den forestående tariffrevisjon og indeksreguleringen, som forestod i en rekke fag. Indekstallet for januar blev 178, og dette skulde gi arbeidsgiverne anledning til å kreve lønnen redusert med 3,26 6/0. Ved forhandlinger mellem partene og hos riksmeglingsmannen blev der i slutten av februar enighet om en ordning for 1930 hvorefter følgende kommuniké sendtes ut: #1. Partene har vedtatt at omhandlede tariffer ikke opsies. Dette gjelder overenskomstene mellem Norsk Arbeidsgiverforening og Arbeidernes faglige Landsorganisation vedkommende Norsk Matros- og Fyrbøterunion, innenriksfarten, Norsk Baker- og Konditorforbund, Norsk Tekstilarbeiderforbund, Norsk Skredderforbund (konfeksjonsfabrikkene, Aug. P. Horn, Moss, og Hansen & Co., Fredrikstad) og Norsk Nærings- og Nydelsesmiddelarbeiderforbund (melkefabrikkene, gjærfabrikkene og chokoladefabrikkene). 2. Norsk Arbeidsgiverforenings centralstyre har besluttet ikke å forlange gjennemført nogen lønnsregulering for de fag som har anledning til halvautomatisk indeksregulering før 1 juli d. A. Dette gjelder jernindustrien, de grafiske fag, bergverkene, skofabrikkene, skredderfaget, hermetikkfabrikkene, møllene, bryggeriene og en rekke andre fag og enkeltbedrifter. 3. Endelig har partene vedtatt å opta forhåndsforhandlinger om tariffrevisjon for landsoverenskomsten i den elektrokjemiske industri.» I et par tilfelle var betingelsene for indeksregulering i 1930 ikke tilstede (Norsk Hydro). Også i transportfagene, hvor der var adgang til regulering høsten 1930, falt denne bort. Indeksregulering forekom derfor på en enkelt undtagelse nær ikke i Tariffenes innhold. Som anført i tidligere publikasjoner egner tariffens opgaver over lønn s- sat ser sig ikke til å gi et billede av forandringene i lønnsnivået fra år til &I.. De kan ikke benyttes til nogen samlet oversikt over lønnsbevegelsen, da man ikke kan gå ut fra at forandringene i tariffsatsene gir et riktig uttrykk for bevegelsen i de faktiske lønninger. Dertil kommer at opgavene over lønnssatsene ikke er helt fullstendige, og at de i mange tilfelle hvor der overveiende arbeides på akkord ikke er tilstrekkelig oplysende. Nogen almindelig bearbeidelse av disse opgaver er derfor ikke foretatt. I Lønninger 1930 er gitt en skjematisk oversikt over resultatene av de viktigste tarifforhandlinger i Det almindeligste er en uforandret prolongasj on. Nogen fordeling av tariffene efter bestemmelsene om minst el øn eller normallønn er ikke foretatt, da man ikke har tilstrekkelige oplysninger herom. 2

20 18 De andre lønningsbestemmelser som overtidsprocenter, læreguttskalaer o.s.v. er gjennemgående Uforandret i de nye tariffer. Efter f eriens lengde fordeler antallet av overenskomster og arbeidere sig således: Absolutte tall 1930 Relative tall 1930I 1929 Overensk. Arbeidere Overensk. Arbeidere Overensk. Arbeidere 6 dager (1 uke 8 dager uker.. 12 dager (2 uker) Over 2 uker.. Uopgitt eller ingen feried ,5 2,0 2,5 1, ,5 39,3 15,8 38, ,8 1,1 5,1 1, ,8 33,3 41,2 34, ,2 10,8 5,1 10, ,2 13,5 30,3 13, ,0 100,0 100,0 100,0 73,7 % av arbeiderne har fra 8 til 12 dagers ferie. I forhold til foregående r er dette procenttall omtrent uforandret. Fordelingen av arbeiderne efter feriens varighet er i det hele tatt temmelig uforandret fra foregående år. Fordelingen av tariffene viser nogen stigning for dem med 12 dagers ferie og nogen nedgang for dem med uopgitt eller ingen ferie. Feriens lengde i de forskjellige erhvervsgrupper fremgår av tabellen side 19. Tariffenes opsigelses/rist. Loven om arbeidstvister krever at hver tariff skal inneholde bestemmelser om op sig elsesfris t, hvis ikke utløpstiden er uttrykkelig fastsatt på forhånd og loven setter fristens lengde til 3 måneder for utløpstiden, når man ikke er kommet overens om en annen opsigelsesfrist. Tariffene pr. 31 desember 1930 fordeler sig således efter opsigelsesfristens lengde: Under 1 md. 1 md. 6 uker 2 mdr. 3 mdr. Ingen opsigelsesfrist Uopgitt Med fastsatt utløpstid I alt Antall tariffer arbeidere Det almindeligste er således en måneds opsigelsesfrist. En del av de tariffer soin er fort på gruppen uopgitt kunde muligens vært regnet med til tariffer med 3 måneders frist. Men de fleste er antagelig skogstariffer, hvor ingen opsigelsesfrist er fastsatt.

21 ?El C) et) rel.0 4z Ci) a3 cf) cc et4 cc 7.0iti G.1 (:) cf: 10 CZ: t`. l' Cf: Ct <D,14 C,1 p.0 co iq 0 (0 1.0 C) I-- di I-- C,) GC 0 cf) cg) c.1 cg) t I..zti 10 IC) C5) Pri GNI t's G'I ir 00 C,: XCZ a) 10 'N CC C5) ct t. C:) 00 t-.,cm cc GNI a) ce)..ch a) c5> r- a) 0 c:>,t1.1 ce).11 c,11 G,1 di 00 COG,1 cc 10 cf) cr),th G,1 P-q ct) a) JOMIVI c.4 ri.cpv.19jirb,1 CtiV 19 I I I I I 1 1 I I I I I 1 I 1 1 I 1 I 1 I-- I I cy) CC) t-. la I cni 00 r- 1 N N N C) L C,) 1-0,c8 r.n Cn 10 P4 P4 4) 4.) i> 0 GN1 ON1c01c01 CC),tH 74 a) G,1 'TIM CD I g JOJR,11314 JajnerUI aajnavi, ci/nt I I t 1 cn 1 CC) cq GI I r.. CN1 t" G,1 10,-I CC I "t1 r`. N C1C) N Co C,) N 1.1 III I I _ Ct 1-4 I C 10 rmi CO I I C.C) Cf: CM CZ,}1 11 G 1 r-.g.11cnimi I I 1 1 r.-4 NOI 1 CC "41 N 4.10 cc cf: t,. tcy: ;t1 VD VD Cf: 7alti G,1 it: c0 cs) o0 uz a cq 00 eti Gq r GNI CO 10 G,1 t'. 0 CY: a) C)) c1 c cf) C,) a) M 4,1 C)oi Ce: 0 IL-- C> I a) 10 a> a) It,- p.a) Jamau 4,4 G 1 G 1 ir LC Ç Cf: C,Z CY: CC)N ri r -I N C't 00 CD 1 G,1 a) dq cc) G 1 I 1 csid t-- C,1 I-. xr),c1.1,th tr) t"... C4D N C) N 'WV N C,1 to I C5 rd 10 G,1 4\1 1 Cn C,) I I CYD I JamiruI I's C4 I I 7111 Jojnau 00111=11111 I COL-.1 I 10 N r I c,1 1 1,t1 P4 VD a) M 1 I CI) C:5) I-. a) CI C> 0 I 0 10 GNI I 1 4.) N CO CI) CC 00 t's 10 aq cf: tx W ' G,1 CC a) 10 G,1 P-q N N ) CY) r...1 Cf: Cf: Ct C) 10 C.ft p.4 I I CO XeD di 0) (70 ced r-.1 I 00 Jamau, e.0 Of: rri bo I 1.0 I to I 1 1 Cn rr 10 CY: G,1 00 I C) c.) 4,1 C5).di to 0 t. C,1. t1d,4 *ctiv t'. CC) ce o IIIIIIOct :PI Cf) JOHTIVI 0. "cs 7 21 rcs ,-, k <1.) cn =.,... I>..-4 a.),,.,, ;_, k4) ca :,.., a/.. 4. k...,,0 "CI k 4 ;-. '-'..,., 4.) 0.. ;' ca,e t/ 0) - 12 t; 1'4 0 rt ' to Et.4-rs1.-ci b... : ii.,. "cl P" rcl to. rc a) a) c. 4! -.1 e - IA,-, E E ce i Pci -+D 4, r...,,-. ",' rn. ' 71,M 0 al 0 4-,..,..,.,..,..P 0 to bld., ce4.) ter" ) sy F. 49 to, d 0..., '.5 to1,4 tol 14 uti,. LP, et "W Afj i C)11 11 "ci.e CD '''Z td). ii (1) PLI-P g; 75. 4) i,.;:11 a) t..1) 4.E td) 2 g -0 Ti rrz _,, 13 g 1..;' 2'1' "D,a 4' g5 PI c0 gi 1Z> Piq E-q glq 1-1 E q PA Z t4 J}Ei3 4 Pi; 1-4 i--; i I-4 i--; r--1 poi poi ,.. i.-4 i p,i H HI,--- HI HI,,, r-1.1 p.,1

22 20 Norsk Skog- og Landarbeiderforbunds tarifier. Det har i det foregående oftere vært nevnt at dette forbunds opgaver over tariffer ikke er meddelt på samme måte som de andre forbunds og derfor ikke helt har kunnet innarbeides i de samlede oversikter. Mens man ellers har opgaver over hver tariff, dens omfang, innhold, oprettelsesmåte etc., har man fra Skog- og Landarbeiderforbundet bare en opgave over antallet tariffer, deres geografiske fordeling, hvorvidt de er helt nye eller der har vært tariff før, og tariffenes viktigste lønnsbestemmelser. Arbeidertall har bare kunnet opgis for forbundet under ett og for nye og gamle tariffer. Da arbeidsforholdene i skog- og landbruk skiller sig vesentlig fra industriens, blir også tariffordningen anderledes, og der kan i hvert fall for tiden ikke skaffes tariffopgaver svarende til de andre forbunds. Her skal gis en kort oversikt over de opgaver forbundet har utarbeidet. Efter forskjellige slags arbeide og efter nye og gamle fordeler tariffene sig således: Antall tariffer Gamle I Nye Tils. Skogsarbeide Flotning Sagarbeide Forskjellig De fleste av tariffene gjelder-således skogsarbeide. Den distrikts- til dels herredsvise opgave over tariffenes geografiske fordeling er av Byrået trukket sammen efter vassdrag. Vassdrag Skogsarbeide Flotning Sagarbeide Forskjellig Tils. Grensevassdrag Tistavassdrag Glommavassdrag Nordmarkas vassdrag Drammensvassdraget Lierelv Numedalsliigen Gjerstadelv Vegarsheivassdrag Arendals vassdrag Nea Forskjellige steder Tilsammen De aller fleste av tariffene gjelder Glommavassdraget. Tariffenes lønnssatser er svært variable. For skogsarbeide forekommer der daglønnssatser fra kr. 4,00 til kr. 7,00 og betaling pr. m.3 fra kr. 1,40 til

23 21 kr. 3,00, for flotning varierer daglønnssatsene fra kr. 5,00 til kr. 10,00, for sagbruk fra kr. 4,80 til kr. 8,80. Variasjonene henger antagelig tildels sammen med at arbeidet ligger forskjellig an, er mere eller mindre tungt etc. Nogen almindelig oversikt over lønningsforholdene kan ikke bygges på disse opgaver. II. Arbeidskonflikter i Materialet skriver sig som i tidligere år vesentlig fra fagforbundene, men man har også i stor utstrekning benyttet riksmeglingsmannens, kretsmeglingsmennenes og Norsk Arbeidsgiverforenings opgaver til kontroll. Også «Arbeidsgiveren», Landsorganisasjonens Meddelelsesblad, en rekke fagblad og årsberetninger samt dagspressen er benyttet til supplering av opgavene. Av økonomiske grunner trykkes heller ikke iår tabellene med de f ullstendige oplysninger om hver enkelt konflikt, men bare tallene for de største konflikter, og en almindelig oversikt for alle. Det er antagelig lykkes å få oplysninger om de fleste arbeidskonflikter i året. Angående de forskjellige prinsipper for Byråets, Landsorganisasj onens og Arbeidsgiverforeningens konfliktsstatistikk henvises til Statistiske Meddelelser nr. 7, I året 1930 er der forekommet i alt 94 konflikter. De mest omfattende var følgende: Varighet i 1930 fra til Antall arbeidere Tapte arbeidsdager 60 Spjelkavik Snore-, Not- og Garnfabrikkl, 2 1/-31/ Holstad Teglverk', Trelandsfoss Tresliperi Fana Kommunes Arbeidere' Voss Skiferbrudd2 19/_14/ /3_31/12 13/5_31/ ca. Oslo Polsemakermestre /_27/ Kongsberg Tresliperi 22/_26/ Grimstad Konservesfabrikk..... V6-23/ Telegrafvesenet, Østfold Krets' 1/ 1-8/ Nygård, Kristiania og Aker teglverker 3/8_2/ Flateby cellulosefabrikk 16/_ Fra foregående år. 2 Ikke avsluttet ved årets utgang. 3 Konflikten varte til 3// 31. Inndelingen av konfliktene efter deres karakter er sloifet, da avgjørelsen herav i mange tilfelle er usikker. Ved Statens virksomheter har der i årets løp vært 1 konflikt, nemlig den ovennevnte ved Telegrafvesenet, Østfoldske krets.

24 22 Ved kommunale virksomheter har der vært 9 konflikter i året. Den mest omfattende hvad arbeidertallet angår var konflikten ved Trondheim kommune i anledning av Foldalskonflikten. Den varte fra 1929 til 17 januar For øvrig var de betydeligste, når man tar hensyn til både omfang og varighet, konfliktene blandt kommunearbeiderne i Fana, Bærum og Skien. Det samlede antall konflikter i 1930 og det arbeidertall de omfatter fordeler sig således på årets kvartaler (efter begynnelsestid): Konflikter Arbeidere 1. kvartal Tilsammen av de konflikter som er ført op på 1. kvartal med tilsammen 1210 arbeidere var allerede begynt i Av konfliktene var 14 med tilsammen 398 arbeidere ikke avsluttet ved årets utgang. De største av disse av omfang var konfliktene ved Voss Skiferbrudd, Spjelkavik Snøre-, Not- og Garnfabrikk, Fana kommune, Myrens Verksteds Støperi og Holstad Teglverk. Ved tre bedrifter, Opdal Stenindustri (29 arbeidere), Kistefoss Tresliperi ((78) og Tronstad bruk (51) var der konflikt 2 ganger i årets lop. Arbeidertallet ved disse er derfor regnet dobbelt. Avgjørende for konfliktenes størrelse er dels deres omfang, altså antallet av rammede arbeidere, og dels deres varighet. Efter ar b eider t allet fordeler konfliktene i 1930 sig således: Under Tilsammen arb. arb. arb. arb. arb X, av årets konflikter gjaldt således bedrifter med et arbeidertall under 50. Efter konfliktenes varighet (løpende arbeidsdager) får man følgende fordeling: Under 2 dager 2-10 dager dager I dager Over 100 dager 23 Tilsammen 94 Ca. 48 % av konfliktene hadde en varighet av mellem 11 og 50 dager, ca. 38 % over 50 dager og ca. 14 % under 11 dager. Det er også av interesse å se hvorledes ar b eider tallet fordeler sig efter konfliktenes varighet.

25 23 Under Over 100 dager dager Absolutt Relativt ,2 14,1 13,8 Tils ,0 Likesom foregående år har gruppen dager det største arbeidertall. Men koncentrasjonen på denne gruppe er langt mere utpreget enn f oregående år. 13,8 % av arbeiderne hadde i 1930 vært i konflikt over 100 dager, og bare 8,9 % av arbeiderne hadde vært i konflikt under 11 dager. Der er også foretatt en fordeling av konfliktene efter det felles mål for deres omfang og varighet, de tapte arbeidsdager. Under 20 Tapte arbeidsdager I I I a lt Antall konflikter Ingen av konfliktene i 1930 hadde over tapte arbeidsdager. 30 av konfliktene eller ca. 32 % hadde under 500 tapte arbeidsdager. I 1929 og 1928 hadde henholdsvis 42,5 og 38 % av tariffene under 500 tapte arbeidsdager, men samtidig var der 2,7 i 1929 og 5 % i 1928 som hadde over tapte dager. 39 av tariffene eller 41,5 % hadde i 1930 mellem og tapte arbeidsdager. De tilsvarende tall for 1929 og 1928 var 16 (22 %) og 17 (27 %). De middelstore konflikter var således meget mere almindelige i 1930 enn i de foregående år. Antallet av tapte dager er beregnet på samme måte som i tidligere år ved å multiplisere arbeidertallet ved konfliktens utbrudd med antallet av arbeidsdager konflikten varer. 1 I de tilfelle hvor en konflikt faller i flere perioder av forskjellig omfang har man såvidt mulig tatt hensyn til det ved. beregningen av de tapte dager. De tapte arbeidsdager den offisielle statistikk regner med kan ofte være adskillig flere enn de som anføres i Arbeidernes faglige Landsorganisasjons statistikk. Som regel vil Landsorganisasjonen bare regne med de regnskapsmessig tapte dager, de som der er betalt bidrag for. Derfor er det i mange tilfelle bare opgavene over antallet av organiserte arbeidere i konflikt som benyttes. Konflikter som der ikke betales bidrag for blir undertiden helt sløifet. Byrået prover å få med alle tilfelle av arbeidsstans, og ved beregningen av de tapte dager regnes med bedriftenes hele arbeidertall. Som nevnt i tidligere årganger kan antallet av tapte dager aldri bli helt nøiaktig. Man kjenner ikke arbeidertallets forandringer under konfliktens forløp og andre forhold av betydning for beregningen. Antallet kan derfor bare betraktes som et omtrentlig uttrykk for konfliktenes omfang og varighet. Følgende fordeling av konfliktene på erhvervsgrupper viser hvilke fag som har vært særlig rammet av arbeidsstans: Varigheten er regnet fra forste konfliktsdag til forste arbeidsdag efter konfliktens avslutning. Son- og helligdager og andre regulære fridager er trukket fra.