Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.)

Transkript

1 4011IMMIIMMUNIMIMI

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt : Nr Fengselsstyrelsens årbok (Annuaire de l' Administration générale des prisons 1920.) Folketellingen i Norge 1 desember X. Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling. (Recensement du ler décembre X. Population répartie par profession, par âge et par état civil.) Norges Brandkasse (Statistique de l'office national d'assurance contre Beretninger om amtenes økonomiske tilstand I og II, (Rapports des Norges fiskerier (Grandes péches maritimes.) 11. Sjomannsforsikringen Fiskerforsikringen 1921 ( 1/4-81/10. (Assurances contre Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) 11. Representativ landbrukstelling (Recensement agricole représentatif de l'anne'el923) 118. Arbeids- og lønningsforhold i trikotasjeindustrien. (Conditions du travail et salaires Lønninger (Gages et salaires.) 120. Forsømte barn 1921 og (Traitements des enfants moralement abandonnés.) 121. Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 122. Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret (.Salaires des ouvriers agricoles Skiftevesenet samt Overformynderiene 1921 og (Successions, faillites et biens Civil rettspleie 1921 og (Justice civile.) 12. Norges jernbaner 1922/23. (Chemins de fer norvégiens.) 126. Norges postvesen (Statistique postale.) 12. Industristatistikk (Statistique industrielle) 128. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 129. Alkoholstatistikk (Statistique de Pakool) 130. Norges telegrafvesen (Télégraphes et telephones de l'état) 131. Folketellingen i Norge 1 desember XI. Folkemengden fordelt efter livsstilling. Fylker. Byer og herreder. Procenttal!. (Recensement du ler décembre l'incendie pour les armies ) pré fets sur l'état économique et social des pre'fectures.). les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) dans l'industrie du tricotage.) en ) pupillaires.) Xl. Population répartie par profession. Préfectures. Villes et communes rurales. Chiffres relatifs.) 132. Fengselsstyrelsens årbok (Annuaire de l'administration générale des prisons 1921.) 133. Fagskolestatistikk 1920/ /23. (Écoles professionnelles.) 134. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 13. Fengselsstyrelsens årbok (Annuaire de l'administration générale des prisons 1922) 136. Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) 13. Norges kommunale finanser 1921/22. (Finances des communes.) 138. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) 139. Norges skibsfart (Navigation.) 140. Sykeforsikringen (Assurance-maladie.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII NORGES SPAREBANKER l924. (Statistique des caisses d'épargne pour l'année ) Utgitt av DET STATISTISKE CENTIZALBYRÅ. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 192.

4 For årene se Norges Offisielle Statistikk, rekke III, og for årene rekke IV, senest nr For årene se rekke V, 18, 44, 68, 94, 118, 13, 6 og 219. For årene se rekke VI, 2, 8, 91, 118, 14 og 164. For årene 1919, 1920, 1921, 1922 og 1923 se rekke VII, 6, 3, 6, 109 og 149. Oslo 192. O. Christiansens boktrykkeri.

5 Innhold. Table des matières. Innledning. Introduction. Side (Pages) 1. Sparebankenes antall og utvikling. Nombre et développement des caisses d'épargne 1* 2. Antall innskytere og deres tilgodehavende. Nombre des déposants et montant des dépôts 3* 3. Sparebankenes formue. Fortune des caisses d'épargne * 4. Forvaltningskapitalen og dens plasering. Le capital actif *. Renten. L'intérêt 9* 6. Sparebankenes inntekter og utgifter. Recettes et dépenses des caisses d'épargne... 10*. Uautoriserte sparebanker. Caisses d'épargne non autorisées 12* 8. Sparebanker og aktiebanker. Caisses d'épargne et banques par actions. 13* Tabeller. Tableaux. Tabell 1. Sparebankenes inntekter og utgifter. Sammendrag fylkesvis for alle sparebanker. Recettes et dépenses des caisses d'épargne, par préfecture 2-2. Inntekter og utgifter i de større sparebanker. Recettes et dépenses spécifiées pour les caisses d'épargne les plus importantes 4-3. Sparebankenes passiva og aktiva ved årets utgang. Sammendrag fylkesvis for alle sparebanker. Passifs et actifs des caisses d'épargne et la fin de l'année, par préfecture Passiva og aktiva ved årets utgang i de storre sparebanker. Passifs et actifs spécifiés pour les caisses d'épargne les plus importantes, et la fin de l'année 14 - a. Innskyternes antall og tilgodehavende. Sammendrag fylkesvis for alle sparebanker. Nombre des déposants et montant des dépôts, par préfecture 26 - b. Innskyternes fordeling efter innskuddenes størrelse. Partition des déposants par dépôts Innskyternes antall og tilgodehavende samt årets rente for innlån og utlån i de storre sparebanker. Nombre des déposants, montant des dépôts et le taux d'intérêt des dépôts pour les caisses d'épargne les plus importantes Nogen hovedopgaver for sparebanker med forvaltningskapital under 3 millioner kroner. Quelques données concernant les caisses d'épargne dont le capital actif était au-dessous de 3 mill. couronnes... 33

6 Innledning. Introduction. 1. Sparebankenes antall og utvikling. Nombre et développement des caisses d'épargne. Antallet av autoriserte sparebanker i virksomhet var det samme ved utgangen av som for 1923, nemlig 9. Der er dog trådt i virksomhet 3 ne banker i, mens på dien annen side 3 er ophørt. De nye banker er : Lillestrom Sparebank, Bomlo kommunale Sparebank og Hillesøy Sparebank. De ophørte er: Hammerfest Sparebank, Kopervik Landsbank og Nesodden Sparebank. Foruten de banker som er trådt i virksomhet innen utgangen av er der hittil (1 desbr.) gderligere stadfestet plan for oprettelse av : Mysen Sparebank ( 22/ 2 24), Hammerfest Sparekasse ( 24/io 24), Stangaland Sparebank ( / 11 24), Sør-Varanger Sparebank ( 20/ 2 2), Karlsøy Sparebank ( 22/9 2), Nordreisa Sparebank ( 2', 19 2) og Stjørna Sparebank ( 23/11 2). Den eldste sparebank er Christiania Sparebank, som blev oprettet i Derefter kommer sparebankene i Bergen, Trondhjern og Drammen, som blev oprettet i Alle disse er altså over 100 år gamle. Christianssands Sparebank blev oprettet i 182 og Moss Sparebank i De andre sparebanker fordeler sig efter det Ar de begynte sin virksomhet slik: Antall sparebanker. Antall sparebanker

7 2* Til belgsning av sparebankenes størrelse hitsettes en fordeling av deres antall efter innskuddskapitalens størrelse : Innskudds- Antall banker. kapital Under kr kr Over kr folgende: De 18 største sparebanker med innskuddskapital over 20 milioner kr. var Antall Innskuddskapital innskytere. i 1000 kr. Christiania Sparebank Akers Sparebank Bergens Sparebank Trondhjems Sparebank Stavanger Sparekasse Drammens Sparebank Tønsberg Sparebank Christianssands Sparebank Lillehammer Sparebank Vang Sparebank Fredrikshalds Sparebank Haugesunds Sparebank Gjerpen Sparebank Fredrikstad Spareskillingsbank Strinden Sparebank Ringerike Sparebank Kristiania Spareskillingsbank Torvestad og Skåre Sparebank siden Som tidligere gis en almindelig oversikt over sparebankenes utvikling

8 3* Antall Innskuddskapital. banker. Formue. Forvaltningskapital. Ved utgangen av '..." --."' / " ,, "--" , "--"- / ''' " / ,, ""-.' / --" ' " ' / -" I) " Tallene viser stigning også for. (Se dog analgsen av bevegelsen i innskuddene side 4*). De dårlige Ar som har vært siden 1920 gjenspeiler sig ikke i disse tall. At sparebankene også i disse år har hatt en jevn fremgang kan man kanskje ta som et uttrykk for at det brede lag av folket, hvor sparebankene har sin virksomhet, i det store og hele har undgått å tære på tidligere opsparte midler ; men noget helt sikkert kan man ikke uttale herom da man må regne med overflytning av innskudd fra aktiebankene til sparebankene. Også enkelte sparebanker kom dog i vanskeligheter og måtte tildels innstille sin virksomhet. I henhold til lov av 24 mars 1923 blev i løpet av sparebanker satt under offentlig administrasjon. Den ene av disse gikk konkurs i. For øvrig blev ingen nge satt under administrasjon i. Ved utgangen av året var der således sparebanker med en innskuddskapital på kr under offentlig administrasjon. I 192 er yderligere 3 sparebanker satt under offentlig administrasjon, nemlig Stord Sparebank, Hosanger Sparebank og Kragerø Sparebank. 2. Antall innskytere og deres tilgodehavende. Nombre des déposants et montant des dépôts. Antall innskytere på sparebankvilkår eller rettere antall innskuddskonti var ved utgangen av mot ved utgangen av 1923, d. v. s. at av 1000 innbyggere hadde 698 innskudd på sparebankvilkar i sparebanker mot 689 i Antallet av innskgtere på foliokonti var ved utgangen av 40 mot 4 90 i 1923.

9 4* Innskuddskapitalen på sparebankvilkår ved utgangen av var kr og på folio kr , tilsammen kr mot kr ved utgangen av Tilveksten var altså 2,2 mill. kr. i. Da der i er godskrevet innskyterne 13, mill. kr. i renter, er der av kapital tatt ut 108,3 mill. kr. mere enn satt inn. Hvordan dette forhold har stillet sig i årene siden 1913 fremgår av folgende sammenstilling: Renter godskrevet Mere innsatt Innskuddskapitalens innskyterne. enn uttatt. tilvekst. Ar. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Pct : Tilveksten økte sterkt i de første år av hoikonjunkturen og kulminerte i 1918 absolutt sett. Relativt er stigningen størst i Siden er tilveksten blitt stadig mindre, men det er dog bemerkelsesverdig at innskuddene helt til det siste har vist stigning på tross av de dårlige år siden I de to siste år 1923 og er det dog utelukkende rentegodtgjørelsen som har bevirket stigningen. Der er tatt ut mere kapital enn satt inn, men allikevel ikke mere enn at en del av de optjente renter har kunnet legges til side som opsparte midler. Resultatet av opsparingen i er dog ikke særlig gunstig. Aret bod på en usedvanlig hoi rente, men allikevel er der tatt ut meget mere kapital enn året forut, slik at det bare er en forholdsvis liten del av den store rentegodtgjørelse som er lagt til side. - I den tid som er gått av 192 synes stillingen A være noget forverret når man ser på tallene for månedsstatistikken. De 162 banker den omfatter hadde ved utgangen av desember en innskuddskapital på mill. kr. Den er gått ned til mill. kr. ved utgangen av oktober 192, altså en nedgang på 86. mill. kr., som vel neppe opveies av rentefortjenesten som legges til ved Arets utgang. Rentegodtgjørelsen har jo også vært mindre i 192 enn i. Bevegelsen i innskuddene i fordeler sig ikke jevnt over hele landet (se tabell a). I motsetning til Aret 1923 er det i Vestlandsfylkene og fylkene i Nord-Norge som bevirker stigningen. Det tor vel vesentlig skyldes det rike utbytte som fiskeriene gav i. De fleste Østlands- og Sorlandsfylker viser nedgang i innskuddene. Det er bare Østfold, Opland, Buskerud og Vest-Agder som danner undtagelsene.

10 * Hver innskgters gjennemsnittlige tilgodehavende folioinnskudd holdt uteni 180 kr. 419 i 190 kr. 43 i 1918 kr for var: i i i i i i i i i i i i i i i i i i Tar man som ved dennc beregning hensgn til innskgterantallets vekst, viser det sig at innskuddenes stigning under hoikonjunkturen ikke er så sterk at den opveier det fall som har funnet sted i pengenes kjøpeevne. Innskuddenes reelle verdi fait derfor i hele opgangsperioden Fra 1920 til utgangen av 1922 steg pengenes kjøpeevne sterkt, samtidig som innskuddenes nominelle beløp fortsatte å stige. Derved steg det reelle innskuddsbeløp pr. innskgter meget sterkt i disse år. Prisstigningen i 1923 og har igjen medfort et fall. Reduserer man det nominelle innskuddsbeløp efter prisnivåets stigning (Ok. Revues engrosprisindeks) siden 1913, får man at innskuddsbeløpet pr. innskgter i førkrigskroner utgjorde ved utgangen av 1920 kr. 319, ved utgangen av 1922 kr. 609, ved utgangen av 1923 kr. 4 og ved utgangen av kr. 40, mens beløpet i 1913 var kr. 34. Sparebankenes samlede innskuddskapital steg heller ikke absolutt sett så sterkt som prisnivået i opgangsperioden inntil Reduserer man innskuddskapitalen efter prisnivåets stigning siden 1913, får man at mens den i 1913 utgjorde 606. mill. kr., er den i 1920 sunket til 44.4 mill. kr. Den nominelle innskuddskapitals fortsatte stigning og prisnivåets fall inntil utgangen av 1922 medførte at innskuddskapitalen regnet i førkrigskroner steg til 1109 mill. kr. På grunn av prisstigningen i 1923 og er den igjen falt til henholdsvis mill. kr. og 919 mill. kr. En opsummering av alle innskudd på sparebankvilkår og folio gir folgende resultat for : Sparebanker 2.1 mill. kr. laktiebanker Ikke autoriserte sparebanker 1,1 Tilsammen mill. kr. mot mill. kr. i 1923, mill. kr. i 1922, 290. mill. kr. i 1921, 18.1 mill. kr. i 1920 og mill. kr. i Omregnes de samlede bankinnskudd til førkrigskroner, får man følgende resultat: : mill. kr., 1923: mill. kr., 1922: mill. kr., 1921 : mill. kr., 1920: mill. kr. og mill. kr. i De samlede bankinnskudd steg sterkere enn prisnivået i opgangstiden. I 1923 og er nedgangen i innskuddenes reelle verdi fremkommet både ved fall i deres nominelle beløp og stigning i prisnivået. Fordeles bankinnskuddene på landets folketall, faller der på hver innbggger kr i, kr. 1 8 i 1923, kr i 1922, kr i 1921, kr i 1920 og kr i 1919 mot kr. 492 i førkrigskroner utgjorde bankinnskuddene pr.

11 6* innbygger kr. 606 i, kr. 21 i 1923, kr. 868 i 1922, kr. 32 i 1921 og kr. 1 i 1920 mot altså kr. 492 i En mindre del av ovennevnte samlede innskuddskapital vil være innskudd fra bank til bank. Denne dobbelttelling antas dog ikke å være av nogen storre betydning. Hvert tredje Ar innhentes opgaver over innskyternes fordeling efter innskuddenes størrelse. Resultatet herav er meddelt i tab. b. Tilsvarende opgaver finnes i årgangene1921, 1918, 191 og En kort oversikt for årene 1912, 191, 1918, 1921 og gis nedenfor : Innskudd på sparebankvilkår. Antall innskytere i procent av samtlige innskytere ved utgangen av Inntil kr Fra kr. 20 inntil kr Under kr Fra kr. 100 inntil kr ,, fl00-,, ,, ,, ,, _._ ,, 000 -,, ,, For er også opgave over folioinnskyternes fordeling innhentet. Herom henvises til tab. b. Om innskuddskapitalens fordeling på de forskjellige grupper av innskytere har man likesom tidligere bare innhentet oplysning for innskudd på kr. og over kr. Det samlede beløp av innskudd mellem 000 og kr. var ved utgangen av kr og av innskudd over kr En oversikt gir folgende sammenstilling: kr. Over kr. Antall innskytere i pct. av samtlige innskytere. Innskuddskapital i pct. av den hele innskuddskapital. Antall innskytere i pct. av samtlige innskytere. Innskuddskapital i pet. av den hele innskuddskapital Christiania Sparebank ikke tatt med.

12 * 3. Sparebankenes formue. Fortune des caisses d'épargne. Sparebankenes formue var ved utgangen av kr mot kr i 1q 23. Økningen i er altså kr mot kr i Dette forhold samt gjennemsnittlig formue pr. sparebank og formuen i pct. av innskuddskapitalen belgses for en Arrekke ved følgende sammenstilling : År. Formue ved årets utgang kr. Årlig økning kr. Pct. Formue pr. sparebank. Kr. Formue i pct. av innskuddskapital I ca k Den største del av formuesøkningen skgldes de gunstige resultater av årets drift (se tab. 1 rubr. 1), men i ovennevnte tall er også inkludert mindre beløp som representerer ngstartede bankers grunnfond. Det gunstige resultat av driften i har bevirket at formuen er steget i forhold til innskuddene. Dekningsprocenten har således steget en del i efter å ha avtatt i alle de senere år. En oversikt over bankenes fordeling efter dekningsprocentens størrelse, som man tidligere har tatt inn her, har man denne gang ikke kunnet avse tid til å utarbeide. 4. Forvaltningskapitalen og dens plasering. Capital actif Sparebankenes forvaltningskapital utgjorde ved utgangen av kr mot kr for Den var i anbragt således : I verdipapirer kr eller 23.4 pct. - utlån mot pantobligasjoner ,, utlån mot vekselobligasjoner 1/ ,, utlån mot veksler.. 1/ utlån på kassekreditt,, /I - andre utlån,, // 2.9 I/ - faste eiendommer og inventar / / regning med innenlandske banker,, II renterestanser og andre fordringer eller eiendeler 26 89,, kassebeholdning..,, Tilsammen kr eller pct.

13 8* Forholdet mellem de forskjellige anbringelsesmåter er nokså ulike i de større og i de mindre banker. Det fremgår av følgende sammenligning : I de største sparebanker. Pct. I de andre sparebanker. I verdipapirer utlån mot pantobligasjoner utlån mot vekselobligasjoner utlån mot veksler utlån på kassekreditt ; 1.0 1C.1 - andre utlån faste eiendommer og inventar andre banker renterestanser og andre fordringer eller eiendeler kassebeholdning Pct. Tilsammen 100 pct. 100 pct. Hvordan forholdet mellem de forskjellige plaseringsmater har forandret sig i de senere år viser nedenstående sammenstilling. Utlån på kassekreditt har øket sterkt under hoikonjunkturen på bekostning av utlån mot pantobligasjoner og vekselobligasjoner, men er siden 1920 igjen gått sterkt tilbake, nemlig fra A utgjøre pct. av forvaltningskapitalen i 1920 til 1.80 pct. i. Denne tilbakegang er imidlertid ikke kommet de andre utlånsformer til gode. Pantobligasjoner viser en liten stigning, men ellers er det sparebankenes verdipapirbeholdning som er øket, nemlig fra pct. av forvaltningskapitalen i 1920 til 23.4 pct. i Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. I verdipapirer utlån mot panteobligasjoner utlån mot vekselobligasjoner utlån mot veksler utlån på kassekreditt andre utlån faste eiendommer og inventar andre banker andre aktiva kontanter.. _ Tilsammen pct D. e. banker med forvaltningskapital over 3 mill. kr.

14 9* For har man fått spesifisert opgave over verdipapirene. De fordelte sig som følger: Norske: 1000 kr. Pet. Statsobligasjoner Kommuneobligasjoner Hgpotekbankobligasjoner Småbruk-, Boligbank- og Fiskeribankobl Andre ihendehaverobligasjoner Aktier o Utenlandske: Statsobligasjoner 309 Andre verdipapirer 30 Tilsammen En sammenligning med aktiebankenes verdipapirbeholdning finnes side 14*. Sparebankenes samlede utlån var i kr Herav var kr utlånt mot sikkerhet i fast eiendom, kr mot sikkerhet i annet pant eller depositum (herunder utlån mot pant i skib) og kr mot annen sikkerhet, vesentlig personlig sikkerhet, kommunal garanti m. v. Hvordan forholdet mellem disse arter sikkerhetsstillelse har forandret sig i de senere år viser nedenstående tabell. I alt utlânt Ved utgangen av: mot sikkerhet i fast eiendom. mot sikkerhet i annet pant eller depositum. mot annen sikkerhet. Pet. Pet. Pet Man sunes å vende tilbake til de former for sikkerhetsstillelse som var almindelige for hoikonjunkturen.. Renten. Intérêt. Norges Banks vekseldiskonto var pct. fra 10 november 1923 til 2 november. Da blev den satt ned til 6' 2 pct. Renten for sparebankenes vekselobligasjonslån ligger i almindelighet 1 over Norges Banks vekseldiskonto og forandrer sig

15 10* for de fleste bankers vedkommende i overensstemmelse med denne. Renten for vekselobligasjonslån var således den største del av Aret '/2 pct. I den aller siste del av året blev den satt ned til pct. De fleste banker har forandret renten for innskudd tilsvarende. Efter den almindelige utvidelse av rentemarginen i løpet av 1923 var forskjellen mellem renten for vekselobligasjonslån og innskudd på almindelige sparebankvilkår ved årets begynnelse 2 pct. Renten for innskudd var således 1/2 pct. De fleste banker satte den i slutten av året ned til pct., altså oprettholdt den samme margin. Bankene i Oslo, Bergen, Trondhjem og de betydeligste banker i Aust-Agder har dog gderligere øket rentemargin enmed 1/2 pct. Det skjedde ved en nedsettelse av innskuddsrenten med 1/ 2 pct. i midten av året uten en tilsvarende nedsettelse av utlånsrenten. Regner man ut det beløp som er godskrevet iunskgterne i pct. av den gjennemsnittlige innskuddskapital (3: i mangel av noget bedre, gjennemsnittet av innskuddskapitalen ved årets begynnelse og utgang), får man hvad man kan kalle Arets effektive rente for innskudd. I var denne.36 pct., i pct., i pct., i pct. og i pct. Man har denne gang ikke kunnet avse tid til A utarbeide de sammendragstabeller over renten som tidligere har vært gitt i innledningen, og må derfor nøle sig med henvise til detaljopgavene i tabellene 6 og. 6. Inntekter og utgifter. Recettes et dépenses des caisses d'épargne. Sparebankene har i hatt en samlet inntekt på 19.1 mill. kr. Herav er mill. kr. godskrevet innskyterne og andre i form av renter, mens mill. kr. er gått med til dekning av tap og avskrivninger. Resten, 28.2 mill. kr., utgjør altså bruttoresultatet av årets drift. Herav er administrasjons- og andre utgifter ved driften dekket med mill. kr. Arets nettoinntekt blir altså 13.8 mill. kr. Herav er.1. mill. kr. betalt i skatter, 1.12 Mill. kr. anvendt til gaver og resten,.8 mill. kr., tillagt formuen. Hvordan forholdel mellem sparebankenes inntekter og utgifter har stillet sig siden 1914 fremgår av følgende sammenstilling: Ar. Samlet inntekt. Mill. kr. Renter til innskytere og andre. Mill. kr. Tap og av- Bruttoresultat Driftsomkostskrivninger. av årets drift. ninger m v. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Nettoinntekt. Mill. kr. Herav tillagt formuen. Mill. kr

16 1 1* Resultatet av sparebankenes virksomhet selv i nedgangsårene efter 1920 har altsa vært meget godt. Skjønt tap og avskrivninger har steget sterkt i de siste år, er de allikevel meget beskjedne i forhold til de tap og avskrivninger som aktiebankene har hatt (se innledningen til aktiebankstatistikken side 13*). Ser man alle sparebanker under ett, har alle tap og avskrivninger kunnet dekkes av årets inntekt. I disse tall kommer dog ikke de tap til uttrgkk som er lidt på banker som er ophørt efterat de kom i vanskeligheter. Aret viser et gunstigere resultat enn det foregående Renteinntektene har vært storre og tap og avskrivninger noget mindre, slik at nettoinntekten er betgdelig øket. Ser man pa de forskjellige landsdeler, er nettoresultatet av årets drift positivt i alle fglker undtagen i Telemark og Rogaland (se tab. 1). Tapene fordeler sig i således: Tap på utlån verdipapirer Andre tap De 169 største De øvrige Samtlige sparebanker. sparebanker. sparebanker Samlet tap Dessuten er avskrevet på faste eiendommer og inventar Til sammenligning gis folgende tabell for alle bankene under ett : Ar. Tap. I alt. utlån. Herav : på verdipapirer. Avskrevet på fa te eiendommer og inventar Sparebankenes g a ve r i 1914 til almennyttige øie ni e d utgjorde: kr. eller 3.3 pct. av den samlede inntekt

17 1 2* I kr. eller 1. pct. av den samlede inntekt IV II PI PP Man har denne gang ikke kunnet avse tid til utarbeidelse av oversikten over gavebeløpets fordeling IA de forskjellige formal.. Uautoriserte sparebanker. Caisses d'épargne non autorisées. I fantes der 16 sparekasser og sparebanker som ikke var autorisert. Deres formål er dog vesentlig det samme som de autoriserte sparebankers. (I de tidligere oversikter over disse banker har to mindre banker ikke vært tatt med. ) Disse 16 bankers samlede forvaltningskapital var ved utgangen av kr mot kr i Innskuddskapitalen var kr i mot kr i 1923 og formuen kr i mot kr i Man hitsetter en fortegnelse over de 16 banker med opgave over deres innskuddskapital avrundet i hele tusen kroner. Navn. Innskuddskapital. Spareforeningen Bien" kr Kinn Sparebank Haa Sparebank N. Stjordalens Landmandsbank Skjørn Spare- og Lâneindretning Hjelmeland Sparebank Grimstad Haandværkerbank Jossund Sparekasse Alvøen Sparebank Namdalseid Sparekasse / Ørlands Sparebank Laurvigs Arbeideres Sparekasse Nes Sogns Spare- og Låneindretning Bjugns Sparekasse OP Bud Umeindretning PP Malmo Sparekasse

18 13* 8. Sparebanker og aktiebanker. Caisses d'épargne et banques par actions. Til belysning av innskudds- og utlånsvirksomheten i sparebanker og aktiebanker gir man folgende sammenstilling : Sparebanker. Mill. kr. Innskudd. Aktiebanker. Mill. kr. 1 alt. Mill. kr. Sparebanker. Mill. kr. Utlån. Aktiebanker. Mill. kr. I alt. Mill. kr Bevegelsen er altså vidt forskjellig i sparebanker og aktiebanker. Mens innskuddene har fortsatt å stige i sparebankene, når de sitt maksimum allerede i 1920 i aktiebankene. Inntil utgangen av er de gått ned med mill. kr. eller 33. pct. Nedgangen i den samlede innskuddskapital viste sig først i 1922 og er i alt gått ned med 68.0 mill. kr. eller 12. pct. Utlånene viser for sparebankene stigning helt til 1923, mens de i er gått litt ned. For aktiebankene derimot viser tallene sterkt fall allerede fra Nedgangen er mill. eller 41.1 pct. På grunn av den store nedgang i aktiebankenes utlån viser også de samlede utlån nedgang fra 1920 ay. Inntil utgangen av er de i alt gått ned med mill. kr. eller 2. pct. Dette er en stor nedgang, men om man kan se den i forhold til den store nedgang i prisnivået som fant sted efter 1920, synes allikevel kredittmengden å ligge hoit i 1921 og Mens utlånene fra utgangen av 1920 til utgangen av 1922 gikk ned med 13. pct., gikk prisnivået ned med ca. 41 pct. I sig selv skulde dette forhold innebære mulighet for prisstigning, og det må vel også antas at det har hatt en viss innflydelse på den prisstigning som fulgte i de to følgende år. Denne prisstigning sammen med den fortsatte kredittinnskrenkning i disse Ar må imidlertid ha fort til en stramning som tor ha medvirket til det prisfall som igjen er inntrådt i 192. Som ovenstående tall viser, har de samlede utlån gått sterkt ned i forhold til de samlede innskudd siden Til gjengjeld har bankene i storre utstrekning anbragt sine midler i verdipapirer. Bankenes beholdning av verdipapirer har siden 1920 stillet sig slik:

19 14* Sparebanker. Mill. kr. Aktiebanker. Mill. kr. I alt. Mill. kr Altså en økning på i alt 61.1 mill. kr. i disse år. Som man ser viser beholdningen for sparebanker fortsatt stigning, mens den for aktiebankene er gått noget ned i de to siste år. Det er vesentlig årene 1921 og 1922 som har bragt den store stigning, og nedenstående spesifikasjon viser at det er beholdningen av obligasjoner som er øket. Til belysning av hvordan denne Wining er muliggjort hitsettes nogen tall fra emisjonsstatistikken. De omfatter obligasjonslån utlagt til offentlig tegning i årene : Obl.lån i alt. Mill. kr. Statsobl. Mill. kr. Herav: Komm.obl. Mill. kr. Bankobi. Mill. kr. Andre obl. Mill. kr o Det samlede emisjonsbeløp av obligasjoner i disse 4 Ar utgjør 3. mill. kr. Det aller meste av dette er altså absorbert av bankene. Som tallene også viser er det stat og kommuner som har lagt mest beslag på obligasjonsmarkedet, men Hypothekbanken og Småbruk- og Boligbanken har også optrådt med betydelige beløp. Hvordan bankenes verdipapirbeholdning fordeler sig på de forskjellige papirer fremgår av følgende: Sparebanker. Aktiebanker Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Norske statsobligasjoner Kommuneobligasjoner Hypotek-, Småbruk- og Boligbankobl Andre norske obligasjoner ( Akiier o. 1., norske Utenlandske statsobligasjoner Andre utenl. verdipapirer Tils For sparebanker har man dessverre ikke spesifikasjon for andre år enn, men, som procenttallene viser, består deres verdipapirbeholdninger næsten utelukkende av obligasjoner. Hvordan utviklingen har artet sig i 192, vil, såvidt månedsopgavene for de storre sparebanker og aktiebanker gir uttrgkk for den, fremgå av den følgende sammenstilling. Det er mest mulig de samme poster som årsopgavene foran omfatter.

20 * Under utlån er således utlån mot pantobligasjoner tatt med. For aktiebankene er rediskonteringer innenlands trukket fra brutto-utlån. Januar. Febrnar Mars April Mai Juni. Juli. August September Oktober. Sparebanker. Innskudd. Utlån. Mill. kr. Mill. kr. Verdipapirer. Mill. kr. Innskudd. Mill. kr. Aktiebanker. Utlån. Verdipapirer. Mill. kr. Mill. kr , Ved bedømmelsen av disse tall må man være opmerksom på at de til dels vil være preget av sesongbevegelser. Ved innskuddsopgavene må man også ta i betraktning at rentegodtgjørelsen først godskrives ved årets utgang. Sparebankstatistikken har vært forestått av sekretær S olli d, som også har skrevet innledningen. Det Statistiske Centralbgrå, Oslo 1 desember 192. Gunnar Jahn. Skøien.