NORGES SPAREBANKER DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. NORGES OFFISILLE STATISTIKK. VII. M. (Statistique des caisses d'épargne pour l'année 1923.

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISILLE STATISTIKK. VII. M. NORGES SPAREBANKER. (Statistique des caisses d'épargne pour l'année.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KRISTIANIA Î KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG 8c CO. 192.

4 Por årene se Norges Offisielle Statistikk, rekke 'ill, og for årene rekke IV, senest nr For årene se rekke V, 18,, 8, 9, 118, 153, 17 og 219. For årene se rekke VI, 25, 58, 91, 118, 17 og 1. For årene 1919, 1920, 1921 og 1922 se rekke VII,, 35, 7 og 109. kristianta 192 Arbeidernes Aktletryickeri.

5 innhold. Table des matières: Innledning. Introduction. Side (Pages) Sparebankenes antall og utvikling. Nombre et développement des caisses d'épargne 1* 2. Antall innskytere og deres tilgodehavende. Nombre des déposants et montant des dépôts 3* 3. Sparebankenes formue. Fortune des caisses d'épargne *. Forvaltningskapitalen og dens plasering. Le capital actif 7* 5. Renten. L'intérêt 9*. Sparebankenes infitekter og utgifter. Recettes et de'penses des caisses d'épargne 11* 7. Uautoriserte sparebanker. Caisses d'épargne non autorisées... 1* 8. Sparebanker og aktiebanker. Caisses d'épargne et banques par actions 1* Tabeller. Tableaux. Tabell 1. Sparebankenes inntekter og utgifter. Sammendrag fylkesvis for alle sparebanker. Recettes et dépenses des caisses d'épargne, par préfecture 2-2. Inntekter og utgifter i de storre sparebanker. Recettes et dépenses spécifiées pour les caisses d'épargne les plus importantes Sparebankenes passiva og aktiva ved årets utgang. Sammendrag fylkesvis for alle sparebanker. Passifs et actifs des caisses d'épargne et la fin de l'année, par prefecture 10. Passiva og aktiva ved årets utgang i de storre sparebanker Passifs et actifs spécifiés pour les caisses d'épargne les plus importantes, et la fin de l' annie 1-5. Innskyternes antall og tilgodehavende. Sammendrag fylkesvis for alle sparebanker. Nombre des déposants et montant des dépôts, par prefecture 2. Innskyternes antall og tilgodehavende saint årets rente for innlån og utlån i de storre sparebanker. Nombre des déposants, montant des dépôts et le taux d'intérêt des dépôts pour les caisses d'épargne les plus importantes Nogen hovedopgaver for sparebanker med en forvaltningskapital av under 3 millioner kroner. Quelques données concernant les caisses d'épargne dont le capital actif était audessous de 8 mill. couronnes 31

6 Innledning. 1. Sparebankenes antall og utvikling. Antallet av landets autoriserte sparebanker var ved utgangen av i alt 79 mot 57 ved utgangen av Denne økning er fremkommet ved at nye banker er trådt i virksomhet i, nemlig: 1) Alvdal Sparebank, 2) Klepp Sparebank, 3) Sørøysund Sparebank og ) Lebesby Sparebank. En sparebank er overtatt av en annen sparebank, nemlig Kopervik Sparebank, som er blitt filial av Haugesunds Sparebank. Tabellene for 1922 omfattet 575, idet man ikke hadde opgaver fra Ibestad Sparebank. Nu har man også mottatt opgaver fra denne. Foruten de banker som var trådt i virksomhet innen utgangen av er der hittil 25 november yderligere ved kgl. res. stadfestet plan for oprettelse av Lillestrøm Sparebank ( 13/ 23), Bømlo kommunale Sparebank ( 10/8 23), Hillesø Sparebank ( 15/i 2), Mysen Sparebank ( 22/2 2), Hammerfest Sparekasse ( 2/o 2), Stangaland Sparebank Oil 2). Den førstnevnte av disse banker overtok fra 1 januar 192 A/S Lillestrøm Sparebank. Den eldste sparebank er Christiania Sparebank, som blev oprettet i Derefter kommer sparebankene i Bergen, Trondhjem og Drammen som blev oprettet i Alle disse er altså over 100 år gamle. Christianssands Sparebank blev oprettet i 1825 og Moss Sparebank i 182. De andre sparebanker fordeler sig efter det år de begynte sin virksomhet slik : Antall sparebanker Antall sparebanker Opgave mangler for to banker. 1

7 2 * Til belysning av sparebankenes størrelse hitsettes en fordeling av deres antall efter innskuddskapitalens størrelse: Innskudds- Antall banker. kapital Under Over De 18 største banker med innskuddskapital over 20 mill. kr. var følgende: Antall Innskuddsinnskytere. kapital kr. Christiania Sparebank Akers Sparebank Bergens Sparebank Trondhjems Sparebank Stavanger Sparekasse Tønsberg Sparebank Drammens Sparebank Christianssands Sparebank Haugesunds Sparebank Lillehammer Sparebank Fredrikstad Spareskillingsbank Vang Sparebank Fredrikshalds Sparebank Gjerpen Sparebank Torvestad og Skåre Sparebank Kristiania Spareskillingsbank Elverum Sparebank Ringerike Sparebank Som tidligere meddeles en almindelig oversikt over sparebankenes utvikling siden 180.

8 Antall Den samlede Bankenes Den samlede spare- innskudds- egen forvaltningsbanker. kapital formue kapital kr. kr. kr. Ved utgangen av _ _ _ _ Sparebankene synes å være lite berørt av den nedgang i konjunkturene som ellers har funnet sted siden I er der dog som nevnt nedenfor av innskudd faktisk blitt tatt ut mer enn satt inn, idet rentetilførselen er større enn innskuddskapitalens tilvekst. Hittil har således det brede lag av folket, hvor sparebankene har sin virksomhet, ennu ikke på tross av de dårlige tider i nogen storre utstrekning behøvet å angripe tidligere opsparte midler. For øvrig tor den fremgang som sparebankene vise': i de siste år også for en del skyldes at de har nydt godt av den overflytning av innskudd fra de private aktiebanker som til dels har funnet sted. Enkelte sparebanker er dog kommet i vanskeligheter og har til dels måttet innstille sin virksomhet. Efterat der ved lov av 2 mars blev gitt adgang til å sette dårlig stilte banker under offentlig administrasjon, har således inntil utgangen av også sparebanker med en innskuddskapital på tils mill. kr. måttet benytte sig heray. Den ene av disse, Hammerfest Sparebank, har senere måttet gå til likvidasjon. 2. Antall innskytere og deres tilgodehavende. Antall innskytere på sparebankvilkår eller riktigere antall innskudds konti, 0: sparebankbøker, var ved utgangen av 1 81 mot ved utgangen av 1922, d. v. s. at av innbyggere hadde 89 innskudd på sparebankvilkår i sparebanker i mot 73 i Man har for også fått opgave over antall innskytere på foliokonto. Disse utgjorde 950 ved utgangen av. Den samlede innskuddskapital på sparebankvilkår var ved utgangen

9 av kr og på folio kr , tilsammen kr mot kr ved utgagnen av Tilveksten var altså 887 mill. kr. i. Da der i er godskrevet innskyterne mill. kr. i renter, er der av kapital tatt ut 23.8 mill. kr. mer enn satt inn. Alt i alt har altså sparebankinnskyterne i ikke lagt til side noget av egen fortjeneste. De har tvertimot forbrukt 23.8 mill. kr. av de optjente renter av tidligere innskudd. Den største del av rentene, 88.7 mill. kr., er dog spart og tillagt innskuddskapitalen. Hvordan dette forhold har stillet sig siden 1913 fremgår av følgende sammenstilling : Renter Mer Innskuddskapitalens År. godskrevet innsatt enn tilvekst. innskyterne. uttatt. Mill. kr. Mill. kr. Mill kr. Pct Tilveksten økte sterkt i de første krigsår og kulminerte i 1918 absolutt sett. Relativt er stigningen størst i 191. Siden er tilveksten blitt stadig mindre, dog avbrutt av en liten stigning i Det er dog bemerkelsesverdig at sparebankinnskuddene har fortsatt a. stige så lenge, på tross av den sterke konjunkturnedgang siden Stigningen synes dog nu å være slutt. Allerede i er der tatt ut mer enn satt inn, og efter månedsstatistikken å dømme har dette ennu mere vært tilfelle i 192. For de 12 banker den omfatter er innskuddene falt fra mill. kr. ved utgangen av desember til mill. kr. ved utgangen av oktober 192. I disse måneder er det altså tatt ut 9.1 mill. kr. mer en satt inn. Det er da tvilsomt om de optjente renter som legges til ved årets utgang vil kunne opveie den meruttagning som har funnet sted. Stigningen i innskuddene i fordeler sig ikke jevnt over det hele land. Som tabell 5 viser er innskuddene i alt gått ned i Telemark, Aust- Agder, Rogaland, Møre, Troms og Finnmark. Stigningen er derimot så meget sterkere i andre deler av landet. Det gjelder særlig Bergen, Kristiania og Trøndelag, likesom alle østlandsfylker viser jevn stigning.

10 5* Hver innskyters gjennemsnittlige tilgodehavende folioinnskudd holdt utenfor var: 1870 kr. 19 i 1905 kr. 73 i 1918 kr i i i i i i i i i i i Tar man som ved denne beregning hensyn til innskyterantallets vekst, viser det sig at innskuddenes stigning under høikonjunkturen ikke er så sterk at den opveier det fall sum har funnet sted i pengenes kjøpeevne. Innskuddenes reelle verdi falt derfor i hele opgangsperioden Fra 1920 til utgangen av 1922 steg pengenes kjøpeevne sterkt, samtidig som innskuddenes nominelle beløp fortsatte å stige. Derved steg det reelle innskuddsbeløp pr. innskyter meget sterkt i disse år. Prisstigningen i har igjen medført et fall. Reduserer man det nominelle innskuddsbeløp efter prisnivåets stigning (Ok. Revues engrosprisindeks) siden 1913, får man at innskuddsbeløpet pr. innskyter i førkrigskroner utgjorde ved utgangen av 1920 kr. 319, ved utgangen av 1922 kr. 09 og ved utgangen av kr. 55, mens beløpet i 1913 var kr. 53. Sparebankenes samlede innskuddskapital steg heller ikke absolutt sett så sterkt som prisnivået i opgangsperioden inntil Reduserer man inn-. skuddskapitalen efter prisnivåets stigning siden 1913, får man at mens den i 1913 utgjorde 0.7 mill. kr., er den i 1920 sunket til 5. mill. kr. Den nominelle innskuddskapitals fortsatte stigning og prisnivåets fall siden 1920 har medført at innskuddskapitalen regnet i førkrigskroner igjen er steget sterkt, til mill. kr. ved utgangen av. Da innskuddskapitalen i de private aktiebanker ved utgangen av var kr og i uautoriserte spare- og låneinnretninger kr , skulde landets samlede bankinnskudd ved utgangen av være mill. kr. Det tilsvarende tall for 1922 var mill. kr., for mill. kr., for mill. kr. og for mill. kr. mot mill. kr. i De samlede bankinnskudd viser altså først nedgang i De samlede.bankinnskudd har steget sterkere enn prisnivået. Bankinnskuddene omregnet i førkrigskroner utgjorde således mill. kr. i og mill. kr. i 1920 mot altså mill. kr. i Fordeles bankinnskuddene på landets folketall, faller der på hver innbygger kr i, kr i 1922, kr i 1921, kr i 1920 og kr i 1919 mot kr. 92 i I førkrigskroner utgjorde bankinnskuddene pr. innbygger kr. 721 i og kr. 517 i 1920 mot altså kr. 92 i En mindre del av innskuddene er innskudd fra bank til bank og er derfor regnet med 2 ganger. For sparebankene vil de utgjøre differensen mellem aktiva-posten ci regning med andre sparebanker» og den tilsvarende

11 * passiva-post. Denne differens utgjør i 25.2 mill. kr., d. v. s. at 1 pct. av innskuddene er regnet med 2 ganger. Som omtalt i innledningen til Aktiebankstatistikken antas heller ikke dobbelttelling av innskudd i aktiebanker være av nevneverdig betydning i. Tidligere har den vært 3 A, pct. Om innskyternes * fordeling efter innskuddenes størrelse finnes en del oplysninger i Sparebankstatistikken for 1912, 1915, 1918 og Sparebankenes formue. Sparebankenes formue var ved utgangen av kr mot kr ved utgangen av Økningen i året er altså kr mot kr i Formue ved årets Årlig Formue pr. Formue i pct. År. utgang. økning. sparebank. av innskuddskapital kr kr. Pct ca..5k Formuen har under høikonjunkturen og senere ikke steget så sterkt som innskuddene (se side ), hvorfor dekningsprocenten - formue i procent av innskuddskapitalen - for alle banker under ett stadig har avtatt. Efter dekningsprocenten fordeler sparebankene sig som følger : Egen formue i pct. Antall Egen Innskudds- Innskudds av innskudds- banker. formue. kapital. kapital pr. kapitalen. sparebank kr kr kr. Under 1 pct i og derover f fi33 Tilsammen

12 7* 5 av landets 579 sparebanker har en dekningsprocent mellem og 11 pct. En forholdsvis større del av inndskuddskapitalen faller på grupper med lavere dekningsprocent. Siste rubrikk viser for øvrig at de større sparebanker gjennemgående har mindre formue i forhold til innskuddskapital enn de små sparebanker.. Forvaltningskapitalen og dens plasering. Sparebankenes samlede forvaltningskapital utgjorde ved utgangen av kr mot kr i Den var i anbragt således : I verdipapirer kr ell ier pct. - utlån mot pantobligasjoner vekselobligasjoner _ - veksler på kassekreditt andre utlån faste eiendommer og inventar regning med innenlandske banker renterestanser og andre fordringer eller eiendeler kassebeholdning Tilsammen kr eller pct. Forholdet mellem de forskjellige anbringelsesmåter er nokså ulike i de større og i de mindre banker. Det fremgår av følgende sammenligning : I de største I de øvrige sparebanker. isparebanker. Pet. Pet. I verdipapirer utlån mot pantobligasjoner utlån mot vekselobligasjoner utlån mot veksler utlån på kassekreditt andre utlån faste eiendommer og inventar andre banker renterestanser og andre fordringer eller eiendeler kassebeholdning Tilsammen 100 pct. 100 pct. Hvordan forholdet mellem de forskjellige plaseringsmåter har forandret sig i de senere år viser omstående sammenstilling. D. e. banker med forvaltningskapital over 3 mill. kr.

13 8* I verdipapirer utlån mot pantobligasjoner utlån mot vekselobligasjoner - utlån mot veksler... utlån på kassekreditt. - andre utlån faste eiendommer og inventar - andre banker - andre aktiva kontanter Pet Pet Pet Pet Pct Pet Pct , Pct Pct Tilsammen pet Utlån på kassekreditt har øket sterkt under høikonjunkturen på bekostning av utlån mot pantobligasjoner og vekselobligasjoner, men er siden 1920 igjen gått sterkt tilbake, nemlig fra å utgjøre 2.1 pct. av forvaltningskapitalen i 1920 til 17.9 pet. i. Denne tilbakegang er imidlertid ikke kommet de andre utlånsformer til gode. Pantobligasjoner viser en liten stigning, men denne opveies av en nedgang i vekselobligasjoner. Derimot viser sparebankenes verdipapirbeholdning en sterk økning i disse år, nemlig fra pct. av forvaltningskapitalen i 1920 til pet. i. Der er også stigning fra 1022 til. Av sparebankenes samlede utlån, kr , var i kr utlånt mot sikkerhet i fast eiendom, mot sikkerhet i annet pant eller depositum og kr mot annen sikkerhet, vesentlig personlig sikkerhet (endossement, kausjon), kommunal garanti m. v. Hvordan forholdet mellem de forskjellige slags sikkerhetsstillelser har forandret sig i de senere år viser følgende : Ved utgangen av : mot sikkerhet i fast eiendom. I alt utlånt mot sikkerhet i annet pant eller depositum. Pct. Pct mot annen sikkerhet. Pct Man synes å vende tilbake til de former for sikkerhetsstillelse som var almindelige for høikonjunkturen.

14 9*. Renten. Norges Banks vekseldiskonto var pet. ved begynnelsen av. 2 mai blev den satt op til pct. og 10 november yderligere til 7 pet. Renten for sparebankenes vekselobligasjonslån, som i a'mindelighet ligger 1/2 pet. over Norges Banks vekseldiskonto, er for de fleste og viktigste sparebanker forandret i overensstemmelse hermed, altså forhøiet i løpet av året med 2 pet. Renten for innskudd er derimot for banker utenfor Kristiania, Bergen og Trondhjem gjennemgående forhøjet bare med 1 1/2 pct. i året. (Se tab. og 7.) Rentemarginen er altså utvidet med 1/2 pct. Det samme var tilfelle for aktiebankene. (Se innledningen til Aktiebankstatistikken side 15*.) Iår likesom ifjor har man sløifet den i tabellverket tidligere Inntatte samm endragstabell for rentesatsene. Med de mange renteforandringer som har vært i 1922 og vilde den tidligere gjennemsnittsberegning ha medfort uforholdsmessig stort arbeide de enkelte satser veiedes efter den tid de hadde vært gjeldende. I stedet har man nu liksom ifjor bare tatt et almindelig gjennemsnitt av de enkelte satser og på grunnlag herav foretatt sammendrag fylkesvis. Dette blir mindre nøiaktig, men gir allikevel et godt billede av hvordan renten ligger i de forskjellige landsdeler. Sparebankene gruppert efter renten for inn skud d på sparebankvilkår stiller sig slik: pct pct pct pct pct pct pct. 1 Gjenneni snittlig rentefot. Pct. Ostfold Akershus Kristiania Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn ogfj ordane More Bør-Trøndelag _.7 Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark _.5 Tilsammen

15 10* De fleste sparebanker har hatt en gjennemsnittlig innskuddsrente som ligger mellem.1 og.85 pet. Som nevnt er innskuddsrenten gjennemgående forhøjet i løpet av året med 1 1./2 pet., for de fleste banker fra til 5.5 pet. Satsene har da vært,.5 og 5.5 eller, 5 og 5.5 eftersom utvidelsen av rentemarginen er foretatt ved første forhøielse i begynnelsen av mai eller først ved den siste forhøjelse i midten av november. (Se tab. og 7.) Lavest er renten i Sogn og Fjordane, højest i Hedmark. Regner man ut det beløp som er godskrevet innskyterne i pet. av den gjennemsnittlige innskuddskapital, o : gjennemsnittet av innskuddskapitalen ved årets begynnelse og utgang, får man hvad man kan kalle årets effe k- tiv e rente for innlån. I var denne.53 pet., i 1922:.50 pet., i 1921: 5.7 og i 1920 : 5.5 pct. Sparebankene gruppert efter renten for utlån mot vekselobligasjoner stiller sig slik: 5 10 pct og derunder. pct. pct. pct. pct. pct. pct. pct.,.8 Pe'. og derover. Gj ennemsnittlig rentefot. Pct. Østfold Akershus Kristiania Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder _ Vest-Agder Rogaland _ Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag _ Nordland Troms ' Finnmark Tilsammen De fleste sparebanker har i hatt en gjennemsnittlig utlånsrente som ligger mellem.3 og.0 pet. Det svarer til at de fleste banker har Opgave mangler for 1 bank.

16 11* en rente for vekselobligasjonslån som ligger 1/2 pct. over Norges Banks vekseldiskonto. Efterhvert som denne er forhøiet, har sparebankene satt op renten for vekselobligesjoner fra 5 1/2 pct. i begynnelsen av året til 7 1/2 pct. i slutten av året. (Se tab. og 7.) Særlig lav er utlånsrenten i Sogn og Fjordane og særlig hoi i de 3 nordlige fylker : Nordland, Troms og Finnmark. Som foran nevnt er marginen mellem innskudds- og utlånsrenten gjennemgående forhøjet for sparebanker utenfor Kristiania, Bergen og Trondhjem. I disse byer la renten for vekselobligasjoner 2 pct. over renten for almindelige sparebankinnskudd. For de fleste andre sparebanker var differensen ved begynnelsen av året 1 1/2 pct., men er i løpet av året utvidet til 2 pct. Dette er det almindelige, men undtagelsene er dog mange. Nogen banker hadde således en margin på bare 1 pct., og flere av disse har også oprettholdt den hele Aret. Andre banker, særlig i de nordlige fylker, hadde en rentemargin på 2 pct. og har til dels utvidet den til 2 1/2 pct.. Sparebankenes.inntekter og utgifter. Sparebankene har i hatt en samlet inntekt på 15. m 11. kr. Herav er 11.8 mill. kr. godskrevet innskyterne og andre i form av renter, mens mill. kr. er gått med til dekning av tap -og avskrivninger. Resten 2.12 mill. kr. utgjør altså bruttoresultatet av årets drift. Herav er administrasjons- og andre utgifter ved driften dekket med 19.0 mill. kr. Årets nettoinntekt blir altså mill. kr. Herav er 5.88 mill. kr. betalt i skatter, 1.15 mill. kr. anvendt til gaver og resten 3.05 mill. kr. tillagt formuen. Hvordan forholdet mellem sparebankenes inntekter og utgifter har stillet sig siden 191 fremgår av følgende sammenstilling : Samlet Renter til innsky- Tap og av- Bruttoresultat Driftsom- Netto- Herav til- Ir. inntekt. tere og andre. skrivninger. av årets drift. kostninger. inntekt. lagt form. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr , , Resultatet av sparebankenes virksomhet selv i nedgangsårene efter 1920 har altså vært meget godt. Skjønt tap og avskrivninger har steget sterkt i de siste år, er de allikevel meget beskjedne i forhold til de tap og avskriv-

17 12* ninger som de private aktiebanker har hatt. (Se innledningen til Aktiebankstatistikken side 1*.) Ser man alle sparebanker under ett, har alle tap og avskrivninger kunnet dekkes av årets inntekt. Ennu har betydelige beløp kunnet tillegges formuen, mill. kr. i 1921, 7 mill. kr. i 1922 og 3 mill. kr. i. Resultatet av årets virksomhet har dog vært forskjellig i de forskjellige deler av landet. Når alle banker innen hvert fylke ses under ett, så har bankene i Hedmark, Telemark, Rogaland, Hordaland, Møre, Troms og Finnmark måttet angripe sin formue for å dekke årets utgifter. Andre fylker viser derimot så meget bedre resultat. (Se tabell 1.) Tapene fordeler sig i således : De 10 største De øvrige Samtlige sparebanker. sparebanker. sparebanker. Tap på utlån c - verdipapirer Andre tap Samlet tap Dessuten er avskrevet på faste eiendommer og inventar Til sammenligning gis følgende tabell for alle bankene under ett: Ar, Tap. I alt. på utlån. Herav: på verdipapirer. Avskrevet på faste eiendommer og inventar Sparebankenes gaver til almennyttige øjemed utgjorde: i kr. eller 3.3 pct. av den samlede inntekt

18 1 3* i kr. eller 1.8 pct. av den samlede inntekt , ' , » » I var procenten for de 10 større banker 0.83 og for de mindre Gavebeløpene blev fordelt slik : kr. kr. kr. kr. Kirker, bedehus og andre kirkelige eller religiose formal Museer, samlinger samt lignende videnskapelige formal Bibliotek, leseværelser, folkeakademier o Skolevesenet Husflids-, håndgjernings- og husholdningsskoler Barneasyler, barnehjem, opdragelsesanstalter o. lign Ungdomsforeninger Arbeiderforeninger, arbeiderhjem og lign Avholdssaken Syke- og understøttelsesforeninger, fattiges understøttelse og pleie m v Gymnastikk, skytterlag, turistvesen Badeanstalter Kirkeorgler og kirkesangen Musikk for øvrig Andre kunstneriske formål Vannverk, brandvesen Oparbeidelse av gater, veianlegg, jernbaner, havner, kanaler Telegrafvesen, telefon Offentlige parker og lign Landbruksvesen Fiskerier Læger, dyrlæger, jordmødre Elektrisitetsverk Dyrtidsforanstaltninger Til disposisjon for kommuner Andre eller ikke bestemte formal Tilsammen herav utgjøres av Christiania Sparebanks jubileumslegat, hvis avkastning skal anvendes til beste for Kristiania by. 2 Herav utgjør kr overførsel til Christiania Sparebanks jubileumslegat og kr til Drammens Sparebanks jubileumslegat.

19 1* 7. Uautoriserte sparebanker. Foruten de autoriserte sparebanker som tabellene omfatter finnes der en del ikke autoriserte spare- og låneinnretninger med vesentlig samme formål som de autoriserte sparebanker. Ved utgangen av 1920 var der 1 slike. De fleste av disse har velvilligst sendt Byrået utdrag av sine regnskap. For mangler man dog opgave for to av de minste banker. Til de data som gis nedenfor har man for disse måttet benytte tidligere års opgave. Deres samlede forvaltningskapital utgjorde ved utgangen av kr mot kr i Deres innskuddskapital ved utgangen av var kr mot kr i 1922 og deres formue kr mot kr i Man hitsetter en fortegnelse over de 1 banker med opgave over deres innskuddskapital avrundet i hele tusen kroner. Navn. Innskuddskapital. Spareforeningen (Bien» kr Kinn Sparebank c Haa Sparebank e N. Stjørdalens Landmandsbank Skjørn Spare- og Låneindretning Hjelmeland Sparebank « Grim stad Haandværkerbank Alvøen Sparebank Namdalseid Sparekasse Laurvigs Arbeideres Sparekasse Orlands Sparebank c Nes Sogns Spare- og Låneindretning (opg. fra 1921) « Bud Låneindretning « Malmo Sparekasse (opg. fra 1922). 88 GOO 8. Sparebanker og aktiebanker. Til belysning av utviklingen i sparebanker og aktiebanker for sig og bankvesenet i sin helhet har man gjort følgende sammenstilling : (Se s. 15*.) Som nevnt foran side 5 er en liten del av innskuddene regnet to ganger. Opgavene over innskudd omfatter beløp på foliokonto, almindelige sparebankvilkår og opsigelse, derimot ikke kunders tilgodehavende i mellemregning. Heller ikke omfatter denne sammenstilling de ikke autoriserte sparebanker.

20 15* Innskudd. U t1 5. n. Sparebanker. Aktiebanker. I alt. Sparebanker. Aktiebanker. I alt. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr Bevegelsen er altså vidt forskjellig i sparebanker og aktiebanker. Mens innskuddene har fortsatt å stige i sparebankene, når de sitt maksimum allerede i 1920 i aktiebankene. Inntil utgangen av er de gått ned *med 851. mill. kr. eller 27. pct. Nedgangen i den samlede innskuddskapital viste sig først i 1922 og er i alt gått ned med 89.1 mill. kr. eller 9.3 pct. Også utlånene viser for sparebankene fortsatt stigning til utgangen av, mens de for aktiebankene viser en sterk nedgang siden Nedgangen er mill. kr. eller 3.9 pct. På grunn av den store nedgang i aktiebankenes utlån viser også de samlede utlån nedgang fra 1920 av. Inntil utgangen av er de i alt gått ned med mill. kr. eller 22. pct. Dette representerer en betydelig avvikling a krisetidens utlån ; men sett i forhold til prisniv5.ets bevegelser synes denne kredittavvikling å være foregått langsomt, likesom kredittmengden ennu ligger på et hedt nivå. Prisnivået lå nemlig ved utgangen av 1922 ca. 1 pct. og ved utgangen av ca. 35 pct. under nivået ved utgangen av Som ovenstående tall viser har de samlede utlån gått sterkt ned i forhold til de samlede innskudd siden Til gjengjeld har bankene i større utstrekning anbragt sine midler i verdipapirer. Bankenes beholdning av verdipapirer har siden 1920 stillet sig slik : Sparebanker. Aktiebanker. I alt. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr ,2 Altså en økning på i alt mill. kr. fra 1920 til. Den aller vesentligste del av denne stigning faller på 1921 og Adgangen til å få

21 1 ' anbragt midler i verdipapirer blev i hoi grad lettet ved at stat og kommunet i disse år optrådte som store låntagere. I 1921 og 1922 blev der utlagt til offentlig tegning stats- og kommuneobligasjonslån på tilsammen ca. 30 mill. kr. I derimot har obligasjonsmarkedet vært meget trykket. Hvordan utviklingen har artet sig i 192 vil, så vidt månedsopgavene over de større sparebanker og aktiebanker gir uttrykk for det, fremgå av MIgende sammenstilling. Månedsopgavene over aktiebankene er noget mangelfulle. For flere banker har man ikke fått nye opgaver, for andre er opgavene bare nominelle, idet avskrivninger og tap ikke er kommet til uttrykk. De er derfor bare delvis egnet til å vise utviklingen og må benyttes med forbehold. Opgavene over utlån omfatter ikke pantobligasjonslån, og de spiller en forholdsvis stor rolle for sparebankene. Innskudd. Utlån. Sparebanker. Aktiebanker. Sparebanker. Aktiebanker. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Tallene for sparebankene tyder på at stigningen både i innskudd og utlån nu er kulminert. Nedgangen i innskuddene vil dog antagelig for en vesentlig del opveies av rentetillegget ved årets utgang. Tallene for aktiebankene viser fremdeles nedgang, om enn ikke så sterk som i de foregående år. Denne statistikk så vel som statistikken over Private aktiebanker har vært forestått av sekretær S o 11 i d, som også har skrevet innledningene. Det Statistiske Centralbyrå, Kristiania 11 desember 192. Gunnar Jahn. A. Skøien.

22 Tabeller

23 Sparebanker 2 Tabell 1. Sparebankenes Sammendrag fylkesvis Nr. Fylker. Antall sparebanker. diskonto og renter. Inntekt : Herav medgått til : andre inntekter.. tilsammen renter til innskyterne. andre renter. avskrevet.på faste eiendommer og inventar. 1 Østfold Akershus Kristiania Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder L0 Vest-Agder Rogaland Hordaland..., L3 Bergen [ Sogn og Fjordane L5 More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag t,8 Nordland Troms !0 Finnmark Riket

24 inntekter og utgifter. for alle sparebanker. 3 Sparebanker avskrevet som tap. Bruttoresultat av årets drift. Herav dekkes : Nettoinntekt. andre utgifter. skatter. gaver. administrasjonqutgifter. Nettoinntektens anvendelse : tillagt formuen. Nr '7, i t w i i is ±

25 Sparebanker Tabell 2. Inntekter og utgifter Inntekt: Herav medgått til: Nr. Sparebankens navn. -5 g avskrevet renter diskonto andre og renter. inntekter. til innskyterne. renter. andre på faste eiendommer tilsammen. og inventar. 1 Fredrikshald 2 Sarpsborg 3 Fredrikstad Do. Spareskillingsbank 5 Moss Trøgstad 7 Askim 8 Spydeberg 9 Rakkestad 10 Eldsberg 11 Aremark. 12 Skjeberg 13 Tune og Rolvsøy... 1 Glemmen og Kråkerøy. 15 Rygge 1 Follo 17 As 18 Kråkstad 19 Aker 20 Bærum 21 Ullensaker 22 Nes (Romerike) 23 Eidsvold 2 Nannestad 25 Christiania 2 Kristiania Spareskillingsb. 27 Do. Handy. Sparekasse 28 Hamar 29 Vinger 30 Ringsaker 31 Vang 32 Løiten 33 Søndre Hedemarken 3 Stange 35 Sør-Odal (u. off. adm.) 3 Grue 37 Elverum 38 Tønset 39 Lillehammer 0 Gjøvik 1 Nordre Fron 2 Ringebu 3 Fåberg Vardal 5 Toten. Gran 7 Land 8 Jevnaker 9 Sør-Aurdal 50 Nord-Aurdal Hønefoss Drammen Kongsberg Hole I D. e. sparebanker med forvaltningskapital over 3 mill. kr '

26 5 Sparebanker i de storre l sparebanker avskrevet som tap Bruttoresultat av årets drift. Herav dekkes: Nettoinntektens anvendelse: Nettoinntekt. tillagt admini- andre strasions- utgifter. utgifter. skatter. gaver. formuen. Nr C I I _ I I _ i f : : : : g

27 Sparebanker Tabell 2 (forts.). Inntekter og utgifter Nr. Sparebankens navn..5 ti cn diskonto og renter. Inntekt: andre inntekter. tilsammen renter til innskyterne. Herav medgått til: andre renter. avskrevet på faste eiendommer og inventar. 55 Ringerike Nies (Hallingdal) Al Modum Sigdal 18 0 Eker Lier 18 2 Sandsvær Fjorten 18 Tønsberg Sandefjord 1857 Laurvig Skoger Våle Andebu Sem Nøtterø Sandeherred Tjølling Brunlanes Hedrum Kragerø Porsgrund Skien Sandøkedal og Skåte) Bamle Eidanger Gjerpen Solum 18 8 Holla Saude og Nes 18 8 Attrå og Mæl Hjartdal Hitterdal Risør Tvedestrand Nedenes (Arendal) Sparebanken i Arendal Grimstad Lillesand Holt Christiansand Do. Arb.for. Sparesk.b Mandal Farsund Flekkefjord Oddernes Søgne og Greipstad Holme, Halså'. og Hartmark Vanse Lyngdal Kvinesdal Egersund Sandnes ' t i

28 7 Sparebanker de større sparebanker avskrevet som tap. Bruttoresultat av årets drift. Herav dekkes: Nettoinntekt administrasjonsutgifter. Nettoinntektens anvendelse: andre utgifter. skatter. gaver. tillagt formuen. Nr E S * : C I I : I ' I f : : i : _ f I :

29 Sparebanker 8 Tabell 2 (forts.). Inntekter og utgifter I Nr. Sparel, ankens navn. -5 g cu cia diskonto og renter. Inntekt: andre inntekter. tilsammen. Herav medgått til: renter til andre innskyterne. renter. avskrevet på faste eiendommer og inventar. 109 Stavanger Sparekasse. 110 Haugesund 111 Egersund Landsogn 112 Høiland 113 Hetland 11 Sand 115 Torvestad og Skåre 11 Kvinnherad 117 Fana 118 Haus 119 Bruvik 120 Kinsarvik 121 Voss 122 Bergen 123 Luster 12 Førde 125 Gloppen 12 Nordfjord 127 Stryn 128 Ålesund 129 Kristiansund 130 Molde og Romsdal 131 Volda og Ørsta 132 Ørskog 133 Borgund 13 Haram 135 Stangvik 13 Surndal. 137 Tron dhjem 138 Do. Arb.f. Spareskillingsb 139 Orkedal.. O 10 Meldal 11 Opdal 12 Røros 13 Strinden 1 Mel hus 15 Levanger og Skogn. 1 Stod og Stenkjær.. 17 Namsos 18 Stjørdalen 19 Værdalen 150 Sparbu og Egge 151 Bodo. 152 Narvik 153 Vefsen 15 Vågan 155 Hadsel 15 Harstad (u. off. adm.) 157 Tromso 158 Trondenes 159 Tromsøysund 10 Ibestad (u. off. adm.) )