Tettstadutvikling og industrialisering i Sogn og Fjordane

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Tettstadutvikling og industrialisering i Sogn og Fjordane"

Unni Eriksen
7 år siden
Visninger:

1 Tettstadutvikling og industrialisering i Sogn og Fjordane Fylkeshistorieseminar Stryn Oddmund L. Hoel

2 Urbaniseringa drivkrefter Handel og privat tenesteyting Offentleg administrasjon og verksemd Kommunikasjonar og sentralitet Industrialisering Anna næringsdrift (som fiskeri) «Tettstad» statistisk omgrep: Minst 200 innbyggjarar Under 50 meter mellom husa Under 25 % av dei yrkesaktive er sysselsette i jord- og skogbruk (Hallstein Myklebost 1960, SSB)

3 Sogn og Fjordane Del av folkesetnaden i tettstader: 1875: 3 % (Noreg: 24 %) 1950: 17 % (Noreg: 51 %) Spreiddbygdfylke tettstader unntak Industrialisering: 1885: 9 industrianlegg (færrast i landet) 1939: berre Nordland og Troms mindre industrialisert (i høve til folketal) Primærnæringsfylke industri unntak

4 Tettstader 1875 Meir enn 200 innbyggjarar (6 stader) Lærdalsøyri 625 Florø 492 Sogndalsfjøra 459 Vikøyri 400 Nordfjordeid 350 Måløy 225 Talgrunnlag: Myklebost 1979

5 Tettstader 1910 Meir enn 200 innbyggjarar (8 stader) Florø Måløy 555 Sogndalsfjøra 522 Nordfjordeid 516 Lærdalsøyri 460 Vikøyri 450 Sandane 291 Aurlandsvangen 234 Talgrunnlag: Myklebost 1979

6 Tettstader 1946 Meir enn 200 innbyggjarar (21 stader) 13 største: Høyanger Måløy Florø Sogndalsfjøra 900 Øvre Årdal 888 Sandane 784 Lærdalsøyri 650 Dale 650 Nordfjordeid 588 Førde 550 Svelgen 518 Vikøyri 500 Stryn 475 Talgrunnlag: Myklebost 1979

7 Folkemengd Sogn og Fjordane Spreiddbygde område "Gamle" tettstader "Nye" tettstader (etter 1875)

8 Handel, samferdsel og tenesteyting (ytre strok) Florø Måløy Askvoll Færre sysselsette i industri enn i handel, samferdsle og tenesteyting til saman

9 Måløy: sterkast veksande fiskeristad Foto 1922

10 Handel, samferdsel og tenesteyting (indre strok) Lærdalsøyri Nordfjordeid Førde Vikøyri Hermansverk Færre sysselsette i industri enn i handel, samferdsle og tenesteyting til saman

11 Småindustri og handel, samferdsle og tenesteyting m.m Sogndalsfjøra Sandane Dale Stryn Aurlandsvangen Raudeberg Sysselsetjinga i industrien større enn sysselsetjinga i handel, samferdsel og tenesteyting

12 Sogndal: fyrste industrielle sentrum Sogndal Tændstikfabrik ( ) Foto kring 1880

13 Dale: nytt småindustrielt sentrum Foto 1920-åra

14 Stryn: småindustri og knutepunkt

15 Storindustri Høyanger Øvre Årdal Årdalstangen Svelgen Vadheim Stongfjorden

16 Tettstader etter hovudtypar Storindustri Handel, samferdsel, tenesteyting (ytre) Småindustri og handel m.m. Handel, samferdsel, tenesteyting (indre)

17 Sysselsette i industri, bergverk og anlegg Tal personar Einmannsverksemder ikkje med Bedriftsteljinga 1936 (NSD Kommunedatabasen)

18 Fire største tettstader i 1875 og Høyanger Florø Måløy Øvre Årdal Lærdalsøyri Sogndalsfjøra Vikøyri

19 Folkemengd Sogn og Fjordane Spreiddbygde område "Gamle" tettstader "Nye" tettstader (etter 1875)

20 Folkemengd Møre og Romsdal Spreiddbygde område "Gamle" tettstader "Nye" tettstader (etter 1875)

21 Folketal i tettstader 1950 fordelt på type. Prosent 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 Andre tettstader Fiskeristad Industristad Industrisentralstad Sentralstad 20,0 10,0 0,0 Landet (1675') Sogn og Fjordane (16') Hordaland (171') Hordaland u/bergen (33') Hardanger (13') Møre og Romsdal (68') Innbyggjarar (i 1000). Etter Myklebost 1960

22 Statistik over Norges Fabrikanleg ved udgangen af aaret Norges Officielle Statistik III. 97. Det statistiske centralbureau. Kristiania 1886, s. 91.

23 Arbeidsstyrke Anlegg Dagsverk (1000)

24 Timeverk i industrien per innbyggjar ,0 200,0 150,0 100,0 Landssnitt 50,0 Norges industri. Produksjonsstatistikk Norges offisielle statistikk. X. 16. Statistisk sentralbyrå. Oslo 1941, s. 14.

25 Industriell profil: Timeverk (1000) per industrigrein Malm og metallutvinning 02. Jord og steinindustri 03. Jarn og metallindustri 04. Kjemisk og elektrokjemisk industri 05. Olje og feittindustri 06. Gassverk 07. Treindustri 08. Tremasse, cellulose og papirindustri 09. Lær og gummivareindustri 10. Tekstilindustri 11. Bekledningsindustri 12. Nærings og nytingsmiddelindustri 13. Polygrafisk industri og bokbinderi Møre og Romsdal (14,0 mill) Sogn og Fjordane (4,1 mill) Norges industri. Produksjonsstatistikk Norges offisielle statistikk. X.16. Oslo 1941, s. 17.

26 Oppsummering Industrialiseringa nytt tettstadmønster Storindustrien ei særs viktig rolle i SF Urbanisering i eit tomrom Sogn (og dels Sunnfjord) Småindustri: meir samanfall med sentralfunksjonar, men nye tettstader vel så mykje som å styrkje gamle Forskuving indre kyst

27 Kjelder og litteratur Norges offisielle statistikk, ymse publikasjonar Kommunedatabasen, Norsk samfunnsvitskapleg datateneste Myklebost, Hallstein. (1960). Norges tettbygde steder Bergen: Universitetsforlaget. Myklebost, Hallstein. (1979). Norges tettsteder. Folketall og næringsstruktur. Bergen: Universitetsforlaget. Helle, Knut, m.fl. (2006). Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år. Oslo: Pax. Haaland, Anders. (2006). By og tettsted etter I Knut Helle, m.fl. (red.), Vestlandets historie. Samfunn (Bd. 2, s ). Bergen: Vigmostad & Bjørke.

Like dokumenter

Regional utvikling i Sogn og Fjordane etter andre verdskrigen

Regional utvikling i Sogn og Fjordane etter andre verdskrigen Oddbjørn Bukve Seminar om økonomisk og regional utvikling i Sogn og Fjordane 1850-2000 Stryn 30.1.2014 Disposisjon Annleisfylket Sogn og Fjordane?