Norway's Official Statistics, series XI

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 1955 Nr.204 Norges handel 1953 Del I Foreign trade of Norway Part I 205 Norges fiskerier 1952 Fisheries statistics of Norway 206 Norges industri 1953 Industrial production statistics 207 Kriminalstatistikk 1953 Criminal statistics 208 Bankstatistikk 1953 Banking statistics 209 Norges elektrisitetsverker 1952 Electricity plants 210 Forbruket av trevirke på gårdene Consumption of wood on farms 211 Norges jernbaner Chemins de fer norvégiens 212 Statistisk årbok 1955 Statistical yearbook of Norway 213 Alkoholstatistikk 1954 Alcohol statistics 214 Sinnssykehusenes virksomhet 1953 Hospitals for mental disease 215 Norges handel 1953 Del II Foreign trade of Norway Part II 216 Norges kommunale finanser 1950/51 og 1951/52 Municipal finances Rekke XI Trykt 1956 Nr.217 Økonomisk utsyn over året 1955 Economic survey 218 Meieribruket i Noreg 1953 Norway's dairy industry 219 Veitrafikkulykker Road traffic accidents 220 Norges handel 1954 Del I Foreign trade of Norway Part I 221 Folketellingen 1. desember 1950 III Folkemengden etter hovedyrke i de enkelte kommuner og fylker Population census December 1, 1950 III Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties 222 Undervisningsstatistikk Statistics on education 223 Norges elektrisitetsverker 1953 Electricity plants 224 Veterinærvesenet 1953 Service vétérinaire 225 Forsikringsselskaper 1954 Sociétés d'assurances 226 Telegrafverket Télégraphes et téléphones de l' Etat 227 Norges postverk 1955 Statistique postale 228 Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1955 Population in rural districts and towns 229 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1953 Medical statistical report 230 Skattestatistikk Tax statistics 231 Norges handel 1954 Del II Foreign trade of Norway Part II 232 Norges bergverksdrift 1954 Norway's mining industry 233 Folkem.engdens bevegelse 1953 Vital statistics and migration statistics 234 Kriminalstatistikk 1954 Criminal statistics 235 Jordbruksstatistikk 1955 Agricultural statistics 236 Folketellingen 1. desember 1950 VIII Personer fodt i utlandet Fremmede statsborgere Bruken av samisk og kvensk Population census December 1, 1950 VIII Persons born abroad Aliens living in Norway Use of Lappish and Quainish 237 Norges fiskerier 1953 Fisheries statistics of Norway 238 Norges jernbaner Chemins de fer norvégiens

3 Rettelse: I taellhodet til tabell VII side skal det ved forsikringsverdi og verdi av varelager stå 1954 istedenfor 1953.

4 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 245 NORGES INDUSTRi PRODUKSJONSSTATISTIKK 1954 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V Industrial Production Statistics. Annual Survey STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1957

5 Tidligere utkommet : Statistiske opgaver til belysning af Norges industrielle forholde i aarene Ældre Række, C. No. 13. Statistik over Norges fabrikankeg 1875 Ældre Række, C. No. 13, 1879 Ny Række, C. No. 13, 1885 III nr. 97, 1890 III nr. 170, 1895 III nr Fabriktællingen 1909, 1. hefte V nr. 147, 2. hefte V nr. 202, 3. hefte V nr. 206, 4. hefte VI nr. 50. Produksjonsstatistikk for industrien 1916 VII nr. 49. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar I-II, IX nr. 33 og nr. 77. Rigsforsikringsanstaltens industristatistikk IV nr. 99. Industristatistikk 1900 V nr. 58, V nr. 77, 1905 V nr. 97, V nr. 120, 1908 V nr. 143, 1909 V nr. 155, 1910 V nr. 183, 1911 V nr. 213, 1912 VI nr. 22, 1913 VI nr. 53, 1914 VI nr. 87, 1915 VI nr. 125, VI nr VII nr. 5 (1919 og 1920 ikke utgitt), 1921 VII nr. 91, 1922 VII nr Norges industri (Oppgaver over ulykkesforsikringspliktige bedrifter og arbeidere) 1923 VII nr. 164, 1924 VII nr. 194, 1925 VIII nr. 24, 1926 VIII nr. 57. Norges industri (Produksjonsstatistikk og oppgaver over industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v.) 1927 VIII nr. 110, VIII nr. 161, 1930 VIII nr. 178, 1931 IX nr. 1, 1932 IX nr. 19, 1933 IX nr. 44, 1934 IX nr. 75, 1935 IX nr. 105, 1936 IX nr. 131, 1937 IX nr. 157, 1938 IX nr. 188, 1939 X nr. 16, 1940 X nr. 44, 1941 X nr. 67, 1942 X nr. 78, 1943 X nr. 108, 1944 X nr. 135, 1945 X nr. 154, 1946 X nr. 180, 1947 XI nr. 9, 1948 XI nr. 25, 1949 XI nr. 64, 1950 XI nr. 101, 1951 XI nr. 130, 1952 XI nr. 175, 1953 XI nr Grendahl 8. Sens boktrykkeri. Oslo.

6 Forord «Norges industri 1954» inneholder to sett av oppgaver, nemlig statistikken over sysselsetting, produksjon, råstofforbruk, investeringer, lager m. v. i 1954 i industribedrifter hvor arbeiderne har utført minst timeverk i året og oppgaver over sysselsetting og utbetalt lønn i 1953 ved industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Argangen har ellers stort sett samme form og omfang som «Norges industri 1953». Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 9. juni Petter Jakob Bjerve. Oyv)ri d Sundsbø.

7 Innhold Side Oversikt. Innledning Produksjonsstatistikk og nasjonalregnskap 8 Oversikt over hovedresultatene 9 Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidelsesverdi 12 Produksjonsindeksen 13 Avgifter og tilskott 15 Sysselsetting 18 en av realkapitalen. Bruttoinvestering 20 Forbruk av brensel og elektrisk kraft 21 Bedriftenes størrelse 23 Bedriftenes eierform 25 Industriens geografiske fordeling 26 Kraftmaskiner 28 Ulykkestrygdede industribedrifter i Bygge- og anleggsvirksomheten i Produksjon av viktigere industrivarer 32 Sammendrag på engelsk 37 Tabeller. I. Produksjon, råstofforbruk, avgifter og tilskott II. Funksjonærer og arbeidere, timeverk og lønn III. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk ni. v etter industrigrupper 64 IV. Detaljerte oppgaver over produksjonen hvor varene er gruppert etter SITC 104 V. Forbruk av brensel, elektrisk kraft, hjelpestoffer ellers og rekvisita m. m VI. Industriens bruttoinvesteringer i kr. 146 VII. Nedlagt kapital og varelager pr. 31. desember kr. 158 VIII. Fylkesoppgaver over tallet på bedrifter, utførte timeverk, bruttoproduksjonsog bearbeidelsesverdi i de enkelt:- industrigrupper i IX. Mekanisk drivkraft og annen elektrisitetsforbrukende installasjon X. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i Bilag 1. Industrigruppene på engelsk Tabelloverskrifter og tabellhoder på engelsk Skjema for produksjonsstatistikken Skjema for oppgaver til R.T.V.-statistikken Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellene:.. oppgave mangler eller kan ikke gis. A ---- tallet er rettet. * = industrigruppenummer med en annen betydning i Norsk standard for næringsgruppering enn i ISIC.

8 Innhold Side Oversikt. Innledning Produksjonsstatistikk og nasjonalregnskap 8 Oversikt over hovedresultatene 9 Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidelsesverdi 12 Produksjonsindeksen 13 Avgifter og tilskott 15 Sysselsetting 18 en av realkapitalen. Bruttoinvestering 20 Forbruk av brensel og elektrisk kraft 21 Bedriftenes størrelse 23 Bedriftenes eierform 25 Industriens geografiske fordeling 26 Kraftmaskiner 28 Ulykkestrygdede industribedrifter i Bygge- og anleggsvirksomheten i Produksjon av viktigere industrivarer 32 Sammendrag på engelsk 37 Tabeller. I. Produksjon, råstofforbruk, avgifter og tilskott II. Funksjonærer og arbeidere, timeverk og lønn III. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk ni. v etter industrigrupper 64 IV. Detaljerte oppgaver over produksjonen hvor varene er gruppert etter SITC 104 V. Forbruk av brensel, elektrisk kraft, hjelpestoffer ellers og rekvisita m. m VI. Industriens bruttoinvesteringer i kr. 146 VII. Nedlagt kapital og varelager pr. 31. desember kr. 158 VIII. Fylkesoppgaver over tallet på bedrifter, utførte timeverk, bruttoproduksjonsog bearbeidelsesverdi i de enkelt:- industrigrupper i IX. Mekanisk drivkraft og annen elektrisitetsforbrukende installasjon X. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i Bilag 1. Industrigruppene på engelsk Tabelloverskrifter og tabellhoder på engelsk Skjema for produksjonsstatistikken Skjema for oppgaver til R.T.V.-statistikken Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellene:.. oppgave mangler eller kan ikke gis. A ---- tallet er rettet. * = industrigruppenummer med en annen betydning i Norsk standard for næringsgruppering enn i ISIC.

9 Contents Page General survey. Introduction. 7 Production statistics and national accounts 8 Summary of main results 9 Gross value of output and value added 12 Index of production 13 Indirect taxes and subsidies 15 Employment 18 Value of fixed assets. Gross fixed asset formation 20 Consumption of fuel and electricity 21 Size of establishments 23 Ownership of establishments 25 Geographical distribution of production 26 Capacity of prime movers, electric motors etc. 28 Statistics for 1953 of industrial establishments covered by accident insurance 30 Building and construction in Production of important commodities 32 English summary 37 Tables. I. Production, raw materials used, indirect taxes, subsidies II. Salaried employees and wage earners, hours worked, salaries and wages III. Detailed data on production, raw materials used etc. 1954, by industries.. 64 IV. Detailed data on production with commodity classification according to SITC 104 V. Consumption of fuel, electricity etc VI. The composition of gross fixed asset formation VII. Gross value of investments and stocks as of December 31, VIII. Distribution by counties 1954 of number of establishments, hours worked, gross value of output and value added 164 IX. The capacity of prime movers not used in driving generators, of electric motors etc X. Industrial establishments covered by accident insurance Appendix 1. Industrial groups in English Table headings The questionnaire used for the 1954 production statistics The questionnaire used for the 1953 Accident Insurance Agency statistics 188 The following symbols have been used in the tables:.. = not available. = revised figure. * = group number with a different coverage in the Norwegian Standard and in the International Standard (ISIC).

10 Oversikt Innledning. I medhold av kgl. res. av 30. mars 1928 og lov av 25. april 1907 har Byrået fra og med 1927 innhentet årlige oppgaver fra industribedrifter over produksjon av forskjdllige varer, forbruk av råstoffer, elektrisk kraft, brensel og andre hjelpestoffer, tallet på sysselsatte arbeidere og funksjonærer, tallet på timeverk utført av arbeidere, utbetalt lønn, verdi av realkapitalen m. v. Fra og med 1946 er det dessuten innhentet årlige oppgaver over verdien av investeringene. Oppgavene blir bare innhentet fra bedrifter over en viss størrelse. I de fleste tilfelle er minstegrensen for oppgaveplikt til den årlige produksjonsstatistikk for industrien satt til utførte timeverk i året, dvs., en gjennomsnittlig sysselsetting på 5-6 arbeidere. I noen få tilfelle er det gjort unntak fra denne alminnelige regel. For kull- og malmgruver og gassverk får en oppgave fra alle bedrifter, mens minstegrensen i visse andre industrigrupper er satt til utforte timeverk i året. En fortegnelse over disse siste industrigrupper er gitt i innledningen til «Norges industri 1950», side 7. Produksjonsstatistikken for industrien har samme omfang i 1954 som i 1953 og de nærmest foregående år, og bedriftene er gruppert i samsvar med Den norske standard for næringsgruppering. Næringsgruppene meierier, fisketilvirking, urmakerverksteder og forlagsvirksomhet er heller ikke i 1954 tatt med i statistikken. Den norske standard for næringsgruppering er bortsett fra noen få unntak, identisk med «International Standard Industrial Statistics» for næringene bergverk og industri. Nummereringen av industrigruppene i Den norske standard faller også i de fleste tilfelle sammen med ISIC, selv om det her er en del avvik. De tilfelle hvor det norske nummersystemet bruker et nummer for en bestemt industrigruppe som har en annen betydning etter ISIC, er derfor merket med en (*) til venstre for gruppenummeret. I tillegg til produksjonsstatistikken blir det for hvert år gjennom Rikstrygdeverket (R.T.V.) innhentet oppgaver fra alle industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd. Den statistikken som blir utarbeidd på grunnlag av disse oppgaver, gir opplysninger om tallet på funksjonærer, tallet på timeverk utført av kroppsarbeidere og utbetalt lønn. På grunn av den sene inngang av skjemaene blir R.T.V.-statistikken et år senere ferdig enn produksjonsstatistikken. De statistiske skjemaer som ble nyttet til innhenting av oppgaver for pro duksjonsstatistikken 1954 og R.T.V.-statistikken 1953 er trykt som henholdsvis bilag 3 og 4, side 183 og 188. De bedrifter som er med i produksjonsstatistikken omfatter det aller vesentligste av produksjonen i de fleste industrigrupper. Under ett for de industrigrupper som er med i produksjonsstatistikken, falt om lag 90 pct. av alle timeverk på de bedrifter som gir oppgave til denne statistikken, mens bare 10 pct. falt på småbedriftene. Den andelen av timeverkene i industrien som dekkes av produksjonsstatistikken har holdt seg praktisk talt konstant fra år til år.

11 8 Tabell 1. Timeverk i R.T.V.- og produksjonsstatistikk en Industrigrupper Timeverk etter R.T.V.- statistikken' 1953 Timeverk etter produksjonsstatistikken Timeverk etter produksjonsstat stikken i pct. av time - verk etter R.T.V.- statistikken Bryting av kull ,0 12. Bryting av malm ,0 14. Steinbrott ,9 15. Mineralbrott ,2 19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers ,6 20. Næringsmiddelindustri ,0 21. Drikkevareindustri ,1 22. Tobakksindustri ,2 23. Tekstilindustri ,7 24. Bekledningsindustri ,6 25. Tre- og korkindustri ,1 26. Møbel- og innredningsindustri ,0 27. Treforedlingsindustri ,3 28. Grafisk industri, bokbinderier ,5 29. Lærindustri ,5 30. Gummivareindustri ,9 31. Kjemisk industri ,2 32. Produkter av petroleum og kull ,3 33. Jord- og steinvareindustri ,3 34. Primær jern- og metallindustri ,6 35. Jern- og metallvareindustri ,1 36. Maskinindustri ,1 37. Elektroteknisk industri ,9 38. Transportmiddelindustri ,3 39. Diverse industri , Gassverk ,4 Alle grupper ,7 Utførte timeverk i alle grupper som ikke er med i produksjonsstatistikken er trukket fra i tallene for R.T.V.-statistikken. De små bedriftene som ikke gir oppgaver til industristatistikken er av størst betydning for grupper som steinbrott og møbel- og innredningsindustri, hvor produksjonsstatistikken bare har med vel 70 pct. av de samlede timeverk. I næringsmiddelindustrien og treindustrien blir også en relativt betydelig del av de samlede timeverk utført i bedrifter som er for små til å komme med i produksjonsstatistikken. Produksjonsstatistikk og nasjonalregnskap. Tallene i produksjonsstatistikken dekker som nevnt ikke all produksjon innen næringene bergverk og industri. Ved oppstillingen av nasjonalregnskapet tar en derimot sikte på å gi totaltall som omfatter alle bedrifter uten hensyn til størrelse og næring. For næringene bergverk og industri hvor også gassverk er tatt med, er hovedtallene i produksjonsregnskapet for årene 1951 til 1954 gitt i tabell 2.

12 9 Tabell 2. Produksjonskonto for bergverk, industri og gassverk Bruttoproduksjonsverdi: Bedrifter som er med i produksjonsstatistikken.. Meierier, fisketilvirking og forlagsvirksomhet Små bedrifter (herunder også selvstendige uten leid hjelp) Egne investeringsarbeider Korreksjon mot nasjonalregnskapet Bruttoproduksjonsverdi iflg. nasjonalregnskapet. Forbruk av råstoff etc Bruttoprodukt (bearbeidelsesverdi) Kapitalslit Nettoprodukt -E- Subsidier Avgifter Disponibel godtgjørelse til arbeid og kapital (faktorinntekt) Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr For å komme fram til den samlede bruttoproduksjonsverdi for disse to næringene slik nasjonalregnskapet definerer den, må bruttoproduksjonsverdien etter produksjonsstatistikken økes med bortimot 25 pct. Det vesentligste av tillegget skyldes produksjonen i de industribedrifter som ikke er med i produksjonsstatistikken. Investeringsarbeid utført med egne arbeidere blir ikke tatt med som produksjon i produksjonsstatistikken og må derfor beregnes særskilt for å komme fram til den samlede produksjonsverdi. For visse industrigrupper har bruttoproduksjonsverdibegrepet et noe annet innhold i nasjonalregnskapet enn i produksjonsstatistikken. Dette skyldes dels beregningsmessige grunner slik som for A/S Vinmonopolet og Statens Kornforretning, og dels at produksjonsstatistikken har hatt vansker med å få oppgaver over produksjonsverdien. Dette siste gjelder særlig for slakterier og pølsemakerier og for leiesøm utført for handelsbedrifter. Produksjonsstatistikkens tall over verdien av forbrukt råstoff, brensel, emballasje etc. blir i nasjonalregnskapet korrigert på tilsvarende måte som bruttoproduksjonsverdien. Norges samlede nasjonalprodukt er beregnet til 25,2 milliarder kr. i Av dette falt 7,6 milliarder kr. eller 30 pct. på bergverk og industri. Disse to næringers samlede andel av totalproduktet har vist en svak stigning i de senere år fra 29,6 pct. i 1952 til 29,8 pct. i 1953 og 30,0 pct. i 1954, men uten å komme opp i nivået fra 1951 da andelen var 31,0 pct. Oversikt over hovedresultatene. Tallet på bedrifter som gir oppgaver til produksjonsstatistikken for industrien gikk noe ned i 1953, men gikk tilsvarende opp igjen i 1954, slik at statistikken omfatter om lag det samme antall bedrifter i dette siste år som i 1951 og 1952.

13 10 Tabell 3. Hovedtall fra produksjonsstatistikken Tallet på bedrifter Sysselsatte funksjonærer og arbeidere Utbetalt lønn til arbeidere og funksjomerer Et ter produksjonsstat. t - tforte timeverk ' Etter R.T.V.-stat. 1 alt Brutto- produk- F, sjons- 42, - verdi -"J Forsik- rings- Bearbei- verdi av delses- bygverdi ninger, maskiner m. m. Produksjonsindeks ; Mill. Mill. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 263, ,0 212,5 30, ,6 684,9 i , ,2 237,5 289,0 28, ,5 739, ,9 260,2 310,7 28, ,4 785, , ,5 259,9 309,5 29, ,9 759, , ,0 199, ,4 589, , ,8 231, ,8 664, , ,7 231, ,3 665, , ,7 246,6 300,9 31, ,5 686, , ,6 266,9 325,8 33, ,8 761, , ,4 296,1 357,5 34, ,8 866, , ,4 319,3 383,9 36, , , , ,6 313,2 378,2 37, , , , ,3 321,8 390,6 38, , , , ,9 296,6 364,4 36, , ,9 2323, ,0 316,6 406,9 41,4 2702, , , ,2 311,6 401,2 40, , , , ,5 308,6 398,2 41,6, 2 735, , , ,6 292,6 388,6 40,9' 2 590, , , ,4 273,6 350,3 39, , , , a 988,2 347,6 429,7 42, , , , ,2 394,9 486,1 47, , ,9 4378, ,0 420,6 514,2 48, , ,5 5022, ,0 433,9 530,6 50, , ,9 5673, ,6 460,8 544,7 32, , ,4 6852, ,3 482,5 561,9 25, , , , ,6 477,1 553,8 28, , ,5 9466, ,5 481,6 560,1 29, , , , ,2 493, , , ,4 141 Eksklusive elektrisitetsproduksjonen. 2 Produksjonsstatistikken omfatter fra og med dette år flere nye industrigrupper, med bakerier, fryserier og kullgruver som de viktigste. :3 og polsemakerier kom med i produksjonsstatistikken. Over halvparten av økingen i tallet på bedrifter fra 1953 til 1954 falt på sagbrukene og bilverkstedene. For disse to gruppene var det en tilsvarende nedgang i bedriftstallet året for. Tallet på funksjonærer økte med eller 3,6 pct. Aret før var økingen 2,3 pct. Arbeidertallet økte med eller 3,0 pct., mens det bare var en ubetydelig øking fra 1952 til Utførte timeverk gikk opp med 11,6 millioner eller 2,4 pct. tallene var større i 1954 enn året før for alle hovedposter. Stigningen skyldes dels prisøking, men i kanskje ennå sterkere grad en øking i produksjonsog aktivitetsnivået. Den relativt største økingen viste forbruket av elektrisk kraft med en oppgang i verdien på 15,5 pct. Forbruket av råstoff og emballasje viste også en

14 11 Tabell 4. Oversikt over hovedresultatene.' av produksjon for egen regning 2 mill. kr , , , , , , , ,7 Godtgjørelse for reparasjonsarbeid» 93,0 401,8 408,5 419,6 464,9 519,7 547,5 575,2 Godtgjørelse for leiearbeid» 24,6 79,8 93,0 103,3 126,2 141,2 145,4 152-, Bruttoproduksjonsverdi 2» 2 138, , , , , , , ,5 av brukt råstoff til' produksjon for egen regning og reparasjonsarbeid» 945, , , , , , , ,0 Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon» 52,7 167,4 175,0 208,7 269,9 283,4 285,2 323,4 Brukt brensel og hjelpestoffer» 40,7 134,7 135,1 227,9 297,2 346,5 341,6 358,4 Betalt i leie for elektr. kraft» A 44,9 70,5 78,5 95,7 113,2 136,3 144,0 166,3 Betalt for bortsatt arbeid» 10,7 59,5 66,3 61,5 65,4 88,6 101,9 107,g Bearbeidelsesverdi2» 1 044, , , , , , , ,5 Brannforsikringsverdi av fabrikkbygninger og maskiner» 1 708, , , , , , , ,2 Gjenanskaffelsesverdi av lager3» 616, , , , , , , , Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom.» 252,0 331,7 349,4 319,8 364,1 419,8 422,8 457,2 Relative tall = 100. Timeverk utført av arbeidere ,3 138,5 147,1 154,0 152,3 153,8 157,1 Gjennomsnittlig arbeidertall i året ,8 143,6 152,1 158,9 157,9 158,3 163,( Tallet på funksjonærer ,2 192,2 202,3 213,2 220,6 225,7 233,V av prod. for egen regning ,4 337,9 413,7 563,2 576,7 580,1 639,2 Godtgjørelse for reparasjonsarbeid og leiearbeid ,5 426,4 444,6 502,6 562,0 589,2 618,', Utbetalt lønn til funksjonærer ,3 309,8 384,8 421,3 497,1 A 538,7 587,2 Utbetalt lønn til arbeidere ,3 296,3 336,8 399,9 448,7 475,9 511,7 av brukt råstoff til prod. for egen regning og til reparasjonsarbeid ,9 342,3 440,7 620,1 628,8 622,3 691,:: Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon ,6 332,1 396,0 512,1 537,8 541,2 613,1 Brukt brensel og hjelpestoffer ,0 331,9 560,0 730,2 851,4 839,3 880,E Betalt i leie for elektrisk kraft ,5 177,6 216,5 256,1 308,4 325,8 376,2 Bearbeidelsesverdi ,5 348,2 394,7 513,5 528,0 541,7 588, Bruttoproduksjonsverdi ,7 342,7 415,4 559,9 575,9 580,6 638,( Tallene fra og med 1950 er ikke direkte sammenliknbare med tidligere år, da statistikkens omfang er endret en del. 2 Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til Staten. Se tabell 8 side Brannforsikringsverdi før relativt stor verdiøking. Det ble derfor en noe mindre øking i bearbeidelsesverdien (8,8 pct.) enn i bruttoproduksjonsverdien (9,9 pct.). Brannforsikringsverdien av bygninger og maskiner steg med 11,0 pct. eller om lag det samme som året for. en av varelagrene gikk derimot opp med bare 4,4 pct.

15 12 Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidelsesverdi. Den samlede bruttoproduksjonsverdi var 1 228,4 mill. kr. høyere i 1954 enn året før. Den største absolutte stigning viste kjemisk industri med 324, & mill. kr. hvorav 103,4 mill. kr. falt på sildoljefabrikkene og 65,1 mill. kr. pa kunstgjødselfabrikkene. I treforedlingsindustrien gikk bruttoproduksjonsverdien opp med 290,6 mill. kr. Her var stigningen størst for papirfabrikkene med 124,4 mill. kr. For sulfittcellulosefabrikkene gikk verdien opp med 77,8 mill. kr. og for tresliperiene med 47,2 mill. kr. I den primære jern- og metallindustri var bruttoproduksjonsverdien 8,3 mill. kr. mindre i 1954 enn i Nedgangen skyldes produksjonsinnskrenkninger ved ferrolegeringsverkene slik at bruttoproduksjonsverdien for denne industrigruppe gikk ned fra 311,5 mill. kr. til 200,4 mill. kr. Ved aluminiumsverkene økte bruttoproduksjonsverdien 17,8 mill. kr., mens det ved andre råmetallverk Tabell 5. Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidelsesverdi.. Industrigrupper Mill. kr. Relative tall Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidelsesverdi Bruttoproduksjonsverdi 1953 I Bearbeidelsesverdi 1953 I ,5 11. Bryting av kull 33,3 24,6 28,7 20,6 0,3 0,2 0,3 3,5 3,2 0,3 0,3 0,3 0,3 12. Bryting av malm 222,8 217,5 201,1 197,4 1,8 1,6 14. Steinbrott, grus- og sandtak 16,8 18,9 14,8 16,9 0,1 0,1 15. Mineralbrott 22,0 23,6 19,3 20,5 0,2 0,2 19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers 1,5 1,2 1,4 1,1 20. Næringsmiddelindustri , ,9 531,8 570,6 12,1 12,1 21. Drikkevareindustri 421,6 445,8 354,3 377,1 3,4 3,3 22. Tobakksindustri 324,5 325,2 247,1 244,5 2,6 2,4 23. Tekstilindustri 702,5 714,5 279,0 286,3 5,7 5,2 24. Bekledningsindustri og som av tekstiler ellers 716,8 727,6 310,3 321,2 5,8 5,3 25. Tre- og korkindustri 687,1 705,9 199,8 212,8 5,5 5,2 26. Møbel- og innredningsindustri 286,5 322,3 147,9 162,1 2,3 2,4 27. Treforedlingsindustri 1 545, ,3 547,3 686,0 12,5 13,5 28. Grafisk industri, bokbindener 252,5 284,3 164,9 181,1 2,0 2,1 29. Lærindustri 78,4 88,1 29,0 33,3 0,6 0,6 30. Gummivareindustri 122,1 128,0 65,9 69,1 1,0 0,9 31. Kjemisk industri 1 418, ,9 468,5 604,1 11,4 12,8 32. Framstilling av produkter av petroleum og kull ,7 54,0 16,9 17,1 0,4 0,4 33. Jord- og steinvareindustri 328,1 360,1 201,7 222,4 2,6 2,6 34. Primær jern- og metallindustri 1 169, ,0 468,7 406,7 9,4 8,5 35. Jern- og m.etallvareindustri 569,5 655,4 288,5 337,1 4,6 4,8 36. Maskinindustri 313,5 364,3 183,3 212,7 2,5 2,7 37. Elektroteknisk industri ,0 519,6 231,6 274,0 3,6 3,8 38. Transportmiddelindustri , ,4 570,6 579,8 8,4 8,0 39. Diverse industri 124,2 145,0 77,5 88,9 1,0 1, Gassverk 24,0 22,1 8,0 7,1 0,2 0,2 9,4 9,3 6,3 6,1 4,44,4) 4, ,5 5, 2 3,5 3,5 2,6 2,6 9,7 11,2 2,9 3,0 0,5 0,5 1,2 1,1 8,3 9,8 0,3 0,3 3,6 3,6 8,3 6,6 5,1 5,5 3,2 3,5 4,1 4,5 10,1 9,4 1,4 1,4 0,1 0,1 Alle grupper 12414, , , ,5 100,0 100,0 100, '

16 13 var en øking på 58,6 mill. kr. For jern- og metallindustrien ellers gikk bruttoproduksjonsverdien opp med 85,9 mill. kr. i jern- og metallvareindustrien, 50,8 mill. kr. i maskinindustrien, 71,6 mill. kr. i den elektrotekniske industri og 60,4 mill. kr. i transportmiddelindustrien. For hele næringsmiddelindustrien var bruttoproduksjonsverdien 160,0 mill. kr. større i 1954 enn året før. 58,9 mill. kr. av denne stigningen falt på slakterier og pølsemakerier og 42,5 mill. kr. på fryserier og frostfiletfabrikker. Bortsett fra kull- og malmgruver var det også ellers en oppgang i bruttoproduksjonsverdien fra 1953 til 1954 for samtlige hovedgrupper. Bearbeidelsesverdien viste størst absolutt øking i treforedlingsindustrien og den kjemiske industri med henholdsvis 138,7 mill. kr. og 135,6 mill. kr. For de andre store industrigruppene var det en oppgang på 38,8 mill. kr. for næringsmiddelindustrien, 9,2 mill. kr. for transportmiddelindustrien og en nedgang på 62,0 mill. kr. for den primære jern- og metallindustri. Nedgangen for den siste gruppe skyldes ferrolegeringsverkene hvor bearbeidelsesverdien var 73,6 mill. kr. mindre i 1954 enn året før. Produksjonsindeksen. Produksjonsindeksen for hele industrien inklusive bergverk, meierier, elektrisitetsverker og gassverker økte fra 128,8 i 1953 til 140,8 i 1954 eller med 9,3 pct. Dette er atskillig sterkere øking enn året for da oppgangen var 5,8 pct., og en ma, helt tilbake til 1950 for å finne en tilsvarende stor volumøking i industriproduksjonen. Produksjonsøkingen var noe sterkere for kraftforsyningen (11,3 pct.) enn for den egentlige industri (9,4 pct.). Utvinningen av malm og mineraler viste derimot ingen nevneverdig volumøking fra 1953 til Hjemmeindustrien viste om lag samme produksjonsøking i 1954 (7,5 pct.) som i 1953 (6,5 pct.). I eksportindustrien derimot økte produksjonen med 14,1 pct. i 1954 mot bare 4,0 pct. i Blant hovedgruppene var det størst øking i produksjonsvolumet for gruppen diverse industri hvor indekstallet vesentlig på grunn av veksten i plastindustrien Ate med 24,2 pct. Det var ellers kjemisk industri som viste sterkest produksjonsøking med 22,5 pct. Elektroteknisk industri viste en oppgang på 15,4 pct., maskinindustrien 14,0 pct., treforedlingsindustrien 12,1 pct. og jord- og steinvareindustrien 11,8 pct. Lærindustrien tok seg også bra opp i 1954, men produksjonsvolumet i denne gruppen var fremdeles bare 2/ 3 av volumet i Også for alle andre hovedgrupper lå produksjonsvolumet høyere i 1954 enn i 1953 bortsett fra kullgruvene og gassverkene. Blant de viktigere undergrupper var det en øking i produksjonsvolumet fra 1953 til 1954 på 46,9 pct. for frostfiletfabrikker og dypfryserier. Olje- og fettindustrien viste også en uvanlig stor produksjonsøking med 34,2 pct. Det var imidlertid også en rekke undergrupper hvor produksjonsvolumet var mindre i 1954 enn året før, slik som meierier, ullvarefabrikker, trikotasjefabrikker og ferrolegeringsverker. Indekstallene over produksjonsvolum pr. timeverk og pr. arbeider viste en enda sterkere stigning fra 1953 til 1954 med 7 pct. enn fra 1952 til 1953, da stigningen var 6 pct. og fra 1951 til 1952 da den var bare 1 pct. Slik som produktivitetsindeksen er definert, nemlig som forholdstallet mellom en volumindeks og en sysselsettingsindeks vil endringene i produktivitetsindeksen iallfall

17 14 Tabell 6. Produksjonsindeks f or industrien (1949 =100). 1 Vekt pct. i Alle grupper 100,0 112,7 120,9 121,7 128,S 140,S Utvinning av malmer og mineraler, i alt 3,17 97,8 106,8 121,9 138,0 1.38,7 11. Bryting av kull 0,54 79,7 102,9 99,3 93,6 74,6 12. Bryting av malm 2,03 101,9 101,8 127,0 152,3 157,2 14. Steinbrott, sandtak o. 1. 0,26 113,4 139,8 118,1 136,9 145,6 15, 19. Mineralbrott og ekstraktiv jord- og steinindustri ellers 0,34 89,7 117,4 130,8 124,5 125,0 Fabrikkindustri, i alt 89,66 113,1 122,0 121,7 Al28,7 140,9 20. Næringsmiddelindustri 8,53 104,6 109,4 108,4 109,2 112,3 Meierier 1,81 116,5 124,6 125,5 132,7 124,1 Fisk- og kjøtthermetikkfabrikker 1, 64 87, 6 90,1 72,1 79,1 79,9 Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk ,26 119,5 148,8 189,2 162,1 238,2 Sjokolade- og dropsfabrikker 0, , 2 120,9 116, 5 100, 3 106,3 Margarinfabrikker 0, , 8 122,2 111, 2 109,7 113,1 21. Drikkevareindustri 2,25 97,1 96,6 101,3 98,3 99,6 ølbryggerier 0,91 105,0 114,2 117,4 114,3 113,9 22. Tobakksindustri 0,97 94,6 92,7 98,5 97,2 97,9 23. Tekstilindustri 5,93 115,6 122,5 103,4 111,5 115,0 Ullvarefabrikker 2,05 110,4 114,8 97,7 100,5 96,5 Bomullsvarefabrikker 1,54 120,9 137,7 114,8 125,8 146,6 Trikotasjefabrikker 1,36 116,9 113,7 96,6 111,8 107,3 24. Bekledningsindustri 5,62 113,5 112,6 121,2 136,5 139,9 Skotøyfabrikker 1,43 107,1 102,0 77,2 93,1 93,7 25. Tre- og korkindustri 3,22 96,5 96,1 107,0 109,9 112,0 Sagbruk 2,27 96,4 89,3 104,3 108,5 107,8 26. Møbel- og innredningsindustri 2,89 104,8 102,9 109,7 127,2 135,0 27. Treforedlingsindustri 11,11 113,9 122,3 113,3 124,0 139,0 Tresliperier 1,73 113,2 118,5 110,9 113,6 136,7 Cellulosefabrikker 0, ,1 127,1 114,3 129,1 138, 4 Papirfabrikker 4,02 104,8 112,0 98,6 106,1 122,4 28. Grafisk industri, bokbinderier 2,93 102,8 107,5 109,7 111,2 115,5 29. Lærindustri 0,90 101,6 87,6 56,3 58,7 66,6 30. Gummivareindustri 1,22 99,4 113,8 104,0 112,3 121,9 31, 32. Kjemisk industri 10,74 134,2 159,4 154,9 156,6 191,9 Kjemisk grunnindustri 5, , 0 166, 9 172,8 176,5 191, 4 Olje- og fettindustri 2,90 146,6 179,1 161,5 149,0 200,0 33. Jord- og steinvareindustri 3,28 117,4 129,3 144,4 144,7 161,8 Teglverk 0,37 102,8 107,5 102,7 116,0 122,9 Glassverk 0,55 125,8 112,6 124,3 115,2 144,1 Sementfabrikker 0,49 98,1 118,4 119,2 127,3 130,0 34. Primær jern- og metallindustri 7,23 114,9 126,0 133,5 136,6 142,1 Ferrolegeringsverk 1,93 101,6 119,6 128,7 121,6 96,4 Rujernsverk, stål- og valseverk 1,11 125,0 132, 7 138,1 135,2 143,5 Utvinning av aluminium 1,35 129, 2 142, 5 144, 7 151,3 178,7 Utvinning av andre metaller 1, , 3 112, 8 123,2 137, 4 156,8 35. Jern- og metallvareindustri 5,10 117,2 127,2 125,7 138,6 148,7 36. Maskinindustri 3,21 114,6 125,4 130,2 A141,8 161,7 37. Elektroteknisk industri 3,39 121,4 145,3 148,0 154,2 178,0 38. Transportmiddelindustri 9,78 103,9 109,4 112,5 123,8 131,5 39. Diverse industri 1,36 127,7 129,8 139,2 153,1 190,2 Elektrisitets- og gassverk 7,17 113,9 113,9 121,0 125,7 139, Elektrisitetsverk. 7,02 114,1 114,1 121,2 126,1 140, Gassverk 0,15 102,9 103,2 112,4 108,9 107,4 Eksportindustri, i alt 26,19 119,1 133,0 129,1 134,3 153,3 Hjemmeindustri, i alt 73,81 110,4 116,6 119,1 126,8 136,3 a) Konsumvareindustri 40,14 110,2 113,3 114,7 121,8 128,5 h ) Tn vesterin f/sva,rein an girl A

18 15 Tabell 7. Indekstall over produksjon pr. timeverk og produksjon pr. arbeider = 100. I Produksjon pr. timeverk Produksjon pr. arbeider Alle grupper' 109,5 A114,0 116,0 Al22,1 131,0 109,5 A114,2 115,8 Al22,8 131,0 11. Bryting av kull 96,0 128,6 123,7 141,2 116,7 96,0 126,4 124,0 142,5 114,2 12. Bryting av malm 104,9 98,7 100,4 109,6 112,7 103,3 97,1 96,3 107,5 105,7 14. Steinbrott, sandtak o ,0 126,3 131,1 151,9 149,2 100,0 126,4 141,6 161,6 159,6 15, 19. Mineralbrott og ekstraktiv jord- og steinindustri el-... lers 98,7126,6128,0135,8144,396,8119,8125,3130,9136,2 20. Næringsmiddelindustri' 102,5 103,3 110,7 112,6 113,4 100,5 100,9 109,3 110,6 110,4 21. Drikkevareindustri 96,8 96,7 106,0 101,3 105,1 96,9 98,0 104,9 102,4 104,6 22. Tobakksindustri 96,5 97,8 106,0 108,1 118,4 101,1 104,9 110,3 111,3 117,8 23. Tekstilindustri 105,3 106,2 96,0 105,4 112,4 105,1 106,2 97,2 106,7 113,2 24. Bekledningsindustri' 105,2 102,0 108,6 115,7 121,9 106,4 102,2 109,5 116,0 121,4 25. Tre- og korkindustri 101,2 103,2 106,9 109,2 107,0 101,4 104,9 108,6 110,3 109,2 26. Møbel- og innredningsindustri 100,8 101,8 113,9 128,1 130,8 102,8 104,3 116,5 132,4 136,0 27. Treforedlingsindustri 110,8 110,1 104,1 112,8 121,7 111,7 111,8 104,5 113,7 121,9 29. Lærindustri 100,0 97,8 83,0 86,1 94,3 106,1 101,5 83,9 89,3 98,1 30. Gummivareindustri 99,7 108,1 106,3 112,2 130,5 101,0 108,8 107,5 113,9 133,8 31, 32. Kjemisk industri 127,3 129,8 122,9 119,1 138,1 129,2 134,6 123,6 120,4 139,2 33. Jord- og steinvareindustri 109,7 114,4 131,0 126,4 138,9 108,7 114,6 129,0 127,2 139,5 34. Primær jern- og metallindustri 111,2 115,8 116,5 121,5 125,3 107,9 113,4 117,4 121,3 125,4 35. Jern- og metallvareindustri 112,9 117,3 117,6 126,6 124,9 111,8 116,1 115,6 126,0 124,0 36. Maskinindustri 105,8 108,1 126,0 A137,8 149,7 105,6 108,0 125,2 A137,0 150,4 37. Elektroteknisk industri ,0 124,0 127,7 132,6 143,9 114,1 128,0 128,9 135,7 148,2 38. Transportmiddelindustril 104,7 A 111,6 A 114,6 A131,0 139,1 103,5 A110,7 A110,8 A 132,6 136,5 39. Diverse industri 119,5 121,5 140,7 158,0 183,4 120,5 121,2 140,0 158,5 180, Gassverk 100,2 100,8 114,8 121,1 119,2 102,5 106,1 120,5 125,8 125,8 Unntatt grafisk industri og elektrisitetsverker. 2 Unntatt meierier og slakterier, polsemakerier o Unntatt skoreparasjonsverksteder. 4 Unntatt jernbanevogn-verksteder og bilverksteder over kortere tidsrom stort sett gå i takt med kapasitetsutnyttelsen. Tallene viser da også at det er en tydelig samvariasjon mellom bevegelsen i produktivitetsindekstallene og i produksjonsindekstallene. Det teoretiske grunnlag for beregningen av produktivitetsindeksene og de reservasjoner som bør tas ved bruken av slike tall er utformet i Statistiske meldinger nr. 3 for Avgifter og tilskott. Både verdien av produksjonen og verdien av forbrukt råstoff, brensel, elektrisk kraft, emballasje m. v. er beregnet etter markedspris dvs. oppnådd eller beregnet salgspris ab fabrikk for de varer bedriften har produsert i løpet av året, og betalt eller beregnet innkjøpspris for råvarer, hjelpestoffer etc. som. er brukt i årets produksjon. I verditallene inngår altså påløpne produksjonsog omsetningsavgifter, men ikke påløpne tilskott. For de bedrifter som var med i produksjonsstatistikken påløp det avgifter som bedriftene skulle betale på grunnlag av framstilte produkter, forbrukte råstoffer m. v. på i alt 746,9 mill. kr. Dette var en oppgang på 20,3 mill. kr. fra Oppgangen var størst for den alminnelige omsetningsavgift som kom opp i 144,9 mill. kr. i 1954 mot 131,7 mill. kr. i For de spesielle avgifter var det en oppgang på 7,1 mill. kr. til 602,0 mill. kr. i 1954.

19 16 Tabell 8. Oppgaver over avgifter og tilskott. Industrigrupper Alminnelig omsetningsavgift Andre avgifter Avgifter i alt Tilskott i alt Alle grupper 1000 kr kr kr kr Bryting av kull Bryting av malm Steinbrott, sand- og grustak Mineralbrott 19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Næringsmiddelindustri i alt Herav: Fisk- og kjøtthermetikkfabrikker Sjokolade-, dropsfabrikker o Margarinfabrikker Drikkevareindustri i alt Herav: Brennevinsbrennerier Vinfabrikker Ølbryggerier Mineralvannfabrikker 22. Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri og søm av tekstilvarer ellers, i alt 55O Herav: Skotøyfabrikker Tre- og korkindustri i alt Herav: Sagbruk og høvlerier 5T Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri i alt Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri i alt Herav: Garverier Lærvarefabrikker Gummivareindustri Kjemisk industri i alt Herav: Sildolje- og fiskemjølfabrikker Oljemøller Andre oljeraffinerier Framstilling av produkter av petroleum og kull Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri i alt Herav: Radiofabrikker Transportmiddelindustri i alt Herav: Bygging og reparasjon av stålskip Reparasjon av motorkjøretøyer Diverse industri i alt Herav: Gull-, sølv- og plettvarefabrikker Gassverk Skillemyntens produksjonsverdi er i produksjonsstatistikken satt lik pålydende verdi. Differansen mellom denne og de beregnede produksjonskostnader, 3,2 mill. kroner, er her ført opp som avgift til Staten.

20 17 Tabell 9. Bearbeidelsesverdien eksklusive avgifter og inklusive tilskott. Industrigrupper Avgifter Tilskott Bear beidelsesverdi etter markedspris Bearbeidelsesverdi korrigert for avgifter og tilskott 11. Bryting av kull 12. Bryting av malm 14. Steinbrott 15. Mineralbrott 19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Næringsmiddelindustri 21. Drikkevareindustri 22. Tobakksindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri 25. Tre- og korkindustri 26. Møbel- og innredningsindustri 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, bokbinderier 29. Lærindustri 30. Gummivareindustri 31. Kjemisk industri 32. Produkter av petroleum og kull 33. Jord- og steinvareindustri 34. Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industri 512. Gassverk Alle grupper Som følge av den generelle stigning i produksjons- og omsetningsverdien for hele industrien fra 1953 til 1954 viser den alminnelige omsetningsavgift oppgang i 1954 for de aller fleste industrigrupper. Blant andre avgifter var det en øking på 15,8 mill. kr. i tilvirkingsavgift eller spesielle omsetningsavgifter på brennevin. På den annen side var det en nedgang på 11,6 mill. kr. for utvinning av andre metaller enn jern og stål og aluminium på grunn av at eksportavgiften på svovel og prisutjamningsavgiften på sink falt bort. Tilskottene som industribedriftene mottar fra staten økte med 6,4 mill. kr. fra 1953 til Økingen skyldes særlig større produksjon i sildoljefa,brikker og oljemøller slik at tilskottene for disse to industrigrupper gikk opp med henholdsvis 5,6 mill. kr. og 7,3 mill. kr. Tilskottene på produksjon av fiskeredskaper gikk ned med 3,1 mill. kr., vesentlig på grunn av at tilskottsordningen fra 1. april 1954 ble innskrenket til bare å omfatte redskap til torskefisket. I enkelte industrigrupper blir bearbeidelsesverdien sterkt påvirket av avgifter og tilskott. Dette gjelder særlig drikkevareindustrien og tobakksindustrien og i noe mindre grad næringsmiddelindustrien og den kjemiske industri. I tabell 8 er bearbeidelsesverdien, foruten etter markedspris, også beregnet eksklusive avgifter og inklusive tilskott. 2

21 18 Den bearbeidelsesverdien som er korrigert for avgifter og tilskott var 632,4 mill. kr. mindre enn bearbeidelsesverdien regnet etter markedspris. Forskjellen mellom de to måter å beregne bearbeidelsesverdien på var størst for drikkevareindustrien, hvor det etter korreksjon for avgifter og tilskott var en. nedgang på 269,4 mill. kr. eller 71,4 pct. For tobakksindustrien førte korreksjonen for avgifter og tilskott til en nedgang i bearbeidelsesverdien på 196,3 mill. kr. eller 80,3 pct. og for næringsmiddelindustrien 126,5 mill. kr. eller 22,2 pct. I den kjemiske industri var tilskottene 60,6 mill. kr. større enn avgiftene, og bearbeidelsesverdien gikk ved korreksjonen opp med samme beløp eller 10,0 pct. Sysselsetting. Den samlede sysselsetting i den del av industrien som er med i produksjonsstatistikken, økte med 3,1 pct. fra 1953 til Den prosentvise øking var som vanlig noe sterkere for funksjonærer (3,6) enn for arbeidere (3,0). For de viktigste industrigruppene var sysselsettingsøkingen relativt størst i næringsmiddel- Tabell 10. Tallet på arbeidere og funksjonærer i de enkelte industrigrupper Industrigrupper I alt Funksjonærer Arbeidere F. unksionærer Arbeidere I alt 11. Bryting av kull Bryting av malm Steinbrott Mineralbrott Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Tre- og korkindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbindener Lærindustri 306 l Gummivareindustri Kjemisk industri Produkter av petroleum og kull Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassverk C Alle grupper '

22 19 industrien, den kjemiske industri, den elektrotekniske industri og treforedlingsindustrien, og det var bare i bekledningsindustrien at sysselsettingen var mindre i 1954 enn året før. For alle industrigrupper under ett var det i 1954 sysselsatt 5,3 arbeidere pr. funksjonær. Dette forholdstallet viser en stadig synkende tendens. I 1951 var det således oppe i 5,7 og i 1938 i 7,6. Blant hovedgruppene var arbeidertallet pr. funksjonær lavest i tobakksindustrien og den elektrotekniske industri med henholdsvis 2,4 og 2,8. Av andre grupper med forholdsvis få arbeidere pr. funksjonær må nevnes drikkevareindustrien, den kjemiske industri og maskinindustrien som alle hadde mellom 3 og 4 arbeidere for hver funksjonær. Foruten i bergverksdriften hvor det er sysselsatt betydelig flere arbeidere pr. funksjonær enn i den egentlige industri, var det sysselsatt relativt mange arbeidere i møbel- og innredningsindustrien og i treindustrien. Også i tekstilindustrien, bekledningsindustrien, treforedlingsindustrien og jord- og steinvareindustrien var det sysselsatt betydelig flere arbeidere pr. funksjonær enn i gjennomsnitt for hele industrien under ett. Tallet på utforte timeverk pr. arbeider for hele industrien under ett har holdt seg stort sett uforandret i de senere år. Svingningene omkring nivået på timeverk pr. år synes å være av tilfeldig karakter. Heller ikke for de enkelte industrigrupper synes tallene å tyde på at det har vært noen tendens til varig endring i det gjennomsnittlige timeverkstall pr. arbeider. Tabell 11. Gjennomsnittlig utførte timeverk pr. arbeider i de enkelte industrigrupper. Industrigrupper Bryting av kull Bryting av malm Steinbrott Mineralbrott Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Tre- og korkindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Produkter av petroleum og kull Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassverk Alle grupper I

23 20 en av realkapitalen. Bruttoinvestering. Brannforsikringsverdien av bygninger, maskiner, transportmidler, inventar etc. økte med mill. kr. til mill. kr. fra 1953 til 1954, og verdien av varelageret økte med 152 mill. kr. til mill. kr. Regnet i løpende kroner økte således industriens samlede realkapital med mill. kr. fra 1953 til Dette er atskillig sterkere taking enn fra 1952 til 1953 da verdien gikk opp med 885 mill. kr. en av realkapitalen ekskl. varelager var høyere i 1954 enn året før for samtlige hovedgrupper. Den primære jern- og metallindustri hadde størst absolutt øking med 233 mill. kr. Dernest kom treforedlingsindustrien med 179 mill. kr., den kjemiske industri med 154 mill. kr. og næringsmiddelindustrien med 90 mill. kr. For de fleste industrigrupper har verdien av varelageret vurdert etter gjenanskaffelsespris steget i løpet av Nesten halvparten (43,0 pct.) av den samlede verdiøking for varelageret falt på transportmiddelindustrien, hvor lagerøkingen først og fremst skyldes øking i verdien av varer under arbeid ved stålskipsbyggeriene. I kjemisk industri gikk lagerverdien opp med 46,1 mill. kr., og av dette var 34,5 mill. kr. øking i lager av innkjøpte råstoffer ved herdningsfabrikker og andre oljeraffinerier. Treindustrien hadde størst lagernedgang med 15,9 mill. kr., og det vesentligste av denne nedgangen kommer fra sagbruk og høvlerier. I treforedlingsindustrien og i den elektrotekniske industri var det en lagernedgang på 8-9 mill. kr. Ellers var det en mindre lagernedgang ved malmgruvene, leervareindustrien og jord- og steinvareindustrien. Fordelingen av varelageret på innkjøpte råstoffer, varer under arbeid og egne produkter viser at mesteparten av lagerøkingen skyldes oppgang i verdien av varer under arbeid. en av lagrede råstoffer viste også øking, mens verdien av egne produkter på lager praktisk talt var den samme som året før. Transportmiddelindustrien hadde den største andel av industriens lagerbeholdning med 18,2 pct. Over halvparten av lagerbeholdningen for denne gruppe var varer under arbeid. Resten av jern- og metallindustrien har også forholdsvis store lagerbeholdninger, slik at hele jern- og metallindustrien under ett inklusive metallutvinningen hadde 39,2 pct. av industriens samlede lagerbeholdning. Treforedlingsindustrien og den kjemiske industri sitter også med en forholdsvis stor del av industriens samlede lagerbeholdning. Andelene var 11,3 pct. og 10,5 pct. i 1954 og 12,0 pct. og 9,6 pct. i Av industriens samlede lager av innkjøpte varer hadde treforedlingsindustrien 17,3 pct., den kjemiske industri 14,2 pct. og jern- og metallindustrien under ett 29,4 pct. Et visst grunnlag til vurdering av størrelsesordenen på disse tallene vil en få ved å se på de samme industrigruppenes andel av industriens samlede forbruk av råvarer, brensel, hjelpestoffer og emballasje. Her hadde treforedlingsindustrien en andel på 15,5 pct., den kjemiske industri 15,2 pct. og jern- og metallindustrien 26,0 pct. Både treforedlingsindustrien og jern- og metallindustrien hadde således relativt større lager av innkjøpte varer enn industrien ellers. Bruttoinvesteringen økte med 43,2 mill. kr. eller 3,3 pct. fra 1953 til 1954, altså en noe mindre øking enn i 1953 da oppgangen fra året før var 5,0 pct. Den sterke investeringsøking som vi hadde i 1951 og 1952 med henholdsvis 11,6 pct. og 23,4 pct. regnet i løpende kroner har således ikke fortsatt i 1953 og Mesteparten av investeringsutgiftene blir nyttet til anskaffelse og vedlikehold av maskiner, apparater o. 1. og til fabrikkbygg, lagerbygg eller kontorbygg. Disse to hovedposter viste også noen øking i Investeringsutgiftene til tomter og

24 21 naturherligheter og til biler viste forholdsvis sterk oppgang fra 1953 til 1954, men da investeringen her var forholdsvis liten i 1953, blir det liten eller ingen øking i 1954 sammenliknet med Økingen i bruttoinvesteringen for 1953 til 1954 skyldes i det vesentligste større utgifter til reparasjoner og vedlikehold. Investering i nyanskaffelser viste derimot bare en ubetydelig øking. Den lave stigning i utgiftene til nyanskaffelse skyldes i første rekke at jernverket i Mo og aluminiumsverket på Sunndalsøra i det vesentligste ble ferdigbygd i løpet av 1953 og at investeringene i disse to anlegg derfor gikk sterkt ned i For den primære jern- og metallindustri under ett gikk investeringen i nyanskaffelse ned med 45,1 mill. kr. Også i næringsmiddelindustrien viste utgiftene til nyanskaffelser en relativt stor nedgang i Mesteparten av nedgangen falt på handelsmøllene. I de fleste industrigrupper ellers ble det investert for noe høyere beløp i 1954 enn i 1953, men økingen var i de fleste tilfelle ikke særlig stor. Tabell 12. Bruttoinvesteringen i industrien f ordelt etter arten av kapitalen. Mill. kr Maskiner, apparater o I 500,3 557,0 708,2 756,6 780,1 Biler 24,0 49,3 52,1 47,0 57,7 Bedriftsjernbaner og andre transportmidler.. 35,1 44,7 68,1 71,2 71,9 Inventar, kontormaskiner 15,3 18,0 22,3 22,3 23,9 Boliger for funksjonærer og arbeidere 47,3 47,7 55,7 54,3 51,0 Sosiale velferdsanlegg 10,8 12,9 16,9 13,8 16,1 Fabrikk-, lager- og kontorbygg 195,1 197,3 232,9 245,5 258,3 Andre industrielle anlegg 42,2 51,6 56,2 62,5 51,3 Tomter og naturherligheter 14,9 14,1 18,1 12,8 17,2 Uspesifisert 8,0 10,8 8,0 14,5 15,9 I alt 893, , , , ,7 Forbruk av brensel og elektrisk kraft. Omleggingen i energiforbruket fra kull til olje og elektrisk kraft har gjort seg sterkt gjeldende i alle etterkrigsår. Industriens forbruk av kull til brensel var således i 1954 kommet ned i under V, av forbruket i 1937, men til gjengjeld var forbruket av brenselolje i samme tidsrom blitt mer enn 20-doblet. Forbruket av elektrisk kraft i industrien er også steget sterkt etter krigen, og var i 1954 bortimot dobbelt så stort som i slutten av 1930-årene. Industriens samlede utgifter til brensel og elektrisk kraft steg med 22,4 mill. kr. til 349,6 mill. kr. i Utgiftsøkingen var sterkest for elektrisk kraft med 22,3 mill. kr. Utgiftene til brenselolje unntatt bensin gikk opp med 8,8 mill. kr., mens det for kull var en nedgang på 6,6 mill. kr. Treforédlingsindustrien er den største forbruker av brensel med 23,4 pct. av kullforbruket og 37,0 pct. av brenseloljeforbruket (bensin unntatt) i Jordog steinvareindustrien hadde størst forbruk av kull med 27,9 pct. av totalforbruket i industrien. Kjemisk industri som også hører til de større kullforbrukere hadde 9,4 pct. av totalforbruket i industrien i 1954.

25 22 Tabe1113. Forbruk av brensel' og elektrisk kraft. År ' Koks og Kull Ved sinders Bensin Brenselolje Elektrisk kraft Tonn Tonn Favn Tonn Tonn Mill.k\Vh Kull og koks brukt som reduksjonsmiddel under metallproduksjonen er ikke tatt med. 2 Tallene er fra Norges elektrisitetsverker. Kjemisk industri er relativt sett en større forbruker av brenselolje enn av kull, med 24,2 pct. av industriens totalforbruk av annen brenselolje enn bensin i Jord- og steinvareindustrien hadde 16,3 pct. av forbruket. Treforedlingsindustrien, kjemisk industri og jord- og steinvareindustrien har tilsammen vel 60 pct. av kullforbruket og pct. av brenseloljeforbruket i industrien. Kjemisk industri er den største forbruker av elektrisk kraft med 39,3 pct. av industriens samlede forbruk i Den primære jern- og metallindustri hadde 31,7 pct. av totalforbruket og treforedlingsindustrien 16,0 pct. Hele 87 pct. av industriens forbruk av elektrisk kraft falt således på disse tre industrigruppene. Tabe1114. Forbruk av brensel, elektrisk kraft og hjelpestoff er kr Kull Koks og sinders Ved Bensin Andre brenseloljer Smøreoljer og fett Elektrisk kraft (innkj. og ved egne verk) Div. hjelpestoffer m. v I alt

26 Tabe1115. Forbruk av viktigere brenselarter og elektrisk kraft etter industrigrupper Industrigrupper Kull 23 Koks og sinders Ved Bensin 1 I i Andre brenseloljer Elektrisk kraft Tonn Tonn Favn Tonn Tonn kwh 11. Bryting av kull ( 12. Bryting av malm Steinbrott [ 5. Mineralbrott Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers I& 20. Næringsmiddelindustri f N. Drikkevareindustri f 22. Tobakksindustri ( 23. Tekstilindustri M. Bekledningsindustri Tre- og korkindustri t 26. Møbel- og innredningsindustr i Treforedlingsindustri " 28. Grafisk industri, bokbindener ] 29. Lærindustri k 30. Gummivareindustri ! 31. Kjemisk industri Y 32. Produkter av petroleum og kull Jord- og steinvareindustri ] 34. Primær jern- og metallindustri ] 35. Jern- og metallvareindustri ! 36. Maskinindustri Elektroteknisk industri ! 38. Transportmiddelindustri : 39. Diverse industri M2. Gassverk Alle grupper f Bedriftenes størrelse. I tabellene 16 og 17 er det gitt en fordeling av de viktigere hovedtallene pâ størrelsesgrupper av bedriftene etter det gjennomsnittlige antall sysselsatte arbeidere i året. Gruppen 0 arbeidere omfatter bare noen få spesialtilfelle, f. eks. bedrifter hvor produksjonen ikke utføres med egne arbeidere, men blir satt bort som leiearbeid til andre. Gruppen 1-4 arbeidere omfatter også forholdsvis få bedrifter, idet en her stort sett bare har fått med bedrifter med 3-4 arbeidere i de industrigrupper hvor timeverksgrensen for å gi oppgave til produksjonsstatistikken er satt til pr. år. Denne lave timeverksgrense gjelder bl. a. for sagbruk og høvlerier og for bygdemøller. Tallet på bedrifter økte med 107 fra 1953 til Det var oppgang for alle størrelsesgrupper unntatt gruppen 5-9 arbeidere, hvor tallet på bedrifter viste nedgang både i 1953 og Størrelsesgruppen arbeidere hadde størst tilvekst i bedrifter med 49. I gruppen 1-4 arbeidere var tilveksten 28 bedrifter. Endringene i tallet på bedrifter i denne gruppen pleier å variere noenlunde i takt med variasjonen i tallet på sagbruk som gir oppgave til produksjonsstatistikken for industrien i de enkelte år.

27 24 Tallet på sysselsatte funksjonærer som gikk opp med fra 1953 viste størst øking i de to høyeste størrelsesgruppene. Bedriftene i størrelsesgruppen arbeidere hadde således 860 flere funksjonærer i 1954 enn året før. I størrelsesgruppen 500 arbeidere og over økte funksjonærtallet med 431. Den siste størrelsesgruppen hadde derimot størst øking i tallet på sysselsatte arbeidere med nesten Stigningen i arbeidertallet gjorde seg ellers særlig gjeldende for bedrifter som sysselsatte 50 arbeidere eller mer. Om lag halvparten (49,9 pct.) av arbeiderne var sysselsatt i bedrifter med 100 arbeidere eller mer. Disse bedriftene hadde 51,0 pct. av funksjonærene, 53,4 pct. av bruttoproduksjonsverdien og 54,3 pct. av bearbeidelsesverdien. Andelen av totalen har holdt seg temmelig konstant i de senere år for sysselsettingen, men har vist en fallende tendens for bruttoproduksjonsverdien og bearbeidelsesverdien. I 1951 hadde således bedrifter med 100 arbeidere eller mer 56,7 pct. av bruttoproduksjonsverdien og 58,0 pct. av bearbeidelsesverdien. Prosentandelen gikk forholdsvis sterkt ned fra 1951 til 1952, og nedgangen fortsatte også i 1953 og 1954 om enn i langt svakere grad. Tabell 16. Sysselsetting, utbetalt lønn, bruttoproduksjonsverdi og bearbeidelsesverdi i 1954 fordelt etter bedriftenes størrelse. Størrelsesgrupper Tallet på bedrifter Tallet Tallet på eiere på som arb. funksjonærer i bedriften Tallet Utbetalt ph, lønn til arbei- arbeidere dere Brutto-, Bearbeiprod.- delsesverdi verdi o arbeidere.. 1-4» arbeidere og over I alt Prosenttall. 0 arbeidere... 0,L ,1 1-4»... 4,8: 5,4 0,3 0,5 0,4 0,4 0,3 5-9» 29,8; 38,1 5,3 5,7 5,5 4,6 4, ».. 28,1 31, 2 9,8 10,4 9,9 10,0 11, ».. 22,21 18,5 18,0 18,4 17,2 16,1 15, » ;4,41 15,5 15,1 14,4 15,5 14, » 3,9 1,7 14,1 14,6 14,6 15,6 13, g... 2,3 0,6 19,2 19,0 19,3 19,6 19,5 500 arl-eidere og over 0,7 0,11 17,8 16,3 18,7 18,2 21,0 alt 100,0 i100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

28 25 Tabell 17. av fast kapital, varelager og bruttoinvestering fordelt etter bedriftenes størrelse. Størrelsesgrupper Forsik- av Reparasjoringsverdi varelager Bruttoin- Nyanleggi ner og vedpr. pr. vesteringi likehold' 31/ / arbeidere » » » » » » » arbeidere og over COO kr I alt I Prosenttall. - 0 arbeidere 12,1 7, »»»»»»» 0,4 0,3 0,3 0,2 0,3 3,4 2,4 3,1 1,1 2,4 5,9 5,5 5,3 2,6 4,4 12,0 11,4 10,1 6,3 8,8 13,5 13,6 12,4 10,5 11,7 15,1 16,9 11,4 15,4 12,8 26,0 22,6 24,3 29,2 26,0 500 arbeidere og over 23,7 27,3 21,0 34,7 25,7 I alt I 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Inkl. investering i bedrifter som ikke var kommet i gang med industriproduksjon. De «store» bedriftene, dvs. bedrifter som sysselsatte over 100 arbeidere, hadde atskillig større del av industriens samlede verdi av bygninger, maskiner m. v. (64,8 pct.) og av varelager (66,6 pct.) enn av bruttoproduksjonsverdien og av bearbeidelsesverdien. Av den samlede bruttoinvestering i de bedrifter som var i drift i 1954 var 70,0 pct. i «store» bedrifter. Andelen var betydelig mindre for nyanskaffelser (64,6 pct.) enn for reparasjoner og vedlikehold (79,3 pct.). Fordelingen av bedriftene etter tallet på ansatte, dvs. arbeidere og funksjonærer, men unntatt eiere som arbeider i bedriften, viser at det i 1954 var 539 bedrifter eller 8,4 pct. som hadde 100 ansatte personer eller mer. Disse bedriftene hadde 3,1 pct. av eierne, 57,9 pct. av funksjonærene, 53,5 pct. av arbeiderne, 58,0 pct. av bruttoproduksjonsverdien og 58,8 pct. av bearbeidelsesverdien. Bedriftenes eierform. Byrået innhenter ikke direkte oppgaver hvert år over industribedriftenes eierform. Når en likevel har kunnet foreta en særskilt oppsummering for de bedrifter som drives under aksjeselskapsformen, er det på grunn av de opplysninger som gis gjennom selve bedriftsnavnet, supplert med de opplysninger som en på annen måte har skaffet seg om aksjeselskaper som er startet så tidlig at de ikke er nødt til å ha noen tilføyelse som A/S, L/L eller Ltd. i selve firmanavnet.

29 26 Tabell 18. Utbetalt lønn, bearbeidelsesverdi, verdi av realkapital og av bruttoinvesteringer i aksjeselskaper Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Pct. Pct. Pct. Lønn, funksjonærer 371,8 404,3 442,8 75,9 76,1 76,5 Lønn, arbeidere 1 297, , ,4 68,3 68,9 69,0 Lønn i alt 1 669, , ,2 69,9 70,4 70,6 Bearbeidelsesverdi etter markedspris 4 008, , ,2 72,7 72,8 72,3 Avgifter 598,2 514,1 523,8 68,9 70,8 70,1 Tilskott 120,9 96,5 104,3 88,8 89,4 91,1 Bearbeidelsesverdi ekskl. avgifter og inkl. tilskott 3 531, , ,7 73,8 73,4 72,9 av bygninger, maskiner m.v , , ,5 78,9 79,1 78,6 av varelager 2 693, , ,6 76,7 75,9 74,7 av bruttoinvesteringene , , ,1 81,8 80,8 80,7 De fleste stone industribedrifter er organisert som aksjeselskaper. Blant de mindre bedrifter er derimot de personlige firmaer eller ansvarlige selskaper i overvekt. Tallet på bedrifter som eies av aksjeselskaper utgjør således litt under halvparten av det totale bedriftstallet i produksjonsstatistikken Men aksjeselskaps-bedrifter har omkring 70 pct. av den utbetalte lønn, 72 pct. av bearbeidelsesverdien, 79 pct. av den faste realkapitalen og 81 pct. av bruttoinvesteringen. Industriens geografiske fordeling. Over halvparten av industrien er lokalisert på Østlandet. De 8 Ostlandsfylkene fra Østfold til Telemark hadde i ,5 pct. av bedriftene, 59,5 pct. av arbeidertallet, 67,3 pct. av bearbeidelsesverdien og 56,4 pct. av bruttoinvesteringen. I de 4 Vestlandsfylkene fra Rogaland til More og Romsdal lå om lag fjerdeparten av bedriftene, og disse sysselsatte også om lag en fjerdepart av arbeiderne. Bearbeidelsesverdien pr. arbeider er imidlertid betydelig stone på Østlandet enn ellers i landet, og både Vestlandet og de andre landsdelene har derfor atskillig lavere prosentdeler av hele industriens bearbeidelsesverdi enn av tallet på bedrifter og tallet på arbeidere. Agderfylkene og Nord-Norge (inklusive Svalbard) er med 4,6 pct. og 4,8 pct. av arbeidertallet, begge av om lag samme størrelsesorden med hensyn til industrilokalisering. Trøndelagsfylkene har en noe større del av industrien enn disse to områdene i det sørligste og nordligste Norge, men forskjellen er ikke særlig stor. Østlandet hadde også hovedmassen av bruttoinvesteringene med 56,4 pct. av totalbeløpet i Vestlandsfylkene hadde 21,1 pct. og Nord-Norge 12,8 pct., mens Agderfylkene og Trøndelag hadde om lag 5 pct. hver. Av fylkestabellene framgår det ellers at Østlandet hadde litt under halvparten av tilveksten i tallet på bedrifter og noe over halvparten av tilveksten i tallet på arbeidere fra 1953 til Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge hadde om lag samme øking både i tallet på bedrifter og i tallet på arbeidere med henholdsvis pct. og pct. av den samlede øking for hele landet.

30 27 Tabell 19. Fylkesoversikt Fylker Tallet på bedrifter Tallet på arbei dere Utbetalt lønn Utførte timeverk Brutto- 13r oduk- - sjonsverdi Bearbeidelsesverd. i Nyanlegg Reparasjoner og vedlikehold Bruttoinvesteringer Østfold. Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark Svalbard Hele landet kr kr kr kr kr kr f Prosenttall. Østfold 8,2 Akershus 5,4 Oslo 20,2 Hedm ark 4,5 Oppland 3,6 Buskerud 5,8 Vestfold 5,3 Telem ark 3,5 Aust-Agder 2,3 Vest-Agder 2,7 Rogaland 7,8 Hordaland 5,2 Bergen 4,9 Sogn og Fjordane 1,4 Møre og Romsdal 7,1 Sør-Trøndelag.. 5,2 Nord-Trøndelag.. 2,4 Nordland 2,6 Troms 1,3 Finnmark 0,6 Svalbard Hele landet I 100,0 10,7 10,8 11,1 12,4 10,0 13,0 16,0 14,1 3,9 3,9 4,1 3,5 3,6 2,6 3,4 2,9 19,8 19,5 20,6 21,8 27,1 11,5 12,1 11,6 2,7 2,8 2,6 3,3 3,7 2,5 2,0 2,3 3,4 3,5 3,4 2,9 2,8 4,9 2,5 4,1 6,9 7,1 7,2 7,5 7,2 5,2 11,8 7,5 6,1 6,3 6,6 5,9 5,3 4,0 5,3 4,4 6,0 5,9 6,6 7,0 7,6 5,5 17,2 9,5 1,5 1,5 1,4 1,2 1,2 1,4 1,4 1,4 3,1 3,2 3,3 4,3 3,0 3,2 3,1 3,2 7,5 7,5 6,8 6,0 5,2 4,5 6,3 5,1 6,0 5,9 5,4 5,1 4,8 3,4 4,1 3,6 4,8 4,9 4,5 4,5 4,4 2,9 2,1 2,6 1,4 1,5 1,5 1,5 1,5 1,7 1,8 1,8 4,9 4,9 4,1 3,6 3,0 11,6 1,1 8,0 4,5 4,6 4,4 4,3 4,2 2,8 3,4 3,0 2,0 2,0 1,9 1,9 1,9 1,8 2,5 2,1 2,7 2,0 2,1 1,5 1,5 14,5 2,9 10,5 0,9 0,9 0,8 0,8 0,6 0,6 0,3 0,5 0,9 0,9 0,9 0,8 1,1 2,1 0,1 1,4 0,3 0,4 0,7 0,2 0,3 0,3 0,6 0,4 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

31 28 Østlandet hadde 88,1 pct. av den samlede øking i bearbeidelsesverdieri pa 497,8 mill. kr. 6,3 pct. av økingen falt på Agderfylkene, 3,5 pct. på Trøndelag, 1,7 pct. på Nord-Norge og 0,3 pct. på Vestlandet. Bruttoinvesteringen i de bedriftene som ligger i Østlandsfylkene økte med 61,6 mill. kr. fra 1953 til 1954, mens det for hele landet under ett bare var en oppgang på 43,2 mill. kr. Dette kommer av at Vestlandsfylkene og Nord-Norge reduserte investeringsutgiftene med henholdsvis 16,5 mill. kr. og 12,7 mill. kr. Nedgangen for disse to områder skyldes vesentlig at investeringene ved de store industrianleggene pa Sunndalsøra og i Mo i Rana var betydelig mindre i 1954 enn i Kraftmaskiner. Bruken av direkte mekanisk drivkraft har, bortsett fra en mindre oppgang fra 1951 til 1952, vist en stadig synkende tendens i de senere år. Nedgangen fra 1953 til 1954 på vel HK var litt større enn fra 1952 til 1953 da den var vel HK. Bruken av elektromotorer fortsatte å stige i om lag samme tempo i 1954 som i de nærmest foregående år. Tallet på elektromotorer som økte med 7,8 pct. fra 1951 til 1952 økte med 6,5 pct. bade i 1953 og Elektromotorenes kapasitet (påstemplet yteevne) økte derimot noe sterkere i 1954 (8,6 pct.) enn i 1953 og 1952 (7,1 pct.). Treforedlingsindustrien og den kjemiske industri har den største installasjon av elektromotorer, med henholdsvis 28,1 pct. og 18,1 pct. av samlet påstemplet yteevne i Disse to industrigrupper hadde også størst andel av tilveksten fra 1953 til 1954 med tilsammen 24,8 pct. av den samlede øking i tallet pa motorer og 56,1 pct. av økingen i motorenes påstemplede yteevne. Installasjonen av elektromotorer økte også i de aller fleste andre industrigrupper. Av disse viste treindustrien, den primære jern- og metallindustri og transportmiddelindustrien størst stigning, alle med en tilvekst i yteevne på HK eller om lag 7 pct. av den samlede tilvekst. Installasjonen av elektrisk energi i smelteovner, elektrolysekar o. 1. økte med kw eller 5,8 pct. i Økingen var noe mindre enn i 1953 da den var 8,4 pct., men atskillig stone enn i 1952 da den var 3,0 pct. og i 1951 da den bare var 0,5 pct. Hovedmassen av denne type kraftforbrukende installa- Tabell 20. Kraftmaskiner til direkte bruk i Ar HK Elektrisk Direkte Elektromotorer installasj on mekanisk.smelting, I alt Ps tern plet drivkraft Antall elektrolyse yteevne o HK HK HK

32 29 Tabell 21. Kraftmaskiner til direkte bruk Industrigrupper Direkte mekanisk drivkraft Elektromotorer Antall Påst. yteevne Elektrisk installasjon for smelting, elektrolyse o. I. I alt HK Alle grupper 11. Bryting av kull Bryting av malm Steinbrott, grus- og sandtak Mineralbrott Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Tre- og korkindustri Mabel- og innredningsind.ustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gum m ivareindustri Kjemisk industri Produkter av petroleum og kull Jord- og steinvareindustri Prim ær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportm iddelindustri Diverse industri Gassverk HK HK HK Tabell 22. Kjøle- og frysekapasitet. Samlet kapasitet m 3 (netto Fryserom under 20 C lagringsvolum) C9 378 Fryserom 4 C til 20 C Kjølerom over 4 C Av dette ved frostfiletfabrikker Samlet kapasitet og dypfrysing av fisk Av dette ved frostfiletfabrikker og dypf rysing av fisk N edfry8ingsapp xrater Lakefrysere Tonn/døgn Platefrysere Luftfrysere Andre fryseapparater Kjølerom ± 2 C til 4 C

33 30 sjon finnes i den kjemiske industri og i den primære jern- og metallindustri, som tilsammen har 70 pct. av den samlede installasjon i hele industrien. Om lag 18 pct. finnes i treforedlingsindustrien, mens alle de andre industrigrupper tilsammen bare har 2 pct. Treforedlingsindustrien og den primære jern- og metallindustri hadde også størst tilvekst i slike installasjoner i 1954 med henholdsvis kw og kw. Tilveksten i den kjemiske industri var derimot bare kw. Ulykkestrygdede industribedrifter i Tallet på ulykkestrygdede industribedrifter som gikk ned med 394 fra 1951 til 1952, viste en ytterligere nedgang på 508 fra 1952 til Av de 26 hoved- Tabell 23. Ulykkestrygdede bedrifter. Funksjonærer, arbeidere, timeverk og lønn. Ar og industrigrupper I alt Bryting av kull 12. Bryting av malm 14. Steinbrott, sandtak o Mineralbrott 19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers 20. Næringsmiddelindustri 21. Drikkevareindustri 22. Tobakksindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri og som av tekstiler ellers 25. Tre- og korkindustri 26. Møbel- og innredningsindustri. 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, bokbinderier 29. Lærindustri 30. Gum m ivareindustri 31. Kjemisk industri 32. Framstilling av produkter av petroleum og kull 33. Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industri Elektrisitets- og gassverk Tallet på bedrifter Funksjonærer Kroppsarbeidere ' Antall Lønn Timeverk Lorin t.v

34 31 Tabell 24. Ulykkestrygdede bedrifter som ikke var med i produksjonsstatistikken i 1953.' Industrigrupper Tallet på Timeverk bedrifter Steinbrott, sandtak o Mineralbrott Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Næringsmiddelindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Tre- og korkindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Prim ær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Andre industrigrupper I alt I Tallene omfatter bare bedrifter i de undergrupper som er representert i produksj onsstatistikken. grupper i alt var det 15 grupper som viste en samlet nettonedgang på 592 bedrifter, 9 grupper som viste en nettoøking på i alt 84 bedrifter, mens 2 grupper hadde samme bedriftstall i 1954 som året før. Nedgangen i tallet på bedrifter gjorde seg således gjeldende i storparten av industrien. Av de enkelte industrigrupper hadde treindustrien og næringsmiddelindustrien størst netto avgang i tallet på bedrifter med henholdsvis 287 og 164. Størst nettotilvekst viste jern- og metallvareindustrien med 24 bedrifter og bekledningsindustrien med 22 bedrifter. R.T.V.-statistikken viser ellers at det bortsett fra meierier, fisketilvirkere, urmakere og elektrisitetsverk var små industribedrifter som ikke er med i produksjonsstatistikken for industrien i Dette er en nedgang fra året før på 324 bedrifter. Gjennomsnittsstørrelsen på disse små industribedriftene var imidlertid noe storre i 1953 med timeverk pr. bedrift enn i 1952 da det ble utført knappe timeverk pr. bedrift. Bygge- og anleggsvirksomheten i Oppgavene over bygge- og anleggsvirksomheten er utarbeidd på grunnlag av de opplysninger som innsendes til Rikstrygdeverket og omfatter den virk-. somhet som utføres av staten eller av private bedrifter. Den bygge- og anleggsvirksomhet som utføres av kommunale etater har det derimot ikke vært mulig å skille ut fra annen kommunal virksomhet. Statistikken omfatter heller ikke den anleggs- og byggevirksomhet som er utført direkte av Forsvaret. Tallene viser at arbeidsinnsatsen i bygge- og anleggsvirksomheten målt med tallet på utførte timeverk økte med 11,4 pct. fra 1952 til Økingen var noe større i byggvirksomheten (12,8 pct.) enn i anleggsvirksomheten (9,3 pct.).

35 32 Tabell 25. Bygge- og anleggsvirksomheten. Virksomhetens art Lønn Næringsgruppenr. Timeverk Timeverk Lønn Bygge- og anleggsvirksomhet i alt Byggevirksomhet i alt Entreprenørvirksomhet Murervirksomhet Tømring og snekring Rørleggervirksomhet Elektrisk installasjon Bygningsmaling og -tapetsering Annen byggevirksomhet Anleggsvirksomhet i alt Offentlige etaters anleggsvirksomhet i alt Vei- og gateanlegg inkl. bruer Havne-, fyr- og moloanlegg. Mudringsarbeid Andre offentlige etaters anleggsvirksomhet Offentl. bedrifters anleggsvirksomhet i alt Jernbane-, sporvei- og forstadsbaneanlegg inkl. bruer Telekommunikasjonsanlegg Kraftanlegg Privat anleggsvirksomhetl Omfatter også anleggsvirksomhet utført av A/S Norsk Jernverk. Produksjon av viktigere industrivarer. Tabell 26 gir en oversikt over produksjonen av viktigere varer i 1938 og i de seks siste år. Tallene omfatter bare produksjonen i de bedrifter som er store nok til å komme med i produksjonsstatistikken. For enkelte vareslag kan produksjonen i de mindre bedrifter være forholdsvis betydelig, men stort sett vil statistikken dekke bortimot 100 pct. av produksjonen av de varer som er tatt med i denne tabellen. Fra og med 1953 omfatter tallene for en bestemt vare den samlede produksjon i alle de bedrifter som er med i produksjonsstatistikken, uansett hvilken industrigruppe den enkelte produsent er gruppert i. Dette er en endring fra tidligere år da produksjonstallene for en bestemt varegruppe bare omfatter produksjonen i de bedrifter som er gruppert i tilsvarende næringsgruppe. Produksjonstallene for sydde kjoler f. eks. omfattet før 1953 bare produksjon i bekledningsindustrien, mens de i 1953 og 1954 også omfatter en liten produksjon i tekstilindustrien. Den økingen i enkelte tall som endringen i 1953 førte med seg, er imidlertid i de aller fleste tilfelle så liten at den ikke spiller noen nevneverdig rolle for bruken av tallseriene til å dømme om produksjonsutviklingen fra år til år.

36 33 Tabell 26. Produksjonen av viktigere industrivarer. Produkter Bryting av malm. Koppermalm Svovelkis, også kopperholdig * Jernmalm og titanjernstein» Sinkmalm og blyerts...» Nærings- og nytelsesmiddelind u stri. Hvetemjøl, siktet'.. Rugmjøl * i * Blandet hvete- og rugmjøl, siktet' o Grynmjoli» Havregryn 2 * Hvetemjøl, sammalt' (grøpp)» Rugmjol, s i» * Byggmjøl, * 2 # # Maisgrøpp 2 # Kli (hvete og rugs'.. * Kraftfôrbla ndinger 2.. * Kokesjokolade» Spisesjokolade» Konfekt» Drops» Margarin» Røykt småsild i olje...»» brisling»..» * småsild i tomat.. s ) brisling»...» Fiskeboller, -kaker, -pudding» Råsprits liter 100 % Akevitt » Likører liter vol. 01, klasse I hl X,0 IT» * * II I * Alkoholfritt 01» Selters, farris 0. I. mineralvann * Sukkerholdige mineralvann.» Sigarer og sigarillos stk. Sigaretter...» Røyketobakk Skråtobakk * Snus * Tekstilindustri. Ullgarn (til salg og til eget bruk) Bomullsgarn (til salg og til eget bruk) A A i A A A A ! f ! i Inklusive formaling for Statens Kornforretning, men eksklusive leieformaling ellers. 2 Produksjon for egen regning, ekskl. leieformaling. 3 Fra brenneriene. 4 Tallene for 1953 og 1954 omfatter produksjonen i de bedrifter som er med i statistikken uansett industrigruppe og er derfor ikke helt sammenliknbare med tidligere år. 3

37 34 Tabell 26 (forts.). Produkter " Ullvarer (vevde) Bomullstøyer Lin-, jute- og rayonulltøy * A : Bekledningsindustri m. v. Støvler av fettlær og sportslær for voksne Par Sko av fettlær og sportslær o. 1. tyngre sko for voksnel» : Lettere skotoy, spasersko o. L for voksne» , Støvler og sko for barn....» J ', Frakker 2 stk , Dresser2 * ' Kiipet2 * A Kjoler # Frakker og kapper, impreg- I nerte2. OOOOOO )) Arbeidsklær for menn stk Skjorter 2 dus A : Luer 2 * , Treindustri. A Skurlast3 (ekskl. kassebord) m , 5 Høvlet last» : 3 Kassebord 4 * A Tonner og fustasjer av tre 1000 stk A ' Kasser» A I Deirer» Vinduer Tremasse-, cellulose- og papirindustri. Nick. tremasse, tørr beregnet : Sulfitteellulose i alt, tørr beregnet 3» Sulfatcellulose i alt, toff beregnet 3» Pakkpapir» ` Trykkpapir $ : Herav avispapir...» Skrivepapir.... * ( Papp og kartong...» A '; Konvolutter mill. stk _ Poser» Papp og kartongarbeider 1000 kr A Polygrafisk industri og bokbinderier. Trykking av egne aviser kr Trykking av aviser for andre» 6 874' t Annen trykking..... * Litografiske arbeider...» f Bokbinderarbeid... A Inklusive støvletter. 2 Eksklusive leiearbeid, bare produksjon for egen regning. 3 Inklusive produkter til videre foredling i bedriften. 4 Høvlet og uhøvlet. 5 For trykking av egne aviser er verdien satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon, husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter).

38 35 Tabell 26 (forts.). Produkter Lær- og gummivareindustri. Sålelær Vachelær * ( Produksjon ved gummivarefabrikkene, forskjellige gummivarer 1000 kr ( Kjemisk industri. Oljemaling, alle slags ) NIalerlakker og maleroljer, an- i ,g, die enn kokte linoljer. a) J Forskj. farger etc., vesentlig a tørre farger * Superfosfat # C Kalksalpeter * STatriumnitrat..... * K.alkammonsalpeter....» S kmmoniumnitrat..... * C 3a1petersyre, konsentrert. * Karbid' # :Jyanamid * ildmj 01» Fiskemjøl * i ldolj e2 hl Strønnsåpe Vaskesåpe a> ] åpepulver s C Coalettsåpe at Ford- og steinvareindustri. ;tatestein Kantstein og fortausheller * ement» ementrør» A durstein (tegl) stk )rensrør (tegl)»» ?orselen og steintøy assproduksjon, i alt.» Fern- og metallindustri. topper qikkel» kluminium * Terrolegeringer» ;ink» Iuj ern * )vner, kaminer» tomfyrer, kabysser....» daskinstøpegods til salg.» krmatur * rådstift» ;piker, dogs, klipte småspiker, hesteskosøm # ;kruer, alle slags, muttere, bolter, nagler m. v.... * Eksklusive karbid til cyanamidframstilling. 2 Tonn fra Inkl. barbersåpe.

39 36 Tabell 26 (forts.). Produkter Ståltråd..... Hermetikkemballasje av blikki» Annen blikkemballasje...» Dampskip av stål kr. Motorskip 2 Sykler stk. Karosserier til automobiler» Ploger Harver, alle slags» Motorer 3 f stk. 1H.K. Maskiner, apparater og deler derav for tremasse-, cellulose- og pa pirindustri Generatorer. elektromo kr. torer og transformatorer Mottakerapparater for kringkasting stk. Elektriske ledninger og kabler Elektriske komfyrer og stekeovner stk Korpus- og små solvarbeider kg Skjeartikler i sølv. Gassverk. Gass Koks og koksgrus 1000 m A Ved de selvstendige blikkemballasjefabrikker. 2 en av det utførte nybyggingsarbeid. 3 Eksklusive elektro-, diesel- og flymotorer.

40 37 English summary. Annually since 1927, the Central Bureau of Statistics has collected data on the quantity and value of commodities produced during the year and the quantity and value of raw materials and fuel used in the production. In addition annual data are collected for employment and pay of salaried employees and wage earners, hours worked by wage earners and value of fixed capital and stocks. The statutory basis for collecting these data is the general law on the collection of official statistical information of April 25, In general the annual statistics of industrial production comprice only estabdshments reporting at least man-hours worked by wage earners during the year. For some industrial groups this limit has been lowered to or man-hours and for some industrial groups with relatively few establishments, all establishments have been asked to report. Since 1950 there are fewer exceptions to the general rule on establishments included (a minimum of man-hours worked) than for earlier years. The principal exceptions are mining and establishments manufacturing gas, which are all included, and sixteen industrial groups for which the size limit is man-hours worked (see page 7 in the 1950-volume). Because of the difficulties in collecting appropriate data, the Annual Industrial Production Statistics does not yet include the industrial subgroups " curing and simple preparing of fish" and " publishing". Manufacture of dairy products is not included, but is covered by a separate publication: "Norway's Dairy Industry". Since the middle of the eighteen nineties, the National Insurance Institution has collected data for all industrial establishments covered by the accident insurance law. Information is collected on location, type of activity, average number of salaried employees during the year, salaries and wages paid and on man-hours worked by wage earners. Man-hour data and wages and salaries paid are given separately for men and women. Data on power equipment, i.e. the capacity of installed prime movers, of electric motors and of electric installations used for steam boilers, electrolysis etc. was compiled until Beginning 1950, questions on power equipment were only asked of establishments included in the annual industrial production statistics. In 1949 the United Nations International Standard Industrial Classification was adopted by the Central Bureau of Statistics in the Industrial Production Statistics. Beginning 1953, however, the classification of the establishments is according to the Norwegian Standard. For the mining and manufacturing sections the classification principles in the Norwegian Standard is practically identical with ISIC. The industry code for the groups is in some cases different from the code numbers adopted by ISIC. These code numbers are marked by an asteric (*) in the tables.

41 38 The census unit is the establishment as defined in the ISIC. If it proved impossible to obtain complete data for each establishment belonging to an enterprise, figures for the establishments were estimated by various methods. Such estimates had often to be made for the tables requiring classification of establishments by industry and by geographical area. The valuation of the gross output is based on market prices, i.e. including indirect taxes and excluding subsidies. Raw materials, fuel, containers, etc. consumed in the production of commodities are also valued at malket prices. However, each establishment is required to report the amount of indirect taxes to be paid and the amount of the subsidies to be received, based on the output of goods or the actual consumption of raw matariels used in the production of the commodities reported as the year's output. The establishments are instructed to value their stocks at market prices at the end of the reporting year. For 1949 and earlier years the fire insurance value of stocks was reported.

42 Tabeller

43 40 Industrigrupper Tallet på bedrifter av produksjon for egen regning' Tabell I. Produksjon, råstofforbruk, Godtgjørelse for rep.- arbeid' Godtgjørelse for leiearbeid' Bruttoproduksjonsverdi' (2+3+4) av brukt råstoff til egen prod. og til rep.- arbeid' av brukt brensel, elektrisk kraft og andre hjelpestoffer Alle grupper Seksjon 1. Utvinning av malmer og mineraler i alt Bryting av kull Bryting av malin i alt Jernmalmgruver *122-0 Svovelkis- og koppergruver Andre malmgruver Steinbrott, sandtak o. 1. i alt Steinbrott O Leir-, sand- og grustak Mineralbrott i alt Kalksteinsbrott Kvarts- og feltspatbrott Andre mineralgruver og -brott *19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers i alt Torvdrift Isdrift Seksjon 2 og 3. Fabrikkindustri i alt I 20. Næringsmiddelindustri i alt Slakterier, pølsemakerier Iskremfabrikker, mjølkekondenseringsfabrikker og framstilling av tørrmjølk Hermetisering og annen konservering av frukt og grønnsaker *204-0 Fisk- og kjøtthermetikkfabrikker *205-1 Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk *205-2 Delikatessetilvirking, fiskematkjøkken *206-1 Bygdemøller *206-2 Handelsmøller *206-9 Havregrynsmoller, framstilling av corn-flakes o *207 4 Bakerier og konditorier *207_2 Kjeks-, knekkebrød- og flatbrodfabrikker Sjokolade-, dropsfabrikker o i Produksjon og råstoff er ført opp til markedspriser a: avgifter er inkludert i verdien og tilskott er trukket fra. 2 Omfatter også salg av varer som ikke er bearbeidd i bedriften. 'Omfatter også innkjøpte varer, som er solgt

44 41 avgifter og tilskott av kjøpt ferdig emballasje 8 av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon 9 Betalt for bortsatt arbeid 10 av råstoff, brensel o. 1. ( ) 11 BearbeidelsesvercIP (5 minus 11) ---"Salg av varer ikke Til- bearskott beidd i bedriften kr kr kr kr kr kr. 12 Avgifter 13 Industrigrupper Alle grupper Seksjon 1. Utvinning av malmer og mineraler i alt Bryting av kull Bryting av malm i alt Jernmalmgruver Svovelkis- og koppergruver Andre malmgruver Steinbrott, sandtak o. 1. i alt Steinbrott Leir-, sand- og grustak i 15. Mineralbrott i alt Kalksteinsbrott Kvarts- og feltspatbrott Andre mineralgruver og -brott 1100! *19. Ekstraktiv jord- og steinindustri 61 ellers i alt Torvdrift Isdrift Seksjon 2 og 3. Fabrikkindustri i alt stilling av tørrmjølk Hermetisering og annen kon servering av frukt og grønnsaker *204-0 Fisk- og kjotthermetikkfabrili ker *205-1 Frostfiletfabrikker og dypfrys ing av fisk *205-2 Delikatessetilvirking, fiskemat kj økken av corn-flakes o uten bearbeiding i bedriften. 4 Vurdert etter detaljpriser Næringsmiddelindustri i alt Slakterier, pølsemakerier Iskremfabrikker, mjølkekondenseringsfabrikker og fram- 64 *206-1 Bygdemøller *206-2 Handelsmøller *206-9 Havregrynsmoller, framstilling *207-1 Bakerier og konditorier *207-2 Kjeks-, knekkebrød- og Hatbrod fabrikker Sjokolade-, dropsfabrikker o. I.

45 42 Industrigrupper Tallet på bedrifter 1 Tabell I (forts.). Produksjon, råstofforbruk, av produksjon for egen regning' 2 Godtgjørelse for rep.- arbeid' 3 Godtgjørelse for leiearb e id' 4 Bruttoproduksjonsverdi' (2+3+4) 5 av brukt råstoff til egen prod. og til rep.- arbeid' 6 av brukt I brensel, elektrisk kraft og andre hjelpestoffer Margarinfabrikk er Potetmjøl- og sagofabrikker Framstilling av fôrstoffer og fôrmjøl (ikke tatt med annet sted) Framstilling av andre næringsmidler Drikkevareindustri i alt Brennevinsbrennerier ølbryggerier Vinfabrikker, mineralvannfa brikker og framstilling av andre leskedrikker Tobakksindustri Tekstilindustri i alt Ullvarefabrikker Bomullsvare-, rayon- og rayonvarefabrikker Hamp-, jute- og linvarefabrikker o Framstilling av band, lisser, elastikk og possement Farging og etterbehandling av tekstiler Trikotasjefabrikker Framstilling av reip, snører, fiskegarn o i Framstilling av sjoddi, stoppull, vatt, pussegarn, stry o Framstilling av andre tekstiler Bekledningsindustrl og søm av tekstiler ellers i alt Skotøyfabrikker Skoreparasj on sverksteder *243 4 Framstilling av klær av plast og av oljede, gummierte o. a. belagte stoffer *243-2 Framstilling av arbeidsklær *213-3 Framstilling av herre- og gutteklær ellers *2434 Framstilling av dame- og pikeklær ellers og småbarnklver *244-1 Buntmakerier og pelsvarefabrikker *244-2 Hanskefabrikker *244-3 Hatte- og luefabrikker Se note 1, side 40.

46 43 avgifter og tilskott av brukt Betalt av kjøpt råstoff for ferdig til em- bortsatt embal- ballasje- arbeid lasje fabrikasjon 9 10 av Bearbeiråstoff, deisesbrensel verdi' o. 1. (5 minus ( ) +9+10) Til- skott Avgifter Salg av varer ikke bearbeidd i bedriften kr kr kr kr kr kr. 15 Industrigrupper Margarinfabrikker Potetmjøl- og sagofabrikker Framstilling av fôrstoffer og fôr mjøl (ikke tatt med annet sted) Framstilling av andre nærings midler Drikkevareindustri i alt Brennevinsbrennerier Ølbryggerier Vinfabrikker, mineralvannfa brikker og framstilling av andre [leskedrikker Tobakksindustri Tekstilindustri i alt Ullvarefabrikker Bomullsvare-, rayon- og rayon varefabrikker Hamp-, jute- og linvarefabrik ker o Framstilling av bånd, lisser, elastikk og possement Farging og etterbehandling av tekstiler Trikotasjefabrikker Framstilling av reip, snører, fiskegarn o Framstilling av sjoddi, stoppull, vatt, pussegarn, stry o Framstilling av andre tekstiler 24. Bekledningsindustri og som av tekstiler ellers i alt Skotøyfabrikker Skoreparasjonsverksteder *243-1 Framstilling av klær av plast og av oljede, gummierte o. a belagte stoffer *243-2 Framstilling av arbeidsklær *243-3 Framstilling av herre- og gutte klær ellers *243-4 Framstilling av dame- og pike klær ellers og småbarnklær *244-1 Buntmakerier og pelsvarefa brikker *244-2 Hanskefabrikker *244-3 Hatte- og luefabrikker

47 44 Industrigrupper Tallet på bedrifter 1 Tabell I (forts.). Produksjon, rå'stofforbruk, av produksjon for egen regning. 2 Godtgjørelse for rep.- arbeid' 3 4 Godtgjørelse for leiearbeid' Brunoproduksjonsverdi' (2+3+4) 5 av brukt råstoff til egen prod. og til rep.- arbeid' 6 av brukt brensel, elektrisk kraft og andre hjelpestoffer 7 I I *244-4 Paraplyfabrikker i Framstilling av madrasser, dyner, puter o. a. sengeutstyr Framstilling av ryggsekker, seilduksvesker, gamasjer o Som av andre tekstiler Tre- og korkindustri i alt Sagbruk og høvlerier Treimpregneringsanlegg Trerørfabrikker Framstilling av trehus og trekonstruksjoner Framstilling av treullsementplater Framstilling av andre bygningsartikler av tre (ikke innredninger) Kassefabrikker Tønnefabrikker Korkfabrikker Framstilling av tremjøl og treull Andre trevarefabrikker i Møbel- og innredningsindustri i alt Møbelfabrikker Framst illing av bygningsinnredninger av tre I Treforedlingsindustri i alt *271-0 Tresliperier *272-1 Sulfittcellulosefabrikker *272-2 Sulfateellulosefabrikker Papir-, papp- og kartongfabrikker Wallboardfabrikker Framstilling av papir- og pappemballasje , 9 Tapetfabrikker og andre papir- og pappvarefabrikker Grafisk industri, bokbinderier i alt Trykking av aviser Trykking av bøker Framstilling av forretningstrykksaker Framstilling av andre trykksaker Se note 1, side 40.

48 45 avgifter og tilskott av kj opt ferdig emballasje 8 av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon 9 Betalt for bortsatt arbeid 10 av råstoff, brensel o. 1. ( ) 11 Bearbeidelsesverdii (5 minus Il) Avgifter Tilskott 14 Salg av varer ikke bearbeidd i bedriften kr kr kr kr kr.i1000 kr. Industrigrupper *244-4 Paraplyfabrikker Framstilling av madrasser, dyner, puter o. a. sengeutstyr Framstilling av ryggsekker, seil duksvesker, gamasjer o Søm av andre tekstiler Tre- og korkindustri i alt Sagbruk og høvlerier Treimpregneringsanlegg Trerørfabrikker Framstilling av trehus og tre konstruksjoner Framstilling av treullsement plater Framstilling av andre bygningsartikler av tre (ikke innrednin ger) Kassefabrikker Tønnefabrikker Korkfabrikker Framstilling av tremjøl og treull Andre trevarefabrikker Møbel- og innredningsindustri i alt Møbelfabrikker Framstilling av bygningsinnred ninger av tre Treforedlingsindustri i alt *271-0 Tresliperier *272-1 Sulfittcellulosefabrikker *272-2 Sulfatcellulosefabrikker Papir-, papp- og kartongfabrik ker Wallboardfabrikker Framstilling av papir- og papp emballasje 275-2, 9 Tapetfabrikker og andre pa pir- og pappvarefabrikker Grafisk industri, bokbinderier i alt Trykking av aviser Trykking av bøker Framstilling av forretnings trykksaker Framstilling av andre trykk saker

49 46 Tabell I (forts.). Produksjon, råstofforbruk, av brukt av brukt Industrigrupper Tallet på bedrifter 1 av produksjon for egen regning' 2 Godtgjørelse for rep.- arbeid' Godtgjørelse for leiearbeid" 3 4 Brutto- råstoff brensel, produk- til egen elektrisk sjons- prod. kraft og verdi" og til andre ( ) rep.- hjelpearbeid. stoffer Bokbinderier Klisjéanstalter Annen grafisk industri Lærindustri i alt *291-0 Garverier *292-0 Pelsberederier Lærvarefabrikker Gummivareindustri i alt Gummivarefabrikker Vulkaniseringsverksteder Kjemisk industri i alt Karbid- og cyanamidfabrikker Andre kunstgjødselfabrikker Sprengstoffabrikker Framstilling av syntetiske fibrer og formstoffer Annen kjemisk grunnindustri Trandamperier Sildolje- og fiskemjølfabrikker Oljemøller Andre oljeraffinerier Framstilling av farmasøytiske prepara ter Såpefabrikker Kosmetikkfabrikker Lysfabrikker Maling- og lakkfabrikker Trekull- og tretjærefabrikker Andre kjemiske fabrikker Framstilling av produkter av petroleum og kull i alt Framstilling av tjære- og asfaltpapp *329-0 Annen kull- og mineraloljeforedling i Jord- og steinvareindustri i alt Teglverk Glassverk Glassliperier, speilfabrikker o Porselens- og fajansefabrikker Pottemakerier o. a. keramiske bedrifter Sementfabrikker Framstilling av sement- og be tongvarer *339-1 Framstilling av møllestein, bryner og andre slipeartikler.... *339-2 Kalk- og mørtelverk SOO Se note 1, side 40.

50 47 avgifter og tilskott av kj opt ferdig emballasje 8 av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon 9 Betalt for bortsatt arbeid 10 av råstoff, brensel o. 1. ( ) 11 Bearbeidelsesverdi. (5 minus 11) Avgifter Tilskott 14 Salg av varer ikke bearbeidd i bedriften kr kr kr kr kr kr. Industrigrupper Bokbinderier Klisjéanstalter Annen grafisk industri Lærindustri i alt *291-0 Garverier *292-0 Pelsberederier Lærvarefabrikker Gummivareindustri i alt Gummivarefabrikker Vulkaniseringsverksteder Kjemisk industri i alt Karbid- og cyanamidfabrikker Andre kunstgjødselfabrikker Sprengstoffabrikker Framstilling av syntetiske fibrer og formstoffer Annen kjemisk grunnindustri Trandamperier Sildolje- og fiskemjølfabrikker Oljemøller Andre oljeraffinerier Framstilling av farmasøytiske preparater Såpefabrikker Kosmetikkfabrikker Lysfabrikker Maling- og lakkfabrikker Trekull- og tretjærefabrikker Andre kjemiske fabrikker 32. Framstilling av produkter av pe troleum og kull i alt *321-0 Framstilling av tjære- og asfalt papp *329-0 Annen kull- og mineraloljefor edling Jord- og steinvareindustri i alt Teglverk Glassverk Glassliperier, speilfabrikker o Porselens- og fajansefabrikker Pottemakerier o. a. keramiske bedrifter Sementfabrikker Framstilling av sement- og betongvarer *339-1 Framstilling av møllestein, bry ner og andre slipeartikler *339-2 Kalk- og mørtelverk

51 48 Industrigrupper Tallet på bedrifter 1 Tabell I (forts.). Produksjon, råstofforbruk, av produksjon for egen regning' 2 Godtgjørelse for rep.- arbeid' 3 4 Godtgjørelse for leiearbeid' Bruttoproduksjonsverdi" (2+3+4) 5 av brukt råstoff til egen prod. og til rep.- arbeid' 6 av brukt brensel, elektrisk kraft og andre hjelpestoffer 7 *339-3 Andre mineralmøller *339-4 Steinhoggerier og -sliperier *339-9 Andre jord- og steinvarebedrifter Primær jern- og metallindustri i alt :341-4 Ferrolegeringsverk :341-2 Rujernsverk, stål- og valseverk Jern- og stalstøperier *342-0 Utvinning av aluminium Utvinning av andre metaller Metallvalseverk Raffineringsverk og omsmelterier Metallstøperier Jern- og metallvareindustri i alt I Framstilling av trådartikler, spiker, skruer o. I I Framstilling av andre bygningsartikler av jern og metall Stålkonstruksjonsverksteder Framstilling av jern- og metallemballasje I Framstilling av husholdningsartikler av jern og metall Framstilling av kontorartikler av jern og metall Lampefabrikker Framstilling av håndverktøy og -redskap Armaturfabrikker Våpen- og ammunisjonsfabrikker Andre jern- og metallvarefabrikker Maskinindustri (ikke elektrisk eller for transport) i alt Framstilling av maskiner for bergverk og industri Framstilling av maskiner for jordbruk og skogbruk Reparasjonsverksteder for maskiner Framstilling av maskiner ellers Elektroteknisk industri i alt Framstilling av akkumulatorer, batterier o. I Framstilling av kabler og ledninger Transformator-, generator- og motorfabr ikker Se note 1, side 40.

52 49 avgifter og tilskott av Salg av brukt Betalt av Bearbei- varer av kjøpt ferdig råstoff til emfor bortsatt råstoff, brensel delsesverdi. Avgifter Tilskott ikke bearembal- ballasje- arbeid o. 1. (5 minus beidd i lasje fabrika- ( ) bedrifsjon +9+10) ten kr kr kr kr kr kr. Industrigrupper *339-3 Andre mineralmøller *339-4 Steinhoggerier og -sliperier *339-9 Andre jord- og steinvarebedrif ter Primærjern- og metallindustri i alt Ferrolegeringsverk Rujernsverk, stål- og valseverk Jern- og stålstøperier *342-0 Utvinning av aluminium Utvinning av andre metaller Metallvalseverk Raffineringsverk og omsmelte rier Metallstøperier Jern- og metallvareindustri i alt Framstilling av trådartikler, spiker, skruer o Framstilling av andre bygnings artikler av jern og metall Stålkonstruksjonsverksteder Framstilling av jern- og metall emballasje Framstilling av husholdnings artikler av jern og metall Framstilling av kontorartikler av jern og metall Lampefabrikker Framstilling av håndverktøy og redskap Armaturfabrikker Våpen- og ammunisjonsfabrik ker Andre jern- og metallvare fabrikker 36. Maskinindustri (ikke elektrisk ellei for transport) i alt Framstilling av maskiner foi bergverk og industri Framstilling av maskiner foi jordbruk og skogbruk Reparasjonsverksteder for ma skiner Framstilling av maskiner ellen Elektroteknisk industri i alt Framstilling av akkumulatorer, batterier o Framstilling av kabler og led ninger Transformator-, generator- oe motorfabrikker

53 Industrigrupper Tallet på bedrifter 1 50 Tabell I (forts.). Produksjon, råstofforbruk, av produksjon for egen regning' 2 Godtgjørelse for rep.- arbei d i 3 4 Godtgjørelse for leiearbeid' Bruttoproduksjonsverdi' ( ) 5 av brukt råstoff til egen prod. og til rep.- arbeid' 6 av brukt brensel, elektrisk kraft og andre hjelpestoffer Framstilling av annet fordelingsmateriell m v l Framstilling av signal-, radioog annet telemateriell Framstilling av glødelamper, lysrør o Framstilling av elektrotermiske forbruksapparater m. v Elektrotekniske reparasjonsverksteder I 38. Transportmiddelindustri i alt Bygging og reparasjon av stillskip Bygging og reparasjon av treskip Framstilling av motorer for skip Framstilling av maskinelt utstyr for skip Skipsopphoggerier y Skipsindustri ikke nevnt annet sted Framstilling av jernbane- og sporvognsmateriell I Reparasjon av jernbane- og sporvognsmateriell Karosserifabrikker Framstilling av motorkjøretøyer og deler ellers Reparasjon av motorkjøretøyer , 2 Sykkelfabrikker og -verksteder Flyfabrikker og -verksteder Andre transportmiddelfabrikker og -verksteder 17f Diverse industri i alt Instrumentmakerverksteder Gull-, sølv- og plettvarefabrikker Framstilling av musikkinstrumenter Skifabrikker Andre sportsartikkelfabrikker Borste- og penselfabrikker Framstilling av knappeartikler Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o Framstilling av formstoffartikler ikke tatt med annet sted Andre industrielle bedrifter Av seksjon 5. Elektrisitets-, gass- og vannverk y Gassverk O i Se note 1, side 40.

54 51 avgifter og tilskott av brukt Betalt av av kjøpt ferdig råstoff til emfor bortsatt råstoff, brensel emballasje ballasje-. fabrikasjon arbeid o. 1. ( ) Bearbeideisesverdi' (5 minus 11) Salg av varer Av- Til- ikke gifter skott bearbeidd i bedriften Industrigrupper 1000 kr kr kr kr kr kr Framstilling av annet fordelings materiell m. v Framstilling av signal-, radio og annet telemateriell Framstilling av glødelamper, lysrør o Framstilling av elektrotermiske forbruksapparater m. v Elektrotekniske reparasjons verksteder Transportmiddelindustri i alt Bygging og reparasjon av stål skip Bygging og reparasjon av tre skip Framstilling av motorer for skip Framstilling av maskinelt ut styr for skip Skipsopphoggerier Skipsindustri ikke nevnt annet I sted Framstilling av jernbane- og I sporvogn smateriell Reparasjon av jernbane- og sporvognsmateriell Karosserifabrikker Framstilling av motorkjøretøyer og deler ellers Reparasjon av motorkjøretøyer , 2 Sykkelfabrikker og -verksteder Flyfabrikker og -verksteder Andre transportmiddelfabrikker f I I og -verksteder Diverse industri i alt Instrumentmakerverksteder Gull-, sølv- og plettvarefabrik f i ker Framstilling av musikkinstru menter Skifabrikker Andre sportsartikkelfabrikker Børste- og penselfabrikker Framstilling av knappeartikler Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o Framstilling av formstoffartik ler ikke tatt med annet sted Andre industrielle bedrifter Av seksjon 5. Elektrisitets-, gass- og iol vannverk Gassverk

55 5 9 Tabell II. Funksjonærer og arbeidere, Industrigrupper Tallet på eiere som arbeider i bedriften Tallet PA funksj onærer Utbetalt lønn til funksjonærer Tallet på arbeidere Menn Kvinner I alt Alle grupper Seksjon 1. Utvinning av malmer og mineraler i alt Bryting av kull Bryting av malm i alt Jernmalmgruver *122-0 Svovelkis- og koppergruver Andre malmgruver Steinbrott, sandtak o. 1. i alt Steinbrott Leir-, sand- og grustak Mineralbrott i alt Kalksteinsbrott Kvarts- og feltspatbrott Andre mineralgruver og -brott *19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers i alt Torvdrift Isdrift _ Seksjon 2 og 3. Fabrikkindustri i alt I Nueringsmiddelindustri i alt Slakterier, pølsemakerier Iskremfabrikker, mjølkekondenseringsfabrikker og framstilling av tcrrmjølk Hermetisering og annen konservering av frukt og grønnsaker *204-0 Fisk- og kjøtthermetikkfabrikker *205-1 Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk *205-2 Delikatessetilvirking, fiskematkjøkken *206-1 Bygdemøller *206-2 Handelsmøller *206-9 Havregrynsmøller, framstilling av corn-flakes o *207-1 Bakerier og konditorier *207-2 Kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker Sjokolade-, dropsfabrikker o Margarinfabrikker Potetmjøl- og sagofabrikker I Omfatter også butikkfunksjonærer.

56 53 timeverk og lonn Timeverk utført av arbeidere Menn 7 Kvin- I alt ner 8 9 Utbetalt lønn til arbeidere I Kvinner Menn t.v t.v t.v. Utbet. lønn til hjemmearbeidere I alt 12I 13 Industrigrupper Alle grupper J Seksjon 1. Utvinning av malmer og mineraler i alt Bryting av kull Bryting av malm i alt Jernmalmgruver *122-0 Svovelkis- og koppergruver Andre malmgruver 14. Steinbrott, sandtak o. 1. i alt Steinbrott Leir-, sand- og grustak Mineralbrott i alt Kalksteinsbrott Kvarts- og feltspatbrott Andre mineralgruver og -brott *19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers i alt Torvdrift Isdrift Seksjon 2 og 3. Fabrikkindustrl i alt Næringsmiddelindustri i alt Slakterier, polsemakerier Iskremfabrikker, mjølkekondenseringsfabrikker og framstilling av tørrmjølk Hermetisering og annen konservering av frukt og grønnsaker *204-0 Fisk- og kjøtthermetikkfabrikker *205-1 Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk *205-2 Delikatessetilvirking, fiskematkjøkken *206-1 Bygdemøller *206-2 Handelsmøller *206-9 Havregrynsmoller, framstilling av corn-flakes o. 1. *207-1 Bakerier og konditorier *207-2 Kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker Sjokolade-, dropsfabrikker o. I Margarinfabrikker Potetmjøl- og sagofabrikker

57 54 Tabell II (forts.). Funksjonærer og arbeidere, Industrigrupper Tallet på eiere som arbeider i bedriften Tallet PA funksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærer Tallet på arbeidere Menn Kvinner I alt Framstilling av fôrstoffer og mjøl (ikke tatt med annet sted) i Framstilling av andre næringsmidler Drikkevareindustri i alt Brennevinsbrennerier Olbryggerier ,_,) Vinfabrikker, mineralvannfa brikker og framstilling av andre j leskedrikker Tobakksindustri I Tekstilindustri i alt Ullvarefabrikker Bomullsvare-, rayon- og rayonvarefabrikker Hamp-, jute- og linvarefabrikker o Framstilling av band, lisser, elastikk og possement Farging og etterbehandling av tekstiler Trikotasjefabrikker Framstilling av reip, snorer, fiskegarn o Framstilling av sjoddi, stoppull, vatt, pussegarn, stry o Framstilling av andre tekstiler Bekledningsimlustri og som av tekstiler ellers i alt Skotøyfabrikker Skoreparasjonsverksteder *243-1 Framstilling av klær av plast og av oljede, gummierte o. a. belagte stoffer *243-2 Framstilling av arbeidsklær *243-3 Framstilling av herre- og gutteklær ellers *243-4 Framstilling av dame- og pikeklær ellers og småbarnklær *244-1 Buntmakerier og pelsvarefabrikker *244-2 Hanskefabrikker *244-3 Hatte- og luefabrikker *244-4 Paraplyfabrikker Framstilling av madrasser, dyner, puter o. a. sengeutstyr I

58 55 timeverk og lønn Timeverk utført av arbeidere Utbetalt lønn til arbeidere Utbet. lønn til hjemmearbeidere 13 Kvinner I Menn I alt Menn I alt ner I t.v t.v t.v. Industrigrupper Framstilling av fôrstoffer og fôr mjøl (ikke tatt med annet sted) Framstilling av andre nærings- 788J ! midler Drikkevareindustri i alt Brennevinsbrennerier ølbryggerier 1 Vinfabrikker, mineralvannfa brikker og framstilling av andre J 198J t leskedrikker Tobakksindustri Tekstilindustri i alt Ullvarefabrikker Bomullsvare-, rayon- og rayon varefabrikker Hamp-, jute- og linvarefabrik- 327J 734f f ker o J 892f 1 226J Framstilling av bånd, lisser, elastikk og possement Farging og etterbehandling av tekstiler Trikotasjefabrikker 1 713J Framstilling av reip, snører, fiskegarn o Framstilling av sjoddi, stoppull, vatt, pussegarn, stry o Framstilling av andre tekstiler 24. Bekledningsindustri og som av tekstiler ellers i alt Skotøyfabrikker Skoreparasjonsverksteder *243 4 Framstilling av klær av plast og av oljede, gummierte o. a belagte stoffer *243-2 Framstilling av arbeidsklær *243-3 Framstilling av herre- og gutte- 3094J ! klær ellers *243-4 Framstilling av dame- og pike f klær ellers og småbarnkker *244-1 Buntmakerier og pelsvarefa brikker *244-2 Hanskefabrikker *244-3 Hatte- og luefabrikker *244-4 Paraplyfabrikker Framstilling av madrasser, dy ner, puter o. a. sengeutstyr

59 56 Tabell II (forts.). Funksjonærer og arbeidere, Industrigrupper Tallet på eiere som arbeider i bedriften Tallet På funksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærer Tallet på arbeidere Menn Kvinner I alt kr Framstilling av ryggsekker, seilduksvesker, gamasjer o. I Søm av andre tekstiler Tre- og korkindustri i alt Sagbruk og høvlerier i Treimpregneringsanlegg Trerørfabrikker Framstilling av trehus og trekonstruksjoner Framstilling av treullsementplater Framstilling av andre bygningsartikler av tre (ikke innredninger) Kassefabrikker Tønnefabrikker Korkfabrikker Framstilling av tremjøl og treull Andre trevarefabrikker Møbel- og innredningsindustri i alt Møbelfabrikker Framstilling av bygnin gsinnredfinger av tre I Treforedlingsindustri i alt *271-0 Tresliperier *272-1 Sulfittcellulosefabrikker *272-2 Sulfatcellulosefabrikker Papir-, papp- og kartongfabrikker I h Wallboardfabrikker Framstilling av papir- og pappemballasje i , 9 Tapetfabrikker og andre papir- og pappvarefabrikker Grafisk industri, bokbinderier i alt Trykking av aviser Trykking av bøker Framstilling av forretningstrykksaker Framstilling av andre trykksaker I3okbinderier Klisjéanstalter Annen grafisk industri

60 57 timeverk og lønn Timeverk utført av arbeidere Menn 7 Kvinner 8 I alt 9 Menn 10 Utbetalt lønn til arbeidere Kvinner 11 I alt Utbet. lønn til hjemmearbeidere t.v t.v t.v. 12 Industrigrupper Framstilling av ryggsekker, seil duksvesker, gamasjer o Søm av andre tekstiler Tre- og korkindustri i alt Sagbruk og høvlerier Treimpregneringsanlegg Trerørfabrikker Framstilling av trehus og tre konstruksjoner Framstilling av treullsement plater Framstilling av andre bygningsartikler av tre (ikke innrednin ger) Kassefabrikker Tønnefabrikker Korkfabrikker Framstilling av tremjøl og treull f Andre trevarefabrikker Møbel- og innredningsindustri i alt Møbelfabrikker Framstilling av bygningsinnred ninger av tre Treforedlingsindustri i alt *271-0 Tresliperier *272-1 Sulfitteellulosefabrikker *272-2 Sulfateellulosefabrikker Papir-, papp- og kartongfabrik ker Wallboardfabrikker Framstilling av papir- og Papp emballasje 275-2, 9 Tapetfabrikker og andre pa pir- og pappvarefabrikker Grafisk industri, bokbinderler i alt Trykking av aviser Trykking av bøker Framstilling av forretnings trykksaker Framstilling av andre trykk saker Bokbinderier Klisjéanstalter Annen grafisk industri

61 58 Tabell II (forts.). Funksjonærer og arbeidere, Industrigrupper Tallet på eiere som arbeider i bedriften Tallet På funksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærer Tallet på arbeidere Menn Kvinner I alt Lærindustri i alt *291-0 Garverier *292-0 Pelsberederier Lcervarefabrikker Gummivareindustri i alt Gummivarefabrikker Vulkaniseringsverksteder Kjemisk industri i alt Karbid- og cyanamidfabrikker Andre kunstgjodselfabrikker Sprengstoffabrikker Framstilling av syntetiske fibrer og formstoffer Annen kjemisk grunnindustri Trandamperier Sildolje- og fiskemjølfabrikker Oljemøller Andre oljeraffinerier Framstilling av farmasøytiske preparater Såpefabrikker Kosmetikkfabrikker Lysfabrikker Maling- og lakkfabrikker Trekull- og tretjærefabrikker Andre kjemiske fabrikker Framstilling av produkter av petroleum og kull i alt *321-0 Framstilling av tjære- og asfaltpapp *329-0 Annen kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri i alt Teglverk Glassverk Glassliperier, speilfabrikker o. I Porselens- og fajansefabrikker Pottemakerier o. a. keramiske bedrifter Sementfabrikker Framstilling av sement- og betongvarer *339-1 Framstilling av mollestein, bryner og andre slipeartikler *339-2 Kalk- og mørtelverk *339-3 Andre mineralmøller *339-4 Steinhoggerier og -sliperier *339-9 Andre jord- og steinvarebedrifter

62 59 timeverk og limn Timeverk utfort av arbeidere Menn 7 Kvinner 8 I alt 9 Menn 10 Utbetalt lønn til arbeidere Kvinner 11 I alt t.v t.v t.v. 12 Utbet. lønn til hjemmearbeidere 13 Industrigrupper Lærindustri i alt *291-0 Garverier *292-0 Pelsberederier Lærvarefabrikker Gummivareindustri i alt Gummivarefabrikker Vulkaniseringsverksteder Kjemisk industri i alt Karbid- og cyanamidfabrikker Andre kunstgjødselfabrikker Sprengstoffabrikker Framstilling av syntetiske fibrer og formstoffer Annen kjemisk grunnindustri Trandamperier Sildolje- og fiskemjolfabrikker Oljemøller Andre oljeraffinerier Framstilling av farmasøytiske preparater Såpefabrikker Kosmetikkfabrikker Lysfabrikker Maling- og lakkfabrikker Trekull- og tretjærefabrikker Andre kjemiske fabrikker 32. Framstilling av produkter av pe troleum og kull i alt *321-0 Framstilling av tjære- og asfalt papp *329-0 Annen kull- og mineraloljefor edling Jord- og steinvareindustri i alt Teglverk Glassverk Glassliperier, speilfabrikker o Porselens- og fajansefabrikker Pottemakerier o. a. keramiske bedrifter Sementfabrikker Framstilling av sement- og betongvarer *339-1 Framstilling av mollestein, bryner og andre slipeartikler *339-2 Kalk- og mortelverk *339-3 Andre mineralmøller *339-4 Steinhoggerier og -sliperier *339-9 Andre jord- og steinvarebedrif ter

63 60 Tabell II (forts.). Funksjonærer og arbeidere, Industrigrupper Tallet på Tallet eiere som På arbeider i funkbedriften sjonærer 2 Utbetalt lønn til funksjonærer 3 Tallet på arbeidere Menn Kvinner I alt Primær jern- og metallindustri i alt Ferrolegeringsverk Rujernsverk, stål- og valseverk Jern- og stålstøperier *342-0 Utvinning av aluminium Utvinning av andre metaller Metallvalseverk Raffineringsverk og omsmelterier Metallstoperier Jern- og metallvareindustri i alt. :351-1 Framstilling av trådartikler, spiker, skruer o Framstilling av andre bygningsartikler av jern og metall Stålkonstruksjonsverksteder Framstilling av jern- og metallemballasje Framstilling av husholdningsartikler av jern og metall Framstilling av kontorartikler av jern og metall Lampefabrikker Framstilling av håndverktøy og -redskap :159-4 Armaturfabrikker Våpen- og ammunisjonsfabrikker :159-9 Andre jern- og metallvarefabrikker 36. Maskinindustri (ikke elektrisk eller for transport) i alt Framstilling av maskiner for bergverk og industri Framstilling av maskiner for jordbruk og skogbruk Reparasjonsverksteder for maskiner Framstilling av maskiner ellers I I Elektroteknisk industri i alt Framstilling av akkumulatorer, batterier o Framstilling av kabler og ledninger is Transformator-, generator- og motorfabrikker Framstilling av annet fordelingsmateriell m. v

64 61 timeverk og lønn Timeverk utført av arbeidere Menn 7 Kvinner 8 I alt 9 IMenn I 10 Utbetalt lønn til arbeidere Kvinner 11 I alt 12 Utbet. lønn til hjemmearbeidere t.v t.v t.v. 1 Industrigrupper Primær jern- og metallindustri i alt Ferrolegeringsverk Rujernsverk, stål- og valseverk Tern- og stålstøperier Utvinning av aluminium Utvinning av andre metaller Metallvalseverk Raffineringsverk og omsmelte rier Metallstøperier Jern- og metallvareindustri i alt Framstilling av trådartikler, spiker, skruer o Framstilling av andre bygnings artikler av jern og metall Stalk onstruksj onsverksteder Framstilling av jern- og metall emballasje Framstilling av husholdnings artikler av jern og metall Framstilling av kontorartikler av jern og metall Lampefabrikker Framstilling av håndverktøy og redskap Armaturfabrikker Våpen- og ammunisjonsfabrik ker Andre jern- og metallvare fabrikker 36. Maskinindustri (ikke elektrisk eller for transport) i alt Framstilling av maskiner for bergverk og industri Framstilling av maskiner for jordbruk og skogbruk Reparasjonsverksteder for ma skiner Framstilling av maskiner ellers Elektroteknisk industri i alt Framstilling av akkumulatorer, batterier o Framstilling av kabler og led ninger Transformator-, generator- og motorfabrikker Framst illing av annet fordelings materiell m. v.

65 62 Tabell II (forts.). Funksjonærer og arbeidere, Industrigrupper Tallet på eiere som arbeider i bedriften Tallet På funksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærer Tallet på arbeidere Menn Kvinner I alt Framstilling av signal-, radioog annet telemateriell Framstilling av glodelamper, lysror o Framstilling av elektrotermiske forbruksapparater m v Elektrotekniske reparasjonsverksteder Transportmiddelindustri i alt Bygging og reparasjon av stålskip Bygging og reparasjon av treskip Framstilling av motorer for skip Framstilling av maskinelt utstyr for skip Skipsopphoggerier Skipsindustri ikke nevnt annet sted Framstilling av jernbane- og sporvognsmateriell I Reparasjon av jernbane- og sporvognsmateriell Karosserifabrikker Framstilling av motorkjøretøyer og deler ellers Reparasjon av motorkjøretøyer , 2 Sykkelfabrikker og -verksteder Flyfabrikker og -verksteder Andre transportmiddellabrikker og -verksteder I Diverse industri i alt Instrumentmakerverksteder Gull-, sølv- og plettvarefabrikker , Framstilling av musikkinstrumenter Skifabrikker Andre sportsartikkelfabrikker Børste- og penselfabrikker Framstilling av knappeartiklei Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o I Framstilling av formstoffartikler ikke tatt med annet sted Andre industrielle bedrifter Av seksjon 5. Elektrisitets-, gass- og vannverk I Gassverk I

66 63 timeverk og lønn Timeverk utført av arbeidere Utbet. lønn til hjemmearbei- Kvinner Menn I alt Menn Utbetalt lønn til arbeidere Kvm- I I alt neridere t.v. t 000 t.v t.v kr4 1 Industrigrupper Framstilling av signal-, radio og annet telemateriell Framstilling av glødelamper, lysrør o Framstilling av elektrotermiske forbruksapparater m. v Elektrotekniske reparasjonsverksteder Transportmiddelindustri i alt Bygging og reparasjon av stålskip Bygging og reparasjon av treskip Framstilling av motorer for skip Framstilling av maskinelt utstyr for skip Skipsopphoggerier Skipsindustri ikke nevnt annet sted Framstilling av jernbane- og sporvognsmateriell Reparasjon av jernbane- og sporvognsmateriell Karosserifabrikker Framstilling av motorkjøretøyer og deler ellers Reparasjon av motorkjøretøyer , 2 Sykkelfabrikker og -verksteder Flyfabrikker og -verksteder Andre trans portmiddelfabrikker og -verksteder Diverse industri i alt In strumentmakerverks ted er Gull-, sølv- og plettvarefabrik ker Framstilling av musikkinstru menter Skifabrikker Andre sportsartikkelfabrikker Børste- og penselfabrikker Framstilling av knappeartikler Framstilling av leketøy, suveni f rer, juletrepynt o Framstilling av formstoffartili ler ikke tatt med annet sted Andre industrielle bedrifter J Av seksjon 5. Elektrisitets-, gass- og vannverk Gassverk

67 Bryting av kull Produksjon for egen regning Kull Bryting av malm. Produksjon for egen regning i, alt: Jernmalm og titanjernstein Koppermalm og -konsentrat Svovelkis, også kopperholdig Sølvertser Sink- og blykonsentrat Molvbdénglansl _N iobkonsentrat 2... Andre produkter 14. Steinbrott, sandtak o. Gr Steinbrott og Gr Leir-, sandog grustak,seunder gr Mineralbrott. Gr Kalksteinsbrot t, se under gr Gr Kvarts- og feltspatbrott og Gr Andre mineralgruver og -brott, se under gr Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers. Gr Torvdrift. Produksjon for egen regning Torvstrø baller Andre torvprodukter Andre produkter Gr. 192-O. Isdrift. Produksjon for egen regning Is Tabell III. Detaljerte oppgaver over 1 I 20. Næringsmiddelindustri. Gr Slakterier, pølsemakerier. Omsetning 3 Engrossalg 3 Salg til restauranter, anstalter o 1 3 Detaljsalg' stofforbruk Kjøtt, flesk, innmat o. 1.. Tarmer Mjøl og potetmjøl Mjølk Salt og krydderier Uspesifisert og annet 4 Mottatt levende dyr til slakting for egen regning : 5 Storfe stk. Kalv Sau Geit Gris Hest Andre Mottatt levende dyr til leieslakting: Storfe Kalv Sau Geit Gris Hest Andre stk. Gr Iskremfabrikker og mjølkekondenseringsfabrikker. Produksjon for egen regning 6 Råstofforbruk til egen produksjon Mjølk og fløte Sukker Andre råstoffer 769 Gr Herme tisk og annen kon- 265 servering av frukt 55 og grønnsaker.? Produksjon for egen regning Safter 1000 liter 441 Fruktvin, alko- 441 holfri i 000 kr i Omregnet til 100 % Moa, /0 Nb Omfatter også salg av varer som ikke er bearbeidd i bedriften. 4 Omfatter også varer som er innkjøpt for å selges uten bearbeiding i bedriften. 5 en er tatt med under råstofforbruket av kjøtt, flesk og innmat. 6 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Enkelte av produktene i denne gruppe framstilles i flere grupper (203-0, 2, 204-0, 209-9, 212-0, 213-0, 214-0).

68 65 produksjon, råstofforbruk m. v kr. 212 Syltetøy og marmelade Annen fisk, nedlagt Fiskeboller, -kaker, 9048! Hermetisk nedlagte -pudding frukter og bær Krabbe og hummer, Hermetisk nedlagte grønnsaker nedlagt Reker, nedlagt Annen konserves av grønnsaker Rogn Torskekaviar, fiskeleverpostei Likørekstrakter 1000 liter Andre ekstrakter Eddik og eddikessens Tomatpuré Andre næringsm.idleri o. 1..» Annet kjøtt, flesk og vilt, nedlagt Kjøttboller, -kaker, -pudding Hvalkjøtt, -kaker o Andre essenser 4 86 Annen kjøtthermetikk, Andre produkter 910 som posteier, blod-pudding o Nedlagte grønnsaker» Nedlagt frukt Tomatpuré Råstofforbruk til egen produksjon Andre produkter Syltetoy og marmelade» Bær, alle slags Frukter, alle slags. Grønnsaker og poteter Tomatpuré Sukker Råstofforbruk til egen produksjon Sprit liter Essenser Kjemikalier Brisling 1000 hl Småsild» Andre råstoffer Stor- og vårsild.» Uspesifisert 819 Krydret sild, alle 126f Gr Fis k- o g kjøtthermetikkfa brikker. 2 Produksjon for egen regning Røykt småsild 908 i olje » brisling i olje » småsild i tomat » brisling i tomat Urøykt småsild i olje Ansjos nedlagt i boks » i dunker Kippers Vårsild, fersk i kraft eller tomat Sildmjølke Armen sildhermetikk Appetittsild Gaffelbiter i saus Makrell, alle slags Størje, nedlagt slag Makrell i » Hyse» Sei» Størje s Annen fisk» Rogn» Krabbe og hum.mer1000stk Reker Hvalkjøtt s Annet kjøtt, vilt, flesk s Frukt» Grønnsaker og poteter» Tomatpuré» Olivenolje» Sildolje» Andre oljer» Margarin» Annet fett» Mjøl» Salt )) Sukker s Mjølk og fløte s Krydderier» Bl. a. hermetisk kjøtt og fisk. 2 Enkelte av produktene i denne gruppe framstilles i flere grupper (203-0, 204-6, 209-9, 212-0, og 214-0). 3 Bl. a. ferskt, speket og røykt kjøtt og hermetisk lever av fisk. 5

69 66 Tabell III (Torts.). Detaljerte oppgaver over 000 kr. 20. Næringsmiddelindustri (fortsatt). Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Blikk Aluminium Gummi og gummiringer» Tinn og bly kg Trematerialer Spiker, stift o 1. Andre råstoffer Gr Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk. Produksjon for egen regning Frossen filet: Torsk (alle typer)... Sei»». Lange Steinbit Hyse Uer Blåkveite Annen fisk.. Hvalkjøtt Kveitekoteletter...» Rundfrossen fisk: Håbrann Størje Torsk Sei Kveite Flyndre Makrell Annen fisk' Frossen sild: Stor- og vårsild... Feitsild Annen sild Andre produkter: Rogn Reker Tran Filetavfall Solgt kunstig is... Andre produkter' ) Råstofforbruk, til egen produksjon Torsk Sei Brosme Lange Steinbit Hyse Uer Blåkveite Annen kveite Håbrann Størje Flyndre Makrell Annen fisk Stor- og vårsild 1000 hl Feitsild Annen sild Rogn Hvalkjøtt Reker Fiskelever Andre råstoffer' Uspesifisert Gr Delikatessetilvirking og fiskematkjøkken. Produksjon for egen regning Fiskefarse, til salg Fiskepudding, -kaker, -boller Blodmat Kjøttkaker, -pudding, -boller Annen ferdiglaget middagsmat Silde- og fiskedelikatesser Kjøttpålegg Majoneser og salater m/ majones Andre produkter Uspesifisert Råstofforbruk til egen produksjon Sild Annen fisk Hummer, reker, krabbe» Blod Kjøtt Sukker Salt Krydderier. kg Bl. a. laks. 2 Bl. a. klippfisk, tørrfisk og saltfisk. 3 Bl. a. saltfisk, klippfisk og salt.

70 67 produksjon, råstofforbruk m. v I Olje Margarin Annet fett Mjølk og flote Egg Potetmjøl Andre råstoffer Uspesifisert Gr , 2, 9. M ø 1 le r. Produksjon for egen regning 1 Hvetemjøl, siktet.. Grynmjøl (bygg).. Byggmjøl, spisset. Havremjøl Byggryn Havregryn Leieformaling for andre Hvetemjøl, sammalt siktet. (grøpp) Rugmjøl, sammalt (grøpp) Byggmjøl, sammalt (grøpp) Havremjøl, sammalt (grøpp) Maisgrøpp (sammalt maismjøl) Hvetekli, gris og dernest» Byggkli, gris og avfall )> Havreavfall» Durramjøl» Annet fôrmjøl» Kraftfôrblandinger» Flokker o. 1. av korn» Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon 3 Hvete Rug» Bygg» Havre» Mais» Durra» Råstoffer til kraftfôr» Andre råstoffer" Leieformaling. Produksjon for Statens Kornforretning Hvetemjøl, siktet.. Rugmjøl, siktet Blandet siktemjøl.. Grynmjøl (bygg).. 4 Byggryn Hvetemjøl, sammalt (grøpp) Rugmjøl, sammalt (grøpp) Hvetegryn (semule) Hvetekli, gris og dernest Rugkli, gris og dernest Byggkli, gris og dernest Andre produkter Rugmjøl, siktet Blandet siktemjøl Grynmjøl (bygg) Byggmjøl, spisset. Havremjøl Byggryn Havregryn Hvetemjøl, sammalt (grøpp) Rugmjøl, sammalt (grøpp) Byggmjøl, sammalt (grøpp) Havremjøl, sammalt (grøpp) Maisgrøpp (sammalt maismjøl) Hvetekli, gris og dernest Rugkli, gris og dernest Byggkli. gris og avfall Havreavfall Durra Andre produkter Råstoff innsendt til leieformaling Herav fra Statens Kornforretning5i alt: Hvete to nn Rug Bygg Havre » » » » » » » » 43 12» i Se også gr Bl. a. risprodukter. 3 ene er ekskl. prismellomlaget fra Statens Kornforretning. 4 Bl. a. ris. 5 Råstoffene er vurdert etter innkjøpsprisene til Statens Kornforretning.

71 68 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over 20. Næringsmiddelindustri (fortsatt). Råstofforbruk til egen produksjon Sukker 788 Herav fra andre Mjøl Hvete Smør, margarin, smult Rug» og fett Bygg» Mjølk og flote Havre» Andre råstoffer 736 Mais» Durra» Annet 261 Gr Bakerier og konditorier. Produksjon for egen regning 3, i alt..' Kakaopulver og -masse Husholdningsbrød (ves. av rug) Grovbrød Kneipbrød o. 1. brodsorter Loff Annet bakverk Kavringer o. a. tørkebrød Wienervarer Konditorvarer (inkl. tørre kaker) Iskrem Andre produkter Uspesifisert ltr Råstofforbruk til egen produksjon Mjøl Margarin Smør, annet fett og oljer» Sukker Råstofforbruk til egen produksjoni alt: Sirup Kakaobønner Andre råstoffer Uspesifisert Gr Kjeks-, knekkebrød- og flat brødfabrikker. Produksjon for egen regning Kjeks med sukker..» uten»..» Flatbrød og knekkebrød.. Andre produkter Gr Sjokolade-, dropsfa brikker o. 1. Produksjon for egen regning Kokesjokolade Spisesjokolade, ren og med nøtter Annen spisesjokolade» Konfekt Marsipan og krokan» Andre konfekt- og sjokoladevarer» Drops og dragé Pastiller Gummipastiller Mjølk- og fløtekarameller Lakris Vaniljesukker Puddingpulver o. 1..» Bakepulver Essenser Suppeblokker Andre produkter5 Kakaosmør Kakaopulver Sukker Glykose Sirup Nøttekjerner Mandler Kokosmasse Frukter og syltetøy. Mjøl, alle slags.. Smør og fett Kondensert mjølk og fløte Tørrmjølk Vanilin en av produksjonen er basert på detaljpris. 2 Bl. a makaroni. 3 Enkelte av produktene i denne gru ppe framstilles i flere grupper (203-0, 204-0, 209-9, 212-0, 213-0, 214-0). 4 I. produksjonsverclien er inkludert 102 mill. kr. i avgifter til staten. 5 Bl. a. tyggegummi.

72 6 9 produksjon, råstofforbruk m. v i 000 kr. Essenser Gelatin Lakris (råstoff) Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Papp og papir Andre 60 Gr Margarinfabrikker. Produksjon for egen regning Animalsk og vegetabilsk margarin Matfett Bakefettblandinger, emulsjoner Bakeoljer, matoljer <Sweetened fat».... Avfallsfett Annet fett Andre produkter e Råstofforbruk til egen produksjon Poteter Andre råstoffer Gr Framstilling av f ôrstoff er og fôrmjøl (ikke tatt med annet sted). Produksjon for egen regning 2 Maisgropp 2 Durragropp2 Hvetemjøl, sammalt' Byggmjøl, sammalt'. Havremjøl, sammalt Kraftfôrblandinger 2 Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Hvete Mais Bygg Havre Durra Råstoffer til kraftfôr blandinger Andre råstoffer..... Gr Framstilling av andre næringsmidler.' Produksjon for egen regning sildolj e e Andre herdede oljer Pudding-, saus- og 442 Skummet mjølk og gelépulver kjernemjølk Nysilt mjølk Tørrmjølk Sukker 1 Salt Fargestoffer Lecithin emulgeringsmidler Vitaminkonsentrater Kjemikalier Andre råstoffer 745 Gr Potetmjølog sagofabrikker Råstofforbruk til egen produksjon Soiaolj e Jordnøttolje Kokosolje Herdet hval- og Syltetøy og marmelade» Safter 1000 liter Eddik og eddikessens» Andre essenser Likørekstrakter liter Andre ekstrakter Bakepulver Vaniljesukker Krydderier Sennep Andre næringsmidler Andre produkter'.... Uspesifisert Råstofforbruk til egen pro- Produksjon for egen regning duksjon 25 76, Frukt og bær, alle slag Potetmjøl, til salg... e, til eget bruk..» Sukker Glykose Andre produkter' Sprit 1000 liter i Sago, glykose. 2 Se også gr , 2, 9. 3 Enkelte av produktene i denne gruppe framstilles i flere grupper (203-0, 204-0, 208-0, 212-0, 213-0, 214-0). 4 Bl. a. smørbrødpålegg. 5 Bl. a. fortykn.midler, gjær og brent kaffe.

73 70 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over 20. Næringsmiddelindustri (fortsatt). Essenser Gelatin» Krydderier» Eteriske oljer» Mjøl» Tørrmjølk >> 8 35 Kjemikalier» Andre råstoffer' Solgte avfallsprodukter: Mask hl ølberme og ølgjær Maltgro Selters, apollinaris o.l. mineralvann' hl Sukkerholdig mineralvann Saft 1000 liter Andre produkter Drikkevareindustri. Gr Brennevinsbrennerier. Produksjon for egen refining 2 Potetsprit 1000 liter 100 % Finsprit til framstilling av brennevin10001iter 100% Finsprit til salg (til teknisk bruk) 1000 liter 100 % Finsprit 45 (X dobbeltrenset brennevin o liter 100 % Akevitt»»» Gin Likører. vol. Punsj...»»» Bitter.»» Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Råsprit liter 100% Finsprit av egen framstilling liter 100 % Ekstrakter Vin og brennevin Sukker Poteter Bygg Andre råstoffer Gr , 213-0, Vinfabrikker, ølbryggerier og mineralvannfabrikk e r. Produksjon for egen regning 3 Malt, til salg Malt, til eget bruk. 01 kl. 1 hl 01 kl. 01 kl. 3 Alkoholfritt øl i Råstofforbruk til egen produksjon Bygg Malt, innkjøpt Malt av egen produksjon Humle Sukker Kullsyre Essenser Kjemikalier Fargestoffer Fruktekstrakter og konsentrater liter Frukter og bær Andre råstoffer 22. Tobakksindustri. Produksjon for egen regning i alt.- 6 Sigarer og f1000 stk. sigarillos 1 S igaretter f 1000 stk. 1 Røyketobakk» Skråtobakk» Snus» Tobakksstilk, solgt. Råstofforbruk til egen produksjon Råtobakk Kjøpt tobakksstilk. Sigarettpapir Andre råstoffer7 20, Tekstilindustri. Produksjon for egen regning Garn og tråd: Kamgarn til salg » til eget bruk»» Bl. a. kaffe, kjøttekstr. og ost. 2 I produksjonsverdien er inkludert 157 mill. kr. i avgifter til staten. 3 I produksjonsverdien er inkludert 93 mill. kr. i avgifter til staten. 4 Her er tatt med det naturlige mineralvann Farris. 5 Bl. a. maltekstrakt og fruktvin. 6 I produksjonsverdien er inkludert 196 mill. kr. i avgifter til staten. 7 Vesentlig tilsetninger.

74 71 produksjon, råstofforbruk m. v Kardegarn til salg..» til eget bruk Bomullsgarn til salg.» til eget bruk Rayonullgarn, alle slag, til salg» til eget bruk Hampetråd til salg.. Sisal- og manilatråd til eget bruk Annet garn til salg'» til eget bruk Tøyer m. V.: amgarnstøyer, til og med 55 g pr. 14 m 2 tyngre enn 55 g pr. 1/4 m 2 Kardegarnstøyer, til og med 55 g pr. I/4 m 2.. tyngre enn 55 g pr. 14 m 2 Ulltepper Golvtepper og golvteppetøyer av ull.. Bom ullst øyer, flerfarget ensfarget bleikt ubleikt Rayontøyer Rayonulltøyer, ulltype» bomullstype 5. Dreiel, damask, annet lintøy, jutelerret.. Seilduk o. 1. av bomull Tyll, bobinett o. 1. Gardinstoff Plastbelagt e tekstiler Bånd, lisser, elastikk, possement o. 1.: Possementmakerarbeid» Bånd av bomull og lin» Andre bånd Gummibånd og bred elastikk Bukseseler Sokkeholdere, armstrikk o. 1 Sko- og sto vellisser. Tauer, snorer, fiskegarn o. 1.: Kokostau Hampetau Sisaltau Manilatau Nylon- og perlontau Liner og snører av hamp, til fiskeribruk, til salg Fiskeforsyn av hamp Fiskeforsyn av bomull Fiskegarn og not av hamp, umontert, til salg Fiskegarn og not av hamp, umontert, til eget bruk Fiskegarn og not av bomull, umontert, til salg Fiskegarn og not av bomull, umontert, til eget bruk Fiskegarn og not av hamp, ferdig montert, preparert og upreparert Fiskegarn og not av bomull, ferdig montert, preparert og upreparert Strømper og sokker: Sportsstrømper for voksne og barn kg Sokker for kvinner og barn, av u112» andre Lange strømper for barn, av ull» andre Lange strømper for kvinner, av ull...» av rayon»-- av nylon.» andre Strømper og sokker for menn, av ull.....» andre Trikotasje : Undertøy for kvinner: Trøyer av ull»-- bomull...» rayon.. Benklær av ull» bomull» rayon.» nylon,perlon o. 1. Underkjoler og -skjørter av rayon»---- nylon, perlon o 1.» andre s i Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. 2 Omfatter også sportsstrømper for kvinner.

75 72 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over 23. Tekstilindustri (fortsatt) Nattkjoler og pyjamas av rayon kg» nylon, perlon o. 1.» andre Annet undertøy... Vinterundertøy for menn Troyer av ull» bomull. Benklær av ull..» bomull Sommerundertøy for menn : Troyer av bomull...» rayon.... Benklær av bomull.» rayon.... Undertøy for barn: Troyer av bomull...» andre... Benklær av bomull» andre. Liv Nattøy Annet undertøy' Babytøy i trikot... Andre trikotasjevarer-. Golfjakker, lusekofter, jumpers o. 1. for voksne, av ull..»-- for voksne, andre»» for barn, av ull for barn, andre Vanter og votter av ull Badedrakter Treningsoveralls.... Luer i trikot Trikotstoff, alle slag Trikotavfall Andre trikotasjevarer 2. Undertøy og yttertøy av stoff, alle slag Sjoddi, stoppull, vatt, stry o. 1.: Sjoddi (til salg)... Stry Drev Pussegarn Vatt (til salg) Vatt-tepper stk Madrasser og puter av vatt Stoppull og krassull Kardet ull Andre produkter: Dekketøy, gardiner o.1.. Andre sydde artikler3.... Skurekluter Andre kluter Vatolin og hårduk Andre produkter4 Råstofforbruk til egen produksjon Norsk ull Utenlandsk ull» tops og noils Bomull Rayonull Andre syntetiske spinnefibrer Stry. Hamp Sisal og manila Filler og kluter Sjoddi Bomullsavfall Rayonavfall Rayongarn Nylongarn Kamgarn av egen tilvirkning» innkjøpt Kardegarn av egen tilvirkning» innkjøpt Bomullsgarn og -tråd av egen tilvirkning»»-- innkjøpt Rayonullgarn av egen tilvirkning» innkjøpt Hampegarn av egen tilvirkning s innkjøpt Kokosgarn, innkjøpt» Garn av lin, jute, sisal og manila, av egen tilvirkning Lingarn, innkjøpt» Jutegarn,.» Bomull- og linbånd Gummilisser Gummitråd, lastextråd o. 1 Elastikk og gummibånd Andre bånd Blonder o 1. Tøyer av ull og halvull Bomullstøy : Bl. a. strømpebukser. 2 Bl. a. fôr til gummifottøy. 3 Bl. a. hamp- og jutesekker. 4 Bl. a. hyssing, hårgarn og krollhår, fiskegarn og not av sisal og manila, lin- og hampeslanger, kokosmatter, andre - tepper og golvteppetoyer og linoleum, filt, sanitetsbind, skjerf.

76 73 produksjon, råstofforbruk m. v Rayontoy Jutetøy og strie.... Tauverk Liner og snorer, fiskegarn og not, av egen tilvirkning Støvletter: beksøm- og randsydd 551 veltsydd annet Sko av fettlær og 404 sportslær o. 1. tyngre innkjøpt sko for menn: 1 Sytråd beksøm- og randsydd Skinn og lær. Kork og korkavfall. Fargestoffer veltsydd plugget Sko av fettlær og Barkstoffer sportslær o. 1. tyngre Andre kjemikalier sko for kvinner: 1 Oljer beksøm- og randsydd Termoplastiske råstoffer Appreturstoffer og stivelse Knapper. Glidelåser. Bly, rått Andre jern- og metallvarer Tjære Spinnpapir og annet papirråstoff Glaubersalt Såpe Andre råstoffer' Råstoff innsendt til leieforedling i alt :2 Ull Filler og kluter...» Bomullsgarn og -tråd» Andre råstoffer3 24. Bekledningsindustri og som av tekstiler ellers. Gr , S k o - tøyindustri. Produksjon for egen regning Skotøy for voksne : 4 Høyskaftede støvler av fettlær og sportslær for menn par Andre støvler av fettlær og sportslær for menn: beksøm- og randsydd plugget annet Høyskaftede og andre støvler av fettlær og sportslær for kvmner: beksøm- og randsydd» , veltsydd plugget og andre. Lettere skotøy, spasersko o. 1. for menn : beksøm- og randsydd veltsydd gjennomsydd klebet #Sliplasted»og andre former for californiabunning annet Lettere skotøy, spasersko o. 1. for kvinner: beksøm- og randsydd» veltsydd gjennomsydd klebet <<Sliplasted» og andre former for californiabunning annet Idrettsskotøy Tøfler av skinn Tøfler av filt, kamelhårellerandre stoffer Skotøy med tresåler Skotøy for barn : 5 Støvler av fettlær og sportslær : beksøm- og randsydd annet Sko av fettlær og sportslær: beksøm- og randsydd veltsydd annet Annet skotøy for barn: beksøm- og randsydd veltsydd annet Tofler for barn par » » » » » » » » » » » » » » Bl. a. lin, jute, hår, cellulose, cellulosevatt, linoleumsement og garn og tråd av sisal og manila, tråd av nylon, perlon o Tallene er ikke fullstendige. 45 bedrifter som tilsammen har mottatt 11,2 mill. kr. i godtgjørelse for utført leiearbeid har ikke spesifisert de mottatte råstoffer. 3 Bl. a. garn og tråd av ull, lin og hamp. 4 Omfatter alt dameskotøy og ellers alt skotøy nr. 37 og større. 5. Omfatter skotøy mindre enn nr. 37 med unntak av dameskotøy.

77 74 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over 1 i V 000 kr. kr. 24. Bekledningsindustri og som av tekstiler ellers (fortsatt). Babyskotøy par Andre produkter' Råstofforbrulc til egen produksjon og reparasjonsarbeid ; Bunningsmaterialer : Sålelær i hele sider. Kruponger Forparter Buker Vache Bindsålelær og bindsålelærspalt Render 1000 ni Annet bunnlær Kunstlær og kunstlærpapp Rågummi Svampgunimi Plategummi og plater av gurnmiliknende stoffer Formede (stopte) sailer av gummi o. 1. stoffer 1000 par Gummiflikker... Andre bunningsmaterialer....» Overlærsmaterialer Fettlivr og vekslær, vegetabilsk garvet lær 1000 kv.fot Annet vegetabilsk garvet overlær s Smurt sportskombinasjonsgarvet (semikrom). Smurt sportslær, kromgarvet» Sandallær og tort sportslær... s Bokskalv og boksveals, kromgarvet.»-- Bokshud og bokssider, kromgarvet Sjevrå Semsket skinn (velour, mokka)» Lakkskinn s Hesteskinn... s Pelsskinn (til over- Ian.) Andre krom- og kombinasjonsgarvede overlærsm aterialer 1000 kv.fot Imitert skinn..»--- Fôrskinnsmaterialer : Saueskinn kv.fot Geiteskinn.... Kalv, rempling og sider Pelsskinn til fôr : Annet skinn til fôr Seilduk , ' Filt Toy til stoffsko Tilbehorsartikler Bomullsstoffer til fôr 1000 in Strie. voksduk.. ---> Dekksålestoff og gemstoff Natlesilke kg Annet nåtlegarn.... Bundingsgarn Lisser og snorebånd gross Kantebånd og andre bånd Tekstilvarer ellers Tacks, spiker, stift pinnetråd o Glidelåser Spenner, kroker o. L metalltilbehør Pluggtre Bek, sverte, voks. dressing kg Hælkapper av kunstlær og fiberpapp 1000 par Klister kg Gummisement liter Gelenker 1000 stk. Gelenkpapp kg 117 Trehæler 1000 stk. Tåkappestoff kg 653 Ferdige tåkapper.1000 par Korkmasse liter Thkappeopplosning 757 Slipe-, pusse- og polérmidler Halvfabrikater av 114 gummi 222 Uspesifisert Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Papp Annet Bl. a. uspes. under andre ferdige varer, andre produkter under andre ferdige varer

78 75 produksjon, råstofforbruk m. v Gr , , 249-1,2 og 9. Bekledningsindustri(unntatt skotoy) og s øm av tekstiler ellers. Produksjon for egen regning alt: Pelsvarer Pelsluer og skinnluer. dus Pelskåper og pelsjakker stk Kraver, colliers, capes Babyposer Andre pelsvarer Hansker og votter: Arbeidshansker og votter av skinn..... dus Bekledningshansker og -votter av skinn.» Hansker og votter av stoff Hatter og luer for voksne : Stoffluer for voksne. dus Filthatter for kvinner Filthatter og andre hatter for menn Andre hatter for kvin-., ner Hatter og luer for barn Arbeidsklær: Arbeidsklær av ull Kjeledresser av bornull stk Overalls av bomull Benklær av bomull Arbeidsjakker av bomull Arbeidsbusseruller av bomull Kelnerjakker Lagerfrakker Legekitler Andre arbeidsfrakker av bomull Arbeidsskjorter dus Arbeidsjakker av gummierte og plastiserte stoffer stk Arbeidsbenklær av gummierte og plastiserte stoffer Forklær av gummierte og plastiserte stoffer Andre forklær (med og uten ermer) Andre arbeidsklær I Oljeklær : Frakker og slag (til gatebruk) stk Andre oljefrakker» Jakker Benklær Forklær, sydvester, ermer o. 1. Kjeledresser og overalls for barn stk Herre- og gutteklær : Frakker av ullgabardin for menn stk »-- for gutter Uniformskapper og -frakker 917 Andre ullfrakker (også pjekkerter) for menn » for gutter Kapper av poplin og bomullsgabardin for menn » for gutter Gummi- og gummierte frakker og kapper for menn Plast- og plastiserte frakker og kapper for menn »-- for gutter Dresser av ull for menn »-- for gutter Livkjoler Røykejakker, slåbrokker stk Uniformsjakker og -trøyer Jakker av ull (enkle) for menn »-- for gutter Jakker av bomull Uniformsbenklær Benklær av ull (enkle) ellers også knickers, strekkbenklær for menn » for gutter Benklær av bomull, alle slag for menn » for gutter Anorakker, skibluser, vindbluser for menn »-- for gutter Vindjakker

79 76 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over 24. Bekledningsindustri og som av tekstiler ellers (fortsatt) Jakker, vester o. 1. av skinn for menn.. stk. Sportsskjorter (arbeidsskjorter, se arbeidsklær) nr. 36 og større dus. - nr. 35 og mindre» Skjorter av syntetisk stoff (rayon, ny-lon etc.) nr. 36 og større» Skjorter ellers med fast snipp nr. 36 og større ---» nr. 35 og mindre kvinner Skjorter ellers med løs snipp Enkle snipper Pyjamas for menn stk.» gutter» Slips og sløyfer.. dus. Andre herre- og gutteklær Dame- og pikeklær; småbarnkleer : Kåper og frakker av ullgabardin for kvinner stk.» for piker... Andre kåper og frakker av ull for kvinner» for piker... Frakker av poplin og bomullsgabardin for kvinner --»-- for piker..... Kåper og frakker av rayon for kvinner. Plast- og plastiserte frakker for kvinner - for piker..... Drakter for kvinner kvinner Kjoler av rayon og andre kunstfibrer for piker perlon» for piker io Jakker (enkle) for kvinner s for piker o. Skjørt 1. (enkle) for for barn kvinner Babyutstyr Andre» for piker dame- og pikeklær Kjoler av ull for kvinner Madrasser, dyner og utstyrsvarer:» for piker Kjoler av bomull for Madrasser stk. kvinner Vatt, fjær, dun, - for piker stoppull, sjoddi og Kjoler av rayon og andre kunstfibrer dyttestry til salg kg Dyner av dun eller for kvinner fjær stk. stk. Lange benklær, knickers, strekkbenklær for kvinner» for piker.... Shorts, soldrakter o. 1 for kvinner» for piker Anorakker og skibluser for kvmner» for piker.... Jakker, vester o. 1. av skinn for kvinner Bluser av ull for» for piker.... Bluser av bomull for kvinner» for piker.... Bluser av rayon og andre kunstfibrer for kvinner» for piker..... Nattkjoler, pyjamas av rayontrikot kg» av stoff stk. Pyjamas av annen trikot» av stoff for --» for piker Morgenkjoler Korsetter dus. Korseletter Hofteholdere Bysteholdere Underbenklær (charmeuse) stk. Underkjoler (charmeuse) Underbenklær og -kjoler av nylon, Pynteforklær og serveringsforklær.... stk. Lekedrakter, overalls ,

80 77 produksjon, råstofforbruk m. v kr. Vatt-tepper stk I Andre forklær (med Puter av dun eller fjær» og uten ermer).... stk Puter av vatt Andre arbeidsklær 76 Laken dus Dynetrekk Herre- og gutteklær : Putetrekk Frakker av ullgabardin for menn stk Dekketøy, gardiner o Håndklær dus Uniformskapper og Andre utstyrsvarer frakker Andre ullfrakker for Reiseeffekter, portefølje, menn sportsartikler o. 1.: Kapper av poplin og Mapper og vesker.. stk bomullsgabardin Porteføljevarer 268 for menn Andre arbeider i lær og Dresser av ull for skinn 135 menn Ryggsekker stk » for gutter...» Svipptursekker Livkjoler, smokingjakker 25 Sykkelposer Andre poser, tasker, Uniformsjakker og shoppingbags o trøyer stk Soveposer Jakker av ull for Gamasjer og leggings menn par » Jakker Telt stk. av 11 bomull » Andre sportsartikler Uniformsbenklær...» Andre arbeider i voksduk, Benklær av ull, ellers, seilduk o for menn for gutter...» Andre produkter: Paraplyer og parasoller stk. Presenninger Andre sydde artikler... Belter av lær og skinn dus Remmer Seler, sokkeholdere, armstrikk o. 1. Possement, uniformsbroderier o 1 Flagg og vimpler Andre produkter' Leieproduksjon i alt : 2 Pelskåper og pelsjakker stk. Kraver, colliers, capes» Hatter og luer for voksne: Stoffluer, voksne.... dus. Andre hatter og luer Arbeidsklær Kjeledresser av bomull Overalls av bomull Benklær av bomull Arbeidsjakker av bomull Arbeidsskjorter Lagerfrakker stk. dus. stk Benklær av bomull for menn for gutter...» Anorakker, skibluser o. 1. for menn» » for gutter....» Vindjakker Sportsskjorter in/ fast snipp (ikke arbeidsskjorter) nr. 36 og større dus Sportsskjorter m/ fast snipp (ikke arbeidsskjorter) nr. 35 og mindre Skjorter ellers m/ fast snipp nr. 36 og større Skjorter ellers m/ fast snipp nr. 35 og mindre Pyjamas stk Andre herre- og gutteklær Dame- og pikekleer; småbarnklær : Kåper og frakker av ullgabardin for kvinner stk » for piker....» Bl. a. oljelerret, shirting o. 1. plastmetervare, duker av plast, plastbelagte tekstiler, papir- og jutesekker, innleggssåder. 2 Tallene er ikke fullstendige. 43 bedrifter med tilsammen 4,7 mill. kr. i godtgjørelse for leiearbeid er ikke kommet med, dels fordi de bare utfører en liten del av bearbeidelsen, dels fordi de har gitt ufullstendige oppgaver.

81 78 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over I Vindtov 1000 m M. Bekledningsindustri og Bomullsfòr som av tekstiler ellers Mugg, platillas o (fortsatt). Dongery toy Annet bomullstoy Andre kåper og frakker av ull for Oljelerret til oljetoy Gummiert stoff Annet belagt stoff, kvinner stk Andre imitert skinn o. 1. kåper og frakker av ull for piker Seilduk (inkl. teltog markiseduk) Drakter for kvinner Lintov.Jakker (enkle) for 836 Natu;ilketoy 1000 m kvinner Rayontoy (inkl. trikotstoffer) Skjørt for kvinner » for piker Kjoler av ull Toyer av nylon, Kjoler av bomull for perlon o. I kvinner Fôrsilke Kjoler av rayon og Lasting, sateng osv. andre kunstfibrer til fôr Darnebenkker ellers Ferdigsydde hanfor kvinner 'skefôr 376 Damebenklær ellers Paraplygrep 390 for piker Strie, vatolin, hårduk Anorakker og skibluser 1000 m for kvinner Ḏunlerret Bluser av ull for kvinner Plastmetervare o. 1.» Fjær og dun Morgenkjoler Stoppingsmaterialer Pyjamas Bånd og snorer, av bomull Lekedrakter, overalls» av rayon 369 o. 1. for barn » av andre stoffer Andre klær for kvinner, Broderier og blonder piker og sina - Strikk og gummibånd barn Bomullsgarn og lingarn (og -tråd) Madrasser, dyner Silkegarn (og -tråd) 895 og utstyrsvarer: Rayongarn (og -tråd) Madrasser, dyner og Knapper puter 345 Glidelåser Vatt-tepper stk Jern- og metallvarer Laken 403 Skinn og lær Dynetrekk Skinn med hår (pelsvarer) Putetrekk 355 Filt Dekketøy, gardiner o. I Strå- og sponflettemate- Andre utstyrsvarer 252 rialer 216 Andre produkter Papp og kartong 279 Trematerialer 58 Linolje 76 Andre oljer 51 Farger og malervarer 45 Råstofforbruk til egen produksjon Appreturstoffer Svampgummi 71 og 47 og halvulltøy m 105 Rayonulltøy stivelse Andre råstoffer Uspesifisert 1 457

82 79 produksjon, råstofforbruk m. v , 26. Tre- og korkindu stri. Møbel- og innred- - ningsindustri. Gr Sagbruk og høvlerier. Produksjon for egen regning alt: Skaret last av bartrevirke i alt stdr. Stay Kassebord Sviller Bjelker og firkant Planker Battens Totom, 1 1/2 tom Bord Lekter og lister. Annen skåret last Høvlet last av bartrevirke i alt Stav Kassebord Planker. Golvbord fas- og rupanel Vinkelpløyd, glattkant, utvendig panel in v Listverk Annen høvlet last Skåret og høvlet last av lauvtrevirke Rundt virke m3 Barket honved favn Ubarket honved.. Annen ved Treull Cellulosehakk M3 Sagflis Takflis Brenselsbriketter. Forskalingsplater Ferdige bolighus, barakker og koier Andre produkter' Råstofforbruk til egen produksjon Råstoff ved sagbrukene: Innkjøpt bartretømmer 3 Fra egne skoger, bartretommer I ' Lauvtretommer. m3 Annet rundt virke...» Innkjøpt skåret last. stdr. Råstoff ved høvleriene: Brukt av innkjøpt skåret last stdr. Brukt av last skåret på egen sag Andre råstoffer2 Råstoff innsendt til leieforedling Bartretømmer m' Skåret last stdr. Andre råstoffer Gr Treimpregneringsanlegg Produksjon for egen regning Impregnerte sviller og annen impregnert skåret last M Impregnerte telegrafstolper Annen impregnert rund last Rund last ellers... Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Skåret last stdr. Rund last m3 Impregneringsolje Gr , 3, 4 og 9, og 2, 259-1, 2 og 9, og Annen trevareindustri og møbelog innredningsindustri. Produksjon for egen regning BI. a. diverse trevarer, emballasje, skafter, impregnert last, finér, bygningsblokker. 2 Bl. a. rund last, harde tresorter, impr.olje, wallboard, div. trevarer, stift.

83 80 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over 25, 26. Tre- og korkindustri. Møbel- og innredningsindustri (fortsatt). Skåret last til salg: Stav, uhøvlet stdr. Kassebord Vrakbord Bjelker og firkant. Planker Battens og totom Bord Lekter og lister Annen skåret last... Høvlet last til salg: 245 Kassebord stdr. 429 Kontorskap og -skuf- Planker Golvbord Andre bord Profilerte lister.... Listverk, andre lister.... Annen høvlet last.. stdr fer, andre kontor og butikkartikler Andre skap Nattbord stk Bord: Tønner og kasser: Tønner og fustasjer av tre 1000 stk Avskjæringer.» Spise bord Kjøkkenbord o Småbord Skrivebord stk. Butter, trekar og baljer... Annet bøkkerarbeid Skrivemaskinbord» Tevogner 716 Andre bord Pakkasser, kasser til emballasje o stk. Andre kasser Sittemøbler: Småstoler og arm- Trehus og trekonstruksjoner: Ferdige bolighus... Barakker og koier m v Trekonstruksjoner stk. Bygningsarbeid i tre : Dorer 1000 stk. Vinduer» Trapper» Skapdører» Innredningsarbeid ellers Divaner. og ottomaner» Porter stk. Bygningsarbeid i tre ellers Bygningsplater og møbelplater m. v. : 237 Møbelplater til salg 1000 m Treull-sementplater.» Parkett og plastgolv... Andre bygningsplater, forskalingsplater, finér, alle slag 1000m Korkprodukter : Flaskekork stk. Ekspandert kork... m 3 Garnkork 1000 stk. Andre korkprodukter Skap og andre oppbevaringsmøbler: Dekketøyskap stk. Skjenker og hjørneskap» Garderobeskap Skatoll Kommoder hyller og reoler stoler stk. Stoppede stoler....» Ib lettede stoler, sofaer og bord Andre sofaer (unntatt sovesofaer) stk. 562 Krakker og taburetter» Puffer Andre sittemøbler Sovemøbler og madrasser: Sovesofaer stk Senger Madrasser og stoppede puter.... Andre sovemøbler Diverse møbelsnekkerarbeider : Radiokasser, høyttalerkasser stk. Radioskap Radiohyller og -bord

84 81 produksjon, råstofforbruk m. v Solgt møbeltreverk (som madra,ssrammer, stoltreverk o. 1.) Syskrin og sybord.. stk. Artikler av stålrør: Garderobehyller stk. Senger Skriveniaskinbord Andre bord Industristoler Stoler for rullende materiell.. ant. sittepl. Skolemøbler» Skrivemaskinstoler stk. Andre kontorstoler» Andre småstoler og armstoler Stoppede stoler. Andre artikler av stålrør.. Garderobeskap, hyller og reoler. Kontor- og butikkskap, andre kontor- og butikkartikler Kjedebunner Dreierarbeid og utskårne artikler: Skafter stk. Annet cireierarbeid. Utskårne lamper 1000 stk Andre utskårne gjenstander, suvenirer o 1 Kjøreredskaper: Kjøreredskap, alle slag.. Deler til kjøreredskaper Andre produkter2 Uspesifisert Råstofforbruk til egen produksjon Tømmer, bartre.... m3 lauvtre...» 275 Kassebord (høvlet og uhøvlet) 228 Tønnestav og -bunner Annen skåret last av 672 gran og furu..... stdr. av hardere tre» 405 Finér og kryssfinér 1000 m Møbelplater....» Bygningsplater.» 963 Annen høvlet last av gran og furu..... stdr » av hardere tresorter» 300 Sagbruksavfall 719 Dører stk. Vinduer 711 Trapper Innredningsarbeider Treull 965 Sement 685 Innkjøpt ferdig møbeltreverk Møbelstoffer Andre metervarer. Strie Stoppingsmaterialer Lisser, kantebånd og andre bånd.. Tekstilvarer ellers Skinn og lær, uspes. Imitert lær o Smijern- og stålrør Stål, flatjern, stavjern, (inkl. hjul og hjuldeler). 265 annet jernhalvfabrikat.. Jern- og metallvarer, uspes Andre produkter: Diverse sportsartikleri Forgylte lister og stenger 1000 m Rammer av tre 1000 stk. Kurvmakerarbeid (annet enn møbler) Trebunner, trehæler Vaskebrett, andre kjøkkenartikler av tre Treull, til salg» til eget bruk. Trerør Ved Rund last, props Treverk til musikkinstrumenter Trevarer ikke særskilt nevnt 19 (:) Glass og speil 423 Glassvatt, steinull Klorkalsium Malervarer, fargestoffer» Lim Kork og korktre...» 201 Papir og papp 667 Linoleum Slipe-, pusse- og polérmidler Asfalt Termoplastiske råstoffer. Andre råstoffer Uspesifisert 27. Treforedlingsindustri. Gr. 27i-0. Tresliperier. 414 Produksjon for egen regning Bl. a. fiskestenger. 2 Bl, a. celluloseflis, tremjøl, blikktønner, leketøy, kleshengere og klesklyper. 6

85 82 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over 27. Treforedlingsindustri (fortsatt). Mek. tremasse, hvit og brun, torr beregnet Herav til salg Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjoni alt: Tommer m3 Andre råstoffer Gr , 2. Cellulosef a brikker. Produksjon for egen regning Herav cellulose til salg.. Sulfittcellulose, torr beregnet, i alt... Herav til salg Sulfittcellulose, bleikt, våt, ton beregnet Herav til salg Sulfittcellulose, bleikt, torr Herav til salg Sulfittcellulose, ubleikt, våt, torr beregnet Herav til salg Sulfittcellulose, ubleikt, torr Herav til salg Sulfateellulose, ton beregnet, i alt Herav til salg Flytende harpiks.. Terpentin Andre produkter' Rat, tofforbruk til egen produksjon Tømmer, gran m3» furu Mindreverdig virke og sagbruksavfall (fast mål) Flytende klor Kalkstein Svovelkis Svovel Sulfat (natriumsulfat) Kalk Kalsinert soda Kaustisk soda Natronlut Andre kjemikalier. Andre råstoffer Gr Papir-, pappog kartongfa bri k- ke r. Produksjon for egen regning Trykkpapir og skrivepapir i alt Avispapir, 50 g og over, ruller.» » ark Tynntrykk Treholdig trykkpapir, sat. og usat.» Trefritt trykkpapir og -kartong, sat og usat Skrivepapir og -kartong, sat. og usat Annet trykk- og skrivepapir 422 Pakkpapir i alt Kraftpapir Imitert kraftpapir og imitert manila Sulfittpapir, trefritt og treholdig, 40 g og over Sulfittpapir, trefritt og treholdig, under 40 g M. G. Cap, under 35g Tissue Papir (og papp) vesentlig framstilt av kvistmasse og avfallspapir Annet papir i alt Greaseproof og pergamyn Annet papir Papp og kartong i alt Avtagningspapp og maskinpapp Kartong, ubleikt og bleikt, lined Annen papp og kartong (ikke bygningspapp) Ullpapp, råpapp (av filler) og annen bygningspapp (ikke impregnert) Tjære- og asfaltpapp 3» 115 Annen bestroket og impregnert papp og papir 695.1* 69; Bl. a. garveekstrakt og cellulosepapp. 2 Ekskl. forhudnings- og taktekkingspapp. Se også gr

86 83 produksjon, råstofforbruk m. v Andre produkter Tommer (fast mål).... m Mindreverdig virke og sagbruksavfall (fast mål) m Råstofforbruk til egen produksjon Kjemikalier Papirmasse : Andre råstoffer Mek. tremasse, hvit, 237 tørr beregnet Mek. tremasse, brun, Gr , 2 og 9. tørr beregnet... Sulfittcellulose, bleikt, Framstilling av papirvarer og tørr pappvarer. Sulfittcellulose, bleikt, Produksjon for egen regning våt, tørr beregnet Sulfitteellulose, ubleikt, Poser mill. stk tørr Sulfittcellulose, ubleikt, våt, tørr beregnet. Sulfatcellulose, bleikt, tørr og våt, tørr ber. Sulfatcellulcse, ubleikt, tørr Sulfatcellulose, ubleikt, våt, tørr beregnet. Annen papirmasse.. Andre råstoffer: China clay Alun Talkum Soda Brukt råstoff til emballasje Cellulose Tremasse Andre Gr Wallboardf abrikker. Produksjon for egen regning Wallboard, hård.. halvhård» porøs...» Råstofforbruk til egen produksjon Konvolutter... Merkelapper...» Pappesker Pappskåler Pappkasser Annen pappemballasje (flaskehylser o. 1) Mapper o. 1. av papp 1000 stk. Papirsekker» Etuier Skrivehef ter, skriveblokker stk Andre produkter' Farger og malervarer Lim og klister Voks Andre råstoffer 28. Grafisk industri, bokbinderier. Produksjon for egen regning Trykking av aviser2 Trykking av tidsskrifter og ukeblad Trykking av bøker Framstilling av forretningstrykksaker Trykking av etiketter Råstofforbruk til egen produksjon Vannglass Andre kjemikalier Papp og kartong Farger Skrive- og trykkpapir Harpiks Pakk- og posepapir Lim Konvoluttpapir Kasein Annet papir Filler Overtrekksmaterialer Papiravfall )) , Tråd og annet heftemateriale Andre råstoffer i Bl. a. jutesekker, gummiert papirbånd, tapeter og vokspapir. 2 For trykking av egne aviser er verdien satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon av maskiner etc., husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter).

87 84 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over 28. Grafisk industri, bokbinderier (fortsatt). Linjering og tilvirking av protokoller Trykking, uspesifisert... Annen trykking Innbinding av boker -»- av brosjyrer, tidsskrifter, ukeblad o 1. av protokoller, stivbind o. 1. Andre bokbinderiarbeider Bokbinderiarbeider, uspesifisert Mottatt bet. for framstilte klisjéer ved egen klisj é- anstalt Andre produkter (velour, Råstofforbruk til egen produksjon Andre krom- og mokka)» 121 Ved trykkerier og litografiske anstalter: garvede over- kombinasjons- Avispapir' leersmaterialer Annet papir og papp" Annet skinn kv.f Trykkfarger Innkjøpte klisj éer Fôrskinnsmaterialer : Andre råstoffer 951 Saueskinn 1000 kv.f. 747 Kalv, rempling og Ved klisjéanstalter: sider s-- 50 Sink 723 Annet skinn til Støpemetaller 723 fôr» 620 Kjemikalier 514 Andre råstoffer 669 Ved bokbinderier: Papp og kartong Skrive- og trykkpapir Forsatspapir Overtrekkspapir og -tøyer Skinn og lær. Tråd og annet heftemateriale - Lim og klister Gull Andre råstoffer Uspesifisert 29. I, verindustri. Gr og G a r - verier og pelsbered ener. Produksjon for egen regning Bunnlær Sålelær i hele sider Kruponger Vache 506 Forparter s 458 Buker 501 Bindsålelær og bindsålelærspalt 17 Annet bunnlær s 49 Plattlær 1000 kv.f. 175 Overlær til skotøy: Fcttlær og vekslær, vegetab. garvet 1000 kv.f. 102 Bokskalv og boksveals....» 334 Bokshud og bokssider» Hesteskinn» 394 Sandallær og tørt sportslær....» Smurt sportslær» 927 Semsket skinn Porteføljelær og skinn: Mappelær 1000 kv.f. Okse- og kulærspalt -»- Møbellær og busstrckk... Spaltskinn Saueskinn Hanske- og bekledningsskinn : Arbeidshanskeskinn (heru. spalt) kv.f Hanskeskinn...» appa. s Annet typisk bekledningsskinn -s Annet lær og skinn: Ryggsekkremlær 1000 kv.f. Annet her 2 Bokbindskinn kv.f. Annet skinn3... s i I tillegg kommer papir og papp som kundene har holdt : Avispapir anslått til kr Annet papir anslått til kr Disse postene er holdt utenfor i oppgavene. 2 Bl. a. rembær. 3 Bl. a. plastikkskinn.

88 85 produksjon, råstofforbruk m. v i 000 kr. Pelsgarvet skinn Diverse produkter: Limlær Ull og hår Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Huder og skinn: Norske oksehuder... Norske kuhuder.... Norske småhuder. Norske hestehuder.. Norske kalveskinn. Norske geiteskinn.» Norske saue- og lammeskinn: til pelsgarving, og 1 filtede Arbeider i seilduk, voksklipte duk, plast o. 1.: Selskinn Ryggsekker 1000 stk. Andre européiske huder og skinn Poser, tasker, sekker Svipptursekker...»-- Søramerikanske huder, salte Andre arbeider i seil- o. 1.» Afrikanske og australske huder Håndvesker av stoff 1000stk. duk, voksduk, plast o Andre huder og skinn'» s imiterte» Forparter, buker og Kofferter av imitert halser Kruponerte huder lær, vulkanisert 246 papp o 1 Andre arbeider i imitert lær, papp o. 1. Garvestoffer: Norsk bjørk-, eikog granbark Utenlandske naturelle garvematerialer. Faste vegetabilske garveekstrakter.» Flytende vegetabilske garveekstrakter» Celluloseekstrakt..» Syntetiske garvestoffer» Kromforbindelser.» Andre råstoffer: Kalk Svovelnatrium Syrer Oljer Tran Talg og talgerstatning Degras Fargestoffer Andre kjemikalier. Salt Andre råstoffer I Gr Lærvarefa brikker. Produksjon for egen regning Arbeider i lær og skinn: 29 Kofferter 1000 stk. Mapper og skole vesker 1000 stk Håndvesker, store. små.. Toalettetuier Andre porteføljer (etuier, portemonéer, lommebøker, tobakkspunger osv.) Belter Andre' Andre produkter s 1000 stk. Råstofforbruk til egen produksjon Skinn og lær: Saueskinn 1000 kv.f. Geiteskinn» K alveskinn..»-- Bokskalv og boksveals Okse- og kulærspalt» Mappelær e Annet lær og skinn Imitert lær og skinn.... Tekstilvarer: Bomulls -tøyer Seilduk Fôrsilke Plastmetervarer 1- Bl. a. ostindiske huder. 2 Bl. a. seletov og skibindinger. 3 Bl. a. soveposer og telt

89 » Lærindustri (fortsatt). Garn, tråd, bånd, hyssing o. 1. Andre tekstilvarer Andre råstoffer: Jern- og metallvarer Papir og papp 561 Trevarer Glidelåser Andre råstoffer 30. Gummivareindustri. Produksjon for egen regning ' Rd' stofforbruk til egen produksjon og reparasjonsarbeid Rågummi Syntetisk gummi...» liegenerat Reparasjonsgummi» Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over 1 1 (17år) cilicr Bensin 1000 ltr. 285 produksjon» Tekstilvarer Andre kjemikalier.» Kjemikalier Metaller» Jern- og metallvarer Andre råstoffer' 31. Kjemisk industri. Gr , 2, 3, 4, 9. Kjemisk grunnindustri. Produksjon for egen regning Sinkhvitt Teknisk kasein 258 Superfosfat 210 Andre produkter' Råstofforbruk til egen produksjon Elektroder og elektrodemasse Kalk og kalkstein Kull» Koks og sinders Salt» Råfosfat» Svovelkis» Andre mineraler...» Salpetersyre» Svovelsyre og oleum» Ammoniumnitrat.» Natronlut» Ammoniakk til egen Glyserin» Sprengstoffer» Karbid» Kasein» Andre råstoffer' Gr , 2. Trap - dampener, sildolje- og fiskemjøl Kalksalpeter f abrikker. Ammoniumnitrat Produksjon for egen regning Ammoniumbikarbonat Kalkammonsalpeter Sildmjøl, helmjøl Fullgjødning » ekstra kval Natronsalpeter » saltfattig 746 Soda, kalsinert » lettsaltet og 886 Salpetersyre, kons.» sildavfallsmjøl. 544 Ammoniakk til salg. N Fiskemjøl til eget bruk» Levermjøl Karbid Annet feirm j Cyanamid Sildolje Natronlut, 100 % Selolje Klor Dampmedisintran' Urea Industritran' Sprengstoffer Veterinærtran' Svovelsyre Annen trail' Komprimerte gasser Andre produkter Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter bl. a. bil- og sykkeldekk og -slanger, teknisk gummi, maskinremmer, transportbånd, gummihæler, gummisåler, sålegummi, kalosjer og annet fottøy av gummi, bekledningsart. av gummi m. m. I produksjonsverdien er medregnet 5,8 mill. kr. i avgifter til staten. 2 Bl. a. gnmmimjølk, halvfabrikater, balata, pelsskinn, her. 3 Bl. a. rayonull, silisiumkarbid, magnesiumoksyd, svovelkullstoff, sulfittsprit, kullsyre, salmiakkspiritus og plastpresstoffer. 4 Bl. a. cellulose, trekull og sprit. 5 En vesentlig del av den norske tranproduksjonen foregår i bedrifter som er for små til å komme med i statistikken. 6 Bl. a. hvalolje og limvannkonsentrat.

90 87 produksjon, råstofforbruk m. v Råstofforbruk til egen produksjoni alt: Spekk Lever av torsk og sei» Annen lever Fett Kjemikalier Sukker Andre råstoffer Lodde 1000 hl Gr Maling- og Småsild og brisling» lakkfabrikker. Feitsild» Produksjon for egen regning Storsild og vårsild» Annen fisk Tørre farger og pigmenter Avfall av sild og bris-90ling 1000 hl Avfall av annen fisk Grakse, tørr våt Guan rå» tørr Tang Salt Klorkalsium Formalin Andre kjemikalier Andre råstoffer Gr Oljemøller. Produksjon for egen regning Råstofforbruk til egen produksjon Gr Andre oljeraffinerier m. v. Produksjon for egen regning 1 Råstofforbruk til egen produksjon Vegetabilske oljer » fettsyrer Fôrmjøl og -kaker Andre produkter Terpentintynnet maling: Til utendørs bruk på, linolje- og alkydbasis Til innendørs bruk på linolje- og alkydbasis» Tykkreven pasta på linolje- og alkydbasis» Annen terpentintyn - net maling Vanntynnet maling: Emulsjons- og komposisjonsmaling Latex- og dispersjonsmaling Oljer: Golvoljer Utendørs syntetiske oljer Standoljer, litograffernisser og andre oljer Pigmenterte og fargede lakker: Emalje- og redskapslakker Syntetiske lakker.. Celluloselakker Spritlakker og glasurer Gr Framstilling av farmasøytiske Klare lakker: Oljelakker preparater. Syntetiske lakker..» Produksjon for egen regning Celluloselakker» Spritlakker» Farmasøytiske preparater Vitaminolje og -konsentrat Andre Andre produkter: Sorte bituminøse lakker Reistofforbruk til egen produksjon Bunnstoff og skips komposisjoner Sprit 1000 liter 245 Vitaminoljer og konsentrater Beiser Trykkfarger Andre oljer Sparkelfarger Kitt Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter spisefett, teknisk fett og fettsyrer, surstoff m. m.

91 88 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over 31. Kjemisk industri (fortsatt). Sikkativer Maling- og lakkfjerner Fortynningsmidler til oljelakker Fortynningsmidler til syntetiske lakker. Fortynningsmidler til celluloselakker... Hjelpemidler til celluloselakker Asfaltkomposisjoner. Lim Bonevoks Andre produkteri Råstofforbruk til egen produksjon Planteoljer Dyreoljer (tran, sildolje o. 1 ) Mineralske oljer.. Naturharpiks Kopaler til oljelakker.» til spritlakker Syntetiske harpikser Latex og andre plast- 857 Grønnsåpe dispersjoner Terpentin av planteolje Terpentin, mineralsk Aromatiske, flyktige kullvannstoffer (solvent nafta, bensol, toluol o 1 ) Estere, etere, ketoner og andre alkoholer enn etyll o. I. fortynningsmidler til celluloselakker.... Denaturert sprit... Glyserin Kasein Cellulose, nitro og annen (fuktet) Voks, naturlig og kunstig (ikke tørr parafin) Sinkhvitt Titanhvitt Blyhvitt Blymønje Andre kjemiske farger Oker og andre jordfarger Tjære og tjæreprod. (kreosot, bek) osv Asfalt Tungspat» Andre mineraler.» Metaller» Kopperforbindelser» Kjemikalier» Andre råstoffer 634 Gr Trekull- og tretjærefabrikker. Produksjon for egen regning i Tjære Trekull Andre produkter stofforbruk til egen produksjon Tyrirotter, bakhunved m 3 Andre råstoffer Gr , 3, 4 og 9. Såpe-, kosmetikk-, lys- og andre kjemiske fabrikker. Produksjon for egen regning Husholdningssåpe Barberkrem med såpe uten såpe Barbersåpe Annen toalettsåpe. Tekstil- og industrisåpe (også spon) Annen såpespon... Såpepulver med under 10 % fettsyre.... Såpepulver med % fettsyre.... Såpepulver med over 30 % fettsyre... Flytende såpe Flytende vaskeekstrakt med under 12 cy, fettsyre Syntetiske vaskemidler, flytende Syntetiske vaskemidler, pulver Fettlose vaskemidler, pulver Skurepulver Skuresåpe, sandsåpe o. 1. Shampo Natronlut og kalilut Munnvann Bl. a. impregneringsmidler og andre kjemisk-tekniske artikler

92 89 produksjon, råstofforbruk m. v Tannkrem Hårvann Hårolje (herunder brilliantine) Parfymer kg Etterbarberingsvann Andre luktende vann (herunder eau de cologne) Hud krem Pudder Talkum, parfymert uparfymert, barnepudder o. 1 Lepestift Andre kosmetika kg Etskali Kalilut s Klorkalium. s Andre kjemikalier Spiritus og vinsprit Parfymer og eteriske oljer Farger o Kritt Andre råstoffer Framstilling av produkter av petroleum og 176 kull Produksjon for egen regning Permanentoljer, -pakninger o Forhudnings- og taktekkingspapp Andre produkter' Metallpusseartikler Bonevoks Andre poleringsmidler Rensemidler Skokrem og -smøring Stearin-, talg- og vokslys Lim Gummisolusjon Syltevoks Andre produkter' Råstofforbruk til egen produksjoni alt: Sild olje Andre sjodyroljer Linolje Kokosolje Andre planteoljer Fettsyre av sjødyrolje» av andre dyreoljer. # av planteolje Parafin Talg Herdet fett og fettsyre Margarinavfallsfett Annet fett Voks Stearin Lysveker Harpiks Glyserin Pottaske, kalsinert Salt Soda, kalsinert» kaustisk Vannglass Rdstofforbruk til egen produksjon Råpapp Talkum Asfalt Andre råstoffer 33. Jord- og steinvareindustri. Gr Teglverk. Produksjon for egen regning Murstein, maskinform,et 1000 stk. håndformet 1000 stk Lettveggstein. --s Takstein, flat eller falset 1000 stk.» krum Mønestein Drensrør u/2".» 2"... 2Y2"..» 3"» over 3" Stubbloftleire Annet teglarbeid og chamottevarer hl Råstofforbruk til egen produksjon Innkjøpt sand og singel Ildfast leire Kalk , Bl. a. fyrstikker, mineralnæring, hjemmebrygg, glyserin, impregneringsmidler og halvfabrikater til syntetiske vaskemidler. 2 Bl. a. lim, limråstoffer og tømmer. 3 Se også gr Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter bl. a. bensin, -white spirit, smøreolje, asfalt og forskjellige asfaltprodukter

93 90 Tabell III forts.). Detaljerte oppgaver over 1 1 OV0er 0 k r Jord- og steinvareindustri Gips 178 (fortsatt) Kaolin Flis m Glasurer Andre råstoffer, Farger 349 Andre råstoffer Gr Glassverk. Produksjon for egen regning Glass2 Råstofforbruk til egen produksjon Kalkstein Glassand» Salpeter» Feltspat» Kalsinert soda» Boraks» Arsenikk» Andre råstoffer3 44 i' i, Råstofforbruk til egen produksjon 594 Gr Glasslipe rier, speilfabrik- Kvarts 29 ker o. 1. Gips Produksjon for egen regning Kaolin Ildfast leire Speil Annen leire 89 Butikkinnredninger Glasurer Slipte glassprodukter ellers 919 Mønje Andre produkter Andre råstoffer 90 Gr Porselens... og fajansefabrikker. Produksjon for egen regning alt: Fajanse Porselen Råstofforbruk til egen produksjoni alt: Kvarts Feltspat Ildfast leire Gr Pottemakerier o. a. keramiske bedrifter. Produksjon for egen regning Gartnerpotter, uglaserte Husholdningsvarer, glaserte, dekorerte Andre glaserte, dekorerte varer Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon fabrikker. Gr Sement- Glass m Produksjon for egen regning 504 Sølvnitrat kg Beslag m v 389 Sement Trematerialer, rammelister m. v 260 Råstofforbruk til egen produksjoni alt: Kitt kg Lakk og 217 ferniss Kalkstein Andre råstoffer 721 Gips Uspesifisert Andre råstoffer 738 Gr Framstilling av sement- og betongvarer. Produksjon for egen regning Sementtakstein stk. Sementmonepanner Monierror Sementror med bend, grener m. v. t fstk. t 1000 stk Bl. a. chamotte, glasurer og farger. 2 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter flasker, vindusglass, husholdningsglass, konservesglass m v. 3 Bl. a. dolomitt, blymønje, glasskår og utstyr til konservesglass.

94 91 produksjon, råstofforbruk m. v Sementrnurstein. 6 (kompakt) stk. 990 Sementhulstein m 2 ABC-blokker, parallellblokker...» Annen sementbygningsstein Kum.ringer stk Kjegler Deler til septiktanker o Vaskekar o Kunststøpninger av sement 6 25 Ferdig blandet betong m 3 Andre sementvarer Andre produkter Retstofforbruk til egen produksjon Sand og singel, innkjøpt 1000 hl»-- fra eget sandtak 1000 hl Sement Sementfarge 1 Armeringsjern Jern- og metallvarer» Andre råstoffer Gr Framstilling av møllestein, bryner og andre slipeartikler. Produksjon for egen regning Slipe- og fileskiver Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Smergel 37 Korundum. Karborundum Kvartssand Andre råstoffer Gr og Kalkverk og kalkst eins brott. Produksjon for egen regning Kalkstein til salg...» til bruk i egen bedrift Kalksteinsmjøl Ulesket kalk Gjodningskalk Pulverkalk Annet kalkmjøl s Kalkmørtel m Pukk- og kultstein. s Sand og singel Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Kalkstein, innkjøpt. Sand». m3 Andre råstoffer Gr , 152-0, Andre mineralmoiler og mineralbrott. Produksjon for egen regning Feltspat Feltspatmjøl Kvarts Kvartsmjøl Kleberstein' Klebersteinsmjøl. Talkummjøl Glimmer, bearbeidd Dolomittstein og -mjøl Skjellsand Flusspat Grafitt Olivinprodukter Andre produkter2 Råstofforbruk til egen produksjon Feltspat, innkjøpt.. Kvarts, innkjøpt. Dolomittstein Skjellsand Annet råstoff Gr , 141-0, Steinhoggerier og steinbrott. Produksjon for egen regning Rå stein: Granitt Labrador s Marmor Ubearbeidde heller og plater 1000 m Annen rå stein 12 Hogd og polert stein: Gatestein Kantstein og fortausheller Dessuten er det produsert til videre foredling i samme bedrift svovelmjøl og kalksteinsmjøl. 3 Bl. a. glimmer og kleberstein. 2 Bl. a. hornblende,

95 92 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over 1 =ki l Jord- og steinvareindustri (fortsatt). Takskifer 1000 m' Skiferheller og skiferplater, også polert s Annen bygningsstein av alle slag, også polert Gravrammer og gravmonumenter Ovner og kaminer av kleberstein og marmor.... Annen hogd og polert stein, steingjenst. og skulpturer ikke nevnt ovenfor.... Knust eller malt stein: Pukkstein 1000 m3 Kultstein Pussand Mursand Betongsand og grus Veigrus og -singel Annet grus Annen knust eller malt stein Råstofforbruk til egen produksjon Granitt Labrador Marmor Ubearbeidde heller og plater Annen stein Andre råstoffer Andre ferrolegeringer 3 Rujern Råstål til eget bruk Stål, smidd., hamret og valset.. Rått metall i blokker m. v.: Aluminium Kopper Nikkel Sink Tinn og loddetinn Bly og hagl Messing Bronse Rødgods Sølv. 3,8 856 Kadmium 80,9 Kopperskjærstein Svovel Magnesium Annet rått metall Andre produkter ved elektrometallurgisk industri: Valset og presset aluminium, sink, kopper m. v Elektrodemasse Svovelsyre Andre produkter ) f 918 Gr Andre jordog steinvarebedrifter. Produksjon for egen regning i alt; Steinull Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon 1 34, 35, 36, 37, 38. Jernog metallindustri. Produksjon for egen regning Jern og stål: Ferrosilisium, høypros. 2, 3 over 30 % Si»-- 3 under 30 % Si Stålstøpegods uspes. i Jernstøpegods i alt Ovner og kaminer.. Komfyrer og kabysser Husholdningsstopegods Soilrør (rør og deler) Tunge rørdeler Annet bygningsstøpegods Fyringsrister Bremseklosser Granater til hvalfangst Støpegods til elektriske apparater.... Motorgods til salg»-- til eget bruk Skipsgods Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. 2 For ferrosilisium omregnet til basis 45 % Si blir produksjonsmengdene henholdsvis og 3 162, tilsammen Produkter til videre foredling i samme bedrift er ikke medregnet.

96 93 produksjon, råstofforbruk m. v Annet maskinstøpegods til salg» til eget bruk' Armatur Adusergods og annet jernstøpegods til salg» til eget bruk. Aluminiumsstøpegods: Husholdningsstøpegods Koplingsbokser og -materiell Annen armatur.... Annet aluminiumsstøpegods til salg..» til eget bruk. Annet metallstøpegods : Rått metallstøpegods Armatur Maskinstøpegods. Annet metallstopegods til salg» til eget bruk Spiker, stift, skruer m. v.: Trådstift Spiker, dogs, hakestift, skostift, klipte småspiker, messingstift, hesteskosøm. Maskinskruer, muttere, bolter, nagler og holzskruer Stoppskiver, underlagsskiver, båndjernslåser o Hermetikknokler Kramper Tråd og trådarbeid: Ståltråd til salg.... til eget bruk Ståltau Piggtråd Gjerder. porter o. 1. av ståltråd Annet trådflettverk. Møbelfjærer Sveiseelektroder stk. Annet trådarbeid av stål.. Annet trådarbeid av metall Bygningsartikler: Låser Annet beslag o. 1. av stål» av annet metall Elektr. sikringsskap og bokser Jern- og stålkonstruksjoner m. v.: Brukonstruksjoner. Takstoler Skjeletter for bygninger. Transformatorkiosker Master for elektrisk kraftoverføring... Elektriske mastebeslag Andre stålkonstruksjoner for elektr anlegg Tanker for bensin, olje osv. Trykktanker Rørledninger Andre stålkonstruksjoner for industri Stålkonstruksjoner for skip Konstruksjoner i rustfritt stål Andre stålkonstruksjoner Konstruksjonsarbeid i kopper, aluminium osv. Møbler og bygningsinnr. av stål m. v.: Stålsenger stk. Skrivemaskinstoler og andre møbler av stål Møbelbeslag Vinduer, dorer og trapper. Annen bygningsinnredning Kontor- og butikkartikler m. v.: Pengeskap stk. Panserhvelvkonstruksjoner Garderobeskap stk. Stålreoler Arkivskap og -skuffer Småskap, pengeskrin, postkasser m. v Andre kontor- og butikkartikler i i Omfatter også skipsgods.

97 94 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over 34, 35, 36, 37, 38. Jern- og metallindustri (fortsatt). Varmtvannsbeh. elektr. kolbe stk. Badstuovner Utslagsvasker Bryggepanner Tilhengerkomfyrer av platejern lnnredningsarbeider m. v. i rustfritt stål Persienner m2 Gardinstenger stk. Andre bygningsartikler... Husholdningsartikler: Bordkniver og forskjærkniver stk. Andre kniver til husholdning.. s--- Skeer, gafler o. 1.» Kokekar o. 1. av aluminium» andre Batter, baljer og vaskevannsfat : av aluminium»-- ernaljerte.... sandre s---- Brett, fat m. v., alle slag Aluminiumsspann under Vaskekjeler o. I Kakebokser, brødbokser Beholdere, sprøyter o stk Andre husholdningsartikler jern- og stålvaree av blikk Andre husholdningsartikler Deler til husholdningsartikler 868 Håndverktøy, redskap o. 1.: Ljåer og sigder stk. Okser» Hammere og slegger s-- Verktøykniver o. 1. unnt. maskin- og husholdningskniver -s- Skru- og skiftenøkler, tenger s-- Annet håndverktøy og -redskap og delerl Emballasje produsert for salg: Drums og tromler 1000 stk Andre fat og spann for transport Hermetikkemballasje av blikk»-- av aluminium Annen blikkemballasje Annen aluminiumsemballasje Emballasje av papp og blikk Crownkork og mill. stk. kapsler Tuber» Transportkasser av stål Annen emballasje Jern- og metallvarer ellers : Elektriske bordlamper, stålamper, lysekroner in. V 1000 stk. Lampeutstyr og lampearmatur Kabinetter til kjøleskap og vaskemaskiner stk. Leketov av jern og metall Kjetting Sparkstøttinger.. stk. Rattkjelker Andre kjelker Andre sportsartikler Deler til sportsartikler.. Barberblad stk Andre metallvarer' Akkumulatorer og tørrelementer Bilakkumulatorer... stk. Andre akkumulatorer og tørrelementer Glødelamper o. I.: Glødelamper, 1000 stk. vanlige k 1000 enh. Spesial- og utladningslam per Kabel og ledning: Blank kabel og ledning av kopper... Isolerte kabler og ledninger for sterkstrøm» Annen ledning og tråd» )) Spader, hakker, greip, høygafler, river, håndsager, sagblad, bor, sakser osv. 2 Strikkepinner, stålull, angler, speller, vinsler, binders, hårnåler osv. 3 Glidelåser, medaljer, metallrammer, skillemynt osv. Skillemyntens verdi er satt lik pålydende verdi.

98 95 produksjon, råstofforbruk m. v Elektriske maskiner og motorer: Transformatorerf stk. over 2 kva. k1000 kva Generatorer og omformere. Elektromotorer HK Andre elektriske maskiner. Deler og tilbehør til el. maskiner Høyspenningsmateriell: Oljebrytere o. a. effektbrytere stk. Skillebrytere Isolatorer og gjennomforinger Annet høysp.materiell.... Lavspenningsm,ateriell : v valsebrytere og valsevendere... stk. Kontaktorer og motorvernbrytere Igangsettere, kontrollere og stjernetrekantvendere Håndtakssikringer. Kapslede fordelingsanlegg Annet elektr. materiell for industri, landbruk og transport Installasj onsni ateriell : Installasj onsbrytere og vendere 1000 stk. Reguleringsbrytere» Stikk- og skjøtekontakter... Plugger if og elektrodekjeler Motorstikkontak- Elektr. bakerovner.. stk ter og -plugger.» Sikringselementer Sikringspatroner Annet sikringsmateriell Inntaksmateriell, apparattavler og stativer Koplingsbokser av isolerstoff stk. Annet koplingsmateriell Lampeholdere med og uten brytere 1000 stk. Marinebrytere o. a. marinemateriell Annet installasjonsmateriell ) Radiogrammofoner. stk. Andre mottakerapparater for nettilknyt - ting Høyttalere til salg» til eget bruk Båndopptakere Antenneforsterkere Televisjonsapparater og deler til kringkastingsmottakere Telefon- og radiomateriell m. v.: Telefonsentraler og -apparater Telegrafapparater og deler og tilbehør til telefon- og telegrafutstyr Signalapparater og -materiell Kommersielle radio- og telefonisendere og telefonimottakere Navigasjonsutstyr (radar, asdic, ekkolodd, peile anlegg, autolarm) Elektroakustisk utstyr (lydhøyttaleranlegg v.) Elektronisk kontrollutstyr (servo) Elektriske plateskiftere og deler for radio og elektronisk materiell El. kjeler og ovner til industribruk: Elektriske smelteovner Andre elektrotermiske apparater Elektriske forbruksapparater : Storkjøkken- og hotellkomfyrer og skipskabysser stk. Magasinkomfyrer.. Platekomfyrer Stekeovner Bordkomfyrer og kokeplater Panelovner Panelrørsovner og fotlisteovner Andre fastmonterte ovner. Kringkastingsmottakere m. V.: Reiseradioapparater. stk Transportable Andre mottakerapparater ovner for batteridrift» Strykejern

99 96 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over 34, 35, 36, 37, 38. Jern- og metaliindustri (fortsatt). Vannvarmere med kolbe stk Elektriske kolber..» Sirkulasjonsapparater» Andre koke- og varmoapparater Deler til koke- og varmeapparater Elektrotekniske apparater og deler ellers Tariffapparater stk. Elektriske gjerder.» Småtransformatorer under 2 kva T ørrlikerettere og andre apparater og deler..... Husholdningsmaskiner: Kjøleskap stk Miksere Oppvaskmaskiner.. Andre vaskemaskiner Vaskekokere Klesruller Andre husholdn.maskiner,. Deler Kontor- og butikkmask.: Vekter. Frysedisker Kjøledisker Andre maskiner og apparater 2 Deler Stasjonære motorer: f 8tk. Dieselmotorer HK Semidieselmotorer ogf stk. bensinmotorer.. Deler til stasjonære motorer Landbruksmaskiner og -redskap: Alm. ploger stk. Hyppeploger og andre lette ploger Fjærharver Rulleharver Ugras- og moseharver Andre harver Sleperiver Hestehakker Hakkelsmaskiner. stk. Potetopptakere og -ploger Treskeverk Rotrasper og rotskjæremaskiner Radrenskere Gjødselspredere Traktorploger Traktorharver Kultivatorer for traktor Annet traktorredskap Deler til traktorer m. v.. IHalmvi'ter stk. Andre vifter for landbruk. Potetsorterere stk. Frukttre- og ugrassprøyter..... Mjølkemaskiner og deler. Stubbebrytere stk. Andre landbruksmaskiner 3 Deler til landbruksmaskiner Maskiner og apparater for hvalfangst: f Harpuner stk. Andre maskiner og apparater Deler Maskiner og apparater fcr bygg og anlegg : Betongblandere... stk. Andre In askiner, apparater og utstyr Deler Maskiner, apparater og deler for industri: Bergverksdrift, mask. og app» deler Drikkevareindustri, mask. og app» deler og uspes.... Tobakksindustri, mask. og app og deler Hermetikkindustri, mask. og app» deler --» uspes.. Moller, mask. og app - deler Omfatter bl. a. vrimaskiner, strykemaskiner, symaskiner og støvsugere. 2 Omfatter bl. a. kassaapparater, regnemaskiner og skrivemaskiner. 3 Vesentlig motorsager, åkertromler og rensemaskiner.

100 97 produksjon, råstofforbruk m. v Bakerier, mask. og app» deler. - uspes Meierier, mask. og app. - deler. - uspes Slakterier, mask. og app» deler.» uspes Annen næringsmiddelind., mask. og app» deler. Tekstilindustri, mask. og app» deler.» uspes. Vaskerier, mask. og app. - deler Bekledningsind., mask. og app» deler. Sirkel- og oppgangssagblad, mask. og app» deler. Andre maskiner og app. for sagbruk og høvlerier I Trandamperier,sildolje- o.a. 57 fettind., mask. og app 23 deler » uspes. 891 Jord- og steinvareind., 18 mask og app 613 deler. 129» uspes. 164 Elektromet. ind. og valseverk, mask. og app 838 deler. 224 Verktøymaskiner, komplette 994» deler. 254» uspes. 25 Andre maskiner og appara ter for metallbearbeiding 90 Andre maskindeler for metallbearbeiding 186 Form stoffind., mask., app. 331 og deler Andre maskiner og appara ter for industri 881 Deler til andre industrimaskiner Andre maskindeler for sagbruk og høvlerier Maskiner for elektr.verk 345 Møbel- o. a. trevareind, med reguleringsanlegg: mask. og app Turbiner til kraftanlegg, --» deler mask og app --s uspes. 357» deler. Tremasse- og celluloseind., Andre maskiner og appara- 19 mask. og app 199 ter til elektr.verk --» deler s-- uspes Papir- og papirvareind, mask. og app» deler. Trykkerier og bokbinderier, mask. og app»--- deler. Lærindustri, mask. og app.» deler. Gummivareind., mask. og app» deler. Elektrokjemisk industri, mask. og app» deler. --» uspes. Annen kjemisk industri, mask. og app Annen kjemisk industri, deler og uspes Andre maskindeler til 671 elektr.verk Forskjellige stasjonære maskiner og apparater: 113 Sentralvarm.ekjeler av 264 støpegods.... s--- av plater. 73 Oljefyringsapparater med 257 deler Andre fyringsanlegg med deler Stasjonære dampkjeler stk Pumper og pumpeanlegg Vifter (til salg)... stk Fryse- og kjøleanlegg Ventilasjonsanlegg Kaikraner stk. Andre kraner 496 Personheiser. Vareheiser Vare- og personheiser I Små o a heiser

101 98 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over 34, 35, 36, 37, 3S. Jern- og metallindustri (fortsatt). Transportanlegg og transportører Andre stasjonære maskiner Maskindeler, ikke nevnt for: Tannhjul Andre transmisjoner Stansekniver og -verktøy Andre maskindeler Skip og skipsmateriell : Dampskip av stall- Motorskip av stål" Lektere o. 1. av stål" Sykler og sykkeldeler: 82 Dekkede motorfarkoster 724 Persolisykler stk av tre, Barnes -ykler og andre 30 fot og over. stk sykler » under 30 fot..» Sykkeltilhengere, sykkelmot orer ou sykkeldeler Åpne motorfarkoster Seilbåter m. v Robåter, snekker m. v Forskjellig transportn tateriell Livbåter av tre Livbåter av aluminium : Arbeidsvogner stk. Små båter av stål Andre båter Redningsflåter av alu minium stk. fledningsflåter av tre» Vinsjer og spill, hydrauliske HK Vinsjer og spill, andre motordrevne Vinsjer og spill, andre.... Deler til vinsjer og spill.... Dampkjeler med deler. Pumper og pumpeanlegg.. Andre skipsmaskiner'... Annet skipsutstyr med deler' stk. Dieselmotorer'... HK Semidiesehnotorer. shtkk }stk. Bensinmotorer 111K Produserte motordeler.. Jernbane- og sporvognsmateriell : Godsjernbanevogner. stk. :305 19:3 934 ) j ') : Annet jernbane- og sporvognsmateriell og deler' Bilmateriell: Karosserier for rutebiler stk. 435 i » varebiler» 109 ' 860» lastebiler, kompl.» 15, 108» andre biler.» 88, 887 Førerhus» 163 ' 591 Lasteplan» Monterte biler, motorsykler og mopeder ' Tilhengere til biler» 824 ' Biltipper» ' Deler til bilmotorer :3 298 Andre bildeler Vognhjul, til salg...» Andre vogndeler, til salg. Sleder stk. Tømmerrustninger. Trille bårer Traller Snoryddingsapparater Barnevogner og sportsvogner Dukkevogner Flydeler Annet transportmateriell og deler Forskjellige produkter ellers: Maskinmalm Støpejernspon Annet støpejernskrap» Blikkskrap Smijerns- og stålspon» Annet sm.ijerns- og stålskrap 5 mm og over» under 5 mm.» Metallskrap Slagger Stålplater og annet I bruksjern 936 I av nybyggingsarbeid utført i året. 2 Omfatter bl. a. dampmaskiner. 3 Omfatter bl. a. smigods til skip, daviter, strekkskruer, trålerredskap, årer. 4 Dieselmotorer levert med ferdig bygde motorskip er ikke tatt med her, men er inkludert i verdien av motorship. 5 Også sporveksler og sikringsmateriell til jernbaner.

102 99 produksjon, råstofforbruk m. v Annet Utvunnet skipsutstyr, spesialstål maskiner.. m. v. fra vrak. Smigods Våpen, ammunisjon m. v. Vinsjer og spill (unnt Bandjern Blikkplater, fortinnet andre.. Dynamo- og transformatorplater for båter) stk Brannmateriell Medisinsk utstyr Møbler av tre Skips- og kjeleplater Andre plater uten overdrag, 3 mm og Trevarer, ikke ellers nevnt Kjemikalier Andre produkter' over» under 3 mm Andre plater med overdrag Skips- og bulbvinkler Råstofforbruk til egen produksjon og reparasjonsarbeid Skrapjern og -metall: i Formstål (H-, kanal og differdinger). Vinkel- og T-jern. Kaldvalset profiljern Sirkulasj onsskrap Annet profilert jern. Maskinmalm» Rundt-, firkant- og Støpejernspon» flatjern Annet støpejernskrap» Smijerns- og stålspon» Smijerns- og stålskrap 5 mm og over» under 5 mm» Annet stangjern... Valsetråd Trukken tråd, innkjøpt Ståltau Smijerns- og stålrør. Annet skrapjern» Stålhalvfabrikater, Skrapjern, uspes...» Metallskrap, alle slag» Metallslagger» i uspes. Andre stålhalvfabrikater Mahner m. v.: Jernmalm og -slig Krommalm» Manganmalm» Alumina og bauksitt» Kryolitt» Aluminiumfluorid..» Koppermalm og -konsentrat» Sinkmalm» Kopperholffig svovelkis» Koppernikkelmatte.» Gedigent sølv, sølvsliger og sølvsulfid Jern og stål: Stoperirujern Vantitrujern og annet rujern» Jernsvamp» Ferrolegeringer» Stålemner >> Verktøystål» Rustfritt og syrefast stål» I Støpegods Maskinstøpegods, innkjøpt Adusergods Ubearbeidd armatur av jern Annet jernstøpegods Ubearbeidd armatur av metall Annet metallstopegods Stålstøpegods Ikke jernholdige metaller : Rått metall i blokker m. v. av: aluminium kopper sink tinn bly. messing bronse rødgods nikkel andre metaller og legeringer I i Omfatter bl. a. hvilebarakker.

103 100 Tabell III (forts.). Detaljerte oppgaver over I 34, 35, 36, 37, 38. Jern- og metallindustri (fortsatt). Metaller i plater, stenger, rør m. v. av: Forskjellig elektrisk materiell: Valsetråd av kopper Koppertråd, blank 7 aluminium » isolert.» kopper sink messing bronse tinn og loddetinn.» bly. nikkel loddemetaller.. patentmetaller. andre metaller.... metaller, uspesifisert Kopperkabel og wire, blank. isolert. Motstandstråd Tråd og kabel av annet metall Isolatorer av porselen og glass 1000 stk. Andre isolatorer» Annen porselen og steatitt for elektroteknisk bruk. Elektr. motorer over 5 HK... stk. Telefon-, telegraf- og radiomateriell: 5 HK og under» Elektr. apparater og instr. Radiokasser stk m. v. Radiorør for skip og båter Variable kondensatorer» Elektrolyttkondensatorer Potentiometre Høyttalere Andre radio hel- og halvfabrikater jernbaner og sporveier motorkjøretøyer» annet Høyspenningsmateriell ellers Lavspenningsm.ateriell Forskj. deler og materiel] for telefon, telegraf m. v ellers Installasjonsmateriell ellers Diverse isolasjonsmateriell Råstoffer til glødelampeproduksjon m. v.: Glasskolber 1000 stk. Stavglass kg Pumperør Ikke-elektr. maskiner, app. og deler: Dieselmotorer, innkjøpt Tellerør stk. Elektroder (strømtilførere) stk Sokler» Molybdéntråd m Wolframspiraler stk Edelgass m Råstoffertilproduksjonav akkumulatorer, startbatterier og tørrelementer : Blyoksyd Syrer og andre kjemikalier Batterikar Separatorer Annet elektroteknisk materiell Semidieselmotorer, innkjøpt Bensinmotorer, innkjøpt. Dampkjeler, innkjøpt Vinsjer og spill, innkjøpt Pumper og pumpeanlegg, innkjøpt Andre skipsmaskiner, innkjøpt Skips- og båtutstyr ellers, innkjøpt Jernbane- og sporvognsmateriell Karosserimateriell Bil- og motorsykkeldeler

104 101 produksjon, råstofforbruk m. v Dekk og slanger Sykkeldeler Motorer, deler og utstyr ellers for fly Annet transportmateriell. Kjøleelementer Maskiner til industri Andre maskiner Tannhjul o. a. transmisjoner Kule- og rullelagre Pakninger Andre maskindeler Jern- og metallvarer ellers: Armatur av jern, bearbeidd» av metall» Skruer, spiker og stift... Kjetting og deler Beslag m v Verktøy og redskap Andre jern- og metallvarer Mineraler m. v. : Ildfast stein stk. Ildfaste materialer ellers Kvarts Kalkstein Kalk Flusspat Dolomitt Magnesitt Olivinsand Annen støperisand.. Annen sand Andre mineraler Steinkull Petrolkoks Koks og sinders... Støperisinders Koksgrus Trekull Tjære og tjæreolje. Bek Kullelektroder Grafittelektroder. Elektrodemasse... Elektrodemantler.. Råstoffer ellers: Trelast Andre trevarer Korkvarer Salmakerartikler til karosserier Lær Kun.stlær Tekstiler Rågummi Gummibånd Gummivarer Asbest og asbestplater Maling og lakk Kopperstoff o Drev Tauverk Emalje Glass Termoplastiske stoffer Bakelitt m v Sveiseelektroder stk Gass og surstoff Transformatorolje.. Fett og annen olje Lim og klister Papir, papp og fiberplater Slipe-, pusse- og polérmidler Pussegarn, vaskemidler m v Svovelsyre Saltsyre Kjemikalier, ikke nevnt for Innkjøpte skipsvrak Diverse sanitærartikler.. Andre råstoffer Uspesifisert 39. Diverse industri. Gr Instrumentmakerverksteder Produksjon for egen regning Dentalartikler Nautiske instrumenter. Tekniske instrumenter... Optiske artikler Ortopediske artikler Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Jernhalvfabrikater Metallhalvfabrikater Metallstøpegods Div. jern- og metallvarer Maskindeler o 1. Andre råstoffer Uspesifisert

105 102 Tabell IH (forts.. Detaljerte oppgaver over I 000 kr. 39. Diverse industri (fortsatt). Gr G u s ol v- og plettvarefa - brikker. Produksjon for egen regning Gullvarer: Glatte ringer kg Kjeder Andre gullvarer... Gullvarer mod platina og platinavarer. Solvvarer Emaljevarer, alle slags og filigransarbeid. Korpus- og små sølv - arbeider Skjeartikler Plettvarer : Korpusarbeider.. Skjeartikler Andre varer: Tinnvarer Smykkevarer Andre produkter 56,7 63,6 71,3 41, ,3 62,8 24,2,Jernhalvfabrikater.. Aletallhalvfabrikater Instrumentdeler Trematerialer Lakk Andre råstoffer.5i- 2 Uspesifisert ? Gr Skifabrikke r. Produksjon for egen regning Terreng- og løypeski par Langrennski Hoppski Slalomski Barneski Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Skåret. last av bartre stdr. Skåret last av hardere tresorter Politur, malervarer o. 1. Lim Andre råstoffer Råstofforbruk til egen produksjon Gull kg Sølv Platina Tinn taon Messing Nysølv Perler og steiner Andre råstoffer Cr Framstilling av musikkinstrumenter. Produksjon for egen regning alt: Pianoer og flygler.. stk. Orgler, harmoniums og trekkspill Andre musikkinstrumenter Deler til musikkinstrumenter Råstofforbruk til egen produksjon, ,4 -) / O Bl. a. sparkstøttinger og skistaver. 2 Bl. a. leketøy. Gr Andre sportsarti kkelfa brikker. Produksjon for egen regning Fiskestenger stk. Andre sportsartiklerl Andre produkter2 Råstofforbruk til egen produksjon Trematerialer Tern- og metallvarer.. Politur', malervarer, lakk kg Tekstilvarer, skinn, lær og lærvarer Andre rhstoffer Gr Borste- og penselfabrikker. Produksjon for egen regning 24 Malerkoster og -pensler, stål Iborster 1000 stk

106 103 produksjon, rästofforbruk m. v Skureborster, feiekoster o. a. husholdningsbørster1000 stk. Gatekoster og andre børster.» Toalettbørster, tannbørster... Andre produkter' Råstofforbruk til egen produksjon, Børstestrå, bust og tagl... Trematerialer. Kork og korktre Jern- og metallvarer Malervarer, lakk o. 1.» Tråd, bånd, hyssing o. 1 Andre rhstoffer' Gr Framstilling av knappeartikler. Produksjon for egen regning i alt..' Råstofforbruk til egen produksjon Jern- og metallvarer Andre råstoffer4 Gr Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o, 1. Produksjon for egen regning Le toy Juletrepynt o. 1. Andre produkter' Råstofforbruk til egen produksjon Trematerialer Jern- og metallvarer Politur, maling, lakk o. 1 Lim Papir, papp Tekstilvarer Andre råstoffer Gr Framstilling av f ormartikler ikke tatt med annet sted. Produksjon for egen regning Hush.- og campingart... Innredningsmateriell Møbler av plast og deler til disse Plastemballasje Sportsartikler av plast. Elektrisk materiell Leketøy Kammer 1000 stk. Andre formartikler Plast, halvfabr. Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Plastråstoffer Jern- og metallvarer Kjemikalier Andre rastoffer Gr Andre industrielle bedrifter. Produksjon for egen regning Lampeskjermer Kulepenner og deler Andre produkter6 Råstofforbruk til egen produksjon Jern- og metallvarer Andre råstoffer Gassverk. Produksjon for egen regning Gass i alt 1000 m 3 Koks og koksgrus i alt Steinkulltjære Råstofforbruk til egen produksjon Kull Gassrensema,sse» Andre råstoffer Vesentlig kammer. 2 Bl. a. plastråstoffer og koste- og børstehoder. 3 Kan ikke spesifiseres nærmere av hensyn til de enkelte bedrifter. 4 Vesentlig plastråstoffer. Bl. a. kunstige blomster a. piper og sigarettmunnstykker.

107 104 Tabell IV. Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i Varene er gruppert etter samme system som i handelsstatistikken (SITC). SITC nr. Vareslag enhet Kjøtt og kjøttvarer. Frosset hvalkjøtt Andre frosne kjøttvarer Blodmat, ikke hermetisk Kjøttkaker, kjøttboller, kjøttpudding, ikke hermet. Annen ferdiglaget middagsmat, ikke hermetisk Annet kjøttpålegg, ikke hermetisk Kjøttkaker, kjøttboller, kjøttpudding, hermetisk Hvalkjøtt, hvalkaker o. 1., hermetisk Leverpostei Annen kjøtthermetikk Suppeblokker Iskrem Andre mjølkeprodukter2 02. Meierivarer. 03. Fisk og fiskevarer. Frossen sild og fisk. Stor- og vårsild Feitsild Annen sild Sei Kveite Makrell Harann Størje Annen rundfrossen fisk Rogn Torskefilet Seifilet Hysefilet Lange- og brosmefilet Uerfilet Blåkveitefilet Steinbitfilet Annen fiskefilet Kveitekoteletter Saltfisk, klippfisk, tørrfisk3 Reker og krabber, frosne Hermetikk. Røykt småsild i olje Røykt brisling i olje Røykt småsild i tomat Røykt brisling i tomat Urøykt småsild i olje Urøykt småsild i tomat Kippers Vårsild, fersk, i kraft Vårsild, fersk, i tomat Tabellen omfatter bare produksjonen i de bedrifter som er med i produksjonsstatistikken og vil derfor i mange tilfelle ikke gi et riktig uttrykk for totalproduksjonen av vedkommende vare. 2 Omfatter bl. a. kondensert mjølk, tørrmjølk, smørbrødpålegg, kakeblandinger, men ikke produksjonen ved meierier og ysterier. 3 Omfatter bare produksjon ved fryserier, fiskematkjøkken og trandamperier.

108 105 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag I enhet Fisk og fiskevarer (forts.). Hermetikk (forts.). Appetittsild Gaffelbiter i saus Makrell Størje Annen fisk og sild hv.u. lever Rogn Sildmjølke Fiskeboller, fiskepudding o 1 Forskjellig hermetikk, uspesifisert Hermetiske reker Hermetiske skalldyr ellers Andre produkter. Ansjos i bokser Ansjos i dunker Kaviar og fiskeleverpostei Delikatesser og annen fiskemat, ikke hermetisk 04. Kornvarer, hv.u. bakervarer. Hvetemjøl, siktet' Hvetemjøl, sammalt2 Rugmjøl, siktet' Rugmjøl, sammalt 2 Blandet rug- og hvetemjøp Maisgrøpp Grynmjøl, siktet' Byggmjøl, spisset2 Byggmjøl, sammalt2 Havremjøl, siktet' Havremjøl, sammalt2 Durramjøl Byggryn' Havregryn, risengryn og rismjøl 2 Hvetesemule og hvetekim2 Flokker o. 1. av korn, ris m. v Malt, til salg Malt, til eget bruk Makaroni Loff Kneippbrød o 1 Annet bakverk av hvete Husholdningsbrød Grovbrød Kavringer og annet tørkebrød Flatbrød og knekkebrød Wienervarer Konditorvarer Kjeks med sukker Kjeks uten sukker. Bakervarer, uspesifisert Maltekstrakt 05. Produkter av frukt og grønnsaker. Hermetisk frukt og bær. Andre konserver av frukt og bær hv.u. frosne bær - - Se note 1 side Omfatter også leiemaling for Statens Kornforretning

109 106 Tabell ly (forts.. Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag enhet Produkter av frukt og gronnsaker (forts.). Syltetøy og marmelade Saft Alkoholfri og alkoholholdig fruktvin omatpuré Hermetiske grønnsaker Syltede agurker, rodbeter ru. v Saltede grønnsaker Andre konserver av grønnsaker, liv. ii. frosne Potetmjøl, til salg Potetmjøl, til eget bruk Andre produkter av frukt eller gromisaker Sukkervarer. ( )6201 _Drops og lakris Pastiller, komprimerte Gummipastiller Mjølk- og flotekarameller Tyggegummi Marsipan og krokan Vaniljesukker 0.; Andre sukkervarer, hvit. glykose 07. Sjokolade of.; sjokoladevarer, krydderier m. v Kakaopulver Kokesjokolade Spisesjokolade, ren og med flotter Spisesjokolade. annen Konfekt 0 Andre konfekt- o.(.2: sjokoladevarer [ Krydderier m i f OS. Fôrstoffer. Hvetekli og rugkli4 Byggkli4 Havreavfall Oljemjøl Sildmjol, ekstra kvalitet og helmjøl Sildrujol, saltfattig Sildrnjol, saltet, avfallsmjøl og kvalitet uoppgitt Fiskemjøl Levermjøl Tangmjøl og taremjøl Kraftfôrblandin,er Mask Ølberme, ølgjoor Maltgro Mineralnæring Andre forstoffer5 09. Forskjellige matvarer. Margarin Matfett Matoljer Bakeoljer, bakefettblandinger «Sweetened fat» Annet fett og fettprodukter Sennep Pudding-, gelé- og sausepulver y> >> )> >> >> yy ; Se note 1 side Omfatter bl. a. sago. 3 Omfatter bl. a. brent kaffe. 4 Omfatter også leiemaling for Statens Kornforretning. 5 Omfatter bl. a. limvannkonsentrat.

110 107 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i S1TC Vareslag enhet Forskjellige matvarer (Torts.). Eddik og eddikessens Majones og salater med inajones Geléer Likørekstrakter Andre ekstrakter Andre matvarer Drikkevarer. Selters, apollinaris o 1 Sukkerholdig mineralvann Medisinske vann Alkoholfritt ol Alkoholholdig el kl. Alkoholholdig ol kl. 1I Alkoholholdig ol kl. Finsprit 45 (;/, og dobbeltrenset Akevitt Gin Annet brennevin Bitter Likører Punsj (100%)» --» Tobakksvarer. Tobakksstilk Sigarer og sigarillos Sigaretter, store Sigaretter, små Røyketobakk Skråtobakk Snu 1000 stk. mill. stk. --» Tre og *trelast Ved Sagmugg og sagflis Brenselsbriketter Trekull Celluloseflis Rund last Props Telegrafstolper, impregnerte Annen impregnert rund last Sviller, uimpregnerte Sviller, impregnerte Bjelker og firkant Planker Battens, totorn, 1 1/2 tom,y Bord Lekter og lister,) Annen skåret last, uimpregnert Annen skåret last, impregnert Planker, høvlede Golvbord, hovlede frglatt-, fas- og rupanél Vinkelployd, glattkant Høvlede bord ellers, unnt. kassebord Se note 1 side Omfatter bl. a. gjær. favn m3 stdr. n'3 stdr. stdr. m3 stdr '

111 108 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. ATareslag enhet Tre og trelast (forts.). Annen høvlet last stdr Trelast, uspesifisert Skåret og høvlet last av lauvtre Papirmasse og papiravfall. Mek. tremasse til salg Mek. tremasse til bruk i egne fabrikker Sulfitteellulose, bleikt, tørr til salg Sulfittcellulose, bleikt, tørr til bruk i egne fahr Sulfittcellulose, bleikt, våt til salg Sulfittcellulose, bleikt, våt til bruk i egne fabr Sulfittcellulose, ubleikt, tørr til salg Sulfittcellulose, ubleikt, tørr til bruk i egne fabr Sulfittcellulose, ubleikt, våt til salg Sulfittcellulose, ubleikt, våt til bruk i egne fabr Sulfatcellulose til salg Sulfatcellulose til bruk i egne fabrikker Annen papirmasse, hv.u. papiravfall f Spinnestoffer. Stoppull og krassull Ull og hår ellers, hårgarn Sjoddi Stry Kluter kg Andre spinnestoffer Ita gjodningsstoffer og forskj. rå mineraler. Fiskeguano, tørr og våt 585 Skjellsand Pussand Mursand Betongsand og grus Veigrus og singel Annen sand og grus, hv.u. kvartsmjøl Pukkstein m Kultstein Steinavfall Stubbloftsleire hl Marmor til salg Marmor til eget bruk Granitt til salg Granitt til eget bruk Labrador til salg Labrador til eget bruk Takskifer m Skiferplater, skiferheller Heller og plater ellers, ubearbeidd til salg Heller og plater ellers, ubearbeidd til eget bruk Kalkstein til salg Kalkstein til eget bruk Kalksteinsmjøl Dolomitt og dolomittmjol Feltspat til salg , Feltspatmjøl Se note 1 side Tørr beregnet. 3 Omfatter bl. a. rayonull og ullavfall.

112 109 Tabell IT (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag enhet 27. Rå gjødn.stoffer og forskj. rå mineraler (forts.) Kvarts til salg Kleberstein og talkum, også mjøl til salg Kleberstein og talkum til eget bruk Svovelkis, kopperfattig Svovelkis, annen Naturfrossen is Kunstfrossen is Andre ra mineraler Malmer og metallavfall. Jernmalm og titanjernstein Smijems- og stålskrap over 5 mm» Smijerns- og stålskrap under 5 mm» Blikkskrap» Maskinmalm» Støpejemsspon» Støpejemsskrap» Smijerns- og stålspon» Kopperkonsentrat» Sink- og blymalm» Metallskrap og metallslagger» Solvsliger, hv.u. gedigent sølv» Andre malmer hv.u. jernslagg3» Forskj. animalske og vegetabilske råvarer Beinmjøl Filetavfall Terpentin Flytende harpiks i Forskjellige råvarer, hv.u. vrakskinn, faktis, regene Jrert gummi Brenselsstoffer, smøreoljer Kull » Torv og torvstrø Koks Syltevoks» Asfalt, elektrodebek og annen steinkulltjærebek.» Gass 1000 m Andre produkter av torv, kull og olje Dyre- og plantefett, olje og voks Sildolje, rå » Selolje, rå» » Dampmedisintran» » Veterinærtran» » Industritran» » Annen tran 6 891» Annet dyre- og plantefett, ubearbeidd Beinfett» i Se note 1 side Omfatter bl. a. grafitt, magnesitt, slipepasta, svovel og annen knust eller malt stein. 3 Omfatter bl. a. kopperskjærstein.

113 110 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjen av de enkelte varer i 1954.' sae - nr. Vareslag: enbet, Mende' Dyre- og plantefett, o1j og voks (forts.) Vegetabilske ol jer fallsfett Grakse, torr og vat Vegetabilske fettsyrer Annet dyre- og plantefett, bearbeidd ( ) Kjemiske rastoffer og forbindelser. Uorganiske kjemikalier. Salpetersyre ;vovelsyre 100 % Saltsyre Kaustisk soda. til eget bruk Kaustisk soda, til salg Natronlut, 100 % Nabll Natronlut og kalilut ellers Bahepuiver Surstoff Andre gasser, lìv.i. kullsyreis Vannglass `-:inkhvitt Kjemiske farger, rene Kr'-ystallsoda Kalsinert soda Ammoniakk, til salg Ammoniakk, til eget bruk Flytende klor Kalsiumkarbid Ammoniumbikarbonat Andre uorganiske kjemikalier in' tom kg N } i f I I ) Organiske kjemikalier. Rasprit Finsprit, til salg Finsprit, til eget bruk Andre alkoholer' Andre organiske kjemikalier' 52. Mineralsk tjære eg rå kjemikalier av kull, olje og gass. Steinkulitjære, rå Raff. steinkulltjære, veitjære og andre tjæreprodukter Impregneringseljer 53. Farge- og garvestoffer. Tørre farger og pigmenter, hv.u. tørr pulvermaling Trykkfarger Linoljemaling for utendørs bruk Linoljemaling for innendørs bruk Linoljemaling, tykkreven pasta Terpentintynnet Dialing ellers Emulsjons- og komposisjonsmaling Latex- og dispersjonsmaling Celluloselakker, pigmenterte Se note 1 side Omfatter bl. a. herdet fett, spiseoljer, stearin, sulfonerte oljer og tekniske oljer. 3 Omfatter bl. a. magnesiumoksyd, natriumklorat, nikkelsulfat og silisiumkarbid. 4 Omfatter bl. a. glyserin og butanol. 5 Omfatter bl. a. butylacetat, eddiksyre, formalin, svovelkullstoff og fettalkoholsulfonater.

114 111 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Varesla ig - enhet Farge- og garvestoffer (forts.). Spritlakker og glasurer, pigmenterte Syntetiske lakker, pigmenterte Emalje- og redskapslakker, pigmenterte Celluloselakker, klare Spritlakker, klare Syntetiske lakker, klare Oljelakker, klare Sorte, bituminøse lakker Beiser Golvoljer Syntetiske oljer for utendørs bruk Andre oljer Bunnstoffer og skipskomposisjoner Asfaltlakker Asfaltkomposisjoner Sparkelfarger Kitt Sikkativer Andre farge- og garvestoffer2 >> Medisinske og farmasoytiske produliter. Vitaminkonsentrater Farmasøytiske spesialpreparater » > 55. Eteriske oljer, parfyme, kosmetikk, såpe og andre rensemidler. Essenser, kosmetikk og andre toalettartikler, unnt. såpe. Essenser Hudkrem Pudder Talkum, parfymert Talkum, uparfymert Rouge, øyenkosmetikk Lepestift Andre kosmetika Tannkrem Munnvann Hårolje Hårvann Etterbarberingsvann Ansiktsvann Parfymer Andre luktende vann kg kg Î ! ! Såpe og andre vaskemidler. Toalettsåpe Såpepulver, under 10 ()//0 fettsyre Såpepulver, (3/0 fettsyre Såpepulver, over 30 % fettsyre Syntetiske vaskemidler, pulver Fettløse vaskemidler, pulver Syntetiske vaskemidler, flytende Shampo Husholdningssåpe Se note 1 side Omfatter bl. a. garveekstrakt og kopperimpregnering. >>

115 112 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag enhet Eteriske oljer, parfyme, kosmetikk, såpe og andre rensemidler (forts.). Såpe og andre vaskemidler (forts.). Såpespon Grønnsåpe Barberkrem Barbersåpe til barberere Barbersåpe, annen Tekstil- og industrisåpe Flytende såpe Flytende vaskeekstrakt, under 12 % fettsyre... Skurepulver Skuresåpe, sandsåpe Andre vaskemidler 2 Rense- og pussemidler. Rensemidler Metallpusseartikler Bonevoks Andre poleringsmidler Skokrem og skosmøring Ovnsverte»»»»»»»»»»» kg»» Gjodningsstoffer. Ammoniumnitrat Kalksalpeter Kalk- og dolomittammonsalpeter Natronsalpeter Cyanamid S -Uperfosfat Fullgjødning 59. Sprengstoffer og forskj. kjemiske produkter Sprengstoffer, fyrverkerisaker o j Plast, pressmasse Plast, plater, folier, lister etc Sprøytevesker og andre desinfeksjonsmidler Teknisk kasein Kaldtvannslim Fiskelim Annet lim Tretjære Maling- og lakkfjerner Fortynningsmidler til olje- og spritlakker Fortynningsmidler til syntetiske lakker Fortynningsmidler til celluloselakker Hjelpemidler til celluloselakker. Badesalt Permanentoljer, -pakninger o. 1. Impregneringsmidler Forskjellige kjemisk-tekniske produkter 3 >>»»»»»»»»»»»»»» >> I Lær og lærvarer, beredte pelsskinn. Bunnlær Kruponger Sålelær i hele sider Vacheleer lv Se note 1 side Omfatter bl. a. halvfabrikater for syntetiske vaskemidler. 3 Omfatter bl. a. alginatprodukter, lecithin, stivelse, dest. tallolje og urea.

116 113 Taloll IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. 'Vareslag enhet Lær og lærvarer, beredte pelsskinn (forts.). Bunnlær (forts.). Forparter Buker Bindsålelær og -spalt Annet bunnlær lv / Plattlær o g overlær. Plattlær, logarvet Plattlær, annen garving Fettlær og vekslær, vegetabilsk garvet Vegetabilsk garvet overlær ellers Bokskalv og boksveals Bokshud og bokssider. Sandallær og tørt sportslær. Smurt sportslær Hesteskinn Semsket skinn Andre overlærsmaterialer Annet lær og skinn. Lær til teknisk bruk Ryggsekkremlær Okse- og kulærspalt Arbeidshanskeskinn Annet hanskeskinn Saueskinn til fôr Annet skinn til fôr Mappelær Saueskinn Spaltskinn Nappa Annet typisk bekledningsskinn Bokbinderskinn Annet lær og skinn Kunstig lær og skinn Arbeider av lær og skinn. Tekniske artikler av lær Innleggssåler Trehæler Andre såler og hæler' Belter Seletøy og remmer, alle slags Beredte pelsskinn 62. Gummivarer. Gummi golvbelegg og gummimatter Solusjon Gummilisser ndre gummivarer, unnt. klær, fottøy og leketøy JA 63. Arbeider av tre og kork (unntatt møbler). Bygningsplater m. v Møbelplater Trefiberplater, hårde Trefiberplater, halvhårde Trefiberplater, porøse 1000 kv.fot»» --»» 1000 kv.fot 1000 par dus. kg 1000 m 2 Se note 1 side Omfatter bl. a. gummisåler, gummi- og korkhæler :

117 114 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag enhet Arbeider av tre og kork (forts.). Bygningsplater m. v. (forts.). Treull, til salg Treull, til eget bruk Profilerte lister Stav, uhøvlet Stav, høvlet Takflis stdr. 357! ! Kassebord, bokkerarbeid, bygnings- og innredningsarbeid m. v Kassebord, uhovlet Kassebord, høvlet Pakkasser, kasser til emballasje o 1 Andre kasser Tønner og fustasjer av tre Avskj æringer Butter, trekar, baljer Annet bokkerarbeid Parkett Dører Skapdører. Vinduer Trapper Porter Innredningsarbeid Annet bygningsarbeid Forgylte lister og stenger Rammer Skafter Annet dreierarbeid Kleshengere Koste- og børstehoder, til salg Trekonstruksjoner Forskalingsplater Radiokasser, høyttalerkasser Radioskap Andre arbeider av tre stdr , stk. 3095f » » 1357 f »» stk » » stk m stk , stk , stk stk Arbeider av kork. Ekspandert kork Isolasjonskork ellers Flaskekork, unntatt erownkork Garnkork Andre produkter av kork 3 m stk » Papir, papp og arbeider heray. Trykk- og skrivepapir. Avispapir, 50 g og over, ruller Avispapir, 50 g og over, ark Tynntrykk Treholdig trykkpapir, usat. og sat Trefritt trykkpapir og -kartong, usat. og sat. Skrivepapir og -kartong, usat. og sat. Annet trykk- og skrivepapir i Se note 1 side Omfatter bl. a. finér, klesklyper, likkister og tremjøl. 3 Se også SITC nr og

118 115 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITO nr. Vareslag - enhet 64. Papir, papp og arbeider herav (forts.). Pakkpapir Kraftpapir, bleikt Kraftpapir, ubleikt Imitert kraftpapir og imitert manila Sulfittpapir, trefritt og treholdig, 40 g og over. Sulfittpapir, trefritt og treholdig, under 40 g... M. G. Cap, under 35 g Tissue Papir, ves. framstilt av kvistmasse og avfallspapir Papp og kartong Avtagningspapp og maskinpapp Kartong, ubleikt og bleikt, lined Annen papp og kartong, unnt. bygningspapp Bygningspapp, ikke impregnert Takpapp, impr. med tjære eller asfalt Annen papp eller papir, impr. med tjære eller asfalt Annet papir Vokspapir. Annet bestroket papp og papir Tapetpapir og maskinpapir Trekkpapir og filtrerpapir Greaseproof og pergamyn Annet papir' Arbeider av papir og papp Poser. Papirsekker Pappesker Etuier Pappkasser. Pappskåler Annen pappemballasje Emballasje av papp og blikk Emballasje av papir, ikke nevnt ellers Konvolutter. Skrivehefter, skriveblokker Mapper o. 1. av papp Papirbånd, gummierte Merkelapper Andre arbeider av papir og papp stk. --» 1000 stk stk Garn, metervarer og ferdige tekstilvarer. Garn og tråd Kamgarn, til salg Kamgarn, til eget bruk Kardegarn, til salg Kardegarn, til eget bruk Bomullsgarn, til salg Bomullsgarn, til eget bruk Garn og tråd av lin og hamp, til salg Garn og tråd av lin og hamp, til eget bruk.. Sisal- og manilatråd, til salg, Sisal- og manilatråd, til eget bruk i Se note 1 side Omfatter bl. a. linjert papir, cellulosevatt og tapeter. 3 Omfatter bl. a. sigarettpapir.

119 116 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i 1954? SITC nr. Vareslag enhet 65. Garn, metervarer og ferdige tekstilvarer (forts.). Garn og tråd (forts.) Rayonullgarn, til salg Rayonullgarn, til eget bruk Annet garn, til salg Annet garn, til eget bruk 459 Metervarer Seilduk av bomull Bomullstover, ubleikt Bomullstøyer, trykte og flerfargede BomullstoYer, ensfargede Bomullstøyer, bleikte Kamgarnstoyer under 55 g pr. 1/4 m Kamgarnstoyer over 55 g pr. 1/4 m Kardegarnstoyer under 55 g pr. 1/4 m Kardegarnstoyer over 55 g pr. yi Metervarer av lin Rayontoyer Rayonulltoyer, ulltype Rayonulltoyer, bomullstype Trikotstoff Andre metervarer Blonder, tyll, bånd m. v Gardinstoff av klare eller åpne varer Blonder, tyll og andre Ware eller åpne varer Bånd av bomull og lin Andre bånd Sko- og stovellisser Possementmakerarbeid Spesialartikler av tekstilråstoff Tekstiler belagt med plast Andre belagte tekstiler Gummibånd og bred elastikk Hampetau Sisaltau Manilatau Fiskeforsyn av hamp Fiskegarn og not av bomull, umontert, til salg Fiskegarn og not av bomull, umontert, til eget bruk 381 Fiskegarn og not av bomull, montert Fiskegarn og not av hamp, sisal og manila, til salg Fiskegarn og not av hamp, sisal og manila, umontert, til eget bruk 23 Fiskegarn og not av hamp, montert Kokostau Nylontau og perlontau Snorer og liner av hamp, til fiskeribruk Hyssing, snorer og liner ellers, kabelgarn etc., til salg Hyssing, snorer og liner ellers, kabelgarn etc., til eget bruk Vatt Pussegarn Drev Se note 1 side Omfatter b1. a. papirhyssing. 3 Omfatter bl. a. sekkelerret av jute.

120 117 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag - enhet J Garn, metervarer og ferdige tekstilvarer (forts.). Ferdige tekstilvarer, ikke ellers nevnt. Sekker av hamp og jute Presenninger Telt Soveposer Ulltepper Håndklær. Dekketøy, gardiner o. Laken Dynetrekk Putetrekk Andre utstyrsvarer Skurekluter Madrasser uten metall eller tre og puter av vatt Vattepper Dyner av dun eller fjoer Puter av dun eller fjær Flagg og vimpler Vatolin Andre ferdige tekstilvarer2 Golvtepper og golvteppetøyer av ull Andre golvtepper, kokosmatter o. 1 Linoleum og golvbelegg av plast stk dus dus stk Produkter av ikke-metalliske mineraler. Kalk, sement og bygningsstein Ulesket kalk Gjødningskalk Kalkmørtel Andre kalkprodukter3 Sement, også syrefast Gatestein Kantstein Annen bygningsstein Gravrammer og -monumenter Annen hogd eller polert stein n Bygningsartikler av sement, asfalt o. 1. Monierrør Sementrør med bend Treullsementplater Sementmurstein Sementhulstein Sementtakstein Sementmonepanner Silostein Kumstein Annen sementbygningsstein Ferdigblandet betong Kumringer Kjegler Andre deler til septiktanker m stk m stk » » m stk Se note 1 side Omfatter bl. a. broderier, filt, lin- og hampeslanger, melkefilter, sanitetsbind, seil og vatt. 3 Omfatter pulverkalk, hydratkalk og annet kalkmjøl.

121 118 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag. enhet Produkter av ikke-metalliske mineraler (forts.). Bygningsartikler av sement, asfalt o. 1. (forts.). Vaskekar Kabelplater Asfaltemulsjoner og andre asfaltprodukter ABC-blokker, parallellblokker o 1 Bygningsplater Andre bygningsartikler av se ment o. I. materialer stk. m Teglverksprodukter og ildfaste materialer. Murstein, maskinformet Murstein, håndformet Lettveggstein Takstein, flat eller falset Takstein, krum Monestein Drensrør, 2" og under Drensrør, Drensrør, 3" - Drensrør over 3" Ovner og kaminer av stein Andre teglverksprod. unntatt pottemakerarbeid stk f Andre produkter av mineraler. Slipe- og fileskiver Slipesteiner og slipestoffer ellers 4 Glimmer, bearbeidd Elektrodernasse, til salg Elektrodemasse, til eget bruk Steinull Mineralitt Kunststopninger av sement Sementvarer ikke nevnt ellers Speil Glassdisker Butikkinnredninger ellers Glass og arbeider av glass ellers' Uglaserte gartnerpotter. Uglaserte pottemakerarbeider ellers Glaserte husholdningsvarer av keramikk Glaserte og dekorerte varer av keramikk Husholdningsfajanse Porselen, ikke nevnt ellers Edle metaller og arbeider deray. Edle metaller, rå Korpus- og små solvarbeider Korpusarbeider i plett Skjeartikler i sølv Glatte ringer av gull eller platina Kjeder av gull eller platina Andre gullvarer Platinavarer eller gullvarer med platina Emaljevarer, alle slag og filigransarbeid Smykker, ikke nevnt ellers kg J Se note 1 side Omfatter bl. a. lettbetong og ytong. 3 Omfatter bl. a. ildfast chamottestein. 4 Omfatter også smergellerret og sandpapir. Omfatter bl. a. glassvatt, vindusglass, flasker, konservesglass og husholdningsglass.

122 119 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag enhet kr \ f Uedle metaller. Jern og stål. Rujern Ferrosilisium, hoypros. omregn. til 45 % Si Ferrosilisium, lavpros. omregn. til 45 % Si Andre ferrolegeringer. Råstål, til eget bruk Valse- og smiemner, verktøystål, valset stål, adusergods (fittings) m v Stålplater og annet bruksjern fra skipsopphogging Ståltråd, til salg Ståltråd, til eget bruk Soilrør. Tunge rørdeler Stålstøpegods, til salg Skipsgods av jern, til salg Motorgods av jern, til salg Motorgods av jern, til eget bruk Maskinstøpegods ellers av jern, til salg Maskinstøpegods ellers av jern, til eget bruk 2 Bygningsstøpegods, ikke nevnt ellers Bremseklosser Annet jernstøpegods, ikke nevnt ellers, til salg. Annet jernstøpegods, til eget bruk Armatur av jern Ikke jernholdige uedle metaller. Kopper, rått, til salg Messing Bronse og rødgods Blokker og stenger av metaller, til salg Blokker og stenger av metaller, til eget bruk.. Maskinstøpegods av metall Armatur av metall Annet støpegods av metall, til salg Annet støpegods av metall, til eget bruk Valseprodukter av kopper og kopperlegeringer. Nikkel, rått Aluminium, rått Armatur av aluminium Aluminiumstøpegods, til salg Aluminiumstøpegods, til eget bruk Bly, rått og halvfabrikater Rå sink Rått tinn og loddetinn Andre rå metaller og metallegeringer, til salg 3 Valseprodukter, unntatt av kopper Arbeider av uedle metaller. Våpen og ammunisjon. Granater til hvalfangst Harpuner Våpen og ammunisjon ellers Konstruksjonsarbeider. Skjeletter for bygninger Takstoler Brukonstruksjoner Vinduer, dører og trapper av stål stk I Se note 1 side Omfatter også skipsgods. 3 Omfatter bl. a. magnesium-metall, kadmium, kobolt og lagermetall.

123 1 20 Tabell IV forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i 1954.' SITC nr. Vareslag enhet : Arbeider av uedle metaller (forts.). Konstruksjonsarb eider (forts.). Master for elektrisk kraftoverføring Beslag for elektriske master Andre stålkonstruksjoner for elektr. anlegg Rustfrie stålkonstruksjoner Stålkonstruksjoner for industri Stålkonstruksjoner for skip Transformatorkiosker Rørledninger Sykkelstaller og -stativer Andre stålkonstruksjoner og deler Konstruksjonsarbeid i kopper Kabel, tråd og trådarbeid. Ståltau Kabel av kopper og aluminium Piggtråd Gjerder, porter o. 1. av ståltråd Annet trådflettverk av stål Annet trådarbeid av stål Møbelfjærer Annet trådarbeid, trådflettverk av metall 2 Spiker, trådstift, skruer m. v. Spiker, dogs, brodder, søm m. v Klipte småspiker Trådstift Kramper. Maskinskruer, muttere, bolter etc., holzskruer Stoppskiver, underlagsskiver in. v Messingstift, stoppskiver, underlagsskiver, skruer, muttere, bolter m v. av metall Pengeskap, panserhvelvkonstr., redskap og verktøy. Pengeskap Panserhvelvkonstruksjoner Okser Verktøykniver, alminnelige Spader, hakker, greiper, river o. I. håndredskap Ljåer og sigder. Hammere og slegger Annet håndverktøy og -redskap' Stansekniver og -verktøy Sirkel- og oppgangssagblad Husholdningsartikler. Husholdningsstøpegods Kokekar av jern og stål, også emaljerte Botter og baljer m. v., emaljerte Botter og baljer m. v., ellers Brett, fat m. v Brodbokser, kakebokser o 1 Vaskekjeler Kulløser Andre øser Andre husholdningsartikler av jern eller stål og deler4 stk stk.» 1000 stk stk.»» 1000 stk Se note 1 side Omfatter bl. a. metallduk. 3 Omfatter bl. a. håndsager og -sagblad, skru- :okler, skrustikker, skiftenøkler, bor og tenger. 4 Omfatter bl. a. små blikkspann og hjulvisper

124 121 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag enhet 69. Arbeider av uedle metaller (forts.). Husholdningsartikler (forts.) Kokekar av aluminium, hvorunder trykkokere stk Husholdningsstøpegods av aluminium 99 Bøtter, baljer m. v. av aluminium 1000 stk. 53 Spann under 15 1 av aluminium» Tinnvarer kg Bordkniver og forskjærkniver 1000 stk. 930 Andre kniver til husholdning» 139 Skjeartikler i plett kg Skjeer, gafler o. 1. i rustfritt stål, forniklet, forkrommet m. v 1000 stk Andre jernvarer for husholdning eller personlig bruk, som ostebovier, sakser, barberblad o 1 Beslag og armatur Låser. 716 Møbelbeslag Annet beslag av jern og stål Beslag av ikke jernholdige metaller 823 Tanker og annen emballasje Tanker og beholdere for bensin og olje Trykktanker, til salg 807 Skipstanker, til salg 83 Drums og tromler 1000 stk. 300 Andre tønner og fat for transport 133 Transportkasser av stål Hermetikkemballasje av blikk Hermetikkemballasje av aluminium 439 Annen blikkemballasje Annen emballasje av aluminium2 674 Tuber 1000 stk Annen emballasje3 Koke- og varmeapparater Ovner og kaminer Komfyrer og kabysser Bryggepanner stk Fyringsrister 182 Andre varme- og kokeapparater I) q..) Andre arbeider av uedle metaller Sveiseelektroder stk Kjetting Skilter Støpegods til elektr. apparater, til salg Gryteskap stk. 521 Kabinetter for kjøleskap og vaskemaskiner Småskap, pengeskrin o 1 Elektriske sikringsskap og -bokser Gardinstenger 1000 stk. 860 Persienner m Andre bygningsartikler Annen bygningsinnredning Kanner og sprøyter stk. 1;13 Beholdere, små» 103 Stativer J Se note 1 side Omfatter bl. a. mjølketransportspann av aluminium. 3 Omfatter bl. a. mjølketransportspann av stål. 4 Omfatter badstuovner, petroleumsapparater og tilhengerkomfyrer av plateiiern.

125 122 Tabell IN' (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag enhet Arbeider av uedle metaller (forts.). Andre arbeider av uedle metaller (forts.). Hermetikknokler. Skips- og båtmateriell Kjedebunner Metallrammer Smigods Andre jern- og metallvarer stk.» Ikke-elektriske maskiner. Primærkraftmaskiner. Dampkjeler, stasjonære Dampkjeler og deler, til skip Skipsmaskiner, hjelpemaskiner o. 1. Deler til skipsmaskiner Forbrenningsmotorer, stasjonære, til salg Bensinmotorer for båter, til salg Dieselmotorer for båter, til salg Semidiesehnotorer for båter, til salg Sykkelmotorer og deler til bilmotorer Deler til andre forbrenningsmotorer Turbiner til kraftanlegg Deler og tilbehør til turbiner stk. Landbruksmaskiner og -redskap, unntatt håndredskap. Alminnelige ploger stk. Traktorploger Andre ploger Fjærharver for hest Ugrasharver for hest Andre harver for hest Traktorharver Hestehakker Radrenskere Andre jordkultiveringsmaskiner 3 Potetopptakere stk. Potetsorterere Sleperiver Rotraspere, rotskjæremaskiner Halmvifter Hakkelsmaskiner Andre innhostningsmaskiner Andre landbruksmaskiner 4 Andre vifter for landbruk Deler til landbruksmaskiner Andre ikke-elektr.maskiner. Deler til traktorer Kontormaskiner og deler Verktøymaskiner og deler Andre metallbearbeidingsmaskiner og deler stk. HK stk. HK stk. HK stk. HK Se note 1 side Omfatter bl. a. crownkork, artikler av folie, kapsler, skillemynt og stålull. 3 Omfatter bl. a. gjødselspredere, åkertromler og kultivatorer. 4 Omfatter bl. a. mjølkemaskiner, motorsager og ugrassprøyter.

126 1 23 Tabell IV (forts. SITC nr. Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i Vareslag enhet 71. Ikke-elektriske maskiner (forts.). Andre ikke-elektr. mask. (forts.) Pumper og pumpeanlegg, stasjonære Pumper og pumpeanlegg, for båter Vinsjer og spill, hydrauliske HK Vinsjer og spill, motordrevne Andre vinsjer og spill for båter Deler til vinsjer og spill for båter 588 Vinsjer og spill, hv.u. lasteapp. for biler Stubbebrytere stk Kaikraner Andre kraner Personheiser Vareheiser, alm 340 Vare- og personheiser, kombinerte Små heiser og andre heiser 675 Maskiner for bergverksdrift og deler Veihøvler stk Andre maskiner for bygg og anlegg Maskiner for sagbruk og høvlerier Maskiner for møbel- o. a. trevareind Maskiner for tremasse- og celluloseindustri Maskiner for papir- og papirvareindustri Maskiner for trykkerier og bokbinderier Vaskerimaskiner Vaskemaskiner for husholdning stk Maskiner for tekstilindustri Kjøle- og fryseanlegg Frysedisker Kjøledisker Ventilasjonsanlegg Vifter stk Klesruller Blandemaskiner Andre husholdningsmaskiner Deler til husholdningsmaskiner 543 Vekter Maskiner for: slakterier o. a. kjøttindustri 906 meierier hermetikkindustri mølleindustri bakerier 572 annen næringsmiddelindustri drikkevareindustri 343 tobakksindustri 77 bekledningsindustri unnt. symaskiner 517 lærindustri 330 gummivareindustri 753 elektrokjemisk industri olje- og fettindustri annen kjemisk industri jord- og steinvareindustri elektrometallurgisk industri og for valseverk formstoffindustri 42 annen industri ikke ellers nevnt Betongblandere stk se note 1 side Omfatter bl. a. oppvaskmaskiner og potetskrellemaskiner.

127 124 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag enhet 71. Ikke-elektriske maskiner (forts.). Andre ikke-elektr. mask. (forts.) Maskiner og apparater for hvalfangst, ikke nevnt ellers Transportanlegg og transportører Maskiner for elektrisitetsverk, unnt. turbiner Andre stasjonære maskiner Maskinaksler Tannhjul Andre transmisjoner Andre maskindeler Elektriske maskiner Transformatorer, under 2 kva stk stk Transformatorer, 2 kva og over 1000 kva Elektromotorer, generatorer og omformere Oljebrytere og effektbrytere stk Skillebrytere Torrlikerettere, kapslede fordelingsanlegg, toffelementer stk Glodelamper 1000 enh Spesial- og utladningslamper Radio-, telefon- og telegraf - apparater Reiseradioer stk Radiogrammofoner Andre radioapparater for nettilknytting 43077j Andre radioapparater for batteridrift 417 Kommersielle radio- og telefonisendere og mottakere Antenneforsterkere stk. 149 Deler til kringkastingsmottakere 2 Navigasjonsutstyr som radar, asdie o. 1 Deler for radio og elektronisk materiell Høyttalere, til salg stk Høyttalere, til eget bruk Elektroakustisk utstyr Telefonsentraler og telefonapparater Telegrafapparater og deler til telefon- og telegrafutstyr Elektrotermiske apparater Storkjøkken- og hotellkomfyrer, kabysser stk. 582 Magasinkomfyrer Platekomfyrer Stekeovner Bordkomfyrer og kokeplater Panelovner Panelrorsovner og fotlisteovner Andre fastmonterte ovner Transportable ovner Vannvarmere med kolbe Sirkulasjonsapparater Andre koke- og varmeapparater Kolber Se note 1 side Omfatter også televisjonsapparater. stk J J :

128 1 25 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i 1954.' SITU r. Vareslag enhet Elektriske maskiner (forts.). Elektrotermiske apparater (forts.. Elementer, til salg Deler til koke- og varmeapparater Strykejern stk. Elektr. smelteovner og elektrodekjeler Elektriske herdeovner stk. Elektriske bakerovner Andre elektrotermiske apparater' Andre elektriske apparater o materiell. Plugger 1000 stk. Marinebrytere o. a. marinemateriell Motorstikkontakter og -plugger 1000 stk. Signalapparater og- materiell Tariffapparater stk. Elektronisk kontrollutstyr Andre måle- og kontrollapparater Vaskekokere stk. Elektromekanisk håndverktøy og husholdningsapparater3 Isolert kabel og ledning Akkumulatorer og deler Isolatorer og gjennomføringer stk. Sikringsunderlag, sikringsholdere o. a. høyspenningsmateriell Kniv- og valsebrytere, vendere, lavspent stk. Kontaktorer og motorvernbrytere Igangsettere, kontrollere, trekantvendere Håndtaksikringer Andre elektriske maskiner og apparater Inntaksmateriell og apparattavler Elektriske gjerder stk. Installasjonsbrytere og -vendere 1000 stk. Reguleringsbrytere Stikk- og skjøtekontakter Sikringselementer»- Sikringspatroner Annet sikringsmateriell Koplingsbokser og koplingsmateriell av jern og metall Koplingsbokser og koplingsmateriell av annet stoff Lampeholdere, med og uten strømbrytere 1000 stk. Annet installasjonsmateriell Annet elektrisk lavspenningsmateriell ( ' Transportmidler. Transportmateriell for landtransport Godsjernbanevogner Lokomotiver, sporvogner og annet jernbane- o sporvognsmateriell Monterte biler, motorsykler og mopeder stk I Se note 1 side Omfatter bl. a. strykemaskiner. 3 Omfatter bl. a. loddebolter og støvsugere.

129 4 126 Tabell INT (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SIT(- Vareslag nr. enhet 'b Transportmidler (forts.). Transportmateriell for landtransport (forts.). Karosserier for rutebiler Karosserier for varebiler Karosserier for lastebiler Karosserier for andre biler Førerhus Lasteplan Biltipper Andre bildeler og motorsykkeldeler Personsykler Andre,vkler2 Sykkeldeler Tilhengere til biler Arbeidsvogner Andre vogner og kjerrer Traller. Trillebårer Tømmerrustninger Sleder Snøryddingsapparater Andre transportmidler Vognhjul Andre vogndeler Andre deler til kjøreredskap stk stk stk Transportmateriell for luft- og sjøtransport. Flydeler Dampskip av stål Motorskip av stål Lektere Pekte motorfarkoster, over 30 fot nekte motorfarkoster, under 30 fot Åpne motorfarkoster Livbåter av aluminium Redningsflåter av aluminium Livbåter av tre Redningsflåter av tre Robåter, snekker m. v Seilbåter m. v Andre båter. Opphoggingsprodukter (unnt. skrapmetall) - stk Si. Ferdige hus, sanitær -, varme- og lysutstyr. Ferdige bolighus Barakker og koier, hy.u. hvilebarakker Sentralvarmekjeler av plater Sentralvarmekjeler av stopegods Oljefyringsanlegg og deler Oljebrennere Andre fyringsanlegg og deler' Utslagsvasker stk. stk i Se note 1 side Omfatter invalidesykler, racersykler og varesykler. Trehjulssykler o. I. barnesykler er tatt med under nr av nybyggingsarbeid utført i 'Aret. 4 Omfatter også radiatorer.

130 127 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag enhet 81. Ferdige hus, sanitær-, varme- og lysutstyr (forts.) Varmtvannsbeholdere uten 146 elektrisk kolbe stk Bygningsartikler i rustfritt stål Sanitærutstyr ellers Elektriske bordlamper, stålamper etc. Utskårne lamper Lampeskjermer Andre belysningsartikler stk. stk Nobler. Tremobler. Møbeltreverk, til salg Divaner og ottomaner Sovesofaer Andre sofaer (ikke flettede) Stoppede stoler Småstoler og armstoler. Puffer Krakker og taburetter Andre sittemøbler Dekketøyskap Skjenker og hjørneskap Garderobeskap Skatoll Kommoder Hyller og reoler Kontorskap og -skuffer, kartotekskap o Andre oppbevaringsmøbler Spisebord stk Kjøkkenbord o Småbord Skrivebord Skrivemaskinbord Radiohyller og radiobord Syskrin og sybord Nattbord Tevogner Andre bord (ikke flettede) 920 Senger. stk Andre sovemøbler Stålmøbler. Stoppede stoler Skrivemaskinstoler Andre kontorstoler. Andre småstoler og armstoler. Industristoler Stoler for rullende materiell Skrivemaskinbord Andre bord Skolemøbler Senger Sykebårer. Garderobehyller stk. stk. stk. stk. ant. sittepl. stk. ant. sittepl. stk. se note i side Omfatter bl. a. lampeglass og lampekupler o. a. lampeutstyr

131 128 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i 'ITC nr. Vareslag enhet S Møbler (forts.). Stålmøbler (forts.). Andre artikler av stålrør Garderobeskap Hyller og reoler Kontorskap og -skuffer, kartotekskap Andre kontor- og butikkartikler Deler til kontorartikler 704 stk s2109 Andre 'nobler. Madrasser og stoppede puter Flettede sofaer Flettede stoler Møbler av plast Andre 'nobler stk » >> Kofferter, vesker Kofferter av lær, store Kofferter av lær, små Kofferter av imitert lær, papp o 1 Andre arbeider i imitert lær, papp o Andre reiseeffekter. Ryggsekker Svipptursekker Poser, tasker o. I. Sykkelposer Andre arbeider i voksduk, seilduk o I s31o2 Mapper og vesker Håndvesker, store Håndvesker, små Vesker av stoff Vesker av imitasjoner Toalettetuier Andre porteføljevarer stk stk stk S Klær. Strømper og sokker. Lange strømper av rayon, for kvinner Lange strømper av nylon, for kvinner Lange strømper av ull, for kvinner Lange strømper, andre, for kvinner Lange strømper av ull, for barn Lange strømper, andre, for barn Sportsstrømper for voksne og barn Strømper og sokker av ull, for menn Strømper og sokker, andre, for menn Sokker av ull, for kvinner og barn Sokker, andre, for kvinner og barn kg Undertøy av trikotasje s4102 Undertøy for kvinner: trøyer av rayon -- trøyer av ull I Se note 1 side 104. kg

132 129 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i S1TC nr. Vareslag enhet Klær (forts.). Undertøy av trikotasje (forts.). trøyer av bomull benklær av rayon benklær av nylon, perlon o 1 benklær av ull benklær av bomull underkjoler av rayon underkjoler av nylon, perlon o 1 underkjoler, andre nattkjoler og pyjamas av rayon nattkjoler og pyjamas av nylon, perlon o. 1.. nattkjoler og pyjamas, andre annet Vinterundertøy for menn: trøyer av ull trøyer av bomull benklær av ull benklær av bomull Sommerundertøy for menn: trøyer av rayon trøyer av bomull benklær av rayon benklær av bomull Undertøy for barn: trøyer av bomull trøyer, andre benklær av bomull benklær, andre liv nattøy. annet Babytøy av trikotasje Badedrakter. kg Yttertøy av trikotasje. Golfjakker, lusekofter o. 1.: for voksne, av ull kg for voksne, andre» for barn, av ull» for barn, andre» Treningsoveralls» Luer av trikot, alle slag» Andre trikotasjevarer» Undertøy av stoff. Underbenklær av stoff stk Underkjoler av stoff» Nattkjoler av stoff» Pyjamas for: kvinner» piker» menn» gutter» Babyutstyr 624 Skjorter av rayon o. a. kunstfibrer, nr. 36 og over dus Arbeidsskjorter» Se note 1 side

133 130 Tabell IN (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Varesla,g enhet 1 i)i:0 kr S4. liker (forts.). Undertøy av stoff (forts.). Sportsskjorter, nr. 36 og over Sportsskjorter, nr. 35 og under Andre skjorter in fast snipp, nr. 36 og over... Andre skjorter in; fast snipp, nr. 35 og under Skjorter med lose snipper dus. )> : Yttertøy av vevde varer av kunstige spinnestoffer. s4105 Kåper og frakker av rayon, for kvinner stk '19 Kjoler av rayon o. a. 1,:unstfibrer, for kvinner Kjoler av rayon o. a. kunstfibrer, for piker Bluser av rayon o. a. kunstfibrer, for kvinner Bluser av rayon o. a. kunstfibrer, for piker S4105 Yttertøy av vevde varer av till. Kåper og frakker av ullgabardin, for kvinner Kaper og frakker av ullgabardin, for piker Andre kåper og frakker av ull, for kvinner Andre håper og frakker av 1111, for piker Drakter for kvinner Drakter for piker Jakker av stoff, for kvinner Jakker av stoff, for piker Skjørt for kvinner Skjørt for piker Lange benklær, knickers og strekkbenklær, for kvinner Lange benklær, knickers og strekkbenklær, for piker Kjoler av ull, for kvinner Kjoler av ull, for piker Bluser av ull, for kvinner Blus-r av till, for piker Frakker av ullgabardin, for menn Frakker av ullgabardin, for gutter Andre ullfrakker, for menn Andre ullfrakker, for gutter Uniformsfrakker og -kapper Dresser av ull, for menn Dresser av ull, for gutter Jakker av ull (enkle), for menn Jakker av ull (enkle), for gutter Livkjoler, smokingjakl er Røykejakker, slåbrokker Uniformsjakker Uniformsbenklær Benklær av ull, enkle, for menn Benklær av ull, enkle, for gutter Arbeidsbenklær av ull Yttertøy av vevde varer av bomull eller: lin Frakker av poplin og bomullsgabardin, for kvinner Frakker av poplin og bomullsgabardin, for piker.. Kjoler av bomull, for kvinner Kjoler av bomull, for piker Morgenkjoler og badekåper Bluser av bomull, for kvinner Bluser av bomull, for piker Pynteforklær og serveringsforklær Andre forklær, ikke gummiert eller plastisert. Anorakker og skibluser, for kvinner Anorakker og skibluser, for piker Se note 1 side 104. stk. - stk. stk :

134 131 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag enhet 1 MO kr Klær (sorts.). Yttertøy av vevde varer av bornull eller lin (forts.). Shorts, soldrakter o. 1., for kvinner Shorts, soldrakter o. I., for piker Lekedrakter, overalls, o. 1., for barn Kapper av poplin og bomullsgabardin, for menn Kapper av poplin og bomullsgabardin, for gutter Jakker av bomull Benklær av bomull, for menn Benklær av bomull, for gutter Anorakker, skibluser o. 1., for menn Anorakker, skibluser o. 1., for gutter Vindjakker Kontorforklær og andre arbeidsforklær Arbeidsjakker av bomull Arbeidsbuseruller av bomull Kjeledresser av bomull Overalls av bomull Arbeidsbenklær av bomull Kelnerjakker Lagerfrakker Legekitler Andre arbeidsfrakker av bomull Andre dame- og pikeklær Andre herre- og gutteklver Andre arbeidsklær Klær av skinn, gummi, oljetøy ni. v. 2 Jakker, vester o. L av skinn Gummi- og gummierte frakker, for kvinner.. Plast- og plastiserte frakker, for kvinner og piker Gummi- og gummierte frakker, for menn og gutter Plast- og plastiserte frakker, for menn og gutter Arbeidsjakker av gummierte og plastiserte stoffer Arbeidsbenklær av gummierte og plastiserte stoffer Forklær av gummierte og plastiserte stoffer..... Oljefrakker og -slag til gatebruk, regntoy av gummi Andre oljefrakker Jakker av oljetøy Benklær av oljetøy Forklær av oljetøy Sydvester, ermer o. 1. av oljetøy Kjeledresser og overalls for barn av oljetøy Hatter og luer. Hatter for menn Hatter, for kvinner, av filt Hatter, for kvinner, andre Luer, for voksne Hatter og luer, for barn Pelsluer og skinnluer Hansker, vanter og votter. Vanter og votter av stoff Vanter og votter av trikotasje Bekledningshansker og -votter av skinn, for menn Bekledningshansker og -votter av skinn, for kvinner Arbeidshansker og -votter av skinn stk » » » » » » » » » » » » » » » » » » » stk » » » » » » » » » » » » stk dus » » » » » dus kg dus » » Andre klesvarer. Slips og sløyfer Skjerf dus Se note 1 side Produksjonen ved gummivarefabrikkene er ikke med i tallene.

135 132 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag enhet Klær (forts.). Andre klesvarer (forts.). Bukseseler Løse snipper, sokkeholdere, belter, lommetorklær o.l. Korsetter Hofteholdere Bysteholdere Korseletter Babyposer Pelskåper og pelsjakker Kraver, colliers, capes Andre pelsvarer dus.»»» stk.»» Skotøy. Tøfler av skinn, for voksne Tøfler av filt, kamelhår o. 1., for voksne Tøfler for barn Babysk o tøy Fett'lærsstøvler for barn, beksom og randsydd.. Fettlærsstøvler for barn, andre Fettlærssko for barn: beksøm og randsydd veltsydd andre Annet skotøy for barn: beksøm og randsydd veltsydd andre Spasersko, lettere : beksøm og randsydd, for menn beksøm og randsydd, for kvinner veltsydd, for menn veltsydd, for kvinner gjennomsydd, for menn gjennomsydd, for kvinner siiplasted og andre former for californiabunning, for menn sliplasted og andre former for ealiforniabunning, for kvinner klebede, for menn klebede, for kvinner andre, for menn andre for kvinner Støvletter: beksøm og randsydd veltsydd andre Fettlærsstøvler: beksøm og randsydd, for menn beksøm og randsydd, for kvinner plugget, for menn og kvinner andre, for menn og kvinner Fettlærssko: beksøm og randsydd, for menn beksøm og randsydd, for kvinner veltsydd, for menn veltsydd, for kvinner plugget, for menn og kvinner andre, for menn og kvinner Annet skotøy, hv.u. gummifottøy. Gamasjer og leggings Se note 1 side 104. par»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»

136 133 Tabell IV (forts.). Detaljerte oppgaver over produksjon av de enkelte varer i SITC nr. Vareslag enhet 86. Optiske artikler ni. v Optiske artikler Medisinsk utstyr Instrumenter og deler ellers 89. Forskjellige ferdige varer Pianoer og flygler stk Orgler, harmoniums og trekkspill Andre musikkinstrumenter og deler, hv.u. plateskiftere og båndopptakere Stearin-, talg- og vokslys Paraplyer og parasoller stk Hageparasoller Husholdnings- og campingutstyr av plast Kjøleskap stk Deler til kjøleskap m v Duker og metervarer av plast Kammer 1000 stk Plastemballasje Innredningsmateriell av plast Andre plastartikler Kurvmakerarbeid (ikke møbler) Malerkoster og -pensler 1000 stk Tannbørster Andre toalettbørster 567 Skurebørster, feiekoster o. a. husholdningsbørster Gatekoster 435 Andre børster Terreng- og løypeski par Langrennsski Hoppski Slalomski Barneski Skistaver Skibindinger Sparkstøttinger stk Rattkjelker Andre kjelker Fiskestenger Skismøring og -voks kg Andre sportsartikler og deler, hy.u. skøyter Barne- og sportsvogner stk Deler til barnevogner Dukkevogner stk Gummiballer kg Leketøy ellers Kulepenner, fyllepenner og skrublyanter 1000 stk. 809 Reservepatroner for kulepenner s Blekk kg Segl- og flaskelakk Annet kontor- og skolemateriell Livbelter og -bøyer Bandasjer, proteser, ortopediske artikler Dentalartikler Brannmateriell Juletrepynt, påskepynt o 1 Diverse nr. Andre produkter, hy.u. uspesifisert produksjon Se note 1 side Omfatter bl. a. kunstige blomster, fyrtøy, glidelåser, knapper, sigarettrullemaskiner, grammofonplater, hullkort, fyrstikker og gummi- og plastkleer framstilt i gummivareindustrien.

137 134 Tabell V. Forbruk av brensel, elektrisk kraft, Industrigrupper Kull Koks og sinders Ved Bensin A Ile g Tupper Seksjon 1. Utvinnimg av inalmer mineraler i alt I Tonn Tonn Favner Tonn ' Bryting as kull I 12. Ilryting av maiin i alt 121 Jernmalmgruver *122-0 Svovelkis- og koppergruver Andre malmgruver 14. Steinbrott, sandtak o. 1. i alt Steinbrott Leir-, sand- og grustak. Mineralbrott i alt 15l0 Kalksteinsbrott Kvarts- og feltspatbrott -459 t Andre mineralgruver og -brot *19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers i alt Torvdrif t 192--U Isdrift Seksjon og 3. Fabrikkindustri i alt : : ' i Nteringsmiddelindustri i alt Slakterier, pølsemakerier Iskremfabrikker, mjølkekondenseringsfabrikker og framstilling av tørrmjølk. 203-u Hermetisering og annen konservering av frukt og grønnsaker *201 0 Fisk- og kjøtthermetikkfabrikker *205-1 Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk *205-2 Delikatessetilvirking, fiskematkjøkken * 2(16_i Bygdemøller *206-2 Handelsmøller *206-9 Havregrynsmøller, framstilling av corn-flakes o. I. *207-1 Bakerier og konditorier *2(72 Kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker 2080 dropsfabrikker o Margarinfabrikker Potetmjøl- og sagofabrikker en er ført opp til selvkostende f ,

138 135 hjelpestoffer ellers og rekvisita in. in Bre lselolje Annet brensel Innkjøpt elektrisk kraft Elektrisk kraft fra egne verk' Smøreoljer og fett Andre hjelpestoffer, rekvisita m. m Tonn ' Tonn kr,, kwh kwh 8O3975 ; I alt 8 ( ; C , C t, , ( ( 12 3 _ : 28 ' , i ' ( :_ ' ( ' ( 85 ' ( " / i '

139 Tabell V (forts.). Forbruk av brensel, elektrisk kraft, Industrigrupper Kull Koks og sinders i Ved Bensin, Tonn Tonn Favner Tonn Ll. 000 kr Framstilling av fôrstoffer og fôrmjøl (ikke tatt med annet sted) Framstilling av andre nrerringsmidler I Drikkevareindustri i alt Brennevinsbrennerier Olbryggerier i Vinfabrikker, mineralvann i ,fa br i kker og framstilling av f I andre leskedrikker Tuba kksindustri i 23. Tekstilindustri i alt ( Ullvarefabrikker Bomullsvare-, rayon- og rayonvarefabrikker Hamp-, jute- og linvarefabrikker o Framstilling av band, lisser, elastikk og possement Farging og etterbehandling av tekstiler Trikotasjefabrikker Framstilling av reip, snorer, fiskegarn o. I ! Framstilling av sjoddi, stoppull, vatt, pussegarn, stry o Framstilling av andre tekstiler Bekledningsindustri og som av tekstiler ellers i alt Skotøyfabrikker Skoreparasjonsverksteder Framstilling av klær av plast og av oljede, gummierte o. a, belagte stoffer Framstilling av arbeidsklær '243-3 Framstilling av herre- og guttekiver ellers Framstilling av darne- og pikeklær ellers og smibarnklær Buntmakerier og pelsvarefabrikker Hanskefabrikker ' Hatte- og luefabrikker Paraplyfabrikker Framstilling av madrasser, dyner, pater o. a. sengeutstyr

140 137 hjelpestoffer ellers og rekvisita m. m Brenselolje Tonn Annet brensel Innkjøpt elektrisk kraft kwh Elektrisk kraft fra egne verk kwh Smøreoljer og fett Andre hjelpestoffer, rekvisita m. m. I at Tonn f) o ) Ç'_

141 1:38 Tabell Y (forts.). Forbruk av brensel, elektrisk kraft, Industrigrupper Kull Koks og sinders Ved Bensin 21f,, 2 Framstilling av ryggsekker, seilduksvesker, gamasjer Tonn Tonn Favner Tonn o Søm av andre tekstiler. 3 9, Tre- og korkindustri i alt Sagbruk og høvlerier Treimpregneringsanlegg Trerorfabrikker '',, Framstilling av trehus og trekonstruksjoner Framstilling av treullsementplater :)2 (Å Framstilling av andre bygningsartikler av tre (ikke innredninger) : , 'J Hassefabrikker Tønnefabrikker Korkfabrikker Framstilling av tremjøl og treull Andre trevarefabrikker Møbel- og innredningsindustri alt Møbelfabrikker Framstilling av bygningsinnredninger av tre Treforedlingsindustri i alt : *271 0 Tresliperier * Sulfittcellulosefabrikker *272 2 Sulfatcellulosefabrikker : : Papir-, papp- og kartongfabrikker Wallboardfabrikker _V Framstilling av papir- og pappemballasje r, 2, 9 Tapetfabrikker og andre papir- og pappvarefabrikker '2 Grafisk industri, bokbinderier i alt Trykking av aviser Trykking av bøker Framstilling av forretningstrykksaker l2-t Framstilling av andre trykksaker Bokbinderier Klisjéanstalter Annen grafisk industri Lærindustri i alt *291-0 Garverier *292-0 Pelsberederier 2930 Lærvarefabrikker

142 139 hjelpestoffer ellers og rekvisita m. m Brenselolje Annet, brensel Innkjøpt elektrisk kraft Elektrisk kraft fra egne verk Smøreoljer og fett Andre hjelpestoffer, rekvisita m. m. I alt Tonn kri 1000 kwh 1000 kwh Tonn , ô (I , I ", ( : ç "8' (

143 I 40 Tabell V (forts.). Forbruk av brensel, elektrisk kraft, Industrigrupper 1 Kull i Koks og sinders Ved Bensin Tonn Tonn Favner Tonn kr. 30. Caumnivareindustri i alt Gummivarefabrikker Vulkaniseringsverksteder Kjemisk industri i alt Karbid- og cyanamidfabrikker Andre kunstgjødselfabrikker Sprengstoffabrikker Framstilling av syntetiske fibrer og formstoffer Annen kjemisk grunnindustri Trandamperier Sildolje- og fiskemjølfabrikker : j emøller :112-9 Andre oljeraffinerier Framstilling av farmasøytiske preparater Såpefabrikker Kosmetikkfabrikker Lysfabrikker Maling- og lakkfabrikker Trekull- og tretjærefabrikker Andre kjemiske fabrikker l i 26' _ Framstilling av produkter av petroleum og kull i alt Framstilling av tjære- og asfaltpapp *329-0 Annen kull- og mineraloljeforedling Ì Jord- og steinvareindustri i alt Teglverk Glassverk Glassliperier, speilfabrikker o Porselens- og fajansefab Pottemakerier o. a. keramiske bedrifter Sementfabrikker Framstilling av sement- og betongvarer *339-1 Framstilling av mønestein, bryner o. a. slipeartikler *339-2 Kalk- og mørtelverk... *339-3 Andre mineralmøller.... *339-4 Steinhoggerier og -sliperier *339-9 Andre jord- og steinvarebedrifter Primær jern- og metallindustri i alt Ferrolegeringsverk

144 141 hjelpestoffer ellers og rekvisita in. in Brenselolje Annet brensel Innkjøpt elektrisk kraft Elektrisk kraft fra egne verk Smøreoljer og fett Andre I hjelpestoffer, I alt rekvisita m. m. Tonn kwh kwh Tonn _

145 142 Tabell 1- (forts.). Forbruk av brensel. elektrisk kraft, Industrigrupper Kull Koks og sinders Ved Bensin 1 1, Rujeinsverk, stal- og valse- Tonn 1l 000 kr. Tonn ' Favner kri Tonn 1 verk , ; Jern- og suilstoperier ; 62! Utvinning av aluminium : ; :34:3-0 Utvinning av andre metaller ; ; ' Metallvalseverk Haffineringsverk og omsmelterier , Metallstoperier , Jern- og metallvareindustri i al t 1 169, ' 1 155! Framstilling av trådartikler, spiker, skruer o. 1..., :51-2 Ft amst fliing av andre bygningsart ikler av jern og metall , Stålkonstruksjonsverksteder Framstilling av jern- og metallemballasje : , :353-0 Framstilling av husholdn.- artikler siv jern og metall , :159 1 Framstilling av kontorartikler av jern og metall 93 11! 87' Lampefabrikker , : Framstilling av håndverktøy og -redskap 5:1 8 1_18! Armaturfabrikker (14- Si Våpen- og ammunisjonsfabrikker H : Andre jern- og metallvarefabrikker ; Maskinindustri (ikke elektrisk eller for transport) i alt Framstilling av maskiner for bergverk og industri ! Framstilling av maskiner for jordbruk og skogbruk O Ileparasjonsverksteder for maskiner Framstilling av maskiner ellers Elektroteknisk industri i alt Framstilling av akkumulatorer, batterier o Framstilling av kabler og ledninger 2 113' Transformator-, generatorog motorfabrikker Framstilling av annet fordelingsmateriell m. v Framstilling av signal-, radio- og annet telemateriell Framstilling av gledelamper, lysrur lysror o

146 I 143 hjelpestoffer ellers og rekvisita m. ni Brenselolje Annet brensel Innkjøpt Elektrisk kraft elektrisk kraft fra egne verk Smøreoljer og fett Andre hjelpestoffer, I att rekvisita m. m....,...,-.. Tonn k r. kwh kwh Tonn x I C.) , , t I , : t i I ( ; 218

147 I 144 Tabell V (forts.). Forbruk av brensel, elektrisk kraft, Industrigrupper Kull Koks og sinders Ved Bensin Tonn Tonn Favner Tonn )79-9 Framstilling av elektrotermiske forbruksapparater v Elektrotekniske reparasjonsverksteder Transportmiddelindustri i alt s1-1 Bygging og reparasjon av stalskip Si 2 Bygging og reparasjon av treskip ,S1-3 Framstilling av motorer for skip Framstilling av maskinelt utstyr for skip Skipsopphoggerier Skipsindustri ikke nevnt annet sted Framstilling av jernbaneog sporvognsmateriell '2-2 Reparasjon av jernbaneog sporvognsmateriell Karosserifabrikker Framstilling av motorkjøretøyer og deler ellers )-1-0 Reparasjon av motorkjoretoyer :,S5-1, 2 Sykkelfabrikker og -verksteder Flyfabrikker og -verksteder S9-O Andre transportmiddelfabrikker og -verksteder Diverse industri i alt Instrumentmakerverksteder Gull-, sølv- og plettvarefabrikker ,f6--0 Framstilling av musikkinstrumenter Skifabrikker Andre sportsartikkelfabrikker 2 Borste- og penselfabrikker Framstilling av knappeartikler i Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o Framstilling av formstoffartikler ikke tatt med annet sted Andre industrielle bedrif ter Av seksjon 5. Elektrisitets-, gassog vannverk Gassverk

148 145 hjelpestoffer ellers og rekvisita ni. lu Brenselolje Tonn Annet brensel Innkjøpt elektrisk kraft kwh Elektrisk kraft fra egne verk kwh Smøreoljer og fett Tonn Andre hjelpestoffer, rekvisita m. m. I alt l

149 F46 Industrigrupper Tabell VI. Industriens brutto- Bedrifts- jern- Ma- baner, Boliger skiner, trans- Inven- for arappa- port- tar og beidere Biler rater kraner kontor- og og og andre maskiner funkdeler trans- sjonæree portmidler Sosiale Fabrikk-, vel- lager- og ferds- kontoranlegg' bygg' 6 7 Alle grupper ',fiksjon 1. Utvinning av malmer og mineraler i alt Bryting av kull F. Itryting av malm i alt Jernmalmgruver i Svovelkis- og koppergruver Andre malmgruver Steinbrott, sandtak o. 1. i alt Steinbrott Leir-, sand- og grustak Mineralbrott Kalksteinsbrott Kvarts- og feltspat brott Andre mineralgruver og -brott *19. Ekstraktiv jord-og steinindustri oilers i alt Torvdrift Isdrift Seksjon 2 og 3. Fabrikkindustri i alt Næringsmiddelindustri i alt i Slakterier, pølsemakerier Iskremfabrikker, mjølkekondenseringsfabrikker og framstilling av tørrmjølk Ilermetisering og annen konservering av frukt og grønnsaker *204-0 Fisk- og kjøtthermetikkfabrikker *205-1 Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk *205-2 Delikatessetilvirking, fiskematkjøkken *206-1 Bygdemøller *206-2 Handelsmøller *206-9 Havregrynsmedler, framstilling av corn-flakes o *207-1 Bakerier og konditorier *207-2 Kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker Sjokolade-, dropsfabrikker o Margarinfabrikker Ekskl. tomteverdi. 2 Tallene omfatter også investeringer i industribedrifter under oppbygging, i alt 106,7 mill. kr.

150 147 investeringer i Av dette Andre Tomter indu- og natur- I Uspestrielle herlig- sifisert anlegg'heter Bruttoinvester-Reparainger Anskaf- sjoner i alt felser og vedi alt likehold i alt Industrigrupper Alle grupper' Seksjon 1. Utvinning av malmer og mineraler i alt Bryting av kull _ Bryting av malm i alt Jernmalmgruver *122-0 Svovelkis- og koppergruver Andre inalmgruver Steinbrott, sandtak o. 1. i alt Steinbrott Leir-, sand- og grustak _ Mineralbrott Kalksteinsbrott Kvarts- og feltspatbrott Andre mineralgruver og -brott *19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers i alt Torvdrift Isdrift I Seksjon 2 og 3. Fabrikkindustri i alt Næringsmiddelindustri i alt Slakterier, polsemakerier Iskremfabrikker, mjølkekondenseringsfabrikker og framstilling av tørrmjølk Hermetisering og annen konservering av frukt og grønnsaker *204-0 Fisk- og kjøtthermetikkfabrikker *205 4 Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk *205-2 Delikatessetilvirking, fiskema t- kjøkken *206-1 Bygdemøller *206-2 Handelsmøller *206-9 Havregrynsmøller, framstilling av corn-flakes o. 1. *207-1 Bakerier og konditorier *207-2 Kjeks-, knekkebtød- og flatbrødfabrikker Sjokolade-, dropsfabrikker o. I Margarinfabrikker

151 , 148 Industrigrupper Potetmjøl- og sagofabrikker Framstilling av fôrstoffer og fôrmjøl (ikke tatt med annet sted) 2O99 Framstilling av andre næringsmidler. 21. Drikkevareindustri i alt Brennevinsbrennerier Olbryggerier )Vinfabrikker, mineralvannfa brikker og framstilling av andre ( ;leskedrikker Maskiner, apparater og deler Tabell VI (forts.). Industriens brutto- Bedriftsjernbaner, trans- port- Biler kraner og andre transportmidler 2 3 Inventar og kontormaskiner 4 Boliger for arbeidere og funk-, j onærerl 5 Sosiale Fabrikk-, vel- lager- og ferds- kontoranlegg' byggl Tobakksindustri I Tekstilindustri i alt Ullvarefabrikker Bomullsvare-, rayon- og rayonvarefabrikker Hamp-, jute- og linvarefabrikker o Framstilling av bånd, lisser, elastikk og possement Farging og etterbehandling av tekstiler Trikotasj efabrikker Framstilling av reip, snører, fiskegarn o Framstilling av sjoddi, stoppull, vatt, pussegarn, stry o Framstilling av andre tekstiler Ilekledningsindustri og som av tekstiler ellers i alt Skotøyfabrikker Skoreparasj onsverksteder *243-1 Framstilling av klær av plast og av oljede, gummierte o. a. belagte stoffer *243-2 Framstilling av arbeidsklær *243-3 Framstilling av herre- og gutteklær ellers *243-4 Framstilling av dame- og pikeklær ellers og småbarnklær *244-1 Buntmakerier og pelsvarefabrikker. *244-2 Hanskefabrikker. *244-3 Hatte- og luefabrikker *244-4 Paraplyfabrikker J Ekskl. tomteverdi

152 149 investeringer i Av dette Andre Tomter Brunoindustrielle og natur- herlig- Uspesifisert investeringer Anskaf- Reparasjoner anleggl heter i alt felser og vedi alt likehold i alt Industrigrupper " Potetmjøl- og sagofabrikker Framstilling av fôrstoft er og far mjøl (ikke tatt med annet sted) Framstilling av andre nærings midler Drikkevareindustri i att Brennevinsbrennerier ølbryggerier Vinfabrikker, mineralvannfa brikker og framstilling av andre leskedrikker Tobakksindustri _ Tekstilindustri i alt Ullvarefabrikker Bomullsvare-, rayon- og rayon varefabrikker Hamp-, jute- og linvarefabrik- - - _ ker o. I Framstilling av band, lisser, elastikk og possement Farging og etterbehandling av tekstiler Trikotasjefabrikker Framstilling av reip, snorer, fiskegarn o. I Framstilling av sjoddi, stoppull, vatt, pussegarn, stry o Framstilling av andre tekstiler 24. Bekledningsindustri og som av tekstiler ellers i alt Skotøyfabrikker Skoreparasjonsverksteder Framstilling av klær av plast og av oljede, gummierte o. a belagte stoffer *243-2 Framstilling av arbeidsklær *243-3 Framstilling av herre- og grate klær ellers *243-1 Framstilling av dame- og pike klær ellers og smabarnklær *244-1 Buntmakerier og pelsvarefa brikker *244-2 Hanskefabrikker *244-3 Ha tte- og luefabrikker *244-4 Paraplyfabrikker

153 Industrigrupper Tabell VI (forts.). Industriens brutto- Bedrifts- jern- Ma- baner, skiner, transappa- port- Biler rater kraner og og andre deler transportmidler 2 3 Inventar og kontormaskiner 4 Boliger for arbeidere og funksjonærer' 5 Sosiale velferdsanlegg' 6 Fabrikk-, lager- og kontorbygg' Framstilling av madrasser, dyner, puter o. a. sengeutstyr Framstilling av ryggsekker, seilduksvesker, gamasjer o. I Som av andre tekstiler Tre- og korkindustri i alt Sagbruk og hovierier Treimpregneringsanlegg Trerorfabrikker Framstilling av trehus og trekonstruksjoner 252- t Framstilling av treullsementplater Framstilling av andre bygningsartikler av tre (ikke innredninger) Kassefabrikker Tønnefabrikker Korkfabrikker Framstilling av tremjøl og treull Andre trevarefabrikker Si Møbel- og innredningsindustri i alt Mobelfabrikker 262-P Framstilling av bygn ingsin red- 'linger av tre Treforedlingsindustri i alt *271-0 Tresliperier *272-1 Sulfitteellulosefabrikker *272-2 Sulfateellulosefabrikker Papir-, papp- og kartongfabrikker Wallboardfabriliker Framstilling av papir- og pappemballasje 275-2, 9 Tapetfabrikker og andre papir- og pappvarefabrikker s. Grafisk industri, bokbinderier i alt Trykking av aviser Trykking av bøker Framstilling av forretningstrykksaker Framstilling av andre trykksaker I3okbinderier Klisjéanstalter Annen grafisk industri Ekskl. tomteverdi.

154 151 investeringer i Av dette Andre Tomter indu- og naturstrielleherliganlegg'heter Uspesifisert Bruttoinvesteringer i alt Anskaffelser i alt Reparasjoner og vedlikehold i alt Industrigrupper Framstilling av madrasser, dy ner, puter o. a. sengeutstyr Framstilling av ryggsekker, seil duksvesker, gamasjer o. I Som av andre tekstiler,' Tre- og korkindustri i alt Sagbruk og høvlerier Treimpregneringsanlegg Trerørfabrikker Framstilling av trehus og tre konstruksjoner Framstilling av treullsement plater Framstilling av andre bygningsartikler av tre (ikke innrednin ger) Kassefabrikker 48 r Tønnefabrikker - 193, Korkfabrikker Framstilling av tremjøl og treull Andre trevarefabrikker 3S, Møbel- og innredningsindustri i alt Møbelfabrikker Framstilling av bygningsinnred i ninger av tre Treforedlingsindustri i alt *271-0 Tresliperier *272-1 Sulfitteellulosefabrikker *272-2 Sulfateellulosefabrikker Papir-, papp- og kartongfabrik ker Wallboardfabrikker Framstilling av papir- og papp emballasje 275-2, 9 Tapetfabrikker og andre pa pir- og pappvarefabrikker Grafisk industri, bokbinderier i alt Trykking av aviser Trykking av bøker Framstilling av forretnings trykksaker Framstilling av andre trykk saker Bokbinderier Klisjéanstalter Annen grafisk industri

155 ' 152 Tabell VI (forts.). Industriens brutto- Maskiner, Bedriftsjernbaner, Boliger ar- trans- Inven- Sosiale for Fabrikk-, Industrigrupper apparater kraner kontor- og ferds- kontor- porttar og beidere vel- lager- og Biler funk- og og andre maskiner' anlegg' bygg' deler 1 transportmidler sjonærerl; Lterindustri i alt *291-0 Garverier *292-0 Pelsberederier Lærvarefabrikker ununivareindustri i alt Gummivarefabrikker O Vulkaniseringsverksteder :31. Kjemisk industri i alt Karbid- og eyanamidfabrikker :111-2 Andre kunstgjødselfabrikker Sprengstoffabrikker :311-1 Framstilling av syntetiske fibrer og formstoffer Annen kjemisk grunnindustri Trandamperier Sildolje- og fiskemjølfabrikker Oljemøller Andre oljeraffinerier Framstilling av farmasøytiske preparater Såpefabrikker Kosmet ikkfabrikker Lysfaørikker Mating- og lakkfabrikker Trekull- og tretjærefabrikker Andre kjemiske fabrikker Framstilling av produkter av petroleum og kull i alt '321-0 Framstilling av tjære- og asfaltpapp * Annen kull- og min.eraloljeforedling Jord- og steinvareindustri i alt Teglverk Glassverk Glassliperier, speilfabrikker o Porselens- og fajansefabrikker :333-9 Pottemakerier o. a. keramiske bedrifter Sementfabrikker Framstilling av sement- og betongvarer *339-1 Framstilling av møllestein, bryner og andre slipeartikler *339-2 Kalk- og mørtelverk *339-3 Andre mineralmøller *339-4 Steinhoggerier og -sliperier *339-9 Andre jord- og steinvarebedrifter I Ekskl. tomteverdi.

156 153 investeringer i Av dette Andre industrielle anleggl Uspesifisert Tomter og naturherligheter Bruttoinvester- Reparainger Anskaf- sjoner i alt felser og vedi alt likehold i alt Industrigrupper Lærindustri i alt *291-0 Garverier *292-0 Pelsberederier Lpervarefabrikker Gummivareindustri i alt Gummivarefabrikker Vulkaniseringsverksteder I Kjemisk industri i alt Karbid- og eyanamidfabrikke Andre kunstgjødselfabrikker Sprengstoffabrikker Framstilling av syntetiske fibre: og formstoffer Annen kjemisk grunnindustri Trandamperier Sildolje- og fiskemjølfabrikkei Oljemøller Andre oljeraffinerier Framstilling av farmasøytisk preparater Såpefabrikker Kosmetikkfabrikker Lysfabrikker Maling- og lakkfabrikker Trekull- og tretjærefabrikker Andre kjemiske fabrikker Framstilling av produkter av petroleum og kull i alt *321-0 Framstilling av tjære- og asfaltpapp *329-0 Annen kull- og mineraloljefo edling Jord- og steinvareindustri i alt Teglverk Glassverk Glassliperier, speilfabrikker o Porselens- og fajansefabrikker Pottemakerier o. a. keramisk bedrifter Sementfabrikker Framstilling av sement- (4, betongvarer *339-1 Framstilling av møllestein, bry - ner og andre slipeartikler *339-2 Kalk- og mørtelverk *339-3 Andre mineralmøller *339-4 Steinhoggerier og -sliperier *339-9 Andre jord- og steinvarebedrif ter

157 154 Industrigrupper Tabell TI (forts.). Industriens brutto- Bedrifts- jern- Ma- baner, Boliger skiner, trans- Inven- for ar- Sosiale Fabrikkappa- port- tar og beidere vellager- og Biler rater kraner kontorogfends- kontorfunk-anlegg' og, og andre maskiner bygg' deler trans- sjonærerl port- midler Primær jern- 074 og metallindustri i alt : Ferrolegeringsverk Rujernsverk, stål- og valseverk :i1-3 Jern- og stalstoperier *342-0 Utvinning av aluminium Utvinning av andre metaller Metallvalseverk Haffineringsverk og cmsmelterier Metallstoperier Jern- og metallvareindustri i alt Framstilling av trådartikler, spiker, skruer o Framstilling av andre bygningsartikler, av jern og metall Stålkonstruksjonsverksteder Framstilling av jern- og metallemballasje 3:53-0 Framstilling av husholdningsartikler av jern og metall ,--1 Framstilling av kontcrartilder av jern og metall t-2 Lampefabrikker 3r,9-3 Framstilling av handverktoy og -redskap 35'9-4 Armaturfabrikker Våpen- og ammunisjonsfabrikker 3 5k4-9 Andre jern- og metallvarefabrikker :36. Maskinindustri (ikke elektrisk eller for transport) i alt 31 l) Framstilling av maskiner for bergverk og industri - 0 Framstilling av maskiner for jordbruk og skogbruk 0 Reparasjonsverksteder for maskiner 3fbq-- 0 Framstilling av maskiner ellers Elektroteknisk industri i alt Framstilling av akkumulatorer, batterier o Framstilling av kabler og ledninger Transformator-, generator- og motorfabrikker Framstilling av annet fordelingsmateriell ni. v Ekskl. tomteverdi.

158 155 investeringer i Av dette Andre Tomter indu- og naturstrielle herliganleggl heter Uspesifisert Bruttoinvesteringer i alt Repara- Anskaf- sjoner leiserog vedi alt likehold i alt Industrigrupper Primær jern- og metallindustri i alt Ferrolegeringsverk Rujernsverk, stål- og valseverk Jern- og stålstøperier *342-0 Utvinning av aluminium Utvinning av andre metaller Metallvalseverk Raffineringsverk og omsmelle Fier Metallstøperier Jern- og metallvareindustri i alt Framstilling av trådartikler, spiker, skruer o Framstilling av andre bygnings artikler av jern og metall Stålkonstiuksjonsverksteder Framstilling av jern- og metall emballasje Framstilling av husholdnings artikler av jern og metall Framstilling av kontorartikler av jern og metall Lampefabrikker Framstilling av håndverktøy og redskap Armaturfabrikker Våpen- og ammunisjonsfabrili ker Andre jern- og metallvare fabrikker 3(1. Maskinindustri ( ikke elektrisk eller for transport) i alt Framstilling av maskiner for bergverk og industri Framstilling av maskiner for jordbruk og skogbruk Reparasjonsverksteder for ma skiner Framstilling av maskiner ellers Elektroteknisk industri i alt Framstilling av akkumulatorer, batterier o Framstilling av kabler og led ninger Transformator-, generator- og motorfabrikker Framstilling av annet fordelings materiell m. v.

159 136 Tabell VI (forts.). Industriens brutto- Industrigrupper Mashiner, apparater og deler Biler 2 Bedriftsjernbaner, Boliger trans- Inven- for ar- Sosiale port- tar og beidere velkraner, kontor- ; og ferdsog andre maskiner! funk- anleggl trans- sjonærer portmidler Fabrikk-, lager- og kontorbygg' Framstilling av signal-, radioog annet telemateriell Framstilling av glødelamper, lysrør o Framstilling av elektrotermiske forbruksapparater m v Elektrotekniske reparasjonsverksteder Transportmiddelindustri i alt Bygging øg reparasjon av slidskip i812 Bygging øg reparasjon av treskip Framstilling av motorer for skip Framstilling av maskinelt utstyr for skip Skipsopphoggerier Skipsindustri ikke nevnt annet sted Framstilling av jernbane- og sporvognsmateriell lieparasjon av jernbane- og sporvogn smateri ell Karosserifabrikker Framstilling av not ork jøre t øyer og deler ellers Reparasjon av motorkjøretøyer 385-1, 2 Sykkelfabrikker og -verksteder Flyfabrikker og -verksteder Andre transportmiddelfabrikker øg -verksteder j , 39. Diverse industri i alt Instrumentmakerverksteder :395-0 Gull-, sølv- og plettvarefabrikker Framstilling av musikkinstrumentor Skifabrikker Andre sportsartikkelfabrikker Børste- og penselfabrikker Framstilling av knappeartikler Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o Framstilling av formstoffartikler ikke tatt med annet sted Andre industrielle bedrifter , 785, Av seksjon 5. Elektrisitets-, gass- og vannverk Gassverk Ekskl. tomteverdi.

160 157 investeringer i Av dette Andre Tomter indu- og naturstrielle herliganlegg' heter Uspesifisert Bruttoinvesteringer i alt Anskaffelser i alt Reparasjoner og vedlikehold i alt Industrigrupper Framstilling av signal-, radioog annet telemateriell Framstilling av glødelamper, lysrør o Framstilling av elektrotermiske forbruksapparater m. v Elektrotekniske reparasjonsverksteder a_ Transportmiddelindustri i alt Bygging og reparasjon av stålskip Bygging og reparasjon av treskip Framstilling av motorer for skip Framstilling av maskinelt utstyr for skip Skipsopphoggerier Skipsindustri ikke nevnt annet sted Framstilling av jernbane- og sporvognsmateriell Reparasjon av jernbane- og sporvognsmateriell Karosserifabrikker Framstilling av motorkjøretøyer og deler ellers Reparasjon av motorkjøretøyer 385-1,2 Sykkelfabrikker og -verksteder Flyfabrikker og -verksteder Andre transportmiddelfabrikker og -verksteder 48 y Diverse industri i alt Instrumentmakerverksteder Gull-, sølv- og plettvarefabrikker Framstilling av musikkinstrumenter Skifabrikker Andre sportsartikkelfabrikker Børste- og penselfabrikk er Framstilling av knappeartikler Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o Framstilling av formstoffartikler ikke tatt med annet sted Andre industrielle bedrifter 7/ Av seksjon 5. Elektrisitets-, gass- og vannverk Gassverk

161 158 Tabell VII. Nedlagt kapital Forsikringsverdi pr. 31. des ' av varelager pr. 31. des Industrigrupper Bygninger Maskiner ' verktøy etc. 2 Annen eiendoml (unntatt varelager) 3 Inn- I alt kjøpte varer 4 5 Varer Egne under pro- I alt arbeid dukter 6 Alle grupper Seksjon 1. Utvinning av malmer og mineraler i alt Brytinz av kull Bryting av malm i alt Jernmalmgruver Svovelkis- og koppergruver Andre malrngruver ' Steinbrott, sandtak o. 1. i alt Steinbrott Leir-, sand- og grustak : Mineralbrott Kalksteinsbrott Kvarts- og feltspatbrott Andre mineralgruver og -brott Ekstraktiv jord- oz steinindustri ellers i alt Torvdrift O Isdrift Seksjon 2 og 3. Fabrikkindustri i alt Næringsmiddelindustri i alt Slakterier, pølsemakerier Iskremfabrikker, mjølkekondenseringsfabrikker og framstilling av tørrmjølk C Hermetisering og annen konservering av frukt og grønnsaker C *204-0 Fisk- og kjøtthermetikkfabrikker *205-1 Frostfiletfabrikker og dypfrysing av ' fisk Si *205-2 Delikatessetilvirking, fiskematkjøkken *206-1 Bygdemøller *206-2 Handelsmoller *206-9 Havregrynsmøller, framstilling av corn-flakes o *207-1 Bakerier og korditorier *207-2 Kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker ( Sjokolade-, dropsfabrikker o. I ' Margarinfabrikker Potetmjøl- og sagofabrikker

162 159 og varelager pr. 31/ kr. Forsikringsverdi pr. 31. des av varelager pr. 31. des Industrigrupper 1 Bygninger Maskiner, verktøy etc. 2 Annen eiendom (unntatt varelager) 3 Inn- I alt kjøpte varer 4 5 Varer Egne under pro- I alt arbeid dukter Framstilling av fôrstoffer og fôrmjøl (ikke tatt med annet sted) Framstilling av andre næringsmidler f f Drikkevareindustri i alt Brennevinsbrennerier Ølbryggerier,, 19401Vinfabrikker, mineral vannfa- 914 _0 ( brikker og framstilling av andre J leskedrikker Tobakksindustri I Tekstilindustri i alt Ullvarefabrikker Bomullsvare-, rayon- og rayonvarefabrikker Hamp-, jute- og linvarefabrikker o Framstilling av bånd, lisser, 1 elastikk og possement Farging og etterbehandling av 52f628 tekstiler Trikotasj efa brikker Framstilling av reip, snører, fiskegarn o Framstilling av sjoddi, stoppull, vatt, pussegarn, stry o Framstilling av andre 277 tekstiler Bekledningsindustri og som av tekstiler ellers i alt Skotøyfabrikker Skoreparasjonsverksteder 450 *243-1 Framstilling av klær av plast og av oljede, gummierte o. f-.1 belagte stoffer *24:3-2 Framstilling av arbeidsklær *243-3 Framstilling av herre- og gutteklær ellers *243-4 Framstilling av dame- og pikeklær ellers og smiibarnklær : *244-1 Buntmakerier og pelsvarefabrikker l ' 791 *244-2 Hanskefabrikker *244-3 Hatte- og luefabrikker *244-4 Paraplyfabrikker Framstilling av madrasser, dyner, puter o. a. sengeutstyr Framstilling av ryggsekker, seilduksvesker, gamasjer o. I Søm av andre tekstiler f '

163 I Industrigrupper Annen Ma - eiendom Inn- Varer Egne skiner, (unntatt I alt kjøpte under pro- I alt verktøy vareetc. varer arbeid dukter lager) 2 3 4H Bygninger 1 Forsikringsverdi pr. 31. des Tabell VII (forts.). Nedlagt kapital! av varelager pr. 31. des Tn. og korkindustri i 697 alt Sagbruk og høvlerier Treimpregneringsanlegg Trerørfabrikker Framstilling av trehus og trekonstruksjoner Framstilling av treullsementplater Framstilling av andre bygningsartikler av tre (ikke innredninger) Kassefabrikker Tønnefabrikker Korkfabrikker Framstilling av tremjøl og treull Andre trevarefabrikker M obel- og innredningsindustri i alt Møbelfabrikker Framstilling av bygningsinnredninger av tre Treforedlingsindustri i alt *271-0 Tresliperier *272-1 Sulfitteellulosefabrikker *272-2 Sulfateellulosefabrikker Papir-, papp- og kartongfabrikker Wallboardfabrikker Framstilling av papir- og pappemballasje , 9 Tapetfabrikker og andre papir- og pappvarefabrikker i J J s. Grafisk industri, bokbinderier i alt Trykking av aviser Trykking av bøker Framstilling av forretningstrykksaker Framstilling av andre trykksaker Bokbinderier Klisjéanstalter Annen grafisk industri Lærindustri i alt *291-0 Garverier *292-0 Pelsberederier Lærvarefabrikker ' 30. Gummivareindustri i alt Gummivarefabrikker ( Vulkaniseringsverksteder E

164 I 161 og varelager pr. 31/ kr. Forsikringsverdi pr. 31. des av varelager pr. 31. des Industrigrupper Bygninger Maskiner, verktøy etc. 2 Annen eiendom (unntatt varelager) 3 I alt 4 Innkjøpte varer 5 Varer under arbeid 6 Egne produkter 7 I alt I 8 :31. Kjemisk industri i alt Karbid- og eyanamidrabrikker Andre kunstgjødselfabrikker Sprengstoffabrikker Framstilling av syntetiske fibrer og formstoffer Annen kjemisk grunnindustri Trandamperier Sildolje- og fiskemjølfabrikker Oljemøller Andre oljeraffinerier Framstilling av farmasøytiske preparater Såpefabrikker Kosmetikkfabrikker Lysfabrikker Maling- og lakkfabrikker Trekull- og tretjærefabrikker Andre kjemiske fabrikker Framstilling av produkter av petroleum og kull i alt *321-0 Framstilling av tjære- og asfaltpapp *329-0 Annen kull- og mineralolieforedling Jord- og steinvareindustri i alt Teglverk Glassverk Glassliperier, speilfabrikker o Porselens- og fajansefabrikker Pottemakerier o. a. keramiske bedrifter Sementfabrikker Framstilling av sement- og betongvarer *339-1 Framstilling av møllestein, bryner og andre slipeartikler *339-2 Kalk- og mortelverk *339-3 Andre mineralmøller *339-4 Steinhoggerier og -sliperier *339-9 Andre jord- og steinvarebedrifter j f Primær jern- ogmetallindustri i alt Ferrolegeringsverk Rujernsverk, stål- og valseverk Jern- og stålstøperier *342-0 Utvinning av aluminium f

165 162 Tabell VII (forts.). Nedlagt kapital Forsikringsverdi pr. 31. des av varelager pr. 31. des Industrigrupper 1 Bygninger Maskiner, verktøy etc. 2 Annen eiendom (unntatt varelager) 3 I alt 4 Innkjøpte varer 5 Varer under arbeid 6 Egne produk ter I alt Utvinning av andre metaller Metallvalseverk Raffineringsverk og omsmelterier Metallstøperier I 35. Jern- og metallvareindustri i alt Framstilling av trådartikler, spiker, skruer o Framstilling av andre bygningsartikler av jern eg metall :351-3 Stalkonstruksjonsverksteder Framstilling av jern- og metallemballasje :153-0 Framstilling av husholdningsartikler av jern og metall Framstilling av kontorartikler av jern og metall Lampefabrikker Framstilling av handverktøy og -redskap Armaturfabrikker Våpen- og ammunisjonsfabrikker Andre jern- og metallvarefabrikker f Maskinindustri (ikke elektrisk eller for transport) i alt ! Framstilling av maskiner for bergverk og industri Framstilling av maskiner for jordbruk cg skogbruk Reparasjonsverksteder for maskiner Framstilling av maskiner ellers Sc) Elektroteknisk industri i alt Framstilling av akkumulatorer, batterier o Framstilling av kabler og ledninger Transformator-, generator- og motorfabrikker Framstilling av annet fordelingsmateriell m v Framstilling av signal-, radioog annet telemateriell Framstilling av glødelamper, lysrør o

166 163 og varelager pr. 31/ kr. Forsikringsverdi pr. 31. des av varelager pr. 31. des Industrigrupper 1 Bygninger Maskiner, verktøy etc. 2 Annen eiendom (unntatt varelager) 3 I alt 4 Innkjøpte varer 5 Varer under arbeid 6 Egne produkter 7 I alt Framstilling av elektrotermiske forbruksapparater m. v Elektrotekniske reparasjonsverksteder ' 38. Transportmiddellndustri i alt $ Bygging og reparasjon av stalskip Bygging og reparasjon av treskip Framstilling av motorer for skip , Framstilling av maskinelt utstyr for skip Skipsopphoggerier Skipsindustri ikke nevnt annet sted Framstilling av jernbane- og sporvognsmateriell , Reparasjon av jernbane- og sporvognsmateriell Karosserifabrikker Framstilling av motorkjøretøyer og deler ellers Reparasjon av motorkjøretøyer , 2 Sykkelfabrikker og -verksteder Flyfabrikker og -verksteder Andre transportmiddelfabrikker og -verksteder Diverse industri i alt Instrumentmakerverksteder Gull-, sølv- og plettvarefabrikker Framstilling av musikkinstrumenter Skifabrikker Andre sportsartikkelfabrikker Børste- og penselfabrikker Framstilling av knappeartikler Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o Framstilling av formstoffartikler ikke tatt med annet sted Andre industrielle bedrifter Av seksjon 5. Elektrisitets-, gass- og vannverk Gassverk

167 164 Tabell VIII. Fylkesoppgaver over tallet pa bedrifter, utførte timeverk, Utførte Produk- ' I3earbeitime- sjons- delses- på time- sjons- delses- Utførte Produk- Bearbei- Tallet på bedrifter verk verdi verdi verk verdi verdi Industrigrupper kr kr kr kr. Østfold Akershus Bryting av malm 14. Steinbrott 15 og 19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers 20. Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri 23. Tekstilindustri Bekledningsindustri Tre- og korkindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri produkter av petroleum og kull Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassverk Alle grupper Buskerud Vestfold 12. Bryting av malm 14. Steinbrott og 19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri 23. Tekstilindustri Bekledningsindustri 24 '25. Tre- og korkindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Produkter av petroleum og kull Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassverk J Alle grupper

168 1 1, bruttoproduksjons- og bearbeidelsesverdi i de enkelte industrigrupper i Utforte Produk- Bearbei- Utførte 1 Produk-1 Bearbei- 1 Utførte 1 Produk- Tallet pal time- sjons- delses- på time- 1 sjons- delses- på l time- sjonsbedrifter 1 verk verdi verdi verk 1 verdi verdi I verk verdi kr kr kr., 1000 kr kr. Oslo Hedmark Oppland Bearbeidelsesverdi 1000 kr. 1 1, i i ) C Telemark Aust-Agder Vest-Agder 2 1, 3 I J , 1 j i f , ± if I , ,

169 1 66 Tabell VIII (forts.). Fylkesoppgaver over tallet på bedrifter, utførte timeverk, Utførte Produk- Bearbei- Utførte Produk- Bearbei- Tallet på time- pål sjons- delses- time- sjons- delsesbedrifter verk verk verdi verdi verdi verdi Industrigrupper kr kr kr kr. Rogaland Hordaland 12. Bryting av malm 14. Steinbrott 15 og 19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers 20. Næringsmiddelindustri 21. Drikkevareindustri 22. Tobakksindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri 25. Tre- og korkindustri 26. Møbel- og innredningsindustri. 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, bokbinderier 29. Lærindustri 30. Gummivareindustri 31. Kjemisk industri 32. Produkter av petroleum og kull 33. Jord- og steinvareindustri 34. Primær jern- og metallindustri. 35. Jern- og metallvaṛreindustri 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industri 512. Gassverk 2 G i f f , f Alle grupper Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 12. Bryting av malm 14. Steinbrott 15 og 19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers 20. Næringsmiddelindustri 21. Drikkevareindustri 22. Tobakksindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri Tre- og korkindustri 26. Møbel- og innredningsindustri. 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, bokbinderier. 29. Lærindustri 30. Gummivareindustri 31. Kjemisk industri 32. Produkter av petroleum og kull 33. Jord- og steinvareindustri 34. Primær jern- og metallindustri. 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industri 512. Gassverk f 2f Alle grupper i

170 bruttoproduksjons- og bearbeidelsesverdi i de enkelte industrigrupper i Tallet på bedrifter, Utforte timeverk 1000 Produksjonsverdi 1000 kr. Bearbeidelsesverdi 1000 kr. Tallet på bedrifter Utførte timeverk Produksjonsverdi 1000 kr. Bearbeidelsesverdi 1000 kr. Tallet på bedrifter Utførte timeverk 1000 Produksjonsverdi 1000 kr. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Bearbei delsesverdi 1000 kr f I hd I f ^ h j 12 1 ' f j J I f J h h , Nordland Troms Finnmark h1 23 I f th ' J f , '1 3!S J hhso9hj

171 ! 168 Tabell IX. Mekanisk drivkraft og annen Industrigrupper Elektromotorer Primær- Elektrisk kraft Mekanisk installasjon anvendt drivkraft i til smelting, På- direkte i alt elektroyteevne mekanisk Antall stemplet som (2 +3) lyse, dampkjeler o. 1. drivkraft Ille grupper Seksjon 1. Utvinning av malmer og mineraler i alt 11 Bryting av kull 12. Bryting av malm i alt (Ternmalmgruver *122-0 Svovelkis- og koppergruver Andre malmgruver. 14. Steinbrott, sandtak o. I. i alt Steinbrott Leir-, sand- og grustak 15. Mineralbrott i alt Kalksteinsbrott Kvartsbrott Andre mineralgruver og -brott *19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers i alt Torvdrift Isdrift Seksjon 2 og 3. Fabrikkindustri i alt 20. Næringsmiddelindustri i alt Slakterier, polsemakerier Iskremfabrikker, mjølkekondenseringsfabrikker og framstilling av tørrmjølk Hermetisering og annen konservering av frukt og grønnsaker *204-0 Fisk- og kjøtthermetikkfabrikker. *205-1 Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk *205-2 Delikatessetilvirking, fiskernatkjøkken. *206-1 Bygdemøller *206-2 Elandelsmøller *206-9 Havregrynsmøller, framstilling av cornflakes o 1 *207-1 Bakerier og konditorier *207-2 Kjeks-, knekkebrød- og flatbrødfabrikker Sjokolade-, dropsfabrikker o Margarinfabrikker Potetmjøl- og sagofabrikker Framstilling av fôrstoffer og fôrmjøl (ikke tatt med annet sted) Framstilling av andre næringsmidler 21. Drikkevareindustri i alt Brennevinsbrennerier, inkl. framstilling av sulfittsprit Olbryggerier. HK HK! HK kw ") ; O ' : , , , , l ; ; , 892i *, , 5l : , 4 015

172 elektrisitetsforbrukende installasjon Industrigrupper Elektromotorer Antall Påstemplet yteevne 2 Primærkraft anvendt direkte som mekanisk drivkraft 3 Mekanisk drivkraft i alt (2+3) Elektrisk installasjon til smelting, elektrolyse, dampkjeler o. I. 4 5 HK HK HK kw Vinfabrikker, mineralvannfabrikker og Offramstilling av andre leskedrikker Tobakksindustri Tekstilindustri i alt Ullvarefabrikker Bomullsvare-, rayon- og rayonvare - fabrikker Hamp-, jute- og linvarefabrikker o Framstilling av bånd, lisser, elastikk og possement Farging og etterbehandling av tekstiler Trikotasjefabrikker Framstilling av reip, snorer, fiskegarn o Framstilling av sjoddi, stoppull, vatt, pussegarn, stry o Framstilling av andre tekstiler I , Bekledningsindustri og som av tekstiler 20 ellers i alt Skotøyfabrikker Skorep. arasjonsverksteder *243-1 Framstilling av klær av plast og av oljede, gummierte o. a. belagte stoffer *243-2 Framstilling av arbeidsklær *243-3 Framstilling av herre- og gutteklær ellers *243-4 Framstilling av dame- og pikeklaer ellers og småbarnklær *244-1 Buntmakerier og pelsvarefabrikker *244-2 Hanskefabrikker *244-3 Hatte- og luefabrikker *244-4 Paraplyfabrikker Framstilling av madrasser, dyner, puter o. a. sengeutstyr Framstilling av ryggsekker, seilduksvesker, gamasjer o Som av andre tekstiler I Tre- og korkindustri i alt Sagbruk og høvlerier Treimpregneringsanlegg Trerørfabrikker Framstilling av trehus og trekonstruksjoner Framstilling av treullsementplater Framstilling av andre bygningsartikler av tre (ikke innredninger) Kassefabrikker Tønnefabrikker Korkfabrikker Framstilling av tremjøl og treull Andre trevarefabrikker

173 170 Tabell IX (forts.). Mekanisk drivkraft og annen Industrigrupper Elektrisk Mekanisk installasjon drivkraft til smelting, i alt elektro- (2+3) lyse, damp- kjeler o Elektromotorer Primærkraft anvendt direkte Antall stemplet som yteevne mekanisk drivkraft Møbel- og innredningsindustri 980 i alt , Mobelfabrikker Framstilling av bygningsinnredninger av tre Treforedlingsindustri i alt *271-0 Tresliperier i4421 *272-1 Sulfittcellulosefabrikker *272-2 Sulfatcellulosefabrikker Papir-, papp- og kartongfabrikker 274-4) Wallboardfabrikker Framstilling av papir- og pappemballasje , 9 Tapetfabrikker og andre papir- og og pappvarefabrikker HK HK HK kw 2s. 41,rafisk industri. bokbinderier i alt Trykking av aviser Trykking av boker Framstilling av forretningstrykksaker Framstilling av andre trykksaker Bokbinderier Klisjéanstalter Annen grafisk industri 29. Lærindustri i alt *291-0 Garverier *292-0 Pelsberederier Lærvarefabrikker 341, Glunmivareindustri i alt Gummivarefabrikker Vulkaniseringsverksteder , i871' Kjemisk industri i alt Karbid- og c vanamidfabrikker Andre kunstg'jødselfabrikker Sprengstoffabrikker Framstilling av syntetiske fibrer og formstoffer Annen kjemisk grunnindustri Trandamperier Sildolje- og fiskemjølfabrikker Oljemøller Andre oljeraffinerier Framstilling av farm asøytiske preparater Såpefabrikker Kosmetikkfabrikker Lysfabrikker Maling- og lakkfabrikker Trekull- og tretjaerefabrikker ! Andre kjemiske fabrikker

174 171 elektrisitetsforbrukende installasjon Indust rigrupper Elektromotorer Antall Påstemplet yteevne 2 Primærkraft anvendt direkte som mekanisk drivkraft 3 Mekanisk drivkraft i alt (2 +3) 4 Elektrisk installasjon til smelting, elektrolyse, dampkjeler o Framstilling av produkter av petroleum og kull i alt 360 *321-0 Framstilling av tjære- og asfaltpapp *329-0 Annen kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri i alt Teglverk Glassverk Glassliperier, speilfabrikker o Porselens- og fajansefabrikker Pottemakerier o. a. keramiske bedrifter Sementfabrikker Framstilling av sement- og betongvarer *339-1 Framstilling av mollestein, bryner og andre slipeartikler 269 *339-2 Kalk- og mortelverk 304 *339-3 Andre mineralmoller 564 *339-4 Steinhoggerier og -sliperier 418 *339-9 Andre jord- og steinvarebedrifter Primær jern- og metallindustri i alt Ferrolegeringsverk Rujernsverk, stål- og valseverk Jern- og stålstøperier *342-0 Utvinning av aluminium Utvinning av andre metaller Metallvalseverk Raffineringsyerk og omsmelterier Metallstøperier Jern- og metallvareindustri i alt Framstilling av trådartikler, spiker, skruer o Framstilling av andre bygningsartikler av jern og metall Stålkonstruksjonsverksteder Framstilling av j ern- og metallemballasje Framstilling av husholdningsartikler av jern og metall Framstilling av kontorartikler av jern og metall Lampefabrikker Framstilling av håndverktøy og -redskap Armaturfabrikker Våpen- og ammunisjonsfabrikker Andre jern- og metallvarefabrikker Maskinindustri (ikke elektrisk eller for transport) i al Framstilling av maskiner for bergverk og industri Framstilling av maskiner for jordbruk og skogbruk HK H HK kna

175 17') Tab. IX. (forts.) Mek, drivkraft og annen elektrisitetsforbrukende installasjon Industrigrupper Reparasjonsverksteder for maskiner Framstilling av maskiner ellers 37. Elektroteknisk industri i alt Framstilling av akkumulatorer, batterier o Framstilling av kabler og ledninger Transformator-, generator- og motorfabrikker :371-9 Framstilling av annet fordelingsmateriell m. v Framstilling av signal-, radio- og annet telemateriell Framstilling av glødelamper, lysrør o. I Framstilling av elektrotermiske forbruksapparater m. v Elektrotekniske reparasjonsverksteder 38. Transportmiddelindustri i alt Bygging og reparasjon av stålskip Bygging og reparasjon av treskip Framstilling av motorer for skip Framstilling av maskinelt utstyr for skip Skipsopphoggerier. :381-9 Skipsindustri ikke nevnt annet sted Framstilling av jernbane- og sporvognsmateriell Reparasjon av jernbane- og sporvognsmateriell Karosserifabrikker Framstilling av motorkjøretøyer og deler ellers Reparasjon av motorkjøretøyer 385-1, 2 Sykkelfabrikker og -verksteder Flyfabrikker og -verksteder Andre transportmiddelfabrikker og -verksteder 39, Diverse industri i alt instrumentmakerverksteder Gull-, sølv- og plettvarefabrikker Framstilling av musikkinstrumenter Skifabrikker Andre sportsartikkelfabrikker Børste- og penselfabrikker Framstilling av knappeartikler Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o Framstilling av formstoffartikler ikke tatt med annet sted Andre industrielle bedrifter Av seksjon 5. Elektrisitets-, gass- og vannverk Gassverk Elektromotorer Primærkraft Elektrisk ' Mekanisk installasjon anvendt drivkraft til smelting, På- direkte i alt, elektro- Antall stemplet som (2 +3) lyse, dampyteevne mekanisk kjeler o. 1. ' drivkraft 2 3 HK HK HK kw , 63! , ! ,)! I ' , , 52 ; ! ! ' : ' , o38, , : , ' , i *) , , i 2 205

176 1 73 Tabell X. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarb. in. v. i Industrigrupper I Funksjonærer Kroppsarbeidere Bedrif- Timeverk Lønn teri Antall Lønn Kvinnener Kvin- Menn Sum Menn kr kr kr kr. Alle grupper Seksjon 1. Utvinning av malmer o mineraler i alt Bryting av kull Bryting av malm i alt Jernmalmgruver *122-0 Svovelkis- og koppergruver Andre malmgruver Steinbrott, sandtak o. 1. i alt Steinbrott Leir-, sand- og grustak Mineralbrott i alt Kalksteinsbrott Kvarts- og feltspatbrott O Andre mineralgruver og -brott *19. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers i alt Torvdrift Isdrift Seksjon 2 og 3. Fabrikkindustri i alt Næringsmiddelindustri i alt Slakterier, polsemakerier Meierier Iskremfabrikker, mjølkekondenseringsfabrikker og framstilling av tørrmjølk Hermetisering og annen konservering av frukt og grønnsaker *204-0 Fisi.-- op; kjøtthermetit, : iabrikker *205-1 Frostfilc! abrikker og d pirysing av fisk *205-2 Delikatessetilvirking, fiskematkjøkken Fisketilvirking *206-1 Bygdemøller *206-2 Handelsmøller *206-9 Havregrynsmøller, framstilling av corn-flakes o *207-1 Bakerier og konditorier *207-2 Kjeks-, knekkebrød- og flatbrodfabrikker Sjokolade-, dropsfabrikker o Margarinfabrikker Potetmjøl- og sagofabrikker Framstilling av fôrstoffer og fôrmjøl (ikke tatt med annet sted) Framstilling av andre næringsmidler Sum 9

177 I i 1 I 1 Industrigrupper 174 1, Funksjonærer Krounsaibeidere Antall 9 Lønn :3 Menn 1 Timeverk Lønn Menn 7 Tabell X (forts.). Industribedrifter under loven om ulykkes- Bedrifter Kvin- Sum ner 5 (i Kvin- Sum ner I kr. kr. hr. kr.!i.. Drikkevareindustri i alt , Brennevinsbrennerier 16 : !13-0 ølbryggerier Vinfabrikker, mineralvannfabrik-!-0 12 ker og framstilling av andre leske-!- 140 drikker !2. Tobakksindustri !3. Tekstilindustri i alt !31-1 Ullvarefabrikker !31-2 Bomullsvare-, rayon- og rayonvarefabrikker ! Hamp-, jute- og linvarefabrikker o Framstilling av band, lisser, elastikk og possement Farging og etterbehandling av tekstiler Trikotasjefabrikker , i33-0 Framstilling av reip, snorer, fiskegarn o Framstilling av sjoddi, stoppull, vatt, pussegarn, stry o Framstilling av andre tekstiler Bekledningsindustri 2 og som av tekstiler ellers i alt Skotøyfabrikker Skoreparasjonsverksteder , Framstilling av klær av plast og av oljede, gummierte o. a. belagte stoffer Framstilling av arbeidsklær Framstilling av herre- og gutteklær ellers Framstilling av dame- og pikeklær ellers og småbarnklær Buntmakerier og pelsvarefabrikker Hanskefabrikker Hatte- og luefabrikker Paraplyfabrikker Framstilling av madrasser, dyner, puter o. a. sengeutstyr Framstilling av ryggsekker, seilduksvesker, gamasjer o Søm av andre tekstiler Tre- og korkindustri i alt Sagbruk og høvlerier Treimpregneringsanlegg Trerørfabrikker Framstilling av trehus og trekonstruksjoner i

178 trygd for industriarbeidere m. v. i Industrigrupper Framstilling av treullsementplater Framstilling av andre bygningsartikler av tre (ikke innredninger) Kassefabrikker Tønnefabrikker Korkfabrikker Framstilling av tremjøl og treull Andre trevarefabrikker Funksjonærer Bedrif- ter Antall Lønn kr Kvin- Menn Sum ner Kroppsarbeidere Timeverk Lønn kr. Kvin- Menn ner kr. Su an kr f Møbel- og innredningsindustri i alt Møbelfabrikker I Framstilling av bygningsinnredninger av tre !lb Treforedlingsindustri i alt Tresliperier *272-1 Sulfittcellulosefabrikker *272-2 Sulfatcellulosefabrikker Papir-, papp- og kartongfabrikker Wallboardfabrikker Framstilling av papir- og pappemballasje 275-2, 9 Tapetfabrikker og andre papir- og pappvarefabrikker Grafisk industri, bokbinderier i alt Trykking av aviser Trykking av bøker Framstilling av forretningstrykksaker Framstilling av andre trykksaker Bokbinderier Klisjéanstalter Annen grafisk industri Lærindustri i alt *291-0 Garverier *292-0 Pelsberederier Lærvarefabrikker Gummivareindustri i alt Gummivarefabrikker Vulkaniseringsverksteder Kjemisk industri i alt Karbid- og cyanamidfabrikker Andre kunstgjødselfabrikker Sprengstoffabrikker Framstilling av syntetiske fibrer og formstoffer Annen kjemisk grunnindustri Trandamperier Sildolje- og fiskemjølfabrikker Oljemøller

179 176 Industrigrupper Andre oljeraffinerier Framstilling av farmasøytiske preparater Såpefabrikker Kosmetikkfabrikker Lysfabrikker Maling- og lakkfabrikker Trekull- og tretjærefabrikker Andre kjemiske fabrikker Tabell X (forts.). Industribedrifter under loven om ulykkes- 'Funksjonærer Kroppsarbeidere Bedrif- Timeverk Lønn ter Antall Lønn Menn Kvin- Kvin- Sum Menn ner I ner kr kr f kr Sum kr Framstilling av produkter av petroleum og kull i alt *321-0 Framstilling av tjære- og asfaltpapp *329-0 Annen kull- og mineralolj eforedling Joni.- og steinvareindustri i alt Teglverk Glassverk Glassliperier, speilfabrikker o Porselens- og fajansefabrikker Pottemakerier o. a. keramiske bedrifter Sement fabrikker Framstilling av sement- og betongvarer f *339-1 Framstilling av møllestein, bry ) ner og andre slipeartikler *339-2 Kalk- og mørtelverk *339-3 Andre mineralmøller *339-4 Steinhoggerier og -sliperier *339-9 Andre jord-og steinvarebedrifter Primær jern- og metallindustri i alt Ferrolegeringsverk Rujernsverk, stål- og valseverk Jern- og stålstøperier 56 *342--O Utvinning av aluminium Utvinning av andre metaller M et allvalseverk Itaffineringsverk og omsmelterier Metallstøperier Jern- og metallvareindustri i alt Framstilling av trådartikler, spiker, skruer o Framstilling av andre bygningsartikler av jern og metall Stålkonstruksjonsverksteder Framstilling av jern- og metallemballasje Framstilling av husholdningsartikler av jern og metall Framstilling av kontorartikler av jern og metall

180 trygd for industriarbeidere m. v. i Funksjonærer Kroppsarbeidere Be-. drifter Industrigrupper Timeverk Lønn Antall Lønn Kvhi- Kvin- Menn Sum Menn I ner I I 5 I Sum ner I 8 I kr kr kr kr Lampefabrikker Framstilling av håndverktøy og -redskap Armaturfabrikker Våpen- og ammunisjonsfabrikker Andre jern- og metallvarefabrikker Maskinindustri (ikke elektrisk eller for transport) i alt Framstilling av maskiner for bergverk og industri Framstilling av maskiner for jordbruk og skogbruk Reparasjonsverksteder for maskiner Framstilling av maskiner ellers Elektroteknisk industri i alt Framstilling av akkumulatorer, batterier o Framstilling av kabler og ledninger Transformator-, generator- og motorfabrikker Framstilling av annet f ordelingsmateriell m v Framstilling av signal-, radioog annet telemateriell Framstilling av glødelamper, lysrør o Framstilling av elektro-termiske forbruksapparater m v Elektrotekniske reparasjonsverksteder Transportmiddelindustri i alt Bygging og reparasjon av stålskip Bygging og reparasjon av treskip Framstilling av motorer for skip Framstilling av maskinelt utstyr for skip Skipsopphoggerier Skipsindustri ikke nevnt annet sted Framstilling av jernbane- og sporvogn smateriell Reparasjon av jernbane- og sporvognsmateriell Karosserifabrikker Framstilling av motorkjøretøyer og deler ellers Reparasjon av motorkjøretøyer , 2 Sykkelfabrikker og -verksteder Flyfabrikker og -verksteder Andre transportmiddelfabrikker og -verksteder

181 178 Tabell X (forts.). Industribedr. under loven om ulykkestrygd for industriarb. m. v. i Industrigrupper Be-. drifter 1 Funksjonærer Antall 2 Lønn 3 Menn 4 Timeverk ' Kviner n 1 Sum 5 6 Kroppsarbeidere kr kr kr kr. 39. Diverse industri i alt Instrumentmakerverksteder Urmakere Gull-, sølv- og plettvarefabrikker Framstilling av musikkinstrumenter Skifabrikker Andre sportsartikkelfabrikker Børste- og penselfabrikker Framstilling av knappeartikler Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o Framstilling av formstoffartikler ikke tatt med annet sted Andre industrielle bedrifter Av seksjon 5. Elektrisitets-, gass- og vannverk , 2 Elektrisitetsverk Gassverk Menn 7 Lønn Kvinner 8 Sum 9

182 179 Group Group No. No. Norwegian ISIC Standard Division 1. Mining and quarrying Coal mining Metal mining Iron ore mining Pyrite and copper ore mining» Other metal mining Stone quarrying, gravel and sand pits Stone quarrying» Gravel and sand pits Mineral quarrying Limestone quarrying Quartz and feldspar quarrying Other mineral quarrying Non-metallic mining and quarrying, n.e.c Peat digging and cutting Gathering of natural ice Division 2-3. Manufacturing Food manufacturing industries, except beverage industries Slaughtering and preparation of meat Manufacturing of dairy products Canning and preserving of fruits and vegetables Canning of fish and meat Quickfreezing of fish Other processing of fish Local grain-mills Commercial grain-mills» Other grain processing Manufacture of perishable bakery products Manufacture of biscuit and «dry» bakery products Manufacture of cocoa, chocolate and sugar confectionary Manufacture of margarine Manufacture of potato flour and sago Manufacture of livestock feeds Manufacture of other food preparations Beverage industries Distilling, re ctyfying and blending of spirits 12* Industrial groups in English. Group Group No. No. Norwegian Isle Standard Bilau Wine production Breweries and manufacturing of malt Soft drinks and carbonated water production Tobacco manufactures Manufacture of textiles Manufacture of wool goods» Manufacture of cotton and rayon goods Manufacture of hemp, jute and linen goods Manufacture of ribbons, elastic and trimmings Dyeing and finishing of textiles Knitting mills Cordage, rope and twine industries Manufacture of shoddy, wadding, tow etc Manufacture of impregnated and coated textiles, linoleum etc Manufacture of footwear, other wearing apparel and made-up textile goods Manufacture of footwear, except rubber footwear Repair of footwear Manufacture of raincoats and other waterproof garments Manufacture of work clothing Manufacture of men's and boys' garments Manufacture of women's, girls', and infants' garments Manufacture of fur goods Manufacture of gloves Manufacture of hats and caps Manufacture of umbrellas Manufacture of bed furnishings etc Manufacture of knapsacks, canvas bags, leggings etc Manufacture of other made-up textile goods Manufactures of wood and cork except ni anufacture of furni ntre, Sawmills and planing mills s Wood preserving indusstrie

183 180 Group Group No. No. Norwegian Isle Standard Manufacture of wooden pipes» Prefabrication of wooden houses and wooden structures Manufacture of wood-woolcement products Manufacture of other building materials of wood etc.» Manufacture of cases» Manufacture of casks» Manufacture of cork products» Manufacture of meal and wool from wood Manufacture of wooden articles n.e. e Manufacture of furniture and fixtures Manufacture of furniture» Manufacture of fixtures Manufacture of paper and paper products Manufacture of mechanical pulp» Manufacture of sulphite pulp» Manufacture of sulphate pulp Manufacture of paper, paperboard and cardboard Manufacture of wallboards etc Manufacture of paper and paperboard containers Manufacture of wallpaper Manufacture of other paper and paperboard products Printing and allied industries (publishing excluded) Printing of newspapers Printing of books» Printing of commercial matter Other printing activity Bookbinding Electrotyping and stereotyping Other allied industries Manufacture of leather and leather products, except footwear Tanneries and leather finishing plants» Fur dressing Manufacture of leather products, except footwear and other wearing apparel Manufacture of rubber products Manufacture of rubber products Vulcanizing Group Group No. No. Norwegian ISIC Standard Manufacture of chemicals and chemical products Manufacture of calcium carbide and cyanamide Manufacture of other fertilizers Manufacture of explosives Manufacture of synthetic fibres, resins, and moulding powders Manufacture of other basic industrial chemicals Fish liver oil factories Herring oil and fish meal factories Vegetable oil mills Other oil-refineries Manufacture of pharmaceutical preparations Manufacture of soap Manufacture of cosmetics and other toilet preparations Manufacture of candles Manufacture of paints, varnishes, and lacquers Manufacture of charcoal and woodtar Manufacture of other chemical products Manufacture of products of petroleum and coal Manufacture of asphaltic felt, etc Other coal and mineral oil processing Manufacture of non-metallic mineral products, except products of petroleum, and coal Manufacture of structural clay products Manufacture of glass and glass products from raw materials» Manufacture of glass products from purchased glass Manufacture of china and fine earthenware Manufacture of pottery any other earthenware Manufacture of cement (hydraulic) Manufacture of cement products Manufacture of abrasives Limestone mills, lime and mortar works» Grinding of other non-metallic minerals

184 181 Grøn p Group No. No. Norwegian ISIC Standard Manufacture of cut-stone and stone products Manufacture of other nonmetallic mineral products Basle metal industries Manufacture of ferro-alloys Iron and steel works and rolling mills Iron and steel foundries Aluminium works Manufacture of crude metals n.e.c Non-ferrous metal rolling mills Smelting and refining of metals Non-ferrous metal foundries Manufacture of metal products, except machinery, and transport equipment Manufacture of wire and wire products Manufacture of other building articles Manufacture of steel structural parts Manufacture of metal packing material Manufacture of metal household articles Manufacture of metal office equipment Manufacture of lighting fixtures Manufacture of hand tools and implements Manufacture of metal fittings Manufacture of arms and ammunition Manufacture of other metal products Manufacture of machinery, except electrical machinery Manufacture of mining and industrial machinery Manufacture of agricultural and forestry machinery Machinery repair shops Manufacture of machinery n. e. c Manufacture of electrical machinery, apparatus, appliances, and supplies Manufacture of accumulators and batteries Manufacture of wires and cables Manufacture of transformers, generators, and electric motors Manufacture of other distribution equipment Group Group No. No. Norwegian ISIC Standard Manufacture of signalling, radio, and other telecommunication equipment Electro-technical repair shops Manufacture of electric lamps Manufacture of other electrical products 38 Manufacture of transport equipment Building and repairing of steel ships Building and repairing of wooden ships Manufacture of internal-combustion engines Manufacture of other marine machinery Ship breaking yards Other services for ships Manufacture of railroad cars and locomotives Repairing of railroad cars and locomotives Manufacture of bodies for motor vehicles Manufacture of motor vehicles and parts n.e.c Repair of motor vehicles Manufacture of bicycles Repair of bicycles Manufacture and repair of aircraft Manufacture and repair of transport equipment n.e.c. 39 Miscellaneous manufacturing industries Manufacture of professional, scientific, measuring, and controlling instruments Manufacture of jewellery and related articles Manufacture of musical instruments Manufacture of skis Manufacture of other sporting and athletic goods Manufacture of brooms and brushes Manufacture of buttons Manufacture of toys, souvenirs, christmas tree decorations etc. Manufacture of plastic products n.e.c. Manufacture of other products n.e. c. From division 5. Electricity, gas, and water services Gas supply

185 182 HEADINGS IN MAIN TABLE I. Production, raw materials used, indirect taxes, subsidies. 1. Number of establishments 2. Value of production on own account 3. Income from repair work 4. Income from contract work 5. Total gross value of production 6. Cost of raw materials used 7. Cost of fuel, electricity, auxiliary materials etc Cost of containers 10. Cost of contract work 1. Total (column 6-10) 12. Value added 13. Indirect taxes 14. Subsidies 15. Resale of purchased goods TABLE II. Salaried employees and wage earners, hours worked, salaries and wages. 1. Number of owners, working in the establishment. 2. Number of salaried employees 3. Salaries 4-6. Number of wage earners 4. Males 5. Females 6. Total 7-9. Hours worked by wage earners 7. Males 8. Females 9. Total Wages 10. Males 11. Females 12. Total 13. Payment to home workers TABLE III. Detailed data on production, raw materials used etc. Quantity (unit given in stub) Value TABLE IV. Detailed data on production with the commodities classified according to SITC. Quantity Value TABLE V. Use of fuel, electricity etc. Coal Coke and oven-coke Fuelwood Gasoline Fuel oil Other fuel Purchased electric power Electric power produced in own plants Lubricating oil and grease Other auxiliary materials, fittings etc. Total TABLES IN ENGLISH Bilag 2. TABLE VI. The composition of gross fixed asset formation. 1. Machinery and parts 2. Automobiles 3. Other transport equipment 4. Office equipment 5. Housing 6. Buildings for social welfare 7. Factory, office and storage buildings 8. Other industrial plants 9. Sites and other natural resources 10. Unspecified 11. Gross fixed asset formation Of which: 12. Addition to fixed asset formation 13. Repairs and maintenance TABLE VII. Gross value of invested capital and stocks as of December 31, Insurance value 1. Buildings 2. Machinery, tools etc. 3. Other fixed assets 4. Total 5-8. Value of stocks 5. Purchased raw materials etc. 6. Works in progress 7. Finished products 8. Total TABLE VIII. Distribution by counties. 1. Number of establishments 2. Man-hours worked 3. Gross value of production 4. Value added TABLE IX. The capacity of prime movers not used in driving generators of electric motors etc Electric motors 1. Number 2. Number of h. p. stamped on the motors 3. Prime movers not used in driving generators 4. Capacity of 2 --I Electric installations for smelting, electrolysis etc. TABLE X. Industrial establishments covered by accident insurance. 1. Number of establishments 2-3. Salaried employees 2. Number 3. Salaries 4-9. Wage earners 4-6. Man-hours worked 4. Males 5. Females 6. Total 7-9. Wages 7. Males 8. Females 9. Total

186 Bedriftens nr. i R. T. V (Omfatter oppgaven flere nr., må alle disse oppgis.) 183 Konfidensielt. Bilag 3. Statistisk Sentralbyrå. Dronningensgate 16, Oslo. Telefon Industristatistikk Ved Stortingets vedtak av 26. mars 1928 og kgl. resolusjon av 30. mars 1928 er det med hjemmel i lov av 25 april 1907 bestemt at det skal samles inn årlige oppgaver over industriens produksjon m. v. Disse oppgavene som er blitt innhentet hvert år siden 1927 og som blir offentliggjort i publikasjonen «Norges Industri», er av stor betydning både for industrien selv og for den offentlige administrasjon. For mange formål vil imidlertid verdien av oppgavene være avhengig av at resultatene kan offentliggjøres på et tidlig tidspunkt. Det er derfor viktig at alle bedrifter fyller ut skjemaet og sender det inn til Byrået senest inn en 1. mars. Hvis denne fristen ikke blir holdt, vil statistikken bli sinket og derved bli mindre verdifull for alle som har bruk for den. En vil også gjøre merksam på at en omhyggelig og nøyaktig utfylling av skjemaene vil spare både Byrået og bedriftene for ekstra-arbeid under bearbeidingen av oppgavene. Oppgavene vil bli str engt k onf i den sielt behandlet, og ingen andre offentlige organer enn Statistisk Sentralbyrå vil få adgang til å se dem. Statistikken vil ikke bli offentliggjort på en slik måte at den gir opplysninger om den enkelte bedrift. Alle bedrifter har plikt til it gi disse oppgavene. Bedrifter som ikke har vært i drift, må gi melding om det. Bedriftens beliggenhet. Herred (by): (Her oppgis hvor fabrikken ligger, ikke kontorets beliggenhet.) Fylke Bedriftens navn og kontoradresse Tlf. Eierens navn og adresse: (Oppgis bare dersom eierens navn er forskjellig fra bedriftens navn.) av bygninger, maskiner m. v. ved utgangen av året., 1. Full brannforsikringsverdi av fabrikk-, kontor- og lagerbygninger kr. 2. Full brannforsikringsverdi av transportmidler, maskiner, verktøy, redskap og inventar kr. 3. Antatt full forsikringsverdi av damanlegg, transportanlegg, kaianlegg o. I. Tomter, vannfall og andre naturherligheter skal ikke være med kr. Antatt verdi av varebeholdning ved utgangen av året.' 4. Innkjøpte råstoffer, brensel, hjelpestoffer, varer til egne byggearbeider og handelsvarer (varer som er kjøpt for å selges uten bearbeiding i bedriften) vurdert etter varenes gjenanskaffelsespris. Handelsvarer skal ikke tas med her hvis omsetningen skjer i eget utsalg (ev. engrosforretning) som vanlig sysselsetter minst én person kr. 5. Varer under arbeid vurdert etter gjenanskaffelsespris ekskl. forventet fortjeneste kr. 6. Egne produkter vurdert etter gjenanskaf f elsespris ekskl. forventet fortjeneste kr. Eiere, funksjonærer, arbeidere. Funksjonærer ved salgskontor som er organisert som en selvstendig enhet skal ikke tas med. Dersom flere bedrifter har et felles hovedkontor, skal funksjonærene ved kontoret fordeles skjønnsmessig på rie enkelte bedrifter. Kan ikke dette gjøres, må det fylles ut særskilt skjema for hovedkonto ret. 7. Antall eiere av personlige firma og selskap (ikke andelsselskap og aksjeselskap) som daglig arbeider i bedriften. Eierne føres ikke opp andre steder på skjemaet 8. Gjennomsnittlig antall funksjonærer i året (inkl. ansatte bedriftsledere, tekniske funksjonærer, fast ansatte selgere og reisende, verksmestere og formenn som ikke deltar i manuelt arbeid. Butikkfunksjonærer tas ikke med) 9. Samlet lønn til funksjonærer. (Ta med : Gratialer, tantièmer, produksjonspremier, naturalytelser, feriepenger og lønn under sykdom. Ta ikke med : Pensjoner, erstatninger, arbeidsgiverens bidrag til bedriftspensjonskasse, trygdepremier o. 1., godtgjorte kost- og reiseutgifter, utgifter til arbeidsklær etc.). Eiere» fortjeneste tas ikke med kr. Utfylles særskilt skjema for enkelte deler av et firma, må kapitalen m. v. bare føres på ett skjema, hvis den ikke kan fordeles.

187 Au 1 t' 11 ai beidere ved td gangen ay hver mined (inkl. verksmestere og formenn som deltar i manuelt arbeid). Midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, militærtjeneste o. 1. tas med dersom ikke andre som er ansatt i deres sted er tatt med i oppgaven. Arbeidere beskjeftiget med nybygg og anlegg til bedriftens eget bruk eller med ekstraordinære reparasjoner av egne bygg og anlegg tas bare med dersom de tilhører bedriftens ordinære arbeidsstokk. Menn Jan. Feb. I Mars April Alai I Juni I Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Kvinner Menn 11. Samlet antall timeverk i året utført av arbeidere tatt med under punkt Samlet lønn til arbeidere tatt med under punkt 10. (Ta med: Gratialer, tantièmer, )roduksjonspremier, naturalytelser, feriepenger og lonn under sykdom. Ta ikke med: Pen sj oner, erstatninger, arbeidsgiverens bidrag til bedriftspensjonskasse, trygdepremier o. 1., verktøygodtgjørelse, godtgjorte kost- og reiseutgifter og utgifter til arbeidsklær etc.) kr. Kvinner 11. Samlet godtgjørelse til hjemmearbeidere ansatt i bedriften kr. Produksjon. 15. Produksjon for egen regning. Oppgaven skal omfatte hele produksjonen for egen regning inklusive den produksjon som oppgavegiveren har satt bort til andre firmaer, uten hensyn til om produktet er solgt i løpet av året eller lagret. Hvis en ikke har direkte oppgaver, kan en for hver enkelt vare sette produksjonen lik salget i året + lager ved årets utgang lager ved årets begynnelse. Salgsverdien av produktene er her å forstå som verdien på produksjonsstedet (ab fabrikk) inklusive emballasje og ombringelse av produktene med bedriftens eget mannskap og materiell, mens andre utgifter til ombringelse, frakt, assuranse o. 1. holdes utenfor. Eventuelle rabatter (f. eks. kontant-, kvantums- og grossistrabatter) skal were trukket fra i produktenes salgsverdi. Det samme gjelder returemballasje. Prisutjamnings-, omsetnings- og produksjonsavgifter som bedriften betaler på produkt ene, skal være inkludert i salgsverdien. Derimot skal prisutjamnings- og statstilskott som bedriften mottar på produkt ene, ikke tas med. Den del av årets produksjon som ikke er solgt, skal kalkuleres etter prisene ved utgangen av året. For produkter som selges til ulike priser på forskjellige markeder, skal den usolgte del av produksjonen kalkuleres etter prisene ved utgangen av året på de markeder der en antar produktene vil bli solgt. Produkter enhet Kroner Salgsverdi I Produkter Overført enhet Salgsverdi Kroner Overføres Samlet salgsverdi av produktene 16. Reparasjonsarbeid. av reparasjonsarbeid utført for kunder, medregnet deler og materialer som bedriften (ikke kunden) holder. Eventuelle produksjons- og omsetningsavgifter som betales av bedriften, skal inkluderes kr 17. a. Leiearbeid. Godtgjørelse for leiearbeid utført av bedriften (bearbeiding av materialer som kunden holder, f. eks. leiespinning:, leieskur, leieformaling osv.). Eventuelle produksjons- og omsetningsavgifter som betales av bedriften, skal inkluderes kr b. Salg av varer som ikke er bearbeidd i bedriften (handelsvarer). Salg fra eget utsalg skal ikke tas med kr. Råstoff. 1 S. Råstoffer brukt til produksjon og reparasjonsarbeid. Alle råstoffer må tas med - også de råstoffer oppgavegiveren sender bort til leieforedling. Hvis en ikke har direkte oppgaver, kan en for hvert enkelt råstoff sette forbruket lik innkjøpet i året + lager ved årets begynnelse lager ved utgangen av aret. Handelsvarer må ikke tas med under råstoff. Innkjøpsverdien er her å forstå som verdien av råstoffene levert fabrikk, altså innbefattet frakt, assuranse, ilandbringelse, spedisjon, toll o. 1. Eventuelle prisutjamningsavgifter og andre avgifter til staten (unntatt toll) som

188 185 bedriften betaler på råstoffene skal ikke være lagt til innkjøpsverdien. Likeledes skal prisut j amnings - og statstilskott som bedriften mottar på råstoffene, ikke være trukket fra i nnkj op s v er di en. Råstoff til emballasjefabrikasjon må ikke tas med her, men under punkt 22. Råstoff er Innkjøpsverdi Råstoffer enheenhet - Kroner Overført Innkjøpsverdi Kroner Overføres - I Samlet verdi av brukte råstoffer Avgifter. 19. På de oppførte produkter, på reparasjons- og leiearbeid og på de oppførte råstoffer faller følgende avgifter som oppkreves hos bedriften. Avgifter på handelsvarer tas ikke med: (1) 10 % midlertidig omsetningsavgift (ved avgiftspliktig salg til forbruker) kr (2) Andre avgifter til staten (oppgi hvilke) kr kr kr Tilskott. 20. På de oppførte produkter og råstoffer faller følgende tilskott som bedriften mottar (oppgi hvilke): kr kr Emballasje. Zl. Bruk av innkjøpt ferdig emballasje (innpakningspapir, poser, kasser, esker, sekker, ståltråd, hyssing m. v.) kr 22. Hvis Deres bedrift også har. pr o dus ert emballasje til eget bruk, oppgir De her verdien av de råstoffer som er brukt til denne produksjon uansett om emballasjen er nyttet eller ikke kr. Brensel, elektrisk kraft, hjelpestoffer, rekvisita m. v. 23. Bruk av brensel,' elektrisk kraft' og hjelpestoffer; utgifter til redskap og verktøy, hjelpemateriell og rekvisita som ikke tas med annet sted i skjemaet (jfr. punktene 18 og 25). enhet Innkjøpsverdi Kroner enhet Innkjøpsverdi Kroner (1) Kull (7) Smøreoljer og fett.. kg (3) Ved favn (2,4 m3) (4) Bensin (inkl. til egne automobiler) 1 (2) Koks og sinders.... (8) Alle andre hjelpestoffer, rekvisita, verktøy, m. v. som er anvendt ved den oppgitte produksjon og som ikke er tatt med annet sted i skjemaet - - (5) Andre brenseloljer (9) Leid elektr. kraft.. kwh (6) Annen brensel. - - (10) Elektr. kraft levert fra egne verk s - i Brensel og elektrisk kraft til oppvarming av arbeider- og funksjonærboliger skal ikke tas med.

189 186 Bortsatt arbeid. 24. Godtgjørelse til andre bedrifter for bortsatt arbeid (andre bedrifters bearbeiding av materialer som oppgavegiveren holder). Også godtgjørelse til hjemmearbeidere som ikke er ansatt i bedriften skal tas med her kr Investering. 25. Ved besvarelsen av dette spørsmål må en være merksam på at utgifter til innkjøp av materialer, deler o. 1., fraktutgifter m. v., utgifter til entreprenører for byggearbeid, lønninger til fremmede og egne arbeidere for montasjearbeid, byggearbeid m. v. skal tas med i rubrikk a når de gjelder nyanskaffelser og i rubrikk b når de gjelder reparasjons- og vedlikeholdsarbeid. en av innkjøpte investeringsvarer som lå på lager ved årets utgang, skal ikke tas med under dette punkt, men under punkt 4. I de tilfelle bedriftens regnskap gjør det vanskelig å fordele lønnsutgiftene på punktene (1) (10) og på rubrikkene a og b må en be om at fordelingen blir gjort etter beste skjønn. Under punktene (1), (2), (3) og (4) (maskiner o. 1., biler, andre transportmidler, inventar m. v.) skal en i rubrikk a føre opp anskaffelser (både nytt og brukt) som er mottatt i året eller som bedriften har framstilt i året til eget bruk. En skal da regne med hele verdien (anskaffelsesverdien) uten hensyn til hvordan maskinene er bokført eller når betaling skjedde. Utgifter til frakter, montering m. v. inklusive lønn til egne arbeidere for dette skal inkluderes. Merk at forskottsbetalinger i året for maskiner o. I. som først blir levert i 1955 eller senere ikke skal tas med under punktene (1) (4). Under punktene (5), (6), (7) og (8) skal en føre opp hele verdien (kostnadsbeløpet) av bygninger m. v. innkjøpt i året og av bygge- og anleggsarbeid utført i året, uten hensyn til når utgiftene blir betalt. For byggeog anleggsarbeider som ble satt i gang før årets begynnelse eller avsluttet etter utgangen av året skal en altså bare ta med de utgifter som er påløpet for arbeid utført i året. (1) Maskiner (inkl. industriovner), apparater og deler inkl. montasje samt redskap og verktøy som nyttes gjennom flere år (2) Biler. (3) Bedriftsjernbaner, taubaner, transportkraner og andre transportmidler (inkl. montasje) (4) Inventar, kontormaskiner Anskaffelser av maskiner o. 1. (ekskl. deler til utskiftning), bygninger, byggearbeid m. v. a Kroner Reparasjoner og vedlikehold inkl. deler og materialer' b Kroner Herav verdi av brukte maskiner, biler m. v. Sum og bygninger tidligere nyttet av andre Cd Kroner Kroner (5) Boliger for funksjonærer og arbeidere (ekskl. tomteverdi). (6) Sosiale velferdsanlegg såvel innenfor som utenfor bedriftsområdet (ekskl. tomteverdi) (7) Fabrikk-, lager- og kontorbygg (ekskl. tomteverdi og sosiale velferdsanlegg) (8) Andre industrielle anlegg f. eks. kaier, siloer (ekskl. tomteverdi). (9) Tomter og naturherligheter (skal omfatte såvel bebygde som ubebygde tomter og dessuten vannfall o. 1.) (10) I alt 1 Arbeidslønn for ordinære reparasjons- og vedlikeholdsarbeider skal også være med under punkt 12.

190 187 (11) Herav lønn til egne arbeidere for anskaffelser, reparasjoner' og vedlikehold' o. 1.: a) vedrørende maskiner, transportmidler, inventar m. v. (pkt. 1-4) kr b) vedrørende bygninger m. v. (pkt. 5-9) 4 (12) Hvor meget av beløpet under pkt. (1) var nyanskaffelse av ubrukt e, nor skproduserte maskiner o. 1. (inkl. frakt og montasje) (13) Hvor meget av beløpet under pkt. (3) var nyanskaffelse av ubrukt e, nor skprodusert e transportmidler (inkl. frakt og montasje) 26. Hvor meget var det pr. 1. januar 1955 betalt i forskott på maskiner bestilt i utlan d et, men som bedriften ikke hadde mottatt pr. denne dato 27. Utfylles særskilt skjema for enkelte deler av et foretak, og det ikke er mulig å gi beløp for anskaffelser og vedlikehold særskilt for de enkelte delbedrifter, fører en disse samlet på skjema for hovedbedriften. Nedenfor fører en opp hvilke bedrifter oppgaven omfatter. Arbeidslønn for mindre reparasjons- og vedlikeholdsarbeider skal også være med under punkt 12. Maskininstallasjon. 28. Installerte primærkraftmaskiner for direkte mekanisk drivkraft. I tilfelle det fylles ut særskilte skjemaer for forskjellige deler av en bedrift, må de kraftmaskiner som er felles bare føres opp på ett av skjemaene slik at en unngår dobbelttelling. Til direkte mekanisk drivkraft Antall Pastemplet yteevne" Ii drift i året (1) Vannkraftmaskiner (vannhjul, vannturbiner) Ta ikke med maskiner for drift av elektr. generatorer likke i drift i året HK Ii drift i året (2) Dampkraftmaskiner Ta ikke med maskiner for drift av elektr. generatorertikke i drift i året f i drift i året.... (3) Forbrenningskraftmaskiner. Eksplosjonsmotorer o. 1. Ta ikke med maskiner for drift av elektr. generatorerrikke i drift i året Har en ikke påstemplet yteevne, oppgis nominell yteevne etter fabrikantens oppgave. 29. Elektrisitetsforbrukende installasjon. En tar bare med maskiner som er installert i bedriften ved utgangen av året. Antall Påstemplet yteevne' drift i året... (1) Elektromotorer ikke i drift i året (2) Annen elektrisitetsforbrukende installasjon (oppgi hvilke). Her fører en opp all elektrisitetsforbrukende installasjon som i drift i året... ikke er nevnt ovenfor og som har sin anvendelse i produksjonsprosessen iikke i drift i året HK HK kw kw Har en ikke påstemplet yteevne, oppgis nominell yteevne etter fabrikantens oppgave. Alle oppgaver er gitt etter beste skjønn og overensstemmende med bedriftens regnskap. den (Underskrift.)

191 188 Bilag 4. Næringsgruppe: (Fylles ikke ut av bedriften.) Bedriftsnr. Oppgaver til Industristatistikk for året 19 fraitil Etter stortingsbeslutning av 12. februar 1901 har bedriftene plikt til å fylle ut skjemaet. Denne del av skjemaet må fylles ut av alle bedrifter, unntatt lager- og pakkhusbedrifter, kull- og vedopplag, opplagstomter, transportbedrifter, dampskipsekspedisjoner, lasting og lossing av fartøyer og tømmerfløting. Heller ikke de bedrifter som gir årlige produksjonsoppgaver til Statistisk Sentralbyrå behøver å fylle ut denne del av skjemaet. Innehaverens navn og postadresse Bedriftens navn (firma) og postadresse Bedriftens beliggenhet. Herred (by): Fylke: 1. Virksomhetens art Oppgi de viktigste produkter bedriften lager: 2. Funksjonærer: (Alle funksjonærer tas med, også lønte sjefer som administrerende direktører, disponenter o. I. og alle tekniske og merkantile funksjonærer. Bedrifter som er kombinert med butikk, kafé o. 1. tar ikke med personer som er beskjeftiget i disse avdelingene.) Samlet antall funksjonærer ved årets utgang Den fulle utbetalte lønn i året Kontanter, inkl. ekstraarb., dyrtidstillegg, gratialer, tantième etc. Naturalytelser, fri bolig, brensel og likn. omsatt i kroner Kroner Kroner 3. Kroppsarbeidere og arbeidende formenn: (Her tas med alle kroppsarbeidere, lærlinger og arbeidende formenn, også arbeidere som ikke går inn under industriarbeidertrygden.) Samlet antall arbeidstimer, akkord og overtid tas med Den fulle lønn for alle utførte timeverk i Kontanter, inkl. dyrtidstillegg, gratialer, tantième etc. Naturalytelser, fri bolig, brensel og likn. omsatt i kroner Menn: Timer Kroner Kroner Kvinner: den (Underskrift.)

192 Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 1956 (forts.) Nr. 239 Meieribruket i Noreg 1954 Norway's dairy industry 240 Norges elektrisitetsverker 1954 Electricity plants 241 Bankstatistikk 1954 Banking statistics 242 Alkoholstatistikk 1955 Alcohol statistics 243 Lønnsstatistikk 1954 Wage statistics 244 Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v Municipal debt and cash holdings etc. 245 Norges industri 1954 Industrial production statistics A Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier og følgende månedshef ter: The Central Bureau of Statistics also publishes the series 4Samfunnsokonomiske studier» and the following monthly bulletins: Statistiske meldinger Monthly bulletin of statistics Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet Monthly bulletin of external trade Abonnement på begge disse månedshefter tegnes i Statistisk Sentralbyrå. Pris :r. kr. 10,00, pr. nr. kr. 1,00. For subscription of the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo. Av følgende publikasjoner er Byråets beholdning meget knapp, og en er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk årbok, alle årganger til og med , dessuten Norges handel, alle årganger til og med 1918, dessuten , og Norges industri, , , 1948 og ft Ain Mil& AMMO

193 Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. Pris kr. 3,50 + omsetn.avgift. Grondahl & Sons boktrykkeri, Oslo.