Virkninger av endringer i skattepolitikken. Olav Bjerkholt. Forord
|
|
- Baard Helle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 IO 66/6 10. juni 1966 Virkninger av endringer i skattepolitikken belyst ved kjøringer på MODIS II av Olav Bjerkholt Forord Dette arbeidsnotatet inneholder resultater fra beregninger utført i Byrået i april Beregningene ble utført etter oppdrag fra næringsorganisasjonene formidlet gjennom Den norske Bankforening. Beregningene ble utført på Byråets modell MODIS II. Formålet ved beregningene var å analysere virkningene av visse endringer i skattepolitikken. Oppdragsgiveren fastla de forutsetninger om økonomisk-politiske inngrep og atferd som beregningene bygger på. Disse forutsetningene er omtalt i det følgende. De forutsetninger som ligger i selve modellens konstruksjon, er ikke nevnt i det følgende. En utførlig framstilling av modellen er gitt i Arbeidsnotat IO 6'6/3. Dette notat er et internt arbeidsdokument og må ikke offentliggjøres eller sendes andre etater, institusjoner e. I., verken i sin helhet eller i utdrag.
2 Tabellverket nedenfor inneholder utdrag av de kjøringer som er utfort på MDDIS II for Bankforeningen. Formålet med kjøringene var g analysere de partielle virkninger av visse skatteendringer under modellens forutsetninger om konsumatferd og spesifiserte forutsetninger om investeringsatferd. Ettersporselsoking som folge av skattelettelser er kompensert med nedskjæring av statens utgifter og øking i satsen for omsetningsavgift. Beregningen er utført for to alternative skattelettelser i personbeskatningen. Den første av disse betyr en avskaffelse av progresjonen, dvs. 10 pst. statsskatt for alle som etter gjeldende regler betaler skatt til staten. Det andre bygger på en oppgitt progresjonstabell fra Bankforeningen. (Tabellen er opprinnelig stilt opp av Norges Industriforbund i forbindelse med en henvendelse fra næringsorganisasjonene til Regjeringen.) Progresjonstabellen er som folgerg Inntekt Skattesats Under O og over 30 Denne progresjonstabellen innebærer altså at marginalskatten (inkl. kommuneskatt) aldri vil overstige 50 pst. Til tross for den progressive skalaen innebærer dette skattealternativet en langt større samlet skattelette enn avskaffelse av progresjonen. Som et særskilt alternativ er det regnet på en reduksjon i satsen for selskapsbeskatningen til staten fra 30 til 20 prosent. Beregningene er utført for Dette er oppnådd ved A benytte de forutsetninger om den generelle økonomiske utvikling som Finansdepartementet har lagt til grunn for utarbeidingen av Gjennomføringsmeldingen. (Beregningene på MODIS II i denne forbindelse ble utfort av Byrået i februar i år.) Alle tall i tabellverket nedenfor uttrykker endring i forhold til de resultater for 1966 som er beregnet fra Finansdepartementets forutsetninger. Hver av kolonnene i tabellverket representerer et enkelt eller sammensatt alternativ. Tallene i tabellverket angir hvilke endringer vedkommende alternativ impliserer for størrelsene i forspalten. I forspalten er det foruten generalbudsjettet tatt med produksjon for et antall nwringer, bruttoinvestering etter art og inntektskonto for personer, selskaper og offentlig sektor.
3 2 Kolonne (1) gir modellens resultater som folge av en avskaffelse av progresjonen betraktet som en partiell endring. I kolonne (2) er avskaffelse av progresjonen kombinert med en stigning i satsen for omsetningsavgift fra 12 til 13,5 pst. Den nye satsen er valgt slik at total lønnssum er uforandret. Dette er ment som en grov tilnærming til at total innenlandsk ressursanvendelse skal være uforandret. Kolonne (3) gir partielle virkninger av den nye progresjonsskalaen som er nevnt ovenfor. I kolonne (4) er skattelettelsen kombinert med forventet oking i investeringer. Ifølge Bankforeningen skal denne settes lik spareandelen av samlet oking i privat disponibel inntekt. Investeringsokingen er ut fra dette anslått til 400 mill.kr. Fordelingen av investeringene på næringer er gjort etter en fordelingsnøkkel som er oppgitt av Bankforeningen. Ifølge denne skal investeringene fordeles med 25 pst. i bergverksdrift og industri, 17 pst. i bygge- og anleggsvirksomhet, 15 pst. i varehandel, 15 pst. i boliger, 10 pst. i sjøfart og 18 pst. i andre næringer. Kolonne (5) gir virkningen av den nevnte reduksjon i selskapsskatt når skattelettelsen for selskapene forutsettes brukt til investeringer i de samme næringene. Kolonne (6) gir virkningene av en reduksjon i statens utgifter som er kommet i stand ved a forutsette at statens utgifter i faste kroner skal være den samme i 1966 som i Dette innebærer en nedskjæring i forhold til Finaisdepartementets anslag for statlig konsum, statlige investeringer og overforinger fra stat. I kolonne (7) er kolonnene (4), N'og (6) addert sammen. Kolonne (8) er kolonne (7) kombinert med en omsetningsavgift som gir uendret total lønnssum. Omsetningsavgiften endres fra 12 til 15,3 pst. Alternativene i tabellverket er altså følgende: (1) Avskaffelse av progresjon (2) (1) + 13,5 pst. omsetningsavgift (3) Ny progresjonsskala (4) (3) mill.kr. øking i private investeringer (5) 167 mill.kr. skattelette for selskaper anvendt til investeringer (6) Statlig konsum redusert med 161 mill.kr., statlige investeringer redusert med 218 mill.kr., satsene for melkesubsidier ikke høynet (7) (4) 4- (5) -F ( 6 ) (8) (7) + 15,3 pst. omsetningsavgift
4 3 Kolonnene (1) og (2) kan betraktes isolert fra de øvrige. Kolonne (1) viser etterspørselsvirkninger av en avskaffelse av progresjonen. Kolonne (2) viser vridninger som skjer ved en kompenserende høyning i omsetninsavgiften. Generalbudsjettet (tabell I og II) viser en okt etterspørsel etter privat konsum på 363,7 mill.kr. (1,2 pst.) som fordeler seg med 217,5 mill.kr. på bruttoprodukt og 121,6 mill.kr. på import. Vridningene i kolonne (2) viser praktisk talt ikke utslag i generalbudsjettet. Vridninger i produksjon mellom næringer er av heller liten betydning (tabell IV). (Modellens bruk av priselastisiteter i konsumrelasjonene virker sterkt inn på de utslag som fåes i kolonne (2) og Inntektskonto for personer (tabell VI og VII) viser i kolonne (2) at disponibel lønnsinntekt stiger med 311,6 mill.kr. (1,3 pst.) og disponibel personlig eierinntekt med 34,7 mill.kr. (0,4 pst.). Selskapenes disponible inntekt reduseres med 37,3 mill.kr., mens offentlig disponibel inntekt stiger med 164,9 mill.kr. eller 1,4 pst. Som folge av økingen i omsetningsavgift stiger prisindeksen for privat konsum med 1,2 pst. og prisindeksen for innenlandsk disponering av varer og tjenester (netto) med 1,0 pst. Den offisielle konsumprisindeksen stiger med 1,3 pst. Ut fra dette ser det ut til at skattelettelse kompensert med øking i omsetningsavgift under de gitte forutsetninger gir en svak eking i realdisponibel inntekt for lønnstakere og for det offentlige, mens selvstendige og selskaper far forverret sin stilling. Endringer i fordelingen blant lønnstakere faller automatisk utenfor modellanalysen. Tabell IX viser at det offentlige, som nevnt, får mer enn kompensasjon for reduserte skatteinntekter og redusert offentlig eierinntekt ved eking av omsetningsavgiften. Nedgang i direkte skatt ved uendrede kvanta er beregnet til 440 mill. kr. Okt produksjon med derav følgende skatteinntekter gir en nedgang i offentlig disponibel inntekt på bare 290 mill.kr. Den "dynamiske skattepolitikken" gir altså en "gratis" skattelette på 150 mill.kr. Av inntektskonto for Norge (tabell X) ser en blant annet at det kombinerte alternativ i kolonne (2) gir større offentlig finansinvestering og ubetydelig bedring av betalingsbalansen. En ser også at privat sparing reduseres noe. Men en bygger altså her på at all lønnsinntekt har samme sparetilbøyelighet. Den nye progresjonstabellen, kolonne (3), gir realøkonomiske utslag som er ea. 2,5 ganger større enn avskaffelse av progresjonen. Disse forsterkes ytterligere ved 400 mill.kr, øking i bruttoinvesteringer i fast realkapital, kolonne (4). Lettelser i selskapsbeskatningen, kolonne (5)
5 og reduksjon av statens utgifter, kolonne (6), er av noe mindre storrelsesorden. Summen av (4), (5) og (6) (der statens utgifter altså reduseres) gir 1,0 pst. utslag i bruttoprodukt, kolonne (7). De enkelte næringene har utslag helt opp til 4,5 pst. (bekledningsindustri). Det er særlig konsumvarenæringene som får store utslag. Av investeringsvarenæringene er det bare maskinindustri (2,0 pst.) og transportmiddelindustri (2,3 pst.) som har utslag over 1,0 pst. I flere av de øvrige investeringsvarenæringene blir det samlede utslag av privat investeringsøking sterkt motvirket av reduserte statlige investeringer. Det kompenserte alternativ, kolonne (8), viser ikke særlig store næringsvise utslag. Omsetningsavgiften reduserer økingen i etterspørselen etter konsumvarer til høyst 1,1 pst. (møbel- og innredningsindustri). De største utslag for øvrig er maskinindustri (1,4 pst.), transportmiddelindustri (2 9 1 pst.), byggevirksomhet (1,5 pst.), anleggsvirksomhet (-1,8 pst.) og off. administrasjon og forsvar (-1,9 pst.). Kolonne (8) i inntektskontiene viser ikke helt de samme trekk som kolonne (2). Disponibel lønnsinntekt stiger med 3,8 pst., personlig disponibel eierinntekt pst., disponibel selskapsinntekt med pst. og offentlig disponibel inntekt med -0,6 pst. Prisindeksen for privat konsum stiger med 2,4 pst., prisindeksen for innenlandsk disponering av varer og tjenester (netto) med 1,9 pst. og den offisielle konsumprisindeksen med 2,8 pst. En kan altså konstatere realstigning for lønnstakere og selskaper, realnedgang for selvstendige og den offentlige sektor. Virkningen på lønnsinntekt og personlig eierinntekt er omtrent som i kolonne (2). Personlig eierinntekt har i kolonne (7) en noe sterkere vekst enn lønninger og skattereduksjonen for eierinntekt er relativt storre enn for lønningene. Likevel stiger personlig disponibel eierinntekt noe mindre enn disponibel lønnsinntekt. Ved pålegging av høyere omsetningsavgift ser det ut til at konsumet i noen grad forskyver seg mot næringer med mindre personlig eierinntekt. Nedgangen i personlig eierinntekt i kolonne (8) skyldes også at eierinntekten reduseres i konkurranseutsatte og regulerte næringer som mottar vareinnsats pålagt omsetningsavgift. Som i kolonne (2) viser også kolonne (8) en betydelig eking i offentlig finansinvestering (190 mill.kr.), men en forverring av betalingsbalansen (-190 mill.kr.).
6 Virkninger på I. Realøkonomiske størrelser (mill kroner) 1,0969,6 35,2 Privat konsum ,7-174,3 1057, ,7 Offentlig konsum. -161,0-161,0-161,0 Bruttoinvestering i fast realkapital ,0 167,0-218,0 349,0 349,0 Lagerendring ,6 1,4-65,6-66,3-7,1 22,5-70,9-16,8 Innenlandsk disponering av varer og tjenester (brutto) ow....., 339,1 2,4 904,0 1371,2 195,1-530,8 1035,5 334,9 Eksport.... s'.. Import ,6 6,5 324,2 523,5 85,1-140,4 468,2 22 8,7 Bruttoprodukt ,5-4,1 579,8 847,7 110,0-390,4 567,3 106,2 Kapitalslit... 16,2-0,1 48,5 67,3 8,1 727,4 48,0 10,6 Innenlandsk disponering av varer ug tjenester (netto) ,9 2,5 855,5 1303,9 187,0-503,4 987,5 324,3
7 Virkninger på. (1) 2 3 (8) II. Realøkonomiske størrelser (prosent) Privat konsum 000. *0 e.0.1 1,2 o,o 3,3 3,619-0,6 3,2 0,6 Offentlig konsum... -2,2-2,2-2,2 Bruttoinvestering i fast realkapital ,9 0,8-1,1 1,7 1,7 Lagerendring ,30,3-14,2-18,7-1,5 4,9-15,3-3,6 Innenlandsk disponering av varer og tjenester (brutt)) 0,6 0,0 1,6 2,4 0,3-0,91,80,6 Eksport _ gl 0 ''" "... "^"...*... Import ,6 0,0 1,5 2,4 0,4-0,7 2,2 1,1 Bruttoprodukt ,4 0,0 1,0 1,5 0,2-0,7 1,0 0,2 Kapitalslit ,2 0,0 0,4 0,6 0, ,4 0,1 Innenlandsk disponering av varer og tjenester (netto) 0,7 0,0 1,9 2,80, 4-1,1 2,1 0,7
8 7 Virkninger på Prisindekser (prosent) 1,2 Privat konsum...,4 0, Offentlig konsum ,8 Bruttoinvestering i fast realkapital..... Lagerendring Innenlandsk disponering av varer og tjenester (brutto) Eksport... Import Bruttoprodukt 0 a 0 Kapitalslit Innenlandsk disponering av varer og tjenester (netto) 0,8 1,7 0, 1 0,0 1, ,9 0,0 _ 0,1 0,0 0,0 1, ,1 0,8 1,6 1,0 1,9 1,32,8 Konsumprisindeksen
9 8 Virkninger på Iv. Produksjon i de enkelte næringer (prosent) Jordbruk, skogbruk og fiske , ,1 - Bergverksdrift ,2 0,1-0,3 - - Industri i alt ,4-1,1 1,8 0,3-0,6 1,5 0,6 Næringsmiddelindustri...1,6 0,5-0,1 1,4 1,5 0,1-0,3 1,3 - Drikkevareindus tri , 4,2 4,6 0,2-0,8 4,0 0,5 1,0 Tobakksindustri ,1 2,6 2,9 0,1-0,5 2,5 0,2 Tekstilindustri... o.... 1,0-0,1 2,5 3,1 0-0,6 2,6 0,5 Bekledningsindustri... 1,8-0,1 4,8 5,2 0,2-0,9 4,5 0,5 Treindustri... 0,1-0,2 0,5 0,1-0,2 0,4 0,2 Møbel- og innredningsind.. 0,7-0,1 1,8 3,10,4-1,0 2,5 1,1 Treforedlingsindustri... 0,1-0,2 0,3 - -0,1 0,2 0,1 Grafisk industri, forlag M.V _.., Lær- og gummivareindustri. 0,8-2,1 2,8 0,3-0,6 2,5 1,0 Kjemisk industri.... 0,2-0,6 0,8 0,1-0,2 0,7 0,2 Kull- og mineraloljefored- Ung... _.., Jord- og steinvareindustri. 0,1-0,2 1,20,4-1,1 0,5 0,3 Primær jern- og metallind ,3 0,1-0,2 0,2 0,2 Jern- og metallvareindustri 0,2-0,5 1,6 0,5-1,0 1,1 0,8 Herav: Bygningsartikler o 0,1-0,3 1,7 0,6-1,3 1,0 0,8 Maskinindustri... 0,3-0,7 2,0 0,5-0,5 2,0 1,4 Elektroteknisk industri. 0,7-0,1 1,9 2,9 0,6-2,7 0,8-0,8 Transportmiddelindustri.. 0,2-0,4 2,0 0,7-0,4 2,3 2,1 Herav: Skipsindustri ,1 1,0 0,4-0,2 1,2 1,1 Diverse industri ,7-1,8 2,1 0,2-0,5 1,8 0,4 Bygge- og anleggsvirksomhet ,2 0,5-1,5 0,2 0,2 Herav: Byggevirksomhet ,8 0,5-0,9 1,5 1,5 ft Anleggsvirksomhet ,3 0,4-2,6-1,8-1,8 Kraft- og vannforsyning...., , -... Varehandel Oft.. 1,0 Sj øtransport ".. Annen samferdsel ,2 Finansinstitusjoner Forretningsbygg... 6 _ Boliger o Off.administrasjon og forsvar - Off. og privat tjenesteyting 0,1 Personlig tjenesteyting 1,1 Tjenester av off. konsumkapital ,1 2,8 3,6 0,3-0,8 3,1 0,8... 0,1 0, , ,50,6 0,1-0,2 0,5 0, _. -0,5-0,5-0,5.. -._ - -1,9-1,9-1,9 _ 0,2 0,2 - -0,6-0,4-0,4-3,0 3,3 0,1-0,7 2,7 0,8 Bruttoprodukt i alt 0,4 0,0 1,0 1,5 0,2-0,7 1, 0 0, 2
10 Virkninger på (i ) 2 3) 4) (8) Bruttoinvestering etter art (prosent) Bruttoinvestering i fast realkapital 1,9 0,8-1,1 1,7 1,7 Heravg Bygg ,8 0,5-0,9 1,4 1/4 Skip og båter ,0 0,5 _ 1,6 1,6 Andre transportmidler... _ ,9.. 5/4 5/4 Maskiner og utstyr ,3 1,3-1,9 2,7 2,7 Lagerinvestering... -5,3 0,3-14, 2-18,7-1,5 4,9-15,3-3,6
11 10 Virkninger på 4 (5) (6) 7 VI. Inntekter for personlige inntektstakere (mill. løpende kroner) Lønninger i alt... 96, ,8 391,7 57,1-248,3 200,5 Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og industri... 29,0-1,7 77,4 134,4 24,2-44,7 113,9 50,0 Bygge- og anleggsvirkscmhet _... _ 30,6 12,7-44,0-0,7-0,7 Varehandel ,4-2,1 91,6 115,2 9,4-25,1 99,5 23,8 Sjofart ,2 3,3 4,8 0,6-2, ,5 Øvrige næringer... 31,7 3,7 64,5 106,7 10,2-132,1-15,2-73,5 Direkte skatt på llønneinntekt ,5-311,5-860,8-836,9 12,0-52,1-877,0-906,2 Trygdepremie på lonnsinntekt ,4-0,1 35,7 54,4 7,9-34,5 27,6-0,1 Disponibel lønnsinntekt. 375,4 311,6 1081,9 1174,2 37,2-161,7 1049,7 906,3 Eierinntekt i personlig foretak i alt... 28,6-35,3 76,2 118,6 14,7-43,0 90,3-4 2,5 Jordbruk, skogbruk og fiske ,3-2,3 0,6-2,7 0,2-25,0 Bergverksdrift og industri... 3,8-11,8 10,0 17,3 3,2-6,5 14,0-18,0 Bygge- og anleggsvirksomhet ,9 4,4-10,4 10,9 10,9 Varehandel ,1-1,0 45,5 56,7 4,5-12,3 48,9 10,9 Sjofart ,1 0, ,1-0,7 øvrige næringer ,7-10,1 20,6 25,3 2,0-11,1 16,2-20,8 Direkte skatt på personlig eierinntekt. -70,0-70,0-203,0-203, ,0-203,0 Trygdepremie på personlig eierinntekt.. _... _ Disponibel eierinntekt for personer ,6 34,7279,2 321,6 14,7-43,0 293,3 160,5 Personlig disponibel inntekt i alt 474,0 346,0 1361,1 1495,8 51,9-204,7 1343,0 1066,6 Personlig sparing ,0 1,9 366,7 411,2 15,8-52,2 374,8 169,3
12 11 Virkninger på 8 VII. Inntekter for personlige inntektstakere (prosent) Lønninger i alt... 0,4 0,9 1,4 0,2-0,9 0,7 Jordbruk, skogbruk og fiske..... Bergverksdrift og ndustri... i. 0,4-0,9 1,6 0,3-0,5 1,4 0,6 Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 0,5-1,6 - - Varehandel ,1-0,1 2,8 3,6 0,3-0,8 3,1 0,7 Sjøfart... 0,1... 0,2 0,2 - -0,1 0,2 øvrige næringer. 0,3-0,6 1,0 0,1-1,3-0,2-0,7 Direkte skatt på lonnsinntekt ,3-5,7-15,7-15,2 0,2-0,9-15,9-16,5 Trygdepremier på lønnsinntekt ,4-0,0 1,0 1,5 0,2-0,9 0,8 - Disponibel lønnsinntekt. 1,6 1,3 4,6 5,0 0,2-0,7 4,5 3,8 Eierinntekt i personlig foretak i alt.... 0,3-0,4 0,8 1,2 0,2-0,4 0,9-0,4 Jordbruk, skogbruk og fiske ,4-0,1 - -0,1 0,1-0,8 Bergverksdrift og industri ,3 1,0 0,9 1,5 0,3-0,6 1,2-1,6 Bygge- og anleggsvirksomhet ,7 0,4-1,0 1,1 1,1 Varehandel ,1-0,1 3,0 3,7 0,3-0,8 3,2 0,7 Sjofart ,2 0, ,2-0,1 øvrige næringer ,3-0,3 0,7 0,9 0, ,6-0,7 Direkte skatt på personlig eierinntekt. -6,1-6,1-17,8-17,8-1 7, 8-17,8 Trygdepremie på eierinntekt... Disponibel eierinntekt ved personlig foretak. 1,2 0,4 3,4 4,0 0,2 0,5 3,6 2,0 Personlig disponibel inntekt i alt... 1,5 1,1 4,3 4,7 0, ,2 3,4 Personlig sparing 5,7 0,1 20,6 23,1 0,9-2,9 21,0 9,5
13 12 Virkninger på (1 (5 ) 7 VIII.Inntekter for selskaper (mill. løpende kroner) Jordbruk, skogbruk og fiske Eierinntekt Direkte skatt... Disponibel inntekt Bergverksdrift og industri ,0.. -1,0-1,0 _ ,0 _. 1,0 1,0 Eierinntekt ,6-30,4 25,6 44,1 8,1-16,6 35,6-45,8 Direkte skatt...0 _ -64,0 _ -64,0-64,0 Disponibel inntekt 9,6-30,4 25,6 44,1 72,1-16,6 99,6 18,1 Bygge- og anleggsvirksomhet Eierinntekt ,5 0,4-0,9 1,0 0,9 Direkte skatt ,0 - -2,0-2,0 Disponibel inntekt ,5 2,4-0,9 3,0 2,9 Varehandel Eierinntekt WOO* 5,3-0,3 14,1 17,6 1,4-3,8 15,2 3,5 Direkte skatt , ,0-37,0 Disponibel inntekt 5,3-0,3 14,1 17,6 38,4-3,8 52,2 40,5 Sj øfart Eierinntekt ,4 3,7 1,1 1,6 0,2-0,8 1,0-7,4 Direkte skatt , ,0-22,0 Disponibel inntekt 0,4-3,7 1,1 1,6 22,2-0,8 23,0 14,6 Øvrige næringer Eierinntekt ,3-3,3 16,8 18,9 0,9-10,5 9,3-10,7 Direkte skatt , ,0-41,0 Disponibel inntekt 6,3-3,3 16,8 18,9 41,9-10,5 50,3 30,1 Alle næringer Eierinntekt ,6-37,3 57,7 83,7 10,9-32,6 62,0-59,8 Direkte skatt WO -'".." -167, ,0-167,0 Disponibel inntekt 21,6-37,3 57,7 83,7 177,9-32,6 229,0 107,1
14 13 Virkninger på (1 ) (6 ) IX. Offentlige inntekter mill 9 løpende kroner) Direkte skatt på lønnstakere ,5-311,5-860,8-836,9 12,0-52,1-877,0-906,2 Direkte skatt på personlig eierinntekt ,0-70,0-203,0-203,0-203,0-203,0 Direkte skatt på selskaper., , ,0-167,0 Trygdepremier... 13,4-0,1 35,7 54,4 7,9-34,5 27,8-0,1 Indirekte skatter.. 61,9 566,4 165,0 220,0 23,0-55,8 187,2 1223,3 Herav omsetningsavgift , 33,5 563,2 89,4 123,4 14,9-35,7 102,6 1190,7 Subsidier... 2,9 0,2 7,7 9,9 0,8-32,2-21,5-27,9 Herav melkesubsidier... 0,3 0,2 0,9 1,0-27,0-26,0-26,8 Eierinntekt i offentlige bedrifter... 0,9-19,7 2,4 3,6 0,4-1,0 3,0-39,4 Offentlig disponibel inntekt ,00-289,2 164,9-868,4-771,7-124,4-111,3-1007,4-64,5
15 Virkninger på 1 ( X. Disponibel inntekt for Norge (mill. løpende kroner) Bruttonasjonalprodukt. 225,1 564,0 600,2 876,9 113,7-376,6 614,0 1305,1 Kapitalslit ,7 90,7 49,7 69,0 8, ,2 195,3 Disponibel inntekt for Norge OO 206,5 473,3 550,4 807,8 105,4-348,6 564,6 1109,4 Herav personer 474,0 346,0 1361,1 1495,8 51,9-204,7 1343,0 1066,6 fl selskaper g ,6-37,3 57,7 83,7 177,9-32,6 229,0 107,1 TT offentlig -289,2 164,9-868,4-771,7-124,4-111,3-1007,4-64,4 Privat konsum ,0 344,1 994,5 1084,6 36,1-152,4 968,4 897,6 Offentlig konsum 28, ,6-168,6-111,3 Samlet sparing for Norge ,6 101,0-444,1-276,8 69,3-27,5-235,0 323,3 Herav privat ,6-35,4 424,3 494,9 193,7-84,8 603,8 276,4 11 offentlig ,2 136,5-868,4-771,7-124,4 57,3-838,8 46,8 Bruttoinvestering i fast realkapital Herav privat TT offentlig 179,3 408,0 170,4-224,1 354,3 725,8 106,9 407,9 166,2-574,1 803,5 71,7 0,1 4,2-224,2-219,9-77,5 2,0 Lagerinvestering ,3-67,5-88,4 7,2 22,3-73,3-17,0 Privat finansinvestering ,1 Offentlig finansinvestering ,6 øking i tilgodehavender i utlandet(netto)-122,6-86,2 540,1 242,4 42,7-134,5 150,6-381,7 96,7-866,9-769,8-128,3 280,7-617,4 191,6 10,5-326,8-527,4-85,6 146,2-466,8-190,2
INNHOLD. Antatte nyinvesteringer i industri og bergverk. (Desembertellingen l964)
Nr. 16-6. årgang Oslo, 13, april INNHOLD Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenrikshandelen i mars. ForelOpige tall Engrosprisindeksen pr. 15. mars Antatte nyinvesteringer i industri og bergverk. (Desembertellingen
DetaljerArbeidsnotat. Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221
Arbeidsnotat Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene Knut Ingar Westeren Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221 Steinkjer 2007 Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene Knut
DetaljerStatistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.
fr. 3/72 12. januar 1972 INNHOLD Konsumprisindeksen pr. 15. desember 1971 Skipsopplegg pr. 31. desember 1971 Detaljomsetningen i november 1971 Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning
DetaljerINNHOLD. Kvartalsstatistikk for livsforsikringsselskaper. 2. kvartal 1964
Nr. 32-5. årgang Oslo, 6. august 1964 INNHOLD Kvartalsstatistikk for livsforsikringsselskaper. 2. kvartal 1964 i 2. kvartal 1964 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål
DetaljerECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.
ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette
DetaljerSteinar Holden, september 2016
Steinar Holden, september 2016 Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel For enkelhets skyld skriver jeg ut hele resultattabellen, ikke bare de som det spørres om, og det bare skissemessig
DetaljerSteinar Holden, september Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel. Bruk ark 3, konsekvensanalyse
Fasit til oppgave i tilknytning til Keynes-modell i Excel Bruk ark 3, konsekvensanalyse Steinar Holden, september 2009 For enkelhets skyld skriver jeg ut hele resultattabellen, ikke bare de som det spørres
DetaljerNæringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning
Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting
Detaljer1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave
3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer
DetaljerSamfunnsregnskap for TINE. Juli 2017
Samfunnsregnskap for TINE Juli 2017 Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet beregnes TINEs
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12
UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige
DetaljerFasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014
Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 30, v6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave 2 vekt 2/3, og oppgave 3 vekt /6. For å få godkjent besvarelsen,
DetaljerVed sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.
ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker
DetaljerObligatorisk øvelsesoppgave
Obligatorisk øvelsesoppgave 1i) Inngår offentlige tjenester som ikke omsettes i et marked i BNP? Hvordan måles i så fall verdien på disse tjenestene? Ja, offentlige tjenester som ikke omsettes i et marked
DetaljerSentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004
Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale
DetaljerKapittel 2 Nasjonalregnskapet
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?
DetaljerSensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014
Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I
DetaljerKapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 17. januar 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert Nasjonalregnskapet - Formål Overordnet oversikt
DetaljerDe økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt
De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største
DetaljerFasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005
Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen
DetaljerUnder noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!
Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er
DetaljerStatistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.
D r o n n i n g e n s g t. 16, 0 s 1 o - D e p., O s lo 1. T 1 f. 41 38 20, 41 36 60 Nr. 41/71 6. oktober 1971 INNHOLD Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i august 1971 Samhandelen
DetaljerPROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl
Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst
DetaljerTromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD
Tromsøstatistikk Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD 1. Sysselsetting 2008-2015... 2 2. Sysselsatte etter næring, prosentvis fordeling 2015... 5 3. Sysselsatte etter næring 2008-2015...
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSamfunnsregnskap for Nortura. 16.februar 2017
Samfunnsregnskap for Nortura 16.februar 2017 Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Nortura laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet beregnes
DetaljerKonsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11
Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse
DetaljerSensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005
Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 Foreløpig rapport fra TBU, 21. februar 2011 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2010 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerDe økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes
De økonomiske utsiktene Foredrag for Abelia 15.4.2016 Dag Aarnes Sterke krefter virker på norsk økonomi Oljeinvesteringer i pst av BNPFN. Prognose: NHO Nedgang i oljeinvesteringer flater ut 10,0 9,0 Internasjonale
DetaljerNr. 16/78 19. april 1978 INNHOLD
Nr. 16/78 19. april 1978 INNHOLD Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenriksregnskap for januar 1978. ForelØpige tall Nasjonalregnskap 1977. Reviderte tall Utenrikshandelen i mars og januar-mars 1978. ForelØpige
Detaljer1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet
1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard
DetaljerHvordan sikre øvrig norsk produksjon gjennom oljealderen? Chr. Anton Smedshaug
Hvordan sikre øvrig norsk produksjon gjennom oljealderen? Chr. Anton Smedshaug Sentralbanksjefens tale 2013 Fra 12.4 % til 9.2 % industrisysselsetting 3000000 2500000 Sysselsatte i andre sektorer Sysselsatte
DetaljerKapittel 2 Nasjonalregnskapet
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 23. august 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2016 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000
DetaljerDel 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 3. Forelesning ECON
Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 3. Forelesning ECON 1310 27.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:
DetaljerSensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004
Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?
DetaljerSensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005
Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerArealbehov mot eksempel fra Oslo og Akershus
Arealbehov mot 2030 - eksempel fra Oslo og Akershus Steinar Johansen og Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Pandas brukerseminar november 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte
DetaljerNorsk økonomi og litt om nasjonalregnskapet. 17. Januar 2008
Norsk økonomi og litt om nasjonalregnskapet 17. Januar 2008 Norsk økonomi Du vet selvsagt hva vi lever av: oljevirksomheten, skipsfart, oppdrettsfisk og mye annet Men vet du hvor viktig er disse sektorene?
DetaljerReviderte nasjonalregnskapstall for 2006 og 2007: Hovedbildet av norsk økonomi er uforandret
Reviderte nasjonalregnskapstall for og 2007 Økonomiske analyser 6/2008 Reviderte nasjonalregnskapstall for og 2007: Hovedbildet av norsk økonomi er uforandret Ingunn Sagelvmo og Ole Magnus Jakobsen Endelige
DetaljerGjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015
Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan
DetaljerINNHOLD. Konsumprisindeksen pr. 15. august Engrosprisindeksen pr. 15. august Ihendehaverobligasjonsgjelden. 2.
Nr. 38-10. årgang Oslo, 18. september 1969 INNHOLD Konsumprisindeksen pr. 15. august 1969 Engrosprisindeksen pr. 15. august 1969 Detaljomsetningen i juli 1969 Skipsopplegg pr. 31. august 1969 Ihendehaverobligasjonsgjelden.
DetaljerStatistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.
Nr. 49-8. årgang Oslo, 7. desember 1967 INNHOLD Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i oktober 1967 Detaljomsetningen i oktober 1967 Skipsopplegg pr. 30. november 1967 Tomtepriser
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerSentralbanksjef Svein Gjedrem
Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst
DetaljerNote 8 - Utlån til og fordringer på kunder
Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder 2013 2014 (mill. kr) 2014 2013 Utlån fordelt på fordringstype - - Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 1.937 1.877 11.547 12.523 Kasse-/drifts- og brukskreditter
DetaljerFormuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles
Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,
DetaljerOppgave 1 Betrakt konsumfunksjonen. C = z C + c 1 (Y-T) - c 2 r 0 < c 1 < 1, c 2 > 0
Fasit - Oppgaveverksted EON 30, H5 Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private
DetaljerHedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag
Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping
DetaljerOppgaveverksted
Oppgaveverksted 2.9.2013 1. Husk at vi kan definere BNP på tre ulike måter (fra forelesning 1): Inntektsmetoden: BNP = Lønnskostnader + Driftsresultat + Kapitalslit + Produksjonsskatter Produksjonssubsidier
DetaljerHISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II
I0 75/6 5. februar 1975 HISTORISK OVERSIKT OVER SKATTESATSER M.V. DEL II ÅRENE FRA 1970 TIL 1975 INNHOLD Side I. Inntekts- og formuesskatter, personlige skattytere 1. Formuesskatt til staten 4 2. Formuesskatt
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerSamfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA
Samfunnsregnskap for TINE Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet
DetaljerINNHOLD. Samhandelen med de viktigste land. Januar-desember InnfØrsel til konsum, investering og vareinnsats i 1970
D r o n n i n g ens g t. 16, 0 s l o - D e p., Oslo 1. T 1 f. 41 38 20, 41 36 60 Nr. 6/71 4. februar 1971 INNHOLD Nasjonalregnskap 1970. ForelØpige tall Samhandelen med de viktigste land. Januar-desember
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerForelesning 2, ECON 1310:
Forelesning 2, ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Kjelsrud 21. august, 2019 Nasjonalregnskapet - Et nasjonalregnskap er et regnskapssystem som gir en systematisk og detaljert beskrivelse av en totaløkonomi
DetaljerPengepolitikk og konjunkturer
Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over
DetaljerNr. 10/694 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1267/2003. av 16.
Nr. 10/694 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 21.2.2008 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) 1267/2003 2008/EØS/10/28 av 16. juni 2003 om endring av rådsforordning (EF) 2223/96 med hensyn
DetaljerSkattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019
Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser 2018 og 2019 regler 2018 2019 regler Endring 2018 2019 Skatt på alminnelig inntekt Personer 1 23 22 1 enhet Bedrifter 2 23 22 1 enhet Skatt på grunnrentenæringer
DetaljerNasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015
Nasjonalregnskapet Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 BNP per innbygger i 2014 målt i internasjonale dollar, kjøpekraftkorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 80000 70000 60000
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,
DetaljerECON Nasjonalregnskapet
ECON 1310 - Nasjonalregnskapet Helene Onshuus 22. januar 2018 Hva er verdiskapning? Brutto nasjonalprodukt = Samlet verdiskapning i Norge Verdiskapning er alle varer og tjenester som produseres i løpet
DetaljerNote 13 - Utlån til og fordringer på kunder
Note 13 - Utlån til og fordringer på kunder 2008 2009 2010 (mill. kr) 2010 2009 2008 Utlån fordelt på fordringstype Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 2.078 2.187 2.237 9.233 7.760 10.171 Kasse-/drifts-
DetaljerTa utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1
Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
DetaljerNote 8 - Utlån til og fordringer på kunder
Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder 2011 2012 (mill. kr) 2012 2011 Utlån fordelt på fordringstype - - Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 1.901 1.920 10.697 10.250 Kasse-/drifts- og brukskreditter
DetaljerHovedtrekkene i det reviderte SNA-opplegg. A v Mikael Selsjord INNHOLD
1 68/13 Oslo, 17. juni 1968 Hovedtrekkene i det reviderte SNA-opplegg. A v Mikael Selsjord INNHOLD 1. Innledning i 2. Oversikt over regnskapsstrukturen OOOOO OOOOOO 2 3. Sektorsystemene 3 A Det funksjonelle
DetaljerAkademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen
Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet
DetaljerEksamensbesvarelsene
side 29 side 30 Eksamensbesvarelsene ECON1310 Vår 2003 Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no Besvarelse 1 Karakter: A Oppgave 1 Y = C + I + G + NX C = a + b(y T) a > 0, b [0, 1] T = t 0 + ty
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14
UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
DetaljerVerdiskapning i landbruksbasert matproduksjon
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon
DetaljerUtenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge
Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/21 Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Utenriksøkonomi Foreløpige beregninger viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 195,6 milliarder
DetaljerECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten
ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Obligatorisk fellesinnlevering Inntektsskatt - innslagspunkt for toppskatten Øystein Bieltvedt Skeie Seniorrådgiver 28. februar 2012 Finansdepartementet Finansdepartementet
DetaljerVideregående fagutdanning i Sogn og Fjordane
Vedlegg 29 - Fortrolig Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane Forfattere Lars Harald Vik Ulf Johansen SINTEF Teknologi og samfunn Anvendt økonomi 202-02-8 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse:
DetaljerFoU og innovasjon i norsk næringsliv
FoU og innovasjon i norsk næringsliv Frank Foyn, frf@ssb.no Indikatorrapportens lanseringsseminar 19.10.2016 1 19.10.2016. Næringslivet og FoU Målet for næringslivet er lønnsomhet/avkastning, ikke FoU
DetaljerNr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005. av 6.
Nr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005 2009/EØS/10/27 av 6. juli 2005 om utarbeiding av ikke-finansielle kvartalsregnskaper etter
DetaljerKrig og produksjonsfall
Norsk industri siden 1829 Industrien 1940-1945 Tor Skoglund Krig og produksjonsfall Norsk industri ble, i likhet med samfunnet for øvrig, sterkt påvirket av annen verdenskrig. Samlet industriproduksjon
DetaljerStatistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.
Nr. 45-4. årgang Oslo, 7. november 1963 INNHOLD Detaljomsetningen i september 1963 Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i september 1963 Utenriksregnskapet for 1.-3. kvartal 1963.
DetaljerFasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16
Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.
DetaljerEcon 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,
Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2
DetaljerSå mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen
Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data
Detaljer