LØ N N S STATI STI K K 1966

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 198 LØ N N S STATI STI K K 1966 WAGE STATISTICS 1966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1967

3 Tidligere utkommet Arbeidere: ArbeidslOnninger 1875, 1880 og 1885 NOS III 61, 1900 IV 60, 1905 V 60, 1910 V 212, 1915 VI 9 Socialstatistikk III. Arbeids- og lønningsforhold ved træsliberier og cellulosefabrikker 1892 og 1893 III 258. Socialstatistikk IV. Arbeids- og lonningsforhold for syersker i Kristiania tillike med opplysninger angaaende lønninger i andre kvindelige erhvery i Norge V 8. Socialstatistikk VII. Arbeids- og lønningsforhold ved sagbruk og høvlerier V 42. Fabrikktellingen i Norge Andet hefte. ArbeidslOnninger i industrien V 202. Haandverkstellingen Fjerde hefte. Arbeidslønninger VI 7. Lønninger og levevilkår i Norge under verdenskrigen VI 141. Lonninger 1919 NOS VI 157, 1920 VII 8, 1922 VII 82, 1923 VII 119, 1924 VII 155, VIII 12, 1927 VIII 51, 1928 VIII 87, 1929 VIII 118, 1930 VIII 147. ArbeidslOnninger i industrien 1940 og 1941 NOS X 62, 1942 X 79, 1943 og 1944 X 103, 1945 X 128. ArbeidslOnninger 1946 NOS X 159, 1947 X 185, 1948 XI 6, 1949 XI 54. LOnnstellingen 1948 NOS XI 10, 1949 XI 26. LOnnsstatistikk 1950 NOS XI 92, 1951 XI 126, 1952 XI 163, 1953 XI 189, 1954 XI 243, 1955 og 1956 XI 288, 1957 XI 339, 1958 XII 2, 1959 XII 66, 1960 XII 80, 1961 XII 93, 1962 XII 110, 1963 XII 155, 1964 XII 174, 1965 XII 207. Funksjonærer: Handelsfunksjonærenes lonningsforhold m.v V 157. Private funksjonærers lønninger , i Lønninger 1919 VI 157. Private funksjonærers lønningsforhold i mars 1927, Statistiske Meddelelser 1927, nr. 5 og 6. Private funksjonærers lønningsforhold i januar 1928, Statistiske Meddelelser 1928, nr. 7 og 8 Private funksjonærers lonningsforhold i oktober 1934 IX 54. Private funksjonærers lonningsforhold i juli 1946 X 136. LOnns- og personaltelling for statsfunksjonærer for året 1951, Statistiske meldinger nr. 5, 195 Arsfortjenesten 1952 og månedsfortjenesten september 1953 for utvalgte funksjonær- og arbeiderstillinger, Statistiske meldinger nr. 7, Publikasjoner med nyere oppgaver utkommet i 1965, 1966 og 1967 Norges offisielle statistikk, rekke A 1965 Nr. 121 LOnnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november LOnnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet kvartal Nr. 144 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. mai Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 1. september LOnnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr.l.september Lønnsstatistikk for sjofolk på skip i innenriks rutefart november Lønnstelling 2. kvartal'1965, hefte I Lønnstelling kvartal 1965, hefte II Lønnstelling kvartal 1965, hefte III Lønnsstatistikk for sjofolk på skip i utenriksfart mars LOnnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. mars Nr. 185 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november LOnnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet kvartal 1966

4 Forord LOnn44tatistikk 1966 inneholder en oversikt over all lønnsstatistikk utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå for Den gir også en oversikt over viktige deler av Norsk _ A0eidsgiverforenings lonnsstatistikk. For flere av de større lønnstakergrupper foreligger mer detaljerte tabeller i egne publikasjoner. Publikasjonen har vært redigert av førstesekretær Grethe Hoel. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, juni 1967 Petter Jakob Bjerve Petra Vestbye

5 Preface The publication Wage Statistics 1966 contains all wage statistics compiled by the Central Bureau of Statistics for the year It also contains extracts from some of the more important wage statistics prepared by the Norwegian Employers' Confederation. For SOUE large groups of wage earners, more detailed statistics have been published in separate publications. Mts. Grethe Hoel has been responsible for the editing of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 3 June 1967 Petter Jakob Bjerve Petra Vestbye

6 Innhold Oversikt 1. Tariff- og 1Onnsutvik1ingen i 1966 Arbeidere i jordbruk og skogbruk.. Arbeidere i bergverk og industri Kvartalsstatistikken Arbeidstiden for industriarbeidere 14 JamfOring av gjennomsnittlig timefortjeneste i Norge, Danmark Finland og Sverige 16 IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet Privat bygge- og anleggsvirksomhet 2. Offentlig anleggsvirksomhet V. Arbeidere i samferdsel 1. Sjøfolk i utenriksfart SjOfolk i innenriks rutefart 23 Losse- og lastearbeidere Privat landtransport 26 VI. Arbeidere i personlig tjenesteyting Arbeidere ved hoteller og restauranter 27 VII. Funksjonærer i privat og offentlig virksomhet Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening Varehandel.. 31 Sammendrag på engelsk 33 Side Tabeller I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1966 II. III. IV. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige 43 Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privat bygge - og anleggsvirksomhet Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet V. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjofolk på skip i utenriksfart. Mars VI. VII. VIII. IX. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjofolk på skip i innenriks rutefart. November Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for losse- og lastearbeidere Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september 1966 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1.september 1966 X. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel etter stillingsgruppe. 1. mars Vedlegg Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden forrige utgave av Lønnsstatistikk 57 Standardtegn - Null Oppgave mangler --- Tall kan ikke gis

7 Contents General survey I. Development in rates and wages in 1966 Workers in agriculture and forestry III. Workers in mining and manufacturing. 1. The quarterly statistics AP 2. Working hours in manufacturing Comparison of hourly earnings in Norway, Denmark, Finland and Sweden IV. Construction workers 1. Workers in private construction 2. Workers in public construction V. Transport workers 1. Seamen in ocean transport 2. Seamen in scheduled coasting trade Longshoremen 4. Private inland transport VI. Workers in service industries I. Workers in hotels and restaurants VII. Salaried employees in private and government services 1. Establishments in the Norwegian Employers' Confederation Wholesale and retail trade English summary Page Tables I. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing. Quarterly statistics II. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing in Norway, Denmark, Finland and Sweden IX. Average hourly earnings for workers in private construction Average hourly earnings for workers in public construction Average monthly earnings for seamen in ocean transport. March 1966 Average monthly earnings for seamen in scheduled coasting trade. November 1966 Average hourly earnings and hours worked for longshoremen Average monthly salaries for ation by occupational group, 1966 employees in the Norwegian Employers' Conf ederage and location of establishment. 1 September Average monthly salaries for employees in the Norwegian Employers' Conf ederation by occupation and size of establishment. 1 September 1966 X. Average monthly salaries for employees in wholesale and retail trade by occupational group. 1 March Appendix Publications issued by the Cefttral Bureau of Statistics since the previous edition of Wage Statistics 57 Explanation of Symbols Nil Data not available Not for publication

8 OVERSIKT I.!Tariff- og lønnsutviklingen i 1966 I 1966 var det tariffoppgjor for de fleste lonnstakergrupper. På nyåret ble det innledet forhandlinger mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Norge om de overenskomstene som lop ut for 1, juli Partene kom imidlertid ikke til enighet, og i april foretok LO plassoppsigelser. Riksmeklingsmannen nedla forbud mot arbeidsstans og begynte mekling. I slutten av april satte Riksmeklingsmannen fram forslag til nye overenskomster. De viktigste punktene i meklingsforslaget var: 1) Med virkning fra 1, mai 1966 gis et generelt tillegg på 18 Ore pr. time og fra 1.april 1967 et nytt generelt tillegg på 10 Ore pr. time. 2) Fra 1. mai 1966 betales det også et spesielt lavtlonnstillegg i bransjer, grupper eller bedrifter ned forholdsvis lavt lonnsnivå. Tillegget varierer fra 1 til 24 Ore pr time, avhengig av fortjenestenivået innenfor vedkommende overenskomstområde og er disponert ved forbundsvise avtaler mellom partene. Fra 1. april 1967 gis et nytt lavtlonnstillegg som alt utgjor 2/3 av lavtlonnstilleggene i ) Hovedorganisasjonene gjennomfører en gradvis bedring av sykelonnsordningen fram til 1.april Utgiftene finansieres ved en Øking i arbeidsgivernes premie. 4) Det betales sluttvederlag tit arbeidstakere som uten egen skyld blir sagt opp etter fylte 50 år og som har 10 års sammenhengene tjeneste i sanne bedrift. Utgiftene dekkes ved at arbeidsgiverne betaler en ukentlig premie på kr. 0,35 pr. arbeidstaker. 5) De nye avtaler skal gjelde i 2 år med automatisk indeksregulering. Dersom konsumprisindeksen pr. 15. september 1966 eller senere i tariffperioden viser stigning eller fall med minst 5 poeng i forhold til indekstallet 125,0, skal lønningene reguleres med 4,94 Ore pr. poeng. Dette svarer til en gjennomsnittlig kompensasjon for prisstigningen på ca. 70 prosent. Meklingsforslaget ble sendt ut til uraystemning og ble forkastet av arbeiderne. slutten av mai vedtok Stortinget lov om lonnsnemnd, og saken ble brakt inn for Rikslonnsnemnda. RikslOnnsnemndas kjennelse innebar at det 10 Ores-tillegget, som etter meklingsforslaget skulle vært utbetalt fra 1. april 1967, fikk virkning fra 1, mai Ellers ble det ingen endringer i forhold til meklingsforslaget. De direkte lønnstillegg som ble gitt med virkning fra 1. mai 1966, belop seg til gjennomsnitt 41,2 Ore. Av dette var 28 Ore generelt tillegg, 9 Ore forbundsvise tillegg og 4,2 Øre. lavtlønnstillegg. Avtalen mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers forbund gikk inn under fellesoppgjøret, men det var tilleggsprosedyre i lønnsnemnda om denne overenskomsten. Etter den nye avtalen ble minstelonnssatsene Okt med fra 9,4 prosent til 16,5 prosent. Alle personlige 10nringer ble Okt med 6 prosent, men ikke med mindre enn kr. 90,- pr. mnd. For innenriks'sjofart ble partene enige om ny avtale ved forhandlinger. Den nye avtalen, som gjaldt fra 1. april 1966, gav et tillegg til hyrene på om lag 8 prosent. Et nytt tillegg på 5 prosent skal utbetales fra 1. april Avtalen er toårig og har samme indeksreguleringsbestemmeise somt vårfagene. Etter at RikslOnnsnemndas kjennelse for vårfagene var falt, ble det ved forhandlinger mellom partene bestemt at det avtalte tillegg fra 1. april 1967 skulle skyves fram til 1, januar 1967.

9 8 For ansatte i kommunene og for statstjenestemenn foregikk forhandlingene parallelt med forhandlingene for vårfagene. For ansatte i Oslo kommune ble forhandlingsforslaget vedtatt. Den nye avtalen gav et tillegg på 10-13,9 prosent på regulativlønnen. Alle fagarbeidere ble flyttet opp en lønnsklasse, og det ble foretatt en del omjusteringer av alderstilleggene. Alle lønnstillegg ble gitt fra 1. mai Avtalen fikk 2 års varighet, indeksreguleringsbestemmelse med utgangspunkt i 125,0 poeng og "rød strek" på 130,0 poeng. Lønningene for voksne arbeidstakere skal reguleres med 0,56 prosent pr. poeng, og minst med kr. 116,- pr. poeng pr. år. Dette betyr som for vårfagene en kompensasjon på ca. 70 prosent. Også meklingsforslaget for ansatte i kommuner utenom Oslo ble vedtatt. Det ble gitt tillegg fra 10 til 14,7 prosent til regulativets satser, og som for Oslo ble tilleggene gjort gjeldende fra 1. mai Avtalen er toårig og har samne indeksreguleringsbestemmelse som avtalen for Oslo kommune. Meklingsforslaget for statens tjenestemenn ble ved uraystemning forkastet av Statstjenestemannskartellet, men vedtatt av de andre organisasjonene. Etter at Rikslønnsnemndas kjennelse var falt for vårfagene, satte Riksmeklingsmannen fram et nytt forslag for statstjenestemennene. Dette forslaget ble vedtatt. Det nye regulativet gav - som for kommunene utenom Oslo - en lønnsøking på fra 10-14,7 prosent på regulativsatsene gjeldende fra 1.mai Avtalen er toårig og har samme indeksklausul som avtalen for kommunene. I jordbruket ble partene etter forhandlinger enige om en ny avtale. Timelønnen for arbeidere over 18 år ble forhøyet med 61 Ore fra 1. juli 1966 og med ytterligere 20 Ore fra 1. april For roktere med månedslønn ble det gitt et tillegg på kr. 127,- pr. måned fra 1. juli 1966 og'kr. 60,- pr. måned fra 1. april Arbeidstiden for røktere ble satt ned fra 48 timer til 46 timer pr. uke i gjennomsnitt for året. Avtalen er toårig og har sanne indeksreguleringsbestemmelse som vårfagene. Overenskomstene for landtransporten og for losse- og lastearbeiderne løp ut høsten 1966, men partene ble enige om antesiperte oppgjør og kom fram til et forhandlingsforslag som ble vedtatt med virkning fra 15. mai. I den nye overenskomsten for landtransporten ble det tatt hensyn til at det neppe kan nyttes akkordarbeid i like stor utstrekning som i industrien, og som kompensasjon for dette ble det innført såkalte "glidningstillegg". De nye avtalene gav fra 15. mai 1966 et generelt tillegg til time -(uke-)lønnssatsene på 37 Ore pr. time (kr. 16,65 pr. uke). Dessuten ble det gitt et lavtlønnstillegg på 21 Ore pr. time og et "glidningstillegg" til akkordavsavnsgodtgjørelsen på 10 Ore pr.time. Fra 1. april 1967 gis ytterligere et lavtlønnstillegg på 12 Ore og et "glidningstillegg" til akkordavsavnsgodtgjørelsen på 7 Ore pr.time. Overenskomstene løper ut 31. mars 1968, slik at landtransporten og losse- og lastearbeid nå kommer inn under vårfagene. Overenskomstene har samme indeksreguleringsbestemnelse som avtalene for vårfagene. For hvalfangsten ble Riksmeklingsmannens forslag til ny avtale vedtatt av partene. Månedshyrer og beregnet part ble forhøyet med 8 prosent for sesongen og med ytterligere 4 prosent for sesongen Overtidssatser og hvalbåttillegg ble forhøyet med 10 prosent nå og med ytterligere 5 prosent neste sesong. Avtalen er toårig og har samme indeksreguleringsbestemmelse som de øvrige avtaler. For ansatte i forsikringsvirksomhet ble ny avtale vedtatt etter forhandlinger mellom partene. Det ble gitt et tillegg på om lag 6 prosent med virkning fra 1. mai 1966 og ytterligere et tillegg på 21 prosent fra 1. januar Avtalen fikk 2 års varighet med halvautomatisk indeksreguleringsbestemmelse. Dersom konsumprisindeksen pr. 15. september 1966 eller senere viser stigning eller fall på minst 5 poeng i forhold til indekstallet 125,0, kan det kreves opptatt forhandlinger. Reguleringskravet er maksimalt begrenset til en regulering som svarer til den prosentvise endring i konsumprisindeksen.

10 9 Også for bankfunksjonærene ble ny avtale vedtatt etter forhandlinger. Det ble gitt et generelt tillegg på 6 prosent fra 1. mai 1966 og ytterligere et tillegg på 4 prosent fra 1. mai Avtalen er toårig og har samme indeksreguleringsbestemmelse som for vårfagene. I skogbruket ble partene etter forhandlinger enige om ny avtale. TimelOnnen for arbeid i skogen ble forhøyet med 80 Ore, fra kr. 6,80 til kr. 7,60 pr. time med virkning fra 1. september Fra 1. mai 1967 forhøyes timelonnssatsene med ytterligere 16 Ore pr. time Avtalen er toårig med bestemmelse om halvautomatisk indeksregulering; dersom Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks viser en stigning eller et fall på 5 poeng fra 130,0 (som er et valgt utgangspunkt), kan det kreves opptatt forhandlinger om ny indeksregulering. Eventuell regulering kan tidligst tre i kraft fra 1. mai For utenriks sjofart hadde avtalene indeksbestemmelse med utgangspunkt i konsumprisindeksen pr. 15. september 1964 (119,6) og "rød strek" 124,6. Konsumprisindeksen pr. 15. mars 1966 var 125,0, og det ble opptatt forhandlinger om indekstillegg. Det ble gitt et tillegg på om lag 5,5 prosent på hyresatsene med virkning fra 1. mai Avtalene løp ut 31. oktober 1966, og ved foihandlinger ble nye avtaler mellom Skibsfartens Arbeidsgiverforening, Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund vedtatt. Forhandlingene mellom Norsk Styrmandsforening og SAP ble brutt, og tvisten ble henvist til avgjørelse ved tvungen voldgift. Lønnsnemndas kjennelse falt den 17. januar Det ble her gitt de samme retning6linjer som ved revisjonen av maskinistoverenskomsten. De nye avtalene gav bl.a. et tillegg til grunnhyresatsene på 15 prosent. Overtidssatsene gikk opp med 20 prosent for nesten alle stillinger. Avtalene har helautomatisk indeksreguleringsbestemmelse med utgangspunkt i konsumprisindeksen pr. 15. oktober ,1 og med "rød strek" 133,1. Avtalene løper ut 31. oktober For de overenskomster som løp ut hosten 1966, ble den "rode streken" nådd pr. 15. juli med konsumprisindeks 127,6. Indeksreguleringsforhandlinger ble kombinert med de ordinære tariffrevisjoner. Den nye overenskomsten i hotell- og restaurantvirksomhet, som er det langt største tariffområde innen hostfagene, ble vedtatt med virkning fra 1. november Det ble gitt et tillegg på ca. 15 prosent på minstelønnssatsene og på prosent på de individuelle lønninger. FastlOnte arbeidere fikk et spesielt søndagstillegg på kr. 1,- pr time på søndager som ikke faller på andre helgedager eller på høytidsdager. For 1. påskedag, 1. pinsedag og nyttårsaften etter kl. 17 skal betaling gis som for de helgedager som i tariffavtalene er kalt "bevegelige". Den nye indeksreguleringsbestemmeise i overenskomsten er automatisk med utgangspunkt i indekstallet 127,6 (pr. 15. september 1966) og med ny "rod strek" på 132,6 poeng. Som i avtalene for vårfagene skal eventuell regulering skje automatisk med 4,94 Ore pr. poeng pr. time. Overenskomsten løper ut 31. oktober Den gjeldende avtale mellom Handelens Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund løper ut 30. september Etter avtalens indeksreguleringsbestemmelse var den "rode streken" 128,0. Konsumprisindeksen pr. 15. oktober 1966 var 128,1, og ved forhandlinger ble det enighet om et indekstillegg på om lag 3 prosent til de tarifferte satser og personlige lønninger. Tillegget, som ble gjort gjeldende fra 16. oktober 1966, svarer til 3/4 kompensasjon for prisstigningen. Hovedtendensen i lønnsutviklingen for en del viktige lønnstakergrupper går fram av tabell 1. Omfanget og kvaliteten av de statistiske opplysninger om fortjenesten varierer fra næring til næring. Statistikken egner seg derfor ikke særlig bra for sammenlikning av lønnsnivået gruppene imellom.

11 . 10 Tabell 1. Lønnsutviklingen for en del lønnstakergrupper Gjennomsnittsfortjeneste Endring Lønnstakergruppe Kr. Kr. Kr. Kr. Pst. Pst. Pst. Menn Jordbruk, gårdsarbeidere,sommer» pr.mnd ,9 10,7 8,3 Skogsarbeidere, egen kost,vinter pr.dag 50,84 55,75 58,98 64,85 9,7 5,8 10,0 Industriarbeidere, gjennomsnitt for året pr.time 7,96 8,41 9,17 9,84 5,7 9,0 7,3 Arbeidere i privat bygge- og anleggsvirksomhet, gjennomsnitt for året 2 ) pr.time 10,60 11,19 12,19 13,27 5,6 8,9 8,9 Arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet, kvartal pr.tine 8,02 8, ,11 7,9.... Sjøfart matroser i utenriksfart'), mars Sjøfart, matroser i innenriksfart pr.mnd ), november. pr.mnd ,2 9,3 8,6 Laste- og lossearbeidere, gjennomsnitt for året pr.time 9,68 10,11 11,25 11,67 4,4 11,3 1,7 Privat landtransport 2 ), sjåforer, lagerarbeidere m.v., gjennomsnitt for året pr.time 7,33 7,60 8,28 8,79 3,7 8,9 6,2 Industrifunksjonarer pr.l.september 2 ): Tekniske funksjonærer i alt pr.mnd ,6 8,0 7,4 Kontorfunksjonærer i alt pr.mnd ,1 7,6 8,0 Kontorfunksjonærer i ledende stilling O... pr.mnd ,0 7,2 8,6 Varehandel, funksjonærer, mars: 00 Kontorfunksjonærer... pr.mnd Butikkfunksjonærer pr.mnd Lagerfunksjonærer pr.mnd Kvinner Jordbruk, denestejenter,sommeri.0 pr.mnd ,4 9,6 7,8 Industriarbeidere, gjennomsnitt for året pr.time 5,53 5,95 6,58 7,16 7,6 10,6 8,8 Industrifunksjonærer pr.l.september 2) : Kontorfunksjonærer i alt pr.mnd ,6 6,7 8,6 Varehandel, funksjonærer, mars: Kontorfunksjonærer.. pr.mnd Butikkfunksjonærer pr.mnd ) Til dette kommer kost og losji. 2) Bedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. II. Arbeidere i jordbruk og skogbruk Byrået henter hvert år inn oppgaver over lønnsforholdene i jordbruk og skogbruk. Skjema sendes i januar til fire gårdbrukere i hvert herred med spørsmål om hva som har vært vanlig arbeidslonn for jordbruksarbeidere og skogsarbeidere i driftsåret. For driftsåret 1.april mars 1967 bygger statistikken på oppgaver fra om lag 700 gårdbrukere. For jordbruksarbeidere gjelder oppgavene månedslønn eller daglønn for menn og kvinner i forskjellig slags arbeid på arbeidsgiverens kost og på egen kost. For skogsarbeidere gjelder oppgavene dagsfortjeneste og stykklonn på akkordarbeid. Fra driftsåret til var lønnsstigningen for mannlige jordbruksarbeidere mellom 6,8 og 13,2 prosent og for mannlige skogsarbeidere mellom 3;5 og 10,0 prosent (se tabell 2). For kvinnelige jordbruksarbeidere var stigningen fra 6,3 til 11,0 prosent.

12 11 Tabell 2. Lønninger i jordbruk og skogbruk Stilling Jordbruksarbeidere, menn Gjennomsnittsfortjeneste Endring fra året for Kr. Kr. Pst. Pst. Månedslonn på arbeidsgiverens kost: Tjenestefolk, sommerhalvåret ,7 8,3 ", vinterhalvåret ,3 8,9 Fjøsrøktere, sommerhalvåret ,0 13,2,,, vinterhalvåret ,8 9,6 DaglOnn i slåttonna på arbeidsgiverens kost 44,43 47,43 7,8 6,8 Daglønn i slåttonna på egen kost 51,79 55,83 7,7 7,8 Jordbruksarbeidere, kvinner Månedslønn på arbeidsgiverens kost: Tjenestefolk, sommerhalvåret ,6 6,3, vinterhalvåret ,5 7,8 Daglønn i slåttonna på arbeidsgiverens kost Daglønn i slåttonna på egen kost Skogsarbeidere, menn, vinterhalvåret 31,86 33,94 10,4 6,5 37,86 42,02 8,2 11,0 Dagsfortjeneste på egen kost: Skogsarbeid 58,98 64,85 5,8 10,0 Skogskjøring (mann og hest) 84,28 91,25 5,0 8.3 Hogstpris pr, m 3 : Barket. 23,01 23,92 3,2 4,0 Ubarket 15,30 15,84 3,2 3,5 III. Arbeidere i bergverk og industri 1. Kvartalsstatistikken Lønnsutviklingen I 1961, 1962, 1963, 1964 og 1966 ble det ikke holdt lønnstelling for industriarbei-' dtre. Det ble bare innhentet oppgaver til kvartalsstatistikken, som utarbeides på grunnlag av summariske oppgaver fra bedriftene over utbetalt lønn og faktisk arbeidde timer hvert kvartal i året. Fortjenestetall regnes ut særskilt for voksne menn og voksne kvinner. I Publikasjonen Lønnsstatistikk 1953 (NOS XI 189) er det gjort nærmere rede for denne statistikken. Fra 1. kvartal 1967 har Byrået foretatt en omlegging av lønnsstatistikken for arbeidere i bergverksdrift og industri. Resultatene av statistikken for 1966 er gitt i tabell I i tabelldelen. Her er også fort opp tallet for utførte timeverk i de bedrifter som er med i statistikken. Fra 1965 til 1966 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste for menn med 7,3 prosent og for kvinner med 8,8 prosent. Fra 1959 til 1966 utgjorde stigningen for menn gjennomsnittlig 59 prosent og for kvinner 71 prosent. Konsumprisindeksen Steg i samme tidsrom med 26 prosent (se tabell 4). Den lønnsøking som finner sted ut over den som umiddelbart folger av tariffendringer, blir kalt lønnsglidning. Lønnsglidningen vil være bestemt av en rekke faktorer, f.eks. personlige tillegg i minstelønnsfagene, fastsetting av akkordarbeid, gjennomforing av premielønnssystemer, endringer i omfanget av overtasarbeid o.a. For voksne mannlige arbeidere i industrien har en beregnet tall som belyser lønnsglidningen i etterkrigsårene. Den form tariffoppgjørene har fått i enkelte år, gjor at beregningene ikke blir nøyaktige, men nærmest bare viser størrelsesordenen av lønnsglidningen jamført med den stigning som skyldes

13 12 tariffendringer. Siden 1953 har den årlige lønnsglidning utgjort 3-4 prosent (se tabell 6). Etter Norsk Arbeidsgiverforenings lønnsstatistikk for arbeidere utgjorde lønnsglidningen i 1966 om lag 4 prosent. Tabell Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i ulike industrigrupper. Kroner Industrigruppe Voksne menn Voksne kvinner Industri i alt 6,19 8,41 9,17 9,84 4,18 5,95 6,58 7,16 Bergverksdrift 6,68 9,04 10,13 11, Næringsmiddelindustri 5,48 7,56 8,21 8,89 3,85 5,53 6,12 6,67 Bryggerier og mineralvannfabrikker. 5,80 7,86 8,56 9,23 4,07 6,14 6,87 7,47 Tobakksindustri 6,01 7,93 8,58 9,21 4,60 6,46 7,09 7,73 Tekstilindustri 5,51 7,47 8,11 8,79 3,99 5,73 6,36 6,95 Skofabrikker Kledningsindustri 5,98 8,07 8,67 9,20 4,12 5,84 6,30 6,83 5,75 7,82 8,46 8,97 4,28 5,94 6,57 7,12 Bygningstrevareindustri 5,72 7,80 8,44 9,20 MObel - og annen trevareindustri 5,81 8,11 8,81 9,51 4,45 6,59 7, Treforedlingsindustri 6,13 8,29 9,00 9,56 4,51 6,32 7,02 7,57 Papir- og pappvareindustri 6,70 8,90 9,59 10,20 4,35 6,31 6,83 7,43 Grafisk industri 7,29 9,80 10,59 11,22 4,46 6,52 7,11 7,94 Lær- og lærvareindustri 5,81 8,02 8,77 9,36 4,15 6,11 6,56 7,05 Kjemisk og elektrokjemisk industri. 6,18 8,25 9,00 9,53 4,22 5,99 6,59 7,12 Jord- og steinvareindustri 6,22 8,60 9,30 10,01 4,02 5,70 6,33 6,85 Metallindustri 6,52 8,85 9,71 10,38 4,80 6,89 7,69 8,32 Tabell 4. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien = 100 Industrigruppe Voksne menn Voksne kvinner Industri i alt Konsumprisindeks (1959 = 100) Deflatert timefortjenesteindeksl) for industri i alt Bergverksdrift Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabrikker Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri MObel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papir- og pappvareindustri Grafisk industri Lær- og lærvareindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri ) Deflatert timefortjenesteindeks er indeks for gjennomsnittlig timefortjeneste dividert med konsumprisindeksen multiplisert med ) Tabell 5. Beregnet årsfortjeneste industrien Voksne menn Gjennomsnittlig årsfortjeneste, kr Arsfortjenesteindeks Konsumprisindeks Deflatert årsfortjenesteindeks ) Beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig timefortjeneste og utførte timeverk pr. arbeider pr. år etter Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk.

14 13 Tabell 6. LOnnsOking pr. år for voksne mannlige arbeidere i industri I alt Stigning i Ore Tariff- LOnnsbestemt glidning lonnsoking Stigning i prosent Tariffbestemt LOnnslonnsoking I alt glidning 1.kv kv kv kv kv kv ,000 1.kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv ,5 3,0 3, ,6 0,2 4, ,9 4,5 4, ,2 0,4 3, ,1 7,0 3, ,5 1,3 3, ,0 0,2 3, ,4 7,4 3, ,0 3,3 2, ,3 4,2 3, ,5 3,1 3, ,6 2,4 3,2 I 1966 var fortjenesten for voksne menn hoyest i bergverksdrift, grafisk industri, metallindustri og papir- og pappvareindustri (se tabell 7). Fortjenesten var lavest i tekstilindustri og næringsmiddelindustri. For kvinner la fortjenesten hoyest i mobel- og annen trevareindustri og metallindustri. Ved vurdering av tallene i tabell 7 ma det tas hensyn til at grunnlaget for forholdstallene er gjennomsnittlig timefortjeneste. Da antall arbeidstimer pr. år er forskjellig i de ulike industrigrupper, vil årsfortjenesten kunne gi andre forholdstall og vise en annen utvikling enn timefortjenesten. Tabell 7. Gjennomsnittlig timefortjeneste i ulike industrigrupper. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industri i alt = 100 Industrigruppe Voksne menn Voksne kvinner Industri i alt Bergverksdrift Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabrikker Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri MObel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papir- og pappvareindustri Grafisk industri Ill Lær- og lærvareindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri For bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening har en oppgave over fortjenesten særskilt for fag-, spesial- og hjelpearbeidere (se tabell 8).

15 14 Tabell 8. Gjennomsnittlig timefortjeneste 1) for voksne menn ved bedrifter tilsluttet M.V.L. Ar Fagarbeidere Ikke-faglærte arbeidere Fortjeneste for ikkefaglærte arbeidere Spesial- Hjelpe- i pst. av fortj. I alt arbeidere arbeidere for fagarbeidere Kr. Kr. Kr. Kr. Pst ,55 5,08 5,24 4,86 91, ,23 5,70 5,85 5,50 91,5 7,09 6,51 6,73 6,21 91, ,52 6,90 7,14 6,57 91,8 8,24 7,52 7,79 7,14 91, ,67 7,95 8,21 7,56 91,7 9,24 8,48 8,76 8,05 91, ,22 9,33 9,61 8,87 91,3 10,93 9,91 10,20 9,42 90,7 1) Inkl. overtids- og skifttillegg. Akkordarbeid og overtidsarbeid Kvartalsstatistikken gir opplysninger om arbeidde timer på akkord og arbeidde timer på overtid (se tabell 9). Tabell 9. Omfanget av akkordarbeid og overtidsarbeid 1). industri Ar Voksne menn Voksne kvinner Akkordtimer 2)Overtidstimer Akkordtimer2) Overtidstimer i prosent av alle i prosent av alle i prosent av alle i prosent av alle arbeidde timer arbeidde timer arbeidde timer arbeidde timer ,4 3,3 51,5 1, ,6 3,3 52,0 1, ,8 3,2 52,1 1, ,7 3,2 52,9 1, ,5 3,1 52,5 1,1 50,9 3,0 51,7 1, ,7 3,4 51,4 1,4 1) Eksklusive bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening. Inklusive timer på premielont arbeid. 2. Arbeidstiden for industriarbeidere Fra 1. kvartal 1957 har Byrået beregnet løpende kvartalstall for faktisk arbeidstid på grunnlag av oppgaver som Norsk Arbeidsgiverforening henter inn fra sine medlemsbedrifter over timeverk i alt og arbeidertall i forbindelse med den kvartalsvise lønnsstatistikk. Tallene omfatter voksne arbeidere, arbeidende formenn, unge arbeidere, deltidsarbeidere og arbeidere som har hatt permisjon (også på grunn av driftsstans). Faktisk arbeidstid pr. kalenderuke får en ved å dividere det faktiske timetall pr. arbeider som er registrert i kvartalet med antall uker i kvartalet. Den faktiske arbeidstid pr. kalenderuke vil variere sterkt fra kvartal til kvartal på grunn av ferie, høytidsdager og bevegelige helgedager. Faktisk arbeidstid pr. full uke (på årsbasis) får en ved å dividere det årlige timeverkstall pr. arbeider med tallet på fulle uker i året (uker uten ferie og bevegelige helge- og høytidsdager). I 1966 var det 32 ferie- og fridager (24 feriedager, 7 helgedager og 17. mai). Ferie og fridager utgjør altså 5 1/3 uke pr. år, og en får 46 2/3 fulle arbeidsuker i året (mot 52 kalenderuker).

16 15 Tabell 1. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke for industriarbeidere i alt Pr. kalenderuke Menn Kvinner Pr. full uke l) Menn Kvinner ,5 34,3 42,1 37, ,6 34,2 42,4 37, ,4 34,3 42,2 37, ,7 34,5 42,4 37, ,3 34,0 42,8 38, , OOOOOOOOOO, 38,1 33,9 42,4 37,8 1965: lavartal 40,8 36,2 41,3 36, ,9 32,8 40,5 36,0 35,3 30,5 35,3 30, ,5 36,2 41,0 36,7 1966: 1.kvartal 40,7 36,2 41,2 36, ,8 32,7 38,8 35,4 34,7 30,2 34,7 30, ,2 36,5 41,7 37,0 I) Pr. uke uten ferie og andre fridager. For industri i alt var den faktiske arbeidstid pr. full uke i ,4 timer for menn og 37,8 timer for kvinner (se tabell 10). En av årsakene til at den ukentlige arbeidstid for kvinner ligger vesentlig lavere enn for menn er at det er relativt flere deltidsarbeidere blant kvinner. Tabell 11. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke etter industrigruppe Pr. kalenderuke Pr. full uke l Industrigruppe Menn Kvinner Menn Kvinner Industri i alt 38,3 38,1 34,0 33,9 42,8 42,4 38,0 37,8 Bergverksdrift 36,7 36, ,0 40, Næringsmiddelindustri 39,7 40,0 33,1 33,6 44,4 44,6 37,0 37,4 Slakterier og polsemakerier... 39,8 40,0 34,1 34,7 44,5 44,6 38,1 38,7 Bakerier, konditorier 39,4 40,0 32,9 34,8 44,0 44,6 36,8 38,8 Sjokolade- og dropsfabrikker 38,1 36,3 32,4 30,4 42,6 40,4 36,2 33,9 Bryggerier og mineralvannfabrikker 39,0 39,5 34,9 34,7 43,6 44,0 39,0 38,7 Tobakksfabrikker 37,6 37,5 33,3 32,8 42,0 41,8 37,2 36,5 Tekstilindustri 38,5 38,3 33,4 33,2 43,0 42,7 37,3 37,0 Skofabrikker 38,3 37,5 35,1 34,9 42,8 41,8 39,2 38,9 Kledningsindustri 38,3 38,1 34,3 34,2 42,8 42,4 38,3 38,1 Bygningstrevareindustri 38,5 38, ,0 42, Sagbruk, høvlerier 38,2 38, ,7 42, MObel- og annen trevareindustri. 38,6 38,2 34,6 35,4 43,1 42,6 38,7 39,4 Treforedlingsindustri 38,1 38,0 33,7 33,0 42,6 42,3 37,7 36,8 Papir- og pappvareindustri 38,8 37,9 34,8 34,2 43,4 42,2 38,9 38,1 Grafisk industri 39,3 39,0 36,2 36,1 43,9 43,4 40,5 40,2 Lær- og lærvareindustri 38,1 37,9 32,8 33,6 42,6 42,2 36,7 37,4 Kjemisk og elektrokjemisk industri 38,4 38,4 34,2 33,9 42,9 42,8 38,2 37,8 Gumnivarefabrikker 37,5 36,7 33,8 32,3 41,9 40,9 37,8 36,0 Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 37,8 37, ,3 42, Olje- og fettraffinerier 39,8 39, ,5 43, Sape- 9 lys- og kosmetikkfabr.. 39,1 39,2 34,1 35,1 43,7 43,7 38,1 39,1 Måling- og lakkfabrikker 39,1 39,5 34,7 35,6 43,7 44,0 38,8 39,7 Jord- og steinvareindustri.. OOOOO 38,3 38,2 33,0 33,6 42,8 42,6 36,9 37,4 Teglverk 39,3 39, ,9 43, Porselens-, fajanse- og keramikkfabrikker 39,8 39,6 32,7 33,3 44,5 44,1 36,6 37,1 Sementvarefabrikker 39,8 39, ,5 43, Mineralindustri 38,5 8, ,0 42, Metallindustri ,1 37,5 34,6 35,0 42,6 41,8 38,7 39,0 1) uke uten ferie og andre fridager.

17 16 Jamføring av gjennomsnittlig timefortjeneste i Norge, Danmark, Finland og Sverige I tabell II er gitt en oversikt over den gjennomsnittlige timefortjeneste i industrien i alt og i enkelte industrigrupper i Norge, Danmark, Finland og Sverige i de respektive lands valuta. Den gjennomsnittlige timefortjeneste omfatter all utbetalt lønn, grunnlønn, eventuelle dyrtidstillegg, personlige tillegg, akkordfortjeneste, produksjonsprenie, skift-, smuss- og andre tillegg og overtidsbetaling. Feriepenger, lønn under sykdom og betaling for bevegelige helgedager - for Norge også 1. og 17. mai - er ikke tatt med. I regelen er heller ikke verdien av naturalytelser tatt med. For Norge, Danmark og Finland refererer tallene seg til kvartal. For Sverige er fortjenestetallene gitt i gjennomsnitt for året Grupperingen av bedriftene i de enkelte land er lagt opp etter FN's internasjonale standard for næringsgruppering (ISIC), men tariffmessige og andre rent praktiske forhold kan gjøre det umulig for det enkelte land å folge denne gruppering helt ut. Tabell 12. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverigel) Industrigruppe Voksne menn Norge Danmark Finland Sverige Norge = 100 3) Aret 2) kv. 2) kv. kv. Aret 2) Dan- Fin- Sve mark land rige Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Industri i alt 8,93 9,86 10,22 9,00 11, Bergverksdrift _ 9,86 11,01 9,24 13,76 _ Næringsmiddelindustri 7,99 9,03 8, , Slakterier 8,47 9,66 10, , Bakerier og konditorier 8,24 9,48 11, Sjokolade- og dropsfabrikker 9,21 9,98 9,01 9,44 11, Bryggerier og mineralvannfabr. 8,32 9,21 10,28 8,31 10, Tobakksindustri 8,32 9,18 9,24 8,73 12, Tekstilindustri 7,89 8,88 8,91 7,88 10, Sko- og annen bekledningsindustri 8,35 9,09 9,74 8,04 10, Treindustri, ekskl. mobelindustri 8,10 8,96 9,81 8,26 10, MObel- og innredningsindustri 8,61 9,67 9,98 7,75 11, Treforedlingsindustri 8,81 9,57 9,78 9,13 11, Papir- og pappfabrikker 8,75 9,51 8,76 9,49 11, Papirvare- og pappvareindustri 9,31 10,14 10,58 11, Grafisk industri 10,30 11,21 12,44 10,33 13, Lærvareindustri 8,53 9,35 9,74 11, Gumnivareindustri 9,00 9,80 9,57 8,46 11, Kjemisk industri 8,80 9,60 9,03 9,67 11, Jord- og steinvareindustri 9,08 10,12 9,35 8,84 11, Metallindustri 9,44 10,39 10,38 8,91 11, Voksne kvinner Industri i alt 6,38 7,24 7,31 6,15 8, Næringsmiddelindustri 5,95 6,73 6,94 8, Bryggerier og mineralvannfabr. 6,66 7,54 9,24 6,10 9, Tobakksindustri 6,84 7,84 7,40 6,53 8, Tekstilindustri 6,16 7,10 6,85 5,66 8, Sko- og annen bekledningsindustri 6,33 7,17 7,26 5,83 8, Treforedlingsindustri 6,72 7,50 7,37 6,66 8, Grafisk industri 6,89 8,10 7,90 6,90 9, Gummivareindustri 6,21 7,05 7,03 6,12 8, Kjemisk industri 6,51 7,37 6,76 6,37 8, Jord- og steinvareindustri 6,15 6,83 7,64 5,97 8, Metallindustri 7,43 8,25 7,38 6,17 9, ) Omregnet til norske kroner etter offisielle valutakurser. 100 danske kroner = 103,75 norske kroner; 100 svenske kroner = 138,85 norske kroner; 100 finske nymark = 222,70 norske kroner. 2) Eksklusive betaling for bevegelige helgedager. 3) Ved utregningen av de relative tall for Danmark er de norske fortjenestetall i kvartal 1965 satt lik 100, for Finland er de tilsvarende tall for kvartal 1966 satt lik 100. For Sverige er de norske gjennomsnittstall for året 1965 satt lik 100.

18 17 Omregnet til norske kroner var gjennomsnittsfortjenesten for mannlige industriarbeidere i Sverige 31 prosent høyere enn i Norge og i Danmark 14 prosent høyere, mens den i Finland var 9 prosent lavere (se tabell 12). Gjennomsnittsfortjenesten for voksne mannlige industriarbeidere var i Sverige høyest i bergverksdrift og i de andre landene hoyest i grafisk industri. I Finland var fortjenesten for kvinnelige industriarbeidere hoyest i grafisk industri, i Danmark i bryggerier og mineralvannfabrikker og i Sverige og Norge i metallindustri (se tabell 13). Tabell 1 Timefortjeneste etter industrigruppe i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Gjennomsnittlig timefortjeneste i hele industrien = 100 Industrigruppe Norge, kv. Danmark,kv. Finland Sverige, året kv Voksne menn Industri i alt Bergverksdrift Næringsmiddelindustri Btyggerier og mineralvannfabrikker Tobakksindustri Tekstilindustri Sko- og annen bekledningsindustri Treindustri, ekskl. mobelindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri Lærvareindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri Voksne kvinner Industri i alt Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabrikker Tobakksindustri Tekstilindustri Sko- og annen bekledningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri Gummivareindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet Storparten av byggevirksomheten blir utført av private firmaer, mens anleggsvirksomhet drives både av private firmaer og av det offentlige. Bygge-, anleggs- og reparasjonsarbeid som en industribedrift utfører med sine egne arbeidere, blir i lønnsstatistikken regnet med under industrien. Gjennomsnittsfortjenesten for voksne menn i privat anleggsvirksomhet var i kvartal 1966 kr. 16,48 mot kr. 10,11 i offentlig anleggsvirksomhet (se tabell 14).

19 18 Tabell 14. Gjennomsnittlig timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet. kvartal Voksne menn Timefortjeneste i kroner Privat byggevirksomhet 9,71 10,42 11,40 12,32 Privat anleggsvirksomhet 12,72 13,37 14,89 16,48 Offentlig anleggsvirksomhet 8,02 8, , = 100 Privat byggevirksomhet Privat anleggsvirksomhet Offentlig anleggsvirksomhet Privat bygge- og anleggsvirksomhet For arbeidere ved private bygge- og anleggsbedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening finnes tilbakegående kvartalsvis lønnsstatistikk utarbeidd på grunnlag av summariske oppgaver på samme måte som for industriarbeidere. For arbeidere ved entreprenorbedrifter tilsluttet NAF gjennom EntreprenOrenes Landssammenslutning og enkelte direkte tilsluttede bedrifter, foreligger fra 1949 opplysninger særskilt for byggevirksomhet og anleggsvirksomhet. Statistikken omfatter om lag tredjedelen av arbeidere i privat byggevirksomhet, mens størsteparten av arbeiderne i privat anleggsvirksomhet er dekket av statistikken. Tabell 15. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet Stilling Voksne menn Timefortjeneste i alt 1959 = Hjel- Hjel- Hjel- Hjel- Hjel- Hjel- Fag- Fag- Fag- Fag- Fag- Fagpe- pe- pe- pe- pe- pearb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. arb. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Bygge- og anleggsvirksomhet i altl). 7,88 12,19 13, A. Håndverksbedr. 2) 7,43 6,89 11,34 10,33 12,30 10, Tomrere,snekkere 7,04 6,95 10,30 10,56 11,38 11, Blikkenslagere 7, , , Rørleggere 6,93 4,65 10,85 6,80 _1,85 7, Malere 7,60 11, , Glassmestere.. 6, , , Murere 8,22 7,66 12,17 11,36 13,27 12, Elektromontører 7,92 6,26 12,29 10,05 13,23 10, B. Entrepreni5rbedrifter 1)... 8,22 12,75 13, ) Fag- og hjelpearbeidere. 2) Inkl. elektrisk installasjon. Oppgaver for de enkelte kvartaler i 1966 er gitt i tabell III. Selv om en ser bort fra betalingen for helgedager, 1. og 17. mai, viser kvartalstallene store variasjoner. Timefortjenesten for de fleste gruppene viser vanligvis sesongstigning fra til 4. kvartal i året og et markert fall fra 4. kvartal til 1. kvartal året etter. Denne sesongbevegelse skyldes først og fremst en tendens til opphoping av oppgjør for lange akkorder i årets siste kvartal. Den gjennomsnittlige timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet i alt er beregnet som et veid gjennomsnitt med de faktiske timeverkstall i de to grupper som vekter. Endringer i gjennomsnittsfortjenesten vil derfor være påvirket av endringer i forholdet mellom disse timeverkstall.

20 19 For bygningsarbeidere ved byggefirmaer eksklusive entreprenorbedrifter regnes det ut fortjenestetall særskilt for Oslo og landet ellers (se tabell 16). Tabell 16. Gjennomsnittlig timefortjeneste i Oslo og landet ellers. Håndverksbedrifter l) Oslo Oslo Timefortjeneste Timefortjeneste Stilling (Landet (Landet Landet ellers Landet ellers Oslo Oslo ellers = 100) ellers = 100) Kr. Kr. Kr. Kr. Fagarbeidere i alt 13,00 10, ,93 11, Av dette: TOmrere, snekkere 13,13 9, ,54 10, Malere. 13,11 10, ,16 11, Murere... 14,99 10, ,89 12, Rørleggere 12,28 10, ,19 11, Elektromontører 13,45 11, ,42 12, Hjelpearbeidere 1 alt 2) 11,97 9, ,73 10, Ay dette:. TOmrerfaget 11,50 9, ,44 10, Murerfaget 14,08 10, ,87 11, ) Inklusive elektrisk installasjon. 2) Eksklusive elektrisk installasjon. I 1966 lå timefortjenesten for fagarbeidere 22 prosent høyere i Oslo enn i landet ellers. For hjelpearbeidere var det tilsvarende tall 25 prosent. Blant fagarbeidere var forskjellen størst for murere (32 prosent). Minst var forskjellen for elektromontører (18 prosent). Statistikken gir også opplysninger om omfanget av overtidsarbeid og akkordarbeid ved håndverksbedriftene. Det er relativt lite overtidsarbeid i privat byggevirksomhet. I 1966 utgjorde overtidstimene 2,3 prosent av alle arbeidde timer for fagarbeidere og 1,3 prosent for hjelpearbeidere. I 1965 utgjorde overtidstimene henholdsvis 1,6 prosent og 0,9 prosent. Den langt største delen av timene i privat byggevirksomhet arbeides på akkord. For fagarbeidere var 78,7 prosent av alle arbeidde timer i 1966 akkordtimer (se tabell 17). For alle grupper av arbeidere har akkordarbeid større omfang i Oslo enn i landet ellers. Tabell 17. Overtidstimeprosenter og akkordtimeprosenter i Oslo og landet ellers. Håndverksbedrifter Stilling Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer Hele Hele Oslo landet landet Landet Hele ellers landet Akkordtimer i prosent av alle arbeidde timer Hele landet Oslo Landet ellers Fagarbeidere i alt ) 1,6 2,3 2,9 2,1 77,8 Av dette: Wurere, snekkere 0,3 0,5 0,3 0,5 81,6 Malere 0,7 1,0 1,2 0,9 90,0 Murere.. 0,1 0,2 0,1 0,2 92,4 Rørleggere.... 1,9 3,4 3,8 3,1 59,6 Elektromontører.... 3,1 4,2 4,3 4,1 83,1 Hjelpearbeidere i alt 0,9 1,3 0,5 2) 0,8 2) 79,1 Av dette: Wurerfaget ,4 0,4 0,3 0,5 80,5 Murerfaget ,3 0,20,2 0,2 91,7 'Elektrisk ins tallasjon ,9 4, ,1 78,7 87,0 80,7 86,4 91,4 95,3 90,8 94,0 60,9 75,2 83,5 92,7 76,6 86,6 2 75,0 88,8 91,7 95,2 1) Inklusive elektrisk installasjon. 2) Eksklusive elektrisk installasjon. 78,7 74,2 79,7 89,0 89,3 52,1 75,7 70,8 2) 65,4 90,2

21 Offentlig anleggsvirksomhet Statistisk Sentralbyrå har siden 1951 bortsett fra 1965 utarbeidd lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet. Statistikken for 1966 er i hovedtrekkene lagt opp på samme måte som i tidligere år. Det er innhentet lønnsoppgaver for anleggsarbeidere ved Fyr- og merkevesenet, statens havneanlegg, statens jernbaneanlegg, statens kraftanlegg, kommunale og felleskommunale kraftanlegg, de offentlige vei- og gateanlegg og Telegrafverkets anlegg. Statens havnevesen, Fyr- og merkevesenet og Telegrafverket gir oppgave for hver enkelt arbeider. For de andre gruppene får en summariske lønnsoppgaver for de ulike stillingsgrupper av arbeidere. Tellingsperioden er kvartal bortsett fra for havnevesenet, som gir oppgaver for hele arbeidssesongen. Statistikken omfatter hovedsakelig tarifflønte arbeidere. Gjennomsnittlig timefortjeneste i alt inkluderer all arbeidslønn. LOnn under fravær, feriepenger og verktøygodtgjorelse m.v. er ikke inkludert i fortjenestetallene. Resultatene av undersøkelsen for 1966 er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen LOnnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet kvartal 1966 MS A 192). Den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne mannlige arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet steg fra kvartal 1964 til kvartal 1966 fra kr. 8,65 til kr. 10,11, dvs. med 16,9 prosent. Timefortjenesten var størst ved statens kraftanlegg (se tabell 18). Tabell 18. Gjennomsnittlig timefortjeneste i offentlig anleggsvirksomhet. kvartal Anlegg Voksne menn Timefortjeneste i alt 1959 = Kr. Kr. Kr. Kr. Offentlige anlegg i alt.... 6,19 8,02 8,65 10, Fyr- og merkevesenet. 5,15 6,64 7,07 7, Statens havneanleggl) 5,60 7,37 8,09 8, Statens jernbaneanlegg 8,34 10,48 11,42 13, Statens kraftanlegg O... 9,03 12,13 12,19 14, Kommunale kraftanlegg Statens veianlegg 6,50 8,30 9,12 11, ,80 7,57 8,08 9, Fylkenes veianlegg 5,07 6,53 7,39-8, Kommunale veianlegg 5,98 7,55 8,52 10, Telegrafverkets anlegg 2) 5,16 7,06 7,73 8, ) Gjelder arbeidssesongen. 2) TarifflOnte montører Tabell 19. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer i offentlig anleggsvirksomhet. kvartal 1966 Anlegg Voksne menn Timefortjeneste Arbeidde timer På tid- På ak- Overtids- Andre På PA I alt lønnl) kordl) tillegg tillegg I alt akkord overtid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr t. Pst. Pst. Offentligeanlegg i alt.. 10,11 8,04 11,22 0,19 0, ,4 4,2 Fyr- og merkevesenet 7,74 7,13 0,46 0, ,2 Statens havneanlegg 2 ) 8,86 7,34 9,51 0,30 0, ,7 8,7 Statens jernbaneanlegg 13,10 8,54 12,84 0,11 0, ,2 3,0 Statens kraftanlegg 14,47 8,88 14,67 0,21 0, ,4 5,1 Kommunale kraftanlegg 11,30 8,60 13,29 0,28 0, ,7 6,0 Statens veianlegg Fylkenes veianlegg 9,29 7,34 9,86 0,15 0, ,2 3,8 8,42 7,21 9,29 0,05 0, ,8 1,2 Kommunale veianlegg 10,0g 8,86 11,82 0,20 0, ,0 2,9 Telegrafverkets anlegg 8,92 7,86 11,47 0,19 0, ,8 3,5 1) Eksklusive overtidstillegg og andre tillegg. 2) Gjelder arbeidssesongen.