C 345. Official Statistics of Norway. Norges offisielle statistikk. Lønnsstatistikk Wage Statistics 1995

Transkript

1

2 C 345 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Lønnsstatistikk 1995 Wage Statistics 1995 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1996

3 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable Oppgave mangler Data not available Oppgave mangler foreløpigdata not yet available Tall kan ikke offentliggjøresnot for publication Null Nil - Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit av den brukte enheten employed 0 Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit av den brukte enheten employed 0,0 Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * ^ Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical senes Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series I Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r ISBN ISSN Emnegruppe Lenin, arbeidskraft Emneord Lønnsnivå Lønnsutvikling Månedslønn Tariffendringer Timelønn Årslønn Design: Enzo Finger Design Trykk: Falch Hurtigtrykk

4 Norges offisielle statistikk Lønnsstatistikk 1995 Forord Lønnsstatistikk 1995 gir en samlet oversikt over all lønnsstatistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. Publikasjonen gir også tall fram til 1995 for gjennomsnittlig lønn pr. normalårsverk basert pa tall fra nasjonalregnskapet. Den gir dessuten en oversikt over viktige deler av lønnsstatistikken til Næringslivets Hovedorganisasjon. Mer detaljert statistikk for de ulike områder lønnsstatistikken dekker, kan bestilles fra Statistisk sentralbyrå. For samtlige lønnsstatistikker er hovedresultatene tidligere publisert i Ukens statistikk nr. 3, 7, 10 og 25, Publikasjonen er utarbeidet under ledelse av rådgiver Coen Hendriks Ansvarlig seksjonsleder er Per Ove Smogeli, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 28. november 1996 Svein Longva Nils Håvard Lund 3

5 Lønnsstatistikk 1995 Norges offisielle statistikk Preface The publication Wage Statistics 1995 contains a summary of all wage statistics compiled by the Statistics Norway. Included are also national accounts figures-on average wages per full-time equivalent employee up to the year The publication also contains extracts from some of the more important wage statistics prepared by the Confederation of Norwegian Business and Industry. More detailed statistics can be ordered from Statistics Norway. Main results for all wage statistics are previously published in the Weekly Bulletin of Statistics no. 3, 7, 10 and 25, This publication has been prepared under the supervision of Mr. Coen Hendriks. Responsible for this publication is Head of Division Per Ove Smogeli, Division for Income and Wage Statistics. Statistics Norway, Kongsvinger, 28 November 1996 Svein Longva Nils Håvard Lund 4

6 Norges offisielle statistikklønnsstatistikk 1995 Innhold Tabellregister 7 Tekstdel 1. Omfanget av statistikken Nasjonalregnskapstall for lønninger Lønnsstatistikken Begrep og kjennemerker Nasjonalregnskapet Lønnsstatistikken Lønn pr. time eller måned Årslønn Lønnsglidning Lønnsoppgjørene i Bruk av tabellene og noen hovedresultater Bruk av tabellene Noen hovedresultater 16 Tekst på engelsk 17 Tabelldel Nasjonalregnskapstall for lønn 19 Lønnsutviklingen for enkelte hovedgrupper. Beregnet årslønn 22 Bergverksdrift og industri 26 Bygge- og anleggsvirksomhet 31 Innenriks sjøfart 34 Privat landtransport 36 Hotell- og restaurantdrift 38 Varehandel 42 Næringslivets Hovedorganisasjons funksjonærstatistikk 55 Bankvirksomhet 60 Forsikringsvirksomhet 64 Ansatte i skoleverket 67 Kommunale og fylkeskommunale arbeidstakere 75 Statens embets- og tjenestemenn 82 Forretningsmessig tjenesteyting mv 96 Interesseorganisasjoner 112 Vedlegg 1. Engelsk oversettelse av stillingsgrupper og stillinger for ansatte i varehandel Engelsk oversettelse av stillinger for kommunale og fylkeskommunale arbeidstakere Engelsk oversettelse av stillingsgrupper og stillinger for ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og interesseorganisasjoner 122 Utkomne publikasjoner Publikasjoner om limn og lønnsforhold fra Statistisk sentralbyrå 124 De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk 125 5

7 Lønnsstatistikk 1995 Norges offisielle statistikk Contents index of tables 10 Text 1. Coverage National accounts Wage statistics Terms and variables National - accounts Wage statistics Wages and salaries per hour or month Wages and salaries per year Wage drift Revision of the wage agreements in Use of the tables and some main results Use of the tables Some main results 18 National accounts figures for wage 19 Development in wages for major groups. Estimated yearly earnings 22 Mining and manufacturing 26 Construction 31 Coastal trade 34 Private land transport 36 Hotels and restaurants 38 Wholesale and retail trade 42 Employees in establishments affiliated to the Confederation of Norwegian Business and Industry 55 Banking activity 60 Insurance activity 64 Employees in publicly maintained schools 67 Municipal and county municipal employees 75 Central government employees 82 Business services 96 Business, professional and labour associations 112 Annexes 1. English translation of occupational groups and occupations in wholesale and retail trade English translation of occupations for municipal and county municipal employees English translation of occupational groups and occupations in business services and in business, professional and labour associations 122 Publications Publications related to wages in Statistics Norway 124 Recent publications in the series Official Statistics of Norway 125 6

8 Norges offisielle statistikk Lønnsstatistikk 1995 Tabellregister Nasjonalregnskapstall for lønninger 1. Lorin pr. normalårsverk, lønnsvekst og reallønn ifølge nasjonalregnskapet Lønnsvekst etter næring ifølge nasjonalregnskapet. Lønnstakere. Prosentvis endring fra året for i lønn pr. normalårsverk 21 LønnsutvikLagen for enkelte hovedgrupper. Beregnet årslønn 3. Gjennomsnittsfortjeneste i enkelte næringer og næringsgrupper. Menn og kvinner Beregnet gjennomsnittlig årslønn og lønnsutviklingen for enkelte grupper av helårs- og heltidsansatte. 1979, Deflatert årslonnsindeks (reallønn) for enkelte grupper av helårs- og heltidsansatte Bergverksdrift og industri 6. Lønnsutviklingen for voksne arbeidere i industrien. Kvartalsstatistikk fra Næringslivets Hovedorganisasjon Lønnsøkning pr. år for voksne menn i industri, etter tariffbestemte tillegg og lønnsglidning. Prosent Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i verkstedindustrien Gjennomsnittlig timefortjeneste i bergverksdrift og industri for voksne menn og kvinner i næringshovedgrupper. 3. kvartal Bygge- og anleggsvirksomhet 10. Lønnsutviklingen for voksne menn i privat bygge- og anleggsvirksomhet. 1979, Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i enkelte stillinger i privat bygge- og anleggsvirksomhet Innenriks sjøfart 12. Lønnsutviklingen for sjøfolk i innenriks rutefart i enkelte stillingsgrupper. 1979, Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i enkelte stillinger. November Privat landtransport 14. Lønnsutviklingen for voksne menn og kvinner i privat landtransport. 1979, Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn og kvinner i enkelte virksomheter i privat landtransport Hotell- og restaurantdrift 16. Månedslonte heltidsansatte. Lønnsutviklingen for menn og kvinner i hotell- og restaurantdrift. Oslo og landet ellers Månedslonte heltidsansatte i hotell- og restaurantdrift. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper i oktober Oslo og landet ellers ProsentIonnet serveringspersonale, heltidsansatte i hotell- og restaurantdrift. Lonnsutviklingen for menn og kvinner. Oslo og landet ellers ProsentIonnet serveringspersonale, heltidsansatte i hotell- og restaurantdrift.. Gjennomsnittlig dagsfortjeneste for menn og kvinner i perioden mai-oktober Oslo og landet ellers Fast timelonte heltidsansatte i hotell- og restaurantdrift. Lønnsutviklingen for menn og kvinner. Oslo og landet ellers Fast timelonte heltidsansatte i hotell- og restaurantdrift. Gjennomsnittlig timefortjeneste og ukentlig arbeidstid i oktober 1995 for menn og kvinner. Oslo og landet ellers 41 Varehandel 22. Heltidsansatte i varehandel. Lønnsutviklingen for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. 1979, Heltidsansatte i varehandel. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte stillingsog næringsgrupper. Oslo og landet ellers. 1. september

9 Lønnsstatistikk 1995 Norges offisielle statistikk Næringslivets Hovedorganisasjons funksjonærstatistikk 24. Heltidsansatte funksjonærer i bedrifter tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon. Lønnsutviklingen for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper Heltidsansatte funksjonærer i bedrifter tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for mannlige tekniske funksjonærer i enkelte grupper for utdanning og alder. 1. september Heltidsansatte i bedrifter tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i enkelte alders- og stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. 1. september Bankvirksomhet 27. Heltidsansatte i bankvirksomhet. Lønnsutviklingen for menn og kvinner i enkelte banktyper. 1979, Heltidsansatte i bankvirksomhet. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte banktyper. Oslo og landet ellers. 1. september Heltidsansatte i bankvirksomhet. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte aldersgrupper og banktyper. Oslo og landet ellers. 1. september Forsikringsvirksomhet 30. Heltidsansatte i forsikringsvirksomhet. Lønnsutviklingen for menn og kvinner. 1979, Heltidsansatte i forsikringsvirksomhet. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner. Oslo og landet ellers. 1. september Heltidsansatte i forsikringsvirksomhet. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte aldersgrupper. Oslo og landet ellers. 1. september Ansatte i skoleverket 33. Heltidsansatte i skoleverket. Lønnsutviklingen for menn og kvinner i enkelte skoleslag Ansatte i skoleverket etter heltid/deltid, kjønn og lønnstrinn. 1. oktober Heltidsansatte i skoleverket. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte skoleslag og stillinger. 1. oktober Heltidsansatte i skoleverket. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte alders- og utdanningsgrupper. 1. oktober Kommunale og fylkeskommunale arbeidstakere 37. Kommunale og fylkeskommunale arbeidstakere. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for heltidsansatte menn og kvinner i ulike stillingsgrupper. 1. oktober Kommunale og fylkeskommunale arbeidstakere. Ansatte etter heltid/deltid, kjønn og lønnstrinn. 1. oktober Kommunale og fylkeskommunale arbeidstakere. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for heltidsansatte menn og kvinner i ulike stillingsgrupper og stillinger. 1. oktober Statens embets- og tjenestemenn 40. Heltidsansatte. Endring i regulativlønnen for statens embets- og tjenestemenn i enkelte etater. Menn og kvinner Statens embets- og tjenestemenn etter heltid/deltid, kjønn og lønnstrinn. 1. oktober Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embets- og tjenestemenn i enkelte etater og stillinger. 1. oktober Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embets- og tjenestemenn i enkelte aldersog utdanningsgrupper. Menn og kvinner. 1. oktober Forretningsmessig tjenesteyting mv. 44. Heltidsansatte i forretningsmessig tjenesteyting. Lønnsutviklingen for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. Oslo og landet ellers Heltidsansatte i forretningsmessig tjenesteyting. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. 1. september Heltidsansatte i forretningsmessig tjenesteyting. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte alders- og stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. 1. september

10 Norges offistelle statistikk Lønnsstatistikk 1995 interesseorganisasjoner 47. Heltidsansatte i interesseorganisasjoner. Lønnsutviklingen for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper Heltidsansatte i interesseorganisasjoner. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. 1. september Heltidsansatte i interesseorganisasjoner. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte alders- og stillingsgrupper. 1. september

11 Lønnsstatistikk 1995 Norges offisielle statistikk Index of tables National accounts figures for wages 1. Wages and saleries per full-time equivalent employee, annual percentage growth and annual percentage change deflated with the consumer price index, according to the national accounts Annual percentage change in wages and saleries per full-time equivalent employee according to the national accounts, by industry. Wage earners 21 Development in wages for major groups. Estimated yearly earnings 3. Average earnings in certain industries and industry groups. Males and females Estimated average yearly earnings and the development in earnings in certain groups of full-time wage and salary earners. 1979, Deflated index of yearly earnings in certain groups of full-time wage and salary earners Mining and manufacturing 6. Development in wages for adult workers in manufacturing. Establishments affiliated to the Confederation of Norwegian Business and Industry Yearly increase in wages for adult males, in manufacturing by contractual increase and wage drift. Per cent Average hourly earnings for adult males in the engineering industry Average hourly earnings in mining and manufacturing for adult males and females in industry major groups. 3rd quarter Construction 10. Development in wages for adult males in private construction. 1979, Average hourly earnings for adult males in certain occupations in private construction Coastal trade 12. Development in wages for seamen in coastal trade in certain occupational groups. 1979, Average monthly earnings for seamen in coastal trade in certain occupations. November Private land transport 14. Development in wages for adult males and females in private land transport. 1979, Average hourly earnings for adult males and females in certain branches in private land transport Hotels and restaurants 16. Full-time employees paid by the month. Development in wages for males and females in hotels and restaurants. Oslo and rest of the country Full-time employees paid by the month in hotels and restaurants. Average monthly earnings for males and females in certain occupational groups in October Oslo and rest of the country Full-time employed waiters paid on a percentage basis in hotels and restaurants. Development in wages for males and females. Oslo and rest of the country Full-time employed waiters paid on a percentage basis in hotels and restaurants. Average daily earnings for males and females in the period of May-October Oslo and rest of the country Permanent full-time employees paid by the hour in hotels and restuarants. Development in wages for males and females. Oslo and rest of the country Permanent full-time employees paid by the hour in hotels and restaurants. Average hourly earnings and weekly working hours in October 1995 for males and females. Oslo and rest of the country 41 Wholesale and retail trade 22. Full-time employees in wholesale and retail trade. Development in wages for males and females in certain occupational groups. Oslo and rest of the country. 1979, Full-time employees in wholesale and retail trade. Average monthly earnings for males and females in certain occupational groups. 1 September

12 Norges offisielle statistikk Lønnsstatistikk 1995 Employees in establishments affiliated to the Confederation of Norwegian Business and Industry 24. Full-time employees in establishments affiliated to the Confederation of Norwegian Business and Industry. Development in wages for males and females in certain occupational groups Full-time employees in establishments affiliated to the Confederation of Norwegian Business and Industry. Average monthly earnings of technical male employees in certain groups of education and age. 1 September Full-time employees in establishments affiliated to the Confederation of Norwegian Business and Industry. Average monthly earnings for males and females in certain age and occupational groups. Oslo and rest of the country. 1 September Banking activity 27. Full-time employees in banking. Development in wages for males and females in certain types of bank. 1979, Full-time employees in banking. Average monthly earnings for males and females in certain types of bank. Oslo and rest of the country. 1 September Full-time employees in banking. Average monthly earnings for males and females in certain age groups and types of bank. Oslo and rest of the country. 1 September Insurance activity 30. Full-time employees in insurance activity. Development in wages for males and females. 1979, Full-time employees in insurance activity. Average monthly earnings for males and females. Oslo and rest of the country. 1 September Full-time employees in insurance activity. Average monthly earnings for males and females in certain age groups. Oslo and rest of the country. 1 September Employees in publicly maintained schools 33. Full-time employees in publicly maintained schools. Development in wages for males and females in certain types of school Employees in publicly maintained schools by full-time and part-time, sex and salary grade. 1 October Full-time employees in publicly maintained schools. Average monthly earnings for males and females in certain types of school and occupation. 1 October Full-time employees in publicly maintained schools. Average monthly earnings for males and females in certain age and educational groups. 1 October Municipal and county municipal employees 37. Municipal and county municipal employees. Average monthly earnings of full-time employed males and females in different occupational groups. 1 October Municipal and county municipal employees. Employees by full-time/part-time, sex and salary grade. 1 October Municipal and county municipal employees. Average monthly earnings of full-time employed males and females in different occupational groups and occupations. 1 October Central government employees 40. Full-time employees. Development in salary of central government employees in certain services. Males and females Central government employees by full-time and part-time, sex and salary grade. 1 October Full-time employees. Average monthly earnings of central government employees in certain services and occupations. 1 October Full-time employees. Average monthly earnings of central government employees in certain age groups and certain categories of education. Males and females. 1 October

13 Lønnsstatistikk 1995 Norges offisielle statistikk Business services 44. Full-time employees in business services. Development in wages for males and females in certain occupational groups. Oslo and rest of the country Full-time employees in business services. Average monthly earnings for males and females in certain occupational groups. Oslo and rest of the country. 1 September Full-time employees in business services. Average monthly earnings for males and females in certain age and occupational groups. Oslo and rest of the country. 1 September Business, professional and labour associations 47. Full-time employees in business, professional and labour associations. Development in wages for males and females in certain occupational groups Full-time employees in business, professional and labour associations. Average monthly earnings for males and females in certain occupational groups. Oslo and rest of the country. 1 September Full-time employees in business, professional and labour associations. Average monthly earnings for males and females in certain age and occupational groups. 1 September

14 Norges offisielle statistikk Lønnsstatistikk 1995 Omfanget av statistikken 1.1. Nasjonairegnskapstall for lønninger Nasjonalregnskapets lønnstall skal i prinsippet gjelde alle sysselsatte lønnstakere. Det er ikke tatt med noen beregnet lønn for arbeidsinnsatsen til selvstendige yrkesutøvere Lønnsstatistikken Lønnsstatistikken kan deles opp i en rekke statistikker som utarbeides uavhengig av hverandre og som gjelder forskjellige grupper av lønnstakere. For enkelte mindre grupper av lønnstakere blir det ennå ikke utarbeidet lønnsstatistikk. I de næringsgrupper som er dekket av lønnsstatistikk, er det visse grupper av sysselsatte som er holdt utenfor statistikken. Dette gjelder således eiere og medlemmer av eiernes familier som ikke har fast lønn eller fast arbeidstid. I lønnsstatistikk for ansatte i varehandel, i banker, i forsikringsvirksomhet, i forretningsmessig tjenesteyting og i interesseorganisasjoner er direktører og disponenter tatt med, men oppgavene for disse er bearbeidet særskilt og er ikke med i denne publikasjonen. 2. Begrep og kjennemerker 2.1. Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapets tall for lønnskostnader i alt omfatter følgende komponenter: Lønn Kontantlønn Naturallønn Arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier Arbeidsgiveravgift til folketrygden Andre faktiske trygde- og pensjonspremier Beregnede trygde- og pensjonspremier Kontantlønn inkluderer overtidsgodtgjørelse, og lønn under sykdom og fødselspenger betalt av arbeidsgiver (men ikke ytelser fra folketrygden). Naturallønn omfatter blant annet verdien av fri bil, rentefordel ved lån i arbeidsforhold og gratisreiser for ansatte i enkelte transportnæringer. Nasjonalregnskapets tall for lønn og lønnskostnader beregnes på grunnlag av data fra mange forskjellige kilder, blant annet næringsstatistikk, offentlige regnskaper og lønnsstatistikk. Fordi disse tallene skal være konsistente med andre størrelser i nasjonalregnskapet (sysselsetting, produksjon mv.), gjennomføres det flere korreksjoner og aystemminger av grunnlagsdataene. Lønn pr. normalårsverk utført av sysselsatte lønnstakere gir et uttrykk for gjennomsnittslønn, totalt og for næringer. Antall sysselsatte normalårsverk er i nasjonalregnskapet definert som antall heltidssysselsane personer pluss antall deltidsssysselsatte omregnet til heltidssysselsatte. Også grupper med svært lavt lønnsnivå, som rekrutter i forsvaret og utenlandske sjøfolk på norske skip er inkludert. Statistisk sentralbyrå gjennomfører for tiden en omfattende hovedrevisjon av hele nasjonalregnskapet. Det er til nå utarbeidet reviderte tall tilbake til Lønnsstatistikken Lønn pr. time eller maned I lønnsstatistikken beregnes fortjenesten vanligvis som gjennomsnittlig timefortjeneste eller gjennomsnittlig månedsfortjeneste for de ulike grupper av lønnstakere. Statistisk sentralbyrå og Næringslivets Hovedorganisasjon nytter de samme definisjoner i lønnsstatistikken. Gjennomsnittlig timefortjeneste er beregnet som all utbetalt lønn inntjent i arbeidstiden dividert med tallet på faktisk arbeidde timer i tellingsperioden. Lønn under fraveer, feriepenger (lønn) og bedriftenes indirekte sosiale kostnader er ikke tatt med. Verktøygodtgjørelse, kostgodtgjørelse og andre tillegg som etter sin art må regnes som dekning av utgifter arbeiderne selv har hatt, er heller ikke med. Lønnstallene er gitt brutto, dvs. for fradrag for skatt, pensjonspremier o.l. I tillegg til den gjennomsnittlige timefortjeneste i alt beregnes også fortjenesten pr. time på tidlønnet arbeid, akkord og premielønnet arbeid og overtidstillegg og forskjellige andre tillegg som skifttillegg, maskintillegg, smusstillegg o.l. pr. time. Som akkordarbeid er regnet bare reell akkord, mens arbeid som det er gitt akkordavsavn eller akkordkompensasjon for, er regnet som tidlønnet arbeid. Overtidstillegg og forskjellige andre tillegg er som regel tatt med i den gjennomsnittlige timefortjeneste i alt. For timelønnede i hotell- og restaurantdrift består den gjennomsnittlige timefortjenesten av avtalt timelønn uten fradrag for verdien av kost og losji og søndagstillegg. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste består av følgende lønnskomponenter: a) Gjennomsnittlig brutto kontantlønn pr. måned før fradrag for skatt, pensjonsinnskott o.l. b) Naturallønn og andre faste tillegg pr. måned c) Midlertidige eller variable tillegg pr. måned Brutto kontantlønn pr. måned er for ansatte i privat virksomhet den avtalte kontante månedslønnen, for 13

15 Lønnsstatistikk 1995 Norges offisielle statistikk offentlig ansatte brutto regulativlønn med ansiennitetstillegg. Naturallønn er verdien av naturalytelser som fritt hus, fri kost, elektrisk strøm, brensel o.l. Faste tillegg har noe forskjellig innhold for de ulike lønnstakergrupper. For ansatte i bank- og forsikringsvirksomhet er barnetillegg, forsørgertillegg og fast reisegodtgjørelse tatt med her. For ansatte i kommunene og staten er personlige tillegg, polititillegg og brannsjeftillegg regnet som faste tillegg. For alle månedslønnede er fast overtidsgodtgjørelse regnet som et fast tillegg til lønnen. Midlertidige eller variable tillegg pr. måned blir som regel beregnet som 1/12 av årsverdien. Som midlertidige eller variable tillegg er regnet provisjon, gratiale, søndagstillegg o.l. Variabel overtidsgodtgjørelse er ikke tatt med i månedsfortjenesten, men er beregnet særskilt, som regel som 1/12 av samlet utbetalt overtidsgodtgjørelse foregående år. For sjøfolk i innenriksfart vil definisjonen av gjennomsnittlig månedsfortjeneste på grunn av de særegne forhold ikke falle sammen med den som ellers er nyttet. For sjøfolk innhentes det oppgaver over opptjent lønn tellingsmåneden spesifisert på hyre og en rekke forskjellige tillegg. Overtidsbetaling og fritidskompensasjon er tatt med i månedsfortjenesten i alt. Betaling for bevegelige helge- og høytidsdager og feriepenger er ikke tatt med Årslønn Statistisk sentralbyrå har beregnet gjennomsnittlig årslønn for enkelte lønnstakergrupper. Beregningene bygger på den forutsetning at lønnstakerne arbeider heltid i den normale arbeidstid hele året med unntak av et normalt ferie- og sykefravær. Videre forutsettes at ferie- og sykefravær godtgjøres tilnærmet likt med lønnsinntekten for arbeid av tilsvarende lengde som fraværet, slik at en i beregningene legger til grunn at lønnstakerne arbeider på heltid hele året uten fraveer. Lønnsbegrepet er bruttolønn før fradrag for skatt, pensjonsinnskott o.l. Overtidsbetaling er ikke regnet med. Ut fra disse forutsetninger nyttes lønnsstatistildcens tall for gjennomsnittlig time- eller månedsfortjeneste for de ulike grupper til å beregne lønn for et fullt normalt årsverk. Timelønnede. For de lønnstakergrupper hvor det foreligger kvartalsvise oppgaver over den gjennomsnittlige timefortjenesten, beregnes årslønnen lik timefortjenesten (ikke medregnet overtidsbetaling) i gjennomsnitt for året multiplisert med et beregnet tall for total normal arbeidstid i året. Den normale arbeidstid i året er beregnet normal arbeidstid pr. uke i de ulike næringer multiplisert med 52. Meineds/ønnede. For de fleste grupper av månedslønnede foreligger statistikk over månedsfortjenesten en gang årlig. For å beregne en årslønn for disse grupper ma det derfor anslås hvor stor den gjennomsnittlige månedsfortjenesten har vært i de 12 måneder mellom statistikkens oppgavemåneder. Statistisk sentralbyrå har nyttet følgende framgangsmåte: Lønnsøkningen mellom to tellingstidspunkter kan deles i tariffbestemt lønnsøkning og "ukjent lønnsøkning". Den tariffbestemte lønnsøkning kan som regel tidfestes. Likeledes kan en også for enkelte grupper av lønnstakere tidfeste de lokale lønnsjusteringer, mens en for andre grupper får en "ukjent lønnsøkning" som fordeles på ett eller flere tidspunkt i året. For noen grupper i lønnsstatistikken viser det seg at en del av lønnsveksten fra 1987 til 1995 skyldes endringer i aldersstrukturen. Sysselsettingen blant de yngre arbeidstakerne er blitt redusert i noen år. Yngre arbeidstakere har vanligvis lavere lønn enn gjennomsnittet, og denne endringen i sysselsettingen har derfor trukket lønnsveksten opp. Dette er den motsatte virkningen av hva som vanligvis har vært tilfelle i tidligere år. Det antas at endringene i aldersstrukturen kommer av oppsigelser eller innskrenkninger. Lønnsøkning som følge av slike endringer, antas å fordele seg jevnt over året, og denne formen for lønnsøkning er derfor lagt til midten av året (1. juli). De lønnsmessige virkninger av endringer i aldersstrukturen har variert, men for enkelte grupper har den utgjort en forholdsvis stor andel av lønnsveksten de siste årene. For enkelte grupper har den også i 1995 utgjort en forholdsmessig stor andel av lønnsveksten. For ansatte bankvirksomhet var lønnsøkningen på grunn av endringer i aldersstrukturen 0,3 prosentpoeng. Den var 0,5 prosentpoeng for ansatte i forsikringsvirksomhet. På grunn av de forutsetninger som gjøres ved beregningene, må årslønnstallene brukes med forsiktighet. De er imidlertid her nyttet som tilnærmet riktige indikatorer på gjennomsnittlig lønnsnivå for arbeidstakere som utfører et fullt normalt årsverk uten overtidsarbeid. Et fullt normalt årsverk svarer ikke til det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper. Beregningene omfatter foreløpig ikke alle lønnstakergruppene som det foreligger lønnsstatistikk for. 14

16 Norges offisielle statistikklønnsstatistikk Lønnsglidning Lønnsglidningen er definert som den lønnsøkning som finner sted utover de tariffbestemte endringer. Den beregnes som differansen mellom den totale lønnsøkning og den tariffbestemte økning. Lønnsglidningen vil være bestemt av faktorer som f. eks. lokale lønnstillegg, strukturerte endringer i sysselsettingen, f. eks. gjennom forandring i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå eller endret bruk av skiftarbeid, innføring av og endringer i personlige tillegg i minstelønnsfagene, fastsetting av akkordsatser, gjennomføring av premielønnssystemer, o.a. Lønnsglidningen beregnes bare for voksne mannlige industriarbeidere. 4. Lonnsoppgjorene i 1995 På de fleste tariffområder ble det i 1994 inngått toårige avtaler med bestemmelser som gav adgang til forhandlinger om eventuelle lønnsreguleringer ved vanlig revisjonstidspunkt i Oppgjørene i privat sektor LO-/NHO-området Representantskapet i LO behandlet kravene foran oppgjørene 14. februar Hovedpunktene i vedtaket var kjøpekraftsforbedring for lavere og midlere inntekter og en prioritering av lønnsutjevningen mellom kvinner og menn. Sekretariatet i LO fikk fullmakt til A utforme de endelige kravene ved oppgjøret. Hovedstyret i NHO la bl.a. følgende prinsipper til grunn for lønnsoppgjøret: Lønnsveksten ma tilpasses den enkelte bedrifts økonomiske og konkurransemessige forutsetninger. Bedriftene må gis rom for A bygge opp økonomisk motstandsevne mot framtidige konjunktursvingninger og endringer i den internasjonale og nasjonale konkurransesituasjonen. Den bedriftsvise lønnsutvikling må være tilpasset målet for den totale lønnsutviklingen i Norge. Små grupper med sterk markedsposisjon må ikke gis anledning til å misbruke dette utgangspunktet til A presse fram lønnstillegg som bidrar til å undergrave ansvarligheten i norsk arbeidsliv. Lederes og høyere funksjonærers inntektsutvikling må avpasses lønnsutviklingen for bedriftens øvrige ansatte. Forhandlingene mellom LO og NHO startet 8. mars. Den 15. mars ble det brudd i forhandlingene, og oppgjøret gikk til mekling. Den 3. april la Riksmeklingsmannen fram et forslag til løsning som ble anbefalt av partene. Det ble enighet om følgende tillegg fra 1. april: Et generelt tillegg på kr 0,80 pr. time til alle. I minstelønnsområder gis det ytterligere et tillegg på kr 0,80 pr. time for voksne arbeidere med en timelønn under kr 85,38, dvs. totalt kr 1,60 pr. time. Ytterligere kr 0,50 gis til voksne arbeidere med en timelønn under kr 75,90, dvs. totalt kr 2,10 pr. time. I nærmere spesifiserte normallønnsoverenskomster gis voksne arbeidere kr 0,85 pr. time utover det generelle tillegg, dvs. kr 1,65 pr. time. Disse overenskomstene har i hovedsak et lønnsnivå som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. De sentrale tilleggene slo gjennomsnittlig ut med kr 1,13 pr. time eller 1,1 prosent pr. 1. april. På vanlig måte ble det gitt garantitillegg fra 1. oktober Oppgjøret mellom LO og NHO fikk en lavlønnsprofil som særlig tok sikte på større grad av likelønn mellom kvinner og menn. Hoveddelen av lavlønnstilleggene ble gitt på individuelt grunnlag avhengig av den enkelte ansattes lønn noe som ble antatt å øke treffsikkerheten. Mange kvinner arbeider i stillinger og bransjer med et relativt lavt lønnsnivå. Privat sektor utenom LO/NHO Mellom NHO og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) ble det også brudd i forhandlingene, og oppgjøret gikk til mekling. Den 3. april ble det oppnådd enighet om en avtale som gav de samme sentrale lønnstilleggene som i LO-/NHO-oppgjøret. varehandel ble Handel og Kontor (HK) og Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon (HSH) den 5. april enige om en avtale etter samme monster som avtalen mellom LO og NHO. Avtalen gav et gjennomsnittlig lønnstillegg på kr 1,32 pr. time fra 1. april. Avtalen omfatter direkte om lag medlemmer i HK, men blir retningsgivende for langt flere ansatte i varehandelen. I forsikringsvirksomhet ble partene enige om et generelt tillegg fra 1. mai på 1,2 prosent. Ansatte med en årslønn under kr fikk ytterligere kr pr. år. Gjennomsnittlig betydde oppgjøret et tillegg på 1,32 prosent fra 1. mai. I forretnings- og sparebanker ble det den 5. mai brudd i forhandlingene mellom Bankenes Arbeidsgiverforening og Finansforbundet. Den 12. juni ble det etter melding enighet om et generelt tillegg på alle lønnstrinn på 1,4 prosent fra 1. mai. Videre ble det fra 1. mai gitt et lavlønnstillegg i lønnstrinnene 8 (ca. kr pr. år for regulering) til og med 22 (ca. kr pr. år for regulering). Tillegget innebar kr pr. år på lønnstrinn 8 og deretter en reduksjon av tillegget med kr 100 pr. lønnstrinn. Gjennomsnittlig betydde oppgjøret et tillegg på 1,51 prosent fra 1 mai. 15

17 Lønnsstatistikk 1995 Norges offisielle statistikk Oppgjørene i offentlig sektor I staten ble det 29 april enighet mellom Administrasjonsdepartementet og Statstjenestemannskartellet, YS- Seksjon stat og Norsk Lærerlag om følgende: Fra 1. mai gis det et generelt tillegg på alle trinn på hovedlønnstabellen på kr pr. Ar. Det føres sentrale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,0 prosent pr. 1. juli. Det føres lokale forhandlinger innenfor en ramme på 0,35 prosent av lønnsmassen pr. L september. Av dette utgjør 0,05 prosent lønnsmidler som blir ledige pga. lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere. Det var enighet om at kvinner skulle få en større andel av potten enn en proratafordeling tilsa både pr. 1. juli og pr. 1. september. Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) og samarbeidsorganisasjonen av Norsk Politiforbund og Lensmannsetatens Landslag (SPL) bra forhandlingene, og oppgjøret for disse to gruppene gikk til mekling. Meldingen ble aysluttet 30. april uten resultat. I kommunene ble det den 29. april enighet mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og LO-K og YS-K om følgende: Fra 1. april gis det et generelt tillegg på kr pr. Ar. Arbeidstakere som avlønnes i stillingskoder hvor kvinneandelen er 75 prosent eller høyere, gis ytterligere et tillegg på kr pr. Ar, også dette fra 1. mai. AF og førskolelærerne i Norsk Lærerlag brøt forhandlingene, og oppgjøret for disse gikk til melding. Meldingen ble avsluttet 30. april uten resultat. Streik og lønnsnemnd Etter at meldingen for AF både i staten og kommunene, SPL og førskolelærerne ble avsluttet uten resultat 30. mai, tok disse ut grupper av sine medlemmer i streik fra 31. mai. Konflikten ble gradvis trappet opp i de neste dagene ved at organisasjonene tok ut stadig flere medlemmer i streik. Regjeringen vedtok natt til 3. juni å foreslå tvungen lønnsnemnd oppgjøret for politi- og lensmannsbetjenter. Den 6. juni besluttet Regjeringen også å foreslå tvungen lønnsnemnd for AF både i staten og kommunene. Streikene ble avsluttet umiddelbart etter at det var gitt melding om Regjeringens beslutninger. tillegg som de øvrige ansatte. Imidlertid ble det generelle tillegget som de andre gruppene i staten og kommunene fikk fra 1. mai, først gitt fra 7. juni. AFmedlemmer i staten som ikke kan tas ut i arbeidskamp, fikk likevel tillegget fra 1. mai. Den 15. desember avgav Rikslønnsnemnda kjennelse i tvisten mellom SPL og staten. Rikslønnsnemnda gav SPL de samme tillegg som de øvrige organisasjonene oppnådde gjennom forhandlinger med staten. Imidlertid ble det generelle tillegget som de andre gruppene i staten fikk fra 1. mai, først gitt fra 3. juni. SPL-medlemmer som ikke kan tas ut i arbeidskamp, fikk likevel tillegget fra 1. mai. Mellom førskolelærerne i Norsk Lærerlag og KS ble konflikten løst gjennom ny melding. Den 20. juni ble det enighet om de samme tilleggene som var gitt til de andre gruppene i kommunesektoren, og streiken ble avsluttet. Streikene ble aysluttet umiddelbart etter Regjeringens varsling om tvungen lønnsnemnd. 3. juni i oppgjøret for SPL og 6. juni for AF i både stat og kommune. 5. Bruk av tabellene og noen hovedresultater 5.1. Bruk av tabellene Tabellene i avsnittene om de enkelte næringer gir opplysninger om fortjenesten til heltidsansatte unntatt direktører og disponenter og deltidsansatte. For offentlig sektor er det tatt inn tabeller som viser tallet på deltidsansatte etter lønnstrinn Noen hovedresultater Nasjonalregnskapets foreløpige tall for gjennomsnittlig lønn pr. normalårsverk (tabell 2) viste en stigning på 3,3 prosent fra 1994 til På grunnlag av Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk er det beregnet tall for gjennomsnittlig årslønn for enkelte grupper av helårs- og heltidsansatte. Fra 1994 til 1995 varierte lønnsstigningen for enkelte av de større gruppene mellom 2-5 prosent. For industriarbeidere var stigningen 3,5 prosent, for ansatte i varehandel 3,6 prosent og for ansatte i forsikringsvirksomhet 2,3 prosent (tabell 4). Direktører og disponenter er holdt utenfor disse beregningene. Den 6. oktober 1995 avga Rikslønnsnemnda kjennelse i tvistene mellom AF og staten og mellom AF og Kommunenes Sentralforbund. Kjennelsene innebar at AFs medlemmer i staten og kommunene fikk de samme 16

18 Norges offisielle statistikk Lønnsstatistikk 1995 Coverage 1.1. National accounts The wage figures in the national accounts include all wage and salary earners. Estimated wages of selfemployed are not included Wage statistics The system of wage statistics consists of a number of independent statistics covering different groups of wage and salary earners. For some industry groups, no wage statistics have been compiled. The wage statistics do not cover owners and members of owners' families. The statistics on hourly earnings exclude handicapped workers on special wage conditions. The statistics on monthly earnings do not include parttime employees. 2. Terms and variables 2.1. National accounts The wage figures in the national accounts include: Wages and salaries - Wages and saleries in cash - Wages and salaries in kind Employers' contributions to social security and pension funds 2.2. Wage statistics Wages and salaries per hour or month Average hourly earnings are computed as the ratio between wages paid and the number of hours actually worked in the census period. Payment for sick-leave, vacations, and the establishments' indirect wage costs are not included. The wage data refer to payments before deductions for taxes, etc. In addition to data on the total earnings per hour, as defined above, the statistics furnish data per hour on earnings on time-work and piece-work and premium work, overtime allowances and shift and other allowances. Average monthly earnings include: a) Gross monthly salary in cash b) Some payments in kind and other constant allowances per month c) Temporary or varying supplements to the wages The temporary or varying supplements to the wages are defined as 1/12 of such supplements actually received during the previous year Wages and salaries per year Estimated average yearly earnings are based on calculated data on wages and salaries per man-year. These data cannot be found in the ordinary tables in the statistics on wages and salaries. Special calculations have been made, based on the assumption that the wage and salary earners work full-time the whole year, except having a normal absence due to sickness and vacation. Furthermore, overtime payment are excluded. Due to some of the assumptions made, the figures on yearly wages and salaries must be considered as approximations. 3. Wage drift The wage drift is defined as the difference between the total wage increase and the negotiated tariff increase. The wage drift results from personal increments, change in methods of operation, increased intensity of labour, and increased experience and practice. Data on wage drift are only estimated for adult male workers in mining and manufacturing. 4. Revision of the wage agreements in 1995 Most wage agreements made in 1994 had a two-year duration, with a clause that gave the opportunity to negotiate in Groups with low wages and women, particularly occupations which are dominated by women, were given a priority in the 1995 negotiations. The negotiations in 1995 resulted in a general increase of about 1.1 per cent for unions affiliated to the Norwegian Federation of Trade Unions. Negotiations between the Confederation of Vocational Unions and the Confederation of Norwegian Business and Trade resulted in the same agreement as for the Unions within the Norwegian Federation of Trade Unions. For unions outside the Norwegian Federation of Trade Unions the results of negotiations in 1995 varied. Within banking and insurance the final result was an average increase of 1.5 per cent for bank employees and a 1.3 per cent average increase for employees in insurance. 17

19 Lønnsstatistikk 1995 Norges offisielle statistikk Central state administration agreed on a general increase for all groups with kroner from the 1 May. The agreements within this sector also included central negotiations within LO per cent fra 1 July and 0.35 per cent of the total wage level were to be negotiated at local level for the period from 1 September. Within local administration negotiations ended on the same fixed increase as was reached in the state central administration. Occupations dominated by more than 75 per cent women received kroner 2 200, as a fixed additional allowance. 5. Use of the tables and some main results 5.1. Use of the tables The tables in the chapters concerning the respective industry groups give information on full-time employees, directors and managers not included Some main results Average wages per full-time equivalent employee according to the national accounts (table 2) increased by 3.3 per cent from 1994 to Estimated yearly earnings in the largest groups for fulltime employees show an increase varying from 2 to 5 per cent from 1994 to 1995 (table 4). 18

20 Norges offisielle statistikk Lønnsstatistikk 1995 Nasjonalregnskapstall for harm Gjennomsnittlig lønn pr. normalårsverk er regnet ut ved A dividere nasjonalregnskapets tall for lønn med antall normalårsverk utført av sysselsatte lønnstakere. Det er beregnet en deflatert lønnsindeks (reallønn) som gjennomsnittlig lønn pr. normalårsverk deflatert med konsumprisindeksen. National accounts figures for wage Figures on average wages per full-time equivalent employee are computed as the ratio between the wage figures in the national accounts and the estimated number of full-time equivalent employee. Real wages per full-time equivalent employee are defined as the wages deflated with the consumer price index. 19