NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 93 LØNNSSTATISTIKK. Wage Statistics 1961 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1962

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 93 LØNNSSTATISTIKK 1961 Wage Statistics 1961 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1962

4 Tidligere utkommet : Arbeidere: Arbeidslønninger 1875, 1880 og 1885 III nr. 61, 1900 IV nr. 60, 1905 V nr. 60, 1910 V nr. 212, 1915 VI nr. 93. Socialstatistikk III. Arbeids- og lønningsforhold ved træsliberier og cellulosefabrikker 1892 og 1893 III nr Socialstatistikk IV. Arbeids- og lønningsforhold for syersker i Kristiania tillike med oplysninger angaaende lønninger i andre kvindelige erhvery i Norge V nr. 8. Socialstatistikk VII. Arbeids- og lønningsforhold ved sagbruk og høvlerier V nr. 42. Fabrikktellingen i Norge 1909 Andet hefte. Arbeidslønninger i industrien V nr Haandverkstellingen Fjerde hefte. Arbeidslønninger VI nr. 7. Lønninger og levevilkår i Norge under verdenskrigen VI nr Lønninger 1919 VI nr. 157, 1920 VII nr. 8, 1922 VII nr. 82, 1923 VII nr. 119, 1924 VII nr. 155, VIII nr. 12, 1927 VIII nr. 51, 1928 VIII nr. 87, 1929 VIII nr. 118, 1930 VIII nr Arbeidslønninger i industrien 1940 og 1941 X nr. 62, 1942 X nr. 79, 1943 og 1944 X nr. 103, 1945 X nr Arbeidslønninger 1946 X nr. 159, 1947 X nr. 185, 1948 XI nr. 6, 1949 XI nr. 54. Lønnstellingen 1948 XI nr. 10, 1949 XI nr. 26. Lønnsstatistikk 1950 XI nr. 92, 1951 XI nr. 126, 1952 XI nr. 163, 1953 XI nr. 189, 1954 XI nr. 243, 1955 og 1956 XI nr. 288, 1957 XI nr. 339, 1958 XII nr. 2, 1959 XII nr. 66, 1960 XII nr. 80. Funksjonærer: Handelsfunksjonærenes lønningsforhold m. v V nr Private funksjonærers lønninger , i Lønninger 1919 VI nr Private funksjonærers lønningsforhold i mars 1927, Statistiske Meddelelser 1927, nr. 5 og 6. Private funksjonærers lønningsforhold i januar 1928, Statistiske Meddelelser 1928, nr. 7 og 8. Private funksjonærers lønningsforhold i oktober 1934 IX nr. 54. Private funksjonærers lønningsforhold i juli 1946 X nr Lønns- og personaltelling for statsfunksjonærer for året 1951, Statistiske meldinger nr Årsfortjenesten 1952 og månedsfortjenesten september 1953 for utvalgte funksjonær- og arbeiderstillinger, Statistiske meldinger nr Publikasjoner med nyere oppgaver utkommet i 1961 og 1962: Norges offisielle statistikk, rekke A 1961 Nr. 38 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. april Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars Nr. 46 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal Lønnsstatistikk for kommunale tjenestemenn pr. 1. januar Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 30. april 1962

5 Forord «Lønnsstatistikk 1961» inneholder en oversikt over all lønnsstatistikk utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå for Den gir også en oversikt over enkelte viktige deler av Norsk Arbeidsgiverforenings lønnsstatistikk. For flere av de stone lonnstakergrupper foreligger mer detaljerte tabeller i stensilerte hefter. «Lønnsstatistikk 1961» har samme opplegg som tidligere årganger. I 1961 ble det ikke holdt lønnstelling for industriarbeidere. Heller ikke ble det innhentet oppgaver for ansatte i bank- og forsikringsvirksomhet eller kommunale tjenestemenn. Arbeidet med statistikken har vært ledet av konsulent Turid Sletten. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 18. september Signy Arctander Petra Vestbye

6 Preface The publication «Wage statistics 1961» contains all wage statistics compiled by the Central Bureau of Statistics for the year It also contains extracts from some of the more important wage statistics prepared by the Norwegian Employers' Confederation. For some large groups of wage earners, more detailed tables are available in mimeographed form. The publication «Wage statistics 1961» has the same main features as the previous volumes. In 1961 no wage census was taken for workers in manufacturing and mining. Statistics were not compiled for employees in banking and insurance and for local government employees: The statistics have been prepared under the supervision of Mrs. Turid Sletten. Central Bureau of Statistics, Oslo, September 18, Signy Arctander Petra Vestbye

7 Innhold Oversikt Side Lønnsutviklingen i Arbeidere i jordbruk og skogbruk 11 Arbeidere i bergverk og industri 12 Kvartalsstatistikken 12 Lønnsutviklingen 12 Akkordarbeid og overtidsarbeid 15 Arbeidstiden for industriarbeidere 16 Arbeidere i bygge - og anleggsvirksomhet 18 Privat bygge- og anleggsvirksomhet 19 Offentlig anleggsvirksomhet 21 Arbeidere i samferdsel 23 Sjøfolk i utenriksfart 23 Resultatene av tellingen 23 Lønnsutviklingen 24 Kostholdsutgifter 25 Sjøfolk i innenriksfart 25 Resultatene av tellingen 26 Lønnsutviklingen 27 Losse- og lastearbeidere 28 Privat landtransport 29 Arbeidere i personlig tjenesteyting 30 Arbeidere ved hoteller og restauranter 30 Funksjonærer i privat virksomhet 32 Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening 32 Varehandel 34 Sammendrag på engelsk 35 Tabeller I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken II. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privat bygge- og anleggsvirksomhet i III. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet i IV. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars V. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november VI. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for losse- og lastearbeidere i VII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. 1 september VIII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter stilling og bedriftsstørrelse for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. 1. september IX. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter yrkesgruppe og alder for ansatte i varehandel. 1. april X. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter stilling for ansatte i varehandel. 1. april Standardbetegnelser brukt i tabellene: - Null eller mindre enn 1/ 2.. Oppgave mangler... Tall kan ikke gis

8 Contents General survey Development in wages in Workers in agriculture and forestry 1 1 Workers in mining and manufacturing 12 The quarterly statistics 12 Development in wages 12 Piece-work and overtime work 15 Working hours in industry 16 Construction workers 18 Workers in private construction 19 Workers in public construction 21 Transport workers 23 Seamen in ocean transport 23 Results from the census 23 Development in wages 24 Food expenditure 25 Seamen in coasting trade 25 Results from the census 26 Development in wages 27 Longshoremen 28 Private land transport 29 Workers in service industries 30 Workers in hotels and restaurants 30 Salaried employees in private business 32 Establishments in the Norwegian Employers' Confederation 32 Wholesale and retail trade 34 English summary 35 Tables I. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing. Quarterly statistics II. Average hourly earnings for workers in private construction in III. Average hourly earnings and hours worked for workers in public construction in IV. Average monthly earnings for seamen in ocean transport in March V. Average monthly earnings for seamen in coasting trade in November VI. Average hourly earnings and hours worked for longshoremen in VII. Average monthly salaries for employees in establishments in the Norwegian Employers' Confederation by occupational group, age and by location of the establishment 54 VIII. Average monthly salaries for employees in establishm3nts in the Norwegian Employers' Confederation by occupation and size of the establishments September 1, IX. Average monthly salaries for employees in wholesale and retail trade by occupational group and age. April 1, X. Average monthly salaries for employees in wholesale and retail trade by occupation. April 1, Page Symbols used in the tables: - Nil or less than 1 /2.. Data not available... Not for publication

9 Oversikt Lonnsutviklingen i 1961 I 1961 var det tariffrevisjon og indeksregulering for de fleste lønnstakere. I februar ble det ført antesiperte forhandlinger mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Norge om ny tariffavtale for rutebilselskapene utenfor Oslo. De viktigste trekk ved den nye avtalen var at lønnssatsene ble forhøyd i to etapper, første etappe umiddelbart og den neste fra 1. januar Toppsatsen for rutebilsjåfører med 6 års praksis ble regulert opp med kr. 34,00 pr. uke straks og med ytterligere kr. 10,00 fra 1. januar For de lavere satser var tillegget forholdsvis mindre. Fullt oppregulert blir toppsatsen kr. 275,00 pr. uke. Avtalen gjelder fra 1. mars 1961 til 31. desember For arbeidere i jordbruket gjaldt den nye avtalen fra 15. januar 1961 til 15. januar I den nye avtalen ble bl.a. timelønnssatsene for voksne jordbruksarbeidere forhøyd fra kr. 4,00 til kr. 4,50. For voksne røktere ble månedslønningene forhøyd med kr. 104,00. Yngre arbeidere og kvinnelig innehjelp fikk forhøyelser på 10 til 13 prosent. Partene var enige om å utrede spørsmålet om tariffestet pensjon i løpet av tariffperioden. For om lag mann i innenriks sjøfart ble avtalene revidert med virkning fra 1. april Mannskapene fikk et generelt lønnstillegg på 8 prosent. 48 timers arbeidsuke ble opprettholdt, men som kompensasjon fikk mannskapene på skip i innenriks fart 5 ukers ferie. Fra 1. april 1962 ble det gitt et nytt tillegg på 4 prosent på alle hyrer og overtidssatser. I slutten av februar 1961 ble det opptatt forhandlinger mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Norge om en del krav av generell karakter ved årets tariffrevisjoner. Det gjaldt spørsmålet om lik lønn for menn og kvinner, godtgjørelsen for bevegelige helgedager og spørsmålet om tariffavtalenes utlopstid og varighet. Det ble enighet om en rammeavtale om gjennomforing av likelønn. Lønningene i tariffavtalene skal ikke lenger fastsettes særskilt for menn og kvinner, men etter arten av det arbeid som utføres. Lønnstilpasningen skal gjennomføres skrittvis fra 1963 og være aysluttet innen utgangen av I avtalen om de generelle spørsmål ble godtgjørelsen for bevegelige helgedager samordnet med betalingen for 1. og 17. mai. Opptjeningstiden for helgedagsgodtgjørelsen ble forkortet fra 3 måneder til 1 måned, og det ble lempet på tapsreglene. Godtgjørelsen ble forutsatt den samme for 1. og 17. mai som for de bevegelige helgedager, kr. 40,00 pr. dag for voksne mannlige arbeidere (tidligere kr. 28,00), kr. 33,00 for voksne kvinner (tidligere kr. 23,00). Avtalen om godtgjørelse for helge- og høytidsdager ble imidlertid endret senere på våren. (Se nedenfor.) Partene ble videre enige om at varigheten av de tariffavtaler som løp ut ved månedsskiftet april-mai 1961, skulle være 2 år. Det var også enighet om at de nye avtaler ikke skulle ha bestemmelser om indeksregulering; i stedet skulle det

10 8 tas inn regler om at alle lønninger automatisk skulle forhøyes med 4 prosent fra 1. april 1962 for aprilfagene og 1. mai 1962 for maifagene. Etter avklaringen av de generelle spørsmål satte Riksmeklingsmannen fram forslag til ny overenskomst i verkstedindustrien. Meklingsforslaget ble forkastet av arbeiderne, men etter nye forhandlinger kom partene fram til et tilleggsforslag som ble vedtatt. Den nye avtalen innebar at minstelønnssatsen for voksne menn og kvinner ble hevet med 20 prosent. Videre ble det etablert faste satser for 2-skiftordninger og diskontinuerlige 3-skiftordninger. Fra overenskomsten trådte i kraft og inntil 31. mars 1962 fikk alle voksne arbeidere 14 øre pr. arbeidd time og unge arbeidere 8 øre pr. arbeidd time utbetalt etterskottsvis hvert kvartal. Fra 1. april 1962 ble alle lønnssatser og personlige lønninger hevet med 4 prosent. De nevnte tillegg på 14 og 8 øre falt da bort. Den generelle avtalens bestemmelser om betaling for bevegelige helgedager og 1. og 17. mai ble fulgt for kvinner og unge arbeidere, mens det ble gjort en endring for voksne menn. Betaling for 1. og 17. mai skal innenfor den enkelte bedrift fastsettes ut fra gjennomsnittsfortjenesten for hver av gruppene fagarbeidere, spesialarbeidere og hjelpearbeidere. Den generelle avtalen ble endret i samsvar med dette, slik at tilsvarende bestemmelse for betaling for helge- og høytidsdager også gjelder de fleste øvrige overenskomster for arbeidere. Avtalerevisjonene i industrien fortsatte utover våren og sommeren, og innen de fleste tariffområder ble det brudd i forhandlingene slik at meklingsinstitusjonen måtte tre i virksomhet. Anslagsvis kan det regnes med at avtalerevisjonene for industriarbeidere har gitt en lønnsøking på i gjennomsnitt 7-7,5 prosent. Levekostnadsindeksen pr. 15. mars 1961 var 166,1 og passerte dermed «den røde strekem på 166. Forhandlinger mellom NAF og LO førte til at det ble gitt indekstillegg på 17 øre pr. time til voksne menn og kvinner og 9 øre pr. time til unge menn og lærlinger. Tillegget gjaldt de fag som hadde tariffutløp etter 15. mai 1961, og var å anse som en del av tariffrevisjonene. Tilleggene ble gjort gjeldende fra første lønningsuke etter 19. april og for månedslønte fra 15. april I Riksmeklingsmannens forslag for byggefagene ble de tarifferte timelønnssatser hevet med 53 øre og akkordavsavnet med 13 øre, mens det ikke ble gitt tillegg til akkordtariffen. Dette meklingsforslaget ble forkastet, og et noe endret forslag ble vedtatt. Endringsforslaget gav i tillegg til det opprinnelige meklingsforslaget et foreløpig generelt tillegg på 2 prosent på timelønnssatser, akkordavsavn og akkordtariffen. Fra 1. april 1962 ble dette tillegget avløst av et 4-prosents tillegg. For Oslo kommune og for om lag 600 kommuner som går inn på et fellesregulativ, ble det i 1961 vedtatt nye avtaler som gav et tillegg på 10 prosent i gjennomsnitt på regulativsatsene. Avtalene er 2-årige med indeksreguleringsbestemmelse. En ny overenskomst for om lag forsikringsfunksjonærer trådte i kraft 1. juni Avtalen gav en lønnsøking som ble gjennomført i to etapper; 1. juni 1961 og 1. januar Tilleggene gav til sammen en lønnsøking på gjennomsnittlig 10 prosent. Ved avtalerevisjonen for statstjenestemenn i 1960 ble det blant annet gitt et opprykk på en lønnsklasse i regulativet. Klasseopprykket skjedde i to etapper med en halv lønnsklasse fra 1. juni 1960 og resten fra 1. juni Levekostnadsindeksen pr. 15. juni 1961 var 168,2, og dette utløste forhandlinger om indekstillegg for statsfunksjonærene. Med virkning fra 16. juli 1961 ble det gitt indekstillegg som svarte til en halv lønnsklasse i regulativet med visse mindre tillempninger, dvs, et tillegg på fra kr. 25,00 til kr. 70,00 pr. måned. For overenskomsten mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Norges Handels-

11 9 og Kontorfunksjonærers forbund, som omfatter funksjonærer, ble «den rode streken» passert 15. august 1961 med et indekstall for levekostnadene på 170,1. Det ble gitt et fast indekstillegg, likt for kvinner og menn, på kr. 33,00 pr. måned på tariffens minstelønnssatser og på de individuelle lønninger. For funksjonærer på lavere lønnssatser ble tillegget satt til kr. 17,00 pr. måned. Avtalene for om lag bankfunksjonærer ble revidert med virkning fra 1. november Det ble gitt et tillegg på 5 prosent fra 1. november 1960 og et nytt tillegg på om lag 5 prosent fra 1. november I følge avtalens halvautomatiske indeksklausul ble det gitt et indekstillegg på 3,66 prosent av månedslønnen pr. 15. august Etter 9 dagers streik ble ny avtale vedtatt i november for om lag handelsfunksjonærer. Avtalen gav et tillegg på toppsatsen 10-årssatsen på kr. 185,00 pr. måned. Tillegget var likt for menn og kvinner og i alle soner. Begynnerlønnen ble hevet med kr. 115,00 pr. måned. Mellom disse ytterpunkter ble satsene regulert tilsvarende. For menn på 10-årssatsen i Oslo betydde dette en øking på nær 18 prosent og for kvinner om lag 20 prosent. Den nye avtalen gjelder til 30. september 1963 og har bestemmelse om indeksregulering. Hvis konsumprisindeksen pr. 15. september 1962 eller senere viser en stigning på 5 poeng fra indekstallet 104,8, kan det kreves forhandlinger om lønnsregulering. Avtalen har videre bestemmelser om at fellesordningen for tariffestet pensjon skal gjøres gjeldende. For om lag ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet ble Riksmeklingsmannens forslag til ny avtale vedtatt i slutten av november. Etter avtalen fikk månedslønt personale en lønnsøking på prosent fra 1. november I dette er inkludert indekstillegget på 17 øre pr. time fra april For prosentlønt personale ble serveringspengene hevet fra 10 til 121/4 prosent. I land- og sjøtransporten i Sør-Norge ble Riksmeklingsmannens forslag til ny avtale for om lag mann vedtatt i begynnelsen av desember. Etter den nye avtalen ble time- (uke-) lønnssatsene (inkl. akkordaysavn) hevet med om lag 23 prosent. I dette er inkludert indekstillegget på 17 øre pr. time som ble gitt i april Videre ble alle akkordsatser hevet med 6 prosent. Etter avtalen skal det gis et ytterligere tillegg på 4 prosent fra 1. november Avtalene for om lag sjømenn i utenriksfart ble revidert med virkning fra 1. november I avtalen mellom Skipsfartens Arbeidsgiverforening og Norsk Sjømannsforbund fikk matroser og grupper med tilsvarende eller høyere lønn et tillegg i hyrene på 14 prosent, og fra 1. november 1962 ytterligere tillegg på 4 prosent. Overtidstillegget for disse gruppene økte med 19 prosent og med 4 prosent fra 1. november Det ble også gjort andre forbedringer i overenskomsten, blant annet skal unge sjøfolk under 18 år mønstre på 12 måneders kontrakter mot tidligere 18 måneder. I overenskomstene med Det Norske Maskinistforbund og Norsk Styrmandsforening ble det gitt tilsvarende tillegg. Riksmeklingsmannens forslag til ny overenskomst for om lag mann i skogbruket ble forkastet av begge parter. For å unngå langvarig arbeidsstans i skogbruket ble regjeringens forslag om tvungen lønnsnemnd vedtatt av Stortinget, og Rikslønnsnemndas kjennelse for skogbruket falt 18. januar Lønnssatsene for hogst av tømmer ble forhøyd med vel 22 prosent og akkordsatsene for kjøring med om lag 20 prosent. I dette inngår indekstillegget som ble gitt våren Fra 1. september 1962 ble det gitt ytterligere et tillegg på 4 prosent. Overenskomsten gjelder til 31. august Hovedtendensen i lønnsutviklingen for en del viktigere lønnstakergrupper går fram av tabell 1. Omfanget og kvaliteten av de statistiske opplysninger om fortjenesten varierer fra næring til næring. Statistikken egner seg derfor ikke særlig

12 C, cr) c0 C.) 714 CO N csi -1;s N 00 N CI N C 1 CT, 1.1 Cq,1 1 Cei C.6 7? CO, CO 01 e C\1 CO C),\i CO C N C't C\1 01 CI N ri ri CO CO N,. C) 1,N C, CO CO CO oc:7,x5: N CO cis 10 COCO iti c.6 -CO 01 t ti' Ct OIOICO I. I. 7t,t C." c.6 r. Cql Ct 00 p. 00 CC). CO CO 00 C.- cn uis ays' CO COs C\T Ceis 1". 0 IN' C 1 ri CO GI ir ri CXD M 0 ri r t CO CO c..c) (c COCOCO cis Q6 vis CO CO Cr.; C'ei c0 00 CO C 1 N 01 N CO CO ir 0101 Cq CO CO CO CO N - ) CO CO ".:i.' CO (C, CO r. r CO Ol IC ;-4 10 CO71, CC 7ti (5, CO N CO N CO CO G6 C.6 C7' t: itco,ch CO CO NOIlO N CO IO CO CO CO CO 10 CO r---1 CO,}1 C\11 1Ct CO CO 01 CO CO " COCON CO tac1 IC-1 C, 10 CT, CY, GO c.6 CO p. CO N CO CO 01 el.,,s CI COCO COCOIO,1 1 p. N C:7, CO trzco CO CO CO ri cq 01 I-- 0-, 0 CO00 CO C) 0 CO N.7h CO it'd CO '71, 0",MGYD.,1 1 = IrjsS:;s C) CI) C6 CO 71.1 C", CO 0 CO GC GC Ct CO CO 71, CO C') r-i C CO CO N C't CO C7J CO r-1 r zi o o o "ci c '`. E 0 0 E E +14 +s' ;-; ;-;..... d * P... 0 : pg,....." ;......,z, ,_ (.). ;..., t..,. o E E IC IC IC I P-1 ;II P-1 ;:24 a4 rai (:) (.) ect,7:1.. m.,n ; w to an E 0 cp... :.. g..,......,.. r..., : i- r. r. : C F., -,, cc,. Cll u) _,_, -4-' cḏ : gi) : "0..,....,. p-,ii '0.'P ;4 : cd. -, k c.cd C1) o. ;' 4,C2 a,,.., ric ;II : cd.,., bp 2 g : : 0 g büc) ;,-1 4, k,..2 <,p, : 0., : E. m0 66". ct) : o ct. --, --, 0. t iti t'). ti-s, +cl.i +3 CO "P cd 4' -'' 7I-' CO.,-:,.. Ç,.,. g.t :..-1., I fi C;' ' 0 k" CO.. : '-.:4 " C CD C''. 4 11)4, 0 '' 83 2,:,,, E :. &D' ''21. 7) 4P.1 ; 0 E,...; " : P 4 ci.)'s -45, ' 0,.,...,. g.i.):-, cl),...,'-'',1 0 bc:8,.,_,,, '-',..: r,,,, '-' 178.,.., _ Z, t,-;,.. : 0 kogw '-'0 : 01:1" : g ri:, ( 4"0., 4', e, 1) : i ' o tip cdok -' 98 ;., 4 - rd aioea g oo k P *a-.)' r ci) g t -, o ral) ` -.1. oki ;-, k, ;-,.'1,) 0 :32,. E-,34) : t? kezel.)40. 8 t., k '4' o,f.', ; R o.,,i.' E'8 E ;E;..,2. be E 2.9-,' e e. to _7.. -,-, -i, --.-,c :,., o 2 c) -eomzzo C) cip 0 *1-,,.. g g, T) z t oce --)0 0 al ottkm4-' g,.x.9..., c3.) 0,-wz o o ;(5..,,. c t o o 0 cn 0 0 rn w ci).,.,.z,-. 1 fl-.1 o Ti,e Pt F-1 'ci) to o 0 1),t4 :2, 0'8.co Top-oi.-,11,),o 0 'F,' "cl,7 r- A.7 P.,,, ;,-3, 0,t, ; (S).,. t4-, 0 ',-.4.,_, be, 7:$ 4:1...,4... cd cd, 1,-- a), (1) 'al,.w o., 0 o 0 r.c,,t.1 _,S 4:6) 1-_, -7".-0 0, F,-,1 -,,.:: o 2,E., 73 tv4,,, ce 0.(4,), 'A.,..,.,,,,.:t tr..10w "w' ;c7d4,-i 0 " ted k 4o PC:$ ;T., P4 r7.1,s,0,w Z,., 0 iii -i g r.., 0 -P 0.4., p.4 0 l t cd,..,,.. 0 t ;.., -p -P 0,..,sz k ri) t "f.'l r.,3 "CS -,-Ft.,.., "ri -, ti.. 4 *.4. T.' 1-4' E c, ti) cd a, -4C?) 0 (2., rw o Z W r4 c., 8 ;:ic -' g.4 nrn,n0,--.00e g "Cik 'e,t, 2 c,,.2-8 tr,. -t...,.,? Ferd E-4 W ; -, W,-.) "P, rgrgw EiwPP o <Imx,-P-,. 444 w 1 Cl) bo 0 -P 0 'C3,1 0 (2 E. (

13 11 godt til å sammenlikne lønnsnivået gruppene imellom. Fra 1957 til 1961 var lønnsstigningen for de fleste grupper mellom 20 og 28 prosent. Minst var lønnsstigningen for matroser i innenriksfart (17 prosent), for mannlige kontor- og lagerfunksjonærer i varehandel (17 prosent) og for tjenestejenter i jordbruket (16 prosent). Sterkest var stigningen for kontorfunksjonærer i ledende stilling i industrien (31 prosent). Fra 1957 til 1961 steg konsumprisindeksen med 11 prosent. Fortjenesten for de fleste grupper steg således mellom 8 og 15 prosent sterkere enn konsumprisene. Arbeidere i jordbruk og skogbruk Byrået henter hvert år inn oppgaver over lønnsforholdene i jordbruk og skogbruk. Skjema sendes i januar til fire gårdbrukere i hvert herred med spørsmål om hva som har vært vanlig arbeidslønn for jordbruksarbeidere og skogsarbeidere i driftsåret. For driftsåret 1. april mars 1962 bygger statistikken på oppgaver fra om lag 900 gårdbrukere. For jordbruksarbeidere gjelder oppgavene månedslønn eller daglønn for menn og kvinner i forskjellig slags arbeid på arbeidsgiverens kost og på egen kost. For skogsarbeidere gjelder oppgavene dagsfortjeneste og stykklønn på akkordarbeid. Tabell 2 viser hovedresultatene av undersøkelsen. Mer detaljerte oppgaver finnes i publikasjonen «Jordbruksstatistikk 1960» (NOS XII 54). Tabell 2. Lønninger i jordbruk og skogbruk. Endring fra året for Kr. Kr. Kr. Pct. Pct. Jordbruksarbeidere, menn Månedslønn på arbeidsgiverens kost: Tjenestefolk, sommerhalvåret ,4 8,7» vinterhalvåret ,5 10,3 Fjøsrøktere, sommerhalvåret ,8 12,5» vinterhalvåret ,9 12,4 Daglønn i slåttonna ph arbeidsgiverens kost 30,32 32,05 34,38 5,7 7,3 Daglønn i slåttonna på egen kost 35,32 37,28 39,48 5,5 5,9 Jordbruksarbeidere, kvinner Månedslønn på arbeidsgiverens kost: Tjenestefolk, sommerhalvåret ,6 6,5 vinterhalvåret ,8 11,7 Daglønn i slåttonna på arbeidsgiverens kost 20,23 21,94 23,48 8,5 7,0 Daglønn i slåttonna på egen kost 24,52 26,59 29,01 8,4 9,1 Skogsarbeidere, menn, vinterhalvåret Dagsfortjeneste på egen kost: Skogsarbeid 37,85 40,11 43,42 6,0 8,3 Skogskjøring (mann og hest) 54,97 56,72 61,62 3,2 8,6 Hogstpris pr. m3 : Barket 16,82 17,55 19,25 4,3 9,7 Ubarket 11,40 11,75 12,92 3,1 10,0

14 12 Fra driftsåret til var lønnsstigningen for mannlige jordbruksarbeidere sterkest for fjøsrøktere med 12,5 prosent. Minst var stigningen i daglønnen for mannlige arbeidere i slåttonna på egen kost. For mannlige skogsarbeidere i vinterhalvåret var lønnsstigningen mellom 8,3 og 10,0 prosent. For kvinnelige jordbruksarbeidere var stigningen i den samme perioden sterkest for tjenestefolk i vinterhalvåret med 11,7 prosent. Lavest var stigningen for tjenestefolk i sommerhalvåret med 6,5 prosent. Arbeidere i bergverk og industri Kvartalsstatistikken. Lønnsutviklingen. I 1961 ble det ikke holdt lønnstelling for industriarbeidere. Det ble bare innhentet oppgaver til kvartalsstatistikken, som utarbeides på grunnlag av summariske oppgaver fra bedriftene over utbetalt lønn og faktisk arbeidde timer hvert kvartal i året. Fortjenestetall regnes ut særskilt for voksne menn og kvinner. I publikasjonen «Lønnsstatistikk 1953» (NOS XI 189) er det gjort nærmere rede for denne statistikken. Resultatene av statistikken for 1961 er gitt i tabell I i tabellverket. Her er også ført opp tallet på utførte timeverk i de bedrifter som er med i statistikken. Tabell 3 viser kvartalsstatistikkens oppgaver over den gjennomsnittlige timefortjeneste for i industri og bergverk i alt og i de enkelte industrigrupper. Tabell 3. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i ulike industrigrupper. Kroner. Voksne menn Voksne kvinner Industri i alt 5,45 6,19 6,45 6,92 3,68 4,18 4,33 4,71 Bergverk 6,00 6,68 6,96 7, Næringsmiddelindustri 4,83 5,48 5,66 6,21 3,35 3,85 3,94 4,36 Bryggerier og mineralvannfabr. 5,10 5,80 5,95 6,56 3,62 4,07 4,15 4,68 Tobakksindustri 5,20 6,01 6,17 6,60 4,00 4,60 4,76 5,16 Tekstilindustri 4,87 5,51 5,65 6,12 3,58 3,99 4,13 4,50 Skofabrikker 5,18 5,98 6,20 6,68 3,61 4,12 4,29 4,69 Kledningsindustri 5,01 5,75 6,02 6,53 3,75 4,28 4,41 4,75 Bygaingstrevareindustri 5,11 5,72 5,95 6, Møbel- og annen trevareindustri 5,17 5,81 6,17 6,61 3,63 4,45 4,73 5,16 Treforedlingsindustri 5,43 6,13 6,38 6,92 3,99 4,51 4,64 5,11 Papir- og pappvareindustri 5,82 6,70 7,06 7,44 3,88 4,35 4,58 4,98 Grafisk industri 6,34 7,29 7,65 8,23 3,94 4,46 4,65 5,21 Lær- og lærvareindustri 5,18 5,81 6,02 6,49 3,76 4,15 4,46 4,76 Kjem. og elektrokjem. industri. 5,54 6,18 6,36 6,84 3,68 4,22 4,41 4,78 Jord- og steinvareindustri 5,49 6,22 6,48 7,02 3,47 4,02 4,12 4,37 Metallindustri 5,67 6,52 6,81 7,24 4,21 4,80 5,09 5,41 Tabell 4 viser stigningen i fortjenesten i hele industrien og i de ulike industrigrupper jamført med stigningen i konsumprisindeksen.

15 Tabell 4. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien = I Bergverk Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabrikker Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papir- og pappvareindustri Grafisk industri Lær- og lærvareindustri Kjem. og elektrokjem. industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri Industri i alt Konsumprisindeks (1957 = 100) Deflatert timefortjenestein,deksi for industri i alt 13 Voksne menn Voksne kvinner Deflatert timefortjenesteindeks er indeks for gjennomsnittlig timefortjeneste dividert med konsumprisindeksen multiplisert med 100. For 1957 er levekostnadsindeksen nyttet. Den gjennomsnittlige timefortjeneste for kvinner steg noe mer enn for menn fra 1960 til Timefortjenesten for voksne kvinner var i ,1 prosent av timefortjenesten for voksne menn mot 67,1 prosent i Fra 1. mars 1959 ble arbeidstiden satt ned fra 48 timer pr. uke til 45 timer pr. uke med lønnskompensasjon. Den gjennomsnittlige årsfortjeneste vil derfor vise en svakere stigning enn timefortjenesten. (Se tabell 5.) Tabell 5. Beregnet årsfortjeneste i industrien Voksne menn Gj.snittlig årsfortjeneste Årsfortjenesteindeks Konsumprisindeks Deflatert årsfortjenesteindeks Kr Ved beregning av årsfortjenesten har en nyttet den gjennomsnittlige timefortjeneste multiplisert med gjennomsnittlig antall utførte timeverk pr. arbeider pr. år etter Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk (se under aysnittet om arbeidstiden i industrien). Feriepenger (-lønn) er inkludert i de beregnede årsfortjenester. Den deflaterte årsfortjenesteindeks viste for menn en stigning på 10 prosent fra 1957 til 1961, mens den deflaterte timefortjenesteindeks viste en stigning på 15 prosent. Den lønnsøking som finner sted og som ikke umiddelbart følger av tariffendringer, blir kalt lønnsglidning. Lønnsglidningen vil være bestemt av en rekke faktorer, f.eks. personlige tillegg i minstelønnsfagene, fastsetting av akkordarbeid, gjennomføring av premielønnssystemer, endringer i omfanget av overtids-

16 14 arbeid o. a. For voksne mannlige arbeidere i industrien har en beregnet tall som belyser lønnsglidningen i etterkrigsårene. Den form tariffoppgjørene har fått i enkelte år, gjør at beregningene ikke blir nøyaktige, men nærmest bare viser størrelsesordenen av lønnsglidningen jamført med den stigning som skyldes tariffendringer. Tabell 6 viser lønnsøkingen fordelt på tariffbestemt øking og lønnsglidning fra 1. kvartal 1949 til 1. kvartal Voksne menn Tabell 6. Lønnsøking pr. år. I alt Stigning i øre I alt Stigning i prosent Tariffbestemt lønnseking Lønnsglidning Tariffbestemt lonnseking Lønnsglidning 1. kv kv ,4 1,7 1,7 1. kv kv ,8 6,3 3,5 1. kv kv ,0 11,0 2,0 1. kv kv ,2 4,5 2,7 1. kv kv ,3-3,3 1. kv kv ,5 3,0 3,5 1. kv kv ,6 0,2 4,4 1. kv kv ,9 4,5 4,4 1. kv kv ,2 0,4 3,8 1. kv kv ,1 7,0 3,1 1. kv kv ,5 1,3 3,2 1. kv kv ,0 0,2 3,8 1. kv kv ,4 7,4 3,0 Lønnsglidningen var størst i 1955 og Fra 1957 har den årlige lønnsglidning vært mellom 3 og 4 prosent. Tabell 7 gir en sammenlikning av lønnsnivået i de enkelte industrigrupper. Tabell 7. Gjennomsnittlig timefortjeneste i de ulike industrigrupper. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industri i alt = Voksne menn I 1961 Voksne kvinner I 1961 Industri i alt 100 I I Bergverk 101 Næringsmiddelindustri 91 Bryggerier og mineralvannfabr 95 Tobakksindustri 98 Tekstilindustri 93 Skofabrikker 104 Kledningsindustri 96 Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustri. Treforedlingsindustri Papir- og pappvareindustri 102 Grafisk industri Lær- og lærvareindustri 104 Kjem. og elektrokjem. industri. 107 Jord- og steinvareindustri 101 Metallindustri

17 15 I 1961 var fortjenesten for voksne menn høyest i grafisk industri, papir- og pappvareindustri og bergverk. Fortjenesten var lavest i tekstilindustri og næringsmiddelindustri. For kvinner fortjenesten høyest i metallindustri og grafisk industri. Lavest var fortjenesten i næringsmiddelindustri og jord- og steinvareindustri. Ved vurdering av tallene i tabell 7 må det tas hensyn til at grunnlaget for forholdstallene er gjennomsnittlig timefortjeneste. Da antall arbeidstimer pr. år er forskjellig i de ulike industrigrupper, vil årsfortjenesten kunne gi andre for holdstall og vise en annen utvikling enn timefortjenesten. I lønnstellingene hvor en har oppgaver for hver enkelt arbeider, har en korrigert for det forhold at enkelte grupper av arbeidere har kortere fastsatt arbeidstid enn 45 timers uke ved å beregne fortjenesten både pr. faktisk arbeidd time og pr. time omregnet til 45 timers uke. Som eksempel kan nevnes at i 1960 lå fortjenesten for voksne menn i bergverk 4,4 prosent lavere pr. omregnet time enn pr. faktisk arbeidd time. De tilsvarende forskjeller var i grafisk industri 3,2 prosent og i elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 2,5 prosent. For bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening har en oppgave over fortjenesten særskilt for fag-, spesial- og hjelpearbeidere. Tabell 8 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste for disse tre grupper og fortjenesten for ikkefaglærte arbeidere i prosent av fortjenesten for fagarbeidere i en del år. Tabell 8. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne menn ved bedrifter tilsluttet M. V. L. Ikke-faglærte arbeidere Fortj. for ikke-faglærte arbeidere i pet. av fortj. for fagarb. Fagarbeidere Spesialarbeiderarbeidere Hjelpe- I alt Kr. Kr. Kr. Kr. Pet ,82 3,62 3,80 3,46 94, ,32 4,06 4,25 3,88 94, ,74 4,44 4,65 4,22 93, ,55 5,08 5,24 4,86 91, ,23 5,70 5,85 5,50 91, ,09 6,51 6,73 6,21 91, ,52 6,90 7,14 6,57 91,8 Inkl. overtids- og skifttillegg. Akkordarbeid og overtidsarbeid. Kvartalsstatistikken gir opplysninger om antall arbeidde timer på akkord og antall arbeidde timer på overtid. Tabell 9 viser akkordtimer og overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer i enkelte år.

18 16 Tabell 9. Omfanget av akkordarbeid og overtidsarbeidl. Voksne menn Voksne kvinner Akkordtimer2 i prosent av alle arbeidde timer Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer Akkordtimer 2 i prosent av alle arbeidde timer Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer ,9 3,2 52,7 1, ,6 3,0 52,8 1, ,0 3,0 51,2 1, ,4 3,3 51,5 1, ,6 3,3 52,0 1,4 Eksklusive bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening. 2 Inklusive timer på premielønt arbeid. Arbeidstiden for industriarbeidere. På grunnlag av lønnstellingene har en beregnet den normale arbeidstid pr. uke for arbeidere i industri og bergverk. Med normal arbeidstid menes den arbeidstid som er fastsatt ved lov, tariffavtaler, personlig overenskomst eller sedvane. Normal arbeidstid pr. uke svarer til den arbeidstidsangivelse som vanligvis nyttes i Arbeidervernloven og tariffavtalene. Tabell 10 viser den normale arbeidstid pr. uke for voksne menn og kvinner i enkelte industrigrupper. Tabell 10. Normal arbeidstid i timer pr. uke. Voksne menn Voksne kvinner Industri i alt 47,5 47,3 44,7 47,6 47,4 44,7 Bergverk 44,7 44,9 43,2 Bakerier og konditorier ,6 44,8 47,6 47,6 44,6 Sjokolade- og dropsfabrikker 47,1 47,1 45,0 46,7 47,3 45,0 Margarinfabrikker 47,5 47,7 45,0 47,7 47,8 45,0 Bryggerier og mineralvannfabr 47,9 47,9 44,9 48,0 48,0 45,0 Tekstilindustri 47,2 47,1 44,9 47,2 47,2 44,9 Kledningsindustri 47,9 47,3 44,6 45,3 46,9 44,3 Møbelfabrikker 47,8 47,8 44,9 47,3 47,8 44,9 Treforedlingsindustri 47,2 46,6 44,2 47,8 47,6 45,0 Grafisk industri, bokbinderier 45,5 45,4 43,7 47,7 47,3 44,6 Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 47,3 45,8 43,8.' Maling- og lakkfabrikker 47,9 47,9 45,0 47,9 47,9 45,0 Plast- og annen formstoffind.. 46,5 44,6 46,5 44,8 Keramikkfabrikker 48,0 47,5 45,0 47,9 46,6 45,0 Forskj. jord- og steinvareindustri 46,8 47,0 44,6 48,0 47,7 45,0 Metallindustri 47,8 44,9 47,7 44,9 Etter endringslov av 28. november 1958 i Arbeidervernloven skulle den alminnelige arbeidstid fra 1. mars 1959 til og med 29. februar 1960 være 46 timer pr. uke, fra 1. mars 1960 skulle arbeidstiden gjennomsnittlig være 45 timer i uken. Ved fellesoppgjøret mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Norge i 1958 ble imidlertid partene enige om at den ordinære effektive arbeidstid skulle settes ned til 45 timer i uken fra 1. mars Arbeidstiden for lønnstakere som fra før hadde 45 timer eller mindre pr. uke, ble ikke satt ned.

19 17 Den normale arbeidstid var om lag den samme i 1951 og i Fra 1957 til 1960 var det en nedgang i arbeidstiden for menn på 2,6 timer og for kvinner på 2,7 timer pr. uke. Av de industrigrupper som er tatt med i tabell 10, er den normale arbeidstiden for menn lavest i bergverk, grafisk industri og elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri. I disse gruppene hadde allerede tidligere en stor del av arbeiderne kortere arbeidstid enn 45 timer pr. uke. Arbeidere under dagen i bergverk har lovbestemt 40 timers uke, og helkontinuerlige skiftarbeidere har 42 timers uke. Fra 1. kvartal 1957 har Byrået beregnet løpende kvartalstall for faktisk arbeidstid på grunnlag av oppgaver som Norsk Arbeidsgiverforening henter inn fra sine medlemsbedrifter over timeverk i alt og arbeidertall i forbindelse med den kvartalsvise lønnsstatistikk. Tabell 11. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke for industriarbeidere. Arbeidstid pr. kalenderuke Menn I Kvinner Arbeidstid pr. uke uten bevegelige helgeog høytidsdager Menn Kvinner 1960 gj.snitt, året # 1. kv» 2.» # 3.» 4.» 39,3 41,2 38,3 36,2 41,5 34,9 37,0 33,9 31,0 37,8 40,3 35,8 41,7 37,5 41,5 36,7 36,2 31,0 42,0 38, gj.snitt, året # 1. kv.» 2.»» 3. #» 4.» 38,5 41,2 37,4 35,2 40,5 34,3 35,8 34,8 30,2 36,7 39,6 35,3 42,3 36,7 40,0 37,2 35,2 30,2 41,6 37,7 Tallene omfatter voksne arbeidere, arbeidende formenn og unge arbeidere. Statistikken omfatter også deltidsarbeidere og arbeidere som har hatt permisjon (også på grunn av driftsstans). Kvartalsoppgavene viser den faktiske ukentlige arbeidstid pr. kalenderuke og pr. uke uten bevegelige helge- og høytidsdager. Faktisk arbeidstid pr. kalenderuke får en ved å dividere det faktiske timetall pr. arbeider som er registrert i kvartalet med antall uker i kvartalet. Den faktiske arbeidstid pr. kalenderuke vil variere sterkt fra kvartal til kvartal på grunn av ferie, høytidsdager og de bevegelige helgedager. En kjenner fordelingen av disse dagene på kvartalene, og en har beregnet arbeidstiden pr. uke eksklusive disse dager i hvert kvartal. Tabell 11 viser faktisk arbeidstid pr. kalenderuke og pr. uke uten de bevegelige helge- og høytidsdager i de ulike kvartaler. En har ikke opplysninger om hvordan arbeidernes ferie fordeler seg over året. De lave tall i 3. kvartal viser imidlertid at feriene er sterkt konsentrert i dette kvartalet. På årsbasis kan en beregne faktisk arbeidstid pr. full uke uten ferie eller andre fridager ved å dividere det årlige timeverkstall pr. arbeider med tallet på fulle uker i året. I 1961 var det 27 ferie- og fridager (18 feriedager, 7 helgedager og 1. og 17. mai). Ferie- og fridager utgjør altså 41/4 uke pr. år, og en får da 47 fulle arbeidsuker i året (mot 52 kalenderuker). Tabell 12 viser faktisk arbeidstid pr. kalenderuke og pr. full uke for menn og kvinner i ulike industrigrener og en del industrigrupper. Materialet omfattet i 1961 om lag menn og kvinner. 2 - Lønnsstatistikk 1961

20 18 Tabell 12. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke på grunnlag av oppgaver fra Norsk Arbeidsgiverforening. Pr. kalenderuke Pr. full uke' Menn Kvinner Menn Kvinner I 1961 Industri i alt 39,3 38,5 34,9 34,3 42,9 42,1 38,1 37,5 Bergverk 37,2 34,1.'.. 40,6 37,3.. Næringsmiddelindustri 40,7 40,3 32,7 32,6 44,4 44,1 35,7 35,7 Slakterier og pølsemakerier 41,1 40,2 35,8 35,9 44,8 44,0 39,1 39,3 Bakerier, konditorier 39,6 39,9 36,2 37,3 43,2 43,7 39,5 40,8 Sjokolade- og dropsfabr. 41,5 40,2 35,1 33,4 45,3 44,0 38,3 36,6 Bryggerier og mineralvannfabr 40,9 40,5 36,4 35,2 44,6 44,3 39,7 38,5 Tobakksfabrikker 40,0 39,5 34,1 34,3 43,6 43,2 37,2 37,5 Tekstilindustri 39,5 39,3 34,3 34,0 43,1 43,0 37,4 37,2 Skofabrikker 38,9 38,8 36,0 35,5 42,4 42,5 39,3 38,9 Kledningsindustri 39,3 39,7 35,5 35,0 42,9 43,5 38,7 38,3 Bygningstrevareindustri 39,5 37, ,1 40,9.. Sagbruk, hovlerier 38,7 36, ,2 39,4.. Møbel- og annen trevareind. 39,2 38,5 36,1 35,2 42,8 42, ,5 Treforedlingsindustri 41,5 38,7 37,4 35,1 45,3 42,4 40,8 38,4 Papir- og pappvareindustri 40,4 40,1 34,7 35,2 44,1 43,9 37,9 38,5 Grafisk ind., bokbinderier 40,7 39,9 37,3 36,6 44,4 43,7 40,7 40,1 Lær- og lærvareindustri 39,1 38,6 33,9 34,0 42,7 42,3 37,0 37,2 Kjemisk og elektrokjem. ind 38,4 38,3 35,1 32,7 41,9 41,9 38,3 35,8 Gummivarefabrikker 39,6 33,7 36,1 30,3 43,2 36,9 39,4 33,2 Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 37,1 38, ,5 41,7.. Olje- og fettraffinerier 40,8 40,0 34,4 33,8 44,5 43,8 37,5 37,0 Såpe-, lys- og kosmetikkfabr. 41,9 40,1 34,0 34,2 45,7 43,9 37,1 37,4 Maling- og lakkfabr 40,5 40,2 37,4 35,9 44,2 44,0 40,8 39,3 Jord- og steinvareindustri 38,6 38,0 35,9 34,7 42,1 41,6 39,2 38,0 Teglverk 38,8 38, ,3 42,4.. Porselens-, fajanse- og keramikkfabrikker 39,9 38,9 36,0 34,8 43,5 42,6 39,3 38,1 Sementvarefabrikker 38,5 38, ,0 41,9.. Kvarts- og feltspatbrott 38,9 38,3 42,4 41,9.. Metallindustri 38,9 38,6 35,6 35,3 42,4 42,3 38,8 38,6 Pr. uke uten ferie og andre fridager. For industri i alt var den faktiske arbeidstid pr. full uke 42,1 timer for menn. og 37,5 timer for kvinner. En av årsakene til at den ukentlige arbeidstid for kvinner ligger vesentlig lavere enn for menn er at det er relativt flere deltidsarbeidere blant kvinner. I 1961 var det flere omfattende arbeidskonflikter i forbindelse med tariffoppgjørene. I industrien (inkl. bergverk) var det i alt 13 konflikter med et tap på dager. Vel 96 prosent av de tapte arbeidsdager skyldtes streiker ved sagbrukene, bergverkene, gummivarefabrikkene, sprengstoffabrikkene og sjokoladefabrikkene. Streikene gir seg utslag i arbeidstiden både pr. kalenderuke og pr. full uke. Det aller meste av nedgangen i arbeidstiden fra 1960 til 1961 for industri i alt skyldtes konfliktene. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet Storparten av byggevirksomheten blir utført av private firmaer, mens anleggsvirksomhet drives både av private firmaer og av det offentlige. Bygge-,

21 19 anleggs- og reparasjonsarbeid som en industribedrift utfører med sine egne arbeidere, blir i lønnsstatistikken regnet med under industrien. Tabell 13 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne mannlige arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet i 3. kvartal i årene Tabell 13. Gjennomsnittlig timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal Voksne menn Timefortjeneste i kroner Privat byggevirksomhet 6,29 7,27 7,58 8,39 Privat anleggsvirksomhet 8,47 9,23 9,18 9,87 Offentlig anleggsvirksomhet 5,38 6,19 6,36 6,94 Relative tall Privat byggevirksomhet Privat anleggsvirksomhet Offentlig anleggsvirksomhet Privat bygge- og anleggsvirksomhet. For arbeidere ved private bygge- og anleggsbedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening finnes tilbakegående kvartalsvis lønnsstatistikk utarbeidd på grunnlag av summariske oppgaver på samme måte som for industriarbeidere. For arbeidere ved entreprenørbedrifter tilsluttet NAF gjennom Entreprenørenes Landssammenslutning og enkelte direkte tilsluttede bedrifter, foreligger fra 1949 opplysninger særskilt for byggevirksomhet og anleggsvirksomhet. Statistikken omfatter om lag tredjedelen av arbeidere i privat byggevirksomhet, mens størsteparten av arbeiderne i privat anleggsvirksomhet er dekket av statistikken.. Tabell 14 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste for fag- og hjelpearbeidere i privat bygge- og anleggsvirksomhet i årene Tabell 14. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat byggeog anleggsvirksomhet. Voksne menn Fagarb. Timefortjeneste i alt 1957 = 100 i Hjel- Hjel- Hjel- Hjel- Hjelpearbarbarbarbarb. Fagpe- Fagpe- Fagpe- Fag- pe- Fagarb. arb. arb. arb. arb. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Illeipearb. Bygge- og anleggsv. i alt' 6,94 8,19 8, A. Håndverksbedrifter 2 6,35 6,00 7,85 7,41 8,48 7, Tømrere, snekkere. 6,13 6,22 7,46 7,57 7,97 8, Blikkenslagere... 6, , , Rorleggere 6,06 3,91 7,45 4,91 7,99 5, Malere 6, , , Glassmestere 5, , , Murere 7,29 6,79 8,99 8,24 9,44 8, Elektromontører 6,35 4,74 8,01 6,16 8,88 7, B. Entreprenørbedrifter' 7,30 8,42 9, Fag- og hjelpearbeidere. 2 Inkl, elektrisk installasjon.

22 20 Oppgaver for de enkelte kvartaler i 1961 er gitt i tabell II. Selv om en ser bort fra betalingen for helgedager, 1. og 17. mai, viser kvartalstallene store variasjoner. Timefortjenesten for de fleste gruppene viser vanligvis sesongstigning fra 3. til 4. kvartal i året og et markert fall fra 4. kvartal til 1. kvartal året etter. Denne sesongbevegelse skyldes først og fremst en tendens til opphoping av oppgjør for lange akkorder i årets siste kvartal. Den gjennomsnittlige timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet i alt er beregnet som et veid gjennomsnitt med de faktiske timeverkstall i de to grupper som vekter. Endringer i gjennomsnittsfortjenesten vil derfor være påvirket av endringer i forholdet mellom disse timeverkstall. For bygningsarbeidere ved byggefirmaer eksklusive entreprenørbedrifter regnes det ut fortjenestetall særskilt for Oslo og landet ellers. Tabell 15 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste i alt i Oslo og landet ellers for en del større grupper av arbeidere. I 1961 lå timefortjenesten for fagarbeidere i alt 24 prosent høyere i Oslo enn i landet ellers. For hjelpearbeidere var det tilsvarende tall 29 prosent. Blant fagarbeidere var forskjellen størst for murere (41 prosent) og for tømrere og snekkere (30 prosent). Minst var forskjellen for rørleggere (17 prosent). Tabell 15. Gjennomsnittlig timefortjeneste i Oslo og landet ellers. Håndverksbedrifter' Timefortjeneste Oslo Landet ellers Oslo (Landet ellers =- 100) Timefortjeneste Oslo Landet ellers Kr. Kr. Kr. Kr. Oslo (Landet ellers = 100) Fagarbeidere i alt 8,74 7, ,54 7, Av dette: Tømrere, snekkere. 9,02 6, ,51 7, Malere 8,87 7, ,74 7, Murere 10,68 7, ,52 8, Rørleggere 8,09 6, ,75 7, Elektromontører 8,59 7, ,67 8, Hjelpearbeidere i alt 2 8,52 6, ,10 7, Av dette: Tømrerfaget 8,05 6, ,59 7, Murerfaget 9,87 6, ,09 7, Inklusive elektrisk installasjon. 2 Eksklusive elektrisk installasjon. Statistikken gir også opplysninger om omfanget av overtidsarbeid og akkordarbeid ved håndverksbedriftene. Det er relativt lite overtidsarbeid i privat byggevirksomhet, og omfanget har holdt seg om lag uforandret i de siste årene. I 1961 utgjorde overtidstimene 2,4 prosent av alle arbeidde timer for fagarbeidere og 1,3 prosent for hjelpearbeidere. Den langt største delen av timene i privat byggevirksomhet arbeides på akkord. For fagarbeidere var 80,5 prosent av alle arbeidde timer i 1931 akkordtimer (se tabell 16). For alle grupper av arbeidere har akkordarbeid storre omfang i Oslo enn i landet ellers.

23 21 Tabell 16. Overtidstimeprosenter og akkordtimepro senter i Oslo og landet ellers. Håndverksbedrifter. Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer Akkordtimer i prosent av alle arbeidde timer Hele landet Hele landet Oslo Landet ellers Hele landet Hele landet Oslo Landet ellers Fagarbeidere i alt'.... 2,7 2,4 3,1 1,9 80,9 80,5 90,1 73,2 Av dette: Tømrere, snekkere 0,9 0,6 0,5 0,6 89,8 88,9 99,6 84,3 Malere 1,7 1,5 1,7 1,3 92,5 92,0 94,4 89,8 Murere 0,8 0,5 0,3 0,6 95,1 93,6 99,5 90,1 Rørleggere 2,9 2,9 3,6 2,4 61,0 61,3 77,3 50,5 Elektromontører 4,9 4,3 5,1 3,5 81,6 80,4 92,0 68,3 Hjelpearbeidere i alt 2. 1,8 1,3 1,7 1,0 86,8 86,6 94,8 82,0 Av dette: Tømrerfaget 1,1 1,3 1,6 0,7 90,4 90,2 94,5 82,8 Murerfaget 1,4 1,0 1,6 0,7 95,9 95,7 99,2 93,7 Elektrisk installasjon 5,6 5,2 80,6 79,8 Inklusive elektrisk installasjon. 2 Eksklusive elektrisk installasjon. Offentlig anleggsvirksomhet. Statistisk Sentralbyrå har siden 1951 utarbeidd lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet. Statistikken for 1961 er i hovedtrekkene lagt opp på samme måte som i tidligere år. Det er innhentet lønnsoppgaver for anleggsarbeidere ved Fyr- og merkevesenet, statens havneanlegg, statens jernbaneanlegg, statens kraftanlegg, kommunale og felleskommunale kraftanlegg, de offentlige vei- og gateanlegg og Telegrafverkets anlegg eksklusive Telegrafverkets fjernkabelavdeling. Statens havnevesen, Fyr- og merkevesenet og Telegrafverket gir oppgave for hver enkelt arbeider. For de andre gruppene får en summariske lønnsoppgaver for de ulike stillingsgrupper av arbeidere. Tellingsperioden er 3. kvartal bortsett fra for havnevesenet, som gir oppgaver for hele arbeidssesongen. Statistikken omfatter hovedsakelig tarifflønte arbeidere. Gjennomsnittlig timefortjeneste i alt inkluderer all arbeidslønn. Lønn under fravær, feriepenger og verktøygodtgjørelse m.v. er ikke inkludert i fortjenestetallene. Bruttolønnsbegrepet er nyttet både for tidlønn, akkord og fortjeneste i alt. I 1957 og tidligere år ble imidlertid tidlønns- og akkordfortjenesten ved Telegrafverkets anlegg regnet netto, dvs, eksklusive pensjonsinnskott og statsarbeidertrygdavgift. Disse innskott var i statistikken for Telegrafverket gruppert som andre tillegg og gikk inn i fortjenesten i alt. Den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne mannlige arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet var kr. 6,94 i 3. kvartal 1961 mot kr. 6,36 i 3. kvartal Stigningen utgjør 9,1 prosent. I samme tidsrom steg den gjennomsnittlige timefortjeneste for tidlønnsarbeid 42 ore og for akkordarbeid 65 øre eller henholdsvis 8,3 og 9,0 prosent. Ved vurdering av endringer i gjennomsnittsfortjenesten innen offentlig anleggsvirksomhet i alt, må en merke seg den innvirkning som en relativ forskyvning i sysselsettingen ved de enkelte anlegg og i de enkelte stillinger kan ha. En standardberegning med sysselsettingen i de enkelte stillingsgrupper i 1960 som vekter, viser at gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i alt ville ha ligget 3,2 øre lavere enn ved den aktuelle sysselsetting.