NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 710 LØNNSSTATISTIKK WAGE STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1987 ISBN ISSN

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 710 LØNNSSTATISTIKK 1986 WAGE STATISTICS 1986 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1987 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE 33 Lønn ANDRE EMNEORD Inntektsnivå Lønnsutvikling Månedslønn Timelønn

4 3 FORORD Lønnsstatistikk 1986 inneholder en oversikt over all lønnsstatistikk utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå. For 1986 inneholder publikasjonen imidlertid ikke tall for ansatte på borefartoyer og verkstedplattformer, kommunale arbeidstakere og arbeidstakere i helsevesen og sosial omsorg. For disse gruppene er det gitt tall til og med Publikajonen gir ellers tall fram til 1986 for gjennomsnittlig lønn pr. Arsverk basert på data fra nasjonalregnskapet. Den gir dessuten en oversikt over viktige deler av Norsk Arbeidsgiverforefiings lønnsstatistikk. For flere av de storre lønnstakergruppene foreligger mer detaljerte tabeller i egne publikasjoner. Arbeidet med publikasjonen har vært ledet av førstekonsulent Grethe Hoel. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 9. juli 1987 Gisle Skancke Gunnar Furuholmen-Jenssen

5 4 PREFACE The publication Wage Statistics 1986 contains a summary of all wage statistics compiled by the Central Bureau of Statistics. For the year 1986 this publication does not contain figures for employees on drilling rigs, local government employees and employees in health services and social welfare. For these groups figures are given up to the year Included are also figures up to the year 1986 on average wages per man-year based on data in the national accounts. The publication also contains extracts from some of the more important wage statistics prepared by the Norwegian Employers' Confederation. For some of the major groups of wage earners more detailed statistics have been published in separate publications. Ms. Grethe Hoel has been responsible for the editing of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 9 July 1987 Gisle Skancke Gunnar Furuhol men-jenssen

6 INNHOLD Tabellregister 7 Tekstdel 1. Omfanget av statistikken Nasjonalregnskapstall for lønninger lønnsstatistikken Begrep og kjennemerker Nasjonalregnskapet Lønnsstatistikken Lønn pr. time eller måned Lonn pr. Ar Lønnsplidning Tariffendringer Bruk av tabellene og noen hovedresultater Pruk av tabellene moen hovedresultater 18 Tekst na engelsk 19 Nasjonalregnskapstall for lønninger 21 Lønnsutviklingen for enkelte hovedgrupper. Beregnet årslønn 23 Jordbruk, gartnerier og hagebruk 29 Pergverksdrift og industri 32 Bygge- og anleggsvirksomhet 38 Borefartøyer og verkstedplattformer 42 Utenriks sjøfart 44 Forsyningsskip 47 Innenriks sjøfart 49 Losse- og lastearbeid 52 Privat landtransport 54 Hotell- og restaurantdrift 56 Varehandel 61 Norsk Arbeidsgiverforenings funksjomrstatistikk 64 Bank- og forsikringsvirksomhet 70 Ansatte i skoleverket 74 Kommucialc arbeidstakere 79 Statens ent&ts- on tjenestemenn 85 Arbeidstake-e innen helsevesen og sosial omsorg 91 Forretningsmessig tjenesteyting mv 98 Interesseorganisasjoner 102 Deltidsansatte 105 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet. 108 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. juli Emneinndelt oversikt 111 Standarder for norsk statistikk (SNS) 118 Side Standardtegn i tabeller * Foreløpig tall : Tall kan ikke offentliggjøres nppgave mangler foreløpig - Null Brudd i den vannrette serien

7 6 CONTENTS Index of tables 10 Text I. Coverage 19, 1.1. National accounts Wage statistics Terms and variables National accounts Wage statistics Wages and salaries per hour or month Wages and salaries per year Wage drift Revision of the wage agreements in Use of the tables and some main results Use of the tables Some main results 20 National accounts figures for wages 21 Development in wages for major groups. Estimated yearly earnings 23 Agriculture and horticulture 29 Mining and manufacturing 32 Construction 38 Drilling rigs 42 Ocean transport 44 Supply ships 47 Coastal trade 49 Longshoremen 52 Private land transport 54 Hotels and restaurants 56 Wholesale and retail trade 61 Employees in establishments affiliated to the Norwegian Employers' Confederation 64 Banking and insurance activity 70 Employees in publicly maintained schools 74 Local government employees 79 Central government employees 85 Employees in health services and social welfare 91 Business services 98 Business, professional and labour associations 102 Part-time employees 105 Publications Previously issued on the subject 108 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Subjectmatter arranged survey 111 Standards for Norwegian Statistics (SNS) 118 Page Explanation of Symbols in Tables * Provisional or preliminary figure : Not for publication... Data not yet available - Nil Break in the homogeneity of a horizontal series

8 7 Nasjonalregnskapstall for lønninger TABELLREGISTER 1. Gjennomsnittlig lønn pr. Arsverk ,Gjennomsnittlig kontantlønn og reallønn pr. Arsverk. 1979, Lønnsutviklingen for enkelte hovedgrupper. Beregnet årslønn 3. Gjennomsnittsfortjeneste i enkelte næringer og næringsgrupper. Menn og kvinner Beregnet gjennomsnittlig årslønn og lønnsutviklingen for enkelte grupper av helårs- og heltidsansatte. 1979, Deflatert Arslønnsindeks (reallønn) for enkelte grupper av helårs- og heltidsansatte Jordbruk, gartnerier og hagebruk 6. Lønnsutviklingen i jordbruk for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. 1979, Lønnsutviklingen i gartnerier og hagebruk for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper Gjennomsnittsfortjeneste i jordbruk for menn og kvinner, etter lønnsmåte og i enkelte stillingsgrupper. September Gjennomsnittsfortjeneste i gartnerier for menn og kvinner, etter lønnsmåte og i enkelte stillingsgrupper. September Bergverksdrift og industri 10. Lønnsutvikling i industri for voksne menn og kvinner. Norsk Arbeidsgiverforenings kvartalsstatistikk Lønnsøkning pr. år i industri for voksne menn, etter tariffbestemte tillegg og lønnsglidning. Prosent Gjennomsnittlig timefortjeneste i verkstedindustrien for voksne menn Gjennomsnittlig timefortjeneste i bergverksdrift og industri for voksne menn og kvinner i næringshovedgrupper. 3. kvartal Bygge- og anleggsvirksomhet 14. Lønnsutviklingen i privat bygge- og anleggsvirksomhet for voksne menn. 1979, Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet for voksne menn i enkelte stillingsgrupper Gjennomsnittlig timefortjeneste ved håndverksbedrifter for voksne menn i Oslo og landet ellers i enkelte stillingsgrupper og Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet for voksne menn i enkelte stillinger Borefartøyer og verkstedplattformer 18. Lønnsutviklingen for ansatte på borefartøyer og verkstedplattformer i enkelte stillinger. 1979, Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte på borefartøyer og verkstedplattformer i enkelte stillinger. November Utenriks sjøfart 20. Lønnsutviklingen for sjøfolk på skip i utenriksfart i enkelte stillingsgrupper. 1979, Gjennomsnittlig kostholdsutgift pr. person pr. dag Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjøfolk på skip i utenriksfart i enkelte stillinger. Mars Side

9 8 Forsyningsskip 23. Lønnsutviklingen for sjøfolk på forsyningsskip i enkelte stillingsgrupper. 1979, Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjøfolk på forsyningsskip i enkelte stillinger. Mars innenriks sjøfart 25. Lønnsutviklingen for sjøfolk p5 skip i innenriks rutefart i enkelte stillingsgrupper. 1979, Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i enkelte stillinger. November Side Losse- og lastearbeid 27. Lønnsutviklingen for losse- og lastearbeidere Gjennomsnittlig timefortjeneste on arbeidde timer for losse- og lastearbeidere i fastlønnshavner Privat landtransport 29. Lønnsutviklingen i privat landtransport for voksne menn og kvinner. 1979, Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat landtransport for voksne menn og kvinner i enkelte virksomheter Hotell- og restaurantdrift 31. Månedslonte heltidsansatte. Lønnsutviklingen i hotell- og restaurantdrift for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. 1979, Månedslonte heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i april og oktober 1986 i hotell- og restaurantdrift for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper Prosentlont serveringspersonale, heltidsansatte. Lønnsutviklingen 1979, for menn og kvinner. Oslo og landet ellers Prosentlont serveringspersonale, heltidsansatte. Gjennomsnittlig utførte dagsverk og gjennomsnittlig dagsfortjeneste i to seksmånedersperioder i hotell- og restaurantdrift for menn og kvinner. Oslo og landet ellers Fast timelonte heltidsansatte. Gjennomsnittlig timefortjeneste og ukentlig arbeidstid i april og oktober 1986 for menn og kvinner. Oslo og landet ellers 60 Varehandel 36. Lønnsutviklingen i varehandel for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. 1979, Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i varehandel for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. 1. september Norsk Arbeidsgiverforenings funksjonærstatistikk 38. Lønnsutviklin9en i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i Norsk Arbeidsgiverforenings mediemsbedrifter for mannlige tekniske funksjonærer i enkelte grupper for utdanning og alder. 1. september Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter for menn og kvinner i enkelte alders- og stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. 1. september Bank- og forsikringsvirksomhet 41. Lønnsutviklingen i bankvirksomhet for menn og kvinner i enkelte banktyper. 1979, Lønnsutviklingen i forsikringsvirksomhet for menn og kvinner i enkelte forsikringsgrupper. 1979, Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i bankvirksomhet for menn og kvinner i enkelte banktyper. Oslo og landet ellers. 1. september Gjennomsnittlig manedsfortjeneste i forsikringsvirksomhet for menn og kvinner i enkelte forsikringsgrupper. Oslo og landet ellers. 1. september

10 9 Ansatte i skoleverket 45. Lønnsutviklingen for ansatte i skoleverket i enkelte skoleslag. Menn og kvinner. 1979, Gjennomsnittlig mgnedsfortjeneste for ansatte i skoleverket i enkelte skoleslag og stillinger. 1. oktober Side Kommunale arbeidstakere 47. Lønnsutviklingen for kommunale arbeidstakere i enkelte kommunegrupper. Menn og kvinner Gjennomsnittlig mgnedsfortjeneste for kommunale arbeidstakere i enkelte stillingsgrupper. 1. oktober Statens embets- og tjenestemenn 49. Lønnsutviklingen for statens embets- og tjenestemenn i enkelte etatsgrupper. Menn og kvinner. 197'9, Gjennomsnittlig manedsfortjeneste for statens embets- og tjenestemenn i enkelte etater og stillinger. 1. oktober Arbeidstakere innen helsevesen og sosial omsorg 51. Lønnsutviklingen for arbeidstakere innen helsevesen og sosial omsorg, etter virksomhetens eierforhold og stillingsgrupper. Menn og kvinner Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for arbeidstakere innen helsevesen og sosial omsorg, etter eierforhold og i enkelte stillingsgrupper. 1. oktober Forretningsmessig tjenesteyting mv. 53. Lønnsutviklingen i forretningsmessig tjenesteyting for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. 1980, Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i forretningsmessig tjenesteyting for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. 1. september Interesseorganisasjoner 55. Lønnsutviklingen i interesseorganisasjoner for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. 1980, Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i interesseorganisasjoner for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. 1. september Deltidsansatte 57. Deltidsansatte menn og kvinner og gjennomsnittlig månedsfortjeneste i kroner i enkelte næringsgrupper, og grupper for gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke

11 10 National accounts figures for wages INDEX OF TABLES 1. Average wages per man-year ,Average wages in cash and real wages per man-year. 1979, Development in wages for major groups. Estimated yearly earnings 3. Average earnings in certain industries and industry groups. Males and females Estimated average yearly earnings and the development in wages in certain groups of fulltime wage and salary earners. 1979, Deflated index of yearly earnings in certain groups of full-time wage and salary earners Agriculture and horticulture 6. Development in wages in agriculture of males and females in certain occupational groups. 1979, Development in wages in horticulture of males and females in certain occupational groups. 1979, Average earnings in agriculture of males and females, by wage category and in certain occupational groups. September Average earnings in horticulture of males and females, by wage category and in certain occupational groups. September Mining and manufacturing 10. Development in wages in manufacturing of adult males and females. Establishments affiliated with the Norwegian Employers' Confederation Yearly increase in wages in manufacturing of adult males, by contractual increase and wage drift. Per cent Average hourly earnings in the engineering industry of adult males Average hourly earnings in mining and manufacturing of adult males and females in industry major groups. 3rd quarter Construction 14. Development in wages in private construction of adult males. 1979, Average hourly earnings in private construction of adult males in certain occupational groups Average hourly earnings of adult males employed by special trade contractors in Oslo and rest of the country in certain occupational groups and Average hourly earnings in private construction of adult males in certain occupations Drilling rigs 18. Development in wages of employees on drilling rigs in certain occupations. 1979, Average monthly earnings of employees on drilling rigs in certain occupations. November Ocean transport 20. Development in wages of seamen in ocean transport in certain occupational groups. 1979, Average board expenses per person per day Average monthly earnings of seamen in ocean transport in certain occupations. March Page

12 Supply ships Development in wages of seamen on supply ships in certain occupational groups. 1979, Average monthly earnings of seamen on supply ships in certain occupations. March Coastal trade 25. Development in wages of seamen in coastal trade in certain occupational groups. 1979, Average monthly earnings of seamen in coastal trade in certain occupations. November Longshoremen 27. Development in wages of longshoremen Average hourly earnings and hours worked of longshoremen in harbours with fixed wage systems Private land transport 29. Development in wages in private land transport of adult males and females. 1979, Average hourly earnings in private land transport of adult males and females in certain branches Hotels and restaurants 31. Full-time employees paid by the month. Development in wages in hotels and restaurants of males and females in certain occupational groups. Oslo and rest of the country. 1979, Full-time employees paid by the month. Average monthly earnings in April and October 1986 in hotels and restaurants of males and females in certain occupational groups Full-time waiters paid on a percentage basis. Development in wages 1979, of males and females. Oslo and rest of the country Full-time waiters paid on a percentage basis. Average man-days worked and average daily earnings in two reference periods of six months in hotels and restaurants of males and females. Oslo and rest of the country Permanent full-time employees paid by the hour. Average hourly earnings and weekly working hours in April and October 1986 of males and females. Oslo and rest of the country 60 Wholesale and retail trade 36. Development in wages in wholesale and retail trade of males and females in certain occupational groups. Oslo and rest of the country. 1979, Average monthly earnings in wholesale and retail trade of males and females in certain occupational groups. 1 September Employees in establishments affiliated to the Norwegian Employers' Confederation 38. Development in wages in establishments affiliated to the Norwegian Employers' Confederation of males and females in certain occupational groups Average monthly earnings in establishments affiliated to the Norwegian Employers' Confederation of technical male employees in certain groups of education and age. 1 September Average monthly earnings in establishments affiliated to the Norwegian Employers' Confederation of males and females in certain age and occupational groups. Oslo and rest of the country. 1 September Banking and insurance activity 41. Development in wages in banking of males and females in certain types of banks. 1979, Development in wages in insurance activity of males and females in certain insurance groups. 1979, Average monthly earnings in banking of males and females in certain types of banks. Oslo and rest of the country. 1 September Average monthly earnings in insurance activity of males and females in certain insurance groups. Oslo and rest of the country. 1 September Page 65

13 12 Page Employees in publicly maintained schools 45. Development in wages of employees in publicly maintained schools in certain types of schools. Males and females. 1979, Average monthly earnings of employees in publicly maintained schools in certain types of schools and occupations. 1 October Local government employees 47. Development in wages of local government employees in certain municipality groups. Males and females Average monthly earnings of local government employees in certain occupational groups. 1 October Central government employees 49. Development in wages of central government employees in certain service groups. Males and females. 1979, Average monthly earnings of central government employees in certain services and occupations. 1 October Employees in health services and social welfare 51. Development in wages of employees in health services and social welfare, by ownership of activity and groups of occupations. Males and females Average monthly earnings of employees in health services and social welfare, by ownership and in certain occupational groups. 1 October Business services 53. Development in wages in business services of males and females in certain occupational groups. Oslo and rest of the country. 1980, Average monthly earnings in business services of males and females in certain occupational groups. 1 September Business, professional and labour associations 55. Development in wages in business, professional and labour associations of males and females in certain occupational groups. Oslo and rest of the country. 1980, Average monthly earnings in business, professional and labour associations of males and females in certain occupational groups. 1 September Part-time employees 57. Part-time employees. The number of males and females and the average monthly earnings in kroner in certain industrial groups, by groups of average working hours per week

14 13 1. OMFANGET AV STATISTIKKEN 1.1. Nasjonalregnskapstall for lønninger Nasjonalregnskapets lønnstall skal i prinsippet gjelde alle sysselsatte lønnstakere. Det er ikke tatt med noen beregnet lønn for arbeidsinnsatsen til selvstendige yrkesutøvere. I alt er det for 1986 regnet med om lag 1,6 millioner utførte årsverk for lønnstakere. Med et årsverk forstår en den tid en fullt sysselsatt i en næring har arbeidd i løpet av et år. Sysselsatte i bare en del av Aret i en næring er regnet A ha utført en tilsvarende del av et årsverk i næringen Lønnsstatistikken Lønnsstatistikken kan deles opp i en rekke statistikker som utarbeides uavhengig av hverandre og som gjelder forskjellige grupper av lønnstakere. For enkelte mindre grupper av lønnstakere blir det ennå ikke utarbeidd lønnsstatistikk. I de næringsgrupper som er dekket av lønnsstatistikk, er det visse grupper av sysselsatte som er holdt utenfor statistikken. Dette gjelder således eiere og medlemmer av eiernes familier som ikke har fast lønn eller fast arbeidstid. Dessuten blir arbeidere som på grunn av alder, sykdom eller uførhet tjener mindre enn tariffens satser eller det som er vanlig i bedriften, holdt utenfor statistikken. Oppgaver for deltidsansatte er ikke tatt med i tabellene for de enkelte næringer, men er samlet i siste aysnitt (tabell 57) i denne publikasjonen. I lønnsstatistikk for ansatte i varehandel, i banker, i forsikringsvirksomhet, i forretningsmessig tjenesteyting og i interesseorganisasjoner er direktører og disponenter tatt med, men oppgavene for disse er bearbeidd særskilt og er ikke med i denne publikasjonen. Denne publikasjonen inneholder ikke 1986-tall for kommunale arbeidstakere og for arbeidstakere i helsevesen og sosial omsorg tall vil imidlertid bli publisert i Statistisk ukehefte så snart de foreligger. Publikasjonen inneholder heller ikke tall for ansatte på borefartøyer og verkstedplattformer,fordi 1986-tallene ble funnet ikke A ha tilfredsstillende kvalitet for publisering. 2. BEGREP OG KJENNEMERKER 2.1. Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapets tall for lønnskostnader i alt omfatter: Lønn Kontantlønn Lønn in natura Andre ytelser til beste for lønnstakerne Arbeidsgiveravgift til folketrygden mv. Kontantlønn omfatter avtalte kontantytelser, medregnet honorarer og tantiemer, gratiale, lønn under sykdom (men ikke ytelser fra syketrygden) og skoleutgifter for læregutter. Kontantytelser som erstatter tariffestede naturalytelser, drikkepenger og andre ekstrabetalinger fra publikum i visse tjenesteytende yrker, er også tatt med her. Kontantlønnen for hver næring er beregnet på grunnlag av foreliggende statistikk og regnskaper. Lønn in natura forekommer i enkelte næringer, og tallene for lønn in natura bygger også pa beregninger. Byrået innhenter oppgaver over andre ytelser til beste for lønnstakerne for en del næringer, men for enkelte næringer er disse beløpene beregnet. Denne posten består av: Arbeidsgiverens andel av premier til private pensjonsfond og -kasser Arbeidsgiverens andel av kollektiv kapital- og renteforsikring Andre sosiale ytelser som utgifter til velferdsformål

15 Lønnsstatistikken Lønn pr. time eller maned I lønnsstatistikken beregnes fortjenesten vanligvis som gjennomsnittlig timefortjeneste eller gjennomsnittlig månedsfortjeneste for de ulike grupper av lønnstakere. Statistisk Sentralbyrå og Norsk Arbeidsgiverforening nytter de samme definisjoner i lønnsstatistikken. Gjennomsnittlig timefortjeneste er beregnet som all utbetalt lønn inntjent i arbeidstiden dividert med tallet pa faktisk arbeidde timer i tellingsperioden. Lønn under fravær, feriepenger (-limn) og bedriftenes indirekte sosiale kostnader er ikke tatt med. Verktøygodtgjørelse, kostgodtgjørelse og andre tillegg som etter sin art må regnes som dekning av utgifter arbeiderne selv har hatt, er heller ikke med. Lønnstallene er gitt brutto, dvs. for fradrag for skatt, pensjonspremier o.l. I tillegg til den gjennomsnittlige timefortjeneste i alt beregnes også fortjenesten pr. time på tidlont arbeid, akkord- og premielont arbeid og overtidstillegg og forskjellige andre tillegg som skifttillegg, maskintillegg, smusstillegg o.l. pr. time. Som akkordarbeid er regnet bare reell akkord, mens arbeid som det er gitt akkordaysavn eller akkordkompensasjon for, er regnet som tidlont arbeid. Overtidstillegg og forskjellige andre tillegg er som regel tatt med i den gjennomsnittlige timefortjeneste ialt. For ansatte i jordbruket er overtidstillegget ikke tatt med i den gjennomsnittlige timefortjeneste. For timelonte i hotell- og restaurantdrift består den gjennomsnittlige timefortjenesten av avtalt timelønn uten fradrag for verdien av kost og losji og søndagstillegg. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste består av følgende lønnskomponenter: a) Gjennomsnittlig brutto kontantlønn pr. maned før fradrag for skatt, pensjonsinnskott o.l. b) Naturallønn og andre faste tillegg pr. måned c) Midlertidige eller variable tillegg pr. måned Brutto kontantlønn pr. måned er for ansatte i privat virksomhet den avtalte kontante månedslønn, for offentlig ansatte brutto regulativlønn med alderstillegg. o.l. Naturallønn er verdien av naturalytelser som fritt hus, fri kost, elektrisk stroll, brensel Faste tillegg har noe forskjellig innhold for de ulike lønnstakergrupper. For ansatte i bankog forsikringsvirksomhet er barnetillegg, forsørgertillegg og fast reisegodtgjørelse tatt med her. For ansatte i kommunene og staten er personlige tillegg, polititillegg og brannsjeftillegg regnet som faste tillegg. For alle månedslente er fast overtidsgodtgjørelse regnet som et fast tillegg til lønnen. Midlertidige eller variable tillegg pr. måned blir som regel beregnet som 1/12 av årsverdien. Som midlertidige eller variable tillegg er regnet provisjon, gratiale, søndagstillegg o.l. Variabel overtidsgodtgjørelse er ikke tatt med i månedsfortjenesten, men er beregnet serskilt som regel som 1/12 av samlet utbetalt overtidsgodtgjørelse i foregående Ar. For sjøfolk i utenriks- og innenriksfart, på forsyningsskip og borefartøyer og verkstedplattformer, vil definisjonen av gjennomsnittlig månedsfortjeneste på grunn av de særegne forhold ikke falle sammen med den som ellers er nyttet. For sjøfolk innhentes det oppgaver over opptjent lønn i te11ingsmåneden spesifisert pa hyre og en rekke forskjellige tillegg. Overtidsbetaling og fritidskompensasjon er tatt med i månedsfortjenesten i alt. Betaling for bevegelige helge- og høytidsdager og feriepenger er ikke tatt med.

16 'Ann pr. år Statistisk Sentralbyrå har beregnet gjennomsnittlig årslønn for enkelte lønnstakergrupper. Beregningene bygyer på den forutsetning at lønnstakerne arbeider på heltid i den normale arbeidstid hele året med unntak av et normalt ferie- og sykefravær. Videre forutsettes at ferie- og sykefravær godtgjøres tilnærmet likt med lønnsinntekten for arbeid av tilsvarende lengde som fraværet, slik at en i beregningene legger til grunn at lønnstakerne arbeider på heltid hele året uten fravær. Lønnsbegrepet er bruttolønn for fradrag for skatt, pensjonsinnskott o.l. Overtidsbetaling er ikke regnet med. Ut fra disse forutsetninger nyttes lonnsstatistikkens tall for gjennomsnittlig time- eller månedsfortjeneste for de ulike grupper til A beregne limn for et fullt normalt årsverk. Timelonte. For de lønnstakergrupper hvor det foreligger kvartalsvise oppgaver over den gjennomsnittlige timefortjeneste, beregnes årslønnen lik timefortjenesten (ikke medregnet overtidsbetaling) i gjennomsnitt for året multiplisert med et beregnet tall for total normal arbeidstid i året. Den normale arbeidstid i året er beregnet normal arbeidstid pr. uke i de ulike nmringer multiplisert med 52. Månedslonte. For de fleste grupper av minedslonte foreligger statistikk over månedsfortjenesten en gang årlig. For å beregne en årslønn for disse grupper må det derfor anslås hvor stor den gjennomsnittlige månedsfortjeneste har vert i de 12 måneder mellom statistikkens oppgavemåneder. Byrået har nyttet - følgende framgangsmåte: Lønnsøkningen mellom to tellingstidspunkter kan deles i tariffbestemt lønnsøkning og "ukjent lønnsøkning". Den tariffbestemte lønnsøkning kan som regel tidfestes. Likeledes kan en også for enkelte grupper av lønnstakere tidfeste de lokale lønnsjusteringer, mens en for andre grupper får en "ukjent lønnsøkning" som fordeles likt over året. I samråd med organisasjonene har en kommet fram til følgende beregningsmåte for de ulike lønnstakergruppene: 1) For funksjonærer ved Morsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter, ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og i interesseorganisasjoner er hele lønnsøkningen mellom to tellingstidspunkter fordelt med en halvpart fra 1. mai og en halvpart fra 1. juli. 2) For ansatte i varehandel, forretnings- og sparebanker og i forsikringsvirksomhet er den totale lønnsøkning mellom to tellingstidspunkter delt i tariffbestemt lønnsøkning og en "ukjent rest". I varehandel er den "ukjente rest" fordelt med en halvpart fra 1. april og en halvpart fra 1. juli. I forretnings- og sparebanker er den "ukjente rest" fordelt med 73 prosent fra 1. januar og 27 prosent fra 1. juli og i forsikringsvirksomhet med 95 prosent fra 1. januar og 5 prosent fra 1. juli. 3) For ansatte i staten, skoleverket og kommunene er økningen i månedsfortjenesten mellom to tellingstidspunkter også fordelt på tariffbestemte tillegg og en "ukjent rest". Den ukjente resten er fordelt jevnt over året. På grunn av de forutsetninger som gjøres ved beregningene, må årslonnstallene brukes med forsiktighet. De er imidlertid her nyttet som tilnærmet riktige indikatorer på gjennomsnittlig lonnsnivå for arbeidstakere som utfører et fullt normalt årsverk uten overtidsarbeid. Et fullt normalt årsverk svarer ikke til det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper. Beregningene omfatter foreløpig ikke alle lønnstakergrupper som det foreligger lønnsstatistikk for. 3. LØNNSGLIDNING Lønnsglidningen er definert som den lønnsøkning som finner sted utover de tariffbestemte endringer. Den beregnes som differansen mellom den totale lønnsøkning og den tariffbestemte økning. Lønnsglidningen vil mere bestemt av faktorer som f.eks. innføring av og endringer i personlige tillegg i minstelønnsfagene, fastsetting av akkordsatser, gjennomføring av premielønnssystemer, endringer i omfanget av overtidsarbeid o.a. Lønnsglidning beregnes bare for voksne mannlige industriarbeidere.

17 16 4. TARIFFENDRINGER 1986 I 1986 ble lønnsoverenskomstene for de langt fleste lønnstakere revidert. I de fleste tariffområder ble det inngått avtaler med 2 Ars varighet med bestemmelser som gir adgang til forhandlinger om eventuelle lønnsreguleringer i I 1986 ble oppgjørene i omrader som dekkes av avtalene mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Norge gjennomfort som forbundsvise oppgjør. Oppgjøret ble innledet 6. mars med forhandlinger mellom Mekaniske Verksteders Landsforening og Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Forhandlingene ble brutt samme dag, og oppgjøret gikk til mekling. På en del andre områder ble det også startet forhandlinger umiddelbart etter at forhandlingene om verkstedoverenskomsten var staret. Dette gjaldt bl.a. byggefagene, hotell- og restaurantvirksomheten, elektrokjemisk industri og tekstil og bekledningsindustri. Det ble brudd mellom partene også i disse forhandlingene. Mekling forte heller ikke fram, og 8. april iverksatte Norsk Arbeidsgiverforening en lockout som omfattet om lag arbeidstakere innen de ovennevnte omrsdene. Etter at lockout hadde vart i om lag en uke, kom partene for disse områdene igjen til ny mekling. Den 14. april forelå et anbefalt forslag til nye avtaler. Hovedpunktene i disse avtalene som ble retningsgivende for de øvrige avtaler er følgende: 1. Et generelt tillegg ble gitt med virkning fra 1. april 1986 varierende fra kr 1,00 til kr 1,25 pr. time. 2. Det ble foretatt enkelte endringer i minstelønnssatsene, normallønnssatser, ansiennitetstillegg mv. 3. Det ble foretatt enkelte endringer i lavlonnsgarantiordningene. Når det gjelder garantitillegget for de fleste lavlønnsfag, regnes dette fortsatt ut på grunnlag.av gjennomsnittlig timefortjeneste i 2. kvartal Det ble imidlertid gjort noen endringer i tekstilog bekledningsindustrien, slik at bedrifter med lavest gjennomsnittslønn fikk de høyeste tilleggene. Enkelte bransjer avtalte tillegget på forhånd, og andre bransjer inkorporerte tilleggene i våroppgjøret. Men de fleste bransjer får utbetalt garantitillegg som tidligere fra 1. oktober. Garantitillegget som ble gitt med virkning fra 1. oktober 1986 varierte fra kr 0,13 til kr 2,96 pr. time og utgjorde i lønnsstatistikken for 4. kvartal 1986 om lag kr 0,18 i gjennomsnitt pr. time. Det er avtalt at lavlønnsfondet skal avvikles over 6 Ar. Dette betyr at arbeidstakertrekket på 35 ore (pa 40 t/uke) kan fjernes etter 4 Ar. 4. Arbeidstiden ble redusert med 2,5 timer pr. uke - fra 40,0 timer til 37,5 timer pr. uke - fra 1. januar 1987 for dagarbeidere. Skiftarbeidere fikk en tilsvarende reduksjon, og for helkontinuerlige skiftarbeidere ble reduksjonen 2,4 timer pr. uke. Reduksjonen i arbeidstiden ble gjennomført med full lønnskompensasjon. De tariffmessige tillegg varen 1986 i LO/N.A.F.-området svarer til en lønnsvekst på 2,5 prosent fra 1985 til 1986 for samtlige arbeidere i N.A.F.-bedriftene. I privat sektor utenom LO/N.A.F.-området, har det vert få arbeidskonflikter utenom Nordsjøen. Men mange av oppgjørene gikk til mekling for partene kom fram til avtaler. I jordbruket fikk de ansatte et tillegg på kr 3,50 pr. time på satsene fra 1. mai Dette utgjør om lag en stigning ps 7,0 prosent. Fra 1. oktober ble det gitt et ytterligere tillegg på kr 1,00 pr. time. Fra 1. januar 1987 ble det foretatt arbeidstidsreduksjoner. Ved de faste installasjonene i Nordsjøen kom partene ikke til enighet verken gjennom forhandlinger eller mekling. I dette området ble det både streik og lockout. Tvungen lønnsnemnd ble foreslått den 25. april for disse konfliktene og Rikslønnsnemnda avgav kjennelse 23. august. Fra 1. april 1986 ble det gitt et generelt tillegg på kr pr. Ar. Tillegget er inklusive sokkelkompensasjon og feriepenger. Fra 1. oktober ble det gitt et tillegg på 6,2 prosent for operatorvirksomheten og kr pr. år for bore- og cateringvirksomheten. Sistnevnte tillegg inkluderer sokkelkompensasjon og feriepenger. Arbeidstiden ble redusert med 2,4 timer pr. uke fra 36 timer til 33,6 timer pr. uke fra 1. januar 1987.

18 17 For ansatte på borefartøyer og verkstedplattformer ble det i overenskomsten mellom Arbeidsgiverforeningen for skip og offshore-fartøyer og de forskjellige sjømannsorganisasjonene gitt et generelt tillegg på 5,1 prosent fra 1. april Arbeidstiden ble redusert fra 1. januar innenriks sjøfart ble det gitt et generelt tillegg på kr 1,00 pr. time og et lavlønnstillegg på kr 2,34 pr. time fra 1. april Dette tillegget utgjorde om lag 7 prosent i gjennomsnitt pr. dato. Arbeidstiden ble redusert fra 38 til 35 1/2 timer pr. uke fra 1. januar I utenriks sjøfart og til ansatte på forsyningsskip ble det med virkning fra 1. mai 1986 gitt et tillegg på 4,0 prosent og fra 1. november 1986 ble det gitt et generelt tillegg på 5,8 prosent. Arbeidstiden ble redusert fra 1. august I varehandel ble det i overenskomsten mellom Handelens Arbeidsgiverforening og Handel og Kontor i Norge gitt et generelt tillegg pa kr 855 pr. maned fra 1. april Tillegget slår ut med en lønnsøkning på om lag 10,2 prosent fra 1. april. Arbeidstiden ble redusert fra 1. januar I forretnings- og sparebanker ble det gitt et generelt tillegg på 6,9 prosent fra 1. mai I forsikringsvirksomheten ble det gitt et generelt tillegg på 7,2 prosent fra 1. mai I hotell- og restaurantvirksomhet ble det fra 1. april 1986 gitt et generelt tillegg på kr 1,25 pr. time. Minstelønnssatsene ble hevet med kr 3,90 pr. time, beregnet til å slå ut i gjennomsnitt med mellom kr 0,90 og kr 1,10. Lavlønnsordningen i hotell- og restaurantvirksomhet ble endret. Den Rye ordningen innebærer at garantitillegget nå skal regnes ut på grunnlag av gjennomsnittslønnen i bransjen (inkl. servitører). Tidligere var ordningen knyttet til industriens gjennomsnitt. Garantitillegget fra 1. oktober 1986 slo etter den Rye ordningen ut med gjennomsnittlig kr 1,34 pr. time. Arbeidstiden ble redusert fra 1. januar Partene i statsoppgjøret kom ikke til enighet gjennom forhandlinger våren Riksmeklingsmannen la fram et forslag til avtale med en ramme på 8,35 prosent fra 1985 til Forslaget ble anbefalt av Statstjenestemannskartellet og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Seksjon Stat, men ble forkastet av Akademikernes Fellesorganisasjon og Norsk Lærerlag. Disse to organisasjonene iverksatte en punktstreik fra 22. mai Tvungen lønnsnemd ble vedtatt 6. juni og Rikslønnsnemnda avgav kjennelse 3. oktober. Rammen for oppgjøret ble på 8,35 prosent fra 1985 til I den økonomiske rammen pa 8,35 prosent er merkostnadene som folge av en høyere ramme for oppgjøret i Justissektoren ikke tatt med. Med virkning fra 1. mai 1986 ble det gitt et generelt tillegg på 4,85 prosent i gjennomsnitt. Dessuten ble det fra samme dato gitt et tillegg på 0,53 prosent (lønnsmessig tiltak). Fra 1. juli ble det gitt et lønnstrinns opprykk for samtlige ansatte i staten og skoleverket. Dette opprykket utgjorde et tillegg på 4,20 prosent pr. dato. Til justeringer og normeringer ble det aysatt 0,5 prosent med virkning fra 1. september Det ble også aysatt 1,2 prosent til selektive tiltak med virkning fra 1. oktober Enkelte grupper av statsansatte kom fram til en avtale med en ramme på 9,5 prosent fra 1985 til På denne bakgrunn ble det gjenopptatt forhandlinger mellom Statstjenestemannskartellet, YS og staten. Disse forhandlingene resulterte i at det fra 1. januar 1987 ble aysatt 1,0 prosent til justeringer og normeringer. I kommuneoppooret kom Norske Kommuners Sentralforbund og Sammenslutningen av akademikerforeningene (SAK) og Yrkesorganisasjonenes Forhandlingssammenslutning (YE) fram til avtale ved mekling. Meklingsforslaget ble forkastet av organisasjonene som inngår i Norsk Kommuneforbunds forhandlingsområde, og disse gikk ut i streik fra 22. mai Tvungen lønnsnemnd ble foreslått 6. juni. Partene kom imidlertid senere fram til forlik, og Rikslønnsnemnda frafalt behandling av dette oppgjøret. Oppgjøret i kommunene hadde den samme ramme som i statsoppgjøret (8,35 prosent), og inneholdt i hovedsak de samme komponenter.

19 18 5. BRUK AV TABELLENE OG NOEN HOVEDRESULTATER 5.1. Bruk av tabellene Tabellene i aysnittene om de enkelte winger gir opplysninger om heltidsansatte unntatt direktører og disponenter. Tabell 57 gir en samlet oversikt over gjennomsnittlig månedsfortjeneste og arbeidstid pr. uke for deltidsansatte i de ulike næringer Noen hovedresultater Nasjonalregnskapets foreløpige tall for gjennomsnittslønn pr. årsverk (tabell 1), viste en stigning på 10,0 prosent fra 1985 til PA grunnlag av Byråets lønnsstatistikk er det beregnet tall for gjennomsnittlig årslønn for enkelte grupper helars- og heltidsansatte. Fra 1985 til 1986 varierte lønnsstigningen for disse gruppene fra 8,8 prosent for ansatte i forsikringsvirksomhet til om lag 10,0-10,9 prosent i industrien, for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter og for ansatte i varehandel. For voksne menn i anleggsvirksomhet steg Arsfortjenesten med 14,9 prosent fra 1985 til Direktører og disponenter er holdt utenfor disse beregninger.

20 19 1. COVERAGE 1.1. National accounts The wage figures in the national accounts include all wage and salary earners. Estimated wages of self-employed are not included Wage statistics The system of wage statistics consists of a number of independent statistics covering different groups of wage and salary earners. For some industry groups, especially in private and personal services, no wage statistics have been compiled. The wage statistics do not cover owners and members of owners' families. The statistics on hourly earnings exclude handicapped workers on special wage conditions. The statistics on monthly earnings do not include part-time employees. This publication does not contain figures for the year 1986 for local government employees and employees in health services and social welfare. Figures will be published in the Weekly Bulletin of Statistics as soon as they are available. The statistics for employees on drilling rigs for 1986 are not comparable with the statistics for the previous years. For this reason the statistics for 1986 are not published. 2. TERMS AND VARIABLES 2.1. National accounts The wage figures in the national accounts include: a) Wages and salaries in cash b) Wages and salaries in kind c) Other benefits d) Employers' contributions to social security schemes 2.2. Wage statistics Wanes and salaries_per hour or month Ayfr_mj.:_liourlinearzLim are computed as the ratio between wages paid and the number of hours actually worked in the census period. Payment for sick-leave, vacations, and the establishments' indirect wage costs are not included. The wage data refer to payments before deductions for taxes, etc. In addition to data on the total earnings per hour, as defined above, the statistics furnish data per hour on earnings on time-work and piece-work and premium work, overtime allowances and shift and other allowances. Average monthly earnings include: a) Gross monthly salary in cash b) Payment in kind and other constant allowances per month c) Temporary or varying supplements to the wages The temporary or,varying supplements to the wages are defined as 1/12 of such supplements actually received during the previous year Wa2les and salaries per year Estimated average yearly earnings are based on calculated data on wages and salaries per manyear. These data cannot be found in the ordinary tables in the statistics on wages and salaries. Special calculations have been made, based on the assumption that the wage and salary earners work full-time the whole year, except having a normal absence due to sickness and vacation. Furthermore, overtime payment are excluded. Due to some of the assumptions made, the figures on yearly wages and salaries must be considered as approximations.

21 20 3. WAGE DRIFT Tne wage drift is defined as the difference between the total wage increase and the negotiated agreement increase. The wage drift results from personal increments, change in methods of operation, increased intensity of labour, and increased experience and practice. Data on wage drift are only estimated for adult male workers in mining and manufacturing. 4. REVISION OF THE WAGE AGREEMENTS IN 1986 In 1986 almost all the wage agreements were revised. The new agreements had a duration of two years, with a clausul which gave room for negotiations in The unions affiliated to the Norwegian Federation of Trade Unions achieved a general increment, varying from kroner 1.00 to 1.25 per hour. The unions of salaried employees in private and public services achieved a percentage wage increase varying from 5.1 to 10 per cent. As from 1 January 1987 the normal working hours were reduced from 40.0 hours per week to 37.5 hours per week. 5. USE OF THE TABLES AND SOME MAIN RESULTS 5.1. Use of the tables The tables in the chapters concerning the respective industry groups give information on fulltime employees, directors and managers not included. Information on average monthly earnings and working hours per week for part-time employees in different industry groups can be found in table Some main results Average wages per man-year according to the national accounts (table 1) increased by 10.0 per cent from 1985 to Estimated yearly earnings for full-time employees in some industry groups show an increase varying from 8.8 per cent for employees in insurance activity to per cent for workers in manufacturing, employees in establishments affiliated to the Norwegian Employers' Confederation and employees in wholesale and retail trade. Estimated yearly earnings for workers in construction show an increase by 14.9 per cent from 1985 to 1986 (table 4).

22 21 NASJONALREGNSKAPSTALL FOR LØNNINGER Gjennomsnittlig lønn pr. årsverk er regnet ut ved A dividere nasjonalregnskapets tall for lønninger med utførte årsverk. Reallønn pr. årsverk er beregnet som gjennomsnittlig kontantlønn deflatert med konsumprisindeksen. NATIONAL ACCOUNTS FIGURES FOR WAGES Figures on average wages per man-year are computed as the ratio between the wage figures in the national accounts and the estimated number of man-years. Real wages per man-year are defined as the wages in cash deflated with the consumer price index.

23 22 Tabell 1. Gjennomsnittlig lønn pr. årsverk Kr Average wages per man-year Kroner 1981 Lønn Wages and salaries Kontantlønn Wages in cash Lelfin in natura Wages in kind 585 Andre ytelser til beste for lønnstakeren Other benefits Arbeidsgiveravgift til folketrygden mv. Employers' contributions to social security schemes * 1986* Lønnskostnader i alt Compensation of employees, total Industri Manufacturing Bygge- og anleggsvirksomhet medr. oljeboring Construction incl. oil drilling Offentlig virksomhet og forsvar Government services K i 1 d e: NOS Nasjonalregnskapet. Source: NOS National Accounts Tabell 2. Gjennomsnittlig kontantlønn og reallonnl pr. årsverk. 1979, Average wages in cash and real wagesl per man-year. 1979, Kontantlønn Wages in cash * 1986* Kroner = ,0 Konsumprisindeksen Consumer price index 140,3 152,1 161,6 170,8 183,1 Deflatert lønnsindeksdeflated index of wages Kontantlønn deflatert med konsumprisindeksen. Wages in cash deflated with the consumer price index

24 23 LONOSUTVIKLINGEN FOR ENKELTE HOVEDGRUPPER. BEREGNET ARSLONN Lønnstaflene er hentet fra de respektive lønnsstatistikker, der tallene refererer seg til ulike tidspunkter i Aret. Beregnet gjennomsnittlig Arslonn for enkelte lønnstakergrupper er utarbeidd første gang for året For å fa et uttrykk for reallonnsutviklingen (tabell 5) er Arslonnsindeksen (tabell 4) deflatert med konsumprisindeksen. DEVELOPMENT IN WAGES FOR MAJOR GROUPS. ESTIMATED YEARLY EARNINGS The wage figures are obtained from the wage statistics, and the figures may refer to different time periods in the year. Estimated average yearly earnings for certain groups of wage and salary earners are first time calculated for the year The development in real wages (table 5) is indicated by deflating the index of yearly earnings (table 4) with the consumer price index.

25 24 Tabell 3. Gjennomsnittsfortjeneste i enkelte næringer og næringsgrupper. Menn og kvinner Kr Average earnings in certain industries and industry groups. Males and females Kroner Lønnstakergruppe Group of wage earners MENN MALES Tidsenhet Time period Gjennomsnittsfortjeneste Average earninp Jordbruk Agriculture Månedslonte Paid by the MAned month Month Timelente Paid by the hour Time Hour 34,48 37,42 40,39 42,63 46,00 50,34 Gartnerier og hagebruk Horticulture Månedslonte Paid by the month Måned Timelonte Paid by the hour Time 34,23 36,96 40,85 43,20 46,26 51,95 Arbeidere i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter Workers in establishments affiliated with the Norwegian Employers' Confederation Industri (medr. offshore) Manufacturing (incl. offshore) 45,14 49,76 53,96 58,59 63,28 69,69 Privat bygge- og anleggsvirkil somhet Private construction 52,80 58,71 61,90 65,90 71,08 79,58 Landtransport Land transport 43,30 48,74 52,06 54,94 58,56 64,78 Funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter Salaried employees in establishments affiliated with the Norwegian Employers' Confederation Måned Tekniske funksjonerer Technical employees Kontorfunksjonærer Office employees OOOOOOOOOO OOOOO Losse- og lastearbeidere Longshoremen OOOOOOOOOOO... Time 56,87 61,99 70,33 74,95 78,11 85,58 Utenriksfart, voksne sjomennl Ocean transport, adult seamen' Måned Forsyningsskip, voksne sjømenn Supply ships, adult seamen Innenriksfart, voksne sjemennl Coastal trade, adult seamen' Forretnings- og sparebanker Commercial and savings banks Forsikringsvirksomhet Insurance Forretningsmessig tjenesteyting Business services Interesseorganisasjoner Business, professional and labour associations OOOOOO Varehandel Wholesale and li retail trade OOOOOOO Kontorfunksjonærer Office employees Butikkfunksjonærer Shop employees Lagerfunksjonærer Warehouse employees I Bare sjøfolk *font etter ordinære overenskomster. Seamen paid by the ordinary agreements.