Norges offisielle sta istikk, rekke XII

Transkript

1

2 Norges offisielle sta istikk, rekke XII Norway's Official Statistics, Series XII Rekke XII Boktrykk 1965 Nr. 174 Lønnsstatistikk 1964 Wage Statistics 175 Skogstatistikk 1963 Forestry Statistics 176 Telegrafverket 1964 T4Mgraphes et tagphones de l'etat 177 Utenrikshandel 1964 II External Trade II Jordbruksstatistikk 1964 Agricultural Statistics Fiskeristatistikk 1963 Fishery Statistics 180 Helsestatistikk 1963 Health Statistics Fiskeritelling 1. november 1960 III Oversikt Fishery Census III General Survey 182 Skattestatistikk 1963 Tax Statistics Elektrisitetsstatistikk 1964 Electricity Statistics 184 Utenrikshandel 1964 III External Trade III De offentlige sektorers finanser 1961 Public Sector Finances Meieribruket i Noreg 1964 Norway's Dairy Industry 187 Alkoholstatistikk 1964 Alcohol Statistics Rekke XII Boktrykk 1966 Nr. 188 Okonomisk utsyn over Aret 1965 Economic Survey Psykiatriske sykehus 1964 Hospitals for Mental Disease Skogstatistikk 1964 Forestry Statistics Syketrygden 1964 National Health Insurance Samferdselsstatistikk 1964 Transport and Communication Statistics 193 Utenrikshandel 1965 I External Trade I Folkemengdens bevegelse 1964 Vital Statistics and Migration Statistics Statistisk bok 1966 Statistical Yearbook of Norway 196 Helsestatistikk 1964 Health Statistics Forsikringsselskaper 1964 Soci6tgs d'assurances Norges postverk 1965 Statistigue postale Stortingsvalget 1965 II Storting Elections II 200 Utenrikshandel 1965 II External Trade II 201 Alkoholstatistikk 1965 Alcohol Statistics 202 Jordbruksstatistikk 1965 Agricultural Statistics 203 Kredittmarkedstatistikk 1964 Credit Market Statistics Telegrafverket 1965 Taëgraphes et togphones de l'etat 205 Utenrikshandel 1965 III External Trade III Fiskeristatistikk 1964 Fishery Statistics 207 Lønnsstatistikk 1965 Wage Statistics

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 207 LØNNSSTATISTIKK 1965 WAGE STATISTICS 1965 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1966

4 Arbeidere: Tidligere utkommet Arbeidslønninger 1875, 1880 og 1885 NOS III 61, 1900 IV 60, 1905 V 60, 1910 V212, 1915 VI 93. Socialstatistikk III. Arbeids- og lønningsforhold ved træsliberier og cellulosefabrikker 1892 og 1893 III 258. Socialstatistikk IV. Arbeids- og lønningsforhold for syersker i Kristiania tillike med opplysninger angaaende lønninger i andre kvindelige erhvery i Norge V 8. Socialstatistikk VII. Arbeids- og lønningsforhold ved sagbruk og høvlerier V 42. Fabrikktellingen i Norge Andet hefte. Arbeidslønninger i industrien V 202. Haandverkstellingen Fjerde hefte. Arbeidslønninger VI 7. Lønninger og levevilk i Norge under verdenskrigen VI 141. Lønninger 1919 NOS VI 157, 1920 VII 8, 1922 VII 82, 1923 VII 119, 1924 VII 155, VIII 12, 1927 VIII 51, 1928 VIII 87, 1929 VIII 118, 1930 VIII 147. Arbeidslønninger i industrien 1940 og 1941 NOS X 62, 1942 X 79, 1943 og 1944 X 103, 1945 X 128. Arbeidslønninger 1946 NOS X 159, 1947 X 185, 1948 XI 6, 1949 XI 54. Lønnstellingen 1948 NOS XI 10, 1949 XI 26. Lønnsstatistikk 1950 NOS XI 92, 1951 XI 126, 1952 XI 163, 1953 XI 189, 1954 XI 243, 1955 og 1956 XI 288, 1957 XI 339, 1958 XII 2, 1959 XII 66, 1960 XII 80, 1961 XII 93, 1962 XII 110, 1963 XII 155, 1964 XII 174. Funksjonærer: Handelsfunksjonærenes lønningsforhold m. v V 157. Private funksjonærers lønninger , i Lønninger 1919 VI 157. Private funksjonærers lønningsforhold i mars 1927, Statistiske Meddelelser 1927, nr. 5 og 6. Private funksjonærers lønningsforhold i januar 1928, Statistiske Meddelelser 1928, nr. 7 og 8. Private funksjonærers lønningsforhold i oktober 1934 IX 54. Private funksjonærers lønningsforhold i juli 1946 X 136. Lønns- og personaltelling for statsfunksjonærer for et 1951, Statistiske meldinger nr Årsfortjenesten 1952 og månedsfortjenesten september 1953 for utvalgte funksjonær- og arbeiderstillinger, Statistiske meldinger nr Publikasjoner med nyere oppgaver utkommet i 1964, 1965 og 1966 Norges offisielle statistikk, rekke A Nr. 85 Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr. 1. september Lønnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn pr. 1. mars Lønnsstatistikk for ansatte i offentlige skoler pr. 30. juni Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. mars Lønnsstatistikk for ansatte i helsestellet pr. 1. september Nr. 121 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal Nr. 144 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. mai Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 1. september Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr. 1. september Lønnstelling 2. kvartal 1965 hefte I 160 Lønnstelling 3. kvartal 1965 hefte II Lønnstelling 3. kvartal 1965 hefte III REKLAMETRYKK A.5 - BERGEN

5 Forord Lønnsstatistikk 1965 inneholder en oversikt over all lønnsstatistikk utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå for Den gir også en oversikt over viktige deler av Norsk Arbeidsgiverforenings lønnsstatistikk. For flere av de større lønnstakergrupper foreligger mer detaljerte tabeller i stensilerte hefter. Publikasjonen har weft redigert av førstesekretær Grethe Hoel. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 21. september Petter Jakob Bjerve Petra Vestbye

6 Preface The publication Wage Statistics 1965 contains all wage statistics compiled by the Central Bureau of {Statistics for the year It also contains extracts from some of the more important wage statistics prepared by the Norwegian Employers' Confederation. For some large groups of wage earners, more detailed tables are available in mimeographed form. Mrs. Grethe Hoel has been responsible for the editing of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo, 21 September Petter Jakob Bjerve Petra Vestbye

7 Innhold Oversikt Side I. Tariff- og lønnsutviklingen i IL Arbeidere i jordbruk og skogbruk 10 III. Arbeidere i bergverk og industri Kvartalsstatistikken Lønnstelling Arbeidstiden for industriarbeidere Jamføring av gjennomsnittlig timefortjeneste i Norge, Danmark, Finland og Sverige 51 IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet Privat bygge- og anleggsvirksomhet 53 V. Arbeidere i samferdsel Sjøfolk i innenriks rutefart Losse- og lastearbeidere Privat landtransport 59 VI. Arbeidere i personlig tjenesteyting Arbeidere ved hoteller og restauranter Arbeidere i vaskerier og renserier 63 VII. Funksjonærer i privat og offentlig virksomhet Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening Kommunal virksomhet Bankvirksomhet Forsikringsvirksomhet 71 Sammendrag på engelsk 73 Tabeller. I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken II. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Lønnstellingen III. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige 102 IV. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privat bygge- og anleggsvirksomhet V. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjøfolk på skip i innenriks rutefart. November VI. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for losse- og lastearbeidere VII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september VIII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1. september IX. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for kommunale arbeidstakere etter stillingsgruppe og stilling. 1. mai X. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i bank- og forsikringsvirksomhet etter stillingsgruppe og alder. 1. september Standardtegn - Null.. Oppgave mangler... Tall kan ikke gis

8 Contents General survey. Page I. Development in rates and wages in II. Workers in agriculture and forestry 10 III. Workers in mining and manufacturing The quarterly statistics Wage census Working hours in manufacturing Comparison of hourly earnings in Norway, Denmark, Finland and Sweden 51 IV. Construction workers Workers in private construction 53 V. Transport workers Seamen in scheduled coasting trade Longshoremen Private inland transport 59 VI. Workers in service industries Workers in hotels and restaurants Workers in cleaning and laundries 63 VII. Salaried employees in private and government services Establishments in the Norwegian Employers' Confederation Local government Banking Insurance 71 English summary 73 Tables. I. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing. Quarterly statistics II. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing. Wage census III. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing in Norway, Denmark, Finland and Sweden 102 IV. Average hourly earnings for workers in private construction V. Average monthly earnings for seamen in scheduled coasting trade. November VI. Average hourly earnings and hours worked for longshoremen VII. Average monthly salaries for employees in the Norwegian Employers' Confederation by occupational group, age and location of establishment. 1 September VIII. Average monthly salaries for employees in the Norwegian Employers' Confederation by occupation and size of establishment. 1 September IX. Average monthly salaries for local government employees by occupation. 1 May X. Average monthly salaries for employees in banking and insurance by occupational group and age. 1 September Explanation of Symbols - Nil.. Data not available. Not for publication

9 Oversikt I. Tariff- og lønnsutviklingen i 1965 Mens det i 1964 var tariffoppgjør for de fleste lønnstakergrupper, var det i 1965 gjennomføringen av tariffavtalenes bestemmelser om innebygde tillegg og indeksreguleringer som satte sitt preg på lønnsutviklingen. Ved utgangen av 1964 var flere tarifftvister til behandling i Rikslønnsnemnda, og kjennelse falt først i Det gjaldt bl.a. avtalene for maskinister i utenriksfart og avtalen mellom staten og lærerorganisasjonene. Overenskomstene i 1964 ble gitt to s varighet med bestemmelser om indeksregulering. De fleste avtalene hadde en indeksbestemmelse, som bl. a.. gikk ut på at hvis Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. september 1964 eller senere viste stigning eller fall på minst 5 poeng i forhold til indekstallet 115,6 (marstallet 1964), kunne partene kreve opptatt forhandlinger om lønnsreguleringer. Høsten 1964 ble det klart at konsumprisindeksen ville nå «den røde streken», 120,6 poeng, først på nyet. I november 1964 drøftet det såkalte kontaktutvalg, som bestod av medlemmer av regjeringen og representanter for arbeidslivets, jordbrukets og fiskernes organisasjoner, spørsmålet om samordning av de forestående lønns- og prisoppgjør i 1965 på en slik måte at et indeksoppgjør nr. 2 kunne unngås i avtaleperioden. I januar og begynnelsen av februar 1965 ble det ført forhandlinger mellom Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Arbeidsgiverforening. Det ble oppnådd enighet om et indeksoppgjør under forutsetning av at konsumprisindeksen pr. 15. januar ble 120,8. Januar-indeksen viste imidlertid 120,5 (0,1 poeng under «den røde streken»). Etter nye forhandlinger ble partene likevel enige om et samlet oppgjør. Det ble gitt et indekstillegg på 26 øre til alle voksne arbeidere med virkning fra 22. februar. De innebygde tilleggene ifølge tariffavtalene fra øre pr. time generelt og 10 øre pr. time til lavtlønnsfagene ble gitt fra samme dato i stedet for fra 1. april Det samlede generelle tillegg for voksne arbeidere ble da fra 22. februar 36 øre pr. time, og for lavtlønnsfagene inntil 46 øre pr. time. For lavtlønnsfagene ble «taket» for timefortjenesten hevet til kr. 7,06 for menn og kr. 5,46 for kvinner inkl. tilleggene. Unge arbeidere fikk halvparten av det generelle tillegget.

10 8 For høstfagene hotell- og restaurantvirksomhet, meieriene og transportfagene var de innebygde tilleggene inkludert i oppgjøret høsten 1964, og disse gruppene fikk derfor bare indekstillegget på 26 øre. Ved de foretatte forhøyelser ble lønningene regulert opp til indekstallet 120,6 + 2 poeng = 122,6 poeng, og den nye «røde streken» ble 127,6. I innenriksfarten (ca mann) ble det enighet om samme indeksregulering som i avtalene mellom NAF og LO med de nødvendige tilpasninger. I skogbruket gav avtalen fra 1964 et innebygd tillegg på 20 øre pr. time med virkning fra 1. mai Etter forhandlinger ble det enighet om at det skulle gis et indekstillegg på 30 ore på alle timelønnssatser. Akkordsatsene ble satt opp med fra 2,5 til 3,5 prosent for de ulike arbeider. Reguleringene ble gjort gjeldende fra 1. mai Den nye røde streken ble 127,6 som i de øvrige avtaler, men med forbehold om at ny indeksregulering ikke kunne skje før 1. mai Den nye avtalen for maskinistene, inngått i begynnelsen av 1965, gav de samme tillegg som de øvrige avtaler i utenriksfarten. Det ble gitt et tillegg til grunnhyresatsene på kr. 100 pr. måned. Overtidssatsene ble hevet tilsvarende og med et ekstra tillegg på 4 prosent. Videre ble det gitt et ytterligere tillegg på kr. 15 fra 1. november 1965 og tilsvarende øking i overtidssatsene. Rikslønnsnemndas kjennelse for ca lærere i folke- og framhaldsskolen, som også falt i 1965, gav endel justeringer som førte til at en vesentlig del av de personlige tillegg for lærerne falt bort. Justeringsendringene ble gjort gjeldende fra 1. april Indeksbestemmelsen og bestemmelsen om innebygde tillegg ble fastsatt i samsvar med avtalen for statstjenestemennene. For statens embets- og tjenestemenn ble det ført forhandlinger om indekstillegg ven Med virkning fra 22. februar fikk statstjenestemennene et tillegg på kr. 630, pr. hr fra lønnsklasse 1 til og med lønnsklasse 7 med, 4 alderstillegg. Tillegget økte noe med stigende lønnsklasser til og med lønnsklasse 19 med 2 alderstillegg. Fra lønnsklasse 19 med 3 alderstillegg utgjorde tillegget kr. 900, pr.. Det innebygde lønnstillegg på 1/4 lønnsklasse som etter avtalen skulle ha vært gitt fra 1. april 1965, ble også gjort gjeldende fra 22. februar. Indekstilleggene gjaldt også de kommuner som følger statens lønnsregulativ. Lønnsavtalen mellom Handelens Arbeidsgiverforening og Norges Handelsog Kontorfunksjonærers Forbund var den eneste større avtalen som løp ut Riksmeklingsmannens forslag til ny avtale ble vedtatt ved uravstemning. Det ble gitt et tillegg til minstelønnssatsene ph 13,3 prosent på begynnerlønn og 7,4 prosent på øverste sats. Også de som hadde personlige tillegg fikk utbetalt tilleggene. Overtidssatsen på 25 prosent for de to første timer overtid ble forhøyd til 35 prosent. Avtalen inneholder bestemmelse om indeksregulering med utgangspunkt i indekstallet pr. 15. september 1965 som var 123,0. Dersom indeksen stiger eller faller 5 poeng i forhold til 123,0, kan partene kreve opptatt forhandlinger. Mulig regulering kan først foretas på grunnlag av konsumprisindeksen pr. 15. september De nye satser ble gjort gjeldende fra 16. oktober Avtalen fikk to s varighet. Hovedtendensen i lønnsutviklingen for en del viktige lønnstakergrupper g fram av tabell 1. Omfanget og kvaliteten av de statistiske opplysninger om fortjenesten varierer fra næring til næring. Statistikken egner seg derfor ikke særlig godt til å sammenlikne lønnsnivået gruppene imellom.

11 t- 00 C) VD CO C)C) CC N '+C; cn 36 cis o6 Os bp 0 PT 1 C) 1,11 Cl) CC C) c\1== m , ce CT,,,, J,"',;),L;-, 9 01 N C.0.0 CO c:5is CO 00 CC 00 C", CO Os C5,C.0 N C.6C5:5' C", ICJ C.I 00 N 00 CC 0!) s, t-- 00 CO N CC CC CO -,ted CO CO 4 L- 0.60is c\i' r. - L co' o cq ed 71,,..6 CO,..., f.. cicqm, -ivz,, cnicm,--4. c) var-c.q ococq xio m "-4,s, vit-er,.,..o,cdtt--- cc, t-oo c-c),,t, N,..,- cc c D i cq t...- CO. COm c) C) - :1-,t-- irz,t, 7ti 7t.,- cq r,, cs, it D,--,? COCO01 0!:) o.7 Hc, C C CC LC C, C9 C.- (:::) C9 a r, C) 06 0C icz rcl cnt-t--. mcq,hic cn cs,tvz cq-t-im mm -er,occ; cqi.--, co-t-,cop. r-- ocno r---cocq.,,,,,-.,, )1,cD CC co' R cs:'t==c)c.6,-gocn r-cqm vz,,,-, c)oo c\i-cq cd, ,-6,-60 0,u E00 2,=57,.s' 4'1'1;5E24'5' r-d-cim; -67;73 i-d E 0, 00 i,:.14 EEE EEE 2 ;.,' E EE ;-, b't 0 cp k 0,,..,..,..,.._,. bit)..".,.-p u) -p g "d ,.. **.. x cio.... "P.. 0 k ::.... g... < g.. c,.),g. - g : 4 cp ::.;? :.... -r-c78- - : - Z...- ::.,s -.. '. E k -..., c.)..._.,,,.,2,). -0 _p....,,,ac, F- i.,,,,,..cpk,-ci. tf).. rt.:..,..:e 4c:?, 7.; :.. : :.5 C) 0 -., er,...,--- _,,,,. C D N -. t8,... F. I 7. - I N : : 4.- -,,2,,,,! a: ilt.:.: El otc.) r I, '8 g, on : E cg ,..., : E : 1.1 C E C 1) k 4-4 r -'- DI CI), r I. g.. k 4- c.,..... i $3g ;_, Ci9 :.",-1 Ti C'8,,,,..,,--, ''' it t, : 2 - k--.. g ri' ca.- m...,,,0 r") eri'l,c) a), t.l.,,,- -0. tc,-; i;4 bei,-,., -,--, 74,..,,..,-. Fn 1, t ot f c.:? 2 td.1 : -. F,i 0.., 't. 4 ct.: t52 ;-, g 7,..,,.,_,,, g Z a) ',.,) cp a) g, P-+ k F. k R k F..,.4. 0 k 2 ;-, s, -,d,r- g`-'-',..t.+c3,..., 0 _, (1.). -,Ra.)R0c)0, 0.0 k c4.), g a), 2 '0o en-t t-00;-400;-;,0 rebecpti[2 4,:._, _.,._,,, c k0 R o -,R R k :',2,u2R..2,RE : R'Ezzg Tc6 5 0 ca cl.) (1.) ca -' k k 4,9 P.4 ea i_w. 0 r.w g k 1,, 6E08 O,-c-Og.."7.1 c5sr.t1-_, cp lia)),e 0glOg O a) t1 0 T 0.$ 4.,,ti,00gica : -Ogi..-gc,..,"-,g c7 O 0-t*Trm g oct ti-)4 ',761 P-,. 0 k k c r.,.4..,-,..,,-w`.. 0,-,g O r.w g,-,c.),-w c).-, 0.,0 g g bid7i4).-1. cd cd,c27:1 0 0,5, t7c6,e, E...' '',e 0. 1) tp 0 4 rw'sc;;441.17:11--44'4,1 t 0,1121-+C30,t *F-,"*F-i-2.p,cmcn..,,,kko,a k m m o qop,t T-1 ca k 000,tt i D r-

12 10 II. Arbeidere i jordbruk og skogbruk Byrået henter hvert inn oppgaver over lønnsforholdene i jordbruk og skogbruk. Skjema sendes i januar til fire gdbrukere i hvert herred med spørsmål om hva som har vært vanlig arbeidslønn for jordbruksarbeidere og skogsarbeidere i driftset. For driftset 1. april mars 1966 bygger statistikken på oppgaver fra om lag 700 gdbrukere. For jordbruksarbeidere gjelder oppgavene månedslønn eller daglønn for menn og kvinner i forskjellig slags arbeid på arbeidsgiverens kost og på egen kost. For skogsarbeidere gjelder oppgavene dagsfortjeneste og stykklønn på akkordarbeid. Fra driftset til var lønnsstigningen for mannlige jordbruksarbeidere. mellom 6,8 og 10,7 prosent og for mannlige skogsarbeidere mellom 3,2 og 5,8 prosent (se tabell 2). For kvinnelige jordbruksarbeidere var stigningen fra 8,2 til 10,4 prosent. Tabell 2. Lønninger i jordbruk og skogbruk. Driftset Endring fra et for Kr. Kr. I Pst. I Pst. Jordbruksarbeidere, menn Månedslønn på arbeidsgiverens kost: 7,9 Tjenestefolk, sommerhalvet vinterhalvet Fjøsrøktere, sommerhalvet vinterhalvet ,7 9,2 9,3 8,5 7,0 10,7 6,8 Daglønn i slåttonna på arbeidsgiverens kost Daglønn i slåttonna på egen kost 41,20 48,07 44,43 51,79 5,9 7,8 6,1 7,7 Jordbruksarbeidere, kvinner Månedslønn på arbeidsgiverens kost: Tjenestefolk, sommerhalvet vinterhalvet ,4 9,6 9,3 8,5 Daglønn i slåttonna på arbeidsgiverens kost 28,87 31,86 Daglønn i slåttonna på egen kost 35,00 37,86 Skogsarbeidere, menn, vinterhalvet Dagsfortjeneste på egen kost: Skogsarbeid 55,75 58,98 Skogskjøring (mann og hest) 80,29 84,28 Hogstpris pr. m3 : Barket 22,30 23,01 Ubarket 14,83 15,30 5,4 10,4 6,7 8,2 9,7 5,8 11,0 5,0 5,4 3,2 4,9 3,2 III. Arbeidere i bergverk og industri 1. Kvartalsstatistikken Lønnsutviklingen. I 1961, 1962, 1963 og 1964 ble det ikke holdt lønnstelling for industriarbeidere. Det ble bare innhentet oppgaver til kvartalsstatistikken, som utarbeides på grunnlag av summariske oppgaver fra bedriftene over utbetalt lønn og faktisk arbeidde timer hvert kvartal i et. Fortjenestetall regnes ut særskilt for voksne menn og voksne kvinner. I publikasjonen Lønnsstatistikk 1953 (NOS XI 189) er det gjort nærmere rede for denne statistikken.

13 11 Tabell 3. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i ulike industrigrupper. Kroner. I Voksne menn Voksne kvinner f 1964 I I Industri i alt 6,19 I 7,96 8,41 9,17 4,18 5,53 5,95 6,58 Bergverksdrift Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabr Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papir- og pappvareindustri. Grafisk industri Lær- og lærvareindustri Kjem. og elektrokjem. industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri 6,68 5,48 5,80 6,01 5,51 5,98 5,75 5,72 5,81 6,13 6,70 7,29 5,81 6,18 6,22 6,52 8,61 9,04 10,13 7,26 7,56 8,21 3,85 5,14 5,53 7,55 7,86 8,56 4,07 5,60 6,14 7,66 7,93 8,58 4,60 6,07 6,46 7,07 7,47 8,11 3,99 5,30 5,73 7,61 8,07 8,67 4,12 5,43 5,84 7,41 7,82 8,46 4,28 5,51 5,94 7,39 7,80 8,44 7,55 8,11 8,81 4,45 5,99 6,59 7,83 8,29 9,00 4,51 5,94 6,32 8,32 8,90 9,59 4,35 5,96 6,31 9,42 9,80 10,59 4,46 6,13 6,52 7,65 8,02 8,77 4,15 5,66 6,11 7,87 8,25 9,00 4,22 5,67 5,99 8,02 8,60 9,30 4,02 5,21 5,70 8,35 8,85 9,71 4,80 6,32 6,89 6,12 6,87 7,09 6,36 6,30 6,57 7,68 7,02 6,83 7,11 6,56 6,59 6,33 7,69 Tabell 4. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien = 100. Voksne menn Voksne kvinner Industri i alt Konsumprisindeks (1959 =-- 100) Deflatert timefortjenesteindeksi for industri i alt Bergverksdrift Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabrikker Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papir- og pappvareindustri Grafisk industri Leer- og lærvareindustri Kjem. og elektrokjem. industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri Deflatert timefortjenesteindeks er indeks for gjennomsnittlig timefortjeneste dividert med konsumprisindeksen multiplisert med 100. Tabell 5. Beregnet sfortjenestel i industrien. Voksne menn Gjennomsnittlig sfortjeneste Arsfortjenesteindeks Konsumprisindeks Deflatert å'rsfortjenesteindeks I Kr Beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig timefortjeneste og utførte timeverk pr. arbeider pr. etter Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk.

14 12 Resultatene av statistikken for 1965 er gitt i tabell I i tabelldelen. Her er også ført opp tallet for utforte timeverk i de bedrifter som er med i statistikken. Fra 1964 til 1965, steg den gjennomsnittlige timefortjeneste for menn med. 9,0 prosent og for kvinner med 10,6 prosent. Fra 1959 til 1965 utgjorde stig-, ningen for menn gjennomsnittlig 48 prosent og for kvinner 57 prosent. Konsumprisindeksen steg i samme tidsrom med 22 prosent (se tabell 4). Den lønnsøking som finner sted og som ikke umiddelbart følger av tariffendringer, blir kalt lønnsglidning. Lønnsglidningen vil være bestemt av en rekke faktorer, f. eks. personlige tillegg i minstelonnsfagene, fastsetting av akkordarbeid, gjennomføring av premielønnssystemer, endringer i omfanget av overtidsarbeid o. a. For voksne mannlige arbeidere i industrien har en. beregnet tall som belyser lønnsglidningen i etterkrigsene. Den form tariffoppgjørene har fått i enkelte, gjør at beregningene ikke blir nøyaktige, men nærmest bare viser størrelsesordenen av lønnsglidningen jamført med den stigning som skyldes tariffendringer. Siden 1953 har den lige lønnsglidning utgjort 3-4 prosent (se tabell 6). Tabe116. Lonnsoking pr. for voksne mannlige arbeidere i industri. alt Stigning i øre I alt Stigning i prosent Tariffbestemt lønnsøking Lønnsglidfling Tariffbestemt lønnseking Lønnsgildning 1. kv kv ,3 3,3 1. kv kv ,5 3,0 3,5 1. kv kv ,6 0,2 4,4 1. kv kv ,9 4,5 4,4 1. kv kv ,2 0,4 3,8 1. kv kv ,1 7,0 3,1 1. kv kv ,5 1,3 3,2 1. kv kv ,0 0,2 3,8 1. kv kv ,4 7,4 3,0 1. kv kv ,0 3,3 2,7 1. kv kv ,3 4,2 3,1 1. kv kv ,5 3,1 3,4 1. kv kv ,6 2,4 3.2 I 1965, var fortjenesten for voksne menn høyest i grafisk industri, bergverk, papir- og pappvareindustri og metallindustri (se tabell 7). Fortjenesten var lavest i tekstilindustri og næringsmiddelindustri. For kvinner lå fortjenesten høyest i metallindustri og møbel- og annen trevareindustri. Ved vurdering av tallene i tabell 7 må det tas hensyin til at grunnlaget for forholdstallene er gjennomsnittlig timefortjeneste. Da antall arbeidstimer pr. er forskjellig i de ulike industrigrupper, vil sfortjenesten kunne gi andre forholdstall og vise en annen utvikling enn timefortjenesten.

15 13 Tabell 7. Gjennomsnittlig timefortjeneste i ulike industrigrupper. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industri i alt Voksne menn Voksne kvinner 1962 I I I 1965 Industri i alt Bergverksdrift Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabr Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papir- og pappvareindustri. Grafisk industri Leer- og lærvareindustri Kjem. og elektrokjem. industri Jord- og steinvareindustri... Metallindustri For bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening har en oppgave over fortjenesten særskilt for fag-, spesial- og hjelpearbeidere (se tabell 8). Tabell 8. Gjennomsnittlig timefortjenestel for voksne menn ved bedrifter tilsluttet M. V. L. Ikke-faglærte arbeidere Fortj. for ikke-faglærte arbeidere i. pst. av fortj. for fagarb. Fagarbeidere Spesialarbeiderarbeidere Hjelpe- I alt Kr. Kr. Kr. Kr. Pst ,74 4,44 4,65 4,22 93, ,55 5,08 5,24 4,86 91, ,23 5,70 5,85 5,50 91, ,09 6,51 6,73 6,21 91, ,52 6,90 7,14 6,57 91, ,24 7,52 7,79 7,14 91, ,67 7,95 8,21 7,56 91, ,24 8,48 8,76 8,05 91, ,22 9,33 9,61 8,87 91,3 Inkl. overtids- og skifttillegg. Akkordarbeid og overtidsarbeid. Kvartalsstatistikken gir opplysninger om arbeidde timer på akkord og arbeidde timer på overtid (se tabell 9).

16 14 Tabell 9. Omfanget av akkordarbeid og overtidsarbeidl i industri. Voksne menn Voksne kvinner Akkordtimer2 i prosent av alle arbeidde timer Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer Akkordtimer2 i prosent av alle arbeidde timer Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer ,0 3,0 51,2 1, ,4 3,3 51,5 1, ,6 3,3 52,0 1, ,8 3,2 52,1 1, ,7 3,2 52,9 1, ,5 3,1 52,5 1, ,9 3,0 51,7 1,2 Eksklusive bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening. 2 Inklusive timer på premielont arbeid. 2. Lonnstelling 1965 Fullstendige lønnstellinger for arbeidere i bergverksdrift og industri ble holdt i 1950, 1951, 1952, 1955, og I 1954 ble det holdt telling for enkelte industrigrupper. I prinsippet omfatter lønnstellingene alle bedrifter med 5 eller flere arbeidere. I enkelte industrigrupper med mange små bedrifter er også bedrifter med mindre enn 5 arbeidere tatt med. Tellingen i 1965 ble holdt i 2. og 3. kvartal og omfatter ulike tariffområder i hvert av de to kvartaler. Tellingsresultatene er publisert kvartalsvis uten tekstlige kommentarer i tre stensilpublikasjoner: Lønnstelling 2. kvartal 1965: NOS A 155 hefte I. Lønnstelling 3. kvartal 1965: NOS A 160 hefte II. Lønnstelling 3. kvartal 1965: NOS A 161 hefte III. Stensilpublikasjonene inneholder detaljerte opplysninger om hvert tariff-. område. I denne publikasjonen er det gitt en samlet oversikt over tellingsresultatene. Omfanget av tellingen. Tellingen i 1965 bygger på oppgaver fra bedrifter med arbeidere (se tabell 10). Tabell 10. Arbeidere i bergverksdrift og industri etter kjønn. I alt Menn Kvinner Voksne arbeidere Arbeidende formenn Læregutter (-piker) og hjelpegutter (-piker) I alt Tellingen omfatter alle arbeidere unntatt (i) ferievikarer, (ii) arbeidere som på grunn av alder, sykdom eller uførhet betales lavere enn tariffens satser, (iii) midlertidige arbeidere som utfører anleggs- og nybyggingsarbeid, ombygging eller større reparasjonsarbeider.

17 15 Tabell H. Bedrifter og arbeidere etter industrigruppe. Bedrifter Arbeidere Malmgruver Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Skotøyindustri Kledningsindustri Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papir- og pappvareindustri Grafisk industri Lær- og leervareindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri Gull- og sølvvarefabrikker Diverse industri I alt I Tallet på bedrifter og arbeidere i de enkelte industrigrupper framg av tabell 11. Gruppering av materialet. Bedriftene er gruppert både etter tariffområde og etter Standard for næringsgruppering. Den mest detaljerte gruppering er foretatt etter tariffområde. Materialet er også gruppert etter kjønn, alder, stillingsgruppe og stilling, bedriftens organisasjonsforhold, beliggenhet og størrelse. Ved grupperingen etter stillingsgruppe er det skilt mellom voksne menn og voksne kvinner, arbeidende formenn, hjelpegutter (-piker) og læregutter (-piker). For voksne menn og kvinner er det igjen foretatt et skille mellom driftsarbeidere og produksjonsarbeidere. Driftsarbeidere er arbeidere som ikke deltar direkte i den egentlige produksjonen, f. eks. sjåfører, vaktfolk, reparatører m. v. Produksjonsarbeidere er i prinsippet arbeidere som direkte er knyttet til produksjonen. Skillet mellom driftsarbeidere og produksjonsarbeidere vil i enkelte tilfelle være noe uklart. Det kan were stillingsgrupper som i enkelte industrigrupper naturlig hører til driftsarbeidere, men som i andre grupper må regnes som produksjonsarbeidere. Arbeidere som ved siden av å delta i produksjonen også er ledere for en avdeling eller et arbeidslag (formenn, baser), er skilt ut som egen gruppe arbeidende formenn. Formenn som er beskjeftiget med planlegging av arbeidet, regnes som funksjonærer og holdes i prinsippet utenfor. Skillet mellom dime to slags formenn kan være noe flytende.

18 16 Skillet mellom voksne arbeidere og hjelpegutter eller -piker er stort sett foretatt i samsvar med aldersbestemmelsene i tariffavtalene. Disse bestemmelsene kan være noe ulike i de enkelte industrigrupper. Som læregutter eller lærepiker er regnet alle som lønnes etter tariffenes læregutt- og lærepikesatser. Lønnsbegrepene. Det.er for hver arbeider hentet inn oppgaver over arbeidde timer og sam - let utbetalt lønn i tellingskvartalet spesifisert på tidlønn, akkord, produksjonspremie, overtidstillegg og forskjellige andre tillegg som skifttillegg, maskintillegg, smusstillegg o. I. Som akkordarbeid er regnet bare reell akkord, mens arbeid som det er gitt akkordaysavn eller akkordkompensasjon for, er regnet 'som tidslonnsarbeid. Overtidstillegg og forskjellige andre tillegg er ikke tatt med i den gjennomsnittlige timefortjeneste verken for tidlønns-, akkord- eller produksjonspremiearbeid. Timefortjeneste i alt inkluderer all utbetalt.arbeidslønn. Lønn under fravær, feriepenger, betaling for bevegelige helgedager er ikke med. Verktøygodtgjorelse, kostgodtgjørelse og andre tillegg som etter sin art må regnes som dekning av utgifter arbeiderne selv har hatt, er heller ikke med. Lønnsoppgavene er gitt brutto, dvs, før fradrag for skatt, arbeidernes andel av trygdepremier, pensjoner o.l. Lønnsnivået. Lønnstellingen bygger på oppgaver for hver enkelt arbeider og gir detaljerte opplysninger om lonnsstrukturen og lonnsnivået. Den summariske kvar-. talsstatistikken tar først og fremst sikte på å vise lønnsbevegelsen fra kvartal til kvartal. Det er imidlertid god overensstemmelse mellom gjennomsnittsfortjenesten etter lønnstellingen og etter kvartalsstatistikken. For 2. og 3. kvartal sett under ett var timefortjenesten for voksne menn og voksne kvinner etter lønnstellingen henholdsvis kr. 9,03 og kr. 6,36 og etter kvartalsstatistikken kr. 9,01 og kr. 6,42. I enkelte undergrupper er det imidlertid relativt store avvik. Lønnsglidningen fra 2. kvartal til 3. kvartal spiller liten rolle. Lønnsnivåene for tariffområdene i hvert av kvartalene kan derfor sammenliknes direkte. I de tabeller hvor flere tariffområder er slått sammen til større grupper er disse kalt industrigrupper. Timefortjenesten etter industrigrupper viser at voksne menn i grafisk industri hadde det høyeste fortjenestenivået og i tekstilindustrien det la-. veste. Voksne kvinner hadde det høyeste fortjenestenivået i metallindustrien og det laveste i skotøyindustrien (se tabell 12).. Tabell II i tabelldelen gir opplysninger om antall bedrifter og arbeidere, timefortjeneste i alt, tidlønn- og akkordfortjeneste, akkord- og overtidstimeprosenter for hvert tariffområde. I tabell 13 er materialet gruppert etter Standard for næringsgruppering.

19 17 Tabell 12. Gjennomsnittlig timefortjeneste etter industrigruppe. Arbeidere Timefortjeneste i. alt Timefortjeneste ekskl. overtidstillegg o. a. tillegg Overtidstimer Tidlønnsarbeid Akkordarbeid Overtidstillegg Forskjellige andre tillegg Akkordtimer Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Pst. Pst. Voksne menn Malmgruver ,71 7,76 10,03 0,10 0,35 61,9 2,2 Næringsmiddelindustri ,22 7,49 9,97 0,24 0,11 13,2 6,1 Drikkevareindustri ,38 7,72 8,41 0,17 0,23 33,6 4,8 Tobakksindustri 313 8,35 8,10 8,77 0,11 0,23 15,2 3,1 Tekstilindustri ,83 7,31 7,89 0,10 0,18 32,0 2,6 Skotøyindustri ,42 7,57 9,19 0,03 0,02 49,5 0,8 Kledningsindustri ,00 7,63 8,58 0,07 0,04 27,0 2,0 Bygningstrevareindustri ,26 7,42 8,85 0,06 0,14 40,5 1,6 Møbel- og annen trevareindustri ,39 7,40 9,11 0,04 0,05 52,7 1,4 Treforedlingsindustri ,81 7,37 8,61 0,19 0,73 28,5 3,6 Papir- og pappvareindustri ,13 7,90 9,37 0,26 0,25 28,1 4,3 Grafisk industri ,43 9,70 11,14 0,46 0,23 2,4 6,0 Lær- og leervareindustri 713 8,57 7,60 9,27 0,06 0,05 52,4 1,8 Kjemisk og elektrokjemisk industri ,98 7,80 8,99 0,16 0,56 35,7 4,0 Jord- o, steinvarein.dustri ,26 7,86 9,58 0,12 0,29 41,9 3,4 Vletallii7dustri , ,15 0, ,0 Gull- og sølvvarefabrikker 745 9,50 8,36 10,82 0,06 0,02 41,6 1,2 Voksne kvinner Næringsmiddelindustri ,15 5,51 6,65 0,08 0,09 37,2 2,9 Drikkevareindustri 206 6,73 6,06 7,03 0,07 0,11 20,3 2,6 Tobakksindustri 517 6,88 5,98 7,17 0,02 0,13 21,0 0,7 Tekstilindustri ,10 5,50 6,38 0,02 0,11 48,2 0,7 Skotøyindustri ,95 5,25 6,76 0,01 0,02 43,8 0,4 Kledningsindustri ,18 5,65 6,67 0,01 0,03 47,1 0,6 Møbel- og annen trevareindustri 524 6,94 5,79 8,45 0,02 0,03 40,9 0,9 Treforedlingsindustri ,90 5,79 7,33 0,05 0,09 61,4 1,0 Papir- og pappvareindustri ,38 5,44 7,14 0,07 0,19 23,9 1,7 Grafisk industri ,89 6,48 8,32 0,14 0,13 8,1 2,8 Lær- og leervareindustri 469 6,12 5,45 7, ,1 Kjemisk og elektrokjemisk industri ,41 5,74 6,79 0,03 0,11 45,9 1,1 Jord- og steinvareindustri ,39 6,07 6,44 0,02 0,07 54,9 0,8 Metallindustri , ,03 0, ,2 Gull- og solvvarefabrikker 161 6,72 6,01 9,21 0,02 0,03 19,7 0,5 2 - Lønnsstatistikk

20 18 Tabell 13. Gjennomsnittlig timefortjeneste i de ulike industrigrupper etter Standard for næringsgruppering. Bedrifter Arbeidere Timefortj eneste i alt Akkordtimer Overtidstimer Kr. Pst. Pst. Voksne menn Malmgruver ,73 64,3 2,2 Stein-, sand- og grusdrift ,51 25,4 3,7 1V1ineralbrott ,15 47,7 3,4 Næringsmiddelindustri ,22 13,2 6,1 Drikkevareindustri ,37 33,4 4,8 Tobakksindustri ,35 15,2 3,1 Tekstilindustri ,01 33,2 2,5 Bekledningsindustri m v ,18 36,3 1,4 Treindustri ,02 41,7 1,4 Møbel- og innredningsindustri ,52 47,7 1,4 Treforedlingsindustri ,81 27,3 3,9 Grafisk industri ,43 2,4 6,0 Lærindustri ,60 55,8 1,8 Gummivareindustri ,95 62,8 2,2 Kjemisk industri ,88 17,7 5,1 Kull- og mineraloljeforedling ,73 39,8 5,7 Jord- og steinvareindustri ,14 44,3 3,3 Primær jern- og metallindustri ,59 3,0 Jern- og metallvareindustri ,25 3,6 Maskinindustri ,44 4,2 Elektroteknisk industri ,64 3,1 Transportmiddelindustri ,34 4,5 Diverse industri ,96 32,6 1,9 Voksne kvinner Næringsmiddelindustri ,15 37,2 2,8 Drikkevareindustri 211 6,73 20,3 2,5 Tobakksindustri 517 6,88 21,0 0,7 Tekstilindustri ,12 48,6 0,7 Bekledningsindustri m v ,14 46,2 0,5 Treindustri 123 5,89 13,4 0,5 Møbel- og innredningsindustri 246 6,45 33,0 0,5 Treforedlingsindustri ,60 38,7 1,4 Grafisk industri ,89 8,1 2,8 Lærindustri 273 6,29 47,0 0,2 Gummivareindustri 543 6,38 78,0 0,7 Kjemisk industri ,39 33,2 1,4 Jord- og steinvareindustri 673 6,39 54,8 0,8 Jern- og metallvareindustri ,06 1,3 Elektroteknisk industri ,75 1,0 Diverse industri ,79 37,7 0,8

21 19 Lønnsspredningen. De gjennomsnittlige timefortjenester dekker over store lønnsforskjeller både innen de enkelte tariffområder og mellom de enkelte stillinger i samme tariffområde. Da det til lonnstellingen gis oppgaver for hver enkelt arbeider, har en materiale til å vise hvordan arbeiderne fordeler seg på de ulike fortjenesteintervaller. Beregningene av lønnsspredningen er foretatt på grunnlag av den gjennomsnittlige timefortjeneste etter faktisk arbeidde timer inklusive overtidstillegg og forskjellige andre tillegg (se tabell 14). Tabellen viser lønnsspredningen for enkelte storre tariffområder og industrigrupper. Tabe1114. Arbeidere i industri etter gjennomsnittlig timefortjeneste Arbeidere Timefortjeneste i alt un - der 7, 50 7,50 7,99 Med timefortjeneste kr. 8,00 8,49 8,50 8,99 9,00 9,49 9,50 9,99 10,00 og over Kr. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Voksne menn Malmgruver, 2. kv ,71 5,2 8,6 10,7 13,0 11,1 11,8 39,6 Slakterier, pølsemakerier, 3. kv ,45 27,2 16,3 16,1 13,3 8,8 4,8 13,5 Bakerier og konditorier, 3. kv ,33 17,2 21,5 22,1 19,8 7,7 5,0 6,7 Tekstilindustri, 2. kv ,83 40,1 20,4 16,4 11,2 5,7 3,0 3,2 Skofabrikker, 2. kv ,42 28,3 12,5 14,2 13,0 11,5 6,0 14,5 Kledningsindustri, 2. kv ,00 41,6 14,1 11,7 9,7 7,1 4,9 10,9 Sagbruk og høvlerier, 2. kv ,87 43,9 15,2 14,1 11,8 6,8 4,1 4,1 Møbelfabrikker, 2. kv ,24 31,5 17,0 14,6 11,0 9,3 6,4 10,2 Treforedlingsindustri, 3. kv ,81 13,3 12,6 14,4 17,0 15,5 11,6 15,6 Papir- og pappvarefabr., 2. kv ,13 12,8 9,9 9,6 14,2 14,3 10,5 28,7 Grafisk industri, 2. kv ,43 4,1 6,4 5,2 6,8 10,8 9,9 56,8 Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri, 3. kv ,06 7,0 9,6 12,7 20,1 19,4 13,3 17,9 Metallindustri, 3. kv ,43 10,1 7,8 10,4 12,1 13,5 12,7 33,4 Un- 5,00 5,50 6,00 6,50 7,00 7,50 der og 5,00 5,49 5,99 6,49 6,99 7,49 over Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Voksne kvinner Hermetikkfabrikker, 2. kv ,52 11%1 40,5 22,6 9,2 4,9 2,4 1,3 Tobakksfabrikker, 3. kv ,86 2,0 1,5 6,4 18,4 19,9 33,8 18,0 Tekstilindustri, 2. kv ,10 10,1 13,0 25,6 20,2 13,9 8,2 9,0 Skofabrikker, 2. kv ,95 21,0 17,6 15,7 15,2 11,0 7,9 11,6 Kledningsindustri, 2. kv ,18 14,2 13,7 19,0 16,7 13,3 9,0 14,1 Treforedlingsindustri, 3. kv ,90 2,8 2,1 16,7 17,6 16,3 18,2 26,3 Papir- og pappvarefabr., 2. kv ,38 13,1 9,7 18,2 16,8 11,3 9,3 21,6 Grafisk industri, 2. kv ,89 6,7 5,3 13,3 17,9 15,5 11,8 29,5 Metallindustri, 3. kv ,33 3,5 5,9 7,9 10,6 15,5 15,5 41,1 Akkordarbeid og arbeid på produksjonspremiebasis. I industrien nyttes det ulike lønnssystemer. Stort sett kan en dele inn disse i tre grupper, tidlønt arbeid, akkordarbeid og arbeid på produksjonspremiebasis. Lonnstellingene gir opplysninger om den gjennomsnittlige timefortjeneste på og omfanget av akkordarbeid og premielønt arbeid. Akkordavsavnstillegg er i lonnstellingene sett Då som et tillegg til tidlønt arbeid og ikke som akkordarbeid.

22 20 Premielønn forekommer i en rekke ulike former og under forskjellige betegnelser, f.eks. produksjonspremie, premieakkord, bonus o. 1. Produksjonspremieordninger forekommer som regel ved produksjonsområder hvor det eivanskelig å fastsette vanlig akkord. I en del bedrifter vil også driftsarbeiderne omfattes av premiesystemet. I de tilfelle hvor premie blir betalt først etter at en bestemt basisproduksjon er nådd, er arbeidet i sin helhet betraktet som premielønt arbeid, og alle arbeidstimene, også de som g med til produsere basismengden, er betraktet,som premielønte timer. Da produksjonspremieordningen gjennomgående har karakter av fellesakkord for arbeid som vanligvis ikke kan lønnes på akkordbasis, vil premielønn og akkordlønn i regelen utelukke hverandre ved samme arbeid. Det viktigste unnta k fra dette finnes i sementindustrien. Her praktiseres regulær akkord ved enkelte avdelinger, samtidig som alle arbeidere f del i en produksjonspremie som blir beregnet etter den totale produksjon ved bedriften, og som blir utbetalt i forhold til hver enkelt arbeiders timeverkstall. Tabell 15. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industri etter akkord- og produksjonspremiearbeid. Voksne menn Timefortjeneste ekskl. overtidstillegg o. a. tillegg Kr. Akkordarbeid Produksj.- premiearbeid Kr. Akkordtimer i pst. av alle arbeidde timer Prod.premietimer i pst. av alle arbeidde timer Industri i alt (ekskl. M.V.L.) I Malmgruver Næringsmiddelindustri Meierier m v Handelsmoller Sjokolade- og dropsfabrikker Margarinfabrikker Drikkevareindustri Vinmonopolet Bryggerier og mineralvannfabrikker.. Tobakksindustri Tekstilindustri Skotøyindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri Sagbruk og høvlerier Bygningsplatefabrikker Bygningssnekkerier Møbel- og annen trevareindustri Møbelfabrikker Møbelsnekkerier Annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papir- og pappvarefabrikker Grafisk industri Lær- og lærvareindustri Garverier Leervarefabrikker 9,24 8,23 33,5 13,7 10,03 8,74 61,9 9,6 9,97 8,16 13,2 7,2 9,34 7,57 7,4 8,4 10,16 8,04 15,8 20,3 9,78 39,6-9,74 8,22 9,8 73,5 8,41 7,79 33,6 36,8 8,65 97,2 8,41 7,61 36,0 32,4 8,77 7,83 15,2 67,8 7,89 7,61 32,0 18,4 9,19 49,5 9,14 51,6 8,58 27,0 8,85 8,33 40,5 6,8 8,34 8,14 43,3 2,8 8,92 8,19 25,5 35,1 9,76 39,7 9,11 52,7 8,83 59,0 10,02 52,8 9,71 36,4 8,61 7,70 28,5 48,8 9,37 9,10 28,1 25,8 11,14 2,4 9,27 52,4 8,93 60,1 10,04 43,3

23 21 Tabell 15 (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industri etter akkord- og produksjonspremiearbeid. Timefortjeneste ekskl. overtidstillegg o. a. tillegg Kr. Akkordarbeid Produksj.- premiearbeid Kr. Akkordtimer i pst. av alle arbeidde timer Prod.premietimer i pst. av alle arbeidde timer Kjemisk og elektrokjemisk industri 8,99 8,10 35,7 11,2 Gummivarefabrikker 8,99 72,2 Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 8,85 39,3 Olje- og fettraffinerier 8,79 34,5 Maling- og lakkfabrikker 8,88 8,46 5,4 71,2 Plastfabrikker 8,96 7,85 27,4 11,6 Andre kjemiske fabrikker 9,87 8,10 12,5 12,4 Jord- og steinvareindustri 9,58 9,11 41,9 21,1 Teglverk 8,61 52,8 Glassverk 9,18 52,7 Porselens- og fajansefabrikker 9,12 63,8 Sementvarefabrikker 10,12 9,67 49,3 2,9 Steinbrott og -hoggerier 10,36 8,95 36,7 21,8 Kvarts- og andre mineralbrott, mineralmoiler 9,39 9,47 51,2 19,3 Annen jord- og steinvareindustri 9,69 8,09 44,0 17,3 Metallindustri (ekskl. M. V L.) 9,68 9,38 37,5 7,8 Gull- og solvvarefabrikker 10,82 41,6 1,8 Voksne kvinner Industri i alt (ekskl. M. V L) 6,79 6,33 43,1 6,0 Næringsmiddelindustri 6,65 6,50 37,2 4,9 Hermetikkfabrikker 5,86 46,6 Filetfabrikker, frysing av fisk 6,95 64,5 Sjokolade- og dropsfabrikker 7,40 62,2 Drikkevareindustri 7,03 6,81 20,3 39,4 Bryggerier og mineralvannfabrikker 7,03 6,73 20,8 37,9 Tobakksindustri 7,17 7,83 21,0 65,6 Tekstilindustri 6,38 5,98 48,2 9,8 Skotøyindustri 6,76 43,8 Skofabrikker 6,76 44,3 Kledningsindustri 6,67 5,69 47,1 1,8 Møbel- og annen trevareindustri 8,45 40,9 Møbelfabrikker 7,29 31,8 Annen trevareindustri 8,90 47,9 rreforedlingsindustri 7,33 6,38 61,4 3,1 Papir- og pappvarefabrikker 7,14 6,99 23,9 18,0 Grafisk industri 8,32 8,1 Lær- og lærvareindustri 7,19 38,1 Lærvarefabrikker 7,33 42,3 Kjemisk og elektrokjemisk industri 6,79 6,55 45,9 5,8 Gummivarefabrikker 6,52 78,3 Sprengstoff -fabrikker 7,72 29,1 Såpe-, lys- og kosmetikkfabrikker 7,04 45,3 Maling- og lakkfabrikker 6,11 6,80 9,4 75,3 Plastfabrikker 7,29 6,43 37,7 6,5 Jord- og steinvareindustri 6,44 6,65 54,9 4,1 Glassverk 6,75 57,9 Porselens- og fajansefabrikker 6,35 66,3 Metallindustri (ekskl. M. V. L.) 7,56 5,58 66,1 3,9 Gull- og solvvarefabrikker 9,21 19,7

24 22 Tabell 16. Omfanget av akkordarbeid og produksjonspremiearbeid i enkelte industrigrupper Arbeidde timer ph akkord i pst. av alle arbeidde timer Arbeidde timer med produksjonspremie i pst. av alle arbeidde timer I I Voksne menn Industri i alt' 40,3 37,7 36,7 33,5 14,3 15,0 14,5 13,7 Malmgruver 64,5 70,3 71,2 61,9 12,4 7,8 3,7 9,6 Næringsmiddelindustri 8,8 8,1 10,6 13,2 6,8 8,6 8,0 7,2 Drikkevareindustri 29,9 31,7 30,1 33,6 36,2 37,6 38,6 36,8 Tobakksindustri 14,2 12,0 11,0 15,2 69,1 76,0 71,5 67,8 Tekstilindustri 29,2 28,8 33,2 32,0 21,8 22,3 18,4 18,4 Skotøyindustri 57,0 53,3 50,5 49,5 2,5 4,7 Kledningsindustri 32,5 31,8 35,9 27,0 6,2 5,1 3,9 Bygningstrevareindustri 48,2 47,8 44,2 40,5 4,7 5,5 4,1 6,8 Møbel- og annen trevareindustri 54,8 54,3 52,1 52,7 2,9 3,5 0,9 0,9 Treforedlingsindustri 30,0 30,2 28,6 28,5 43,2 44,1 46,2 48,8 Papir- og pappvareindustri. 28,0 20,1 22,1 28,1 32,0 33,5 33,1 25,8 Grafisk industri 2,7 3,0 2,6 2,4 0,4 0,3 Lær- og lærvareindustri 53,3 49,7 50,5 52,4 1,7 2,3 Kjem. og elektrokjem. industri 50,5 38,1 39,6 35,7 19,5 18,0 14,5 11,2 Jord- og steinvareindustri 56,3 55,7 57,4 41,9 15,3 17,7 15,8 21,1 Metallindustri 49,2 48,9 42,6 37,5 2,6 6,6 6,7 7,8 Ekskl. bedrifter i M.V.L. Grensene mellom akkord, akkordaysavn og produksjonspremie kan være noe flytende, og grupperingen av arbeiderne etter disse lønnsformer må i enkelte tilfelle bli skjønnsmessig. Bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening har ikke gitt spesifiserte oppgaver over akkordarbeid og produksjonspremiearbeid. Tallene for metallindustrien og for industri i alt er derfor eksklusive disse bedriftene. Voksne menn hadde en timefortjeneste på kr. 9,24 på akkordarbeid og kr. 8,23 på produksjonspremiearbeid. De tilsvarende tall for voksne kvinner var henholdsvis kr. 6,79 og kr. 6,33. For voksne menn utgjorde akkordarbeid gjennomsnittlig 33,5 prosent av alle arbeidde timer og produksjonspremiearbeid 13,7 prosent. For voksne kvinner var tallene henholdsvis 43,1 prosent og 6,0 prosent (se tabell 15). Omfanget av akkordarbeid og premielønt arbeid varierer sterkt fra tariff-. område til tariffområde. For voksne menn var det mest akkordarbeid i malmgruver, møbelfabrikker, garverier, gummivarefabrikker og innen jord- og steinvareindustrien, og mye premielønt arbeid i margarinfabrikker, tobakksindustri, maling- og lakkfabrikker og i treforedlingsindustri. For voksne kvinner var omfanget av akkordarbeid størst i gummivarefabrikker og me-. tallindustri, mens premielønt arbeid hadde størst betydning i tobakksindustri og maling- og lakkfabrikker. Omfanget av akkordarbeid har gått noe tilbake siden Prosentdelen av produksjonspremietimer viste en svak stigning fra 1955 til 1957, men gikk noe tilbake fra 1957 til 1965 (se tabell 16). For de tariffområder hvor akkordene kan strekke seg over lengre tidsrom, kan tallet på arbeidere i høyeste og laveste fortjenesteintervall være påvirket av dette (se tabell 17).

25 23 Tabell 17. Arbeidere i industri etter gjennomsnittlig akkordfortjeneste. Med akkordfortjeneste kr. Arbeidere -Under 7,50 7,50 7,99 8,00 8,49 8,50 8,99 9,00 9,49 9,50 9,99 10,00 10,49 10,50 og over Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Voksne menn Malmgruver, 2. kv ,8 6,4 9,5 11,1 15,5 10,8 13,4 31,5 Sjokolade- og dropsfabrikker, 2. kv ,6 2,0 10,7 12,7 20,1 13,5 14,8 24,6 Bryggerier og mineralvannfabrikker, 3. kv ,2 23,2 22,1 11,5 7,4 4,9 2,6 10,1 Tekstilindustri, 2. kv ,3 25,7 23,7 10,3 5,4 1,4 0,7 2,5 Skofabrikker, 2. kv ,5 8,0 13,4 14,9 17,3 8,8 8,3 16,8 Sagbruk og høvlerier, 2. kv ,4 20,3 20,6 17,9 9,8 4,6 3,5 3,9 Bygningssnekkerier, 2. kv ,7 8,0 11,9 11,5 13,4 15,4 9,0 26,1 Møbelfabrikker, 2. kv ,2 14,2 16,3 16,5 12,9 10,0 7,3 11,6 Treforedlingsindustri, 3. kv ,9 13,9 19,4 14,8 7,9 5,0 3,4 23,7 Papir- ogpappvarefabrikker, 2. kv ,0 4,4 11,4 13,8 16,3 23,2 13,6 13,3 Garverier, 2. kv ,9 23,5 21,0 9,3 8,6 7,6 8,3 14,8 Gummivarefabrikker, 2. kv ,2 6,2 15,0 24,7 26,0 14,0 5,3 3,6 Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri, 3. kv ,4 10,1 12,6 18,5 15,4 13,1 9,0 9,9 Olje- og fettraffinerier, 2. kv ,4 3,6 33,2 21,9 23,3 4,8 4,8 6,0 Plastfabrikker, 2. kv ,1 10,0 14,8 16,5 17,4 11,9 4,3 12,0 Teglverk, 3. kv ,6 12,1 14,1 10,7 10,5 12,1 9,6 9,3 Glassverk, 2. kv ,7 9,8 16,5 15,6 15,6 14,7 11,3 11,8 Porselens- og fajansefabrikker, 2. kv ,8 7,2 11,1 18,4 25,2 17,5 6,8 7,0 Sementvarefabrikker, 2. kv ,7 4,9 8,9 8,9 8,7 12,1 12,8 36,0 Med akkordfortjeneste kr. TJn- 6,00 6,50 7,00 7,50 8,00 8,50 9,00 der og 6,00 6,49 6,99 7,49 7,99 8,49 8,99 over Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Voksne kvinner Filetfabrikker, frysing av fisk, 2. kv ,5 14,2 16,6 11,4 10,5 6,8 5,7 7,3 Sjokolade- og dropsfabrikker, 2. kv ,1 10,2 26,6 18,6 13,6 12,4 7,1 6,4 Trikotasjefabrikker, 2. kv ,1 17,0 20,2 13,8 9,9 6,4 2,5 4,1 Skofabrikker, 2. kv ,9 12,4 15,5 11,7 10,6 6,9 4,6 7,4 Konfeksjonsfabrikker, 2. kv ,0 16,2 15,0 13,0 9,5 6,7 3,8 5,8 Annen trevareindustri, 2. kv ,4 4,5 7,2 5,9 6,3 5,4 17,6 47,7 Papirfabrikker, 3. kv ,8 16,8 15,1 20,1 15,5 10,6 6,0 9,1 Papir- og pappvarefabr., 2. kv ,9 14,0 12,1 22,2 18,2 9,5 4,5 6,6 Gummivarefabrikker, 2. kv ,9 23,3 35,8 14,1 4,6 0,7 0,4 0,2 Såpe-, lys- og kosmetikkfabr., 2. kv ,5 13,6 19,4 25,9 12,9 9,2 5,1 5,4 Porselens- og fajansefabr., 2. kv ,4 20,7 15,2 15,5 5,3 3,1 0,6 1,2