Norges offisielle statistikk, rekke XII

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 1964 Nr. 127 Økonomisk utsyn over Aret 1963 Economic survey 128 Veterinærvesenet 1959 Service v6t6rinaire 129 Folketelling 1960 III Folkemengden etter næring stilling og sosial status Population census III Population by industry, occupation and status 130 Meieribruket i Noreg 1962 Norway's dairy industry 131 Elektrisitetsstatistikk 1962 Electricity statistics 132 Psykiatriske sykehus 1961 Hospitals for mental disease 133 Folketelling 1960 IV Utdanning Population census IV Education 134 Samferdselsstatistikk 1962 Transport and communication statistics 135 Helsestatistikk 1962 Health statistics 136 Utenrikshandel 1963 I External trade I 137 Kredittmarkedstatistikk 1962 Credit market statistics 138 Kommunevalgene 1963 Municipal elections 139 Forsikringsselskaper 1962 Socia6s d'assurances 140 Folketelling 1960 VIII Trossamfunn, fødested m. v. Population census VIII Religious denomination, place of birth etc. 141 Syketrygden 1962 National health insurance 142 Statistisk årbok 1964 Statistical yearbook of Norway 143 Industristatistikk 1962 Industrial statistics 144 Fiskeristatistikk 1962 Fishery statistics 145 Norges postverk 1963 Statistique postale 146 Folkemengdens bevegelse 1962 Vital statistics and migration statistics 147 Utenrikshandel 1963 II External trade II 148 Psykiatriske sykehus 1962 Hospitals for mental disease 149 Jordbruksstatistikk 1963 Agricultural statistics 150 Alkoholstatistikk 1963 Alcohol statistics 151 Folketelling 1960 V Husholdninger og familiekjerner Populition census V Households and family nuclei 152 Utenrikshandel 1963 III External trade III 153 Telegrafverket 1963 Te16graphes et t6l6phones de l'etat 154 Skattestatistikk 1962 Tax statistics 155 Lønnsstatistikk 1963 Wage statistics

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 155 LØNNSSTATISTIKK 1963 WAGE STATISTICS 1963 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1964

4 Tidligere utkommet Arbeidere : Arbeidslønninger 1875, 1880 og 1885 NOS III 61, 1900 IV 60, 1905V60, 1910V 212, 1915 VI 93. Socialstatistikk III. Arbeids- og lønningsforhold ved træsliberier og cellulosefabrikker 1892 og 1893 III 258. Socialstatistikk IV. Arbeids- og lønningsforhold for syersker i Kristiania tillike med oplysninger angaaende lønninger i andre kvindelige erhvery i Norge V 8. Socialstatistikk VII. Arbeids- og lønningsforhold ved sagbruk og høvlerier V 42. Fabrikktellingen i Norge Andet hefte. Arbeidslønninger i industrien V 202. Haandverkstellingen Fjerde hefte. Arbeidslønninger VI 7. Lonninger og levevilkår i Norge under verdenskrigen VI 141. Lønninger 1919 NOS VI 157, 1920 VII 8, 1922 VII 82, 1923 VII 119, 1924 VII 155, VIII 12, 1927 VIII 51, 1928 VIII 87, 1929 VIII 118, 1930 VIII 147. Arbeidslønninger i industrien 1940 og 1941 NOS X 62, 1942 X 79, 1943 og 1944 X 103, 1945 X 128. Arbeidslønninger 1946 NOS X 159, 1947 X 185, 1948 XI 6, 1949 XI 54. Lønnstellingen 1948 NOS XI 10, 1949 XI 26. Lønnsstatistikk 1950 NOS XI 92, 1951 XI 126, 1952 XI 163, 1953 XI 189, 1954 XI 243, 1955 og 1956 XI 288, 1957 XI 339, 1958 XII 2, 1959 XII 66, 1960 XII 80, 1961 XII 93, 1962 XII 110. Funksjonærer: Handelsfunksjonærenes lønningsforhold in. v V 157. Private funksjonærers lønninger , i Lønninger 1919 VI 157. Private funksjonærers lønningsforhold i mars 1927, Statistiske Meddelelser 1927, nr. 5 og 6. Private funksjonærers lønningsforhold i januar 1928, Statistiske Meddelelser 1928, nr. 7 og 8. Private funksjonærers lønningsforhold i oktober 1934 IX 54. Private funksjonærers lønningsforhold i juli 1946 X 136. Lønns- og personaltelling for statsfunksjonærer for året 1951, Statistiske meldinger nr Årsfortjenesten 1952 og månedsfortjenesten september 1953 for utvalgte funksjonær- og arbeiderstillinger, Statistiske meldinger nr Publikasjoner med nyere oppgaver utkommet i 1962, 1963 og 1964: Norges offisielle statistikk, rekke A 1962 Nr. 46 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal Lønnsstatistikk for kommunale tjenestemenn pr. 1. januar Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 30. april Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. mars Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr. 1. september Nr. 63 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 30. april Nr. 85 Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr. 1. september Lønnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn pr. 1. mars Lønnsstatistikk for ansatte i offentlige skoler pr. 30. juni Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars 1964

5 Forord «Lønnsstatistikk 1963» inneholder en oversikt over all lønnsstatistikk utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå for Den gir også en oversikt over enkelte viktige deler av Norsk Arbeidsgiverforenings lønnsstatistikk. For flere av de storre lønnstakergrupper foreligger mer detaljerte tabeller i stensilerte hefter. I 1963 ble det ikke innhentet lønnsoppgaver for sjøfolk på skip i utenriksfart og for ansatte i varehandel. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 29. september Petter Jakob Bjerve Petra Vestbye

6 Preface The publication «Wage Statistics 1963» contains all wage statistics compiled by the Central Bureau of Statistics for the year It also contains extracts from some of the more important wage statistics prepared by the Norwegian Employers' Confederation. For some large groups of wage earners, more detailed tables are available in mimeographed form. Statistics were not compiled in 1963 for seamen in ocean transport and for employees in wholesale and retail trade. Central Bureau of Statistics, Oslo, 29 September Petter Jakob Bjerve Petra Vestbye

7 Innhold Oversikt. Side I. Lønnsutviklingen II. Arbeidere 1 jordbruk og skogbruk 10 III. Arbeidere i bergverk og industri Kvartalsstatistikken Arbeidstiden for industriarbeidere Jamføring av gjennomsnittlig timefortjeneste i Norge, Danmark, Finland og Sverige 17 IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet Privat bygge- og anleggsvirksomhet Offentlig anleggsvirksomhet 22 V. Arbeidere i samferdsel Sjøfolk i innenriks rutefart Losse- og lastearbeidere Privat landtransport 27 VI. Arbeidere i personlig tjenesteyting Arbeidere ved hoteller og restauranter 28 VII. Funksjonærer i privat og offentlig virksomhet Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening Bankvirksomhet Forsikringsvirksomhet Statens embets- og tjenestemenn Ansatte i offentlige skoler Ansatte i helsestellet 53 Sammendrag på engelsk 61 Tabeller. I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken II. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige 75 III. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privat bygge- og anleggsvirksomhet IV. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet V. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjøfolk på skip i innenriks rutefart. November VI. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for losse- og lastearbeidere VII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september VIII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1. september IX. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i bank- og forsikringsvirksomhet etter stillingsgruppe og alder X. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embets- og tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars XI. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i offentlige skoler etter skoleslag og stilling. 30. juni XII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i helsestellet etter stilling. 1. september Standardtegn Null Oppgave mangler Tall kan ikke gis

8 Contents General survey. Page I. Development in wages in II. Workers in agriculture and forestry 10 III. Workers in mining and manufacturing The quarterly statistics Working hours in manufacturing Comparison of hourly earnings in Norway, Denmark, Finland and Sweden 17 IV. Construction workers Workers in private construction Workers in public construction 22 V. Transport workers Seamen in scheduled coasting trade Longshoremen Private inland transport 27 VI. Workers in service industries Workers in hotels and restaurants 28 VII. Salaried employees in private and government services Establishments in the Norwegian Employers' Confederation Banking Insurance Central government employees Employees in publicly maintained schools Employees in health services 53 English summary 61 Tables. I. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing. Quarterly statistics II. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing in Norway, Denmark, Finland and Sweden 75 III. Average hourly earnings for workers in private construction IV. Average hourly earnings for workers in public construction V. Average monthly earnings for seamen in scheduled coasting trade. November VI. Average hourly earnings and hours worked for longshoremen VII. Average monthly salaries for employees in the Norwegian Employers' Confederation by occupational group, age and location of establishment. 1 September VIII. Average monthly salaries for employees in the Norwegian Employers' Confederation by occupation and size of establishment. 1 September IX. Average monthly salaries for employees in banking and insurance by occupational group and age X. Monthly salaries for central government employees by service and occupation. 1 March XI. Monthly salaries for employees in publicly maintained schools by types of school and occupation. 30 June XII. Monthly salaries for employees in health services by occupation. 1 September Explanation of Symbols. -- Nil.. Data not available... Not for publication

9 Oversikt I. Lønnsutviklingen i 1963 I 1963 var det tariffoppgjør for de fleste lønnstakergrupper. De eneste større lønnstakergrupper som ikke fikk sine avtaler revidert i 1963, var statstjenestemennene, lærerne og bankfunksjonærene. Overenskomsten for rutebilselskapene utenfor Oslo lop ut 31. desember 1962, og i januar 1963 ble det ført forhandlinger om ny overenskomst. Forhandlingene førte ikke fram, og etter en streik som varte i om lag 4 uker, ble partene enige om å utsette oppgjøret til etter oppgjøret for april maifagene mot at det ble gitt forpliktende tilsagn om lønnstillegg. Utløpstiden for overenskomstene mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Norge var i 1963 mer konsentrert på vårparten enn noen gang tidligere. I tiden mars juni løp avtalene ut for LO-organiserte lønnstakere. Ved årsskiftet gikk LO inn for forbundsvise oppgjør, og i januar ble alle overenskomster som lop ut ved månedsskiftet mars april, sagt opp. Fra midten av februar og utover i mars ble det ført forhandlinger mellom NAF og de enkelte forbund uten resultat. For bergverkene, tekstilindustrien og trikotasjeindustrien ble det fra forbundene sendt varsel om plassoppsigelse, og det så ut til at det også ville skje for andre industrier. Etter dette sendte NAF ut varsel om plassoppsigelse for alle bedrifter med avtale som løp ut 31. mars-1. april unntatt for avistrykkeriene og skip i innenriksfart. For å unngå en meget omfattende arbeidsstans, ble partene innkalt til flere møter med Statsministeren og med Riksmeklingsmannen. Etter et møte hos Riksmeklingsmannen ble det bestemt at drøftingene mellom hovedorganisasjonene skulle fortsette med sikte på å nå fram til et samlet oppgjør, og Riksmeklingsmannen nedla forbud mot arbeidsstans. Den 21. april var forhandlingene om tariffrevisjonen 1963 sluttført. Meklingsforslaget ble vedtatt ved uravstemming 14. mai. Det ble gitt et generelt tillegg på 20 øre pr. time til timelønte og 14 øre til akkordlønte arbeidere. Ukelønte og månedslønte fikk tillegg på henholdsvis kr. 9, og kr. 39,. De nye satser fikk virkning fra 16. april Betalingen for bevegelige helgedager ble økt. For voksne kvinner skal betalingen for disse dager fra Kristi Himmelfartsdag 1963 være den samme som for 1. og 17. mai, dvs, full lønn eller fortjeneste. For voksne menn ble helgedagsbetalingen forhøyd fra kr. 40, til kr. 47, pr. dag. Hvert år fram til 1967 skal helgedagsbetalingen øke, og i 1967 skal utbetales samme godtgjørelse som for 1. og 17. mai. Videre ble det bestemt at forhandlingene skulle fortsette for overenskomst-

10 8 områder hvor den tekniske omlegging av avtalene med hensyn til likelønn ikke er ferdig. Fellesoppgjøret ble gjort gjeldende for alle tariffavtaler som gjaldt medlemmer av Norsk Arbeidsgiverforening og som løp ut i 1963, altså også for høstfagene. Unntatt fra fellesoppgjøret var overenskomstene i innenriks sjøfart, for rutebilselskapene utenfor Oslo og enkelte spesielle avtaler for funksjonærer og arbeidsledere. Andre mer omfattende overenskomster som ikke kom inn under fellesoppgjøret, var overenskomstene for kommunale tjenestemenn, for skogsarbeidere, for kontor- og butikkfunksjonærer (overenskomsten mellom Handelens Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund) og for ansatte i hvalfangst og utenriksfart. For ansatte i innenriksfarten kom mekling i gang noen dager etter at fellesforslaget var blitt vedtatt. Meklingsforslaget som ble vedtatt av organisasjonene så nær som av Norsk Losforbund, gav et tillegg i hyren for matroser på kr. 75, pr. mnd. Overtidssatsen ble forhøyd med 55 øre pr. time. Serviceprosenten for tjenerpersonalet ble hevet fra 10 til 12,5 prosent. Det ble videre gitt ekstrabetaling for arbeid på bevegelige helgedager svarende til vanlig overtidsbetaling. Avtalene gjelder til 31. mars 1964, og de nye satser og bestemmelser ble gjort gjeldende fra 16. april Tvisten mellom Norsk Losforbund og Redernes Arbeidsgiverforening ble brakt inn for Rikslønnsnemnda. Nemnda aysa kjennelse som gav losene samme forbedringer som for innenriksfarten ellers. For rutebilselskapene utenfor Oslo kom mekling igang igjen i mai, men meklingen førte ikke fram, og fra midten av juni ble det streik som varte i tre uker. Etter fornyet mekling satte Riksmeklingsmannen fram et forslag til løsning av konflikten. Dette forslaget ble vedtatt av partene, unntatt av Norsk Rutebilarbeiderforbund som står utenfor LO. Konflikten ble for dette forbund løst ved tvungen lønnsnemnd, og kjennelsen her gav de samme endringer som avtalen med LO. De nye avtalene for rutebilselskapene innbar en lønnsøking på 14,5 prosent. Utløpstiden for avtalene ble endret til 31. mars 1964, slik at den nå faller sammen med våroppgjøret ellers. I mai juni var det forhandlinger og mekling for kommunale tjenestemenn,. Den nye avtalen for Oslo kommune kom istand uten medvirkning av Riksmeklingsmannen og ble gjort gjeldende fra 1. april 1963 med utløp 31. mai 1964 samme dato som avtalen for statstjenestemenn. Den nye avtalen gav et lønnstillegg på prosent. For kommunene utenfor Oslo kom ny avtale istand etter mekling. Det nye regulativet som skal være et overgangsregulativ, gav en lønnsøking på gjennomsnittlig prosent. Den nye avtalen inneholder også en prinsipperklæring der partene sier seg enige om å samordne kommunenes lønnsvilkår med statens. Med virkning fra 1. juni 1964 skal derfor kommunale arbeidstakere (utenfor Oslo) som lønnes etter kommunenes lønnsregulativ, overføres til det alminnelige offentlige lønnsregulativ for statens tjenestemenn. Avtalen har indeksklausul som er nøyaktig den samme som i avtalen for statens tjenestemenn. I juni ble meklingsforslaget for forsikringsfunksjonærer vedtatt. Det ble gitt lønnstillegg på 3,5 prosent. Avtalen løper ut 31. mai Handelens Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund kom til enighet om nye avtaler uten medvirkning av Riksmeklingsmannen. Minstelønnssatsene ble hevet med ca. 5 prosent, bortsett

11 c bid. Cq VD CD I C.J I r, I 1 ; 4 9 C91 Gq G\1 o0 C.,"J GO 0 GO C, GNI Ce.1' irj,r;' Cis fr. rl C, CD,71.1 C, CC, GO CC 71 I C, C, ID-Cl C5,;' c:7 cr:s cc> c,i 4 (=> c:7 c:7 cc> cc> c:7 r. 1.1 rl 1 GC csb 0 Gq GO GO CeD CC,..CD GO VD Cq W, GO CD c c.::) GI GC cbq ud c.td 0 06 GN1 cr; t- G'q C) 71.1 ub r. C, t- VD G"A C,.71., VD Gq cq Go itb 71.4 ud GO T. t (b) CD CD 71, CC) t: VD C., GC CD C, C91 CCCl '71.1 trzid-icci CeD 1.0 C, C, u"j GO (.0) tcd C C,.,D t- C, Gq i - I Icc,C, CD DO ce oc7 ci c:7 4; 06,,6 c.c> cci 4 ID- G\1 G\I.,1-1 t- csz,c) csb, ID C, CD CD 0 VD crd VD p. VD ' CO'Ge c.6 " Ge c.s5 C, C- t- r. t r--i GI C.. C, ^ -7H C, t- 1CD r -4 ced cez t- VD GO c.1d G 1 c.s.) ^ c.6 30 cs; C, C- GC c.c) )L.0 UD GC t C IC C:b VD 1.0 c.cb Vb cp c.) c) -6-6 c.) cp o t't E E -6.4:".47,1 *.+s' E E *-71,..,z1E E ::,,, ;..-,,..;,.., s 4 ; 4 ; 4 ;.. ; 4 ; 4 ; -I r 4 ; 4 a ' '- 1..I. 4...,. I:., , '0 LC.. 4.., g, CD. C)..... Up a' S..4 * (1,.... CD.,,..., I.. I, O. (1.,. tao : 78 Ct -4. : E :",p : cp, Z CI, C,)., 4 : tl,. --a 4-, a) 'il.),. : 1) (1) 0. :,-- ;.., '-' a). P-I E a) t 7:5. x o : ct -....,,,,, : vi,r) ;-.4 -,,Di be, t,, 4 - :1, ",--.,i) 0.,S. E 4C- i) r- a 0 ; 4 4., : -4t.,;1 : ts4,..,.,..., : :,,-.,.., N NO,.. : : Ct,C) Z,) i.1 --t 21 CI) 0 ct (1). 0. ;,.:1. bp. bd rk 0 g 'F.,'C'. c if, ;-I 0 0 "' b.. CD ',..4.-' -.., p-, 0 E. bi) ÏfD,,,,, 4-4 (1) ;..I CD 7/,j1 ; j4 4 "- r--' t -i -4- o.,:-,..,,, 4., E.5_, i' t.,;:l 1-1 ct o ;,-,-;,' : o, c.) ;., 71, c.)..-zi ;-, ;., o w.ės,),f-1 t.' g -',.,, u., ci) o o 'i, : c.).. cn, E,...,. la() W,- r t.. -.P..p,-1 4.1,4 - ';; --1 '4 bo,,-4,-.., bio ot,---,,-8,... -, x 4 6 -t;,' o d.,...,...9,... 9 ;-, o o bo,_1_,) *, :,:,.-.- ;,-; t-,,,,,-; o 0 a.) a..), i 2 cl) e. o to. P., ;., ;-, ;-, 75,,..., (,)., 0 g:,-, s. s, ;., ct (,) CD cll R R R cl.) 0,-,,,, -,,,,,--,,,, 0 e,, -+ Ei -cl -4 0 : 0 :: 7-i (i_li 0 ) 7-1 ;-( 05,,., 'ulj' 1 CD Ei8 CD 0 0 '1), z7 2 R R R.;_.,...,., -4-,.. *.... (5.) CD.,-7,6E'8 g 0 0 ct CD C.) at 7-1" R *T 0 "T'377..,... r.... -d a.) (1) --i.. 0,7000 cir) cp (2) 0 'T. T. Fi' r., r. rt ';-, e-, 14:1 (:, O a>, ct w, c, 75 Tii',.x,.. 0 ot c).,51 sa, : c t D1. -f,s' "' :,_ 4-, z,4-, 4, C)Ig000 O ell) I-C.J,Z 0 ;., ;-.1 ;.,. Ct Ct '2, r "C:/. '-' -1 - ', C).`. El') Z ca) S, o o o,,,,,.., ;'' :,,c -) E E b», ci - '' 0I,),-,,., -, p- a S., 4, - 4-D Ct F.,, Ct e Ei '14 ; -1 ; -1 CD CL),.-, I-1 ; - I 0 0 T2 "al,s g FA 0. ;11. i1 ;.-, Cd -,P rt! 4. 1, F. -4.., -p d 0 0,.,r, :2 Cf, W p I, 7:1 7,1 tit 4i,C,131 tt,. t i4 CfD' ',:. g, T2 CI) rt etr) 0 (D t-t,... 0,, i2, t48 '48,,,,)..i qc,) 7,1 E-, r-e i-g 4g '4..,,, 67E,F,...4 p.,,,--,.,

12 10 fra de satser som er lavere for kvinner enn for menn. I disse tilfellene ble satsene for kvinner hevet med mellom 8 og 9 prosent, og de vil ytterligere bli forhøyd pr. 1. oktober 1964 og pr. 1. oktober 1965, slik at satsene pr. denne siste dato blir like for kvinner og menn. De nye avtalene er to-årige og løper ut 30. september Avtalene har halvautomatisk indeksbestemmelse som gir partene adgang til å ta opp forhandlinger dersom konsumprisindeksen pr. 15. september 1964 eller senere viser stigning eller fall på minst 5 poeng i forhold til indeksen pr. 15. september Den nye avtalen for om lag mann i skogbruket gav en forhøyelse på alle timelønnssatser med 20 øre. Akkordsatsene for hogst og kjøring ble satt opp med fra 2 til 6 prosent for de ulike arbeider. Avtalen gjelder fra 1. september 1963 til 31. august I hvalfangsten gav den nye avtalen for sesongen en lønnsøking på om lag 8 prosent i gjennomsnitt av de forskjellige tillegg. I begynnelsen av desember 1963 ble Riksmeklingsmannens forslag til nye avtaler i utenriks sjøfart vedtatt. For voksne sjømenn med hyre som matros eller høyere ble hyren forhøyd med kr. 39, pr. måned. Tjenere og piker med. mer enn 6 måneders fartstid på lasteskip fikk det samme tillegget og dessuten et tillegg på kr. 31, pr. måned. For de øvrige mannskaper var tillegget kr. 20, pr. måned. Overtidssatsene ble forhøyd med 10 prosent. Videre ble de bestemmelsene i avtalene som gjaldt betaling for arbeid på 1. og 17. mai også utvidd til å gjelde de bevegelige helgedager. Overenskomstene trådte i kraft 1. november 1963 og gjelder til 31. oktober Hovedtendensen i lønnsutviklingen for en del viktige lønnstakergrupper går fram av tabell 1. Omfanget og kvaliteten av de statistiske opplysninger om fortjenesten varierer fra næring til næring. Statistikken egner seg derfor ikke særlig godt til å sammenlikne lønnsnivået gruppene i mellom. II. Arbeidere i jordbruk og skogbruk Byrået henter hvert år inn oppgaver over lønnsforholdene i jordbruk og skogbruk. Skjema sendes i januar til fire gårdbrukere i hvert herred med spørsmål om hva som har vært vanlig arbeidslønn for jordbruksarbeidere og skogsarbeidere i driftsåret. For driftsåret 1. april mars 1964 bygger statistikken på oppgaver fra om lag 900 gårdbrukere. For jordbruksarbeidere gjelder oppgavene månedslønn eller daglønn for menn og kvinner i forskjellig slags arbeid på arbeidsgiverens kost og på egen kost. For skogsarbeidere gjelder oppgavene dagsfortjeneste og stykklønn på akkordarbeid. Fra driftsåret til var lønnsstigningen for mannlige jordbruksarbeidere mellom 6,2 og 8,4 prosent og for mannlige skogsarbeidere mellom 2,1 og 6,7 prosent (se tabell 2). For kvinnelige jordbruksarbeidere var stigningen fra 6,9 til 8,5 prosent.

13 11 Tabell 2. Lønninger i jordbruk og skogbruk Endring fra året før Kr. Kr. Pst. Pst. Jordbruksarbeidere, menn Månedslønn på arbeidsgiverens kost: Tjenestefolk, sommerhalvåret ,0 6,2 vinterhalvåret ,9 7,7 Fjøsrøktere, sommerhalvåret ,0 8,4 vinterhalvåret ,4 8,0 Daglønn i slåttonna på arbeidsgiverens kost 136,52 38,90 7,5 6,5 Daglønn i slåttonna ph egen kost 142,02 45,31 8,2 7,8 Jordbruksarbeidere, kvinner Månedslønn på arbeidsgiverens kost: Tjenestefolk, sommerhalvåret ,7 6,9 vinterhalvåret ,7 6,9 Daglønn i slåttonna på arbeidsgiverens kost. 125,25 27,39 8,6 8,5 Daglønn i slåttonna på egen kost 130,59 32,80 7,0 7,2 Skogsarbeidere, menn, vinterhalvåret Dagsfortjeneste på egen kost: Skogsarbeid 147,89 50,84 10,9 6,2 Skogskjøring (mann og hest) 167,78 72,33 10,4 6,7 Hogstpris pr. m': Barket 20,69 21,16 7,5 2,3 Ubarket 13,85 14,14 7,2 2,1 Korrigerte tall. III. Arbeidere i bergverk og industri 1. Kvartalsstatistikken. Lønnsutviklingen. I 1961, 1962 og 1963 ble det ikke holdt lønnstelling for industriarbeidere. Det ble bare innhentet oppgaver til kvartalsstatistikken, som utarbeides på grunnlag av summariske oppgaver fra bedriftene over utbetalt lønn og faktisk arbeidde timer hvert kvartal i året. Fortjenestetall regnes ut særskilt for voksne menn og kvinner. I publikasjonen Lønnsstatistikk 1953 (NOS XI 189) er det gjort nærmere rede for denne statistikken. Resultatene av statistikken for 1963 er gitt i tabell I i tabelldelen. Her er også ført opp tallet for utførte timeverk i de bedrifter som er med i statistikken. Fra 1962 til 1963 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste for menn med 5,2 prosent og for kvinner med 6,6 prosent. Fra 1959 til 1963 utgjorde stig-. ningen for menn gjennomsnittlig 29 prosent og for kvinner 32 prosent. Konsumprisindeksen steg i samme tidsrom med 11 prosent (se tabell 4). Den lønnsøking som finner sted og som ikke umiddelbart følger av tariffendringer, blir kalt lønnsglidning. Lønnsglidningen vil være bestemt av en rekke faktorer, f. eks. personlige tillegg i minstelønnsfagene, fastsetting av akkordarbeid, gjennomføring av premielønnssystemer, endringer i omfanget av overtidsarbeid o. a. For voksne mannlige arbeidere i industrien har en be-

14 12 Industri i alt Tabell 3. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i ulike industrigrupper. Kroner. 1 Voksne menn Voksne kvinner ,45 6,92 7,57 7,96 4,33 4,71 5,19 5,53 Bergverk Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabr. Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papir- og pappvareindustri Grafisk industri Lær- og lærvareindustri Kjem. og elektrokjem. industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri 6,96 7,45 8,13 8,61 5,66 6,21 6,91 7,26 3,94 4,36 4,87 5,14 5,95 6,56 7,17 7,55 4,15 4,68 5,25 5,60 6,17 6,60 7,14 7,66 4,76 5,16 5,68 6,07 5,65 6,12 6,74 7,07 4,13 4,50 4,98 5,30 6,20 6,68 7,26 7,61 4,29 4,69 5,10 5,43 6,02 6,53 7,00 7,41 4,41 4,75 5,17 5,51 5,95 6,43 7,06 7,39 6,17 6,61 7,15 7,55 4,73 5,16 5,75 5,99 6,38 6,92 7,40 7,83 4,64 5,11 5,57 5,94 7,06 7,44 7,98 8,32 4,58 4,98 5,54 5,96 7,65. 8,23 8,95 9,42 4,65 5,21 5,78 6,13 6,02 6,49 7,17 7,65 4,46 4,76 5,26 5,66 6,36 6,84 7,51 7,87 4,41 4,78 5,29 5,67 6,48 7,02 7,70 8,02 4,12 4,37 4,84 5,21 6,81 7,24 7,91 8,35 5,09 5,41 5,90 6,32 Tabell 4. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien = Voksne menn Voksne kvinner Bergverk Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabrikker Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papir- og pappvareindustri Grafisk industri Lær- og lærvareindustri Kjem. og elektrokjem. industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri Industri i alt Konsumprisindeks ( ) Deflatert timefortjenesteindeks' for industri i alt Deflatert timefortjenesteindeks er indeks for gjennomsnittlig timefortjeneste dividert med konsumprisindeksen multiplisert med 100. Tabell 5. Beregnet årsfortjenestel i industrien. Voksne menn Gjennomsnittlig årsfortjeneste Årsfortjenesteindeks Konsumprisindeks Deflatert årsfortjenesteindeks Kr Beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig timefortjeneste og utforte timeverk pr. arbeider pr. år etter Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk.

15 13 regnet tall som belyser lønnsglidningen i etterkrigsårene. Den form tariffoppgjørene har fått i enkelte år, gjør at beregningene ikke blir nøyaktige, men nærmest bare viser størrelsesordenen av lønnsglidningen jamført med. den stigning som skyldes tariffendringer. Siden 1953 har den årlige lønnsglidning utgjort 3-4 prosent (se tabell 6). Voksne menn Tabell 6. Lønnsøking pr. år. I alt Stigning i øre I alt Stigning i prosent Tariffbestemt lønnsøking Lønnsglidning Tariffbestemt lønnsoking Lønnsglidning 1. kv kv ,0 11,0 2,0 1. kv kv ,2 4,5 2,7 1. kv kv ,3 3,3 1. kv kv ,5 3,0 3,5 1. kv kv ,6 0,2 4,4 1. kv kv ,9 4,5 4,4 1. kv kv ,2 0,4 3,8 1. kv kv ,1 7,0 3,1 1. kv kv ,5 1,3 3,2 1. kv kv ,0 0,2 3,8 1. kv kv ,4 7,4 3,0 1. kv kv ,0 3,3 2,7 1. kv kv ,3 4,2 3,1 I 1963 var fortjenesten for voksne menn høyest i grafisk industri, bergverk, papir- og pappvareindustri og metallindustri (se tabell 7). Fortjenesten var lavest i tekstilindustri og næringsmiddelindustri. For kvinner lå fortjenesten høyest i metallindustri og grafisk industri. Tabell 7. Gjennomsnittlig timefortjeneste i de ulike industrigrupper. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industri i alt 100. Voksne menn Voksne kvinner Industri i alt Bergverk Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabr Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papir- og pappvareindustri Grafisk industri Lær- og lærvareindustri Kjem. og elektrokjem. industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri

16 14 Ved vurdering av tallene i tabell 7 må det tas hensyn til at grunnlaget for forholdstallene er gjennomsnittlig timefortjeneste. Da antall arbeidstimer pr. år er forskjellig i de ulike industrigrupper, vil årsfortjenesten kunne gi andre forholdstall og vise en annen utvikling enn timefortjenesten. I lønnstellingene hvor en har oppgaver for hver enkelt arbeider, har en korrigert for det forhold at enkelte grupper av arbeidere har kortere fastsatt arbeidstid enn 45 timers uke ved å beregne fortjenesten både pr. faktisk arbeidd time og pr. time omregnet til 45 timers uke. Som eksempel kan nevnes at i 1960 lå fortjenesten for voksne menn i bergverk 4,4 prosent lavere pr. omregnet time enn pr. faktisk arbeidd time. De tilsvarende forskjeller var i grafisk industri 3,2 prosent og i elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 2,5 prosent. For bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening har en oppgave over fortjenesten særskilt for fag-, spesial- og hjelpearbeidere (se tflbell 8). Tabell 8. Gjennomsnittlig timefortjeneste" for voksne menn ved bedrifter tilsluttet M. V. L. I alt Ikke-faglærte arbeidere Fagarbeidere Spesialarbeidere Hjelpearbeidere Fortj. for ikke-faglærte arbeidere i pst. av fortj. for fagarb. Kr. I Kr. Kr. Kr. Pst. I I ,82. 3,62 3,80 3,46 94, ,32 4,06 4,25 3,88 94, ,74 4,44 4,65 4,22 93, ,55 5,08 5,24 4,86 91, ,23 5,70 5,85 5,50 91, ,09 6,51 6,73 6,21 91, ,52 6,90 7,14 6,57 91, ,24 7,52 7,79 7,14 91, ,67 7,95 8,21 7,56 91,7 Inkl. overtids- og skifttillegg. Akkordarbeid og overtidsarbeid. Kvartalsstatistikken gir opplysninger om arbeidde timer på akkord og arbeidde timer på overtid (se tabell 9). Tabell 9. Omfanget av akkordarbeid og overtidsarbeid'. Akkordtimer 2 i prosent av alle arbeidde timer Voksne menn Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer Akkordtimer 2 i prosent av alle arbeidde timer Voksne kvinner Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer ,9 3,2 52,7 1, ,6 3,0 52,8 1, ,0 3,0 51,2 1, ,4 3,3 51,5 1, ,6 3,3 52,0 1, ,8 3,2 52,1 1, ,7 3,2 52,9 1,3 Eksklusive bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening. 2 Inklusive timer på premielont arbeid.

17 15 2. Arbeidstiden for industriarbeidere. På grunnlag av lønnstellingene har en beregnet den normale arbeidstid pr. uke for arbeidere i industri og bergverk. Med normal arbeidstid menes den arbeidstid som er fastsatt ved lov, tariffavtaler, personlig overenskomst eller sedvane. Normal arbeidstid pr. uke svarer til den arbeidstidsangivelse som vanligvis nyttes i Arbeidervernloven og tariffavtalene. Tabell 10. Normal arbeidstid i timer pr. uke. Voksne menn Voksne kvinner Industri i alt 47,5 47,3 44,7 47,6 47,4 44,7 Bergverk 44,7 44,9 43,2.... Bakerier og konditorier' 45,8 45,6 44,8 47,6 47,6 44,6 Sjokolade- og dropsfabrikker 47,1 47,1 45,0 46,7 47,3 45,0 Margarinfabrikker 47,5 47,7 45,0 47,7 47,8 45,0 Bryggerier og mineralvannfabr 47,9 47,9 44,9 48,0 48,0 45,0 Tekstilindustri 47,2 47,1 44,9 47,2 47,2 44,9 Kledningsindustri 47,9 47,3 44,6 45,3 46,9 44,3 Møbelfabrikker 47,8 47,8 44,9 47,3 47,8 44,9 Treforedlingsindustri 47,2 46,6 44,2 47,8 47,6 45,0 Grafisk industri, bokbinderier 45,5 45,4 43,7 47,7 47,3 44,6 Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 47,3 45,8 43,8.... Maling- og lakkfabrikker 47,9 47,9 45,0 47*,9 47,9 45,0 Plast- og annen formstoffind.. 46,5 44,6.. 46,5 44,8 Keramikkfabrikker 48,0 47,5 45,0 47,9 46,6 45,0 Forskj. jord- og steinvareindustri 46,8 47,0 44,6 48,0 47,7 45,0 Metallindustri 47,8 44,9 47,7 44,9 1 Inkl, de sedvanlige spise- og hvilepauser. Etter endringslov av 28. november 1958 i Arbeidervernloven skulle den alminnelige arbeidstid fra 1. mars 1959 til og med 29. februar 1960 være 46 1/2 timer pr. uke, fra 1. mars 1960 skulle arbeidstiden gjennomsnittlig være 45 timer i uken. Ved fellesoppgjøret mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen i Norge i 1958 ble imidlertid partene enige om at den ordinære effektive arbeidstid skulle settes ned til 45 timer i uken fra 1. mars Arbeidstiden for lønnstakere som fra før hadde 45 timer eller mindre pr. uke, ble ikke satt ned. Den normale arbeidstid var om lag den samme i 1951 og i Fra 1957 til 1960 var det en nedgang i arbeidstiden for menn på 2,6 timer og for kvinner på 2,7 timer pr. uke. Av de industrigrupper som er tatt med i tabell 10, var den normale arbeidstiden for menn lavest i bergverk, grafisk industri og elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri. I disse gruppene hadde allerede tidligere en stor del av arbeiderne kortere arbeidstid enn 45 timer pr. uke. Arbeidere under dagen i bergverk har lovbestemt 40 timers uke, og helkontinuerlige skiftarbeidere har 42 timers uke. Fra 1. kvartal 1957 har Byrået beregnet løpende kvartalstall for faktisk arbeidstid på grunnlag av oppgaver som Norsk Arbeidsgiverforening henter inn fra sine medlemsbedrifter over timeverk i alt og arbeidertall i forbindelse med den kvartalsvise lønnsstatistikk.

18 16 Tabell 11. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke for industriarbeidere i alt. 1 Arbeidstid pr. kalenderuke Arbeidstid pr. full ukei Menn Kvinner Menn Kvinner 1959 gj.snitt, året 39,6 35,4 43,4 38, ,3 34,9 42,9 38,1 1961» 38,5 34,3 42,1 37, ,6 34,2 42,4 37,6 1963» 38,4 34,3 42,2 37, kvartal 41,4 36,5 41,9 37,0» 2.» 37,2 33,5 40,9 36,8» 3.» 35,5 30,2 35,5 30,2» 4.» 40,2 36,6 41,3 37, kvartal 41,2 36,3 41,7 36,8 )) 2. 37,1 33,6 40,8 36,9 3.» 35,4 30,3 35,4 30, ,2 37,1 41,3 38,1 Pr. uke uten ferie og andre fridager. Tallene omfatter voksne arbeidere, arbeidende formenn, unge arbeidere, deltidsarbeidere og arbeidere som har hatt permisjon (også på grunn ay. driftsstans). Faktisk arbeidstid pr. kalenderuke får en ved å dividere det faktiske timetall pr. arbeider som er registrert i kvartalet med antall uker i kvartalet. Den faktiske arbeidstid pr. kalenderuke vil variere sterkt fra kvartal til kvartal ph grunn av ferie, høytidsdager og bevegelige helgedager. Faktisk arbeidstid pr. full uke (på årsbasis) får en ved å dividere det årlige timeverkstall pr. arbeider med tallet på fulle uker i året (uker uten ferie og bevegelige helge- og høytidsdager). I 1963 var det 28 ferie- og fridager (18 feriedager, 8 helgedager og 1. og 17. mai). Ferie og fridager utgjør altså 4 2/3 uker pr. år, og en får da 471/2 fulle arbeidsuker i året (mot 52 kalenderuker). For industri i alt var den faktiske arbeidstid pr. full uke i ,2 timer for menn og 37,7 timer for kvinner (se tabell 12). En av årsakene til at den ukentlige arbeidstid for kvinner ligger vesentlig lavere enn for menn er at det er relativt flere deltidsarbeidere blant kvinner.

19 17 Tabell 12. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke etter industrigrupper. Pr. kalenderuke Pr. full uke' Menn 1962 I 1963 Kvinner Menn Kvinner Industri i alt 38,6 Bergverk 36,9 Næringsmiddelindustri 40,2 Slakterier og polsemakerier 40,0 Bakerier, konditorier 39,3 Sjokolade- og dropsfabr. 40,6 Bryggerier og mineralvannfabr. 40,2 Tobakksfabrikker 38,5 Tekstilindustri 38,9 Skofabrikker 38,9 Kledningsindustri 39,0 13ygningstreyareindustri 39,1 Sagbruk, høvlerier 38,5 Møbel- og annen trevareind.. 38,3 Treforedlingsindustri 38,2 Papir- og pappyareindustri. 39,2 Grafisk ind., bokbinderier 39,9 Lær- og lærvareindustri 38,6 Kjemisk og elektrokjem. ind. 38,1 Gummivarefabrikker 36,7 Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 37,6 Olje- og fettraffinerier 39,7 Såpe-, lys- og kosmetikkfalor. 39,5 Maling- og lakkfabr. 39,7 Jord- og steinvareindustri 38,1 Teglverk 38,4 Porselens-, fajanse- og keramikkfabrikker 39,4 Sementvarefabrikker 39,3 Mineralindustri 37,8 Metallindustri 38,6 Pr. uke uten ferie og andre fridager. 38,4 36,5 40,4 40,2 40,3 39,7 40,0 36,0 38,9 38,9 38,4 38,8 38,2 38,7 38,1 38,4 39,5 38,5 38,4 36,5 38,0 40,4 40,1 39,6 37,8 39,3 38,4 38,7 37,6 38,2 34,2 34,3 42,4 42,2 37,6 37,7.. 40,5 40,1 33,7 33,8 44,2 44,4 37,0 37,1 34,2 35,4 43,9 44,2 37,6 38,9 36,4 34,2 43,2 44,3 40,0 37,6 34,0 34,0 44,6 43,6 37,4 37,4 35,4 35,7 44,2 43,9 38,9 39,2 33,1 33,5 42,3 39,5 36,4 36,8 33,7 33,6 42,7 42,7 37,0 36,9 35,9 36,3 42,7 42,7 39,4 39,9 34,6 34,7 42,8 42,2 38,0 38,1, 43,0 42,6 42,3 42,0 34,4 35,7 42,1 42,5 37,8 39,2 33,5 33,3 42,0 41,9 36,8 36,6 34,3 34,0 43,1 42,2 37,7 37,4 36,2 36,1 43,8 43,4 39,8 39,7 33,6 34,5 42,4 42,3 36,9 37,9 33,5 34,0 41,9 42,2 36,8 37,4 32,8 32,8 40,3 40,1 36,0 36,0 41,3 41,7 34,1 33,3 43,6 44,4 37,5 36,6 33,5 34,7 43,4 44,1 36,8 38,1 35,7 35,0 43,6 43,5 39,2 38,5 34,4 34,2 41,9 41,5 37,8 37,6 42,2 43,2 34,6 34,2 43,3 42,2 38,0 37,6 43,2 42,5 41,5 41,3 34.,9 34,8 42,4 42,0 38,3 38.,2 3. Jamføring av gjennomsnittlig timefortjeneste i Norge, Danmark, Finland og Sverige. I tabell II i tabelldelen er gitt en oversikt over den gjennomsnittlige timefortjeneste i industrien i alt og i enkelte industrigrupper i Norge, Danmark, Finland og Sverige i de respektive lands valuta. Den gjennomsnittlige timefortjeneste omfatter all utbetalt lønn, grunnlønn, eventuelle dyrtidstillegg, personlige tillegg, akkordfortjeneste, produksjonspremie, skift-, smuss- og andre tillegg og overtidsbetaling. Feriepenger, lønn under sykdom og betaling for bevegelige helgedager - for Norge også 1. og 17. mai - er ikke tatt med. I regelen er heller ikke verdien av naturalytelser tatt med. For Norge, Danmark og Finland refererer tallene seg til 3. kvartal. For Sverige er fortjenestetallene gitt i gjennomsnitt for året Grupperingen av bedriftene i de enkelte land er lagt opp etter FN's internasjonale standard for næringsgruppering (ISIC), men tariffmessige og andre rent praktiske forhold kan gjøre det umulig for det enkelte land å følge denne gruppering helt ut. 2 - Lønnsstatistikk 1963

20 18 Tabell 13. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige'. Norge Danmark Finland Sverige Norge = Året kv kv kv Aret 1962 Danmark Fin- [ land Sverige Voksne menn Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Industri i alt 7,36 7,81 8,52 6,66 9, Næringsmiddelindustri 6,70 7,13 7,52 8, Slakterier 6,99 7,51 6,98 9, Bakerier og konditorier 7,14 7,63 8, Sjokolade- og dropsfabrikker. 8,00 8,24 7,28 6,79 9, Bryggerier og mineralvannfabr. 6,96 7,29 8,02 6,46 8, Tobakksindustri 6,92 7,60 7,90 6,41 9, Tekstilindustri 6,53 6,91 7,45 5,86 8, Sko- og annen bekledningsind 6,92 7,36 8,11 6,12 8, Treindustri ekskl. mobelind. 6,73 7,14 8,06 6,19 8, Møbel- og innredningsind. 7,04 7,50 8,22 5,92 8, Treforedlingsindustri 7,25 7,70 7,73 6,95 9, Papir- og pappfabrikker 7,32 7,71 7,18 7,19 9, Papirvare- og pappvareind 7,66 8,21 8,16 9, Grafisk industri 8,67 9,20 10,44 7,57 10, Lærvareindustri 6,96 7,47 8,23 5,21 8, Gummivarein dustri 7,31 7,87 7,99 5,77 9, Kjemisk industri 7,35 7,76 7,63 6,81 9, Jord- og steinvareindustri. 7,50 7,86 7,74 6,57 9, Metallindustri 7,69 8,18 8,72 6,72 9, Voksne kvinner Industri i alt 5,01 5,43 5,85 4,41 6, Næringsmiddelindustri 4,71 5,04 5,59 6, Bryggerier og mineralvannfabr. 5,09 5,42 6,94 4,61 7, Tobakksindustri 5,49 5,98 5,99 4,68 7, Tekstilindustri 4,81 5,19 5,57 4,14 6, Sko- og annen bekledningsind 4,98 5,39 5,80 4,32 6, Treforedlingsindustri 5,36 5,82 5,82 4,92 6, Grafisk industri 5,58 5,98 6,34 5,14 6, Gummivarein.dustri 5,01 5,37 5,48 4,21 6, Kjemisk industri 5,17 5,67 5,44 4,43 6, Jord- og steinvareindustri 4,67 5,06 6,20 4,28 6, Metallindustri 5,70 6,12 6,01 4,45 7, Omregnet til norske kroner etter offisielle valutakurser. 100 danske kroner = 103,77 norske kroner; 100 svenske kroner =- 138,74 norske kroner; 100 finske nymark = 222,68 norske kroner. 2 Eksklusive betaling for bevegelige helgedager. Ved utregningen av de relative tall for Danmark og Finland er de norske fortjenestetall i 3. kvartal 1963 satt lik 100. For Sverige er de norske gjennomsnittstall for året 1962 satt lik 100. Omregnet til norske kroner var gjennomsnittsfortjenesten for mannlige industriarbeidere i Sverige 27 prosent høyere enn i Norge og i Danmark 9 prosent høyere, mens den i Finland var 15 prosent lavere (se tabell 13). Gjennomsnittsfortjenesten for voksne mannlige industriarbeidere var i alle landene høyest i den grafiske industri. Det samme gjelder for kvinnelige indu-

21 19 Tabell 14. Timefortjeneste i enkelte industrigrupper i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Gjennomsnittlig timefortjeneste i hele industrien 100. Norge 3. kv. Danmark 3. kv. Finland Sverige, året kv Voksne menn Industri i alt Malmgruver Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabr Tobakksindustri Tekstilindustri Sko- og annen bekledningsind Treindustri, ekskl. mobelind Møbel- og innredningsind Treforedlingsindustri Grafisk industri Gummivareindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri Voksne kvinner Industri i alt Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabr Tobakksindustri Tekstilindustri Sko- og annen bekledningsind Treforedlingsindustri Grafisk industri Gummivareindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallvareindustri striarbeidere i Finland. I Sverige var fortjenesten for kvinnelige industriarbeidere høyest i tobakksindustrien, i Danmark i bryggerier og mineralvannfabrikker.0g i Norge i metallindustrien (se tabell 14). IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet Storparten av byggevirksomheten blir utført av private firmaer, mens anleggsvirksomhet drives både av private firmaer og av det offentlige. Bygge-, anleggs- og reparasjonsarbeid som en industribedrift utfører med sine egne arbeidere, blir i lønnsstatistikken regnet med under industrien. Gjennomsnittsfortjenesten for voksne menn i privat anleggsvirksomhet var i 3. kvartal 1963 kr. 12,72 mot kr. 8,02 i offentlig anleggsvirksomhet (se tabell 15).

22 20 Tabell 15. Gjennomsnittlig timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal. I I 1963 Voksne menn Timefortjeneste i kroner Privat byggevirksomhet Privat anleggsvirksomhet Offentlig anleggsvirksomhet 1959 = 100 Privat byggevirksomhet Privat anleggsvirksomhet Offentlig anleggsvirksomhet 7,58 8,39 9,11 9,71 9,18 9,87 11,66 12,72 6,36 6,94 7,42 8, Privat bygge- og anleggsvirksomhet. For arbeidere ved private bygge- og anleggsbedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening finnes tilbakegh',ende kvartalsvis lønnsstatistikk utarbeidd på grunnlag av summariske oppgaver på samme måte som for industriarbeidere. For arbeidere ved entreprenørbedrifter tilsluttet NAF gjennom Entreprenørenes Landssammenslutning og enkelte direkte tilsluttede bedrifter, fore- Egger fra 1949 opplysninger særskilt for byggevirksomhet og anleggsvirksomhet. Statistikken omfatter om lag tredjedelen av arbeidere i privat byggevirksomhet, mens størsteparten av arbeiderne i privat anleggsvirksomhet er dekket av statistikken. Tabell 16. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat byggeog anleggsvirksomhet. Timefortjeneste i alt Fagarb. Hjelpearb. Fagarb. Hjelpearb. Fagarb. Hjelpearb. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 7,88 7,43 6,89 7,04 6,95 7,73 6,93 7,60 6,55 8,22 7,92 4,65 9,83 9,30 8,46 8,74 8,58 9,44 8,65 5,34 9,58 7,90 10,01 9,29 9,94 7,98 Voksne menn Bygge- og anleggsv. i alti A. Håndverksbedrifter 2 Tømrere, snekkere. Blikkenslagere Rørleggere Malere Glassmestere Murere Elektromontører.. B. Entreprenørbedrifter1 8,22 10,19 11,12 Fag- og hjelpearbeidere. 2 Inkl, elektrisk installasjon. 7,66 6,26 10,60 9,79 9,03 9,29 9,36 9,88 9,22 5,70 9,88 8,40 10,39 9,92 10,48 8, Fagarb. Hjelpearb. Fagarb. Hjelpearb. Fagarb. Hjelpe - arb Oppgaver for de enkelte kvartaler i 1963 er gitt i tabell III i tabelldelen. Selv om en ser bort fra betalingen for helgedager, 1. og 17. mai, viser kvartalstallene store variasjoner. Timefortjenesten for de fleste gruppene viser vanligvis sesongstigning fra 3. til 4. kvartal i året og et markert fall fra 4. kvartal

23 21 til 1. kvartal året etter. Denne sesongbevegelse skyldes først og fremst en tendens til opphoping av oppgjør for lange akkorder i årets siste kvartal. Den gjennomsnittlige timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet i alt er beregnet som et veid gjennomsnitt med de faktiske timeverkstall i de to grupper som vekter. Endringer i gjennomsnittsfortjenesten vil derfor være påvirket av endringer i forholdet mellom disse timeverkstall. For bygningsarbeidere ved byggefirmaer eksklusive entreprenørbedrifter regnes det ut fortjenestetall særskilt for Oslo og landet ellers (se tabell 17). Tabell 17. Gjennomsnittlig timefortj en este i Oslo og landet ellers. Håndverksbedrifterl Timefortjeneste Oslo Landet ellers Oslo (Landet ellers =- 100) Timefortjeneste Oslo Landet ellers Kr. Kr. Kr. Kr. Oslo (Landet ellers = 100) Fagarbeidere i alt 10,55 8, ,12 8, Av dette: Tømrere, snekkere. 10,42 8, ,33 8, Malere 10,70 8, ,05 8, Murere 12,15 8, ,57 9, Rørleggere 9,59 8, ,23 8, Elektromontører 10,98 8, ,52 9, Hjelpearbeidere i alt2 9,56 7, ,28 8, Av dette: Tømrerfaget 9,09 7, ,91 8, Murerfaget 11,42 8, ,11 8, Inklusive elektrisk installasjon. 2 Eksklusive elektrisk installasjon. I 1963 lå timefortjenesten for fagarbeidere i alt 25 prosent høyere i Oslo enn i landet ellers. For hjelpearbeidere var det tilsvarende tall 26 prosent. Blant fagarbeidere var forskjellen størst for murere (36 prosent) og for tomrere og snekkere (32 prosent). Minst var forskjellen for rørleggere (19 prosent). Statistikken gir også opplysninger om omfanget av overtidsarbeid og akkordarbeid ved håndverksbedriftene. Det er relativt lite overtidsarbeid i privat byggevirksomhet, og omfanget har holdt seg om lag uforandret i de siste årene. I 1963 utgjorde overtidstimene 2,3 prosent av alle arbeidde timer for fagarbeidere og 1,4 prosent for hjelpearbeidere. Den langt største delen av timene i privat byggevirksomhet arbeides på akkord. For fagarbeidere var 79,9 prosent av alle arbeidde timer i 1963 akkordtimer (se tabell 18). For alle grupper av arbeidere har akkordarbeid større omfang i Oslo enn i landet ellers.

24 22 Tabell 18. Overtidstimeprosenter og akkordtimeprosenter i Oslo og landet ellers. Håndverksbedrifter. Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer Akkordtimer i prosent av alle arbeidde timer Hele Hele Landet Hele Hele Landet Oslo Oslo landet landet ellers landet landet ellers Fagarbeidere i alt'... 2,2 2,3 3,1 1,8 80,6 79,9 90,0 73,2 Av dette: Tømrere, snekkere 0,4 0,4 0,5 0,4 89,3 87,5 99,7 83,5 Malere 1,4 1,1 1,3 0,9 91,9 91,8 95,7 88,6 Murere 0,5 0,2 0,3 0,2 93,0 92,8 99,2 89,5 Rorleggere 2,8 3,1 3,9 2,6 61,0 59,7 75,2 49,9 Elektromontorer 4,5 4,4 5,2 3,7 81,8 82,1 93,4 71,3 Hjelpearbeidere i alt' 1,7 1,4 1,5 0,6 86,0 84,4 93,7 77,5 Av dette: Tømrerfaget 1,3 1,0 1,5 0,2 91,0 88,8 97,1 75,6 Murerfaget 0,9 0,6 1,2 0,3 93,3 95,4 99,0 93,6 Elektrisk installasjon 4,3 3,9 84,1 81,4 Inklusive elektrisk installasjon. 2 Eksklusive elektrisk installasjon. 2. Offentlig anleggsvirksomhet. Statistisk Sentralbyrå har siden 1951 utarbeidd lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet. Statistikken for 1963 er i hovedtrekkene lagt opp på samme måte som i tidligere år. Det er innhentet lønnsoppgaver for anleggsarbeidere ved Fyr- og merkevesenet, statens havneanlegg, statens jernbaneanlegg, statens kraftanlegg, kommunale og felleskommunale kraftanlegg, de offentlige vei- og gateanlegg og Telegrafverkets anlegg. Statens havnevesen, Fyr- og merkevesenet og Telegrafverket gir oppgave for hver enkelt arbeider. For de andre gruppene får en summariske lønnsoppgaver for de ulike stillingsgrupper av arbeidere. Tellingsperioden er 3. kvartal bortsett fra for havnevesenet, som gir oppgaver for hele arbeidssesongen. Statistikken omfatter hovedsakelig tarifflønte arbeidere. Gjennomsnittlig timefortjeneste i alt inkluderer all arbeidslønn. Lønn under fravær, feriepenger og verktøygodtgjørelse m. v. er ikke inkludert i fortjenestetallene. Resultatene av undersøkelsen for 1963 er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1963 (NOS A 96). Den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne mannlige arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet steg 8,1 prosent fra 3. kvartal 1962 til 3. kvartal 1963, fra kr. 7,42 til kr. 8,02. Timefortjenesten var størst ved statens kraftanlegg (se tabell 19).

25 23 Tabell 19. Gjennomsnittlig timefortjeneste i offentlig anleggsvirksomhet. 3. kvartal. Timefortjeneste i alt Kr. Kr. Kr. Kr. Voksne menn Offentlige anlegg i alt 6,19 6,94 7,42 8, Fyr- og merkevesenet 5,15 5,90 6,01 6, Statens havneanleggi 5,60 6,33 6,94 7, Statens jernbaneanlegg 8,34 9,78 10,12 10, Statens kraftanlegg 9,03 9,77 10,92 12, Kommunale kraftanlegg 6,50 7,20 7,68 8, Statens veianlegg 5,80 6,55 7,03 7, Fylkenes veianlegg 5,07 5,75 6,01 6, Kommunale veianlegg 5,98 6,67 6,91 7, Telegrafverkets anlegg2 5,16 35,70 6,80 7, Gjelder arbeidssesongen. 2 Tarifflønte montører m. v. 3 Ekskl. fjernkabelavdelingen. Endringer i gjennomsnittsfortjenesten innen offentlig anleggsvirksomhet har ikke vært påvirket av forskyvninger i sysselsettingen ved de enkelte anlegg og i de enkelte stillinger. En standardberegning med sysselsettingen i de enkelte stillingsgrupper i 1962 som vekter viser nemlig samme gjennomsnittlige timefortjeneste i 1963 som den registrerte. For tidlonnsarbeid steg den gjennomsnittlige timefortjeneste med 52 ore fra 3. kvartal 1962 til 3. kvartal 1963 og for akkordarbeid med 65 ore eller henholdsvis 8,8 og 7,7 prosent. Tabell 20. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer i offentlig anleggsvirksomhet. 3. kvartal Timefortjeneste Arbeidde timer I alt På tidlønni På akkordl Overtidstillegg Andre tillegg I alt PA, akkord På overtid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr t. Pst. Pst. Voksne menn Offentlige anlegg i alt 8,02 6,41 9,07 0,13 0, ,7 3,7 Fyr- og merkevesenet ,64 6,18 0,35 0, ,8 Statens havneanlegg2 7,37 6,11 8,38 0,20 0, ,4 7,3 Statens jernbaneanlegg 10,48 6,50 10,31 0,07 0, ,6 2,3 Statens kraftanlegg 12,13, 7,18 12,37 0,16 0, ,8 4,5 Kommunale kraftanlegg. 8,30 6,81 9,91 0,20 0, ,5 5,9 Statens veianlegg 7,57 6,23 7,88 0,11 0, ,6 3,3 Fylkenes veianlegg 6,53 6,11 6,99 0,05 0, ,1 1,4 Kommunale veianlegg 7,55 6,55 9,07 0,10 0, ,0 2,2 Telegrafverkets anlegg 7,06 6,24 9,08 0,17 0, ,0 4,3 1 Eksklusive overtidstillegg og andre tillegg. 2 Gjelder arbeidssesongen. Mer detaljerte opplysninger er gitt i tabell IV i tabelldelen.

26 24 V. Arbeidere i samferdsel 1. Sjøfolk i innenriks rutefart. Lønnsstatistikk for sjøfolk i innenriksfart er utarbeidd årlig siden 1951, hvert år for november måned. Statistikken omfatter alle sjøfolk på skip med tonnasje på 100 br. tonn og mer som gikk i innenriks rutefart i tellingsmåneden. Statistikken omfatter ikke skip i innsjøfart og heller ikke skip i løsfart, fiske- og fangstfartøyer, taubåter og isbrytere. Byrået har valgt denne begrensning av statistikken fordi det har vist seg vanskelig å få inn pålitelige oppgaver for besetninger på mindre skip, skip i løsfart osv., blant annet fordi besetningen på disse skip svært ofte lønnes på prosentbasis, som familiearbeidshjelp o. 1. Resultatet av undersøkelsen for 1963 er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november 1963 (NOS A 94). Til 'lønnsstatistikken for november 1963 er det i alt bearbeidd oppgaver for 287 skip med en besetning på menn og kvinner som hadde stått om bord samme stilling hele måneden (se tabell 21). Tilsvarende tall for november 1962 var 277 skip og menn og kvinner. Samlet tonnasje med i statistikken for november 1963 utgjør br.tonn mot br.tonn i november Sjøfolk har tariffmessig krav på fri kost eller kostgodtgjørelse. For å få, samsvar mellom lønnstallene for sjøfolk med og uten fri kost om bord, er kostgodtgjørelsen holdt utenfor lønnstallene. Tabell 21. Skip og sjøfolk etter skipets størrelse. November Skip Ordinær Skip med bemann. Sjofolk 2 i tellingen på skip med i i alt pr. med i i pst. av med i tellingen 1. november' tel- alle skip tellingen lingen br.t » » 49 41, » » » » br.t. og over I alt I 'Ifølge Byråets register, korrigert etter innkomne oppgaver. 2 Eksklusive 4 ambulerende mannskap med 44 sjøfolk. Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for voksne sjømenn var kr (se tabell 22). Av dette beløp var 71,7 prosent fast hyre og 18,3 prosent overtidsbetaling. Mer detaljerte oppgaver over månedsfortjenesten er gitt i tabell V i tabelldelen. Fra november 1962 til november 1963 steg den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for alle voksne sjømenn med 10 prosent, for unge sjømenn med 12,6 prosent og for kvinnelig betjening med 8,8 prosent (se tabell 23).

27 25 Tabell 22. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter stilling. November Månedsfortj. i alt Hyre Av dette: Alderstillegg Over- tidstillegg Fritidskompensasjon Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Voksne sjømenn Befal Skipsførere Styrmenn Maskinister Loser Telegrafister Sertifiserte elektrikere Stuerter Andre voksne sjømenn Dekks- og maskinbesetning Matstell- og tjenerpersonale Unge sjømenni Kvinnelig sjøbetjening i Sjømenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år. Tabe1123. Lønnsutviklingen Nov. Nov. Nov Voksne sjømenn Befal Skipsførere Styrmenn Overstyrmenn styrmenn Enestyrmenn Maskinister Maskinsjefer maskinister Enemaskinister Loser Stuerter Andre voksne sjømenn Dekks- og maskinbesetning Billettører Båtsmenn Matroser Maskinassistenter Motormenn Matstell- og tjenerpersonale Kokker Unge sjomenn Lettmatroser Jungmenn Dekksgutter Lempere og smørere Byssegutter og hjelpegutter Kvinnelig sjøbetjening Salong- og lugarpiker Vaske-, messe- og sterrispiker

28 26 2. Losse- og lastearbeidere. Fra og med 1. kvartal 1951 har Byrået utarbeidd kvartalsvis lønnsstatistikk for losse- og lastearbeidere. Statistikken bygger på oppgaver fra felles- og stuerkontorer, enkeltstående bedrifter i Dampskipsekspeditørenes Arbeidsgiverforening og andre bedrifter med tariffavtale med Norsk Transportarbeiderforbund. I årene var statistikken lagt opp på samme måte. En nærmere utgreiing om dette opplegget er offentliggjort i Lønnsstatistikk 1951 (NOS XI 126). Ved tariffrevisjonen høsten 1955 ble det foretatt endringer i lønnssystemet, og fra og med 1. kvartal 1956 ble oppgaveskjemaene endret tilsvarende. Disse endringer i statistikken er det gjort nærmere rede for i Lønnsstatistikk 1955 og 1956 (NOS XI 288). Tabell 24. Gjennomsnittlig timefortjeneste for losse- og lastearbeidere. I alt Timefortjeneste Vanlig tidlønn' Maskinlossing' Akkordarbeidl Arbeidde timer I alt Bet. for bev. helged. Akkord Natt og helged. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr t. Pst. Pst ,26 6,16 7,66 8,97 0, ,4 20, ,15 7,08 8,55 9,83 0, ,9 21, ,68 7,53 9,15 10,39 0, ,9 20,8 Østlandet 9,68 7,24 9,31 10,09 0, ,9 15,4 Sørlandet 14,87i 9,32 8,53 15,05 0, ,8 22,1 Vestlandet 9,261 7,18 8,47 10,19 0, ,9 23,1 Trøndelag 9,86 6,66 8,56 10,37 0, ,0 15,3 Nord-Norge ' 8,72 8, ,59 0, ,1 49,8 1963: 1. kvartal 9,41 7,29 8,31 10,11 0, ,9 20,0 2.» 10,00 7,59 9,93 10,53 0, ,5 21,8 3.» 9,52 7,54 9,12 10,40 0, ,1 20,1 4.» 9,79 7,66 9,44 10,52 0, ,9 21,5 1 Eksklusive betaling for bevegelige helgedager og 1. og 17. mai. Tariffene fastsetter ulike satser for lossing og lasting av de forskjellige vareslag, delvis med særtariffer for de enkelte havner. De distriktsvise ulikheter og kvartalsvise endringer i akkordtimefortjenesten kan derfor til en viss grad forklares ved at akkordsatsene for de forskjellige varer ikke er like for delaktige, og at det er spesielle varer eller varegrupper som dominerer i ulike distrikter eller på ulike tider av året. Men ulikhetene skyldes også forskjellig omfang av natt- og helgedagsarbeid. Fra 1962 til 1963 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste for alle havner med 53 øre eller 5,8 prosent (se tabell 24). Ved jamføring av timefortjenesten for losse- og lastearbeidere med timefortjenesten for andre arbeidstakere må tas i betraktning den høye overtidstimeprosenten og den lave sysselsettingsgraden som losse- og lastearbeidere har.

29 Tabell 25. Gjenno pr. uke for arb Timefortjene te i alt 27 snittlig timefortjeneste og arbeidstid idere ved felles- og stuerkontorene. Arbeidstid pr. uke Arbeidde timer fordelt på helgedagsarbeid dagarbeid nattarbeid Kr. Timer Pst. Pst. Pst ,62 40,2 81,1 13,9 5, ,05 39,8 81,3 13,9 4, ,88 39,1 81,3 13,7 5, ,42 38,0 81,6 13,3 5,1 Gjennomsnittlig arbeids id pr. uke for faste arbeidere ved felles- og stuerkontorene var 38,0 timer i 963 mot 39,1 timer i Omfanget av nattarbeid og av helgedagsarbeid var omtrent det samme i de to år. Den gjennomsnittlige timefortjeneste for arbeid ere ved felles- og stuerkontorene steg med 54 øre eller vel 6 prosent fra 190 til Kvartalsvise oppgaver for 1963 og detaljerte årsoppgaver for de enkelte felles- og stuerkontorene er gitt i tabell VI i tabelldelen. 3. Privat landtransport. Norsk Arbeidsgiverfore ing utarbeider lønnsstatistikk for medlemsbedrifter i transportvirksomhet Statistikken omfatter transportarbeidere ved engros- og spedisjonsfirmar, oljeselskaper, bensinstasjoner, rutebilselskaper og hos fisketilvirkere. Op gavene gjelder vesentlig sjåfører og lagerarbeidere. Statistikken bygger på su mariske oppgaver over utbetalt lønn og arbeidde timer i hvert kvartal. Timefortjenesten omfatter overtidsbetaling, betaling for helgedager, skifttillegç etc., men ikke feriepenger og lønn under sykdom. Tabell 26. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat landtransport.,året kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Av Av Av Av Av dette dette dette dette dette I alt bet. for I alt bet. for I alt bet. for I alt bet. for I alt bet. for bey. bey-. bev. bev. bey. hel- hel- hel- hel- helged. ged. ged. ged. ged. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Voksne menn Privat landtransport i alt... t1,33 0,11 6,98 0,06 7,22 0,30 7,69 0,01 7,42 0,08 Av dette arbeidere hos: Grossister og speditører,12 0,22 6,92 0,10 7,44 0,61 6,96 0,01 7,16 0,18 Oljeselskaper og bensinstasj.,87 0,22 7,63 0,12 8,10 0,61 7,66-8,07 0,17 Rutebilselskaper 7,19 0,02 6,67-6,73 0,07 7,96-7,27 - Det er relativt lite ak ordarbeid i privat landtransport. I 1963 utgjorde akkordtimene 8 prosent tv alle arbeidde timer. I oljeselskaper og bensinstasjoner var akkordtim prosenten 15 prosent, ved grossist- og speditørfirmaer 12 prosent og i r tebilselskapene bare 1 prosent.

30 28 Timefortjenesten i privat landtransport i alt lå i 1963 vel 5 prosent høyere i Oslo enn i landet ellers. Forskjellen i fortjenestenivået i Oslo og i landet ellers var størst i rutebilselskapene. I denne gruppen var fortjenesten i Oslo 10 prosent høyere enn i landet ellers. Minst var forskjellen hos grossister og speditører med om lag 3 prosent. Tabell 27. Lønnsutviklingen = I Voksne menn Privat landtransport i alt Av dette arbeidere bos: Grossister og speditorer Oljeselskaper og bensinstasjoner Rutebilselskaper I 123i VI. Arbeidere i personlig tjenesteyting 1. Arbeidere ved hoteller og restauranter. Norsk Arbeidsgiverforening utarbeider pr. 31. desember hvert år lønnsstatistikk for hotell- og restaurantpersonalet ved sine medlemsbedrifter. Statistikken omfatter månedslønte arbeidere og prosentlønt serveringspersonale. Time- eller ukelønte arbeidere, deltidsarbeidere og elever er ikke med i statistikken. Statistikken pr. 31. desember 1962 bygger på oppgaver fra 340 bedrifter med i alt prosentlønte og månedslønte arbeidere. Månedslønte arbeidere. For de månedslønte arbeidere gis oppgave over bruttolønn uten fradrag for verdien av eventuell kost og losji. Betaling for overtid og feriepenger er ikke tatt med.

31 29 Tabell 28. onn for månedslønt personale Voksne menn Ansatte Månedslønn Ansatte Månedslønn Ansatte Månedslønn Kr. Kr. Kr. Hele landet Oslo og omegn Av dette: Kokker Heisførere m m øvrige arbeidere Landet ellers Av dette: Kokker Heisførere mm øvrige arbeidere Voksne kvinner Hele landet Oslo og omegn Kokker Diskedamer Tøyveerelsesdamer Stuepiker Rengjøringskvinner m.m øvrige arbeidere Landet ellers Kokker Diskedamer Tøyværelsesdamer Stuepiker Rengjøringskvinner m.m øvrige arbeidere Restauranthjelp' Ansatt i Norsk Spisevognselskap. Den gjennomsnittlige månedslønn i alt, i Oslo og omegn og i landet ellers er påvirket av tallet på per oner i de enkelte stillinger som er med i statistikken hvert år. For å få et tedre uttrykk for lønnsutviklingen, er derfor gjennomsnittlig månedslønn i at i 1960 og 1962 beregnet med samme antall personer i de enkelte stillinger som i statistikken for Fra 1960 til 1962 steg månedslønnen med 29,7 prosent for kvinner og 25,8 prosent for menn (se tab 11 29). Både for menn og kvinner var lønnsstigningen mindre i Oslo enn i landet ellers.

32 Menn 30 Tabell 29. Lønnsutviklingen Stigning Pst. Pst. Pst. Hele landet 21,1 3,7 25,8 Oslo og omegn 20,7 3,3 24,7 Landet ellers 22, ,4 Kvinner Hele landet 25,0 3,8 29,7 Oslo og omegn 22,6 4,3 27,8 Landet ellers 27,5 3,4 31,7 Etter tariffene er kost og losji, som altså er inkludert i lønnstallene, verdsatt til disse månedssatser : Oslo Kr. Landet ellers Kr. Full kost 127,00 124,50 Full kost, men ikke på ukentlige fridager 108,00 105,50 Kost i arbeidstiden 87,00 85,00 Enerom 75,00 66,50 2 på rommet 60,00 51,50 I 1962 var det i alt 108 menn og 697 kvinner som bodde i bedriften, mens 620 menn og kvinner bodde utenfor bedriften. Opplysninger mangler for 126 menn og 623 kvinner. Tabell 30. Ansatte med full eller delvis kost i bedriften. Menn Kvinner Full kost Full kost, men ikke på ukentlige fridager Kost bare i arbeidstiden Ingen kost IToppgitt I alt Pro sentlønt serveringspersonale. For 1961 ble det ikke utarbeidd lønnsstatistikk for prosentlønt serveringspersonale. For de tidligere år gir statistikken opplysninger om gjennomsnittlig årsfortjeneste. Ved beregning av årsfortjenesten ble bare de personer tatt med som hadde vært ansatt i bedriften hele året. Det viste seg imidlertid at en del av de personer som var ansatt i samme bedrift ikke arbeidde hele året i bedriften, og statistikken gav derfor ikke et korrekt uttrykk for årsfortjenesten. I 1962 er lønnsstatistikken for prosentlønt personale utarbeidd på et nytt grunnlag. Det er innhentet oppgaver over antall utførte dagsverk og utbetalt

33 31 lønn, og fortjenesten er beregnet som gjennomsnittlig dagsfortjeneste. Feriepenger, overtidsgodtgjørels og eventuelle garantibeløp er inkludert i fortjenesten, mens verdien av ri kost i arbeidstiden er holdt utenfor. Menn Hele landet Oslo og omegn Landet ellers Kvinner Hele landet Oslo og omegn Landet ellers Tabell 31. UtfOrte dagsverk og gjennomsnittlig d4gsfortjeneste Ansatte Dagsverk pr. ansatt Dagsfortj. inkludert overtid, garantibeløp, feriepenger Kr. 91,73 97,94 78,49 68,03 75,59 61,33 Den gjennomsnittlige da sfortjeneste dekker over store lønnsforskjeller (se tabell 32 som viser løn isspredningen). 11. Tabell 32. Ails' tte etter dagsfortjeneste Dagsfortjeneste Oslo og omegn Menn Landet ellers Oslo og omegn Kvinner Landet ellers Kr VII. Funksjonwer i privat og offentlig virksomhet I 1963 ble det utarbeidd lønnsstatistikk for funksjonærer ved medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgi erforening, for statens embets- og tjenestemenn, for ansatte ved offentlige koler, i helsestellet, i bankvirksomhet og i forsikringsvirksomhet.

34 32 Tabell 33. Ansatte med i lønnsstatistikken for funksjonærer i Menn Kvinner I alt Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter Statstjenesten Offentlige skoler Helsestellet Bankvirksomhet Forsikringsvirksomhet I alt Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening. Norsk Arbeidsgiverforening har hvert år siden 1953 innhentet oppgaver pr. 1. september over lønninger m. v. for funksjonærer i medlemsbedrifter med 20 eller flere arbeidere. I 1963 var det bedrifter med i statistikken, den alt overveiende del industribedrifter. Statistikken omfatter alle funksjonærer med normal arbeidstid ved bedriftene, bortsett fra direktører og disponenter. I alt var det i 1963 sysselsatt ca funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. Undersøkelsen omfatter i alt funksjonærer (37340 menn og kvinner). Stillingsgrupperingen for kontorfunksjonærer bygger på overenskomsten mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund. Funksjonærene er gruppert etter en yrkesnomenklatur som omfatter 6 hovedgrupper. Innen hver gruppe er funksjonærene spesifisert etter bedriftens betegnelse på deres stillinger. Fra september 1962 til september 1963 gikk månedsfortjenesten opp med 4,2-6,0 prosent (se tabell 34). Det ble også hentet inn opplysninger om funksjonærenes utdannelse (se tabell 35 og 36). Tallet på funksjonærer med høyere utdannelse er sannsynligvis noe for lavt, fordi ikke alle bedrifter hadde besvart dette spørsmålet. Tabell 34. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. Månedsfortjeneste pr. 1. september Kr. Kr. I Kr. I Menn Tekniske funksjonærer' Arbeidsledere Kontorfunksjonærer Butikkfunksjonærer Lagerfunksjonærer Kr Kvinner Arbeidsledere Kontorfunksjonærer Butikkfunksjonærer Eksklusive overingeniører

35 33 Tabell 35. Gjennoms14ttlig månedsfortjenestel etter alder og høyere utdannelse fr kontorfunksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. 1. september I alt Med handelshøyskole Månedsfortj. Funksjonærer Månedsfortj. Funksjonærer Månedsfortj. Med embetseksamen Funksjonærer Kr. Kr. Kr. Menn Kontorfunksjonærer i ledende stilling år år år (4 102) år Kontorfunksjonærer med kvalif. - sort og selvstendig arbeid p eget ansvar år år Tallet i parentes er et gjenn msnitt for ansatte. Tabell 36. Gjennomsnittlig månedsfortjenestel etter alder og teknisk utdannelse for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. 1. september Med teknisk høgskole Med toårig teknisk skole Funksjonærer Månedsfortj. Funksjonærer Månedsfortj. Menn Kr. Kr. Overingeniører år år (3 774) år (4 030) år (4 138) Tekn. funksj. i ledende stilling år år år år Tekn. funksj. i gruppelederstilliing år år år år år 22 (2 742) Tekn. funksj. med selvstendig arbeid år år år 11 (2 248) Arbeidsledere i sjefsstilling Kontorfunksjonærer i ledende stilling Tallene i parentes er et gjennomsnitt for ansatte. Tabell VII og VIII i tabelldelen gir mer detaljerte oppgaver fra Norsk Arbeidsgiverforenings statis ikk. 3 Lønnsstatistikk 1963

36 34 2. Bankvirksomhet. Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet er utarbeidd for årene 1957, 1959, 1960, 1962 og 1963 og omfatter samtlige avdelinger og filialer av Norges Bank og statsbankene, forretningsbanker som hadde mer enn 3 ansatte i heldagsstilling i 1963 og sparebanker med kr eller mer i lønninger og honorarer i Statistikken i 1963 omfatter 483 bankavdelinger med funksjonærer. En bankavdeling er definert som den eller de avdelinger av et bankforetak som ligger innen en kommune. Resultatene av undersøkelsen for 1963 er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 30. april 1963 (NOS A 77). Fra 1962 til 1963 steg gjennomsnittsfortjenesten for mannlige funksjonærer med 13,2 prosent og for kvinnelige funksjonærer med 13,8 prosent (se tabell 37). Den standardberegnede stigning var noe større (henholdsvis 13,9 og 14,5 prosent). Tabell 37. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for kontorfunksjonærer i bankvirksomhet. Funksjonærer Månedsfortjeneste 1959 = Menn Kontorfunksjonærer i banker i alt Norges Bank Statsbanker Forretningsbanker Oslo Landet ellers Sparebanker Oslo Landet ellers Kvinner Kontorfunksjonærer i banker i alt Norges Bank Statsbanker Forretningsbanker Oslo Landet ellers Sparebanker Oslo Landet ellers Eksklusive verdien av frie trygdepremier i Norges Bank. Ved sammenlikning av lønningene i de forskjellige banktyper må en være merksam på at det i Norges Bank og i statsbankene trekkes 6 prosent pen-, sjonsinnskott, mens en vesentlig del av funksjonærene i forretnings- og sparebanker har fri pensjon. Tabell IX i tabelldelen viser månedsfortjenesten etter alder.

37 35 3. Forsikringsvirksomhet. Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet er utarbeidd for årene 1957, 1959, 1960, 1962 og Undersøkelsen pr. 1. september 1963 omfatter 189 forsikringsavdelinger. En forsikringsavdeling er her definert som den del av et forsikringsselskap som ligger innen en og samme kommune. En har bare med avdelinger som sysselsetter minst 3 funksjonærer. I alt omfatter statistikken for funksjonærer fra og med 18 år til og med 69 år. Resultatene av undersøkelsen er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr. 1. september 1963 (NOS A 85). Tabell 38. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i forsikringsvirksomhet. Funksjonærer Månedsfortjeneste april sept april sept sept Menn Funksjonærer i forsikringsvirksomhet i alt Livsforsikring Oslo Landet ellers Skadeforsikring Oslo Landet ellers Kvinner Funksjonærer i forsikringsvirksomhet i alt Livsforsikring Oslo Landet ellers Skadeforsikring Oslo Landet ellers Dyrtidstillegget på 7,5 prosent som ble gjort gjeldene fra 1. juni 1962, var ikke utbetalt pr. 1. september Fra september 1962 til september 1963 steg fortjenesten gjennomsnittlig med 12,0 prosent for menn og med 13,7 prosent for kvinner (se tabell 38). Den standardberegnede stigning var større enn den registrerte i livsforsikringsselskapene, mens den var noe mindre enn den registrerte i skadeforsikringsselskapene. Tabell IX i tabelldelen viser månedsfortjenesten for kontorfunksjonærer etter alder.

38 36 4. Statens embets- og tjenestemenn. Omfanget av statistikken. Lønnsstatistikken for statens embets- og tjenestemenn pr. 1. mars 1963 bygger på individuelle lønnsoppgaver for i alt ansatte. Statistikken omfatter alle som var ansatt i full dagsstilling pr. 1. mars 1963 og som var lønt etter statens hovedregulativ eller sjefsregulativet. Midlertidig ansatte er tatt med dersom de er regulativlønte. Det samme gjelder midlertidig fraværende embets- og tjenestemenn dersom de hadde full lønn på tellingstidspunktet. Embets- og tjenestemenn i Stortinget og ansatte stasjonert i utlandet er ikke med i statistikken. Videre er enkelte statsbedrifter holdt utenfor statistikken fordi de følger andre regulativer enn statens. Lonnsbegrepene. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste består av følgende lønnskomponenter :. Gjennomsnittlig månedlig brutto regulativlønn med alderstillegg pr. 1. mars Forskjellige tillegg til regulativlønnen med 1/12 av faste, midlertidige og varierende tillegg utbetalt for Her er tatt med komité- og bistillingsgodtgjørelse, personlige tillegg, fast overtidsgodtgjørelse, faste akkordtillegg, verdien av naturalytelser, tillegg for å føre to husholdninger, stempelprovisjon, salærer, variable vakt- og høyfjellstillegg, akkordoverskott m. v. I forsvaret omfatter «forskjellige tillegg» de beløp som ble utbetalt i mars Ansatte etter lønnsklasser og alderstillegg. Statens hovedregulativ er delt inn i 23 lønnsklasser. Dessuten omfatter regulativet lønnssatsene for tjenestemenn under 20 år (aspiranter o. 1.). I lønnsstatistikken er aspirantene gruppert i lønnsklasse 0. Tjenestemenn i lønnsklassene 1 til 18 får inntil 4 alderstillegg etter 2, 4, 6 og 8 års tjeneste. I lønnsklasse 19 gis det 3 alderstillegg og i lønnsklassene alderstillegg. Sjefsregulativet har 8 lønnsklasser. Her gis ingen alderstillegg. 1,6 prosent av embets- og tjenestemennene er plassert på sjefsregulativet. 56,2 prosent av tjenestemennene var plassert i lønnsklassene ,4 prosent var plassert i lavere lønnsklasser, mens 29,8 prosent stod i lønnsklassene I lønnsklassene 4 til 18, som i alt omfatter 89,8 prosent av de ansatte, hadde gjennomsnittlig 70 prosent 4 alderstillegg. I lønnsklassene hadde 94 prosent 1 alderstillegg. (Se tabell 39.)

39 37 Tabell 39. Ansatte etter lønnsklasse, bruttoregulativlønn og alderstillegg. Lønnsklasse Bruttoregulativlønn pr. mnd. med alle alderstillegg Kr. Ansatte i alt Tallet på alderstillegg Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. 808,40 1,3 94,8 5, , , , ,00 3,2 86,6 8,6 3,4 0,7 0, ,70 1,1 74,9 9,9 2,9 3,5 8, ,40 6,8 30,2 30,6 24,4 11,5 3, ,20 9,1 12,4 3,2 3,8 9,2 71, ,20 14,9 0,5 3,0 2,9 4,9 88, ,20 12,0 10,5 7,5 5,9 7,0 69, ,20 10,3 3,6 4,6 8,7 7,4 75, ,40 9,9 4,4 3,0 5,3 8,7 78, ,70 5,8 0,2 0,2 0,5 1,1 98, ,00 4,0 2,1 3,9 6,2 2,7 85, ,50 5,2 7,5 2,1 3,8 6,1 80, ,40 1,7 5,4 2,6 4,9 11,2 75, ,40 0,7 33,4 7,9 11,4 5,4 41, ,00 5,0 4,4 4,2 3,4 5,9 82, ,20 0,1 5,2 3,1 4,2 12,5 75,0 Sum ,8 11,1 6,1 6,1 6,6 70, ,00 2,1 4,1 7,8 4,8 83, ,00 1,9 4,6 95, ,00 1,1 11,7 88, ,40 1,8 4,0 96, ,00 0,4 6,2 93,8 Sum ,2 5,9 94,1 Sjefsregulativet i alt 1,6 - I lønnsklassene 2 og 3 var det i alt 5 tjenestemenn. Ansatte etter lønnsklasser og etatsgrupper. Tallet på ansatte i de laveste lønnsklasser, lønnsklassene 0-5, er relativt størst under Forsvaret med 10,7 prosent av alle ansatte mot 5,6 prosent for alle etater under ett. De høyeste lønnsklassene er sterkest representert ved universiteter, høgskoler o. a. vitenskapelige institusjoner, i Riksrevisjonen og departementene og i sentraladministrasjonen i tilknytning til departementene. (Se tabell 40.)

40 38 Tabell 40. Ansatte etter lønnsklasser og etatsgrupper. Prosent. I alt Riksrevisjon.en og departementene Sentraladm. i tilknytning til dept. Den sivile ytre etat -Universiteter, høgskoler o.a. vitenskapelige institusjoner m. m. Forsvar Offentlig næringsdrift og anlegg Lønnsklasse 0 1,3 0,6 3,1 0,6 0,8 1,1 1,6 1 2' ,2 2,6 3,7 1,7 2,3 5,5 2,7 5 1,1 0,3 4,1 0,3 6 6,8 8,2 12,1 6,3 7,5 4,7 7,6 7 9,1 3,6 3,5 1,8 4,8 7,4 13,7 8 14,9 8,6 6,2 5,8 3,5 8,2 23,7 9 12,0 0,3 1,4 9,3 8,4 8,8 16, ,3 10,0 10,0 12,9 5,0 9,8 10,5 11 9,9 2,6 2,5 17,6 5,7 9,8 8,8 12 5,8 4,2 3,7 4,3 1,1 13,5 3,4 13 4,0 0,2 2,4 7,0 3,1 2,7 4,0 14 5,2 12,4 8,3 11,0 4,8 7,0 1,9 15 1,7 2,4 2,5 1,5 1,4 1,6 16 0,7 0,7 0,5 7,3 0,1 0,1 17 5,0 14,3 10,5 8,3 5,7 8,1 1,4 18 0,1 0,4 0, ,1 8,2 4,9 2,3 7,8 2,3 0,5 20 1,9 6,7 7,3 2,9 3,2 2,1 0,7 21 1,1 1,7 1,8 0,8 10,7 0,1 0,1 22 1,8 10,6 8,4 1,3 5,1 2,1 0,6 23 0,4 0,3 0,3 4,4 0,1 Sjefsregulativet 1,6 5,2 6,8 2,4 6,8 1,1 0,4 Alle ansatte 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 I lønnsklasse 2 og 3 var det i alt 5 tjenestemenn. Ansatte etter alder. For alle etater under ett var 8,6 prosent av mennene og 31,8 prosent av kvinnene under 25 år. Tallet på unge menn var relativt stort i Norsk Rikskringkasting med 24,8 prosent under 25 år. I Poststyret og Postverket var vel 60 prosent av kvinnene under 25 år. (Se tabell 41.)

41 39 Tabell 41. Ansatte etter alder. Menn Alder Ansatte 19 år 60 år U- i alt og og oppgitt år år år år år år under over Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. 68 Alle etater 937 1,3 7,3 9,7 13,0 15,2 Riksrevisjonen og departementene ,6 2,3 5,8 8,8 17,2 Sentraladm. i tilkn. til dept ,2 3,9 4,9 11,8 17,3 Tollvesenet ,1 0,4 3,7 11,2 17,4 Geistligheten 881 0,5 2,7 10,0 Norsk Rikskringkasting 572 5,4 19,4 13,5 10,5 11,0 Poststyret og Postverket ,8 15,1 9,7 11,5 14,1 Telegrafverket ,7 6,3 9,6 12,8 13,1 Norges statsbaner ,3 3,0 6,3 10,9 15,6 Forsvaret ,5 14,7 16,3 18,5 15,9 27,8 16,3 8,9 0,5 34,2 21,9 9,2 30,7 19,3 10,9 31,2 20,8 15,2 16,3 45,7 22,6 2,2 23,3 12,4 4,5 14,0 13,7 14,0 0,1 22,9 19,9 13,5 0,2 36,1 18,1 8,7 19,6 9,5 3,6 1,4 Kvinner Alle etater Riksrevisjonen og departementene Sentraladm. i tilkn. til dept. Norsk Rikskringkasting Poststyret og Postverket Telegrafverket Forsvaret ,3 21,5 12,7 10,1 11, ,1 14,5 7,3 9,6 11, ,3 19,3 9,7 7,4 9, ,3 24,9 8,4 9,1 8, ,7 32,6 11,7 5,9 5, ,2 23,3 12,9 11,0 13, ,9 20,0 18,8 11,1 10,6 15,7 10,9 6,8 0,6 30,2 16,6 9,0 20,9 16,2 8,7 22,1 16,2 4,2 6,8 4,8 5,0 0,2 10,5 8,1 8,7 17,7 10,2 3,7 3,0 Utdanning. Lønnsnivået i de enkelte etater er påvirket av det relative antall embets-. og tjenestemenn med høyere utdanning. Av praktiske grunner gir statistikken bare opplysninger om eksamener fra universiteter og høgskoler, fra jordbruks-, hagebruks-, meieri- eller skogskoler og fra 2-årige tekniske skoler. 11,2 prosent av mennene og 2,1 prosent av kvinnene hadde eksamen fra universitet eller høgskole (se tabell 42). Universiteter og høgskoler, Riksrevisjonen og departementene og sentraladministrasjonen i tilknytning til departementene hadde et relativt stort antall embets- og tjenestemenn med universitets- eller høgskoleeksamen. Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste ligger relativt høyt nettopp i disse etater (se tabell 43). Postverket, Telegrafstyret, Norges statsbaner og Forsvaret har egne etatsskoler. Denne utdanning er ikke spesifisert i statistikken.

42 40 Tabell 42. Ansatte med utdanning i prosent av alle ansatte. Ansatte med Menn Ansatte i alt landbruksskole universitets- og (jordbruks-, 2-årig høgskole- hagebruks-, skole teknisk utdan- ning meierieller i alt skogskole) Pst. Pst. Pst. Alle etater ,2 1,4 3,1 Riksrevisjonen og departementene ,0 0,4 0,8 Sentraladministrasjonen i tilknytn. til departementene ,4 0,6 7,6 Tollvesenet ,5 1,3 0,3 Politiet ,7 0,9 0,1 Lensmannsetaten ,9 9,0 1,0 Institusjoner under Landbruksdepartementet ,1 24,6 0,9 Geistligheten ,0 Norsk Rikskringkasting ,1 18,4 Meteorologiske institusjoner ,3 0,3 3,3 Universiteter, høgskoler ,5 3,3 4,0 Vegvesenet ,0 0,6 20,3 Poststyret 208 2,9 1,4 Telegrafverket ,6 0,1 3,4 Norges statsbaner ,1 1,1 Forsvaret ,3 1,5 5,1 Kvinner Alle etater ,1 0,1 0,2 Riksrevisjonen og departementene 812 8,1 Sentraladministrasjonen i tilknytn. til departementene ,1 0,6 Politiet 409 0,2 Domstolene 364 3,3 Universiteter, høgskoler ,9 0,2 1,2 Telegrafverket ,1 Norges statsbaner 546 0,4 0,4 Forsvaret ,2 0,2 0,3 Lønnsnivået. Stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn pr. 1. mars 1963 (NOS A 86) inneholder detaljerte oppgaver over undersøkelsens resultater. I denne publikasjonen er bare tatt med utdrag av de viktigste opplysningene. Tabell X i tabelldelen viser den gjennomsnittlige månedsfortjeneste etter etat og stilling.

43 41 Tabell 43. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter etatsgruppe og større etater. Ansatte I alt Månedsfortjeneste Regulativlønn med alderstillegg Komitéog bistillingsgodtgjørelse Div. tillegg til lønnen Overtidsgodtgjørelse pr. måned i 1962 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Alle etater Riksrevisjonen og departementene Sentraladm. i tilknytn. til dept Den sivile ytre etat Av dette: Tollvesenet Politiet Lensmannsetaten Inst. under Landbruksdept Universiteter, høgskoler, vitenskapelige institusjoner m. m Av dette: Universiteter, høgskoler Off. næringsdrift (ekskl. NSB) Av dette: Vegvesenet Poststyret Postverket Telegrafverket Norges statsbaner Forsvaret Månedsfortjenesten varierer fra etat til etat påvirket av stillingsstruktur, alderssammensetning og utdanning m. v. I gjennomsnitt for alle etater utgjorde regulativlønnen 93,8 prosent av månedsfortjenesten og de faste og variable tillegg 6,2 prosent. Komité- og bistillingsgodtgjørelsen var gjennomgående uvesentlig. Diversetilleggene utgjorde gjennomsnittlig kr. 106 pr. måned, men varierer sterkt fra etat til etat. Høyest var tilleggene i lensmannsetaten med kr. 500, pr. måned. Dette skyldes at en vesentlig del av lensmennenes inntekter er basert på disse tilleggene, mens regulativlønnen er tilsvarende lavere. Den gjennomsnittlige overtidsgodtgjørelse pr. måned i 1962 var kr. 59,. Overtidsgodtgjørelsen var høyest i Postverket og politiet med henholdsvis kr. 190, og kr. 117,. Satsene for en del av tilleggene til lønnen og for overtidsarbeid ble regulert opp pr. 1. juni Oppgavene som gjelder året 1962 vil derfor være gitt dels etter gamle, dels etter nye satser. Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste var høyest for dem med historiskfilosofisk embetseksamen. I den høyeste aldersgruppen 60 år og over var fortjenesten høyest for dem med medisinsk embetseksamen. (Se tabell 44.)

44 42 Tabell 44. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter alder og utdanning. Menn og kvinner Ansatte Månedsfortjeneste i alt år år Aldersgrupper år år år år 60 år og over Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Alle etater: Juridisk embetseksamen Sosial- (stats)økonomisk embetseksamen Matematisk-naturvit.sk. embetseksamen Historisk-filosofisk embetseksamen. Teologisk embetseksamen Medisinsk embetseksamen Teknisk høgskole, statens arkitektkurs eller tilsvarende utdanning i utlandet Norges Handelshøyskole eller tilsv, utdanning i utlandet Norges Landbrukshogskole, herunder Statens Småbrukslærerskole. Andre eksamener fra universiteter og hogskoler Universitets- og høgskoleutdanning, i alt Jordbruks-, hagebruks-, meieri- og skogskole. Eksamen fra 2-årig teknisk skole eller tilsv. utd. i utlandet Lønnsutviklingen I lønnsstatistikken pr. 1. mars 1959 var ikke de justeringer og normeringer som fant sted i forbindelse med lønnsforhandlingene for perioden 1. januar juni 1960, fullt gjennomført i alle etater. Det var særlig normering av enkeltstillinger som stod igjen. For Riksrevisjonen og departementene, sentraladministrasjonen i tilknytning til departementene, og for ingeniører unntatt ingeniører i Forsvaret, var det alt vesentlige av justeringer og normeringer kommet med i statistikken pr. 1. mars I de øvrige etater er de justeringer og normeringer som ble gjennomført etter 1. mars 1959 ikke kommet med. Avtalen for statens embets- og tjenestemenn ble revidert sommeren Den nye avtalen innebar ett opprykk på en lønnsklasse i regulativet. Klasse-

45 43 opprykket skjedde i to etapper med en halvdel fra 1. juni 1960 og resten fra 1. juni Det ble også gjennomfort endringer i regulativets oppbygging. Lønnsklassene 1-16 fikk 4 alderstillegg mot tidligere 5, slik at topplønn nås etter 8 års tjeneste (tidligere 10 års tjeneste). I lønnsklasse 17 ble det gitt et nytt alderstillegg slik at denne klassen fikk 3 tillegg. I de høyere lønnsklasser skjedde ingen endringer i antall alderstillegg, men det ble foretatt en mindre justering av satsene. Fullt gjennomført betydde disse lønnstilleggene i gjennomsnitt en øking på vel 7 prosent. Avtalen hadde bestemmelser om indeksregulering. Levekostnadsindeksen pr. 15. juni 1961 gav grunnlag for forhandlinger om indekstillegg. Med virkning fra 16. juli 1961 ble det gitt tillegg som svarte til en halv lønnsklasse i regulativet med visse mindre tillempninger. Tillegget varierte fra kr. 25, til kr. 70, pr. måned. Pr. 15. desember 1961 passerte levekostnadsindeksen igjen «den røde streken», og med virkning fra 16. januar 1962 ble det gitt et tillegg på om lag 2,7 prosent (en halv lønnsklasse i regulativet). Avtalen for statstjenestemennene løp ut 1. juni Etter den nye avtalen ble alle stillinger flyttet opp 2 lønnsklasser på regulativet. Dette gav et lønnstillegg på gjennomsnittlig prosent. Avtalen har bestemmelser om indeksregulering og løper ut 1. juni Revisjonen av avtalene i tidsrommet 1. mars mars 1963 førte til at samtlige stillinger ble flyttet tre lønnsklasser opp i regulativet. Ved jamføring av fordelingen av de ansatte etter lønnsklasser i 1959 og 1963 må det tas hensyn til dette. Fra 1. mars 1959 til 1. mars 1963 steg månedsfortjenesten for menn i gjennomsnitt for alle etater med 30,1 prosent (se tabell 45). Av dette skyldes 26,3 prosent stigning i den gjennomsnittlige brutto regulativlønn, mens 3,8 prosent skyldes stigning i bistillings- og komitégodtgjørelse og diverse tillegg. For menn varierer fortjenestestigningen mellom 34,7 prosent i tollvesenet og 23,2 prosent i Telegrafverket. I tollvesenet var det, som tidligere nevnt, relativt færre ansatte i de tre yngste aldersgruppene i 1963, mens Telegrafverket har relativt mange nyansatte siden 1959 med tyngden i de lavere lønnsklasser.

46 44 Tabell 45. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste ekskl. overtidsgodtgjørelse. Ansatte Månedsfortjeneste Stigning Kr. Kr. Pst. Menn Alle etater ,1 Riksrevisjonen og departementene ,6 Sentraladministrasjonen i tilknytning til departementene ,3 Den sivile ytre etat' ,8 Av dette: Fengselsvesenet ,6 Tollvesenet ,7 Politiet ,1 Lensmannsetaten ,8 Domstolene ,0 Institusjoner under Landbruksdepartementet ,6 Universiteter, høgskoler, vitenskapelige institusjoner mm ,2 Av dette: Geistligheten ,5 Universiteter, høgskoler o.a. vitenskapelige institusjoner ,0 Offentlig næringsdrift (ekskl. NSB) ,5 Av dette: Vegvesenet ,9 Poststyret og Postverket ,2 Telegrafverket ,2 Norges statsbaner ,4 Forsvaret ,3 Kvinner Alle etater ,4 Riksrevisjonen og departementene ,4 Sentraladministrasjonen i tilknytning til departementene ,2 Den sivile ytre etatl ,1 Av dette: Politiet ,8 Domstolene ,9 Universiteter, høgskoler, vitenskapelige institusjoner mm ,3 Av dette: Universiteter, høgskoler o.a. vitenskapelige institusjoner ,2 Offentlig næringsdrift (ekskl. NSB) ,9 Av dette: Poststyret og Postverket ,4 Telegrafverket ,3 Norges statsbaner ,8 Forsvaret ,2 I 1959 var geistligheten, Norsk Rikskringkasting og meteorologiske institusjoner tatt med under den sivile ytre etat. Disse etater er i 1963 tatt sammen med universiteter, høgskoler o.a. vitenskapelige institusjoner m.m. Lufthavnadministrasjonen som i 1959 var gruppert under offentlig næringsdrift, er nå plassert under den sivile ytre etat. Ansatte ved arbeidskontorene er nå statstjenestemenn, og arbeidskontorene er tatt med som*gen etat under den sivile ytre etat. 2 Eksklusive uniformsgodtgjørelse. Inklusive uniformsgodtgjørelse. 4 Eksklusive 69 aspiranter.

47 45 5. Ansatte i offentlige skoler. Omfanget av statistikken. Lønnsstatistikken for ansatte i offentlige skoler pr. 30. juni 1963 bygger på individuelle lønnsoppgaver for i alt ansatte. Statistikken omfatter alle som var ansatt i full post ved kommunale, felleskommunale og statlige skoler, og som var lønt etter de offentlige lærerlønnsregulativer, statens hovedregulativ eller sjefsregulativ. Midlertidig ansatte er tatt med dersom de var regulativlønte, mens timelønte lærere og lærere i kombinerte poster er holdt utenfor statistikken. Unntatt fra undersøkelsen er handelsgymnas, handelsskoler, private folkehøgskoler, sykepleierskoler, skoler for offentlige funksjonærer og enkelte mindre fagskoler. Lønnsbegrepene. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste består av følgende lønnskomponenter: 1. Gjennomsnittlig månedlig brutto regulativlønn med alderstillegg pr. 30. juni Diverse tillegg til regulativlønnen med 1/12 av faste, midlertidige og varierende tillegg utbetalt i skoleåret Her er tatt med godtgjørelse for bistillinger i skolen (eksamensformenn, sekretærer, kasserere, samlingsstyrere m. v.), styrertillegg, Finnmarkstillegg, avdelingsforstandertillegg i tekniske skoler, fast overtidsgodtgjørelse, sensor- og eksaminatorhonorarer m. v. For lærere i barneskoler, framhaldsskoler, linjedelte ungdomsskoler og høgre allmennskoler med høyere timetall pr. uke enn enhetspostens maksimum, er godtgjørelsen for overtimer regnet som regulativlønn og tatt med. under punkt 1. Dessuten er brutto personlig tillegg (differansen mellom «gammel» og «ny» lønn) i barneskoler, framhaldsskoler og linjedelte ungdomsskoler tatt med under punkt 1. Andre personlige tillegg er ført sammen med diverse tillegg til regulativlønnen. Godtgjørelse for ekstratimer/overtid er 1/12 av utbetalt beløp for skoleåret Lønnsregulativet. I de fleste kommunale og statlige skoler er lærernes lønnsregulativ bygd på statens hovedregulativ eller sjefsregulativet. Det er de samme lønnsklasser og alderstillegg som nyttes. Før den siste tariffrevisjonen for lærerne, med. virkning fra 1. juni 1962, var forskjellen mellom statens regulativ og lærerlønnsregulativene bl. a. at de sistnevnte også nyttet halve lønnsklasser (f. eks. lønnsklasse 121/2). Fra 1. juni 1962 er det bare folkehøgskolene som nytter halve lønnsklasser. I barneskoler, framhaldsskoler og linjedelte ungdomsskoler gikk mange lærere ned i lønn etter det nye regulativet. Denne nedgangen blir dekket med personlige tillegg. Lærere som har rett til dette per - sonlige tillegg, blir lønt etter det gamle regulativet inntil de oppnår slik ansiennitet at lønnen etter regulativet av 1. juni 1962 blir den samme eller overstiger lønnen etter det gamle regulativet. I barneskoler, framhaldsskoler og linjedelte ungdomsskoler rykker lærerne opp i høyere lønnsklasser over en periode av 16 år. I de andre skoleslagene er perioden 14 år. Lektorer når topplønn etter 12 års tjeneste. Videre kan lærerne plasseres i høyere lønnsklasser dersom de har en viss tilleggsutdan-

48 46 fling utover lærerprøven. For å få 1. utdanningsopprykk er det nødvendig med 1 års utdanning utover lærerprøven og minst 4 års tjenestetid. Til 2. utdanningsopprykk kreves 2 års utdanning i tillegg til kravene for 1. utdanningsopprykk og dessuten 6 års tjenestetid. I barneskoler, framhaldsskoler og linjedelte ungdomsskoler ble det 2. utdanningsopprykket fra 1. juni 1962 erstattet med en ny stilling - adjunkt uten cand. mag. eksamen. Det er en rekke kurser og eksamener som kvalifiserer for utdanningsopprykk. Ansatte etter lønnsklasser og alderstillegg. Størsteparten av de ansatte - 76,2 prosent - var plassert i lønnsklasse Ellers var 7,2 prosent plassert i lavere lønnsklasser, 11,8 prosent i lønnsklassene og 0,8 prosent på sjefsregulativet. Tabell 46. Ansatte etter lønnsklasse, brutto regulativlønn og alderstillegg. Lønnsklasse Bruttoregulativlønn pr. mnd. med alle alderstillegg Kr. Ansatte i alt Pst. Tallet på alderstillegg Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. 808,40-100, ,00 0,1 50, ,5 3,9 15, ,70 0,1 30,4 13,1 8,7 47, ,40 0,6 32,0 20,9 18,6 14,5 14, ,20 0,4 10,1 2,5 5,9 15,1 66, ,20 0,6 5,3 5,3 6,7 8,0 74, ,20 0,7 13,6 5,1 6,8 8,5 66, ,20 0,3 21,7 14,1 16,3 10,9 37, ,40 4,4 92,7 0,8 0,7 0,7 5, ,70 25,7 46,2 20,2 13,5 10,9 9,2 12% 1 808,40 37,5 20,8 25,0 4,2 12, ,00 10,8 18,5 17,7 14,3 16,3 33,2 13% 1 893,80 50,0 50, ,50 6,4 9,3 2,5 13,5 10,1 64,6 14 1/ ,50 100, ,40 4,7 2,4 1,6 1,8 4,6 89,6 15 1/ ,40 100, ,40 16,1 2,4 3,5 2,4 91,7 16% 2 191,70 100, ,00 8,0 1,2 0,8 0,9 2,7 94,4 17% 2 312,50 100, ,20 4, ,7 1,0 2,2 95,6 Sum ,4 23,5 9,3 8,4 7,7 51, ,00 4,0 1,6 2,8 2,5 93, ,00 3,3 6,0 94, ,00 6,7 2,6 97, ,40 1,7 8,1 91, ,00 0,1 51,4 48,6 Sum ,8 4,9 95,1 Sjefsregulativet i alt 0,8

49 47 I lønnsklassene 4-18 som i alt omfatter 83,4 prosent av de ansatte, hadde gjennomsnittlig 51,1 prosent 4 alderstillegg. I lønnsklassene hadde 95,1 prosent 1 alderstillegg. (Se tabell 46.) Ansatte etter alder. 30,4 prosent av mannlige lærere i barneskolen var under 30 år. Det tilsvarende tall for kvinner var 41,9 prosent. Videre var 38 prosent av mannlige lærere mellom 30 og 49 år, og 31 prosent var 50 år eller mer. For kvinner var de tilsvarende tall 32,1 prosent og 25,5 prosent. Også for mannlige og kvinnelige lærere ved framhaldsskoler og høgre allmennskoler var aldersfordelingen for de to kjønn forskjellig, mens aldersfordelingen for lektorer ved høgre allmennskoler var mer ensartet for menn og kvinner. (Se tabell 47.) Tabell 47. Ansatte etter alder. Barneskoler Ansatte i alt 19 hr og under hr år Ansatte i aldersgruppene år år ha år 60 år g over Uopp -a1- 'tt Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Lærere i alt' Menn ,5 11,0 16,9 13,8 12,1 12,1 15,0 16,0 0,6 Kvinner ,3 20,3 17,3 12,1 9,3 10,7 13,2 12,3 0,5 Framhaldsskoler Lærer i alt' Menn 925 2,1 9,9 15,5 17,1 17,9 20,5 12,1 4,0 0,9 Kvinner 527 1,0 10,8 14,4 12,5 13,1 21,3 19,9 6,6 0,4 Hogre allmennskoler Lærere i alt Menn 976 1,6 8,4 21,7 18,4 14,1 18,4 11,2 4,2 2,0 Kvinner 464 2,4 18,1 18,1 11,6 11,0 17,4 13,6 6,3 1,5 Adjunkter Menn 349 1,1 11,8 15,2 19,2 33,8 12,9 4,9 1,1 Kvinner 235 5,5 14,5 15,3 16,6 28,9 13,2 6,0 - Lektorer Menn ,7 8,7 15,4 38,1 24,1 9,3 0,7 Kvinner 296-4,7 8,8 12,8 35,5 27,0 10,5 0,7 Lærere og adjunkter uten cand.mag. eksamen. Utdanning. Lønnsnivået innen de enkelte skoleslag er noe påvirket av det relative antall ansatte med høyere utdanning. 19,5 prosent av alle ansatte hadde universitets- og høgskoleutdanning, mens 55,9 prosent hadde alminnelig lærerskoleutdanning (se tabell 48). Ved barneskoler hadde 79,5 prosent av de ansatte eksamen fra alminnelig lærerskole. Høgre allmennskoler hadde et relativt stort antall ansatte med universitets- og høgskoleutdanning, i alt 68,7 prosent. Størsteparten av lærerne ved husmorskoler hadde eksamen fra Statens lærerskole i husstell.

50 48 Tabell 48. Ansatte med utdanning i prosent av alle ansatte. Menn og kvinner Ansatte i alt universitet og høgskoler Ansatte med eksamen fra alminnelig lærerskole andre lærerskoler Pst. I Pst. Pst. Alle skolegrupper ,5 55,9 6,1 Barneskoler ,6 79,5 1,2 Framhaldsskoler ,9 56,5 16,2 Linjedelte ungdomsskoler ,2 57,0 7,8 Folkehøgskoler 80 18,8 41,3 25,0 Spesialskoler 658 3,5 28,3 4,6 Høgre allmennskoler ,7 18,9 5,0 Landbrukets fagskoler ,6 0,2 4,7 Verksted- og lærlingeskoler ,4 2,6 29,5 Tekniske og elementærtekniske skoler, tekniske fagskoler, Statens teknologiske institutt ,0 1,0 Heimeyrke- og og arbeidsskoler 149 4,7 0,7 67,8 Sjømanns- og fiskerfagskoler ,9 0,9 0,7 Lærerskoler ,0 20,1 22,2 Husmorskoler 288 5,6 0,3 86,5 Lønnsnivået. Stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for ansatte i offentlige skoler pr. 30. juni 1963 (NOS A 91) inneholder detaljerte tabeller fra undersøkelsen. En har derfor i denne publikasjonen, både i tekstavsnittet og i tabelldelen, bare tatt med de viktigste resultatene. Tabell XI i tabelldelen viser den gjennomsnittlige månedsfortjeneste etter ikoleslag og stilling særskilt for menn og kvinner. Månedsfortjenesten var gjennomgående høyere for menn enn for kvinner (se tabell 49). Dette skyldes dels at de mannlige lærere har et større antall undervisningstimer pr. uke og dels at de gjennomgående er eldre enn de kvinnelige lærere. Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for lærere varierer fra skoleslag til skoleslag. Høyest var månedsfortjenesten ved lærerskoler med kr for mannlige lærere og kr for kvinnelige lærere. Lavest var månedsfortjenesten for mannlige lærere ved husmorskoler med kr og for kvinnelige lærere ved folkehøgskoler med kr Ved høgre allmennskoler var fortjenesten kr pr. måned for mannlige lektorer og kr pr. måned for kvinnelige lektorer. Av mannlige lærere ved barneskoler leste 77,7 prosent over 33 timer pr. uke, mens bare 4,3 prosent leste under 33 timer. De tilsvarende tall for kvinnelige lærere var 27,9 prosent over 33 timer og 50,9 prosent under 33 timer. Ved framhaldsskoler leste 83,2 prosent av de mannlige lærere og 55,5 prosent av de kvinnelige lærere over 28 timer pr. uke. Godtgjørelsen for overtimer er som tidligere nevnt tatt med i regulativlønnen. I gjennomsnitt var godtgjørelsen for overtimer høyest for mannlige lektorer ved høgre allmennskoler med kr. 553 pr. måned og lavest for lærere uten godkjent utdanning ved barneskoler med kr. 71 pr. måned.

51 49 Tabell 49. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter skoleslag og stilling. Menn Kvinner Ansatte i alt Månedsfortjeneste I alt Godtgj. for ekstratimer/ overtid Reg.- lønn med alderstillegg Godtgi. for ekstratimer/ overtid Ansatte i alt Månedsfortjeneste I alt Div. tillegg Reg.- lønn med alderstillegg Div. tillegg Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Barneskoler ' Lærere og adj. uten cand. mag. eks. i alt Framhaldsskoler Lærere og adj. uten cand. mag. eks. i alt Linjedelte ungdomsskoler Lærere og adj. uten cand. mag. eks. i alt l Høgre allmennskoler Lærere i alt Adjunkter Lektorer Verksted- og lærlingeskoler Lærere i alt Lærerskoler Lærere i alt Lektorer Godtgjørelsen for overtimer er tatt med i regulativlønnen. For kvinner var godtgjørelsen for overtimer høyest for lærere med 2. utdanningsopprykk og lektorer ved høgre allmennskoler med henholdsvis kr. 234 og kr. 205 pr. måned. Lavest var godtgjørelsen ved barneskoler. Godtgjørelsen for overtimer var for alle stillinger meget lavere for kvinner enn for menn. 4 Lønnsstatistikk 1963

52 50 Tabell 50. Ansatte etter undervisningstimerl og godtgjørelse for overtimer. Menn Kvinner I alt Ansatte Under enhetspost I en-. hetspost Over enhetspost Godtgi. for overtimer pr. mnd. 2 I alt Ansatte Under enhetspost I enhetspost Over enhetspost Godtgi. for overtimer pr. mnd. 2 Barneskoler Lærere og adj. uten cand. mag. eks. i alt Kr Kr Framhaldsskoler Lærere og adj. uten cand. mag. eks. i alt Linjedelte ungdomsskoler Lærere og adj. uten cand. mag. eks. i alt Hogre allmennskoler Lærer i alt... Adjunkter... Lektorer Lærere med uoppgitt timetall er ikke med. 2 Godtgjørelsen for overtimer i gjennomsnitt for alle ansatte. Det personlige tillegget var størst for adjunkter uten cand. mag. eksamen ved framhaldsskoler med henholdsvis kr. 266 pr. måned for menn og kr. 207 pr. måned for kvinner (se tabell 51). Lavest var det personlige tillegget for lærere uten godkjent utdanning ved barneskoler. Framhaldsskoler hadde den største prosentandel av lærere i alt med personlig tillegg 4,62 prosent av mennene og 41,7 prosent av kvinnene (se tabell 51).

53 51 Tabell 51. Ansatte med personlig tillegg og tilleggets størrelse. Menn Kvinner Ansatte i alt Ansatte medpers. tillegg Personlig tillegg pr. mnd. Ansatte Ansatte medpers. I. alt tillegg Personlig tillegg pr. mnd. Kr. Kr. Barneskoler Lærere og adj. uten cand. mag eksamen i alt Lærere uten godkj. utd Lærere med godkj. utd Lærere med 1. utd. oppr Adj. uten cand. mag. eksamen Framhaldsskoler Lærere og adj. uten cand. mag. eksamen i alt Lærere uten godkj. utd Lærere med godkj. utd Lærere med 1. utd. oppr Adj. uten cand. mag. eksamen Linjedelte ungdomsskoler Lærere og adj. uten cand. mag. eksamen i alt Lærere uten godkj. utd Lærere med godkj. utd Lærere med 1. utd. oppr Adj. uten cand, mag. eksamen Lønnsutviklingen Lønnsavtalene for lærerne har fulgt statens embets- og tjenestemenn ved alle de generelle oppgjør. For å få jamførbare tall for 1959 og 1963 er godtgjørelsen for overtime". trukket ut av månedsfortjenesten i 1963 for stillingene ved linjedelte ungdomsskoler og høgre allmennskoler. (Se tabell 52.) Ved framhaldsskoler var fortjenestestigningen fra 1959 til ,2 prosent for mannlige og 30,8 prosent for kvinnelige lærere. De relativt høye stigningsprosentene skyldes vesentlig at det i statistikken for 1959 bare var om lag 13 prosent av mennene og nær 8 prosent av kvinnene som fikk godtgjørelse for overtimer. De tilsvarende tall for 1963 var 83,2 prosent for mannlige og 53,5 prosent for kvinnelige lærere. Ved høgre allmennskoler var det en sterk stigning i tallet på lærere fra 1959 til Forskyvningen i tallet på lærere i de enkelte stillinger påvirker den gjennomsnittlige fortjenestestigningen. For å eliminere virkningen av dette har en beregnet fortjenestestigningen under forutsetning av det samme antall lærere i de enkelte stillinger i 1959 som i Den standardberegnede månedsfortjenesten var kr pr. måned for menn og kr pr. måned for kvinner i 1959, mens den aktuelle månedsfortjenesten var kr for menn og kr for kvinner. Den standardberegnede fortjenestestigningen fra 1959 til 1963 var 25,3 prosent for menn og 26,0 prosent for kvinner, mens den registrerte fortjenestestigning var 19,6 prosent for menn og 17,1 prosent for kvinner ved høgre allmennskoler.

54 52 Tabell 52. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste ekskl. godtgjørelse for ekstratimer/overtid. Ansatte Månedsfortjeneste Menn Stigning Kr. Kr. Pst. Barneskoler Lærere og adj. uten cand. mag. eksamen i alt ,4 Framhaldsskoler Lærere og adj. uten cand. mag. eksamen i alt ,2 Linjedelte ungdomsskoler Lærere og adj. uten cand. mag. eksamen i alt ,6 Spesialskoler Lærere i alt ,9 Høgre allmennskoler Lærere i alt ,6 Adjunkter ,5 Lektorer ,5 Landbrukets fagskoler Overlærere ,2 Verksted- og lærlingeskoler Lærere i alt ,4 Tekniske og elementærtekniske skoler, tekniske fagskoler, Statens teknologiske institutt Overlærere, lektorer ,5 Sjømanns- og fiskerfagskoler Lærere i alt ,8 Overlærere ,5 Lærerskoler Lærere i alt ,0 Lektorer ,8 Kvinner Barneskoler Lærere og adj. uten cand. mag. eksamen i alt ,9 Framhaldsskoler Lærere og adj. uten cand. mag. eksamen i alt ,8 Spesialskoler Lærere i alt ,0 1 Ekskl. godtgjørelse for overtimer.

55 53 Tabell 52 (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste ekskl. godtgjørelse for ekstratimer/overtid. Kvinner (forts.). Ansatte Månedsfortjeneste Stigning Kr. Kr. Pst. Høgre allmennskoler Lærere i alt ,1 Adjunkter ,5 Lektorer ,5 Verksted- og lærlingeskoler Lærere i alt ,7 Lærerskoler Lærere i alt ,8 Husmorskoler Lærere i alt ,9 1 Ekskl. godtgjørelse for overtimer. 6. Ansatte i helsestellet. Omfanget av statistikken. Lønnsstatistikken for ansatte i helsestellet pr. 1. september 1963 bygger på individuelle lønnsoppgaver for i alt ansatte menn og kvinner. Det er innhentet oppgaver for alle ansatte i heldagsstilling i statlige, kommunale og fylkeskommunale og private institusjoner. Statistikken omfatter disse institusjoner: Antall Alminnelige sykehus 128 Sykestuer, fødehjem 108 Psykiatriske sykehus, klinikker 24 Anstalter til kur og pleie av tuberkuløse 35 Kuranstalter for alkoholikere 21 Psykiatriske sykehjem 67 Pleiehjem for åndssvake 49 Hjem for vanføre, andre pleiehjem 32 Statens spesialinstitutter og laboratorier 10 Trygdekassenes fysikalske avd 27 Attføringsinstitutter 3 Sykepleierskoler 35 Dessuten er det offentlige legevesen og tannlegevesen, ansatte ved helserådene og menighetssøstre tatt med i undersøkelsen.

56 54 Stillingsgrupperingen. Materialet er bearbeidd i 10 stillingsgrupper (se tabell 53). Innenfor hver av disse gruppene er de ansatte fordelt etter stilling (se tabell XII i tabelldelen). Tabell 53. Ansatte etter stillingsgrupper. Menn Kvinner I alt Legerl Tannleger' o.a. ansatte ved tannlegekontorer Sykepleiere m m Lærere o.a. ansatte i undervisning Ingeniører, teknikere o.a. ansatte Kjemikere, laboranter og ansatte ved helserådene Fysioterapeuter m m Andre spesialstillinger Kontorfunksjonærer Kjøkken-, gårds- og andre sykehusarbeidere I alt Distriktsleger i lønnsklasse 17 og lavere og distriktstannleger i kl. c regnes som deltidsarbeidere og er ikke med. I tillegg kommer 899 sykepleierelever, 60 jordmorelever og 83 samarittelever. Lønnsbegrepene. Kontantlønn pr måned er 1112 av den avtalte brutto årslønn inklusive alderstillegg pr. 1. september 1963 uten fradrag for pensjonsinnskott og skatter. For statsansatte utgjør pensjonsinnskottet 6 prosent av bruttolønn. De kommunalt ansatte kan ha fri pensjon, som f. eks. i Oslo, eller delvis fri pensjon. Pensjonsforholdene for de privat ansatte har en ingen oversikt over. Faste og variable tillegg til lønnen pr. måned er 1/12 av årsverdien av de opptjente tillegg i året Tilleggene omfatter uniformsgodtgjørelse, fast overtidsgodtgjørelse, faste og variable vakttillegg, søn- og helgedagstillegg, røntgentillegg og personlige tillegg m. m. Verdien pr. måned av naturalier som fritt hus, fri kost o. 1. er tatt med. Videre er komité- og bistillingsgodtgjorelse tatt med. Månedsfortjenesten er definert som kontantlønn pluss faste og variable tillegg. Overtidsgodtgjørelse pr. måned er beregnet på grunnlag av samlet utbetalt overtidsgodtgjørelse i 1962 og er ikke inkludert i månedsfortjenesten. Ansatte etter overenskomst, lønnsregulativ og lonnsklasse. Av de ansatte var 30,1 prosent lønt etter statens lønnsregulativ, 34,4 prosent etter kommunenes lønnsregulativ, 15,4 prosent etter Oslo kommunes lønnsregulativ, og 20,1 prosent var overenskomstlønte (se tabell 54). Som overenskomstlønte er her også tatt med de som lønnes etter personlig avtale.

57 55 Tabell 54. Ansatte etter lønnsregulativ og overenskomst. Statens lønnsregulativ Kommunenes lønnsregulativ Oslo komm. bunsregulativ Overenskomst I alt Statens helsestell Oslo komm. helsestell Kommunalt, fylkeskomm. og interkomm. helsestell Privat helsestell I alt Prosent ,1 34,4 15,4 20,1 100,0 Ansatte etter alder. Aldersfordelingen var svært forskjellig for kvinner og menn. Av alle ansatte kvinner var 26,0 prosent under 25 år, mens bare 4,5 prosent av mennene var i denne alderen. Av mennene var 33,8 prosent 50 år eller mer og av kvinnene 25,4 prosent. Av de kvinnelige sykepleiere var 25,0 prosent under 25 år, 33,6 prosent mellom 25 og 40 år og 41,0 prosent 40 år og over. De mannlige sykepleiere har en helt annen aldersfordeling, nemlig 7,7 prosent under 25 år, 33,4 prosent mellom 25 og 40 år og 58,8 prosent 40 år eller mer. (Se tabell 55.)

58 56 Tabell 55. Ansatte etter alder i enkelte stillingsgrupper. Prosent. Ansatte 19 år i alt og under år år år Aldersgrupper år år år 60 år g over Uopp- -a1- 'tt Ansatte i alt Menn ,9 3,6 9,8 11,8 13,1 26,7 23,5 10,3 0,3 Kvinner ,2 17,8 12,1 8,5 7,8 19,7 19,0 6,4 0,5 Av dette: Leger i alt Menn ,4 13,5 16,8 14,1 26,7 20,5 7,8 0,2 Kvinner 158-1,3 20,3 25,9 15,2 23,4 10,1 3,2 0,6 Tannleger o.a. ansatte ved tannlegekontorer Menn 364-2,7 29,4 23,4 12,4 8,5 12,9 8,2 2,5 Kvinner 760 7,6 20,4 19,0 11,8 10,1 13,9 12,9 2,8 1,5 Sykepleiere m.m. Menn ,2 6,5 9,4 11,2 12,8 27,7 24,6 6,5 0,1 Kvinner ,1 20,9 15,0 10,1 8,5 19,5 17,1 4,4 0,4 Fysioterapeuter m.m. Kvinner ,4 22,6 8,9 6,4 16,9 19,1 6,7 - Kontorfunksjonærer Menn 364 1,1 4,1 4,4 6,6 12,6 32,4 24,2 14,6 - Kvinner ,1 17,7 12,5 9,3 9,3 23,4 17,2 5,3 0,2 Kjøkken-, gårds- og andre sykehusarbeidere Menn ,5 3,8 6,0 7,6 12,1 27,3 27,2 14,2 0,3 Kvinner ,5 12,5 5,4 4,4 5,8 19,9 24,1 10,7 0,7 Ansatte etter utdanning. Av de ansatte i alt var 8,1 prosent universitets- eller hogskoleutdannet. Det var relativt flest med slik utdanning i kommunalt helsestell (9,9 prosent av de ansatte) og færrest i privat helsestell (4,3 prosent). I alt hadde 27,4 prosent av de ansatte sykepleierutdanning (jordmorskoler ikke medregnet). Det var relativt flest i kommunalt helsestell (29,2 prosent) og færrest i statens helsestell (21,9 prosent). (Se tabell 56.)

59 57 Tabell 56. Ansatte etter utdanning. Ansatte i Ansatte i alt Statens helsestell Kommunalt, fylkes- Oslo komm. Privat komm. og inter- helsehelse- kom- stell stell munalt helsestell Menn og kvinner Ansatte i alt I I Av dette med: 330 Medisinsk embetseksamen Odontologisk embetseksamen Annen embetseksamen Hogskoleutdanning Norges Kommunal- og Sosialskole Norske Kvinners Nasjonalråds Sosialskole Oslo Ortopediske Institutt Norges Høgre Sykepleierskole Statens Helsesøsterskole Jordmorskoler Spesialskole i psykiatrisk pleie Godkjent utdanning som spes.pleier Grunnskole i sykepleie Andre skoler eller kurser innen helsepleien Fagarb. med bestått fagprøve Lønnsnivået. Stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for ansatte i helsestellet pr. 1. september 1963 (NOS A 114) gir detaljerte opplysninger om resultatene av denne statistikken. Tabell XII i tabelldelen viser den gjennomsnittlige månedsfortjeneste i stillingsgruppene og i enkelte stillinger. I gjennomsnitt for alle de mannlige ansatte utgjorde brutto kontantlønnen 96,6 prosent av månedsfortjenesten og de faste og variable tillegg 3,4 prosent (se tabell 57). Komité- og bistillingsgodtgjørelsen er tatt med under faste og variable tillegg, da den stort sett var av uvesentlig betydning. For mannlige leger i alt utgjorde den gjennomsnittlig kr. 20, pr. måned og for ingeniører, teknikere o. a. kr. 15, pr. måned. For kvinner utgjorde brutto kontantlønnen 98,0 prosent av månedsfortjenesten. Komité- og bistillingsgodtgjørelsen var her av enda mindre betydfling enn for menn. For de kvinnelige leger utgjorde den kr. 10, pr. måned i gjennomsnitt.

60 58 For enkelte av oppgavegiverne har det ikke vært mulig å skille overtidstillegget ut fra natt- og helgedagstillegg, og en har måttet foreta en skjønnsmessig fordeling av disse beløpene. For enkelte institusjoner er ikke verdien av fri uniform tatt med i oppgaven. Oppgavene over tilleggene og overtid gjelder året For statens lønnsregulativ ble satsene regulert opp pr. 1. juni Oppgavene over overtiden Tabell 57. Gj e nn o m snit tlig månedsfortjeneste etter stillingsgruppe og tjenestested. Månedsfortjeneste Menn Ansatte I alt Brutto kontantlønn inkl. alderstillegg Faste og variable tillegg til lønnen' Overtidsgodtgj. pr. mnd. Kr. Kr. Kr. Kr. Ansatte i alt I Leger i alt Av dette ved: Alm. sykehus Psykiatriske sykehus Det offentlige legevesen Tannleger o.a. ansatte ved tannlegekontorer i alt Av dette ved: Det offentlige tannlegevesen Sykepleiere m.m. i alt Av dette ved: Alm. sykehus Psykiatriske sykehus Pleiehjem for åndssvake Kjemikere, laboranter og ansatte ved helserådene Av dette ved: Alm. sykehus Helserad..... Kontorfunksjonærer i alt Av dette ved: Alm. sykehus Psykiatriske sykehus. Kjøkken-, gårds- og andre sykehusarbeidere i alt Av dette ved: Alm. sykehus Psykiatriske sykehus Anstalter til kur og pleie av tuberkuløse Pleiehjem for åndssvake Inkl. komite- og bistillingsgodtgjørlse.

61 59 Tabell 57 (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter stillingsgruppe og tjenestested. Månedsfortj eneste Kvinner Ansatte I alt Brutto kontantlønn inkl. alderstillegg Faste og variable tillegg til lønnenl Overtidsgodtgj. pr. mnd. Kr. Kr. Kr. Kr. Ansatte i alt Leger i alt Av dette ved: Alm. sykehus Tannleger o.a. ansatte ved tannlegekontorer i alt Sykepleiere m.m. i alt Av dette ved: Alm. sykehus Sykestuer, fødehjem Psykiatriske sykehus Anstalter til kur og pleie av tuberkulose Pleiehjem for åndssvake Psykiatriske sykehjem Hjem for vanføre, andre pleiehjem Det off. legevesen Helseråd Kjemikere, laboranter og ansatte ved helserådene i alt Av dette ved: Alm. sykehus Statens spes.inst. og laboratorier Fysioterapeuter m.m Av dette ved: Alm. sykehus Trygdekassenes fys. avdelinger Kontorfunksjonærer i alt Av dette ved: Alm. sykehus Psykiatriske sykehus Det off. legevesen Statens spes.inst. og laboratorier Helseråd Kjøkken-, gårds- og andre sykehusarbeidere i alt Av dette ved: Alm. sykehus Sykestuer, fødehjem Psykiatriske sykehus Anstalter til kur og pleie av tuberkuløse Pleiehjem for åndssvake Psykiatriske sykehjem Hjem for vanføre, andre pleiehjem Inkl, komité- og bistillingsgodtgjorelse.

62 60 vil derfor være gitt dels etter gamle, dels etter nye satser. De kommunale avtaler ble revidert sommeren 1963, og satsene for tillegg ble hevet. Månedsfortjenesten varierer med utdanning og alder (se tabell 58). Ansatte med medisinsk embetseksamen har den høyeste fortjeneste med gjennomsnittlig kr pr. måned. Fortjenesten stiger sterkt med alderen. Av de ansatte med sykepleierutdanning hadde de med Norges Høgre Sykepleierskole den høyeste månedsfortjeneste med kr For alle grupper av sykepleiere stiger fortjenesten stort sett med alderen. Størst er stigningen for ansatte med grunnskole i sykepleie med 23,1 prosent fra aldersgruppen år til gruppen 60 år og over. For fagarbeidere viser fortjenesten en stigning i de samme aldersgrupper på 17,0 prosent. Tabell 58. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter alder og utdanning. Menn og kvinner Ansatte Månedsfortjeneste i alt 19 år og under år Månedsfortjeneste i aldersgruppene år år år år år 60 år og over Kr. I Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Medisinsk embetseksamen Odontologisk embetseksamen (2 474) Annen embetseks (2 417) (2 666) Høgskoleutdanning (2 459) (2 699) Norges Kommunal- og Sosialskole (1 523) (1 648) (1 676) (1 711) (1 716) Norske Kvinners Nasjonalråds Sosialskole (1 491) (1 607) Oslo Ortopediske Inst (1 585) (1 633) Norges Høgre Sykepleierskole (1 618) Statens Helsesøsterskole (1 569) Jordmorskoler (1123) (1 453) Spes.skole i psyk. pleie (1 361) (1 711) (1 729) Godkj. utd. som spesialpleier Grunnskole i sykepleie Andre skoler eller kurser innen helsepleien Fagarbeidere m/ bestått fagpr (1 355) Ingen av de ovennevnte utd

63 English summary In this publication the wage statistics for 1963 are presented. Wage statistics for agriculture and forestry. The statistics for workers in agriculture and forestry are prepared yearly, and are based on information from four farmers in each district. The average wages refer to wages usually paid in each occupation. Wage statistics for workers in mining and manufacturing. Since 1950 the Central Bureau of Statistics has prepared two sets of wage statistics for workers in mining and manufacturing. 1) The quarterly statistics of average hourly earnings are based on a sample of the larger establishments in each manufacturing group. About per cent of the workers in each group are included. The estimated figures on earnings include time-work, piece- and premium work, payment for overtime and payment for public holidays. The establishments are classified by collective agreement groups, and the grouping therefore differs somewhat from the International Standard Industrial Classification. The quarterly wage statistics indicate the development of wages and average level of wages for adult male and female workers in different manufacturing groups. 2) The wage censuses give data on hourly rates of wages, total hourly earnings, earnings on piece-work, on premium systems and on shiftwork by various occupational groups. The dispersion of individual wages is shown in. separate tables. The censuses in 1957 and 1960 also give data on hourly earnings by age and by districts. There was no wage census in Hours of work in mining and manufacturing. Normal weekly hours of work for workers in manufacturing and mining are computed from the wage census material. The normal weekly hours of work refer to the workingtime fixed by Act or agreement, excluding recognised intervals for meals etc. From the first quarter 1957 quarterly figures are given on actual hours worked per week in manufacturing industries by branches. The figures relate to the number of hours actually worked per week in each quarter, including all overtime but excluding recognised intervals for meals etc. Wage statistics for workers in private construction. Quarterly statistics on average hourly earnings for workers in private construction industries have been prepared since Data are collected from enterprises which are member of the Norwegian Employers' Confederation. The statistics cover only about 1/3 of the workers engaged in building construction, while the greater part of workers engaged in other private construction are included.

64 62 Wage statistics for workers in public construction. Wage data are given for all workers employed by the Marine Lights and Harbour authorities, State railway construction work, construction of public power plants, public road and street construction and in construction work for telegraph services. The data collected refer to the third quarter of the year, except for harbour services, where the data refer to the construction season. Wage statistics for seamen on board ships in ocean transport. Since 1948, the Central Bureau of Statistics in co-operation with the Employers' Shipping Association (foreign trade) has prepared wage statistics for seamen on board ships in foreign trade. From 1948 to 1953 the data were given for November each year. For the years the data were collected yearly for the month of March. These statistics provide figures on average monthly earnings with spesifications of contractual wages, payment for overtime and other additional earnings. The data cover shipmasters, mates, engineers, deck and engine crew, wireless operators, kitchen and other service personnel. The statistics also give figures on average food expenditure per head by different trade routes. The statistics were not compiled for Wage statistics for seamen in coasting trade. Wage statistics for seamen on board ships in coasting trade have been prepared for the month of November each year since 1951 in the same way as for seamen on board ships in foreign trade. These statistics do not cover ships of less than 100 gross tons, neither fishing and sealing vessels nor small carriers, whaling vessels, salvage vessels and lake vessels. Wage statistics for longshoremen. Wage statistics for longshoremen are prepared on a quarterly basis since The statistics show the total hourly earnings for standing longshoremen and hourly earnings for all longshoremen on piece-work. The hourly earnings have also been estimated for the different districts of the country. Wage statistics in private land transport. The wage statistics for workers in private land transport are prepared by the Norwegian Employers' Confederation. The figures are based on the same kind of data as the quarterly statistics for workers in mining and manufacturing. Wage statistics for salaried employees. The Norwegian Employers' Confederation prepares yearly statistics on monthly salaries as at 1 September each year. Information is collected from members employing 20 workers or more, mainly in manufacturing and mining. The average monthly salaries comprise the monthly rate and the value of any payments in kind, fuel and electricity but not payment for overtime. Separate figures on the average monthly salaries are given for main occupational groups and occupations by age and by size of the establishments. For employees in wholesale and retail trade a wage census was taken at 30 April The census covered all establishments with more than 2 employees. In 1958 and 1959 the wage censuses were based on a sample of those establishments covered in The wage censuses in 1960, 1961 and 1962 cover all establishments with more than 3 employees. Monthly earnings are defined as the monthly salary at 1 April including payments in kind plus 1/12 of premium bonuses etc. in the previous year. The main tables only include employees between 18 and 69 years of age with normal working-hours. Figures are given by sex, age, occupation, size of the establishment and by districts. No census was taken in For employees in banking and insurance wage censuses were taken in

65 , 1959, 1960, 1962 and Included in these statistics are savings banks with salary payments of kr. or more and other establishments with more than 3 employees. For local government employees wage statistics were prepared at 1 January 1958, 1959, 1960 and The statistics cover local government districts with more than inhabitants and give the average monthly earnings by occupation, age and by district. The monthly earnings are defined as fixed gross monthly salary including payments in kind and the value of fixed additional payments per month, such as fixed overtime payment and payment for operating special machines. Payment for overtime work other than fixed overtime payment is not included in the average monthly earnings. Special figures are given, however, on the average monthly overtime payment in For central government employees wage statistics were prepared at 1 March 1959 and The statistics give the average monthly gross salaries by service, occupation, sex and age. The monthly gross salaries are defined as fixed gross salaries according to scale, including age increments and other fixed increments, and 1/12 of the temporary and varying supplements, excluding overtime payment, paid in the preceding calendar year. Special figures are given, however, on the average monthly overtime payment in the preceding calendar year. For employees in publicly maintained schools wage statistics were prepared at 30 June 1959 and The statistics give the average monthly gross salaries by different types of schools, occupation and by age. The average monthly gross salaries are defined as for central government employees. For employees in health services (public and private) wage statistics were prepared at 1 September The statistics give the average monthly gross salaries by occupation and by age. The average monthly gross salaries are defined as for employees in other wage statistics.

66

67 5 Lønnsstatistikk 1963 Tabeller

68 66 Tabell I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Voksne menn Voksne kvinner Industrigrupper Timefortj. Tids- TOM Timeverk Av dette bet. for bev. helged., 1. og 17. mai Time- Timeverk fortj. Av dette bet. for bey. helged., 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr Kr. Kr. Industri i alt Aret kv. 2.»» 3.»» 4.»» ,96 0, , ,64 0, , ,38 0, , ,81 0, , ,02 0, ,59 0,19 0,12 0,51 0,02 0,12 Bergverk Aret kv.» 2.» 3.»» 4.» ,61 0, ,26 0, ,10 0, , ,67 0,13 Nceringsmiddelindustri Aret kv.» 2.»» 3.»».»» ,26 0, , ,91 0, , ,62 0, , ,13 0, , ,36 0, ,19 0,17 0,16 0,31 0,10 0,12 Slakterier, polsemakerier Aret kv. 2. *» 3. *» 4.»» ,63 0, , ,15 0, , ,99 0, , , , ,85 0, ,17 0,17 0,11 0,45 0,11 Meierier Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.»» ,75 0, , ,38 0, , ,95 0, , , , ,09 0, ,46 0,13 0,06 0,32 0,15 Mj olkekondenseringsfabrikker Frukt- og grønnsakkonservesfabrikker Aret kv.» 2.»» 3. *».» Aret kv.» 2.» 3.»» 4.»» 249 7,20 0, ,90 0, ,82 0, , ,07 0, ,40 0, , ,04 0, , ,71 0, , , , ,37 0, ,84 0,18 0,09 0,49 0,12 Hermetikkfabrikker Aret kv. * 2. * 3.»». * 904 6,27 0, , ,10 0, , ,52 0, , ,18 0, , ,28 0, , 0,17 0,21 0,17 0,20 0,11 Handelsmeller Aret kv. * 2.»» 3. *.»» ,63 0, ,41 0, ,12 0, , ,63 0,17

69 67 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Voksne menn Voksne kvinner Industrigrupper Av dette bet. for bev. helged., 1. og 17. mai Tidsrom Timeverk Timefortj. Timeverk Timefortj. Av dette bet. for bev. helged., 1. og 17. mai Kr Kr. Kr Bakerier og konditorier Aret kv.» 2.» 3.» 4.» ,68 7,27 8,16 7,63 7,64 0,25 0,10 0,68 0,21 Kjeks- og flatbrødfabrikker Aret kv.» 2.» 3.» 4.»» Sjokolade- og dropsfabrikker Aret kv. 2.» 3.» 4.» Margarinfabrikker Aret kv.» 2.»» 3.»» 4. *» Drikkevareindustri Bryggerier og mineralvannfabr. Aret kv.» 2.» 3.» 4.» Tobakksindustri Aret kv.» 2.» 3.» 4.»» Tekstilindustri Aret kv. 2.»» 3.» 4.»» Ullvarefabrikker Aret kv. 2.» 3.» 4.» Bomull-, jute- og linvarefabrikker Ara kv.» 2.» 3.» 4.»» 560 7,47 0, ,54 0, ,01 0, ,22 0, ,10 0, ,99 0, , , ,48 0, ,63 0, ,57 0, ,49 0, ,31 0, ,18 0, ,02 0, ,85 0, , , ,72 0, ,66 0, ,77 0, ,89 0, ,42 0, ,62 0, ,11 0, ,24 0, , , ,97 0, ,89 0, ,55 0, ,60 0, ,16 0, ,26 0, ,16 0, ,91 0, , , ,59 0, ,82 0, ,66 0, ,07 0, ,26 0, ,76 0, ,06 0, ,39 0, , , ,70 0, ,13 0, ,07 0, ,30 0, ,78 0, ,03 0, ,43 0, ,62 0, , , ,15 0, ,37 0, ,84 0, ,28 0, ,56 0, ,01 0, ,19 0, ,59 0, , , ,94 0, ,39 0, ,16 0, ,56 0, ,84 0, ,29 0, ,47 0, ,83 0, , , ,31 0, ,66 0,17

70 68 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Voksne menn Voksne kvinner Industrigrupper TOM 1000 Kr. Av dette bet. for bev. helged., 1. og 17. mai Kr Tids- Timeverk Timefortj. Timeverk Timefortj. Kr. Av dette bet. for bey. helged., 1. og 17. mai Kr. Trikotasjefabrikker Aret kv.» 2.» 3.»» 4.» ,15 6,88 7,60 7,00 7,11 0,22 0,11 0,63 0,01 0, ,18 4,89 5,53 5,10 5,21 0,18 0,09 0,52 0,01 0,11 Diverse tekstil Aret kv.» 2.»» 3.» >> 4.»» Skotøyindustri Skofabrikker Aret kv. 2.» 3. >> 4.»» Kledningsindustri Aret kv. 2.»» 3.» 4. *» Buntmakerier og pelsvarebedr... Aret kv.» 2.»» 3.»» 4. *» Hatte- og luefabrikker Aret kv.» 2. >> >> 3.»» 4.»» Konfeksjonsfabrikker Aret kv. 2.»» 3.»» 4. * Bygningstrevareindustri Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.»» Sagbruk, høvlerier og kassefabr. Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.»» ,30 0, ,28 0, ,03 0, ,01 0, ,68 0, ,61 0, , , ,36 0, ,31 0, ,61 0, ,43 0, ,34 0, ,11 0, ,95 0, ,78 0, , , ,69 0, ,52 0, ,41 0, ,51 0, ,05 0, ,23 0, ,81 0, ,84 0, , , ,52 0, ,57 0, ,83 0, ,41 0, ,46 0, ,12 0, ,21 0, ,77 0, , , ,12 0, ,54 0, ,38 0, ,92 0, ,95 0, ,57 0, ,20 0, ,18 0, , ,84 0, ,43 0, ,08 0, ,30 0, ,52 0, ,93 0, ,24 0, ,72 0, ,84 0, , , ,38 0, ,56 0, ,39 0, ,02 0, ,79 0, ,24 0, ,49 0, ,01 0, ,73 0, ,39 0, ,87 0, ,05 0,14

71 69 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Voksne menn Voksne kvinner Industrigrupper Bygningsplatefabrikker Bygningssnekkerier Møbel- og annen trevareindustri. Møbelfabrikker Annen trevareindustri Treforedlingsindustri Tresliperier Cellulosefabrikker Papirfabrikker Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.»» Året kv.» 2.»» 3. 4.» Aret kv. 2.» 3.»» 4.»» Aret kv. 2.»» 3.»».»» Aret kv.» 2.» 3.»» 4.»» Aret kv.» 2.»» 3.»».»» Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.»» Året kv.» 2.»» 3.»» 4.» Aret kv. 2.» 3. * 4.» Av dette bet. for bev. helged., 1. og 17. mai Tidsrom Timeverk Timefortj. Timeverk Timefortj. Av dette bet. for bey. helged., 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr Kr. Kr ,80 0, ,57 0, ,21 0, , ,74 0, ,04 0, ,48 0, ,48 0, , ,30 0, ,55 0, ,99 0, ,14 0, ,73 0, ,78 0, ,24 0, , , ,81 0, ,08 0, ,35 0, ,39 0, ,96 0, ,24 0, ,57 0, ,51 0, , , ,62 0, ,47 0, ,38 0, ,40 0, ,90 0, ,06 0, ,66 0, ,73 0, , , ,62 0, ,49 0, ,83 0, ,94 0, ,44 0, ,69 0, ,31 0, ,26 0, , , ,89 0, ,00 0, ,04 0, ,76 0, ,42 0, , ,16 0, ,86 0, ,35 0, ,36 0, , ,93 0, ,90 0, ,90 0, ,59 0, ,66 0, ,38 0, ,24 0, , , ,95 0, ,93 0,12

72 70 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Industrigrupper Papir- og pappvareindustri Grafisk industri Avistrykkerier Boktrykkerier Litografiske og kjemigr. bedrifter. Bokbinderier Leer- og lcervareindustri Garverier Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.» Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.» Aret kv.» 2.»» 3.» 4.»» Aret kv. 2.»» 3.»» 4.»» Aret kv. 2.»» 3.»» 4.»» Aret kv.» 2.»» 3.»».» Aret kv. 2.»» 3.»» 4.» Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.» Voksne menn Av dette bet. for hev. helged., 1. og 17. mai Voksne kvinner Tidsrom Timeverk Timefortj. Timeverk Timefortj. Av dette bet. for bev. helged., 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr Kr. Kr ,32 0, ,96 0, ,85 0, ,62 0, ,74 0, ,35 0, ,21 0, , ,46 0, ,01 0, ,42 0, ,13 0, ,02 0, ,82 0, ,93 0, ,53 0, , , ,54 0, ,20 0, ,66 0, ,55 0, ,28 0, ,12 0, ,20 0, ,91 0, , , ,60 0, ,57 0, ,07 0, ,14 0, ,68 0, ,93 0, ,57 0, ,57 0, , , ,23 0, ,09 0, ,42 0, ,39 0, ,95 0, ,22 0, ,96 0, ,71 0, , , ,55 0, ,33 0, ,43 0, ,11 0, ,98 0, ,66 0, ,90 0, ,48 0, , , ,68 0, ,34 0, ,65 0, ,66 0, ,26 0, ,36 0, ,01 0, ,97 0, , , ,85 0, ,76 0, ,64 0, ,20 0, ,02 0, , ,90 0,12 Lærvarefabrikker Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.» 387 7,80 0, ,97 0, ,49 0, ,71 0, ,13 0, ,27 0, , , ,88 0, ,05 0,03

73 71 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Industrigrupper Hanskefabrikker Kjemisk og elektrokj. industri... Gummivarefabrikker Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri Sprengstoffabrikker Tranraffinerier Sildoljefabrikker Olje- og fettraffinerier Farmasøytisk industri Tidsrom Aret kv. 2.»» 3. # Aret kv » 3. 5 # 5 Aret kv Aret kv. 2. 5» 3.» Aret kv. 2.» 3.»» 4. Aret kv » 3.» 4.»» Ara kv » Aret kv. # 2.» 3.» 5 4.» Aret kv.» 2.» Voksne menn Av dette bet. for bey. helged., 1. og 17. mai Voksne kvinner Timeverk Timefortj. Timeverk Timefortj. Av dette bet. for bey. helged., 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr Kr. Kr. 71 6,57 0, ,94 0, ,36 0, ,56 0, ,81 0, ,31 0, , , ,75 0, ,04 0, ,87 0, ,67 0, ,61 0, ,39 0, ,28 0, ,05 0, , , ,81 0, ,69 0, ,00 0, ,51 0, ,68 0, ,27 0, ,43 0, ,90 0, , , ,00 0, ,51 0, ,99 0, ,79 0, ,42 0, , ,90 0, ,37 0, ,57 0, ,10 0, ,24 0, ,83 0, ,04 0, , , ,31 0, ,40 0, ,98 0, ,55 0, ,44 0, , ,09 0, , , , , , ,04 0, ,60 0, ,44 0, , ,02 0, ,18 0, ,70 0, ,89 0, ,43 0, ,80 0, ,08 0, , , ,22 0, ,75

74 72 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Voksne menn Voksne kvinner Industrigrupper Av dette bet. for bey. helged., 1. og 17. mai Tidsrom Timeverk Timefortj. Timeverk Timefortj. Av dette bet. for bev. helged., 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr Kr. Kr. Såpe- og lysfabrikker Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.»» ,79 7,49 8,17 7,64 7,86 0,26 0, , ,70 5,44 6,06 5,55 5,73 0,20 0,11 0,55 0,13 Maling- og lakkfabrikker Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.» Jord- og steinvareindustri Aret kv.» 2. >>» 3.» 4.»» Teglverk Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.»» Glassverk Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.»» Porselens- og fajansefabrikker. Aret kv.» 2.» * 3.»» 4.»» Keramikkfabrikker Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.» Sementfabrikker Aret kv.» 2.» 3.»» 4.»» Sementvarefabrikker Aret kv.» 2.»» 3. >>» 4.» ,48 0, ,68 0, ,98 0, ,15 0, ,16 0, ,07 0, , , ,36 0, ,76 0, ,02 0, ,21 0, ,67 0, ,00 0, ,44 0, ,56 0, ,86 0, , ,10 0, ,20 0, ,22 0, ,96 0, ,43 0, ,18 0, ,30 0, ,08 0, ,54 0, ,83 0, ,38 0, ,48 0, ,85 0, , , ,08 0, ,49 0, ,01 0, ,25 0, ,74 0, ,03 0, ,54 0, ,63 0, , , ,93 0, ,26 0, ,58 0, ,63 0, ,23 0, ,45 0, ,89 0, ,91 0, , , ,78 0, ,61 0, ,62 0, ,39 0, ,12 0, , ,62 0, ,80 0, ,43 0, ,03 0, ,95 0, ,77 0,20

75 73 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Voksne menn Voksne kvinner Industrigrupper Kalkbrott, kalkverk og mørtelverk Kvarts- og feltspatbrott Steinbrott og -hoggerier Metallindustri Jernverk, valseverk Metallvarefabrikker Støperier Mekaniske verksteder Stålskipsbyggerier Aret kv.» 2.»» 3.» 4.»» Aret kv.» 2.» 3.»» 4.»» Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.» Aret kv. 2.»» 3.» 4.»» Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.»» Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.»» Aret kv.» 2.»» 3.»» 4.»» Ara kv. 2.» 3.»» 4.»» Aret kv. 2.» 3.»» 4.»» Av dette bet. for bey. helged., 1. og 17. mai Tidsrom Timeverk Timefortj. Timeverk Timefortj. Av dette bet, for bev. helged., 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr Kr. Kr ,85 0, ,25 0, ,54 0, , ,02 0, ,61 0, ,21 0, ,96 0, , ,79 0, ,18 0, ,78 0, ,69 0, ,85 0, ,39 0, ,35 0, ,32 0, ,08 0, ,08 0, ,78 0, ,64 0, , , ,36 0, ,42 0, ,73 0, ,47 0, ,17 0, , , ,95 0, ,84 0, ,73 0, ,55 0, ,38 0,69, 462 6,21 0, , , ,94 0, ,89 0, ,46 0, ,21 0, ,88 0, , , ,31 0, ,04 0, ,73 0, , ,32 0, ,16 0, ,88 0, ,60 0, , ,20 0,01

76 74 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Industrigrupper Treskipsbyggerier Karosserifabrikker Bilverksteder Flyverksteder (sivile) Radiofabrikker Forskj. elektroteknisk industri Militære bedrifter og verksteder Jernbanenes verksteder Sporveienes verksteder Aret kv. )) 2.»» 3. # # 4.» # Aret kv.» 2.» # 3.»» 4.» >> Aret kv.» 2.» # 3.»» 4.» Aret kv.» 2.» 3.»» 4. #» Aret kv. # 2.» # 3.»» 4. # # Aret kv. # 2.» 3.» 4. #» Aret kv.» 2. #» 3. # # 4.» # Aret kv. # 2. # # 3. #» 4. # # Aret kv. # 2.»» 3.» # 4.» # Voksne menn Voksne kvinner Tidsrom Av dette Av dette bet. for bet. for Timeverfortjverfortj. Time- Time- Time- bev. bey. helged., helged., 1. og 17. mai 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr Kr. Kr ,11 0, ,78 0, ,44 0, ,95 0, ,25 0, ,09 0, ,79 0, ,47 0, , ,13 0, ,33 0, ,97 0, ,71 0, , ,41 0, ,71 0, ,42 0, ,93 0, , ,80 0, ,97 0, ,86 0, ,62 0, ,74 0, ,57 0, ,22 0, , , ,45 0, ,20 0, ,39 0, ,41 0, ,18 0, ,14 0, ,75 0, ,73 0, , , , ,47 0, ,67 0, ,33 0, ,16 0, , ,69 0, ,41 0, ,23 0, ,05 0, , ,89 0, ,01 0, ,66 0, ,82 0, , ,28 0,09

77 75 Tabell II. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Norge 3. kvartal 1963 Danmark 3. kvartal 1963 Finland 3. kvartal 1963 Sverige året 1962 Ar- Ar - Arbeidstimer i Timefortjfortjfortjfortj. Time- Time- Timebeiderdere bei- N.kr. D.kr. F.nmk. 2 Sv.kr. Industri i alt Menn 7, , , ,76 Kvinner 5, , , ,76 Bryting av malm: Menn 8, , ,33 Næringsmiddelindustri: Menn 7, , ,40 Kvinner 5, , ,89 Av dette: Slakterier Menn 7, ,74 Kvinner 5, , ,13 Moller Menn 7,37 '303 '7, , ,37 Bakerier, konditorier Menn 7, ,48 Sjokolade- og dropsfabrikker Menn 8, , , ,61 Kvinner 6, , , ,82 Bryggerier og mineralvannfabrikker: Menn 7, , , ,11 Kvinner 5, , , ,07 Tobakksindustri: Menn 7, , , ,93 Kvinner 5, , , ,15 Tekstilindustri: Menn 6, , , , 77 Kvinner 5, , , '4,57 Sko- og annen bekledningsindustri: Menn 7, , , ,05 Kvinner 5, , , ,53 Treindustri, eksklusive møbelindustri: Menn 7, , , ,07 Kvinner 6, , , ,79 _Mabel- og innredningsindustri: Menn 7, , , '6,22 Kvinner 5, , , ,90 Treforedlingsindustri: Menn 7, , , ,63 Kvinner 5, , , ,71 Av dette: Tresliperier, cellulosefabrikker Menn 7, , ,71 Bare fagarbeidere. 2 1 finsk nymark (nmk.) = 100 gamle mark (gmk.). 3 Eksklusive avistrykkerier. 4 Inklusive kunstfiber- og silkefabrikker. 5 Bare møbelindustri. 6 Inklusive -wallboardfabrikker.

78 76 Tabell II (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Norge 3. kvartal 1963 Danmark 3. kvartal 1963 Finland 3. kvartal 1963 Sverige året 1962 Ar- Ar- Arbeidstimer i Timefortjfortjfortjfortj. Time- Time- Timebeiderdere bei- N.kr. D.kr. F.nmk.' Sv.kr. Papir- og pappfabrikker Menn 7, , , ,54 Kvinner 5, , , ,83 Papirvare- og pappvareindustri Menn 8, , ,68 Kvinner 5, , ,69 Grafisk industri, bokbinderier: Menn 9, , , ,27 Kvinner 5, , , ,99 Av dette: Bokbinderier Menn 8, , ,82 Kvinner 5, , ,88 Lcervareindustri: Menn 7, , , ,45 Kvinner 5, , , ,86 Av dette: Garverier Menn 7, , ,45 Lærvarefabrikker Menn 7, , ,29 Kvinner 5, , ,80 Gummivareindustri: Menn 7, , , ,63 Kvinner 5, , , ,63 Kjemisk industri: Menn 7, , , '6,52 Kvinner 5, , , ,80 Av dette: Olje- og fettraffinerier Menn 8,10 Maling- og lakkfabrikker Menn 7, ,05 Kvinner 5, ,62 Jord- og steinvareindustri: Menn 7, , , ,61 Kvinner 5, , , ,44 Av dette: Teglverk Menn 7, , ,10 Sementfabrikker Menn 8, , ,82 Sementvarefabrikker Menn 8, , ,18 Steinhoggerier Menn 7, , ,57 Metallindustri: Menn 8, , , ,98 Kvinner 6, , , ,06 Jfr. note 2 side Eksklusive avistrykkerier. 3 Eksklusive kunstfiber- og kunstsilkefabrikker.

79 77 Tabell III. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privat bygge- og anleggsvirksomhet I Timeverk Timefortjeneste 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Året 1000 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Bygge- og anleggsvirksomhet Voksne menn ,02 10,54 10,56 11,22 10,60 Av dette betaling for bevegelige helgedager, 1. og 17. mai, 0,25 0,31 0,22 0,11 0,22 Byggevirksomhet Voksne menn ,30 9,86 9,71 10,37 9,81 Av dette betaling for bevegelige helgedager, 1. og 17. mai 0,24 0,34 0,20 0,11 0,22 Håndverksbedrifter Fagarbeidere ,19 10,01 9,57 10,39 9,79 Tømrere, snekkere ,77 9,45 9,13 9,80 9,29 Blikkenslagere 530 9,34 10,03 9,70 10,50 9,88 Rørleggere ,64 9,50 9,04 9,68 9,22 Malere ,04 9,81 9,91 10,65 9,88 Glassmestere 298 8,10 8,63 8,27 8,64 8,40 Murere ,74 10,55 10,33 10,95 10,39 Elektromontører ,87 10,89 9,96 11,29 10,48 Hjelpearbeidere i ,60 9,24 8,91 9,35 9,03 Tømrerfaget ,00 9,42 9,30 9,69 9,36 Rørleggerfaget 184 5,13 6,02 5,46 6,03 5,70 Murerfaget 808 9,31 10,06 9,84 10,45 9,92 Elektrikerfaget 325 7,95 8,71 7,73 8,66 8,26 Andre fag 100 6,75 7,40 6,78 6,73 6,93 Entreprenørbedrifter ,49 9,84 9,93 10,49 9,94 Tømrere, snekkere ,85 10,74 10,33 11,52 10,67 Murere ,73 11,33 11,35 12,49 11,52 Pussere, gråsteinsmurere, forskalere, jernbindere ,68 9,96 10,29 10,70 10,15 Dykkere 50 12,69 13,09 14,03 14,39 13,42 Murarbeidere ,44 11,30 11,05 11,89 11,22 Øvrige stein-, jord- og sementarbeidere ,09 9,28 9,33 9,89 9,41 Verkstedarbeidere og reparatører 687 9,07 9,42 9,26 9,21 9,24 Sjåfører 336 8,22 8,60 8,56 8,80 8,54 Maskinkjørere 563 9,75 10,13 10,19 10,48 10,12 Andre voksne arbeidere 172 7,68 8,66 8,74 8,50 8,4C Anleggsvirksomhet Voksne menn ,59 12,64 12,72 13,51 12,9C Av dette betaling for bevegelige helgedager, 1. o 17. mai 0,30 0,22 0,27 0,11 0,22 Tunnelarbeidere ,93 16,27 16,36 17,36 16,4A Pussere, forskalere, jernbindere, gråsteinsmurere ,65 11,90 12,49 12,74 12,29 Øvrige jord-, fjell- og sementarbeidere ,58 10,46 10,81 11,93 11,09 Dykkere 39 13,59 14,89 14,09 13,83 14,0,'_ Maskinkjørere ,99 10,87 11,87 12,40 11,61 Andre voksne arbeidere 182 7,11 9,30 8,93 9,23 8,7]

80 78 Tabell IV. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet Timefortjeneste Arbeidde timer I alt På tidlønn" På akkord' Overtidstillegg Andre tillegg I alt På akkord På overtid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Pst. Pst. Statens havneanlegg Arbeidssesongen Voksne menn 7,37 6,11 8,38 0,20 2 0, ,4 7,3 Maskin- og kranførere 8,03 6,36 8,63 0,25 0, ,5 8,7 Verkstedarbeidere 7,28 6,42 8,49 0,09 0, ,4 2,9 Dykkere 9,39 6,34 8,48 0,17 2, ,8 5,9 Andre spesialarbeidere 7,49 6,24 8,41 0,14 0, ,3 4,9 øvde stein-, jord- og sementarbeidere. 7,29 5,66 8,19 0,08 0, ,2 3,1 Dekksmenn, hjelpemannskap og pramfolk 6,41 5,90-0,42 0, ,9 Motormenn 6,91 6, ,43 0, ,9 14,7 Stuerter 6,40 5,78-0,59 0, ,2 Voksne kvinner 5,01 4,77-0,07 0, ,7 Arb.formenn og baser 8,49 6,20 8,73 0,10 0, ,9 3,3 Fyr- og merkevesenet, 3. kv. Voksne menn 6,64 6,18-0,35 0, ,8 Verkstedarbeidere og andre fagarbeid 6,65 6,25-0,35 0, ,6 Fortrinnsberettigede og andre øvde arbeidere 6,58 6,09-0,35 0, ,0 Statens jernbaneanlegg, 3. kv. Voksne menn 10,48 6,50 10,31 0,07 0, ,6 2,3 Verkstedarbeidere 10,27 7,12 10,21 0,14 0, ,4 3,9 Forskjellige spesialarbeidere 10, ,57 0,03 0, ,2 0,9 Andre anleggsarbeidere 10,37 6,32 10,22 0,07 0, ,5 2,4 Statens kraftanlegg, 3. kv. Voksne menn 12,13 7,18 12,37 0,16 0, ,8 4,5 Verkstedarbeidere 10,84 8,07 11,33 0,20 0, ,9 5,5 Maskinførere 11, ,23 0,15 0, ,3 4,3 Spesialarbeidere og sjåfører ,19 7,41 12,22 0,18 0, ,0 5,1 Andre anleggsarbeidere 12,32 6,92 12,61 0,15 0, ,2 4,2 Tunnelarbeidere 14,52 7,09 13,77 0,09 0, ,5 2,3 Andre arbeidere 10,32 6,91 11,12 0,19 0, ,4 5,9 Kommunale kraftanlegg, 3. kv. Voksne menn 8,30 6,81 9,91 0,20 0, ,5 5,9 Verkstedarbeidere 9,11 7,47 9,53 0,22 0, ,4 5,6 Andre fag- og spesialarbeidere 8,13 7,00 10,08 0,20 0, ,0 4,2 Tunnelarbeidere 13, ,15 0,07 0, ,4 3,4 Andre arbeidere 7,98 6,99 9,77 0,21 0, ,2 4,2 Andre anleggsarbeidere 8,31 6,60 9,88 0,19 0, ,2 7,1 Tunnelarbeidere 9,92-9,61 0,14 0, ,0 6,6 Andre arbeidere 8,28 6,60 9,89 0,19 0, ,4 7,1 Menn under 18 år 4,54 3,43 5,84 0,12 0, ,9 4,5 Eksklusive overtidstillegg o. a. tillegg. 2 Av dette er 15 øre betaling for bevegelige helgedager.

81 79 Tabell IV (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet I alt Timefortjeneste På tidlimn' På akkord' Overtidstillegg Andre tillegg Arbeidde timer I alt På akkord På overtid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Pst. Pst. Off. veianlegg i alt, 3. kv. Voksne menn 7,45 6,39 8,08 0,10 0, ,1 2,7 Sjåfører, høvelkjørere, valse- og maskinførere 7,84 6,76 8,41 0,26 0, ,1 6,9 Verkstedarbeidere 7,78 6,80 8,33 0,20 0, ,4 5,1 Arbeidere ved grave- og planeringsmaskiner 8,15 7,06 8,96 0,13 0, ,6 3,7 Asfalt- og bruleggere 9,43 6,82 9,73 0,23 0, ,1 5,0 Forskjellige spesialarbeidere 7,81 6,77 8,23 0,09 0, ,4 2,3 Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 7,49 6,15 7,98 0,06 0, ,3 1,7 Veivoktere 6,51 6,27 7,38 0,05 0, ,2 1,5 Menn under 18 år 4,51 4,44 0,02 0, ,1 0,6 ' Statens veianlegg, 3. kv. Voksne menn 7,57 6,23 7,88 0,11 0, ,6 3,3 Sjåfører, høvelkjørere, valse- og maskinførere 7,64 6,41 7,89 0,32 0, ,2 9,6 Verkstedarbeidere 7,35 6,56 7,65 0,20 0, ,6 5,8 Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 7,66 5,82 7,88 0,05 0, ,1 1,6 Veivoktere 6,71 6,29 7,27 0,11 0, ,5 3,1 Fylkenes veianlegg, 3. kv. Voksne menn 6,53 6,11 6,99 0,05 0, ,1 1,4 Sjåfører, høvelkjørere, valse- og maskinførere 7,03 6,56 7,91 0,09 0, ,1 2,8 Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 6,55 5,96 6,95 0,04 0, ,1 1,3 Veivoktere 6,38 6,18 6,97 0,05 0, ,7 1,3 Kommunale veianlegg, 3. kv. Voksne menn 7,55 6,55 9,07 0,10 0, ,0 2,2 Sjåfører, høvelkjørere, valse- og maskinførere 8,10 7,02 9,51 0,19 0, ,3 4,1 Verkstedarbeidere 8,54 7,21 9,56 0,21 0, ,5 3,6 Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 7,53 6,35 8,82 0,08 0, ,1 2,0 Veivoktere 6,45 6,30 8,84 0,02 0, ,7 0,0 Telegrafverkets anlegg, 3. kv. Tarifflonte Voksne menn 7,06 6,24 9,08 0,17 0, ,0 4,3 Reservemontører 7,02 6,60 8,23 0,21 0, ,6 4,6 Telefonarbeidere 6,18 5,67 9,62 0,07 0, ,5 2,0 Hjelpearbeidere 5,92 5,42 6,89 0, ,4 9,9 Gravere og anleggsarbeidere 9,27 5,39 9,28 0,12 0, ,0 3,4 Voksne kvinner 5,12 4,96 0,11 0,05 9-4,4 Se note 1 side 78.

82 80 Tabell V. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for sjøfolk på skip i innenriks rutefart. November Sjø- i folk MAeds- n neste i alt Hyre Alderstil - legg Av dette: Tanktillegg Over tidstillegg Fritidskompensasjon Andre tillegg Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. ' Voksne sjømenn Befal Skipsførere Styrmenn Overstyrmenn styrmenn » Enestyrmenn Maskinister Maskinsjefer maskinister » Enemaskinister Loser Telegrafister Sertifiserte elektrikere Stuerter Andre voksne sjømenn Dekks- og maskinbesetning Billettører Bestmenn Tømmermenn Båtsmenn Matroser Maskinassistenter Donkeymenn Motormenn Fyrbøtere Matstell- og tjenerpersonale Kokker Kokekyndige menn Tjenere Unge sjømenn' Lettmatroser Jungmenn Dekksgutter Lempere og smørere Maskingutter Kokkelærlinger Byssegutter og hjelpegutter Messegutter Kvinnelig sjøbetjening Salong- og lugarpiker Vaske-, messe- og sterrispiker Sjømenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år.

83 81 Tabell VI. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer" for losse- og lastearbeidere I alt Timefortjeneste På tidlønn 2 Ved. maskinlossing' På akkord' Bet. for bev. helged. I alt Arbeidde timer Ved maskinlossing På akkord Natt og helgedag Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Pst. Pst. Pst. Gj.sn. arb. timer pr. uke 3 1. kv » » » 1963 Aret 1963 Østlandet Sarpsborg Fredrikstad Moss Oslo Larvik Skien Sørlandet Arendal Kristiansand S 9,41 7,29 8,31 10,11 0, ,8 67,9 20,0 38,0 10,00 7,59 9,93 10,53 0, ,5 66,5 21,8 37,2 9,52 7,54 9,12 10,40 0, ,4 65,1 20,1 37,4 9,79 7,66 9,44 10,52 0, ,4 67,9 21,5 39,5 9,68 7,53 9,15 10,39 0, ,5 66,9 20,8 38,0 9,68 7,24 9,31 10,09 0, ,4 76,9 15,4 10,14 8,32 10,07 0, ,9 92,1 14,6 11,82 7,46 7,82 12,16 0, ,1 86,4 19,9 30,1 11,21 8,91 11,29 0, ,4 67,0 32,2 9,12 6,94 8,87 9,69 0, ,4 72,5 14,9 43,9 12,27 12,34 10,56 12,07 0, ,6 74,0 24,4 33,3 10,60 6,78 7,36 10,31 0, ,6 99,3 9,5 42,5 14,87 9,32 8,53 15,05 0, ,1 91,8 22,1 10,29 9,27 8,53 10,23 0, ,3 85,0 24,2 25,6 20,45 20,18 0, ,5 28,7 Vestlandet Sandnes Stavanger Bergen Ålesund Molde Kristiansund N 9,26 7,18 8,47 10,19 0, ,6 60,9 23,1 9,45 7,30 11,85 0, ,6 21,3 37,5 9,09 7,36 8,03 11,68 0, ,8 35,4 30,5 37,2 9,00 6,78 8,64 9,54 0, ,8 71,3 16,4 35,9 9,27 7,00 9,60 0, ,1 27,6 10,84 9,75 11,33 0, ,1 53,2 13,14 8,84 13,72 0, ,6 40,7 Trøndelag Trondheim Nord-Norge Bodø Tromso 9,86 6,66 8,56 10,37 0, ,2 79,0 15,3 9,69 6,40 8,56 10,23 0, ,4 80,2 16,1 36,3 8,72 8,40 10,59 0, ,1 6,1 49,8 8,49 8,19 9,69 0, ,6 40,2 39,1 8,83 8,41 13,50 0, ,4 3,2 49,1 27,5 «Arbeidde timer» omfatter faktisk arbeidde timer, men ikke hviletid. 2 Eksklusive betaling for bevegelige helgedager og andre tillegg. 3 Gjelder bare faste arbeidere ved felles- og stuerkontorene. 6 - Lønnsstatistikk 1963

84 82 Tabell VII. Gjennomsnittlig månedsfortjenestel for funksjonærer 2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september Menn Ansatte i alt Månedsfortj. i alt :år Månedsfortjeneste i aldersgruppene: 'år år år år år år Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Tekniske funksjonærer i alt Oslo Landet ellers Overingeniører Oslo (3 770) Landet ellers Tekniske funksjonærer i ledende stilling (2 653) Oslo Landet ellers Tekniske funksjonærer i gruppelederstilling Oslo Landet ellers Tekniske funksjonærer med selvstendig arbeid Oslo (1 627) Landet ellers (1 573) Tekniske funksjonærer med kvalifisert, men rutinepreget arbeid Oslo (1 819) Landet ellers Tekniske hjelpefunksjonærer Arbeidsledere i alt (1 744) Oslo (1 783) Landet ellers Arbeidsledere i sjefsstilling Oslo (3 168) Landet ellers Arbeidsledere i verksmesterstilling Oslo Landet ellers Arbeidsledere som direkte leder arbeidet (1 709) Oslo (1 783) Landet ellers Kontorfunksjonærer i alt Oslo Landet ellers Kontorfunksjonærer i ledende stilling Oslo Landet ellers (2 230) Tallene i parentes er et gjennomsnitt for ansatte. 2 Vesentlig industribedrifter.

85 83 Tabell VII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' for funksjonærer 2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september Menn Ansatte i alt Månodsfortj. Månedsfortjeneste i aldersgruppene: i alt år år år år år år år Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar Oslo Landet ellers ; Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Oslo Landet ellers I 714 Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid Oslo Landet ellers Butikkfunksjoncerer i alt 582 I 543 (733) Oslo (1 282) (1 504) Landet ellers (689) Lagerfunksjonærer i alt Oslo (897) Landet ellers I Kvinner Arbeidsledere som direkte leder arbeidet Oslo (1 398) Landet ellers (1 345) I 298 Kontorfunksjonærer i alt Oslo Landet ellers Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar (1 900) I 908 Oslo (1 913) Landet ellers Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid (982) Oslo Landet ellers, Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid Oslo Landet ellers Butikkfunksjonærer i alt I Oslo (793) (1125) Landet ellers Lagerfunksjoncerer i alt (655) 849 (1 091) (1 206) (1 161) Se note 1 side Se note 2 side 82.

86 84 Tabell VIII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' for funksjonærer 2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1. september Menn Funksi - nærer Månedsfortj. i alt Månedsfortjeneste i bedrifter med: 1-9 funksj funksj funksj funksj. 100 og fufulekrsei. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Tekniske funksjonærer i alt Overingeniører Tekniske funksjonærer i ledende stilling Driftsingeniører (2 626) Avdelingsingeniører Ingeniører (3 121) Tekniske funksjonærer i gruppelederstilling Gruppeledere (2 265) Ingeniører (2 365) Laboratorieingeniører (2 343) (2 414) Konstruksjonsingeniører (2 183) Teknikere (2 229) Tekniske funksjonærer med selvstendig arbeid Konstruktører Arbeidsstudieteknikere (1 894) Ingeniører Teknikere Kjemikere, laboranter (1 844) Tegnere (1 708) Driftsassistenter (1 796) Tekniske funksjonærer med kvalifisert, men rutinepreget arbeid Arbeidsstudiemenn (1 590) Driftsassistenter (1 489) Kjemikere, laboranter (1 678) Teknikere (1 530) Tegnere, konstruktører Tekniske hjelpefunksjonærer Laboratorieassistenter (1 387) rbeidsledere i alt Arbeidsledere i sjefsstilling Driftsbestyrere Arbeidsledere i verksmesterstilling Verksmestere Avdelingsledere Overformenn (2 211) (2 076) Diverse mestere (2 108) Tallene i parentes er et gjennomsnitt for ansatte. 2 Vesentlig industribedrifter.

87 85 Tabell VIII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' for funksjonærer 2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1. september Menn Funksjonærer Månedsfortj. 1-9 i. nksj. alt fu Månedsfortjeneste i bedrifter med: funksj funksj. 50_99 funksj. 100 og flere funksj. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Arbeidsledere som direkte leder arbeidet Formenn Skiftformenn Stigere (2 001) (1 951) (2 159) Diverse mestere Oppsynsmenn (1 870) (1 788) Kontrollorer, inspektører (1 669) Kontorfunksjoncerer i alt Kontorfun.ksjonærer i ledende stilling Kontorsjefer Avdelingssjefer (2 830) Regnskapssjefer (2 721) Salgssjefer Innkjøpssjefer (2 576) Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansv Hovedbokholdere Hovedkasserere (1 993) Gruppeledere, fullmektiger Sekretærer Kalkulatorer (2 024) (2 121) (2 150) Lønningssjefer (1 935) (1 923) Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Bokholdere Kasserere Korrespondenter (1 641) Hullkortoperatører, maskinoperatorer (1 608) Speditører, fortollere (1 499) (1 645) Kalkulatorer (1 566) Kontorister Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid Maskinskrivere, fakturaskrivere (1 403) (1 280) (1 258) Kartotekførere (1 216) Kontorassistenter Lonningsassistenter (1158) Bokholderiassistenter (1117) (1 250) Butikkfunksjonærer i alt Butikksjefer Butikkekspeditører (1 296) Se note 1 side Se note 2 side 84.

88 86 Tabell VIII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjenestel for funksjonærer 2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstorrelse. 1. september Menn Funksj - nærer NMnedsfortj. i. alt Månedsfortjeneste i bedrifter med: 1-9 funksj funksj funksj funksj. 100 og flere. funksj- Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Lagerfunksjonærer i alt Lagersjefer Materialforvaltere (1 560) Lagerbokholdere, lagerkontorister (1 378) (1 441) Lagerformenn Lagerekspeditører Diverse funksjonærer Selgere, reisende på fast lønn Selgere, reisende på fast lønn og provisjon Salgsinspektører Vaktmestere (1 430) (1 395) Vaktmenn (1 343) (1 305) Bud, volontører (863) Kvinner Kontorfunksjonærer i alt Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansv (1 764) Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Bokholdere Kasserere Norskstenografer, korrespondenter Språkstenografer Hullkortoperatører, maskinoperatører (1 405) 1 45 Kontorister Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid Maskinskrivere, fakturaskrivere Kartotekførere (883) Hullkortassistenter Sentralbordoperatører (915) Kontorassistenter Lønningsassistenter Bokholderiassistenter Butikkfunksjonærer i alt Ekspeditører Lagerfunksjonærer i alt Ekspeditører Diverse funksjonærer Bud, volontører (689) (726) 693 (702) 11 Se note 1 side Se note 2 side 84.

89 87 Tabell IX. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' for ansatte i bank- og forsikringsvirksomhet etter stillingsgruppe og alder Ansatte Månedsfortj. Månedsfortjeneste i aldersgruppene: i alt år år år år år år år Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Bankvirksomhet pr. 30. april Menn Kontorfunksjonærer i alt Norges Bank (1 085) (1 376) Statsbanker (1196) Forretningsbanker Sparebanker Kvinner Kontorfunksjoncerer i alt Norges Bank (937) (1 319) (1 846) (2 260) Statsbanker (847) (1 364) (1 598) Forretningsbanker Sparebanker Forsikringsvirksomhet pr. 1. september Menn Kontorfunksjonærer i alt Kvinner Kontorfunksjonærer i alt ' Se note 1 side 84.

90 88 Tabell X. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embetsog tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars Ansatte I alt Månedsfortjeneste Reg.lønn med alderstillegg Forskj. tillegg Lønnsklasse Overtidsgodtgj. pr. mnd. i 1962 r. Kr. Kr. Kr. Riksrevisjonen og departementene Assistenter Fullmektiger Sekretærer Konsulenter Byråsjefer Kontorstillinger på sjefsregulativ S.1 S Betjenter Sentraladm. i tilknytning til departementene Aspiranter Assistenter Fullmektiger Sekretærer Konsulenter Fagkonsulenter, statskonsulenter Byråsjefer Kontorsjefer 17 S Kontorstillinger på sjefsregul. S Ingeniører 14 S Arkitekter 14 S Konstruktører Vaktmestere Den sivile ytre etat Aspiranter Assistenter Fullmektiger Sekretærer Konsulenter Fagkonsulenter, statskonsulenter Kontorsjefer Kontorstillinger på sjefsregul S Ingeniører 17 S Vaktmestere Fengselsvesenet Nattvakter Fengselsbetjenter Verksbetjenter Avdelingsbetjenter Førstebetjenter Overbetjenter Tollvesenet Tollbetjenter Tolloverloetjenter Førstetolloverbetjenter Tollkontrollører Førstetollkontrollører Tnllstedsjefer Tollinspektører

91 89 Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embetsog tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars Ansatte Månedsfortj eneste Reg.lønn med Forskj. I alt alders- tillegg tillegg Kr. Kr. Kr. Lønnsklasse Overtidsgodtgj. pr. mnd. i 1962 Kr. Politiet Politikonstabler Overkonstabler Politibetjenter 13 Politibetjenter I 14 Førstebetjenter 15 Politioverbetj enter Politistasjonsavd.sjefer 17 Politifullmektiger Politiadjutanter 20 Politimestere i distriktene Politiinspektører 21 S Lensmannsetaten Lensmannsbetj.aspiranter Lensmannsbetj enter Lensmenn Domstolene Dommerfullmektiger Herreds- og byrettsdommere S Lagdommere Institusjoner under 1 Landbruksdepartementet Herredsskogmestere Fylkesskogmestere Fylkesskogsjefer S Jordskifteassistenter Jordskifteteknikere Jordskiftelandmålere Jordskiftedommere 22 Fylkesagronomer Fylkesagronomassistenter Herredsagronomer Fylkesgartnere Fylkesgartnerassistenter Fylkeslandbrukssjefer Lufthavnadministrasjonen Flygelederassistenter 6-10 Flygeledere Sjefsflygeledere 18 Lufthavnbetj enter 7-8 Arbeidskontorene Arbeidsformidlere Sjømannsformidlere Arbeidskontorbestyrere Underbestyrere Bestyrere ved sjømannskontor Yrkesrettleiere Attforingssekretærer

92 90 Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embetsog tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars Ansatte I alt Månedsf ortj eneste Reg.lønn med alderstillegg Forskj. tillegg Lønnsklasse Overtidsgodtgj. pr. mnd. i 1962 Kr. Kr. Kr. Kr. Andre institusjoner under den sivile ytre etat Sivilforsvarsbetjenter Sivilforsvarsadjutanter Bilsakkyndige Regnskapskontrollører Bedriftsrevisorer ^ Liknings-, jordbrukskyndige revisorer Skatteinspektører Universiteter, høgskoler, vitenskapelige institusjoner m Aspiranter Assistenter Fullmektiger Sekretærer Konsulenter Fag- og statskonsulenter Kontorsjefer Kasserere, hovedkasserere Bokholdere, hovedbokholdere Bibliotekarer Kontorstillinger på sjefsregul. S.1 S Ingeniører 17 S Konstruktører Tegnere Teknikere Betjenter Vaktmestere Geistligheten Hjelpeprester Kallskapellaner Res. kapellaner Sogneprester Andre prester 14 S Norsk Rikskringkasting Teknikerassistenter Programassistenter Programteknikere Programsekretærer Redaksj onssekretærer Meteorologiske institusjoner Meteorologassistenter Meteorologfullmektiger Statsmeteorologer Radioekspeditører

93 91 Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embetsog tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars Ansatte I alt Månedsfortjeneste Reg.lønn med alderstillegg Forskj. tillegg Lønnsklasse Overtidsgodtgj. pr. mnd. i 1962 Kr. Kr. Kr. Kr. Universiteter, hogskoler o. a. vitenskapelige institusjoner Universitetsbibliotekarer Andre bibliotekarer Laboratorieassistenter Laboranter Preparanter Vitenskapelige ass Laboratorie-, institutt-, driftsingeniører Univ.- (høgskole-) stipendiater Universitets- (høgskole-) lektorer Konservatorer Førstekonservatorer Forsøksledere Amanuensis Dosenter Professorer S Offentlig næringsdrift (ekskl. NSB) Aspiranter Assistenter Fullmektiger Sekretærer Konsulenter Byråsjefer Kontorsjefer Kasserere, hovedkasserere Bokholdere, hovedbokh Kontorstillinger på sjefsregul S.1 S Ingeniører Avdelingsingeniør II » I Overingeniør II » I S Konstruktører Tegnere Teknikere Vegvesenet Oppsynsmenn Fyrvesenet Fyrbetjenter Fyrmestere Oppsynsmenn Reservebetjenter Vassdrags- og elektrisitetsvesenet Maskinister Maskinmestere Oppsynsmenn Ledningsformenn, ledningsmestere

94 92 Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embetsog tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars Ansatte I alt Månedsfortj eneste Reg.lonn med alderstillegg Forskj. tillegg Lonnsklasse Overtidsgodtgj. pr. mnd. i 1962 Kr. Kr. Kr. Kr. Direktoratet for statens skoger Skogvoktere Skogforvaltere Poststyret Postverket Reservepostassistenter Postassistenter Reservebud Postbud Budformenn Postbetj enter Postsjåfører Transportformenn Postekspeditører (P) Postekspeditører Reservepostpakkrnestere Postpakkmestere m v Postfullmektiger Avdelingssjefer Postkasserere IV (P) Postkasserere Postmestere Postpakkmesterelever Reservepostekspeditører Telegrafverket Budtjenesten Telegrafformenn Telegrafbud Telegrafbetjenter Ekspedisjonspersonale, telegraf Telegrafreserver Telegrafformenn Telegrafassistenter Telegrafekspeditører Telegraffullm. III A Telegraffullmektiger Ekspedisjonspersonale, telefon Telefonreserver » Telefonassistenter I » Telefonekspeditører Telegrafekspeditører Telegraffullm. III A Telegraffullmektiger

95 93 Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embetsog tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars Ansatte I alt Månedsfortjeneste Reg.lønn med alderstillegg Forskj. tillegg Lønnsklasse Overtidsgodtgj. pr. mnd. i 1962 Kr. Kr. Kr. Kr. Transmisjonsteknikere Telegraffullmektiger Avdelingssjefer Ekspeditørreserver Automatteknikere Avdelingssjefer Teknikerreserver Teknikersjefer, formenn Kontorteknikere Avdelingssjefer Teknikersjefer, formenn Ikke tekniske kontorstillinger Telegrafekspeditører Telegraffullmektiger Avdelingssjefer Telegrafbestyrere, stedfortredere Avdelingssjefer Telegrafbestyrere Annet personale Telefonformenn Telefonmontører Telefonkontrollører Telegraffullmektiger Andre institusjoner under offentlig næringsdrift Norges statsbaner Sentraladministrasjonen Aspiranter Assistenter Kontorassistenter Sekretærer Konsulenter Avdelingssjefer Inspektører 17 S Jernbaneekspeditører Jernbanefullmektiger Ingeniører 17 S Konstruktører Distriktsadministrasjonen Assistenter Kontorassistenter Sekretærer Inspektører Jernbaneekspeditører

96 94 Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embetsog tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars Ansatte I alt Månedsfortj eneste Reg.lonn med alderstillegg Forskj. tillegg Lønnsklasse Overtidsgodtgj. pr. mnd. i 1962 Kr. Kr. Kr. Kr. Jernbanefullmektiger Ingeniører 14 S Konstruktører Linjetjenesten Banevokteraspiranter Banevoktere Banearbeidere Baneformenn Banemestere Linjearbeidere Håndverkere ved linjen Håndverksformenn Arb.formenn Elektrotjenesten Elektroarbeidere Elektroformenn Elektromestere Montører Ledningsreparatører Stasjonstjeneste, innvendig Aspiranter Assistenter Kontorassistenter Bestyrere Avdelingssjefer Jernbanefullmektiger Telegrafister Telegrafistaspiranter Stasjonsmestere Stasjonsmester IV » III » Understasjonsmestere Stasjonstjeneste, utvendig Stasj onsbetj enter Stasjonsbetj.aspiranter Ekstrabetj enter Sporskiftere Skiftekonduktorer Skifteformenn Stillverksbetj enter Stasjonsformenn Konduktortjenesten Konduktøraspiranter Konduktører Overkonduktører

97 95 Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embetsog tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars Ansatte I alt Månedsfortjeneste Reg.lønn med alderstillegg Forskj. tillegg Lønnsklasse Overtidsgodtgj. pr. mnd. i 1962 Kr. Kr. Kr. Kr. Vognvisitasjon Vognvisitører Lokomotivtjenesten Fyrbøteraspiranter Lokomotivfyrbøtere Lokomotivførere Lokomotivstalltjenesten Lokomotivstallbetj enter Lokomotivstallformenn Verkstedtjenesten Verkstedarbeidere Verkstedarbeidere I Verksmestere Forrådsvirksomheten Tomte- og lagerarbeidere Lagerbetjenter Lagerformenn Bildriften Stasjonsbetjenter Bilreparatører Formenn ved bildriften Sjåfører Anlegg Forsvaret Visekorporaler Korporaler Sersjanter Oversersjanter, vin.gsersjanter kvartermestere Stabssersjanter, flaggkvartermestere Kadetter Kadettfenriker Fenriker Løytnanter Kapteiner, kapteinløytnanter Majorer, orlogskapteiner 14 S Oberstløytnanter, kommandorkapteiner 22 S Oberster, kommandører S.1 S Sivilt personell Aspiranter Assistenter Fullmektiger Betjenter, sentralbordbetjenter Sentralbordbetjent I Sekretærer

98 96 Tabell X (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for statens embetsog tjenestemenn etter etat og stilling. 1. mars Ansatte I alt Månedsfortj eneste Reg.lønn med alderstillegg Forskj. tillegg Lonnsklasse Overtidsgodtgj. pr. mnd. i 1962 Kr. Kr. Kr. Kr. Konsulenter Kontorsjefer Arkivarer Ingeniører 11 S Avdelingsingeniør II » Overingeniør II Forskere, forskningssjefer 19 S Konstruktører Teknikere Tekniske assistenter Radiotelegrafister Vaktmestere, vaktmenn, vaktsjefer Formenn, håndverksformenn, magasinformenn, arbeidsformenn Formenn m v Fyrbøtere Håndverkere Kjøkkenlærere, -bestyrere, -inspektorer Kontrollører, malerkontrollører Maskinister, maskinførere, maskinsjefer Sjåfører Sykepleiere Verksmestere, verkstedbestyrere, verkstedledere

99 97 Tabell XI Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i offentlige skoler etter skoleslag og stilling. 30. juni Menn Månedsfortj eneste I alt Ansatte Reg.- lønn med alderstillegg Diverse tillegg Godtgj. for ekstra,- timer/ overtid i Reg.- lønn med alderstillegg Ansatte Kvinner Månedsfortjeneste I alt Diverse tillegg Godtgj. for ekstratimer/ overtid i Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Barneskoler Lærere og adj. uten cand mag. eksamen i alt. Av disse: Lærere uten godkjent utdanning Lærere med godkjent utdanning Lærere med 1. utdanningsopprykk.. Adjunkter uten cand. mag. eksamen.. Styrer IV B Styrer IV A Styrer III Skoleinspektør IV.. Skoleinspektør III. Framhaldsskoler Lærere og adj. uten cand. mag. e4amen i alt. Av disse : Lærere uten godkjent utdanning Lærere med godkjent utdanning Lærere med 1. utdanningsopprykk Adjunkter uten cand. mag. eksamen.... Linjedelte ungdomsskoler Lærere og adj. uten cand. mag. eksamen i alt. Av disse : Lærere uten godkjent utdanning Lærere med godkjent utdanning Lærere med 1. utdanningsopprykk.. Adjunkter uten cand. mag. eksamen.... Folkehøgskoler Lærere i alt Spesialskoler Lærere i alt Lønnsstatistikk 1963

100 98 Tabell XI (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i offentlige skoler etter skoleslag og stilling. 30. juni Menn Kr. Kvinner Godt- Godtgj. for Månedsfortjeneste Månedsfortjeneste gj. for ekstra- ekstratimer/ An- Reg.- timer/ An- Reg.- satte lønn Div- over- satte lønn Diverstid over- I alt med erse tidi alt med alders- tillegg i 1962_ alderstillegg 63 tillegg tillegg i Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Hogre allmennskoler Lærere i alt 976 Av disse: Lærere uten godkjent utdanning 206 Lærere med godkjent utdanning 453 Lærere med 1. utdanningsopprykk 261 Lærere med 2. utdanningsopprykk 56 Adjunkter uten cand. mag. eksamen 141 Adjunkter 349 Lektorer Rektorer Landbrukets fagskoler. 403 Overlærere Verksted- og lcerlingeskoler 956 Lærere i alt 770 Av disse: Lærere uten utdanningsopprykk 422 Lærere med 1. utdanningsopprykk 312 Lærere med 2. utdanningsopprykk Tekniske og elementcertekniske skoler, tekniske fagskoler, Statens tekno - logiske institutt 341 Overlærere 69 Lektorer Heimeyrke- og arbeidsskoler 50 Lærere i alt Sjomanns- og fiskerfagskoler 408 Lærere i alt 205 Av disse: Lærere uten utdanningsopprykk 66 Lærere med 1. utdanningsopprykk

101 99 Tabell XI (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i offentlige skoler etter skoleslag og stilling. 30. juni Menn Månedsfortjeneste I alt Reg.- limn med alderstillegg Diverse tillegg Ansatte Godtgi. for ekstratimer/ overtid i Kvinner Månedsfortjeneste I alt Reg.- lønn med alderstillegg Diverse tillegg Ansatte Godtgj. for ekstratimer/ overtid i Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Lærere med 2. utdanningsopprykk Overlærere Lærerskoler Lærere i alt Lektorer Husm,orskoler Lærere i alt

102 100 Tabell XII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i helsestellet etter stilling. 1. september Månedsfortjeneste Menn Ansatte I alt Brutto kontantlønn inkl, Faste og variable tillegg Overtidsgodtgj. pr. mnd. alderstillegg til lønnen' Kr. Kr. Kr. Kr. Ansatte i alt Leger i alt Leger i overordnede stillinger Distriktsleger, stadsfysici Overleger Avdelingsleger Reserveleger Assistentleger Kandidater Turnuskandidater Andre leger annleger o.a. ansatte ved tannlegekontorer i alt Av dette: Fylkestannleger Distriktstannleger Skoletannleger Tannlegebestyrere Sykepleiere m.m. i alt Av dette: Oversykepleiere Avdelingsledere Assistentsykepleiere Diakoner Offentlig godkjente sykepleiere. Overpleiere Pleiere v/psykiatriske sykehus.. Hjelpepleiere, ekstrapleiere Bestyrere Lærere o.a. ansatte i undervisning i alt Av dette: Lærere ved helseanstalter Ingeniører, teknikere o.a. ansatte i alt Kjemikere, laboranter og ansatte ved helserådene i alt Av dette: Sjefsveterinærer Laboranter, laboratorieassistenter Preparanter Kontrollører v/ helserådet, helserådsassistenter I Fysioterapeuter m.v. i alt Av dette: Fysioterapeuter i ledende stillinger Fysioterapeuter Inkl, komite- og bistillingsgodtgjørelse.

103 101 Tabell XII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i helsestellet etter stilling. 1. september Månedsfortj eneste Menn (forts.) Ansatte I alt Brutto kontantlønn inkl, alderstillegg Faste og variable tillegg til lønnenl Overtidsgodtgj. pr. mnd. Kr. Kr. Kr. Kr. Andre spesialstillinger i alt Av dette: Psykologer Sosialkuratorer Arbeidsterapeuter Kontorfunksjonærer i alt Av dette: Økonomisjefer Forvaltere Andre ledende adm. stillinger Bokholdere Kasserere Fullmektig I Andre på fullmektignivå, Kontorister, kontorassistenter Kjøkken-, gårds- og andre sykehusarbeidere i alt Av dette: Kjøkkenbestyrere, kjøkkensjefer Hushjelper Gårdsbestyrere, fj øsmestere Gartnerformenn, gartnere Gårdsarbeidere Vaskerimestere, vaskeriformenn Vaskeriassistenter Håndverksformenn Håndverkere, fagarbeidere Fyrbøtere, kjel- og maskinpassere Maskinsjefer Maskinister Arbeidsledere, portørledere Portører, sykepassere, (inneportører) Sjåfører Vaktmestere, portnere Kvinner Ansatte i alt Leger i alt Av dette: Avdelingsleger Reserveleger Assistentleger Kandidater Turnuskandidater Inkl, komite- og bistillingsgodtgjørelse.

104 102 Tabell XII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i helsestellet etter stilling. 1. september Månedsfortjeneste Kvinner (forts.) Ansatte I alt Brutto kontantlønn inkl, alderstillegg Faste og variable tillegg til lønnen1 Overtidsgodtgj. pr. mnd. Kr. Kr. Kr. Kr. Tannleger o.a. ansatte ved tannlegekontorer i alt Av dette: Distriktstannleger Skoletannleger Klinikkassistenter Tannlegebestyrere Sykepleiere m.m. i alt Av dette : Forstanderinner Adm. oversykepleiere Oversykepleiere Nattoversykepleiere Avdelingsledere Assistentsykepleiere Av dette: Sykepleiere ved operasjonsstue ved røntgen ved laboratorier ved psyk. avd Spesialpleieelever i utd.året Offentlig godkjente sykepleiere Nattsykepleiere Overpleiere Pleiere ved psyk. sykehus Kontorsykepleiere Helsesøstre i ledende stillinger Distrikthelsesøstre Helsesøstre Skolesykepleiere Hjemmesykepleiere Menighetssøstre Jordmødre, overjordmodre Barnepleiersker Røntgenassistenter, mørkeromsdamer Samaritter Hjelpepleiere, ekstrapleiere Bestyrerinner Lærere o.a. ansatte i undervisning i alt Av dette : Skolestyrere Undervisningsledere, førstelærere Lærere ved undervisningsanstalter Ingeniører, teknikere o.a. ansatte i alt Av dette : Apparatledere m.m Inkl, komite- og bistillingsgodtgjørelse.

105 103 Tabell XII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i helsestellet etter stilling. 1. september Månedsfortjeneste Kvinner (forts.). Ansatte I alt Brutto kontantlønn inkl, alderstillegg Faste og variable tillegg til lønnenl Kr. Kr. Kr. Overtidsgodtgj. pr. mnd. Kjemikere, laboranter og ansatte ved helserådene i alt Av dette : Laboranter, laboratorieassistenter Kontrollkjemikere Preparanter Kontrollører ved helserådene, helserådsassistenter Fysioterapeuter m.m. i alt Fysioterapeuter i ledende stillinger Fysioterapeuter Andre stillinger Andre spesialstillinger i alt Av dette Psykologer Arbeidsterapeuter i ledende stillinger Arbeidsterapeuter Sosialkuratorer Barnehagelærerinner, barnehageass Kontorfunksjonærer i alt Av dette: Bokholdere Kasserere Fullmektig I Andre på fullmektignivå Kontorister, kontorassistenter Sentralbordbetjenter Kjøkken-, gårds- og andre sykehusarbeidere i alt Av dette : Oldfruer Oldfrueassistenter Husmødre Kjøkkenbestyrere, kjøkkensjefer Overkokker Kokker ellers Førstehushjelper Hushjelper Avdelingshjelper Vaskerimestere, -formenn Vaskeriassistenter Vaskepiker Arbeidsledere Badebetjening Syersker Inkl, komite- og bistillingsgodtgjørelse.

106 Norges offisielle statistikk, rekke A Norway's Official Statistics, series A Rekke A Stensilert 1964 Nr. 104 Hotellstatistikk 1963 Hotel statistics 105 Barnevernsstatistikk 1962 Child welfare statistics 106 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars 1964 Wage statistics for seamen on ships in ocean transport 107 Veitrafikkulykker 1963 Road traffic accidents 108 Husmorvikarvirksomhet og hjemmesykepleie 1962 Housewife substitute services and home nursing 109 Adopsjonsstatistikk 1963 Adoption statistics 110 Rutebilstatistikk 1963 Scheduled road transport 111 Kriminalstatistikk 1963 I Forbrytelser etterforsket av politiet Criminal statistics I Crimes investigated by the police 112 Kriminalstatistikk 1963 IV Tilbakefallsstatistikk for siktede Criminal statistics IV Recidivism among persons charged with crimes 113 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. mars 1964 Monthly earnings in wholesale and retail trade 114 Lønnsstatistikk for ansatte i helsestellet pr. 1. september 1963 Wage statistics for employees in health services Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SOS). I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk karakter, bl. a. historiske og analytiske studier utført ved Byråets forskningsavdeling. The Central Bureau of Statistics also publishes the series «Samfunnsøkonomiske studier» (SOS). This series contains reports on investigations of not merely Statistical character, such as historical and analytical studies carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Kortere avhandlinger gis i serien «Artikler». Shorter reports in the series «Artikler». Statistisk Sentralbyrå utgir følgende periodiske hefter: The Central Bureau of Statistics publishes the following periodical bulletins: Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics. Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly bulletin of external trade. Statistisk ukehefte Weekly bulletin of statistics. Abonnement på disse hefter kan tegnes både hos bokhandlerne og i Statistisk Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. år kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00. Prisen pr. år for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 25,00, pr. nr. kr. 2,50. For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 30,00, pr. nr. 0,75. For subscription of the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo.

107 Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. Pris kr. 6,00 REKLAMETRYKK A.S - BERGEN