NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 174 LØNNSSTATISTIKK 1964 WAGE STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1965

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 174 LØNNSSTATISTIKK 1964 WAGE STATISTICS 1964 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1965

4 Arbeidere: Tidligere utkommet Arbeidslønninger 1875, 1880 og 1885 NOS III 61, 1900 IV 60, 1905 V 60, 1910 V 212, 1915 VI 93. Socialstatistikk III. Arbeids- og lønningsforhold ved træsliberier og cellulosefabrikker 1892 og 1893 III 258. Socialstatistikk IV. Arbeids- og lønningsforhold for syersker i Kristiania tillike med oplysninger angaaende lønninger i andre kvindelige erhvery i Norge V 8. Socialstatistikk VII. Arbeids- og lønningsforhold ved sagbruk og høvlerier V 42. Fabrikktellingen i Norge Andet hefte. Arbeidslønninger i industrien V 202. Haandverkstellingen Fjerde hefte. Arbeidslønninger VI 7. Lønninger og levevilkår i Norge under verdenskrigen VI 141. Lønninger 1919 NOS VI 157, 1920 VII 8, 1922 VII 82, 1923 VII 119, 1924 VII 155, VIII 12, 1927 VIII 51, 1928 VIII 87, 1929 VIII 118, 1930 VIII 147. Arbeidslønninger i industrien 1940 og 1941 NOS X 62, 1942 X 79, 1943 og 1944 X 103, 1945 X 128. Arbeidslønninger 1946 NOS X 159, 1947 X 185, 1948 XI 6, 1949 XI 54. Lønnstellingen 1948 NOS XI 10, 1949 XI 26. Lønnsstatistikk 1950 NOS XI 92, 1951 XI 126, 1952 XI 163, 1953 XI 189, 1954 XI 243, 1955 og 1956 XI 288, 1957 XI 339, 1958 XII 2, 1959 XII 66, 1960 XII 80, 1961 XII 93, 1962 XII 110, 1963 XII 155. Funksjonærer: Handelsfunksjonærenes lønningsforhold m. v V 157. Private funksjonærers lønninger , i Lønninger 1919 VI 157. Private funksjonærers lønningsforhold i mars 1927, Statistiske Meddelelser 1927, nr. 5 og 6. Private funksjonærers lønningsforhold i januar 1928, Statistiske Meddelelser 1928, nr. 7 og 8. Private funksjonærers lønningsforhold i oktober 1934 IX 54. Private funksjonærers lønningsforhold i juli 1946 X 136. Lønns- og personaltelling for statsfunksjonærer for året 1951, Statistiske meldinger nr Årsfortjenesten 1952 og månedsfortjenesten september 1953 for utvalgte funksjonær- og arbeiderstillinger, Statistiske meldinger nr Publikasjoner med nyere oppgaver utkommet i 1963, 1964 og 1965: Norges offisielle statistikk, rekke A Nr Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november 1962 Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1962 Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 30. april Nr Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr. 1. september 1963 Lønnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn pr. 1. mars 1963 Lønnsstatistikk for ansatte i offentlige skoler pr. 30. juni 1963 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november 1963,Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1963 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars 1964 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. mars 1964 Lønnsstatistikk for ansatte i helsestellet pr. 1. september Nr. 121 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1964 REKLAMETRYKK A.S - BERGEN

5 Forord «Lønnsstatistikk 1964» inneholder en oversikt over all lønnsstatistikk utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå for Den gir også en oversikt over viktige deler av Norsk Arbeidsgiverforenings lønnsstatistikk. For flere av de større lønnstakergrupper foreligger mer detaljerte tabeller i stensilerte hefter. Publikasjonen har vært redigert av sekretær Einar Endresen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 22. juni Petter Jakob Bjerve Petra Vestbye

6 Preface The publication «Wage Statistics 1964» contains all wage statistics compiled by the Central Bureau of Statistics for the year It also contains extracts from some of the more important wage statistics prepared by the Norwegian Employers' Confederation. For some large groups of wage earners, more detailed tables are available in mimeographed form. Mr. Einar Endresen has been responsible for the editing of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo 22 June Petter Jakob Bjerve Petra Vestbye

7 Innhold Oversikt. Side I. Lønnsutviklingen i II. Arbeidere i jordbruk og skogbruk 11 III. Arbeidere i bergverk og industri Kvartalsstatistikken Arbeidstiden for industriarbeidere Jamføring av gjennomsnittlig timefortjeneste i Norge, Danmark, Finland og Sverige 6 IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet Privat bygge- og anleggsvirksomhet Offentlig anleggsvirksomhet 21 V. Arbeidere i samferdsel Sjøfolk i utenriksfart Sjøfolk i innenriks rutefart Losse- og lastearbeidere Privat landtransport 29 VI. Arbeidere i personlig tjenesteyting Arbeidere ved hoteller og restauranter 30 VII. Funksjonærer i privat og offentlig virksomhet Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening Varehand el 35 Sammendrag på engelsk 37 Tabeller. I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken II. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige 51 III. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privat bygge- og anleggsvirksomhet IV. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet V. Gjennomsnittlig fortjeneste for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars måned VI. Gjennomsnittlig fortjeneste for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november måned VII. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for losse- og lastearbeidere VIII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september IX. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1. september X. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel etter stillingsgruppe og alder. 1 mars XI. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel etter stillingsgruppe og bedriftens beliggenhet. 1. mars Standardtegn Null Oppgave mangler. Tall kan ikke gis

8 Contents General survey. Page I. Development in wages in II. Workers in agriculture and forestry 11 III. Workers in mining and manufacturing The quarterly statistics Working hours in manufacturing Comparison of hourly earnings in Norway, Denmark, Finland and Sweden 16 IV. Construction workers Workers in private construction Workers in public construction 21 V. Transport workers Seamen in ocean transport Seamen in scheduled coasting trade Longshoremen Private inland transport 29 VI. Workers in service industries Workers in hotels and restaurants 30 VII. Salaried employees in private and government services Establishments in the Norwegian Employers' Confederation Wholesale and retail trade 35 English summary 37 Tables. I. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing. Quarterly statistics II. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing in Norway, Denmark, Finland and Sweden 51 III. Average hourly earnings for workers in private construction IV. Average hourly earnings for workers in public construction V. Average monthly earnings for seamen in ocean transport. March VI. Average monthly earnings for seamen in scheduled coasting trade. November VII. Average hourly earnings and hours worked for longshoremen VIII. Average monthly salaries for employees in the Norwegian Employers' Confederation by occupational group, age and location of establishment. 1 September IX. Average monthly salaries for employees in the Norwegian Employers' Confederation by occupation and size of establishment. 1 September X. Average monthly salaries for employees in wholesale and retail trade by occupational group and age. 1 March XI. Average monthly salaries for employees in wholesale and retail trade by occupational group and location of establishment. 1 March Explanation of Symbols - Nil.. Data not available Not for publication

9 Oversikt I. Lønnsutviklingen i 1964 I 1964 var det tariffoppgjør for de fleste lønnstakergrupper. Forhandlingene mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen begynte i februar Partene var enige om at hovedorganisasjonene skulle forhandle om de generelle krav, mens de spesielle krav skulle tas opp forbundsvis. Den 11. mars ble det brudd i forhandlingene. Meklingsforsøk førte ikke fram, og ingen av partene var villige til å gå med på frivillig lønnsnemndbehandling. Regjeringen satte da fram proposisjon om tvungen lønnsnemnd. Loven som ble vedtatt, åpnet også adgang til å bringe tvister som måtte oppstå senere i 1964 inn for lønnsnemnd. Rikslønnsnemndas kjennelse vedrørende de generelle krav for april-maifagene ble aysagt 11. mai. Det ble gitt et generelt tillegg på 20 øre pr. time for voksne arbeidere med virkning fra 1. mai Fra 1. 3pril 1965 skulle det ytterligere gis et generelt tillegg på 10 øre pr. time. Foruten de generelle tillegg ble det gitt særskilte lavtlønnstillegg. Med virkning fra 1. mai 1964 ble det gitt et lavtlønnstillegg på 15 øre pr. time med den begrensning at timefortjenesten inklusive det generelle tillegg, ikke skulle overstige kr. 6,70 for menn og kr. 5,10 for kvinner. Fra 1. april 1965 skulle det foruten det generelle tillegg gis et lavtlønnstillegg på 10 øre pr. time til voksne menn og kvinner. Grensene for timefortjenestene skulle da være henholdsvis kr. 6,80 og kr. 5,20. Kjennelsen gjorde også nærmere rede for hvilke timefortjenester som skulle legges til grunn ved beregningene. Det fastsatte overtidstillegget i tariffavtalene på 25 prosent ble forhøyd til 35 prosent. De nye overenskomster fikk 2 års varighet (utløper 1966) og bestemmelser om indeksregulering. Hvis Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. september 1964 eller senere viser stigning eller fall på minst 5 poeng i forhold til indekstallet 115,6 (mars-tallet 1964), kan partene kreve opptatt forhandlinger om. lønnsreguleringer. Reguleringskravet er maksimalt begrenset til en regulering som svarer til den prosentvise endring i konsumprisindeksen. Reguleringen skal skje med et ensartet øretall pr. time beregnet på den gjennomsnittlige timefortjeneste. Hvis noen av de direkte tariffparter blir enige om det, kan prosentvis regulering foretas. Videre ble det sagt i Rikslønnsnemndas kjennelse at de direkte tariffparter skulle oppta forhandlinger om tilpasning av kjennelsen og ellers forhandle om de forslag som var satt fram og som ble opprettholdt. Dersom ikke partene ble enige, skulle saken gå tilbake til lønnsnemnd. Tilpasningsforhandlingene fortsatte utover sommeren. Bare i noen få tilfelle var det nødvendig å gå tilbake til lønnsnemnda.

10 8 I innenriksfarten (ca mann) kom avtalen for Norsk Sjømannsforbund inn under Rikslønnsnemndas kjennelse for vårfagene. Her fikk matroser og motormenn ved tilpasningsforhandlingene et tillegg til hyren på kr. 58,- pr. måned med virkning fra 1. mai 1964 og et ytterligere tillegg på kr. 34,- pr. måned fra 1. april For styrmenn og maskinister ble ny avtale avgjort ved lønnsnemnd. I september falt Rikslønnsnemndas kjennelse for hvalfangsten. Kjennelsen fulgte Rikslønnsnemndas kjennelse for NAF - LO-avtalene med de tilpasninger som var nødvendige på grunn av særegne forhold i hvalfangsten. Den nye avtalen løper ut 1. september Avtalen mellom Jordbrukets Arbeidsgiverforening og Norsk Skog- og landarbeiderforbund som løp ut 15. januar 1964, be i første omgang prolongert til 1. juli med en indeksreguleringsbestemmelse som gav et tillegg på 20 øre pr. time fra 15. april. Forhandlinger om ny avtale førte ikke fram, og i oktober falt Rikslønnsnemndas kjennelse. Kjennelsen gav ytterligere et tillegg på 15 øre pr. time fra 1. juli 1964 og et tillegg på 20 øre pr. time fra 1. april Reglene om betaling for bevegelige helgedager og 1. og 17. mai ble endret. Hver arbeider skal nå godskrives 3 prosent av sin arbeidsfortjeneste i opptjeningsåret beregnet etter samme fortjeneste som feriepenger. Den nye avtalen har indeksreguleringsbestemmelse og gjelder til 1. juli I skogbruket ble partene etter forhandlinger enige om ny avtale. Timelønnssatsene ble forhøyd med 60 øre fra 1. september 1964 og med ytterligere 20 øre fra 1. mai Akkordsatsene ble satt opp med fra 4,5 til 5,5 prosent for de ulike arbeider. Avtalens indeksklausul går ut på at dersom Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. mars 1965 viser stigning eller fall på 4 poeng fra 116,6 (som er et valgt utgangspunkt), kan det opptas forhandlinger. Eventuell regulering av lønningene kan tidligst tre i kraft fra 1. mai Avtalen løper ut 31. august For ansatte i forsikringsvirksomhet ble ny avtale vedtatt etter forhandlinger mellom partene. Forsikringsfunksjonærene fikk et lønnstillegg på ca. 7 prosent med virkning fra 1. juni Avtalen fikk samme bestemmelse om indeksregulering som avtalen mellom NAF og LO og løper ut 30. mai Etter Rikslønnsnemndas kjennelse fikk bankfunksjonærene et lønnstillegg på ca. 8 prosent fra 1. mai Avtalen har bestemmelser om indeksregulering og løper ut 30. april Lønnsavtalen for statens embets- og tjenestemenn som ble inngått i 1962, hadde bestemmelser om indeksregulering og lop ut 30. mai Kort før utløpstiden passerte konsumprisindeksen «den røde strek», og det ble besluttet at indeksforhandlinger ikke skulle føres særskilt, men gå inn i avtalerevinjonen. Ved mekling ble det oppnådd enighet om ny avtale. Det ble gitt lønnstillegg i 2 etapper med opprykk på 1 3/4 lønnsklasse (ca. 9 prosent) fra 1. mai 1964 og 1/4 lønnsklasse fra 1. april 1965 (vel 1 prosent). Avtalen fikk samme bestemmelse om indeksregulering som NAF - LO-avtalene og varer til 30. mai Ved tariffrevisjonen i 1963 for kommunene (eksklusive Oslo og Bærum) ble det bestemt at de kommunale arbeidstakere fra 1. juni 1964 skulle overføres til det alminnelige offentlige lønnsregulativ for statens tjenestemenn. Meklingen i 1964 for statens tjenestemenn og for kommunene foregikk derfor parallelt, og forslaget ble også vedtatt av kommunene. Det ble nedsatt en

11 9 nemnd som skulle behandle overforingen av de kommunale funksjonærer til statens lønnsregulativ. Oslo, Bærum og noen få mindre kommuner har egne lønnsavtaler. For Oslo kommune ble ny lønnsavtale vedtatt etter forhandlinger. Det ble gitt et lønnstillegg på ca. 8 prosent med virkning fra 1. juni 1964 og ytterligere et tillegg på ca. 200 kr. pr. år fra 1. april Meklingen mellom staten og lærerorganisasjonene forte ikke fram, og plassoppsigelser ble varslet. Det var i første rekke uenighet om de personlige tillegg som ca lærere var berettiget til. Saken ble lagt fram for Stortinget som vedtok at forhandlinger mellom partene skulle gjenopptas etter at det var innhentet spesifiserte oppgaver over de personlige tillegg. Disse nye forhandlinger forte heller ikke fram, og tvisten gikk til Rikslønnsnemnda, som behandlet saken i desember. Kjennelsen vil antakelig ikke falle før på nyåret Lønnsavtalen mellom Handelens Arbeidsgiverforening og Norges Handelog Kontorfunksjonærers Forbund ble sist revidert høsten 1963 og gjelder til 30. september Avtalen har halvautomatisk indeksbestemmelse som gir partene adgang til å ta opp forhandlinger dersom konsumprisindeksen pr. 15. september 1934 eller senere viser stigning eller fall på minst 5 poeng i forhold til indekstallet pr. 15. september 1963, som var 110,5. Konsumprisindeksen pr. 15. september 1964 var 119,6. Etter forhandlinger ble det gitt et indekstillegg på 5,5 prosent både på de tarifferte lønnssatser og de personlige lønninger med virkning fra 16. oktober. I hotell- og restaurantvirksomhet kom partene til enighet om ny tariff avtale etter forhandlinger. Den nye avtalen bygger på Rikslønnsnemndas kjennelse for vårfagene, men de generelle tilleggene og lavtlønnstilleggene i denne kjennelsen ble omregnet og gitt under ett med 51 øre pr. time fra 1. november. Det ble også tatt inn bestemmelser om betaling for bevegelige helgedager. For ansatte i landtransport og sjøtransport ble nye avtaler vedtatt i desember etter forhandlinger mellom partene. Det ble gitt et generelt tillegg på 30 ore pr. time og et lavtlønnstillegg på 21 øre pr. time fra 1. november. På samme måte som i hotell- og restaurantvirksomhet ble de to etappevise tilleggene i Rikslønnsnemndas kjennelse gitt fra samme tidspunkt. Lavtlønnstillegget ble omregnet for å oppveie at tilleggene i to etapper i Rikslønnsnemndas kjennelse ble gitt antesipert. I utenriksfart er avtalene mellom Skibsfartens Arbeidsgiverforening og Norsk Styrmandsforening og Norsk Sjømannsforbund vedtatt. De nye avtalene gir et tillegg til grunnhyresatsene på kr. 100 pr. måned. Overtidssatsene ble hevet tilsvarende og med et ekstra tillegg på 4 prosent. Det skal gis et ytterligere tillegg på kr. 15 fra 1. november 1965 og tilsvarende øking i overtidssatsene. Avtalene har indeksbestemmelse som for vårfagene, men med utgangspunkt i konsumprisindeksen pr. 15. september 1964 (119,6). Avtalene fikk 2 års varighet. Det be brudd i forhandlingene mellom Skibsfartens Arbeidsgiverforening og Det norske maskinistforbund, og tvisten vil bli behandlet i lønnsnemnd. Hovedtendensen i lønnsutviklingen for en del viktige lønnstakergrupper går fram av tabell 1. Omfanget og kvaliteten av de statistiske opplysninger om fortjenesten varierer fra næring til næring. Statistikken egner seg derfor ikke særlig godt til å sammenlikne lønnsnivået gruppene imellom.

12 bo i cr, 10 Cr, N,t1 4 C5";' L6 u..> c= 16 4 COcc7 cc> cr> 'it C.C, I 0, ).0 CO 00 0 CO CO er," CC) 1,1)' t'-cð r.:is 16 co111j.17 CC) CC) I vi 2-4-) 0 C*, ',14',ti CZ 10 CC) CO CO,1 1 CZ CZ CO CC).. 10 P. n. /.... C- N CO CO. 'Sd rn Ci,s (5 CT;sC:.> cc> c.i 4 c> c> t-: c> cc> a-,.--,,--, cc> e. c> 4 ri ri ri r4 ri r. ri ri ri ri p. ri ri rl cs:, ;,-; c \I t. 714,..,..... C',. 10 CZ 10 C7, ro 0 10 t. N CO 0 N CC) 100'-CC, t- "Cti ^ 10 ^,t4 71'1 00, 4, 4 N N Ot CO 10 C', 00 7t, Ir- 10 c\1-1 CO 71 4 CO 0 N CO CO COCO CC) CO CO CO CC) CO 0 CC) 0 0 CC) CON CO N It - 10 I-- CO e c:7 ce Cr, 0CO r« r -1 Ge'D cl MN 10 10C', CO `,14 CO C\11 N ti1-000,-1 V- 000 t-con 06 C.-:s (5';' C't CT:s CC) " 4 GI a"' t"-nct r I r. 000CC) C:) CO --1 I-- C\1 C,1 0,t1,P4 t- CD Cl', 0 CO CO..14 CO 0'-i N 0 CO 4 t- ill CZ CZ Cn 0 CO N r. CO CO,,, CO CON C C", 00'- I C',is CO.'oci co' cl ce r- co.. CO cs:`,' ' ,-i r-i G.,1 p-i. r. i-.i CD (1) C1) oge EogE rt 74 _;L',14 E E 414 +'1' E E E E E E -6-6 r6 g E g 00 E '414 E E E ;a4 0.4 r.1., P mo , cp.,-, m : :.... g :. :.0... ci) g :. c., :,. : : 'R : ca.. : -4_, -: t : :.. :..'". ca..., ci) :. E r x,., k k. 0 CD 90 CD i-ci C/2. c.e.,,.c:,,..,.... bn Z 0 CD ,...4'.) kr,.. -I e i; m. C,)1 '4«:, 't.. c'4, _,.o,-, ;-i.. F- :11 2 N,.., o ce c. o.,.,.., 0 :. t,). oca c3.)... k -0, 'k 'tl 'a ci, : g g i 61) :E :, ) r., 0 g CD S., 4-,,--, ri),-, " g g i -. (1),..,.. 5., ci.--,-_, II 2 74's : +4 `".: 'h'.-tt 46., :,3 1 E '4 c%) 0. nbe : e45, `1,- g,2. m. Tå. d.. cn t - tvo cn,_w,--,... -,. -9-i. : C'?) rg r :I 72 4'. ^ -,1 P bt 74-1 W'. 'C-13 '-'73.; : t5 : :. 0 _ '''' ti. '1..), 1) 2,,,,,,,c1,,-, 0 t.,' -.,_,,.. q 0 be :g 0 (1)P.,;-, 2w,,,,;-, Ek gi k.4.0.-,kr;.-4,4 7zi o. ca,,.%) E o N - :,., E.0.,. ci _.), or.-4 LD,..0,,.., c 1.),( I..) 4 D.r.-.44 :5, -,4 kci, og k 2 0._,,_-. 15 <,.PD''' 2 t, R `4,). to k 2.`-',, 2 R,:-.1.. CD 0.. k to.` '''' g E cl) -2040g,` ) cp 2 : g. c,,-.,,,) g rw.0,w 1.0 c) g c/2 c/2, %, a3. g mg 0 T.T. cl.) 'i' lid> 0"C2'' C' ; 4 k i-t '-'. Cl? i-w 4-i i', W 7,' 0 g "ci ',7, ',., Fc' g 4..ce c1). 7. ) 1. 0!,-JtJm-,t.r.wc,-, gt.. g g,_w g *al),._ o., g 0 b,t 0 :5 4*... cd cd,2, 1-C cp g g ' 4D g 71)I g cp g T-W c'd i_,) : 4 E E bo ci t,., c,..,, ''' 0, rt,-, k, <..,E, ti y W' cdi tz 'g 'Zi 'g..". ;-, '-'.,,,D c, ^-0 ;-,.5:::.a, _p c),-,, -4-- :-.-.N to 12 Ca -I-' 1-d+D I-Citt -P Ca t p.w gwi igi t ce14 t t g 4 g -4- rgo "8 4.8 c, k 0 rt i.0 od r0,c.1-23 'cl c, '' O ci2 o,.,.., _y 0 74 p-g 45 w,_, a4)pp k. r.,.,-.) cd 40 Ecl-1) Wcri PC1 '-40 g g d 1-z 7L H "' ',1 M M i A P-I H I-z H H

13 11 II. Arbeidere i jordbruk og skogbruk Byrået henter hvert år inn oppgaver over lønnsforholdene i jordbruk og skogbruk. Skjema sendes i januar til fire gårdbrukere i hvert herred med spørsmål om hva som har vært vanlig arbeidslønn for jordbruksarbeidere og skogsarbeidere i driftsåret. For driftsåret 1. april mars 1965 bygger statistikken på oppgaver fra om lag 800 gårdbrukere. For jordbruksarbeidere gjelder oppgavene månedslønn eller daglønn for menn og kvinner i forskjellig slags arbeid på arbeidsgiverens kost og på egen kost. For skogsarbeidere gjelder oppgavene dagsfortjeneste og stykklønn på akkordarbeid. Fra driftsåret til var lønnsstigningen for mannlige jordbruksarbeidere mellom 5,9 og 10,7 prosent og for mannlige skogsarbeidere mellom 4,9 og 11,0 prosent (se tabell 2). For kvinnelige jordbruksarbeidere var stigningen fra 5,4 til 9,4 prosent. Tabell 2. Lønninger i jordbruk og skogbruk. Jordbruksarbeidere, menn Månedslønn på arbeidsgiverens kost : Tjenestefolk, sommerhalvåret vinterhalvåret Fjøsrøktere, sommerhalvåret vinterhalvåret Driftsåret Kr. Kr Endring fra året for I Pst. Pst. 6,2 7,9 7,7 9,2 8,4 8,5 8,0 10,7 Daglønn i slåttonna på arbeidsgiverens kost. Daglonn i slåttonna på egen kost 38,90 45,31 41,20 48,07 6,5 5,9 7,8 6,1 Jordbruksarbeidere, kvinner Månedslønn på arbeidsgiverens kost: Tjenestefolk, sommerhalvåret vinterhalvåret ,9 9,4 6,9 9,3 Daglønn i slåttonna på arbeidsgiverens kost. 27,39 28,87 Daglønn i slåttonna på egen kost 32,80 35,00 Skogsarbeidere, menn, vinterhalvåret Dagsfortjeneste på egen kost : Skogsarbeid 50,84 55,75 Skogskjoring (mann og hest) 72,33 80,29 Hogstpris pr. m 3 : Barket 21,16 22,30 Ubarket 14,14 14,83 8,5 5,4 7,2 6,7 5,5 9,7 6,7 11,0 2,3 5,4 2,1 4,9 III. Arbeidere i bergverk og industri 1. Kvartalsstatistikken. Lønnsutviklingen. I 1961, 1962, 1963 og 1964 ble det ikke holdt lønnstelling for industriarbeidere. Det ble bare innhentet oppgaver til kvartalsstatistikken, som utarbeides på grunnlag av summariske oppgaver fra bedriftene over utbetalt lønn og faktisk arbeidde timer hvert kvartal i året. Fortjenestetall regnes ut særskilt for voksne menn og kvinner. I publikasjonen Lønsstatistikk 1953 (NOS XI 189) er det gjort nærmere rede for denne statistikken.

14 12 Tabell 3. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i ulike industrigrupper. Kroner. Voksne menn Voksne kvinner Industri i alt 6,19 7,57 7,96 8,41 4,18 5,19 5,53 5,95 Bergverk 6,68 8,13 8,61 9,04 Næringsmiddelindustri 5,48 6,91 7,26 7,56 3,85 4,87 5,14 5,53 Bryggerier og mineralvannfabr. 5,80 7,17 7,55 7,86 4,07 5,25 5,60 6,14 Tobakksindustri 6,01 7,14 7,66 7,93 4,60 5,68 6,07 6,46 Tekstilindustri 5,51 6,74 7,07 7,47 3,99 4,98 5,30 5,73 Skofabrikker 5,98 7,26 7,61 8,07 4,12 5,10 5,43 5,84 Kledningsindustri 5,75 7,00 7,41 7,82 4,28 5,17 5,51 5,94 Bygningstrevareindustri 5,72 7,06 7,39 7,80 Møbel- og annen trevarein_dustri 5,81 7,15 7,55 8,11 4,45 5,75 5,99 6,59 Treforedlingsindustri 6,13 7,40 7,83 8,29 4,51 5,57 5,94 6,32 Papir- og pappvareindustri 6,70 7,98 8,32 8,90 4,35 5,54 5,96 6,31 Grafisk industri 7,29 8,95 9,42 9,80 4,46 5,78 6,13 6,52 Lær- og lærvareindustri 5,81 7,17 7,65 8,02 4,15 5,26 5,66 6,11 Kjem. og elektrokjem. industri. 6,18 7,51 7,87 8,25 4,22 5,29 5,67 5,99 Jord- og steirwareindustri 6,22 7,70 8,02 8,60 4,02 4,84 5,21 5,70 Metallindustri 6,52 7,91 8,35 8,85 4,80 5,90 6,32 6,89 Tabell 4. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien I Voksne menn Voksne kvinner I 1964 Industri i alt Konsumprisindeks (1959 =-- 100) Deflatert timefortjenesteindeks' for industri i alt Bergverk Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabrikker Tobakksindustri Tekstilindustri Skofabrikker Kledningsindustri Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri Papir- og pappvareindustri I Grafisk industri Lær- og lærvareindustri, Kjem. og elektrokjem. industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri Deflatert timefortjenesteindeks er indeks for gjennomsnittlig timefortjeneste dividert med konsumprisindeksen multiplisert med 100. Tabell 5. Beregnet årsfortjenestel i industrien. Voksne menn Gjennomsnittlig årsfortjeneste Arsfortjenesteindeks Konsumprisindeks Deflatert årsfortjenesteindeks Kr Beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig timefortjeneste og utførte timeverk pr. arbeider pr. år etter Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk.

15 13 Resultatene av statistikken for 1964 er gitt i tabell I i tabelldelen. Her er også ført opp tallet for utførte timeverk i de bedrifter som er med i statistikken. Fra 1963 til 1964 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste for menn med. 5,7 prosent og for kvinner med 7,6 prosent. Fra 1959 til 1964 utgjorde stigningen for menn gjennomsnittlig 36 prosent og for kvinner 42 prosent. Konsumprisindeksen steg i samme tidsrom med 17 prosent (se tabell 4). Den lønnsøking som finner sted og som ikke umiddelbart følger av tariffendringer, blir kalt lønnsglidning. Lønnsglidningen vil were bestemt av en rekke faktorer, f. eks. personlige tillegg i minstelønnsfagene, fastsetting av akkordarbeid, gjennomføring av premielønnssystemer, endringer i omfanget av overtidsarbeid o. a. For voksne mannlige arbeidere i industrien har en. beregnet tall som belyser lønnsglidningen i etterkrigsårene. Den form tariffoppgjørene har fått i enkelte år, gjør at beregningene ikke blir nøyaktige, men nærmest bare viser størrelsesordenen av lønnsglidningen jamført med den stigning som skyldes tariffendringer. Siden 1953 har den årlige lønnsglidning utgjort 3-4 prosent (se tabell 6). Voksne menn Tabell 6. Lønnsøking pr. år. I alt Stigning i ore I alt Stigning i prosent Tariffbestemt lønnseking Lønnsglidning Tariffbestemt limnsoking Lønnsglidning 1. kv kv ,2 4,5 2,7 1. kv kv ,3-3,3 1. kv kv ,5 3,0 3,5 1. kv kv ,6 0,2 4,4 1. kv kv ,9 4,5 4,4 1. kv kv ,2 0,4 3,8 1. kv kv ,1 7,0 3,1 1. kv kv ,5 1,3 3,2 1. kv kv ,0 0,2 3,8 1. kv kv ,4 7,4 3,0 1. kv kv ,0 3,3 2,7 1. kv kv ,3 4,2 3,1 1. kv kv ,5 3,1 3,4 I 1964 var fortjenesten for voksne menn høyest i grafisk industri, bergverk, papir- og pappvareindustri og metallindustri (se tabell 7). Fortjenesten var lavest i tekstilindustri og næringsmiddelindustri. For kvinner lå fortjenesten høyest i metallindustri og møbel- og annen trevareindustri. Ved vurdering av tallene i tabell 7 må det tas hensyn til at grunnlaget for forholdstallene er gjennomsnittlig timefortjeneste. Da antall arbeidstimer pr. år er forskjellig i de ulike industrigrupper, vil årsfortjenesten kunne gi andre forholdstall og vise en annen utvikling enn timefortjenesten. I lønnstellingene hvor en har oppgaver for hver enkelt arbeider, har en korrigert for det forhold at enkelte grupper av arbeidere har kortere fastsatt arbeidstid enn 45 timers uke ved å beregne fortjenesten både pr. faktisk arbeidd time og pr. time omregnet til 45 timers uke. Som eksempel kan nevnes at i 1960 lå fortjenesten for voksne menn i bergverk 4,4 prosent lavere pr. om-

16 14 regnet time enn pr. faktisk arbeidd time. De tilsvarende forskjeller var i grafisk industri 3,2 prosent og i elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 2,5 prosent. Tabell 7. Gjennomsnittlig timefortjeneste i de ulike industrigrupper. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industri i alt = 100. Voksne menn Voksne kvinner 1949 I I Industri i alt I I Bergverk 101 Næringsmiddelindustri 91 Bryggerier og mineralvannfabr 95 Tobakksindustri 98 Tekstilindustri 93 Skofabrikker 104 Kledningsindustri 96 Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri 97 Papir- og pappvareindustri. 102 Grafisk industri 119 Lær- og lærvareindustri 104 Kjem. og elektrokjem. industri 107 Jord- og steinvareindustri Metallindustri For bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening har en oppgave over fortjenesten særskilt for fag-, spesial- og hjelpearbeidere (se tabell 8). Tabell 8. Gjennomsnittlig timefortjenestel for voksne menn ved bedrifter tilsluttet M. V. L. Ikke-faglærte arbeidere Fortj. for ikke-faglærte arbeidere i pst. av fortj. for fagarb. Fagarbeidere Spesialarbeiderarbeidere Hjelpe- I alt Kr. Kr. Kr. Kr. Pst ,32 4,06 4,25 3,88 94, ,74 4,44 4,65 4,22 93, ,55 5,08 5,24 4,86 91, ,23 5,70 5,85 5,50 91, ,09 6,51 6,73 6,21 91, ,52 6,90 7,14 6,57 91, ,24 7,52 7,79 7,14 91, ,67 7,95 8,21 7,56 91, ,24 8,48 8,76 8,05 91,8 Inkl. overtids- og skifttillegg. Akkordarbeid og overtidsarbeid. Kvartalsstatistikken gir opplysninger om arbeidde timer på akkord og arbeidde timer på overtid (se tabell 9).

17 15 Tabell 9. Omfanget av akkordarbeid og overtidsarbeid'. Voksne menn Voksne kvinner Akkordtimer2 i prosent av alle arbeidde timer Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer Akkordtimer 2 i prosent av alle arbeidde timer Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer , , , , , , ,5 3,0 3,0 3,3 3,3 3,2 3,2 3,1 52,8 1,3 51,2 1,5 51,5 1,4 52,0 1,4 52,1 1,3 52,9 1,3 52,5 1,1 Eksklusive bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening. 2 Inklusive timer på premielont arbeid. 2. Arbeidstiden for industriarbeidere. Fra 1. kvartal 1957 har Byrået beregnet løpende kvartalstall for faktisk arbeidstid på grunnlag av oppgaver som Norsk Arbeidsgiverforening henter inn fra sine medlemsbedrifter over timeverk i alt og arbeidertall i forbindelse med den kvartalsvise lønnsstatistikk. Tallene omfatter voksne arbeidere, arbeidende formenn, unge arbeidere, deltidsarbeidere og arbeidere som har hatt permisjon (også på grunn ay. driftsstans). Faktisk arbeidstid pr. kalenderuke får en ved å dividere det faktiske timetall pr. arbeider som er registrert i kvartalet med antall uker i kvartalet. Den faktiske arbeidstid pr. kalenderuke vil variere sterkt fra kvartal til kvartal på grunn av ferie, høytidsdager og bevegelige helgedager. Faktisk arbeidstid pr. full uke (på årsbasis) får en ved å dividere det årlige timeverks- Tabell 10. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke for industriarbeidere i alt. Arbeidstid pr. kalenderuke Menn Kvinner 1959 gj.snitt, året 39,6 35,4 1960» 39,3 34,9 1961»» 38,5 34,3 1962»» 38,6 34,2 1963»» 38,4 34,3 1964»» 38,9 34, kvartal 41,2 36,3» 2.» 37,1 33, ,4 30,3 4.» 40,2 37, kvartal 40,2 35,4» 2.» 38,8 35,1» 3.» 35,8 30,8» 4.» 40,5 36,8 Pr. uke uten ferie og andre fridager. Arbeidstid pr. full ukel Menn I Kvinner 43,4 38,8 42,9 38,1 42,1 37,5 42,4 37,6 42,2 37,7 42,6 37,5 41,7 36,8 40,8 36,9 35,4 30,3 41,3 38,1 42,4 37,3 40,4 36,5 35,8 30,8 41,6 37,8

18 16 tall pr. arbeider med tallet på fulle uker i året (uker uten ferie og bevegelige helge- og høytidsdager). I 1964 var det 27 ferie- og fridager (18 feriedager, 8 helgedager og 1. mai). Ferie og fridager utgjør altså 4 1/2 uker pr. år, og en får da 47 1/2 fulle arbeidsuker i året (mot 52 kalenderuker). For industri i alt var den faktiske arbeidstid pr. full uke i ,6 timer for menn og 37,5 timer for kvinner (se tabell 11). En av årsakene til at den ukentlige arbeidstid for kvinner ligger vesentlig lavere enn for menn er at det er relativt flere deltidsarbeidere blant kvinner. Tabell 11. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke etter industrigrupper. Pr. kalenderuke Menn Kvinner Pr. full uke' Menn Kvinner 1963 I Industri i alt 38,4 38,9 34,3 34,3 42,2 42,6 37,7 37,5, Bergverk 36,5 37,2 Næringsmiddelindustri 40,4 40,5 33,8 33,6 Slakterier og polsemakerier. 40,2 40,1 35,4 35,0 Bakerier, konditorier... 40,3 40,9 34,2 35,0 Sjokolade- og dropsfabr. 39,7 38,2 34,0 31,8 Bryggerier og mineralvannfabr. 40,0 40,1 35,7 37,1 Tobakksfabrikker 36,0 36,8 33,5 33,9 Tekstilindustri 38,9 38,8 33,6 34,0 Skofabrikker 38,9 38,8 36,3 36,5 Kledningsindustri 38,4 39,5 34,7 34,9 Bygningstrevareindustri 38,8 39,4 1 Sagbruk, høvlerier 38,2 38,9 Møbel- og annen trevareind. 38,7 39,2 35,7 35,6 Treforedlingsindustri 38,1 38,8 33,3 33,9 Papir- og pappvareindustri 38,4 38,9 34,0 34,7 Grafisk ind., bokbinderier 39,5 36,0 36,1 36,7 Lær- og lærvareindustri 38,5 38,6 34,5 33,3 Kjemisk og elektrokjem. ind. 38,4 39,2 34,0 34,1 Gummivarefabrikker 36,5 36,7 32,8 33,0 Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 38,0 39,0 Olje- og fettraffinerier 40,4 39,9 33,3 35,6 Såpe-, lys- og kosmetikkfabr. 40,1 40,0 34,7 34,1 Maling- og lakkfabr 39,6 40,1 35,0 35,4 Jord- og steinvareindustri 37,8 38,5 34,2 34,3 Teglverk 39,3 39,8 Porselens-, fajanse- og keramikkfabrikker 38,4 38,9 34,2 33,9 Sementvarefabrikker 38,7 39,2 Mineralindustri 37,6 38,6 Metallindustri 38,2 38,8 34,8 35:4 40,1 44,4 44,2 44,3 43,6 43,9 39,5 42,7 42,7 42,2 42,6 42,0 42,5 41,9 42,2 43,4 42,3 42,2 40,1 41,7 44,4 44,1 43,5 41,5 43,2 42,2 42,5 41,3 42,0 40,7 44,3 43,9 44,8 41,8 43,9 40,3 42,5 42,5 43,2 43,1 42,6 42,9 42,5 42,6 39,4 42,3 42,9 40,2 42,7 43,7 43,8 43,9 42,1 43,6 42,6 42,9 42,3 42,5 37,1 38,9 37,6 37,4 39,2 36,8 36,9 39,9 38,1 39,2 36,6 37,4 39,7 37,9 37,4 36,0 36,6 38,1 38,5 37,6 37,6 38,2 36,8 38,3 38,3 34,8 40,6 37,1 37,2 40,0 38,2 39,0 37,1 38,0 40,2 36,5 37,3 36,1 39,0 37,3 38,8 37,5 37,1 38,8 Pr. uke uten ferie og andre fridager. 3. Jamføring av gjennomsnittlig timefortjeneste i Norge, Danmark, Finland og Sverige. I tabell II i tabelldelen er gitt en oversikt over den gjennomsnittlige timefortjeneste i industrien i alt og i enkelte industrigrupper i Norge, Danmark, Finland og Sverige i de respektive lands valuta. Den gjennomsnittlige timefortjeneste omfatter all utbetalt lønn, grunnlønn, eventuelle dyrtidstillegg, personlige tillegg, akkordfortjeneste, produksjonspremie, skift-, smuss- og

19 17 Tabell 12. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverigel. Industri i alt Voksne menn Bergverk Næringsmiddelindustri Slakterier Bakerier og konditorier Sjokolade- og dropsfabrikker Bryggerier og mineralvannfabr. Tobakksindustri Tekstilindustri Sko- og annen bekledningsind. Treindustri ekskl. moloelind. Møbel- og innredningsind. Treforedlingsindustri Papir- og pappfabrikker. Papirvare- og pappvareind Grafisk industri Lærvareindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri Aret Kr. Norge Danmark Finland Sverige Norge kv kv. 3. kv. Året 2 Dan- I Fin- Sve mark I land rige Kr. Kr. Kr. Kr. 7,74 8,32 9,15 7,43 10, ,38 8,88 7,81 12, ,05 7,49 7,95 9, ,40 8,00 7,60 10, ,50 8,02 9, ,30 8,70 7,91 7,48 9, ,33 7,75 8,71 6,94 9, ,40 7,78 8,47 7,59 10, ,85 7,47 8,04 6,47 8, ,28 7,86 8,69 6,76 9, ,05 7,54 8,81 6,92 9, ,41 8,04 8,90 6,67 9, ,65 8,26 8,59 7,81 9, ,69 8,23 7,85 8,15 9, ,99 8,759, , ,11 9,57 11,20 8,35 11, ,44 7,84 8,71 9, ,81 8,18 8,64 6,61 9, ,70 8,19 8,12 7,70 9, ,81 8,57 8,30 7,41 9, ,12 8,77 9,35 7,48 10, Voksne kvinner Industri i alt 5,34 5,91 6,43 5,02 7, Næringsmiddelindustri Bryggerier og min.eralvannfabr Tobakksindustri Tekstilindustri Sko- og annen bekledningsind Treforedlingsindustri Grafisk industri Gummivareindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri 4,97 5,46 6,12 7, ,42 6,12 7,74 4,91 7, ,85 6,34 6,53 5,40 7, ,11 5,76 6,09 4,66 6, ,30 5,91 6,35 4,80 6, ,75 6,21 6,49 5,78 7, ,91 6,37 6,98 5,67 7, ,34 5,76 6,04 4,82 7, ,61 6,10 5,95 5,00 7, ,02 5,62 6,82 4,96 6, ,10 6,74 6,58 5,07 7, Omregnet til norske kroner etter offisielle valutakurser. 100 danske kroner ,65 norske kroner; 100 svenske kroner =- 139,50 norske kroner; 100 finske nymark = 223,20 norske kroner. 2 Eksklusive betaling for bevegelige helgedager. 3 Ved utregningen av de relative tall for Danmark og Finland er de norske fortjenestetall i 3. kvartal 1964 satt lik 100. For Sverige er de norske gjennomsnittstall for året 1963 satt lik 100. andre tillegg og overtidsbetaling. Feriepenger, lønn under sykdom og betaling for bevegelige helgedager - for Norge også 1. og 17. mai - er ikke tatt med. I regelen er heller ikke verdien av naturalytelser tatt med. For Norge, Danmark og Finland refererer tallene seg til 3. kvartal. For Sverige er fortjenestetallene gitt i gjennomsnitt for året Grupperingen av bedriftene 2 - Lonnsstatistikk 1964.

20 18 Tabell 13. Timefortjeneste i enkelte industrigrupper i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Gjennomsnittlig timefortjeneste i hele industrien = Norge 3. kv. Danmark 3. kv. Finland Sverige, året kv Voksne menn Industri i alt Bergverk Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabr Tobakksindustri Tekstilindustri Sko- og annen bekledningsind Treindustri, ekskl. mobelind Møbel- og innredningsind Treforedlingsindustri Grafisk industri Lærvareindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri Voksne kvinner Industri i alt Næringsmiddelindustri Bryggerier og mineralvannfabr Tobakksindustri Tekstilindustri Sko- og annen bekledningsind Treforedlingsindustri Grafisk industri Gummivareindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallvareindustri i de enkelte land er lagt opp etter FN's internasjonale standard for næringsgruppering (ISIC), men tariffmessige og andre rent praktiske forhold kan gjøre det umulig for det enkelte land å følge denne gruppering helt ut. Omregnet til norske kroner var gjennomsnittsfortjenesten for mannlige industriarbeidere i Sverige 30 prosent høyere enn i Norge og i Danmark 10 prosent høyere, mens den i Finland var 11 prosent lavere (se tabell 12). Gjennomsnittsfortjenesten for voksne mannlige industriarbeidere var i Sverige høyest i bergverk og i de andre landene høyest i grafisk industri. I Finland var fortjenesten for kvinnelige industriarbeidere høyest i treforedlingsindustri, i Danmark i bryggerier og mineralvannfabrikker og i Sverige og Norge i metallvareindustri (se tabell 13).

21 19 IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet Storparten av byggevirksomheten blir utført av private firmaer, mens anleggsvirksomhet drives både av private firmaer og av det offentlige. Bygge-, anleggs- og reparasjonsarbeid som en industribedrift utfører med sine egne arbeidere, blir i lønnsstatistikken regnet med under industrien. Gjennomsnittsfortjenesten for voksne menn i privat anleggsvirksomhet var i 3. kvartal 1964 kr. 13,37 mot kr. 8,65 i offentlig anleggsvirksomhet (se tabell 14). Tabell 14. Gjennomsnittlig timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal.,.., Voksne menn Timefortjeneste i kroner Privat byggevirksomhet Privat anleggsvirksomhet Offentlig anleggsvirksomhet Privat byggevirksomhet Privat anleggsvirksomhet Offentlig anleggsvirksomhet I ,39 9,11 9,71 10,42 9,87 11,66 12,72 13,37 6,94 7,42 8,02 8, Privat bygge- og anleggsvirksomhet. For arbeidere ved private bygge- og anleggsbedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening finnes tilbakegå',ende kvartalsvis lønnsstatistikk utarbeidd. på grunnlag av summariske oppgaver på samme måte som for industriarbeidere. For arbeidere ved entreprenørbedrifter tilsluttet NAF gjennom Entre- Tabell 15. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat byggeog anleggsvirksomhet. Timefortjeneste i alt 1959 = 100 Fagarbarbarb. Fag- Fag- I Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Hjel- Hjel- Hjel- Hjel- Hjelpearbarbarbarbarbarbarbpepe- Fagpe- Fagpe- Fagarb. Hjel. pearb. Voksne menn Bygge- og anleggsv. i alt' 7,88 10,60 11, A.Håndverksbedr. 2. 7,43 6,89 9,79 9,03 10,54 9, Tømrere, snekkere 7,04 6,95 9,29 9,36 9,86 9, Blikkenslagere 7, , , Rørleggere 6,93 4,65 9,22 5,70 9,83 5, Malere 7, , , Glassmestere 6, , , Murere 8,22 7,66 10,39 9,92 11,32 10, Elektromontører. 7,92 6,26 10,48 8,26 11,31 9, B.Entreprenørbedrifteri 8,22 11,12 11, Fag- og hjelpearbeidere. 2 Inkl, elektrisk installasjon.

22 20 prenørenes Landssammenslutning og enkelte direkte tilsluttede bedrifter, foreligger fra 1949 opplysninger særskilt for byggevirksomhet og anleggsvirksomhet. Statistikken omfatter om lag tredjedelen av arbeidere i privat byggevirksomhet, mens størsteparten av arbeiderne i privat anleggsvirksomhet er dekket av statistikken. Oppgaver for de enkelte kvartaler i 1964 er gitt i tabell III i tabelldelen. Selv om en ser bort fra betalingen for helgedager, 1. og 17. mai, viser kvartalstallene store variasjoner. Timefortjenesten for de fleste gruppene viser vanligvis sesongstigning fra 3. til 4. kvartal i året og et markert fall fra 4. kvartal til 1. kvartal året etter. Denne sesongbevegelse skyldes først og fremst en tendens til opphoping av oppgjør for lange akkorder i årets siste kvartal. Den gjennomsnittlige timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet i alt er beregnet som et veid gjennomsnitt med de faktiske timeverkstall i de to grupper som vekter. Endringer i gjennomsnittsfortjenesten vil derfor være påvirket av endringer i forholdet mellom disse timeverkstall. For bygningsarbeidere ved byggefirmaer eksklusive entreprenørbedrifter regnes det ut fortjenestetall særskilt for Oslo og landet ellers (se tabell 16). Tabell 16. Gjennomsnittlig timefortjeneste i Oslo og landet ellers. Håndverksbedrifterl Timefortjeneste Oslo Kr. Landet ellers Kr. Oslo (Landet ellers = 100) Timefortjeneste Oslo Kr. Landet ellers Kr. Oslo (Landet ellers ) - Fagarbeidere i alt Av dette: Tømrere, snekkere Malere Murere Rorleggere Elektromontører 11,12 11,33 11,05 12,57 10,23 11,52 8,91 8,60 8,91 9,27 8,58 9, ,05 11,95 12,31 13,86 10,96 12,51 9,58 9,24 9,71 10,10 9,17 10, Hjelpearbeidere i alt 2 Av dette: Tømrerfaget... Murerfaget 10,28 9,91 12,11 8,18 8,49 8, ,04 10,50 13,34 Inklusive elektrisk installasjon. 2 Eksklusive elektrisk installasjon. 8,89 9,17 9, I 1964 lå timefortjenesten for fagarbeidere i alt 26 prosent høyere i Oslo enn i landet ellers. For hjelpearbeidere var det tilsvarende tall 24 prosent. Blant fagarbeidere var forskjellen størst for murere (37 prosent) og for tomrere og snekkere (29 prosent). Minst var forskjellen for rørleggere (20 prosent).

23 21 Statistikken gir også opplysninger om omfanget av overtidsarbeid og akkordarbeid ved håndverksbedriftene. Det er relativt lite overtidsarbeid i privat byggevirksomhet, og omfanget har holdt seg om lag uforandret i de siste årene. I 1964 utgjorde overtidstimene 2,2 prosent av alle arbeidde timer for fagarbeidere og 1,4 prosent for hjelpearbeidere. Den langt største delen av timene i privat byggevirksomhet arbeides på akkord. For fagarbeidere var 78,6 prosent av alle arbeidde timer i 1964 akkordtimer (se tabell 17). For alle grupper av arbeidere har akkordarbeid større omfang i Oslo enn i landet ellers. Tabell 17. Overtidstimeprosenter og akkordtimeprosenter i Oslo og landet ellers. Håndverksbedrifter. Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer Hele landet Hele landet Oslo Landet ellers Akkordtimer i prosent av alle arbeidde timer Hele landet Hele landet 1964 Oslo Landet ellers Fagarbeidere i alt'.... 2,3 2,2 2,9 1,8 79,9 78,6 88,8 72,2 Av dette: Tømrere, snekkere 0,4 0,4 0,5 0,3 87,5 83,4 96,6 79,5 Malere 1,1 1,1 1,5 0,8 91,8 92,0 95,6 89,3 Murere 0,2 0,2 0,3 0,2 92,8 92,3 98,8 89,1 Rørleggere 3,1 2,8 3,8 2,2 59,7 58,4 71,6 50,5 Elektromontører 4,4 4,2 4,5 3,9 82,1 82,6 93,7 71,9 Hjelpearbeidere i alt 2. 1,4 1,4 1,4 0,7 84,4 83,8 93,3 77,6 Av dette: Tømrerfaget 1,0 1,1 1,4 0,6 88,8 87,3 96,2 76,6 Murerfaget 0,6 0,5 1,3 0,2 95,4 92,9 98,5 90,5 Elektrisk installasjon 3,9 3, ,4 81,9 Inklusive elektrisk installasjon. 2 Eksklusive elektrisk installasjon. 2. Offentlig anleggsvirksomhet. Statistisk Sentralbyrå har siden 1951 utarbeidd lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet. Statistikken for 1964 er i hovedtrekkene lagt opp på samme måte som i tidligere år. Det er innhentet lønnsoppgaver for anleggsarbeidere ved Fyr- og merkevesenet, statens havneanlegg, statens jernbaneanlegg, statens kraftanlegg, kommunale og felleskommunale kraftanlegg, de offentlige vei- og gateanlegg og Telegrafverkets anlegg. Statens havnevesen, Fyr- og merkevesenet og Telegrafverket gir oppgave for hver enkelt arbeider. For de andre gruppene får en summariske lønnsoppgaver for de ulike stillingsgrupper av arbeidere. Tellingsperioden er 3. kvartal bortsett fra for havnevesenet, som gir oppgaver for hele arbeidssesongen. Statistikken omfatter hovedsakelig tarifflønte arbeidere. Gjennomsnittlig timefortjeneste i alt inkluderer all arbeidslønn. Lorin under fravær, feriepenger og verktøygodtgjørelse m. v. er ikke inkludert i fortjenlestetallene. Resultatene av undersøkelsen for 1964 er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1964 (NOS A 124). Den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne mannlige arbeidere i Offentlig anleggsvirksomhet steg 7,9 prosent fra 3. kvartal 1963 til 3. kvartal 1964 fra kr. 8,02 til kr. 8,65. Timefortjenesten var størst ved statens kraftanlegg (se tabell 18).

24 Timefortjeneste i alt 1959 = J Kr. Kr. Kr. Kr. Voksne menn Offentlige anlegg i alt 6,19 7,42 8,02 8, Fyr- og merkevesenet Statens havneanlegg' Statens jernbaneanlegg Statens kraftanlegg Kommunale kraftanlegg Statens veianlegg Fylkenes veianlegg Kommunale veianlegg Telegrafverkets anlegg' 22 Tabell 18. Gjennomsnittlig timefortjeneste i offentlig anleggsvirksomhet. 3. kvartal. Gjelder arbeidssesongen. 2 Tarifflønte montører m. v. 5,15 6,01 6,64 7, ,60 6,94 7,37 8, ,34 10,12 10,48 11, ,03 10,92 12,13 12, ,50 7,68 8,30 9, ,80 7,03 7,57 8, ,07 6,01 6,53 7, ,98 6,91 7,55 8, ,16 6,80 7,06 7, Endringer i gjennomsnittsfortjenesten innen offentlig anleggsvirksomhet har ikke vært påvirket av forskyvninger i sysselsettingen ved de enkelte anlegg og i de enkelte stillinger. En standardberegning med sysselsettingen i de enkelte stillingsgrupper i 1963 som vekter viser nemlig samme gjennomsnitttimefortjeneste i 1964 som den registrerte. For tidlonnsarbeid steg den gjennomsnittlige timefortjeneste med 58 ore fra 3. kvartal 1963 til 3. kvartal 1964 og for akkordarbeid med 45 ore eller henholdsvis 9,0 og 5,0 prosent. Tabell 19. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer i offentlig anleggsvirksomhet. 3. kvartal Timefortjeneste Arbeidde timer På På Over- Andre På I alt tidlønnkordtilleglegkortid aktids- til- I alt ak- over- Kr. Kr. Kr. Kr. Kr t. Pst. Pst. Voksne menn Offentlige anlegg i alt 8,65 6,99 9,52 0,14 0, ,5 3,8 Fyr- og merkevesenet 7,07 6,60 0,37 0,10 Statens havneanlegg' 8,09 6,58 9,15 0,24 0,36 Statens jernbaneanlegg 11,42 6,60 11,16 0,04 0,52 Statens kraftanlegg 12,19 7,63 12,61 0,17 0,39 Kommunale kraftanlegg 9,12 7,50 10,32 0,24 0,15 Statens veianlegg 8,08 6,56 8,46 0,12 0,14 Fylkenes veianlegg 7,39 6,48 8,02 0,04 0,05 Kommunale veianlegg 8,52 7,37 9,99 0,12 0,28 Telegrafverkets anlegg 7,73 6,89 9,86 0,18 0, ,5 35,7 7,3 93,4 1,5 80,4 5,0 43,2 6,3 67,1 3,4 53,6 1,1 28,4 2,3 15,3 4,1 Eksklusive overtidstillegg og andre tillegg. 2 Gjelder arbeidssesongen. Mer detaljerte opplysninger er gitt i tabell IV i tabelldelen.

25 23 V. Arbeidere i samferdsel 1. Sjøfolk i utenriksfart. Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart er utarbeidd årlig fra 1948, bortsett fra i 1954 og Lønnsoppgavene er innhentet for november må,- ned i årene og for mars måned i årene Statistikken bygger på oppgaver for skip på 100 br. reg. tonn og mer hvor mannskapet lønnes etter norsk tariff. Statistikken omfatter ikke fangstskip, hvalkokerier, passasjerskip og skip som var i opplag i tellingsmåneden. Oppgavene blir hentet inn av Skibsfartens Arbeidsgiverforening og bearbeidd av Statistisk Sentralbyrå. Resultatet av undersøkelsen for 1964 er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars 1964 (NOS A 106). Til statistikken for mars 1964 er det bearbeidd oppgaver fra skip med en tonnasje på, 11,6 mill. br.tonn og en besetning på menn og kvinner som hadde stått ombord i samme stilling hele måneden. Etter en beregning foretatt av Norges Rederforbund var det norske skip (ekskl. passasjerskip, fangstskip og hvalkokerier) i utenriksfart pr. 1. mars 1964 med en tonnasje på 13,1 br.tonn. Tellingen i mars 1964 omfatter således 82,5 prosent av alle skip i utenriksfart mot 82 prosent i mars Tabell 20. Skip og sjøfolk etter skipets størrelse. Mars i alt pr. 1. mars Skip med. i tellingen Skip med i tellingen i pst. av alle skip Ordinær bemann. på skip med i tellingen Sjøfolk med i tellingen br.t » » » » » br.t. og over ,5 79,6 81,2 84,6 89,3 90,4 83,0 91, I alt , Sjøfolk har tariffmessig krav på fri kost eller kostgodtgjørelse. På alle skip som inngår i statistikken, har besetningen fri kost ombord. Verdien av denne er ikke inkludert i fortjenestetallene, men oppgaver over matvareutgiftene ombord er tatt inn i et eget aysnitt. Lønnstall for de viktigste grupper av sjøfolk på skip i utenriksfart er gitt tabell V. Enkelte hovedtall er gitt i tabell 21.

26 24 Tabell 21. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter stilling. Mars Månedsfortj. i alt Hyre Alderstillegg Av dette: Tillegg for fart i best. områder Betaling for bey. helgedager Over- tidstillegg Fritidskompensasj on Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Voksne sjømenn Befal Skipsførere Styrmenn Maskinister Radio-offiserer Fagutdannede elektrikere Stuerter Andre voksne sjømenn Dekks- og maskinbesetning Matstell- og tjenerpersonale Unge sjomenni Piker Sjømenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år. Tabell 22. Lønnsutviklingen = 100. Mars 1961 Mars 1962 Mars 1964 Voksne sjømenn Befal Skipsførere Styrmenn Overstyrmenn styrmenn styrmenn Radio-offiserer Maskinister Maskinsjefer maskinister maskinister Fagutdannede elektrikere Stuerter Andre voksne sjømenn Dekks- og maskinbesetning Tømmermenn Båtsmenn Matroser Motormenn Maskinassistenter Matstell- og tjenerpersonale kokker Unge sjømenn Piker

27 25 Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for alle voksne sjømenn var kr. 318 eller 16,7 prosent høyere i mars 1964 enn i mars For befal steg månedsfortjenesten med kr. 410 eller 16,9 prosent, mens den tilsvarende stigning for andre voksne sjømenn var kr. 235 eller 15,8 prosent. For unge sjømenn steg gjennomsnittsfortjenesten med kr. 174 eller 21,4 prosent. Oppgaver til statistikken over kostholdsutgiftene på norske skip i utenriksfart blir innhentet i tilknytning til lønnsstatistikken. Oppgavene gjelder 1. kvartal hvert år. I 1. kvartal 1964 omfatter statistikken skip med en ordinær bemanning på sjøfolk. Kostholdsutgiftene for de enkelte hovedfartsområ,der er gitt i tabell 23. For utenriksfarten i alt var kostholdsutgiftene pr. person pr. dag i 1. kvartal 1964 kr. 9,24, dvs. 4 øre høyere enn i 1. kvartal Tabell 23. Gjennomsnittlige kostholdsutgif ter pr. person pr. dag. Kroner. Intereuropeisk fart Fart mellom Europa og andre verdensdeler Ikkeeuropeisk fart -Utenriksfart i alt Skip som anløp Norge Av dette: Skip som ikke anløp Norge 1. kvartal ,92 9,07 9,93 9,35 8,46 9,52 1.» ,86 8,98 9,69 9,25 8,45 9,40 1.» ,79 8,94 9,55 9,20 8,45 9,30 1.» ,95 9,03 9,55 9,24 8,49 9,33 2. Sjøfolk i innenriks rutefart. Lønnsstatistikk for sjøfolk i innenriksfart er utarbeidd årlig siden 1951, hvert år for november måned. Statistikken omfatter alle sjøfolk på skip med. tonnasje på 100 br. tonn og mer som gikk i innenriks rutefart i tellingsmåneden. Statistikken omfatter ikke skip i innsjøfart og heller ikke skip i løsfart, fiske- og fangstfartøyer, taubåter og isbrytere. Byrået har valgt denne begrensning av statistikken fordi det har vist seg vanskelig å få inn pålitelige oppgaver for besetninger på mindre skip, skip i løsfart osv., blant annet fordi besetningen på disse skip svært ofte lønnes på prosentbasis, som familiearbeidshjelp o. 1. Resultatet av undersøkelsen for 1964 er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november 1954 (NOS A 121). Til lønnsstatistikken for november 1964 er det i alt bearbeidd oppgaver for 291 skip med en besetning på menn og kvinner som hadde stått om bord i samme stilling hele måneden (se tabell 24). Tilsvarende tall for november 1963 var 287 skip og menn og kvinner. Samlet tonnasje med i statistikken for november 1934 utgjør br.tonn mot br.tonn i november Sjøfolk har tariffmessig krav på fri kost eller kostgodtgjørelse. For å få, samsvar mellom lønnstallene for sjøfolk med og uten fri kost om bord, er kostgodtgjørelsen holdt utenfor lønnstallene.

28 26 Tabell 24. Skip og sjøfolk etter skipets størrelse. November i alt pr. 1. no vember' Skip med. i tellingen Skip med tellingen i pst. av alle skip Ordinær bemann. på skip med i tellingen Sjofolk2 med i tellingen br.t » » » » » » br.t. og over I alt I Ifølge Byråets register, korrigert etter innkomne oppgaver. 2 Eksklusive 4 ambulerende mannskap med 48 sjøfolk. Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for voksne sjømenn var kr (se tabell 25). Av dette beløp var 72 prosent fast hyre og 18 prosent overtidsbetaling. Mer detaljerte oppgaver over månedsfortjenesten er gitt i tabell VI i tabelldelen. Tabell 25. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter stilling. November Månedsfortj. i alt Hyre Av dette: Alderstillegg Overtidstillegg Fritidskompen. sasjon Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Voksne sjømenn Befal Skipsførere Styrmenn Maskinister Loser Radio -offiserer Sertifiserte elektrikere Stuerter Andre voksne sjømenn Dekks- og maskinbesetning Matstell- og tjenerpersonale Unge sjømenn' Kvinnelig sjobetjening Sjømenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år. 2 Av dette kr. 125 servise (12,5 prosent) og kr. 113 i køypenger.

29 27 Fra november 1963 til november 1964 steg den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for alle voksne sjømenn med 4,7 prosent, for unge sjømenn med 2,3 prosent og for kvinnelig betjening med 3,3 prosent (se tabell 26). Tabell 26. Lønnsutviklingen = 100. Nov Nov Nov Voksne sjømenn Befal Skipsførere Styrmenn Overstyrmenn styrmenn Enestyrmenn Maskinister Maskinsjefer maskinister Enemaskinister Loser Stuerter Andre voksne sjømenn Dekks- og maskinbesetning Billettører Båtsmenn Matroser Maskinassistenter Motormenn Matstell- og tjenerpersonale Kokker Unge sjømenn Lettmatroser Jungmenn Dekksgutter Lempere og smørere Byssegutter og hjelpegutter Kvinnelig sjøbetjening Salong- og lugarpiker Vaske-, messe- og sterrispiker Losse- og lastearbeidere. Fra og med 1. kvartal 1951 har Byrået utarbeidd kvartalsvis lønnsstatistikk for losse- og lastearbeidere. Statistikken bygger på oppgaver fra felles- og stuerkontorer, enkeltstående bedrifter i Dampskipsekspeditørenes Arbeidsgiverforening og andre bedrifter med tariffavtale med Norsk Transportarbeiderforbund. I årene var statistikken lagt opp på samme måte. En nærmere utgreiing om dette opplegget er offentliggjort i Lønnsstatistikk 1951 (NOS XI 126). Ved tariffrevisjonen hosten 1955 ble det foretatt endringer i lønnssystemet, og fra og med 1. kvartal 1956 ble oppgaveskjemaene endret tilsvarende. Disse endringer i statistikken er det gjort nærmere rede for i Lønnsstatistikk 1955 og 1956 (NOS XI 288).

30 28 Tariffene fastsetter ulike satser for lossing og lasting av de forskjellige vareslag, delvis med særtariffer for de enkelte havner. De distriktsvise ulikheter og kvartalsvise endringer i akkordtimefortjenesten kan derfor til en viss grad forklares ved at akkordsatsene for de forskjellige varer ikke er like fordelaktige, og at det er spesielle varer eller varegrupper som dominerer i ulike distrikter eller på ulike tider av året. Men ulikhetene skyldes også forskjellig omfang av natt- og helgedagsarbeid. Fra 1963 til 1964 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste for alle havner med 43 øre eller 4,4 prosent (se tabell 27). Tabell 27. Gjennomsnittlig timefortjeneste for losse- og lastearbeidere. I alt Kr. Timefortjeneste Kr. Kr. Vanlig tidlønn' Maskinlossing' Akkordarbeidl Kr. Arbeidde timer I alt 1000t. Bet. for bey. helged. Kr. Akkord Pst. Natt og helged. Pst ,15 9,68 10,11 7,08 7,53 7,66 8,55 9,15 9,99 9,83 10,39 10,84 0,19 0,17 0, ,9 66,9 68,6 21,2 20,8 20,2 Østlandet 10,14 7,38 10,35 10,55 0, ,4 15,5 Sørlandet 15,37 9,12 8,91 15,46 0, ,3 18,7 Vestlandet 9,58 7,47 8,12 10,48 0, ,1 23,4 Trøndelag 10,37 6,83 8,36 10,90 0, ,4 14,7 Nord-Norge 8,75 8,41 10,63 0, ,6 47,7 1964: 1. kvartal 9,98 7,56 10,10 10,54 0, ,9 18, ,25 7,57 11,10 10,84 0, ,0 20,4 3.» 9,84 7,47 9,20 10,87 0, ,0 19, ,35 8,05 9,62 11,09 0, ,4 22,1 Eksklusive betaling for bevegelige helgedager og 1. og 17. mai. Ved jamføring av timefortjenesten for losse- og lastearbeidere med timefortjenesten for andre arbeidstakere må tas i betraktning den høye overtidstimeprosenten og den lave sysselsettingsgraden som losse- og lastearbeidere har. Tabell 28. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidstid pr. uke for arbeidere ved felles- og stuerkontorene. Timefortjeneste i alt Arbeidstid pr. uke Arbeidde timer fordelt på dagarbeid nattarbeid 1 helgedags - arbeid Kr. Timer Pst. Pst. Pst ,05 39,8 81,3 13,9 4, ,88 39,1 81,3 13,7 5, ,42 38,0 81,6 13,3 5, ,82 38,6 81,5 13,4 5,1 Gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke for faste arbeidere ved felles- og stuerkontorene var 38,6 timer i 1964 mot 38,0 timer i Omfanget av nattarbeid og av helgedagsarbeid var omtrent det samme i de to år. Den gjennomsnittlige

31 29 timefortjeneste for arbeidere ved felles- og stuerkontorene steg med 40 øre eller 4,2 prosent fra 1963 til Kvartalsvise oppgaver for 1964 og detaljerte årsoppgaver for de enkelte felles- og stuerkontorene er gitt i tabell VII i tabelldelen. 4. Privat landtransport. Norsk Arbeidsgiverforening utarbeider lønnsstatistikk for medlemsbedrifter i transportvirksomhet. Statistikken omfatter transportarbeidere ved engros- og spedisjonsfirmaer, oljeselskaper, bensinstasjoner, rutebilselskaper og hos fisketilvirkere. Oppgavene gjelder vesentlig sjåfører og lagerarbeidere. Statistikken bygger på summariske oppgaver over utbetalt lønn og arbeidde timer i hvert kvartal. Timefortjenesten omfatter overtidsbetaling, betaling for helgedager, skifttillegg etc., men ikke feriepenger og lønn under sykdom. Tabell 29. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat landtransport. Aret kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Av dette Av dette Av dette Av dette Av dette I alt bet. for I alt bet. for I alt bet. for I alt bet. for I alt bet. for bey. bev. bey. bev. bey. hel- hel- hel- hel- helged. ged. ged. ged. ged. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Voksne menn Privat landtransport i alt... 7,60 0,10 7,43 0,12 7,62 0,17 7,57 0,01 7,79 0,08 Av dette arbeidere hos: Grossister og speditører 7,34 0,22 7,23 0,28 7,38 0,39 7,12 0,01 7,63 0,20 Oljeselskaper og bensinstasj. 8,08 0,20 8,06 0,27 8,15 0,39 7,79-8,31 0,16 Rutebilselskaper 7,47 0,01 7,25-7,48 0,03 7,55-7,58 - Det er relativt lite akkordarbeid i privat landtransport. I 1964 utgjorde akkordtimene 8 prosent av alle arbeidde timer. I oljeselskaper og bensinstasjoner var akkordtimeprosenten 19 prosent, ved grossist- og speditørfirmaer 12 prosent og i rutebilselskapene bare 1 prosent. Timefortjenesten i privat landtransport i alt lå i prosent høyere i Oslo enn i landet ellers. Forskjellen i fortjenestenivået i Oslo og i landet ellers var størst i rutebilselskapene. I denne gruppen var fortjenesten i Oslo 11,8 prosent høyere enn i landet ellers. Minst var forskjellen hos grossister og speditører med 4,7 prosent. Tabell 30. Lønnsutviklingen = Voksne menn Privat landtransport i alt Av dette arbeidere hos: Grossister og speditører Oljeselskaper og bensinstasjoner Rutebilselskaper

32 80 VI. Arbeidere i personlig tjenesteyting 1. Arbeidere ved hoteller og restauranter. Norsk Arbeidsgiverforening utarbeider pr. 31. desember hvert år lønnsstatistikk for hotell- og restaurantpersonalet ved sine medlemsbedrifter. Statistikken omfatter månedslonte arbeidere og prosentlont serveringspersonale. Time- eller ukelonte arbeidere, deltidsarbeidere og elever er ikke med i statistikken. Statistikken pr. 31. desember 1963 omfatter prosentlonte og månedslonte arbeidere. Tabell 31. Lønn for månedslont personale Voksne menn Ansatte Månedslønn Ansatte Månedslønn Ansatte Månedslønn Kr. Kr. Kr. Hele landet Oslo og omegn Av dette: Kokker Heisførere mm øvrige arbeidere f Landet ellers Av dette: Kokker Heisførere mm øvrige arbeidere f Voksne kvinner Hele landet Oslo og omegn Av dette: Kokker Diskedamer mm ' Tøyværelsesdamer mm. Kaffetraktere I Serveringspers.,værelsesbetj Ryddedamer f Rengjøringskvinner Arbeid i kjøkken og anretning Landet ellers Av dette: Kokker Diskedamer m.m Tøyværelsesdamer mm Serveringspers.,værelsesbetj i Ryddedamer I Rengjøringskvinner m.m Arbeid i kjøkken og anretning Restauranthjelp Inkl. syersker. 2 Inkl. kaffetraktere og nattvakter. Ansatt i Norsk Spisevognselskap.

33 31 Månedslønte arbeidere. For de månedslønte arbeidere gis oppgaver over bruttolønn pr. 31. desember uten fradrag for verdien av eventuell kost og losji i bedriften. Betaling for overtidsarbeid og feriepenger er ikke tatt med. Ved utgangen av 1963 var månedslønnen for voksne menn i Oslo og omegn kr og i landet ellers kr For voksne kvinner var de tilsvarende tall kr. 993 og kr. 887 (se tabell 31). Den gjennomsnittlige månedslønn i alt, i Oslo og omegn og i landet ellers er påvirket av tallet på personer i de enkelte stilinger som er med i statistikken hvert år. Statistikken for 1963 omfatter på grunn av lavere svarprosent et mindre antall arbeidere enn statistikken for Fortjenestetallene i tabell 31 vil være påvirket av disse forhold. For å få et bedre uttrykk for lønnsutviklingen har en beregnet månedslønnen i 1962 og 1963 med samme antall personer i de enkelte stillinger som i statistikken for I tabell 32 er lønnsstigningen regnet ut på grunnlag av disse beregnede tall. Fra 1961 til 1963 har månedslønnen steget sterkere for kvinner enn for menn, nemlig med 10,3 prosent for kvinner mot 7,8 prosent for menn. For menn var lønnsstigningen fra 1961 til 1963 noe større i Oslo og omegn enn i landet ellers. Tabell 32. Lønnsutviklingen for månedslont personale. Stigning Pst. Pst. Pst. Menn Hele landet 3,7 3,9 7,8 Oslo og omegn 3,3 5,0 8,4 Landet ellers 4,3 2,3 6,7 Kvinner Hele landet 3,8 6,0 10,3 Oslo og omegn 4,3 5,7 10,3 Landet ellers 3,4 6,3 10,3 Tariffene for kost og losji er inkludert i lønnstallene (se tabell 33). Tabell 33. Tariffene for kost og losji Oslo Kr. Landet ellers Kr. Full kost 127,00 124,50 Full kost, men ikke på ukentlige fridager 108,00 105,00 Kost i arbeidstiden 87,00 85,00 Enerom 75,00 66,50 2 på, rommet 60,00 51,50

34 32 I 1963 var det i alt 94 menn og 545 kvinner som bodde i bedriftene, mens 589 menn og kvinner bodde utenfor bedriften. Opplysninger manglet for 72 menn og 433 kvinner. De langt fleste av de ansatte 66 prosent av mennene og 62 prosent av kvinnene hadde full kost i bedriften i arbeidstiden (se tabell 34). Tabell 34. Ansatte med full eller delvis kost i bedriften Menn Kvinner Full kost Full kost, men ikke på ukentlige fridager 6 41 Kost bare i arbeidstiden Ingen kost Uoppgitt I alt Pro sentlønt serveringspersonale. Fra og med 1962 gir lønnsstatistikken for prosentlønt serveringspersonale opplysninger om antall utførte dagsverk og utbetalt lønn i året, og fortjenesten er beregnet som gjennomsnittlig dagsfortjeneste (se tabell 35). Feriepenger, overtidsgodtgjørelse og eventuelle garantibeløp er inkludert i fortjenesten, mens verdien av fri kost i arbeidstiden er holdt utenfor. Ansatte som har hatt en kortere ukentlig arbeidstid enn normalt ved de respektive bedrifter, er ikke tatt med i statistikken. Tabell 35. Utførte dagsverk og gjennomsnittlig dagsfortjeneste. Ansatte 1963 Dagsverk pr. ansatt 1963 Dagsfortjeneste" Stigning Kr. Kr. Pst. Menn Hele landet ,73 92,29 2 3, 1 Oslo og omegn ,94 100,58 2,7 Landet ellers ,49 79,38 1,1 Kvinner Hele landet ,03 70,45 3,2 Oslo og omegn ,59 75,93 0,4 Landet ellers ,33 64,70 5,5 Inklusive overtid, garantibelop og feriepenger. 2 Standardberegnet med antall personer i 1962 som vekter. Den gjennomsnittlige dagsfortjenesten dekker over store lønnsforskjeller (se tabell 36).

35 33 Tabell 36. Ansatte etter dagsfortjeneste Menn Kvinner Dagsfortjeneste Oslo og omegn Landet ellers Oslo og omegn Landet ellers Kr L VII. Funksjonærer i privat og offentlig virksomhet I 1964 ble det utarbeidd lønnsstatistikk for funksjonærer ved medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening og for ansatte i varehandel. 1. Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening. Norsk Arbeidsgiverforening har hvert år siden 1953 innhentet oppgaver pr. 1. september over lønninger m. v. for funksjonærer i medlemsbedrifter med 20 eller flere arbeidere. I 1964 var det bedrifter med i statistikken., den alt overveiende del industribedrifter. Statistikken omfatter alle funksjonærer med normal arbeidstid ved bedriftene, bortsett fra direktører og disponenter. Tabell 37. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. Månedsfortjeneste pr. 1. september = Kr. Kr. Kr. Kr. Menn Tekniske funksjonærer' Arbeidsledere Kontorfunksjonærer Butikkfunksjonærer Lagerfunksjonærer Kvinner Arbeidsledere Kontorfunksjonærer Butikkfunksjonærer Eksklusive overingeniører. 3 Lønnsstatistikk 1964.

36 34 Tabell 38. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' etter alder og høyere utdannelse for kontorfunksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. 1. september I alt Med handelshøyskole Med embetseksamen Funksjonærer Månedsfortj. Funksjonærer Månedsfortj. Funksjonærer Kr. Kr. Kr. Månedsfortj. Menn Kontorfunksjonærer i ledende stilling år (3 845) år år (4 258) år Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar år år Tallene i parentes er et gjennomsnitt for ansatte. Tabell 39. Gjennomsnittlig månedsfortjenestel etter alder og teknisk utdannelse for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. 1. september Med teknisk høgskole Med toårig teknisk skole Funksjonærer Månedsfortj. Funksjonærer Månedsfortj. Kr. Kr. Menn Overingeniører år år (4 129) år (4 198) år (4 104) Tekn. funksj. i ledende stilling år år år hr Tekn. funksj. i gruppelederstilling år år år år år 24 (2 859) Tekn. funksj. med selvstendig arbeid år år år 13 (2 554) Arbeidsledere i sjefsstilling Kontorfunksjonærer i ledende stilling Tallene i parentes er et gjennomsnitt for ansatte.

37 35 I alt var det i 1964 sysselsatt ca funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. Undersøkelsen omfatter i alt funksjonærer ( menn og kvinner). Stillingsgrupperingen for kontorfunksjonærer bygger på overenskomsten mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund. Funksjonærene er gruppert etter en yrkesnomenklatur som omfatter 6 hovedgrupper. Innen hver gruppe er funksjonærene spesifisert etter bedriftens betegnelse på deres stillinger. Fra september 1963 til september 1964 gikk månedsfortjenesten opp med 3,2-6,9 prosent (se tabell 37). Det ble også hentet inn opplysninger om funksjonærenes utdannelse (se tabell 38 og 39). Tallet på funksjonærer med høyere utdannelse er sannsynligvis noe for lavt, fordi ikke alle bedrifter hadde besvart dette spørsmålet. Tabell VIII og IX i tabelldelen gir mer detaljerte oppgaver fra Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk. 2. Varehandel. Lonnsstatistikk for ansatte i varehandel er utarbeidd årlig fra og med 1957, bortsett fra i Statistikken i 1957, 1960, 1961, 1962 og 1964 omfatter stort sett alle bedrifter i,engros- og detaljhandel som sysselsatte minst 3 personer. I 1958 og 1959 bygde statistikken på et utvalg på om lag 1/3 av de bedrifter som var med i 1957-undersøkelsen. Statistikken for 1964 omfatter i alt bedrifter med ansatte. De bedrifter som omfattes av Norsk Arbeidsgiverforenings lønnsstatistikk, er her holdt utenfor. Statistikken omfatter ansatte fra og med 18 år til og med 69 år med normal arbeidstid. Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste pr. 1. mars 1964 var for menn kr og for kvinner kr Av dette var kontantlønnen henholdsvis kr og kr Tabell 40 viser lønnsutviklingen siden 1960 for enkelte stillingsgrupper. Tabell X i tabelldelen viser månedsfortjenesten etter stillingsgrupper og alder. I tabell XI er gitt fortjene3tetall etter stillingsgruppe og bedriftens beliggenhet. Detaljerte oppgaver over månedsfortjenesten etter foretaksstørreise og de ansattes alder og etter næringsgruppe og handelsfelt er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. mars 1964 (NOS A 113).

38 36 Tabell 40. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel etter stillingsgrupper. Ansatte april 1960 Månedsfortjeneste 1960= mars mars mars mars 1964 Menn Ansatte i alt Kontorfunksjonærer I ledende stilling Med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar Med kvalifisert arbeid Med mer rutinepreget arbeid Butikkfunksjonærer Høyere butikkfunksjonærer Lavere butikkfunksjonærer Lagerfunksjonærer Høyere lagerfunksjonærer Lavere lagerfunksjonærer Transportarbeidere Salgsfunksjonærer Vaktmestere, bud Kvinner Ansatte i alt Kontorfunksjonærer I ledende stilling Med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar Med kvalifisert arbeid Med mer rutinepreget arbeid Butikkfunksjonærer Høyere butikkfunksjonærer Lavere butikkfunksjonærer

39 English summary In this publication the wage statistics for 1964 are presented. Wage statistics for agriculture and forestry. The statistics for workers in agriculture and forestry are prepared yearly, and are based on information from four farmers in each district. The average wages refer to wages usually paid in each occupation. Wage statistics for workers in mining and manufacturing. Since 1950 the Central Bureau of Statistics has prepared two sets of wage statistics for workers in mining and manufacturing. 1) The quarterly statistics of average hourly earnings are based on a sample of the larger establishments in each manufacturing group. About per cent of the workers in each group are included. The estimated figures on earnings include time-work, piece- and premium work, payment for overtime and payment for public holidays. The establishments are classified by collective agreement groups, and the grouping therefore differs somewhat from the International Standard Industrial Classification. The quarterly wage statistics indicate the development of wages and average level of wages for adult male and female workers in different manufacturing groups. 2) The wage censuses give data on hourly rates of wages, total hourly earnings, earnings on piece-work, on premium systems and on shiftwork by various occupational groups. The dispersion of individual wages is shown in separate tables. The censuses in 1957 and 1960 also give data on hourly earnings by age and by districts. There was no wage census in Hours of work in mining and manufacturing. From the first quarter 1957 quarterly figures are given on actual hours worked per week in manufacturing industries by branches. The figures relate to the number of hours actually worked per week in each quarter, including all overtime but excluding recognized intervals for meals etc. Wage statistics for workers in private construction. Quarterly statistics on average hourly earnings for workers in private construction industries have been prepared since Data are collected from enterprises which are member of the Norwegian Employers' Confederation. The statistics cover only about 1/3 of the workers engaged in building construction, while the greater part of workers engaged in other private construction are included. Wage statistics for workers in public construction. Wage data are given for all workers employed by the Marine Lights and Harbour authorities, State railway construction work, construction of public power plants, public road and street construction and in construction work for telegraph services. The

40 38 data collected refer to the third quarter of the year, except for harbour services, where the data refer to the constuction season. Wage statistics for seamen on board ships in ocean transport. Since 1948, the Central Bureau of Statistics in co-operation with the Employers' Shipping Association (foreign trade) has prepared wage statistics for seamen on board ships in foreign trade. From 1948 to 1953 the data were given for November each year. From 1955 the data were collected yearly for the month of March. The statistics were not compiled for These statistics provide figures on average monthly earnings with specifications of contractual wages, payment for overtime and other additional earnings. The data cover shipmasters, mates, engineers, deck and engine crew, wireless operators, kitchen and other service personnel. The statistics also give figures on average food expenditure per head by different trade routes. Wage statistics for seamen in coasting trade. Wage statistics for seamen on board ships in coasting trade have been prepared for the month of November each year since 1951 in the same way as for seamen on board ships in foreign trade. These statistics do not cover ships of less than 100 gross tons, neither fishing and sealing vessels nor small carriers, whaling vessels, salvage vessels and lake vessels. Wage statistics for longshoremen. Wage statistics for longshoremen are prepared on a quarterly basis since The statistics show the total hourly earnings for standing longshoremen and hourly earnings for all longshoremen on piece-work. The hourly earnings have also been estimated for the different districts of the country. Wage statistics in private land transport. The wage statistics for workers in private land transport are prepared by the Norwegian Employers' Confederation. The figures are based on the same kind of data as the quarterly statistics for workers in mining and manufacturing. Wage statistics for workers in hotels and restaurants. The Norwegian Employers' Confederation prepares at 31 December wage statistics for workers in hotels and restaurants. The statistics cover salaried employees and workers on commission basis. Wage statistics for salaried employees. The Norwegian Employers' Confederation prepares yearly statistics on monthly salaries as at 1 September each year. Information is collected from members employing 20 workers or more, mainly in manufacturing and mining. The average monthly salaries comprise the monthly rate and the value of any payments in kind, fuel and electricity, but not payment for overtime. Separate figures on the average monthly salaries are given for main occupational groups and occupations by age and by size of the establishments. For employees in wholesale and retail trade a wage census was taken at 30 April The census covered all establishments with more than 2 employees. In 1958 and 1959 the wage censuses were based on a sample of those establishments covered in The wage censuses in 1960, 1961, 1962 and 1964 cover all establishments with more than 3 employees. No census was taken in Monthly earnings are defined as the monthly salary at 1 April *including payments in kind plus 1/12 of premium bonuses etc. in the previous year. The main tables only include employees between 18 and 69 years of age with normal working-hours. Figures are given by sex, age, occupation, size of the establishment and by districts. For employees in banking and insurance wage censuses were taken in

41 , 1959, 1960, 1962 and Included in these statistics are savings banks with salary payments of kr. or more and other establishments with more than 3 employees. No census was taken in For local government employees wage statistics were prepared at 1 January 1958, 1959, 1960 and The statistics cover local government districts with more than inhabitants and give the average monthly earnings by occupation, age and by district. The monthly earnings are defined as fixed gross monthly salary including payments in kind and the value of fixed additional payments per month, such as fixed overtime payment and payment for operating special machines. Payment for overtime work other than fixed overtime payment is not included in the average monthly earnings. Special figures are given, however, on the average monthly overtime payment in The statistics were not compiled for 1963 and For central government employees wage statistics were prepared at 1 March 1959 and The statistics give the average monthly gross salaries by service, occupation, sex and age. The monthly gross salaries are defined as fixed gross salaries according to scale, including age increments and other fixed increments, and 1/12 of the temporary and varying supplements, excluding overtime payment, paid in the preceding calendar year. Special figures are given, however, on the average monthly overtime payment in the preceding calendar year. The statistics were not compiled for For employees in publicly maintained schools wage statistics were prepared at 30 June 1959 and The statistics give the average monthly gross salaries by different types of schools, occupation and by age. The average monthly gross salaries are defined as for central government employees. For employees in health services (public and private) wage statistics were prepared at 1 September The statistics give the average monthly gross salaries by occupation and by age. The average monthly gross salaries are defined as for employees in other wage statistics. The statistics were not compiled for 1964.

42

43 Tabeller

44 42 Tabell I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Industrigrupper Voksne menn 1000 Kr. Av dette bet. for hev. helged., 1. og 17. mai Voksne kvinner Timefortj. Tidsrom Timeverk Timeverk Timefortj. Av dette bet. for bey. helged., 1. og 17. mai Kr. I 1000 Kr. Kr. Industri i alt Bergverk ,22 Næringsmiddelindustri Aret , ,53 0,18 1. kv ,35 0, ,37 0, »»» ,65 7,51 7,71 0, ,55 0,21 0, ,57 0,11 0, ,63 0,13 Slakterier, polsemakerier Meierier Mjølkekondenseringsfabrikker Aret »» 3.» 4.»» Aret » 3. >> 4.» Aret »» 3.»» 4.»» Aret »» 3.»» 4.» Aret » 3.» 4.» Frukt- og grønnsakkonservesfabrikker Aret , ,24 0,16 0, ,55 0, ,20 0, »»»»» ,74 6,78 6,78 0, ,25 0, ,20 0, ,32 0, ,41 8,20 8,57 8,33 8,54 9,04 8,90 9,23 8,88 9,14 8,04 7,64 8,11 8,00 8,39 6,78 6,74 6,91 6,64 6,82 7,58 7,66 7,91 7,38 7,37 0, ,95 0,20 0, ,79 0,29 0, ,02 0,35 0, ,93 0,02 0, ,06 0,13 0,22 0,34 0,39 0,14 0, ,61 0,17 0, ,35 0,23 0, ,77 0, ,63 0, ,69 0,12 0, ,61 0,11 0, ,60 0,15 0, ,74 0, ,48 0, ,60 0,09 0,24 0,50 0,33 0,11 Hermetikkfabrikker... Aret » 3.» 4.» ,66 6,47 6,67 6,67 6,81 0, ,14 0,21 0, ,93 0,33 0, ,10 0,15 0, ,29 0,22 0, ,23 0,15 Hanclelsmoller Aret ,09 0,25 0, ,88 0,48 2.»» 393 8,21 3.»» 407 7,97 4. >> 402 8,28 0,23

45 43 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Industrigrupper Voksne menn Voksne kvinner Tidsrom Av dette Av dette bet. for bet. for Timeverfortjverfortj. Time- Time- Time- bev. bev. helged., helged., 1. og 17. mai 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr Kr. Kr. Bakerier og konditorier Aret »» 3.»» 4.»» Kjeks- og flatbrodfabrikker Aret »» 3.»» 4.»» Margarinfabrikker Aret »» 3.»» 4.»» Sjokolade- og dropsfabrikker... Aret »» 3.»» 4.»» Drikkevareindustri Bryggerier og mineralvannfabr.. Aret »» 3.»» 4.»» Tobakksindustri Aret »» 3.»» 4.»» Tekstilindustri Aret i» 3.»» 4.»» Ullvarefabrikker Aret »» 3.»» 4.»» Bomull-, jute- og linvare fabrikker Aret »» 3.»» 4.»» ,98 0, ,74 0, ,09 0, , ,08 0, ,78 0, ,15 0, ,66 0, ,03 0, ,94 0, ,26 0, , , ,85 0, ,21 0, ,03 0, ,23 0, ,79 0, ,88 0, ,05 0, ,31 0, , , ,48 0, ,52 0, ,87 0, ,87 0, ,78 0, ,73 0, ,02 0, ,92 0, , , ,96 0, ,09 0, ,86 0, ,14 0, ,56 0, ,81 0, ,10 0, ,30 0, , , ,02 0, ,34 0, ,93 0, ,46 0, ,83 0, ,34 0, ,12 0, ,59 0, , , ,97 0, ,56 0, ,47 0, ,73 0, ,29 0, ,55 0, ,50 0, ,74 0, , , ,62 0, ,86 0, ,26 0, ,69 0, ,05 0, ,51 0, ,25 0, ,71 0, , , ,45 0, ,81 0, ,60 0, ,89 0, ,41 0, ,75 0, ,54 0, ,87 0, , , ,86 0, ,04 0,18

46 44 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Industrigrupper Tidsrom Voksne menn Voksne kvinner Av dette Av dette bet. for.. Timeverfortjverfortj. Time- Time- bet. for Time- bev. bev. helged., helged., 1. og 17. mai 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr Kr. Kr. Trikotasjefabrikker Aret ,48 0, ,70 0, ,31 0, ,52 0,28 2.»» 171 7,62 0, ,71 0,34 3.»» 154 7, ,70-4.»» 177 7,52 0, ,85 0,12 Diverse tekstil Aret ,69 0, ,66 0, ,55 0, ,44 0,24 2.»» 372 7,79 0, ,70 0,38 3.»» 302 7, ,77-4.»» 373 7,73 0, ,74 0,12 Skotøyindustri Skofabrikker Aret ,07 0, ,84 0, ,88 0, ,65 0,25 2.»» 400 8,29 0, ,97 0,36 3.»» 342 7, ,78-4.»» 417 8,20 0, ,94 0,15 Kledningsindustri Aret ,82 0, ,94 0, ,63 0, ,79 0,28 2.»» 555 7,88 0, ,02 0,36 3.»» 484 7, ,93 - Av dette: 4.»» 585 7,96 0, ,03 0,12 Buntmakerier og pelsvarefabr.. Aret ,21 0, ,62 0, ,00 0, ,48 0,26 2.»» 23 8,09 0, ,51 0,29 3.»» 18 8, ,61-4.»» 24 8,57 0, ,87 0,11 Hatte- og luefabrikker Aret ,03 0, ,48 0,19 a 24 7,38 0, ,25 0,24 2.»» 21 8,02 0, ,62 0,36 3.»» 20 8, ,51 0,01 4.»» 24 8,11 0, ,55 0,14 Konfeksjonsfabrikker Aret ,71 0, ,96 0, ,53 0, ,80 0,28 2.»» 434 7,81 0, ,04 0,37 3.»» 371 7, ,94-4.»» 452 7,81 0, ,04 0,12 Bygningstrevareindustri Aret ,80 0, ,63 0, »» ,91 0, »» ,72 0, »» ,94 0, Sagbruk, høvlerier og kassefabr Aret ,42 0, ,27 0, »» ,51 0, »» ,34 0, »» ,54 0,

47 45 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Industrigrupper Av Av dette dette bet. for bet. for Timeverfortjverfortj. Time- Time- Time- bev. bey. helged., helged., 1. og 1. og 17. mai 17. mai 1000 I Kr. Kr. I 1000 Kr. I Kr. Tidsrom Voksne menn Voksne kvinner Bygningsplatefabrikker Bygningssnekkerier Møbel- og annen trevareindustri Møbelfabrikker Annen trevareindustri Treforedlingsindustri Tresliperier Cellulosefabrikker Papirfabrikker Aret ,15 0, ,05 0,33 2.» # 464 8,29 0,47 3. # # 496 8,06 4.» # 499 8,19 0,14 Aret ,48 0,21 1. kv. # 456 8,24 0,26 2.» # 477 8,63 0,48 3. #» 438 8,39 4.»» 512 8,64 0,10 Aret ,11 0, ,59 0, ,91 0, ,33 0,33 2.» # ,15 0, ,59 0,41 3. # # 997 7, ,48-4.» # ,42 0, ,95 0,13 Aret ,95 0, ,99 0,17 1. kv. # 864 7,74 0, ,82 0,29 2. # # 790 8,00 0, ,03 0,31 3.» # 747 7, ,02 4.» # 956 8,26 0, ,09 0,09 Aret ,75 0, ,98 0,25 1. kv. # 345 8,59 0, ,66 0,36 2. #» 322 8,76 0, ,96 0,48 3. # # 250 8, ,78 4.»,» 303 9,10 0, ,52 0,15 Aret ,29 0, ,32 0,20 1. kv. # ,10 0, ,17 0,27 2.» # ,39 0, ,41 0,38 3.» # , ,21 4. #» ,46 0, ,49 0,16 Aret ,63 0,22 1. kv. # 529 7,40 0,29 2. #» 512 7,69 0,35 3.» # 474 7,62 4. # 538 7,79 0,22 Aret ,35 0,21 1. kv. # ,10 0,25. 2.»» ,48 0, #» ,29 4. #» ,53 0,18 Aret ,33 0, ,26 0,20 1. kv. # ,18 0, ,12 0,27 2.»» ,41 0, ,31 0,38 3.»» , ,15 4. #» ,49 0, ,45 0,16

48 46 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Voksne menn Voksne kvinner Industrigrupper Papir- og pappvareindustri Grafisk industri Avistrykkerier Boktrykkerier Litografiske og kjemigr. bedrifter Bokbinderier Lær- og lcervareindustri Garverier Lærvarefabrikker Timefortj. Tids- TOM Aret »» 3.»» 4.»» Aret »» 3. 4.» Aret »» 3. 4.» Aret kv. 2.»» 3.»» 4.»» Aret »» 3.»» 4.»» Aret kv. 2.»» 3. 4.»» Aret kv »» 4.»» Aret kv. 2.» 3.»» 4.»» Aret kv. 2.»» 3.» 4.» Av dette bet. for bev. helged., 1. og 17. mai Timeverk Timefortj. Timeverk Av dette bet. for hev. helged., 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr Kr. Kr ,90 0, ,31 0, ,74 0, ,17 0, ,02 0, ,50 0, , , ,10 0, ,37 0, ,80 0, ,52 0, ,61 0, ,27 0, ,95 0, ,71 0, , , ,08 0, ,71 0, ,05 0, ,89 0, ,87 0, ,72 0, ,14 0, ,92 0, , , ,30 0, ,03 0, ,43 0, ,47 0, ,23 0, ,24 0, ,59 0, ,66 0, , , ,74 0, ,67 0, ,91 0, ,84 0, ,71 0, ,53 0, ,09 0, ,09 0, , , ,06 0, ,95 0, ,76 0, ,52 0, ,57 0, ,26 0, ,91 0, ,73 0, , , ,08 0, ,74 0, ,02 0, ,11 0, ,86 0, ,91 0, ,19 0, ,21 0, , , ,20 0, ,30 0, ,95 0, ,76 0, ,12 0, , ,12 0, ,27 0, ,40 0, ,17 0, ,23 0, ,45 0, ,54 0, , , ,43 0, ,56 0,08

49 47 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Industrigrupper Timeverk Tidsrom Voksne menn Av dette bet. for hev. helged., 1. og 17. mai Timefortj. Timefortj. Timeverk Voksne kvinner Av dette bet. for bov. helged., 1. og 17. mai 1000 Kr. I Kr I Kr. I Kr. Hanskefabrikker Aret »» 3.»» 4.»» Kjemisk og elektrokj. industri. Aret »» 3.»» 4.»» 64 7,15 0, ,86 0, ,16 0, , ,51 0, ,25 0, ,07 0, ,36 0, , ,38 0, ,39 0, ,11 0, ,43 0, , ,60 0, ,99 0, ,85 0, ,10 0, , ,07 0,09 2 Gummivarefabrikker 916 Aret ,34 0,22 2.» 3.»» 4.»» Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri Aret »» 3. 4.»» 784 8,33 0, ,44 0, , ,40 0, ,35 0, ,17 0, ,51 0, , ,46 0, ,84 0, ,82 0, ,90 0, , ,89 0,06 Sprengstoffabrikker Aret »» 3.»» 4.»» ,62 0, ,50 0, ,82 0, , ,74 0, ,36 0, ,23 0, ,66 0, , ,25 0,09 Tranraffinerier Aret » 3.»» 4.»» 383 7,48 0, ,24 0, ,57 0, , ,80 0,23 Sildoljefabrikker Aret »» 3.»» 4.»» , , ,19 0, , ,63 Olje- og fettraffinerier Aret »» 3.» 4.»» ,53 0, ,35 0, ,50 0, , ,69 0,17 Farmasøytisk industri Aret »» 3.»» 4.»» 226 8,68 0, ,46 0, ,55 0, , ,74 0, ,09 0, ,03 0, ,12 0, , ,18 0,11

50 48 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Industrigrupper 1000 Voksne menn Kr. Av dette bet. for bey. helged., 1. og 17. mai Kr Voksne kvinner Tidsrom Timeverk Timefortj. Timeverk Timefortj. Kr. Av dette bet. for bey. helged., 1. og 17. mai Kr. Såpe- og lysfabrikker Aret »» 3. # * 4.»» ,11 7,93 8,22 8,04 8,25 0,24 0,32 0,47 0, ,11 5,84 6,32 6,09 6,20 0,19 0,26 0,40 0,11 Maling- og lakkfabrikker Aret kv. 2.» 3.» 4.» Jord- og steinvareindustri Aret kv. # » Teglverk Aret kv. 2. # 3.» 1 4.» Glassverk Aret kv. # 2.» 3.» 4.» Porselens- og fajansefabrikker Aret » # 3. # 4.» Keramikkfabrikker Aret kv. # 2.» 3. # 4.» Sementfabrikker Aret »» 3. # 4.»» Sementvarefabrikker Aret #» 3.» # 4.»» ,96 0, ,27 0, ,41 0, ,68 0, ,28 0, ,35 0, , , ,22 0, ,53 0, ,60 0, ,70 0, ,21 0, ,53 0, ,70 0, ,76 0, ,62 0, , ,86 0, ,88 0, ,67 0, ,41 0, ,55 0, ,80 0, ,92 0, ,55 0, ,27 0, ,32 0, ,03 0, ,75 0, ,42 0, , , ,65 0, ,40 0, ,51 0,25 i94 5,73 0, ,28 0, ,54 0, ,67 0, ,83 0, , , ,74 0, ,92 0, ,20 0, ,01 0, ,61 0, ,01 0, ,71 0,36 7 4,77 0, , , ,16 0, ,17 0, ,55 0, ,78 0, ,68 0, , ,15 0, ,59 0, ,35 0, ,33 0, ,79 0, ,88 0,13

51 49 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Industrigrupper Tidsrom 1000 Voksne menn Kr. Av dette bet. for bev. helged., 1. og 17. mai Kr. Voksne kvinner Timeverk Timefortj. Timeverk Timefortj. Av dette bet. for bev. helged., 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr. Kalkbrott, kalkverk og mørtelverk Aret »» 3.»» 4.»» ,21 7,94 8,38 8,04 8,46 0,23 0,20 0,49 0,21 Kvarts- og feltspatbrott.. Steinbrott- og hoggerier Metallindustri Jernverk, valseverk Metallvarefabrikker Støperier Mekaniske verksteder Stålskipsbyggerier 4 - Lønnsstatistikk Aret »» 3.»» 4.»» Aret » 3.». Aret kv. 2.» 3.»» 4.»» Aret » 3.» 4.» Aret » 3.» 4.» Aret » 3.»» 4.»» Aret »» 3. 4.»» Aret »» 3.» ,14 0, ,92 0, ,09 0, , ,38 0, ,73 0, ,11 0, ,07 0, ,75 0, ,99 0, ,85 0, ,89 0, ,62 0, ,81 0, ,10 0, ,08 0, , , ,90 0, ,92 0, ,26 0, ,15 0, ,43 0, , , ,43 0, ,40 0, ,29 0, ,25 0, ,66 0, ,56 0, , , , ,47 0, ,03 0, ,79 0, ,26 0, , , ,84 0, ,62 0, ,07 0, , ,87 0, ,73 0, ,52 0, ,00 0, , ,81 0,01

52 50 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken Industrigrupper TO111 Voksne menn Voksne kvinner Tids- Av dette Av dette bet. for Timefortj. bet. for Timeverfortjverk Time- Time- bev. bev. helged., helged., 1. og 17. mai 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr Kr. Kr. Treskipsbyggerier Aret ,46 0, ,20 0, »» 535 7,73 0,38 3.»» 452 7,63 0,01. 4.»» 590 7,28 0,04 Karosserifabrikker Aret ,45 0, ,14 0, »» 202 8,50 0, »» 219 8, »» 278 8,59 0, Bilverksteder Aret ,57 0, ,26 0, »» 673 8,80 0,36 _. 3.»» 653 8,51 - _a_ 4.»» 656 8,71 0, Flyverksteder (sivile) Aret ,30 0, ,95 0, »» 521 9,35 0, »» 542 9, »» 558 9,45 0,10... Radiofabrikker Aret ,24 0, ,21 0, ,24 0, ,63 0,66 2.»» 330 9,50 0, ,41 0,60 3.»» 295 8, ,71-4.»» 346 9,67 0, ,10 0,03 Forskj. elektroteknisk industri. Aret ,96 0, ,95 0, ,84 0, ,74 0,39 2.»» ,16 0, ,36 0,48 3.»» , ,80-4.»» , ,91 0,01 Militære bedrifter og verksteder. Aret ,21 0, ,02 0,37 2.»» ,25 0,44 3.» )) ,11-4.»» ,45 0,26 Jernbanenes verksteder Aret ,90 0, ,17 0,32-2.» )) ,62 0, »» , »» ,62 0, Sporveienes verksteder Ara ,79 0, ,28 0,12 2.»» ,06 0,67 3.»» 178 9, »» 229 9,93 0,05

53 51 Tabell II. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Norge 3. kvartal 1964 Danmark 3. kvartal 1964 Finland 3. kvartal 1964 Sverige året 1963 Ar - Ar- Arbeidstimer i Timefortjfortjfortjfortj. Time- Time- Time- beiderdere bei- N.kr. D.kr. F.nmk. 2 Sv.kr. Industri i alt Menn 8, , ,22 Kvinner 5, , ,21 Bryting av malm: Menn 8, ,79 Nceringsmiddelindustri: Menn 7, , ,90 Kvinner 5, , ,32 Av dette: Slakterier Menn 8, , ,28 Kvinner 5, , ,69 Moller Menn 7, , ,74 Bakerier, konditorier Menn 8, ,99 Sjokolade- og dropsfabrikker Menn 8, , ,86 Kvinner 6, , ,12 Bryggerier og mineralvannfabrikker: Menn 7, , ,55 Kvinner 6, , ,59 Tobakksindustri: Menn 7, , ,17 Kvinner 6, , ,43 Tekstilindustri: Menn 7, , ,19 Kvinner 5, , ,95 Sko- og annen bekledningsindustri: Menn 7, , ,53 Kvinner 5, , ,96 Treindustri, eksklusive møbelindustri: Menn 7, , ,55 Kvinner 520 5, ,32 Møbel- og innredningsindustri: Menn 8, , ,72 Kvinner 6, , ,37 Treforedlingsindustri: Menn 8, , ,06 Kvinner 6, , ,09 Av dette: Tresliperier, cellulosefabrikker Menn 8, ,12 Bare fagarbeidere. 2 1 finsk nymark (nmk.) = 100 gamle mark (gmk.). 3 Eksklusive avis-. trykkerier. 4 Inklusive kunstfiber- og silkefabrikker. Bare møbelindustri. 6 Inklusive wallboardfabrikker.

54 52 Tabell II (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Norge 3. kvartal 1964 Danmark 3. kvartal 1964 Finland 3. kvartal 1964 Sverige året 1963 Ardertim1 0e0r0 i Ardberi e- Arbeids- Timefortjfortjfortjfortj. Time- Time- Time- ri e- N.kr. D.kr. F.nmk." Sv.kr. Papir- og pappfabrikker Menn 8, , ,96 Kvinner 6, , ,18 Papirvare- og pappvareindustri Menn 8, , ,28 Kvinner 6, , ,15 Grafisk industri, bokbinderier: Menn 9, , ,89 Kvinner 6, , ,48 Av dette: Bokbinderier Menn 8, , ,43 Kvinner 6, , ,37 Loervareindustri: Menn 7, , ,94 Kvinner 6, , ,27 Av dette: Garverier Menn 7, , ,02 Lærvarefabrikker Menn 8, , ,79 Kvinner 6, , ,15 Gummivareindustri: Menn 8, , ,10 Kvinner 5, , ,05 Kjemisk industri: Menn 8, , ,91 Kvinner 6, , ,11 Av dette: Olje- og fettraffinerier Menn 8, Maling- og lakkfabrikker Menn 7, , Kvinner 6, , Jord- og steinvareindustri: Menn 8, , ,09 Kvinner 5, , ,89 Av dette: Teglverk Menn 7, , ,51 Sementfabrikker Menn 9, ; ,31 Sementvarefabrikker Menn 9, , ,61 Steinhoggerier Menn 8, , ,99 Metallindustri: Menn 8, , ,49 Kvinner 6, , ,6t Jfr. note 2 side Eksklusive avistrykkerier. 3 Eksklusive kunstfiber- og kunstsilkefabrikker.

55 53 Tabell III. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privat bygge- og anleggsvirksomhet Timeverk 1. kv. 2. kv kv. 4. kv. Aret Timefortjeneste 1000 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Bygge- og anleggsvirksomhet Voksne menn ,65 11,06 11,16 11,85 11,19 Av dette betaling for bevegelige helgedager, 1. og 17. mai, 0,37 0,23 0,30 0,15 0,26 Byggevirksomhet Voksne menn ,89 10,42 10,42 11,17 10,48 Av dette betaling for bevegelige helgedager, 1. o 17. mai 0,35 0,25 0,28 0,14 0,25 Håndverksbedrifter Fagarbeidere ,80 10,52 10,45 11,45 10,54 Tømrere, snekkere ,29 9,97 9,87 10,41 9,86 Blikkenslagere 474 9,78 10,40 10,55 11,01 10,42 Rørleggere ,46 9,70 9,60 10,57 9,83 Malere ,86 10,57 11,01 11,96 10,83 Glassmestere 360 8,97 9,29 9,10 10,29 9,39 Murere ,77 10,94 11,68 11,92 11,32 Elektromontører ,21 11,50 10,98 12,55 11,31 Hjelpearbeidere i ,23 9,63 9,78 10,18 9,71 Tømrerfaget ,81 9,62 9,95 10,17 9,89 Rørleggerfaget 186 5,56 5,78 6,00 6,50 5,97 Murerfaget ,05 10,38 11,10 11,31 10,72 Elektrikerfaget 351 8,06 10,27 8,66 9,98 9,24 Andre fag 91 6,98 7,23 7,02 7,56 7,17 Entreprenørbedrifter ,08 10,47 10,50 11,10 10,56 Tømrere, snekkere ,46 11,70 11,28 12,27 11,43 Murere ,64 12,34 12,23 13,45 12,40 Pussere, gråsteinsmurere, forskalere, jernbindere ol ,23 10,59 10,55 11,27 10,68 Dykkere 86 13,61 14,69 14,52 16,23 14,88 Murarbeidere ,25 11,92 11,44 12,69 11,84 Øvrige stein-, jord- og sementarbeidere ,69 9,84 10,10 10,39 10,02 Verkstedarbeidere og reparatører 829 9,37 9,31 10,35 10,24 9,85 Sjåfører 342 8,71 8,66 9,10 9,55 9,03 Maskinkjørere ,28 10,49 11,13 11,69 10,96 Andre voksne arbeidere 373 9,35 9,61 8,80 9,88 9,42 Anleggsvirksomhet Voksne menn ,57 13,11 13,37 14,30 13,57 Av dette betaling for bevegelige helgedager, 1. og 17. mai 0,46 0,17 0,35 0,18 0,28 Tunnelarbeidere ,76 17,26 16,96 18,09 17,53 Pussere, forskalere, jernbindere, gråsteinsmurere ,67 12,56 13,21 13,59 13,01 Øvrige jord-, fjell- og sementarbeidere ,32 10,94 11,91 12,65 11,74 Dykkere 21 11,99 17,00 16,75 14,05 14,65 Maskinkjørere ,78 11,97 12,79 13,43 12,5C Andre voksne arbeidere 171 8,86 8,64 9,08 10,54 9,33

56 54 Tabell IV. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet Timefortjeneste Arbeidde timer I alt På tidlønn' PA, akkordl Overtidstillegg Andre tillegg I alt På, akkord På overtid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr I Pst. Pst. Statens havneanlegg Arbeidssesongen Voksne menn 8,09 6,58 9,15 0,24 0, ,7 7,3 Maskin- og kranførere 8,50 6,77 9,16 0,31 0, ,5 9,1 Verkstedarbeidere 8,08 6,87 9,34 0,11 0, ,3 3,7 Dykkere 10,18 7,16 0,17 2, ,1 4,4 Andre spesialarbeidere 8,34 6,64 9,26 0,11 0, ,8 3,6 Øvde stein-, jord- og sementarbeidere. 7,98 6,02 8,98 0,09 0, ,3 3,4 Dekksmenn, hjelpemannskap og pramfolk 7,25 6,43 8,40 0,55 0, ,0 16,3 Motormenn 7,69 6,92 0,55 0, ,4 15,4 Stuerter 7,21 6,55 0, ,8 Voksne kvinner 5,57 5,39 0,05 0, ,5 Arb.formenn og baser 9,32 6,71 9,56 0,11 0, ,3 3,7 Fyr- og merkevesenet, 3. kv. Voksne menn 7,07 6,60 0,37 0, ,5 Verkstedarbeidere og andre fagarbeid. 7,06 6,68 0,32 0, ,2 Fortrinnsberettigede og andre øvde arbeidere 7,08 6,57 0,41 0, ,0 Statens jernbaneanlegg, 3. kv. Voksne menn 11,42 6,60 11,16 0,04 0, ,4 1,5 Verkstedarbeidere 11,19 10,89 0,08 0, ,8 2,8 Forskjellige spesialarbeidere 11, ,46 0,05 0, ,3 2,0 Andre anleggsarbeidere 11,41 6,56 11,14 0,03 0, ,2 1,1 Statens kraftanlegg, 3. kv. Voksne menn 12,19 7,63 12,61 0,17 0, ,4 5,0 Verkstedarbeidere 11,25 9,31 11,48 0,20 0, ,5 5,6 Maskinførere 12,18 11,52 0,27 0, ,0 8,5 Spesialarbeidere og sjåfører 12,77 8,75 12,58 0,17 0, ,7 5,0 Andre anleggsarbeidere 12,13 7,13 12,85 0,16 0, ,0 4,7 Tunnelarbeidere 14,94 14,08 0,08 0, ,8 2,1 Andre arbeidere 10,40 7,13 11,65 0,21 0, ,9 6,3 Kommunale kraftanlegg, 3. kv. Voksne menn 9,12 7,50 10,32 0,24 0, ,2 6,3 Verkstedarbeidere 10,07 8,25 10,36 0,18 0, ,7 4,4 Andre fag- og spesialarbeidere 9,03 7,81 10,62 0,25 0, ,9 5,3 Tunnelarbeidere 12,53 9,10 13,16 0,08 0, ,4 3,1 Andre arbeidere 8,93 7,80 10,41 0,25 0, ,5 5,3 Andre anleggsarbeidere 9,02 7,10 10,13 0,24 0, ,0 7,3 Tunnelarbeidere 10,38 6,68 11,02 0,22 0, ,0 7,4 Andre arbeidere 8,97 7,10 10,08 0,24 0, ,1 7,2 Menn under 18 år 4,57 3,52 5,87 0,06 0, ,5 2,5 Eksklusive overtidstillegg o. a. tillegg. 2 Av dette er 18 øre betaling for bevegelige helgedager.

57 55 Tabell IV (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet I alt Timefortjeneste På tidlønn' På akkordl Overtidstillegg Andre tillegg Arbeidde timer I alt Pit akkord På overtid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Pst. Pst. Off. veianlegg i alt, 3. kv. Voksne menn 8,12 6,94 8,65 0,11 0, ,9 2,7 Sjåfører, høvelkjørere, valse- og maskinførere 8,44 7,29 8,54 0,27 0, ,2 6,6 Verkstedarbeidere 8,23 7,37 8,67 0,21 0, ,9 5,0 Arbeidere ved grave- og planeringsmaskiner 8,72 7,91 8,86 0,15 0, ,7 4,1 Asfalt- og bruleggere 10,05 7,47 10,36 0,33 0, ,8 5,9 Forskjellige spesialarbeidere 8,53 7,32 9,12 0,09 0, ,8 2,2 Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 8,19 6,69 8,66 0,06 0, ,9 1,6 Veivoktere 7,13 6,76 7,91 0,07 0, ,3 1,9 Merin under 18 år 4,95 4,81 6,77 0,03 0, ,3 1,1 Statens veianlegg, 3. kv. Voksne menn 8,08 6,56 8,46 0,12 0, ,1 3,4 Sjåfører, høvelkjørere, valse- og maskinførere 8,12 6,65 8,25 0,32 0, ,6 8,5 Verkstedarbeidere 7,82 6,98 8,13 0,20 0, ,5 5,5 Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 8,28 6,16 8,55 0,05 0, ,3 1,7 Veivoktere 7,12 6,61 7,83 0,11 0, ,5 3,0 Fylkenes veianlegg, 3. kv. Voksne menn 7,39 6,48 8,02 0,04 0, ,6 1,1 Sjåfører, høvelkjørere, valse- og maskinforere 7,67 7,16 7,79 0,15 0, ,8 4,1 Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 7,57 6,24 8,08 0,02 0, ,1 0,7 Veivoktere 6,96 6,62 7,63 0,05 0, ,3 1,4 Kommunale veianlegg, 3. kv. Voksne menn 8,52 7,37 9,99 0,12 0, ,4 2,3 Sjåfører, høvelkjørere, valse- og maskinførere 8,96 7,81 9,69 0,20 0, ,6 3,7 Verkstedarbeidere 9,13 8,04 10,32 0,22 0, ,6 4,0 Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 8,37 7,09 9,88 0,09 0, ,5 1,8 Veivoktere 7,35 7,11 10,25 0,03 0, ,2 0,6 Telegrafverkets anlegg, 3. kv. Tarifflonte Voksne menn 7,73 6,89 9,86 0,18 0, ,3 4,1 Reservemontører 7,71 7,22 9,17 0,21 0, ,4 4,5 Telefonarbeidere 6,63 6,19 11,43 0,05 0, ,7 1,4 Hjelpearbeidere 6,43 5,99 8,05 0, ,6 8,4 Gravere og anleggsarbeidere 9,99 5,81 9,98 0,17 0, ,1 4,4 Voksne kvinner 5,76 5,53-0,13 0, ,9 Se note 1 side 54.

58 56 Tabell V. Gjennomsnittlig fortjeneste for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars måned Voksne sjømenn Befal Skipsførere Styrmenn Overstyrmenn 1. styrmenn 2.» 3.» Radio-offiserer.... Radio-offiserer I Maskinister Maskinsjefer 1. maskinister 2. 3.» Fagutdannede elektrikere Stuerter Andre voksne sjømenn Dekks- og maskinbesetning Tømmermenn Båtsmenn Matroser Elektrikerassistenter.. Reparatører Frysemaskinmenn Fryseassistenter.. Maskinassistenter Pumpemenn Donkeymenn Motormenn Fyrbøtere Matstell- og tjenerpersonale» 1. kokker Tjenere Messemenn Unge sjomenn5 Lettmatroser Jungmenn Dekksgutter Smørere Maskingutter Maskingutter under 12 mndrs. tjeneste Maskingutter etter 12 mndrs. tjeneste 2. kokker Gutter Piker Sjøfolk Mnds.- fortj. Hyre Av dette : Alderstillegg Tanktillegg Sonetilleggi Betaling for hev. helgedager Overtidstillegg Fritids-, kompensasjon Andre til- Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Amerikatillegg, Utenom-Skandinavia-tillegg og tropetillegg. 2 Motor-, radio-, fartstids-, stopptorn - og kompetansetillegg etc. 3 Radio- offiserenes fartstids- og kvalifikasjonstillegg er inkludert i hyren. 4 Omfatter ikke stuerter. 5 Sjømenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år.

59 57 Tabell VI. Gjennomsnittlig fortjeneste for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november måned Sjøfolk Av dette: Måneds- Fri- Al- Overfortjeneste Hyre til- kom- til- Tanktids- Andre ders- tids- to- legg legg til- i alt legg pensa- sjon legg Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Voksne sjømenn Befal Skipsførere Styrmenn Overstyrmenn styrmenn » Enestyrmenn Maskinister Maskinsjefer maskinister » Enemaskinister Loser Radio-offiserer Sertifiserte elektrikere Stuerter Andre voksne sjømenn Dekks- og maskinbesetning Av dette: Billettorer Bestmenn Tømmermenn Båtsmenn Matroser Maskinassistenter Donkeymenn Motormenn Fyrbotere Matstell- og tjenerpersonale Kokker Kokekyndige menn Tjenere Unge sjømenn' Lettmatroser Jungmenn Dekksgutter Lempere og smørere Maskingutter Kokkelærlinger Byssegutter og hjelpegutter Messegutter Kvinnelig sjøbetjening Av dette: Salong- og lugarpiker Vaske-, messe- og sterrispiker Sjømenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år. 2 Radio-offiserenes kvalifikasjonstillegg inkludert i hyren.

60 58 Tabell VII. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer' for losse- og lastearbeidere I alt Timefortjeneste På tidlønn2 Ved maskinlossing 2 På akkord 2 Bet. for bev. helged. I alt Arbeidde timer Ved ma, skinlossing På akkord Natt g helgedag Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Pst. Pst. Pst. Gj.sn. arb. timer pr. uke3 1. kv ,98 7,56 10,10 10,54 0, ,5 69,9 18,7 36,5 2.» >> 10,25 7,57 11,10 10,84 0, ,9 68,0 20,4 38,5 3.»» 9,84 7,47 9,20 10,87 0, ,0 66,0 19,5 39,5 4.»» 10,35 8,05 9,62 11,09 0, ,1 70,4 22,1 39,8 Aret ,11 7,66 9,99 10,84 0, ,1 68,6 20,2 38,6 Østlandet 10,14 7,38 10,35 10,55 0, ,7 77,4 15,5 - Sarpsborg 10,75 5,65 7,96 10,70 0, ,4 95,6 14,1 - Fredrikstad 12,59 7,54 7,82 13,06 0, ,2 85,8 22,6 31,0 Moss 12,14 8,76 21,37 12,59 0, ,0 60,9 30,1 - Oslo 9,57 7,07 9,84 10,11 0, ,1 73,0 15,0 44,5 Larvik 11,95 12,34 10,15 11,51 0, ,3 76,8 24,6 40,9 Skien 10,29 6,78 7,52 11,04 0, ,4 99,5 8,2 42,0 Sørlandet 15,37 9,12 8,91 15,46 0, ,9 94,3 18,7 - Arendal 10,66 9,14 8,91 10,63 0, ,0 87,1 25,0 25,5 Kristiansand S 21, ,57 0, ,0 27,1 - Vestlandet 9,58 7,47 8,12 10,48 0, ,4 61,1 23,4 - Sandnes 10,16 7,01 9,00 13,07 0, ,6 49,6 23,2 38,8 Stavanger 9,59 7,65 7,69 12,02 0, ,4 38,6 32,2 38,0 Bergen 9,28 6,96 8,17 9,76 0, ,5 72,3 16,5 35,9 Ålesund 9,23 7,22-9,55 0, ,1 23,9 - Molde 11,57 10,50-12,31 0, ,7 49,9 - Kristiansund N ,62 9,21-13,28 0, ,8 39,3 - Trøndelag 10,37 6,83 8,36 10,90 0, ,8 82,4 14,7 - Trondheim 10,15 6,53 8,36 10,65 0, ,0 83,8 15,9 35,8 Nord-Norge 8,75 8,41-10,63 0, ,6 47,7 - Bodo 8,58 8,28-9,54 0, ,2 40,3 38,2 Tromso 8,83 8,45-12,23 0, ,4 46,4 28,4 1 «Arbeidde timer» omfatter faktisk arbeidde timer, men ikke hviletid. 2 Eksklusive betaling for bevegelige helgedager og andre tillegg. Gjelder bare faste arbeidere ved felles- og stuerkontorene.

61 59 Tabell VIII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' for funksjonærer 2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september Ansatte i alt Månedsfortj. i alt Månedsfortjeneste i aldersgruppene: år år år år år år år Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Menn Tekniske funksjoncerer i alt Oslo (913) Landet ellers Overingeniører Oslo (4250) Landet ellers Tekniske funksjonærer i ledende stilling (3 012) Oslo Landet ellers Tekniske funksjonærer i gruppelederstilling Oslo Landet ellers Tekniske funksjonærer med selvstendig arbeid (1 869) Oslo (1 854) Landet ellers (1 886) Tekniske funksjonærer med kvalifisert, men rutinepreget arbeid Oslo Landet ellers Tekniske hjelpefunksjonærer (1 552) Arbeidsledere i alt (1 724) Oslo Landet ellers (1 709) Arbeidsledere i sjefsstilling Oslo Landet ellers Arbeidsledere i verksmesterstilling Oslo Landet ellers (2 142) Arbeidsledere som direkte leder arbeidet (1 658) Oslo Landet ellers (1 608) Kontorfunksjoncerer i alt Oslo Landet ellers Kontorfunksjonærer i ledende stilling (2 563) Oslo Landet ellers (2 396) Tallene i parentes er et gjennomsnitt for ansatte. 2 Vesentlig industribedrifter.

62 60 Tabell VIII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' for funksjonaerer2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september Menn Ansatte i alt Månedsfortj. Månedsfortjeneste i aldersgruppene: i alt år år år år 'år år år Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar (2 043) Oslo Landet ellers Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Oslo Landet ellers Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid Oslo Landet ellers Butikkfunksjonoerer i alt Oslo (722) (1 280) Landet ellers (760) Lagerfunksjoncerer i alt Oslo (810) Landet ellers Kvinner Arbeidsledere som direkte leder arbeidet Oslo Landet ellers (1 425) Kontorfunksjonoerer i alt Oslo Landet ellers Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar Oslo (2 119) Landet ellers (1 907) Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid (1 069) Oslo (1114) Landet ellers Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid Oslo Landet ellers Butikkfunksjonærer i alt Oslo (1 253) (1 231) Landet ellers (1114) Lagerfunksjoncerer i alt (694) 911 (1 145) (1 271) (1 215; 1 Se note 1 side Se note 2 side 59.

63 61 Tabell IX. Gjennomsnittlig månedsfortjenestel for funksjonærer2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1. september Menn Funksjonærer Månedsfortj. i alt Månedsfortjeneste i bedrifter med: 1-9 funksj funksj funksj funksj. 100 og f uf lue kr es i. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Tekniske funksjoncerer i alt Overingeniører Tekniske funksjonærer i ledende stilling Driftsingeniører (2 842) Avdelingsingeniører (3 219) (2 910) Ingeniører (3 112) Tekniske funksjonærer i gruppelederstilling Gruppeledere (2 398) Ingeniører (2 377) Laboratorieingeniører (2 568) Konstruksjonsingeniører (2 334) Teknikere (2 389) Tekniske funksjonærer med selvstendig arbeid Konstruktører Arbeidsstudieteknikere (2 008) (2 096) Ingeniører (1 996) Teknikere (1 993) Kjemikere, laboranter (1 961) Tegnere (2 000) (2 056) Driftsassistenter (1 920) Tekniske funksjonærer med kvalifisert, men rutinepreget arbeid Arbeidsstudiemenn (1 620) (1 713) Driftsassistenter (1 677) Kjemikere, laboranter (1 729) Teknikere (1 678) Tegnere, konstruktører Tekniske hjelpefunksjonærer (1 354) Laboratorieassistenter (1 302) Arbeidsledere i alt Arbeidsledere i sjefsstilling Driftsbestyrere Arbeidsledere i verksmesterstilling Verksmestere Avdelingsledere (2 160) Overformenn (2 293) (2 320) Diverse mestere ) Tallene i parentes er et gjennomsnitt for ansatte. 2 Vesentlig industribedrifter.

64 62 Menn Tabell IX (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjenestel for funksjonærer 2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstorrelse. 1. september Funk- si - nærer Månedsfortj. i. alt Månedsfortjeneste i bedrifter med: 1-9 funksj funksj funksj funksj. 100 og flere funksj. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Arbeidsledere som direkte leder arbeidet Formenn Skiftformenn Stigere (2 065) (2 100) (2 208) Diverse mestere Oppsynsmenn (1 995) (2 117) Kontrollører, inspektører (1 644) Kontorfunksjoncerer i alt Kontorfunksjonærer i ledende stilling Kontorsjefer Avdelingssjefer (2 771) (3 012) Regnskapssjefer (2 879) Salgssjefer (2 785) Innkjøpssjefer (2 927) Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansv Hovedbokholdere Hovedkasserere (2 135) Gruppeledere, fullmektiger Sekretærer Kalkulatorer (2 197) (2 229) Lonningssjefer (2 057) (2 090) Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Bokholdere Kasserere Korrespondenter (1 816) (1 720) Hullkortoperatører, maskinoperatører (1 623) Speditører, fortollere (1 639) (1 735) Kalkulatorer (1 680) Kontorister Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid Timeskrivere (1 323) (1 376) Kartotekførere (1 221) Kontorassistenter Lønningsassistenter (1139) Bokholderiassistenter (1158) (1191) Butikkfunksjonærer i alt (1 529) Butikksjefer (2 031) Butikkekspeditører Se note 1 side Se note 2 side 61.

65 63 Tabell IX (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjenestel for funksjonærer 2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstorrelse. 1. september Menn Funk- si - nærer Månedsfortj. i alt Månedsfortjeneste i bedrifter med: 1-9 funksj funksj funksj funksj. 100 og flere funksj. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Lagerfunksjonærer i alt Lagersjefer (1 785) Materialforvaltere (1 648) Lagerbokholdere, lagerkontorister (1 546) Lagerformenn Lagerekspeditører Diverse funksjonærer Selgere, reisende på fast lønn Selgere, reisende på fast limn og provisjon (1 985) Salgsinspektører (2 123) Vaktmestere (1 447) (1 562) Vaktmenn (1 475) (1 381) Bud, volontorer (802) Kvinner Kontorfunksjonærer i alt Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansv (1 883) Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Bokholdere Kasserere Norskstenografer, korrespondenter (1 317) Språkstenografer (1 347) Kontorister Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid Maskinskrivere, fakturaskrivere Kartotekforere (842) Hullkortassistenter (915) Sentralbordoperatorer Kontorassistenter Lønningsassistenter Bokholderiassistenter Butikkfunksjonærer i alt (1 082) Ekspeditører (1 053) Lagerfunksjonærer i alt (1182) Ekspeditører (1124) Diverse funksjonærer Bud, volontorer (645) (780) (697) (800 Se note 1 side Se note 2 side 61.

66 64 Tabell X. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' for ansatte i varehandel etter stillingsgruppe og alder. 1. mars Menn Ansatte Månedsfortj. i alt år Månedsfortjeneste i aldersklassene: år år år år år år Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Ansatte i alt Kontorfunksjoncerer i alt Kontorfunksjonærer i ledende stilling Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid (1 085) Kontorfunksjonærer med.. mer rutinepreget arbeid Butikkfunksjoncerer i alt Høyere butikkfunksjonærer Lavere butikkfunksjonærer Lagerfunksjoncerer i alt Høyere lagerfunksjonærer Lavere lagerfunksjonærer Transportarbeidere Salgsfunksjoncerer (1 069) Vaktmestere,bud (1118) Kvinner Ansatte i alt Kontorfunksjonærer i alt Kontorfunksjonærer i ledende stilling (2 445) (2 434) (2 612) Kontorfunksjonærer med... kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar (1 728) Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Kontorfunksjonærer med mer rutinepreget arbeid Butikkfunksjoncerer i alt Høyere butikkfunksjonærer Lavere butikkfunksjonærer Lagerfunksjoncerer Se note 1 side 61.

67 65 Tabell XI. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel etter stillingsgruppe og bedriftens beliggenhet. 1. mars Menn Hele landet Oslo Bergen, Drammen, Kristiansand 5, Stavanger, Trondheim Andre byer over innbyggere Byer under innbyggere og alle herreder Kr. Kr. I Kr. Kr. Kr. Kontorfunksjonærer i alt Kontorfunksjonærer i ledende stilling Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvst. arbeid på eget ansvar Kontorf. med kvalifisert arbeid Kontorf. med mer rutinepreget arb Butikkfunksjonærer i alt Høyere butikkfunksjonærer Lavere butikkfunksjonærer Lagerfunksjonærer i alt Høyere lagerfunksjonærer Lavere lagerftmksjonærer Transportarbeidere Salgsfunksjonærer Vaktmestere, bud Kvinner Kontorfunksjonærer i alt Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvst. arbeid på eget ansvar Kontorf. med kvalifisert arbeid Kontorf. med mer rutinepreget arb Butikkfunksjonærer i alt Høyere butikkfunksjonærer i Lavere butikkfunksjonærer Lagerfunksjonærer

68 Norges offisielle statistikk, rekke A Norway's Official Statistics, series A Rekke A Stensilert 1965 Nr.122 Hotellstatistikk 1964 Hotel statistics 123 Undervisningsstatistikk II Folkehøgskolar Educational statistics II Folk high schools 124 Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1964 Wage statistics for workers in public construction activity 125 Jaktstatistikk 1964 Hunting statistics 126 Stortingsvalget 1961 II Oversikt Storting elections II General survey 127 Barnevernsstatistikk 1963 Child welfare statistics 128 Undervisningsstatistikk IV Fag- og yrkesskoler Educational statistics IV Vocational schools 129 Undervisningsstatistikk III Høgre allmennskoler Educational statistics III Secondary schools, 130 Finansinstitusjoner Regnskapstall 1964 Financial institutions Sum-,mary of accounts Statistisk Sentralbyrå, utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SOS). I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk karakter, bl. a. historiske og analytiske studier utført ved Byråets forskningsavdeling. The Central Bureau of Statistics also publishes the series «Samfunnsokonomiske studier» (SOS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and ' analytical studies carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Kortere avhandlinger gis i serien «Artikler». Shorter reports in the series «Artikler». Statistisk Sentralbyrå utgir følgende periodiske hefter: The Central Bureau of Statistics publishes the following periodical bulletins: Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics. Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly bulletin of external trade. Statistisk ukehefte Weekly bulletin of statistics. Abonnement på disse hefter kan tegnes både hos bokhandlerne og i Statistisk Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. år kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00. Prisen pr. år for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 25,00, pr. nr. kr. 2,50. For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 30,00, pr. nr. kr. 0,75. For subscription of the bulletins please write to the Central, Bureau of Statistics, Oslo.

69 Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. Pris kr. 7,00.