Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt Nr. 70. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 71. Norges handel (Commerce.) 72. Kommunenes gjeld m. v (Dette etc. des communes.) 73. Veterinærvesenet (Service vétérinaire.) 74. Telegrafverket (Télegraph,es et telephones de l'état.) 75. Norges postverk (Statistique postale.) 76. Syketrygden (Assurance-maladie nation,ale.) 77. Skattestatistikken (Répartition d'impdts.) 78. Norges industri (Statistique industrielle.) 79. Arbeidslønninger i industrien (Salaires des ouvriers industriels.) 80. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 81. Skolestatistikk (Instruction publique.) 82. Meieribruket i Norge (L'industrie laitiére de la Norvége.) 83. Norges elektrisitetsverker 1937 og (Usines d'electricité.) Rekke X. Trykt Nr. 84. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 85. Norges fiskerier (Grandes péches maritimes.) 86. Fagskolestatistikk 1941/42-43/44. (Arcoles professionnelles.) 87. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 88. Kommunenes gjeld m. v (Dette etc. des communes.) 89. Norges postverk (Statistique postale.) 90. Meieribruket i Norge (L'industrie laitiére de la Norvége.) 91. Skattestatistikken (Répartition, d'impâts.) 92. Kriminalstatistikk 1941 og (Statistique de la criminalité pour les années 1941 et 1942.) 93. Veterinærvesenet (Service vétérinaire.). 94. Telegrafverket (Télégraphes et telephones de l'état.) 95. Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 96. Skolestatistikk (Instruction publique.) 97. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur L'État sanitaire et medical.) 98. Norges handel (Commerce.) 99. Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 100. Sinnssykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) -

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK X 128. ARBEIDSLØNNINGER 1945 Salaires des ouvriers. UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1947

4

5 innhold. Kap. 1. Innledning 7 Kap. 2. Lønnsbevegelsen Kap. 3. Industrien 8 A. Lønnsbevegelsen. 8 B. Timefortjeneste på tid, akkord og overtid 10 C. Timefortjeneste i de forskjellige hovedgrupper 12 D. Timefortjeneste i undergruppene 15 E. Timeverk og utbetalt arbeidslønn 19 F. Akkordarbeidet i de forskjellige industrigrupper 21 Kap. 4. Håndverk og entreprenervirsomhet 23 A. Lønnsbevegelsen i håndverket 24 B. Timefortjeneste på tid, akkord og overtid 24 C. Timefortjeneste i de forskjellige hovedgrupper av håndverk 25 D. Timefortjeneste i entreprenorvirksomhet 28 E. Timeverk og utbetalt arbeidslønn 28 F. Akkord- og overtidsprosenter i forskjellige handverksfag 30 Kap. 5. Fortjeneste og timeverk i håndverk og entreprenørvirksomhet i forskjellige deler av landet 31 A. Timefortjeneste på tid, akkord og overtid i håndverk i og utenfor Oslo 31 B. Timefortjeneste i entreprenørvirksomhet i forskjellige deler av landet 32 C. Timeverk i håndverk i og utenfor Oslo 33 D. Timeverk i entreprenørvirksomhet i de forskjellige landsdeler 33 Tabeller : Tabell I. Industri 36 Tabell II. Håndverk 48 Tabell III. Entreprenorvirksomhet 54 Side

6 Table des matiéres. Page. 1. Introduction 7 2. Mouvement des salaires L'industrie 8 A. Mouvement des salaires 8 B. Gains moyens horaires pour travail au temps, aux piéces et surtravail 10 C. Gains moyens horaires dans les différents groupes principaux 12 D. Gains moyens horaires dans les sous-groupes 15 E. Nombre d'heures de travail e ffectuées et somme globale des salaires 19 F. Travail aux pikes dans les différents groupes industriels Les métiers et les travaux des entrepreneurs 23 A. Mouvement des salaires dans les métiers 24 B. Gains moyens horaires pour travail au temps, aux piéces et surtravail 24 C. Gains moyens horaires dans les différents groupes principaux de métiers 25 D. Gains moyens horaires dans les travaux des entrepreneurs 28 E. Nombre d'heures de travail e ffectuées et somme globale des salaires 28 F. Pourcentages pour travail aux pikes et surtravail dans les différents métiers Gains moyens et nombre d'heures de travail effectuées dans les métiers et les travaux des entrepreneurs. Les différentes régions du pays 31 A. Gains moyens horaires pour travail au temps, aux piéces et surtravail en et hors d'oslo 31 B. Gains moyens horaires dans les travaux des entrepreneurs. Les différentes régions du pays 32 C. Nombre d'heures de travail effectuées dans les métiers en et hors d'oslo 33 D. Nombre d'heures de travail effectuées dans les tra.vaux des entrepreneurs. Les différentes régions du pays 33 Tableaux: Tableau I. Industrie II. Métiers III. Travaux des entrepreneurs. 54

7 Forord. Den offisielle statistikk over arbeidslønningene ble utvidd og omarbeidd i Den nye statistikk ble font offentliggjort i publikasjonen N. 0. S. X. 35. «Arbeidslønninger i industrien 1940». Det ble der gjort rede for det en for har hatt av offisiell lønnsstatistikk og manglene ved den, og for hvordan den nye statistikk er kommet i stand. I 1941 ble industrigrupperingen lagt om, så den kom til å stemme med gruppeinndelingen i industristatistikken. For å få full sammenheng fra begynnelsen av, ble også materialet for 1940 lagt om og tatt inn sammen med tallene for Fra 1943 er en gått over til midlertidig å utarbeide statistikken halvårsvis og ikke som tidligere kvartalsvis. Statistikken er utarbeidd under ledelse av sekretær Albert Jacobsen, som også har skrevet de tekstlige aysnitt. Oslo, 1 februar Ame Skaug. Signy A rctander

8

9 Arbeidslonninger Innledning. Statistikken over arbeidslønninger omfatter bare de bedrifter innen industri, håndverk og entreprenørvirksomhet som er medlem av Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening. Omfanget av Lønnsstatistikken og representasjonen ble det gjort rede for i årgangen 1940/41. Representasjonen er stort sett god, for de fleste industrigrupper over 40 % i forhold til timeverktallet i produksjonsstatistikken. En beregning for 1943 viser at det har funnet sted visse forskyvninger mellom de forskjellige industrigrupper, men at representasjonen stort sett ligger på samme nivå. Lavest representasjon er det for gruppene bilverksteder, andre kjemiske fabrikker, konfeksjonsfabrikker, paraplyfabrikker, margarinfabrikker, hermetikkfabrikker og annen nærings- og nytelsesmiddelindustri. I flere av disse gruppene er det mange små og mange uorganiserte bedrifter. For gruppene jord- og steinindustri, elektrisitets- og gassverk og trevareindustri er materialet så, lite at de ikke kunne tas med i lønnsstatistikken som særskilte grupper. I håndverket er representasjonen svært liten. for baker- og konditorfaget. Iler er også, årsaken det store antall små og uorganiserte bedrifter. Stort sett er representasjonen både i industri og håndverk så bra at lønnsstatistikken i sin nåværende form kan gi et bilde av lønnsnivået og tendensen i lønnsutviklingen iallfall i noe større bedrifter, men tilfredsstillende er omfanget ikke. Forberedelsene til en utvidelse og ny oppbygging av lønnsstatistikken er satt i gang. 2. Lonnsbevegelsen Etter oppgaver fra Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening var lønnsbevegelsen som vist i tabell 1. Når en unntar bergverkene har forandringen i timefortjenesten fra 1940 til og med 1944 ingen sammenheng med tariff forandringer men skyldes variasjon i sysselsettingen og forskyvninger i forholdet mellom fortjeneste på tid, akkord og overtid, individuelle tillegg i minstelønnsfag, ekstraordinær fortjeneste på tyske anlegg o. 1. og forskjellige forhold som preger lønnsnivået i enkelte fag. Ved provisorisk anordning av 15. september 1944 er det gitt bestemmelser om midlertidig ordning av lønns- og arbeidsvilkår i befridde distrikter, hvor bl. a. bestemmelsene om opprettelse av en lønnsnemnd finnes. I henhold til 1 i denne anordning skal de tariffavtaler som besto 9. april 1940 være gjeldende etter frigjøringen. Anordningen gir videre anledning til å foreta endringer i lønnsvilkårene. I henhold til dette er lønningene blitt regulert oppover. 8. mai 1945 ble det gitt et dyrtidstillegg av 30 øre pr. time for voksne menn, og 20 øre pr. time for voksne vinner. Det ble imidlertid stilt krav om ytterligere tillegg. Forhandlingene forte ikke fram og 12. september avgjorde lønnsnemnda spørsmålet ved å gi ytterligere

10 Total') Tab ell 1. Industri ellers Voksne menn: Timefortjeneste Eksportindustri Handverk (Fagarb.) Papirindustri 2) Bergverk Mek. industri Fag- Hjelpearbeiderarbeidere ,42 1,35 1,40 1,70 1,24 1,41 1,14 1, ,46 1,39 1,44 1,82 1,35 1,46 1,17 1, ,57 1,47 1,56 1,95 1,46 1,63 1,31 1, ,73 1,61 1,71 2,16 1,43 1,76 1,42 1, ,76 1,62 1,74 2,21 1,46 1,79 1,44 1, ,90 1,71 1,91 2,19 1,55 1,84 1,58 1, ,96 1,81 1,97 2,16 1,54 1,91 1,65 1, ,99 1,90 2,00 2,17 1,57 2,01 1,74 1, ,03 1,95 2,02 2,20 1,59 2,10 1,84 1, ,05 1,99 2,05 2,26 1,59 2,12 1,88 1, ,45 2,44 2,42 2,71 2,11 2,55 2,33 2,27 1) Oppgavene gjelder 3. kvartal hvert år, fra og med halvår, for papirindustrien 4. kvartal. 2) Papirindustrien er ikke regnet med i totaltallene og i tallene for eksportindustri. dyrtidstillegg på 20 øre pr. time for voksne menn, og 14 ore pr. time for voksne kvinner, og mente med det å ha gitt ca. 3/4 kompensasjon for den stigning i levekostnadene som hadde funnet sted siden For enkelte industrier ble det gjort spesielle endringer i lønnsvilkårene. således fikk arbeiderne i papirindustrien, tekstilindustrien og trikotasjeindustrien ved kjennelse i lønnsnemnda hevet sine lønninger med 5 ore pr. time, men slik at timelønnen tillegget ikke overstiger kr. 1,30 pr. time for voksne menn, og kr. 0,90 pr. time for voksne kvinner. I tekstilindustrien og trikotasjeindustrien ble dessuten akkordfortjeneste som ikke når opp i kr. 1,60 pr time for menn, og kr. 1,00 for kvinner gitt et tillegg på 7 øre pr. time Arbeiderne i bygge- og anleggsfagene som hadde fått sine akkordsatser redusert med prosent i 1940, fikk opphevet 8 prosent av denne reduksjon ved overenskomst av 2. januar 1946, og resten ved tariffrevisjon 1 juli I de andre fag ble det ikke foretatt endringer i lønnsvilkårene utover de generelle dyrtidstillegg for ved tariffrevisjonene i Industrien. Som i de foregående årganger er industrien behandlet for seg, og håndverket for seg, selv om skillet mellom industri og håndverk ikke er helt klart. Men skjemaene for håndverket er annerledes enn for industrien idet de ikke bygger på en deling etter alder, men etter fagarbeidere og hjelpearbeidere, samtidig som statistikken er utarbeidd særskilt for bedrifter i Oslo og i landet ellers. Statistikken for håndverket er derfor bearbeidd etter andre linjer enn for industrien. A. Lonnsbevegelsen. En skal først gjøre rede for bevegelsen i totaltallene for industrien i årene 1940 til Lønningene for arbeidende formenn og for unge arbeidere bygger på et mindre materiale enn for voksne arbeidere. Derfor er bevegelsen for disse grupper noe usikker. Papirindustriens Arbeidsgiverforening og Mekaniske Verk-

11 9

12 2, kvartal 1,35 1,71 2,11 1,40 1,76 3.» 2,13 1,38 1,76 4.» 2,15 1,39 1,82 2, kvartal 1,40 1,79 2,16 1,42 1,84 3.».... 2,12 1,40 1,83 4.,» 2,13 1,45 1,80 2,08 1,32 1,72 1,03 0,89 0,60 1,03 0,89 0,61 1,07 0,90 0,62 1,06 0,88 0,65 1,06 0,92 0,67 2,11 1,38 1,76 1,05 0,90 0,64 1,05 0,89 0,66 1,07 0,92 0,68 1,06 0,92 0,69 1,07 0,95 0,68 Gjennomsnitt. 2,13 1,42 1,83 1,06 0,92 0,68 2, hatvår 1,47 1,86 1,08 0,93 0, ,16 1,43 1,89 1,11 0,94 0,69 10 steders Landsforening tar ikke formenn med i sine oppgaver. Derfor er formannslønningene ikke detaljbehandlet i tabellbilaget. Alle lønninger viser stigning fra år til år, men bevegelsen er noe uregelmessig fra kvartal til kvartal. Det er et stort sprang oppover i 1945, som følge av dyrtidstilleggene i mai og september. Lønnen for gruppen unge kvinner har steget relativt mest, med 45 13/0 fra 1. kvartal 1940 til 2. halvår Lavest har stigningen vært for unge menn, -- med 30 %. For voksne arbeidere, menn og kvinner er lønningene steget med ca. 34 % kvartal Gjennomsnitt Gjennomsnitt Gjennomsnitt halvår Gjennomsnitt halvår Gjennomsnitt Tab ell 2. Arb. formenn Menn 1 Kvinner 2,06 1,33 1,74 2,08 1,28 1,74 2,07 1,33 1,69 2,09 1,34 1,72 Gjennomsnittlig timefortjeneste Voksne Menn I Kvinner Unge Menn I Kvinner 1,04 0,89 0,60 1,05 0,89 0,59 1,02 0,88 0,59 1,03 0,89 0,61 2,15 1,45 1,88 1,09 0,94 0,67 2,18 1,44 1,91 1,13 0,95 0,71 2,21 1,52 1,92 1,15 0,95 0,74 2,19 1,48 1,92 1,14 0,95 1 0,72 2,35 1,50 1,99 1,22 0,99 0,77 2,65 1,78 2,34 1,41 1,16 0,87 2,51 1, 4 2,17 1,32 1,08 0,83 B. Timefortjeneste på tid, akkorl og overtid, Timefortjenesten for voksne på tid, akkord og overtid var i årene 1940 til 1945 som vist i tabell 3. Akkordfortjenesten er steget betydelig mer enn fortjenesten på tid. Det var særlig ved akkordarbeid det var lett å omgå lønnsstoppbestemmelsene. At fortjenesten på tid også er steget, må henge samm en med forskyvninger fra dårligere til bedre betalte grupper av arbeidere eller med tilgang av bedrifter med høyere lønnsnivå, samt andre forhold som nevnt foran.

13 Ialt Voksne menn Voksne kvinner Gjennomsnittlig timefortjeneste pa tid På akkord 1, kvartal 1,74 1,55 2,02 2,36 0,94 1,13 1, ,74 1,59 1,97 2,25 1,05 0,97 1,13 1, ,69 1,50 1,96 2,22 1,02 0,92 1,11 1,21 4. >> 1,72 1,52 1,98 2,27 1,03 0,94 1,13 1,30 Gjennomsnitt. 1,72 1,54 1,98 2,28 1,03 0,94 1,13 1, kvartal 1,71 1, ,76 1, ,76 1, ,82 1,56 Gjennomsnitt. 1,76 1, kvartal. 1,79 1,55 1,84 1,58 3.» 1,83 1,57 4.» 1,80 1,59 Gjennomsnitt 1,83 1, halvår. 1,86 1,60 1,89 1,6 0 Gjennomsnitt 1,88 1, halvår. 1,91 1, ,92 1,63 Gjennomsnitt 1,92 1, halvår.. 1,99 1,75.. 2,34 2,05 Gjennomsnitt. 2,171,90 2,04 2,33 1,05 0,95 2,23 2,33 2,74 På overtid 1,98 2,30 2,02 2,32 2,02 2,30 2,11 2,40 2,11 2,34 2,14 2,44 2,13 2,37 2,14 2,41 2,13 2,16 2,20 11 Tab ell 3. 2,39 2,37 2,35 2,22 2,39 2,24 2,40 2,39 1,14 1,00 2,56 3,01 Ialt 1,03 1,07 1,06 1,06 1,05 1,07 1,06 1,07 1,06 1,08 1,11 2,18 2,36 1,09 1,13 1,15 1, 22 1,41 på tid 0,94 0,97 0,95 0,95 0,95 0,97 0,96 0,97 0,96 0,98 0,99 0,98 1,00 1,01 1,10 1,28 PA PA akkord overtid 1,13 1,33 1,17 1,41 1,18 1,43 1,19 1,35 1,17 1,38 1,17 1,32 1,21 1,38 1,17 1,28 1,20 1,35 1,19 1,32 1,21 1,31 1,24 1,33 1,23 1,32 1,28 1,31 1,32 1,38 1,30 1,34 1,37 1,49 1,58 1,62 2,55 2,78 1,32 I 1,20 I 1,48 I 1, 32 I nedenstående tabell er satt opp bevegelsen i lønningene på tid, akkord og overtid i forhold til 1. kvartal Tabell 4. Gjennomsnitt i året Ialt Voksne menn Voksne kvinner Timefortjeneste. Indekstall i forhold til 1. kv = 100 på tid På akkord På overtid Ialt på tid På akkord På overtid 98, ,4 98,0 96,6 99,0 100,0 100,0 105, ,1 99,4 101,0 98,7 101,0 101,1 103,5 118,9 1_ ,2 101,3 105,4 101,3 101,9 102,1 105,3 113, ,0 103,2 107,9 100,0 104,8 104,3 108,8 113, ,3 104,5 110,4 101,3 109,6 106,4 115,0 115, ,7 122,6 126,2 117,8 126,9 127,7 131,0 135,3 Det framgår herav at stigningen i akkordfortjenesten både for menn og kvinner hele tiden er stone enn fortjenesten på tid når en ser bort fra det første året. Bevegelsen i overtidsfortjenesten er helt uregelmessig, men så bygger den også på et nokså, ufullstendig materiale.

14 12 C. Timefortjeneste i de fcrskjellige hovedgrupper. Timefortjenesten for voksne arbeidere, menn og kvinner i de forskjellige h ovedgrupper i industrien var i årene som tabell 5 viser. Bevegelsen i den gjennomsnittlige timefortjeneste for menn er vist i fig. 2.. Hovedinntrykket er, som før påpekt at det har vært stigning i timefortjenesten under krigen. I 1945 var det et sprang oppover på grunn av dyrtidstilleggene. Etter karakteren av lønnsutviklingen kan en dele industrien i to hovedgrupp er. Den ene gruppen består av kjemisk- og elektrokjemisk industri, jern- og metallindustri, bekledningsindustri, lær- og gummivareindustri og malm- og metallutvinning. Den andre gruppen består av nærings- og nytelsesmiddelindustrien, olje- og fettindustrien, tekstilindustrien og papirindustrien. Disse to gruppene skiller seg for det første fra hverandre ved selve lønnsnivået, og en kan tilnærmet si at den gjennomsnittlige timefortjeneste for hele industrien danner skillet mellom dem. I den første gruppen finner en de industriene som gjennomsnittlig har den høyeste timefortjenesten. Aller høyest ligger kjemisk og elektrokjemisk industri, med jern- og metallindustrien som den nest høyeste. Den andre gruppen består av de lavest lønte industrier, og her ligger papirindustrien lavest, etterfulgt av tekstilindustrien. Men det er ikke bare en forskjell i lønnsnivå som skiller de to gruppene. Bevegelsen i fortjenesten er også helt forskjellig. idet den gruppen som ligger høyest også har hatt den sterkeste stigning i timefortjenesten i løpet av perioden , altså den egentlige krigsperiode. Den sterkeste stigning har lær- og gummivareindustrien hatt. Der er timefortjenesten steget med 41 øre, slik at denne gruppe lå høyest 2. halvår 1944, med en gjennomsnittlig timefortjeneste på kr. 2,09. I 1. kvartal 1940 lå denne gruppe lavest nest etter papirindustrien. og tekstilindustrien som lå hele 13 øre lavere. I de andre gruppene utgjør stigningen ca. 25 øre, lavest for kjemisk- og elektrokjemisk industri med bare 13 øres stigning fra 1. kvartal 1940 til 2. halvår I den laveste gruppen har stigningen vært mindre. I olje- og fettindustrien og nærings- og nytelsesmiddelindustrien er timefortjenesten den samme i 2. halvår 1944 som i 1. kvartal I papirindustrien var stigningen 4 øre og i tekstilindustrien hele 21 ore. Det meste av stigningen i tekstilindustrien fant sted i 1942, og skyldes hovedsakelig den høyere akkordfortjeneste arbeiderne oppnådde ved den produksjon av papirstoffer som ble satt i gang i En skulle anta at timefortjenesten ellers bare ville ha steget med 5-10 ore. Den differanse i lønningene mellom de forskjellige industrigrupper som en har pekt på, har flere årsaker som det ikke har vært anledning til å gå nærmere inn på her. For det første er det en rekke forhold som utenfra virker på de forskjellige industrier med forskjellig styrke, og dernest vil den strukturelle oppbygging innen de forskjellige industrier påvirke ulikhetene i lønnsnivået. I 1940 ble det erklært lønnsstopp, og den stigning i timefortjenesten til og med 1944 som allikevel har funnet sted har i stor utstrekning skjedd utenom tariffene. Det er bare i bergverksdriften og bygge- og anleggsvirksomhet at det var virkelige tariffendringer under krigen. Ellers har det vært gitt slike individuelle tillegg som det har vært anledning til ifølge tariffenes lønnsbestemmelser, foruten en del tillegg av mer «illegal» karakter. Anledningen til å gi individuelle tillegg var selvsagt avhengig av tariffenes bestemmelser, slik at det var større anledning til å gi slike tillegg i fag med minstelønnstariffer enn i fag med normallønnstariffer. Den oppdeling av industrien i to grupper som er foretatt her, faller stort sett sammen med en oppdeling etter tariffer med normallønnssatser og minstelønnssatser. Av de lavest lønte har således alle grupper normallønnstariff.

15 13

16 14 Tabell 5. Voksne arbeidere, menn: Timefortjeneste i kr. 1-1 tao bo o..0 If bt, o :Co orti ha 7_1 o 4).4, I 4..) W card a,r9 Pd 414 rn g (In" 4) g,.., g ge tip rci z 0 1).r9 ' kv. 1,74 1,74 3.» 1,69 4.» 1,72 Gjennomsn. 1, kv. 1,71 1,76 3.» 1,76 4.» 1,82 Gjennomsn. 1, kv. 1,79 1,84 3.» 1,83 4.» 1,80 Gjennornsn. 1, hår 1,86 1,89 Gjennomsn. 1, hår 1,91 1,92 Gjennomsn. 1, h.år 1,99 2,34 Gjennomsn. 2, kv. 1,04 1,05 3.» 1,02 4.» 1,03 Gjennomsn. 1, kv. 1,03 1,07 3.» 1,06 4.» 1,06 Gjennomsn. 1, kv. 1,05 1,07 3.» 1,06 4.» 1,07 Gjennomsn. 1, h.år 1,08 1,11 Gjennomsn. 1, hår 1,13 1,15 Gjennomsn. 1, hår 1,22 1,41 Gjennomsn. 1,32 1,75 1,82 1,94 1,72 1,77 1,94 1,65 1,75 1,90 1,70 1,78 1,89 1,71 1,78 1,92 1,69 1,78 1,88 1,76 1,83 1,97 1,75 1,84 1,95 1,84 1,92 2,02 1,76 1,84 1,96 1,84 1,87 1,93 1,88 1,91 1,99 1,85 1,93 1,87 1,88 1,98 2,00 1,86 1,92 1,95 1,90 1,96 2,03 1,89 2,01 2,09 1,89 1,98 2,06 1,95 2,00 2,14 1,95 2,04 2,07 1,95 2,02 2,10 2,03 2,09 2,17 2,32 2,47 2,58 2,16 2,29 2,37 0,96 0,92 0,94 0,96 0,95 0,95 0,94 0,95 0,97 0,95 1,02 1,01 1,03 1,06 1,03 1,06 1,07 1,07 1,09 1,07 1,08 1,16 1,30 1,21 1,76 1,55 1,68 1,54 1,80 1,78 1,56 1,66 1,59 1,79 1,66 1,52 1,64 1,54 1,79 1,68 1,55 1,71 1,57 1,81 1,72 1,54 1,67 1,56 1,80 1,70 1,52 1,70 1,57 1,76 1,72 1,55 1,75 1,56 1,77 1,65 1,55 1,75 1,62 1,77 1,69 1,54 1,80 1,63 1,79 1,69 1,54 1,75 1,59 1,77 1,66 1,52 1,86 1,58 1,74 1,71 1,54 1,79 1,60 1,78 1,66 1,58 1,80 1,61 1,81 1,68 1,57 1,84 1,68 1,86 1,68 1,55 1,82 1,62 1,80 1,68 1,56 1,88 1,69 1,90 1,70 1,59 1,93 1,69 1,99 1,69 1,58 1,90 1,69 1,94 1,74 1,58 2,03 1,70 2,05 1,76 1,59 2,09 1,75 2,08 1,75 1,59 2,05 1,72 2,06 1,90 1,67 2,10 1,83 2,16 2,18 2,03 2,33 2,17 2,41 2,04 1,85 2,22 2,00 2,28 Voksne arbeidere, kvinner: Timefortjeneste. 1,81 1,55 1,84 1,66 1,74 1,55 1,78 1,58 1,79 1,58 1,75 1,51 1,85 1,61 1,77 1,66 1,81 1,89 1,80 1,69 1,77 1,84 1,84 1,91 1,78 1,95 1,80 1,79 1,80 1,87 1,83 1,81 1,80 1,82 1,81 1,83 1,83 1,84 1,81 1,86 1,82 1,85 1,94 1,89 2,24 2,23 2,10 2,09 1,18 1,17 1,05 0,98 1,04 0,92 1,09 1,10 0,85 1,19 1,17 1,11 0,97 1,04 0,92 1,10 1,11 0,86 1,15 1,14 1,04 0,96 1,03 0,90 1,08 1,03 0,85 1,17 1,07 1,05 0,95 1,04 0,90 1,09 1,06 0,83 1,18 I 1,13 I 1,06 i 0,97 I 1,04 I 0,91 I 1,09 I 1,07 0,85 1,18 1,12 1,06 0,95 1,03 0,89 1,10 1,06 0,85 1,21 1,13 1,16 1,00 1,04 0,92 1,12 1,15 0,80 1,19 1,14 1,04 0,99 1,00 0,92 1,11 1,09 0,92 1,24 1,14 1,01 0,99 1,06 0,94 1,13 1,11 0,93 1,20 I 1,13 I 1,06 I 0,98 1,04 I 0,92 I 1,11 1,10 I 0,88 1,21 1,18 1,03 0,96 1,07 1,23 1,13 1,08 0,97 1,05 1,19 1,12 1,05 0,99 1,07 1,22 1,14 1,07 0,97 1,10 1,22 I 1,14 I 1,06 I 0,97 I 1,07 1,22 I 1,14 I 1,09 I 1,03 I 1,09 1,23 I 1,16 I 1,11 I 1,07 1,13 1,22 I 1,15 1,10 I 1,05 I 1,11 1,25 1,15 1,11 1,07 1,14 1,27 1,17 1,09 1,12 1,16 1,26 I 1,16 I 1,10 I 1,09 I 1,15 1,35 1,21 1,23 1,15 1,24 1,56 1,46 1,45 1,39 1,42 1,46 1,33 1,32 1,29 1,34 0,92 1,14 1,07 0,99 0,94 1,15 1,14 1,05 0,94 1,12 1,08 1,09 0,95 1,16 1,10 1,03 0,94 1,14 1,10 1,03 0,97 1,18 1,11 0,99 0,99 1,20 1,12 1,04 0,98 1,19 1,12 1,02 1,02 1,24 1,16 0,97 1,05 1,28 1,15 0,99 1,03 1,25 1,15 0,98 1,11 1,31 1,24 1,19 1,29 1,48 1,43 1,36 1,20 1,40 1,35 1,30

17 15 Tabell 6. Gjennomsnitt i året Timefortjeneste. Indekstall i forhold til 1. kv = 100 bo 06g m4-' 0.0 Xrc5rṛ' Voksne arbeidere, menn (11 97, ,8 99,0 99,4 99,4 101,3 100,0 98, ,6 101,1 101,0 96,0 99,4 ' 104,2 103,2 98,3 99, ,3 105,5 100,5 95,5 100,0 108,3 105,2 100,0 99, ,0 1088, 106,2 96,0 101,9 113,1 109,7 107,8 100, ,4 111,0 108,2 99,4 102,6 122,0 111,7 114,4 100, ,4 125,8 122,2 115,9 119,4 132,1 129,9 126,7 116,0 Voksne arbeidere, kvinner 101, ,0 100,0 96,6 99,0 100,0 98,9 100,0 97, ,0 101,7 96,6 101,0 100,0 100,0 100,0 101,8 100, ,3 103,4 97,4 101,0 99,0 102,9 102,2 104,6 100, ,5 103,4 98,3 104,8 106,1 106,7 106,5 109,2 100, ,5 106,8 99,1 104,8 111,2 110,6 112,0 114,7 104, ,0 123,7 113,7 125,7 131,6 128,8 130,4 128,4 122,7 Lønnsbevegelsen for de kvinnelige arbeidere har vært mer ensartet enn for mennene. Papirindustrien, olje- og fettindustrien, bekledningsindustrien og jernog metallindustrien viser størst stigning i forhold til 1. kvartal Likesom for mennene faller det vesentlige av denne stigning på Størst stigning dette året hadde olje- og fett-industrien, kjemisk- og elektrokjemisk industri og jern- og metallindustrien. Det er ikke så stor forskjell i lønnsnivået for de forskjellige industrigrupper for kvinner som for menn. Jern- og metallindustrien og bekledningsindustrien ligger høyest, og tekstilindustrien lavest. D. Timefortjeneste i undergruppene. Først skal en jevnføre fortjenesten for voksne menn i en del grupper som under vanlige forhold må regnes for typiske eksportindustrier, gruve- og hyttedrift, elektrisk utvinning av metaller, elektrokjemisk industri, papirindustri, hermetikkindustri. Lønnsnivået og lønnsbevegelsen var i 1944 og 1945 som tabell 7 viser: Tab ell halvår Gjennomsnitt halvår Gjennomsnitt bo 0 0 'art; Timefortjeneste for voksne menn, kr. 4.ti3 ogro 1,99 2,01 1,92 1,91 2,23 2,14 1,58 1,59 1,50 1,50 2,00 1,91 2,18 1,59 1,50 2,07 1,99 2,26 1,67 1,57 2,27 2,36 2,67 2,03 1,88 2,15 2,16 2,45 1,85 1,73

18 16 En kan også her skille ut to lønnsnivåer, et høyt som omfatter elektrokjemisk industri, elektrisk utvinning av metaller og gruve- og hyttedrift, og et lavt med hermetikkindustrien og papirindustrien. Elektrokjemisk industri ligger høyest, og hermetikkindustrien lavest. Stigningen fra 1. kvartal 1940 har vært størst for gruve- og hyttedrift og elektrokjemisk industri. For den sistnevnte tok stigningen først til i Lønnsoppgave fra Mekaniske Verksteders Landsforening gir tall også for de forskjellige grupper av arbeidere. For 1944 og 1945 var fortjenesten for disse: Tabell 8. Alle voksne arbeidere Timefortjeneste, ore Fagarbeidere Hjelpearb. Spesialarb halvår 198,5 207,2 183,7 210,0 202,7 211,51 188,0 208,7 Gjennomsnitt 200,6 209,4 185,9 209, halvår 207,8 215,4 194,4 217,4 247,0 255,3 232,8 261,4 Gjennomsnitt 228,4 235,9 215,0 2 43,2 Det har vært en betydelig nedgang for spesialarbeiderne i 1944, ellers har det vært stigning for alle grupper, og til tross for nedgangen for spesialarbeiderne i løpet av 1944 har stigningen fra første halvår 1944 til 2. halvår 1945 vært størst ved denne gruppen. De forskjellige grupper innen olje- og fettindustri viser for voksne menn og kvinner følgende fortjeneste: Tabell 9. Timefortjeneste kr. for voksne arbeidere. Menn Kvinner g ca PI) t r-, 0 41.) ;;:: (1) se.1 Si,) 41b8,01 cd4-1 ocá.c' 0,411,) ;.71 rni halvår 1,56 1,56 Gjennomsnitt.. 1, halvår.. 1, ,03 Gjennomsnitt 1,88 1,57 1,53 1,56 1,70 1,83 1,78 1,84 1,83 1,84 2,00 2,31 2,15 1,74 1,73 1,74 1,85 2,22 2,03 1,06 0,76 1,11 1,12 0,88 0,57 1,09 1,11 0,95 0,67 1,10 1,11 1,09 0,52 1,21 1,24 1,25 0,81 1,45 1,47 1,16 0,72 1,27 1,35 Lønnsnivået i disse grupper er helt forskjellig, høyt ved olje- og fettraffinerier og såpefabrikker, lavt ved trandamperier og guano-, sildolje- og sildmelfabrikker, særlig lavt for kvinner. Olje- og fettindustrien hører til de grupper innen industrien som har den laveste timefortjeneste og som viser minst stigning under krigen (jfr. fig. 2). Stigningen i 1945 var størst ved såpefabrikkene og minst ved guano-, sildoljeog sildmelfabrikkene. Når en ser på utviklingen for hele perioden er timefortjenesten temmelig ensartet for de forskjellige undergrupper innen papirindustrien. Cellu-

19 losefabrikkene ligger høyest, og tresliperiene lavest. Tresliperiene ligger på om.- trent samme nivå som hermetikkfabrikkene, og disse to har den laveste timefortjeneste innen hele industrien. Tresliperiene har vist litt sterkere stigning enn de andre grupper innen papirindustrien under krigen, hvilket skyldes den tidligere nevnte forskyvning av arbeidergrupper (se s. 9). De viser imidlertid lavest stigning i Voksne menn Tabell 10. Papirindustri i alt Timefortjeneste kr. Tresliperier Cellulose fabr. Papir- og pappfabr halvår 1,58 1,54 1,65 1,52 1,59 1,50 1,65 1,54 Gjennomsnitt 1,59 1,52 1,65 1, halvår 1,67 1,65 1,70 1,63 2,03 1,92 2,07 2,01 Gjennomsnitt 1,85 1,80 1,88 1,83 ixer- og gummivareindustrien og bekledningsindustrien viser sterkest stigning i timefortjenesten av alle hovedgruppene under krigen. Innen lær- og gummi- -vareindustrien har gummivarefabrikkene det høyeste lønnsnivå, og garverier og lærfabrikker det laveste. Rem- og lærvarefabrikkene LA, i 1940 på garverienes og lærfabrikkenes nivå, men har etterhånden steget slik at de i 1945 ligger litt over gummivarefabrikkene. Tekstilindustrien hører til de lavest lønte industrier. Timefortjenesten Id i 1940 omtrent på samme nivå som papirindustrien, men oppnådde en hevning , som brakte den opp på høyde med olje- og fettindustrien. Av de to undergrupper ligger fortjenesten for voksne menn høyest ved tekstilfabrikkene (kr. Tabell 11. Timefortjeneste i kr. for voksne arbeidere Menn Skotøyfabr. Hatteog luefabr. Buntmakerier og Hanskefabr. pelsv. fabr. Konfeksjonsf. Oljeklede- og presenn, fabr. Paraplyfabr halvår 2,10 1,38 1,82 2,10 1,97 1,60 1,73 2,14 1,52 1,87 2,15 1,99 1,61 1,76 Gjennomsnitt 2,12 1,45 1,84 2,12 1,98 1,61 1, halvår 2,20 1,87 1,99 2,40 1,98 1,73 1,80 2,42 2,03 2,34 2,58 2,40 2,12 2,02 Gjennomsnitt 2,31 1,97 2,17 2,48 2,18 1,93 1,89 Kvinner halvår 1,16 1,45 1,32 1,31 1,27 1,06 1,38 1,21 1,41 1,32 1,45 1,30 1,04 1,39 Gjennomsnitt 1,18 1,43 1,32 1,37 1,28 1,05 1, halvår 1,26 1,58 1,46 1,55 1,31 1,12 1,32 1,45 1,61 1,69 1,61 1,48 1,37 1,64 Gjennomsnitt 1,36 1,60 1,58 1,58 1,40 1,25 1,47 2

20 18 Ï,72 i 1944 og kr. 2,18 i 2. halvår 1945), og for voksne kvinner ved trikotasjefabrikkene (kr. 1,04 i 1944 og kr. 1,34 i 2. halvår 1945). De forskjellige grupper innen bekledningsindustrien er av nokså forskjellig karakter. Dette gir seg uttrykk ved store ulikheter i timefortjenesten. Hanskefabrikkene og skotøyfabrikkene har høyest fortjeneste for voksne mannlige arbeidere, mens olje- og presenningsfabrikkene og hatte- og luefabrikkene jevnt over ligger lavest. Den lave timefortjeneste i 1944 skyldes ekstraordinære forhold med stans i arbeidet på grunn av råstoffmangel m. m. I løpet av 1944 og 1945 har imidlertid fortjenesten i disse to industrier okt, og ligger i 2. halvår 1945 over paraplyfabrikkene som derved kommer lavest. Fortjenesten for de kvinnelige arbeidere ligger høyest ved hatte- og luefabrikkene og ved hanskefabrikkene. Buntmakeriene og pelsvarefabrikkene viser sterk stigning i 1945 og har annet halvår den høyeste timefortjeneste for kvinner i bekledningsindustrien. 14,4 Tab ell 12. Timefortjeneste i kr. for voksne arbeidere Menn: 0 CS. Ct C4C-1 ci) sa) bo.00 0., P-14177) CD bf) O halvår 1,74 1,81 1,82 1,50 1,93 1,94 2,07 1,74 1,81 1,80 1,50 1,93 1,92 1,93 Gjennomsnitt 1,74 1,81 1,81 1,50 1,93 1,93 2, halvår 1,87 1,99 1,99 1,57 2,07 2,04 2,22 2,16 2,23 2,35 1,88 2,35 2,36 2,44 Gjennomsnitt 2,02 2,11 2,20 1,73 2,21 2,20 2,33 Kvinner: halvår 1,07 1,42 i 1,24 0,97 0,97 1,26 1,43 2. >> 1,12 1,42 1,21 1,02 1,02 1,27 1,31 Gjennomsnitt 1,10 1,42 1,22 0,99 0,99 1,27 1, halvår 1,21 1,41 1,37 1,05 1,10 1,34 1,53 1,35 1,63 1,56 1,32 1,30 1,57 1,65 Gjennomsnitt 1,26 1,51 1,48 1,23 1,19 1,46 1,59 ta I Crt ho O ;-; g g be -+E'rj,g,51) ;4 1,78 1,82 1,94 1,76 1,61 1,98 1,77 1,72 1,96 1,89 1,87 2,11 2,16 2,00 2,45 2,03 1,94 2,29 1,09 0,99 1,15 1,07 1,01 1,15 1,08 1,00 1,15 1,15 1,12 1,22 1,39 1,27 1,37 1,28 1,19 1,30 Lønningene i nærings- og nytelsesmiddelinditstrien har sa, a, si ligget stille under hele krigen. Sjokoladefabrikkene har den høyeste fortjeneste for voksne menn, hermetikkfabrikkene den laveste. Margarinfabrikkene som viser en liten nedgang i fortjenesten under krigen, har den største stigning i Den høyeste timefortjeneste for kvinner finner en ved kjeksfabrikkene og sjokoladefabrikkene, i 1944 høyest ved kjeksfabrikkene og i 1945 ved sjokoladefabrikkene. Gruppen «Diverse bedrifter» omfatter en del uensartede bedrifter innen jordog steinindustrien, treindustrien, samt gass- og elektrisitetsverk og endel andre. Tallene- for disse grupper er derfor lite brukbare.

21 19 E. Timeverk og utbetalt arbeidslønn. Tallene for timeverk og utbetalt arbeidslønn i industrien i 1944 og 1945 var: Tab ell 13. Bearbeidd materiale Timeverk Utbetalt arbeidslønn Hele materialet Timeverk Utbetalt arbeidslønn halvår I alt halvår I alt Oppgavene for enkelte grupper av arbeidere kan ikke bearbeides etter grupperingsprinsippene i lønnsstatistikken, og er derfor utelatt ved beregningen av timefortjenesten m. m. Timeverkene er falt i krigsårene helt fram til 1. halvår 1945, og stiger litt i annet halvår. Den utbetalte arbeidslønn steg fra 1942 til 1943, men falt fra 1943 til 1944 for så å vise sterk stigning i Forholdet blir det samme både når en ser på det bearbeidde materiale og når en inkluderer det utarbeidde materiale. I tabell 14 er bevegelsen i timeverkene og arbeidslønnen i de forskjellige industrier fra 1940 av regnet ut i relative tall på basis 1. kvartal 1940 = ) Timeverkstallene for industrien under ett viser lavpunkt i 2. kvartal 1940 og høydepunkter i 4. kvartal 1940 og Deretter er det med et par avbrytelser nedgang. Forst i 2. halvår 1945 viser tallene stigning igjen. Nedgangen skyldes dels innskrenking og stans i produksjonen ved enkelte bedrifter, dels hel stans ved endel bedrifter. Tallene for hovedgruppene innen industrien grupperer seg slik at timeverkstallene for kjemisk- og elektrokjemisk industri-, jern og metallindus, rien, oljeog fettindustrien og malm og metallutvinning ligger over de relative tall for industrien under ett, mens tallene for de typiske konsumsjonsvareindustriene, nærings- og nytelsesmiddelindustrien, bekledningsindustrien, tekstilindustrien og lær- og gummivareindustrien ligger under. Utviklingen har vært nokså uensartet for de forskjellige grupper. Felles for alle er det sterke fall i 2. kvartal Av de grupper som her er kalt konsumsjonsvareindustri er det bare nærings- og nytelsesmiddelindustrien og bekledningsindustrien som deretter stiger over nivået for 1. kvartal De faller imidlertid straks igjen, og tendensen er fallende helt til 1945, hvor det igjen er noen stigning. Bekledningsindustrien viser det sterkeste fall, og ligger fra 1942 på det laveste nivå sammen med tekstilindustrien. Høyest i forhold til 1. kvartal 1940 ligger kjemisk- og elektrokjemisk industri, særlig fra 4. kvartal 1942 til 1. halvår 1944, hvoretter den viser fall helt fram til 2. halvår Tilnærmet samme utvikling har en i malm- og metallutvinning. ') Da en for de tre siste år har halvårsstatistikk er indekstallene beregnet ved å multiplisere tallene for første kvartal 1940 med 2 og regne ut i forhold til dette.

22 20 Tabell 14. kvartal (t.) Relative tall kv. 3. >> 4. >> kv. 3.» 4.» kv hår hår h.år Arbeidslønn Relative tall kv i I kv bg ho C.0 ca kv >> år hår SO h.år Industrigrupper. Timeverk.,174, ajo o 1 4. E 'r74 Ci )CD ( rd r rd Wc-d) tc I r--4 r-i, rcs Y) PI o rn - r") r

23 21 Etter det sterke fall i 1940 kommer denne gruppe først i 4. kvartal 1942 over 1940 nivået. Dessuten har den et sterkt fall i 1944 og 1945 slik at den ender på det laveste nivå for hele industrien. Ser en ph bevegelsen i summen av utbetalt arbeidslønn, viser gruppen kjemisk- og elektrokjemisk industri svært høye tall i forhold til Bevegelsen er i grove trekk den samme som for timeverkstallene, men med en stigende tendens fram til 1. halvår 1944, og sterk stigning i 1945, da dyrtidstilleggene kom til. Samme utvikling på et noe lavere nivå har gruppen malm- og metallutvinning som imidlertid også for lønnens vedkommende viser fall helt fram til Jern- og metallindustrien ligger høyere enn i 1940 og viser synkende tendens fra 4. kvartal 1942, med sterk stigning i Ved jevnføring av tallene må en være oppmerksom på at tallet bedrifter varierer fra tid til annen og at det til dels ikke er de samme bedrifter som er med hvert kvartal og halvår. Innen papirindustrien er bevegelsen i timeverkene 1940 til 1945 som tabell 15 viser. Timeverkstallene har vært synkende i alle grupper i 1943 og 1944 og for cellulosefabrikker også i Relativt lavest har de vært ved tresliperiene. Jevnføringen blir ikke helt fullstendig, da tallet på bedrifter er noe variabelt i de forskjellige kvartaler. Papirindustriens Arbeidsgiverforening utarbeider fremdeles kvartalsvis statistikk, men for å kunne jevnføre med de andre grupper har en regnet om til halvår for de tre siste år. (Se tabell 15.) Det samlede antall timeverk i industrien hvert halvår fordeler seg på tid, akkord og overtid som vist i tabell 16. Det prosentvise antall timer på akkord falt sterkt fra 2. halvår 1944 til 1. halvår 1945 og stigningen i 1945 brakte det opp på omtrent samme nivå som 1. halvår F. Akkordarbeidet i de forskjellige industrigrupper. For de forskjellige industrigrupper har en også jevnført utstrekningen av akkordarbeidet, dvs, antall timer på akkord i forhold til alle arbeidstimer. (Se tabell 17.) Både for menn og kvinner er det i alt stigning i akkordprosenten for årene 1942 til Størst var stigningen i kjemisk- og elektrokjemisk industri, og lærog gummivareindustrienmen akkordarbeidet spiller en ulik rolle i de forskjellige industrier, og varierer for mannlige arbeidere fra 50,7 prosent i jern- og metallindustrien til 3,1 prosent i olje- og fettindustrien. Fra 1944 til 1945 er det stort sett fall i akkordprosenten, særlig utpreget i jern- og metallindustrien. Nedgangen finner sted i 1. halvår 1945, og etterfølges for det meste av en liten oppgang i 2. halvår. Det er bare for menn i tekstilindustrien at akkordprosenten også stiger i 1. halvår. Nedgangen har for kvinner ført til at tekstilindustrien nå har den høyeste akkordprosent mot før jern- og metallindustrien. Det har vært et sterkt fall i malm- og metallutvinning, som etterhånden har brakt denne gruppe ned på den laveste akkordprosent for kvinner. Jevnfører en disse tall med oppgavene over timefortjenesten viser det seg for mannlige arbeidere at det er fagene med den laveste akkordprosent, olje- og fettindustrien og nærings- og nytelsesmiddelindustrien, som i 1945 har den laveste fortjenesten i forhold til 1. kvartal Noen slik direkte sammenheng kan en ikke konstatere for kvinnene.

24 22 År, kvartal Absolutte tall: kvartal.. 2. >>.. 3.» 4.» kvartal. 3.».. 4.» kvartal ».. 4. >> halvår halvår. Tab ell 15. Sliperier Cellulosefabr. Timeverk Papir- og pappfabr Voksne kvinner Unge menn halvår Relative tall: 100, kvartal. 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0. 43,7 44,5 29,9 50,2 40,6 32,7 47,9 3. >> 72,4 74,5 40,3 76,7 79,6 41,5 78,4 4.». 90,3 92,2 59,3 99,2 90,6 60,5 109, kvartal. 2. >> 3. 4.» kvartal. 3.» 4.» I alt Voksne menn Derav ved: ,9 79,5 41,7 85,1 81,0 52,5 92,1 87,4 88,7 69,0 87,3 95,0 67,2 101,0 80,7 81,4 77,9 77,2 87,6 63,0 110,7 90,5 91,8 87,7 84,2 102,3 67,0 111,1 78,2 79,3 53,8 68,5 98,8 56,3 98,2 66,2 67,1 66,6 56,1 81,0 49,9 79,7 76,7 77,4 70,6 73,8 83,5 61,3 88,2 86,0 87,2 71,0 83,3 95,7 65,0 98,2 76, halvår.. 78,0 58,8 72,7 70,3 59,4 81,0 71,8 73,4 56,2 68,1 66,4 47,1 85,4 69, halvår. 71,2 52,1 66,5 81,3 43,4 81,7 65,2 66,9 44,3 62,1 77,9 41,8 73, halvår. 64,2 66,4 48,1 59,4 79,3 43,7 65,1 69,8 70,4 59,7 57,1 89,7 57,4 77,2 Unge kvinner ,0 32,7 47,8 61,0 49,1 60,2 60,7 73,3 70,7 74,4 102,5 113,2 109,4 61,6 37,4 20,1 32,2 107,6 Tabell 16. Arbeidstimer I alt På tid På På akkord overtid Relative tall halvår 100,0 54,7 42,6 2,7 100,0 54,5 42,9 2, halvår 100,0 62,2 35,7 2,1 100,0 59,9 38,2 1,9

25 23 o.71 ;' rcl Tab ell 17. Voksne arbeidere: akkordprosenter o, o 41_,O FA4 cd g ao.4, o bp> I t-t 4,1 `Dgl 4"a4. Menn: hår 42,8 38,2 59,9 53,4 4,9 22,9 27,6 29,6 43,9 7,4 41,2 42,8 37,5 62,1 46,4 2,5 22,8 30,6 33,1 45,5 8,5 37,8 Gjennomsn. 42,8 37,9-61,0 49,9 3,7 22,9 29,1 31, ,0 39, hår 35,6 35,9 46,3 45,1 2,9 22,5 25,4 35,0 42,9 7,9 31,8 37,8 31,5 51,7 51,4 3,3 21,6 24,6 34,4 39,5 7,3 21,4 Gjennomsn. 36,7 34,1 50,7 48,1 3,1 22,0 25,0 34,7 41,2 7,6 25,6 Kvinner: h år 45,3 9,4 63,3 54,3 8,0 59,4 37,8 61,9 41,4 26,6 28,7 46,4 12,4 65,4 51,5 8,7 59,5 37,1 62,8 43,0 30,2 26,6 Gjennomsn. 45,7 10,7 64,4 52,9 8,3 59,5 37,5 62,4 42,2 28,4 27, hår 42,8 9,3 43,9 46,7 11,3 59,5 32,5 62,0 38,7 26,0 24,0 42,4 2,5 48,5 57,2 7,2 59,4 34,0 57,7 37,4 31,1 28,3 Gjennomsn. 42,6 7,1 46,4 51,5 9,5 59,5 33,3 59,8 38,0 28,9 26,8 1) Tallene for papirindustrien er beregnet på grunnlag av oppgavene over akkord-. arbeidet i den siste periodiske statistikk og gir derfor ikke noe uttrykk for akkord,- arbeidets forandringer. q::$ r: Håndverk og entreprenørvirksomhet. Under håndverk er tatt med polygrafisk industri, bygningsfag og baker- og konditorfag. Under polygrafisk industri er foruten trykkerier og litografiske og kjemigrafiske fag, tatt med bokbinderier og papirvanindustri. Bygningsfagene er spesifisert i blikkenslagere, byggearbeidere og tømrere, malere, murere og rørleggere. Arbeidende formenn Tab ell 18. Timefortjaneste kroner Fagarbeidere Hjelpearbeidere Menn Kvinner Menn Kvinner kv 2,58 2,27 1,13 1,72 0,93 2,55 2,19 1,15 1,87 0,97 3.» 2,47 2,17 1,10 1,87 0,94 4.» 2,58 2,27 1,11 1,82 0,91 Gjennomsnitt. 2,55 2,23 1,12 1,82 0, kv. 2,59 2,10 1,08 1,82 0,94 2,53 2,12 1,09 1,86 0,92 3.» 2,49 2,13 1,09 1,85 0,93 4.» 2,61 2,18 1,09 1,88 0,88 Gjennomsnitt. 2,56 2,13 1,10 1,85 0, kv. 2,52 2,11 1,10 1,78 0,84 2,51 2,14 1,09 1,80 0,90 3.» 2,53 2,15 1,07 1,85 0,87 4.» 2,62 2,19 1,13 1,85 0,88 Gjennomsnitt. 2,55 2,15 1,10 1,82 0,87

26 24 Tab ell 18 (forts.) Arbeidende formenn h.år 2,51 2,58 Gjennomsnitt 2, hår 2,59 2,62 Gjennomsnitt. 2, hår 2,69 3,05 Gjennomsnitt 2,87 Fagarbeidere Menn I 2,15 2,18 2,16 2,20 2,24 2,22 2,29 2,70 2,50 Timefortjeneste kroner Kvinner Hjelpearbeidere Menn Kvinner 1,10 1,14 1,76 0,88 1,88 0,91 1,12 1,82 0,90 1,13 1,18 1,87 0,94 1,97 0,98 1,16 1,92 0,96 1,27 1,52 1, ,28 1,19 1,40 2,10 1,11 A. Lonnsbevegelsen i håndverket. Fra 1942 har det vært stigning i fortjenesten i alle grupper, mest for hjelpearbeidere. Stigningen i håndverksfagene fra 1. kvartal 1940 fram til 1944 har vært mindre enn i industrien. For fagarbeidere i bygningsfagene er fortjenesten falt med ca. 4 prosent. Dyrtidstilleggene i 1945 hevet fortjenesten med nesten 18 prosent omtrent som i industrien. B. Timefoitjeneste på tid, akkord og overtid. Timefortjenesten for mannlige fagarbeidere ph tid, akkord og overtid var i årene 1940 til 1945: Tab ell 19. Fagarbeidere: Menn Timefortjeneste kr. på Tid AkkordOvertidTilsamm en kv. 2,11 2,99 3,20 2,27 2,09 2,69 3,33 2,19 3.» 2,00 2,63 3,06 2,17 4.» 2,00 3,05 3,10 2,27 Gjennomsnitt 2, ,14 2, kv. 1,99 2,57 3,07 2,10 2,00 2,67 3,09 2,12 3.» 1,98 2,72 2,99 2,13 4.» 2,01 2,93 3,10 2,18 Gjennomsnitt 2,00 2,73 3,09 2, kv. 2,01 2,61 3,01 2, ,54 2,87 2,14 3.» 2,00 2,73 2,87 2,15 4.» 2,04 2,84 3,10 2,19 Gjennomsnitt 2,02 2,69 2,96 2, halvår 2,01 2,68 2,87 2,15 1,99 2,90 2,79 2,18 Gjennomsnitt 2,00 2,80 2,83 2,16

27 25 Tabell 19 (forts.). Fagarbeidere: Menn Timefortjeneste kr. på Tid Akkord Overtid Tilsammen halvår 2,03 2,78 2,90 2,20 2,05 3,03 2,95 2,24 Gjennomsnitt 2,04 2,89 2,92 2, halvår 2,18 2,87 3,52 2,29 2,57 3,27 4,59 2,70 Gjennomsnitt 2,38 3,07 4,13 2,50 Fortjenesten på tid er lite forandret når en ser bort fra stigningen i Overtidsfortjenesten er nærmest sunket, men viser meget sterk stigning i Tallene for overtidsfortjenesten bygger imidlertid på et mindre materiale, slik at denne stigningen ikke må vurderes på samme måte som ved fortjenesten ph tid og akkord. Fortjenesten på akkord viser stigning fra Bevegelsen er sterkt sesongpreget med høy fortjeneste siste del av året, og lav fortjeneste første del. C. Timefortjeneste i de forskjellige hovedgrupper av håndverk. Lønnsnivået og lønnsbevegelsen i de forskjellige hovedgrupper av håndverk var i årene 1944 og 1945: I alt Tab ell 20. Timefortjeneste kr.: Menn Polygrafisk industri og Bygningsfag bokbinderier Baker- og konditorfag Kvinner Polygrafisk: industri og bokbinderier Fagarbeidere: e halvår. 2,20 2,21 2,25 1,91 1,13 2,24 2,26 2,30 1,84 1,18 Gjennomsnitt 2,22 2,23 2,27 1,87 1, halvår. 2,29 2,38 2,25 2,00 1,27 2,70 2,90 2,58 2,31 1,52 Gjennomsnitt 2,50 2,64 2,43 2,16 1,40 jelpearbeidere: halvår.. 1,87 1,72 1,95 0,94 1,97 1,76 2,09 0,98 Gjennomsnitt 1,92 1,74 2,01 0, halvår. 1,91 1,85 1,97 1, ,28 2,19 2,36 1,19 Gjennomsnitt 2,10 2,03 2,17 1,11 Fortjenesten for bygningsfagene og polygrafisk industri ligger gjennomgående'. ph omtrent samme nivå for fagarbeiderne. Mens fortjenesten i bygningsfagene ligger høyest fra 1942 av, har stigningen for polygrafisk industri fra 1944 hevet nivået over bygningsfagene. Hjelpearbeiderne har betydelig høyere fortjeneste,

28 N.) 26

29 r z... - _...,,,,.. \-,-, 27 \. _ / ' II, 1,,,,,, k ti k -, n,i - N r.. ' N r. L ' t, n \ 1. I k r r r r N, i \, \..,,,,, N i, -I-.,...,,,..... i,,,14-.. i v,..,,,,.,-; i,.. v.,,..,, , ts.,,,. \,,,, N... >,..,.., (.-zq Ç-1'. i,,,.,, ),,,,, N t.

30 28 bygningsfagene enn de har i polygrafisk industri. Det har vært stigning i fortjenesten i alle grupper fra 1942 unntatt i baker- og konditorfaget, hvor det bare er stigning i 1945 på grunn av dyrtidstilleggene. D. Timefortjeneste i entreprenorvirksomhet. Oppgavene for entreprenører er behandlet for seg, fordi skjemaet er formet på en annen måte enn i de andre grupper. Lønnsbevegelsen og nivået for de forskjellige grupper av arbeidere var: I alt Tabell 21. Jord,steinog sementarbeidere Gjennomsnittlig timefortjeneste kr. Sementpusserelere, Forskal- gråsteinsmurere, tømmer- snekker e, Murere grovarb. menn Murarbeidere Andre arbeidere h.år. 2,42 2,37 2,46 2,51 2,81 2,05 2,49. 2,54 2,46 2,67 2,68 3,21 2,86 2,59 Gj.sn.. 2,47 2,41 2,55 2,57 2,93 2,25 2, hår. 2,37 2,34 2,36 2,36 2,96 2,90 2,51 2. >>. 2,74 2,65 2,95 2,87 3,52 3,28 2,97 Gj.sn. 2,57 2,50 2,e6 2,65 3,16 3,14 2,70 Lønnsnivået har vist en stigende tendens gjennom alle krigsårene unntagen for gruppene murarbeidere og andre arbeidere. For murerne har fortjenesten omtrent vært uforandret. I de fleste grupper er lønnsbevegelsen sesongpreget, særlig for murere og murarbeidere. Det sterke fall fra 1944 til 1945 for flere av gruppene skyldes derfor hovedsakelig sesongfaktorer. En må også ta det i betraktning når en vurderer den sterke stigning for murarbeidere i 1944 og Timefortjenesten i 2. halvår 1943 var kr. 2,76, altså ikke så svært meget lavere enn i 2. halvår E. Timeverk og utbetalt arbeidslønn. Timeverk og utbetalt arbeidslønn i håndverket i 1944 og 1945 er satt opp i tabellen nedenfor: Tabell halvår I alt halvår I alt Bearbeidd materiale Timeverk Utbetalt arbeidslønn Hele materialet Timeverk Utbetalt arbeidslønn Timeverkene er falt fra 1944 til Det er også fall i utbetalt arbeidslønn fra 1944 til 1. halvår 1945, men sterkt stigning i 2. halvår.