Norges Offisielle Statistikk, rekke X.

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 1943: Nr. 5 Sinnssykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) 5 De spedalske i Norge (Les lépreux en Norvège.) 55. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) 56. Veterinærvesenet (Service vétérinaire.) 57. Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège.) 58. Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 59. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 60. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 61. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) 62. Arbeidslønninger i industrien 1940 og (Salaires des ouvriers industriels.) 6 Postverket (Statistique postale.) 6 Skolestatistikk (Instruction publique.) 65. Syketrygden (Assurancemaladie nationale.) 66. Skattestatistikken (Répartition d'impôts.) 67. Norges industri (Statistique industrielle.) 68. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 69. Trafikkulykker 1939 og (Accidents de circulation.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK X 62. ARBEIDSLØNNINGER I INDUSTRIEN 1940 og 1941 Salaires des ouvriers industriels en 1940 et UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ a OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1943

4

5 Innhold. Kap. 1. Alminnelig oversikt over årgangene 1940 og Kap. 2. Lønnsbevegelsen Kap. Industrien 1940 og A. Lønnsbevegelsen B. Timefortjeneste på tid, akkord og overtid 9 C. Timefortjeneste i de forskjellige hovedgrupper 10 D. Timefortjeneste i undergruppene 11 E. Timeverk og utbetalt arbeidslønn 15 F. Akkordarbeidet i de forskjellige industrigrupper 19 Kap. Håndverk og entreprenørvirksomhet 1941 og A. Lønnsbevegelsen i håndverket i B. Timefortjeneste på tid, akkord og evertid 21 C. Timefortjeneste i de forskjellig hovedgrupper av håndverk 21 D. Timefortjeneste i entreprenørvirksomhet 22 E. Timeverk og utbetalt arbeidslønn i håndverk og entreprenørvirksomhet.. 24 F. Akkord og overtidsprosenter i forskj eilige håndverksfag 25 Kap. 5. Fortjeneste og timeverk i håndverk og entreprenørvirksomhet i forskjellige deler av landet 26 A. Timefortjeneste på tid, akkord og overtid i håndverk i og utenfor Oslo.. 26 B. Timefortjeneste i entreprenørvirksomhet i forskjellige deler av landet.. 27 C. Timeverk i håndverk i og utenfor Oslo 28 D. Timeverk i entreprenørvirksomhet i forskjellige landsdeler 28 Tabeller : Tab ell I. Industri 31 Tabell II. Håndverk 66 Tabell III. Entreprenørvirksomhet 78

6 Table des matières. Page. Aperçu général des ann ées 1940 et Mouvement des salaires L'industrie en 1940 et A. Mouvement des salaires B. Gains moyens horaires pour travail au temps, aux pièces et surtravail 9 C. Gains moyens horaires dans les différents groupes principaux 10 D. Gains moyens horaires dans les sousgroupes 11 E. Nombre d'heures de travail effectuées et somme globale des sala.ires. 15 F. Travail aux pièces dans les différents groupes industriels Les métiers et les travaux des entrepreneurs 1940 et A. Mouvement des salaires dans les métiers en 1940 et B. Gains moyens horaires pour travail au temps, aux pièces et surtravail 21 C. Gains moyens horaires dans les différents groupes principaux de métiers 21 D. Gains moyens horaires dans les travaux des entrepreneurs 22 E. Nombre d'heures de travail effectuées et somme global_e des salaires dans les métiers et les travaux des entrepreneurs 24 F. Pourcentages pour travail aux pièces et surtravail dans les différents métiers Gains moyens et nombre d'heures de travail effectuées dans les métiers et les travaux des entrepreneurs. Les différentes ré. :_ions du pays A. Gains moyens horaires pour travail au temps, aux pièces et surtravail en et hors d'oslo 26 B. Gains moyens horaires dans les travaux des eatrepreneurs. Les différentes régions du pays 27 C. Nombre d'heures de travail effectuées dans les métiers en et hors d'oslo 28 D. Nombre d'heures de travail effectuées dans les travaux des entrepreneurs. Les différentes régions du pays 28 Tableaux: Tableau I. Industrie 31 II. Métiers 66 III. Travaux des entrepreneurs

7 1. Oversikt over firgangene 1940 og «Arbeidslønninger i industrien» ble første gang offentliggjort for året Det ble da gjort rede for det en før har hatt av offisiell lønnsstatistikk, manglene ved den og hvordan den nye statistikk er kommet i stand. Materialet for 1941 er samlet inn på samme måte som for 1940, se «Arbeidslønninger i industrien 1940». Da statistikken for 1940 ble laget ble den gruppering Norsk Arbeidsgiverforening bruker fulgt for de enkelte faggrupper. Derved kunde de to sett oppgaver jevnføres og kontrolleres. Arbeidsgiverforeningens grupperingssystem svarte imidlertid ikke til det den offisielle statistikk bruker for gruppering av industrien. Dertil kom at en del av det innsamlede materiale i Arbeidsgiverforeningens statistikk av forskjellige grunner ble holdt utenfor bearbeidelsen. For 1941 har en derfor lagt statistikken om slik at den stemmer med industristatistikken og en har tatt med en del av det tidligere ubrukte materiale. For å få full sammenheng fra først av er også materialet for 1940 lagt om og tatt med i denne publikasjon. For håndverket er det ikke foretatt noen omlegging og tallene omfatter derfor der bare Dette gjelder også entrepenorvirksomheten. For å gi et bilde av omfanget av lønnsstatistikken skal en jevnføre de totale timeverkstall for 1940 i de no utarbeidede nye grupper med produksjonsstatistikkens timeverkstall for 1940 og industristatistikkens for Se tabell 1. Jevnforingen med industristatistikken blir bare tilnærmet fordi den bygger på to forskjellige år. Jord og steinindustri, elektrisitets og gassverk og treindustri er ikke tatt med i lønnsstatistikken som særskilte grupper. Representasjonen er stort sett god, storparten over 40 %. Lavest representasjon var det for elektroteknisk industri, bilverksteder, guano, sildolje og sildemelfabrikker, trikotasjefabrikker, konfeksjonsfabrikker, paraplyfabrikker, pølsefabrikker og annen nærings og nytelsesmiddelindustri. I flere av disse grupper er det mange små og mange uorganiserte bedrifter.

8 Tabell 1. Indus tri i lønnsstatistikken 1940 i alt Timeverk i produk sj onstatistikken 1940 i industristatistikken 1939 Lønnsstatistikkens timeverk i pst. av: pro duksjonsstatistikkens industristatistikkens I. Malm og metallutv. 1. Gruve og hyttedrift Elektr. utv. av met II. Jern og metallindustri 1. Mek. verksteder Mindre mek. verkst Elektrotek. industri Bilverksteder Blikkemballasjefabr III. Kjemisk og elektrokjemisk industri. 1. Sprengstoff og fyrstikkfabrikker Andre kjem. fabr Elektrokjem. ind IV. Olje og fettindustri. 1. Trandamperier Guano, sildeolje og sildemelfabrikker Olje og fettraffiner Såpefabrikker V. Papirindustri. 1. Tresliperier Cellulosefarikker Papir og pappfabr VI. Lær og gummivareindustri 1. Garverier Rem og lærvarefabr Gummivarefabr VII. Tekstilindustri. 1. Tekstilfabrikker Trikotasjefabr VIII. Bekledningsind. 1. Skotøyfabrikker Hatte og luefabr Buntm. og pelsvarefabrikker Hanskefabrikker Konfeksjonsfabr Oljeklær og presenningsfabrikker Paraplyfabrikker IX. Nærings og nytelsesmiddelindustri 1. Moller Kjeksfabrikker Margarinfabrikker Hermetikkfabrikker Pølsefabrikker Bryggerier etc Sjokoladefabrikker ) ) Tobakksfabrikker Melkekondens.fabr Annen nærings og nytelsesm.industri X. Diverse bedrifter ,9 67,5 72,7 20,5 35,1 40,7 92,4 31,6 90,8 ') 102,5 25,4 74,7 65,5 82,2 64,8 77,0 92,1 59,9 31,3 55,6 33,4 46,8 45,2 35,2 40,6 87,2 68,0 80,0 45,8 45,5 61,4 63,6 19,5 22,2 69,2 98,8 30,0 75,0 36,1 29,9 61,8 64,9 59,9 71,3 62,1 69,9 52,6 25,6 53,3 33,8 40,5 89,2 23,9 50,8 24,8 41,4 44,5 31,7 38,1 19,0 88,9 52,4 79,0 73,2 Jevnføringen med produksjonsstatistikken blir her misvisende, da det i produksjonsstatistikken bare tas med de største bedrifter, som regel de med over timeverk i året. 2) I disse tall er også dropsfabrikker regnet med, så jevnføringen blir ikke fullstendig. 20,0

9 7 Håndverket unntatt bygningsfagene er jevnført i tabellen nedenfor: Tabell 2. Håndverk') I lønnsstatistikken 1940 i alt Timeverk i produksj onsstatistikken 1940 i industristatistikken 1939 Lonnsstatistikkens timeverk i pst. av produksj onsstatistikkens industristatistikkens Bokbinderier Trykkerier Litografiske og kjemigraske fag 3) Papirvareindustri Baker og konditorfaget ,8 49,5 52,4 109,2 2) 32,6 40,4 44,8 11,5 1) Av de grafiske fag er det en del medlemmer av N. A. F. som ikke gir oppgaver til lønnsstatistikken. Dette er mest småbedrifter. 2) Jevnføringen gjelder 2 forskjellige år og må derfor bli ufullstendig. 3) Tallene i produksjonsstatistikken over bygge og anleggsvirksomheten egner seg ikke til jevnføring med lønnsstatistikkens tall. For baker og konditorfaget er representasjonen svært liten, men her er også grunnen det store tall av små og uorganiserte bedrifter. Gjennomgående er representasjonen både i industri og håndverk så bra at lønnsstatistikken kan gi et bilde av lønnsnivået i all fall i noe stone bedrifter. Total') 2. Lønnsbevegelsen Etter oppgaver fra Norsk Arbeidsgiverforening og andre arbeidsgiverforeninger var lønnsbevegelsen fra 1935 til 1941 følgende: Tabell Voksne menn: Timefortjeneste Industri ellers Eksportindustri') Håndverk (Fagarb.) Papirindustri Mek. industri Fag Hjelpearbeiderarbeidere Bergverk ,42 1,35 1,40 1,70 1,24 1,41 1,14 1, ,46 1,39 1,44 1,82 1,35 1,46 1,17 1, ,57 1,47 1,56 1,95 1,46 1,63 1,31 1, ,73 1,61 1,71 2,16 1,43 1,76 1,42 1, ,76 1,62 1,74 2,21 ' 1,46 1,79 1,44 1, ,90 1,71 1,91 2,19 1,55 1,84 1,58 1, ,96 1,81 1,97 2,16 1,54 1,91 1,65 1,68 1) Oppgavene gjelder kvar t al hvert år, for papirindustrien k v ar t a 1. 2) Papirindustrien er ikke regnet med i totaltallene og i tallene for eksportindustri. Tallene viser at lønningene er steget noe fra 1940 til 1941 i alle grupper unntagen i papirindustri og håndverk hvor de er gått litt ned. Noen forandring i tarifflonnssatsene i industrien er det ikke siden juni Bevegelsen fram

10 8 til dette tidspunkt kan illustreres ved den av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon utarbeidede indeks for lønnssatser i industrien: Høsten Jan. mars April mai Fra 1. juni I slutten av 1941 ble det foretatt en lønnsregulering for bergsverksarbeidere. Denne tok sikte på å heve de laveste lønninger opp på nivå med de andre hvis gjennomsnittfortjeneste er kr. 1,69 pr. time. Statistikken over fortjeneste følger aldri helt tariffsatsenes bevegelse. Sysselsettingen varierer og akkord og overtid kan spille en forskjellig rolle til forskjellige tider, slik at fortjenesten blir forskjellig selv om tariffsatsene blir uforandret. Industrien 1940 og Som i oversikten for 1940 er industrien behandlet for seg og håndverket for seg, selv om skillet mellom industri og håndverk ikke er helt klart. Men skjemaene for håndverket er annerledes enn for industrien og bygger på en deling i fagog hjelpearbeidere og ikke på deling etter alder. Derfor må statistikken for handverket bearbeides etter andre linjer enn for industrien. A. Lonnsbevegelsen En skal først gjøre rede for bevegelsen i totaltallene for industrien i 1940 og Disse tall har et storre omfang enn de som ble offentliggjort for Papirindustrien er trukket inn og en del tidligere ubrukt materiale er som nevnt tatt med. Lønningene for arbeidende formenn og for unge arbeidere bygger på et mindre materiale enn oppgavene for voksne arbeidere. Bevegelsen for disse blir derfor noe usikker. I tallene for formenn er heller ikke alle grupper med. Formannslønningene er derfor ikke detaljbehandlet i tabellbilaget. Papirindustriens Arbeidsgiverforening') og Mekaniske Verksteders Landsforening tar ikke formenn med i sine oppgaver. Gjennomsnittslønningene viser alle litt stigning fra 1940 til Se tabell 4, side 9. Nedgangen i 3dje kvartal 1940 skyldes reduksjonen i tariffsatsene. Lønningene i 1941 ligger gjennomgående høyest i 4de kvartal. 1) Foreningen skriver i brev av 1 april 1942: Formannslønninger gjennomsnittsstatistikk har ingen større interesse. Formannsstillinger kan variere fra arbeidende formenn til sådanne i rent administrative stillinger. Av betydning er foruten den enkeltes arbeidsforhold også dyktighet og tjenestetid samt vedkommende bedrifts størrelse.

11 kvartal 2,06 2,08 2,07 2, kvartal 2,06 2,11 2,13 2,15 Arb. formenn Menn I Kvinner 1,33 1,28 1,33 1,34 Gjennomsnitt.... 2,08 1,32 1,35 1,40 1,38 1,39 Gjennomsnitt.... 2,11 1,38 Voksne Unge Menn 1Kvinner Menn Kvinner 1,74 1,04 0,89 0,60 1,74 1,05 0,89 0,59 1,69 1,02 0,88 0,59 1,72 1,03 0,89 0,61 1,72 1,03 0,89 0,60 1,71 1,03 0,89 0,61 1,76 1,07 0, ,76 1,06 0,88 0,65 1,82 1,06 0,92 0,67 1,76 1,05 0,90 0,64 B. Timefortjeneste på tid, akkord og overtid. Timefortjenesten for voksne på tid, akkord og overtid var i 1940 og 1941: I alt kvartal.. 1,74 2.».. 1,74 1,69 1,72 Gjennomsnitt.. 1, kvartal.. 1, ,76» 1,76 1,82 Gjennomsnitt 1,76 Tabell 5. Voksne menn Voksne kvinner på. tid 1,55 1,59 1,50 1,52 Gjennomsnittlig timefortjeneste Pa akkord P& overtid i alt på, tid I 1,54 1,98 I 2,28 I 1,03 1 0,94 1,52 1,55 1,54 1,56 2,02 1,97 1,96 1,98 1,98 2,02 2,02 2,11 2,36 2,25 2,22 2,27 2,30 2,32 2,30 2,40 1,04 1,05 1,02 1,03 1,03 1,07 1,06 1,06 0,94 0,97 0,92 0,94 0,94 0,97 0,95 0,95 I 1,54 2,04 2,33 1,05 0,95 PA akkord 1,17 Pa overtid 1,13 1,16 1,13 1,22 1,11 1,21 1,13 1,30 1,13 1,22 1,13 1,33 1,17 1,41 1,18 1,43 1,19 1,35 1,38 1) Til jevnføring gjengis gjennomsnittstallene for 1940 på det gamle grunnlag og uten papirindustri og de tall som svarer til disse for 1941: 1940 Gjennomsnitt kvartal Gjennomsnitt.... I Arb. formenn Menn I Kvinner 2,08 1,31 2,06 1,32 2,11 1,39 2,12 1,35 2,17 1,37 2,09 1,36 Gjennomsnittlig timefortjeneste Voksne Menn I Kvinner 1,76 1,75 1,81 1,80 1,88 1,03 0,90 1,03 0,90 1,07 0,91 1,06 0,89 1,07 0,93 1,05 0,91 Unge Menn Kvinner 0,61 0,62 0,64 0,66 0,68 I0,65 Noten fortsetter neste side.

12 10 Fortjenesten på tid er uforandret fra 1940 til 1941, men akkord og overtidsfortjenesten er steget. Særlig stor er stigningen i overtidsfortjenesten for kvinner. Denne stigning skyldes vesentlig lønnsforandringene i jern og metallindustrien, papirindustrien og nærings og nytelsesindustrien. Gjennomsn. 1,721 1,71 I 1,78 f 1,92 1,72 1,54 1,67 1,56 I 1,80 1,79 1, kv. 1,71 2.» 1,76» 1,76» 1,82 Gjennomsn. 1,761 1,76 1,84 f 1,96 1,69 1,54 1,75 1,59 1,77 Voksne arbeidere, kvinner: Timefortjeneste kv. 1,04 0,96 1,18 2.» 1,05 0,92 1,19 1,02 0,94 1,15 1,03 0,96 1,17 Gjennomsn. 1,041 0,95 1,18 C. Timefortjenesten i de forskjellige hovedgrupper. Timefortjenesten for voksne arbeidere, menn og kvinner i de forskjellige hovedgrupper i industrien var i 1940 og 1941 som tabell 6 viser. FcTsi kv. 1, ,74» 1,69 1,72 1,75 1,72 1,65 1,70 1,69 1,76 1,75 1,84 1%) c) kv. 1,03 0,95 1,18 2.» 1,07 0,94 1,21 1,06 0,95 1,19» 1,06 0,97 1,24 4? 1,82 1,77 1,75 1,78 1,78 1,83 1,84 1,92 1,88 1,97 1,95 2,02 1,17 1,17 1,14 1,07 1,05 1,11 1,04 1,05 0,98 0,97 0,96 0,95 1,13 1,06 0,97 I 1,12 1,13 1,14 1,14 Tabell 6. Voksne arbeidere menn: Timefortjeneste 1,94 1,94 1,90 1,89 ho o 04s,,40 1,76 1,78 1,66 1,68 1,70 1,72 1,65 1,69 1,06 1,16 1,04 1,01 1,52 1,55 1,55 1,54 0,95 1,00 0,99 0, 99 1,70 1,75 1,75 1,80 1,04 1,04 1,03 1,04 1,57 1,56 1,62 1,63 0,92 0,92 0,90 0,90 1,04 0,91 1,03 1,04 1,00 1,06 0,89 0,92 0, ,76 1,77 1,77 1,79 1,75 1,85 1,77 1,81 1,54 1,61 1,66 1,89 1,80 1,69 1,09 1,10 0,85 1,10 1,11 0,86 1,08 1,03 0,85 1,09 1,06 0,83 1,09 1,07 0,85 1,10 1,06 0,85 1,12 1,15 0,80 1,11 1,09 0,92 1,13 1,11 0,93 Gjennomsn. 1,061 0,95 1,20 1,13 1,06 0,98 1,04 I 0,92 1,11 1,10 J 0,88 rcj ri 1,55 1,56 1,52 1,55 bo.,1,rd E Ek3 o Fq b.0 1,68 1,66 1,64 1,71 AD,.4 rn 1,54 1,59 1,54 1,57 p CD rn 1,80 1,79 1,79 1,81 1,81 1,84 1,74 1,78 rt o tot?, tr..111 e r C 1,55 1,66 1,55 1,58 Fortjenesten for voksne menn viser stigning fra 1940 til 1941 i gruppene malm og metallutvinning, jern og metallindustri, kjemisk og elektrokjemisk Ved jevnføringen med tallene i tabell 3 viser det seg at totalfortjenesten for voksne menn i industrien fra kvartal 1940 til kvartal 1941 etter de nye tall (tab. 4) steg fra kr. 1,69 til kr. 1,76 eller med ca. 4 Vo, etter de gamle tall fra kr. 1,73 til 1,80 eller med ca. 4 Vo. Totaltallene i tabell 3 ligger på et høyere nivå og viser en stigning fra kvartal 1940 til kvartal 1941 fra kr. 1,90 til 1,96 eller med ca. 3 Vo. I disse tall er imidlertid papirindustri ikke regnet med. Derimot omfatter de også håndverk (fagarb.) og entreprenørvirksomhet. For elektrisk installasjon er bare fagarbeidere tatt med. Landtransport som ikke er med i Byråets statistikk er også regnet med.

13 11 industri, lær og gummivareindustri, tekstilindustri og for diverse bedrifter. Fall var det i gruppene olje og fettindustri og bekledningsindustri. I de andre grupper var lønningene omtrent uforandret. For kvinner viser lønningene stigning i alle grupper unntatt malm og metallutvinning, kjemisk og elektrokjemisk industri, olje og fettindustri og lær og gummivareindustri som var uforandret, men stigningen var i de fleste grupper helt ubetydelig. D. Timefortjenesten i undergruppene. Forst skal en jevnføre fortjenesten for voksne menn i en del grupper som under vanlige forhold må regnes for typiske eksportindustrier, nemlig gruveog hyttedrift, elektrisk utvinning av metaller, elektrokjemisk industri, papirindustri, hermetikkindustri og melkekondenseringsindustri. Lønnsnivået og lønnsbevegelsen i disse grupper var i 1940 til 1941 følgende: Tabell 7. bo o CI) ;1 TO Timefortjeneste for voksne menn i: ci G) co,cs 0 cec3 I Ct) M kvartal 1,63 2. >> 1,56» 1,57 1,63 Gjennomsnitt 1, kvartal 1, ,69 1,69 1,80 Gjennomsnitt 1,71 1,84 1,82 1,72 1,76 1,59 1,60 1,52 1,54 I 1,79 I 1,94 I 1,54 1,39 I 1,56 1,73 1,87 1,80 1,87 1,97 1,95 1,90 1,93 1,92 2,03 1,99 2,09 1,55 1,56 1,52 1,55 1,52 1,55 1,55 1,54 1,41 1,39 1,38 1,39 1,38 1,41 1,47 1,48 1,54 1,57 1,54 1,57 I 1,81 2,01 1,54 1,44 I 1,56 I papirindustri og melkekondenseringsindustri var lønningene uforandret fra 1940 til 1941, i de andre grupper var det stigning, derav størst i gruve og hyttedrift. Elektrisk utvinning av metaller og elektrokjemisk industri hadde det høyeste lønnsnivå, hermetikkindustri det laveste. Av gruppene under jern og metallindustri har av voksne menn arbeidere i den elektrotekniske industri den høyeste timefortjeneste (kr. 2,07 i 1940 og 2,03 i 1941) og arbeidere i blikkemballasjeindustrien den laveste (kr. 1,58 i 1940 og 1,69 i 1941). Lønnsoppgavene fra Mekaniske Verksteders Landsforening gir oppgaver også for forskjellige grupper av arbeidere. For 1940 og 1941 var timefortjenesten for disse som tabell 8 viser:

14 12 Tabell 8. Timefortjeneste, ore Fagarbeidere Hjelpearb. I Spesialarb. Alle voksne arbeidere kvartal 192,3 163,5 204,5 181,6 2.» 185,4 158,6 196,5 175,4» 183,9 158,4 195,5 174,4» 187,5 160,1 199,4 177,2 Gjennomsnitt 187,3 160,2 199,3 177, kvartal 185,3 157,8 194,9 174, ,7 164,3 192,4 180,4» 191,3 164,9 200,2 181,3» 200,7 173,5 203,6 190,1 Gjennomsnitt 192,1 165,2 197,8 181,7 For fagarbeidere og hjelpearbeidere steg fortjenesten fra 1940 til 1941; for spesialarbeidere som hadde det høyeste nivå falt den litt. De forskjellige grupper innen olje og fettindustrien viser for voksne menn og kvinner følgende fortjeneste: 0 A,gras Et.417 o Tabell 9. Timefortjeneste kr. for voksne arbeidere. MennIKvinner 1,48 0, kvartal. 1,58 1,91 1,69 0, ,46 1,40 1,43 1,36 1,46 1,51 1,92 1,80 1,83 1,75 1,68 1,70 0,80 0,90 0,85 0,48 0,55 0,60 Gjennomsnitt kvartal.. 2.»» 1,46 1,49 1,48 1,44 1,49 1,42 1,50 1,41 1,49 1,51 o cb4t os,,22, ;4 (1) cca sa.$4,c) u2,1 1,87 1,70 I 0,87 0,55 1,81 1,70 0,86 1,85 1,74 0,84 1,78 1,68 0,86 1,83 1,83 0,85 (I) 0,55 0,45 0,66 0,62 0 Ce (1) +. CD 0 ' 4?1) C74 1,29 1,05 1,31 1,11 1,29 1,04 1,31 1,05 1,30 1,06 1,24 1,06 1,30 1,17 1,21 1,05 1,28 1,02 Gjennomsnitt. 1,49 1,46 1,82 I 1,74 I 0,85 I 0,60 I 1,26 I 1,07 Lønnsnivået er helt forskjellig i disse grupper, høyest for olje og f ettraffinerier, lavest for guano, sildeolje og sildemelfabrikker. Særlig for kvinnene hadde denne siste gruppe betydelig lavere lønninger enn de andre. For menn var lønningene steget fra 1940 til 1941 ved såpefabrikkene og trandamperiene og falt ved olje og fettraffinerier og guano, sildolje og sildemelfabrikker. For kvinner var det stigning ved såpefabrikker og guano, sildemel og sildoljefabrikker og fall ved olje og fettraffinerier og trandamperier. Innen papirindustrien stiller fortjenesten seg helt forskjellig i de forskjellige industrigrener som det fremgår av tabellen nedenfor over fortjenesten for voksne menn:

15 Papirindustri i alt Tresliperier Cellulose fabr. Papir og pappfabr kvartal 1,55 2.»»» 1,56 1,52 1,55 1,42 1,40 1,36 1,37 1,60 1,61 1,56 1,60 1,51 1,50 1,48 1,50 Gjennomsnitt I 1,54 1,39 1,59 1, kvartal 1,52 1,37 1,56 1,48 2.» 1,55 1,42 1,60 1,51 1,55 1,44 1,61 1,52» 1,54 1,41 1,60 1,50 Gjennomsnitt I 1,54 1,41 1,59 1,50 Tresliperiene har det laveste lønnsnivå, cellulosefabrikkene det høyeste. For tresliperiene steg lønningene litt fra 1940 til 1941 ellers var lønnsnivået uforandret i de to år. Innen og gummivareindustrien har gummivarefabrikkene det høyeste lønnsnivå (timefortjeneste for menn i 1940 kr. 1,75 i ,81, for kvin Tabell 11. Timefortjeneste kr. for voksne arbeidere Menn Hatteog luefabr. Buntmakerier og pelsv. fabr. Skoteiyfabr. Hanskefabr. Oljekle Konfek de og Paraplyfabr. sjonsf. presenn. fabr. 1, kvartal 1,83 1,51 1,75 1,77 1,56 2.» 1,82 1,50 1,65 1,92 1,72 1,57» 1,82 1,38 1,69 1,94 1,70 1,51 1,83 1,49 1,73 1,99 1,78 1,54 Gjennomsnitt 1,82 1, ,77 1,59 2.» 1,78 1,68 1,77 1,69» 1,79 1,68 1,74 1,74 1,66 1,60 1,71 1,94 i 1,75 1,54 1,67 1,72 1,89 1,75 1,52 1,62 1,73 1,93 1,77 1,57 1,60 1,68 1,89 1,83 1,58 1,62 1,75 1,93 1,81 1,63 1,71 Gjennomsnitt 1,78 1,65 1,72 1,91 1,78 1,57 1,63 Kvinner: kvartal 1,04 1,23 1,29 1,19 1,12 0,97 1,42 2.» 1,05 1,15 1,18 1,20 1,13 1,00 1,18 1,02 1,18 1,22 1,24 1,10 0,98 1,28 1,04 1,20 1,24 1,27 1,11 0,97 1,26 Gjennomsnitt. I 1,04 1,20 1,24 I 1,23 t 1,12 I 0,98 1, kvartal 1,01 1,23 1,21 1,19 1,13 0,94 1, ,03 1,28 1,24 1,23 1,15 0,99 1,30 1,01 1,30 1,18 1,19 1,16 1,01 1,30» 1,02 1,29 1,27 1,22 1, 171,02 1,28 Gjennomsnitt J 1,02 1,27 1,23 1,21 I 1,15 0,98 1,30

16 14 ner i 1940 kr. 1,04 og i ,03), garverier og lærfabrikker det laveste (timefortjeneste for menn i 1940 kr. 1,62, i 1941 kr. 1,70, for kvinner kr. 0,90 og 0,88). Innen tekstilindustrien ligger fortjenesten for voksne menn høyest ved tekstilfabrikkene (i 1940 kr. 1,57, i 1941 kr. 1,60 og for voksne kvinner høyest ved trikotasjefabrikker i 1940 kr. 0,94, i 1941 kr. 0,98). Fortjenesten i bekledningsindustrien ligger på et temmelig forskjellig nivå i de forskjellige grupper som tabell 11 på foreg. side viser. Det høyeste lønnsnivå for mannlige arbeidere viser hanskefabrikkene, det laveste hatte og luefabrikkene og oljeklede og presenningsfabrikkene. Fortjenesten steg fra 1940 til 1941 ved hatte og luefabrikker, konfeksjonsfabrikker og oljeklede og presenningsfabrikker, den falt ved skotøyfabrikker, hanskefabrikker og paraplyfabrikker. For kvinner viste paraplyfabrikkene den høyeste fortjeneste, oljeklede og presenningsfabrikkene den laveste. Forandringene i fortjenesten fra 1940 til 1941 var meget små unntatt for hatte og luefabrikkene som viser en del stigning. Lønningene i nærings og nytelsesmiddelindustrien viser følgende nivå og bevegelse: kvartal. 1, ,75 1,72 1,69,4 4 0,:, Tabell 12. Timefortjeneste kr. for voksne arbeidere Menn: ca ill) 1,84 1,85 1,87 1,85 1,78 1,83 1,82 1,82 :04.0g,0 1,41 1,95 1,39 1,95 1,38 1,86 1,39 1,90 o 0 rci YIrc14 ra Cd C2 0 4a å 8bnr/IITA 0 0 al) 44 g g ho'.4 re2a g P g 1,90 1,90 1,79 1,59 1,90 1,96 1,92 1,80 1,60 1,92 1,87 1,83 1,66 1,52 1,84 1,88 2,03 1,75 1,54 1,89 Gjennomsnitt I 1,74 1,82 1,84 1,39 I 1,91 I 1,90 1,92 I 1,75 I 1,56 1, kvartal. 1,72 2.» 1,75» 1,74» 1,73 1,77 1,85 1,77 1,79 1,80 1,83 1,82 1,85 1,38 1,41 1,47 1,48 1,89 1,91 1,87 1,91 1,83 1,96 1,85 1,89 1,26 1,25 1,14 0,97 1,09 1,26 1,29 1,23 1, 20 1,91 2,00 1,87 2,12 1,25 1,29 1,19 1,27 1,71 1,54 1,79 1,57 1,69 1,54 1,78 1,57 1,08 1,12 1,09 1,12 0,98 0,98 0,98 0,98 1,87 1,92 1 1,85 1,91 Gjennomsnitt 1,74 1,80 1,82 1,44 1,90 1,88 1,97 1,74 1,56 1,89 Kvinner: kvartal 1,21 1,32 1,22 2.» 1,18 1,28 1,22 1,17 1,29 1,20 1,20 1,32 1,22 Gjennomsnitt 1,19 1,30 1, kvartal.. 1,23 1,31 1, ,21 1,32 1,22 1,28 1,35 1,21 1,24 1,35 1,22 Gjennomsnitt 1,24 J 0,88 0,91 1,28 1,25 1,17 0,98 1,10 0,87 0,91 1,32 1,27 1,17 1,00 1,11 0,87 0,84 1,22 1,22 1,10 0,94 1,06 0,84 0,87 1,24 1,28 1,12 0,97 1,10 0,86 0,88 0,84 0,90 0,87 0,92 0,93 0,90 0,93 0,89 1,08 1,13 1,05 1,14 1,33 1,22 0,89 0,90 1,25 1,25 1,10 0,98 1,10

17 15 Sjokoladefabrikkene hadde den høyeste fortjeneste for voksne menn, hermetikkfabrikkene den laveste. Fortjenesten steg fra 1940 til 1941 ved sjokoladeog hermetikkfabrikkene. Ellers var det liten eller ingen forandring. For voksne kvinner hadde kjeks og sjokoladefabrikkene og bryggerier og mineralvannfabrikker den høyeste fortjeneste, og hermetikkfabrikkene den laveste. Stigning fra 1940 til 1941 var det ved moiler, kjeksfabrikker og hermetikkfabrikker, nedgang ved tobakksfabrikker. I de andre grupper var lønningene omtrent uforandret. Gruppen «Diverse bedrifter» omfatter en del temmelig uensartede bedrifter innen jord og steinindustrien, treindustrien samt gass og elektrisitetsverk og en del andre. Tallene for denne gruppe er derfor lite brukbare. E. Timeverk og utbetalt arbeidslønn. Tallene for timeverk og utbetalt arbeidslønn i industrien i 1940 og 1941 var i de forskjellige kvartaler som tabell 13, side 16, viser. Tallene ligger høyere i 1941 enn i 1940 både for timeverk og utbetalt arbeidslønn, men ser en på de enkelte kvartaler er antallet av timeverk lavere i 1941 i 1. og kvartal, men 2. kvartal ligger i 1941 betydelig over det unormalt lave tall i 2. kvartal Bevegelsen er den samme når en ser på det materiale som er som er med i lønnsstatistikken og det fullstendige materiale. For de forskjellige hovedgrupper i industrien viser tabellene 14 og 15, side 16 og 17 bevegelsen i timeverkene' og i summene av utbetalte arbeidslønninger fra kvartal til kvartal i absolutte og relative tall. Timeverkstallene for industrien under ett viser lavmål i sysselsettingen i 2. kvartal 1940, deretter stigning slik at kvartal 1940 lå på høyde med 1. kvartal Tallene falt noe fra kvartal til kvartal i 1941, men steg i kvartal som hadde maksimum av sysselsetting i de to år. Minimumsmåneden 2. kvartal 1940 finner en igjen i alle fag unntatt i tekstil og bekledningsindustri som hadde den laveste sysselsetting i kvartal Maksimumssysselsetting i kvartal 1941 var det i jern og metallindustrien, kjemisk og elektrokjemisk industri, olje og fettindustri og gruppen diverse bedrifter. Også gruppene malm og metallutvinning, papirindustri og tekstilindustri viser maksimum i kvartal 1941 når en jevnfører de 7 kvartaler fra 2. kvartal 1940, men sysselsettingen i disse grupper var lavere enn før krigen (1. kv. 1940). Bekledningsindustrien hadde maksimum i kvartal 1940, nærings og nytelsesmiddelindustrien i kvartal Lær og gummivareindustrien hadde maksimum i kvartal 1940, når en holder 1. kvartal 1940 utenfor sammenligningen. Bevegelsen fra kvartal til kvartal er således nokså forskjellig i de forskjellige fag, men nivået lå lavere enn før krigen (1. kvartal 1940) unntatt i jern og metallindustrien og kjemisk og elektrokjemisk industri. Tallene for utbetalt arbeidslønn gir stort sett det samme bilde som timeverkene. Innen papirindustrien viser timeverkene følgende bevegelse i 1940 og 1941 i de forskjellige industrigrener og for forskjellige grupper av arbeidere: Se tabell 16 side 17.

18 16 CK) g tti 1c a, t CD CD t, CD T4,1 t t,. CO 'TH C.,TH Cg) C75 CC) y4 CY) CO IN. cl) Cl TM 40 CY) CY) C75 Ct C:) CD C:) 0 If) C,1 CI TV CO ri Ci Cl CYD C.. rq IC) CO C. CY) CC) 00 C75 Cl C75 If) 0 10 it) C\1 <75 c.. cs) cy) ttf CD CD C\1 11 ri C) 70 CY), cl) rd If) CY) CC) 10 0 TN ri 14 CY) CO CY) C. CY) CD CY) di tg) 10 CD C,I CD Tq C. Y4 10.,4 e/4 Cr) CC) C.. 0 CC C,1 CD 1C) "44 CK) CC) 1.1,,IN C,1 C:) C\I CX) C, CD "44 10 CYD CC) QD q) NV C) C\1 CK) Cf) C) 10 y4,d4 Cf) C1 Cl TV C. yq CO Io c.1 t.. c:) c:) thi (:) Cl '1r4 00 CD C) eti 4 10 C\1 yi 10 yi CYD C\ CNI C'l C.. 00 fli,.1 cg),1,di cl cg) ti4 c3) r4 C3 q) CeD 41 C ii.14 Cl cc>.mv C9 Co,t1 C) Cl uo cc) (3) cl cc) co cg) (=> ci) LCD Cl CO) CO,1 If),4 CC) CD Cl t CD If) t 710 Cl CD cy) t t 10 If) CD y LCD If) C. t r1 00 (M 1C)00NC1HHCCD00Cl t0 t, 00 yi C7) If) 1.4 C:) Cq,V C) 00 CO Cg),d4 CY) L, C) t 70 ti Lc)COOCl00C C0iN0) ri,v 00 C9 CO C) Cl) CC) CC) 00 CD Lo Ln 01 C. c.4) Cl 00 q) V) C.. 01 CI CI 00 CC) Ct Cq Cq CD CD ri t CD t 00 t CY) CD y1 th 7N IO C,I CD CC) L'. C) 0 C.. CI C) cf) thi C,1 C,1,4 H cg) cc> 'g* tti C C\1 C\1 C 1 cx) NV TV 0) NV W) H COCl Io "Cd' y4 r.4 H CO Cq r1 g C7) etf 11 ts.. 00,t1 111 IO CO cl c,1,.1 thi t, cc) tm cg) C.. Cl 4, g c.0 11 et+ CO CO c:) C thi (:) cg) cg) I co C. co c:, cx),4 C.. cx) cl) cp cq 1c) c c) ts' CO 41O C ',TV C:) CD Cg) Cf) 0 C75 0 C75 CO CO C75 CD C75 C:) LCD thi H cx) cc) c cjd Cll Cl C.. C) V) V) 00 Cg cf, 1.0 CD t CZ 70 CZ /4 T4 <D CY) CO th CD 710 C7),4 ri CI C.. C.. r.4 00 (:) C4) 1c) thi cs) Ln c:) cg) 10 CO 4 co ci (:) cl IC) t cg) Ir) 1c) 0) cg) c7) 43 (:) cl) IC) 00 C) 0) 00 c: cg) co H H cs) C7) cc) t t CO 00 CO 0 CC) 'TH CO C\1 LCD CK) c 00 CD CYD 10 C,1 10 yi co c\l ce) rq 0) c0 10 CO ri cg) 11 CY) CO CO Cl cq c) NV CID C1 H CO N :.C),t4 Cl crà r4 /1 41 u1 Cl cs) cl co Cg C 10 u) CD 'TH 4) CC) 41 CD C. 00 7t, 00 Cq Cq CZ 00 C 00 Ct,N C9 00 'TH 71'1 a) g Ct C9 C) 00 tri. g C) C. Cl rcei 0 C..0 CO CO 14, P Cl) CD Pct C.. ri ri Y4 14 LO DO t q) t cl) 0) 00 t. Cg CD Cl Cg) C75 Y1 c0 CO 10 CO 10 N 10 CX) CO Cf) t <:) IX) <:) CD th 'TV 14 C:) CY) C75 Cl th th CK) Cl CO cx) C\1 7? cg) thi ;4 co c: co <7r) 1C) ri 00 CYD 00 CD r4 CY) C35 CD c.g) CX) t CC) CY) r1 GO,w 00 yi Y4 714 Cg) TV C35 tg),tm Cl C) CY) th,1 C)) 0) 10 CC) 10 CS) C:) Cn CX) t, 74 Cl th( t, CD t, 1, C) CY) 0) 1, 11 CD CD 70 t c:),1 (:) ic) cy) C;) c. Ce c,1 co cg) cl) cy) ;1 cc) C,1 thi C,1 (:) cc) thi <D '44 C) m 10 ri,44 11 CO C,I 'N Yi 0) r co 1CD CI ri C.. ri CY) CO Cg) C`l (:) ri Cl :4).Fq x) ri Cf) CI 0 IO 14 IC) 00 Cl C.C) <7) $.,4 t, 0) CK) CZ CK) CO th,1 CY) cc) C) 70 cy) c0 th CY) 00 CO 00 COD cd CX) IC) C:) CN C.. 14 CI Cl Cg) Cg) C 1 CO 10 CC) CC) t L, C:) t CO CK) C:) tiq co 01 fti tti ce) Cl tc) t cy) cg) cq ic) If) (:) c:7) C 7, 13 cs) cx) cc) ed4 CS) C. ri y1 Cl ck) CO 'TIN CID C,) 10 co if) 4,cK),1 cc) T1 0) C) CY) IC) IC) C) (3) t 0) cg) if) co CO tti kt0 t c CC) Cl IC) CY) CK) t, ri cs) CC) Cl 0)1r1 ri IC) ri 00 CY) t0 ri,1 ct) th CY),1 CX) ri CY) th CC) Cl 0) 11 CO 00 C\1 O4 r1 eff CK) Cl C() 0) c0 CX0 ed4 oo cid C\1 C7) t0 IC) CK) t, 11 Cl t,.,1 c.0 7i C.. 10 CO CX) C.. CAD CD 10 CY) C35 1f) dl L0 cx) thi cc) c cx) cq c C,1 C35 yq 00 c:) 0 CD CY) C'l CYD 00 c, T4 Cl t t, CK) Cl C) Cl C 1 CC) th t0 0) LC) C) cr) Cl t CD th t, a) CY) g; 0) 0) 00 C t Cl CD CY) T4 cc) CK) Cl 00 CY) t th' Cl Ch CY) 11 th Cl c.0 t c,1 Io cs) t th C7) Cl th CID 10 CD CO Cl 00 0) Cl 0) 0) t0 CD 00 Cl,1 C) 01 C c0 44 t CO CC) t th CI Ti 0) CK) ce) cg),1 cg) CD (:) IO C. titi cc) C. thi tm ri) 0) CD CO CI 00 co co i1 tti H ce) C\1 th' ri t CO,4 CY),1 ct,,.1 CY) 00 Cg) CI Cg) 00 Cr) CY) YD Clto d C75 g a) CC. CC CD C.. C.. IfD C\1 CC) 0) Cg) If) C,1 CC) C75 CX) 10 0 ri 10 Cl C.. cl cc) cc) 4 1 Ti CD 00 CO IN. thi 0) cy) (:) Cl 0) t. Cl Cl cs) CK) IC) 70 th <D CK) IC) cy) CK),1 CD tm,9 thi cl titi cc) 00 CC) CD ri Cl CK) CY) IC) CK) 00 ce) Lo t... co IC) tti t C7) CC) th CX0 CYD cl CL) Pd CD rq C CD C) CO 00 0Cg) C35 Cg) ri 0 1, 00 U) Cl 00 Cg U0 t 70 r1 00 ri 11 t 7ti 00 C) U) CD Cg te CZ t CZ CD 00 U) 70 CO C) In in c CD C) 7H V) 4))t CY) t0 <0 00 U) c0 CD t 00 t 00 CM Cl t IC) 0) CD Cl CD CY) t th 00 x, 14 CC) CO CO Cl 0) 11 Cl Cl ri CY) COet4 10 C,1 '44 Y1 CYD C\ r.4 N cd CI) ',TIN 10 CC) Cl 1,1 Nti (:) CD IO r4 00 Cq 01 a) Cq C9 y4 ri C.. 10 'Ne CD y4 Cf) CO 01 C35 CD Ce 0 C.. (:) 14 C:) Cl C) NC th Cx0 ri IC) cg) C,1 CO ri C75 C... Cl CD CX) 01 tg) C.. C 1 0 CY) C75 ri C Cq 'TV CI C. rq CY) 10 Ni4 C. 7V 00 C,1 C. C.. CY) CD CD,cti C. Cf3 GO 44 c\1 C.. C.. 00 C.. 10 cc> c:) 00 C (:) thi cl cg) 1CD C 47) C,1 C 1 (:). 10 cl cc) C:> th 00 CD t V) 4) ,,1,1 th CY) 0) 00 Cl C7) t IC) C7) CO Cl CK) th C),TV Nil C:) CC) C.. 00 CD C.. CI CY) CI CI CO 'TJH CY) CY),TH CY) CO ri CO IfD C7) CO,1 t 1f CID C.. 11 C.. 70 cy) 11 CO CO thi ri r4 t. Cl CY) ra C)) ri thi 00 CO Cl Cl,44 CI 00.TV NV 11,di ClCO 14 Ti.... "., 0 '''. ba. "' 4t. 73.E d : c;.5,.. 0 ro : : : rzi :, ).1 P ra ri, i. 5 t,) : '' r..:.,,;) rtz...,74,. t:..,) o o.., 'ai T.: 2 rd,, 4, $4 4, Cf1 4, rcl $.4 4, $4 4, a) ct) cd al 7,1,,..,.,_,... g 0.? , cv,, 5 :4 ;2. cl. ; 2 71)4 ''' ca r.4 a) n:1.. ' CI >, ei. 74; (1)7:1. Ici P $) 1) 7C3 ''',,, ; 1) 174 C) 0.1'.1 0 ' 0 44 (1)., t ;..,,4 CD 4,....i... e, 4'.... E cl) lm 1:,) 4, p 'a tard "c'a cp b.0.1_,).) g r4 a) WC E0,v10..0 be b4 E 44 'D fl ja,,,.0.,t t..0, C1)..,, 0 CD b4) i f4 0 bi), ra bi3 M b4 PC$.5 g ri,., k 0 ho..w tv) eci.5 'a' r%). o 4'.) o.0 te ;1 rcs bi) 1)?.54 c: t8), ' I) 74 2 g 0) t4 5 a 'A Pr D5 Ȧ.' ) Og (11 ""31,N EZ 8 Zeka.84 :41 "j3g,z) '''.'D.F5 '(2' P,434 A PE'121 ''') Pl.8 CL) 0 g bo 0 $.4 C1) Cl) CL) g24 CL) 0 O co O g g 4) Cil 4 4) cd Cl) cd g Cr) 4a ;i d a) Cll 7.1 r/2 g TÛ g 4) g cd 74,1.1..) g a) re F.1 (1.) Mi CD CI) rr".1 a) cd.c) g cd g bo,a) cd k 4" C) 0 P4 Pi cl) M ;1 C) 'a") rct pti cl

19 17 Tabell 15. Industrigrupper Malm og metallutvinning 100,0 Jern og metallindustri 100,0 Kjemisk og elektrokjemisk ind. 100,0 Olje og fettindustri 100,0 Papirindustri 100,0 Lær og gummivareindustri. 100,0 Tekstilindustri 100,0 Bekledningsindustri 100,0 Nærings og nytelsesm.industri. 100,0 Diverse bedrifter 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 88,4 98,7 93,8 85,1 72,4 93,1 73,6 93,0 110,0 109,9 57,4 83,7 70,2 96,3 75,3 93,1 69,4 79,2 44,3 71,6 70,2 94,4 67,9 75,5 59,8 92,0 86,3 101,7 64,9 111,2 65,989,91 Timeverk. Relative tall kv. I 2. kv. kv. I kv. 1. kv. I 2. kv. I kv. I kv. 58,5 71,2 74,5 69,5 43,7 68,1 64,9 58,8 84,2 59,7 91,9 109,1 109,9 104,7 90,3 98,2 78,1 106,4 103,5 119,9 92,9 113,2 106,9 93,3 77,9 87,2 77,2 87,0 94,3 113,5 91,5 111,5 113,7 99,3 87,4 83,1 72,4 82,8 90,0 110,8 92,1 105,8 122,3 92,2 80,7 68,8 50,4 54,8 92,9 115,5 99,6 117,2 128,2 118,2 90,5 82,1 81,2 73,4 95,8 152,3 Industri i alt 100,065,21 91,6J 100,51 96,51 96,1J 89,11 102,6 Malm og metallutvinning. Jern og metallindustri Kjemisk og elektrokjemisk ind. Olje og fettindustri Papirindustri Lær og gummivareindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Nærings og nytelsesm.industri. Diverse bedrifter Industri i alt Utbetalt arbeidslønn. Relative tall. 89,4 89,9 91,6 91,3 108,1 112,4 114,1 108,3 105,9 102,6 114,4 122,5 99,0 88,0 95,9 84,2 90,9 77,1 88,1 81,2 104,8 94,3 92,8 79,7 81,6 80,8 76,6 56,4 106,4 87,4 85,1 57,1 100,8 92,3 94,8 92,2 122,5 114,2 117,0 124,0 100,71 97,11 100,21 93,61 104,1 125,2 131,9 110,6 90,6 94,8 88,0 77,1 97,7 186,6 110,3 Tabell 16. Timeverk I alt Voksne menn Derav ved: Sliperier Cellulosefabr. Papir og pappfabr. Voksne kvinner Unge menn Unge kvinner Absolutte tall: kvartal.. 2.»..».» kvartal.. 2.»..».» Relative tall: 100, kvartal.. 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 2.».. 43,7 44,5 29,9 50,2 40,6 32,7 47,9 32,7» 72,4 74,5 40,3 76,7 79,6 41,5 78,4 47,8» kvartal.. 90,3 92,2 59,3 99,2 90,6 60,5 109,8 61,0 77,9 79,5 41,7 85,1 81,0 52,5 92,1 49,1 2.».. 87,4 88,7 69,0 87,3 95,0 67,2 101,0 60,2» 80,7 81,4 77,9 77,2 87,6 63,0 110,7 60,7» 90,5 91,8 87,7 84,2 102,3 67,0 111,1 73,3 2

20 18 Etter den sterke nedgang i 2. kvartal 1940 har det vært en gradvis stigning, men med en avbrytelse i 1. og kvartal Sliperiene hvor sysselsettingen sank til et lavmål i 1940, hadde i kvartal % av sysselsettingen i 1. kvartal 1940 og lå da høyere enn cellulosefabrikkene. Jevnføringen av kvartalene blir ikke helt fullstendig da tallet av bedrifter er noe variabelt i de forskjellige kvartaler. Papirindustriens Arbeidsgiverforening har også fulgt sysselsettingsforholdene gjennom arbeidertallene og de gjennomsnittlige uketall for timeverkene. I denne statistikk er ikke tatt med kvinner og gutter og i antall timeverk er bare med ordinær arbeidstid. Det beregnede gjennomsnitt gjelder kvartalets f u 11 e uker, helligdagsuker er ikke regnet med. Tabell 1 7. Det sysselsatte antall voksne menn pr. uke Ordinære timeverk pr. uke alt Slipe Tier I alt Cellulosefabr. Papirfabr. Sliperier Cellulosefabr. Papirfabr. Papirindustri: timer pr. mann pr. uke fordelt Det Den sysselsatte arbeids faste antall stokk kvartal ,6 44,1 2.» ,6 18,5» ,3 29,5» ,2 37, kvartal ,3 32,3 2.» ,5 37,1» ,6 31,9» ,8 37,6 I store trekk gir disse tallene over ordinære timeverk det samme bilde som totaltallene når en unntar at maksimumstallet bortsett fra 1. kvartal 1940 her ligger i kvartal 1940, ikke i kvartal Da denne tabell bygger på beregnede tall for de samme bedrifter hvert kvartal, skulle den gi det mest korrekte bilde. Arbeidertallet falt sterkt i 2. kvartal 1940 og steg deretter. Maksimum viste det, likesom timeverkene i kvartal 1940, men dette lå betydelig under 1. kvartal Men både ved sliperiene og papirfabrikkene lå kvartal 1941 høyere enn kvartal For de 7 kvartaler 2. kvartal 1940 til kvartal 1941 viste tallet på gjennomsnittlige arbeidstimer pr. uke minimum i 2. kvartal 1940 og maksimum i kvartal Ellers var det litt bevegelse opp og ned. Det samlede tall timeverk i industrien i hvert kvartal fordeler seg slik på tid, akkord og overtid som tabell 18, neste side, viser. Prosenten for akkordarbeid lå i 1940 høyest i kvartal, lavest i 2. Fra 1. til kvartal 1941 har akkordprosenten gått stadig oppover. kvartal 1941 viser maksimumsprosent i de 2 år.

21 19 Absolutte tall: Tid Akkord Overtid Arbeidstimer på Tabell Timeverk kvartal 2. kvartal kvartal kvartal Tilsammen Relative tall: Tid 60,1 61,4 59,4 59,8 Akkord 37,8 37,0 38,6 37,8 Overtid 2,1 1,6 2,0 2,4 Tilsammen 100,0 100,0 100,0 100,0 Absolutte tall: Tid Akkord Overtid Tilsammen Relative tall: Tid 60,6 58,6 58,3 56,4 Akkord 37,1 38,7 39,0 40,9 Overtid 2,3 2,7 2,7 2,7 Tilsammen 100,0 100,0 100,0 100,0 F. Akkordarbeidet i de forskjellige industrigrupper. For de forskjellige industrigrupper har en også jevnført utstrekningen av akkordarbeidet, dvs. antall timer på akkord i forhold til alle arbeidstimer. Se tabell 19, side 20. Akkordarbeidet spiller en ulike rolle i de forskjellige fag. For mannlige arbeidere er akkordprosenten høyest i jern og metallindustri og bekledningsindustri, lavest i olje og fettindustri og nærings og nytelsesmiddelindustri. Den gjennomsnittlige akkordprosent steg fra 1940 til 1941 i malm og metallutvinning, jern og metallindustri, kjemisk og elektrokjemisk industri, tekstilindustri og for diverse bedrifter, den falt i bekledningsindustri og olje og fettindustri. I de andre grupper var gjennomsnittstallene så godt som uforandret. For kvinnelige arbeidere er akkordprosentene høyest i jern og metallindustrien (i 1940 i malm og metallutvinning) og lavest i olje og fettindustrien. Akkordprosenten var steget fra 1940 til 1941 i jern og metallindustrien og for diverse bedrifter og falt i malm og metallutvinning, kjemisk og elektrokjemisk industri. I de andre grupper var det liten eller ingen forandring. Håndverk og entreprenorvirksomhet 1940 og Som før nevnt er statistikken for håndverket og for entreprenorvirks omheten utarbeidet etter helt de samme linjer i 1940 og De detaljerte tabeller 1941

22 bn S1 rcj 7.4 o cf) 4it C/2 irs Ta'irg rd c,3 E18 0 pcia).r4 Menn: kv. 35,2 29,0 53,6 34,2 9,5 23,4 19,7 19,0 50,8 9,2 23,7 2.» 34,8 24,0 52,4 32,9 6,0 25,1 18,7 23,6 49,7 9,2 19,2» 36,8 29,3 54,9 37,7 5,9 24,0 18,4 24,4 50,4 8,7 19,7» 36,7 29,6 54,7 32,8 8,8 24,2 20,4 26,3 50,5 8, Gjennomsn. 35,9 28,4 I 54,0 I 34,4 t 7,8 24,0 f 19,4 I 23,3 I 50,4 f 9,0 f 21, kv. 35,8 42,4 50,2 34,0 4,5 24,2 19,8 26,7 47,1 8,7 20,9 2.» 38,2 31,6 56,6 38,4 4,9 23,3 19,4 23,9 44,2 8,1 22,1» 38,9 30,9 57,7 40,4 3,1 23,0 17,5 28,1 44,1 8,1 26,8» 40,7 34,6 59,3 40,2 8,6 22,6 21,4 27,2 42,4 8,1 39,9 Gjennomsn. 38,4 32,1 56,0 38,4 5,5 23,2 19,5 26,5 44,5 8,3 28,5 Kvinner: kv. 48,8 75,9 66,1 57,9 3,0 59,2 58,6 55,1 38,8 40,4 52, ,9 47,2 68,0 61,4 3,0 59,3 55,5 55,9 35,7 37,6 49,6 47,8 72,3 60,4 55,5 1,8 59,4 52,0 55,3 41,0 44,1 50,3 44,8 77,9 64,2 46,6 2,8 59,1 41,0 52,6 40,6 36,5 47,3 Gjennomsn. I 47,1 72,2 I 64,5 f 54,1 I 2,7 I 59,2 f 52,9 f 54,7 f 39,4 I 39,9 I 50, kv. 45,4 64,1 68,0 50,7 1,8 59,3 36,7 52,3 40,8 36,4 49,2 2.» 44,4 33,6 72,0 45,7 3,0 59,5 36,6 53,9 40,0 28,7 64,8» 43,6 37,9 67,1 48,7 1,9 59,4 19,6 53,3 38,8 34,5 53,7» 44,6 38,1 69,3 52,3 1,9 59,3 37,1 54,1 37,7 31,5 51,1 Gjennomsn. I 44,5 43,6 I 69,1 f 49,5 I 2,1 I 59,4 I 39,9 53,4 f 39,5 f 39,7 f 53, kvartal... 2.»»» Arbeidende formenn 2,58 2,55 2,47 2,58 2,55 2,59 2,53 Tabell 20. Timefortjeneste kroner Fagarbeidere Menn Kvinner 2,27 2,19 2) 2,17 2,27 1,13 1,15 1,10 1,11 Gjennomsnitt 2,23I 1,12 2, kvartal... 1,08 2,12 2.».. 1,09 2» 2,49 ) 2,13 1,09» Gjennomsnitt 2, ,18 1,09 2,13 1,10 Hjelpearbeidere Menn Kvinner 1,72 0,93 1,87 0,97 1,87 0,94 1,82 0,91 1,82 f 0,94 1,82 0,94 1,86 0,92 1,85 0,93 1,88 0,88 1,85 f 0,91 Tallene for papirindustrien er beregnet på grunnlag av oppgavene over akkordarbeidet i den siste periodiske statistikk og gir derfor ikke noe uttrykk for akkordarbeidets forandringer fra kvartal til kvartal. 2) Etter tabell 3 var gjennomsnittsfortjenesten for fagarbeidere i håndverket falt fra kr. 2,19 i kvartal 1940 til kr. 2,16 i kvartal 1941, men tallene her viser 2,17 og 2,1 Forskjellen kommer av at papirvareindustrien er tatt med i Byråets statistikk.

23 21 i bilaget omfatter derfor bare 1941 idet en for 1940 viser til foregående årgang. I teksttabellene er dog som regel for jevnføringens skyld tatt med begge år. Under Håndverk er i lønnsstatistikken tatt med polygrafisk industri, bygningsfag og baker og konditorfag. Under polygrafisk industri er foruten trykkerier og litografiske og kjemigrafiske fag, tatt med bokbinderier og papirvareindustri. Bygningsfagene er spesifisert i blikkenslagere, byggearbeidere og tømrere, malere, murere og rørleggere. A. Lønnsbevegelsen i håndverket Hovedresultatet av lønnsstatistikken for håndverket ses av tabell 20, side 20. Fortjenesten gikk ned fra 1940 til 1941 i alle grupper med unntak av formenn og mannlige hjelpearbeidere. Forandringene var svært små med unntak av for mannlige fagarbeidere. B. Timefortjeneste på tid, akkord og overtid. Timefortjenesten for mannlige fagarbeidere på tid, akkord og overtid var i 1940 og 1941: Tabell 21. Fagarbeidere: Menn Timefortjeneste kr. pa Tid Akkord Overtid Tilsammen kvartal 2,11 2,99 3,20 2, ,09 2,69 3,33 2,19 2,00 2,63 3,06 2,17 2,00 3,05 3,10 2,27 Gjennomsnitt 2,05 2,86 3,14 2, kvartal 1,99 2,57 3,07 2,10 2.» 2,00 2,67 3,09 2,12» 1,98 2,72 2,99 2,13 2,01 2,93 3,10 2,18 Gjennomsnitt 2,00 2,73 3,09 2,13 Gjennomsnittsfortjenesten viser fall i alle grupper, akkordfortjenesten var falt forholdsvis mest. C. Timefortjenesten i de forskjellige hovedgrupper av håndverk. Lønnsnivået og lønnsbevegelsen i de forskjellige hovedgrupper er satt opp i tabell 22, neste side. Nivået ligger gjennomgående høyest i bygningsfagene. Men disse viste størst nedgang fra 1940 til For hjelpearbeidere var det stigning i fortjenesten både i de polygrafiske fag og bokbinderier og i bygningsfagene. For kvinner i polygrafiske fag var det litt nedgang i fortjenesten fra 1940 til 1941 både for fag og hjelpearbeidere.

24 22 I alt Tabell 22. Timefortjeneste kr.: Menn Polygrafisk industri og Bygningsfag bokbinderier Baker og konditorfag Kvinner Polygrafisk industri og bokbinderier Fagarbeidere: kvartal. 2,27 2,22 2,41 1,95 1,13 2.» 2,19 2,25 2, ,15» 2,17 2,15 2,23 1,84 1,10» 2,27 2,13 2,41 1,89 1,11 Gjennomsn, 2,23 2,18 2,32 1,90 1, kvartal... 2,10 2,11 2,11 1,84 1,08 2.» 2,12 2,15 2,12 1,88 1,09» 2,13 2,13 2,17 1,82 1,09» 2,18 2,19 2,21 1,90 1,14 Gjennom.sn, 2,13 2,15 2,15 1,86 1,10 Hjelpearbeidere: kvartal. 1,72 1,66 1,76 0,93 2.» 1,87 1,69 1,95 0,97» 1,87 1,63 1,93 0,94 1,82 1,69 1,85 0,91 Gjennomsn, 1,82 1,67 1,87 0, kvartal... 1,82 1,67 1,85 0,94 2.» 1,86 1,71 1,89 0,92» 1,85 1,67 1,89 0,93» 1,88 1,73 1,92 0,98 Gjennomsn, 1,85 1,70 1,89 0,91 D. Timefortjenesten i entreprenørvirksomhet. Oppgavene for entreprenører er behandlet for seg fordi skjemaet er formet på en annen måte enn i de andre grupper. Lønnsbevegelsen og nivået for de forskjellige grupper av arbeidere hos entreprenører var: Tabell 2 I alt Gjennomsnittlig timefortjeneste kr. Jord,steinog sementarbeidere Sementpussere, grasteinsmurere, grovarb. Murere Forskallere, snekkere, tommermenn Murarbeidere Andre arbeidere kv.. 2,24 2,13 2,21 2,27 3,94 3,46 2,16 2.». 2,13 2,08 2,21 2,27 2,47 2,24 2,29». 2,20 2,15 2,27 2,40 2,95 2,56 2,60». 2,19 2,16 2,24 2,31 2,67 2,42 2,45 Gj.snitt. 2,19 2,14 2,24 2,33 3,01 2,66 2, kv.... 2,13 2,08 2,14 2,29 1,98 1,97 2,27 2.» 2,15 2,03 2,19 2,29 3,37 2,96 2,41». 2,31 2,26 2,63 2,40 3,29 2,67 2,30» ,23 2,55 2,41 2,98 2,88 2,33 Gl.snitt... 2,23 2,16 2,42 2,35 3,16 2,79 2,32 Gjennomsnittstallene viser her stigning fra 1940 til 1941 unntatt for andre arbeidere.

25 (,.) S 2 S' 2. g! Cl C2 o 0 M,ti U réd H 10 '.14 0) cy, 0 ri N ;3, g,t4 GO Cn r4 g i CA Q0 'g Ttt co CD Q0 Cq C) V/ CD V/ CD 00 QD 0 rci 06 H 01 QD Cl 00,C..z, p CH Ho0 11 H H 'cr").1 cq,t4 23 i ;; ri 2 (t)7) Cl I C. 'g Cq rifi/ 7,ii ''.44! h/ H 4 0 't1 CD CD t C.)F9D QD r CCCILCI CO, Cn,, Cris CI o U) ri 10 CO o (7) ID co c) cq g,1 cr, CD V/ Cl 00 cl&fg g ta; LCD H Cl ri ri H' Cl H H CL") 00 Cl U0 CD H rcs c.0 CD H C) 6c.61.6 C.CT. 2 ;1 1 coco cl) cd rd (7,; 0 cd C.) 7i bp hl) C) C.) E (:1 ri Cl Cl 4' ;.4 P»ji M +3 (2),..) C00 ir.).9 1T 2g " Cl 01 CD 7ti C. H Cq CD Cl H 00 Cl 7fq Cr) Cr) CD H CD CS', Cl 0 Cq0/ CDC (cfp g H CD 01 LC/ V/ 7ti Cl H N N 10 eti 10 C, 0 r i,..., 0 cd al c.c) CD ed 0) ce) CD CZ IO 00 a) 00 oo t:d ; Cr0:1 :41 C: 'D "Q i In '14 ii ii Itll 2 gs Ti T1 N N Ln '71' 'ncc ri 0100CCri CD CD red Cn CD CD CD ',Fi 00 0/ QD 0 V/ Cl CI) V/ 00 H 00 DO C00 co 00 Cn 00 CD Cl QD CO Q0 GO CD ri CD r4 H CO H H 14co 00 Cl L. CDCI CI.Tti ri 00 r4yl I. c.c) c.0 if) t Cl IC 0 CO CS) CO c.0 N 00 t C:5) 0) cr,, CICCDC0 r4cl N H CO ti 00 c.0 ln 0 CO CO Ci o C H Cl r4cyd C7(1 21g:F;) C) 0') Cl QD QD CD 00 LCD CD CD 4( H Cl co CD ci o6 co 0 ri H H Cl H oo LCD in ri 0 cq C\i' e5 H co r..4 O.) Cq C) 0/ CO QD 10 t:nt: C: Le2: 71 H H H a) oo N oo c) a) H CD CD CD C CD CD C) CD C) HHHH Cr) 10 hi' 06f.: Cr) Cr) 0 H r 1 M N N Io ô cmc5) C,1 N H CO CI CO H 0) vd H QD CD oo Cierjs rr LCD C QD CD H ri V/ CD QD CD ce LCD C CD ri CD CD C) 666 CD CD CD HH H coco g rci ri (I) o LV u, cd cp g E o b.0 rid a) r...11 (1) 00) (1) PC2 cd cu p,. R g ho 0)0 4, c) c/) rcs cd CD 4_3 0 rid ri Co b4 rd Q) 44 E (1,,.., cd 4, 03 Q) h4 rw 0 c.; : 4f, c. 4) ci) ca P, g), o c) Co o) rc$ cd g Ti (D p, o CO rfl