Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 960 Nr. Økonomisk utsyn over året 959 Economic survey 2 Lønnsstatistikk 958 Wage statistics 3 Norges kommunale finanser og Municipal finances 4 Elektrisitetsstatistikk 957 Electricity statistics 5 Skogavvirking til Roundwood cut 6 Skogbrukstellingen i Norge. september 957 I Tabeller Census of forestry I Tables 7 Telegrafverket Tele-graphes et telephones de l'etat 8 Forsikringsselskaper 958 Socigte's d'assurances 9 Norges bergverksdrift 958 Norway's mining industry 0 Norges postverk 959 Statistique postale Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v Assurances de l'etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. 2 Meieribruket i Noreg 958 Norway's dairy industry 3 Norges handel 958 I Foreign trade of Norway I 4 Ulykkestrygden for sjømenn Ulykkestrygden for fiskere Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen 5 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 957 Medical statistical report 6 Kriminalstatistikk 958 Criminal statistics 7 Norges fiskerier 958 Fishery statistics of Norway 8 Skattestatistikk 956 og 957 Tax statistics 9 Kredittmarkedstatistikk 958 Credit market statistics 20 Veterinærvesenet 956 Service vêt&inaire 2 Skogbrukstellingen i Norge. september 957 II Oversikt Census of forestry II General survey 22 Kommunevalgene og ordførervalgene 959 Elections in the rural and town municipalities 23 Folkemengdens bevegelse 958 Vital statistics and migration statistics 24 Statistisk årbok 960 Statistical yearbook of Norway 25 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 958 Medical statistical report 26 Alkoholstatistikk 959 Alcohol statistics 27 Norges handel 958 II Foreign trade of Norway II 28 Norges jernbaner Chemins de fer norvoiens 29 Norges bergverksdrift 959 Norway's mining industry 30 Elektrisitetsstatistikk 958 Electricity statistics 3 Norges industri 958 Industrial production statistics

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 3 NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 958 Industrial Production Statistics. Annual Survey 958 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 960

4 Tidligere utkommet : Statistiske opgaver til belysning af Norges industrielle forholde i aarene Ældre Række, C. No. 3. Statistik over Norges fabrikanlæg 875 Ældre Række, C. No. 3, 879 Ny Række, C. No. 3, 885 III nr. 97, 890 III nr. 70, 895 III nr Fabriktællingen 909,. hefte V nr. 47, 2. hefte V nr. 202, 3. hefte V nr. 206, 4. hefte VI nr. 50. Produksjonsstatistikk for industrien 96 VII nr. 49. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar I-II, IX nr. 33 og nr. 77. Rigsforsikringsanstaltens industristatistikk IV nr. 99. Industristatistikk 900 V nr. 58, V nr. 77, 905 V nr. 97, V nr. 20, 908 V nr. 43, 909 V nr. 55, 90 V nr. 83, 9 V nr. 23, 92 VI nr. 22, 93 VI nr. 53, 94 VI nr. 87, 95 VI nr. 25, 96-7 VI nr. 62, 98 VII nr. 5 (99 og 920 ikke utgitt), 92 VII nr. 9, 922 VII nr. 27. Norges industri (Oppgaver over ulykkesforsikringspliktige bedrifter og arbeidere) 923 VII nr. 64, 924 VII nr. 94, 925 VIII nr. 24, 926 VIII nr. 57. Norges industri (Produksjonsstatistikk og oppgaver over industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v.) 927 VIII nr. 0, VIII nr. 6, 930 VIII nr. 78, 93 IX nr., 932 IX nr. 9, 933 IX nr. 44, 934 IX nr. 75, 935 IX nr. 05, 936 IX nr. 3, 937 IX nr. 57, 938 IX nr. 88, 939 X nr. 6, 940 X nr. 44, 94 X nr. 67, 942 X nr. 78, 943 X nr. 08, 944 X nr. 35, 945 X nr. 54, 946 X nr. 80, 947 XI nr. 9, 948 XI nr. 25, 949 XI nr. 64, 950 XI nr. 0, 95 XI nr. 30, 952 XI nr. 75, 953 XI nr. 206, 954 XI nr. 245, 955 XI nr. 278, 956 XI nr. 320, 957 XI nr A.S JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI, BERGEN

5 Forord «Norges industri 958» inneholder detaljerte oppgaver over sysselsetting, produksjon, råstofforbruk, investeringer, lager m. v. i 958 i industribedrifter med en gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 6 personer (for enkelte grupper minst 3 personer). For de viktigste kjennemerkene gis det også oppgayer som omfatter hele industrien, hvor tallene for de små bedrifter er anslått på grunnlag av en utvalgsundersøkelse. Arbeidet med industristatistikken har vært ledet av konsulent Otto Carlson som også har skrevet oversikten. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 25. august 960. Signy Arctander. Øyvind Sundsbo.

6 Preface «Norges industri 958» contains detailed information on employment, production, use of raw materials, fixed asset formation, stocks etc. for 958 in industrial establishments with an average number of persons engaged of at least 6 persons (in some industrial groups at least 3 persons). For the principal characteristics there is also given data comprising total industry, where the figures for small establishments are calculated on the basis of a sample survey. The publication has been prepared under the supervision of Mr. Otto Carlson, who has also written the survey. Central Bureau of Statistics, Oslo, August 25, 960. Signy Arctander. Øyvind Sundsbø.

7 Innhold Side Over Innledning 7 Utvalgsundersøkelse for små bedrifter Industristatistikk og nasjonalregnskap 8 Hovedresultater 958 Sysselsetting og utbetalt lønn.2 Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsverdi 3 Produksjonsindeks og produktivitet Avgifter og tilskott 8 av realkapitalen. Bruttoinvestering 9 Forbruk av brensel og elektrisk kraft 2 Bedriftenes størrelse 22 Bedriftenes eierform. 23 Industriens geografiske fordeling. 26 Kraftmaskiner 26 Produksjon av viktigere industrivarer. 27 Sammendrag på engelsk. 32 Tabeller. I. Produksjon, råstofforbruk, avgifter og tilskott II. Funksjonærer og arbeidere, timeverk og lønn III. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk m.v. _958 etter industrigrupper 58 IV. Detaljerte oppgaver over produksjon hvor varene er gruppert etter SITC 957 og V. Forbruk av brensel, elektrisk kraft, hjelpestoffer ellers og rekvisita m.m VI. Industriens bruttoinvesteringer i kr. 40 VII. Nedlagt kapital og varelager pr. 3. desember kr. 44 VIII. Fylkesoppgaver over tallet på bedrifter, sysselsetting, bruttoproduksjons- og bearbeidelsesverdi i de enkelte industrigrupper i IX. Mekanisk drivkraft og annen elektrisitetsforbrukende installasjon Bilag. Industrigruppene på engelsk Tabelloverskrifter og tabellhoder på engelsk Skjema for industristatistikken >> 4. Skjema for utvalg av små bedrifter Skjema for hjelpeavdelinger (hovedkontor, avdelingskontor, lager m.v) Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellene : -= oppgave mangler eller kan ikke gis. -= tallet er rettet. industrigruppenummer med en armen betydning i Norsk standard for næringsgruppering enn i ISIC.

8 Contents Page General survey. Introduction 7 Sample survey of small establishments 8 Industrial production statistics and national accounts. 8 Summary of main results 958 Employment, wages and salaries 2 Gross value of output and value added 3 Index of production and productivity 5 Indirect taxes and subsidies 8 Value of fixed assets. Gross fixed asset formation. 9 Consumption of fuel and electricity 2 Size of establishments 22 Ownership of establishments 23 Geographical distribution of production 26 Capacity of prime motors, electric motors etc 26 Production of important commodities 27 English summary. 32 Tables. I. Production, raw materials used, indirect taxes, subsidies II. Salaried employees and wage earners, hours worked, salaries and wages III. Detailed data on production, raw materials used etc. 958 by industries 58 IV. Detailed data on production with commodity classification according to SITC 957 and V. Consumption of fuel, electricity etc VI. The composition of gross fixed asset formation in kr. 40 VII. Gross value of investments and stocks as of December 3, kr VIII. Distribution by counties 958 of number of establishments, employment, gross values of output and value added 48 IX. The capacity of prime motors not used in driving generators, of electric motors etc Appendix. Industrial groups in English Table headings The questionnaire used for the 958 production statistics The questionnaire used for the sample of small establishments The questionnaire used for auxiliary units 66 The following symbols have been used in the tables: = not available. = revised figure. = group number with a different coverage in the Norwegian Standard and in the International Standard (ISIC).

9 Oversikt Innledning. I medhold av kgl. res. av 30. mars 928 og lov av 25. april 907 har Byrået fra og med 927 hentet inn årlige oppgaver fra industribedrifter over produksjonen av varer, forbruk av råstoffer, elektrisk kraft, brensel og andre hjelpestoffer, tallet på sysselsatte arbeidere og funksjonærer, tallet på timeverk utført av arbeidere, utbetalt lønn, verdi av realkapitalen m.v. Fra og med 946 er det dessuten hentet inn årlige oppgaver over verdien av investeringene. I tillegg til den egentlige industri omfatter industristatistikken også bergverksdrift m.v. og gassverk. På den annen side er tørking, salting og røyking av fisk («annen fisketilvirking» i Standard for næringsgruppering) og forlagsvirksomhet ikke tatt med. Meieridriften (meierier m.v. og samlestasjoner for mjølk) er kommet med i statistikken fra 958. Industristatistikken for 958 er utarbeidd etter de samme retningslinjer som statistikken for 957. Med enkelte unntak er alle industribedrifter med minst 6 sysselsatte i gjennomsnitt for året telt fullstendig. For kullgruver, malmgruver og gassverk omfatter den fullstendige tellingen som før alle be drifter uansett størrelse. For enkelte andre industrigrupper er det fullstendig telling av alle bedrifter med en gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 3 personer. En liste over disse industrigrupper er gitt i «Norges industri 957», side 7. For bedrifter som ikke sysselsetter så mange personer at de kommer med i den fullstendige telling, er det hentet inn oppgaver fra et tilfeldig utvalg. Utvalgstellingen for små bedrifter omfatter ikke enmanns-bedrifter, dvs, bedrifter hvor eieren arbeider alene uten leid hjelp. I det følgende blir alle bedrifter som er med i den fullstendige telling omtalt som store, mens alle bedrifter som kommer under størrelsesgrensene, er kalt små. For hjelpeavdelinger (hovedkontor, avdelingskontor, lager m. v.) som er lokalt atskilt fra industribedriftene, blir det hentet inn særskilte oppgaver over sysselsetting og lønn, verdi av realkapitalen m. v. Hjelpeavdelingene er ikke regnet som egne bedrifter i industristatistikken og teller derfor ikke med i tallet på bedrifter. Disse avdelingene er plasert i samme næringsgruppe som hovedbedriften i foretaket, mens de ved den geografiske fordelingen er gruppert på det fylke hvor avdelingen ligger. Industribedriftene er gruppert etter «Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk». Denne standarden bygger på International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC) som er utarbeidd og anbefalt av FN's økonomiske og sosiale råd.

10 8 I tabellverket er det i alle tabeller fra I til IX gitt detaljerte oppgaver for den del av bedriftene som telles fullstendig (store bedrifter). Tabell I og II inneholder oppgaver for næringsgrener (tosifret gruppenummer) og næringsundergrupper (firesifret gruppenummer) over henholdsvis samlet verdi av produksjon og råstoff-forbruk m. v. og sysselsetting og utbetalt lønn. I disse tabellene er det dessuten gitt oppgaver for store og små bedrifter tilsammen både for hele industrien og for de fleste tosifrede gruppene. Tabell III gir oppgayer for store bedrifter over produksjon og råstoff-forbruk av de enkelte varer fordelt på industrigrupper, mens det i tabell IV er gitt detaljerte produksjonsoppgaver for alle grupper under ea. I tabell VIII finnes hovedtall for de enkelte fylkene med fordeling på næringsgrener. De øvrige tabellene (Tabell V, VI, VII og IX) inneholder oppgaver for næringsgrener (tosifret) og næringsgrupper (tresifret gruppenummer) over forbruk av brensel m. v., investeringer, nedlagt kapital og varelager og mekanisk drivkraft m. v. De spørreskjemaene som er blitt brukt ved innhenting av oppgaver til Byråets industristatistikk for store og små bedrifter og for hjelpeavdelinger, er trykt som bilag 3, 4 og 5 bakerst i boken. Utvalgsundersokelse for små bedrifter. Fra og med 955 er det gjennomført en årlig utvalgsundersøkelse for de bedrifter som er for små til å komme med i den fullstendige tellingen. Ved opplegget av utvalgsundersøkelsen er det tatt sikte på at tallene for hver enkelt to-sifret gruppe for store og små bedrifter tilsammen ikke skal avvike mer enn 2 prosent fra de riktige totaltallene. På grunn av mangler ved det registeret som utvalget blir trukket fra (se «Norges industri 956», side 9), må en imidlertid regne med at avvikene på totaltallene kan være større enn 2 prosent. Da de små bedriftene har en relativt liten andel av totalproduksjonen i alle tosifrede industrigrupper, kan en risikere at de beregnede tallene for disse bedriftene alene avviker til dels ganske meget fra de riktige tallene. Byrået har derfor valgt ikke å offentliggjøre særskilte tall for de bedrifter som er med i utvalgsundersøkelsen. I tabell I og II i tabellverket er det imidlertid, scm nevnt foran, gitt tall for store og små bedrifter i alt for de fleste tosifrede gruppene og for hele industrien. Tallene for hele industrien finnes også i tabell 3 i oversiktsavsnittet. Utvalgsundersøkelsen vil for de fleste formal kunne erstatte den tidligere R.T.V.-statistikken som ble utarbeidd til og med 956 på grunnlag av oppgayer fra alle industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd m. v. for industriarbeidere. Industristatistikk og nasjonalregnskap. Tallene i industristatistikken omfatter, som nevnt foran, ikke all produksjon innen næringene bergverksdrift m. v. og industri. Nasjonalregnskapet gir derimot totaltall som omfatter alle bedrifter uten hensyn til størrelse og in.- dustrigruppe. For næringene bergverksdrift m. v., industri og gassverk er hovedtallene i produksjonsregnskapet for årene gitt i tabell. en av den samlede bruttoproduksjon for bergverksdrift m. v., industri og gassverk er etter beregningene i nasjonalregnskapet noe større enn bruttoproduksjonsverdien etter industristatistikken. Forskjellen skyldes dels at industristatistikken ikke er fullstendig, og dels at nasjonalregnskapet i visse

11 Tabel! I. Produksjonskonto for bergverksdrift m. v., indus ri og gassverk Bruttoproduksjonsverdi: Industristatistikken, store og små bedrifter Mejerier' Fisketilvirking og forlagsvirksomhet Korreksjon mot nasjonalregnskapet... Bruttoproduksjonsverdi iflg. nasjonalregnskapet Mill. kr. Mill. kr Mill. kr Mill. kr Forbruk av råstoffer etc.: Industristatistikken, store og små bedrifter Mejerier' Fisketilvirking og forlagsvirksomhet Korreksjon mot nasjonalregnskapet Forbruk av råstoffer etc. iflg. nasjonalregnskapet Bruttoprodukt Kapitalslit Nettoprodukt 4- Subsidier Avgifter Disponibel godtgjørelse til arbeid og kapital (faktorinntekt) Meierier er med i industristatistikken fra 958. Tallene for omfatter ikke verdien av leveranser mellom meieriene. tilfelle nytter en noe annen definisjon av bruttoproduksjonsbegrepet enn industristatistikken. Industrisektoren i nasjonalregnskapet omfatter for det første alle industrigrupper, altså også forlag og all fisketilvirking. Dessuten inngår alle enmannsbedrifter og det investeringsarbeid som industribedriftene utfører med egne arbeidere. I nasjonalregnskapet blir bruttoproduksjonsverdien også korrigert for endringer i verdien av varer under arbeid. Denne korreksjonsposten kan være positiv eller negativ. Forskjellen mellom bruttoproduksjonsverdibegrepet i industristatistikken og nasjonalregnskapet gjør seg særlig gjeldende i følgende industrigrupper: For slakterier og pølsemakerier får industristatistikken bare oppgitt omsetningsbeløpet, mens en i nasjonalregnskapet beregner verdien fra fabrikk av de varer som er produsert i bedriftene. I nasjonalregnskapets bruttoproduksjonsverdi har en tatt med verdien av sagbrukenes produksjon av skurlast til videre foredling (høvling) i samme bedrift. Fra 956 er verdien av dette mellomproduktet ikke med i produksjonsverdien i industristatistikken. en av leiemalingen for Statens Kornforretning inngår i industristatistikken bare med den godtgjørelse møllene får. I nasjonalregnskapet blir Statens Kornforretning av beregningsmessige grunner regnet som en industri-

12 Tabell 2. Hovedtall fra industristatistikken År på bedrifter Sysselsattbetalt Ut- funksjonærer arbei- lønn til og dere og arbeidere funksjo - nærer 2 3 indeks t Etter produksjonsstat. 4 0 Utførte timeverk Etter R.T. V. -stat. I alt 5 I ind.gr. somikke var med i prod.- stat Bruttoproduksjonsverdi. Bearbeidelsesverdi, Forsikringsverdi av bygfinger, maski - ner m. m. 9 Produk ' I 000!Mill. kr. Mill. Mill. Mill.!Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr ,0 22,5 263,8 30,8 44,6 684, ,2 237,5 289,0 28,5 549,5 739, 685, ,9 260,2 30,7 28,6 649,4 785,3 704, ,5 259,9 309,5 29,5 565,9 759,6 693, ,0 99,9.. 55,4 589,4 652, ,8 23, ,8 664,3 665, ,7 23, ,3 665,2 652, ,7 246,6 300,9 3,4 399,5 686,2 665, ,6 266,9 325,8 33,4 546,8 76,6 685, ,4 296, 357,5 34,7 764,8 866,6 765, ,4 39,3 383,9 36,2 2 28,3 05,9 902, ,6 33,2 378,2 37,2 2 38,2 044,4 960, ,3 32,8 390,6 38, 2 327,3 52,8 2 35, ,9 296,6 364,4 36, ,9 242, , ,0 36,6 406,9 4, , 378, 2 72, ,2 3,6 40,2 40,0 2 67, 383, , ,5 308,6 398,2 4, ,9 502, 3 04,9 39 L ,6 292,6 388,6 40, ,5 457, , ,4 273,6 350,3 39, ,8 382, , ,2 347,6 429,7 42, , , ,4 46 L ,2 394,9 486, 47, 5 79, , ,9 54 L ,0 420,6 54,2 48, 6 834, , , ,0 433,9 530,6 50, 7 328, , ,7 66 [ ,6 460,8 544,7 32, ,9 4 22, ,4 75 [ ,3 482,5 56,9 25,5 97, , ,2 80 [ ,6 477, 553,8 28,8 2 34,4 5 54, , ,5 48,6 560, 29,3 2 44, 5 657,9 0 42,4 85 [ ,2 493,2 573,9 24, ,5 6 50,5 547,4 93 [ ,5 520,0 590,5 27, , ,8 3 02,4 00 [ ,2 57,6 586,9 26, 6 92, , ,8 05 [ ,4 509, , , ,9 0, , 495, , ,7 7 06,9 0 Eksklusive elektrisitetsproduksjonen. 2 Industristatistikken omfatter fra og med dette år flere nye industrigrupper, med bakerier, fryserier og kullgruver som de viktigste. 3 Slakterier og polsemakerier kom med i industristatistikken. 4 Minstegrensen for store bedrifter i industristatistikken ble endret fra (6 000) timeverk utfort av arbeidere til en gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 6 (3) personer. 5 Omfatter også meierier m.v. 0 bedrift, og salgsverdien av de produkter som blir framstilt på leiebasis ved mollene blir regnet sum produksjonsverdi. En vesentlig del av det leiearbeid som utføres i bekledningsindustrien skjer for regning av handelsfirmaer. I nasjonalregnskapets bruttoproduksjonsverdi inngår også denne delen av produksjonen med full salgsverdi, mens industristatistikken bare får med godtgjørelsen for det utførte leiembeid. De korreksjoner som det har vært nødvendig å gjøre i industristatistikkens

13 bruttoproduksjonsverdi, er fort opp i tabell. Posten «Korreksjon mot nasjonalregnskapet» omfatter alle korreksjoner som skyldes forskjellig definisjon av begrepet bruttoproduksjonsverdi. Under nasjonalregnskapets beregninger av totalverdien av forbrukt råstoff etc., er det gjort tilsvarende korreksjoner i industristatistikkens tall som de en har måttet gjøre for bruttoproduksjonsverdien. Under råstoff etc. får en dessuten i nasjonalregnskapet med flere innsatsfaktorer som ikke er med i industristatistikken, blant annet utgifter til kontormateriell, annonser og teknisk, juridisk og merkantil tjenesteyting. Bearbeidingsverdien, eller det nasjonalregnskapet kaller bruttoproduktet, vil derfor ha et litt annet begrepsmessig innhold i industristatistikken enn i nasjonalregnskapet. Hovedresultater 958. Som nevnt foran er industristatistikken fra 958 utvidd til også å omfatte meierier m. v. og samlestasjoner for mjølk. På grunn av denne utvidelsen er tallene for 958 ikke helt sammenliknbare med tallene for 957 og tidligere år. I tabell I og II er det imidlertid gitt særskilte tall for de nye gruppene. Tabell 3. Hovedresult at er 958. Store og små bedrifter I alt I alt Av disse bedrifter med 6 (3) sysselsatte eller mer (store) Store bedrifters andel av totalen pct. Tallet på bedrifter Tallet på eiere som arbeider i bedriften Tallet på funksjonærer Gjennomsnittlig arbeidertall i året Timeverk utført av arbeidere 000 t.v. Utbetalt lønn til funksjonærer Mill. kr. 80,0 884,0 864,3 Utbetalt lønn til arbeidere 2 888, , ,7 av produksjon for egen regning" >> 6 937, , ,3 Godtgjørelse for reparasjonsarbeid' 93, 923,0 786,9 Godtgjørelse for leiearbeid >> 92, 90, 60,8 Bruttoproduksjonsverdi' 8 043, , ,0 av brukt råstoff til prod. for egen regning og reparasjonsarbeid 8 933, ,2 9 42, Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon 389,0 39,6 382,0 Brukt brensel og hjelpestoffer 8,6 783,2 764,6 Betalt i leie for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid... 20,3 29, 22,6 Bearbeidelsesverdil 7 789,2 7 89, ,7 Brannforsikringsverdi av fabrikkbygninger og maskiner ,3 6492,0 Gjenanskaffelsesverdi av lager >> , ,0 Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom >> , 5 524,9 Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til staten. 2 Store bedrifter. 3 Tallene for 958 omfatter også meierier m. v. 4,6 29,8 96, 93,0 93,0 97,8 94,2 95,4 85,2 84,6 94,8 95,0 97,5 97,6 95,0 94,2

14 2 I innledningsavsnittet er de tallene som er gitt for endringene fra 957 til 958 beregnet eksklusive de nye gruppene dersom ikke annet er sagt. Tallet ph bedrifter gikk noe ned i 958. Nedgangen faller hovedsakelig på det beregnede tallet på små bedrifter. Da småbedriftene dekker en vesentlig større del av det samlede bedriftstallet enn av sysselsetting og produksjon m. v., er feilmarginen for tallet på bedrifter større enn for de andre kjennemerker. Det kan derfor tenkes at nedgangen ikke er reell. Bruttoproduksjonsverdien gikk ned med 29,4 mill, kroner i 958 eller med om lag,6 prosent. På grunn av en relativt sterkere nedgang i den samlede verdien av brukte råstoffer, hjelpestoffer, emballasje, brensel og elektrisk kraft og bortsatt arbeid økte bearbeidingsverdien med 75 mill. kroner eller 2,2 prosent. I 957 økte bruttoproduksjonsverdien med 5,2 prosent og bearbeidingsverdien med 3,2 prosent. en av realkapitalen steg med 8, prosent i 958, mens verdien av varelagrene gikk ned med 2,2 prosent. Sysselsetting og utbetalt lønn. For bedrifter med minst 6 (3) sysselsatte i gjennomsnitt for året gikk tallet på sysselsatte ned med vel 000 personer fra 957 til 958. Hele denne nedgangen faller på arbeidere. Tallet på funksjonærer gikk opp med om lag 860, mens tallet på eiere som arbeider daglig i bedriften viser en nedgang på 32. Størst absolutt nedgang i tallet på sysselsatte var det i tekstilindustrien med personer, i bekledningsindustrien med personer og i tre- og korkindustrien med 943 personer. I primær jern- og metallindustri økte sysselsettingen med om lag 300 personer. Den relativt sterke nedgangen i tallet på arbeidere sammen med økingen funksjonærtallet førte til at tallet på arbeidere pr. funksjonær gikk ned fra 4,97 i 957 til 4,65 i 958. Når en også tar med småbedriftene gikk forholdstallet ned fra 5,5 i 957 til 4,7 i 958. Årsaken til at tallet på arbeidere pr. funksjonær er større for alle bedrifter enn for store bedrifter alene, er at småbedriftene har relativt få funksjonærer i forhold til tallet på arbeidere. I småbedriftene er det for en stor del eierne som utfører funksjonærarbeidet, og tallet ph eiere som arbeider i bedriften utgjør en langt større andel av den samlede sysselsetting i de små enn i de store bedrifter. Tallet på arbeidere pr. funksjonær viser relativt store variasjoner fra næringsgruppe til næringsgruppe, med ytterpunkter på 5,5 for Diverse ekstraktiv industri og,9 for Tobakksindustri. Tallet på utførte timeverk pr. arbeider var om lag det samme i 958 som året før, henholdsvis 2 07 og Tallet var som vanlig lavere for kvinner ( 864) enn for menn (2 25). Bortsett fra kullgruvene hvor utførte timeverk pr. arbeider var 2 632, var variasjonene mellom de enkelte gruppene ikke særlig store. For menn og kvinner under ett ligger imidlertid timeverkstallet pr. arbeider relativt lavt i de gruppene som sysselsetter forholdsvis mange kvinner. Mens tallet på mannlige arbeidere gikk ned med 3,8 prosent, gikk utbetalt lønn til mannlige arbeidere opp med,5 prosent. Tallet på kvinnelige arbeidere gikk ned med 8,4 prosent, mens utbetalt lønn til kvinnelige arbeidere gikk ned med 4,2 prosent. Tallet på funksjonærer økte med,7 prosent, og utbetalt lønn til funksjonærer med 6,0 prosent.

15 Tabell 4. Sysselsetting og utbetalt lønn i store bedrifter. 3 Industrigrupper Bergverksdrift m.v., industri, gassverk i alt Utvinning av malmer og mineraler i alt. Bryting av kull 2. Bryting av malm 4. Steinbrott 5. Mineralbrott 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Industri i alt 20. Næringsmiddelindustri 2. Drikkevareindustri 22. Tobakksindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri 25. Tre- og korkindustri 26. Møbel- og innredningsindustri. 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, bokbinderier 29. Lærindustri 30. Gummivareindustri 3. Kjemisk industri 32. Produkter av petroleum og kull 33. Jord- og steinvareindustri. 34. Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industri Gassverk Sysselsatte lønn til satte lønn til Utbetalt Syssel- Utbetalt Av dette Av dette arbeidere arbeidere i alt arbeidere i alt arbeidere 000 kr. 000 kr Eksportindustri Hjemmeindustri i alt Konsumvareindustri Investeringsvareindustri Tallene for 958 omfatter også meierier m. v For 957 ble det i tillegg til oppgavene over de alminnelige lønnsutgiftene også innhentet oppgaver fra store bedrifter over andre personalutgifter. Slike oppgaver er ikke innhentet for 958. Tallene for 957 finnes i «Norges industri 957», side 5. Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsverdi. Den samlede bruttoproduksjonsverdi for store bedrifter (eksklusive meierier m. v. og samlestasjoner for mjølk) var 344 mill, kroner mindre i 958 enn året før. I primær jern- og metallindustri gikk bruttoproduksjonsverdien ned med 88 mill. kroner, i kjemisk industri med 56 mill. kroner, i

16 Tabell 5. Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidelsesverdi i store bedrifter.' 4 Industrigrupper Bergverksdrift m v., industri, gassverk i alt Utvinning av malmer og mineraler i alt. Bryting av kull 2. Bryting av malm 4. Steinbrott 5. Mineralbrott 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Industri i alt 20. Næringsmiddelindustri 2. Drikkevareindustri 22. Tobakksindustri 23. Tekstilindustri Bekledningsindustri 25. Tre- og korkindustri 26. Mob el- o g innredningsindustri 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, bokbinderier 29. Lærindustri 30. Gummivareindustri 3. Kjemisk industri 32. Produkter av petroleum og kull 33. Jord- og steinvareindustri 34. Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industri Gassverk Eksportindustri Hjemmeindustri i alt Konsumvareindustri Investeringsvareindustri. Bruttoprod. verdi Bearb. verdi kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. / ! Tallene for 958 omfatter også meierier m. v. tekstilindustrien med 0 mill. kroner og i treforedlingsindustrien med 0 mill. kroner. I næringsmiddelindustrien (eksklusive meieridrift) økte bruttoproduksjonsverdien med 46 mill. kroner, i transportmiddelindustrien med 83 mill, kroner og i jern- og metallvareindustrien med 55 mill. kroner. Bearbeidingsverdien i store bedrifter økte med 53 mill. kroner i 958. Økingen var størst for transportmiddelindustrien. med 56 mill, kroner, jernog metallvarein.dustrien med 55 mill. kroner og næringsmiddelindustrien med 29 mill. kroner. I de gruppene som viste sterk nedgang i bruttoproduksjonsverdien fra 957 til 958, er nedgangen i bearbeidingsverdien stort sett vesentlig svakere.

17 5 I meierier m. v. og samlestasjoner for mjølk er bearbeidingsverdien sterkt negativ på grunn av subsidieringen av mjølk og mjølkeprodukter. Bearbeidingsverdien for alle grupper inklusive meieridriften er derfor mindre enn når meieridriften ikke tas med. Produksjonsindeks og produktivitet. Den årlige produksjonsindeksen for industrien beregnes for de aller fleste næringsundergruppene i industristatistikken og for elektrisitetsverk. Det er bare følgende grupper som ikke er med i beregningene: 20-0 Slakterier og pølsemakerier 23-5 Farging og etterbehandling av tekstiler Skoreparasjonsverksteder 39- Framstilling av farmasøytiske preparater Flyfabrikker og -verksteder 39-0 Instrumentmakerverksteder Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o.. Med noen få unntak blir produksjonsindeksen for undergruppene beregnet c ved å dividere en verdiindeks for totalproduksjonen ( P med en pris- Po lo indeks beregnet på grunnlag av et utvalg av varer fra vedkommende gruppe ( -.7.( I formlene angir p i og P o pris pr. enhet av de enkelte varene i hen- 2: 0 ch. holdsvis beregningsåret og basisåret og qi og go produsert kvantum av de samme varene i beregnings- og basisår. Som basisår har en valgt året 955. For enkelte undergrupper hvor det ikke har vært mulig å skaffe tilfredsstillende vareutvalg, er prisindeksen beregnet på grunnlag av innsatsfaktorene råstoff og arbeidskraft. For grafisk industri og for visse grupper reparasjonsvirksomhet beregnes produksjonsindeksen bare på grunnlag av tallet på utforte timeverk. Produksjon.sin.deksene for næringsgrenene (2-sifret gruppenummer) og totalindeksene er veide gjennomsnitt av indekstallene for under-. gruppene. Som vekter er brukt bearbeidingsverdiene til faktorpriser (bearbeidingsverdi avgifter + tilskott) i basisåret 955. Indekstallene over produksjon pr. timeverk for undergruppene er, en kommet fram til ved å dividere produksjonsindeksen med en indeks over tallet på utførte timeverk i vedkommende gruppe. På tilsvarende måte som for produksjonsindeksen, er indekstallene over produksjon pr. timeverk for næringsgrenene og for alle grupper under ett veide gjennomsnitt av tallene for undergruppene med bearbeidingsverdiene i 955 som vekter. Meieriene og elektrisitetsverkene og de gruppene hvor produksjonsindeksen er en ren timeverksindeks, er ikke med i beregningene over produksjon pr. timeverk. De produktivitetsberegningene som nå utføres er en direkte videreføring av de beregningene som det er gjort rede for i publikasjonen «Produktivitetsutviklingen i industrien ». I denne publikasjonen er det gitt en nærmere redegjørelse for beregningsprinsippene. Den samlede industriproduksjonen, inklusive bergverksdrift og elektrisitetsproduksjon, viste en volumøking på bare 0,4 prosent fra 957 til 958. Bortsett fra året 952 er dette den minste stigning i noe år siden krigen.

18 Tabell 6. Produksjonsindeks for industrien. (955 = 00) Industrigrupper Vekt pct Alle grupper 00,00 85,8 93,3 00,0 05,4 09,7 0, Utvinning av malmer og mineraler i alt 4,32 90, 90,7 00,0,0 3,2 2,5. Bryting av kull 0,36 32,7 05,8 00,0 2, 9,3 89,4 2. Bryting av malm 3,25 85,5 88,9 00,0 0,4 0,9 3, 4. Steinbrott, sandtak o 0,26 83,0 92,9 00,0 23,0 38, Mineralbrott og ekstraktiv 44,7 jord- og steinindustri ellers 0,45 87,2 87,6 00,0 00,2 0,4 07,8 Industri i alt 87,74 85,5 93,2 00,0 05,2 09, 08,9 20. Næringsmiddelindustri i alt 8,80 86,6 89,4 00,0 06,8 06,8 04,6 Meierier,70 07,8 00,8 00,0 5,0 9,8 24, Fiske- og kjøtthermetikkfabr.,29 84,2 85,0 00,0 92,8 05,2 87,6 Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk 0,64 56,7 87,2 00,0 96,8 95,9 08, fl Sjokolade- og dropsfabrikker 0,62 92,8 98,5 00,0 2,4 08,2 06,5 Margarinfabrikker 0,84 86, 88,8 00,0 06,4 05, 97,0 2. Drikkevareindustri i alt,43 90,0 9,4 00,0 04,4 0,9 05,6 Ølbryggerier,0 87,7 87,4 00,0 06, 0,0 03,5 22. Tobakksindustri 0,76 93,4 94,2 00,0 94,8 00, 0,4 23. Tekstilindustri i alt 4,2 00,9 0,9 00,0 0,4 09,0 95,6 Ullvarefabrikker,44 96,3 92,6 00,0 0,4 98,4 83,2 Bomullsvarefabrikker 0,88 06,7 4,8 00,0 3, 9,2 08,8 24. Trikotasj efabrikker,2 0, 97,0 00,0 2,2 0,7 93,4 Bekledningsindustri i alt 5,52 9,4 93,5 00,0 05,9 0,8 0, Skotøyfabrikker,22 98, 98,5 00,0 04,9 0,6 04, 25. Tre- og korkindustri i alt 3, 97,7 99,2 00,0 02,2 03,5 97, 2,2 98,2 97,5 00,0 00,7 08,3 0,2 26. Møbel- og innredningsindustri 2,75 83,5 96,9 00,0 0,4 05,2 04,3 27. Treforedlingsindustri i alt 0,75 83,8 94, 00,0 99,6 06,2 05,3 Tresliperier,74 82,7 99,5 00,0 0,4 02,6 97, E Sagbruk Cellulosefabrikker 3,02 88,7 95,0 00,0 95,8 03,9 0,8 Papirfabrikker 3,98 82, 94,8 00,0 98,8 08,3 05,8 28. Grafisk industri, bokbinderier 3,4 95,5 99,2 00,0 02,5 03,7 03, 29. Lærindustri 0,52 88,8 00,9 00,0 07,0 00,9 95,E 30. Gummivareindustri 0,96 88,4 95,9 00,0 90,4 92, 93,5 3. Kjemisk industri i alt 0,02 8,9 98,5 00,0 03,9 05,3 04,2 Kjemisk grunnindustri 5,69 8, 96,3 00,0 97,0 0,3 4,5 Olje- og fettindustri 2,33 84,3 06,6 00,0 9,9 93,6 7, 32. Produkter av petroleum og kull 0,29 86,7 96,4 00,0 0,4 2,8 08,2 33. Jord- og steinvareindustri i alt 3,64 86,8 95,9 00,0 02,2 06,9,2 Teglverk 0,36 92,8 98,4 00,0 95,0 90,0 88, Glassverk 0,6 80,7 97,4 00,0 97,6 88,3 94, ( Sementfabrikker 0,53 94,4 96,4 00,0,9 27,4 29,2 34. Primær jern- og metallindustri i alt 7,0 8,5 84,0 00,0 2,4 3,6 34,( Ferrolegeringsverk,36 9,9 72,8 00,0 4,8 3,2 02,f, Rujernsverk, stål- og valseverk 0,90 69,7 73,9 00,0 7,5 90,3 96, E Utvinning av aluminium,46 72,6 85, 00,0 29,4 37, 64,( Utvinning av andre metaller,54 82,3 95,5 00,0 06,7 2,5 8, 35. Jern- og metallvareindustri 6,00 76, 88,6 00,0 95,4 00,6,S 36. Maskinindustri 3,3 82,7 94,9 00,0 08,8 7,6 8,2 37. Elektroteknisk industri 4,0 83,3 93, 00,0 97,0 02,8 09,2 38. Transportmiddelindustri 0,25 85,9 89,4 00,0 09,9 2,4 4,S 39. Diverse industri,26 72,2 9,6 00,0 4,5 29,0 24,9 Elektrisitets- og gassverk 7,94 86,3 95,9 00,0 04,7 4, 2,! 5. Elektrisitetsverk 7,84 85,9 95,8 00,0 04,7 4,3 2, 52. Gassverk 0,0 05,4 04,0 00,0 00,9 95,4 85,( Eksportindustri 24,60 83,3 93,0 00,0 04,5 0, 07,S Hjemmeindustri i alt 75,40 86,6 93,4 00,0 05,7 09,5 0,f Konsumvareindustri 39,72 89,6 94,7 00,0 05,4 08,6 06, Investeringsvareindustri I 35,68 83,5 92,0 00,0 05,9 0,6 5, :

19 Tabell 7. Indekstall over produksjon pr. timeverk. (955 =.= 00) Industrigrupper Alle grupper' 90,0 95,8 00,0 05,3,4 6, Utvinning av malmer og mineraler i alt 94,9 97,2 00,0 06,0 0, 22,8. Bryting av kull 2,3 08,3 00,0 4, 93, 95,9 2. Bryting av malm 88,5 94,2 00,0 06,0,3 26,5 4. Steinbrott, sandtak o. 98,9 00, 00,0 4,6 26,5 32, Mineralbrott og ekstraktiv jord- og steinindustri ellers 92, 96,4 00,0 95,3 05,3,9 Industri i alt 89,9 95,8 00,0 05,3,5 5,7 20. Næringsmiddelindustri i alt 89,0 90,5 00,0 02,6 04,7 04,6 Fiske- og kjøtthermetikkfabr. 96,5 9,9 00,0 00,8 07,0 02,3 Frostfiletfabrikker og dypfrysing av fisk 97,3 09, 00,0 0,4 07,3 06,2 Sjokolade- og dropsfabrikker 93,6 95,5 00,0 08,6 3,2 7,9 Margarinfabrikker 84,3 88,3 00,0 06,0 0,6 05,5 2. Drikkevareindustri i alt 72, 77,2 00,0 02,0 03,9 06,8 ølbryggerier 90,2 9,6 00,0 05,7 06,4 09, 22. Tobakksindustri 85,6 93,7 00,0 95,7 99,8 2,8 23. Tekstilindustri i alt 92,7 97,2 00,0 08,8 3,8 6,5 Ullvarefabrikker... 88,8 89,7 00,0 03,0 04,9 04, Bomullsvarefabrikker 9, 04,2 00,0 3,3 26,4 39,5 Trikotasj efabrikker 96,3 97,5 00,0 08,8 3,2 0,4 24. Bekledningsindustri i alt 93,9 98,0 00,0 0,3 20,9 26, Skotøyfabrikker 97,2 96,9 00,0 07,7 6,8 2,0 25. Tre- og korkindustri i alt 02,9 00,4 00,0 08,9 3,6 3,8 Sagbruk 06, 0,4 00,0 09,3 6,4 7, 26. Møbel- og innredningsindustri 89,6 00,5 00,0 08, 5, 22,0 27. Treforedlingsindustri i alt 90,0 97, 00,0 02,9 0,7 3,2 Tresliperier 87,3 95, 00,0 04,0 09,0 3,8 Cellulosefabrikker 95,3 98,8 00,0 02,7 8,0 20,4 Papirfabrikker 89,6 00,4 00,0 03, 07,2 06,8 29. Lærindustri 92,5 00,0 00,0 06,9 03,0 07,6 30. Gummivareindustri 82,2 96,0 00,0 02,6 3,7 4,9 3. Kjemisk industri i alt 85,8 98,5 00,0 02,7 05,9 08,7 Kjemisk grunnindustri.. 83,8 97,7 00,0 99,8 2,8 8,6 Olje- og fettindustri 90,3 04,7 00,0 09,0 9,7 82,6 32. Produkter av petroleum og kull 83,6 95,2 00,0 99,9 09,8 98,2 33. Jord- og steinvareindustri i alt 89,0 97,0 00,0 09,3 6,0 9,9 Teglverk 89,5 93,9 00,0 03, 07,8 04,0 Glassverk 82,7 94,3 00,0 09,4 05,4 25,3 Sementfabrikker 95, 96,9 00,0 08,3 2J, 24,5 34. Primær jern- og metallindustri i alt 95,6 98,4 00,0 4,5 24,9 26,4 Ferrolegeringsverk 92,9 79,5 00,0 02,0 2,3 95,5 Rujernsverk, stål- og valseverk. 6,9 4,3 00,0 48,5 63,6 68,2 Utvinning av aluminium 86, 89,0 00,0 22,8 23,3 33,4 Utvinning av andre metaller 0,2 4,0 00,0 05,5 9,9 3,5 35. Jern- og metallvareindustri 89,3 94,5 00,0 99,,2 25,7 36. Maskinindustri 88,2 96,7 00,0 02,9 07, 4,3 37. Elektroteknisk industri 88,5 92,8 00,0 98,2 05,9 4,2 38. Transportmiddelindustri i alt 88,6 9,5 00,0 06,4 08,5 5,2 39. Diverse industri 92,9 99,8 00,0 2,0 20, 26,3 Gassverk 95,6 94,2 00,0 06,9 2,6 9,2 Eksportindustri 89,7 96,8 00,0 04, 0,5 3,5 Hjemmeindustri i alt ,2 95,4 00,0 05,8,8 7, Konsumvareindustri 89, 94,0 00,0 05,6,3 4,3 Investeringsvareindustri 9,296,9v 00,0 06,0 2,2 9,3 Unntatt bl.a, grafisk industri, meierier og elektrisitetsverker.

20 8 For perioden 949 til 957 var den gjennomsnittlige økingen i produksjonsvolumet 5,8 prosent pr. fix. Produksjonen pr. timeverk for alle grupper under ett gikk opp med 4,2 prosent fra 957 til 958. Dette er om lag det samme som årsgjennomsnittet for perioden fra 949 til 957 som var 4,3 prosent. Avgifter og tilskott. Både produksjonsverdien og verdien av forbrukt råstoff, brensel, elektrisk kraft, emballasje m. v. er beregnet etter markedspriser, dvs, bedriftens oppnådde eller beregnede salgspris for de varer som er produsert i løpet av året, og betalt eller beregnet innkjøpspris for råvarer, hjelpestoffer etc. brukt som vareinnsats i årets produksjon. Tabell 8. Avgifter og tilskott i store bedrifter. IT,T=0) Avgifter Tilskott ' Industrigrupper I alt 0 % omsetn.- avg. pa handelsvarer Avg. på egne prod., rep.arb. m. v. I alt ' 000 kr. 000 kr.000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Bergverksdrift m. v., industri, gassverk i alt Utvinning av malmer og mineraler i alt Bryting av kull Bryting av malm Steinbrott Mineralbrott Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Industri i alt Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Tre- og korkindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Produkter av petroleum og kull Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassverk Tallene for 958 omfatter også meierier m. v.

21 9 For store bedrifter var påløpne avgifter på framstilte produkter, forbrukte råstoffer m. v. og salg av handelsvarer om lag det samme i 958 som året for, henholdsvis 727,8 mill. kroner og 723,8 mill. kroner. Av de samlede avgifter i 958 var vel 8 mill. kroner 0 prosent omsetningsavgift på handelsvarer. For sjokolade- og dropsfabrikker gikk det samlede avgiftsbeløpet ned. med 0,4 mill. kroner fra 957 til 958 på grunn av reduserte avgifter på sjokolade, sukkervarer og kakaopulver fra. juli 958. Som følge av økt produksjon gikk avgiftsbeløpet for bryggerier opp med 5,3 mill, kroner og for tobakksfabrikker med 4,2 mill, kroner fra 957 til 958. De store industribedriftene mottok i alt 352,3 mill. kroner i statstilskott for forbrukte råstoffer og framstilte produkter i 958. Av dette beløpet falt 277,9 mill. kroner på meierier m. v. og samlestasjoner for mjølk. Eksklusive meieridriften gikk tilskottene ned fra 02,6 mill. kroner i 957 til 74,3 mill. kroner i 958. Det meste av nedgangen falt på margarinfabrikkene som mottok 5,6 mill. kroner i tilskott i 958 mot 40,9 mill. kroner i 957. Denne nedgangen skyldes at subsidiene på margarin falt bort fra 20. mars 958. I enkelte industrigrupper blir bearbeidingsverdien sterkt påvirket av avgifter og tilskott. I første rekke gjelder det meierier m. v. og samlestasjoner for mjølk, tobakksindustrien og drikkevareindustrien og i noe mindre grad enkelte grupper i næringsmiddelindustrien og kjemisk industri. Hvis bearbeidingsverdien etter markedspris korrigeres for betalte avgifter og mottatte tilskott, vil den for store bedrifter, inklusive meieridriften, gå ned til 6 995,6 mill, kroner i 958. Eksklusive meieridrif ten blir den korrigerte bearbeidingsverdien 6 862,9 mill, kroner i 958 mot 6 739,7 mill, kroner i 957. av realkapitalen. Bruttoinvestering. Brannforsikringsverdien av bygninger, maskiner m. v. ved de store bedriftene eksklusive meieridrift steg i 958 med 23,4 mill, kroner eller 8,. prosent. en av varelagrene gikk lied med 00,3 mill, kroner eller 2,2 prosent. Regnet i løpende kroner økte således den samlede realkapital med 3, mill, kroner i 958. Bortsett fra steinbrott, ekstraktiv jord- og steinindustri ellers, tobakksindustri, tekstilindustri og gassverk var verdien av realkapitalen eksklusive varelager høyere i 958 enn året før for alle hovedgrupper. Fordelingen av varelageret etter bearbeidingsnivå viser at verdien av råstoffer m. v. hadde den største relative nedgangen med 5, prosent. Lagerverdien for ferdige produkter gikk ned med,5 prosent, mens verdien av lager av varer under arbeid økte med 2,6 prosent. Den samlede bruttoinvestering for store bedrifter gikk ned med 48 mil l.. kroner eller 2,9 prosent i 958. Nedgangen var størst for reparasj oner og vedlikehold med 37 mill, kroner eller 6,3 prosent. en av nyanskaffelsene gikk ned med mill, kroner eller,0 prosent. Nedgangen i bruttoinvesteringene var absolutt sett størst for kjemisk industri med 25 mill. kroner. I primær jern- og metallindustri økte bruttoinvesteringene med 33 mill, kroner og i industrigruppen for framstilling av produkter av petroleum og kull med 8 mill. kroner. Fordelingen av bruttoinvesteringene etter arten av kapital en viser at nedgangen i bruttoinvesteringene hovedsakelig falt på fabrikk-, lager- og kontorbygg. Bruttoinvesteringene i maskiner, apparater o.. økte med 69,5 mill. kroner fra 957 til 958.

22 Tabell 9. av realkapital og bruttoinvestering i store bedrifter. Industrigrupper Brannfors. verdi av bygninger, maskiner m. v. av varelager Bruttoinvestering Bergverksdrift m. v., industri, gassverk i alt Utvinning av malmer og mineraler i alt. Bryting av kull 2. Bryting av malm 4. Steinbrott 5. Mineralbrott 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Industri i alt 20. Næringsmiddelindustri 2. Drikkevareindustri 22. Tobakksindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri 25. Tre- og korkindustri 26. Mabel- og innredningsindustri. 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, bokbinderier. 29. Lærindustri 30. Gummivareindustri 3. Kjemisk industri 32. Produkter av petroleum og kull 33. Jord- og steinvareindustri 34. Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industri Gassverk Eksportindustri Hjemmeindustri i alt Konsumvarein_dustri Investeringsvareindustri Tallene for 958 omfatter også meierier m. v. ; kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr Tabell 0. B ruttoinvesteringen i industrien fordelt etter arten av kapitalen. Mill. kr Maskiner, apparater o 756,6 780, 759,2 792,0 869, 938,6 Biler 47,0 57,7 6,3 56, 7,0 72,7 Bedriftsjernbaner og andre transportmidler 7,2 7,9 69,3 63,0 65,8 73,8 Inventar, kontormaskiner 22,3 23,9 23,3 27,2 29,7 27,7 Bolig,-,r for funksjonærer og arbeidere 54,3 5,0 50,9 58,4 62,0 57,8 Sosiale velferdsanlegg 3,8 6,4 2,9 7,5 8,7 5,2 Fabrikk-, lager- og kontorbygg 245,5 258,3 270,2 293,2 409,5 355,4 Andre industrielle anlegg 62,5 5,3 49,6 66,3 8,3 68,6 Tomter og naturherligheter 2,8 7,2 4,0 23,8 7,6 30,9 Uspesifisert 4,5 5,9 0,5 9,6,7,9 alt 300,5 343,7 32,2 407, 636,4 652,6 Omfatter bedrifter med minst 6 (3) sysselsatte. Tallene er derfor ikke helt sammenliknbare med tidligere år. Fra 958 er meierier m. v. også tatt med.

23 Forbruk av brensel og elektrisk kraft. Industriens forbruk av både kull, koks og sinders og ved gikk ned fra 957 til 958. For kull var nedgangen 3,0 prosent, for koks og sinders 0,9 pro- Tabell. Forbruk av brensel og elektrisk kraft. enhet Kull tonn Koks og sinders Ved favn Bensin tonn Andre br.oljer. Annet brensel Elektr. kraft(innkj. og ved egne verk) mill. kwh I alt kr. 000 kr. 000 kr , Omfatter bedrifter med minst 6 (3) sysselsatte. Tallene er derfor ikke helt sammenliknbare med tallene for 938. Fra 958 er meierier in. v. også tatt med. Tabell 2. Forbruk av viktigere brenselarter og elektrisk kraft i store bedrifter etter industrigrupper 958. Industrigrupper Kull Koks og sinders Ved Bensin Andre brenseloljer Elektrisk kraft Tonn To nn Favn Tonn Tonn mill. kwh. Bryting av kull Bryting av malm Steinbrott Mineralbrott Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Tre- og korkindustri Møbel-og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbindener Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Produkter av petroleum og kull Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassverk I alt