orges offisielle statistikk, rekke XII

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "orges offisielle statistikk, rekke XII"

Transkript

1

2 orges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII 11 Trykt 1963 r. 96 økonomisk utsyn over året 1962 Economic survey - 97 Folkemengdens bevegelse 1960 Vital statistics and migration statistics 98 Syketrygden 1960 Health insurance - 99 Sinnssykehusenes virksomhet 1960 Hospitals for mental disease 100 Samferdselsstatistikk 1961 II Transport and communication statistics II 101 Norges postverk 1962 Statistique postale 102 Skogavvirking til Roundwood cut 103 Kredittmarkedstatistikk 1961 Credit market statistics 104 Meieribruket i Noreg 1961 Norway's dairy industry 105 Elektrisitetsstatistikk 1961 Electricity statistics 106 Utenrikshandel 1962 I External trade I 107 Statistisk lizbok 1963 Statistical yearbook of Norway 108 Folketelling 1960 I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population census I Population and area by administrative divisions Densely populated areas in rural municipalities Inhabited islands 109 Forsikringsselskaper 1961 Sociêtês d'assurances 110 Lønnsstatistikk 1962 Wage statistics 111 Fiskeritelling 1. november 1960 II Fiskeflåten Fishery census II The fishing fleet 112 Folkemengdens bevegelse 1961 Vital statistics and migration statistics 113 Ulykkestrygden for sjømenn 1959 Ulykkestrygden for fiskere 1959 Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen 114 Syketrygden 1961 National health insurance 115 Utenrikshandel 1962 II External trade II 116 Fiskeristatistikk 1961 Fishery statistics 117 Folketelling 1960 II Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig status Population census II Population by sex, age and marital status 118 Jordbruksstatistikk 1962 Agricultural statistics 119 Alkoholstatistikk 1962 Alcohol statistics 120 Telegrafverket 1962 Tgligraphes et tglêphones de l'etat 121 Industristatistikk 1961 Industrial statistics

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 121 INDUSTRISTATISTIKK 1961 INDUSTRIAL STATISTICS 1961 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963

4 Tidligere utkommet Statistiske opgaver til belysning af Norges industrielle forholde i aarene Ældre Række, C. 13. Statistik over Norges fabrikankeg 1875 Ældre Række, C. 13, 1879 Ny Række, C. 13, 1885 III 97, 1890 III 170, 1895 III 305. Fabriktmllingen 1909, 1. hefte V 147, 2. hefte V 202, 3. hefte V 206, 4. hefte VI 50. Produksjonsstatistikk for industrien 1916 VII 49. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar I-II, IX 33 og 77. Rigsforsikringsanstaltens industristatistikk IV 99. Industristatistikk 1900 V 58, V 77, 1905 V 97, V 120, 1908 V 143, 1909 V 155, 1910 V 183, 1911 V 213, 1912 VI 22, 1913 VI 53, 1914 VI 87, 1915 VI 125, VI 162, 1918 VII 5 (1919 og 1920 ikke utgitt), 1921 VII 91, 1922 VII 127. Norges industri (Oppgaver over ulykkesforsikringspliktige bedrifter og arbeidere) 1923 VII 164, 1924 VII 194, 1925 VIII 24, 1926 VIII 57. Norges industri (Produksjonsstatistikk og oppgaver over industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v.) 1927 VIII 110, VIII 161, 1930 VIII 178, 1931 IX 1, 1932 IX 19, 1933 IX 44, 1934 IX 75, 1935 IX 105, 1936 IX 131, 1937 IX 157, 1938 IX 188, 1939 X 16, 1940 X 44, 1941 X 67, 1942 X 78, 1943 X 108, 1944 X 135, 1945 X 154, 1946 X 180, 1947 XI 9, 1948 XI 25, 1949 XI 64, 1950 XI 101, 1951 XI 130, 1952 XI 175, 1953 XI 206, 1954 XI 245, 1955 XI 278, 1956 XI 320, 1957 XI 349, 1958 XII 31, 1959 XII 55, 1960 XII 81. REKLAMETRYKK AIS - BERGEN

5 Forord Resultatene fra den årlige industristatistikk er for årene til og med 1960 offentliggjort i publikasjonen «Norges industri. Produksjonsstatistikk». Fra og med oppgaveåret 1961 blir statistikken offentliggjort i to hefter, en stensilert publikasjon med tittelen «Industristatistikk. Bedriftenes størrelse, vareproduksjon m. v.», og en publikasjon i boktrykk med tittelen «Industristatistikk». Oppgaver for gassforsyning vil fra og med 1961 ikke bli tatt med i industristatistikken, men i elektrisitetsstatistikken. Industristatistikken gir ellers de samme opplysninger som i 1960, men det er foretatt endringer i tabellopplegget og systematikken ved presentasjonen av resultatene. I boktrykkpublikasjonen gis detaljerte oppgaver for de enkelte industrigrupper, indekstall, spesifiserte oppgaver over vareforbruk, hovedtall etter bedriftenes sysselsetting og hovedtall for fylker. Stensilpublikasjonen inneholder tabeller med oppgaver over bedriftene etter sysselsetting, produksjon av de enkelte varer og hovedtall for handelsområder. For de næringsgrupper hvor den fullstendige telling tidligere omfattet bedrifter med en gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 6 personer, er sysselsettingsgrensen fra og med 1961 satt til 5 personer. Arbeidet med industristatistikken har vært ledet av førstesekretær Egil Sveine. Konsulent Einar Jensen har skrevet oversikten. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 30. mai Petter Jakob Bjerve Øyvind Sundsbo

6 Preface The annual industrial statistics for the years up to 1960 were published in the publication «Industrial Production Statistics. Annual Survey». As from 1961 the statistics will be published in two separate volumes, a mimeographed publication entitled «Industrial Statistics. Size of Establishments, Commodities Produced, etc.», and a bookprinted publication entitled «Industrial Statistics». Statistics on gas supply, which up to 1960 were included in the publication «Industrial Production Statistics. Annual Survey», will as from 1961 be published in the publication «Electricity Statistics». Otherwise, the industrial statistics for 1961 provide the same information as the statistics for the preceding year. The presentation of the data has, however, been somewhat changed. The mimeographed publication gives information on the size distribution of establishments, detailed specification of commodities produced, and some principal figures for economic regions. The printed publication contains data on employment, production, consumption of raw materials, etc., salaries and wages, investment, stocks, index numbers of volume of production and of productivity of labour, etc., by industry groups. Crossclassification of principal figures by industry groups.and size of establishments and by industry groups and geographic location of establishments is also given. For those industry groups where before 1961 the limit for complete enumeration of establishments was an average employment of 6 persons, the corresponding limit has been changed to 5 persons as from The publication has been prepared under the supervision of Mr. Egil Sveine. Mr. Einar Jensen has written the survey. Central Bureau of Statistics, Oslo, 30 May, Petter Jakob Bjerve Øyvind Sundsbo

7 Innhold Side Oversikt. I. Prinsipper og definisjoner 7 a. Innledning 7 b. Omfang 7 c. Bedriftsdefinisjoner 8 d. Kjennemerker 9 e. Oversikt over tabelldelen 13 II. Oversikt over resultatene 14 a. Hovedresultater 14 b. Store og små bedrifter 18 e. Sysselsetting 19 d. Produksjon 20 e. Produksjonskostnader 28 f. Forbruk av brensel og elektrisk kraft 30 g. Avgifter og tilskott 31 h. Bruttoinvestering og varelager 32 i. Bedriftenes størrelse 34 j. Bedriftenes eierforhold 36 k. Bedriftenes beliggenhet 36 Sammendrag på engelsk 38 Tabeller. I. Hovedtall for de enkelte industrigrupper 40 II. Sysselsettingen i de enkelte industrigrupper 52 III. Produksjon, salg av handelsvarer, vareforbruk m.v., innkjøp av handelsvarer, avgifter, tilskott og utbetalt limn i de enkelte industrigrupper 58 IV. Indekser over produksjon, produksjon pr. timeverk og pr. sysselsatt. Industrigrupper. Store bedrifter 70 V. Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter 72 VI. Bruttoinvestering i de enkelte industrigrupper. Store bedrifter 113 VII. Verdi av varelager i de enkelte industrigrupper. Store bedrifter 117 VIII. Hovedtall for de enkelte industrigrupper etter sysselsetting 120 IX. Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter 128 Vedlegg. Industrigruppene på engelsk 145 Standardtegn Oppgave mangler... Tall kan ikke oppgis -- Null

8 Contents Page General survey. I. Principles and definitions 7 a. Introduction 7 b. Scope 7 c. Definition of establishment 8 d. Characteristics 9 e. Survey of the table section 13 II. Survey of the results 14 a. Principal results 14 b. Large and small establishments 18 c. Employment 19 d. Production 20 e. Cost of production 28 f. Consumption of fuels and electricity 30 g. Indirect taxes and subsidies 31 h. Gross expenditures on fixed assets. Stocks 32 i. Size of establishments 34 j. Ownership of establishments 36 k. Location of establishments 36 English summary 38 Tables. I. Principal figures, by industries 40 II. Persons engaged, by industries 52 III. Production, resale of purchased commodities, consumption of raw materials, etc., purchases of commodities, indirect taxes and subsidies, salaries and wages, by industries 58 IV. Index numbers of production, production per man-hour, and per person engaged. Industry groups. Large establishments 70 V. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments 72 VI. Gross expenditures on fixed assets, by industries. Large establishments 113 VII. Gross value of stocks at 31 December 1961, by industries. Large establishments 117 VIII. Principal figures by industries and by size of establishments 120 IX. Principal figures by counties and industries. Large establishments 128 Appendix. Industry groups in English 145 Explanation of Symbols.. Data not available... Not for publication - Nil

9 Oversikt I. Prinsipper og definisjoner a. Innledning I medhold av Stortingets vedtak av 26. mars 1928, kgl. res. av 30. mars samme år og lov av 25. april 1907 har Byrået fra og med 1927 hentet inn. årlige oppgaver fra industribedrifter over sysselsetting, direkte lønnskostnader, produksjon, vareforbruk m. v. Oppgavene til industristatistikken hentes inn på skjemaer som Byrået sender ut til oppgavegiverne. Hver bedrift får tilsendt eget skjema. Det blir brukt særskilt skjematype for store bedrifter, for små bedrifter og for hjelpeavdelinger. Disse tre skjematyper er trykt som bilag 3, 4 og 5 i «Norges industri 1959». De bedriftene som skal gi oppgaver til industristatistikken, tas ut på grunnlag av Byråets foretaks- og bedriftsregister. Fristen for innsending av skjemaene til statistikken for 1961 var satt til 10. mars På dette tidspunkt manglet imidlertid oppgaver fra nærmere halvparten av bedriftene. Det ble sendt flere skriftlige purringer, og da revisjonsarbeidet ble aysluttet i begynnelsen av september, var det forholdsvis få bedrifter som ikke hadde svart. Innkomne oppgaver ble revidert manuelt før punching. Ved denne revisjonen ble det kontrollert at spørsmålene var besvart, samtidig som kodenummer ble påført i den utstrekning dette var nødvendig for overføring av opplysningene til hullkort. I en viss utstrekning ble det under den manuelle revisjon foretatt konsistenskontroll av oppgavene på det enkelte skjema, f. eks. mellom produsert varemengde og medgåtte råstoffer. De fleste konsistenskontroller ble imidlertid utført maskinelt på elektroniske databearbeidingsmaskiner. Resultatene i de tabeller som ble utarbeidd etter at feil påvist gjennom den manuelle og maskinelle kontroll var rettet, ble vurdert mot tilsvarende oppgaver fra foregående år, og om mulig også sammenliknet med annen statistikk. Etter at en hadde rettet de feil som ble funnet under denne kvalitetskontroll av de foreløpige resultater, ble endelige tabeller kjørt ut. Foreløpige hovedtall fra statistikken for 1961 ble publisert i tre nummer av Statistisk ukehefte i januar b. Omfang I tillegg til den egentlige industri omfatter industristatistikken også bergverksdrift og torvdrift. Forlagsvirksomhet som i Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk er gruppert under industri, er ikke med. Opp-

10 8 gaver for gassforsyning som tidligere ble tatt med i industristatistikken, er gitt i publikasjonen «Elektrisitetsstatistikk 1961». Det er ellers ingen endringer fra 1960 i omfanget av statistikken. Til statistikken hentes oppgaver inn fra alle store bedrifter og fra et tilfeldig utvalg av små bedrifter (nærmere om bedriftsdefinisjoner, se aysnitt c). Utvalgstellingen omfatter ikke selvstendig næringsdrivende som arbeider uten leid hjelp (enmannsbedrifter). På grunnlag av resultatene fra utvalgstellingen og den fullstendige telling beregnes totaltall for bergverk og industri ekskl. enmannsbedrifter. c. Bedriftsdefinisjoner Be drif t. I Standard for næringsgruppering er bedrift definert som en økonomisk virksomhet som foregår på et lokalt avgrenset område, og for hvilken det kan gis særskilte oppgaver over produksjon (omsetning, bruttoinntekt), sysselsetting, utbetalt lønn og forbruk av rå- og halvfabrikata (innkjøp). Dette bedriftsbegrepet som nyttes i industristatistikken, er i samsvar med definisjonen av «establishment» i International Standard Industrial Classification of All Economic Activities» (ISIC), som er utarbeidd og anbefalt av FN's økonomiske og sosiale råd. Oppdeling av foretak (firma) i bedriftsenheter vil i mange tilfelle være gjenstand for skjønnsmessige avgjørelser. I praksis har en også måttet gjøre enkelte tillempinger til bedriftsdefinisjonen. Slakterii/polsemakeri som et foretak driver sammen med kjøttvareutsalg på samme sted, er således regnet til en og samme bedriftsenhet. Videre er bakeri og bakervareutsalg som ligger på samme sted, gruppert som en bedriftsenhet dersom foretaket ikke har andre detaljutsalg. St or e og små bedrif te r. De bedrifter som er med i den fullstendige telling, blir i industristatistikken kalt for store, mens de som dekkes av utvalgstellingen kalles for små. Da størrelsesgrensen for bedrifter som skal være med i den fullstendige telling ikke er den samme i alle industrigrupper, er skillet mellom store og små bedrifter ikke knyttet til en bestemt størrelsesgrense. I følgende grupper skal alle bedrifter uansett størrelse sende inn oppgaver til den årlige industristatistikken og blir derfor regnet som store : 11 Kullgruver 12 Malmgruver 2021 Meierier m. v Mjølkekondenserings- og tørrmjølkfabrikker 2029 Samlestasjoner for mjølk Bedrifter som ifølge foretaks- og bedriftsregisteret hadde en gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 3 personer, er regnet som store i følgende grupper: 14 Stein-, sand- og grusdrift 15 Mineralbrott 19 Diverse ekstraktiv virksomhet 2023 Iskremfabrikker 2061 Bygdemøller 2092 Potetmjøl- og sagofabrikker 2093 nrblanderier m. v Isdrift m. v Brennevinstilvirking

11 2510 Sagbruk og høvlerier 2531 Kassefabrikker 2532 Tønnefabrikker 3121 Trandamperier 3122 Sildolje- og fiskemjølfabrikker 3195 Trekull- og tretjærefabrikker 3350 Sementstøperier og betongblanderier 3393 Andre mineralmøller 3394 Steinhoggerier og steinsliperier 9 I alle andre industrigrupper er bedrifter med minst 5 sysselsatte i gjennomsnitt for året definert som store. I statistikken for 1961 er nedre størrelsesgrense for store bedrifter i de næringsgrupper som ikke er nevnt i listen foran, satt til en gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 5 personer mot tidligere 6 personer. Ved definisjon av store bedrifter har en dessuten gått over til å bruke foretaks- og bedriftsregisterets størrelseskoder i slutten av statistikkåret. Tidligere dannet den gjennomsnittlige sysselsetting i året ifølge de innkomne oppgaver det endelige kriterium på at en bedrift skulle klassifiseres som stor eller liten. Hjelpeavdelinge r. Både av hensyn til den geografiske gruppering av sysselsettingen og for å gjøre det lettere for flerbedriftsforetak å gi riktige oppgaver, er lokalt atskilte hovedkontorer, avdelingskontorer, lageravdelinger o. 1. skilt ut som egne tellingsenheter. Enhetene kalles hjelpeavdelinger og telles ikke som egne bedrifter i statistikken. Hjelpeavdelingene skal gi oppgayer over sysselsetting, lønn og eventuelt varebeholdning, omsetning av handelsvarer og omsetningsavgift på solgte handelsvarer. Disse oppgavene er tatt med under samme industrigruppe som oppgavene for hovedbedriften i foretaket. Ved geografiske fordelinger og fordelinger etter størrelse er oppgavene derimot gruppert etter hjelpeavdelingens beliggenhet eller sysselsetting. Inv est e ringsb e drif te r. For å få en så fullstendig oversikt som mulig over investeringene, hentes det inn investeringsoppgaver for større bergverks- og industribedrifter som er under bygging, men som ikke er kommet i drift i statistikkåret. Disse bedriftene regnes ikke med i bedriftstallet. d. Kjennemerker Næringsgruppe ring en er i samsvar med Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk. Bedrifter som driver virksomhet som faller i flere næringsgrupper, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som gir størst tilskott til bedriftens samlede bearbeidingsverdi. Slakteri/pølsemakeri og kjøttvareutsalg som er regnet til samme bedriftsenhet, blir gruppert under industri, dersom mindre enn 25 prosent av bedriftens omsetning er salg gjennom kjøttvareutsalget. I motsatt fall tas bedriftsenheten med under detaljhandel. Bakeri og bakervareutsalg som er regnet til samme bedriftsenhet, grupperes alltid som industribedrift. S y sselse t tin g. Oppgavene omfatter eiere og ansatte som bedriftene har meldt inn i trygdekassen, unntatt hjemmearbeidere. Familiemedlemmer uten fast lønn får en bare oppgaver over fra små bedrifter. For store bedrifter er det ikke spurt etter ulønt familiearbeidskraft, men i de tilfelle det likevel

12 10 er oppgitt at en stor bedrift sysselsetter slik arbeidskraft er disse tatt med under eiere. Alle sysselsettingstall gjelder gjennomsnittlig sysselsetting i året. I tabellene omfatter oppgaver over eiere også familiemedlemmer uten fast lønn. Bare eiere av personlig firma og ansvarlig selskap som daglig arbeider i bedriften, er tatt med her. Medeiere i aksje- og andelsselskap er regnet som funksjonærer eller arbeidere. Som funksjonærer er tatt med bedriftsledere, tekniske funksjonærer, kontorfunksjonærer, salgsfunksjonærer og arbeidsledere unntatt arbeidende formenn. Gruppen arbeidere omfatter produksjons- og driftsarbeidere, herunder arbeidende formenn, visergutter og -piker, vaktmestere og vaskehjelp. For foretak med flere bedrifter er oppgaver over sysselsetting i mange tilfelle til dels fordelt skjønnsmessig på de enkelte bedrifter. Dette gjelder særlig funksjonærer og driftsarbeidere. Også timeverkstall er til dels fordelt skjønnsmessig på bedriftene. Br ut t o pr oduksjonsverd i. Bruttoproduksjonsverdi er definert som summen av (1) salgsverdi av produksjon for egen regning (dvs. varer som bedriftene har framstilt for salg, inklusive leveranser til andre bedrifter i eget foretak), (2) godtgjørelse for reparasjonsarbeid utført for andre bedrifter og (3) godtgjørelse for leiearbeid. Salgsverdien av produksjon for egen regning skal oppgis etter prisene på produksjonsstedet (ab fabrikk), inklusive verdi av emballasje og eventuelle pristillegg for ombringelse med bedriftens eget mannskap og materiel. Prisutjamnings-, omsetnings- og produksjonsavgifter skal også tas med i salgsverdien. Produkter som leveres til andre bedrifter i eget foretak skal så vidt mulig verdsettes etter anslått markedspris, men er for en stor del verdsatt på grunnlag av interne avregningspriser. Videre er verdi av produksjon som omsettes gjennom egne detaljutsalg i stor utstrekning oppgitt inklusive detaljhandelsavanse og omsetningsavgift. Dette er av særlig betydning for bakerier. For enkelte industrigrupper er det gjort unntak fra den generelle regel om at produksjon for egen regning skal omfatte egne produkter som er framstilt for salg. Slakterier og pølsemakerier skal således oppgi salget av kjøtt og kjøttvarer (også kjøtt og kjøttvarer som ikke er bearbeidd i bedriften. skal tas med). For meierier m. v. og samlestasjoner for mjølk får en på tilsvarende måte oppgitt alt salg av mjølk og meieriprodukter. I grafisk industri oppgis verdi av utført arbeid som produksjon for egen regning. Ved bygging av skip over 100 br.t. settes salgsverdien av produksjonen lik verdien av det nybyggingsarbeid som er utført i året. Som godtgjørelse for reparasjonsarbeid skal bedriftene ta med de beløp som er opptjent i året for slikt arbeid utført etter oppdrag fra kunder. Betaling for medgåtte råstoffer som bedriften har holdt, skal også tas med. Godtgjørelse for leiearbeid omfatter de beløp bedriftene har mottatt i året for bearbeiding av materialer som kundene holder. ar ef orbruk m. v. omfatter (1) forbruk i året av råstoffer til egen produksjon og reparasjonsarbeid, (2) forbruk av brensel, elektrisk kraft og hjelpestoffer, (3) forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til produksjon av emballasje til eget bruk og (4) betaling for bortsatt arbeid. Det hentes inn verdioppgaver over hver enkelt av disse fire hovedgrupper av vareforbruk m. v.

13 11 Vareforbruk skal oppgis til innkjøpsverdi, dvs. verdi av varene levert fabrikk, eksklusive avgifter som bedriftene betaler til det offentlige og uten fradrag for mottatte tilskott. Utgifter til transport med bedriftens eget mannskap og materiell blir ikke regnet med i verdien av vareforbruket. Tilsvarende som for produksjon skal forbruk av varer som en bedrift mottar fra en annen bedrift i samme foretak verdsettes til anslått innkjøpspris. Slike leveranser blir imidlertid i stor utstrekning vurdert til interne avgrensningspriser. Forbruket av elektrisk kraft produsert i foretakets eget elektrisitetsverk er vurdert til selvkost. For slakterier og pølsemakerier innhentes ikke oppgaver over forbruk, men over innkjøp av kjøtt og kjøttvarer (inklusive kjøtt og kjøttvarer som omsettes uten videre bearbeiding). På tilsvarende måte blir det for meierier m. v. og samlestasjoner for mjølk innhentet oppgaver over innkjøp av mjølk og meieriprodukter. Be arbeidings v er d i. Bearbeidingsverdi er lik bruttoproduksjonsverdi med fradrag for vareforbruk m. v. Varespesifikasjon. For varer produsert for egen regning og forbruk av råstoffer som bedriftene holder, blir det innhentet spesifiserte oppgayer i samsvar med den nye varefortegnelse for industristatistikken. Denne varefortegnelse som er tatt i bruk første gang i statistikken for året 1961, bygger på Brusselnomenklaturen. Ved den videre oppdeling av Brusselnomenklaturens posisjoner har en i den utstrekning det har vært praktisk mulig, søkt å følge spesifikasjonene i den felles nordiske varenomenklatur og i den norske tolltariff. Foruten spesifiserte oppgaver over varer produsert for egen regning og forbruk av råstoffer som bedriftene holder, er det for noen få industrigrupper hentet inn tilsvarende oppgaver også over leieproduksjon. En har også hentet inn oppgaver over produksjon av varer som bearbeides videre i samme bedrift (mellomprodukter), i de tilfelle da mellomproduktene antas å utgjøre en betydelig del av totalproduksjonen av vedkommende vareslag. Da spesifikasjonen av produkter og råstoffer er meget detaljert, kan en del bedrifter bare gi skjønnsmessige vareoppgaver. Risikoen for feilføringer er her også større enn for andre oppgaver. Under revisjonen gir kontroll av sammenhengen mellom de spesifiserte produksjons- og råstoffoppgaver i mange tilfelle et godt grunnlag for å vurdere om oppgavene er rimelige. I stor utstrekning hentes det inn tilleggsopplysninger hos oppgavegiverne når spesifikasjonen er utilstrekkelig eller oppgavene synes å være uriktige. En har imidlertid i en viss utstrekning måttet godta uspesifiserte oppgaver. Dette gjelder særlig forbruk av råstoffer. Mengdetall skal oppgis netto, eksklusive emballasje. For varer hvor en ikke har fått oppgitt mengdetall fra alle produsenter, blir mengdetall for den resterende del beregnet på grunnlag av verdioppgaver og gjennomsnittspris for den del av produksjonen hvor både mengde og verdi er oppgitt. Mengdetall som delvis er beregnet i Byrået, blir bare publisert dersom en antar at beregningen gir et relativt nøyaktig resultat. Oppgaver over produksjon av egne produkter vil stort sett være mer sikre enn tilsvarende oppgaver over forbruk av råstoffer. Videre er det grunn til å anta at oppgaver over viktigere produkter og råstoffer jamt over har større nøyaktighetsgrad enn mindre poster. Særlig for råstofforbruket ser det ut som om mange bedrifter har unnlatt å spesifisere mindre viktige vareposter. For varegruppen brensel, elektrisk kraft og hjelpestoffer er de spesifiserte forbruksoppgavene mer summariske enn for produkter og råstoffer. Det er

14 12 usikkert hvilke varer som er tatt med under restposten hjelpestoffer. Denne varegruppen skal omfatte rekvisita, verktøy og apparater m. v. som normalt ikke varer mer enn ett år og som vanligvis ikke regnes som råstoffer. Det vil i en viss utstrekning bero på oppgavegiverens skjønn hva som her tas med. Oppgaver over produksjonen av de enkelte vareslag er ikke tatt med i tabelldelen i denne publikasjonen, da de er publisert tidligere i en særskilt stensilpublikasjon. I tekstdelen er det imidlertid i tabell 9 gitt produksjonstall for et utvalg av viktigere varer. Salg og innkjøp av handelsvarer. I tillegg til vanlig industriproduksjon kjøper en del industribedrifter inn varer som de selger videre uten noen bearbeiding i bedriften. Slike varer er i motsetning til produkter framstilt i bedriften, råstoffer brukt til vareproduksjon o. 1., kalt for handelsvarer. Dersom omsetningen av handelsvarer er av relativt stort omfang, er virksomheten skilt ut som en egen bedrift og gruppert under varehandel. Utbetalt løn n. Under utbetalt lønn er tatt med kontantlønn og beløp holdt tilbake av arbeidsgiveren for betaling av de ansattes skatter, pensjonspremier, trygdepremier o. 1. Gratialer, tantibmer, produksjonspremier, feriepenger og lønn under sykdom er inkludert, mens godtgjørelse til eiere og familiemedlemmer uten fast lønn ikke er tatt med. Det er også hentet inn oppgaver over godtgjørelse til hjemmearbeidere som bedriftene har meldt inn i trygdekassen. Godtgjørelse til andre hjemmearbeidere er regnet som betaling for bortsatt arbeid. I oppgavene som gis over samlet utbetalt lønn, er godtgjørelse til hjemmearbeidere inkludert. A v gif ter og tilsk ot t. Det hentes inn oppgaver over avgifter som. det offentlige oppkrever av bedriftene og som er påløpet produksjon, reparasjons- og leiearbeid og råstofforbruk i året. Videre skal 10 prosent omsetningsavgift på salg av handelsvarer oppgis. Omsetningsavgift på produkter solgt gjennom egne varehandelsbedrifter, tas ikke med under industri, men under varehandel. Tilsvarende som for avgifter skal bedriftene gi oppgaver over tilskott som mottas fra det offentlige og som faller på produksjon, reparasjons- og leiearbeid og råstofforbruk i året. En regner med at mange bedrifter oppgir avgifter som er betalt og tilskott som er mottatt, i stedet for påløpne beløp. Dette er imidlertid av uvesentlig betydning for tallenes størrelsesorden. Br ut t oinv e st er in g. Som bruttoinvestering regnes (1) anskaffelser av fast kapital (både ny og brukt) som normalt ikke slites ut i løpet av ett år og (2) reparasjons- og vedlikeholdsarbeid, unntatt såkalt daglig stell og pass. Investeringsarbeid som utføres av bedriftenes egne arbeidere til eget bruk er også med. Maskiner, transportmidler o. 1. regnes som anskaffet i det år utstyret er mottatt, uten hensyn til om det har vært i bruk eller ikke i året. Som an skaffelser av bygninger, anlegg, tomter o. 1. skal oppgis bygninger m. v. innkjøpt i året og bygge- og anleggsarbeid utført i året. Utgifter til reparasjoner og vedlikehold omfatter det arbeid som er utført i året. Verdien av bruttoinvesteringene skal oppgis med de faktiske bruttoutgifter som er påløpet i året, uten hensyn til når utgiftene betales. Det kan variere noe fra bedrift til bedrift hva som oppgis som bruttoinvestering. I en del tilfelle må en også regne med at betaling for kapitalobjekter oppgis i stedet for påløpne utgifter.

15 13 For foretak med flere bedrifter er bruttoinvesteringstallene til dels fordelt anslagsvis på bedriftene. I en del tilfelle har en også måttet godta at investeringsoppgaver gis samlet for flere bedrifter på skjemaet for den viktigste industribedriften. Bruttoinvesteringstallene omfatter ikke all investering i kapital som brukes i bergverk og industri. Oppgaver over industriinvesteringer m. v. (f. eks. industribygg) som foretas av bedrifter i andre næringer (f. eks. eiendomsselskaper) blir således ikke hentet inn. Heller ikke blir det hentet inn investeringsoppgaver for små bedrifter, men disse investeringene er av liten betydning. V ar ela ge r. Oppgaver over verdi av varelager hentes bare inn fra store bedrifter. Verdien skal oppgis etter gjenanskaffelsesprisen ved utgangen av året. En må imidlertid regne med at lagerverdien i mange tilfelle oppgis til bokført verdi. Lagerverdien er fordelt på (1) innkjøpte varer, (2) varer under arbeid og (3) egne produkter. Innkjøpte varer omfatter råstoffer, brensel, hjelpestoffer, emballasje, handelsvarer o. 1. For skipsbyggerier tas verdi av utført arbeid på skip som er under bygging, med i verdien av varer under arbeid, trass i at beløpet også inngår i bruttoproduksjonsverdien. Fordelingen av lagerverdien på bedrifter og den videre fordeling på de tre lagerkomponenter er til dels foretatt skjønnsmessig, enten av oppgavegiveren eller under revisjonen. Eierf or h o 1 d. Som grunnlag for grupperingen etter eierforhold har en først og fremst brukt opplysninger om bedriftenes navn og eventuelle personlige eiere. En kan regne med at bare en helt ubetydelig del av bedriftene har fått feil eierforhold i statistikken. Oppgaver fordelt etter bedriftenes eierforhold er ikke tatt med i tabellverket. I tekstdelen er det imidlertid gitt hovedtall etter eierforhold i tabell 19 og oppgaver særskilt for offentlige bedrifter i tabell 20. e. Oversikt over tabelldelen Tabelldelen inneholder 9 tabeller nummerert fra I til IX. Tabellene I VII gir oppgaver for ulike kjennemerker etter industrigruppe. Tabell VIII gir oppgaver kryssfordelt etter bedriftenes størrelse og industrigruppe og tabell IX etter bedriftenes beliggenhet (fylke) og industrigruppe. Tabell I gir hovedtall for sysselsetting, produksjon, vareforbruk, lønnsutbetaling og bruttoinvestering. Tabell II gir sysselsettingstall fordelt på eiere, funksjonærer og arbeidere og oppgaver over timeverk utført av arbeidere. Tabell III gir oppgave over de inntekts- og utgiftskomponenter som nyttes for å beregne bearbeidingsverdien. Tabellen inneholder dessuten oppgaver over avgifter og tilskott, innkjøp og salg av handelsvarer og lønnsutbetaling til funksjonærer, arbeidere og hjemmearbeidere. Tabell IV inneholder foruten indekser over produksjonsvolumet, også produktivitetsindekser og indekser over sysselsatt arbeidskraft. Tabell V gir oppgaver over vareforbruk m. v. i ulike industrigrupper. I tillegg til totaltall over verdien av forbrukt råstoff m. v. gis det også mengdeog verdioppgaver for de viktigste vareslagene. De firesifrede nummer til venstre for vareteksten angir hvilken posisjon i Brusselnomenklaturen varen hører inn under.

16 14 Tabell VI gir oppgaver over investering i fast kapital og tabell VII over investering i varelager. Tabell VIII inneholder hovedtall for 2-sifrede og viktigere 3-sifrede industrigrupper etter bedriftenes størrelse. Tabell IX inneholder hovedtall for de enkelte fylker fordelt på 2-sifrede og viktigere 3-sifrede industrigrupper. II. Oversikt over resultatene a. Hovedresultater Oppgavene i industristatistikken omfatter som nevnt ikke forlagsvirksomhet og enmannsbedrifter. Salting, tørking og røyking av fisk ble tatt med i industristatistikken for første gang i Nasjonalregnskapet gir derimot totaltall for alle bedrifter i bergverk og industri. Hovedtall fra nasjonalregnskapets produksjonskonto for årene er gitt i tabell 1. Tabell I. Nasjonalregnskapets produksjonskonto for bergverk og industri. Production account for mining, quarrying and manufacturing. Kjennemerker Characteristics I Mill.kr. Mill. kr. Mill. kr. Bruttoproduksjon Industristatistikken Korreksjoner for bedrifter som er med i ind.stat Endring i verdi av beholdning av varer under arbeid Investeringsarbeid utført til eget bruk Bakerier og konditorier Leiearbeid Andre korreksjoner Bedrifter som ikke er med i ind.stat Salting, tørking, røyking og fileteringer av fisk' Forlag od Enmannsbedrifter Vareforbruk m.v Industristatistikken Korreksjoner for bedrifter som er med i ind.stat Forbruk av varer og tjenester som det ikke hentes inn oppgaver over Leiearbeid Andre korreksjoner Bedrifter som ikke er med i ind.stat Salting, tørking, røyking og filetering av fiskl Forlag o Enmannsbedrifter Bruttoprodukt Kapitalslit Nettoprodukt Tilskott Avgifter Faktorinntekt Mill. kr Salting, tørking, røyking og filetering av fisk (industrigruppen «Armen tilvirking av fisk») kom med i industristatistikken fra 1960.

17 15 Verdien av den samlede bruttoproduksjon er etter beregningene i nasjonalregnskapet noe større enn bruttoproduksjonsverdien etter industristatistikken. Forskjellen skyldes ikke bare at nasjonalregnskapstallene for bergverkog industrisektoren omfatter en del virksomhet som ikke er med i industristatistikken, men henger også sammen med at bruttoproduksjonsbegrepet i enkelte tilfelle er definert på en annen måte i nasjonalregnskapet enn i industristatistikken. I nasjonalregnskapet regnes endring i verdi av varer under arbeid og verdi av investering utført av bedriftenes egne arbeidere, med i bruttoproduksjonsverdien. For leieproduksjon tar industristatistikken bare med godtgjørelse for leiearbeidet i bruttoproduksjonsverdien uten hensyn til om oppdragsgiveren hører hjemme i bergverks- og industrisektoren eller i andre sektorer. I nasjonalregnskapet verdsettes derimot varer leieprodusert for andre sektorer enn bergverk og industri til ab fabrikkpriser. Leieproduksjon for andre industribedrifter blir medregnet til full verdi også i industristatistikken, idet disse produktene skal tas med som produksjon for egen regning av de bedrifter som setter bort arbeidet. I nasjonalregnskapet beregnes enn videre en del av bakerienes produksjon som omsettes gjennom egne utsalg, til ab fabrikkverdi, mens tilsvarende bruttoproduksjonsverdi i industristatistikken for det vesentligste er basert på detaljpriser. Industristatistikkens bruttoproduksjonsverdi i 1961 utgjorde 93,7 prosent av den samlede bruttoproduksjonsverdi for bergverk og industri ifølge nasjonalregnskapet (se tabell 1). Vareforbruk m. v. omfatter i nasjonalregnskapet også forbruk av varer og tjenester som det ikke hentes inn oppgaver over i industristatistikken (f. eks. utgifter til kontormateriell, annonser og teknisk og merkantil tjenesteyting). Verdien av forbruket av varer og tjenester beregnes i nasjonalregnskapet på tilsvarende måte som bruttoproduksjonsverdien. I 1961 hadde industristatistikken med 90,2 prosent av det samlede vareforbruk m. v., som er beregnet for bergverk og industri i nasjonalregnskapet. For bedrifter som er med i industristatistikken utgjorde verdien av forbrukte varer og tjenester som det ikke hentes inn oppgaver over, 4,3 prosent av industristatistikkens tall for vareforbruk m. v. En nærings bruttoprodukt er i nasjonalregnskapet definert som differansen mellom salgsverdien av produksjonen og innkjøpsverdien av næringens forbruk av varer og tjenester. Bruttoproduktet gir således uttrykk for den verdi som er «skapt» i næringen. På grunn av ulike definisjoner av produksjon og vareforbruk m. v. i nasjonalregnskapet og i industristatistikken, vil bruttoproduktet ha et litt annet begrepsmessig innhold enn industristati- -stikkens bearbeidingsverdi. I industristatistikken utgjorde den samlede bearbeidingsverdi 9 804,8 mill, kr. i 1961, mens bruttoproduktet (ekskl. forlagsvirksomhet, men inkl. enmannsbedrifter) var 9 629,0 mill. kr. Av bruttoproduktet i bergverk og industri falt 3,9 prosent på forlagsvirksomhet og enmannsbedrifter. Arbeidsdirektoratets sysselsettingsstatistikk, eller arbeidskraftstatistikken, omfatter alle lønnstakere, og disse grupperes på næring etter den bedrift de er ansatt i etter samme prinsipper som i industristatistikken. Oppgavene fra arbeidskraftstatistikken skulle derfor være sammenliknbare med industri-

18 16 Tabell 2. Hovedtall for bergverk og industril fra industristatistikken og arbeidskraftstatistikken. Alle bedrifter. Principal figures for mining, quarrying and manufacturing from the industrial statistics and employment figures from the man-power statistics. All establishments. Sysselsetting Persons engaged Ar Year Industristatistikken Industrial statistics I alt Eiere Total Owners Funksj o - nærer og arbeidere Salaried employees and wage earners Bedrifter Establishments Arbeidskraftstatistikken Man-power statistics Sysselsatte lønnstakere Salaried employees and wage earners Bear- Utbetalt beidings- lønn verdi Salaries Value and added wages Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. pers. pers. pers. pers. Bruttoproduksjonsverdi Gross value of production Produksjons- indeks2 1955=100 Index numbers of industrial production 1955' ,4 15,7 316,7 338, , , , ,6 15,1 316,5 340, , , , ,2 13,8 317,4 341, , , , ,3 14,2 311,1 330, , , , ,5 14,2 313,3 330, , , , ,4 14,4 326,0 339, , , , ,0 14,4 335,6 347, , , , Inkl. gassforsyning for årene Inkl. elektrisitetsproduksjon. 3 Ekskl. små bedrifter i bergverksdrift m.v. 4 Meierier m.v. og samlestasjoner for mjølk kom med i industristatistikken. Salting, tørking, røyking og filetering av fisk kom med i industristatistikken. statistikkens tall på funksjonærer og arbeidere. Av tabell 2 som gir hovedtall for bergverk og industri for årene , går det fram at det er godt samsvar mellom disse oppgaver. Forskjellen mellom tallseriene fra de to statistikker faller hovedsakelig på industrigrupper som ikke er med i industristatistikken i disse årene. I tabell 3 er det gitt hovedtall fra statistikken for 1961 og prosenttall som viser endringene fra Nedgangen i verdien av emballasjeforbruket henger sammen med at et foretak er gått over til å bruke lavere avregningspriser for emballasje som leveres fra egen fabrikk. På grunn av at grensen mellom store og små bedrifter ble senket noe i de fleste industrigrupper i 1961-statistikken, er oppgavene for store bedrifter ikke direkte sammenliknbare med tilsvarende oppgaver for tidligere år. En har imidlertid utarbeidd særskilte oppgaver for store bedrifter i 1961 som ville vært små etter den tidligere definisjon. Hovedtall for disse bedrifter finnes i tabell 3.

19 17 Tabe113. Hovedtall for bergverk og industri Principal figures for mining, quarrying and manufacturing. Kjennemerker Characteristics Enhet Unit Alle bedrifter All establishments I alt Total Endring fra 1960 Change from 1960 Pst. I Store bedrifter Large establishments Tillegg Etter som skyl.- tidligere defi- des endret definisjonisi on av store av store bedrifter bedrifter According to Addition due to previous changed definition of definition of large large establishments establishments I alt Total Andel av totaltall for alle bedrifter Percentage of totals for all establishments Pst. Bedrifter Antall , ,5 Sysselsetting» , ,4 Eiere» , ,2 Funksjonærer» , ,2 Arbeidere» , ,1 Timeverk utført av arbeidere 1000 t.v , ,1 Bruttoproduksjonsverdi Mill. kr ,9 8, ,9 264, ,9 96,5 Produksjon for egen regning» ,3 8, ,3 217, ,5 97,1 Godtgjørelse for reparasjonsarbeid» 1 201,9 11, ,4 39, ,4 87,2 Godtgjørelse for leiearbeid» 249,7 5,0 207,2 7,8 215,0 86,1 Vareforbruk m.v.» ,1 7, ,9 138, ,3 96,9 Forbruk av råstoffer til egen prod. og til rep.arb» ,1 7, ,3 127, ,6 96,7 Forbruk av brensel og elektrisk kraft og hjelpestoffer» 1 044,5 13, ,3 6, ,6 98,0 Forbruk av emballasje og råstoffer til egen emballasje» 476,9-0,8 466,4 3,4 469,8 98,5 Betalt for bortsatt arbeid )) 170,6 6,4 164,9 1,4 166,3 97,5 Bearbeidingsverdi» 9 804,8 9, ,0 125, ,6 95,9 Avgifter på egne produkter og rep.arb.» 883,6 7,3 853,0 96,5 Tilskott» 507,3 9,9 505,3 0,5 505,8 99,7 Bearbeidingsverdi til faktorpriser» 9 428,5 9, ,4 96,0 Utbetalt lønn» 4 840,9 9, ,0 57, ,4 96,7 Til funsjonærer» 1 149,6 10, ,7 6, ,6 99,0 Til arbeidere» 3 681,0 9, ,4 50, ,4 96,0 Til hjemmearbeidere» 10,3 6,2 8,9 0,5 9,4 91,3 Salg av handelsvarer» 557,0 20,3 442,3 25,7 468,0 84,0 Innkjøp av handelsvarer» 456,3 18,6 365,8 20,6 386,4 84,7 10% omsetningsavgift på salg av handelsvarer» 19,9 8,7 13,4 67,3 Bruttoinvestering» 2 088,9 12, ,8 Varelager pr. 31/12-61» 5 197,7 31, ,6 Industristatistikk -2

20 18 Tabell 4. Bedrifter i de enkelte industrigrupper. Establishments, by industries. Næringsgrener Industry groups Bedrifter Establishments I alt Total Prosenttall Percentage Store bedrifters andel av totaltall for alle bedrifter Large establishments as percentage of totals for all establishments Bedrifter Establishments Sysselsetting Persons engaged Pst. Pst. Bearbeidingsverdi Value added Pst. Bergverksdrift m. v. og industri ,0 51,51 93,4 95,9 Bergverksdrift m.v ,3 60,5 97,0 98,0 11. Kullgruver 2 0,0 100,0 100,0 100,0 12. Malmgruver 25 0,1 100,0 100,0 100,0 14. Stein-, sand- og grusdrift 312 1,6 53,5 85,0 91,4 15. Mineralbrott 68 0,4 80,9 98,4 99,2 19. Diverse ekstraktiv virksomhet 46 0,2 54,3 89,1 91,5 Industri ,7 51,3 93,3 95,8 20. Næringsmiddelindustri ,0 49,2 87,7 89,4 21. Drikkevareindustri 103 0,5 67,0 97,4 99,2 22. Tobakksindustri 15 0,1 86,7 99,6 99,9 23. Tekstilindustri 448 2,3 69,6 97,8 98,2 24. Bekledningsindustri m.v ,9 50,0 92,5 94,6 25. Treindustri ,4 36,4 86,6 91,0 26. Møbel- og innredningsindustri ,6 43,7 79,7 83,5 27. Treforedlingsindustri 287 1,5 85,4 99,7 99,8 28. Grafisk industri, bokbinderier 890 4,5 63,0 92,7 93,8 29. Lærindustri 158 0,8 53,2 91,0 94,2 30. Gummivareindustri 136 0,7 39,7 94,2 93,6 31. Kjemisk industri 479 2,4 74,9 99,2 99,6 32. Kull- og mineraloljeforedling 28 0,1 89,3 99,3 98,1 33. Jord- og steinvareindustri 767 3,9 72,4 96,8 98,1 34. Primær jern- og metallindustri 162 0,8 82,7 99,8 99,9 35. Jern- og metallvareindustri ,6 48,7 92,9 94,7 36. Maskinindustri 659 3,4 56,0 94,0 94,7 37. Elektroteknisk industri 350 1,8 61,4 96,4 97,0 38. Transportmiddelindustri ,4 51,0 93,4 95,1 39. Diverse industri 598 3,0 51,7 87,9 91,7 b. Store og små bedrifter Små bedrifter har en betydelig del av det samlede bedriftstall, mens sysselsetting og bearbeidingsverdi for den alt overveiende del faller på store bedrifter (se tabell 4). Forholdsvis var tallet på store bedrifter lavest i treindustri (36,4 prosent). Både av samlet sysselsetting og av bearbeidingsverdi i de enkelte næringsgrener hadde store bedrifter i møbel- og innredningsindustri minst andel (henholdsvis 79,7 prosent og 83,5 prosent). I tobakksindustri, treforedlingsindustri, kjemisk industri og primær jern- og metallindustri hadde store bedrifter nærmere 100 prosent både av samlet sysselsetting og av bearbeidingsverdi.

21 I I 19 c. Sysselsetting Sysselsettingstallene omfatter ikke hjemmearbeidere. Ifølge siste bedriftstelling var det i industrien sysselsatt vel hjemmearbeidere som bedriftene hadde meldt inn i trygdekassen. Av disse var nærmere to tredjedeler sysselsatt i bekledningsindustrien. Oppgaver over sysselsetting og utførte timeverk finnes i tabell 5. Tabell 5. Sysselsetting og timeverk i de enkelte industrigrupper. Alle bedrifter. Persons engaged and man-hours worked, by industries. All establishments. Næringsgrener Industry groups Eiere Owners Sysselsetting Persons engaged Funk- Arsjonærer beidere Salaried Wage em- 1 earners ployees I alt Total Prosenttall Percentage Timeverk utfort av arbeidere Man-hours worked by wage earners t.v. Bergverksdrift m.v. og industri , Bergverksdrift m.v , Kullgruver , Malmgruver , Stein-, sand- og grusdrift , Mineralbrott , Diverse ekstraktiv virksomhet ,1 311 Industri , Næringsmiddelindustri , Drikkevareindustri , Tobakksindustri , Tekstilindustri , Bekledningsindustri m.v , Treindustri , :' 26.Møbel- og innredningsindustri , :.: 27. Treforedlingsindustri , Grafisk industri, bokbinderier , ( 29. Lærindustri ,5 2 89'; 30. Gummivareindustri , Kjemisk industri , ( 32. Kull- og mineraloljeforedling ,4 1 95( 33. Jord- og steinvareindustri , : 34. Primær jern- og metallindustri ,5 3736l 35. Jern- og metallvareindustri , Maskinindustri , Elektroteknisk industri , ( 38. Transportmiddelindustri , Diverse industri , I I 1961 ble det gjennomsnittlig for alle bedrifter utfort nærmere timeverk pr. arbeider. Bortsett fra kullgruver hvor utførte timeverk pr. arbeider var 2 570, var det ikke større variasjoner mellom de enkelte industrigrupper.

22 20 d. Produksjon. Tabell 6 gir en fordeling av bruttoproduksjonsverdien på industrigrupper. Størrelsen på bruttoproduksjonsverdien vil blant annet avhenge av hvor meget råstoffene bearbeides i de enkelte bedrifter og av prinsippene som brukes i statistikken ved oppdeling av foretak i bedriftsenheter. Utvidd. arbeidsdeling mellom bedriftene vil således medføre faking i bruttoproduksjonsverdien. Den samme virkning vil en også få når bedrifter som driver forskjellig virksomhet blir delt opp i flere bedrifter. Bearbeidingsverdien vil ikke, slik som for bruttoproduksjonsverdien, være påvirket hverken av den verdi råstoffene har, eller av en større eller mindre Tabell 6. Bruttoproduksjonsverdi i de enkelte industrigrupper. Alle bedrifter. Gross value of production, by industries. All establishments. Næringsgrener Industry groups Produksjon for egen regning Production on own account Godtgjørelse for reparasj onsarbeid Receipts for repairs Godtgjørelse for leiearbeid Receipts for contract work I alt Total Prosenttall Percentage kr kr kr kr. Bergverksdrift m.v. og industri ,0 Bergverksdrift m.v ,5 11. Kullgruver ,1 12. Malmgruver ,9 14. Stein-, sand- og grusdrift ,3 15. Mineralbrott ,2 19. Diverse ekstraktiv virksomhet ,0 Industri ,5 20. Næringsmiddelindustri ,7 21. Drikkevareindustri ,1 22. Tobakksindustri ,9 23. Tekstilindustri ,6 24. Bekledningsindustri m.v ,4 25. Treindustri ,7 26. Møbel- og innredningsindustri ,8 27. Treforedlingsindustri ,4 28. Grafisk industri, bokbinderier ,3 29. Lærindustri ,4 30. Gummivareindustri ,7 31. Kjemisk industri ,9 32. Kull- og mineraloljeforedling ,7 33. Jord- og steinvareindustri ,7 34. Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri ,1 36. Maskinindustri ,3 37. Elektroteknisk industri ,8 38. Transportmiddelindustri ,1 39. Diverse industri ,4

23 Næringsgrener Industry groups Til markedspriser Til faktorpriser At market prices At factor prices I alt Total 21 Tabell 7. Bearbeidingsverdi i de enkelte industrigrupper. Alle bedrifter. Value added by industries. All establishments. Prosent- I alt tall Total Percentage kr. I I kr. Lønnskostnader i prosent av bearbeidingsverdi til faktorpriser Salaries and wages Prosent- as percentall tage of Percentage value added at factor prices Bergverksdrift m.v. og industri. I , ,0 I 51,3 Bergverksdrift m.v , ,0 46,3 11. Kullgruver , ,2 84,8 12. Malmgruver , ,8 45,4 14. Stein-, sand- og grusdrift , ,6 33,0 15. Mineralbrott , ,4 50,4 19. Diverse ekstraktiv virksomhet , ,0 62,5 Industri , ,0 51,5 20. Næringsmiddelindustri , ,7 44,3 21. Drikkevareindustri , ,0 34,3 22. Tobakksindustri , ,8 34,7 23. Tekstilindustri , ,2 52,2 24. Bekledningsindustri m.v , ,2 58,2 25. Treindustri , ,4 56,6 26. Møbel- og innredningsindustri , ,4 57,8 27. Treforedlingsindustri , ,8 53,9 28. Grafisk industri, bokbinderier , ,6 59,0 29. Lærindustri , ,4 55,5 30. Gummivareindustri , ,9 58,7 31. Kjemisk industri , ,4 38,0 32. Kull- og mineraloljeforedling , ,9 27,5 33. Jord- og steinvarein.dustri , ,0 48,6 34. Primær jern- og metallindustri , ,7 41,9 35. Jern- og metallvareindustri , ,4 58,8 36. Maskinindustri , ,1 55,5 37. Elektroteknisk industri , ,4 56,5 38. Transportmiddelindustri , ,0 66,0 39. Diverse industri , ,7 54,6 oppdeling av foretak i flere bedrifter. Bearbeidingsverdien som i statistikken er regnet til markedspriser, vil imidlertid i enda sterkere grad enn bruttoproduksjonsverdien bli påvirket av avgifter og tilskott. I næringsgrupper hvor bedriftene betaler større avgiftsbeløp, vil bearbeidingsverdien være for holdsvis høy, og i grupper hvor bedriftene mottar større tilskott, vil den være

24 22 forholdsvis lay. I mange tilfelle vil derfor bearbeidingsverdien eksklusive avgifter og Tried tillegg for tilskott, dvs. bearbeidingsverdi til faktorpriser, være et mer brukbart verdimål på produksjonen enn bearbeidingsverdien til markedspriser. I tabell 7 er det gitt oppgaver for de enkelte industrigrupper over bearbeidingsverdi både til markedspriser og til faktorpriser. Størst avvik mellom disse to bearbeidingsverdibegrepene var det i næringsmiddelindustrien og tobakksindustrien. I næringsmiddelindustrien hadde meierier m. v. og samlestasjoner for mjølk negativ bearbeidingsverdi regnet til markedspriser (i alt 211,3 mill kr.), mens tilsvarende verditall til faktorpriser var 196,3 mill kr. For sjokolade- og dropsfabrikker var bearbeidingsverdien til markedspriser 175,0 mill. kr. og til faktorpriser 86,8 mill. kr. Tilsvarende tall for store margarinfabrikker var henholdsvis 27,8 mill. kr. og 47,4 mill. kr. Når en ser bort fra forbruk av varer og tjenester som er inkludert i bearbeidingsverdien, kan bearbeidingsverdi til faktorpriser fordeles på lønn, eierinntekt og kapitalslit. I tabell 7 er det gitt oppgaver over prosentandeler som faller på lønninger. Mens bruttoproduksjonsverdien og bearbeidingsverdien er mål på produksjonen i løpende priser, gir produksjonsindeksen uttrykk for utviklingen i produksjonsvolumet. Produksjonsindekser og produktivitetsindekser for 1960 og 1961 er gitt i tabell 8. Årlig produksjonsindeks beregnes for de aller fleste industrigrupper som er med i industristatistikken og for elektrisitets- og gassforsyning. Det er bare følgende grupper som ikke er med i beregningene : 2010 Slakterier og pølsemakerier 2059 Annen tilvirking av fisk 2315 Farging og etterbehandling av tekstiler 2420 Skoreparasjonsverksteder 3119 Framstilling av farmasøytiske preparater 3860 Flyfabrikker og -verksteder 3910 Instrumentmakerverksteder 3993 Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o. 1. Med noen få unntak blir produksjonsindeksen for undergruppene beregnet ved å dividere en verdiindeks for totalproduksjonen med en prisindeks beregnet på grunnlag av et utvalg av varer fra vedkommende gruppe. Som basisår har en valgt For enkelte undergrupper i maskinindustri og transportmiddelindustri, hvor det ikke har vært mulig å skaffe tilfredsstillende vareutvalg, er prisindeksen beregnet ph grunnlag av råstoff og arbeidskraft. Dersom den gjennomsnittlige prisen på disse innsatsfaktorene stiger sterkere (svakere) enn. prisene på produktene, dvs, dersom bedriftenes gjennomsnittlige bruttofortjenestemargin går ned (opp), vil produksjonsindeksen undervurdere (overvurdere) produksjonsvolumet. For grafisk industri, reparasjonsverksteder for maskiner, elektrotekniske reparasjonsverksteder og bilreparasjonsverksteder beregnes produksjonsindeksen bare på grunnlag av tallet på utforte timeverk. Indekstallene for disse gruppene registrerer derfor ikke eventuelle endringer i produksjonen pr. timeverk. Produksjonsindeksene for hovedgruppene (2-sifret gruppenummer) og totalindeksene er veide gjennomsnitt av indekstallene for undergruppene. Som vekter er brukt bearbeidingsverdiene til faktorpriser i basisåret 1955.

25 23 Tabell 8. Indekser over produksjon, produksjon pr. timeverk og pr. sysselsatt i de enkelte industrigrupper. 1955=100. Store bedrifter. Index numbers of production, production per man-hour and per person engaged, by industries. Large establishments. Næringsgrener Industry groups Produksjon Production Produksjon pr. timeverk Production per man-hour Produksjon pr. sysselsatt Production per person engaged Bergverksdrift m.v., industri og kraftforsyning 129,1 138,4 135,1 142,9 124,8 129,4 Bergverksdrift m.v. og industri ,3 137,6 135,1 143,0 124,8 129,4 Bergverksdrift m.v. 125,2 124,2 147,8 155,9 133,2 131,3 11. Kullgruver 125,3 114,6 197,4 184,0 166,8 153,3 12. Malmgruver 118,7 115,6 142,8 153,9 128,0 126,1 14. Stein-, sand- og grusdrift het 15. Mineralbrott 19. Diverse ekstraktiv virksom- 154,7 167,9 145,7 151,0 140,0 143,8 Industri ,2 134,4 142,3 124,3 129,3 20. Næringsmiddelindustri 120,0 125,8 117,9 123,2 116,4 119,8 21. Drikkevareindustri 117,8 126,3 120,0 123,4 110,2 112,4 22. Tobakksindustri 108,8 110,4 117,5 117,8 105,7 108,2 23. Tekstilindustri 118,9 122,8 133,5 142,6 125,3 129,4 24. Bekledningsindustri m.v. 124,8 126,8 149,6 150,5 137,4 136,7 25. Treindustri 108,6 114,4 128,8 131,1 120,6 120,4 26. Møbel- og innredningsindustri 131,9 137,2 148,4 156,5 135,1 140,1 27. Treforedlingsindustri 127,2 129,0 128,9 137,6 121,7 123,8 28. Grafisk industri, bokbinderier 100,6 104,7 29. Lærindustri 93,9 95,7 123,4 128,9 112,9 117,8 30. Gummivareindustri 119,8 114,1 140,4 136,7 128,7 120,1 31. Kjemisk industri 119,5 132,7 132,6 148,7 117,6 130,4 32. Kull- og mineraloljeforedling 232,9 804,3 102,1 264,0 102,4 263,0 33. Jord- og steinvareindustri 132,9 139,0 138,4 146,2 129,2 132,6 34. Primær jern- og metallindustri 172,7 180,5 161,4 166,4 146,1 149,6 35. Jern- og metallvareindustri 129,2 142,0 132,7 145,2 120,2 128,2 36. Maskinindustri 143,3 156,9 131,9 139,0 118,3 124,3 37. Elektroteknisk industri 145,8 163,1 140,4 146,4 130,4 138,1 38. Transportmiddelindustri 120,7 129,3 124,9 128,2 117,4 119,8 39. Diverse industri 156,7 200,4 144,2 166,6 132,7 148,5 51. Kraftforsyning 138,3 149,1 Eksportindustri 128,0 134,2 135,1 147,3 124,3 131,3 Hjemmeindustri 129,4 139,9 135,1 141,2 124,9 128,7 Konsumvareindustri. 126,2 136,3 133,8 141,0 125,2 130,1 Investeringsvareindustri. 133,1 143,9 136,0 141,3 124,8 127,6 Indekstallene over produksjon pr. timeverk og pr. sysselsatt for undergruppene har en kommet fram til ved å dividere produksjonsindeksen med indeksen over henholdsvis tallet på utførte timeverk og samlet sysselsetting vedkommende gruppe. På tilsvarende måte som for produksjonsindeksen, er disse indekstallene for hovedgruppene og for alle grupper under ett, veide

26 24 gjennomsnitt av tallene for undergruppene med bearbeidingsverdiene i 1955 som vekter. Meieriene og elektrisitetsverkene og de gruppene hvor produksjonsindeksen er en ren timeverksindeks, er ikke med i beregningene over produksjon pr. timeverk. Produktivitetsberegningene som nå utføres, er en direkte videreføring av beregningene som det er gjort rede for i publikasjonen «Produktivitetsutviklingen i industrien ». I samme publikasjon er det også gitt en nærmere redegjørelse for beregningsprinsippene. Tabell 9 gir en oversikt over produksjonen av viktigere varer i 1960 og Oppgavene omfatter bare store bedrifter, men vil stort sett dekke nærmere 100 prosent av den samlede produksjon av de varer som er tatt med i tabellen. Tabe119. Produksjon av viktigere varer. Store bedrifter. Production of principal commodities. Large establishments. Vareslag Commodity Mengde Verdi Mengde Verdi Quantity Value Quantity Value Tonn kr. Tonn kr. Fisk og krepsdyr Fisk (unnt. fileter), fryst Fiskefileter, fryste Tørrfisk Klippfisk Reker, fryste Molleprodukter og stivelse Tonn Tonn Mjøl av korn Grøpp til for Potetstivelse Oljer og fettstoffer Tonn Tonn Sildolje, rå Fettsyrer og raffinasjonsfettsyrer Herdede oljer og fettstoffer Margarin Produkter fra næringsmiddelindustrien; drikkevarer; tobakk Tonn Tonn Kjøtt, flesk eller slakteavfall i lufttett lukte kar Brisling, helkonserver Småsild, helkonserver Annen sild, fisk og fiskeprodukter, helkonserver Reker i lufttett lukte kar Sukkervarer uten innhold av kakao unnt. halvf abr. Sjokolade Knekkebrød og flatbrød Kjeks Grønnsaker i lufttett lukte kar Syltetøy, marmelade o.l Spiseis ' Naturlig mineralsk vann samt vann tilsatt mineralsalter og kullsyre Vann tilsatt smakstoffer, sukker og kullsyre ' framstilt av malt ' Sildmjøl

27 25 Tabell 9 (forts.). Produksjon av viktigere varer. Store bedrifter. Production of principal commodities. Large establishments. Vareslag Commodity 1960 Mengde Verdi Quantity Value Tonn I kr Mengde Verdi Quantity Value Tonn I kr. Kraftf6rblandinger Sigaretter Røyketobakk Snus og skråtobakk Mineralske produkter Tonn Svovelkis, urøstet Kalkstein Portlandsement o.l. hydraulisk sement Jernmalm Annen malm samt røstet svovelkis Steinkull Produkter fra kjemisk og ncerstå ende industrier Tonn Svovelsyre Natronlut (100 pst. NaOH) Kalsiumnitrat Superfosfater Fullgjødsel Lakker, vanntynnet maling og annen maling Såpe Vaske- og rengjoringsmidler og overflateaktive preparater Sprengstoffer, tilberedte Plast Tonn Plast, ubearbeidd Plast, bearbeidd Tre og trevarer stk. Trelast, skåret av bartrær ' Trematerialer av bartrær, høvlet, pløyd o.l. unnt. profilerte lister ' Sponplater, standard Kassebord i sett Kasser Sildetønner Monteringsferdige hus Dører og dørkarmer unnt. skapdører Vinduer og vindusrammer 368 Papirmasse, papir, papp og varer derav Tonn Mekanisk masse Halvkjemisk masse Sulfatcellulose Sulfittcellulose Avispapir Annet trykkpapir Annet papir Papp, heru. ullpapp og -papir og cellulosevatt Greaseproof og pergamyn Kreppet papir Papir og papp overtrukket eller impregnert med bitumen, asfalt eller tjære Esker og kasser av papp Stdr. 2 Tonn stk Tonn Tonn Tonn stk. ' ' Tonn

28 26 Tabell 9 (forts.). Produksjon av viktigere varer. Store bedrifter. Production of principal commodities. Large establishments. Vareslag Commodity Mengde Verdi Quantity Value Tonn 1 Mengde Verdi Quantity Value 000 kr. I Tonn kr. Sekker av papir Poser o.l. emballasje av papir ' i ' Tekstilmaterialer og varer derav; fottøy Vevnader av endeløse syntetiske eller kunstige tekstilfibrer Garn av ull Vevnader av ull Garn av bomull unnt. sytråd Vevnader av bomull inkl. frotte- og slyngvevnader Vevnader av korte syntetiske eller kunstige tekstilfibrer Tau Fiskenett (garn og not), monterte Strømper og sokker o.l. av trikotasje Undertøy av trikotasje Yttertøy o.a. varer av trikotasje Yttertøy for herrer og gutter Yttertøy for damer, piker og småbarn... Skjorter for menn og gutter Pledd og tepper Laken, dynetrekk og putevar Fottøy med yttersåle av lær, gummi eller plast unnt. fottøy helt av gummi eller plast Tonn I " Tonn ' ' Varer av sement og keramiske produkter m3 Lettbetong Betong, ferdigblandet Andre varer av sement eller betong Keramisk murstein ' Bordservise, kjøkkenutstyr o.l. av keramisk materiale Uedle metaller og varer derav Tonn Råjern (inkl, til eget bruk) Ferrosilieium (omregnet til 45 pst. Si) Andre ferrolegeringer Jern og stål, halvfabrikater Tråd av jern eller stål Jern- og stålkonstruksjoner Tanker, kar o.l. beholdere av jern eller stål med rominnhold over Fat, bokser, esker o.l. beholdere av jern eller stål for transport eller pakking av varer.. Kabler, tau o.l. varer av jern eller stål Spiker, stifter, kramper o.l. av jern eller stål Bolter, muttere, skruer, skrukroker, nagler, underlagsskiver o.l. av jern eller stål Ovner, kammer, komfyrer o.l. av jern eller stål Husholdnings- og sanitærartikler av jern el.stål Ubearbeidd kopper, ulegert TJbearbeidd kopper, legert Kopper, halvfabrikater m ' Tonn stk. 2 Tonn. 3 Stk par.

29 27 Tabell 9 (forts.). Produksjon av viktigere varer. Store bedrifter. Production of principal commodities. Large establishments. Vareslag Commodity Mengde Verdi Mengde Verdi Quantity Value Quantity Value Tonn kr. Tonn kr. Ubearbeidd aluminium, ulegert Ubearbeidd alumimium, legert Aluminium, halvfabrikater Fat, bokser, esker o.l. beholdere av aluminium for transport eller pakking av varer Ubearbeidd sink, ulegert Ubearbeidd sink, legert Elektriske lysekroner, lampetter, lamper o. av uedelt metall " Sveiseelektroder Maskiner, apparater, mekaniske redskaper og elektrisk materiell Stk. Stk. Dampkjeler Stempeldrevne forbrenningsmotorer med gnisttenning Stempeldrevne forbrenningsmotorer med kompresjonstenning Pumper for væsker Kjøleskap til husholdningsbruk Fryseskap og frysebokser til husholdningsbruk Vinsjer, ankerspill og capstans Løftekraner Heiser Maskiner og apparater for graving Vaskemaskiner til husholdningsbruk Elektriske motorer Generatorer og generatoraggregater Transformatorer Husholdningsapparater sammenbygd med elektromotorer Elektriske varmtvannsberedere Elektriske jord- og romoppvarmingsapparater Elektriske komfyrer til husholdningsbruk Mottakere for kringkasting Mottakere for fjernsyn også kombinert med mottakere for kringkasting Apparater til å slutte, bryte eller sikre elektriske strømkretser ' Isolert elektrisk tråd, kabel o.l Transportmidler Stk. Stk. Karosserier og motorkjøretøyer Motorsykler Sykler Skip og båter på over 100 br.t. unnt. krigsfartøyer, taubåter, skrog, fyrskip, brannbåter o Møbler og sengeutstyr stk stk. Stoler, benker o Bord Madrasser Dyner og tepper stk. 2 Tonn. 3 Bruttotonn.

30 28 e. Produksjonskostnader Oppgaver over produksjonskostnader er gitt i tabell 10. I tillegg til kostnadene som er tatt med i tabellen, kommer kostnader for varer og tjenester som det ikke er hentet inn oppgaver over til industristatistikken. For bedriftene som er med i industristatistikken, er disse kostnadene i nasjonalregn- Tabe1110. Produksjonskostnader i de enkelte industrigrupper. Alle bedrifter. Cost of production, by industries. All establishments. Næringsgrener Industry groups Utbetalt lønn Salaries and wages kr. Forbruk av råstoffer til egen prod. og rep.arb. Cost of raw materials kr. Forbruk av brensel, elektrisk kraft og hjelpestoffer Cost of fuels, electricity, ancillary materials kr. Forbruk av emballasje og råstoffer til egen emballasje Cost of packaging materials Betalt for bortsatt arbeid Cost of contract work I kr kr. I alt Total kr. I prosent av bruttoproduksjonsverdi Percentage of gross value of production Bergverksdrift m.v. og industri ! f ,2 Bergverksdrift m.v. 11. Kullgruver 12. Malmgruver 14. Stein-, sand- og grusdrift 15. Mineralbrott 19. Diverse ekstraktiv virksomhet ,3 85,2 56,9 38,8 58,0 64,2 Industri 20. Nwringsmiddelindustri 21. Drikkevareindustri 22. Tobakksindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri m.v 25. Treindustri 26. Møbel- og innredningsindustri 27. Treforedlingsindustri. 28. Grafisk industri, bokbin.- derier 29. Lærindustri 30. Gummivareindustri 31. Kjemisk industri 32. Kull- og mineraloljeforedling 33. Jord- og steinvareindustri 34. Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industri ,6 92,8 38,5 21,4 78,0 79,9 83,0 78,0 86,1 72,7 80,6 78,3 73,4 84,2 68,1 78,8 77,4 74,2 74,2 82,5 73,8

31 29 Tabell 11. Utbetalt lønn i de enkelte industrigrupper. Alle bedrifter. Salaries and wages, by industries. All establishments. Næringsgrener Industry groups Bergverksdrift m.v. og industri. I Bergverksdrift mv. 11. Kullgruver 12. Malmgruver 14. Stein-, sand- og grusdrift 15. Mineralbrott 19. Diverse ekstraktiv virksomhet Industri 20. Næringsmiddelindustri. 21. Drikkevareindustri 22. Tobakksindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri m.v. 25. Treindustri 26. Møbel- og innredningsindustri 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, bokbinderier 29. Lærindustri 30. Gummivareindustri 31. Kjemisk industri 32. Kull- og mineraloljeforedling 33. Jord- og steinvareindustri 34. Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industri Til funksjonærer Salaries Til arbeidere Wages Til hjemmearbeidere Payment to home workers I alt Total kr kr kr. I kr. Prosenttall Percentage , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9 skapet beregnet til 600 mill. kr. i Legger en også til avgifter på produksjonen (903 mill. kr.), kommer en opp i et kostnadsbeløp på mill. kr. som utgjør 83,8 prosent av samlet bruttoproduksjonsverdi pluss tilskott. Kapitalslitet som ikke er med i tallene foran er anslått til mill. kr. Av kostnadene som er oppgitt til industristatistikken, falt 65,5 prosent ph råstofforbruk, 25,5 prosent på lønninger og 5,5 prosent på forbruk av brensel, elektrisk kraft og hjelpestoffer. Lønnsutbetalingene er spesifisert nærmere i tabell 11. Av det samlede lønnsbeløp fikk funksjonærer utbetalt 23,7 prosent, arbeidere 76,1 prosent og hjemmearbeidere 0,2 prosent.

32 30 f. Forbruk av brensel og elektrisk kraft Tabell 12. Forbruk av brensel og elektrisk kraft. Store bedrifter. Consumption of fuels and electricity. Large establishments. Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Elektrisk kraft Electricity Mengde Quantity Mill.kWh Verdi Value kr. Kull tonn Koks og sinders Ved favn (2,4m 3 ) Bensin tonn Andre brenseloljer Annet brensel Elektrisk kraft mill. kwh I alt Tabell 13. Forbruk av brensel og elektrisk kraft i de enkelte industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of fuels and electricity, by industries. Large establishments. Næringsgrener industry groups Kull, koks og sinders Coal, coke, hard and soft Flytende brensel Liquid fuels Mengde Verdi Mengde Verdi Quantity Value Quantity Value Tonn kr. Tonn kr. Bergverksdrift m.v. og industri Bergverksdrift m.v Kullgruver Malmgruver Stein-, sand- og grusdrift Mineralbrott Diverse ekstraktiv virksomhet Industri Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri m.v Treindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og min.eraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Verdi Value kr Š

33 31 Tabell 12 gir oppgaver for store bedrifter over forbruket av ulike brenselslag og elektrisk kraft. Elektrisitetsforbruket utgjorde i alt 415,6 mill. kr. eller 65,3 prosent av de samlede energikostnader. Om lag mill. kwh av den elektriske kraft var produsert ved foretakenes egne verk. Da verdien av forbruket av elektrisk kraft fra egne verk er vurdert til selvkost, vil markedsverdien av elektrisitetsforbruket være noe høyere enn 415,6 mill. kr. Forbruket av flytende brensel utgjorde i verdi 31,7 prosent av energikostnadene. I tabell 13 er forbruket av energi fordelt på industrigrupper. g. Avgifter og tilskott Tabell 14. Avgifter og tilskott i de enkelte industrigrupper. Alle bedrifter. Indirect taxes and subsidies, by industries. All establishments. Næringsgrener Industry groups Avgifter Indirect taxes 10% oms.- avg. på handelsvarer Avgifter på egne prod., rep. Tilskott Prosenttall 10 per cent arb. og råstofforbruk Total I alt Subsidies sales tax on Percentage goods sold Other in the same condition as indirect taxes purchased kr kr kr kr. Bergverksdrift m.v. og industri , Bergverksdrift m v ,2 11. Kullgruver ,0 12. Malmgruver ,0 14. Stein-, sand- og grusdrift ,2 15. Mineralbrott ,0 19. Div.ekstraktiv virksomhet ,0 Industri , Næringsmiddelindustri , Drikkevareindustri ,2 22. Tobakksindustri ,3 23. Tekstilindustri , Bekledningsindustri m.v , Treindustri , Møbel- og innredningsin.- dustri ,6 27. Treforedlingsindustri , Grafisk industri, bokbinderier ,5-29. Lærindustri , Gummivareindustri , Kjemisk industri , Kull- og mineraloljeforedling ,1 33. Jord- og steinvareindustri , Primær jern- og metallind ,6-35. Jern- og metallvareindustri , Maskinindustri , Elektroteknisk industri , Transportmiddelindustri , Diverse industri ,2 75

34 32 Oppgaver over avgifter og tilskott i de enkelte industrigrupper finnes i tabell 14. Avgifter på egne produkter omfatter også 10 prosent omsetningsavgift som industribedriftene betaler på produksjon og reparasjonsarbeid. For store bedrifter utgjorde dette beløp i alt 237,9 mill. kr. Av det samlede tilskottsbeløp i bergverk og industri falt 407,5 mill, kr. eller 80,3 prosent på meierier m. v. og samlestasjoner for mjølk. Tilskottsbeløpet i transportmiddelindustrien var i sin helhet tollgodtgjørelse til bedrifter i skipsindustrien. h. Bruttoinvestering og varelager Av de samlede bruttoinvesteringer i store bedrifter falt 54,8 prosent på, investeringer i maskiner, apparater og deler (se tabell 15). Bruttoinvesteringen i fabrikk-, lager- og kontorbygg utgjorde 24,6 prosent av totalinvesteringene. Av investeringsutgiftene falt 69,4 prosent på anskaffelser. I tabell 16 er bruttoinvestering i store bedrifter fordelt på industrigrupper. Oppgaver over varelager i store bedrifter finnes i tabell 17. Verdi av varer som ikke var bearbeidd i bedriftene, utgjorde 42,9 prosent av samlet lagerverdi. Tilsvarende tall for beholdning av varer under arbeid og egne produkter var henholdsvis 26,9 prosent og 30,2 prosent. Tabell 15. Bruttoinvestering etter arten av kapitalen. Store bedrifter. Composition of gross expenditures on fixed assets. Large establishments. Kapital Capital items Reparasjoner Anskaffelser og vedlikehold Acquisitionof fixed assets Repair and maintenance kr. I alt Total I kr kr. Prosenttall Percentage 416 Maskiner, apparater og deler , , ,9 Transportmidler Inventar og kontormaskiner Boliger for funksjonærer og arbeidere Sosiale velferdsanlegg Fabrikk-, lager- og kontorbygg Andre industrielle anlegg Tomter og naturherligheter , , , , ,3 I alt I I100,0

35 33 Tabell 16. Bruttoinvestering i de enkelte industrigrupper. Store bedrifter. Gross expenditures on fixed assets, by industries. Large establishments. Næringsgrener Industry groups Anskaffelser Acquisition of fixed assets kr. I I alt Total kr. I kr. Reparasjoner og vedlikehold Repair and maintenance Prosenttall Percentage Bergverksdrift m.v. og industri Bergverksdrift m v 11. Kullgruver 12. Malmgruver 14. Stein-, sand- og grusdrift 15. Mineralbrott 19. Diverse ekstraktiv virksomhet Industri 20. Næringsmiddelindustri 21. Drikkevareindustri 22. Tobakksindustri 23. Tekstilindustri 24.. Bekledningsindustri m v 25. Treindustri 26. Møbel- og innredningsindustri 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, bokbinderier 29. Lærindustri 30. Gummivareindustri 31. Kjemisk industri 32. Kull- og mineraloljeforedling 33. Jord- og steinvareindustri 34. Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industri , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6 Industristatistikk 3

36 34 Tabell 17. Varelager. pr. 31/12-61 i de enkelte industrigrupper. Store bedrifter. Stocks, by industries. Large establishments. Næringsgrener Industry groups Innkjøpte varer Purchased raw materials, etc. Varer under arbeid Work in process Egne produkter Finished products I alt Total kr. I kr kr kr. Prosenttall Percentage Bergverksdrift m.v. og industri ,0 Bergverksdrift m.v ,5 11. Kullgruver ,3 12. Malmgruver ,0 14. Stein-, sand- og grusdrift ,0 15. Mineralbrott ,2 19. Diverse ekstraktiv virksomhet ,0 Industri ,5 20. Næringsmiddelindustri ,5 21. Drikkevareindustri ,1 22. Tobakksindustri ,1 23. Tekstilindustri ,3 24. Bekledningsindustri m.v ,0 25. Treindustri ,4 26. Møbel- og innredningsindustri ,9 27. Treforedlingsindustri ,6 28. Grafisk industri, bokbinderier ,7 29. Lærindustri ,4 30. Gummivareindustri ,6 31. Kjemisk industri , Kull- og mineralolj eforedling ,8 33. Jord- og stein -vareindustri ,7 34. Primær jern- og metallindustri ,5 35. Jern- og metallvareindustri ,8 36. Maskinindustri ,1 37. Elektroteknisk industri ,7 38. Transportmiddelindustri ,4 39. Diverse industri ,2 i. Bedriftenes størrelse Tabell 18 gir en fordeling av hovedtall etter bedriftenes sysselsetting. Bortsett fra oppgavene over bruttoinvestering omfatter tallene alle bedrifter. De mindre bedrifter utgjør den vesentligste del av bedriftstallet. I 1961 hadde 53,9 prosent av bedriftene gjennomsnittlig under 5 sysselsatte. Dime bedrifter hadde imidlertid bare 7,2 prosent av tallet på sysselsatte og 4,7 prosent av bearbeidingsverdien. På de 1,3 prosent av bedriftene som hadde minst 200 sysselsatte falt hele 34,5 av samlet sysselsetting og 43,7 prosent av bearbeidingsverdien.

37 i I 35 Tabell 18, Ho -vedtall etter sysselsetting. Alle bedrifter. Principal figures by number of persons engaged. All establishments. Storrelsesgrupper etter gjennomsnittlig sysselsetting i 1961 Size groups by average number of persons engaged Bruttoinve- Bedrifter Sysselsetting Bearbeidings-stering' Establish- Persons verdi Gross expendiments engaged Value added tures on fixed assets Pro- Pro- Pro- Pro - sent- sent- sent- sent- I alt tall I alt tall I alt tall I alt tall. Total Per- Total Per- Total Per- Total Percen- cen- cen- centage tage tage tage kr kr. Under og over 255 I alt Omfatter bare store bedrifter. 53, , ' 4, ,0 19, , , ,3 11, , , ,7 9, , , ,6 3, , , ,2 1, , , ,0 1, , , ,2 100, , , ,0 Tabell 19. Hovedtall etter eierforhold. Alle bedrifter. Principal figures by type of ownership. All establishments. Eierforhold Type of ownership Bedrifter Establishments I alt Total Sysselsetting Persons engaged I alt Total Bearbeidingsverdi Value added I alt Total Prosenttall Percentage 1 Prosenttall Per- cen- Itage I Prosenttall Percentage I I Bruttoinvestering' Gross expenclitures on fixed assets Pro - sent- I alt J tall Total 1, Percentage kr.1 I kr. Enkelt person , , , ,5 Ansvarlig selskap , , , ,4 Aksje- og kommanditt- (aksje-) selskap , , , ,0 Andelslag , , , ,3 Kommune qg fylkeskomm 81 0, , , ,1 Stat 78 0, , , ,0 Annet eierforhold 89 0, , , ,7 I alt , , , ,0 Omfatter bare store bedrifter.

38 36 Tabell 20. Hovedtall for offentlige bedrifter. Principal figures for public establishments. Kjennemerker Characteristics Enhet Unit Store bedrifter Large establishments Av dette: offentlige bedrifter Of which: public establishments Andel av totaltall for I alt store bedrifter Total Percentage of totals for large establishments Pst. Bedrifter Antall Sysselsetting Bearbeidingsverdi kr Utbetalt lønn Bruttoinvestering ,8 6,7 7,8 8,0 12,1 j. Bedriftenes eierforhold I tabell 19 er bedrifter, sysselsetting og bearbeidingsverdi for alle bedrifter og bruttoinvestering for store bedrifter fordelt etter eierforhold. Nærmere 70 prosent av bedriftene tilhørte enkeltpersoner eller ansvarlige selskaper. Disse bedriftene hadde imidlertid en relativt liten andel av samlet sysselsetting og bearbeidingsverdi, nemlig henholdsvis 27,6 prosent og 24,1 prosent. På den annen side hadde bedrifter som tilhørte aksjeselskaper en. vesentlig større andel av sysselsettingen (64,7 prosent) og bearbeidingsverdien (72,0 prosent) enn av bedriftstallet (24,6 prosent). For offentlige bedrifter er det gitt særskilte oppgaver i tabell 20. Foruten bedrifter som i sin helhet eies av staten, kommuner eller fylkeskommuner, er også tatt med bedrifter i aksjeselskaper hvor det offentlige eier 50 prosent eller mer av aksjekapitalen. I tabellen over offentlige bedrifter har en for året 1961 fått med en rekke kommunale bedrifter som i tidligere år har vært plassert i gruppen private bedrifter. Disse bedriftene er imidlertid så små at de ikke spiller noen nevneverdig rolle for sammenlikning med tidligere år, bortsett fra selve bedriftstallet. k. Bedriftenes beliggenhet Oppgavene i tabell 21, bortsett fra investeringsoppgavene, omfatter alle bedrifter. De 8 Østlands-fylkene fra Østfold til Telemark hadde halvparten av bedriftstallet, 58,3 prosent av sysselsettingen og 59,4 prosent av bruttoinvesteringen. På de 26,1 prosent av bedriftene, som lå i Vestlands-fylkene fra Rogaland til Møre og Romsdal, falt 24,5 prosent av tallet på sysselsatte og 20,0 prosent av bruttoinvesteringen. I de tre fylkene i Nord-Norge lå 8,7 prosent av bedriftene. Disse hadde 5,9 prosent av samlet sysselsetting og 10,6 prosent av bruttoinvesteringen.

39 37 Tabell 21. Hovedtall etter fylke. Alle bedrifter. Principal figures by counties. All establishments. Sysselsetting Persons engaged Bedrifter Establishments Bearbeidingsverdi Value added Bruttoinvesteringl Gross expenditures on fixed assets Repara- Fylke Pro- Pro- Pro- Anskaf- sjoner Pro- County sent- sent- sent- felser og ved- sent- I alt tall I alt tall I alt tall Acquisi- likehold I alt tall. Total Per- Total Per- Total Per- tion of Repair Total Percen- cen- cen- fixed and centage tage tage assets maintenance tage kr kr kr kr. Østfold , , , ,0 Akershus , , , ,0 Oslo , , , ,7 Hedmark 992 5, , , ,6 Oppland 809 4, , , ,5 Buskerud 936 4, , , ,2 Vestfold , , , ,7 Telemark 801 4, , , ,7 Aust-Agder 468 2, , , ,4 Vest-Agder , , , ,4 Rogaland , , , ,0 Hordaland , , , ,8 Bergen 618 3, , , ,5 Sogn og Fjordane , , , ,0 More og Romsdal , , , ,7 Sør-Trøndelag , , , ,5 Nord-Trøndelag 599 3, , , ,4 Nordland 948 4, , , ,5 Troms 394 2, , , ,3 Finnmark 371 1, , , ,8 Svalbard 2 0, , , ,3 I alt , , , ,0 Omfatter bare store bedrifter.

40 English summary Since 1927 the Central Bureau of Statistics has collected information for each year on quantity and value of commodities produced and consumption of raw materials and fuel in mining, quarrying and manufacturing industries. In addition data are collected on employment, wages and salaries, hours worked by wage earners and stocks. From 1948 information has been collected on gross expenditures on fixed assets. The statutory basis for the collection is the Statistics Act of April 25, For most industry groups the statistics relate to establishments with average employment of 5 or more For a few groups the minimum average employment is 3, and for coal- and metal mining and manufacture of dairy products (except ice-cream) all establishments are covered. In addition information on the main characteristics is obtained from a sample of small establishments in all groups. As for previous years information is not collected for Publishing. The Norwegian Standard Industrial Classification conforms very closely with the International Standard Industrial Classification (ISIC). The value of gross output is given at market prices, i. e. including indirect taxes and excluding subsidies. The same principle applies to raw materiels, fuel, etc. However, information is also collected on indirect taxes and subsidies for these items. Stocks are reported at market prices at the end of the year

41 Tabeller

42 40 Tabell I. Hovedtall for Principal figures, Industrigrupper Industry groups 1 Bedrifter Establishments Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged 2 Bergverksdrift m.v. og industri Store bedrifter Bergverksdrift m.v Store bedrifter Kullgruver Malmgruver Jernmalmgruver Svovelkis- og koppergruver Malmgruver ellers Stein-, sand- og grusdrift Store bedrifter Steinbrott Sand- og grusdrift Mineralbrott Store bedrifter Kalksteinsbrott Kvarts- og feltspatbrott Mineralbrott ellers Diverse ekstraktiv virksomhet Store bedrifter Industri Store bedrifter Næringsmiddelindustri Store bedrifter Slakterier m.v Meierier m.v Mjølkekondenserings-, tørrmjølk- og kaseinfabrikker Iskremfabrikker Samlestasjoner for mjølk Herm. kons av frukt, grønns. m v Annen kons. av frukt, grønns. m.v Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker Frysing av fisk Delikatesse- og fiskematkjøkken Annen tilvirking av fisk Bygdemøller Handelsmøller Annen kornforedling Bakerier og konditorier Kjeks- og knekkebrødfabrikker m v Sjokolade- og dropsfabrikker Margarinfabrikker

43 de enkelte industrigrupper. by industries. Gross value of producti,on Bruttoproduksjonsverdi. Vareforbruk m.v. - Consumption of raw materials etc. Bearbeidines- - i. Value added (3-4) Utbetalt limn Salari,es and wages Bruttoinvestering Gross expenditures on fixed assets Varelager pr. 31/12-61 Stocks kr kr kr kr kr kr. Gruppenr. Group no

44 42 Tabell I (forts.). Hovedtall for Principal figures, Industrigrupper Industry groups 1 Bedrifter Establishments Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Potetmjøl- og sagofabrikker nrblanderier m v Isdrift m.v Produksjon av andre næringsmidler Drikkevareindustri 103 Store bedrifter Brennevinstilvirking ølbryggerier Vinfabrikker 2140 Mineralvannfabrikker m v Tobakksindustri 15 Store bedrifter Tekstilindustri 448 Store bedrifter Ullvarefabrikker Bomulls- og kunstsilkevarefabrikker Hamp-, jute- og linvarefabrikker Bånd-, elastikk- og possementfabr Farging og etterbehandling av tekstiler m.v Strømpefabrikker Andre trikotasjefabrikker Reipslagerier, fiskegarnfabr. o.l Produksjon av sjoddi, vatt, stry o Produksjon av oljede og belagte tekstiler, linoleum m.v Bekledningsindustri m v Store bedrifter Skofabrikker Skoreparasjonsverksteder Prod, av oljeklær og klær av plast Produksjon av arbeidsklær Produksjon av herre- og gutteklær Prod, av dame-, pike- og snabarnklær Buntmakere, pelsvarefabrikker Hanskefabrikker Hatte- og luefabrikker Paraplyfabrikker Produksjon av sengeutstyr o Produksjon av ryggsekker, seilduksvesker, gamasjer o.l Som av andre tekstilvarer Treindustri Store bedrifter Sagbruk og høvlerier Treimpregneringsanlegg 2522 Trereirfabrikker Trekonstruksjons- og trehusfabrikker

45 43 de enkelte industrigrupper. by industries. Bruttoproduksjonsverdi Gross value of production Vareforbruk m.v. Consumption of raw materials etc. Bearbeidingsverdi Value added (3-4) Utbetalt lønn Salaries and wages Bruttoinvestering Gross expenditures on fixed assets Varelager pr. 31/12-61 Stocks kr kr kr kr kr kr. Gruppenr. Group no

46 44 Tabell I (forts.). Hovedtall for Principal figures, Industrigrupper Industry groups Bedrifter Establishments Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Produksjon av treull-sementplater od Sponplatefabrikker Produksjon av andre bygn.materialer av tre o Kassefabrikker Tonnefabrikker Korkfabrikker Tremjøl- og treullfabrikker Framstilling av trevarer ikke medtatt annet sted Møbel- og innredningsindustri Store bedrifter Tremøbelfabrikker m v Rormøbelfabrikker Innredningsindustri Treforedlingsindustri Store bedrifter Tresliperier Sulfittcellulosefabrikker Sulfatcellulosefabrikker Papir-, papp- og kartongfabrikker Wallboardfabrikker o Papir- og pappemballasjefabrikker Tapetfabrikker Andre papir- og pappvarefabrikker Grafisk industri, bokbinderier Store bedrifter Trykking av aviser Trykking av bøker Framst. av forretningstrykksaker Annen trykking Bokbinderier Klisjéanstalter Annen grafisk industri Lcerindustri 158 I 895 Store bedrifter Garverier Pelsberederier Lærvarefabrikker Gum,mivareindustri Store bedrifter Gummivarefabrikker Vulkaniserin.gsverksteder Kjemisk industri Store bedrifter Karbid- og cyanamidfabrikker

47 45 de enkelte industrigrupper. by industries. Bruttoproduksjonsverdi Gross value of production Vareforbruk m.v. Consumption of raw materials etc kr kr Bearbeidingsverdi Value added (3-4) 5 I 1000 kr. Brutto- Utbetalt investering lønn Gross Salaries expenditures and wages on fixed assets Varelager pr. 31/12-61 Stocks kr kr. I 1000 kr Gruppenr. Group no

48 46 Tabell I (forts.). Hovedtall for Principal figures, Industrigrupper Industry groups Bedrifter Establishments 1 Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Andre kunstgjødselfabrikker Sprengstoff-fabrikker Produksjon av syntetiske fibrer, harpikser og formstoffer Annen kjemisk grunnindustri Trandamperier Sildolje- og fiskemjølfabrikker Oljemøller Andre oljeraffinerier m v Maling- og lakkfabrikker Prod. av farmasøytiske preparater Såpefabrikker Kosmetikkfabrikker Lysfabrikker Trekull- og tretjærefabrikker Andre kjemiske fabrikker Kull- og mineraloljeforedling Store bedrifter 3210 Produksjon av asfaltpapp, tjærepapp o Kull- og mineraloljeforedl. ellers k Jord- og steinvareindustri Store bedrifter Teglverk Glassverk Annen glassindustri Porselens- og fajansefabrikker Pottemakerier o. a. keramiske fabrikker Sementfabrikker Sementstøperier og betongblanderier Framstilling av møllesteiner, bryner og andre slipeartikler Kalksteinsmøller, kalk- og mørtelverk Andre mineralmøller Steinhoggerier og steinsliperier, Annen jord- og steinvareindustri Primcer jern- og metallindustri Store bedrifter Ferrolegeringsverk Råjernsverk, stål- og valseverk Jern- og stålstøperier Aluminiumsverk Råmetallverk ellers Metallvalseverk Raffineringsverk, omsmelterier Metallstøperier Jern- og m,etallvareindustri Store bedrifter 3511 Produksjon av trådartikler, spiker, skruer o

49 47 de enkelte industrigrupper. by industries. Bruttoproduksjonsverdi Gross value of production Vareforbruk m.v. Consumption of raw materials etc. Bearbeidingsverdi Value added (3-4) Utbetalt lønn Salaries and wages Bruttoinvestering Gross expenditures on fixed assets Varelager pr. 31/12-61 Stocks kr kr kr kr kr kr. Gruppenr. Group no

50 Tabell I (forts.). Hovedtall for Principal figures, Industrigrupper Industry groups Bedrifter Establishments Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Produksjon av andre bygningsartikler av jern og metall Stålkonstruksjonsverksteder Jern- og metallemballasjefabrikker Prod, av hush.art. av jern og metall Produksjon av kontor- og butikkartikler av jern og metall Lampefabrikker Produksjon av håndverktøy og -redskap Armaturfabrikker Våpen- og ammunisjonsfabrikker Produksjon av jern- og metallvarer ikke nevnt annet sted Maskinindustri Store bedrifter Produksjon av maskiner for bergverk og industri Produksjon av maskiner for jord- og skogbruk Reparasjonsverksteder for maskiner Produksjon av maskiner for husholdning, kontor og butikk Produksjon av andre maskiner Elektroteknisk industri Store bedrifter Akkumulator- og batterifabrikker Kabel- og ledningsfabrikker Transformator-, generator- og elektromotorfabrikker Produksjon av annet fordelingsmateriell m v Produksjon av signal-, radio- og annet telemateriell Elektrotekniske reparasjonsverksteder Glødelampefabrikker Annen elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Store bedrifter Bygging og reparasjon av stålskip Bygging og reparasjon av treskip Motorfabrikker Produksjon av andre skipsmaskiner Skipsopphoggerier Annen skipsindustri Produksjon av skinnevogner Reparasjon av skinnevogner Karosserifabrikker Annen produksjon av motorkjøretøyer og deler Bilreparasjonsverksteder Sykkel- og motorsykkelfabrikker Reparasjonsverkst. for sykler m v Flyindustri Transportmiddelindustri ellers

51 49 de enkelte industrigrupper. by industries. Bruttoproduksjonsverdi Gross value of production Vareforbruk m.v. Consumption of raw materials etc. Bearbeidingsverdi Value added (3-4) Brutto- Utbetalt investering lønn Gross Salaries expenditures and wages on fixed assets Varelager pr. 31/12-61 Stocks kr kr kr kr kr kr. Gruppenr. Group no Industristatistikk 4

52 50 Tabell I (forts.). Hovedtall for Principal figures, Industrigrupper Industry groups 1 Bedrifter Establishments Gjennomsnittlig sysselsetting Ave, age number of persons engag ed 2 39 Diverse industri Store bedrifter Instrumentmakerverksteder Gull-, sølv- og plettvareindustri Musikkinstrumentindustri Skifabrikker Andre sportsartikkelfabrikker Børste- og penselfabrikker Knappefabrikker Produksjon av leketøy, suvenirer, juletrepynt o.l Produksjon av formstoffartikler ikke medtatt annet sted Andre industrielle bedrifter

53 51 de enkelte industrigrupper. by industries. Bruttoproduksjonsverdi Gross value Of production Vareforbruk m.v. Consumption of raw materials etc. Bearbeidingsverdi Value added (3-4) Brutto- Utbetalt investering lønn Gross Salaries expenditures and wages on fixed assets Varelager pr. 31/12-61 Stocks Gruppenr. Group no kr kr. 5 I 1000 kr. 6I kr. I 1000 kr kr

54 52 Tabell II. Sysselsettingen i de enkelte industrigrupper. Persons engaged, by industries. Industrigrupper Industry groups Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Eiere Owners 1 Funksj onærer Salaried employees 2 Arbeidere Wage earners 3 I alt Total 4 Timeverk utført av arbeidere Manhours I prosent av samlet sysselsetting Percentage of total number of persons engaged Funk- Arbei- worked sj onærer dere by wage Salaried Wage earners employees earners t.v. 549 Bergverksdrift m.v. og industri ,2 78,7 522 Store bedrifter ,1 80,1 13 Bergverksdrift m.v ,5 83,4 13 Store bedrifter ,9 84,3 11 Kullgruver I I ,8 80,2 12 Malmgruver ,6 84, Jernmalmgruver ,2 82, Svovelkis- og koppergruver Malmgruver ellers ,2 85, ,3 84,7 214 Stein-, sand- og grusdrift ,0 76,5 2 Store bedrifter ,3 81, Steinbrott ,6 86, Sand- og grusdrift ,3 74,6 215 Mineralbrott ,7 88,2 2 Store bedrifter ,8 88, Kalksteinsbrott ,5 89, Kvarts- og feltspatbrott ,8 88, Mineralbrott ellers ,0 86, Diverse ekstraktiv virksomhet ,6 90,2 282 Store bedrifter ,8 91,4 535 Industri ,3 78,5 509 Store bedrifter ,2 80, Næringsmiddelindustri ,2 74,8 62 Store bedrifter ,4 77, Slakterier m v ,3 76, Meierier mv ,0 60, Mjølkekondenserings-, tørrmjølk- og kaseinfabrikker ,8 81, Iskremfabrikker ,5 81, Samlestasjoner for mjølk 2031 Herm. kons. av frukt, gronns ,9 53,1 m.v J ,2 I83, Annen kons. av frukt, gronns 111 V ,5 72, Fiske- og kjøtthermetikkfabr ,0 91, Frysing av fisk ,0 86, Delikatesse- og fiskematkjøkken ,6 82, Annen tilvirking av fisk ,1 85, Bygdemøller ,0 80, Handelsmøller ,0 79, Annen kornforedling ,3 76,7

55 53 Tabell II (forts.). Sysselsettingen i de enkelte industrigrupper. Persons engaged, by industries. Gjennomsnittlig sysselsetting Timeverk Average number of persons engaged utfort av arbeidere Industrigrupper Funk- Arbei- Man- Eiere Industry sjonærer groups dere I alt hours Owners Salaried Wage Total worked employees earners by wage earners 2 I 3 I 4 I t.v. I prosent av samlet sysselsetting Percentage of total number of persons engaged Funksjonærer Salaried employees 6 Arbeidere Wage earners Bakerier og konditorier ,3 72, Kjeks- og knekkebrodfabr. m.v ,8 79, Sjokolade- og dropsfabrikker ,1 75, Margarinfabrikker 2092 Potetmjøl- og sagofabrikker F6rblanderier m v 2094 Isdrift m v 2099 Produksjon av andre næringsmidler ,6 68, ,9 84, ,3 74, ,4 70, ,9 70,4 21 Drikkevareindustri ,0 75,8 Store bedrifter ,6 75, Brennevinstilvirking ,0 72, ølbryggerier ii ,4 t 76, Vinfabrikker ,7 77, Mineralvannfabrikker m.v... I 22 Tobakksindustri Store bedrifter ,1 66, ,2 66,4 23 Tekstilindustri ,7 84,3 Store bedrifter ,8 84, Ullvarefabrikker ,5 85, Bomulls- og kunstsilkevarefabr ,3 84, Hamp-, jute- og linvarefabr ,8 83, Band-, elastikk- og possementfabrikker ,5 80, Farging og etterbehandling av tekstiler m v ,9 77, Strompefabrikker ,3 85, Andre trikotasjefabrikker ,6 85, Reipslagerier, fiskegarnfabr. o.l ,2 84, Prod. av sjoddi, vatt, stry o.l ,8 80, Produksjon av oljede og belagte tekstiler, linoleum m.v ,3 74,3 24 Bekledningsindustri m.v ,5 80,7 Store bedrifter ,4 83, Skofabrikker ,8 84, Skoreparasjonsverksteder ,1 68, Prod av oljeklær og klær av plast ,6 78, Produksjon av arbeidsklær ,7 84, Produksjon av herre- og gutteklær ,2 84, Prod av dame-, pike- og småb arnkleer ,3 84, Buntmakere, pelsvarefabrikker ,2 80, Hanskefabrikker ,9 78, Hatte- og luefabrikker ,4 76,5

56 54 Tabell II (forts.). Sysselsettingen i de enkelte industrigrupper. Persons engaged, by industries. Gjennomsnittlig sysselsetting Timeverk Average number of persons engaged utført av arbeidere Funk- Arbei- Man Industrigrupper Eiere Industry groups sjonærer dere I alt hours Owners Salaried Wage Total worked employees earners by wage earners 1I 2 3 I t.v. I prosent av samlet sysselsetting Percentage of total number of persons engaged Funksjonærer Salaried employees 6 Arbeidere Wage earners Paraplyfabrikker 2491 Produksjon av sengeutstyr o.l Produksjon av ryggsekker, seilduksvesker, gamasjer o.l Seim av andre tekstilvarer ,9 75,0 12,5 84,5 14,4 80,7 15,7 79,0 25 Treindustri Store bedrifter 2510 Sagbruk og høvlerier 2521 Treimpregneringsanlegg 2522 Trerørfabrikker Trekonstruksjons- og trehusfabr Prod, av treull-sementplater o.l Sponplatefabrikker 2529 Prod, av andre bygn.materialer av tre ol Kassefabrikker 2532 Tønnefabrikker 2591 Korkfabrikker 2592 Tremjøl- og treullfabrikker Framstilling av trevarer ikke medtatt annet sted ,2 81,8 10,3 85,2 9,4 85,8 19,2 80,8 14,2 83,0 16,8 78,5 13,8 86,2 12,7 86,9 3,7 82,0 6,7 86,4 20,8 79,2 17,9 77,4 10,1 i83,3 26 Møbel- og innredningsindustri.. Store bedrifter 2611 Tremøbelfabrikker m v 2612 Rørmøbelfabrikker 2620 Innredningsindustri 27 Treforedlingsindustri Store bedrifter 2710 Tresliperier 2721 Sulfittcellulosefabrikker 2722 Sulfatedlulosefabrikker 2730 Papir-, papp- og kartongfabr Wallboardfabrikker o Papir- og pappemballasjefabr Tapetfabrikker 2759 Andre papir- og pappvarefabr. 28 Grafisk industri, bokbinderier... Store bedrifter 2821 Trykking av aviser 2822 Trykking av looker 2823 Framst. av forretningstrykk - saker 2829 Annen trykking 2830 Bokbinderier 2891 Klisjéanstalter 2899 Annen grafisk industri ,4 78,1 10,4 82,9 10,9 84,3 20,4 76,6 8,2 82,5 14,9 84,7 15,0 84,9 10,7 89,2 15,0 85,0 13,4 86,6 14,9 85,1 18,4 81,6 18,0 81,4 26,8 73,2 17,0 82,0 11,8 83,6 12,2 85,5 10,6 88,6 11,9 86,5 13,2 82,7 14,6 83,9 7,8 90,0 17,6 79,0 8,1 90,5

57 55 Tabell II (forts.). Sysselsettingen i de enkelte industrigrupper. Persons engaged, by industries. Industrigrupper Industry groups Gjennomsnittlig sysselsetting Timeverk I prosent av samlet Average number of persons engaged utført av arbeidere sysselsetting Percentage of total number of Funk- Arbei- Man- persons engaged Eiere I sjonærer dere I alt hours I Funk- Arbeidere Owners Salaried Wage Total worked sjonærer employees earners by wage Salaried Wage earners Iemployees earners t.v Lcerindustri ,7 77,6 63 Store bedrifter ,1 80, Garverier ,6 84, Pelsberederier ,3 80, Lærvarefabrikker ,7 77, Gummivareindustri ,7 79,7 21 Store bedrifter ,5 80, Gummivarefabrikker ,1 80, Vulkaniseringsverksteder ,1 82, Kjemisk industri ,7 68,7 76 Store bedrifter ,8 68, Karbid- og cyanamidfabrikker ,3 83, Andre kunstgjødselfabrikker ,2 67, Sprengstoff-fabrikker ,3 80, Produksjon av syntetiske fibrer, harpikser og formstoffer ,8 71, Annen kjemisk grunnindustri ,9 73, Trandamperier ,6 79, Sildolje- og fiskemj ølfabrikker ,5 85, Oljemøller ,0 66, Andre oljeraffinerier m.v ,7 71, Maling- og lakkfabrikker ,3 49, Prod. av farmasøytiske preparater ,6 46, Såpefabrikker ,8 53, Kosmetikkfabrikker ,5 56, Lysfabrikker ,9 79, Trekull- og tretjærefabrikker ,6 78, Andre kjemiske fabrikker ,7 71,9 832 Kull- og mineraloljeforedling ,0 72,4 7 Store bedrifter ,2 72, Prod. av asfaltpapp, tjærepapp ol ,1 68, Kull- og mineraloljeforedl. ellers ,5 73, Jord- og steinvareindustri ,6 80,0 337 Store bedrifter ,2 81, Teglverk ,9 89, Glassverk ,9 76, Annen glassindustri ,0 80, Porselens- og fajansefabrikker ,7 83, Pottemakerier o.a. keramiske fabrikker ,5 84, Sementfabrikker ,6 78, Sementstøperier og betongblanderier , I80,3

58 56 Tabell II (forts.). Sysselsettingen i de enkelte industrigrupper. Persons engaged, by industries. Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Timeverk utført av arbeidere Man- I prosent av samlet sysselsetting Percentage of total number of persons engaged i Industrigrupper Funk- Arbei- Industry groups Eiere sjonærer dere I alt hours Funk- Arbei- Owners Salaried Wage Total worked sjonærer dere employees earners by wage Salaried Wage earners employees earners t.v Framstilling av møllesteiner, bryner og andre slipeartikler ,6 76, Kalksteinsmøller, kalk- og mørtelverk ,9 87, Andre mineralmøller ,9 81, Steinhoggerier og steinsliperier ,4 78, Annen jord- og steinvareindustri ,3 79,6 34 Primcer jern- og metallindustri ,9 81,6 Store bedrifter ,9 81, Ferrolegeringsverk ,8 85, Råjernsverk, stål- og valseverk ,2 81, Jern- og stålstøperier ,5 83, Aluminiumsverk ,7 79, Rametallverk ellers ,9 82, Metallvalseverk ,8 74, Raffineringsverk, omsmelterier ,4 81, Metallstøperier ,4 76,0 35 Jern- og metallvareindustri ,5 77,6 Store bedrifter ,7 79, Produksjon av trådartikler, spiker, skruer o ,2 78, Produksjon av andre bygningsartikler av jern og metall ,6 76, Stålkonstruksjonsverksteder ,1 80, Jern- og metallemballasjefabr ,0 85, Prod, av hush.art. av jern og metall ,6 81, Produksjon av kontor- og butikkartikler av jern og metall ,1 76, Lampefabrikker ,7 74, Prod, av håndverktøy og -redsk ,8 82, Armaturfabrikker ,6 78, Våpen- og ammunisj.fabrikker ,1 72, Produksjon av jern- og metallvarer ikke nevnt annet sted ,2 81,3 36 Maskinindustri ,9 73,2 Store bedrifter ,1 74, Prod av mask. for bergverk og industri ,7 75, Prod av mask.for jord- og skogbruk ,4 82, Reparasjonsverksteder for mask ,0 83, Produksjon av maskiner for husholdning, kontor og butikk ,4 68, Produksjon av andre maskiner ,5 71,3

59 57 Tabell II (forts.). Sysselsettingen i de enkelte industrigrupper. Persons engaged, by industries. Industrigrupper Industry groups Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Eiere Owners Funk- Arbeisjonærer dere I alt Salaried Wage Total employees earners 1 2, 3 4 Timeverk utført av arbeidere Manhours worked by wage earners t.v. I prosent av samlet sysselsetting Percentage of total number of persons engaged Funksjonærer Salaried employees 6 Arbeidere Wage earners Elektroteknisk industri ,5 70,8 82 Store bedrifter ,5 70, Akkumulator- og batterifabr ,4 75, Kabel- og ledningsfabrikker ,8 70, Transformator-, generator- og 61 elektromotorfabrikker ,8 I68, Prod. av annet fordelingsmateriell mv ,6 I74,8 ill 3720 Produksjon av signal-, radio- og annet telemateriell ,8 69, Elektrotekn. reparasjonsverkst ,1 72, Glødelampefabrikker ,0 71, Annen elektroteknisk industri ,3 75,4 138 Transportmiddelindustri ,2 80,9 765 Store bedrifter ,1 82, Bygging og reparasj on av stålskip ,8 82, Bygging og reparasjon av treskip ,7 83, Motorfabrikker ,9 78, Produksjon av andre skipsmaskiner ,5 76, Skipsopphoggerier ,6 85, Annen skipsindustri ,2 88, Produksjon av skinnevogner ,3 77, Reparasjon av skinnevogner ,9 90, Karosserifabrikker ,7 82, Annen prod. av motorkjøretøyer. og deler ,4 76, Bilreparasjonsverksteder ,5 79, Sykkel- og motorsykkelfabrikker ,7 82, Reparasjonsverkst. for sykler m ,3 79, Flyindustri ,7 66, Transportmiddelindustri ellers ,5 81, Diverse industri ,7 76,8 Store bedrifter ,9 79, Instrumentmakerverksteder ,2 76, Gull-, sølv- og plettvareindustri ,2 76, Musikkinstrumentindustri ,0 81, Skifabrikker ,5 83, Andre sportsartikkelfabrikker ,1 84, Børste- og penselfabrikker ,8 84, Knappefabrikker ,6 87, Produksjon av leketøy,suvenirer, juletrepynt o ,0 I 79, Produksjon av formstoffartikler ikke medtatt annet sted ,7 79, Andre industrielle bedrifter ,1 69,4

60 58 Tabell III. Produksjon, salg av handelsvarer, vareforbruk m.v., innkjøp Production, resale of purchased commodities, consumption of raw materials etc., purchases Industrigrupper Industry groups Verdi av produksjon for egen regning Value of production on own account Godtgjørelse for reparasjonsarbeid Receipts for repairs Godtgjørelse for leiearbeid Receipts for contract work Salg av handelsvarer Value of goods sold in the same condition as purchased Forbruk av råstoffer til egen prod. og rep.arb. Cost of raw materials kr kr kr kr kr. Bergverksdrift m.v. og industri Store bedrifter Bergverksdrift m v Store bedrifter Kullgruver Malmgruver Jernmalmgruver Svovelkis- og koppergruver Malmgruver ellers Stein-, sand- og grusdrift Store bedrifter Steinbrott Sand- og grusdrift Mineralbrott Store bedrifter Kalksteinsbrott Kvarts- og feltspatbrott Mineralbrott ellers Diverse ekstraktiv virksomhet Store bedrifter Industri Store bedrifter Næringsmiddelindustri Store bedrifter Slakterier m v Meierier m v Mjølkekondenserings-, tørrmjølk- og kaseinfabrikker Iskremfabrikker Samlestasjoner for mjølk Herm. kons. av frukt, grønnsaker m.v Annen kons. av frukt, grønns. m.v Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker Frysing av fisk Delikatesse- og fiskematkjøkken Annen tilvirking av fisk Bygdemøller Handelsmoller Annen kornforedling Bakerier og konditorier Kjeks- og knekkebrødfabrikker m.v

61 I av handelsvarer, avgifter, tilskott og utbetalt lønn i de enkelte industrigrupper. of commodities, indirect taxes and subsidies, salaries and wages, by industries. Forbruk av brensel og elektrisk kraft Cost of fuels and electricity 6 Forbruk av hjelpestoffer Cost of auxiliary matenals 7 Forbruk av kjøpt emb. og rast. til prod. av egen emb. Cost of packaging materials kr kr kr. Betalt for bortsatt arbeid Cost of contract work kr. Innkjøp av handelsvarer Cost of goods sold in the same condition, as purchased 59 Avgifter Indirect taxes kr kr. Tilskott Subsidies Utbetalt lønn Salaries and wages Til funksj onærer Salaries Til arbeidere Wages 12I 13 I kr. I 1000 kr. I 1000 kr. Til hjem-. mearbeidere Payments to home workers kr. Gruppenr. Group no ,1 11,,IP i

62 60 Tabell III (forts.). Produksjon, salg av handelsvarer, vareforbruk m.v., innkjøp Production, resale of purchased commodities, consumption of raw materials etc., purchases Industrigrupper Industry groups Verdi av produksjon for egen regning Value of production on own account kr. I Godtgjørelse for reparasjonsarbeid Receipts for repairs Godtgjorelse for leiearbeid Receipts for contract work Salg av handelsvarer Value of goods sold in the same condition as purchased kr kr kr. Forbruk av råstoffer til egen prod. og rep.arb. Cost of raw materials kr Sjokolade- og dropsfabrikker 2091 Margarinfabrikker 2092 Potetmjøl- og sagofabrikker 2093 nrblanderier m.v Isdrift m.v Produksjon av andre næringsmidler Drikkevareindustri Store bedrifter Brennevinstilvirking 2130 Ølbryggerier 2120 Vinfabrikker 2140 Mineralvannfabrikker m v Tobakksindustri Store bedrifter 23 Tekstilindustri Store bedrifter 2311 Ullvarefabrikker 2312 Bomulls- og kunstsilkevarefabrikker 2313 Hamp-, jute- og linvarefabrikker 2314 Bånd-, elastikk- og possementfabr Farging og etterbehandling av tekstiler m v 2321 Strømpefabrikker 2329 Andre trikotasjefabrikker 2330 Reipslagerier, fiskegarnfabr. o.l Prod, av sjoddi, vatt, stry o.l Produksjon av oljede og belagte tekstiler, linoleum m.v. 24 Bekledningsindustri m.v Store bedrifter 2410 Skofabrikker 2420 Skoreparasjonsverksteder 2431 Prod, av oljeklær og klær av plast 2432 Produksjon av arbeidsklær 2433 Produksjon av herre- og guttekleer 2434 Prod. av dame-, pike- og småbarnklær 2441 Buntmakere, pelsvarefabrikker 2442 Hanskefabrikker 2443 Hatte- og luefabrikker 2444 Paraplyfabrikker 2491 Produksjon av sengeutstyr o.l Produksjon av ryggsekker, seilduksvesker, gamasjer o Seim av andre tekstilvarer

63 av handelsvarer, avgifter, tilskott og utbetalt lønn i de enkelte industrigrupper. of commodities, indirect taxes and subsidies, salaries and wages, by industries. 61 Forbruk Innkjøp Utbetalt lønn Forbruk Forbruk av kjøpt av handelsvarer Salaries and wages Betalt av bren- av emb. og for sel og hjelpeelektrisk stoffer prod. av goods sold Tilskott mearbei- råst. til Cost of Til hjembortsatt Avgifter arbeid kraft Cost of Indirect egen x in the Cost of Subsidies Til funk-i Til ar- dere Cost of auxiliary taxes emb. same concontract sjonærer beidere Payfuels and matenelectricity als Cost of dition as Salaries Wages I ments to work packaging purchased workers home materials I 12 I 13 I 14 I kr kr kr. I 1000 kr kr. I 1000 kr. I 1000 kr. I 1000 kr kr kr. Gruppenr. Group no ^vs f v--, , J

64 62 Tabell III (forts.). Produksjon, salg av handelsvarer, vareforbruk m.v., innkjøp Production, resale of purchased commodities, consumption of raw materials etc., purchases Industrigrupper Industry groups Verdi av produksjon for egen regning Value of production on own account Salg av- Godt- Godt- handelsgj ørelse gjørelse varer for repara- for Value of sjonsarbeid leiearbeid goods sold Receipts Receipts in the for for con- same repairs tract work condition as purchased Forbruk av råstoffer til egen prod. og rep.arb. Cost of raw materials 1 2I kr. I 1000 kr. I 1000 kr. I 1000 kr kr Treindustri Store bedrifter Sagbruk og høvlerier 2521 Treimpregneringsanlegg 2522 Trerørfabrikker 2523 Trekonstruksjons- og trehusfabrikker Prod. av treull-sementplater o.l Sponplatefabrikker 2529 Prod. av andre bygn.mat. av tre o.l Kassefabrikker 2532 Tønnefabrikker 2591 Korkfabrikker 2592 Tremjøl- og treullfabrikker Framstilling av trevarer ikke medtatt annet sted Møbel- og innredningsindustri Store bedrifter Tremøbelfabrikker m.v R ørmøb elf abrikker Innredningsindustri Treforedlingsindustri Store 478 bedrifter Tresliperier 2721 Sulfittcellulosefabrikker 2722 Sulfatcellulosefabrikker 2730 Papir-, papp- og kartongfabrikker Wallboardfabrikker o.l Papir- og pappemballasjefabrikker Tapetfabrikker Andre papir- og pappvarefabrikker Grafisk industri, Bokbinderier Store bedrifter Trykking av aviser Trykking av bøker Framst. av forretningstrykksaker 2829 Annen trykking 2830 Bokbinderier Klisjéanstalter 2899 Annen grafisk industri Lcerindustri Store bedrifter Garverier Pelsberederier Lærvarefabrikker

65 av handelsvarer, avgifter, tilskott og utbetalt lønn i de enkelte industrigrupper. of commodities, indirect taxes and subsidies, salaries and wages, by industries. Forbruk av brensel og Forbruk av kjøpt emlo. og rast. til Betalt for bortsatt Innkjøp av handelsvarer Cost of Forbruk av hjelpe- elektriskstofferprod.av.goods kraft Cost of arbeid egen Cost of Cost of auxiliary emb. contract fuels and matenals packaging Cost of work electricity materials sold in the same condition as purchased 63 Av ifter Indirect taxes Tilskott Subsidies Til funksjonærer Salaries Utbetalt lønn Salaries and wages Til arbeidere Wages Til hjemmearbeidere Payments to home workers kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr. Gruppe - nr. Group no I ,-----,, ,--- y

66 64 Tabell III (forts.). Produksjon, salg av handelsvarer, vareforbruk m.v., innkjøp Production, resale of purchased commodities, consumption of raw materials etc., purchases Industrigrupper Industry groups Verdi av produksjon for egen regning Value of production on own account kr. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid Receipts for repairs Godtgjørelse for leiearbeid Receipts for contract work 2I kr. I 1000 kr. Salg av handelsvarer Value of goods sold in the same condition as purchased kr. Forbruk av råstoffer til egen prod. og rep.arb. Cost of raw materials kr Gummivareindustri Store bedrifter Gummivarefabrikker Vulkaniseringsverksteder Kjemisk industri Store bedrifter Karbid- og cyanamidfabrikker Andre kunstgjødselfabrikker Sprengstoff-fabrikker Produksjon av syntetiske fibrer, harpikser og formstoffer Annen kjemisk grunnindustri Trandamperier Sildolje- og fiskemjølfabrikker Oljemøller Andre oljeraffinerier m v Maling- og lakkfabrikker Prod. av farmasøytiske preparater Såpefabrikker Kosmetikkfabrikker Lysfabrikker Trekull- og tretjærefabrikker Andre kjemiske fabrikker Kull- og mineraloljeforedling Store bedrifter Prod av asfaltpapp, tjærepapp o.l Kull- og mineraloljeforedl. ellers Jord- og steinvareindustri Store bedrifter Teglverk Glassverk Annen glassindustri Porselens- og fajansefabrikker Pottemakerier o.a. keramiske fabrikker Sementfabrikker Sementstøperier og betongblanderier Framstilling av møllesteiner, bryner og andre slipeartikler Kalksteinsmøller, kalk- og mørtelverk Andre mineralmøller Steinhoggerier og steinsliperier Annen jord- og steinvareindustri ' ,

67 av handelsvarer, avgifter, tilskott og utbetalt limn i de enkelte industrigrupper. of commodities, indirect taxes and subsidies, salaries and wages, by industries. 65 Utbetalt lønn Salaries and wages Forbruk Innkjøp Forbruk Forbruk I av kjøpt av hanav bren- av emb. delsvarer ogfor Betalt sel og I hjelpe- rast. til Cost of bortsatt Avgifter elektrisk stoffer prod. av goods sold Tilskott arbeid Indirect kraft Cost of egen in the I Cost of taxes isubsidiesltil funk' Til arbeidere Cost of auxiliary emb. same con-i sj oneerer contract fuels andl maten- Cost of dition as I Salaries Wages work electricity als Ipackaging purmaterials chased kr. I 1000 kr kr kr kr. I 1000 kr kr kr kr. Til hjem - mearbeidere Payments to home workers kr. Gruppenr. Group no Industristatistikk

68 66 Tabell III (forts.). Produksjon, salg av handelsvarer, vareforbruk m.v., innkjøp Production, resale of purchased commodities, consumption of raw materials etc., purchases Industrigrupper Industry groups Verdi av produksjon for egen regning Value of production on own account Godtgj ørelse for reparasjonsarbeid Receipts for repairs Godtgjørelse for leiearbeid Receipts for contract work Salg av handelsvarer Value of goods sold in the same condition as purchased Forbruk av råstoffer til egen prod. og rep.arb. Cost of raw materials I kr. I 1000 kr kr Primær jern- og metallindustri Store bedrifter Ferrolegeringsverk Råjernsverk, stål- og valseverk Jern- og stålstøperier Aluminiumsverk Råmetallverk ellers Metallvalseverk Raffineringsverk, omsmelterier Metallstøperier kr. I 1000 kr Jern- og metallvareindustri Store bedrifter Produksjon av trådartikler, spiker skruer o Produksjon av andre bygningsartikler av jern og metall Stålkonstruksj onsverksteder 3520 Jern- og metallemballasjefabrikker Prod, av hush.art. av jern og metall Produksjon av kontor- og butikkartikler av jern og metall Lampefabrikker Produksjon av håndverktøy og -redskap 3594 Armaturfabrikker Våpen- og ammunisjonsfabrikker Produksjon av jern- og metallvarer ikke nevnt annet sted Maskinindustri Store bedrifter Prod. av mask. for bergverk og industri Prod. av mask. for jord- og skogbruk Reparasjonsverksteder for maskiner Produksjon av maskiner for husholdning, kontor og butikk Produksjon av andre maskiner Elektroteknisk industri Store bedrifter Akkumulator- og batterifabrikker Kabel- og ledningsfabrikker Transformator-, generator- og elektromotorfabrikker Prod. av annet fordelingsmateriell m.v Produksjon av signal-, radio- og annet telemateriell Elektrotekniske reparasjonsverkst

69 av handelsvarer, avgifter, tilskott og utbetalt lønn i de enkelte industrigrupper. of commodities, indirect taxes and subsidies, salaries and wages, by industries. Forbruk av brensel og elektrisk kraft Cost of stoffer Cost of auxiliary 67 Forbruk av hjelpe- Forbruk Innkjøp Utbetalt lønn av kjøpt av handelsvarer Salaries and wages Betalt emb. og for råst. til Cost of Til hjem- bortsatt Avgifter prod. av goods sold Indirect Tilskott mearbeidere arbeid egen in the Subsidies Til funksjonærebeidere Til ar- Cost of taxes emb. same con- Pay- contract fuels and maten- Cost of dition as Salaries Wages ments to work purchased workers electricity als packaging home materials kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr., --v _ Gruppenr. Group no [C C ` t _...,, l t f f le

70 68 Tabell III (forts.). Produksjon, salg av handelsvarer, vareforbruk m.v., innkjøp Production, resale of purchased commodities, consumption of raw materials etc., purchases Industrigrupper Industry groups Verdi av produksjon for egen regning Value of production on own account Godtgiørelse fo-r" D re. ara-. sj onsarbeid. Receipts for repairs Godtgjørelse for.. lelearbei d Receipts for contract work Salg av handelsvarer Value of goods sold in the same condition as purchased Forbruk av råstoffer til egen prod. og rep.arb. Cost of raw materials kr kr kr kr kr Glødelampefabrikker Annen elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Store bedrifter Bygging og reparasjon av stålskip Bygging og reparasjon av treskip Motorfabrikker Produksjon av andre skipsmaskiner Skipsopphoggerier Annen skipsindustri Produksjon av skinnevogner Reparasjon av skinnevogner Karosserifabrikker Annen prod. av motorkjøret. og deler Bilreparasjonsverksteder Sykkel- og motorsykkelfabrikker Reparasjonsverkst. for sykler m.v Flyindustri Transportmiddelindustri ellers Diverse industri Store bedrifter Instrumentmakerverksteder Gull-, sølv- og plettvareindustri Musikkinstrumentindustri Skifabrikker Andre sportsartikkelfabrikker Børste- og penselfabrikker Knappefabrikker Produksjon av leketøy, suvenirer, juletrepynt o.l Produksjon av formstoffartikler ikke medtatt annet sted Andre industrielle bedrifter

71 av handelsvarer, avgifter, tilskott og utbetalt loran i de enkelte industrigrupper. of commodities, indirect taxes and subsidies, salaries and wages, by industries. Forbruk av brensel og elektrisk kraft Cost of fuels and electricity Forbruk av hjelpestoffer Cost of auxiliary matenals Forbruk av kjøpt emb. og rast, til prod. av egen emb. Cost of packaging materials Betalt for bortsatt. arbeid Cost u, On of contract work Innkjøp av handelsvarer Cost of goods sold in the same condition as purchased 69 Avgifter Indirect taxes Tilskott Subsidies Til funksjonaarer Salaries Utbetalt lønn Salaries and wages. Til arbeidere Wages Til lajernmearbeidere Payments to home workers kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr. Gruppe - nr. Group no _..._-,

72 70 Tabell IV. Indekser over produksjon, produksjon pr. timeverk og pr. sysselsatt. Industrigrupper Store bedrifter. Index numbers of production, production per man-hour and per person engaged. Industry groups. Large establishments. Industrigrupper Industry groups 5i 11 Producton Timeverk utført av arbeidere Man-hours worked by wage earners Produksjon pr. timeverk Production per man-hour Produk- Sysselsatte Persons engaged Produksjon pr. sysselsatt Production per person engaged Bergverksdrift m.v., industri, elektrisitets- og gassforsyning 138,4 94,4 Bergverksdrift m.v. og industri 137,6 94,4 I142,9 103,8 129,4 143,0 103,9 129,4 155,9 Bergverksdrift mv. 124,2 80,9 94,8 131,3 184,0 11 Kullgruver 114,6 62,3 74,8 153,3 12 Malmgruver 115,6 72,8 153,9 89,3 126,1 14, 15, 19 Annen ekstraktiv virksomhet 167,9 112,7 151,0 117,2 143,8 142,3 Industri 138,2 94,9 104,2 129,3 123,2 20 Næringsmiddelindustri 125,8 97,1 99,7 119,8 202 Mjølkeforedling 147,5 204 Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker 102,1 77,8 131,2 77,8 131, Frysing av fisk 156,6 121,6 128,8 131,8 118,8 206, 2093 Moller og f6rblanderier m.v. 127,3 93,5 126,6 104,5 113,3 208 Sjokolade- og dropsfabrikker 169,4 113,9 148,7 118,9 142, Margarinfabrikker 97,8 75,0 130,4 79,0 123,4 21 Drikkevareindustri 126,3 110,4 123,4 120,3 112,4 212, 213, 214 ølbryggerier, vin- og mineralvannfabrikker 126,4 100,9 125,7 110,8 114,4 22 Tobakksindustri 110,4 93,7 117,8 102,0 108,2 23 Tekstilindustri 122,8 84,8 142,6 93,3 129, Ullvarefabrikker 110,5 85,0 129,9 95,2 116,1 232 Trikotasjefabrikker 110,6 89,4 123,6 96,8 114,3 233 Reipslagerier, fiskegarnfabr. o.l. 167,0 86,6 193,0 93,4 178, , 239 Annen tekstilindustri 134,4 79,7 158,6 88,2 142,9 24 Bekledningsindustri m v 126,8 82,7 150,5 91,0 136,7 241, 2441, 2442 Skotøyfabrikker og annen lærbekledningsindustri. 109,2 74,9 145,9 80,1 136,7 243, 2443, 2444, 249 Tekstilbekledningsindustri 132,7 85,3 152,1 94,7 136,7 25 Treindustri 114,4 80,7 131,1 87,4 120,4 251, 2521 Sagbruk, høvlerier og treimpregneringsanlegg 97,1 78,6 123,5 85,0 114,1 127, , 253, 259 Annen treindustri ,6 100,9 108,1 118,2 26 Møbel- og innredningsindustri 137,2 88,4 156,5 98,9 140,1 261 Møbelindustri 138,5 83,7 165,5 92,9 149,0 262 Innredningsindustri 135,0 95,4 141,4 108,0 125,0 27 Treforedlingsindustri 129,0 94,6 137,6 105,4 123,8 131,7 271 Tresliperier 119,8 91,0 104,0 115,2 152,7 272 Cellulosefabrikker 118,6 77,8 84,9 139,6 273 Papir-, papp- og kartongfabrikker. 13 7,8 104,4 132,0 118,2 116,6 274 Wallboardfabrikker o.l ,1 100,1 135,0 109,6 123,2 275 Papir- og pappvarefabrikker 135,4 104,4 129,8 112,1 120,8 28 Grafisk industri 104,7 29 Lærindustri 95,7 74,8 128,9 82,8 117,8 30 Gummivareindustri 114,1 83,4 136,7 95,0 120,1

73 71 Tabell IV (forts.). Indekser over produksjon, produksjon pr. timeverk og pr. sysselsatt. Industrigrupper. 1955=100. Store bedrifter. Index numbers of production, production per man-hour and per person engaged. Industry groups. Large establishments. Industrigrupper Industry groups Produksj on Production 1 Timeverk utfort av arbeidere Man-hours worked by wage earners 2 Produksjon pr. timeverk Production per man-hour 3 Sysselsatte Persons engaged 4 Produksjon pr. sysselsatt Production per person engaged 5 31 Kjemisk industri 132,7 87,0 148,7 100,9 130,4 311 Kjemisk grunnindustri 150,8 91,0 165,9 105,5 144,1 312 Olje- og fettindustri 85,2 71,4 117,0 77,4 108,4 313 Maling- og lakkfabrikker 128,2 106,8 120,0 136,6 93, Såpe-, kosmetikk- og lysfabrikker 142,6 99,6 147,0 109,3 132,5 32 Kull- og mineraloljeforedling 804,3 231,6 264,0 236,3 263,0 33 Jord- og steinvareindustri 139,0 89,7 146,2 99,4 132,6 331 Teglverk 98,7 81,7 120,9 87,8 112,4 332 Glassindustri 100,9 76,3 132,3 90,8 111,1 333 Keramisk industri 97,4 78,1 123,3 86,1 111,8 334 Sementfabrikker 160,4 95,1 168,7 95,1 168,6 335Sementstøperier og betongblanderier 211,9 117,6 180,2 133,9 158, Kalkverk, mineralmoller og steinhoggerier 107,2 66,3 159,8 73,8 142,7 3391, 3399 Annen jord- og steinvareind. 197,6 150,0 126,4 163,8 115,9 34 Primær jern- og metallindustri 180,5 111,0 166,4 123,3 149, Ferrolegeringsverk 148,4 106,8 139,0 114,3 129, Råjernsverk, stål- og valseverk 265,8 129,9 204,6 142,8 186, Jern- og stålstoperier 151,6 110,4 137,3 121,8 124,4 342 Aluminiumsverk 221,1 127,6 173,2 144,6 152,9 343 Råmetallverk ellers 153,3 79,4 192,9 88,9 172,4 3491, 3492 Metallvalseverk, raffineringsverk og omsmelterier 150,7 103,0 145,9 121,3 123,9 35 Jern- og metallvareindustri 142,0 98,8 145,2 110,4 128,2 36 Maskinindustri 156,9 111,9 139,0 124,7 124,3 37 Elektroteknisk industri 163,1 109,7 146,4 117,0 138,1 38 Transportmiddelindustri 129,3 100,0 128,2 107,0 119,8 39 Diverse industri 200,4 108,6 166,6 121,2 148,5 51 Elektrisitets- og gassforsyning 149,1 Eksportindustri 134,2 90,9 147,3 100,8 131,3 Hjemmeindustri 139,9 95,3 141,2 104,6 128,7 Konsumvareindustri 136,3 90,2 141,0 98,4 130,1 Investeringsvareindustri 143,9 99,4 141,3 109,7 127,6

74 72 Tabell V. Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. Bergverksdrift m. v. Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning 338 Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus tonn Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 61 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb. 664 Betalt for bortsatt arbeid Næringsmiddelindustri 201 Slakterier m.v. Bearbeidingsverdi Bruttoomsetning (inkl, salg av kjøtt og kjøttvarer som omsettes uten videre bearbeiding i bedriftene) Vareforbruk m v Innkjøp av råstoffer og kjøtt og kjøttvarer som omsettes uten videre bearbeiding Av dette: Levende dyr: Hester stk Storfe: av alder høyst 12 måneder (kalver o.1.)» av alder over 12 måneder» Svin» Sauer og geiter» Fjærfe» Andre dyr» Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall, unnt. tarmer, blod, blærer og mager: Ferskt, kjølt el. fryst, unnt. fett: av hest, storfe, svin, sau og geit tonn av fjærfe av andre dyr Ister og annet fett av svin og fjærfe, ikke presset el. smeltet» Saltet, tørket el. røykt, unnt. fett» Mjølk og fløte, frisk, ikke konservert» Dyretarmer» » Blærer og mager» Blod» Kjøtt, flesk, slakteavfall o.1.,utjenlig til menneskeføde» Krydderier» Hvetemjøl» » Annet mjøl av korn» Potetstivelse (potetmjøl)» Salt» Plasttarmer Uspesifisert 1 082

75 73 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 201 Slakterier m.v. (forts.). Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus tonn Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 158 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v 800 Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid 203 Levende dyr mottatt til leieslakting: Hester stk Storfe: av alder høyst 12 måneder (kalver 0.1.) » - av alder over 12 måneder Svin Sauer og geiter Fjærfe Andre dyr Mjølkeforedling Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus tonn Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid , 205 Fiske- og kjotthermetikkfabr. og fisketilvirking Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk mv Råstoffer til prod. for egen regning Av dette: Kjøtt og flesk og spiselig slakteavf all av husdyr, ferskt, kjølt eller fryst tonn Slaktet fjærfe og spiselig slakteavfall, ferskt, kjølt el. fryst Annet kjøtt og spiselig slakteavfall, ferskt, kjølt el. fryst Fisk, unnt. fileter, fersk el. kjølt: laksefisk » - kveite blåkveite annen flyndrefisk brosme hyse * - torsk

76 74 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 204, 205 Fiske- og kjotthermetikkfabr. og fisketilv. (forts.) Fisk, unnt. fileter, fersk el. kjølt (forts.): sei tonn » - lange » - annen torskefisk storsild og brisling hl feitsild småsild banksild annen sild brisling » - makrell tonn » makrellstørje » - uer steinbit pigghå håbrann » - annen saltvannsfisk ferskvannsfisk, unnt. laksefisk » - uspesifisert Fisk, unnt. fileter, fryst 65 96» Fileter, ferske el. kjølte Fileter, fryste Rogn, fersk, kjølt el. fryst Lever, fersk, kjølt el. fryst:» av torsk og sei » - av annen fisk Melke, fersk, kjølt el. fryst Fisk, saltet el. i saltlake: brosme » - torsk » -sej » - lange » - annen torskefisk sild og brisling » - annen fisk 196» - uspesifisert 4 411» Tørrfisk Reker » Andre krepsdyr Andre bløtdyr Mjølk og fløte, frisk Mjølk, konservert el. konsentrert Tørrmjølk Egg Tarmer Fiskeavfall Blod 51 44» Fisk, utjenlig til menneskeføde Grønnsaker, friske el. kjølte Grønnsaker, unnt. belgfrukter, tørkede Krydderier Hvetemjøl » Annet mjøl av korn Potetstivelse (potetmjøl)

77 75 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics I Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 204, 205 Fiske- og kjotthermetikkfabr. og fisketilv. (forts.) Sildolje, raffinert tonn Soyaolje, rå, renset el. raffinert » Jordnottolje, rå, renset el. raffinert » Olivenolje, rå, renset el. raffinert Margarin )) Annet tilberedt spisefett Sild, kryddersaltet » Rogn, sukkersaltet Sukker Bakverk Tomatpure Salt Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Av dette: Plater av jern og stål under 3 ram: uten overdrag av metall tonn » - med overdrag av tinn Plater av aluminium Betalt for bortsatt arbeid , 2093 Moller og fdrblanderier m.v. Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning Av dette: Tørrmjølk Fiskeavfall Beinmjøl Skjellsand Kjøtt og fisk, utjenlig til menneskeføde Hvete og blandinger av hvete og rug Rug Bygg Havre Mais Ris, uavskallet og ayskallet Durra Korn, uspesifisert Grøpp av: hvete » - annet korn Gras og grasmjøl Tang- og taremjøl

78 76 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennem.erker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 206, 2093 Moller og f6rblanderier m.v. (forts.) Tang og tare tonn Veterinærtran» Melasse» Tørrgjær» Kjøttmjøl» Sildemjøl» Fiskemjøl» Kli o.l. reststoffer» Ublandet oljekraftf6r av: jordnøtter » - kokosnøtter » - soyabønner » - linfrø » - solsikkefrø andre oljeholdige fro og frukter » - uspesifisert Blandet oljekraftf6r Tilberedt dyrefôr Salt Natronlut Kalsiumfosfater Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 162 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v 454 Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid 81 Råstoffer mottatt til leieforedling: Erter, tørkede, ayskallede tonn Hvete og blandinger av hvete og rug Rug Bygg Havre Mais Durra (sorghum) Oljekaker og oljemjøl, ublandet Bakerier m.v. Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk mv Råstoffer til prod. for egen regning Av dette: Mjølk og fløte: frisk konservert el. konsentrert tørrmjølk Smør Egg

79 77 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 207 Bakerier m.v. (forts.) Poteter tonn Kokosmasse Rosiner og korinter Mandler og nøtter Krydderier Hvetemjøl » Annet mjøl av korn Smult o.a. presset el. smeltet svinefett; fett av fjærfe Vegetabilske fete oljer Margarin » Kunstsmult o.a. tilberedt spisefett Sukker Glykose Sirup Fondantmasse og mandelmasse Kakaopulver, usukret Overtrekkssjokolade Konserverte frukter og fruktskall Syltetøy, marmelade o.l Gjær 3 388» Bakepulver Fettemulsjoner o.l. til framst. av bakervarer Salt Bakeriessenser Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 642 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v 594 Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Margarinfabrikker Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk Råstoffer til prod. for egen regning Av dette: Mjølk og fløte, frisk tonn Tørrmjølk Smør Fett (heru. talg) av storfe, sau eller geit Vegetabilske, fete oljer, flytende el. faste, rå, rensede el. raffinerte: soyaolje jordnøttolje palmeolje kokosolje

80 78 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr Margarinfabrikker (forts.) Herdede animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer tonn Sukker Salt Lecitiner Provitaminer og vitaminer Animalske og vegetabilske fargestoffer Emulgeringsmidler for fett Uspesifisert 36 Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 15 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v 407 Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid , 208, 209-2,4,9 Annen næringsmiddelindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk Råstoffer til prod. for egen regning Av dette: Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall av storfe og hest tonn Reker Mjølk og fløte: frisk konservert eller konsentrert » tørrmjølk Smør Egg Poteter » Erter, friske » Andre friske grønnsaker C7.04 Tørkede grønnsaker Kokosmasse Sitrusfrukter Mandler og nøtter Epler Steinfrukter A Bær Tørkede frukter Krydderier Ris Hvetemjøl » Annet mjøl av korn Potetstivelse (potetmjøl) » Annen stivelse Gummiarabicum Lakris Pektin

81 79 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 203, 208, 209-2,4,9 Annen næringsmiddelindustri (forts.) Agar-agar o.a. naturlig planteslim tonn Vegetabilske oljer, flytende el. faste,rå, rensede el. raffinerte: soyaolje jordnøttolje kokosolje og -fett Herdede animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer )) Margarin )) » Kunstsmult o.a. tilberedt spisefett Kjøttekstrakter og kjøttsaft Sukker Glykose Sirup » Sukkerkulør Kakaobønner Kakaosmør Kakaopulver, usukret Tomatpuré: i lufttett, lukte kar » - i annen emballasje Syltetøy og marmelade Frukter tilberedt el. konservert på annen måte Frukt- og grønnsaksafter, ugjæret 1 00 )0 ltr Etyllalkohol, udenaturert: av styrke 80% el. mer av styrke under 80% Eddik og eddikessens, med inntil 10% eddiksyre tonn Fosfitter, hypofosfitter og fosfater Vanilin og etyllvanilin Destillasjonseddik, med over 10% eddiksyre Mjølkesyre, vinsyre, sitronsyre o Aminoforbindelser med enkle el. komplekse oksygenholdige funksjonelle grupper Kvaternære ammoniumsalter og hydroksyder, hem. lecitiner Flyktige vegetabilske oljer Blandinger av to el. flere velluktende stoffer (essenser) Albuminer, albuminater og andre albuminderivater Gelatin og -derivater Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 86 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid Drikkevareindustri Bearbeidingsverdi

82 80 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 21 Drikkevareindustri (forts.) Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning Av dette: Poteter tonn Frukter og bær Bygg Malt, også røstet Humle og humlemjøl Sukker Fruktsafter, ugjæret ltr Kullsyre tonn Mjølkesyre, vinsyre, sitronsyre o Blandinger av to el. flere velluktende stoffer (essenser) Uspesifisert 592 Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 65 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid Tobakksindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning Av dette: Glyserin tonn Tobakk, ubearbeidd Sigarettpapir Sigarettfilter Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 14 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v 155 Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Tekstilindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m.v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid

83 81 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics 1 Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 23 Tekstilindustri (forts.) Av dette: Vegetabilske råstoffer til farging el. garving tonn Kritt» Mineralsk tjære» Spinnolje» Svovelsyre» 896 Natriumhydroksyd: i fast form» oppløst i vann, 100% NaOH» Natriumsulfat (glaubersalt)» Natriumkarbonat (soda), kalsinert» Hydrogenperoksyd» Flerbasiske syrer og deres anhydrider, halogenider, peroksyder og persyrer» Fargestoffer av animalsk el. vegetabilsk opprinnelse» Syntetiske organiske fargestoffer» 382» Syntetiske organiske produkter som brukes som luminoforer, substantive optiske bleikemidler, naturlig indigo Titanhvitt Fargestoffer, uspesifisert Såpe Organiske overflateaktive stoffer 4» Overflateaktive preparater Tretjære Mollmidler Tilberedte glanse-, appretur- og beisemidler Polyvinylklorid Varer av plast, bl.a. garnflaer Plater, duk, folier og bånd av plast Latex Tråd og snorer av vulkanisert gummi, også dekket med tekstilmateriale» Garn av endeløse syntetiske fibrer» 1 498» Garn av endeløse kunstige fibrer» Vevnader av endeløse syntetiske fibrer rn 48» Vevnader av endeløse kunstige fibrer» 167 Ull, ikke kardet el. kjemt: uvasket el. ryggvasket tonn 3 612» - annen Ullavfall: ikke opprevet» opprevet, heru. opprevne filler» Ull o.a. dyrehår, kardet el. kjemt» Ullgarn: kardegarn» kamgarn» Garn av lin el. rami» Vevnader av lin el. rami m Bomull, ikke kardet el. kjemt tonn Avfall av bomull: tvist og opprevne filler 161» annet bomullsavfall Bomull, kardet el. kjemt , Industristatistikk - 6

84 82 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 23 Tekstilindustri (forts.) 55.05Sytråd tonn » Annet bomullsgarn Vevnader av bomull m Korte syntetiske fibrer, ikke bearbeidd for spinning tonn » Korte kunstige fibrer, ikke bearbeidd for spinning Avfall, ikke bearbeidd for spinning: av syntetiske fibrer » - av kunstige fibrer Korte syntetiske fibrer, bearbeidd for spinning » Korte kunstige fibrer, bearbeidd for spinning Garn av korte syntetiske fibrer » Garn av korte kunstige fibrer Vevnader av korte kunstige fibrer m Hamp, inkl. stry og avfall tonn Manilahamp, inkl. stry og avfall Jute, inkl. stry og avfall Kokosfibrer, inkl. avfall Sisal o.a. agavefibrer, inkl. avfall Hampegarn Jutegarn » Kokosgarn Sisalgarn Vevnader av jute m Vevde bånd og bånd av sammenklebte varptråder Vevde etiketter Blonder og kniplinger Broderier i lengder el. som motiver Tau tonn » Snorer og liner Fiskenett (garn og not), umonterte Elastikkstoff og -possement Trikotasje i metervarer, uten elastikk el. gummiering m Elastikktrikotasje i metervarer Filler tonn Blylodd o.a. varer av bly Spenner, hekter, maljer o Knapper Glidelåser 161 Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 274 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid Bekledningsindustri m.v. 241, 242 Skofabrikker og skoreparasjonsverksteder Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi

85 83 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 241, 242 Skofabrikker og skoreparasjonsverksteder (forts.) Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Bek av mineralsk tjære Pusse- og pol6rmidler for skotøy Plater, duk, folier og bånd: av skumplast» - ellers Klebestoff o.l Plater, duk, bånd etc. av vulkanisert bløtgummi Kalveskinn: overlær» - fôrskinn Lær og skinn av annet storfe og av hest: - plattlær» - sålelær, bindsålelær og spalt» - overlær - fôrskinn og -spalt Fôrskinn av sau og lam Skinn av geit og kje: overlær» - fôrskinn Semskgarvet skinn Lakkert el. metallisert lær og skinn Kunstlær Render av lær el. kunstlær Pelsskinn Knust kork Papp og papir Garn og tråd av natursilke Garn og tråd av schappesilke Garn og tråd av endeløse syntetiske fibrer Vevnader av ull el. fine dyrehår Garn og tråd av lin Bomullstråd» Vevnader av bomull Vevde bånd Overspunnet garn, fletninger, dusker, pomponger o.l Filt Sko- og støvellisser (ikke flettede el. vevde) Tekstilstoff, impregnert el. overtrukket med plast Gummiert tekstilstoff Elastikkstoff og -possement Sko- og støvellisser, flettede el. vevde Deler til fottøy: av leer, skinn el. kunstlær - av gummi el. plast» av kork» - av annet materiale, unnt. metall 73 ' 311 Sniker stift o f ' Spenner, hekter, kroker, maljer o Knapper Glidelåser tonn kv.fot »» tonn kv.fot »» » »» » » »» »» »» 424 i tonn kg m kg m tonn

86 3 84 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 241, 242 Skofabrikker og skoreparasjonsverksteder (forts.).. -Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin Brenselolje Annet brensel Elektrisk kraft Hjelpestoffer, rekvisita m.v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid tonn ltr. 305 tonn kwh , 244, 249 Annen bekledningsindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Sengefjær og dun Polyvinylklorid Plater, duk, folier og bånd: av skumplast» av plast ellers Tråd og snorer av vulkanisert gummi, også dekket med tekstilmateriale Skinn og leer Pelsskinn Papp og papir 50.04} Garn og tråd av silke (inkl. schappesilke) "9} Vevnader av silke (inkl. bourettesilke) Garn og tråd av endeløse syntetiske fibrer» Garn og tråd av endeløse kunstige fibrer Vevnader av endeløse syntetiske fibrer» Vevnader av endeløse kunstige fibrer } Avfall av ull el. andre dyrehår Vevnader av ull el. fine dyrehår Vevnader av grove dyrehår, unnt. tagl Vevnader av tagl Vevnader av lin el. rami Opprevne filler av bomull Sytråd av bomull» Annet bomullsgarn Vevnader av bomull: slyngvevnader frottévevnader andre Vevnader av korte syntetiske fibrer......» Vevnader av korte kunstige fibrer Vevnader av, jute tonn » » m » tonn m » » » tonn » » m » ' ' 1 490

87 85 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 243, 244, 249 Annen bekledningsindustri (forts.) Fløyel-, plysj- og chenillevevnader, unnt. bomullsfrotte og bånd Vevde bånd og bånd av sammenklebte varptråder Tyll og andre nettstoffer: umønstrede mønstrede Blonder og kniplinger Vatt Filt Fiberduk Tekstilstoff, overtrukket el. overstrøket med plast Elastikkstoff og -possement av tekstil sammen med gummitråder Trikotasje i metervare, uten elastikk eller gummiering Preserver, skulderputer o.l. ferdig tilbehør til klær Filler Hatteemner, ikke formpresset el. med tildannet brem: av filt flettede el. framstilt av fletninger, strimler o Svettereimer, lueskygger o.l. til framstilling av hodeplagg Håndtak, spiler o.l. til paraplyer Spenner, hekter, kroker, maljer o Knapper (også trykknapper) Glidelåser.. Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin Brenselolje Annet brensel Elektrisk kraft Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid 1 000m tonn m tonn ltr. tonn kwh Treindustri 251 Sagbruk og høvlerier Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m.v. Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette : Bakhun Skurtømmer: av bartrær» - av nordiske lauvtrær» - av andre tresorter Annet rundtømmer m3 løst mål m3 fast mål»»»»

88 86 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Verdi Quantity Value kr. 251 Sagbruk og høvlerier (forts.) Skåret last av bartrær Skåret last av nordiske lauvtrær» Skåret last av andre tresorter Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin Brenselolje Annet brensel Elektrisk kraft Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid stdr. tonn ltr. tonn kwh , 253, 259 Annen treindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Sement Kreosotolje Maling og lakk 35.01} Klebemidler, inkl. uspesifisert lim Insekt-, ugras- og soppdrepende midler 39.01} Ubearbeidd plast, heru. lim Bearbeidd plast Bakhun Sagflis og høvelflis Skurtømmer og finertømmer: av bartroer» - av nordiske lauvtrær - av andre tresorter» Ledningsstolper» Annet rundtømmer Skåret last av bartrær Skåret last av nordiske lauvtrær» Skåret last av andre tresorter Emner til tønnestaver Treull Trematerialer, høvlede, pløyde, falsede o Finer Kryssfiner >> Finerte plater (møbelplater m.v.) Sponplater Profilert og ornamentert listverk Ferdig tønnestav Naturlig kork, ubearbeidd Trefiberplater tonn m3 løst mål»» m' fast mål»»»»»»»» stdr. tonn stdr. m

89 87 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 252, 253, 259 Annen treindustri (forts.) Linoleum Sandpapir, smergellerret o Glass Halvfabrikata av jern og stål 3 784» Andre jern- og stålvarer } Låser og beslag Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus tonn Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 84 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb 691 Betalt for bortsatt arbeid Møbel- og innredningsindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m.v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Vegetabilske materialer som brukes til flettearbeider Vegetabilske materialer som vesentlig brukes til stopping o Maling og lakk Proteiner og klebemidler Ubearbeidd plast, hem. klebemidler 39.02f Plater og bånd av skumplast 2 004» Plater, bånd, folie og duk av plast ellers Halvfabrikata av vulkanisert bløtgummi Skurtømmer : av bartrær m3 fast mål av nordiske lauvtrær»» » - av andre tresorter Skåret last av bartrær 44.05f stdr Skåret last av nordiske lauvtrær » Skåret last av andre tresorter Trematerialer, høvlede, pløyde, falsede o Finer m Kryssfiner » Finerte plater (møbelplater m.v.) Sponplater Profilerte og ornamenterte lister Trefiberplater Vevnader Tekstilstoff impregnert el. overtrukket med plast. 726

90 88 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 26 Møbel- og innredningsindustri (forts.) Linoleum Sandpapir, smergellerret o Glass Halvfabrikata av jern og stål» Andre jern- og stålvarer Varer av kopper og aluminium og beslag, Låser.. Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus tonn Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 172 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m.v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid Treforedlingsindustri 271, 272, 274 Tresliperier, cellulose- og wallboardfabrikker Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning Av dette: Svovelkis, urøstet tonn Svovel Kalkstein, umalt Kalk Klor Svoveldioksyd Kaustisk soda: i fast form » oppløst i vann (natronlut) Sulfitter og tiosulfater Natriumsulfat » Aluminiumsulfat Vannglass, oppløst Bakhun og sagflis in3 løst mål Kubb og cellulosetømmer: av furu m3 fast mål av gran » - av bjørk » av andre tresorter » småvirke, vedtømmer o.l m3 løst mål Celluloseflis Uspesifisert 105 Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus tonn Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 1 139

91 Kjennemerker Characteristics 89 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. I Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 271, 272, 274 Tresliperier, cellulose- og wallboardfabrikker (forts. ) Elektrisk kraft Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid kwh Papir-, papp- og kartongfabrikker Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m.v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Kaolin (china clay) Talkum Kaustisk soda: i fast form» - oppløst i vann (natronlut) Titanoksyd og -dioksyd Aluminiumsulfat Vannglass, oppløst Salter av metalloksyder Syntetiske organiske fargestoffer Titanhvitt Kasein Mekanisk masse' Ubleikt sulfatcellulose: - kvistmasse, sekunda o 1» annen" Bleikt el. halvbleikt sulfatcellulose" Ubleikt sulfitteellulose:» - kvistmasse, sekunda » - annen, Bleikt og halvbleikt sulfittcellulose" Annen papirmasse, hem. halvkjemisk masse" Papir- og pappavfall Papir og papp 53 '031 Ullafiller vfall og fl 63.02f Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin Brenselolje Annet brensel Elektrisk kraft Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid 275 Papir- og pappvarefabrikker Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning Beregnet tørrvekt. tonn tonn ltr. tonn kwh

92 90 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 275 Papir- og pappvarefabrikker (forts.) Av dette : Denaturert etyllalkohol Parafinvoks Trykkfarger Kunstig voks; tilberedt voks, ikke emulgert og ikke inneholdende oppløsningsmidler Klebemidler J Folier, plater, duk og bånd av plast Papir og papp Folier av aluminium Klisjêer Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin Brenselolje Annet brensel Elektrisk kraft Hjelpestoffer, rekvisita m.v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid tonn ltr. tonn kwh i Grafisk industri, bokbinderier Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning Av dette : Denaturert sprit Pregefolier Trykkfarger Klebemidler Lysømfintlige plater Lysømfintlig film i ruller Lysømfintlig papir, papp og tekstilstoff Skinn og lær: av kalv - av annet storfe og av hest av sau og lam av geit og kje av andre dyr Avispapir Annet papir og papp» Varer av papir og papp Garn og tråd Vevnader av bomull Andre vevnader Tekstilstoff impregnert el. overstrøket med plast Gull, halvfabrikater Bly, ubearbeidd ltr. tonn

93 91 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 28 Grafisk industri, bokbinderier (forts.) Sink, ubearbeidd Sink, plater og bånd Klisjeer Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus tonn Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 150 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid Lærindustri 291, 292 Garverier og pelsberederier Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning Av dette: Vegetabilske råstoffer som vesentlig brukes til farging el. garving tonn Salt» Natriumsulfider» Sulfater, heru. aluner» Vegetabilske garvestoffekstrakter» Syntetiske garvestoffer og kunstige pyremidler» Animalske el. vegetabilske fargestoffer Syntetiske organiske fargestoffer» Sulfonerte oljer» Tilberedte glanse-, appretur- og beisemidler» Rå huder og skinn: av hest av storfe, unnt. kalv av kalv 128 av sau og lam, klippet av sau og lam, uklippet av geit og kje av andre dyr, hem. rå pelsskinn Uspesifisert 293 Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus tonn 17 3 Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel. 15 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m.v 281 Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Lcervarefabrikker Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi

94 92 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 293 Lcervarefabrikker (forts.) Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Plater, duk, folier og bånd av plast Leer og skinn: av kalv 1000 kv.fot # - av annet storfe og av hest av sau og lam av geit og kje av andre dyr Pelsskinn Papir og papp Garn og tråd tonn # Vevnader m Vevde bånd og bånd bestående av sammenklebte varptråder Tekstilstoff impregnert el. overtrukket med plast Låser samt bøyler og rammer med lås Beslag av uedelt metall Knepplåser, bøyler med knepplåser, spenner, kroker o.l Glidelåser og deler 921 -Uspesifisert 579 Brensel og elektrisk kraft 340 Kull, koks og koksgrus tonn 12 4 Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 10 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v 47 Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb 405 Betalt for bortsatt arbeid Gummivareindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Kaolin (china clay) tonn Kritt Bensin Kullstoff Sinkoksyd Titanoksyder Tilberedte vulkaniseringsakselleratorer Naturlig latex # Annen naturlig kautsjuk o.l. naturlige gummier >) Syntetisk gummi Faktis Gummiregenerat Varer av uvulkanisert gummi: plater, duk og bånd

95 93 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit 30 Gummivareindustri (forts.) andre varer Varer av vulkanisert bløtgummi: tråd og snorer plater, duk, bånd, stenger og profiler slanger og rør Vevnader av bomull m Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus tonn Bensin ltr. Brenselolje tonn Annet brensel Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m.v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb... Betalt for bortsatt arbeid Mengde Quantity tonn Verdi Value kr Kjemisk industri 311 Kjemisk grunnindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbrukm.v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Glyserol, glyserolvann og glyserollut tonn Etyllalkohol ltr Salt tonn Naturlige kalsiumfosfater» Kalkstein» Kalk» Steinkull» Koks, heru. sinders» Saltsyre» Svovelsyre» Salpetersyre; nitrersyre» Ammoniakk» Sulfater, hem. aluner >> Kalsiumkarbid» Ftalsyre og ftalsyreanhydrid» Ammoniumnitrat» Kaliumklorid» Elektrodemasse» Trekull», Papir og papp, heru. cellulosevatt 602 ITspesifisert Brensel og elektrisk kraft _ Kull, koks og koksgrus » Bensin ltr Brenselolje, tonn Annet brensel, 175 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m.v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen ernb Betalt for bortsatt arbeid

96 94 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 312 Olje- og fettindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Fisk, fersk eller kjølt: lodde øyepål storsild og vårsild feitsild - småsild - banksild» - annen sild» - makrell - tobis» - annen fisk, heru. rogn» - uspesifisert Lever: av torsk og sei # - av annen fisk Fiskeavfall: av sild og brisling - av annen fisk:» - - rå # ----tørr Bein og hornkjegler Oljeholdige fro og frukter Tang og tare Fett (inkl. talg) av storfe, sau el. geit, rått Hval-, sperm-, bottlenose-, sel- og sildolje, rå... Haitran og høyvitaminholdig tran # Medisintran Veterinærtran # Annen tran, marint avfallsfett og fiskestearin Spekk av sjøpattedyr # Marine oljer og fett ellers Vegetabilske fete oljer, rå, renset el. raffinert Grakse Svovelsyre Kaustisk soda: i fast form # - oppløst i vann (natronlut) Natriumnitritt Formaldehyd (formalin) Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin Brenselolje Annet brensel Elektrisk kraft Hjelpestoffer, rekvisita m Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid hl tonn hl tonn hl I tonn ltr. tonn kwh

97 95 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 313 Maling- og lakkfabrikker Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk mv Råstoffer til prod. for egen regning Av dette: Gummilakker ; naturlige gummier, harpikser, gummiharpikser og balsamer tonn Vegetabilske fete oljer, rå, renset el. raffinert: linolje» » - soyaolje» » - ricinusolje» » - kinesisk treolje o.a. liknende treoljer» » - andre» » - uspesifisert» Animalske og vegetabilske oljer, kokte, oksyderte, dehydrerte, sulfurerte, blåste, polymeriserte etc.: animalske» » - vegetabilske» Glyserol, glyserolvann og glyserollut» Denaturert etyllalkohol ltr Kaolin (china clay) tonn Kritt» Jordfarger» Tungspat, naturlig» Dolomittmjøl» Talkum» Mineralsk tjære Oljer o.a. destillasjonsprodukter av hoytemperaturtj ære» Mineralterpentin» Vaselin» Jordoljebitumen (petrolasfalt) og naturlig bitumen 27.15f og asfalt» Kullstoff» Sinkhvitt (sinkoksyd)» Jernoksyder og -hydroksyder, hem. jordfarger som inneholder minst 70% jern.» Monje» Kopperforbindelser» » Kvikksolvforbindelser» Sulfater, heru. aluner; persulfater» Karbonater og perkarbonater» Salter av metalloksydsyrer» Kullhydrider» Halogenderivater av kullhydrider» Butanol» » Etylenglykol» » Pentaerytritol» Etyllacetat» » Butylacetat» Ftalsyreanhydrid» Tilberedte fargestoffer: fargestoffer av animalsk el. vegetabilsk opprinnelse *

98 96 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 313 Maling- og lakkfabrikker (forts.) Tilberedte fargestoffer (forts.) syntetiske organiske fargestoffer tonn substratpigmenter titanhvitt » - andre fargestoffer; uorganiske produkter som brukes som luminoforer» uspesifisert» Pigmenter, tykkrevne i linolje, terpentin o.l...» Tilberedte sikkativer» Kasein» Terpentinoljer o.a. terpentinholdige oppløsningsmidler ; rå dipenten; rå cymen; «pine oil» Kolofonium og harpikssyrer samt derivater derav Desinfeksjonsmidler, insekt-, sopp- og ugrasdrepende midler o Naften- og sulfonaftensyrer samt alkaliske salter derav Ubearbeidde plaster: fenoplast # aminoplast» alkyder» umettede polyestere andre kondensasjons-, polykondensasjons- og polyaddisjonsprodukter»» polymerisasjons- og kopolymerisasjonsprodukter» cellulosenitrat» andre cellulosederivater» naturlige harpikser modifisert ved smelting; kunstharpikser framstilt ved forestring av naturharpikser el. harpikssyrer; kjemiske derivater av naturgummi» uspesifisert» Syntetisk latex» Oppløsninger og dispersjoner av uvulkanisert gummi Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Brenselolje Bensin ltr Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m.v. 883 Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid Kjemisk industri ellers Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning Av dette: Silderisp tonn Potetstivelse (potetmjøl) Gummilakker; naturlige gummier, harpikser, gummiharpikser og balsamer

99 97 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 319 Kjemisk industri ellers (forts.) Tang og tare tonn Fett (heru. talg) av storfe, sauer el. geiter, rått» Fett og oljer, også raffinerte av fisk el. sjøpattedyr» Ullfett» Andre animalske oljer og fettstoffer Vegetabilske fete oljer, rå, rensede el. raffinerte: linolje» soyaolje» jordnøttolje» kokosolje» » andre» Oljer, kokte, oksyderte, dehydrerte, sulfurerte, blåste el. polymeriserte: animalske vegetabilske Fettsyrer og raffinasjonsfettsyrer: olein stearin andre: animalske» vegetabilske» » Fettalkoholer» Glyserol, glyserolvann og glyserollut» Herdede oljer og fettstoffer, også raffinerte» Spermasett» Insektvoks» Vegetabilsk voks» Reststoffer etter behandling av fettstoffer el. voks» Sukker» Etyllalkohol ltr Kaolin (china clay) tonn Gipsstein; anhydritt; kalsinert gips» Jordolje og skiferolje, andre enn rå» Vaselin» Parafinvoks» » Annen mineralsk voks» Svovelsyre» Kaustisk soda: i fast form » oppløst i vann (natronlut) Kaliumhydroksyd:» i fast form» oppløst i vann (kalilut)» Kloritter og hypokloritter» Natriumsulfat» » Andre sulfater, heru. aluner; persulfater» Natriumfosfater» » Kalsiumfosfater» Natriumkarbonat, kalsinert» » Kaliumkarbonat (pottaske)» Natrium- og kaliumsilikater, heru. vannglass: i fast form» » oppløst i vann» Natriumperborat» Industristatistikk 7

100 98 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 319 Kjemisk industri ellers (forts.) Halogenderivater av kullhydrider Sulfo-, nitro- og nitrosoderivater av kullhydrider Etylenglykol Cykliske alkoholer og deres halogen-, sulfo-, nitroog nitrosoderivater Formaldehyd Aminoforbindelser med enkle el. komplekse oksygenholdige funksjonelle grupper Urea Provitaminer og vitaminer Fargestoffer av animalsk el. vegetabilsk opprinnelse Flyktige vegetabilske oljer; resinoider Blandinger av velluktende stoffer (essenser) Parfymer, kosmetikk og toalettpreparater Organiske overflateaktive stoffer» Overflateaktive preparater og vaske-og rengjøringsmidler Kasein Dekstrin og dekstrinlim; røstet stivelse; stivelsesklister Desinfeksjonsmidler, insekt-, sopp- og ugrasdrepende midler o Polyvinylacetat Regenerert cellulose og kjemiske cellulosederivater Naturlig latex Syntetisk latex 40.05) 5 } gummi 40.06J Bakhun, sagflis, høvelflis og tyrirøtter Papir og papp Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin Brenselolje Annet brensel Elektrisk kraft Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid tonn ltr. tonn kwh Kull- og mineraloljeforedling Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m.v. Råstoffer til prod. for egen regning Av dette: Skifer, malt Talkum, malt Mineralsk tjære; blandinger av bek med destillasjonsprodukter av tjære Olje o.a. destillasjonsprodukter av tjære Bek og bekkoks av mineralsk tjære tonn S

101 99 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 32 Kull- og mineraloljeforedling (forts.) Jordolje og skiferolje, andre enn rå: mineralterpentin tonn andre Jordoljebitumen (petrolasfalt) og naturlig bitumen 27.15f og asfalt Kodensasjons-, polykondensasjons- og polyaddisjonsprodukter Polystyren Papir og papp Folier av aluminium *Uspesifisert 198 Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 38 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m.v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Jord- og steinvareindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Sand og grus, uharpet m » Sand, harpet Kvarts, umalt tonn » Kvarts, malt Kaolin (china clay) » Annen ildfast leire Annen leire, chamottejord Skifer, også grovt kløyvd, hogd eller sagd i rette blokker m Marmor tonn Grafitt og gneis Labrador (syenitt) Pukkstein, kultstein, singel o Dolomittstein Gipsstein, anhydritt og kalsinert gips Kalkstein, umalt » Kalkstein, annen Kalk Sement Asbest Glimmer Steatitt, naturlig, umalt Feltspat, i stykker » Feltspat, ellers» Jernslagg Kunstig korund Natriumkarbonat (soda), kalsinert» Kaliumkarbonat (pottaske) Siliciumkarbid (karborundum)»

102 100 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 33 Jord- og steinvareindustri (forts.) Overføringstrykk (dekalkomanier) Armeringsstål tonn » Annet rundt stål Armeringsnett av tråd Aluminiumspulver Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid Primær jern- og metallindustri 3413, 3493 Jern-, stål- og metallstøperier Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m.v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Grafitt, naturlig tonn Støperisand» Ildfast leire» » Annen leire» Koks (heru. støperisinders)» Kunstig grafitt og kolloidal grafitt» Kjernebindemidler» Ildfast stein Råjern» Ferromangan» Ferrosilicium (omr. til 45% Si)» » Ferrokrom» Andre ferrolegeringer» Avfall og skrap av jern og stål: støperiavfall og - skrap: sirkulasjonsskrap» støpejernspon» ellers» annet avfall av jern og stål: - sirkulasjonsskrap» smijern- og stålspon» annet avfall og skrap av plater u/5 mm» » - annet avfall og skrap» Kopper, ubearbeidd, ulegert» Kopper, ubearbeidd, legert:» - messing» » - bronse» » - rødgods» » - andre kopperlegeringer», >> Kopper, avfall og skrap» Nikkel, ubearbeidd», : Aluminium, ubearbeidd» '

103 101 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 3413, 3493 Jern-, stål- og metallstoperier (forts.) Aluminium, avfall og skrap tonn Bly, ubearbeidd Sink, ubearbeidd Tinn, ubearbeidd Uspesifisert 810 Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 89 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid (unnt. 3413, 3493) Annen primær jern- og metallindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m.v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Svovelkis, urøstet tonn Kvarts, umalt Dolomittstein » Dolomitt, brent el. agglomerert Kalkstein, umalt Kalk Kryolitt og chiolitt, naturlig Flusspat Olivin Jernmalm » Koppermalm Sinkmalm » Krommalm » Manganmalm » Andre malmer Slagg, glødeskall o.a. avfall fra framstilling av jern og stål Steinkull, heru. steinkullstøv Koks, hem. sinders Koksgrus og koksbriketter Bek og bekkoks Petrolkoks Silicium Saltsyre Svovelsyre Natriumhydroksyd i fast form Aluminiumoksyd Natriumaluminiumfluorid » Andre fluorider Natriumkarbonat, kalsinert Elektrodemasse Ildfast stein Råjern

104 102 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 34 (unnt. 3413, 3493) Annen primcer jern- og metallindustri (forts.) Ferromangan tonn Ferrosilicium Ferrosilicomangan Ferrokrom Ferrosilicokrom Andre ferrolegeringer Avfall og skrap av jern og stål: støpejernavfall og -skrap: sirkulasjonsskrap ellers annet: - sirkulasjonsskrap smijern- og stålspon annet avfall og skrap av plater u/5 mm annet avfall og skrap ' 071 Jern og stål i platiner, stenger, bånd og plater Kopper, ubearbeidd, ulegert » Kopper, avfall og skrap Nikkelmatte » Nikkel, ubearbeidd 343..» Nikkel, avfall og skrap Aluminium, ubearbeidd, ulegert » Aluminium, avfall og skrap Magnesium, ubearbeidd Bly, ubearbeidd 1 007» Bly, avfall og skrap Sink, ubearbeidd » Sink, avfall og skrap Tinn, ubearbeidd 257» Tinn, avfall og skrap Grafittelektroder » Kullelektroder Uspesifisert 36 Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 71 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid Jern- og metallvareindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Oksygen (surstoff) Saltsyre tonn Svovelsyre

105 103 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Verdi Quantity Value kr. 35 Jern- og metallvareindustri (forts.) Acetylen Maling og lakk Jern og stål og varer derav: råsmidde emner universalstål valsetråd - stangstål profilstål båndstål -- plater: ,76 mm og derover ,75 mm - - under 3 mm, uten overdrag av metall» - - under 3 mm, med overdrag av tinn» - - under 3 mm, med overdrag av annet metall ståltråd legert stål og kullstoffrikt stål rør og røremner rørdeler (fittings) bolter, muttere, skruer, nagler, kiler, underlagsskiver o ubearbeidd jernstøpegods» ubearbeidd stålstøpegods» annet» - uspesifisert Kopper og varer derav: ubearbeidd kopper, ulegert ubearbeidd messing ubearbeidd bronse ubearbeidd rødgods andre kopperlegeringer, ubearbeidd stenger, profiler og tråd: av ulegert kopper - av legert kopper plater og bånd rør, røremner og hule stenger rørdeler (fittings) annet uspesifisert Nikkel og varer derav: anoder til fornikling annet Aluminium og varer derav: ubearbeidd stenger, profiler og tråd plater og bånd rør, røremner og hule stenger annet» uspesifisert Bly og varer derav: ubearbeidd stenger, profiler og tråd plater og bånd annet tonn » » » » » » » » » » >> » » ' » » » » » » » »

106 104 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 35 Jern- og metallvareindustri (forts.) Sink og varer derav: ubearbeidd stenger, profiler og tråd plater, bånd og folier annet Tinn og varer derav: ubearbeidd halvfabrikater Ubearbeidd støpegods av ikke-jernholdige uedle metaller Låser Beslag Sveiseelektroder.. Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin Brenselolje Annet brensel Elektrisk kraft Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid tonn ltr. tonn kwh Maskinindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Naturlige slipestoffer Oksygen (surstoff) Acetylen Maling og lakk Jern og stål og varer derav: råjern råsmidde emner universalstål stangstål profilstål båndstål - plater: ,76 mm og derover - 3-4,75 mm - - under 3 mm, uten overdrag av metall» - under 3 mm, med overdrag av metall» - uspesifisert trukken tråd legert stål og kullstoffrikt stål rør og roremner rordeler (fittings) tonn

107 105 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 36 Maskinindustri (forts.) kabler, tau, liner, flettede bånd, stropper o.l. varer kjeder og kjettinger samt deler dertil spiker, stifter, kramper osv bolter og muttere, skruer, nagler, kiler, underlagsskiver o ubearbeidd jernstopegods tonn ubearbeidd stålstøpegods annet uspesifisert Kopper og varer derav: ubearbeidd kopper, ulegert » ubearbeidd messing » - ubearbeidd bronse » - andre kopperlegeringer, ubearbeidd stenger, profiler og tråd plater og bånd rør, røremner og hule stenger rørdeler (fittings) bolter og muttere, skruer, nagler o annet 85 Aluminium og varer derav: ubearbeidd aluminium stenger, profiler og tråd plater og bånd rør, røremner og hule stenger annet 102 Bly og varer derav: ubearbeidd bly annet 15 Sink og varer derav: ubearbeidd sink annet Ubearbeidd støpegods av uedle ikke-jernholdige metaller Sveiseelektroder Stempeldrevne forbrenningsmotorer: med gnisttenning stk » - med kompresjonstenning deler Pumper for væsker : komplette » - deler Kompressorer, heru. fristempelgeneratorer 525» Ventilatorer o 1 868» Deler under pos Deler til fryseskap, frysebokser, kjøleskap og fryseog kjøleanlegg: aggregater » - kabinetter » - andre Evaporatorer og kondensatorer for kjøleskap og kjøleanlegg, unnt. for kjøleskap til husholdningsbruk 939

108 106 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 36 Maskinindustri (forts.) Deler til maskiner og apparater for lofting og handtering Deler til maskiner og apparater, stasjonære og mobile, til graving, planering, boring og utvinning av jord, mineraler og malmer, påledrivere, snøploger (ikke selvdrevne) og snøplogutstyr Deler til maskiner og apparater for framstilling el. etterbehandling av papirmasse, papir el. papp Deler til elektriske vaske-, presse- og strykemaskiner til husholdningsbruk Elektriske motorer stk Deler til husholdningsapparater sammenbygd med elektromotor Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus tonn Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 104 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid Elektroteknisk industri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m.v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Maling og lakk Ubearbeidd plast : fenoplast polyetylen tonn polyvinylklorid Bearbeidd plast i plater, bånd, duk og folier Jern og stål og varer derav: stangstål profilstål båndstål plater: ,76 mm og derover ,75 mm under 3 mm, uten overdrag av metall under 3 mm, med overdrag av metall legert stål og kullstoffrikt stål rør og røremner bolter og muttere, skruer, nagler, kiler, underlagsskiver o ubearbeidd jernstøpegods ubearbeidd stålstøpegods » -- annet 5 672» - uspesifisert 188

109 107 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 37 Elektroteknisk industri (forts.) Kopper og varer derav: ubearbeidd kopper, ulegert... tonn » - ubearbeidd messing......» » - ubearbeidd bronse» andre kopperlegeringer, ubearbeidde....» stenger, profiler og tråd: valsetråd, ulegert» » - - annen tråd, ulegert» » - - stenger og profiler, ulegert » » - - stenger, profiler og tråd, legert...» plater og bånd» rør, røremner og hule stenger» rørdeler (fittings)» annet Aluminium og varer derav: ubearbeidd aluminium» stenger, profiler og tråd» plater og bånd» annet 782 Bly og varer derav: ubearbeidd bly» annet» Sink og varer derav: ubearbeidd sink» annet 379 Tinn og varer derav: ubearbeidd tinn» annet Wolframtråd» Ubearbeidd støpegods av uedle ikke-jernholdige metaller» Elektriske motorer stk Mikrofoner og stativer dertil, hoyttalere, lavfrekvensforsterkere : komplette» » - deler 406 Deler til kringkastingsmottakere: kabinetter, kasser og skap» » - andre deler Deler til fjernsynsmottakere, også kombinerte:» - kabinetter, kasser og skap» » - andre deler Elektronrør, katodestrålerør, fjernsynskamerarør og kvikksølvlikeretterrør, fotoceller, krystallventiler, monterte piezoelektriske krystaller Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus tonn Bensin ltr Brenselolje tonn Annetbrensel Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m.v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer ti egen emb l Betalt for bortsatt arbeid

110 108 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 38 Transportmiddelindustri 381 Skipsindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Oksygen (surstoff) Mønje tonn Acetylen Bunnstoff 2 086» Annen maling og lakk Jern og stål og varer derav: råsmidde emner universalstål valsetråd » annet stangstål profilstål båndstål plater: ,76 mm og derover ,75 ram » - under 3 mm, uten overdrag av metall » - under 3 mm, med overdrag av metall » - uspesifisert legert stål og kullstoffrikt stål rør og røremner rørdeler (fittings) ubearbeidd jernstøpegods ubearbeidd stålstøpegods » - annet » uspesifisert Kopper og varer derav: ubearbeidd kopper, ulegert ubearbeidd messing » - ubearbeidd bronse » - andre kopperlegeringer, ubearbeidde stenger, profiler og tråd plater og bånd rør, røremner og hule stenger rørdeler (fittings) annet uspesifisert 52 Aluminium og varer derav: stenger, profiler og tråd plater og bånd rør, røremner og hule stenger annet 314 uspesifisert 11 Tinn og varer derav: ubearbeidd tinn annet Ubearbeidd støpegods av uedle ikke-jernholdige metaller Sveiseelektroder Dampkjeler 1 896

111 109 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 381 Skipsindustri (forts.) Stempeldrevne forbrenningsmotorer: med gnisttenning» - med kompresjonstenning» - deler Pumper og væsker: stk komplette » - deler Kompressorer, heru. fristempelgeneratorer 627» Ventilatorer » Deler til varer under pos Fryse- og kjøleanlegg Maskiner og apparater for lofting, lasting, lossing og håndtering Styremaskiner og -apparater Kraner, ventiler o.l. tilbehør til rør, kjeler, tanker kar o.l Kamaksler, veivaksler o.a. transmisjonsaksler Lagerbokser og glidelagre » Tannhjul o.a. utvekslinger 1 741» Svinghjul, reimskiver, blokkhjul og koplinger Skipspropeller Elektriske motorer» Generatorer Skip, båter o.a. fartøyer bestemt til opphogging Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin Brenselolje Annet brensel Elektrisk kraft Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid tonn ltr tonn kwh (unnt. 381) Annen transportmiddelindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Maling og lakk Slanger til hjul Dekk Jern og stål og varer derav: råsmidde emner universalstål stangstål profilstål båndstål - plater: ,76 mm og derover ,75 mm - - under 3 mm, uten overdrag av metall tonn stk tonn » » » » » » »

112 110 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 38 (unnt. 381) Annen transportmiddelindustri (forts.) under 3 mm, med overdrag av metall tonn trukken tråd legert stål og kullstoffrikt stål jernbane- og sporveisskinner rør og røremner ubearbeidd jernstøpegods» » - ubearbeidd stålstøpegods » - annet 4 258» ---- uspesifisert 375 Aluminium og varer derav: ubearbeidd aluminium stenger, profiler og tråd plater og bånd annet 183» - uspesifisert 728 Stempeldrevne forbrenningsmotorer: med gnisttenning 661» - med kompresjonstenning 3 109» deler Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 174 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid Diverse industri 394 Gull-, sølv- og plettvareindustri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Naturperler Diamanter, andre enn industridiamanter 886» Andre edle steiner Syntetiske eller rekonstruerte steiner Sølv, ubearbeidd kg » Sølv, halvfabrikater Gull Kopper, ubearbeidd og halvfabrikater tonn Nikkel, ubearbeidd og halvfabrikater Tinn, ubearbeidd og halvfabrikater Blad til kniver 434 Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft 423 Kull, koks og koksgrus 10 4 Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 52

113 111 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 394 Gull-, sølv- og plettvareindustri (forts.) Elektrisk kraft Hjelpestoffer, rekvisita m.v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid kwh ,3,4 Prod. av formstoffartikler, knapper, leketøy m.v. Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid... Av dette: Kondensasjons-, polykondensasjons- og polyaddisj onsprodukter, ubearbeidde: fenoplast aminoplast umettede polyestere andre Polymerisasjons- og kopolymerisasjonsprodukter, ubearbeidde: polyetylener - polystyren polyvinylklorid > andre 39 ).03 Celluloseacetat, ubearbeidd Andre kjemiske cellulosederivater, ubearbeidd. 39 ).00 ) Ubearbeidd plast, uspesifisert Plast, bearbeidd: plater og bånd av skumplast plater, duk, folier og bånd, ellers monofilamenter, slanger, rør, stayer, stenger og profiler tonn » » » » » » Papir og papp, bestrøket, impregnert og overflatefarget el. -dekorert Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft Kull, koks og koksgrus Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 39 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m v Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emlo Betalt for bortsatt arbeid , 395, 396, 399-1,9 Annen industri Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m v Råstoffer til prod. for egen regning og rep.arbeid Av dette: Svinebust og avfall derav Tagl og avfall derav Vegetabilske materialer som vesentlig brukes til børstebinderarbeider

114 112 Tabell V (forts.). Vareforbruk m.v. etter industrigrupper. Store bedrifter. Consumption of raw materials etc., by industries. Large establishments. Kjennemerker Characteristics Mengdeenhet Unit Mengde Quantity Verdi Value kr. 391,395,396,399-1,9 Annen industri (forts.) Tre og trevarer Papp og papir Jern og stål og varer derav Kopper og varer derav Deler og tilbehør til musikkinstrumenter Uspesifisert Brensel og elektrisk kraft 853 Kull, koks og koksgrus tonn Bensin ltr Brenselolje tonn Annet brensel 25 Elektrisk kraft kwh Hjelpestoffer, rekvisita m.v. 401 Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til egen emb Betalt for bortsatt arbeid 810

115 Av dette Of which Fa- Anskaf - Trans- brikk-, Andre felser vedlikeholparater G 1Vlaskiner, ap- port- lager- og industriu' ross exmidler Acquisi- Industrigrupper kontor- penditu- elle 113 Tabell VI. Bruttoinvestering i de enkelte industrigrupper. Store bedrifter. Gross expenditures on fixed assets, by industries. Large establishments. Industry groups tion of fixed assets Reparasjoner og Repair and maintenance Bruttoinvestering i alt, res on A, xed assets, total (1+2) og deler Machinery and parts kr kr kr kr. Trans- bygg anlegg port Factory, Other equip- office and construement storage tion buildings kr kr kr. Bergverksdrift m.v. og industri Bergverksdrift m.v Kullgruver Malmgruver Jernmalmgruver Svovelkis- og koppergruver Malmgruver ellers Stein-, sand- og grusdrift Steinbrott Sand- og grusdrift Mineralbrott Kalksteinsbrott Kvarts- og feltspatbrott 159 Mineralbrott ellers Diverse ekstraktiv virksomhet Industri Næringsmiddelindustri Slakterier m v Mjølkeforedling 203 Frukt- og grønnsakkonservering 204 Fiske- og kjøtthermetikkfabr. 205 Fisketilvirking 206 Moller m.v. 207 Bakerier m v 208 Sjokolade- og dropsfabrikker. 209 Næringsmiddelindustri ellers Drikkevareindustri Brennevinstilvirking Ølbryggerier 212 Vinfabrikker 214 Mineralvannfabrikker m.v Tobakksindustri Tekstilindustri Spinnerier, veverier 049 m.v Industristatistikk 8

116 114 Tabell VI (forts.). Bruttoinvestering i de enkelte industrigrupper. Store bedrifter. Gross expenditures on fixed assets, by industries. Large establishments. Industrigrupper Industry groups Anskaffelser Acquisition of fixed assets Reparasjoner og vedlikehold Repair and maintenance Brutto investering i alt Gross ex penditures on fixed assets, total (1+2) Maskiner, apparater og deler Machinery and parts Av dette Of which Fa- Trans- brikk-, Andre port- lager- og industrimidler kontor- elle Trans- bygg anlegg port Factory, Other equip- office and construement storage tion, buildings kr kr kr kr. I 1000 kr kr kr. 232 Trikotasjefabrikker Reipslagerier, fiskegarnfabr. o.l Tekstilindustri ellers Bekledningsindustri 601 m.v Skofabrikker Skoreparasjonsverksteder Konfeksjonsfabrikker og skreddonor Bekledningsindustri ellers Søm av tekstilvarer ellers Treindustri Sagbruk og høvlerier Produksjon av bygningsartikler m.v. av tre, ikke innredninger Kasse- og tønnefabrikker Treindustri ellers Møbel- og innredningsindustri Møbelindustri Innredningsindustri Treforedlingsindustri Tresliperier Cellulosefabrikker Papir-, papp- og kartongfabr Wallboardfabrikker o.l Papir- og pappvarefabrikker Grafisk industri, bokbinderier Trykkerier Bokbinderier Grafisk industri ellers Loerindustri Garverier Pelsberederier Lærvarefabrikker Gummivareindustri Gummivarefabrikker Vulkaniseringsverksteder Kjemisk industri Kjemisk grunnindustri

117 115 Tabell VI (forts.). Bruttoinvestering i de enkelte industrigrupper. Store bedrifter. Gross expenditures on fixed assets, by industries. Large establishments. Industrigrupper Industry groups Anskaffelser Acquisition of fixed assets Reparasjoner og vedlikehold Repair and maintenance Bruttoinvestering i alt Gross cxpenditures on fixed assets, total (1+2) Maskiner, ay_ parater og deler Machinery and parts Av dette Of which Transportmidler Transport equipment Fabrikk-, lager- og kontorbygg Factory, office and storage buildings Andre industrielle anlegg Other construetion kr kr kr kr kr kr kr. 312 Olje- og fettindustri Maling- og lakkfabrikker Kjemisk industri ellers Kull- og mineraloljeforedling Prod. av asfaltpapp, tjærepapp ol Kull- og mineraloljeforedl. ellers Jord- og steinvareindustri Teglverk Glassindustri Keramisk industri Sementfabrikker Sementstoperier og betongblanderier Jord- og steinvareind. ellers Primær jern- og metallindustri Primær jern- og stålindustri Aluminiumsverk Råmetallverk ellers Primær metallindustri ellers Jern- og metallvareindustri Produksjon av bygningsartikler m.v. av jern og metall Jern- og metallemballasjefabr Prod. av hush.art. av jern og met Jern- og metallvareindustri ellers Maskinindustri Produksjon av maskiner for bergverk og industri Produksjon av maskiner for jordog skogbruk Reparasjonsverksted. for mask Maskinindustri ellers Elektroteknisk industri Produksjon av elektroteknisk produksjons- og fordelingsmat Produksjon av signal-, radio- og annet telemateriell Elektrotekn. reparasjonsverkst : Prod. av elektrotekn. art. ellers

118 116 Tabell VI (forts.). Bruttoinvestering i de enkelte industrigrupper. Store bedrifter. Gross expenditures on fixed assets, by industries. Large establishments. Industrigrupper Industry groups Av dette Of which Brutto - Reparainvestesjoner Fa- ring alt maski_ Trans- brikk-, g Gross ex- ner, ap _ vedlikehold parater midler kontorport- lager- og penditu- res on og deler Trans- bygg Repair fixed and Machinery and equip- office and port Factory, assets, maintenance parts ment storage total (1+ 2) buildings Anskaffelser Acquisi- tion of fixed assets Andre industrielle anlegg Other construction kr kr kr kr kr kr kr. 38 Transportmiddelindustri Skipsindustri Jernbane- og sporvognsindustri Prod. av motorkjøretøyer og deler Bilreparasjonsverksteder Sykkel- og motorsykkelindustri Flyindustri Transportmiddelindustri ellers Diverse industri Instrumentmakerverksteder Gull-, sølv- og plettvareindustri Musikkinstrumentindustri Sportsartikkelindustri Diverse industri ellers

119 117 Tabell VIL Verdi av varelager 31/12-61 i de enkelte industrigrupper. Store bedrifter. Gross value of stocks at 31 December 1961, by industries. Large establishments. Industrigrupper Industry groups Innkjøpte Varer varer Egne under Purchased produkter I alt arbeid raw Finished Total Work in materials, products process etc kr kr kr kr. Bergverksdrift m.v. og industri Bergverksdrift m.v Kullgruver I Malmgruver Jernmalmgruver Svovelkis- og koppergruver Malmgruver ellers Stein-, sand- og grusdrift Steinbrott Sand- og grusdrift Mineralbrott Kalksteinsbrott Kvarts- og feltspatbrott Mineralbrott ellers Diverse ekstraktiv virksomhet I Industri Nceringsmiddelindustri Slakterier mv Mjølkeforedling Frukt- og grønnsakkonservering Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker Fisketilvirking Moller m.v Bakerier m.v Sjokolade- og dropsfabrikker Næringsmiddelindustri ellers Drikkevareindustri 211 Brennevinstilvirking 213 Ølbryggerier 212 Vinfabrikker 214 Mineralvannfabrikker m v Tobakksindustri I J Tekstilindustri Spinnerier, veverier m.v Trikotasjefabrikker Reipslagerier, fiskegarnfabrikker o Tekstilindustri ellers Bekledningsindustri m.v Skofabrikker

120 Varer under arbeid Work in process Egne produkter I alt Finished Total products I 1000 kr. I 1000 kr kr Skoreparasjonsverksteder Konfeksjonsfabrikker og skredderier Bekledningsindustri ellers 249 Søm av tekstilvarer ellers Møbel- og innredningsindustri Møbelindustri Innredningsindustri Treforedlingsindustri Tresliperier 272 Cellulosefabrikker Papir-, papp- og kartongfabrikker Wallboardfabrikker o Papir- og pappvarefabrikker Grafisk industri, bokbinderier Trykkerier Bokbinderier 289 Grafisk industri ellers Lcerindustri Garverier Pelsberederier 293 Lærvarefabrikker Gummivareindustri Gummivarefabrikker Vulkaniseringsyerksteder Kjemisk industri Kjemisk grunnindustri Olje- og fettindustri 313 Maling- og lakkfabrikker 319 Kjemisk industri ellers Kull- og mineraloljeforedling Produksjon av asfaltpapp, tjærepapp ol Kull- og mineraloljeforedling ellers Jord- og steinvareindustri Teglverk Glassindustri 333 Keramisk industri Tabell VII (forts.). Verdi av varelager 31/12-61 i de enkelte industrigrupper. Store bedrifter. Gross value of stocks at 31 December 1961, by industries. Large establishments. Industrigrupper Industry groups Innkjøpte varer Purchased raw materials, etc kr Treindustri Sagbruk og høvlerier Produksjon av bygningsartikler m.v. av tre, ikke innredninger 253 Kasse- og tønnefabrikker 259 Treindustri ellers

121 119 Tabell VII (forts.). Verdi av varelager 31/12-61 i de enkelte industrigrupper. Store bedrifter. Gross value of stocks at 31 December 1961, by industries. Large establishments. Industrigrupper Industry groups Innkjøpte Varer varer Egne under Purchased produkter I alt arbeid raw Finished Total Work in materials, products process etc kr kr kr kr. 334 Sementfabrikker Sementstøperier og betongblanderier Jord- og steinvareindustri ellers Primær jern- og metallindustri Primær jern- og stålindustri Aluminiumsverk Råmetallverk ellers Primær metallindustri ellers Jern- og metallvareindustri Produksjon av bygningsartikler m.v. av jern og metall Jern- og metallemballasjefabrikker Prod. av husholdningsartikler av jern og metall Jern- og metallvareindustri ellers Maskinindustri Produksjon av maskiner for bergverk og industri Produksjon av maskiner for jord- og skogbruk Reparasjonsverksteder for maskiner Maskinindustri ellers Elektroteknisk industri Produksjon av elektroteknisk produksjons- og fordelingsmateriell Produksjon av signal-, radio- og annet telemateriell Elektrotekniske reparasj onsverksteder Produksjon av elektrotekniske artikler ellers Transportmiddelindustri Skipsindustri Jernbane- og sporvognsindustri Produksjon av motorkjøretøyer og deler Bilreparasj onsverksteder Sykkel- og motorsykkelindustri Flyindustri Transportmiddelindustri ellers Diverse industri Instrumentmakerverksteder Gull-, sølv- og plettvareindustri Musikkinstrumentindustri Sportsartikkelindustri Diverse industri ellers

122 120 Tabell VIII. Hovedtall for de enkelte industrigrupper etter sysselsetting. Principal figures by industries and by size of establishments. Industrigrupper Industry groups Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Under og over 7 I alt Total 8 Bergverksdrift m.v. og industri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Bergverksdrift m.v. Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr." Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Kullgruver Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr." Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Malmgruver Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Stein-, sand- og grusdrift Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Omfatter bare store bedrifter.

123 121 Tabell VIII (forts.). Hovedtall for de enkelte industrigrupper etter sysselsetting. Principal figures by industries and by size of establishments. Industrigrupper Industry groups Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Under og over 7 I alt Total 8 Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Mineralbrott Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Diverse ekstraktiv virksomhet Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Industri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Næringsmiddelindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Se note s. 120.

124 122 Tabell VIII (forts.). Hovedtall for de enkelte industrigrupper etter sysselsetting. Principal figures by industries and by size of establishments. Industrigrupper Industry groups Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Under og over 7 I alt Total Fisketilvirking Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' , 2093 Moller og forblanderier m.v. Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Bakerier m.v. Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksj onsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' , 21 Drikkevareindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr." Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Tobakksindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Se note s. 120.

125 123 Tabell VIII (forts.). Hovedtall for de enkelte industrigrupper etter sysselsetting. Principal figures by industries and by size of establishments. Industrigrupper Industry groups Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Under og over 7 I alt Total 8 Bruttoinvestering, kr.l Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr Tekstilindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr." Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Bekledningsindustri m.v. Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Treindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Møbel- og innredningsindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Se note s. 120.

126 124 Tabell VIII (forts.). Hovedtall for de enkelte industrigrupper etter sysselsetting. Principal figures by industries and by size of establishments. Industrigrupper Industry groups Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Under og over 7 I alt Total Møbelindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr. Bearbeidingsverdi, kr. Bruttoinvestering, kr. 1 Av dette: Anskaffelser, kr. Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Innredningsindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr. Bearbeidingsverdi, kr. Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr. Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Treforedlingsindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr. Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr. Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Grafisk industri, bokbinderier Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr. Bearbeidingsverdi, kr. Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr. Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Lcerindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr. Bearbeidingsverdi, kr. Se note s

127 125 Tabell VIII (forts.). Hovedtall for de enkelte industrigrupper etter sysselsetting. Principal figures by industries and by size of establishments. Industrigrupper Industry groups Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Under og over 7 I alt Total 8 Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Gummivareindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Kjemisk industri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr' Kull- og mineraloljeforedling Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr." Av dette: Anskaffelser, kr.' Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Jord- og steinvareindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Se note s. 120.

128 126 Tabell VIII (forts.). Hovedtall for de enkelte industrigrupper etter sysselsetting. Principal figures by industries and by size of establishments. Industrigrupper Industry groups Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Under o g over 7 I alt T otal 8 34 Primcer jern- og metallindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr." Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr Jern- og metallvareindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksj onsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Maskinindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Elektroteknisk industri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr Varelager pr. 31. des. -61, kr.' Transportmiddelindustri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr Bearbeidingsverdi, kr Se note s. 120.

129 127 Tabell VIII (forts.). Hovedtall for de enkelte industrigrupper etter sysselsetting. Principal figures by industries and by size of establishments. Industrigrupper Industry groups Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged I alt Under og Total over Bruttoinvestering, kr.'. Av dette : Anskaffelser, kr. Varelager pr. 31. des. -61, kr Diverse industri Bedrifter Sysselsetting Bruttoproduksjonsverdi, kr. Bearbeidingsverdi, kr. Bruttoinvestering, kr.' Av dette: Anskaffelser, kr. Varelager pr. 31. des. -61, kr Se note s. 120.

130 128 Tabell IX. Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County!industry groups 1 Bedrifter Esta - blishments Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged 2 Industri Næringsmiddelindustri Mjølkeforedling Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker Fisketilvirking , 2093 Moller og f6rblanderier m.v Bakerier m.v Drikkevareindustri Tekstilindustri Spinnerier, veverier m.v Trikotasjefabrikker Bekledningsindustri m v Konfeksjonsfabrikker og skredderier Treindustri Sagbruk og høvlerier Møbel- og innredningsindustri Møbelindustri Innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Trykkerier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Sementstøperier og betongblan.- Timeverk utført av arbeidere Manhours worked by wage Brutto- Bruttoproduk- Bear- tit- invesj ons- beid- betalt stering verdi ings- lønn Gross Gross verdi Salaries expenvalue Value and ditures of pro- added wages on fixed duction assets earners I t.v.i krj kr kr kr. Østfold Bergverksdrift m v Stein-, sand- og grusdrift Mineralbrott 2 19 Diverse ekstraktiv virksomhet derier Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Skipsindustri Bilreparasjonsverksteder Diverse industri

131 129 Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County 'industry groups Bedrifter Establishments Gjennomsnittlig; sysselsetting Average number of persons engaged 2 worked by wage Timeverk utført av arbeidere Manhours Bruttoproduksjonsverdi Gross value of production Bear- Utbetalbeidingsverdi Salaries lønn Value and added i wages Bruttoinvestering Gross expenditures on fixed assets earners t.v kr kr kr ki7. Akershus Bergverksdrift m.v Stein-, sand- og grusdrift Diverse ekstraktiv virksomhet Industri Næringsmiddelindu.stri Drikkevareindustri Mjølkeforedling , 2093 Moller og forblanderier m.v Bakerier m v Tekstilindustri Spinnerier, veverier m.v Trikotasjefabrikker Bekledningsindustri m. v Konfeksjon.sfabrikker og skredderier Treindustri Sagbruk og høvlerier Møbel- og innredningsindustri Møbelindustri Innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Trykkerier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Sementstøperier og betongblanderier Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Skipsindustri Bilreparasjonsverksteder Diverse industri Oslo Bergverksdrift m.v Kullgruver Malmgruver 14 Stein-, sand- og grusdrift Mineralbrott

132 130 Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County 'industry groups Time- Gjenverk Brutto- Bruttoinve - nomutfortaproduk- Bear- titbetalt stering snittli g arsjonsverdings- lønn Gross beid- syssel- beidere setting Man,- Gross verdi Salaries expenditures - hours value Value and number of pro- added wages on fixed ofpersonsworkedby wage duction assets engaged earners t.v kr kr kr kr. Bedrifter Esta-. blish- ments Oslo (forts.) Industri Næringsmiddelindustri Mjølkeforedling Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker Fisketilvirking , 2093 Moller og f6rblanderier m.v Bakerier m v Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Spinnerier, veverier m.v Trikotasjefabrikker Bekledningsindustri m v Konfeksjonsfabrikker og skredderier Treindustri Sagbruk og høvlerier Møbel- og innredningsindustri Møbelindustri Innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Trykkerier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Sementstøperier og betongblanderier Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Skipsindustri Bilreparasjonsverksteder Diverse industri Hedmark Bergverksdrift m.v Malmgruver 1 14 Stein-, sand- og grusdrift Diverse ekstraktiv virksomhet

133 Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Timeverk Brutto- Bruttoutført av produk- Bear- Ut- invear- sjons- beid- betalt stering beidere verdi ings- lønn Gross Man- Gross verdi Salaries expenhours value Value and ditures worked by of pro- added wages on fixed wage earners duction assets t.v kr kr kr.j kr. Hedmark (forts.) Industri Næringsmiddelindustri ) l Gummivareindustri Kjemisk industri Oppland Bergverksdrift m.v Stein-, sand- og grusdrift Mineralbrott Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County 'industry groups Bedrifter Establishments 202 Mjølkeforedling , 2093 Moller og f6rblanderier m.v Bakerier m v Drikkevareindustri 5 23 Tekstilindustri 5 24 Bekledningsindustri m v Konfeksjonsfabrikker og skredderier Treindustri Sagbruk og høvlerier Møbel- og innredningsindustri Møbelindustri Innredningsindustri Treforedlingsindustri 7 28 Grafisk industri, bokbinderier Trykkerier Lærindustri 3 33 Jord- og steinvareindustri Sementstøperier og betongblanderier Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Transportmiddelindustri Bilreparasjonsverksteder Diverse industri 6 Industri Næringsmiddelindustri Mjølkeforedling , 2093 Moller og f6rblanderier m.v Bakerier m v Drikkevareindustri 6 23 Tekstilindustri 6 24 Bekledningsindustri mv Lærindustri Konfeksjonsfabrikker og skredderier 25 Industristatistikk

134 132 Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County 'industry groups 1 Bedrifter Establishments Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged 2 Timeverk Bruttoutført av produk- Bearar- sjons- beidbeidere verdi ings- Man- Gross verdi hours value Value worked by of pro- added wage duction earners Bruttoinvebetalt stering lønn Gross Salaries expenand ditures wages on fixed assets t.v.l kr kr kr kr. Oppland (forts.) 25 Treindustri Sagbruk og høvlerier Møbel- og innredningsindustri Mobelindustri Innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Jord- og steinvareindustri Sementstøperier og betongblanderier Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri 8 37 Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Bilreparasjonsverksteder Diverse industri Buskerud Bergverksdrift m v Stein-, sand- og grusdrift Industri Næringsmiddelindustri Mjølkeforedling Fisketilvirking , 2093 Moller og feirblanderier m.v Bakerier m v Drikkevareindustri 4 22 Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri m.v Konfeksjonsfabrikker og skredderier Treindustri Sagbruk og høvlerier Møbel- og innredningsindustri Møbelindustri Innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Sementstøperier og betongblanderier

135 133 Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County 'industry groups Buskerud (forts.) 34 Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri 36 Maskinindustri 37 Elektroteknisk industri 38 Transportmiddelindustri 381 Skipsindustri 384 Bilreparasjonsverksteder 39 Diverse industri Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Be-, drifter Esta - blish - ments Timeverk utført av arbeidere Manhours worked by wage earners t.v kr. Brutto - produksj onsverdi Gross value of production Bearbeidingsverdi Value added kr. Utbetalt lønn Salaries and wages kr. Bruttoinvestering Gross expenditures on fixed assets kr Vestfold Bergverksdrift m v. 14 Stein-, sand- og grusdrift 15 Mineralbrott 19 Diverse ekstraktiv virksomhet Industri 20 Næringsmiddelindustri 202 Mjølkeforedling 206, 2093 Moller og f6rblanderier m.v. 207 Bakerier m v 21 Drikkevareindustri 22 Tobakksindustri 23 Tekstilindustri 231 Spinnerier, veverier m.v 232 Trikotasjefabrikker 24 Bekledningsindustri m v 243 Konfeksjonsfabrikker og skredderier 25 Treindustri 251 Sagbruk og høvlerier 26 Møbel- og innredningsindustri. 27 Treforedlingsindustri 28 Grafisk industri, bokbinderier 29 Lærindustri 30 Gummivareindustri 31 Kjemisk industri 32 Kull- og mineraloljeforedling 312 Olje- og fettindustri 33 Jord- og steinvareindustri 335 Sementstøperier og betongblanderier 34 Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri 36 Maskinindustri

136 134 Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County!industry groups Bedrifter Establishments Gjennomsnittlig sysselsetting Average number ofpersons engaged Vestfold (forts.) 37 Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Skipsindustri Bilreparasjonsverksteder Diverse industri 18 Telemark Bergverksdrift mv Malmgruver 3 15 Mineralbrott 8 14 Stein-, sand- og grusdrift Diverse ekstraktiv virksomhet. 1 Industri Næringsmiddelindustri Mjølkeforedling Fisketilvirking 4 206, 2093 Moller og f6rblanderier m.v Bakerier mv Drikkevareindustri Tobakksindustri - f 23 Tekstilindustri Bekledningsindustri m.v Konfeksjonsfabrikker og skredderier 6 25 Treindustri Sagbruk og høvlerier Møbel- og innredningsindustri Møbelindustri Innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri 1 f 31 Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling 2) 6 33 Jord- og steinvareindustri Sementstøperier og betongblanderier Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri 7 38 Transportmiddelindustri Skipsindustri Bilreparasjonsverksteder Diverse industri Timeverk Brutto- Bruttoproduk- Bear- Ut- inve- utført av arbeidere verdi ings- lønn Gross sjons- beid- betalt stering Manhourvalue Value and ditures Gross verdi Salaries expen- worked by of pro- added wages on fixed wage duction assets earners 3 4 I 5 I 6 I t.v.l kr kr kr kr liii

137 135 Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County 'industry groups Be-. drifter Establishments 1 Vest-Agder Bergverksdrift m v. Industri 20 Næringsmiddelindustri 202 Mjølkeforedling 204 Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker 205 Fisketilvirking 207 Bakerier m v 21 Drikkevareindustri 22 Tobakksindustri 23 Tekstilindustri 231 Spinnerier, veverier m.v. 24 Bekledningsindustri m v 243 Konfeksjonsfabrikker og skredderier Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged 2 Time - verk utført av arloeidere Manhours worked by wage earners 3 Brutto... produksj onsverdi Gross value of production Bearbeidingsverdi Value added Utbetalt lønn Salaries and wages Bruttoinvestering Gross expenditures on fixed assets t.v kr kr kr' kr. Aust-Agder Bergverksdrift m v Industri 20 Næringsmiddelindustri 202 Mjølkeforedling 205 Fisketilvirking 207 Bakerier m.v. 21 Drikkevareindustri 23 Tekstilindustri 231 Spinnerier, veverier m v 24 Bekledningsindustri m v 243 Konfeksjonsfabrikker og skredderier 25 Treindustri 251 Sagbruk og høvlerier 26 Møbel- og innredningsindustri. 261 Møbelindustri 262 Innredningsindustri 27 Treforedlingsindustri 28 Grafisk industri, bokbinderier 30 Gummivareindustri 31 Kjemisk industri 33 Jord- og steinvareindustri 335 Sementstøperier og betongblanderier 34 Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri 36 Maskinindustri 37 Elektroteknisk industri 38 Transportmiddelindustri 39 Diverse industri I I I

138 136 Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylket industrigrupper County 'industry groups 1 Bedrifter Esta - blishments Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged 2 Timeverk utført av arbeidere Manhours worked by wage earners 3 Bruttoproduksj onsverdi Gross value of production 4 Bearbeidingsverdi Value added 5 Utbetalt lønn Salaries and wages 6 Bruttoinvestering Gross expenditures on fixed assets t.v.l kr kr kr kr. Vest-Agder (forts.) 25 Treindustri Sagbruk og høvlerier Møbel- og innredningsindustri Møbelindustri Innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Trykkerier Lærindustri 9 30 Gummivareindustri Kjemisk industri 5 32 Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri ( 335 Sementstøperier og betongblanderier f 34 Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Skipsindustri Bilreparasjonsverksteder Diverse industri Rogaland Bergverksdrift m.v Industri Næringsmiddelindustri Mjølkeforedling Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker Fisketilvirking , 2093 Moller og f6rblanderier m.v Bakerier m.v Drikkevareindustri 4 22 Tobakksindustri Tekstilindustri u) 231 Spinnerier, veverier m v Trikotasjefabrikker Bekledningsindustri m v Konfeksjonsfabrikker og skredderier Treindustri Sagbruk og høvlerier Møbel- og innredningsind-u.stri Møbelindustri Innredningsindustri , 27 Treforedlingsindustri

139 137 Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County 'industry groups Bedrifter Esta - blish -ments 1 Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged 2 Timeverk utført av arbeidere Manhours worked by wage earners 3 Brutto-. produksjonsverdi Gross value of production 4 Bearbeidingsverdi Value added 5 Utbetalt lønn Salaries and wages 6 Bruttoinvestering Gross expenditures on fixed assets t.v kr kr kr kr. Rogaland (forts.) 28 Grafisk industri, bokbinderier Trykkerier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Olje- og fettindustri Jord- og steinvareindustri Sementstøperier og betongblanderier Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Skipsindustri Bilreparasjonsverksteder Diverse industri Hordaland Bergverksdrift m.v Malmgruver Mineralbrott 5 14 Stein-, sand- og grusdrift Industri Næringsmiddelindustri Mjølkeforedling Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker Fisketilvirking , 2093 Moller og f6rblanderier m.v Bakerier m v Tekstilindustri Spinnerier, veverier m v Trikotasjefabrikker Bekledningsindustri m v Konfeksjonsfabrikker og skredderier Treindustri Sagbruk og høvlerier Møbel- og innredningsin.dustri Møbelindustri Innredningsindustri Treforedlingsindustri I Grafisk industri, bokbinderier Trykkerier

140 138 Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County 'industry groups Be-. drifter Establishments Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Timeverk utført av arbeidere Manhours worked by wage earners 3 Brutto - produksjonsverdi Gross value of production Bearbeidingsverdi Value added Utbetalt lønn Salaries and wages Bruttoinvestering Gross expenditures on fixed assets t.v kr kr kr kr. Hordaland (forts.) 29 Lærindustri Kjemisk industri 21 } 32 Kull- og mineraloljeforedling Olje- og fettindustri Jord- og steinvareindustri Sementstøperier og betongblanderier Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Skipsindustri Bilreparasj onsverkste der Diverse industri Bergen Bergverksdrift mv Kullgruver Industri Næringsmiddelindustri Mjølkeforedling Fisketilvirking Bakerier m.v Drikkevareindustri 4 22 Tobakksindustri Tekstilindustri Spinnerier, veverier m.v Trikotasj efabrikker Bekledningsindustri mv Konfeksjonsfabrikker og skredderier Treindustri Møbel- og innredningsindustri Møbelindustri Innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Trykkerier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Sementstøperier og betongblanderier

141 139 Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County 'industry groups Bergen (forts.) 34 Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri 36 Maskinindustri 37 Elektroteknisk industri 38 Transportmiddelindustri 381 Skipsindustri 384 Bilreparasj onsverksteder 39 Diverse industri 1 Bedrifter Establishments Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged 2 Timeverk utført av arbeidere Manhours worked by wage earners 3 Brutto - produksjonsverdi Gross value of production 4 Bear- beid.- ingsverdi Value added 5 Utbetalt lønn Salaries and wages 6 Bruttoinvestering Gross expenditures on fixed assets t.v.l kr kr kr kr Sogn og Fjordane I Bergverksdrift m.v. 14 Stein-, sand- og grusdrift Industri 20 Næringsmiddelindustri 202 Mjølkeforedling 204 Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker 205 Fisketilvirking 207 Bakerier m v. 23 Tekstilindustri 24 Bekledningsindustri m v 243 Konfeksjonsfabrikker og skredderier 25 Treindustri 27 Treforedlingsindustri 251 Sagbruk og høvlerier 26 Møbel- og innredningsindustri 261 Møbelindustri 262 Innredningsindustri 28 Grafisk industri, bokbinderier 282 Trykkerier 31 Kjemisk industri 32 Kull- og mineraloljeforedling 33 Jord- og steinvareindustri 335 Sementstøperier og betongblanderier 34 Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri 38 Transportmiddelindustri 381 Skipsindustri 36 Maskinindustri 39 Diverse industri

142 140 Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County 'industry groups More og Romsdal I Bedrif - ter Establishments Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Timeverk utført av arbeidere Manhours worked by wage earners Bruttoproduksjonsverdi Gross value of production Bear- beid.- ingsverdi Value added Utbetalt lønn Salaries and wages Bruttoinvestering Gross expenditures on fixed assets t.v.I 1 000kr.I 1 000kr.I 1 000kr.I ki v Bergverksdrift m.v. 12 Malmgruver 14 Stein-, sand- og grusdrift 15 Mineralbrott i, Industri 20 Næringsmiddelindustri 202 Mjølkeforedling 204 Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker 205 Fisketilvirking 206, 2093 Moller og forblanderier m.v. 207 Bakerier m v 21 Drikkevareindustri 23 Tekstilindustri 231 Spinnerier, veverier m v 232 Trikotasjefabrikker 24 Bekledningsindustri m v 243 Konfeksjonsfabrikker og skredderier 25 Treindustri 27 Treforedlingsindustri 251 Sagbruk og høvlerier 26 Møbel- og innredningsindustri. 261 Møbelindustri 262 Innredningsindustri 28 Grafisk industri, bokbinderier 282 Trykkerier 29 Lærindustri 30 Gummivareindustri 31 Kjemisk industri 312 Olje- og fettindustri 33 Jord- og steinvareindustri 335 Sementstøperier og betongblanderier 34 Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri 36 Maskinindustri 37 Elektroteknisk industri 38 Transportmiddelindustri 381 Skipsindustri 384 Bilreparasjonsverksteder 39 Diverse industri ( ! ' L

143 141 Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County 'industry groups Timeverk Brutto-, Brutto- Gjen- nom- Besnittlig utført av produk- Bear- Ut- inve- ar- sj ons- beid- betalt stering drifsysselter beidere verdi ings- lønn Gross setting Esta- Man- Gross verdi Salaries expenhours value Value and ditures Average blishnumber ments worked by of pro- added wages on fixed ofpersons wage duction assets engaged earners li I t.v.l kr kr kr kr. 'or-trondelag j ergverksdrift m v Malmgruver Stein-, sand- og grusdrift Industri 20 Næringsmiddelindustri 202 Mjølkeforedling 204 Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker 205 Fisketilvirking 206, 2093 Moller og f6rblanderier m.v. 207 Bakerier m v 21 Drikkevareindustri 22 Tobakksindustri 23 Tekstilindustri 231 Spinnerier, veverier m v 24 Bekledningsindustri m v 243 Konfeksjonsfabrikker og skred- 6 derier Treindustri Sagbruk og høvlerier Møbel- og innredningsindustri Møbelindustri Innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Trykkerier Lærindustri Gummivareindustri 2 31 Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Olje- og fettindustri Jord- og steinvareindustri Sementstøperier og betongblanderier Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Skipsindustri Bilreparasjonsverksteder Diverse industri

144 142 Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Time- Gjenverk nomutført av Be- snittlig drif- ter beidere arsyssel- Fylke/industrigrupper sett a in- Esta- Man- County 'industr y groups Averaae - blish- ments hours number ofpersonsworkedby wage engaged earners Bruttoproduksjonsverdi Gross value of pro- duction Bearbeidingsverdi Value added Utbetalt lønn Salaries and wages Bruttomyestering Gross expenditures on fixed assets t.v kr kr kr kr. Nord-Trøndelag Bergverksdrift m v Industri Næringsmiddelindustri 82 } 21 Drikkevareindustri Mjølkeforedling Fisketilvirking , 2093 Moller og f6rblanderier m.v Bakerier mv Tekstilindustri Spinnerier, veverier m v Bekledningsindustri m.v Treindustri Sagbruk og høvlerier Møbel- og innredningsindustri Møbelindustri Innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Trykkerier Gummivareindustri 1 31 Kjemisk industri I 33 Jord- og steinvareindustri Sementstøperier og betongblanderier Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri 2 } 37 Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Skipsindustri Bilreparasjonsverksteder Diverse industri Nordland Bergverksdrift m.v Malmgruver Stein-, sand- og grusdrift Mineralbrott Industri Næringsmiddelindustri Mjølkeforedling Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker Fisketilvirking Bakerier m.v

145 143 Tabell IX (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County 'industry groups Nordland (forts.) Drikkevareindustri Tekstilindustri 24 Bekledningsindustri m.v Konfeksjonsfabrikker og skredderier 25 Treindustri 251 Sagbruk og høvlerier 26 Møbel- og innredningsindustri. 28 Grafisk industri, bokbinderier 282 Trykkerier 31 Kjemisk industri 312 Olje- og fettindustri 33 Jord- og steinvareindustri 335 Sementstøperier og betongblan derier 34 Primær jern- og metallindustri. 35 Jern- og metallvareindustri Maskinindustri 4 37 Elektroteknisk industri Skipsindustri 384 Bilreparasjonsverksteder 38 Transportmiddelindustri Gummivareindustri iii 39 Diverse industri 17 Timeverk Brutto- Brutto- Gjen- nom- Besnittlig utført av produk- Bear- Utbeid- betalt stering inve- drif- arbeiderverdi ings- lønn Gross sjons- syssel- ter setting Esta- Manhours value Value and ditures Gross verdi Salaries expen- Average blishnumber ments worked by of production assets added wages on fixed of persons wage engaged earners ii t.v kr kr kr kr Troms Bergverksdrift m.v Kullgruver 3 14 Stein-, sand- og grusdrift Mineralbrott ! Industri Næringsmiddelindustri 21 Drikkevareindustri 81 } Mjolkeforedling 204 Fiske- og kjotthermetikkfabrikker Fisketilvirking 207 Bakerier m v 23 Tekstilindustri 231 Spinnerier, veverier m.v. 24 Bekledningsindustri m.v 25 Treindustri Møbel- og innredningsindustri. 27 Treforedlingsindustri 262 Innredningsindustri

146 144 Tabell IX. (forts.). Hovedtall for de enkelte fylker etter industrigrupper. Store bedrifter. Principal figures by counties and industries. Large establishments. Fylke/industrigrupper County 'industry groups 1 Bedrifter Establishments Gjennomsnittlig sysselsetting Average number of persons engaged Troms (forts') 28 Grafisk industri, bokbinderier Trykkerier Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri t 35 Jern- og metallvareindustri 8 I 36 Maskinindustri Elektroteknisk industri 1 I 38 Transportmiddelin.dustri Skipsindustri Lærindustri 39 Diverse industri 2 1 l 2 I 2 Timeverk utført av arbeidere Manhours worked by wage earners 3 Bruttoproduksjonsverdi Gross value of production Brutto- Bear- Ut- invebeid- betalt stering ings- lønn Gross verdi Salaries expen- Value and ditures added wages on fixed assets I t.v.i kr kr kr kr Finnmark Næringsmiddelindustri Mjølkeforedling Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker Fisketilvirking Bakerier mv Treindustri Sagbruk og høvlerier Møbel- og innredningsindustri Grafisk industri, bokbinderier Trykkerier Kjemisk industri Malmgruver 1 15 Mineralbrott Jord- og steinvareindustri 7 35 Jern- og metallvareindustri Transportmiddelindustri 15 fk 381 Skipsindustri Svalbard 11 Kullgruver

147 145 Vedlegg Group Group No. No. Norwegian ISIC Standard Industry groups Group Group No. No. Norwegian ISIC Standard 21 Division 1. Mining and quarrying 21 Beverage industries 211 Coal mining 2110 Distilling, rectyfying and blending of spirits Metal mining Iron ore mining Wine production Pyrite and copper ore mining Breweries and manufacturing 1290 Other metal mining of malt Soft drinks and carbonated Stone quarrying, gravel and sand pits water production Stone quarrying Gravel and sand pits 22 Tobacco manufactures Mineral quarrying Limestone quarrying 1520 Quartz and feldspar quarrying 1590 Other mineral quarrying Non-metallic mining and quarrying, n.e.c. Division 2-3. Manufacturing Food manufacturing industries, except beverage industries Slaughtering and preparation of meat Dairies» 2022 Manufacture of condensed and dried milk 2023 Manufacture of ice-cream 2029 Milk collecting stations Canning of fruits and vegetables 2039 Other preserving of fruits and Manufacture of textiles Manufacture of wool goods» 2312 Manufacture of cotton and rayon goods» 2313 Manufacture of hemp, jute and linen goods» 2314 Manufacture of ribbons, elastic and trimmings 2315 Dyeing and finishing of textiles Hosiery mills 2329 Other knitting mills Cordage, rope and twine industries Manufacture of shoddy wadding, tow etc.» 2392 Manufacture of impregnated and coated textiles, linoleum etc. 24 vegetables 24 Manufacture of footwear, other Canning of fish and meat 2051 Quickfreezing of fish 2052 Manufacture of fish dishes and delicatessen 2059 Other processing of fish Local grain-mills 2062 Commercial grain-mills 2069 Other grain processing Manufacture of perishable bakery products 2072 Manufacture of biscuits and "dry" bakery products Manufacture of cocoa, chocolate and sugar confectionary wearing apparel and made-up textile goods Manufacture of footwear, except rubber footwear Repair of footwear Manufacture of raincoats and other waterproof garments 2432 Manufacture of work clothing 2433 Manufacture of men's and boy's garments 2434 Manufacture of women's, girls' and infant's garments» 2441 Manufacture of fur goods» 2442 Manufacture of gloves Manufacture of margarine 2092 Manufacture of potato flour»» 2443 Manufacture of hats and caps 2444 Manufacture of umbrellas and sago substitutes 2093 Manufacture of livestock feeds Manufacture of bed furnishings etc Harvesting and manufacture of ice 2099 Manufacture of other food preparations»» 2492 Manufacture of knapsacks, canvas bags, leggings etc Manufacture of other made-up textile goods

148 146 Group Group No. No. Norwegian ISIC Standard Group Group No. No. Norwegian 'SIC Standard Manufactures of wood and cork, 30 Manufacture of rubber products except manufacture of furniture Manufacture of rubber products Sawmills and planing mills 3020 Vulcanizing 2521 Wood preserving industries Manufacture of wooden pipes 31 Manufacture of chemicals and chemical 2523 Prefabrication of wooden houses and wooden structures 2524 Manufacture of wood-woolcement products Manufacture of calcium carbide and cyanamide products» 3112 Manufacture of other fertilizers»' 2525 Manufacture of particle boards 2529 Manufacture of other building materials of wood etc.»» 3113 Manufacture of explosives 3114 Manufacture of synthetic fibres, resins, and moulding powders 2531 Manufacture of cases 2532 Manufacture of casks 2591 Manufacture of cork products 2592 Manufacture of meal and wool from wood» 3119 Manufacture of other basic in dustrial chemicals Fish liver oil factories 3122 Herring oil and fish meal factories 2599 Manufacture of wooden articles 3123 Vegetable oil mills n.e.c Other oil-refineries Manufacture of paints, varnishes and lacquers Manufacture of furniture and fixtures Manufacture of pharmaceutical preparations Manufacture of wood furniture 3192 Manufacture of soap 2612 Manufacture of metal furniture 3193 Manufacture of cosmetics and 2620 Manufacture of fixtures other toilet preparations 3194 Manufacture of candles 3195 Manufacture of charcoal and woodtar 3199 Manufacture of other chemical products Manufacture of paper and paper products Manufacture of mechanical pulp 2721 Manufacture of sulphite pulp Manufacture of sulphate pulp 32 Manufacture of products of petroleum and coal 2730 Manufacture of paper, paperboard and cardboard Manufacture of asphaltic felt, 2740 Manufacture of wallboards etc. etc Manufacture of paper and paperboard containers cessing Other coal and mineral oil pro Manufacture of wallpaper Manufacture of other paper and 33 Manufacture of non-metallic mineral paperboard products products, except products of pe- troleum and coal Manufacture of structural clay Printing and allied industries (publishing excluded) Manufacture of glass and glass products Printing of newspapers products from raw materials 2822 Printing of books» 3329 Manufacture of glass products 2823 Printing of commercial matter from purchased glass 2829 Other printing activity Manufacture of china and fine 2830 Bookbinding earthenware 2891 Electrotyping and stereotyping» 3339 Manufacture of pottery and 2899 Other allied industries other earthenware Manufacture of cement (hydraulic) Manufacture of leather and leather products, except footwear Manufacture of cement products» 3391 Manufacture of abrasives Tanneries and leather finishing plants 3392 Limestone mills, lime and mortar works Fur dressing Manufacture of leather products, except footwear and other wearing apparel» 3393 Grinding of other non-metallic minerals 3394 Manufacture of cut-stone and stone products

149 147 Group Group No. No. Norwegian ISIC Standard Group Group No. No. Norwegian ISIC Standard Manufacture of other non-metallic mineral products Manufacture of metal products, except machinery, and transport equipment Manufacture of wire and wire products 3512 Manufacture of other building articles 3513 Manufacture of steel structural parts 3520 Manufacture of metal packing material 3530 Manufacture of metal household articles 3591 Manufacture of metal office equipment 3592 Manufacture of lighting fixtures 3593 Manufacture of hand tools and implements 3594 Manufacture of metal fittings 3595 Manufacture of arms and ammunition 3599 Manufacture of other metal products Manufacture of machinery, except electrical machinery Manufacture of mining and industrial machinery 3620 Manufacture of agricultural and forestry machinery 3680 Machinery repair shops 3691 Manufacture of household and office machinery 3699 Manufacture of machinery n.e.c Manufacture of electrical machinery, apparatus, appliances and supplies Manufacture of accumulators and batteries 3712 Manufacture of wires and cables 3713 Manufacture of transformers, generators and electric motors 3719 Manufacture of other distribution equipment 3720 Manufacture of signalling, radio and other telecommunication equipment Basic metal industries Manufacture of ferro-alloys 3412 Iron and steel works and rolling mills Iron and steel foundries Aluminium works Manufacture of crude metals n.e.c Non-ferrous metal rolling mills 3492 Smelting and refining of metals» 3493 Non-ferrous metal foundries 3780 Electro-technical repair shops 3791 Manufacture of electric lamps 3799 Manufacture of other electrical products 38 Manufacture of transport equipment 3811 Building and repairing of steel ships 3812 Building and repairing of wooden ships 3813 Manufacture of internal-combustion engines» 3814 Manufacture of other marine machinery 3815 Ship breaking yards >> 3819 Other services for ships Manufacture of railroad cars and locomotives 3822 Repairing of railroad cars and locomotives Manufacture of bodies for motor vehicles» 3839 Manufacture of motor vehicles and parts n.e.c Repair of motor vehicles Manufacture of bicycles 3852 Repair of bicycles Manufacture and repair of aircraft Manufacture and repair of transport equipment n.e.c Miscellaneous manufacturing industries Manufacture of professional, scientific, measuring and controlling instruments Manufacture of jewellery and related articles Manufacture of musical instruments Manufacture of skis» 3969 Manufacture of other sporting and athletic goods» 3991 Manufacture of brooms and brushes» 3992 Manufacture of buttons» 3993 Manufacture of toys, souvenirs, christmas tree decorations etc.» 3994 Manufacture of plastic products n.e.c.» 3999 Manufacture of other products n.e.c.

150 Norges offisielle statistikk, rekke A Norway's Official Statistics, series A Rekke A Stensilert 1963 Nr. 72 Forretningsbanker, statsbanker, kredittforeninger o.l. og livsforsikringsselskaper 1962 Commercial banks, state banks, loan associations etc. and life insurance companies 73 Norske sparebanker 1962 Norwegian savings banks 74 Markedstall Fiskeritellingen 1960 Market data Fishery census 75 Sivikettsstatistikk 1962 Civil law statistics 76 Undervisningsstatistikk I Folke- og framhaldsskoler Educational statistics I Primary and continuation schools 77 Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 30. april 1963 Salaries of bank employees 78 Undervisningsstatistikk II Folkehøgskoler Educational statistics II Folk high schools Veitrafikkulykker 1962 Road traffic accidents 80 Kriminalstatistikk 1962 I Forbrytelser etterforsket av politiet Criminal statistics.1 Crimes investigated by the police Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SOS). I denne serien offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk karakter, bl. a. historiske og analytiske studier utført ved Byråets forskningsavdeling. The Central Bureau of Statistics also publishes the series «Samfunnsøkonomiske atudier» (SOS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and analytical studies carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Kortere avhandlinger gis i serien «Artikler». Shorter reports in the series «Artikler». Statistisk Sentralbyrå utgir følgende periodiske hefter: The Central Bureau of Statistics publishes the following periodical bulletins: Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics. Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly bulletin of external trade. Statistisk ukehefte Weekly bulletin of statistics. Abonnement på disse hefter tegnes i Statistisk Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. år kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00. Prisen pr. år for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 25,00, pr. nr. kr. 2,50. For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 30,00, pr. nr. kr. 0,75. For subscription of the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo.

151 Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. Pris kr. 7,00. REKLAMETRYKK AS BERGEN

Norges offisielle statistikk, rekke X1IIJ

Norges offisielle statistikk, rekke X1IIJ Norges offisielle statistikk, rekke X1IIJ Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 1963 Nr. 109 Forsikringsselskaper 1961 Socia6s d'assurances - 110 Lønnsstatistikk 1962 Wage statistics

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 81 PRODUKSJONSSTATISTIKK 1960. Industrial Production Statistics. Annual Survey 1960

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 81 PRODUKSJONSSTATISTIKK 1960. Industrial Production Statistics. Annual Survey 1960 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 8 NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 960 Industrial Production Statistics. Annual Survey 960 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 962 Tidligere

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 960 Nr. Økonomisk utsyn over året 959 Economic survey 2 Lønnsstatistikk 958 Wage statistics 3 Norges kommunale

Detaljer

INDUSTRISTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 256 INDUSTRIAL STATISTICS 1967 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1969

INDUSTRISTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 256 INDUSTRIAL STATISTICS 1967 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1969 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 256 INDUSTRISTATISTIKK 1967 INDUSTRIAL STATISTICS 1967 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1969 Tidl i g e r e utkommet C. 13. Statistiske

Detaljer

Norway's Official Statistics, series XI

Norway's Official Statistics, series XI Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 1955 Nr.204 Norges handel 1953 Del I Foreign trade of Norway Part I 205 Norges fiskerier 1952 Fisheries statistics

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics,:series XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics,:series XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics,:series XII Rekke XII Trykt 960 Nr. 2 Skogbrukstellingen i Norge. september 957 II Oversikt Census offorestry II General survey 22 Kommunevalgene

Detaljer

INDUSTRISTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 194 INDUSTRIAL STATISTICS ISBN 82-537 - 1246-4 ISSN 0078-1886 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1981

INDUSTRISTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 194 INDUSTRIAL STATISTICS ISBN 82-537 - 1246-4 ISSN 0078-1886 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1981 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 194 INDUSTRISTATISTIKK 1979 INDUSTRIAL STATISTICS 1979 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1981 ISBN 82-537 - 1246-4 ISSN 0078-1886 FORORD

Detaljer

INDUSTRISTATISTIKK INDUSTRIAL STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 98 ISBN 82-537 - 1090-9 ISSN 0078-1886 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1980

INDUSTRISTATISTIKK INDUSTRIAL STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 98 ISBN 82-537 - 1090-9 ISSN 0078-1886 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1980 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 98 INDUSTRISTATISTIKK 1978 INDUSTRIAL STATISTICS 1978 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1980 ISBN 82-537 - 1090-9 ISSN 0078-1886 FORORD Industristatistikken

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.) Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.) Rekke XI. Trykt 95. Nr. 44. Jordbruksstatistikk 949. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.)

Detaljer

INDUSTRISTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A485 INDUSTRIAL STATISTICS ISBN

INDUSTRISTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A485 INDUSTRIAL STATISTICS ISBN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A485 INDUSTRISTATISTIKK 1970 INDUSTRIAL STATISTICS 1970 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1972 ISBN 82 537 0150 0 Tidligere utkommet Statistiske

Detaljer

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte. fr. 3/72 12. januar 1972 INNHOLD Konsumprisindeksen pr. 15. desember 1971 Skipsopplegg pr. 31. desember 1971 Detaljomsetningen i november 1971 Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning

Detaljer

INDUSTRISTATISTIKK HEFTE I NÆRINGSTALL MANUFACTURING STATISTICS 1983 VOLUME INDUSTRIAL FIGURES STATISTISK SENTRALBYRÅ

INDUSTRISTATISTIKK HEFTE I NÆRINGSTALL MANUFACTURING STATISTICS 1983 VOLUME INDUSTRIAL FIGURES STATISTISK SENTRALBYRÅ NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 538 INDUSTRISTATISTIKK 1983 HEFTE I NÆRINGSTALL MANUFACTURING STATISTICS 1983 VOLUME INDUSTRIAL FIGURES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537-2200-1 ISSN

Detaljer

INDUSTRISTATISTIKK 1985

INDUSTRISTATISTIKK 1985 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 673 INDUSTRISTATISTIKK 1985 HEFTE I NÆRINGSTALL MANUFACTURING STATISTICS 1 985 VOLUME I INDUSTRIAL FIGURES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1987 ISBN 82-537-2434-9

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

INDUSTRISTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 847 INDUSTRIAL STATISTICS 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1977 ISBN

INDUSTRISTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 847 INDUSTRIAL STATISTICS 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1977 ISBN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 847 INDUSTRISTATISTIKK 1975 INDUSTRIAL STATISTICS 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1977 ISBN 82-537-0677-4 FORORD Industristatistikken

Detaljer

rges offisielle statistikk, rekke XII

rges offisielle statistikk, rekke XII Rekke XII Nr.88 -- 89 -- 90 9 -- 9 9 9 - - 9 9 - - 9 - - 98 -- 99 -- 00 -- 0 -- 0 - - 0 -- 0 - - 0 -- 0 -- 0 -- 08 rges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, Series XII Boktrykk

Detaljer

INDUSTRISTATISTIKK 1981

INDUSTRISTATISTIKK 1981 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 384 INDUSTRISTATISTIKK 1981 INDUSTRIAL STATISTICS 1981 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1983 ISBN 82-537-1913-2 ISSN 0078-1886 EMNEGRUPPE Industri STIKKORD Bergverksdrift

Detaljer

Krig og produksjonsfall

Krig og produksjonsfall Norsk industri siden 1829 Industrien 1940-1945 Tor Skoglund Krig og produksjonsfall Norsk industri ble, i likhet med samfunnet for øvrig, sterkt påvirket av annen verdenskrig. Samlet industriproduksjon

Detaljer

Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvegien

Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvegien 73. argang NR. 12,1955 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvegien INNHOLD Kontrollmetoder nyttet under

Detaljer

1.1. official Statistics of Norway

1.1. official Statistics of Norway 3 n 3. official Statistics of Norway C 62 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Industristatistikk 992 Næringstall Manufacturing Statistics 992 Industrial Figures Statistisk sentralbyrå

Detaljer

INNHOLD. Antatte nyinvesteringer i industri og bergverk. (Desembertellingen l964)

INNHOLD. Antatte nyinvesteringer i industri og bergverk. (Desembertellingen l964) Nr. 16-6. årgang Oslo, 13, april INNHOLD Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenrikshandelen i mars. ForelOpige tall Engrosprisindeksen pr. 15. mars Antatte nyinvesteringer i industri og bergverk. (Desembertellingen

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X1:

Norges Offisielle Statistikk, rekke X1: Norges Offisielle Statistikk, rekke X: Norway's Official Statistics, series XI. Rekke XI. Trykt 9. Nr.. Norges kommunale finanser 948/49 og 949/0. Municipal finances. -. Norske skip i utenriksfart 949

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A310 IN DUSTRISTATISTIKK INDUSTRIAL STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A310 IN DUSTRISTATISTIKK INDUSTRIAL STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A310 IN DUSTRISTATISTIKK 1968 INDUSTRIAL STATISTICS 1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970 Tidligere utkommet Statistiske opgaver til

Detaljer

TIS TISK SENTRALBYR: IB 64/4 Oslo, 10. november 1964. Systemrapport om kontroll og retting av oppgavene til Bedriftstellingen 1963

TIS TISK SENTRALBYR: IB 64/4 Oslo, 10. november 1964. Systemrapport om kontroll og retting av oppgavene til Bedriftstellingen 1963 TIS TISK SENTRALBYR: IB 64/4 Oslo, 10. november 1964 Systemrapport om kontroll og retting av oppgavene til Bedriftstellingen 1963 Av Otto Carlson og Kari Karlsen INNHOLD 1. Sammendrag 2. Samordning av

Detaljer

Standardtegn i tabeller Symbols in Tables Symbol Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres. Not for publication

Standardtegn i tabeller Symbols in Tables Symbol Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres. Not for publication Standardtegn i tabeller Symbols in Tables Symbol Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres Data not available Not for publication Null eller mindre enn 0,5 Nil or less than 0.5 of unit av den brukte

Detaljer

Bruttopro- Bearbeidingsverdi duksjonsverdi (til markedspris) kr

Bruttopro- Bearbeidingsverdi duksjonsverdi (til markedspris) kr RETTELSER TIL NOS INDUSTRISTATISTIKK 1982, HEFTE I NÆRINGSTALL Bruttoproduksjonsverdien i Utvinning av råolje og naturgass (SN 22) er nedjustert med 749 639 000 kroner. Riktige tall skal vare: SN 2,3 Alle

Detaljer

BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK

BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 228 BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK 1966 CONSTRUCTION STATISTICS 1966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968 Forord Statistisk Sentralbyrå legger

Detaljer

Notater. Arvid Raknerud, Dag Rønningen og Terje Skjerpen

Notater. Arvid Raknerud, Dag Rønningen og Terje Skjerpen 2004/70 Notater 2004 Arvid Raknerud, Dag Rønningen og Terje Skjerpen Notater Dokumentasjon av kapitaldatabasen En database med data for varige driftsmidler og andre økonomiske data på foretaksnivå Forskningsavdelingen

Detaljer

INNHOLD. Kvartalsstatistikk for livsforsikringsselskaper. 2. kvartal 1964

INNHOLD. Kvartalsstatistikk for livsforsikringsselskaper. 2. kvartal 1964 Nr. 32-5. årgang Oslo, 6. august 1964 INNHOLD Kvartalsstatistikk for livsforsikringsselskaper. 2. kvartal 1964 i 2. kvartal 1964 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr.

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

C 179 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Bygge- og anleggsstatistikk 1992. Construction Statistics 1992

C 179 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway. Bygge- og anleggsstatistikk 1992. Construction Statistics 1992 C 179 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Bygge- og anleggsstatistikk 1992 Construction Statistics 1992 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1994 Standardtegn

Detaljer

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte. Nr. 49-8. årgang Oslo, 7. desember 1967 INNHOLD Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i oktober 1967 Detaljomsetningen i oktober 1967 Skipsopplegg pr. 30. november 1967 Tomtepriser

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY

STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 316 BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK 1968 CONSTRUCTION STATISTICS 1968 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU

Detaljer

Statistisk sentralbyrå, juli 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde.

Statistisk sentralbyrå, juli 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. C 534 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Industristatistikk 996 Næringstall Manufacturing Statistics 996 Industrial Figures Statistisk sentralbyrå Oslo Kongsvinger Statistics Norway

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, Series XII Rekke XII Boktrykk Nr. 0 Bedriftstelling I Bergverksdrift m. v. og industri Census of Establishments I Mining and Quarrying,

Detaljer

Industristatistikk 1997 Manufacturing Statistics 1997 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Industristatistikk 1997 Manufacturing Statistics 1997 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway C 593 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Industristatistikk 1997 Næringstall Manufacturing Statistics 1997 Industrial Figures Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

RETTELSE. NOS C 36 Industristatistikk 1990 Næringstall. Side 96, første linje i forspalten: Riktig fylkesnavn skal være OSLO (ikke Oppland).

RETTELSE. NOS C 36 Industristatistikk 1990 Næringstall. Side 96, første linje i forspalten: Riktig fylkesnavn skal være OSLO (ikke Oppland). RETTELSE NOS C 36 Industristatistikk 1990 Næringstall Side 96, første linje i forspalten: Riktig fylkesnavn skal være OSLO (ikke Oppland). NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 36 INDUSTRISTATISTIKK 1990 NÆRINGSTALL

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke X11 Trykt 1965 Nr. 160 Økonomisk utsyn over året 1964 Economic survey - 161 Elektrisitetsstatistikk 1963 Electricity

Detaljer

BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK

BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 933 BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK 1976 CONSTRUCTION STATISTICS 1976 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1978 ISBN 82-537-0810-6 Bygge- og anleggsstatistikken

Detaljer

BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK

BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A469 BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK 1970 CONSTRUCTION STATISTICS 1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1972 ISBN 82 537 0131 4 FORORD Den årlige

Detaljer

Notat for utarbeiding av prognose for fremtidig næringsareal til plasskrevende næringer i Trondheimsregionen

Notat for utarbeiding av prognose for fremtidig næringsareal til plasskrevende næringer i Trondheimsregionen Notat for utarbeiding av prognose for fremtidig næringsareal til plasskrevende næringer i Trondheimsregionen Joakim Dalen, Byplankontoret, Trondheim kommune 03.01.2014. Formålet med dette notatet er å

Detaljer

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 71 SÆRTRYKK FRA ECONOMETRICA, VOL. 42, NO. 1 (JANUAR 1974) SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY By Vidar Ringstad NOEN RESULTATER FOR PRODUKTFUNKSJONEP.

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 889 LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OG I INTERESSEORGANISASJONER 1.

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 889 LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OG I INTERESSEORGANISASJONER 1. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 889 LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OG I INTERESSEORGANISASJONER 1. SEPTEMBER 1989 WAGE STATISTICS FOR EMPLOYEES IN BUSINESS SERVICES AND IN

Detaljer

STATISTIKK OVER BILVERKSTEDER MV. 1978

STATISTIKK OVER BILVERKSTEDER MV. 1978 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 149 STATISTIKK OVER BILVERKSTEDER MV. 1978 STATISTICS ON CAR REPAIR SHOPS ETC. 1978 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1980 ISBN 82-537-1177-8

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 788 BEDRIFTSTELLING AKERSHUS OG OSLO STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1976 ISBN 82-537-0584-0

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 788 BEDRIFTSTELLING AKERSHUS OG OSLO STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1976 ISBN 82-537-0584-0 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 788 BEDRIFTSTELLING 1974 AKERSHUS OG OSLO STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1976 ISBN 82-537-0584-0 FORORD Statistisk Sentralbyrå har gjennomført en bedriftstelling for året 1974

Detaljer

Forord. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. januar 1958. Petter Jakob Bjerve.

Forord. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. januar 1958. Petter Jakob Bjerve. Forord Denne artikkelen har interesse fra to ulike synspunkter. For det første gir den hovedresultatene av de beregninger som i noen tid har foregått i Byrået over utviklingen og sammensetningen av realkapitalen

Detaljer

INNHOLD. Kvartalsvis investering i bergverksdrift, industri og kraftforsyning. Inn- og utførselsverdien fordelt på varegrupper.

INNHOLD. Kvartalsvis investering i bergverksdrift, industri og kraftforsyning. Inn- og utførselsverdien fordelt på varegrupper. Nr. 27-7. årgang Oslo, 30. juni 1966 INNHOLD Kvartalsvis investering i bergverksdrift, industri og kraftforsyning Inn- og utførselsverdien fordelt på varegrupper. Januarmai 1966 Samhandelen nied de viktigste

Detaljer

Ikke for innsending. Strukturundersøkelse for industri og bergverksdrift. Takk for hjelpen! RA-1100 Bokmål

Ikke for innsending. Strukturundersøkelse for industri og bergverksdrift. Takk for hjelpen! RA-1100 Bokmål 0033 Oslo Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt 9 Dersom du har noen kommentarer kan du skrive dem i feltet nedenfor: Strukturundersøkelse for industri og bergverksdrift 202 Dette er en kopi av skjema

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 776 BED RIFTSTELLING MØRE OG ROMSDAL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1976 ISBN 82-537-0571-9

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 776 BED RIFTSTELLING MØRE OG ROMSDAL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1976 ISBN 82-537-0571-9 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 776 BED RIFTSTELLING 1974 MØRE OG ROMSDAL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1976 ISBN 8253705719 FORORD Statistisk Sentralbyrå har gjennomfort en bedriftstelling for året 1974

Detaljer

Virkninger av endringer i skattepolitikken. Olav Bjerkholt. Forord

Virkninger av endringer i skattepolitikken. Olav Bjerkholt. Forord IO 66/6 10. juni 1966 Virkninger av endringer i skattepolitikken belyst ved kjøringer på MODIS II av Olav Bjerkholt Forord Dette arbeidsnotatet inneholder resultater fra beregninger utført i Byrået i april

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 663 TJENESTEYTING

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 663 TJENESTEYTING NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 663 TJENESTEYTING 1985 FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING, UTLEIE AV MASKINER OG UTSTYR, RENOVASJON OG REINGJØRING, VASKERI- OG RENSERIVIRKSOMHET SERVICES 1985 BUSINESS SERVICES,

Detaljer

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? 1164516 Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? Oppsummering av «Mat og industri 2012» 17. Oktober 2012 Ivar Pettersen, NILF Norges største industri Nødvendig ledd i leveringskjeden Mat og industri

Detaljer

Arbeidsnotat. Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221

Arbeidsnotat. Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221 Arbeidsnotat Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene Knut Ingar Westeren Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221 Steinkjer 2007 Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene Knut

Detaljer

VAREHANDELSSTATISTIKK

VAREHANDELSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A699 VAREHANDELSSTATISTIKK 97 WHOLESALE AND RETAIL TRADE STATISTICS 97 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 97 ISBN 87069 FORORD Varehandelsstatistikken

Detaljer

Tabellforslag til analyse av produksjonsstrukturen i norsk industri Eksempel næring 27 Treforedlingsindustri. a v. Nils Bakke og Ib Thomsen

Tabellforslag til analyse av produksjonsstrukturen i norsk industri Eksempel næring 27 Treforedlingsindustri. a v. Nils Bakke og Ib Thomsen O 67/6 Oslo, 4. november 967 Tabellforslag til analyse av produksjonsstrukturen i norsk industri Eksempel næring 27 Treforedlingsindustri a v Nils Bakke og b Thomsen NNOLD Side. nnledning.000000000000000_00

Detaljer

Fremtidsrettet, norsk matnæring Industrimiljøet på Jæren

Fremtidsrettet, norsk matnæring Industrimiljøet på Jæren Fremtidsrettet, norsk matnæring Industrimiljøet på Jæren GOFOOD-prosjektet Dialogkonferanse mellom næringsmiddelindustri og forskning 09 oktober 2013 Ivar Pettersen. Fremtidsrettet mat- og drikkevareindustri:

Detaljer

4. kvartal og året 2018 Nivå- og endringstall i forhold til samme periode forrige år

4. kvartal og året 2018 Nivå- og endringstall i forhold til samme periode forrige år Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 4. kvartal og året Nivå og endringstall i forhold til samme periode forrige år Utgis av NHO/Lønn og tariff på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell 2:

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 787 BED RIFTSTELLING ØSTFOLD STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1976 ISBN 82-537-0583-2

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 787 BED RIFTSTELLING ØSTFOLD STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1976 ISBN 82-537-0583-2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 787 BED RIFTSTELLING 1974 ØSTFOLD STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1976 ISBN 82-537-0583-2 FORORD Statistisk Sentralbyrå har gjennomfort en bedriftstelling for året 1974, I dette

Detaljer

TJENESTEYTING FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING, UTLEIE AV MASKINER OG UTSTYR, RENOVASJON OG REINGJØRING, VASKERI- OG RENSERIVIRKSOMHET SERVICES 1984

TJENESTEYTING FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING, UTLEIE AV MASKINER OG UTSTYR, RENOVASJON OG REINGJØRING, VASKERI- OG RENSERIVIRKSOMHET SERVICES 1984 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 620 TJENESTEYTING 1984 FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING, UTLEIE AV MASKINER OG UTSTYR, RENOVASJON OG REINGJØRING, VASKERI- OG RENSERIVIRKSOMHET SERVICES 1984 BUSINESS SERVICES,

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 080 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellin::resultater - Tilbake ende -, - Prognoser"

Detaljer

ISTISK SENTRALBYRÅ C TRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

ISTISK SENTRALBYRÅ C TRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY ISTISK SENTRALBYRÅ C TRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 8 3 6 + INDUSTRISTATISTIKK 1987 HEFTE 1 NÆRINGSTALL MANUFACTURING STATISTICS 1987 VOLUME I INDUSTRIAL FIGURES STATISTISK

Detaljer

STATISTIKK OVER TJENESTEYTING 1979

STATISTIKK OVER TJENESTEYTING 1979 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 204 STATISTIKK OVER TJENESTEYTING 1979 FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING, UTLEIE AV MASKINER OG UTSTYR, RENOVASJON OG REINGJØRING, VASKERI- OG RENSERIVIRKSOMHET STATISTICS

Detaljer

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse FHF Havbruk: Samling 13.-14. oktober 2015, Scandic Hotell Gardermoen Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Bull-Berg, SINTEF Teknologi og samfunn Teknologi

Detaljer

98/11 Planer og meldinger. Publikasjonsoversikt Publications issued

98/11 Planer og meldinger. Publikasjonsoversikt Publications issued 98/11 Planer og meldinger Publikasjonsoversikt 1977-1996 Publications issued 1977-1996 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger, august 1998 Publikasjonsoversikt 1998 2 Publikasjonsoversikt

Detaljer

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD Tromsøstatistikk Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD 1. Sysselsetting 2008-2015... 2 2. Sysselsatte etter næring, prosentvis fordeling 2015... 5 3. Sysselsatte etter næring 2008-2015...

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd n Egenkapital og

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter

Detaljer

LØN NSSTATISTIK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 248 FOR ANSATTE I VAREHANDEL 1. MARS 1968

LØN NSSTATISTIK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 248 FOR ANSATTE I VAREHANDEL 1. MARS 1968 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 248 LØN NSSTATISTIK FOR ANSATTE I VAREHANDEL 1. MARS 1968 MONTHLY EARNINGS OF EMPLOYEES IN WHOLESALE AND RETAIL TRADE 1. MARCH 1968 STATISTISK SENTRAL BYRÅ CENTRAL BUREAU

Detaljer

COMPILATION OF INPUT - OUTPUT TABLES IN NORWAY

COMPILATION OF INPUT - OUTPUT TABLES IN NORWAY ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 139 REPRINT FROM LECTURE NOTES IN ECONOMICS AND MATHEMATICAL SYSTEMS, VOL. 203 (ED.J. SKOLKAI COMPILATION OF INPUT - OUTPUT TABLES IN NORWAY By NILS TERJE FURUNES

Detaljer

Norway's Of ficiat Statistics, series XI and XII

Norway's Of ficiat Statistics, series XI and XII Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Of ficiat Statistics, series XI and XII Rekke XI Trykt 1959 Nr. 334 Norges jernbaner 1956-57 Chemins de fer norvegiens - 335 Syketrygden 1957 Health

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK

BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A374 BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK 1969 CONSTRUCTION STATISTICS 1969 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1970 M ti_ FORORD Den arlige bygge- og

Detaljer

Industristatistikk 1998 Manufacturing Statistics 1998 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Industristatistikk 1998 Manufacturing Statistics 1998 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway C 650 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Industristatistikk 1998 Næringstall Manufacturing Statistics 1998 Industrial Figures Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SEL 0517 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SEL 0517 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 160 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SEL 0517 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater - Tilbakegående tall -

Detaljer

BYGGE OG ANLEGGSSTATISTIKK

BYGGE OG ANLEGGSSTATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 628 BYGGE OG ANLEGGSSTATISTIKK 1972 CONSTRUCTION STATISTICS 1972 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1974 ISBN 82-537-0354-6 FORORD Denne

Detaljer

Industristatistikk 2000 Manufacturing Statistics 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Industristatistikk 2000 Manufacturing Statistics 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway D 284 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Industristatistikk 2000 Næringstall Manufacturing Statistics 2000 Industrial Figures Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Industristatistikk 1999 Manufacturing Statistics 1999 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Industristatistikk 1999 Manufacturing Statistics 1999 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway C 719 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Industristatistikk 1999 Næringstall Manufacturing Statistics 1999 Industrial Figures Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Kvartaler og året 2016 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartal og år

Kvartaler og året 2016 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartal og år Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter Kvartaler og året Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartal og år Utgis av NHO/Lønn og tariff på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell 2:

Detaljer

Lønnsstatistikk Wage Statistics D 285 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Lønnsstatistikk Wage Statistics D 285 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway D 285 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Lønnsstatistikk 2002 Wage Statistics 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne

Detaljer

LØ N N S STATI STI K K 1966

LØ N N S STATI STI K K 1966 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 198 LØ N N S STATI STI K K 1966 WAGE STATISTICS 1966 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1967 Tidligere utkommet Arbeidere: ArbeidslOnninger

Detaljer

STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 785 BED RIFTSTELLING 1974 HEDMARK STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1976 ISBN 82-537-0581-6 FORORD Statistisk Sentralbyrå har gjennomført en bedriftstelling

Detaljer

FoU og innovasjon i norsk næringsliv

FoU og innovasjon i norsk næringsliv FoU og innovasjon i norsk næringsliv Frank Foyn, frf@ssb.no Indikatorrapportens lanseringsseminar 19.10.2016 1 19.10.2016. Næringslivet og FoU Målet for næringslivet er lønnsomhet/avkastning, ikke FoU

Detaljer

IMPLICIT SOCIAL PREFERENCES IN THE NORVEGIAN SYSTEM OF INDIRECT TAXATION

IMPLICIT SOCIAL PREFERENCES IN THE NORVEGIAN SYSTEM OF INDIRECT TAXATION ARTIKLER ERA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 114 SÆRTRYKK FRA JOURNAL OF PUBLIC ECONOMICS 10 (1978), PP 217-245 IMPLICIT SOCIAL PREFERENCES IN THE NORVEGIAN SYSTEM OF INDIRECT TAXATION By Vidar Christiansen

Detaljer

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: Telefax:

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: Telefax: Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 95 BYGGE- OG ANLEGGSSTATISTIKK

Detaljer

Lønnsstatistikk Wage Statistics C 630 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Lønnsstatistikk Wage Statistics C 630 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 630 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Lønnsstatistikk 1999 Wage Statistics 1999 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne

Detaljer

TECHNICAL PROGRESS AND STRUCTURAL CHANGE IN THE NORWEGIAN PRIMARY ALUMINUM INDUSTRY

TECHNICAL PROGRESS AND STRUCTURAL CHANGE IN THE NORWEGIAN PRIMARY ALUMINUM INDUSTRY ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 145 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS 85 (1983), pp 113-126 TECHNICAL PROGRESS AND STRUCTURAL CHANGE IN THE NORWEGIAN PRIMARY ALUMINUM INDUSTRY

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 9 VAREHANDELSSTATISTIKK 9 WHOLESALE AND RETAIL TRADE STATISTICS 9 STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 90 ISBN

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 224 H OTE LLSTATISTIKK HOTEL STATISTICS 1967 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 224 H OTE LLSTATISTIKK HOTEL STATISTICS 1967 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1968 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 224 H OTE LLSTATISTIKK 967 HOTEL STATISTICS 967 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 968 Tidligere utkommet Statistiske meldinger nr. 5, 95,

Detaljer

2. kvartal 2018 Nivå- og endringstall i forhold til samme periode forrige år

2. kvartal 2018 Nivå- og endringstall i forhold til samme periode forrige år Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal Nivå og endringstall i forhold til samme periode forrige år Utgis av NHO/Lønn og tariff på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell 2: Tabell

Detaljer

OMSETNING OG FORTJENESTE M.V. 1 VAREHANDELEN

OMSETNING OG FORTJENESTE M.V. 1 VAREHANDELEN STATISTISKE ANALYSER NR. 27 OMSETNING OG FORTJENESTE M.V. 1 VAREHANDELEN SALES AND PROFIT ETC. IN THE INTERNAL TRADE STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1976 ISBN 82-537-0651-0

Detaljer

TJENESTEYTING FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OG UTLEIE AV MASKINER OG UTSTYR SERVICES 1989 BUSINESS SERVICES AND MACHINERY AND EQUIPMENT

TJENESTEYTING FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OG UTLEIE AV MASKINER OG UTSTYR SERVICES 1989 BUSINESS SERVICES AND MACHINERY AND EQUIPMENT NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 9 6 4 TJENESTEYTING 1989 FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OG UTLEIE AV MASKINER OG UTSTYR SERVICES 1989 BUSINESS SERVICES AND MACHINERY AND EQUIPMENT RENTAL AND LEASING STATISTISK

Detaljer

1. kvartal 2017 Nivå- og endringstall i forhold til samme periode forrige år

1. kvartal 2017 Nivå- og endringstall i forhold til samme periode forrige år Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2017 Nivå og endringstall i forhold til samme periode forrige år Utgis av NHO/Lønn og tariff på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell 2: Tabell

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 158 FOLKETELLING 1960 HEFTE VII BARNETALLET I EKTESKAP POPULATION CENSUS. Volume VII. Fertility of Marriages

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 158 FOLKETELLING 1960 HEFTE VII BARNETALLET I EKTESKAP POPULATION CENSUS. Volume VII. Fertility of Marriages NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII FOLKETELLING 0 HEFTE VII BARNETALLET I EKTESKAP POPULATION CENSUS 0 Volume VII Fertility of Marriages STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2016 1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7

Detaljer

2. kvartal 2017 Nivå- og endringstall i forhold til samme periode forrige år

2. kvartal 2017 Nivå- og endringstall i forhold til samme periode forrige år Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal Nivå og endringstall i forhold til samme periode forrige år Utgis av NHO/Lønn og tariff på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell 2: Tabell

Detaljer

4. kvartal 2017 Nivå- og endringstall i forhold til samme periode forrige år

4. kvartal 2017 Nivå- og endringstall i forhold til samme periode forrige år Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 4. kvartal Nivå og endringstall i forhold til samme periode forrige år Utgis av NHO/Lønn og tariff på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell 2: Tabell

Detaljer

VAREHANDELSSTAT1STIKK

VAREHANDELSSTAT1STIKK SSN ISBN I 99 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B VAREHANDELSSTATSTIKK 99 WHOLESALE AND RETAIL TRADE STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 98 00899 89 FORORD Varehandelsstatistikk

Detaljer

Lønnsstatistikk Wage Statistics C 722 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Lønnsstatistikk Wage Statistics C 722 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 722 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Lønnsstatistikk 2001 Wage Statistics 2001 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne

Detaljer