NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 81 PRODUKSJONSSTATISTIKK Industrial Production Statistics. Annual Survey 1960

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 8 NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 960 Industrial Production Statistics. Annual Survey 960 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 962

4 Tidligere utkommet: Statistiske opgaver til belysning af Norges industrielle fraaolde i aarene Ældre Række, C. No. 3. Statistik over Norges fabrikanlæg 875 Ældre Række, C. No. 3, 879 Ny Række, C. No. 3, 885 III nr. 97, 890 III nr. 70, 895 III nr Fabriktcellingen 909,. hefte V nr. 47, 2. hefte V nr. 202, 3. hefte V nr. 206, 4. hefte VI nr. 50. Produksjonsstatistikk for industrien 96 VII nr. 49. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar I-II, IX nr. 33 og nr. 77. Rigsforsikringsanstaltens industristatistikk IV nr. 99. Industristatistikk 900 V nr. 58, V nr. 77, 905 V nr. 97, V nr. 20, 908 V nr. 43, 909 V nr. 55, 90 V nr. 83, 9 V nr. 23, 92 VI nr. 22, 93 VI nr. 53, 94 VI nr. 87, 95 VI nr. 25, 96 7 VI nr. 62, 98 VII nr. 5 (99 og 920 ikke utgitt), 92 VII nr. 9, 922 VII nr. 27. Norges industri (Oppgaver over ulykkesforsikringspliktige bedrifter og arbeidere) 923 VII nr. 64, 924 VII nr. 94, 925 VIII nr. 24, 926 VIII nr. 57. Norges industri (Produksjonsstatistikk og oppgaver over industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v.) 927 VIII nr. 0, VIII nr. 6, 930 VIII nr. 78, 93 IX nr., 932 IX nr. 9, 933 IX nr. 44, 934 IX nr. 75, 935 IX nr. 05, 936 IX nr. 3, 937 IX nr. 57, 938 IX nr. 88, 939 X nr. 6, 940 X nr. 44, 94 X nr. 67, 942 X nr. 78, 943 X nr. 08, 944 X nr. 35, 945 X nr. 54, 946 X nr. 80, 947 XI nr. 9, 948 XI nr. 25, 949 XI nr. 64, 950 XI nr. 0, 95 XI nr. 30, 952 XI nr. 75, 953 XI nr. 206, 954 XI nr. 245, 955 XI nr. 278, 956 XI nr. 320, 957 XI nr. 349, 958 XII nr. 3, 959 XII nr. 55.

5 Forord «Norges industri 960>> inneholder detaljerte oppgaver over sysselsetting, produksjon, råstofforbruk, investeringer, lager m. v. 960 i industribedrifter med gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 6 personer (for enkelte grupper minst 3 personer). For de viktigste kjennemerkene gis det også oppgaver som omfatter hele industrien, hvor tallene for de små bedrifter er anslått på grunnlag av en utvalgsundersøkelse. For 960 er det ikke hentet inn oppgaver over forsikringsverdi av bygninger og maskiner m.v. og over installasjon av kraftmaskiner. Fordelingen på menn og kvinner av tallet på arbeidere, utforte timeverk og lønn til arbeidere er også sløyfet. Fra 960 er industrigruppen Annen tilvirking av fisk med i statistikken. Arbeidet med industristatistikken har vært ledet av konsulent Einar Jensen som også har skrevet oversikten. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 4. mai 962. Signy Arctander Oyvind Sundsbø

6 Preface Industrial Production Statistics 960 contains detailed information on employment, production, consumption of raw materials, fixed asset formation, stocks, etc., in industrial establishments with average employment of 6 or more (3 or more in some industry groups). For the main characteristics data are also given for the whole industry, with the figures for small establishments estimated on the basis of a sample survey. For 960 information has not been collected on the insurable value of buildings, plant and machinery, capacity of power equipment, and sex of wage earners (the latter also relating to wages paid and hours worked). From 960 the sub-group Other processing of fish has been included in the statistics. The publication has been prepared under the supervision of Mr. Einar Jensen, who has also written the survey. Central Bureau of Statistics, Oslo, May 4, 962. Sig ny Aretander Oyvind Sundsbo

7 Innhold Side Oversikt. Innledning 7 Utvalgsundersokelse for små bedrifter. 8 Industristatistikk og nasjonalregnskap 9 Hovedresultater Sysselsetting og utbetalt lønn 3 Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsverdi 5 Produksjonsindeks og produktivitet 5 Avgifter og tilskott 8 av varelager. Bruttoinvestering 20 Forbruk av brensel og elektrisk kraft 2 Bedriftenes størrelse 22 Bedriftenes eierform 24 Industriens geografiske fordeling 25 Produksjon av viktigere industrivarer 27 Sammendrag på engelsk 3 Tabeller. I. Produksjon, råstofforbruk, avgifter og tilskott 32 Sysselsetting, timeverk og lønn 44 III. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk m.v, etter industrigrupper. 50 IV. Detaljerte oppgaver over produksjon hvor varene er gruppert etter SITC 92 V. Forbruk av brensel, elektrisk kraft, hjelpestoffer ellers og rekvisita m.m. 24 VI. Industriens bruttoinvesteringer 32 VII. av varelager pr. 3. desember 26 VIII. Fylkesoppgaver over tallet ph bedrifter, sysselsetting, bruttoproduksjons- og bearbeidingsverdi i de enkelte industrigrupper 40 Bilag. Industrigruppene på engelsk 44» 2. Tabelloverskrifter og tabellhoder på engelsk 47 Folgende standardbetegnelser er brukt i tabellene:. - oppgave mangler eller kan ikke gis. tallet er rettet. - industrigruppenummer med en annen betydning i Norsk standard for næringsgruppering enn i ISIC.

8 Contents Page General survey. Introduction 7 Sample survey of small establishments Industrial production statistics and national accounts 9 Summary of main results Employment, wages and salaries 3 Gross value of output and value added 5 Index of production and productivity 5 Indirect taxes and subsidies 8 Value of stocks. Gross fixed asset formation 90 Consumption of fuel and electricity 2 Size of establishments 99 Ownership of establishments 24 Geographical distribution of production 25 Production of important commodities 97 English summary 3 Tables. I. Production, raw materials used, indirect taxes, subsidies 32 II. Persons engaged, hours worked, salaries and wages 44 III. Detailed data on production, raw materials used etc. by industries 50 IV. Detailed data on production with commodity classification according to the SITC 92 V. Consumption of fuel, electricity etc. 24 VI. Gross fixed asset formation 32 VII. Gross value of stocks at December 3 36 VIII. Distribution by counties of number of establishments, employment, gross values of output and value added 40 Appendix. Industrial groups Table headings 47 The following symbols have been used in the tables: not available. revised figure. * differences between the Norwegian Standard Classification and the 8C.

9 Oversikt Innledning. I medhold av kgl. res. av 30. mars 928 og lov av 25. april 907 har Byrået fra og med 927 hentet inn årlige oppgaver fra industribedrifter over produksjon av varer, forbruk av råstoffer, elektrisk kraft, brensel og andre hjelpestoffer, tallet på sysselsatte arbeidere og funksjonærer, tallet på timeverk utført av arbeidere, utbetalt lønn, verdi av realkapitalen m. v. Fra og med 946 er det dessuten hentet inn årlige oppgaver over verdien av investeringene. For 960 er oppgaver over forsikringsverdi av bygninger og maskiner m. v. og over installasjon av kraftmaskiner sløyfet. Det er heller ikke hentet inn oppgaver over fordelingen på menn og kvinner av tallet på arbeidere, utførte timeverk og lønn til arbeidere. I tillegg til den egentlige industri omfatter industristatistikken også bergverksdrift m. v. og gassforsyning. På, den annen side er forlagsvirksomhet ikke tatt med. Industrigruppen Annen tilvirking av fisk (dvs. tørking, salting, røyking og filetering av fisk, unntatt filetering i forbindelse med frysing) er kommet med i statistikken fra 960. Industristatistikken for 960 er utarbeidd etter de samme retningslinjer som statistikken for 959. I alle industrigrupper er bedrifter med minst 6 sysselsatte i gjennomsnitt for året telt fullstendig. For kullgruver, malmgruver, meierier m. v., mjølkekondenserings- og tørrmjølkfabrikker, samlestasjoner for mjølk og gassforsyning omfatter den fullstendige telling alle bedrifter uansett størrelse. I følgende industrigrupper er grensen for bedrifter som skal være med i den fullstendige telling, satt ved en gjennomsnittlig sysselsetting i året pa minst 3 personer : 4. Stein-, sand- og grusdrift 5. Mineralbrott Torvdrift Iskremfabrikker Bygdemøller Potetmjøl- og sagofabrikker F6rblanderier m.v Isdrift m. v Brennevinstilvirking Sagbruk og høvlerier Kassefabrikker Tønnefabrikker

10 32-. Trandamperier Sildolje- og fiskemjølfabrikker Trekull- og tretjærefabrikker Sementstøperier og betongblanderier Andre mineralmoller Steinhoggerier og steinsliperier I alle andre industrigrupper er bedrifter med minst 6 sysselsatte i gjennomsnitt for året telt fullstendig. For bedrifter som ikke sysselsetter så mange personer at de kommer med i den fullstendige telling, er det hentet inn oppgaver fra et tilfeldig utvalg. Utvalgstellingen for små bedrifter omfatter ikke enmanns-bedrifter, dvs. bedrifter hvor eieren arbeider alene uten hjelp. I det følgende blir alle bedrifter som er med den fullstendige telling, omtalt som store, mens alle bedrifter som kommer under størrelsesgrensene for store, er kalt små. For hjelpeavdelinger (hovedkontor, avdelingskontor, lager m.v.) som er lokalt atskilt fra industribedriftene, blir det hentet inn særskilte oppgaver over varebeholdning, sysselsetting, lønn og omsetning av handelsvarer. Hjelpeavdelingene er ikke regnet som egne bedrifter i industristatistikken og teller derfor ikke med i tallet ph bedrifter. Disse avdelingene er plassert i samme næringsgruppe som hovedbedriften i foretaket, mens de ved den geografiske fordelingen er gruppert på det fylke hvor avdelingen ligger. Industribedriftene er gruppert etter «Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk». Denne standarden bygger på International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC) som er utarbeidd og anbefalt av FN's økonomiske og sosiale råd. I tabellverket er det i alle tabeller fra I til VIII gitt detaljerte oppgaver for den del av bedriftene som telles fullstendig (store bedrifter). Tabell I og II inneholder oppgaver for næringsgrener (tosifret gruppenummer) og næringsundergrupper (firesifret gruppenummer) over henholdsvis samlet verdi av produksjon og råstofforbruk m.v. og sysselsetting og utbetalt lønn. I disse tabellene er det dessuten gitt oppgaver for store og små bedrifter tilsammen både for hele industrien og for de tosifrede gruppene. Tabell III gir oppgaver for store bedrifter over produksjon og råstofforbruk av de enkelte varer fordelt på industrigrupper, mens det i tabell IV er gitt detaljerte produksjonsoppgaver for alle grupper under ett. I tabell VIII finnes hovedtall for de enkelte fylkene med fordeling på næringsgrener. De øvrige tabellene (Tabell V, VI og VII) inneholder oppgaver for næringsgrener (tosifret) og næringsgrupper (tresifret gruppenummer) over forbruk av brensel m.v., investering og varelager. Bortsett fra spørsmålene som er sløyfet, var skjemaene som ble brukt ved innhenting av oppgavene til industristatistikken for 960, stort sett lik 959-skjemaene. Disse skjemaene er trykt som bilag 3, 4 og 5 i «Norges industri 959». Utvalgsundersøkelse for små bedrifter. Fra og med 955 er det gjennomfort en årlig utvalgsundersøkelse for de bedrifter som er for små til å komme med i den fullstendige tellingen. Ved opplegget av utvalgsundersøkelsen er det tatt sikte på at tallene for hver enkelt tosifret gruppe for store og små bedrifter tilsammen ikke skal avvike mer enn 2 prosent fra de riktige totaltallene. På grunn av mangler ved det registeret som utvalget blir

11 9 trukket fra (se «Norges industri 956s, side 9), må en imidlertid regne med at avvikene på totaltallene kan være stone enn 2 prosent. Da de små bedriftene har en relativt liten andel av totalproduksjonen i alle tosifrede industrigrupper, kan en risikere at de beregnede tallene for disse bedriftene alene avviker til dels ganske meget fra de riktige tallene. Byrået har derfor valgt ikke `A offentliggjøre særskilte tall for de bedrifter som er med i utvalgsundersøkelsen. I tabell I og Il i tabellverket er det imidlertid, som nevnt foran, gitt tall for store og små bedrifter i alt for de tosifrede gruppene og for hele industrien. Tall for hele industrien finnes også i tabell, 3 og 3 i oversiktsavsnittet. Industristatistikk og nasjonalregnskap. Tallene i industristatistikken omfatter, som nevnt foran, ikke all produksjon innen næringene bergverksdrift m. v. og industri. Nasjonalregnskapet derimot gir totaltall som omfatter alle bedrifter uten hensyn til størrelse og industrigrupper. For næringene bergverksdrift m.v., industri og gassverk er hovedtallene i produksjonsregnskapet for årene gitt i tabell. en av den samlede bruttoproduksjon for bergverksdrift m. v., industri og gassforsyning er etter beregningene i nasjonalregnskapet noe større enn brutto-. produksjonsverdien etter industristatistikken. Forskjellen skyldes dels at industristatistikken ikke er fullstendig, og dels at nasjonalregnskapet i visse tilfelle nytter en noe annen definisjon av bruttoproduksjonsbegrepet enn industristatistikken. Industrisektoren i nasjonalregnskapet omfatter for det første alle industrigrupper, altså også forlag. Dessuten inngår alle enmanns-bedrifter og det investeringsarbeid som industribedriftene utfører med egne arbeidere. nasjonalregnskapet blir bruttoproduksjonsverdien korrigert for endringer i verdien av varer under arbeid. Denne korreksjonsposten kan være positiv eller negativ. Bruttoproduksjonsverdien i nasjonalregnskapet omfatter også i en viss utstrekning verdien av egne produkter som foredles videre i samme bedrift (f.eks. skurlast til høvling), mens industristatistikken ikke har med verdi av slike mellomprodukter. Forskjellen mellom bruttoproduksjonsverdibegrepet i industristatistikken og nasjonalregnskapet gjør seg særlig gjeldende i følgende industrigrupper : For slakterier og pølsemakerier får industristatistikken bare oppgitt omsetningsbeløpet, mens en i nasjonalregnskapet beregner verdien fra fabrikk av de varer som er produsert i bedriftene. en av leiemalingen for Statens Kornforretning inngår i industristatistikken bare med den godtgjørelse møllene får. I nasjonalregnskapet blir Statens Kornforretning regnet som en industribedrift, og salgsverdien av de produkter som blir framstilt på leiebasis ved møllene, blir regnet som produksjonsverdi. En vesentlig del av det leiearbeid som utføres i bekledningsindustrien, skjer for regning av handelsfirmaer. I nasjonalregnskapets bruttoproduksjonsverdi inngår også denne delen av produksjonen med full salgsverdi, mens industristatistikken bare får med godtgjørelsen for det utførte leiearbeid. De korreksjoner som det har vært nødvendig å gjøre i industristatistikkens bruttoproduksjonsverdi, er fort opp i tabell. Posten «Korreksjon mot nasjonalregnskapet» omfatter, foruten oppgaver for enmanns-bedrifter, alle korreksjoner som skyldes forskjellig definisjon av begrepet bruttoproduksjonsverdi. Under nasjonalregnskapets beregninger av totalverdien av forbrukt råstoff etc., er det gjort tilsvarende korreksjoner i industristatistikkens tall som de en har

12 0 Tabell. Produksjonskonto for bergverksdrift m v. industri og gassforsyning. Bruttoproduksjonsverdi: Industristatistikken, store og små bedrifter Meierier' Salting, tørking, røyking og filetering av fisk'.. Forlagsvirksomhet Korreksjon mot nasjonalregnskapet Mill. kr. Mill. kr Mill. kr. Mill. kr Bruttoproduksjonsverdi iflg. nasjonalregnskapet Forbruk av råstoffer etc.: Industristatistikken, store og små bedrifter Meierier' Salting, tørking, røyking og filetering av fisk' Forlagsvirksomhet Korreksj on mot nasjonalregnskapet Forbruk av råstoffer ete. iflg. nasjonalregnskapet. Bruttoprodukt --Kapitalslit Nettoprodukt H- Subsidier -Avgifter Disponibel godtgjørelse til arbeid og kapital (faktorinntekt) Meierier er med i industristatistikken fra 958 Tallet for 957 omfatter ikke verdien av - leveranser mellom meieriene. 2 Salting, tørking, røyking og filetering av fisk (industrigruppen Annen tilvirking av fisk) er med i industristatistikken fra 960. Tallene for omfatter ikke verdien av leveranser mellom bedriftene i gruppen. måttet gjøre for bruttoproduksjonsverdien. Under råstoff etc. får en dessuten i nasjonalregnskapet med flere innsatsfaktorer som ikke er med i industristatistikken, blant annet utgifter til kontormateriell, annonser og teknisk, juridisk og merkantil tjenesteyting. Bearbeidingsverdien, eller det nasjonalregnskapet kaller bruttoproduktet, vil derfor ha et litt annet begrepsmessig innhold i industristatistikken enn i nasjonalregnskapet. Hovedresultater 960. Som nevnt er industristatistikken for 960 utvidd til også å omfatte tørking, salting, røyking og filetering av fisk. På grunn av denne utvidelsen er 960-tallene ikke helt sammenliknbare med tallene for 959 for hele industrien, for den to sifrede gruppen Næringsmiddelindustri og for den tresifrede gruppen Fisketilvirking. I teksten i oversikten er derfor tall for 960 gitt eksklusive den nye gruppen dersom ikke annet er nevnt.

13 il Tabell 2. Hovedtall fra industristatistikken ! Utførte timeverk Forsik- Syssel- Ut- Etter R.T.V.- satte betalt s tt a. rings- verdi av Produk- Brutto- Bear- funksjo- lønn til Etter Be- I ind.gr. produkbei- byg-. sjons - r nærer arbeidere og sjons- produk- indeks drifter som sjonsverdi. aski verdi m - dings- flinger, 955 og ikke var arbeidernærer funksjostat. I alt 00 med i. ner prod.- in. m. stat Mill. kr. Mill. Mill. Mill. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr ,0 22,5 263,8 30,8 44,6 684,9.. ' ,2 237,5 289,0 28,5 549,5 739, 685, ,9 260,2 30,7 28,6 649,4 785,3 704,4 ' ,5 259,9 309,5 29,5 565,9 759,6 693, ,0 99,9.. 55,4 589,4 652,0 ' ,8 23, ,8 664,3 665, ,7 23, ,3 665,2 652, ,7 246,6 300,9 3,4 399,5 686,2 665, ,6 266,9 325,8 33,4 546,8 76,6 685, ,4 296, 357,5 34,7 764,8 866,6 765, ,4 39,3 383,9 36,2 2 28,3 05,9 902,6 4' ,6 33,2 378,2 37,2 238,2 044,4 960, ,3 32,8 390,6 38, 2 327,3 52,8 2 35, ,9 296,6 364,4 36, ,9 242, , ,0 36,6 406,9 4, , 378, 2 72, ,2 3,6 40,2 40,0 2 67, 383, , ,5 308,6 398,2 4, ,9 502, 3 04, ,6 292,6 388,6 40, ,5 457, , ,4 273,6 350,3 39, ,8 382, , ,2 347,6 429,7 42, , , , ,2 394,9 486, 47, 5 79, , , ,0 420,6 54,2 48, 6 834,8 3378,5 5022, ,0 433,9 530,6 50, 7 328, , , ,6 460,8 544,7 32, ,9 4 22, , ,3 482,5 56,9 25,5 97, , , ,6 477, 553,8 28,8 2 34,4 5 54, , ,5 48,6 560, 29,3 2 44, 5 657,9 0 42, ,2 493,2 573,9 24, ,5 6 50,5 547, ,5 520,0 590,5 27, , ,8 3 02, ,2 57,6 586,9 26, 692, , , ,4 509, , , , , 495, , ,7 7 06, ,6 483, , , 7 894, , 509, , , Eksklusive elektrisitetsproduksjonen. 2 Industristatistikken omfatter fra og med dette år flere nye industrigrupper, med bakerier, fryserier og kullgruver som de viktigste. Slakterier og polsemakerier kom med i industristatistikken. 4 Minstegrensen for store bedrifter i industristatistikken ble endret fra (6 000) timeverk utført av arbeidere til en gjennomsnittlig sysselsetting i året ph minst 6 (3) personer. Meierier m. v. kom med i industristatistikken. Omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk. Tallet på store og små bedrifter økte med nærmere 300 til vel Da småbedriftene dekker en vesentlig stone del av det samlede bedriftstall enn av sysselsetting og produksjon m.v., er feilmarginen for tallet ph bedrifter storre enn for andre kjennemerker. Pet var forholdsvis sterk øking i tallet på store be drifter, mens tallet på små bedrifter gikk noe ned. Dette har for en vesentlig del

14 2 Tabell 3.Hovedresultater. Store og små bedrifter. 959 I alt alt 960' Bedrifter Store med 6 (3) bedrifters sysselsatte andel av eller mer totalen (store) Pet. Tallet på bedrifter ,4 Tallet på eiere som arbeider i bedriften ,5 Tallet ph funksjonærer ,2 Gjennomsnittlig arbeidertall i året ,7 Timeverk utført av arbeidere 000 t.v ,8 Utbetalt lønn til funksjonærer Mill. kr. 960,9 043,6 027,2 98,4 Utbetalt lønn til arbeidere 3 097, 3 365, 3 94,9 94,9 av produksjon for egen regning' , ,3 96. Godtgjøreise for reparasjonsarbeid2 94,6 080,0 92,8 85,4 Godtgjørelse for leiearbeid 20,4 237,8 99,9 84. Bruttoproduksjonsverdi" 9 845, , 2 076,0 95,4 av brukt råstoff til prod. for egen regning og reparasjonsarbeid 0 235,0 545,4 030,7 95,5 Kjøpt emballasje og råstoff til ernballasj eproduksj on 432,2 480,6 470,4 97,9 Brukt brensel og hjelpestoffer Betalt i leie for elektrisk kraft 85,7 98,5 894,3 97,4 Betalt for bortsatt arbeid 50,0 60,4 56,9 97,8 Bearbeidingsverdi" 8 22, , ,7 94,9 Gjenanskaffelsesverdi av lager , ,6 Tallene for 960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk. 2 Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til staten. Store bedrifter. sammenheng med den overflytting fra små til store bedrifter som fant sted under ajourføringen av størrelsesmålene for industribedriftene i Byråets register i 960. Bruttoproduksjonsverdien gikk i alt opp med 96,0 mill. kr. fra 959 til 960 eller med 9,7 prosent. Ph grunn av en relativt sterkere øking i den samle de verdien av brukte råstoffer, hjelpestoffer, emballasje, brensel og elektrisk kraft og bortsatt arbeid var økingen i bearbeidingsverdien noe svakere, nemlig 8 5 prosent eller 695,4 mill. kr. I 959 gikk bruttoproduksjonsverdien opp med 5,9 prosent, mens bearbeidingsverdien økte med 5,0 prosent. Tallet på sysselsatte arbeidere, funksjonærer og eiere i store og små bedrifter økte med tilsammen i 960 eller med 2,6 prosent. Prosentvis var det om lag like sterk øking i arbeidertallet som i funksjonærtallet. en av varelagrene gikk opp med 7,6 prosent og bruttoinvesteringen med 7,6 prosent fra 959 til 960. Oppgavene over varelager og bruttoinvestering omfatter bare store bedrifter. For gruppen Annen tilvirking av fisk er det samlede tall på bedrifter beregnet til 566 i 960. I disse bedriftene var det i alt sysselsatt nærmere personer. Samlet lønn til funksjonærer og arbeidere utgjorde 45,4 mill. kr. Bruttoproduksjonsverdien i gruppen var 323,0 mill, kr. og bearbeidingsverdien 7,5 mill. kr. Det ble dessuten omsatt handelsvarer for 59,0 mill. kr. Salting, torking, røyking eller filetering av fisk som drives sammen med engrossalg av fisk på samme sted, er i statistikken regnet til en og samme bedriftsenhet. Slike bedrifter er gruppert under industri eller varehandel etter den virksomhet som er av størst betydning. I tabell I, II og III er det gitt særskilte tall for gruppen Annen tilvirking av fisk.

15 3 Sysselsetting og utbetalt lønn. I store bedrifter økte tallet ph sysselsatte med knapt personer fra 959 til 960. Arbeidertallet gikk opp med vel 9 800, funksjonærtallet med nærmere og tallet ph eiere med 535. Den relativt sterke stigning i tallet ph eiere har sammenheng med at det i det vesentligste var mindre bedrifter som ved ajourføringen av registeret i 960 ble registrert om til store, fordi sysselsettingen var kommet over 6 (3) personer. Størst øking i tallet ph sysselsatte var det i transportmiddelindustrien med 836 personer. Fra 958 til 959 var det imidlertid en nedgang i sysselsettingen ph 353 personer i denne gruppen. I elektroteknisk industri steg tallet ph sysselsatte med 73 personer i 960, i treforedlingsindustrien med 67 personer og i jern- og metallvareindustrien med 49 personer. Sysselsettingen i lærindustrien gikk ned med 70 personer. Tabell 4. Sysselsetting og utbetalt lønn. Store bedrifter. Industrigrupper Sysselsatte i alt ' Utbetalt Av dette lønn til arbeidere arbeidere Sysselsatte i alt Utbetalt Av dette lønn til arbeidere arbeidere 000 kr. 000 kr. Bergverksdrift m.v., industri og gassforsyning i alt Bergverksdrift m.v., i alt Kullgruver Malmgruver Stein-, sand- og grusdrift Mineralbrott Diverse ekstraktiv virksomhet industri i alt A Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri m.v Treindustri Mabel- og innredningsind Treforedlingsindustri Grafisk ind., bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedl Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallind Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassforsyning Eksportindustri Hjemmeindustri i alt Konsumvareindustri Investeringsvareindustri Tallene for 960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk.

16 Både for store bedrifter og for alle bedrifter under ett var tallet på arbeidere pr. funksjonær om lag det samme som i 959. I store bedrifter var det i 960 gjennomsnittlig 4,42 arbeidere pr. funksjonær, mens gjennomsnittet for alle bedrifter var 4,59. Årsaken til at tallet på arbeidere pr. funksjonær er større for alle bedrifter enn for store bedrifter alene, er at personlige eiere av småbedrifter for en stor del utfører funksjonærarbeidet, og at tallet på eiere SOm. arbeider i bedriftene, utgjør en betydelig stone del av den samlede sysselsetting i de mindre bedriftene enn i de større. Tallet ph arbeidere pr. funksjonær viser relativt store variasjoner fra næringsgruppe til næringsgruppe, med ytterpunkter på 22,0 for diverse ekstraktiv virksomhet (torvdrift) og 2, for tobakksindustri. I store bedrifter ble det i 960 utført gjennomsnittlig timeverk pr. arbeider eller omtrent det samme som året før. Bortsett fra kullgruver, hvor utforte timeverk pr. arbeider var 2 652, var det ikke særlig store ulikheter mellom de enkelte grupper. I store bedrifter steg tallet på arbeidere med 4, prosent, mens utbetalt lønn gikk opp med 8,6 prosent. Tallet på funksjonærer økte med 3,8 prosent og utbetalt lønn til funksjonærer med 8,4 prosent. Tabell 5. Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsverdi. Store bedrifter. Industrigrupper Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi ' 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Bergverksdrift m.v., industri og gassforsyning i alt ' Bergverksdrift m.v., i alt Kullgruver Malmgruver Stein-, sand- og grusdrift Mineralbrott Diverse ekstraktiv virksomhet Industri i alt Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri ibekledningsindustri m.v Treindustri Møbel- og innrednin.gsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri , Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassforsyning Eksportindustri Hjemmeindustri i alt Konsumvareindustri Investeringsvareindustri Tallene for 960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk.

17 5 Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsverdi. Den samlede bruttoproduksjonsverdi for store bedrifter var 987,9 mill. kr. større i 960 enn året for. I primær jern- og metallindustri økte bruttoproduksjonsverdien med 335,4 mill, kr., i treforedlingsindustrien med 242,4 mill. kr., i næringsmiddelindustrien med 234,4 mill, kr., i transportmiddelindustrien med 78,5 mill. kr. og i elektroteknisk industri med 58,4 mill. kr. Sterkest nedgang bruttoproduksjonsverdien var det for lærindustrien med 4, mill. kr. Bearbeidingsverdien i store bedrifter økte med 745,4 mill. kr. i 960. Okingen var størst for primær jern- og metallindustri med 80,9 mill. kr., treforedlingsindustrien med 73,3 mill, kr., transportmiddelindustrien med 68,7 mill, kr. og elektroteknisk industri med 5,7 mill. kr. Ingen grupper hadde nedgang av betydning i bearbeidingsverdien. Produksjonsivdeks og produktivitet. Den årlige produksjonsindeksen for industrien beregnes for de aller fleste næringsundergruppene i industristatistikken og for elektrisitetsverk. Det er bare følgende grupper som ikke er med i beregningene : 20 0 Slakterier og polsemakerier Armen tilvirking av fisk 23 5 Farging og etterbehandling av tekstiler Skoreparasjonsverksteder 39 Framstilling av farmasøytiske preparater Flyfabrikker og -verksteder 39-0 Instrumentmakerverksteder Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o.l. Med noen få unntak blir produksjonsindeksen for undergruppene beregnet ved å dividere en verdiindeks for totalproduksjonen med en prisindeks beregnet ph grunnlag av et utvalg av varer fra vedkommende gruppe. Som basisår har en valgt 955. For enkelte undergrupper i maskinindustri og transportmiddelindustri, hvor det ikke har vært mulig å skaffe tilfredsstillende vareutvalg, er prisindeksen beregnet på grunnlag av råstoff og arbeidskraft. Dersom den gjennomsnittlige prisen på disse innsatsfaktorene stiger sterkere (svakere) enn prisene på produktene, dvs. dersom bedriftenes gjennomsnittlige bruttofortjenestemargin går ned (opp), vil produksjonsindeksen. under vurdere (overvurdere)produks jonsvolumet. For grafisk industri, reparasjonsverksteder for maskiner, elektrotekniske reparasjonsverksteder og bilreparasjonsverksteder beregnes produksjonsindeksen bare på grunnlag av tallet på utførte timeverk. Indekstallene for disse gruppene registrerer derfor ikke eventuelle endringer i produksjonen pr. timeverk. Produksjonsindeksene for næringsgrenene (2-sifret gruppenummer) og totalindeksene er veide gjennomsnitt av indekstallene for undergruppene. Som vekter

18 6 Tabell 6. Produksjonsindeks for industrien. (955 = 00) Industrigrupper Vekt pet I Alle grupper 00,00 09,7 0, 6,6 29, Bergverksdrift m. v. i alt 4,32 3,2 2,5,4 25,2. Kullgruver 0,36 9,3 89,4 77,8 25,3 2. Malmgruver 3,25 0,9 3, 09,8 8,7 4. Stein-, sand- og grusdrift 0,26 38,8 44,7 70,9 205, Mineralbrott og diverse ekstraktiv virksomhet 0,45 0,4 07,8 4,8 25,2 Industri i alt 87,74 09, 08,9 /5,8 28,4 20. Næringsmiddelindustri i alt 8,80 06,8 04,6 2,7 20,0 Meierier,70 9,8 24, 33,5 4,6 Fiske- og kjotthermetikkfabrikker,29 05,2 87,6 09,3 03,9 Frysing av fisk 0,64 95,9 08,3 4,7 28,7 Sjokolade- og dropsfabrikker 0,62 08,2 06,5 7,9 39,5 Margarinfabrikker 0,84 05, 97,0 97,4 97,0 2. Brikkevareindustri i alt,43 0,9 05,6,7 7,8 ølbryggerier,0 0,0 03,5 08,2,8 22. Tobakksindustri 0,76 00, 0,4 03,6 08,8 23. Tekstilindustri i alt 4,2 09,0 95,6 3,9 8,9 Ullvarefabrikker,44 98,4 83,2 04,6 05,4 Bomulls- og kunstsilkevarefabrikker. 0,88 9,2 08,8 3,8 23,0 Trikotasjefabrikker,2 0,7 93,4 08,6 2,2 24. Bekledningsindustri m. v. i alt 5,52 0,8 0,7 5,0 24,8 Skofabrikker,22 0,6 04, 09,5 2,8 25. Treindustri i alt 3, 03,5 97, 95,8 08,6 Sagbruk og høvlerier 2,2 08,3 0,2 93,8 04,0 26. Møbel- og innredningsindustri 2,75 05,2 04,3 8,7 3,9 27. Treforedlingsindustri i alt 0,75 06,2 05,3 4,0 27,2 Tresliperier,74 02,6 97,9 07,5 20,5 Cellulosefabrikker 3,02 03,9 0,8 07,7 7,8 Papir-, papp- og kartongfabrikker.. 3,98 08,3 05,8 8,2 33,3 28. Grafisk industri, bokbinderier 3,4 03,7 03,7 98,8 00,6 29. Lærindustri 0,52 00,9 95,8 02,7 93,9 30. Gummivareindustri 0,96 92, 93,5 99, 9,8 3. Kjemisk industri i alt 0,02 05,3 04,2 2,3 9,5 Kjemisk grunnindustri 5,69 0,3 4,5 22,5 33,0 Olje- og fettindustri 2,33 93,6 7,2 76,6 77,9 32. Kull- og mineraloljeforedling 0,29 2,8 08,2 23, 232,9 33. Jord- og steinvareindustri i alt 3,64 06,9,3 23,2 32,9 Teglverk 0,36 90,0 88, 9,3 9,8 Glassverk 0,6 88,3 94,6 97,3 07,8 Sementfabrikker 0,53 27,4 29,2 4,7 44,3 34. Primær jern- og metallindustri i alt 7,0 3,6 34,6 5, 72,7 Ferrolegeringsverk,36 3,2 02,2 2,0 36,8 Rujernsverk, stål- og valseverk 0,90 90,3 96,8 29,0 262,7 Aluminiumsverk,46 37, 64,0 93,2 25,5 Råmetallverk ellers,54 2,5 8,5 30, 43,2 35. Jern- og metallvareindustri 6,00 00,6,9 20, 29,2 36. Maskinindustri 3,3 7,6 8,2 22,5 43,3 37. Elektroteknisk industri 4,0 02,8 09,2 0,0 45,8 38. Transportmiddelindustri 0,25 2,4 4,9 08,4 20,7 39. Diverse industri,26 29,0 24,4 38,3 56,7 Elektrisitets- og gassforsyning 7,94 4, ,4 38,3 5. Elektrisitetsforsyning 7,84 4,3 2,7 26,9 39,0 52. Gassforsyning 0,0 95,4 85,6 83,2 8,6 Eksportindustri 24,60 0, 07,9 7,9 28,0 Hjemmeindustri i alt 75,40 09,5 0,8 6,2 29,4 Konsumvareindustri 39,72 08,6 06,7 4,3 26,2 Investeringsvareindustri 35,68 0,6 5,3 8,2 33,

19 7 Tabell 7. Indekstall over produksjon pr. timeverk. (955=00) Industrigrupper Alle grupper',4 6, 26,4 35, Bergverksdrift m. v. i alt 0, 22,8 29,2 47,8. Kullgruver 93, 95,9 02,0 97,4 2. Malmgruver,3 26,5 30,4 42,8 4. Stein-, sand- og grusdrift 26,5 32,6 60,7 72, Mineralbrott og diverse ekstraktiv virksomhet 05,3,9 23,6 30, Industri i alt,5 5,7 26,2 34,4 20. Næringsmiddelindustri i alt 04,7 04,6 3,6 7,9 Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker 07,0 02,3 9,2 26,0 Frysing av fisk 07,3 06,2,6,4 Sjokolade- og dropsfabrikker 3,2 7,9 28,8 40,2 Margarinfabrikker 0,6 05,5 4,9 20,4 2. Drikkevareindustri i alt 03,9 06,8 7,4 20,0 ølbryggerier 06,4 09, 20,8 22,7 22. Tobakksindustri 99,8 2,8 9,6 7,5 23. Tekstilindustri i alt 3,8 6,5 30,0 33,5 Ullvarefabrikker 04,9 04, 2,4 20,3 Bomulls- og kunstsilkevarefabrikker 26,4 39,5 45,8 55,5 Trikotasjefabrikker 3,2 0,4 20, 25,6 24. Bekledningsindustri m. v. i alt 20,9 26, 42,3 49,6 Skofabrikker 6,8 2,0 34,6 45,0 25. Treindustri i alt 3,6 3,8 22,4 28,8 Sagbruk og høvlerier 6,4 7, 22,8 29,4 26. Møbel- og innredningsindustri 5, 22,0 42,2 48,4 27. Treforedlingsindustri i alt 0,7 3,2 23,8 28,9 Tresliperier 09,0 3,8 2,4 05,8 Cellulosefabrikker 8,0 20,4 34,5 45,7 Papir-, papp- og kartongfabrikker 07,2 06,8 20, 28,5 29. Lærindustri 03,0 07,6 22,4 23,3 30. Gummivareindustri 3,7 4,9 25,5 40,4 3. Kjemisk industri i alt 05,9 08,7 2,0 32,6 Kjemisk grunnindustri 2,8 8,6 29,0 46,4 Olje- og fettindustri 9,7 82,6 00,5 05,8 32. Kull- og mineraloljeforedling 09,8 98,2 99,0 02, 33. Jord- og steinvareindustri i alt 6,0 9,9 32,4 38,4 Teglverk 07,8 04,0,3 3,2 Glassverk 05,4 25,3 30,2 39, Sementfabrikker 29, 24,5 38,8 46,2 34. Primær jern- og metallindustri i alt 24,9 26,4 43,8 6,4 Ferrolegeringsverk 2,3 95,5,2 22,7 Rujernsverk, stål- og valseverk 63,6 68,2 92,2 224,7 Aluminiumsverk 23,3 33,4 40,2 59,7 Råmetallverk ellers 9,9 3,5 63,0 83,6 35. Jern- og metallvareindustri,2 25,7 33,0 32,7 36. Maskinindustri 07, 4,3 9,6 3,9 37. Elektroteknisk industri 05,9 4,2 7,5 40,4 38. Transportmiddelindustri 08,5 5,2 6,0 24,9 39. Diverse industri 20, 26,3 44,3 44,2 52. Gassforsyning 2,6 9,2 27,4 32,4 Eksportindustri 0,5 3,5 25,9 35, Hjemmeindustri i alt,8 7, 26,6 35, Konsumvareindustri,3 4,3 26,4 33,8 Investeringsvareindustri 2,2 9,3 26,7 36,0, -....",... ev Unntatt bl. a. grafisk industri, meierier og elektrisitetsforsyning. 2- Norges Industri

20 8 er brukt bearbeidingsverdiene til faktorpriser (bearbeidingsverdi avgifter -+ tilskott) i basisåret 955. Indekstallene over produksjon pr. timeverk for undergruppene er en kommet fram til ved å dividere produksjonsindeksen med en indeks over tallet på utførte timeverk i vedkommende gruppe. På tilsvarende måte som for produksjonsindeksen, er indekstallene over produksjon pr. timeverk for næringsgrenene og for alle grupper under ett veide gjennomsnitt av tallene for undergruppene med be arbeidingsverdiene i 955 som vekter. Meieriene og elektrisitetsverkene og de gruppene hvor produksjonsindeksen er en ren timeverksindeks, er ikke med i beregningene over produksjon pr. timeverk. De produktivitetsberegningene som nå utføres er en direkte videreføring av de beregningene som det er gjort rede for i publikasjonendproduktivitetsutviklingen i industrien ». I samme publikasjon er det også gitt en nærmere redegj ørelse for beregningsprinsippene. Den samlede industriproduksjon, inklusive bergverksdrift m.v. og gassforsyning, viste for de store bedrifter en volumøking på 0,7 prosent fra 959 til 960. For perioden var den gjennomsnittlige årlige økingen 5,6 prosent. En del (anslagsvis 0 prosent) av den sterke produksjonsstigningen i 960 faller på bedrifter som ved ajourføringen av registeret ble ført over som store. Produksjonsøkingen fra 959 til 960 var forholdsvis sterk for kull- og mineraloljeforedling (89,2 prosent), kullgruver (6, prosent) og elektroteknisk industri (32,5 prosent). Stigningen for kull- og mineraloljeforedling faller for en vesentlig del på bedrifter som ble overført til denne gruppen i 960, men som tidligere var gruppert under primær jern -og metallindustri. Produksjonen pr. timeverk for alle grupper under ett gikk opp med 6,9 prosent fra 959 til 960. Dette er noe mer enn årsgjennomsnittet for perioden som var 5,0 prosent. Avgifter og tilskott. Både produksjonsverdien og verdien av forbrukt råstoff, brensel, elektrisk kraft, emballasje m. v. er beregnet etter markedspris, dvs, bedriftens oppnådde eller beregnede salgspris for de varer som er produsert i løpet av året, og betalt eller beregnet innkjøpspris for råvarer, hjelpestoffer etc. brukt som vareinnsats i årets produksjon. For store bedrifter gikk påløpne avgifter på framstilte produkter, forbrukte råstoffer m.v. og salg av handelsvarer opp fra 736,5 mill. kr. i 959 til 80,4 mill. kr. i 960. I tobakksindustrien gikk det samlede avgiftsbeløp opp med 30,5 mill. kr. Økingen skyldtes dels at avgiften på tobakksvarer ble satt opp fra. november På grunn av økt produksjon (særlig av fjernsynsapparater) steg avgiftsbeløpet i elektroteknisk industri med 7,9 mill. kr. For iskremfabrikkene gikk Ivgiftsbeløpet ned med 5,2 mill. kr. og for sjokolade- og dropsfabrikkene med. 6,8 mill. kr. Avgiftene på iskrem ble opphevet. april 960 og avgiftene på sjokolade- og sukkervarer redusert fra. juli 960. De store industribedriftene mottok i alt 458,7 mill kr. i statstilskott på forbrukte råstoffer og framstilte produkter i 960, mot 396,6 mill, kr. i 959. Av det samlede tilskottsbeløpet i 960 falt 377,6 mill, kr. eller 82 prosent på meierier m.v. og samlestasjoner for mjølk. For margarinfabrikkene gikk tilskottene opp fra 0,3 mill, kr. i 959 til 3,9 mill, kr. i 960 som følge av at margarin og matfett

21 9 Tabell 8. Avgifter og tilskott. Store bedrifter. Avgifter Tilskott ' Industrigrupper 0 % Avg. ph omsetn.- egne ' I alt avg. ph prod. og I alt handelsvarer rep.arb. m. v. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Bergverksdrift m. v., industri og gassforsyning i alt Bergverksdrift m. v. i alt Kullgruver Malmgruver Stein-, sand- og grusdrift Mineralbrott Diverse ekstraktiv virksomhet Industri i alt Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri m. v Treindustri Møbel- og innredningsind Treforedlingsindustri Grafisk ind., bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallind Jern- og metall-vareindustri, Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassforsyning Tallene for 960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk. ble subsidiert fra 2. mai 960. I transportmiddelindustrien utgjorde tilskottsbeløpet (tollgodtgjørelse til skipsindustrien) i alt 4,4 mill. kr. I enkelte industrigrupper blir bearbeidingsverdien sterkt påvirket av avgifter og tilskott. Dette gjelder særlig for meierier m. v., samlestasjoner for mjølk, sjokolade- og dropsfabrikker, margarinfabrikker, drikkevareindustri og tobakksindustri. Dersom bearbeidingsverdien etter markedspris korrigeres for betalte avgifter og mottatte tilskott, vil den for store bedrifter gå ned til 8 37,7 mill. kr. i 960 mot 8 469,6 mill. kr. uten korrigering. I 959 var den korrigerte bearbeidingsverdi 7 39,7 mill. kr.

22 20 av varelager. Bruttoinvestering. en av varelagrene i store bedrifter gikk i 960 opp med 340,8 mill. kr. Størst absolutt øking i verdien av varelagrene var det i kjemisk industri med 90,4 mill, kr. og i primær jern- og metallindustri med 88,8 mill. kr. Treindustrien hadde størst nedgang i lagerverdien med 8,0 mill. kr. Fordelingen av varelagrene etter om varene er bearbeidd i bedriften eller ikke viser at verdien av egne produkter hadde den største relative stigning med 9,0 prosent, mens lagerverdien av råstoffer m.v. og varer under arbeid økte med henholdsvis 8,0 prosent og 5,3 prosent. Den samlede bruttoinvestering for store bedrifter gikk opp med 265, 9 mill. kr. i 960. Av oppgangen falt 3,8 mill, kr. på maskiner, apparater og deler og 87,0 mill. kr. på fabrikk-, lager- og kontorbygg. en av nyanskaffelser gikk opp med 205,5 mill. kr. og reparasjoner og vedlikehold med 60,3 mill. kr. Økingen Tabell 9. av varelager og bruttoinvestering. Store bedrifter. Industrigrupper av varelager Bruttoinvestering ' ' 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Bergverksdrift m. v., industri og gassforsyning i alt Bergverksdrift m. v. i alt Kullgruver Malmgruver Stein-, sand- og grusdrift Mineralbrott Diverse ekstraktiv virksomhet Industri i alt I Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri in. v Treindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassforsyning Eksportindustri Hjemmeindustri i alt Konsumvareindustri Investeringsvareindustri Tallene for 960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk.

23 2 Tabell 0. Bruttoinvesteringen i industrien etter arten av kapitalen. Store bedrifter. Mill. kr ' Maskiner, apparater og deler 869, 938,6 837,3 973, Biler 7,0 72,7 75,6 93,3 Bedriftsjernbaner og andre transportmidler 65,8 73,8 75,2 68,7 Inventar, kontormaskiner 29,7 27,7 28,7 35,2 Boliger for funksjonærer og arbeidere 62,0 57,8 48,7 48,5 Sosiale velferdsanlegg 8,7 5,2 9,7 6,5 Fabrikk-, lager- og kontorbygg 409,5 355,4 337,4 427,8 Andre industrielle anlegg 8,3 68,6 60,7 84,7 Tomter og naturherligheter 7,6 30,9 9,8 30,2 Uspesifisert,7,9 0,9,6 I alt I 636,4 652,6 54,0 789,6 Meierier m. v. kom med i industristatistikken. 2 Omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk. i bruttoinvesteringen var størst for treforedlingsindustrien med 80,7 mill. kr. og næringsmiddelindustrien med 6,9 mill. kr. For kull- og mineraloljeforedling gikk bruttoinvesteringen ned med 46, mill. kr. Bruttoinvesteringen var imidlertid uvanlig høy i denne gruppen i 959 da den økte med 56,7 mill. kr. fra året for. Forbruk av brensel og elektrisk kraft. Tabell. Forbruk av brensel og elektrisk kraft. Store bedrifter. De store industribedriftenes forbruk av kull gikk ned med 29,6 prosent fra 959 til 960. På den annen side økte forbruket av koks og sinders med 8, prosent, ved, prosent, bensin 6,8 prosent, andre brenseloljer inklusive autodiesel 6,4 prosent og elektrisk kraft,5 prosent. I treforedlingsindustrien gikk forbruket av kull ned med nærmere 300 tonn, mens forbruket av elektrisk kraft økte med nesten 500 mill. kwh. I jord- og stein- enhet : O 000 kr. 000 kr. Kull tonn Koks og sinders Ved favn Bensin tonn Autodiesel Andre brenseloljer Annet brensel Elektr. kraft (innkj. og fra egne verk). mill. kwh 5, I alt , > Tallene for 960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk.

24 22 Tabell 2. Forbruk av viktigere brenselarter og elektrisk kraft etter industrigrupper. Store bedrifter Industrigrupper Kull Koks og sinders Ved Bensin Autod. so le Andre brenseloljer Elektrisk kraft Tonn Tonn Favn Tonn Tonn Tonn Mill. kwh. Kullgruver Malmgruver Stein-, sand- og grusdrift Mineralbrott Diverse ekstraktiv virksomhet Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri m. v Treindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Gassforsyning I alt vareindustrien gikk kullforbruket ned med om lag tonn, mens forbruket av ved økte med vel favner og forbruket av andre brenseloljer enn bensin og autodiesel med om lag tonn. Forbruket av elektrisk kraft i primær jernog metallindustri gikk opp med 880 mill. kwh. Bedriftenes størrelse. Tabell 3 og tabell 4 gir en fordeling av de viktigste hovedtall på størrelsesgrupper av bedrifter etter gjennomsnittstallet på sysselsatte (arbeidere, funksjonærer og eiere) i året. Tabell 3 omfatter både store og små bedrifter, mens tabell 4 bare omfatter store bedrifter, da det ikke er innhentet oppgaver over verdien av varelager og investeringene i de små. Det er ikke utarbeidd særskilt størrelsesfordeling for gruppen Annen tilvirking av fisk. For de enkelte størrelsesgruppene er det derfor ikke mulig å gi tall som er helt sammenliknbare med tallene for 959. Bedriftene i den nye gruppen har gjennomsnittlig betydelig lavere sysselsetting enn alle gruppene under ett og har derfor ubetydelig innvirkning på tallene i de øvre størrelsesgrupper.