NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1947 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI 9. Statistique industrielle:

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI 9. NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1947 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V Statistique industrielle: 1. Données sur la production industrielle en (5785 établ.). 2. Données des établissements industriels en 1946 (18276 établ) UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO

4 Rikstrygdeverket har utgitt industristatistikk for: Arene , se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr. 99 Aret 1900, -*--- * V, n 58 Arene , -»- n V,» 77 Aret 1905, ---*-- * V, n 97 Årene , --n--- n V, n 120 Aret 1908, -n--» V,» , --»---p * V, n , -»-- n V, * , -4-» V, n , -4-» VI, n , -»-» VI, * , --4--» VI, n , -»-,» VI, * 125 Arene , -*- * VI,» 162 Året 1918, ---n-, n VII,» 5 For årene 1919 og 1920 er ingen statistikk utgitt. Statistisk Sentralbyrå har utgitt statistikken for: Året 1921, se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr , * VII,» , --»--» VII, * 1924, n VII,» , -»-» VIII, , -4-- n VIII, * , -4- * VIII,» I TO Arene , -»- )) VIII,» 161 Aret 1930, --»-» VIII,» , --»-s» IX,» , --»-» IX,» , -»-» IX,» , -»-- IX,» , -»-» IX,» , -»-» IX,» , -»-» IX,» ' , ---)p-» IX,» , -»-» X,» i6 1940, -»-» X,» , -»-» X,» , -»-» X, , -»-» X,» io ,-»-» X,» , -»-» X,» , -»-» X,» 18o Grondahl & Sons boktrykkeri. Oslo.

5 Forord. «Norges industri 1947» inneholder to sett oppgaver, for det første statistikk over industriens produksjon i 1947 og for det annet oppgaver over arbeidstimer, utbetalt lønn, drivkraft m. v. i 1946 ved alle de industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Ved siden av hovedtabellene er det skrevet en innledning med en rekke oversiktstabeller. På grunn av mangel på arbeidshjelp og store trykningsvansker er denne publikasjon blitt sterkt forsinket. Statistikken for 1947 er utarbeidd under ledelse av førstesekretær fru Ingrid Hertzberg Johnsen. Oversikten er skrevet av sekretær Ingolf Strøm. Statistisk Sentralbyrå, 19 desember Fetter Jakob Bjerve. A. Skøien.

6 ..

7 Innhold. Innledning 1 Produksjonsstatistikk Statistikk over ulykkestrygdepliktige industribedrifter i Bygge- og anleggsvirksomhet i Tabeller: Tabell 1. Oversikt I 29 Tabell 2. Oversikt II 32 Tabell 3. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk m. v. 38 Tabell 4. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere i Hovedgrupper 68 Tabell 5. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i Roved- og undergrupper 70 Side

8 Table des matières. Pages Introduction 1 Statistique de la production industrielle, année Etablissements sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents Industrie de construction Tableaux: Tableau 1. Aperçu général I 29 Tableau 2. Aperçu général II 32 Tableau 3. Données détaillées sur la production, la consommation de matières premières, etc. 38 Tableau 4. Etablissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents Groupes principaux 68 Tableau 5. Etablissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents Groupes principaux et sousgroupes 70

9 Oversikt. Innledning. Oppgavene over timeverk, utbetalt lønn, drivkraft m. v. fra de bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere, har med et par avbrytelser vært utgitt årlig siden Til og med 1918 ble den utarbeidd av Rikstrygdeverket. Oppgavene for 1919 og 1920 ble ikke bearbeidd. Fra 1921 av ble statistikken overtatt av Statistisk Sentralbyrå, som siden har offentliggjort den hvert år, unntatt årene , da Byrået manglet bevilgninger til arbeidet. I publikasjonen for 1921 er det gjort utførlig rede for omfanget av denne induststriatistikk. I 1922 gikk en over til en ny gruppeinndeling av bedriftene, noe som er omtalt nærmere i publikasjonen for det året. Siden 1927 bar Byrået også utarbeidd en industriell produksjonsstatistikk. Denne statistikken tar stort sett bare med de bedrifter hvor det blir utført minst timeverk i året. Men i enkelte industrigrupper er grensen satt lavere for å få en bedre representasjon, for sagbruk f. eks. er den satt til timer. Produksjonsstatistikken for 1946 omfattet oppgaver fra bedrifter eller 30.3 pst. av industristatistikkens bedrifter. Likevel er omfanget av produksjonsstatistikken større enn tallet på bedrifter gir uttrykk for, da de bedrifter representerte hele 80.5 pst. av det samlede antall timeverk i industristatistikken. Om en holder utenfor de av industristatistikkens industrigrupper som ikke er tatt med i produksjonsstatistikken, viser det seg at produksjonsstatistikken omfatter 89.9 pst. av de utførte timeverk etter industristatistikken. (Se tabell I). I de fleste industrigrupper ligger prosenttallet mellom 90 og 100 pst. av timeverkene. I treindustrien er imidlertid andelen langt lavere (i 1946: 75.7 pst.). Dette skyldes særlig det store antall små sagbruk som ikke blir tatt med i produksjonsstatistikken. Heller ikke industristatistikken gir et fullstendig bilde av industrien, for den får med oppgaver bare fra bedrifter som bruker leid arbeidskraft og fra bedrifter som bruker dampkjeler eller mekanisk drivkraft. Foruten at produksjonsstatistikken bare omfatter de større industribedrifter, mangler den også oppgaver fra bedrifter i enkelte grupper som er med i industristatistikken. Disse er: Tory, leire-, sand- og grusdrift, pukkverk, skiferbrott, glassliperier, galvanoplastiske anstalter, barkemøller, horn- og beinindustri, fargerier, renserier, vaskerier, bakerier og konditorier, meierier og ysterier, slakterier og tilberedning av fiskemat og bygge- og anleggsvirksomhet. For meierier og ysterier blir det gitt ut en særlig publikasjon: «Meieribruket i Norge».

10 2 Tabell I. Timeverkstall i industri- og produksjonsstatistikk Timeverk Timeverk etter produk- etter produk- Timeverk Timeverk sjon.sstati- sjonsstatietter produk- etter stikken i stikken i Industrigrupper industristatistikkenstikken verk etter verk etter sjonsstati- pst. av time- pst. av time industrista- industristatistikken tistikken timeverk timeverk Alle grupper L Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VIL Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Utførte timeverk ved alle grupper som ikke er med i produksjonsstatistikken er trukket fra i tallene for industristatistikken. For elektrisitetsverkene ble det tidligere utarbeidd en særlig tilleggsoppgave i forbindelse med produksjonsstatistikken, men nå blir det gitt ut en egen statistikk for elektrisitetsverkene i samarbeid med Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen og Norske Elektrisitetsverkers Forening. De forskjellige oppgaver som blir innsamlet til produksjonsstatistikken er omtalt nærmere i <Norges Industri 1927«side 3. Senere har en sløyfet et par spørsmål i oppgavene. Dette er gjort nærmere rede for i tidligere utgaver. Produksjonsstatistikk Omfanget av produksjonsstatistikken for 1947 er det samme som i tidligere år. Tabell 1, side 29-31, inneholder en oversikt over bruttoproduksjonsverdi, verdi av råstoffer, brensel- og hjelpestoffer m. v., bearbeidelsesverdi, utbetalte lønninger, aksjekapital og forsikringsverdier i de enkelte industrigrupper. Tabell 2, side 32-37, gir, bortsett fra kapitalverdiene, de samme oppgaver, men mer spesifisert og inneholder også oppgaver over antall bedrifter, antall arbeidere og funksjonærer og utførte timeverk. I tabell 3, side 38-67, er det gitt oppgave over mengde og verdi av de enkelte produkter, brukte råstoffer, samt brenselsog hjelpestoffer m. v. i de enkelte industrigrupper. I tabell II, side 3, er det for årene og gitt et hoved-

11 3 Tabell IT.Oversikt over hovedresultatene Antall bedrifter Antall funksjonærer Gjennomsnittlig arbeidertall i året Timeverk utført av arbeidere 1000 t.v av produksjon for egen regning' mill Godtgjørelse for reparasjonsarbeid Godtgjørelse for leiearbeid Bruttoproduksj onsverdi Utbetalt lønn til funksjonærer Utbetalt lønn til arbeidere av brukt råstoff til prod. for 'egen regn. og reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon ' Brukt brensel og hjelpestoffer Betalt i leie for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid Bearbeidelsesverdi Brannforsikringsverdi av fabrikkbygninger og maskiner Brannforsikringsverdi av lager Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom Innbetalt aksjekapital Relative tall = 100. Produksjonsindeks Timeverk utført av arbeidere Gjennomsnittlig arbeidertall i året Antall funksjonærer av prod. for egen regning. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid og leiearbeid Utbetalt lønn til funksjonærer.. Utbetalt lønn til arbeidere... av brukt råstoff til prod. for egen regning og til reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon Brukt brensel og hjelpestoffer.. Betalt i leie for elektrisk kraft Bearbeidelsesverdi Bruttoproduksjonsverdi I Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til Staten. Se notene 1 og 2 side Rettet. 3 De tall som var ført opp i publikasjonene til og med 1938, er redusert med 60 mill., A/S Rjukanfos' aksjekapital, da Norsk Hydros aksjekapital også var tatt med.

12 4 sammendrag av de oppgaver som er tatt med i produksjonsstatistikken. Noen av de viktigste data er regnet om til relativtall med basis Av tabellen framgår det at samtlige talloppgaver som belyser produksjonen i 1947 ligger over 1946 og førkrigsårene. Tilførselen av råstoffer og brensel har i 1947 bedret seg betydelig. Tilgangen på arbeidskraft har også vært bedre, men den var ikke tilstrekkelig til å tilfredsstille etterspørselen. På den annen side ble det i slutten av 1947 vannmangel som særlig ramte de kraftforbrukende eksportindustrier. I treforedlingsindustrien var det tømmermangel, som clels skyldes for liten avvirking og dels de dårlige fløtingsforhold sommeren Tekstilindustrien kunne ikke utnytte sin maskinpark p. g. a. liten tilgang på kvinnelig arbeidskraft. Likevel 1å, produksjonen i 1947 ca. 18 pst. høyere enn i 1946 og 15.0 pst. over nivået i Produksjonen i 1947 har vært større enn noe år før krigen. Reparasjons- og leiearbeid har spilt en større rolle for industrien i etterkrigsårene enn i førkrigsårene. Mottatt godtgjørelse for disse arbeider var i 1947 på 8.3 pst. av verdien av produksjonen for egen regning. I 1946 var prosenttallet 9.6 og i 1938 var det 5.8. Bruttoproduksjonsverdien, dvs. summen av verdien av produksjonen for egen regning og godtgjørelse for utført reparasjons- og leiearbeid, var i 1947 nesten tredoblet siden Sammenliknet med 1946 var verdiøkingen 33.8 pst. en av brukte råstoffer til egen produksjon og reparasjonsarbeid var i 1947 hele 41.3 pst. høyere enn i Utgiftene til brensel- og hjelpestoffer har i etterkrigsårene ligget langt over det dobbelte av utgiftene i Sammensetningen av brenselsforbruket har endret seg (se tabell III). Kullforbruket som spiller størst rolle, har etter krigen ligget betydelig lavere enn i førkrigsårene og i 1947 en del lavere enn i I 1947 var forbruket bare 62 pst. av Dette skyldes den særlig sterke prisstigning på kull som medførte sterk overgang fra kullfyring til oljefyring. Forbruket av brenselolje var i 1947 det 5-6-dobbelte av forbruket i Vedforbruket har etter krigen også ligget høyt over førkrigsnivået, men i 1947 var det meget lavere enn i Utlegget til emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon, bortsatt arbeid og elektrisk kraft har i 1947 økt en del sammenliknet med 1946 og Summen av utgiftene til råstoffer, brensel- og hjelpestoffer, emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon, elektrisk kraft og bortsatt arbeid var i millioner Dette utgjorde 48.9 pst. av bruttoproduksjonsverdien. I 1946 og i 1938 var andelene henholdsvis 46.8 pst. og 51.2 pst. Den alt overveiende del har bestått av råstoffer som i 1947 utgjorde 42.3 pst. av bruttoproduksjonsverdien; i 1946 var andelen 40.1 pst. og i pst. Bruttoproduksjonsverdien fratrukket summen av utgiftene til råstoffer, brensel- og hjelpestoffer, emballasje og råstoffer til emballasjeproduksjon, elektrisk kraft og bortsatt arbeid, gir bearbeidelsesverdien. Byrået gjør oppmerksom på at de produksjons- og omsetningsavgifter som blir betalt av industrien, er

13 5 Tabell III. Forbruk av brensel og hjelpestoffer. enhet Kull' Trekull hl Koks og sinders' Ved favn Torv m3 Gass' 1000 m3 Bensin Andre brenseloljer.. Karbid Smøreoljer Pussegarn Sprengstoff Andre' ! ' I alt i Kull og koks som er brukt til gassframstillingen ved gassverkene og som reduksjonsmateriale ved smelteverkene, er ikke regnet med her, men ført opp under råstoff i tabellene. 2 Gassverkenes forbruk av gass og koks av egen produksjon er ikke regnet med. Omfatter bl. a. surstoff og andre kjemikalier. 4 Oppgaver fra Bensinmengden er beregnet. 5 Rettet. inkludert både i bearbeidelses -verdien og i bruttoproduksjonsverdien, mens de subsidier som blir ytt industrien ikke er inkludert. Ifølge de innhentede oppgaver fra bedriftene utgjorde summen av de avgifter som ble betalt i millioner Noen oppgave over alle de avgifter som ble betalt av industrien i 1938 har ikke vært innhentet. Byrået har beregnet at avgiftene som ble betalt av industrien i 1938 utgjorde om lag 80 millioner kroner. Det er nærings- og nytelsesmiddelindustrien som betaler mesteparten av avgiftene. I subsidier ble ifølge oppgavene fra bedriftene ytt ca. 60 millioner kroner i Disse oppgavene over betalte avgifter og tildelte subsidier i 1947 er imidlertid minimumsbeløp, da Byrået ikke har fått fullstendige svar fra alle. Spørsmålet om de forskjellige avgifter og subsidier vil bli nærmere utredet 1. produksjonsstatistikken for Når det gjelder bearbeidelsesverdien for de enkelte industrigrupper, bar Byrået i tabell IV gitt en oversikt for årene og I tabellen er også tallene for hvert år stilt i forhold til tallene i Dessuten er gruppenes andel i den totale bearbeidelsesverdi beregnet for hvert hr. Tallet på timeverk utført av kroppsarbeidere har i 1947 vært 395 millioner timer. Dette tallet var 13.6 pst. høyere enn i 1946 og 26.1 pst. høyere enn i Derimot har arbeidertallet på ligget relativt sett på et litt høyere nivå enn timeverkene sammenliknet med Antall timeverk pr. arbeider

14 6 Tabell IV. Bearbeidelsesverdien i de enkelte industrigrupper. Hovedgrupper Bearbeidelsesverdi _. tile grupper Mill = I. Maim- og metallut- Mill vinning = Pst. av total II. Jord- og steinindu- Mill stri = Pst. av total III. Jern- og metallindu- Mill stri 1938 = Pst. av total IV. Kjemisk og elektro- Mill ' kjemisk industri = Pst. av total V. Olje- og fettindustri. Mill =, Pst. av total VI. Gassverk Mill = Pst. av total 0.6 OM VII. Treindustri.... Mill = Pst. av total TIII. Tremasse- cellulose- Mill. ] og papirind ustri = Pst. av total IX. Lær- og gummivare- Mill industri = Pst. av total X. Tekstilindustri... Mill = Pst. av total XI. Bekledningsindustri Mill = Pst. av total XII. Nærings- og nytelses- Mill middelindustri = Pst. av total :III. Polygrafisk industri Mill og bokbinderier. 1938= Pst. av total Rettet.

15 7 blir da i 1947 på mot timer i I 1938 var tallet timer. Timetallet pr. arbeider la således bare 3 pst. lavere i 1947 enn i Tallet på, funksjonærer har økt hele tiden i etterkrigsårene og var i pst. høyere enn i 1946 og 53.5 pst. høyere enn i Funksjonærtallet har altså økt betydelig mer enn arbeidertallet siden I 1947 var antall arbeidere pr. funksjonær 6.4 og i Andelen av de samlede arbeider- og funksjonærlønninger i bearbeidelsesverdien har vært lavere i etterkrigsårene enn i årene før krigen. I 1947 og 1946 var andelen henholdsvis 42.4 pst. og 43.4 pst. og i % av bearbeidelsesverdien. Trekker vi fra avgifter og legger subsidier til bearbeidelsesverdien, viser det seg at andelen av de samlede lønninger i bearbeidelsesverdien var ca. 50 pst. i 1947 og 54 pst. i Prosenttallet for 1947 er ikke helt sikkert. Et grovt uttrykk for den kapital som industrien arbeider med, kan en få fra de innhentede oppgaver over innbetalt aksjekapital, brannforsikringsverdi av bygninger, maskiner og lagre. og endelig av verdien av uforsikret eiendom, som tomter, kaier, damanlegg m. v. Se tabell II, side 3. Våren 1948 ble det for 1946 og 1947 innhentet oppgaver over utgifter til utførte investeringer, reparasjoner m. v. i de bedrifter som var med i produksjonsstatistikken. For 1946 oppga i alt bedrifter at det var utført investeringer og vedlikeholdsarbeider for tilsammen 388 millioner kroner. For 1947 ga bedrifter oppgaver over investerings- og vedlikeholdsarbeider for tilsammen 585 millioner kroner. Nærmere spesifiserte oppgaver er publisert i Statistiske Meddelelser» nr. i 2 for På grunnlag av oppgavene i produksjonsstatistikken beregner Byrået en årlig volumindeks for produksjonen, se tabell V. Det framgår av tabellen at siden 1947 har produksjonen økt i alle industrigrupper. Dette er imidlertid ikke tilfelle når en sammenlikner med Det er de typiske eksportindustrigrupper, som malm- og metallutvinning, olje- og fettindustri, som ikke er kommet opp i nivået. Papirindustrien ligger nok over nivået i 1938, men lavere enn i arene 1937 og På den annen side har typiske hjemmeindustrigrupper, som jordog steinindustri, jern- og metallindustri, treindustri, lær- og gummivareindustri og endelig nærings- og nytelsesmiddelindustri, i etterkrigsårene ligget godt over 1938-nivået. Det er hjemmeindustrien som har økt produksjonen i forhold til 1938, idet indekstallet for denne gruppe i 1947 lå på 126.7, mens eksportindustrien i 1947 ikke var kommet høyere enn på indekstallet Til eksportindustrien hører foruten de før nevnte industrigrupper, mindre grupper som steinbrott, elektrokjemisk industri og hermetikkindustri. Når det gjelder produksjonsnivået, kan det være av interesse å komme inn på spørsmålet om arbeidseffektiviteten i etterkrigstiden sammenliknet med. førkrigsårene. Undersøkelser om arbeidseffektiviteten kan best gjøres i f orbindelse med tidsstudier i den enkelte bedrift. Av produksjonsstatistikkens materiale er det bare mulig å sammenlikne produksjonsindeksen i de enkelte år med ut-

16 Tabell V. Produksjonsindeks ( 1938 = 100). 8 Industrigrupper Produksjonsmiddelindustri: I alt '105.7 i For eksportmarked !=i For hjemmemarked '107.5 ' K onsumpsjonsindustri: I alt "109.6 i For eksportmarked i For hjemmemarked Eksportindustri i alt Hjemmeindustri i alt " I. Malm- og metallutvinn , II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektr.kj. ind '111.1' V. Olje- og fettindustri ' VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummivareind X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri ' XIII. Polygr. ind. og bokb i Rettet. Alle grupper forte timeverk i industrien i de tilsvarende hr. I følgende tabell er forholdene i etterkrigstiden sammenliknet med noen førkrigsår A. Produksjonsindeks ( ) B. Utførte timeverk ( ). A Kvotient B Denne kvotienten mellom produksjonsindeks og utførte timeverk viser en sterk stigning fra bunnivhet 65 i 1945 til 91 i Disse tallene er meget usikre, da materialet ikke gir noe sikkert grunnlag for beregning av effektiviteten. En oversikt over de produserte mengder av viktigere industriartikler er gitt i tabell VI (side 9--12) for årene og Særlig høye tall viser produksjonen av bl. a. sement, radiomottakere for kringkasting, kalksalpeter og norgessalpeter, herdet fett m. v., brennevin, ol og sigaretter. Lave tall finner en bl. a. for jernmalm, gatestein, tremasse og cellulose.

17 Tabell VI. Produksjonen av viktigere industriartikler. 9 Produkter I. Malm- og metallutvinning. Koppermalm Svovelkis, også kopperholdig Nikkelmalm, kopperholdig Jernmalm og titanjernstein Sinkmalm og blyerts Kopper Nikkel Aluminium Ferrolegeringer Sink Rujern II. Jord- og steinindustri. Gatestein Kantstein og fortausheller» Sement Sementrør Murstein (tegl) stk. Drensrør (tegl)..» Porselen og steintøy... Glassproduksjon, i alt. III. Jern- og metallindustri. Ovner, kaminer Komfyrer, kabysser... Maskinstøpegods til salg. Armatur Kokekar o. I. av aluminium Spiker, dogs, trådstift, hakestift, skostift, klipte småspiker, messingstift, hesteskosom Skruer, alle slags, muttere, bolter, nagler m. v. Jern- og ståltråd Hermetikkemballasje Annen blikkemballasje. Dampskip av jern og stål" Motorskip --» Sykler stk Karrosserier til automobiler inkl. styrehus og lasteplaner Motorer f stk. IH.K. Maskiner, apparater og deler derav for tremasse-, cellulose- og papirindustri 1000 Skytevåpen og ammunisjon Generatorer, elektromotorer og transformatorer * , en av deti utførte nybyggingsarbeid. Eltsklusiv elektro-, diesel- og flymotorer. 3 Rettet. 4 Ferrosilisium er fra og med 1947 omregnet til basis 45 pst. Produkter til videre foredling i samme bedrift er ikke melregnet, fra og med 1947.

18 1 o Tabell VI (forts.). Produkter Mottakerapparater for kringkasting stk Elektriske ledninger og kabler Elektriske komfyrer og stekeovner stk Korpus- og små, sølvarbeider kg ( Skjeartikler i sølv» UV. Kjemisk og elektrokjemisk industri, Sprengstoff og fyrstikker Dljemaling, alle slags...» Malerlakker og maleroljer, andre enn kokte linoljer..» Forskj. farger etc., vesentlig tørre farger» S'uperfosfat» Kalksalpeter» Natriumnitrat» Kalkammonsalpeter.... )) _ Ammoniumnitrat * Salpetersyre, konsentrert.» Karbid'» Oyanamid )) V. Olje- og fettindustri. Sildmj øl `,' Fiskemjøl» Si ldolj e hl :,' 3rønnsåpe Vaskesåpe * f Såpepulver * O Toalettsåpe * Eferdet fett, vegetabilske og mineralske oljer og fôrmjøl VI. Gassverk. Gass 1000 m Koks og koksgrus VII. Treindustri. 3kurlast 2 M ( Eløvlet last )> Kassebord 3 )) rønner og fustasjer av tre. stk ( Kasser» i Dører * S Vinduer * W, Aøbelsnekkerarbeider Eksklusive karbid til eyanamidframstilling. 2 Inklusive produkter til videre foredling i bedriften. 3 Høvlet og uhøvlet. 4 Rettet. 5 I 1938 inklusive barberspe.

19 1 1 Tabell VI (forts.). Produkter VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri. Mek. tremasse, våt beregnet' Sulfittcellulose i alt, tørr beregnet' Sulfatcellulose i alt, tørr beregnet' Pakkpapir Trykkpapir Herav avispapir Skrivepapir Papp og kartong» Konvolutter 1000 stk Poser Papp og kartongarbeider IX. Lær- og gummivareindustri. Sålelær Vachelcer s Fettlær og plattlær, logarvet» Produksjon ved gummivarefabrikkene, forskjellige gummivarer 1000 X. Tekstilindustri. Ullgarn (til salg og til eget bruk) Bomullsgarn (til salg og til eget bruk)... Ullvarer (vevde). Bomullstøyer..... Lin-, jute- og cellulltøy Strømper' Dusin Annen trikotasje'. XI. Bekledningsindustri m. v. Frakker 3 stk. Dresser' Kåper 3 Kjoler' Frakker og kapper, impregnerte 3 Arbeidsklær for menn stk. Undertøy av silke og kunstsilke for kvinner 3 Skjorter' dus. Luer' Fettlærskotøy par Skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud med gummisåler o i Inklusive produkter til videre foredling i bedriften. 2 Av ull, halvull, bomull, kunstsilke og cellull. 3 Eksklusive leiearbeid, bare produksjon for egen regning. 4 Rettet. 5 Cellulltøy

20 12 Tabell VI (forts.). Produkter Annet skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud... par Skotøy av sjevrå o. L fine skinn Skotøy av lakkert skinn.» XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Hvetemjøl, siktet'.. Rugmjøl» Blandet hvete- og rugmjøl, siktet' Brødmj 01' Grynmj øl" Havregryn 2 Hvetemjøl, sammalti (grøpp)» Rugmjøl,»i» Byggmjøl,» Maisgroppi Kli (hvete og rug)". Kraftfôrblandinger 2. Kokesjokolade Spisesjokolade Konfekt Drops Margarin Røykt småsild i olje» brisling» *småsild i tomat. * brisling...»småsild i olje og tomat»» brisling»»»» Fiskeboller, -kaker, -pudding» Råsprit 1000 liter 100 % Akevitt» Likører liter vol. 01, klasse I hl» II * III Alkoholfritt EA Selters, farris o. I. mineralvann» Sukkerholdige mineralvann.» Sigarer og sigarillos stk. Sigaretter Røyketobakk Skråtobakk Snus XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Trykning av egne aviser Trykning av aviser for andre Annen trykning... Litografiske arbeider. Bokbinderarbeid E j Inklusive formaling for Statens Kornforretning, men eksklusive leieformaling ellers. 2, ekskl. leieformaling. 3 en er satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon, husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter). 4 Herav: Trykning av tidsskrifter og ukeblad

21 13 Tabell VII. Fylkesvis oversikt. Utførte timeverk Bruttoproduksjonsverdi Fylker Bedrifter Pst.vis Pst. av t.v. stigning total fra 1946 Pst. av total Pst.vis stigning fra 1946 Østfold Akershus Av dette Aker Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag.... Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark Riket Fylker Råstoffverdi Pst. av total Pst.vis stigning fra 1946 Tillagt verdi (Bruttoprod.verdi råstoffverdi) Pst. av total Pst.vis stigning fra 1946 Østfold Akershus Av dette: Aker Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riketi

22 14 Tabell VIII Antall bedrifter, utforte timeverk, brutto- Hovedgrupper Produksjonsverdi Utforte timeverk Råstoffverdi Bedrifter Råstoffverdi Utforte timeverk Produksjonsverdi Bedrifter Østfold Akershus I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri 83 IL Jern- og metallindustri 109 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. 8 V. Olje- og fettindustri 7 VI. Gassverk 1 VII. Treindustri 130 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 25 IX. Lær- og gummivareindustri. 13 X. Tekstilindustri 17 XL Bekledningsindustri 51 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri.. 58 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 17 Alle grupper f Oppland Buskerud I. Maim- og metallutvinning. H. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri 20 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri f I V. Olje- og fettindustri 1 63 f 437, VI. Gassverk VII. Treindustri 85 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 12 IX. Lær- og gummivareindustri. 2 X. Tekstilindustri 5 XI. Bekledningsindustri 13 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 44 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 11 Alle grupper Vest-Agder Rogaland L Malm- og metallutvinning. 3 II. Jord- og steinindustri. 7 III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. 1 V. Olje- og fettindustri... 4 VI. Gassverk 1 VII. Treindustri 37 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 7 IX. Lær- og gummivareindustri. 6 X. Tekstilindustri 14 XI. Bekledningsindustri 10 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 17 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 7 Alle grupper 160, i

23 15 produksjonsverdi og råstoffverdi fylkesvis fordelt. Produk- Rd- Produk- Rå- Utførte Utførte Utforte sjons- verdi verdi verdi stoff- sjons- stoff- verdi Bedrifter timeverk Bedrifter timeverk Bedrifter timeverk Produksjonsverdi Rfi- stof!- verdi Av Akershus: Aker Oslo Hedmark J I } Vestfold Telemark Aus t-agder i I I I Hordaland Bergen Sogn og Fjordane } ' I I

24 Tabell VIII (forts.). Hovedgrupper Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Produksj onsverdi Råstoffverdi Bedrifter Utforte timeverk Produksjonsverdi Bedrifter Utforte timeverk Råstoffverdi I. Malm- og metallutvinning IL Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri J XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Alle grupper Nord-Trøndelag Nordland I. Malm- og metallutvinning. II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri.. VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri... X. Tekstilindustri XL Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Alle grupper f i I f Troms Finnmark I. Maim- og metallutvinning. IL Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier (5) J f ! Alle grupper

25 17 Tabell VIII (forts.). Hovedgrupper Bedrifter Utførte Produktimeverk sjonsverdi Råstoffverdi 1000 Riket 44 I. Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. 1-,wr- og gummivareindustri X. Tekstilindustri X I. Bekledningsindustri XII. Nurings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Alle grupper Fra 1933 av har Byrået utarbeidd en f ylk esvis oversikt over den industrielle virksomhet som produksjonsstatistikken omfatter. I oversikten er tatt med tallet på bedrifter, utførte timeverk, bruttoproduksjonsverdi og fra og med 1934 også råstoffverdi. Da verdien av brukt råstoff utgjør en meget varierende andel av bruttoproduksjonsverdien i de forskjellige grupper, er produksjonsverdien ikke noe særlig godt mål, om en skal sammenlikne industrien i de forskjellige fylker. For å skaffe et bedre mål for industriproduksjonen i de enkelte fylker, er råstoffverdien trukket fra bruttoproduksjonsverdien. Denne differansen kalles for den <itillagte» verdi (se tabell VII). Da den <tillagte» verdi ikke er fratrukket avgifter og tillagt subsidier, blir tallene for de forskjellige fylker ikke helt sammenliknbare. Når bearbeidelsesverdien, som gir den beste målestokk for produksjonsresultatet, ikke er blitt brukt her, er det fordi det ville kreve et relativt stort arbeid å foreta de nødvendige beregninger. Et grovt sammenlikningsgrunnlag gir antall utforte timeverk. Fordelt etter timeverkene har Oslo den største andelen, nemlig 17.4 pst. Minst andel i timeverkene har fylkene Troms med 0.6 pst. og Finnmark med 0.1 pst. I 1938 var tallene for disse to fylker henholdsvis 0.5 pst. og 1.3 pst. I tabell VIII er tallet på bedrifter, timeverk, bruttoproduksjonsverdi og råstoffverdi i hvert fylke fordelt på de enkelte industrigrupper. Av Akershus fylke er trukket ut Aker herred. I enkelte tilfelle er tall i flere hovedgrupper slått sammen, for at ikke oppgavene fra den enkelte bedrift skal komme til syne. Tabellen viser at de fleste bedrifter i jord- og steinindustrien ligger i fylkene ved Oslofjorden. I Oslo og Bergen er det forholdsvis mange bedrifter i jernog metallindustri, bekledningsindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri og polygrafisk industri. De fleste bedrifter i treindustrien ligger i Møre og Romsdal og i de skogrike fylker på Østlandet.

26 18 Statistikk over ulykkestrygdepliktige industribedrifter i Denne statistikk omfatter som tidligere nevnt oppgaver over de bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Omfanget av statistikken har samme form som tidligere år. Resultatene er gitt i tabell 4 (side 68-69) og tabell 5 (side 70-75). Tabellene inneholder oppgaver over antall bedrifter, antall funksjonærer og lønn til disse, utførte timeverk og utbetalt lønn fordelt på, mannlige og kvinnelige kroppsarbeidere og dessuten en rekke oppgaver over maskininstallasjoner, fordelt på installerte primærkraftmaskiner og elektrisitetsforbrukende installasjon. Oppgavene over bygge- og anleggsvirksomhet er behandlet i et tillegg for seg. I industristatistikken for 1946 er tatt med oppgaver fra bedrifter, en øking på bedrifter siden (Se tabell IX). For øvrig har det sammenliknet med 1938 vært en stigning i antallet på 26.7 pst. Utviklingen i de enkelte industrigrupper har imidlertid vært høyst forskjellig. Sammenliknet med 1938 har stigningen vært størst i de store industrigrupper som jern- og metallindustri (53.4 pst.) og treindustri (36.6 pst.). I grupper som jord- og steinindustri, tekstilindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri og polygrafisk industri har det vært en liten øking i antallet (under 10 pst.). Færre bedrifter i 1946 enn i 1938 var det bare i gruppene malm- og metallutvinning og olje- og fettindustri. Dessuten var det færre bedrifter i kjemisk og elektrokjemisk industri i 1946 enn i Fra 1945 til 1946 har timeverkene økt med ea. 80 millioner, eller med 22.7 pst. I forhold til 1938 var timeverkstallet i 1946 hele 13.6 pst. høyere. En sammenlikning med bedriftstallet viser at det ble utført gjennomsnittlig timeverk pr. bedrift i 1946 mot i 1945 og i Tabell X viser at det har vært stigning i timetallet i alle grupper siden 1945, sterkest i treforedlingsindustrien og tekstilindustrien. Tilbakegang i timeverktallet sammenliknet med 1938 var det i gruppene maim- og metallutvinning og bekledningsindustri. Når en trekker timeverkene i de industrigruppene som ikke er med i produksjonsstatistikken fra industristatistikkens totale timeverkstall, får en som vist i tabell I, side 2, millioner timeverk i Differansen mellom dette tall og millioner som er produksjonsstatistikkens totale timeverkstall, er de timeverk som er utført i de bedrifter som er for små til å bli tatt med i produksjonsstatistikken. I tabell XI er disse fordelt på industrigrupper. Siden 1938 er tallet på bedrifter og timeverk i denne gruppe bedrifter økt betydelig. I dette tidsrom er bedrifter kommet til (36.3 pst. øking), av disse er i treindustrien, og 884 i jern- og metallindustrien. Timeverkene er økt med vel 11 millioner eller med 41.1 pst. Tabell XII viser, fordelt på de enkelte industrigrupper, funksjonærer og lønn til disse, og samlet timeverkstall utført av kroppsarbeidere, og utbetalt lønn til disse fordelt på menn og kvinner. Siden 1938 er tallet på funksjonærer økt med eller med 44.2 pst. Denne stigningen er betydelig større enn time-

27 19 Tabell IX. Ulykkestrygdepliktige industribedrifter. Industrigrupper I. Malm- og metallutvinning. II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V-. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og pa-. pirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri I alt Tabell X. Utforte timeverk. Tndustrigrupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk.. VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddel-. industri XIII. Polygrafisk industri I alt

28 1 Tabell XI. Små bedrifter (ikke med i produksjonsstatistikken.) 20 Industrigrupper Antall Timeverk Timeverk Timerverk Antall Antall Jord- og steinindustri Jern- og metallindustri Treindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Polygrafisk industri og bokbinderier Andre grupper Rettet. I alt Tabell XII. FunksjoncereY og kroppsarbeidere. Funksjonærer Kroppsarbeidere Industrigrupper Antall Lønn Menn Timeverk Tils. Menn Lønn Kvinner Kvinner Tils. I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri... III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri. I alt 1946» 1945» 1944» 1940» 1939» 1938»

29 21 verkstallet for arbeidere. Av funksjonærene var 31.2 pst. beskjeftiget i jernog metallindustrien. De samlede lønninger til funksjonærer og kroppsarbeidere industrien var i 1946 kommet opp i millioner kroner mot 880 millioner i 1945 og 614 millioner i Antall timeverk utført av kvinner var i millioner, litt lavere enn i Dette tilsvarer en andel på 18.1 pst. av timeverkene i 1946, mens andelen i 1945 bare var 16.8 pst. Kvinnenes andel i timeverkene har altså avtatt sterkt sammenliknet med 1938, idet andelene timeverkene det året var 21.0 pst. Tabell XIII viser at andelen av den kvinnelige arbeidskraft er meget forskjellig i de enkelte industrigrupper. Det er i tekstil- og bekledningsindustrien det er mest kvinnelig arbeidskraft. Også i nærings- og nytelsesrniddelindustri, lær- og gummivareindustri, polygrafisk industri og papirindustri er beskjeftiget forholdsvis mange kvinner. Lite kvinnelig arbeidskraft finner en i malm- og metallutvinning, elektrisitets- og gassverk og i treindustrien. De forskjellige oppgaver over maskininstallasjonen (drivkraften) er ordnet i tabellene XIV, XV, XVI og XVII på sidene 22, og 23. Tabell XIV gir oppgaver over de forskjellige slag primærkraftmaskiner og deres kapasitet. Av primærkraftmaskinene ble 4.6 pst. nyttet til direkte mekanisk drivkraft, mens 95.4 pst. gikk til drift av generatorer. Bruken av primærkraftmaskiner som er nyttet til direkte mekanisk drivkraft har stadig avtatt, både absolutt og relativt. Tabell XIII. Timeverkene prosentvis fordelt på de enkelte industrigrupper. Utforte timeverk, pst.vis fordelt på menn og kvinner 1945 industrigrupper 1946 Menn Pst. Kvin- Menn ner Pst. Pst. Kvinner Pst. Utforte timeverk, pst.vis stigning fra 1945 til 1946 Kvin- Menn ner Pst. Pst. Tils. Pst. I. Malm- og metallutvinning IL Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XL Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri ± ± Alle grupper

30 22 Tabell XIV. Drivkraft. Maskinenes art Vannkraftmaskiner i drift Dampkraftmaskiner i drift Eksplosjonsmotorer i drift I alt primarkraftmaskiner i drift Herav anvendt direkte» anvendt til drift av generatorer Primærkraftmaskiner ikke i drift Herav vannkraftmaskiner Sarnia installert kraftmaskineri Generatorer i drift I Tallene, er rettet. 2 kva. Tabell XV. Primcerkraft. f 1000 HK kw Ar Primærkraft (inklusive maskiner ikke i drift) Vannkraft Dampkraft og eksplosjonsmotorer I alt Herav anvendt til drift av generatorer HK 1000 HK 1000 IIK 1000 HK I tabell XV er det for årene gitt en oversikt over hele primærkraftmaskineriet fordelt pk maskinslag og den andel som er gått med til drift av generatorer. Tallene viser stort sett en stigning til 1946, men med et mindre fall i Tabell XVI gir oppgaver over kapasiteten av installerte kraftmaskiner til direkte bruk fordelt på de forskjellige industrigrupper i 1946, mens det i tabell XVII er gitt en oversikt over de installerte maskiner i irene Oppgavene gjelder de maskiner som har vært i drift i året, uansett brukstiden. Den samlede kapasitet av de installerte maskiner var i 1946 høyere enn noen gang for. I tabellene XVIII og XIX har en gitt oppgave over de offentlige bedrifter, fordelt ph statens og kommunale bedrifter. Tabell XVIII viser at i 1946 ble det utfort i alt 30.7 millioner timeverk i de offentlige bedrifter mot 28.2 milhoner i 1945 og 23.8 millioner i Av det samlede timeverkstall i industrien i 1946 var andelen av statens bedrifter 4.0 pst. og kommunale bedrifter 3.2 pst. I 1945 var tallene henholdsvis 4.6 pst. og 3.4 pst.

31 Tabell XVI. Installerte kraftmaskiner til direkte bruk i Industrigrupper Direkte mekanisk drivkraft Elektromotorenes past. yteevne Elektrolyse, smelting, elektr. dampkjeler o. 1. I alt I. Malm- og metallutvinning 1I. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjem. industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VIL Treindustri. VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XL Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindu stri XIII. Polygrafisk industri alt 1946 HK HK HK HK Tabell XVII. Kraftmaskiner til direkte bruk i ' År Direkte mekanisk drivkraft Elektromotorer Antall Påst. yteevne Any. til smelting, elektrolyse o. 1. I alt HK HK HK HK , : ' " Inklusive kraft til elektriske dampkjeler. 2 Vallet er rettet. I tabell XIX er timeverkene i de offentlige bedrifter fordelt pa enkelte industrigrupper. Over halvparten av timeverkene i statsbedrifter er utført jern- og metallindustrien, mens vel 2/3 av timeverkene i de kommunale bedrifter er utført i elektrisitets- og gassverkene. Tabell XX omfatter oppgaver over antall bedrifter, antall timeverk utført av kroppsarbeidere og endelig anvendt mekanisk drivkraft i tiden for hele industrien og for hver av de enkelte industrigrener.

32 Tabell XVIII. Offentlige bedrifter. 24 Statens bedrifter Komm. bedrifter Statens bedrifter Komm. Statens bedrifter bedrifter Komm. bedrifter Antall bedrifter» funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn Kroppsarbeidere. Utførte timeverk av menn » s kvinner s...»» i alt»... Utbetalt lønn til menn » kvinner...» i alt Primærkraft i alt HK Tabell XIX. Timeverk i de offentlige bedrifter fordelt på industrigrupper. Utførte timeverk Industrigrupper Statens bedrifter Komm. bedrifter Statens bedrifter Komm. bedrifter Statens Komm. bedrifter bedrifter Jern- og metallindustri Elektrisitets- og gassverk Treindustri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Andre industrier I alt

33 25 Tabell XX. Bedrifter, timeverk og mekanisk drivkraft fordelt på industrigrupper I Ar Bedrifter Timeverk utfort av arbeidere Anv. mek. drivkraft' År Bedrifter Timeverk utfort av arbeidere Anv. mek. drivkraft' HK HK Den samlede industri I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri g III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. I V. Olje- og fettindustri Eksklusive kraft til elektrolyse, smelting o. 1. Denne kraft utgjorde for hele industrien HK i 1937, 1' HK i 1938, HK i 1939, HK i 1940, HK i 1941, HK i 1942, HK i 1943, HK i 1944, HK i 1945, og HK i 1946.

34 26 Tabell XX (forts.) Bedrifter Timeverk utfort av arbeidere Any. mek. drivkraft' År Bedrifter Timeverk utfort av arbeidere Any. mek. drivkraftl HK HK VI. Elektrisitets- og gassverk. VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri X. Tekstilindustri b XII. Nærings- og nytelsesmidd.ind.i , IX. Lær- og gummivareindustri XT. Bekledningsindustri , ' XIII. Polygrafisk industri Se note 1 på side 25.

35 27 Bygge- og anleggsvirksomhet i Oppgavene omfatter Statens og den private bygge- og anleggsvirksomhet. Den kommunale bygge- og anleggsvirksomhet er det ikke mulig å skille ut fra annet kommunalt arbeid, så den er ikke med. I tabell XXI er gitt en oversikt over utførte timeverk og utbetalt lønn i 1947 for Statens og de privates byggeog anleggsvirksomhet, spesifisert for de forskjellige slags arbeid. Statens anleggsvirksomhet omfatter ikke arbeid som er overdradd til private firmaer. I disse tilfelle sender nemlig de private bedrifter oppgaver til Rikstrygdeverket. En har ikke kunnet spesifisere arbeidets art da entreprenørforretningene er samlet i en gruppe, uansett hva slags arbeid de har utført. I tabell XXII har en stilt opp utførte timeverk i den private byggeog anleggsvirksomhet i årene 1930, og Etter de unormale forhold krigen skapte, er antall utførte timeverk i 1945 kommet ned i 62 millioner. Tallet for 1939 var 58 millioner. For 1946 viser de korrigerte tall etter senere innkomne oppgaver en øking i antall timeverk til 79.4 millioner. Etter de foreløpige tall for 1947, er antall timeverk omtrent uforandret fra foregående år, nemlig 78.8 millioner. For Statens bygge- og anleggsvirksomhet var antall timeverk i 1945 kommet ned i 38.9 millioner. Tallet for 1939 var 36.2 milliontr. Året 1946 viser derimot en meget stor stigning. Korrigerte tall på grunnlag av senere innkomne oppgaver, viser at antall timeverk i 1946 utgjorde 54.1 millioner. Det foreløpige tall for 1947 ligger atskillig lavere, nemlig 40.1 millioner. Våren 1947 ble anleggsvirksomheten begrenset og tildels innskrenket for å sikre større tilgang ph arbeidskraft til annet formal som byggearbeid, skogsarbeid In. v. Tabell XXI. Bygge- og anleggsvirksomhet i Grupper Timeverk Staten Lønn Private Timeverk Lønn I alt 1. Jernbaneanlegg 2. Veianlegg 3. Havneanlegg og bygging av fyr etc 4. Vassdragsregulering 5. Utbygging av kraftanlegg 6. Montering og rep. av linjer for telegraf, telefon og kraftoverforing 7. Entreprenør- og annen anleggsvirksomhet 8. Bygging og reparasjon av hus 9. Malerarbeid 10. Blikkenslagerarbeid 11. Rørleggerarbeid 12. Elektrisk installasjon 13. Annet bygningshåndverk

36 Tabell XXII. Privat bygge- og anleggsvirksomhet Timeverk. 28 Grupper ' Entreprenører, husbygging o Vassdragsregule _ ring, kraftutb Ygg- ing, kraftoverfør. elektrisk inst ill. ' leggsvirksom let. Annen bygge- o ; an I alt Korrigerte tall på', grunnlag av senere innkomne oppgaver. 2 Foreløpige tall. Tabell XXIII. Statens bygge- og anleggsvirksomhet timeverk f timeverk Korrigert. 2 Foreløpige tall. Nedenfor gjengis en tabell for 1946 som viser de nye, bygge- og anleggsvirksomheten. Tabell XXIV. Bygge- og anleggsvirksomhet i timeverk opprettede tall for Grupper Timeverk Staten Lønn Timeverk Private Lønn I alt 1. Jernbaneanlegg 2. Veianlegg 3. Havneanlegg og bygging av fyr etc 4. Vassdragsregulering 5. Utbygging av kraftanlegg 6. Montering og rep. av linjer for telegraf, telefon og kraftoverføring 7. Entreprenør- og annen anleggsvirksomhet 8. Bygging og reparasjon av hus 9. Malerarbeid 10. Blikkenslagerarbeid 11. Rørleggerarbeid 12. Elektrisk installasjon 13. Annet bygningshåndverk a _

37 Tabell 1. Produksjonsstatistikk for industrien i Oversikt Bedriftsgrupper 1 av råstoff, brensel etc. 2 3 Bruttoproduksjonsverdi' Bearbeidelsesverdi. Lønninger til funksjonærer og arbeidere 4 5 Brannforsikringsverdi' Innbetalt aksjekapital' Bygninger og maskiner 6 Lager' 7 Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom Alle grupper I. Malm- og metallutvinning i alt a. Bergverksdrift b. Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling , ' ' II. Jord- og steinindustri i alt a. Mineralgruver og mineralmoiler b. Steinbrott og steinhoggerier C. Tilvirkning av mølle- og slipesteiner, fileskiver etc. d. Kalkbrott og kalkverk e. Sementfabrikker f. Sementvarefabrikker. g. Teglverk, chamottefabrikk og pottemakerier Porselensfabrikker i. Glassverk Jern- og metallindustri i alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o.a. jernog stalvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabrikker C. Motorfabrikker d. Skipsbyggerier og skipsverft e. Framstilling av elektr. maskiner og apparater f. Automobilreparasjonsverksteder og flyfabrikker g. Sykkelfabrikker h. Blikkvarefabrikker og andre metallvarefabrikker i. Armaturfabrikker og metallstøperier Tilvirkning av musikkinstrumenter k. Gull- og sølvvarefabrikker ' Omfatter produksjons- og omsetningsavgifter. Se notene 1 og 2 side 36. Oppgave mangler for noen mindre bedrifter. a Gjennomsnittlig i året. Er lageret ikke brannforsikret, er den antatte verdi ført opp. * Vesentlig tomter, dambygninger, transportanlegg, kaianlegg o. I. og vannfall, hvor kraften helt eller delvis brukes i bedriften. Dess- uten den bokførte verdi av statens bedrifter. 6 For Raffineringsverket A/S, Evje, ført under I b. 6 For smeltehytter ved gruver er aksjekapitalen ført under I a unntatt for Raffineringsverket A/S, Evje. 1 For rujernsverket ved Christiania Spigerverk er oppgaven ført under III b. Flere større kalkbrott eies av bedrifter som hører inn under andre grupper. Aksjekapitalen er fort under disse. Høvik verk har oppgitt aksjekapitalen på gruppe II i.

38 30 Tabell 1 (forts.). Bedriftsgrupper av råstoff, brensel etc Bruttoproduk sjonsverdi' Bearbeidelsesverdi' Lønninger til funksjonærer og arbeidere 4 Innbetalt aksjekapital' 5 Brannforsikringsverdil Bygninger og maskinerl 6 Lager' 7 Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom' 8 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker b. Farge- og fernissfabrikker C. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker d. Framstilling av farmasøytiske preparater etc e. Kjemisk-tekniske fabrikker f. Andre kjemiske fabrikker g. Elektrokjemisk industri i V. Olje- og fettindustri i all a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og sildmjølfabrikker c. Olje- og fettraffinerier.. d. Såpefabrikker s VI. Gassverk VII. Treindustri i alt a. Sagbruk og høvleri b. Kassefabrikker c. Tønnefabrikker d. Møbelfabrikker e. Andre snekkerier og trevarefabrikker f. Korkfabrikker g. Borste- og penselfabrikker VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri i alt a. Tresliperier b. Cellulosefabrikker C. Papir- og pappfabrikker.. d. Papirvarefabrikker X. Lær- og gummivareindustri i alt a. Garverier b. Remfabrikker og lærvarefabr. C. Gummivareindustri Se notene i-4, side A/S Lilleborg Fabrikers såpefabrikk har fort aksjekapital, brannforsikringsverdi og verdi av ikke brannforsikret fast eiendom under gruppe V c. I tillegg til produksjonsverdien har sildoljefabrikkene mottatt en statsstøtte på 6.9 mill. Se Pristidende nr. 20 for 1942 Saugbrugsforeningen har fort aksjekapital og funksjonærer under VIII a c, mens øvrige Poster er fort særskilt for de forskjellige virksomheter.

39 31 Tabell 1 (forts.). Bedriftsgrupper av råstoff, brensel etc. Bruttoproduksjonsverdii Bearbeidelsesverdi" Lønninger til funksjonærer og arbeidere Innbetalt aksjekapitall Brannforsikringsverdil Bygninger og maskineri Lager' Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom' X. Tekstilindustrii alt a. Tilvirkning av sjoddi, vatt m. v. og drevfabrikker. b. Ullvarefabrikker C. Bomullsvarefabrikker d. Trikotasjefabrikker e. Hamp-, jute- og linvarefabr, reipslagerier og tilvirkning av snorer, garn og likn f. Båndveverier, lissefabrikker og annen tekstilindustri.... XI. Bekledningsindustri i alt a. Skotøyfabrikker b. Tilvirkning AV gangklær C. Tilvirkn. av undertøy, slips, snipper etc d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker e. Oljeklede- og presenningsfabrikker m. v. f. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker ' XII. Nferings- og nytelsesmiddelindustri i alt a. Moller b. Potetmjølfabrikker C. Kjeksfabrikker d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker f. Brennevinsbrennerier2 g. Bryggerier. h. Mineralvannfabrikker i. Tilvirkning av saft og syltetøy m. v. j. Sjokolade- og dropsfabrikker k. Tobakksfabrikker 1. Annen nwrings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier i alt a. Trykkerier og bokbinderier. b. Klisjéanstalter C. Andre grafiske anstalter Se notene 1-4, side Se note 1, side A/S Tou har ført aksjekapitalen under gruppe XII g.

40 32 Tabell 2. Produksjonsstatistikk for Bedriftsgrupper Funksj o- Bedrifter nærer Utbetalt lønn til funksjonærer Arbeidere gj.sn. i året Timeverk utført av arbeidere Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner I alt Menn Kvinner i Alle grupper I. Malm- og metallutvinning i alt a. Bergverksdrift b. Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling IL Jord- og steinindustri i alt a. Mineralgruver og mineralmoller b. Steinbrott og steinhoggerier C. Tilvirkning av mølle- og slipesteiner, fileskiver etc. d. Kalkbrott og kalkverk e. Sementfabrikker f. Sementvarefabrikker g. Teglverk, chamottefabrikker og pottemakerier h. Porselensfabrikker... i. Glassverk Kr Kr Kr III. Jern- og metallindustrii alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o. a. jern- og stålvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabr c. Motorfabrikker d. Skipsbyggerier og -verft e. Framstilling av elektriske maskiner og apparater. f. Auto mobilrep.verksteder og flyfabrikker. g. Sykkelfabrikker h. Blikkvarefabr. og andre metallvarefabrikker.. i. Armaturfabrikker og metallstøperier j. Tilvirkning av musikkinstrumenter k. Gull- og solvvarefabrikker Iv. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker

41 33 industrien i Oversikt Utbetalt lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballa.- sj efabrikasj on av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr

42 Bedriftsgrupper Utbetalt lønn til funksjonærer Bedrifter Funksjoneerer Arbeidere gj.sn. i året Menn Timeverk utført av arbeidere Kvinner I alt Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner Iv. Kjemisk og elektrokjem. industri (forts.) b. Farge- og fernissfabrikker C. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker d. Framstilling av farmasøytiske preparater etc. e. Kjemisk-tekn. fabrikker f. Andre kjemiske fabrikker g. Elektrokjemisk industri Kr Kr. Kr V. Olje- og fettindustri i alt a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og sildmjølfabrikker. C. Olje- og fettraffinerier. d. Såpefabrikker ! VI. Gassverk VII. Treindustri i alt a. Sagbruk og høvleri b. Kassefabrikker C. Tønnefabrikker d. Møbelfabrikker e. Andre snekkerier og trevarefabrikker f. Korkfabrikker g. Børste- og penselfabrikker , VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri i alt f a. Tresliperier b. Cellulosefabrikker C. Papir- og pappfabrikker d. Papirvarefabrikker I Ix. Lær- og gummivareindustri i alt 'a. Garverier b. Remfabrikker og lærvarefabrikker C. Gummivareindustri I A/S Lilleborg Fabrikers såpefabrikk har oppgitt funksjonærer under gruppe V c. 2 Saugbrugsforeningen har

43 35 Utbetalt av lønn til produksjon arbeidere for egen regning alt Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr ' : , No oppgitt funksjonærer under gruppe VIII a-c. 3 I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 3,0 mill.

44 36 Tabell 2 (forts.). Bedriftsgrupper Bedrifter Funksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærer Arbeidere gj.sn. året Menn Timeverk utført av arbeidere Kvinner I alt Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner Kr. Kr. Kr. X. Tekstilindustri i alt Tilvirkning av sjoddi, vatt m. v. og drevfabr. b. Ullvarefabrikker C. Bomullsvarefabrikker 41. Trikotasjefabrikker... e. Hamp-, jute- og linvarefabrikker, reipslagerier og tilv. av snorer, garn o. 1. f. Båndveverier, lissefabr. og annen tekstilindustri XI. Bekledningsindustri i alt a. Skotøyfabrikker b. Tilvirkning av gangklær C. Tilvirkning av undertoy, slips, snipper etc. d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker e. Oljeklede og presenningsfabr, m. v. Ï. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker XII. Nærings- og nytelsesmi(ldelindustri i alt a. Møller. b. Potetmjølfabrikker.. C. Kjeksfabrikker d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker. f. Brennevinsbrennerier' g. Bryggerier. Mineralvannfabrikker i. Tilvirkning av saft og syltetøy m v j. Sjokolade- og dropsfabr. k. Tobakksfabrikker. 1. Annen nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier i alt a. Trykkerier og bolibinderier b. Klisjéanstalter C. Andre grafiske anstalter Omfatter brenneriene og A/S Vinmonopolets bedrifter for tilvirking av finsprit og av brennevin. 2 en av ningsavgifter på brennevin 149,2 mill. kroner; bryggeriene: 63,4 mill. kroner; mineralvannfabrikkene: 4,1 mill kroner; sjonen); margarinfabrikkene: netto 1,9 mill. kroner. 3 Omfatter mjølkekondenserings-, gjær- og sprit-, sukat-,

45 37 Utbetalt lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt rdstoff til emballasjefabrikasj on av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr ' produksjonen omfatter avgiftene til statskassen: brenneriene: brennevinstilvirkningsavgift 29,3 mill. kroner, omsetsjokoladefabrikkene: 23,8 mill. kroner; tobakksfabrikkene: 141,8 mill. kroner (dette beløp gjelder også leieprodukmakaronifabrikker osv. 4 Herav fra Statens Kornforretning 12,8 mill. kroner.

46 38 Tabell 3. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk in. v. I. Malm- og metallutvinningduksjon Råstofforbruk til egen pro- Gr. Ia. Bergverks- Gedigent sølv og sølvslig ,2 2, drift. Sølvertser.... Koppermalm og -konsentrat Svovelkis, også kopperholdig.... Jernmalm og titanernstein Sink- og blymalm. Molybdenglans j. Rutilmalm Andre Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved favn Bensin Andre brenseloljer» Karbid.... Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir» Sprengstoff... Andre Gr.Ib.Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling Sølv 6, Kopper Nikkel Sink Tinn Bly Rujern Ferrosilic. (oms. 45 J o)» Andre ferrolegeringer 2 Elektroder og elektrodemasse Aluminium Andre produkter 3.. Sølvsulfid Koppermalm og -konsentrat.... Nikkel-koppermatte Sinkmalm Kopperholdig svovelkis Jernmalm, jernsliger Skrapjern og avfallsjern Tinn, tinnaske og tinnmaterialer.. Bly, blyaske og blymaterialer Alumina og leirjord. Krommalm... Manganmalm Kvarts og kvartsmj øl Kalkstein Kalk Kryolitt Aluminiumfluorid. Ferrolegeringer.. Dolomitt og magnesitt Flusspat... Steinkull Koks og sinders Koksgrus Trekull Tjære og tjæreolje Bek.... Elektroder og elektrodemasse Andre råstoffer 4 Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders» Ved favn Bensin Andre brenseloljer» Smøreoljer kg Pussegarn og papirvatt Andre J e ' , i Omregnet til 100 % Mo S 2. 2 Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 1947 ikke medregnet. 3 Omfatter bl. a. kadmium, nikkel-koppermatte, lagermetall, typemetall, kopperskjærstein, stål, forskjellige metallegeringer, koppersulfat, natriumklorat, svovel, siliciumkarbid, vanadiumslagg, aluminiumoksyd, gull og platina. Omfatter bl. a. kopperholdig svovelkis, kopperskrap, rujern, sand og soda, sinkoksyd og bauksitt.

47 # Tabell 3 (forts.) 39 II. Jord- og steinindustri. Gr. Ila. Mineralgruver og mineralmøller. Feltspat Feltspatmjøl. Kvarts Kvartsmjøl Flusspat og flusspatmj Øl h Klebersteini.... h K lebermj øl, talkum og -pulver'... Glimmer og glimmeravfall Andre produkter 2 Råstofforbruk til egen produksjon Feltspat Kvarts Annet råstoff Gravrammer og gravmonumenter Ovner og kaminer av kleberstein og marmor.. Annen hogd og polert stein, steingjenst. og skulptur ikke nevnt ovenfor... Knust eller malt stein: Pukkstein, kultstein og steinavfall Klebermj øl og talkum' Andre produkter... Råstofforbruk til egen produksjon Granitt Labrador Marmor Annen stein Andre råstoffer -y Forbruk av brensel, og hjelpestoffer Kull Trekull.... hl. Koks og sinders. Ved favn Bensin Andre brenseloljer Karbid kg. Smøreoljer Pussegarn og -papir Sprengstoffer... Andre Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.. Ved favn Bensin Andre brenseloljer» Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir Sprengstoffer... Andre Gr. Jib. Steinbrott og steinhoggerier. Rå stein: Granitt Labrador Marmor Kleberstein 4 Annen rå stein..» Hogd og polert stein: Gatestein Kantstein og fortausheller Bygningsstein, alle slags; også polert Kai- og dokkstein... e Gr. IIe.Tilv.avmølleog slipesteiner, fileskiver ete. Rå' stofforbruk til egen produksjon Smergel kg. Korundum Karborundum. Flint.. Magnesitt.. Klormagnesium.. Kvarts og kvartssand Andre råstoffer.. i Se også under steinbrott og steinhoggerier. 2 Omfatter bl. a. grafitt, olivin, dolomittmjøl, kiselgur og svovelmjøl. 3 Omfatter bl. a. svovel, kleberstein, dolomitt og flusspat. 4 Se også under mineralgruver og mineralmoller. Omfatter bl. a. bryneemner, lim, sement, harpiks, jern og bly

48 Tabell 3 (forts.) 40 H. Jord. og steinindustri (fortsatt). Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer alt: Kull Ved favn Bensin Smøreoljer og -fett.. kg. Pussegarn Andre Gr.IId. Kalkbrott og kalkver k. Kalkstein.. Ulesket kalk...» Lesket kalk... Gjodningskalk. Kalkmjøl....» Kalkmørtel... hl. Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Kalkstein, innkjøpt. Sand, innkjøpt.. hl. Andre råstoffer2 Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og koksgrus» Ved favn Bensin Andre brenseloljer» Karbid Smøreoljer... kg. Pussegarn og -papir * Sprengstoffer... Andre Gr. Ile. Sementfabrikker. Prod.sjon f. egen regn. Sement og sementklinker Råstofforbruk til egen produksjon Kalkstein Gipsstein Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Ved favn Bensin Andre brenseloljer» Smøreoljer og fett. kg Pussegarn og -papir.» Andre Gr.11f. Sementvaref abrikker. Sementtakstein 1000 stk. Sementbygn.stein 1000» stk. Sementrør... { Andre sementvarer 4... Gips-, kokolitt- og pitongplater etc. (isolasjonsplater) Andre produkter'. stofforbruk til egen produksjon Innkjøpt sand og singel. Sement Jern- og metallvarer Trematerialer Andre råstoffer» Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders. Ved favn Bensin Andre brenseloljer» Smøreoljer... kg. Pussegarn og -papir * Andre Gr.. IIg. Teglverk, sjamottefabrikk og pottemakerier i Omfatter bl. a. brent magnesitt, magnesittegl, mineralitt, pukkstein og kalksteinsmjøl. 2 Omfatter bl. a. farger, råmagnesitt og serpentin. 3 Omfatter bl. a. jernslagg, medusapulver og kvarts. 4 Omfatter bl. a. betongmaster og kunststøpninger av sement. Omfatter bl. a. golvbelegg, gassbetong og keramikk. Omfatter bl. a. asbest, tråd- og betongglass, magnesitt, skifer, gips og farger

49 Tabell 3 (forts.) 41 Murstein, maskinformet 1000 stk. håndformet 1000» Takstein, flat eller falset 1000 stk. krum 1000 Mønestein Drensrør 1y2" " /2" # over 3" 1000 Annet teglarbeid og sjamottevarer.. Potternalierarbeid, 1 uglasert, umalt annet Keramikkarbeid Andre produkteri Råstofforbruk til egen produksjon Innkjøpt sand og singel Kvarts og kvartsitt» Ildfast leire Annen leire Kalk Gips Jern- og metallvarer Trematerialer Andre råstoffer 2. Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Trekull hl. Koks og sinders. Ved favn Bensin..... Andre brenseloljer. Smøreoljer.... kg. Pussegarn og -papir.» Sagflis in3 Andre Gr. IIh. Tilvirkning av porselen og steintøy.' Råstofforbruk til egen produksjon Kvarts Feltspat Ildfast leire.. Annen leire Gips Kaolin Andre råstoffer 4. Brukt råstoff til emballasje alt: Forbruk av brensel og hjelpestofferi alt: Kull Koks og sinders. Ved favn Brenseloljer... Smøreoljer... kg. Andre Gr. Iii. Glassverk. Råstofforbruk til egen produksjon Kalktein Glassand Salpeter Feltspat Kalsinert soda. Andre råstoffer 5. Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Ved favn Bensin Andre brenseloljer Smøreoljer og fett Pussegarn og -papir Andre kg. Jern- og metallindu -stri. Gr. III a, b, c, d, f, g, h og i. Jern- og metallvarefabrikker unntatt tilvirkning a v elektriske maskin e r og appar a- ter, musikkinstrum enter og gullog sølvvarefabrikk e r Støpegods og armatur: Ovner, kaminer Komfyrer, kabysser s Omfatter bl. a. stubbloftleire, husholdningsfajanse og kunstige blomster. Omfatter bl. a. sjamotte, kalkstein, glasurer og farger. 3 Omfatter husholdningsporselen, husholdnings- og annen fajanse, isolatorer o. I. av porselen, keramikkarbeider og presstoffartikler. 4 Omfatter bl. a. jern- og metallvarer, presstoff, steatitt, glasurer og farger.

50 Tabell 3 (forts.) HI. Jern- og metallindustri. (fortsatt) Jern- og metallvarefabrikker m.v. (fortsatt). Husholdningsstøpegods Bygningsstopegods Maskinstøpegods til salg Stålstøpegods.. Støpegods til elektriske apparater. Metallstopegods.. Forskjellig støpegods Armatur av jern.. av metal]. Bygningsartikler: Beslag o. 1. av jern og stål Beslag o. 1. av annet metall Forskjellige bygningsartiklerl Redskap, verktøy og f orskjellige jern- og metallvarer: Ljåer og sigder stk. Okser, hammere og slegger.. 1» Annen redskap Kniver, alle slags 1000 stk. Tenger, bor, høvler o. 1 håndverktøy Hestesko og innlegg til hestesko av gummi stk. Pengeskap og panserhvel vkonstruksjoner Vekter og lodder Kokekar o. 1. av emalje Kokekar o. 1. av aluminium Fat og beholdere til industriell bruk av jern og stål av rustfritt stål.» messing og kopper... aluminium.. Trådstift I Spiker, dogs, hake - stift, skostift, klipte småspiker, messingstift, hesteskosøm Maskinskruer, muttere, bolter, nagler, holzskruer og muttersikringer... Stoppskiver, underlagsskiver, bandjernslåser o. I.. Kramper Jern- og ståltråd til sale Piggtråd Gjerder, porter, bruer av jern- og ståltråd og gjerdestolper Hermetikknøkler. Kjetting Jern- og ståltau.. Andre trådarbeider. Brukonstruksjoner. Takstoler Skjeletter for bygnin Master for elektrisk kraftoverføring..» Andre jernkonstruksjoner Tanker for bensin, olje, osv..... Rørledninger Andre platearbeider. Jern- og platekonstruksjoner, uspesifisert... Konstruksjonsarbeid i kopper, aluminium o Jernhalvfabrikater 4. Metallhalvfabrikater'» Barberblad stk. Senger o. a. møbler av jern og stål Leketøy Andre jern- og stålvarer Knapper Metallvarer 7 Blikkvarer Hermetikkemballasje' Annen blikkemballasje 8 )) Emballasje av papp og blikk A Nøkler, låser, rørleggerarbeid, radiatorer, metallarbeid til bygninger, jerngelendere, -trapper, -dorer, -vinduer og annet bygningssmedarbeid. 2 Spader, river, greip, hakker, grev, sager, sagblad, stålspett osv. De forskjellige redskaper kan ikke spesifiseres for ikke å røpe den enkelte bedrifts produksjon. 3 Dessuten er det produsert til eget bruk. 4 Stangjern, båndjern, jernrør, jernbaneskinner, platiner, spesialjern og -stål og blikkplater. 5 Valseprodukter av kopper, messing, bronse, sink, aluminium og bly. 6 Emaljevarer, forskj. husholdningssaker av j ern, stativer, angler, fluer, karder, hårnåler, buksebaker, knappenåler, sikkerhetsnåler, stålull, koksgryter, skobesparere m. m. 7 Kapsler, tuber, stanniol, skillemynt, husholdningsgjenstander av sink og forskj. arbeider i plett, kopper, messing, bronse, nikkel og sink.

51 Tabell 3 (forts.) 43 1 Mjølketransportspann, Hakkelsemaskiner.. stk f batter og baljer Potetopptakere 5... * ] Husholdningsgjenstander av blikk ' Treskeverk * ', I Rotrasper og rotskjæ- Forskjellige blikkvarer Iremaskiner... * Radrenskere....» : Skip, vogner m. v.: Gjødselspredere..» ( Dampskip av jern og stå Andre landbruksma- Motorskip av jern og stål skiner ] Lektere, prammer, ponton- Deler til landbruksger maskiner `," Motorbåter av tre Stubbebrytere... stk Seilbåter Andre maskiner og apparater: Robåter, snekker o Godsjernbanevogner. stk Kieler for sentralvarmean - Damp- og motorlokomotiver, passasjerjernbane- 'egg (av plater og støpte) ( 1 Andre fyringsanlegg ] vogner, busser, lastebiler Dampkjeler inkl. deler ( og sporvogner.... Dampmaskiner'.. stk Flyvemaskiner og -båter Riloljemotorer,... stk. 29 og reservedeler.... stasjonære... HK ( Barnevogner.... stk Sykler» Sykkeldeler Person- og arbeidsvogner, kjerrer.... stk Råoljemotorer... stk. 768 for båter.... HK '1 Bensinmotorer,... stk. 121 stasjonære... HK ( Bensinmotorer... stk for båter.... HK Petroleumsmotorer,. stk. -.. stasjonære.. HK - Petroleumsmotorer stk. 63 for båter.... HK ( Dieselmotorer 7... {stk. 50 k ill( Turbiner med tilbehør `. Motordeler " Tannhjul Andre transmisjoner Maskinaksler ( Maskinlager _ Pumper og pumpeanlegg Frysemaskiner og kjøleanl Ventilasjonsanlegg Vognhjul * Person- og arb.sleder» Tømmerrustninger.» Karrosserier til ruteb.» )> til vareb.» » til lasteb.» » til andre bil» Styrehus» Lasteplaner...» Traller» Trillebører» Biltipper.... stk Bildeler Forskjellig transportmatei og deler rell Vifter t Landbruksmaskiner og Kraner h redskap: Alm. Vinsjer og spill ( ploger stk Elevatorer og heiser ( Hyppeploger og andre Skipsmaskiner og -utstyr , ploger» Kontormaskiner ' Fjærharver» Rulleharver, ugras- Maskiner, apparater og harver. moseharver * deler: Andre harver, yes for sagbruk og høvlerier spaknivharver..» » annen treindustri ( Hesteriver og slepe b tremasse-, cellulose- og river» papirindustri Hestehakker.... * » bergverksdrift :' I Vannoser, kullskuffer, vaskekjeler, askespann og andre husholdningsgjenstander av blikk. 2 Crownkork og andre blikkvarer enn ovenfor nevnt. en av det i året utførte nybyggingsarbeid. 4 Omfatter bl. a. biltilhengere, vogndeler og invalidevogner. Om fatter også potetopptakerploger. " Omfatter bl. a. potetsorterere, halmvifter, rensemaskiner, jordpottepresser, traktorkultivatorer, blandemaskiner, torvrivere, åkertromler og grasfrosamaskiner. Dam maskiner o dieselmotorer som er levert med ferdigbv de motorski er ikke regnet med her

52 Tabell 3 (forts.) 44 III. Jern- og metallindustri (fortsatt). Jern- og metallvarefabrikker m. v. (fortsatt). For hermetikkindustri..» annen nærings- og nytelsesmiddelindustri. olje- og fettindustri.» tekstilindustri... vaskerier og bekledningsindustri..... o lær- og gummivareindustri» elektrokjemisk og -metallurgisk industri.. * jord- og steinindustri. Betongblandere og deler Andre maskiner for bygningsindustri Verktøymaskiner... Andre maskiner og apparater for jern- og metallindustri Andre maskiner og apparater' Elektriske artikler 2. Jernbanemateriell 3.. Transportanlegg og transportører Harpuner, hvalkokere, hvalkanoner o. a. utstyr for hvalfangst... Andre produkter: Skøyter Ski par Skibindinger Kjelker,... stk Sparkstøttinger..» Instrumenter Skytevåpen, ammunisjon Sveiseelektroder.. Andre 4 Rdstofforbruk til egen pro. duksjon Støpemetaller: Rujern Jernskrap og jernmalm» Andre støpemetaller Jernhalvfabrikater: Jern og stål i bjelker, stenger, bånd og tråd Jern og stål i plater Jern og stål i rør. ProfiJjern Verktøystål Innkjøpt jernstøpegods (inkl. innkjøpt maskinstopegods).. Innkjøpt stålstøpegods Blikkplater (galvaniserte jernplater). Andre jernhalvfabrikater. Metallhalvfabrikater: Plater, ror, stenger m. v. av kopper, messing, bronse, aluminium og andre metaller Metallstøpegods. Skruer, nagler, spiker etc. Forskj. jern- og metallvarer: Innkjøpte maskiner.. Innkjøpte maskindeler. Jern- og stålwire.. Kjetting Armatur Skips- og båtutstyr.. Automobildeler og motorsykkeldeler Sykkeldeler Vogndeler Andre jern- og metallvarer Andre råstoffer: Mineraler, alle slags.. Trematerialer, alle slags Elektrisk materiell... Tennhetter, krutt, mantelmaterialer, patronhylser, balistittmasse o. 1.. Elektroder Andre råstoffer" Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Varmeutviklere, kjøkken- og oppvaskmaskiner, forskj. maskindeler og forskj. maskiner for annen industri og maskiner som ikke er knyttet til en bestemt industrigren. 2 Telefonmateriell, radiodeler, apparater til elektrisitetsverk, kabler, lykter, lamper, lysekroner og annen elektrisk armatur, rør for elektr. installasjon, sikringsskap og andre installasjonsartikler. 3 Reservedeler for jernbanevogner og sporveksler, sikringsmateriell m. v. til jernbaner og reservedeler hertil. 4 Solgt jern- og blikkavfall o. I. og blypulver, valsemasse, madrasser, modeller, knapper av steinnutter, trykning av etiketter m. v., arbeider i tre og en del tekstilarbeid o. a. Omfatter bl. a. maling, lakk, gummi og tekstilvarer.

53 Tabell 3 (forts.) 45 Trekull.... hl. Koks og sinders. Ved favn Torv m.' Gass 1000 m.' Bensin Andre brenseloljer» Karbid Smoreoljer Pussegarn og -papir» Surstoff, vannstoff, asetylén m. v. Andre Gr. IIIe. Tilvirkning av elektriske maskiner og apparat e r. Generatorer, omformere, transformatorer og elektromotorer Deler og tilbehør hertil. Høyspenningsmateriell: Oljebrytere, andre brytere Isolatorer og gjennomforinger, sikringer og annet høyspenningsmateriell. Lavspenningsmateriell: Brytere (inkl. vendere), stikkontaktanordninger (inkl. plugger, apparatog skjøtekontakter), sikringspatroner og annet sikringsmateriell... Inntaksmateriell, sikringsskap og -bokser, apparattavler, bokser, koplingsmateriell, fittings, kabelfester, lampeholdere, lysarmatur og utstyr, skipsmateriell og annet lavspenningsmateriell Elektriske tenne-, igangsettings- og kontrollapparater, måle- og kontrollinstrumenter Elektriske ledninger og kabler: Blank koppertråd og kopperkabel... Elektriske kabler og ledninger ellersl.. Mottakerapparater for kringkasting for batteridrift stk Mottakerapparater for kringkasting for nett-tilknytting stk Deler dertil Radiostasjoner2 og radiomateriell Varmeovner. stk Panelovner Kokeplater og bordkomfyrer.... Magasinkomfyrer.. Alm. platekomfyrer. Andre komfyrer. Stekeovner Strykejern Varmtvannsbeholdere Koke- og varmeapparater ellers3 Ovner og kjeler til industriell bruk.. stk. Glødelamper 1000 enheter Startbatterier og akkumulatorer Telefon- og telegrafapparater og deler dertil.. Annet elektrisk materiell4 Andre mask. og apparater Instrumenter Andre arbeider i jern og metall5 Andre produkter' Rdstofforbruk til egen produksjon Råstoffer til produksjon av kringkastingsmottakere: Radiokasser.. stk. Radiorør Variable kondensatorer» Elektrolytkondensa torer Potentiometere. Høyttalere Koppertråd og kabel, blank Omfatter kabel for sterk- og svakstrøm, gummiblykabel, isolerte lavspennings- og hoyspenningsledninger. 2 In- og eksklusive maskineri. 3 Inklusive elektriske elementer til koke- og varmeapparater. 4 Omfatter kjøleskap, vaskemaskiner, lysreklame og deler til elektrisk materiell m. v. 5 Omfatter bl. a. radiatorer, ribberør, kokekar og barnevogner. 6 Vesentlig galvaniske elementer og bly.

54 Tabell 3 (forts.) 46 III. Jern- og metallindustri (fortsatt). Tilvirkning av elektriske maskiner og apparater (fortsatt). Koppertråd og kabel isolert Transformatorblikk og -jern Jern i plater... Skruer og nagler osv... Annet materiell til radiofabrikasjon og andre råstoffer Råstoffer til glodelampeproduksion: Glasskolber stk. Stavglass kg. Pumperør Telleror Elektroder (strømtilførere) stk. Sokler » Molybdéntråd m. Wolframspiraler 1000 stk. Edelgass m Andre råstoffer. Råstoffer til annen elektroteknisk produksjon: Rujern Forskj. støpemetaller Jern og stål i stenger, bånd og tråd... Jern og stål i plater. Jern og stål i ror.» Profiljern Jernblikk, dynamoblikk Jern- og stålstøpegods» Andre jernhalvfabrikater Koppervalsetråd. Koppertråd og kabel, blank og ikke isolert Koppertråd og kabel, isolert Motstandstråd. Plater, rør, stenger m. v. av: kopper messing og bronse aluminium... o andre metaller. Metallstopegods. Skruer og nagler.... Radio 110- og halvfabrikater.. Elektriske hel- og halvfabrikater Omfatter bl. a. telefonutst Tr, emal:e og mineraler. Maskiner Maskindeler Armatur Trematerialer Isolasjonsmaterialer Brytere... Malervarer og lakker Bly og blyoksyd.. FOrskj kjemikalier. Oljer Jern- og metallvarer. Instrumenter Andre råstofferi Uspesifisert Brukt råstoff til emballasje Trematerialer, spikerm. v. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Trekull... hl. Koks og sinders. Ved favn Gass m. 3 Bensin Andre brenseloljer» Karbid Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir o Surstoff, vannstoff, asetylén m. v. Andre Gr.IIIj. Tilvirkning av musikkinstrumenter. Flygler, pianoforter, orgler og harmoni ums.... stk. Andre produkter2 Råstofforbruk til egen produksjon Jern- Og stålvarer Metallvarer instrumentdeler Trematerialer Malervarer, sprit og lim Skinn, filt og toy... Andre råstoffer Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Koks og sinders. Ved favn Bensin Andre brenseloljer» Smøreoljer kg. Andre

55 Tabell 3 (forts.) 47 Gr.IIIk. Gull- og sølvvarefabrikker. Gullvarer: Glatte ringer.... kg. Kjeder Andre gullvarer.» Gullvarer med platina og platinavarer.. Sølvvarer: Emaljevarer, alle slags og filigransarbeid kg. Korpus- og små sølvarbejder Skj eartikler. Plettarbeider Tinnvarer Andre produkter'. stofforbruk til egen produksjon t alt: Gull kg. Sølv Platina Nysølv Perler og steiner. Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Trekull hl. Koks og sinders.. Ved favn Gass m. 3 Bensin Andre brenseloljer Smøreoljer kg Pussegarn og -papir.» Andre IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. Gr. IVa. Sprengstoffog fyrstikkfabrikk e r. Sprengstoffer, ammunisjon og fyrstikker Råstofforbruk til egen produksjon Salpeter Salpetersyre...» Svovelsyre og oleum Ammoniumnitrat.» Forskj. kjemikalier.» Forskj. mineraler og metaller Dynamittglyserin Glykol Forskj. oljer, og voks b 25, Krutt, balistittmasse 28,3 Forskj. sprengstoffer. Bek og tjærestoffer.» 55' 6 il Tekstilvarer ,8 j Andre råstoffer , Brukt råstoff til emballasje ialt: Trematerialer, blikk, spiker, papir, papp etc.. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders...» Ved favn Bensin Andre brenseloljer. Smøreoljer... kg. Pussegarn og -papir * Gr. IVb. Farge. og fernissfabrikker m.v. Tørre farger.... Oljemaling alle slags Emaljelakker og lakkmaling Sikkativer Malerlakker og tekniske lakker og maleroljer andre enn kokte linoljer... Syntetiske lakker.. Vann- og komposisjonsmaling... Bunnstoff og skipskomposisjoner.. Asfaltkomposisjoner Sprit- og celluloselakker» Fortynningsmidler til sprit- og celluloselakker Trykkfarger... Pusse- og avvaskingsmidler. Hjemmefarger Spartelfarger. Kitt Andre produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon, Planteoljer i Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter halvfabrikata, sinkvarer m. v. a Omfatter ospetømmer, cellulose, papir, patronhylser, lim m. v. 4 Omfatter bl. a. trykkfargefernisser, skokrem, eddik, lim og impregneringsolje

56 Tabell 3 (forts.) 48 1,.Kr. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri (fortsatt). Gr.IVc. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker. Farge- og fernissfab r i k k e r m. v. (fortsatt) Animalske oljer (tran, Impregnert skåret last m sildolje o. 1.) rund last» , Mineralske oljer...» impregneringsolje og Harpiks.. q?...» forskjellige impreg- Kopaler til oljelakker neringsmidler ; 2 og spritlakker.. * Asfalt og asfaltemul- Terpentin, vegetabilsk» sjon» , Terpentin, mineralsk.» Tjære» Aromatiske, flyktige Bek» kullvannstoffer (sol- Forskjellige tjæreproventnafta, bensol, dukter» , 8 toluol o. 1. )» Malervarer....» Etsere, etere, ketoner Trekull» og andre alkoholer Andre produkter enn etyll o. I. for- Råstofforbruk til egen protynningsmidler til duksjon , 3 celluloselakker.. o Skåret last m , Denaturert sprit..» Rund last» Glyserin» Impregneringsolje Cellulose, nitro og an- Andre oljer.....» nen (fuktet)...» Tjære, bek etc....» , Voks, naturlig og kunstig (ikke tørr para- Harpiks, kopaler, voks, Asfalt» , 5 fin)» fett» Sinkhvitt» Kjemikalier....» Titanhvitt» Andre råstoffer , Blyhvitt» Forbruk av brensel og hjelpe- Blymonje» stoffer Andre kjemiske farger» Kull , Oker og andre jord- Ved favn farger» Bensin Tjære ou tjæreprod. Andre brenseloljer.» (kreosot, bek) osv.» Smøreoljer kg Asfalt» Pussegarn og -papir.» Tungspat» Andre Andre mineraler.» Metaller» Gr.IVd. Framstilling Kopperforbindelser.» av farmasøytiske Andre kjemikalier p re p. ara ter etcc. Andre råstoffer' a Farmasøytiske preparater Brukt råstoff til emballasje Vitaminolje og -konseni alt: trat kg Andre Forbruk av brensel og hjelpe- Råstofforbruk til egen prostoffer duksjon Kull Sprit liter Koks og sinders Flyktige oljer... kg Ved favn Vitaminolje» Gass Andre oljer» Bensin Fett» Andre brenseloljer..» Droger» Smøreoljer kg Kjemikalier Pussegarn og -papir.» Andre råstoffer Omfatter bl. a. Blanc Fixe, lim og kritt. 2 Omfatter bl. a. takpapp, uimpregnert rund og skåret last, kitt og lim

57 » Tabell 3 (forts.) 49 Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders 4 Gass 902 m Uspesifisert Bensin Andre brenseloijer.» Smøreoljer kg Pussegarn 973 og -papir» Andre 392 Gr.IVe. Kjemisk-tekniske fabrikker. Munnvann Hårvann Hårolje Tannkrem Hudkrem Parfymer. Luktende vann.. Pudder og talkum. Andre kosmetika. Skurepulver Vaskepulver Vaskesåpe Toalettsåpe Annen såpe Metallpuss Skokrem, -smørelse etc. Skismøring og -voks Ovnsverte Lim og klister.. Sukker Forskj. næringsmidler og krydderier Andre råstoffer kg Gummisolusjon o. 1. liter Ekstrakter Essenser Bakepulver Puddingmjøl ete..» Eddik og -essens. liter Forskj. næringsmidler og krydderier.. Kitt Malervarer Andre produkter. Råstofforbruk til egen produksjon Animalsk olje og fett Vegetabilsk olje og fett» Mineralsk olje og fett Glyserin. Voks Harpiks Parfymer og eter. oljer» Sprit 1000 ltr. Farger og malervarer Soda, kaustisk... Soda, kalsinert.. Forskj. kjemikalier Kritt Essenser Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders. Ved favn Gass m.3 Bensin Andre brenseloljer. Smøreoljer Pussegarn og -papir kg. Gr. IV f. Andre kjemiske fabrikker. Komprimerte gamer... Superfosfat.... Forskj. kjemikalier, herunder svovelsyre Andre produkter... Råstofforbruk til egen produksjon Kjemikalier, svovelkis etc. Forbruk av brensel og hjelpe- stoffer ialt: Kull Koks og sinders..» Bensin t )nn Andre brenseloljer» Smøreoljer Andre i Omfatter bl. a. blekk, farger og natriumalginat. 2 Omfatter bl. a. tjære stivelse limlær o ulike mineraler. kg. Gr.IVg. Elektrokjemisk industri. Kalksalpeter.... Ammoniumnitrat.. Ammoniumbikarbonat» Kalkammons*eter.» Fullgjodning.... Natronsalpeter...» Flytende ammoniakk» Soda, kalsinert..» Soda, krystallisert.» Salpetersyre, kons. * Karbid Cyanamid Elektroder Natronlut Flytende klor. Andre produkter J [

58 » Tabell 3 (forts.) 50 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri (fortsatt). Elektrokjemisk industri. (fortsatt). Råstofforbruk til egen produksjon Elektroder og elektrodemasse.... Kalk og kalkstein Andre mineraler. Forskj. kjemikalier Kull Koks og sinders. Andre råstoffer Brukt rcistoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders» Bensin # Andre brenseloljer. Smøreoljer kg. Pussegarn # Andre " Lever hl. Småsild s Feitsild..»» Storsild.»» Vårsild Annen fisk... Avfall av sild og brisling hl. Avfall av annen fisk. Grakse, tørr..» Grakse, våt.. hl. Tang og tare Salt Andre råstoffer.. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sin.ders Ved favn Torv m.3 Bensin Andre brenseloljer.» kg. Smøreoljer Pussegarn og -papir» Andre, vesentlig kjemikalier IT. Olje- og fettindustri. Gr. Va og b. Trandampener, guano-, sildolje- og sildmjølfabrikker. Sildmjøl, saltfattig. 6J # lettsaltet * saltrikt Fiskemjøl Levermjø I Tangmjøl Annet fôrmjøl'. Fiskeguano Sildolje hl Selolje Dampmedisintran. Annen tran... Stearin kg. Andre produkter 2. Råstofforbruk til egen produksjon Spekk hl Gr. Vc. Tilvirkning av olje og fett ele r s. 3 Råstofforbruk til egen produksjon 4 Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks» Ved favn Bensin Andre brenseloljer.» Smøreoljer kg Pussegarn og -papir * Andre, kjemikalier Gr. Vd. Såpefabrikk e r. Såpe: Grønnsåpe.. Vaskesåpe Vesentlig beinmjøl. 2 Omfatter grakse, fiskelim, hvalolje o. a. 3 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter jordnøttolje, linolje, rapsolje, kokosolje, soyaolje, spisefett, teknisk fett og fettsyrer, surstoff, mineralske oljer m. m. 4 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter jordnøtter, linfrø, rapsfrø, kopra, soyabønner, mineraloljeprodukter, hval- og sildolje og diverse vegetabilske oljer m. m.

59 Tabell 3 (forts.) 51 Såpe: Såpepulver.. Såpespon..» Barbersåpe.» Toalettsåpe. Flytende såpe. Shampo... Flytende vaskeekstr. Vaskepasta... Oppvask- og blatleggingsmidler.... Skurepulver og -såpe» Parfymer kg Luktende vann. Hårvann Hårolje Hudkrem Tannkrem Pudder og talkum» Andre kosmetika samt munnvann Lut Metallpusseartikler Skokrem og -smørelse» Lys.... Andre produkterl. Råstofforbruk til egen produksjon Hvalolje og hvaloljefettsyre Sildolje og sildolj ef ettsyre Andre animalske oljer og fettsyrer.... Soiaolje og spiaoljefettsyre Kokosolje og kokosoljefettsyre... Andre vegetabilske oljer og fettsyrer. Talg Herdet fett og fettsyrer Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Ved favn Bensin Andre brenseloljer.» Smøreoljer..... kg. Pussegarn og -papir.» Andre VI. Gassverk. Gass i alt m. 3 Koks og koksgrus i alt Steinkulltjære... Andre produkter3.. Råstofforbruk til egen produksjon Kull Gassrensemasse..» Andre Forbruk av brensel og hjelpestoffer Koks av egen produksjon Gass av egen produksjon m.3 Kull Bensin Andre brenseloljer Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir Andre VII. Treindustri. Gr.VITa. Sagbruk og ,q høvlerier Produksjon for egen egning i Margarinavfallsfett alt: Annet fett Skåret last, i alt. m Stearin Kassebord Parafin Stav Harpiks Box og bjelker Pottaske, kalsinert Planker» Soda, kalsinert Battens og totom.» Soda, kaustisk Bord» Etskali Vrakbord Kalilut Lekter og listverk Klorkalium Annen skåret last Vannglass Høvlet last, i alt Spiritus og vinsprit Kassebord Parfymer og eteriske Andre bord oljer Planker Andre råstoffer Annen høvlet last Omfatter glyserin, impregneringsstoffer, blekk, 2 Omfatter bl. a. salt og lysveker. Omfatter bl. a. bensol og salmiakksprit. vannglass, krystallsoda, forskj. kjemikalier o. a.

60 Tabell 3 (forts.) 52 VII. Treindustri (fortsatt). Sagbruk og høvlerier (fortsatt). Produksjon ellers.... Rund last (solgt). m.' Ved, alle slag.. favn Andre produkteri Trapper stk. Innredningsarbeider... Ferdige hus, alle slag stk. Bygningsarbeider ellers. Hele møblemanger: Spisestuemøblemanger stk. Stuemøblemanger.. Soveværel semøblemanger stofforbruk til egen produksjon alt: Andre Råstoff ved sagbrukene møblemanger Møbelsnekkerarbeider ellers: Tømmer m 3 Annen rundlast.. Innkjøpt skåret last Råstoff ved høvleriene Brukt av innkjøpt skåret last.. Brukt av last skåret på egen sag Andre råstoffer Råstoff innsendt til leieforedling 2 Tømmer m 3 Skåret last Stoler stk. Bord Senger Reoler og hyller.» Skap, buféer o. 1.. Kommoder...» Skrivebord, kontormøbler, alle slag Radiohyller, - bord, -skap Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Ved favn Bensin Andre brenseloljer» Smøreoljer kg Pussegarn og -papir Sagflis og annet avfall av egen produksjon» Andre Gr. VII b, c, d, e, f og g. Annen trevareindustri, møbelfabrikker. Skåret og høvlet last: Kassebord m Tønnestav og tønnebunner Skåret last ellers.. m.' Høvlet last ellers.. Lister og rammer: Gullister og andre lister m Rammer stk Tønner og kasser: Tonner og fustasjer av tre Avskjæringer.... Butter og baljer.. Annet bøkkerarbeid Blikktønner. Kasser Likkister Bygningssnekkerarbeider : Dorer stk Vinduer o. 1. stk Andre tremøbler.. Solgt møbeltreverk stk Møbeltapetserarbeider ellers: Stoler stk. Sofaer Divaner Madrasser Annet møbeltapetserarbeid Andre artikler: Radiokasser.... stk. Deler til radiokasser. Vogner og kjerrer. stk. Vognhjul Sleder Andre kjøreredskap og deler av kjøreredskap 3 Trille bårer stk Barnevogner, alle slag» Ski par Kjelkerstk Sparkstøttinger og andre sportsartikler Trebunner par Tresko Leketøy Kleshengere Skafter stk. Annet dreiearb Børster, pensler og koster Flaskekork stk. Kork plater Andre korkprodukter.. Trerør Treull Tremjøl Papirprodukter

61 Tabell 3 (forts.) 53 I Bygningsplater m Mek. tremasse, hvit og Ved brun, våt beregnet rn Andre prod.' Herav til salg...» ( Uspesifisert Råstofforbruk til egen pro- Reistofforbruk til egen pro- duksjon duksjon Tømmer 2 m Timmer m, Kassebord» Andre : Annen skurlast, av Forbruk av brensel og hjelpegran og furu...» stoffer Annen skurlast av hardere tre....» Ved favn Finér og kryssfinér. in' Bensin : 3 Møbelprater, Andre bygningsbrenseloljer.» Smøreoljer kg : 3 plater o.1i.» Annen høvlet last av gran Pussegarn og -papir.» : og furu pa' Andre 19; 2 Annen høvlet last av hardere tresorter Gr. VIIIb. Cellulosefabrikker. Tønnestav og tønnebunner Pilebånd og hasselbånd Korketre og korkavfall , Ferdig møbeltreverk Herav cellulose til salg ' 7 Møbelstoffer Sulfittcellulose, tørr bereg- Andre stoffer net, i alt Strie, også, av papir Herav til salg...» Stoppingsmaterialer Sulfitteellulose, bleikt Tekstilvarer ellers våt, tørr beregnet Lær og lærvarer Herav til salg Imitert lær o Sulfitteellulose, bleikt Jern- og metallvarer, som torr» båndjern, blikk, spiker Herav til salg beslag, låser, møbel- Sulfitteellulose, ubleikt fjærer o våt, torr beregnet ' 9 Politur, malervarer Herav til salg... * Lim Sulfitteellulose, ubleikt Papir og papp tørr.....» Andre råstoffer' Herav til salg...» Uspesifisert Sulfateellulose, tørr be- Forbruk av brensel og hjelpe- regnet, i alt... * stoffer Herav til salg Kull Sulfateellulose ubleikt Koks og sinders.» våt, torrberegnet. o Ved favn Sulfateellulose,ubleikt Bensin torr » Andre brenseloljer.» Flytende harpiks Smøreoljer kg Terpentin» Pussegarn og -papir.» Andre produkter Sagflis og annet avfall av egen produksjon Råstofforbruk til egen pro- Andre duksjon Tømmer m VIII. Papirindustri. Flytende klor Gr. VIII a. T r e s 1 i p e- Klorkalk» r i e r. Kalkstein» Svovelkis» ialt: Svovel» Herav til salg Sulfat (natriumsulfat) l Bl. a. kryssfinér, parkettstav, møbelplater o. a. Omfatter også bjørk- og eiketømmer, utenlandsk tømmer o a. dører, vinduer, ferdige bygningsinnredninger ellers, bust, glass, speil o. a. 4 Bl. a. garveekstrakt, sulfittsprit og cellulosepapp.

62 Tabell 3 (forts.) 54 Papirindustri (fortsatt). Cellulosef. (forts.). Kalk Kals. soda K au stisk soda Salt Andre Forbruk av brensel og hjelpestofferi alt: Kull Koks og sinders.» Ved favn Bensin Andre brenseloljer.» Smoreolj er kg Pussegarn og -papir» Andre I Papirmasse: Mek. tremasse, hvit, våt beregnet Mek. tremasse, brun, våt beregnet.... Sulfittcellulose, bleikt torr Sulfittcellulose, bleikt våt, tørr beregnet Sulfittcellulose, ubleikt tørr Sulfittcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet. Sulfateellulose, bleikt torr og våt, torrbereg. Sulfatcellulose, ubleikt torr Sulfatcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet Gr. Ville. Papi r- og pappfabrikker. Pakkpapir i alt Kraftpapir Sulfittcellulosepapir M. G. Cap.. Tissue Greaseproof og pergamyn Annet pakkpapir. Trykkpapir ialt Avispapir, alm. 50 gr. og over, rull... Avispapir, alm. 50 gr. og over, ark.. Tynntrykk 48 gr. og under, ruller og ark Tr eholdig trykkpapir, sat. eller usat... Trefritt trykkpapir, sat. eller usat... Skrivepapir.. Annet papir ialt:» Papp ogkartong Hvit trepapp... Brun».. Cellulosepapp (bygningspapp).... Råpapp (av filler). Forhudnings- og taktekningspapp.. Kartong Wallboard. Andreprodukter'. Råstofforbruk til egen produksjon Omfatter bl. a. tekstilerstatninger og cellulosevatt. Mineraler etc.: China clay Alun Talkum Kjemikalier Soda Vannglass Andre råstoffer: Farger Harpiks Limn Kasein Tjære Asfalt Filler Råpapp Papiravfall Tømmer ms Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Trematerialer Cellulose Tremasse Papir og kartong Vannglass.. Andre Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved favn Bensin.... Andre brenseljer o.» Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir Andre

63 »» Tabell 3 (forts.) 55 Gr.VIIId. Papirvaref abrikker Poser 1000 stk. Konvolutter.»» Papp- og kartongarbeider (esker, skåler, emballasje etc ) Papirsekker stk. Etuier Trykksaker, protokoller etc. Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Papp og kartong.. Skrive- og trykkpapir» Pakk- og posepapir.» Annet papir (heri konvolutt- og tapetpapir)» Overtrekksmaterialer... Tråd og annet heftemateriale.... kg. Farger og malervarer» Lim og klister... Andre råstoffer Brukt retstoff til emballa,* alt: Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders. Ved favn Gass Bensin Andre brenseloljer. Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir Andre Ix. Lær- og gummivare industri. Gr. IXa. Garverier. Sålelær i hele sider. Sålel nr i kruponger.» Sålelærsforparter, -buker og -halser Vaehelær Bindsålelær og bindsålespalt Plattlær, logarvet» Fettlær, logarvet 1000 kv. f. Fettlær, komb. garvet...» Fettlær, kromgarvet» ' Bokskalv, boksveals, bokshud, kromgarvet kv. f. Saueskinn, kromgarvet. Saueskinn, logarvet...» Hestskinn, kromgarvet... Kalvskinn, logarvet.. Sandallav.. Portefoljelær og -skinn.. -»- Pelsgarvet skinn Limlær Andre' Råstofforbruk til egen produksjon i alt Huder og skinn: Norske oksehuder. Norske kuhuder. s Norske småhuder.» Norske hesthuder..» Norske kalvskinn.» Norske saueskinn..» Andre norske huder og skinn 3 Andre europeiske huder og skinn» Søramerikanske huder, saltet...» Søramerikanske huder og lær innkjøpt i halvgarvet stand. )) Andre huder og skinn» Garvestoffer: Norsk bjørkebark.. Norsk granbark.. Utenlandske naturelle garvematerialer. Faste vegetabilske garveekstrakter. Flytende vegetabilske garveekstrakter. Celluloseastrakt.. Syntetiske garvestoffer Kromforbindelser Andre råstoffer: Kalk Svovelnatrium Syrer» Oljer» Tran» Talg og talgerstatning» Degras s Fargestoffer...» Andre kjemikalier» Andre råstoffer 4.» I I Omfatter bl. a. jutesekker merkelapper, lampeskjermer, tapoter, voksede sugerør, matpapir, papirhåndklær og servietter. 2 Omfatter krom arvet fettlær o s ortslær, ortefoljelær, huder av reinsdyr, sel og elg, logarvet

64 » Tabell 3 (forts.) 56 IX, Lær- og gummivind. (forts.). Garverier (forts.). Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved favn Bensin Andre brenseloljer Smøreoljer kg Pussegarn og -papir Andre Jern- og metallvarer, vesentlig beslag og låser Papir og papp Andre råstoffer 4. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders. Ved favn Bensin... Andre brenselojer..» Smøreoljer Pussegarn og -papir» Andre kg Gr.IXb. Remfabrikker og lærvaref. Arbeider i lær og skinn:' Mapper og skolevesker stk Damevesker Andre porteføljevarer (portemonéer, lommebøker osv.)» Livremmer...» Skibindinger... par Andre produkter'. Imiterte lærvarer o Arbeider i seilduk o : Ryggsekker... stk. Bel tesekker..» Poser, tasker o. L, sekker Gamasjer... par Andre arbeider i seilduk e. 1. Pappkofferter... stk. Arbeider i plastic... Arbeider i voksduk.. Andre produkter' Råstofforbruk til egen produksjon Lær og skinn, alle slags Tekstilvarer Plastic Annet kunststoff, imitert lær og skinn Gr.IXe. Gummivareindustri. i Råstofforbruk til egen produksjon Gummi og kautsjuk. kg. Syntetisk gummi..» Tekstilvarer Kjemikalier Jern og metallvarer Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Ved favn Bensin Andre brenseloljer Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir. Andre X. Tekstilindustri. Gr. X a, b, c, d, e og f Herav til salg Sjoddi, vatt, filt etc.: Sjoddi kg. Stry Herunder lærkofferter, andre reiseeffekter og seletøy. 2 Fordelingen på de enkelte varer er ikke helt sikker. Disse varer produseres også av andre industrier. Se under tekstil- og bekledningsindustri. 3 Omfatter remfabrikkenes produksjon av remmer av lær, gummi og balata og gummivarer, bar, småmøbler, skistaver, cliv. sportskonfeksjon o. a. 4 Omfatter diverse råstoff til remfabrikkene, som balata, kjemikalier og ekstrakter. Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter: Bil- og sykkeldekk og -slanger, paknings- og annen teknisk gummi, gummistempler, gummihæler, gummisåler, sålegummi, kalosjer og annet fottøy av gummi m. m. I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 2,6 mill.

65 Tabell 3 forts.) 57 Vatt til salg.... kg. Stoppull og krassull Filt til tekn. bruk Pussegarn Drev. Garn: Ullgarn (også kamgarn og halvullsgarn) til salg... Ullgarn til eget bruk Bomullsgarn til salg» til eget bruk Hampegarn (også hyssing, buntgarn og sygarn av hamp) til salg og til eget bruk Annet garn til salg'. Annet garn og tråd til eget bruk".. Tøyer in. v.: Ullvarer, 55 gr. eller under pr. % m. 2* Ulltepper Andre ullvarer*. Tepper, puter, madrasser av vatt og delvis av vatterstatning Bomullstøyer, flerfarget Bomullstøyer, ensfarg.» bleikt» ubleikt Lintøy, jute -tøy og cellulltoy'.... Kunstsilketøy... Tyllgardiner og blonder Golvtepper og golvteppetøyer... Seilduk av bomull og hamp' Trikotasjevarer: Strømper av ull og halvull dus. Strømper av bomull 2 Strømper av kunstsilke2 Strømper av bomull og kunstsilke' Annen trikotasje av ull og halvull kg. Annen trikotasje av bomull' Annen trikotasje av kunstsilke'.... kg. Annen trikotasje av bomull og kunsts.' Tauverk, snører, fiskegarn o. 1.: Hampetau Sisaltau Kokostau Manilatau Sisal og manilatnld til salg og til eget bruk Liner og snorer til salg og til eget bruk Fisketorsyn.... Umonterte fiskegarn av hamp til salg. Umonterte fiskegarn av hamp til eget bruk» Umonterte fiskegarn av bomull til salg. Umonterte fiskegarn av bomull til egei-bruk Monterte fiskegarn av hamp Monterte fiskegarn av bomull Andre tekstilvarer: Sekker stk Skurekluter.... kg. Bånd Elastikk og gummibånd Støvellisser Bukseseler Possement Forskj. papirprodukt.» Andre produkter 4. Rclstofforbruk til egen produksjon Herav innkjøpt Norsk ull..... kg. Utenlandsk ull, herunder tops og noils Bomull Cellull Hamp Sisal og manila Filler og kluter. Sjoddi Bomullsavfall. Kunstsilkeavfall Kunstsilkegarn. (og -tråd) S i i Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. 2 Fordelingen mellom de forskjellige strømpesorter er ikke helt sikker. 3 Fordelingen mellom de forskjellige sorter trikotasje er ikke helt sikker. 4 Bl. a. madrasser, puter, hårduk, klær, possement, brannslanger, kunstsilkegarn, impregneringsmidler, kokosmatter, manilatau, cellull, o. a. * Fordelingen mellom tyngre og lettere ullvarer er ikke helt sikker.

66 Tabell 3 (forts.) 58 X. Tekstilindustri (fortsatt). a, b, c, d, e og f. (fortsatt.) Ullgarn (også kamg. og halvullsg.) av egen tilvirkning. kg.» innkjøpt... Bomullsgarn (og -tråd) av egen tilvirkning» innkjøpt.. Lingarn Cellullgarn Jutegarn Hampegarn av egen tilvirking Hampegarn innkjøpt Kokosgarn Sisal- og manilagarn Bind Bomullstøy. Jutetøy og strie Tauverk Liner og snorer Fiskegarn og not av egen tilv..... Fiskegarn og not inkjøpt Sytråd... Skinn og lær.. Fargestoffer... Andre kjemikalier 011er Appreturstoffer og stivelse,knapper Forskj. jern- og metallvarer.... kg. Tjære... Spinnpapi....» Annet papirråstoff Andre råstoffer' Råstoff innsendt til leieforedling 2 Ull kg. Ullgarn. Filler og kluter.» Bomullsgarn og tråd Hampegarn og tråd. Tøyer og trikotasje. Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders » » Ved favn Gass m3 Bensin Andre brenseloljer» Smøreoljer.... kg. Pussegarn og -papir» Andre XI. Bekledningsindustri. Gr. XI b, c, d, e og f. K o n- feksjonsfabrikker, systuer m. v. Produk8jon for egen regning Alminnelige klær: Frakker for voksne. stk.» for barn..» Dresser for voksne.»» for barn..» Herregangklær ellers for voksne..»---- for barn..» Kåper for voksne.» o for barn.. Kjoler for voksne.»» for barn.. Drakter for voksne.» --s-- for barn'.» Damegangklær ellers for voksne..» for barn...» Frakker og kapper, impr. Frakker og kapper av gummi ( g plastic.» Sportsklær, ikke nærmere angitt...» Pelsvarer. ikke spesifisert Arbeidsklær: Arbeidsklær for menn stk.» for kvinner..» Oljekker: Frakker og kapper av oljetøy... stk. Benklær av oljetøy» Troyer Sydvester o. I...» Undertøy etc.: Undertøy for menn, alle slags.... stk. Undertøy for kvinner, vesentlig av kunstsilke i Bl. a. lin, jute, silkegarn, stry, hår, elastikk, blonder, kork, papirråstoffer, cellulose o. a. 2 Tallene er ikke helt fullstendige. "3 Herunder kjeledresser, overalls og lekedrakter for barn.

67 Tabell 3 (forts.) 59 Pyjamas dus. Nattlinnet Korsetter o. 1. Babyutstyr Skjorter m. lose snipper dus. Skjorter med fast snipp sportsskjorter, sommerskjorter o. 1.)» Arbeidsskjorter..» Slips Hatter og luer: Hatter av filt. dus.» toy.» strå Luer Andre produkter: Paraplver, parasoller yesentiig med overtrekk av silke stk Hansker og vanter av skinn dus Hansker og vanter av annet stoff... Skinnvester, skinnjakker o. 1. skinnbekledning.... stk. Innleggssåler... dus. Gamasjer. par Ryggsekker stk. Beltesekker og svipptursekker Sykkelsekker. sett Sengeutstyr Presenninger, markiser o. 1 Seler, sokkeholdere» Andre produkterl. Uspesifisert. Leieproduksjon Frakker, impr. kapper og gummikapper. stk. Dresser Herregangklær ellers Kåper Drakter Kjoler Andre damegangklær Sportsklær Arbeidsklær for rnenn 2» for kvinner stofforbruk til egen produksion Bomullsgarn og lingarn (og -tråd) Silkegarn (Og -tråd).. Kunstsilkegarn (og -tråd) Ull- og halvulltøyer m Cellulltøy. Bomulltøy. Lintøy Strie Seilduk Silke- og halvsilketøyer Kunstsilketøy.. Fôrsilke Dunlerret... Gummierte stoffer Oljelerret Filt Bånd og snorer av ull, bomull og lin Bånd og snorer av silke og kunstsilke a Broderier og blonder Lasting, sateng etc. til fôr Knapper Glidelåser Annet metallutstyr. Skinn og lær Skinn med hår (pelsvare) Stoppingsmaterialer.. Trematerialer Papp Strå- og sponflettematerialer Fjær og dun.... kg Farger og malervarer.. Strikk Linolje Andre oljer Andre råstoffer Uspesifisert Råstoff innsendt til leieforedling Oppgaver mangler Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpe stoffer Undertøy i alt Kull Mansjettskjorter etc. dus Koks og sinders. Hatter og luer unntatt Ved favn pelsverk Tory. m3 Pyjamas, nattlinnet Gass Sengeutstyr Bensin Pelsvarer, ikke spesifisert Andre brenseloljer.» Annet Smøreoljer.... kg. Uspesifisert' Annet Omfatter bl. a. skulderputer, oljelerret, belter, livbelter o Inklusive arbeidsskjorter

68 Tabell 3 (forts.) 60 XL Bekledningsindustri. (fortsatt). Gr. XIa. Skotøyfabrikker. Sjøstøvler og skafte-f par støvler kg. Beksømskotøy.. f par kg. Skotøy av sportslaer{ ar og fettlær med l gummisåler... g. par Fettlærskotøy ellers f kg. Skotøy av hestelærf par og vekslær... kg. Skotøy av bokskalv, boksveals, bokshudt par med gummisåler. Annet skotøy av bokskalv, boks- { veals, bokshud.. rh-g. Skotøy av sjevrå o. I. fine skinn- { par kg. sorter Skotøy av lakkert f par skinn 1 kg J par Sportsskotøy.. 1 kg J. par Plastiesko... I kg. Skotøy av seilduk eller stoff.... par J par Tøfler av skinn.. kg. Tøfler av toy, filt, kamelhår eller andre stoffer... par Trebunnskotøy: Skaftestøvler med tresåler.... par Skotøy av sportslær og fettlær med tresåler Andre produkter.. Råstofforbruk til egen produksjoni alt: Bunnlaersmaterialer: Sålelær i hele sider. kg. * kruponger. Sålelær i forparter, huder il f f Vachelær kg. Bindsålelaar og bindsålespalt Render Rågummi kg. Annet sålemateriale av gummi.. Gummiflikker Overleersmaterialer: Plattlær, logarvet. kg. Fettlær, logarvet. kv.fot Fetticer, komb. garvet (semikrom) Sportslier Fettlaer kromgarvet» Bokskalv» Boksveals,» Bokshud, Sjevrå» Hestskinn»...» Kalveskinn, logarvet.» Geitskinn».» Saueskinn»» Lakkert skinn..» Semsket skinn..» Sq,ndallær Fåreskinn til fôr. Geitskinn». Spalt Andre skinn s.» Andre skinn.... kg. Plastic... kv.fot Seilduk m2 Filt Tøy til stoffsko. Tilbehørsartikler: Bomullsstoffer til fôr rn. 2 Strie, voksduk... Dekksålestoff og gemstoff. Nåtlesilke kg. Annet nåtlegarn. Bundingsgarn... Lisser og snørebånd gross Kantebånd og andre bånd Gelenker stk Tacks, spiker, stift o. I. kg Maljer, kroker o. 1. metalltilbehør.... Pluggtre ruller Sverter, voks, dressing kg. Kunstlær og kunstlærprodukter. Klister Trehæler

69 Tabell 3 (forts.) 61 Trebunner.... par Trematr. til framst. av trebunner Tåkapper og tåkappestoff Korkmasse Gummisement... liter Andre råstoffer. Brukt råstoff til emballasje Papp Annet Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Ved favn Gass m Bensin Andre brenseloljer. Smøreoljer kg Pussegarn og -papir» Andre Kraftfôrblandinger. Andre produkter2. Uspesifisert Råstofforbruk til egen produksjon Herav kjøpt fra produsent Hvete Rug Bygg Havre Mais Råstoffer til kraftfôr Andre råstoffer 3 Herav kjøpt fra Statens lagre Hvete Rug Bygg Havre Mais Råstoff til kraftfôr Andrer råstoffer ,093 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Gr. XII a. Møll &r Hvetemjøl, siktet Rugmjøl, siktet.. Blandet siktemjøl. Grynmjøl (bygg). Byggmjøl, spisset. Havremjøl Byggryn Havregryn Hvetemjøl, sammalt (grøpp) Rugmjøl, sammalt (grøpp) Byggmjøl, sammalt (gropp) Havremjøl, sammalt (gropp) Maisgrøpp (sammalt maismjøl).» Hvetekli, gris og dern est Rugkli, gris og dernest Byggkli, gris og dernest.... Havrefôr, kli og avfall Forskjellig fôrmjøll Omfatter bl. a. fôrmjøl av gras og skadd korn. 2 Omfatter ertemjøl, hvetegryn, avfallsprodukter 3 Omfatter høy, grønnsaker skadd korn og avfall. 4 Råstoffene er vurdert etter innkø s risene til Leieforinaling. Produksjon for Statens Kornforretning Hvetemjøl, siktet.. Rugmjøl, siktet..» Blandet siktemjøl. Grynmjøl (bygg).» Byggmjøl, spisset. Byggryn Hvetemjøl, sammalt (grøpp) Rugmjøl, sammalt (grøpp) Byggmjøl, sammalt (grøpp) Hvetegryn Hvetekli, gris og dernest Rugkli, gris og dernest Byggkli, gris og dernest Andre produkter. Råstoff innsendt til leieformating.' Herav fra Statens Kornforrétning 4,5 ilvete Rug Bygg Mjøl til blanding. o. a. Statens Kornforretnin

70 » Tabell 3 (forts.) 62 I XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri (fortsatt). Gr. XIIa. Moller (fortsatt). Herav fra andre Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Korn, uspesifisert. Mais Råstoffer til kraftfôr Annet Gr.XIIb. Potetmjølf abrikker. Potetmjøl Andre produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon Poteter Andre råstoffer Gr. XII c. Kjeksf a- brikker. Kjeks med sukker.» uten» Flatbrød Knekkebrød.. Forskjellige produkter 3. Råstofforbruk til egen produksjon alt: Sukker Mjøl Smør, margarin, smult og lett Mjølk og fløte. Andre råstoffer» Forbruk av brensel og hjelpestofferi alt: Kull Koks og sinders» Ved favn Forbruk av brensel og hjelpestoffer ialt: Torv m Gass Bensin Kull Andre brenseloljer» Koks Smøreoljer kg Ved favn Pussegarn, og -papir Gass m Andre Bensin Andre brenselojer.» Smøreoljer kg Andre Gr. XII d. Margarinfa brikker. 5 Animalsk og vegetabilsk margarin. Smult Matoljer Avfallsfett Andre produkter Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks Ved favn Råstofforbruk til egen produksjon Bensin Andre brenseloljer » Smøreoljer..... kg Bomullsfrøolje Pussegarn og -papir. Andre oiaolje Jordnøttolje...» Omfatter sago, glykose, dekstrin, stivelse og forskjellige avfallsprodukter hi. 3 Omfatter makaroni, mannagryn og avfallsvarer. 4 Omfatter tørrmjølk, salt, essenser o. a. 5 I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 2,1 mill., mens det er mottatt i tilskott fra Staten. 6 Omfatter bakeoljer, buljongekstrakt, bordsalt, fettemulsjoner o. a.

71 ». Tabell 3 (forts.) 63 kokosolj e Palmekjernefett.. Andre vegetabilske oljer og fett... Herdede oljer, vesentlig hval- og sildolje Marine oljer ikke behandlet..... Skummet mjølk og kjernemjølk.. Nysilt mjølk... Tørr mjølk... Salt Fargestoffer.. Andre råstoffer'. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Ved favn Gass m Bensin Andre brenseloljer Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir Andre Gr.XIIe. Hermetikkf abrikker. Røykt småsild i olje.» brisling i olje småsild i tomat brisling i tomat småsild i olje og tomat... Uroykt småsild i olje»» i tomat» Ansjos nedlagt i boks»» i dunker» Vårs. fersk i kraft og tom.» Kippered herrings. Appetittsild... Gaffelbiter i saus. Sildemelke..... Annen sildhermetikk Makrell, alle slags.. Annen fisk, nedlagt. Fiskeleverpostei.. Fiskeboller, -kaker, -pudding Krabbe og hum. nedl Reker, nedlagt Rogn (også kaviar) Kjøtt, flesk og vilt, nedlagt Kjøttboller, -kaker, pudding Annen kjøtthermetikk, som posteier, blodpudding o. likn Nedlagte grønnsaker» Nedlagt frukt Tomatpuré Syltetøy Andre produkter Rå,stofforbruk til egen produksjoni alt: Brisling skjepper Småsild.. s Vårsild hl. Krydret sild, alle slag....»-- Annen sild.. s-- Makrell Hyse Sei Annen fisk Rogn Krabbe og hummer 1000 stk. Reker Kjatt, vilt, flesk. Frukt Grønnsaker og poteter» Tomatpuré..... Oljer, vesentlig sildolje Smør, margarin og fett» Mjøl Salt Sukker Mjølk og fløte. Krydderier.. Andre råstoffer 3. Brukt råstoff til emballasje Blikk Aluminium Gummi og gummiringer Tinn og bly.... kg. Trematerialer Spiker, stift osv Forbruk av brensel og hjelpestoffer n Kull Koks og sinders.» Omfatter forskjellige tilsetningsstoffer. 2 Omfatter tran, vin, saft, sennep, saltede og syltede grønnsaker, ekstrakter o. a. 3 Omfatter lever, eddik, ekstrakter, konserveringsstoffer o. a.

72 Tabell 3 (forts.) 64 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri (fortsatt). Gr. XII e. H er /n etik k- f a brikker (fortsatt). Ved favn Gass m Bensin Andre brenseloljer.» Smøreoljer kg Pussegarn og -papir Andre L Gr.XIif. Brennevinsbrennerier.' Råsprit liter 100 % Sulfittsprit...» Finsprit til framstilling av akevitt, punsj, likør osv liter 100 % Finsprit til salg 1000 liter 100 % Akevitt» Gin..»» Likører. >»> vol. Punsj.»» Bitter.»» Andre produkter 3. stofforbrulc til egen produksjon Poteter Korn Råsprit 1000 liter 100% Finsprit av egen framstilling 1000 liter 100% Ekstrakter»» Malaga, portvin, sherry osv. Sukker Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Ved favn Andre brenseloljer Smøreoljer Andre kg. Gr.XlIgogh.Bryggerier og mineral-. vannf abrikker. 5 Malt i alt Herav til salg.. Til eget senere bruk 01 ki. 1 hl 01 kl kl. 3 Alkoholfritt øl. Solgte avfallsprodukter: Mask hl Ølberme og ølgjær» Selters, apollinaris o.l. mineralvann'... hl. Sukkerholdig mineralvann.....» Saft 1000 liter Andre produkter'... Råstofforbruk til egen produksjon Bygg Malt i alt Herav innkjøpt Humle 111 Sukker 341 Kullsyre s 649 Essenser 38 Kjemikalier 95 Fargestoffer..s 12 Fruktekstrakter og konsentrater. 82 Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Kassebord og andre trematerialer Stift og annet Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders i I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 189,4 mill. Se notene 1 og 2 sidene 2 Fra brenneriene. 3 Omfatter bl. a. metanol og sulfitlim hl. 5 I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 67,5 mill. 6 Heri medregnet også det naturlige mineralvann Farris. Omfatter bl. a. maltekstrakt, gro og drops. Her er også tatt med noe malt av egen tidligere produksjon og 37.

73 Tabell 3 (forts.) 65 Ved Gass Bensin Andre brenseloljer Smøreoljer Pussegarn og -papir Andre Gr. XII i. Framstilling av saft og syltetøy m. v.' Safter 1000 liter Fruktvin...» Fruktvin, alkoholfri» Svltetøy og marmelade Hermetisk nedlagte frukter og bær..» Hermetisk nedlagte grønnsaker...» Likørekstrakter 1000 liter Andre ekstrakter»» Essenser Eddik og eddikessens 1000 liter Bakepulver Puddingpulver o. 1. Andre produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon Bær, alle slags... Frukter, alle slags Grønnsaker og poteter Sukker Sprit liter Essenser Kjemikalier. Andre råstoffer favn m kg Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved favn Gass m Bensin Andre brenseloljer. Smøreoljer kg Andre Gr.XIIj. Sjokolade-og dropsfabrikker. 3 Kakaopulver og -masse Kokesjokolade... Spisesjokolade, ren og med nøtter... Annen spisesjokolade Konfekt Marsipan (og krokan) Andre konfekt- og sjokoladevarer.. Drops og dragé. Pastiller Mjølk- og fløtekarameller Lakris Vaniljesukker... Puddingpulver o. 1. Bakepulver Essenser Andre produkter. Råstofforbruk til egen produksjon Kakaobønner. Kakaosmør Sukker Glykose Sirup Nøttekjerner Mandler Frukter og syltetøy» Mjøl, alle slags.. Smør og fett..» Kondensert mjølk og fløte Mj ølkepulver..» Essenser og krydderier * Lakris (råstoff)... Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Papp Papir Andre De fleste varer som produseres av disse fabrikker framstilles også ved kjemisk-tekniske fabrikker, hermetikkfabrikker, bryggerier, mineralvannfabrikker, sjokolade- og dropsfabrikker og annen nærings- og nytelsesmiddelindustri. 2 Omfatter bl. a. mineralvann, maltekstrakt, sennep, drops, salater, kunsthonning, diverse halvfabrikata, sukat og erstatningsvarer. I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 23,8 mill. 4 Omfatter bl. a. smørbrødpmegg, syltetøy og marmelade, geleer, kaffeerstatning og andre erstatningsvarer.

74 » Tabell 3 (forts.) 66 XII. Nærings- og nytelsesmiddelin du stri (fortsatt). Gr.XIIi Sjokolade- og dropsfabrikker (fortsatt). Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved Gass Bensin Andre brenseloljer favn m kg. Smøreoljer Pussegarn og -papir Andre Koks og sinders Ved favn Gass ra Bensin Andre brenseloljer.» Smøreoljer kg Pussegarn og -papir I Andre 768 Gr. XII 1. Andre nærings-0g nytelsesmiddelfabrikker. 3 Råstofforbruk til egen produksjon Gr. XII k. Tobakk s- Brukt råstoff til emballasje fabrikker.' ialt: Blikk kasser Andre Sigarer 1000 stk il Forbruk av brensel og hjelpe- 19,4 Sigarillos stk stoffer Kull 27, Koks Sigaretter og stk sinders 896» Ved favn Røyketobakk.. )) Bensin Skråtobakk Gass m Snus )) Smøreoljer kg Tobakkstilk, solgt Pussegarn og -papir Andre Andre Råstofforbruk til egen produksjon Råtobakk Kjøpt tobakkstilk» Sigarettpapir...» Andre råstoffer2. Brukt rå' stoff til embalçasje Papp og kartong.. Andre råstoffer 5, ' i Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Gr. XIII a, b og e. i alt., Trykning av aviser'.. Trykning av tidsskrifter og ukeblad Annen trykning i _J i I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 141,8 mill. 2 Omfatter tilsetninger o Omfatter kondensert mjølk, tørrmjølk, sukkerkulør, eddik, sennep, bakepulver, eggerstatning, makaroni, essenser, bordsalt, buljongprodukter, brødsyre og syrepulver, gjær, sprit, havrenøtter m. m. 4 Omfatter mjølk, sennepsfrø, hvetemjøl, salt, havre, kjemikalier m. m. 5 Se note 1, side For avistrykkerier er verdien satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon av maskiner etc., husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter).

75 Tabell 3 (forts.) 67 Litografiske arbeider. Bokbinderarbeid... Framstilling av klisjéer. stofforbruk til egen produksjon Ved trykkerier og litografiske anstalter: Eget papir og papp til trykfling' Herav avispapir Trykkfarger... Innkjøpte klisjéer. Andre råstoffer Ved klisjéanstalter: Sink Støpemetaller Kjemikalier Andre råstoffer Ved bokbinderier: Papp og kartong.. Skrive- og trykkpapir» ^ Forsatspapir Overtrekkspapir og -tøyer Skinn og her Tråd og annet heftemateriale Lim og klister Gull Andre råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders. >> Ved favn Gass. m.' Bensin Andre brenseloljer» Smøreoljer kg Pussegarn og - papir» Andre I tillegg kommer papir og papp som kundene har holdt: Avispapir anslått til Kr Annet papir»»» » Disse poster er holdt utenfor i oppgavene.

76 68 Tabell 4. Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Antall bedrifter Funksjonærer Antall Lorin Timeverk Menn Kvinner Sum Kroppsarbeidere Lønn Menn Kvinner Sum I alt Herav: Statens bedrifter Komm I. Malm- og metallutvinning 47 1 Herav: Statens bedriftei 2 II. Jord- og steinindustri Herav: Statens bedrifter 2 Komm. 22 III. Jern- og metallindustri Herav: Statens bedrifter 40 Komm IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri Herav: Statens bedrifter 3 V. Olje- og fettindustri Herav: Statens bedrifter Komm VI. Elektrisitets- og gassverk Herav: Statens bedrifter Komm.i VII. Treindustii Herav: Statens bedrifter 6 Komm. 28 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri Herav: Komm. bedrifter 1 IX. Lær- og gummivareindustri 319 X. Tekstilindustri XI. Bekledning o. 1. og rensing Herav: Statens bedrifter 5 Komm. 2 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri Herav: Statens bedrifter 3 Komm. 34 XIII. Polygrafisk industri. 513 Herav: Statens bedrifter , Maskiner i drift i Aret, uansett i hvor lang tid. 1 Kapasiteten av maskiner som ikke har vært i drift i 4 Av Mørkfoss-Solbergfossanlegget eier staten i/a og Oslo kommune '/3. Alle data vedr. anlegget er fort på

77 69 trygd for industriarbeidere m. v. i Primærkraft I alt 1,, HK. 10 Vannkraft HK. 11 Herav Dampkraft HK. 12 Annen kraft HK. 13 Primærkraftens any.' Til direkte Til drift mekanisk av drivkraft generatorer HK. HK Samlet generatorstørrelsel i kva. 18 Elektromotorerl Antall 17 Pastempl. HK. 18 Elektrisite t til smelting, elektrolyse ete. 1,3 kw * året var i HK. a Inklusive kraft som er gatt med til elektriske dampkjeler, i alt kw komm. bedrifter, da anlegget i sin helhet disponeres av Oslo E.verk.

78 70 Tabell 5. Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper 1 Funksjonærer Antall bedrifter Antall 2 Lenin Menn Timeverk Kvinner Sum Kroppsarbeidere Lønn Menn Kvinner Sum I. Malm-og metallutvinning Gruve- og hyttedrift Elektr. utv. av metaller II. Jord- og steinindustri i Torvdrift Leire-, sand- og grusdrift Mineralgruver Mineralmøller og 7. Steinbrott, -hoggerier' Pukkverk Tilv.av molle-og slipesteiner Skiferbrott Kalkbrott' Kalkverk og mortelverk' Sementfabrikker Sementvarefabrikker Teglverk m v Pottemakerier Porselensfabrikker Glassverk Glass-sliperier Annen jord- og steinind III. Jern- og metallindustri Jern- og stålstøperier Smier 'l 3. Trådstift- og spikerfabr Blikkvarefabrikker Andre jern- og stalvarefabr Motorfabr. (ikke el.mot.) Mekaniske verksteder Skipsbyggerier(jern ogstell) Treskipsbyggerier (båtb.) E 10. Vognfabr. (ikkejernbanev.) Ila. Sykkelfabrikker ( 11b. Automobilverkst. og flyfabrikker ( 12. Våpen- og amm.fabr Tilvirkning av elektriske maskiner og apparater ( 14. Tilv. av musikkinstr Tilv. av andre app. og instr ( 16. Armaturfabrikker `,- 17. Metallstoperier Andre metallvarefabr Galvanoplastiske anstalter Z_ 20. Gull- og solvvarefabrikker ( IV. Iijemisk og elektrokjemisk industri ( 1. Sprengstoff-fabrikker Z 2. Fyrstikkfabrikker Z 3. Farge- og fernissfabrikker : 4. Tjærefabr.,trekullprod.,impregnerings- og destillasjonsverk f. 5. Framst. av farmasøy t. prep.' (

79 trygd for industriarbeidere m. v. i Primærkraft i alt HK. 10 Vannkraft HK. 11 Herav Dampkraft HK. 12 Annen kraft HK. 13 Primærkraftens anv. Til direkte Til drift mekanisk av drivkraft generatorer HK. HK Samlet generatorstørrelse i kva. 16 Elektromotorer Antall 17 Påstempl. HK. 18 Elektrisitet til smelting, elektrolyse etc. kw

80 72 Tabell 5 (forts.). Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Funksjonærer Antall bedrifter Antall 2 Lønn Menn Timeverk Kvinner Kroppsarbeidere Sum 1000 Menn Lønn Kvinner 1000 Sum IV. Kjemisk- og elektrokjemisk industri(forts.) Kjemisk-tekniske fabrikker Andre kjemiske fabrikker' 8. Karbid- og cyanamidfabr. 9. Annen elektrokjemisk ind V. Olje- og fettindustri 1. Trandamperier 2. Guano- og fiskmjølfabr. 3. Sildolje- og sildmjølfabr 4. Olje- og fettraffinerier. 5. Såpefabr., lysstoperi.. 6. Annen olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gass - verk Elektr.verk, kraftprod 2 2. El.verk, fordelingsverk 3 3. Gassverk VII. Treindustri 1, 2, 3 og 4. Sagbruk og høvlerier 5. Kassefabrikker 6. Tønnefabrikker 7. Ski- og kjelkefabrikker 8. Hjulmakere, blokkmakere 9. Tresko- og trebunnfabr Gulliste- og rammefabr 11. Dreierverksteder o. I. 12. Møbelfabrikker. 13. Andre snekkerier og trevarefabr. 14. Korkfabrikker 15. Kurvmakerier4 16. Børste- og penselfabrikker 17. Produksjon av generatorknott VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri 1. Tresliperier 2. Cellulosefabrikker Papir- og pappfabrikker. 4. Protokoll- og linjerfabr Annen papirvareindustri.. 6. Bokbinderier. IX. Lær- og gummivareindustri Barkemøller 2. Garverier. 3. Remfabrikker 4. Lærvarefabrikker 5. Gummivareindustri 6. Horn-, bein- og merskumsindustri

81 trygd for industriarbeidere m. v. i Primærkraft i alt HK. 10 Vannkraft HK. 11 Herav Dampkraft HK. 12 Annen kraft HK. 13 Primærkraftens anv. Til direkte Til drift Samlet mekanisk av generatorstørrelse drivkraft HK. 14 generatorer HK. 15 i kva. 16 Elektromotorer Antall 17 Pastempl. HK. 18 Elektrisitet til smelting, elektrolyse etc. kw

82 74 Tabell 5 (forts.). Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper i Funksjonærer Antall bedrifter Antall 2 Lønn Menn Timeverk Kvinner Kroppsarbeidere Sum Menn Lønn Kvinner Sum X. Tekstilindustri Tilv. av sjoddi, vatt m. v Drevfabrikker Ullspinnerier Ullveverier Komb. ullspinn. og -vever Bomullsvarefabrikker Trikotasjefabrikker Hamp-, jute-, linvarefabr Reipslagerier Tilv. av snorer, garn o. I Båndveverier, lissefabr Annen tekstilindustri i Fargerier XI. Bekledn. o. 1., rensing Skotøyfabrikker Hatte- og luefabrikker Buntmakerier og pelsvarefabrikker Hanskefabrikker Tilv. av gangklær Tilv. av undertøy, slips, snipper etc Oljeklede- og presenningsfabrikker m. v Paraplyfabrikker Rensing og vask av tøy XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri la. Frørenserier,molle,sag m.v. 1 lb. Små møller Andre moiler 3. Potetmjølfabrikker m. v Bakerier, konditorier Kjeks- og knekkebrodfabrikker Meierier, ysterier Mjølkekondenseringsfabr Margarinfabrikker Slakterier, tilberedn. av fisk m v Hermetikkfabrikker Brenne;rinsbrennerier Gjærfabrikker Bryggerier Mineralvannfabrikker Tilv. av saft, syltetøy m.v Sjokoladefabrikker Dropsfabrikker Tobakksfabrikker Forskjellig XIII. Polygrafisk industri Trykkerier Klisganstalter Andre grafiske anstalter

83 75 trygd for industriarbeidere m. v. i Primærkraft i alt HK. 10 Vannkraft HK. 11 Herav Dampkraft HK. 12 Annen kraft HK. 13 Primærkraftens anv. Til direkte mekanisk drivkraft HK. ' 14 Til drift av generatorer HK. 15 Samlet generatorstørrelse i kva. 16 Elektromotorer Antall 17 Påstempl. HK. 18 Elektrisitet til smelting, elektrolyse etc. kw ' _

84 Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut disse verker: Statistiske Meldinger. 12 nr. i året. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk m. v desember Kristiania 1889, 1913 og (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter Kristiania Statistiske Oversikter Oslo Statistiske Oversikter Oslo (Résumé rétrospectif 1914, 1926 et 1948.) Alle verker er til salgs hos H. As chehoug & Co., Oslo. Av folgende årganger av «Statistisk Arbok» og «Norges Handel» er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Årbok samtlige årganger til og med Norges Handel samtlige årganger til og med 1918, dessuten , , februar GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO