Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvegien

Transkript

1 73. argang NR. 12,1955 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvegien INNHOLD Kontrollmetoder nyttet under bearbeidingen av bedriftstellingen 1953 Av Svein Nordbotten 333 Jordbruksareal og husdyrhold pr. 20. juni Hagebrukets avkasting i Overformynderiene i Register for maneds- og kvartalsstatistikk. *62 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

2 333 Nr. 12. Kontrollmetoder nyttet under bearbeidingen av bedriftstellingen Av Svein N o r d b o t t e n. /. Innledning. Enhver statistisk unders0kelse tar sikte pa a male visse kjennemerker. Kjennemerkene m defineres slik at det ikke hersker tvil om hvorledes de kan males, det vil si kjennemerkedefinisjonene ma inneholde utf0rlige maleforskrifter. Skal en f. eks. male bearbeidingsverdien i gruppen av sagbruksbedrifter, er det ikke tilfredsstillende a si at den er lik bruttoproduksjonsverdien minus rastoffforbruk etc. Det ma gis en utf0rlig beskrivelse av hva et sagbruk er og hvordan alle sagbruk skal identifiseres, hvilke kalkulasjons- og bokf0ringsprinsipper som skal nyttes ved registering av bruttoproduksjonsverdi, rastoffverdi etc., hvorledes det observerte primsermaterialet skal bearbeides osv. I prinsippet skulle alle kjennemerkedefinisjonene vsere sa utf0rlige at alle problemer var forutsett og 10st. Resultatene av en unders0kelse gjennomf0rt i samsvar med disse definisjoner kunne en kalle kjennemerkenes s a n n e verdier. Av 0konomiske eller andre grunner vil det i praksis svsert ofte vaere ugj0rlig a gjeunomf0re en unders0kelse i samsvar med definisjonene. Ved maling av bruttoproduksjonsverdien vil det f. eks. ikke la seg gj0re a fa alle oppgavegiverne til a nytte det 0nskede kalkuleringsprinsipp. Det vil heller ikke veere mulig av tidsmessige grunner a la kodere og punche-damer arbeide sa omstendelig at de aldri gjorde en feil. Maleresultatet vil derfor oftest avvike fra den sanne kjennemerkeverdi. Disse avvik kan betraktes som malefeil. Malefeilene kan igjen oppfattes som summen av svarfeil, kodefeil, revisjonsfeil, punchefeil etc. Pa forhand vil det i alminnelighet ikke vsere mulig a si hvor store feil et bestemt opplegg for en unders0kelse vil medf0re i maleresultatene. Det kan derfor vsere 0nskelig a nytte kontrollmetoder for vurdering og eventuell korrigering av de meet graverende og utslagsgivende feil. I det f01gende skal en gi en beskrivelse av de kontrollmetoder som ble nyttet for a vurdere og korrigere feil i industrisektoren i Statistisk Sentralbyras bedriftstelling i II. Om bedriftstellingen. Industrisektoren, det vil si nseringene bergverk og industri, omfattet etter bedriftstellingen i alt bedriftsenheter. I denne massen av industribedrifter skulle det males naer inn pa 100 kjennemerker. Det er her innlysende at en tellingsplan for idealmaling i samsvar med presise definisjoner m& bli meget 23

3 _J955^ 334 komplisert og kostbar. En nyttet i stedet et forenklet tellingsopplegg, hvor de utf0rlige definisjoner var byttet ut med enkle skjemasp0rsmal. Definisjoner for egenproduserte varer i en bedrift ble f. eks. erstattet med et skjemasp0rsmal om «salgsverdi av varer produsert for egen regning». Det er mange tolkningsmuligheter for dette sp0rsmal, og en ma derfor regne med «svarfeil» som kan fa innvirkning pa det endelige maleresultat. En bar likeledes for bearbeidingens vedkommende gitt avkall pa a f01ge et kostbart opplegg for a unnga ubetydelige bearbeidingsfeil. For a holde svarfeilene innen rimelige grenser har det vaert vanlig a la alle oppgaver bli gjennomgatt av revisorer. Dette ble ogsa gjort under bearbeidingen av industrisektoren i bedriftstellingen. Alt i alt ble det pa denne revisjon nyttet om lag dagsverk, hvilket svarte til en revisjon av gjennomsnittlig 25 skjemaer pr. dagsverk. I disse tallene er det ogsa inkludert revisjon av om lag skjemaer for bedrifter som egentlig ikke h0rte inn under industrisektoren, men som var knyttet til en industribedrift pa grunn av samme eier. Revisjonsarbeidet apner imidlertid muligheten for en spesiell type bearbeidingsfeil, nemlig revisjonsfeil. Den oppstar nar den ideelle revisjonsinstruks ikke blir fulgt til punkt og prikke. Det er av vesentlig betydning a klarlegge hvor store feil en kontroll operasjon som egentlig utf0res for a rette feil, kan f0re til. For a unders0ke dette ble det foretatt en kvalitetsvurdering av revisjonsarbeidet pa samplingbasis. Oppgavene ble deretter punchet og fullstendig kontrollpunchet pa hullkort. Til slutt ble det foretatt en endelig koiitroll av bade svar- og bearbeidingsfeil pa hullkortene ved hjelp av hullkortmaskiner. Da kvalitetsvurderingen av revisjonsarbeidet og den endelige kontroll ved hjelp av hullkortmaskiner trolig kan vaere av interesse fra et metodesynspunkt, skal en her ga litt nabrmere inn pa disse kontroller. ///. Kvalitetsvurdering av revisjonsarbeidet. Hensikten med den kvalitetsvurdering som fulgte etter revisjonen var a fastsla hvilken virkning revisjonsfeilene hadde pa f01gende kjennemerketotaler: 1. Samlet sysselsetting pa tellingsdagen, 2. Utbetalt 10nn i 1952 og 3. Bruttoproduksjonsverdi i Kvalitetsvurderingen tok saledes bare sikte pa a a n s 1 a malefeilenes st0rrelse uten a korrigere de enkelte feil. Den ble imidlertid utf0rt slik at en raskt kunne gripe inn dersom enkelte revisorer hadde misforstatt instruksen. De feil som ble gjort regner en med ble funnet og rettet i den endelige kontroll. Et 5 pet. utvalg stratifisert etter revisor ble trukket ut systematisk med tilfeldig startpunkt hver dag. Utvalgsskjemaene ble kontrollert sa omhyggelig som mulig med sikte pa a finne feil i de nevnte kjennemerker. Resultatene av kvalitetsvurderingen gir saledes et uttrykk for feilene ved den summariske revisjon i forhold til hva en ville fatt om alle skjemaene var blitt kontrollrevidert. Sa lenge det lot seg gj0re ble det Want annet skrevet til bedriftene og bedt om

4 Nr detaljerte tilleggsopplysninger i ethvert tilfelle, hvor det oppsto tvil om oppgavenes palitelighet. Sommeren 1954 var det imidlertid gatt sa lang tid siden tellingen ble holdt at det ble n0dvendig a innskrenke revisjonskorrespondansen til det aller n0dvendigste. Kontrollrevisjonens resultater ble direkte overf0rt til hullkort av kontroll revisoren ved hjelp av mark-sensing og materialet ble derpa bearbeidd videre ved hjelp av hullkortmaskiner. Da metoden og en del fore!0pige resultater for en mindre del av massen er beskrevet i en annen artikkel1), skal en her bare gi et sammendrag av de endelige resultater av kvalitetsvurderingen. Tobeli 1. Estimater pa relative revisjonsfeil med estimerte spredninger. Kjennemerke Sma bedrifter Relativ Spredfeil ning Bruttoproduksjonsverdi Total sysselsetting ± ± ± Store bedrifter Relativ Spredfeil ning 3 4 Alle bedrifter Relativ Spredfeil ning ± ± ± ±0.006 Tabellen viser at estimatene pa alle de relative revisjonsfeilene er sma og lite utsagnskraftige. Det er med andre ord lite som tyder pa at de feil som ble begatt under revisjonen var sserlig utslagsgivende. En vil ogsa kunne si at en mer omhyggelig revisjon av hele massen ikke ville ha f0rt til vesentlig bedre resultater hva angar de tre kjennemerketotaler som her er kontrollert. En helt annen ting er hvorvidt de enkelte svarfeil som ble rettet av revisorene var av utslagsgivende st0rrelsesorden i resultatene. Dette sp0rsmal ble ikke studert under bearbeidingen av bedriftstellingen. IV. Opplegg for kontroll av feil ved hjelp av hullkortmaskiner. Kvalitetsvurderingen av revisjonsarbeidet viste at det trolig ikke var mulig a finne flere svarfeil uten en betydelig mer o"mstendelig revisjon. Det kunne likevel enna vsere store svarfeil i materialet, og etter bearbeidingen matte en ogsa regne med andre feil, f. eks. revisjonsfeil, punchefeil etc., som kunne pavirke de endelige resultater. For a knipe disse feil ble det lagt opp en inngaende kontroll av de ferdig punchede hullkort. Kontrollen var lagt opp slik at den kunne utf0res med IBM's Electronic Statistical Machine, Type 101, som sorterte ut kort med de forskjellige typer av umulige eller mistenkelige kombinasjoner av kjennemerkeverdier. Disse kortene ble deretter sammenholdt med de tilh0rende skjemaer. En stor fordel ved denne kontroll var det at maskinen kunne skille mellom forskjellige typer feil. 1 Svein Nordbotten, ((Measuring the Error of Editing the Questionnaires in a Censuso, Journal of the American Statistical Association, June 1955, Vol. 50, pp

5 F01gende grupper av kontroller ble foretatt: 1. Kontroll av handverkskoden mot handverkskommunene og startar mot arstallet da handverksloven ble gjort gjeldende i kommunen. 2. Kontroll av handverksbrev i bedrifter i nseringsgrupper hvor handverksloven ikke gjelder. 3. Kontroll av bedrifter med startar f0r bedriftens nsering antas a ha hatt ncen utbredelse. 4. Kontroll av handverksbrev i nseringsgrupper som betinger et annet handverksbrev enn det oppgitte. 5. Kontroll av bedrifter som ligger i fylker hvor bedriftenes nsering vanligvis ikke drives. 6. Kontroll av bedrifter med eierforhold som ikke er i overensstemmelse med oppgavene for sysselsetting pa tellingsdagen. 7. Kontroll av bedrifter som har gitt opp at de sysselsetter hjemmearbeidere og som arbeider i naeringsgrupper hvor hjemmearbeidere vanligvis ikke forekommer. 8. Kontroll av bedrifter med sserlig store tall i ett eller flere felter. 9. Kontroll av eierforholdet i bedrifter hvor dette er i uoverensstemmelse med oppgavene under gjennomsnittlig sysselsetting. 10. Kontroll av bedrifter som drives som frihandverk og som if01ge gjennomsnittlig sysselsetting har ansatte arbeidere og/eller Iserlinger. 11. Kontroll av bedrifter med startar 1953 og oppgitt gjennomsnittlig sysselsetting i Kontroll av bedrifter med startar 1953 og oppgitt produksjon i Kontroll av bedrifter med startar 1952 og lager pr. 1/ Kontroll av bedrifter med oppgitt leiearbeid i nseringsgrupper hvor leiearbeid vanligvis ikke forekommer. 15. Kontroll av reparasjonsbedrifter i nseringsgrupper hvor reparasjonsarbeid vanligvis ikke forekommer. 16. Kontroll av bedrifter med salg av handelsvarer st0rre enn kr Kontroll av bedrifter med eierkode som ikke er forenlig med oppgitt aksjekapital. 18. Kontroll av aksjeselskapsbedrifter med fserre enn 3 aksjeeiere. 19. Kontroll av bedrifter med transportmidler med uvanlig kapasitet. 20. Kontroll av bedrifter med bortsatt arbeid st0rre enn bruttoproduksjonsverdi. 21. Kontroll av bedrifter med bade betalt husleie og beregnet husleie. 22. Kontroll av bedrifter med uvanlig forbruk av rastoff etc. i forhold til bruttoproduk s j onsver di. 23. Kontroll av bedrifter hvor det er st0rre uoverensstemmelse niellom salg og br uttopr oduks j ons verdi. 24. Kontroll av bedrifter i hjemmeindustri med oppgitt salg til utlandet.

6 NT Kontroll av bedrifter med kj01e- og fryseutstyr i nseringsgrupper hvor slikt utstyr vanligvis ikke forekommer. 26. Kontroll av bedrifter med en bruttoproduksjonsverdi som er uvanlig i forhold til bedriftens gjenuomsnittlige sysselsetting. 27. Kontroll av bedrifter med st0rre uoverensstemmelse mellom gjennomsnittlig sysselsetting og sysselsetting pr. tellingsdato. 28. Kontroll av bedrifter med en utbetalt 10nn som er uvanlig i forhold til sysselsettingen. 29. Kontroll av alle bedrifter med koder som ikke skal forekomme. Som et eksempel pa en umulig kombinasjon av kjennemerkeverdier pa et kort, er bedrifter med startar 1953 og bruttoproduksjonsverdi i Slike bedrifter blir sortert ut pa kontroll nr. 12. Kortene for disse bedrifter ma alltid rettes. Den andre typen utsorterte kort er de med mistenkelige kjennemerkekombinasjoner, f. eks. uvanlig bruttoproduksjonsverdi pr. sysselsatt som blir kastet ut pa kontroll 26. Disse kort ma gjennomgas n0ye for a finne orn det er en feil i kortet eller om det er andre faktorer som kan forklare den uvanlige kombinasjon. Slike kontroller ble laget etter f01gende skjema: Skjema. Tillatte kombinasjoner (x) mellom bruttoproduksjonsverdi og gjennomsnittlig Bruttoproduksj onsverdi kr Gj.snittlig sysselsetting 0 Under osv Her er det ikke bare bruttoproduksjon pr. sysselsatt som kontrolleres, en tillater forskjellige forholdstall i de forskjellige st0rrelsesgrupper. Enklere, men mindre elastisk, blir kontrollen om en bare vil kontrollere forholdstallet uavhengig av bedriftens st0rrelse. En kan da kalkulere forholdstallet og lage et enkelt toleranseomrade for forholdet. De tillatte kjennemerkekombinasjoner ble fastsatt pa forhand uavhengig av massen som skulle kontrolleres. V. Resultater fra den maskinelle kontroll. Det ble punchet opptil 7 hullkort av forskjellig type for hver bedrift. Imidlertid var det bare de tre f0rste korttypene som inneholdt sentrale opplysninger om bedriftene, og kontrollen ble konsentrert om disse. Korttype 1 ga opplysninger om bedriftens sysselsetting pa tellingsdagen og

7 nn i 1952 fordelt pa stillinger, handverksfag, naering, beliggenhet, startar etc. Om lag 17 pet. av bedriftene ble sortert ut med uriktige eller mistenkelige kjennemerkeverdier. Etter naernere inspeksjon kunne en pavise feil i vel en tredjedel av tilfellene. Korttype 2 ga diverse opplysninger om den kvartalsvise sysselsetting i 1952, mens korttype 3 inneholdt oppgaver om bruttoproduksjonsverd i spesifisert pa enkelte komponenter. Prosentvis var tallet pa utsorterte kort 3.0 pet. og 7.2 pet. for henholdsvis kort 2 og pet. og 2.3 pet. viste seg a vaere feilkort. Tabell 2. Maskinelt utsorterte kort og feilkort i pet. av reviderte bedrifter i alt. for Utsorterte Feilkort i pet. Feilkort for Feilkort foretaksbekort i pot. av av tallet pa enebedrifter drifter i pot. tallet pa alle bedrifter i pet. av tallet av tallet Korttype pa i alt bedrifter pa enebedr. foretaksbedr. 1 Kort 1 Kort 2 Kort Tabell 2 viser at feilprosenten i de sakalte foretaksbedrifter var noe h0yere enn blant enebedriftene. Det liar trolig sin naturlige forklaring i at mulighetene for a gj0re feil er langt st0rre bade for oppgavegivere og statistikere, nar de skal holde oversikt over flere bedrifter som regnskapsmessig er knyttet sammen. Det ble nevnt ovenfor at en ikke hadde hatt anledning til a studere st0rrelsesordenen av de korreksjoner revisorene foretok. For den endelige maskinelle kontroll har det imidlertid veert mulig a registrere virkningen av de korreksjoner som ble gjort som f01ge av kontrollen. I tabell 3 har en tatt med en del tall som skulle vise virkningen av kontrollen pa noen av kjennemerkene pa kort 3. For «bruttoproduksjonsverdien» i industrisektoren i sin helhet er de relative avvik mellom den ukontrollerte og den kontrollerte verdi ubetydelig. Grupperingen pa naeringsgrener viser imidlertid at det for enkelte nseringsgrener er avvik av mer utslagsgivende st0rrelsesorden. For kjennemerket «produksjon for egen regning» er de relative avvik enda mindre enn for bruttoproduksjonsverdien. Ser en pa kjennemerket «verdi av leie-, reparasjonsarbeid og salg av haiidelsvarer», er forholdet derimot et belt annet. Her finner en f. eks. kjennemerkeverdier som er blitt redusert til bare 2 pet. av sin verdi f0r kontrollen. Det bilde en far av dette kjennemerket etter den maskinelle kontroll er fullstendigforskjelligfra det en ville fatt uten kontroll. I absolutte verdier er imidlertid avvikene for dette kjennemerke i mange tilfelle mindre enn avvikene for de to andre kjennemerker. VI. Sluttmerknader. Det er her vist hvorledes en ved kontrollmetoder i bedriftstellingen har funnet og korrigert feil som skyldtes den forenklede tellingsplan som ble nyttet. Selv om de st0rste svar- og bearbeidingsfeil saledes skulle veere eliminert, kan det enna vsere feil i materialet. Det kan nevnes at en ikke har hatt muligheter for a kontrollere virkningen av sakalte dekningsfeil, det vil si feil som oppstar fordi en ikke har klart a identifisere alle bedriftsenhetene.

8 Tabell 3. Bruttoproduksjonsverdl m. v. for og etter maskinell Icontroll. Bruttoproduksjonsverdi Tallet pa F0r Etter bedrifter maskinell maskinell (1):(2) kontroll kontroll B e r g v e r k og i n d u s t r i i alt Av dette: 12. Bryting av malm 14. Stein-, sand- og grusdrift 15. Mineralbrott 19, Annen ekstrakt. virksomhet Nseringsmiddelindustri 21. Drikkevareindustri 22. Tobakksindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri 25. Tre- og korkindustri 26. M0bel- og innredningsindustri Tref oredlingsindustri. 28. Grafisk industri m. v Lserindustri 31. Kjemisk industri 32. Kull- og mineraloljeforedling Primaer jern- og metallindustri.. Jern- og metallvareindustri... Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri Verdi av produksjon for egen regning j Verdi av leie-, rep.arb. og salg av handelsvarer F0r Etter maskinell maskinell (4) : (5) kontroll kontroll F0r Etter maskinell maskinell ( 7 ) : (8) kontroll kontroll Oi w co % 1 i K;