STATISTISK SENTRALBYRÅ ØNSKER SINE ABONNENTER ET GODT NYTT KR!

Transkript

1 Oslo. 28. desember 1961 Nr Arang: INNOLD Folkemengde pr. 1. januar 1962 Detaljomsetningen i oktober 1961 Volum og prisindekser for utenrikshandelen i 3. kvartal 1961 Meieridriften i november 1961 Fiskeritellingen 1960 Industristatistikk 1960 STATISTISK SENTRALBYRÅ ØNSKER SINE ABONNENTER ET GODT NYTT KR! Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt sum kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 volkemengde pr. 1. januar 1962 Etter Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver ever befolkningtilveksten i 1961 vil folkemengden i Norge ved årsskiftet være Tilveksten i 1961 var om lag

3 Detaljomsetningen i oktober 1961 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 49, 1961) Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks viser at verdien av detaljomsetningen var 5 prosent storre i oktober i gr enn i samme måned i fjor. Indekstallene var henholdsvis 135 og 128 (gjennomsnittlig månedsomsetning i 1956,-- 100). Ved vurdering av indeksen må det tas hensyn til at oktober i år hadde en lørdag mindre enn oktober Sammenliknet med oktober 1960 økte omsetningen i de fleste bransjer. Av hovedgruppene viser møbler og innbo størst stigning (12 prosent). For nærings- og nytelsesmidler var stigningen vel 5 prosent, mens indekstallet for tekstil- og bekledningsvarer viser en nedgang på nærmere 4 prosent. I gjennomsnitt for månedene januar-oktober steg totalindeksen med 8 prosent fra 1960 til For nærings- og nytelsesmidler var stigningen om lag prosent og for tekstil- og bekledningsvarer vel 4 prosent.

4 Indeks over verdien av detaljomsetningen = 100 Jan.-okt.Okt. Sept. Okt Totalindeks.* Nærings.- og nytelsesmidler Av dette: Kolonialvarer It tf Landhandlerier : Bakervarer, mjølk og delikatesser Kjøtt, pølsevarer, fisk og vilt u : Tobakk, sjokolade, frukt 6g grønnsaker " : Vin og brennevin Tekstil- og bekledningsvarer I Av dette: Skotøy WO it : Andre tekstil- og bekledningsvarer Møbler og innbo ) Av dette: Mbbler " : Radio og elektrisk utstyr I) Jernvarer, fargevarer, sportsutstyr m.v Av dette: Jernvarer * e : Sportsutstyr Bøker, papir og kortevarer Av dette: Bøker Papir og it kortevarer Annen detaljomsetning Av dette: Bygningsartikler m.v tt : Biler og rekvisita II : Maskiner og utstyr : Brenseloljer, bensin og smøreoljer : Kull, koks og ved Frisører, fotografer og renserier Av dette: Frisører ti Fotografer * ) Rettet tall.

5 Volum- og prisindekser for utenrikshandelen i 3. kvartal (Forrige kvartalsmelding ble offentliggjort i SU nr. 35, 1961) Innførsel Utforsel_ Bytte- 1\ Volumindeks Prisindeks Volumindeks Prisindeks forhold I Uten Med Uten Med Uten Med Uten Med Uten Med Statistisk Sentralbyrås volumindeks for vareinnførselen regnet uten skip gikk ned fra 161 i 2. kvartal til 147 i 3. kvartal Volumindeksen for vareutforselen gikk samtidig ned fra 139 i 2. kvartal til 138 i 3. kvartal Prisindeksen for innforsel uten skip gikk ned fra 98 i 2. kvartal til 97 i 3. kvartal Prisindeksen for utførselen uten skip gikk samtidig opp fra 98 i 2. kvartal til 99 i 3. kvartal Tabellen nedenfor gir kvartalsvis oversikt over volumindeksene, pris- -ndeksene og bytteforholdet fra og med 1. kvartal P d skta2sil_-2 skisl 1..a.L..._.2hi-E._...s_,..qa_2L.-P----P 1 cj-skj Iiret kv kv kv. OW kv. WOO Iret kv. MOO kv kv kv kv.. O kv kv ) Forholdet mellom prisindeksen for utførselen og innførselen. slle de folgende tabeller er gitt verditall, volum- og prisindekser for de viktigste varegrupper i indeksberegningene.

6 Ca obj) tr\ Cr tt1 (NZ O \O Cr> ONONMNONtr\\O-4 \O (Nt CV ON N OtO In N CV \O trvc0 ON \O --4r-ft*- MON N -.1-coMW-4toW 0 -q c(-\ tr\ Ir\ xr \.0 s,c) Cr1 Cs2 to -4" 0\ \O crl Ir\ -4 \D ON (n N CYN 0 (V ce1 (N/ CY1 Cc CV cy1 c,"\ c() CV -loontomonnon000n -,,MmNONNON,r%r4 r-nnnmnmn 0\ cc\ ON ON M C\I ("N C'q 0\ 0 (V kr\ kr\ -GO N N r-1 r ri r-1 r-i r-1 r-i -4-4m,,ocu(Nroo\pooto ON onont000ric) r-1 mtonch0nronmo\d CDON ONN-4 ON '00 ln to xr\ O CV tr\ C) CYN \D N 'CO t' %- -4 ON tg, \O to -4 N. 41 \O \O "00 \O 159 I Cr1 cr1 If\ tr\ \O \.0 r-f r-i r-4 r-i ri r-4 r- - t. cy"\ CY"\ -00 (V (D 0\ O , C\I Cr\ N 0\.0 (7., CAO i 3. f or\ kr\ cr\ ON '00,,,,-\ N I r:1 r:1 P4 r:1 r-1 rt.:1 rr:1 r-- 1 PI \D 14-\ ri ON xt1 (Y1 ON 0 0 C) COOOO ri I ri ri i to to o cvn000m tototoononconcy\cy\ 0 rd P4 cd two-p.0 n o (N (Ni N tr1 cy1-4 N cr) cr). 00 0\ tr ",,t tn Ir\ to to to to to vo to to to to to to I Pi siri E.ri 'D *r-a 0 CV \O kr\ kr\ CV O 0 N \D to \D N \D 1 \ \S) r-4 11 N c2 (NZ xr,t NNN tooono\ ).02 r-i r-i CV t-i (NI N C\L O e cr\ çrto Q N to kr\ c\z tø ONC, ONCP\ONONWW -P -P rd a) I 1 c rf)c \O O L"-- CeN lx\ N?X) -4 (1) 0 (V "C\ C,1 O Crl 0 0 \O U1 02 N P 0-P to N ON N N N N N N ra al d 4-1 gpf-i rd P P 'D1 P 0 E a)n C1 C)NNML'-.- 0 In N 0 0\ \O \O \D \O \D \D \O \D,4 'ri cd E i i \O kn t ral ON -4 N krs, \O -4 lx\ Ir\ -4 cy\ 0 a) cv cr Ir\ (7\ C7Nc -c'\ 1;(;) r I rq cy\ on o\ ct\ CT\ ON ON ON CY\ CY\ UN i r ;-l srl ay 9:11 a m ''...t 0 to..a) -4 N P-, 0 N C N cc\ ON 0 N - i'' O\ 0 ON -.. CV -4 kr\ cr\ ('1 -.- i CD 0\ 0 0\ O 0\ 0\ 0\ ''(* O\ ON I r cen.o O on to N 0-4 '00 0\ *0 ' (D '00 CV ON 0 tri 0 (V 01 0\ (V (V (V CV N N 0 Orl t() 0 (r). cr1 r-1 0\ tr\ -4 VO th ON 0', N 00 ON (Y\ N O 1.C\ CY) N 0NN-4\OWONWNWoN Nnnom-4 LeN cc\ Cr\ 1 W IXNNWNWWNWN"Nt 00 ON '00 0\ 00 0\ 0\ 00 to to ON to N -4* C(1 (N/ \O 02 -i C Ce1 NNNNNNNNNNNI I r4 cr:?,?coi R.t,2.4: ' CV D.31 cc\ N 0 t)0-4 \-0 0 cr\ N \D ON \O \O 0\ r-i ('N.-.., '00 \O '4" Xtl ON tr\ r..- rr-*i tr9 ;:l r91 r- '.i 1 xr\ 02 IX\ 0 Cr1 (V C) N N N N (V '00 \D 1.t to N.K.) \-0 o o to *CO \ID N \D If\ ON ON to 0\ CD 1f\ 0 N N N1 r-. Å\ N ON N N o to to VO VO to VO VO V) VO vri 4 \D to 0\ )-c-\ Cr\ \O O tr NMr-IMM Lt\i N N \O 'N xr), O'N (NZ \O 14-N r--4 cr1 cv1 cr\ \O MNOO\ON 02 xr\ r- NNCONNNNNNN to N *00 0\0\ O0" to N to on o-' ON ON CY\ 0 ON ON cs\ ON ON +3 0\ 1(NNWO\ONWMN kr\c-)mt.c1n(> \O kt\ cr (Y\ -4 ), t\ N -4 '0 N N (N/ (N2 0 C\Z C\I N N Cr1 (V r-i taataaaaaaa *oe o o'..4 Cr\ CNI CC\ (NZ \O N 0 (V to OM W.f4== taataa. e e o Cr\ CV Crl -4 (V M MMNNMO\MO \000 ri rq ri ri 1 41, * 41.3AA -Pip AAA s-1 4. S O004,. o t4-04 N N Cr\ 0\O \O \O kr \D xr\ \O \O 0\ 0\ 0\ 0\ 1

7 r-1 c'd ed O a) (I) te0 O :0 0 F-1 rzi.rf 0:o er-i O r-. MMN It\ CV cn CV N ON CN 0 CV r---f -4 C\ '\O C\Z 0 r-i r-i tr\ tr\ \C) N N00 r-i \O r-1 r-i r-i r-i r--1 r-i r-1-4 CV 0 ON ("V ON 0, of-. o NOtON 0\00\ON crn cr\ to kr\ \O MOO tr\ -4 \O 1.C\ \0 \C) \O N \D CV CV cr\ ON 0 \D cr\ cen 0 \ONtOtON'CONtOtOtON r-1 r-i r-1 r-i r-i r-i \D IX) \O \O L-g Se41. Ç( -4 r--1 A. A. r-1 r-1 r-i 0 CV 0 ON-40 0 \O ON-4\D C(1 r-1 C(1 \O 01 NW (Nt r-1 r-i r-a r-a 1-1 r-i r-1 r-i r-i r-1 r-i cr\ o\r) cr\o cr) to 0-\ kr\ N.0 ki* 1.r\ \0 Lt" r-f r-i r-i r--1 r- r cn Crl Cr CV C\2 (Y\ cr\ cr\ \0 ON 0\ 0\ 0\ C)\ 0\ 0\ 0\ 0\ C P'.\ a N to to 0\ 0\.00 to to to to to U to cr Cr kr\ kr\ cr\ r-1 r-i r-1 O c) P rat4-1 a) Cl) ça. co cd cd E I -P a) 02 rc*t."/ r-i rd a) ON 0 'CO CV 0 CV 0 Ix\ -4-4 Lc\ O c crn C\ 0\ cr\ CV 0 CV cn cvl 1-r\ 1--1 ON.0 cr1 -r\ 1 r-1 r-1 tr\ N -4-4 tr c cz cn CV ON ON (YN (Y\ CY\ (Y cy\ CYN (Y\ C 0 0 r-1.c\ \.0 r-1 \X) V) -.4 (n Ix\ CV t"- II \O L'- O cr, cr\ (v cc\ CV to E.-- cc\ tx) r-i \ ) \D CY\ a) 1.C \0 trn cr\ cr\ cr\ trn cr\ cr\ cen -4- CrN CrN ON CT\ r-i 0 r-- 0 crl 0 ON r-i II ON (:) ON ON C7\ CY\ ON CT\ CY\ ON CY\ o CrN Cf\ CT\ r-i Lr\ Cr), O Ix\ C-- to (\i ("\I 0\ CV (V CV M CV CV CV rs4 (D 0 (Y\ (:) (\z Ix\ r-i 02 r-4 to If\ (:) (\2 'd \ () cf1 cr\ Or), r-i krn tr\ 0 ri r--1 r--1 r- r---1 r-i Ix\ If\ 0\ r-1 o 1,r\ 2,Ç\ t0t-ikt 000 ON 0-4 r-1 r-f r- 1)0 C\CCO kr1-4 '00 N 0 ON 0 r-.), tn 0 Or--1 0 ON o; a) rd P-s to \O 141 N \O cy1 to to 00 *00 () to -00 CY\ to CY\ OOO O CV CV (N2 042 CY\ O\ ON 0\ 0\ CY\ ON 0\ 0\ 0\ 0\ 0 0 Lr\ cr\ 02 r-a r-i tx) 0 Cr'1 CT\ Crl,0 to 0\ tr\ c\z 02 0" c) cd r-f Ix\ r-1 r-1 r-i ONtO ONO ONN1-4 to to to CY\ 0\ O\CDON E til r--1 r-1 1--i r-i to r-4 C\Z \O trn N 0 CV C\Z CV 0 CV (V CV CV crl r--1 to -4 c\i to lc\ \C) \C) \C) \C) 1.r\ Lr\N N to o 0\ IX) tr\ tr\ \O C Nxr\ 0\ -4- OOONtONNN\O OtO r-1 N O e\ \c) -4 0\ -4 (Nt E-- Ix\ tc\\c) Cc1 Cc\ cr\ tr\ Cc\ Cc) xr\ c\z N CV ON to to Ix\ O M ON N ON r-i 00 '00 \O C'` Ct O r-1 r-10 0 c-c\, 0\ '00 0 CV CY1 2.(\ O 41 0 N Cr\ to tr\ \O \O r-1 r-- 44_, I Cn 'GO N xt\ cr1 cr) N 0 0 pt.,, to N VD o cr; N 0 N ON ON CV, cd a).ri 1 kr\ cf\ -47G, Ir\ -4-4 Lt.\ 1..rN -4- Lc\ -FD,.X 1-i cra i I 1.r\ V\ r--1 r-i r-i r---1 r-i r-1 r--1 t.r\ N \O \O -4 CV ON CV 000 txd 0\ g \O C121 r-1 r-1 r-1 to N kr\ CO kr\ ON ON -00 N (rq ( Ç\ cr:? ;1 ;1' cr.3 rcf? I Ix\ Ix\ \C) 0\ 0\ O ON ON \ t I r-f r-i r-f ON 'Co C\ CD 0\ ON -0 N t0 0\ 0\ 0\ 0\ C) 0\ 0\ 0\ ON ON r-a +) I $ I G\ co ON ri ON N Lc -4 kr\ to \C) -X Ix\ kr\ \C) ix\ 0\ to N x4"\ CV \O xr\ -4,,,C) \C) kr\ \,0 1 xr. \O to to to 0\ o to N 0\ 0 1 cr:\zirqpi A- cr'2* A- to trn a) N 0\ \O N.0 N.0.00 CY\ CY\ CY\ ON CY\ ON ON ON CY\ ON c r -.,... - t +0' A. if e ;A e) -,1t<4 r-i c\i crn r--1 cr\ 0,4 cc\.4bczq r-i cf.\ -4 r--1 (N/ cc> e 0 0 e 0 e taa -}i13,taapi,aa cz C t r4 c\1 0 ON O r-i LCN tr \O 1.1-N '.0 ON ON ON ON ON 0\ 0\ r-i

8 Meieridriften i november 1961 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 48, 1961) 1 Produks,jon Lager E22E )- Jan.-nov. i961 November 1961 Vareslag I forhold I forhold I alt til nov. I alt til I alt I forholi jan.- til nov nov Kg. Pct. Pct. Tonn Pct. Kg Pct. 103 Kumjølk Flote (som helmjølk) Geitm elk Sum mottatt m ølk j:o Retur av: 107 Skummet mjølk og saup., MjellkepuIver(torrmjølk), jemmeholdt magermjedk Retur av m se 35-g Meierismor 0 41 II 0 Gaudaost Nøkkelost ( helfeite. ( halvfeite helfeit.. halvfeit. ( magre Jarlsbergost it Edamerost Sveitserost. 0 Normannaost Gammalost Pultost i.e... Kjernemjelksost Tilsiter Cheddar 4, indre hvitostsorter vitost i alt. 11 Smelteost 0 Kasein log Lois _ ) ) loo _ Ekte geitost Gudbrandsdalsost Blandet geitost Flote- ( helfeit mysost ( halvfeit Prim, aim Eliteprim Mager mysost ) Andre brunostsorter Brunost i alt _E_413_99 6_ _.24 vd.-lag brun ost i alt , OQ 1) Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden.

9 Fiskeritellingen 1960 Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut de forste endelige tall fra Fiskeritellingen 1. november Fiskere Tellingen viser at tallet på fiskere pr. 1. november 1960 var Av eneyrkefiskerel ) var det , av hovedyrkefiskere l) og av biyrkefiskere 1) Tallene viser en tendens til sterkere spesialisering innen fiskerinæringen i de senere gr. Siden forrige fiskeritelling, som ble holdt i 1948, har tallet på eneyrkefiskere okt med 28 prosent, mens tallet på hovedyrkefiskere og biyrkefiskere har gått ned med henholdsvis 54 og 8 prosent. Nedgangen i tallet på fiskere i alt siden 1948 var om lag 29 prosent. Fiskefarkoster Pr. 1. november 1960 var Norges fiskeflåte på i alt fiskefarkoster (hovedfarkoster). I tillegg omfatter tellingen i alt hjelpebåter wandre småbåter som blir nyttet til ervervsmessig sjeiske. Av hovedfarkostene var 415 (1,2 prosent) dekte farkoster av stål, (31,8 prosent) dekte farkoster av tre, (66,7 prosent) åpne farkoster med motor og 122 (0,3 prosent) åpne farkoster uten motor. Av hjelpebåtene var snurpenotbåter, 926 basbåter, 159 fangstbåter, 737 andre hjelpebåter med motor og hjelpebåter m.v. uten motor. En fylkesvis fordeling av alle hovedfarkostene viser at 24 prosent horte hjemme i Nordland, 13 prosent i Møre og Romsdal og 11 prosent i Troms. De andre kystfylkene hadde til dels vesentlig færre farkoster. De fleste fiskefarkostene var relativt små. Således var 26 prosent av alle hovedfarkostene under 20 fot, 49 prosent var fot, mens bare 1,1 prosent var over 100 fot. Denne overvekt av små farkoster gjelder stort sett også for de enkelte fylker unntatt Bergen, hvor farkostene er forholdsvis store. 1) EtiLyrkefisker er en fisker uten annet yrke. ovedyrkefisker har fiske som viktigste kilde til livsopphold, og ett eller flere biyrker i tillegg. Biyrkefisker er en fisker som har et annet yrke eller levevei som viktigste kilde til livsopphold.

10 Enkelte kommuner og fiskeridistrikter har en relativt stor del av de dekte farkoster av stål. I alt 37 prosent horte hjemme i More og Romsdal, i det vesentlige på Sunnmøre. Rogaland hadde 19 prosent av de dekte stålfarkostene, og der er det særlig Åkra som har mange. I Finnmark er det meget få fiskefarkoster av denne art. Nordland hadde 27 prosent av de dekte farkostene av tre, eller om lag like mange som Troms og Finnmark tilsammen og dobbelt så mange som Vlore og Romsdal. Tredjeparten av alle de dekte trefarkostene i Nordland horte til Lofoten fiskeridistrikt. Nordland, Troms og Finnmark har forholdsvis mange dekte trefarkoster i de minste størrelsesgrupper. I More og Romsdal og ellers på Vestlandet er de gjennomgående storre. Tallet på dekte stål- og trefarkoster over 50 fot var 2 621, mot vel etter fiskeritellingen i Det meste av denne økingen falt på storrelsesgruppene over 100 fot. I alt var det 85 prosent flere dekte stål- og trefarkoster på 100 fot og mer i 1960 enn i To tredjeparter av alle hovedfarkostene var åpne fiskefarkoster med motor. Om lag 58 prosent av de åpne motorfarkostene var i størrelsesgruppen fot, mens 39 prosent var under 20 fot og bare 3 prosent var 30 fot og mer. Troms og Finnmark har relativt færre åpne hovedfarkoster enn ellers langs kysten. jelpebåtene brukes vesentlig i forbindelse med notfiske. Snurpenotbåter og basbåter er det følgelig flest av i de kyststrøk hvor notfiske seerlig drives, nemlig Vestlandet medregnet More og Romsdal. Blant "andre hjelpebåter m.v." er også en del færinger og liknende som ble nyttet til laksefiske, særlig på Vestlandet og i Trøndelag. Som hovedfarkoster i fiskeritellingen er i prinsippet regnet alle fiskefarkoster som er registrert eller som er registreringspliktige i henhold til lov av 5. desember 1917 "om registrering og merking av fiskefartøyer", med senere lovendringer. Byrået har imidlertid fått oppgitt at en del av de registrerte fiskefarkostene er kondemnert, forlist etc. eller ikke lenger blir nyttet til ervervsmessig sjøfiske. Fiskeritellingens tall avviker derfor noe fra andre offisielle oppgaver over fiskeflåtens størrelse og sammensetning.

11 Tabell 1. Fiskefarkostene pr. 1. november 1960 etter art og fylker FYlker ovedfarkoster jelpebåter Dekte farkoster Åpne Farkoster Snurpe- Andre Av Av motor- uten notbåter cg hjelpestål tre farkoster motor basbåter båter m.v. Østfold... OW. ^* Akershus Oslo Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland ordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark i alt

12 Tabell 2. ovedfarkostene etter lengde, art og fylker ovedfarkoster alt Len.de i fot , Dekte stål farkoster Dekte trefarkoster Åpne motorfarkoster Farkoster uten MID motor alt Av disse i: Vest-Agder Rogaland ordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør- T røndelag Nord Trøndelag Nordland... g 806 Troms Finnmark Andre fylker

13 Industristatistikk 1960 Foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås industristatistikk viser at bruttoproduksjonsverdien i industrien (inklusive bergverksdrift m.v. og gassverk) for alle bedrifter som driver med leiet hjelp, gikk opp fra mill. kr. i 1959 til mill. kr. i 1960 eller med 11,3 prosent. Bearbeidingsverdien,.som er lik bruttoproduksjonsverdien med fradrag av utgifter til vareforbruk og godtgjørelse for bortsatt arbeid, økte med 9.2 prosent fra mill. kis.i 1959 til mill. kr. i Tallet på sysselsatte i alt økte fra i 1959 til i 1960 eller med 3,9 prosent. økingen var noe større for arbeidere (4,2 prosent) enn for funksjonærer (3,5 prosent) og for eiere (1,2 prosent). En del av stigningen fra 1959 til 1960 skyldes at tallene for det siste året også omfatter industrigruppen Annen fisketilvirkning som ikke har vært med tidligere. oldes denne gruppe utenfor, var økingen i bruttoproduksjonsverdien om lag 10 prosent og i sysselsettingen om lag 3 prosent. Oppgaver som viser utviklingen i de enkelte industrigrupper kan en bare gi for såkalt "store" bedrifter. I de fleste grupper vil det si bedrifter som i gjennomsnitt for året sysselsetter minst 6 personer, men for enkelte bransjer, særlig der hvor småbedriftenes andel er relativt betydelig, har en som store bedrifter regnet alle med en gjennomsnittlig sysselsetting i året på minst 3 personer. For hele industrien under ett dekker disse store bedrifter over 95 prosent av den samlede bruttoproduksjonsverdi. På grunn av en fullstendig ajourføring i 1960 av storrelsesmålene i Byråets foretaks- og bedriftsregister ble en rekke bedrifter som i 1959 Lig. tidligere år var klassifisert som små fra og med 1960 flyttet over til gruppen for store bedrifter. Dette har påvirket tallene for store bedrifter i 1960 slik at stigningen fra 1959 i de fleste industrigrupper er blitt noe storre enn den ellers ville ha vært. Noe tallmessig uttrykk for virkningen av disse ajourføringene i registeret er det imidlertid ikke mulig a gi. Bortsett fra lærindustrien og gassverkene var bruttoproduksjonsverdien større i 1960 enn i 1959 for alle hovedgrupper av industrien. For de viktigere hovedgrupper var det størst stigning i elektroteknisk industri med 24,2 prosent. Ellers kom treindustrien, møbel- og innredningsindustrien, primær jern- og metallindustri og maskinindustrien atskillig over gjennomsnittet med en stigning på prosent. Bruttoinvesteringene i store bedrifter økte fra mill. kr. i 1959 til mill. kr. i 1960 eller med 19,3 prosent. økingen var betydelig større for nyanskaffelser (24,4 prosent) enn for reparasjoner og vedlikehold

14 2 (11,0 prosent). Fra de små bedriftene innhentes det ikke oppgaver over investering, men det er sannsynlig at deres andel av den samlede bruttoinvestering i industrien er atskillig mindre enn andelen av bruttoproduksjonsverdien som var om lag 4,5 prosent. Industristatistikk 1959 og 1960 ovedtall for alle grupper. Store og små bedrifter ) Endring Pct. 19 Bedrifter , ,5 Gjennomsnittlig sysselsetting i alt Eiere Funksjonærer. 0 0 i Arbeidere.... i ,44,2 Timeverk utfort av arbeidere mill. timer521,5 Utbetalt lønn i alt... Til funksjonærer. 0 mill.kr ,9 ft 960,9 Til arbeidere ,1 Til hjemmearbeidere - tt 8,9 Bruttoproduksjonsverdi i alt 2) ,0 Produksjon for egen regning2) ,1 Godtgjørelse for reparasjonsarbeic0" " 941,6 Godtgjørelse for leiearbeid2)?i Vareforbruk m.v. 116,2 i alt ,8 12,8 Råstoffer til produksjon for egen ti 10 regning og til rep.arbeid 235, ,6 12,9 Kjøpt emballasje og råstoffer til emballasjeproduksjon 432,2 486,7 12,6 Brensel, elektrisk kraft og 11 tt 815,6 hjelpestoffer ,5 12,6 Betalt for bortsatt arbeid Bearbeidingsverdi (Bruttoproduksjonsverdi minus Vareforbruk m.v.). Bruttoinvestering i alt 3)... Anskaffelser 3) Reparasjoner og vedlikeho1d 3) Varelager pr. 31/12 1) Foreløpige tall. tt 150,0 160,2 6, , ,0 939,9 574, , , , , , ,0 8, ,3 8, ,0 8, , , ,5 637, ,6 9,7 9, ,9 11, ,8 11, ,3 14,7 237,8 13,1 2) Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter som bedriftene betaler til det offentlige. 3) Oppgavene omfatter bare store bedrifter. 9,2 19, 3 24,4 11,0 8,5

15 Industristatistikk 1960 Bedrifter, bruttoproduksjonsverdi, vareforbruk m.v. og bearbeidingsverdi etter nearing. Store bedrifter. Foreløpige tall Næring Endring Tallet Brutto- Vare- Be- Brutto- Vare- Bearpå be- produk- forbrklk arbeidproduk- for- beiddrifter sjons-, m.v. 2 ) sjons- bruk ingsverdi m.v. verdi verdil) Zi3) Mill.kr. Mill.kr. Mill.kr. Pct. Pct. Pct. Berperksdrift m.v., industri og gassforalt , , ,2 2LEatEhariftrii.alt 279, ,9 58,6 9, ,5 Kullgruver 001, ,7 1,8 Malmgruver... 0, ,0 45, 2 Annen ekstraktiv virksomhet, ,1 11,6 21,5 16,0 80,5 22,3 Industri i alt , ,7 10, 64) 1 1,34) 9, 54) 19,9 23,3-10,0 27,6 178,8 4,7 26,6 0, ,9 10,) 11,24)9,d Næringsmiddelindustri i alt , ,4 651,7 6,54) 8,24).4,64) 123,8 Slakterier m.v ,5 648,7 9,3 9,0 10,8 Mjølkeforedling , ,6-158,7 0,8 3,9-35,2 Fiske- og kjotthermetikkfabrikker ,9 154,9-4,1-0,5-10,4 81,0 60,2 Frysing av fisk..o ,3 134,1 14,2 16,3 9,9 Annen fisketilvirking ekskl. delikatesse- og iskematkjokken f ,3 190,1 54,2 Sjokolade- og dropsfabrikker 21 5,6 7,5 4,7 237,077,1 159,9 Margarinfabrikker ,1 183,0 34,1-7,9-2,7-28,5 280,8 Drikkevareindustri i alt ,4 87,6 4,0 5,8 3,4 254,6 Olbryggerier - o ,8 425,5 Tobakksindustri ,0 821,1 Tekstilindustri i alt ,3 275,8 Ullvarefabrikker ,3 114,56,58,5 3,8 Bomulls- og kunstsilkevarefabrikker ,7 85,8 11,6 6,3 17,3 85,9 Trikotasjefabrikker ,6 104,8 68,8 3,8 1,2 7,0 Bekledningsindustri m.v. i alt Skofabrikker... Konfeksjonsfabrikker og skredderier ,8 4,1 10,5 3,0 352,5 5,1-16,7 11,1 368,8 6,1 4,6 8, ,4 497,0 441,4 8,6 6,6 11, ,8 95,3 91,5 4,5 2,8 6, ,3 319,2 281,1 8,6 6,4 11,1 l) Inkl. pr6duksjons- og omsetningsavgifter som bedriften betaler til det offentlige. 2) Vareforbruk m.v.. Forbruk av råstoffer til produksjon for egen regning og til rep.arbeid + Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til emballasjeproduksjon + Forbruk av brensel, elektrisk kraft og hjelpestoffer + Betalt for bortsatt arbeid. 3) Bearbeidingsverdi = Bruttoproduksjonsverdi minus Vareforbruk m.v. 4) Annen fisketilvirking ekskl. delikatesse- og fiskematkjokken er ikke tatt med under beregningen av de prosentvise endringer.

16 Industristatistikk 1960 Bedrifter, bruttoproduksjonsverdi, vareforbruk m.v. og bearbeidingsverdi etter næring. Store bedrifter. Foreløpige tall (f o r t s.) Næring 273,4 Treindustri i alt ,7 456,3 17,615,3 21,8 193,2 Sagbruk og høvlerier ,3 345,1 16,2 13,7 21,1 Møbel - og innredningsindustri i alt ,5 263,8 16,7 19, ,7 13,7 137,2 Mobelindustri ,2 154,0 17,8 21,9 13,4 4Innredningsindustri ,3 109,8 107,5 15,3 16,6 14,1 Treforedlingsindustri ,0 i alt... e , ,3 11,2 11,7 10,3 43 Tresliperier ,1 238,4 108,7 10,8 10,2 12,2 22 Cellulosefabrikker ,5 469,6 191,9 11,2 11,5 10,7 Papir-, papp- og kartongfabrikker ,3 660,5 312,8 12,6 13,4 1 0,9 Papir- og pappemballasjefabrikker ,1 154,9 7,5 7,2 8,1 89,2 Grafisk industri, bokbinderier ,9 166,3 12,5 11,3 13,1 298, ,8 Lærindustri i alt 86,1 49,3-4,5-11,5 6,7 Garverier W ,3 46 Lærvarefabrikker. 32,6 40 Gummivareindustri. 163,7 780,6 Kjemisk industri i alt , ,4 3,2 5,8-0,5 406,23,715,5-7,2 Kjemisk grunnindustri ,0 463,8 120 Olje- og fettindustri.. 651,6 518,1 133,5 0,8-1,1 8,7 Maling- og lakkfabrikker ,5 104,3 80,2 3,0 0,2 6,8 64,3 Såpefabrikker ,9 51,6 5,7 0,2 10,7 Kull- og mineraloljeforedling ,5 84,2 80,6 92,7 41,3 60,1 28,2 16,0 83,7 Jord- og steinvareindustri i alt 567, ,7 Endring fra 1959 Tallet Brutto- Vare- Be- Brutto- Vare- Bearpå be- produk- forbruk arbeidproduk- for- beiddrifter sjons- m.v. 2 ) ingsverdi-) verdi3) sjonsbruk ingsverdi m.v. verdi Mill.kr. Mill.kr. Mill.kr. Pct. Pct. Pct. 16,1-6,9-16,6 16,7 16,6-0,9 1,9-3,5 80,0 16,9 22,7 11,4 341,7 8,1 6,1 9,4 56,2 Sementfabrikker ,5 46,3 1,3-2,1 4,3 Sementstøperier og betongblanderier ,2 67,9 69,3 21,4 23,0 20,1 Primær jern- og metallindustri i alt , ,5 15,8 11,4 2 3, ,4 148,5 Ferrolegeringsverk 357,0 208,5 14,1 0,1 42,0 Rujernsverk, stål- og valseverk... e ,4 255,5 233,9 27,6 16,9 42,3 257,2 Aluminiumsverk 6 532,0 274,8 11,4 5,2 19,0 127,8 Råmetallverk ellers ,2 524,4 11,4 12,0 9,2 Fotnoter: Se foregående side.

17 Industristatistikk 1960 Bedrifter, bruttoproduksjonsverdi, vareforbruk m.v. og bearbeidingsverdi etter nearing. Store bedrifter. Foreløpige tall (f o r t s.) Nearing Tallet Brutto- Varepå be- produk- forbr drifter sjons- m.v. 2 verdil). M Be- Endring fra 1959 arbeid- Brutto- Vare- Bearingsproduk- for- beidverdi)) sjons- bruk ingsverdi m.v. verdi Jern- og metallvareindustri i alt ,9 504,5 10,1 18,9 555,4 1,8 Produksjon av bygningsartikler m.v. av jern og metall ,9 Jern- og metallemballasjefabrikker ,8 Produksjon av husholdningsartikler 306,6 235,3 14,9 23,3 5,5 79,6 52,2 7,5 15, 0-2,2 av jern og m.etall..... Våpen- og ammunisjonsfabrikker 36 02,4 50,0 32,4 26,0 31,2 18, ,7 32,1 61,6-26,2-10,9-29,5 Maskinindustri ,9 322,5 339,4 17,8 22,1 14,0 Elektroteknisk industri 409,5 i alt , ,2 35,2 14,0 s' Kabel- og ledningsfabrikker 6 201,2 110,0 82,4 11,3 21,0 0 Transformator-, generator- og elektromotorfabrikker ,1 84,2 20,3 27,1 14,9 76,9 Produksjon av signal-, radio- og annet telemateriell ,3 108,9 55,4 90,1 119,4 29,5 Transportmiddelindus tri i alt ,4 882,8 951,6 10,8 14,2 7,8 Bygging og reparasjon 496,1 av stålskip ,5 429,4 5,2 9,4 0,7 Skipsindustri ellers ,5 124,3 161,2 19,4 29,9 12,3 121,4 Bilreparasjonsverksteder ,8 157,4 15,0 16,3 14,1 119,8 Diverse industri i alt ,4 139,6 23,2 21,4 24,9 Gull-, sølv- og plettvareindustri ,0 23,1 35,9 3,7 11,1-0,6 10,3 Gassforsyning ,1-2,4 4,0-11,6 Fotnoter: Se foran.

18 6 Industristatistikk 1960 Gjennomsnittlig sysselsetting etter næring. Store bedrifter. Foreløpige tall Næring Sysselsetting i alt Av dette: Funksjo- Arbei- nærerderel) Endring fra 1959 Syssel- Funksjo- Arbeisetting nærererel) i alt Pct. Pct. Pct. Bergverksdrift m.v. industri og_gassrning i alt , 22) 3,82) 4,12) ,0 3,3-0,7 Kullgruver ,8 0,0-14,6 Malmgruver ,0 3,2-0,6 Annen ekstraktiv virksomhet ,9 5,7 3,2 Industri i alt ,32) 3,82) 4,32) Næringsmiddelindustri i alt ,g -0,22)1,0 Slakterier m.v ,5 10,4 9,2 Mjølkeforedling ,7 1,0 3,7 Fiske- og kjøtthermetikkfabr ,7-10,8-10,7 Frysing av fisk ,5 10,4 8,2 Annen fisketilvirking ekskl. delikatesse-og fiskematkjokken Sjokolade- og dropsfabrikker ,5 6,9 13,2 Margarinfabrikker ,0-30,5-6,6 Drikkevareindustri i alt ,4-0,7 0, Olbryggerier ,6-0,3 0,9 Tobakksindustri ,9 1,4 8,3 Tekstilindustri i alt ,4 2,2 1,2 Ullvarefabrikker -ow ,1 5,2 2,8 Bomulls- og kunstsilkevarefabrikker ,6 6,0 1,9 Trikotasjefabrikker ,2 1,3 0,0 Bekledningsindustri m.v. i alt. 2: ,8 3,7 3,7 Skofabrikker ,1 3,4-3,2 Konfeksjonsfabrikker og skredderier ,2 3,0 5,4 Treindustri i alt , 81,1 6,9 Sagbruk og hovlerier ,0-3,6 5,4 'Weibel- og innredningsindustri i alt ,1 4,3 5,9 Møbelindustri ,1 5,8 8,3 Innredningsindustri ,7 1,9 2,9 Treforedlingsindustri i alt /7 4,2 4,8 Tresliperier O ,4-0,8 6,2 Cellulosefabrikker... O ,8 5,3 2,4 Papir-, papp- og kartongfabr ,9 5,5 5,9 Papir- og pappemballasjefabr ,5 2,9 3,6 Grafisk industri og bokbinderier ,8 1,82,8 Lærindustri i alt ,2-1,7-11,3 Garverier O * ,0-9,1-13,0 Lmrvarefabrikker ,8 2,2-12,0 1) Ekskl. hjemmearbeidere. 2) Annen fisketilvirking ekskl. delikatesse- og fiskematkjøkken er ikke tatt med under beregningen av de prosentvise endringer.

19 Industristatistikk 1960 Gjennomsnittlig sysselsetting etter næring. Store bedrifter. Foreløpige tall (forts.) Næring Syssel- Av dette: EliLinfra setting Funksjo- Arbei- Syssel- Arbeii altnærer dere J-) setting Furksjonærer derel) i alt Pct. Pct. Pct. Gummivareind ustri ,1-1,2 9,0 Kjemisk industri i alt ,3 2,8 0,6 Kjemisk grunnindustri ,6 2,6 0,0 Olje- og fettindustri ,0-1,7 0,3 Maling- og lakkfabrikker ,1 2,8 1,6 Såpefabrikker , ,4 1,2-2,1 Kull- og mineraloljeforedling ,3 92,8 86,4 Jord- og steinindustri i alt ,2 7,2 3,4 Sementfabrikker ,1 1,7-4,2 Sementstøperier og betongblanderier ,5 26,6 14,9 Primær jern- og etallindustri m i alt ,6 3,8 3,6 Ferrolegeringsverk ,0 1,9 3,2 Rujernsverk, stål- og valseverk ,6 3,5 3,6 Aluminiumsverk ,3 2,9-1,0 RAmetallverk ellers ,8 2,5-1,5 Jern- og metallvareindustri i alt ,7 4,7 5,8 Produksjon av bygningsartikler m.v. av jern og metall ,6 5, 89,0 Jern- og metallemballasjefabrikker O , ,2 0,6 2,5 Produksjon av husholdningsartikler av jern og metall ,7 15,9 22,7 Våpen- og ammunisjonsfabr ,51,6-7,7 Maskinindustri ,8 9,2 8,4 Elektroteknisk industri i alt ,8 10,6 9,5 Kabel- og ledningsfabrikker ,3 6,1 6,4 Transformator-, generatorog elektromotorfabrikker ,9 12,1 10,4 Produksjon av signal-, radioog annet telemateriell ,3 14,4 12,8 Transportmiddelindustri i alt ,4 2,1 4,7 Bygging og reparasjon av stålskip... WOW ,7-1,5 2,4 Skipsindustri ellers ,4 12,2 12,2 5 Bilreparasjonsverksteder ,9 7,2 9,2 Diverse industri i alt ,7 9,0 11,0 Gull-, sølv- og plettvareindustri ,7 1,2-2,5 Gassforsyning ,7-4,5-6,2 Fotnoter: Se foregående side.