INNHOLD. Investeringsstatistikk for bergverksdrift, industri og kraftforsyning

Transkript

1 D r o n n i n g e n s g t. 16, O s l o- D e p., 0s 1 o 1. T1 f , Nr. 27/ juni 1972 INNHOLD Byggevirksomheten i mai 1972 Innreise i mai 1972 Folketrygdfondet. Balanse pr. 31. mai 1972 Investeringsstatistikk for bergverksdrift, industri og kraftforsyning 2. kvartal 1972 Etterskottspliktige skattytere etter næring ved skattelikningen for inntektsåret 1970 Bruk som i perioden blei borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 5, 1972 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden hefte nr. 25, 1972 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Bysgevirksomheten i mai 1972 (Forrige melding ble offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 23, 1972) Statistisk Sentralbyrås månedlige bvggearealstatistikk viser at det i mai 1972 ble satt i gang arbeid med boliger (leiligheter og hybler) og fullført boliger. Tilsvarende tall for mai 1971 var og I tiden januar-mai 1972 ble det satt i gang arbeid med og fullført boliger. Dette er henholdsvis 827 færre og flere boliger enn i januar-mai Ved utgangen av mai 1972 var det boliger under arbeid mot 35 8 ved utgangen av mai For andre bygg enn boliger og bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ble det i mai 1972 satt i gang arbeid med m 2 golvflate og fullført m 2 golvflate. Det vil si 48 og 13 prosent mer enn i mai I tiden januar-mai 1972 ble det satt i gang arbeid med m 2 golvflate og fullført m 2 golvflate. Dette er henholdsvis 15 og 3 prosent mindre enn i 3amme periode Ved utgangen av mai 1972 var det under arbeid m 2 golvflate eller 12 prosent mindre enn ved utgangen av mai Fra februar 1972 er bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ikke med i statistikken.

3 Tabell 1. Byggevirksomheten i mai 1972 Bygg satt i gang Bygg i arbeid Bym_kalfOrt pr. 31. mai Mai Jan.-mai MaiJan. -niai BOLIGER I ALT Antall It Leiligheter Hybler Boligflate 1000 m i alt GOLVFLATE I ALT I ANDRE BYGG 1 ) Jordbruk, skog bruk og fiske tt 1972 Bergverksdrift ) 985 m.v. og industri " Varehandel, bank " og forsikring Offentlig administrasjon Undervisning Helse- og veterinærvesen Hotell- og restaurantdrift Annen virksomhet ) Unntatt jordbruk, skogbruk og fiske. 2) Rettet tall.

4 Tabell 2. Byggevirksomheten i januar- mai 1972 etter fylke Fylke Bygg satt i an i jan.- mai 1972 Bolier Jordbruk, Annen Boliger Leilig- Bolig- skogbruk virksomvybler Leiligheter heter. r flate og fiske het i alt i alt i i alt alt Golvflate i alt m2 Bysi under arbeid pr.31. mai 1972 Annen virksomhet Boligflate i Jordbruk, skogbruk og fiske alt Golvflate m2 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Boliger Leilig- Hybler heter. alt i alt Bygg fullfort i januar- mai 1972 Bygg for Bolig- Jordbruk, Bergverks- Varehandel, Helse- og Annen Underflate skogbruk drift m.v. bank ogveterinær- virksomvisning i alt og fiske ogindustri forsikring vesen het Golvflate m2 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark I alt

5 Personer innreist til Norge direkte fra ikke-nordiske land. Mai 1972 I alt Med fly Med skip Hjemland med fly I Fornealt Fles- Kjevik Sola Kristian- Stav o skip I alt bu Oslo Bergen land sand anger Norge Danmark Finland Island Sverige Nordiske land Belgia og Luxembourg Bulgaria _ Frankrike Hellas Irland Italia Jugoslavia Nederland Polen Portugal Romania Sovjetunionen Spania Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Ungarn Vest-Tyskland Ost-Tyskland _ Østerrike Europa ellers Canada Sambandsstatene Amerika ellers Forente arabiske republikk (Egypt) _ 1 Sør-Afrika Afrika ellers India _ Indonesia Iran Israel Japan Kina folkerepubl Pakistan Thailand Asia ellers Australsambandet Oseania ellers StatslOse, ukjent nasjonalitet Ikke-nordiske land alt

6 Folketrygdfondet. Balanse pr. 31. mai Mill.kr. 1) (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 23, 1972) Ifølge oppgaver fra Statistisk Sentralbyrs finansstatistikk utgjorde Folketrygdfondets forvaltningskapital ved utgangen av mai mill.kr. Det vil si en stigning på 7 mill.kr. fra april. Av Folketrygdfondets midler pr. 31. mai i (,?/., var mill.kr. plassert i statsobligasjoner, mill.kr. i andre ihendehaverobligasjoner, 194 mill.kr. i sparebanker, 174 mill.kr. i forretningsbanker og 377 mill.kr. som pantelån /12 31/12 31/12 30/4 31/5 Aktiva Bankinnskott Forretningsbanker Sparebanker Ihendehaverobligasjoner (bokført verdi) Statskassen Statsbanker Kommuner og fylker Kredittforeninger o.l Kraftverk og e1ektr.-form Industri Utlån Andre fordringer Aktiva i alt Passiva Gjeld Andre passiva 2) Fond ) ) Passiva i alt ) Omfatter ikke den del av folketrygdens midler som forvaltes av Rikstrygdeverket. Denne del utgjorde pr. 31/ mill.kr., pr. 31/ mill.kr. og pr. 31/ mill.kr. 2) Renteinntekter. 3) Nedgangen fra desember 1971 skyldes en foreløpig likviditetsforsterkning i februar 1972 på 100 mill.kr. til Rikstrygdeverket.

7 Investeringsstatistikk for bersverksdrift, industri os kraftforsyning 2. kvartal 1972 (Forrige oppgave ble offentliggjort i SU nr. 14/15, 1972) Statistisk Sentralbyrås investerina,sstatistikk viser at verdien av utfort og antatt investering i 1972 i bergverksdrift, industri og kraftforsyning er 2 prosent høyere enn utfort og antatt investering i 1971 registrert på samme tidspunkt i fjor. For bergverksdrift er det 35 prosent nedgang, for industri 3 prosent stigning og for kraftforsyning 5 prosent stigning. Verdien av utfort investering i I. kvartal 1972 var 2 prosent lavere enn utfort investering i 1. kvartal Verdien av antatt investering for 1973 registrert i 2. kvartal 1972 er prosent høyere enn antatt investering for 1972 registrert i samme kvartal i fjor.

8 Investeringsstatistikk 1) Tabell 1. Anskaffelser i alt i bergverksdrift, industri og kraftforsyning. Mi. BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING Statsbedrifter Maskiner.... Bygg og anlegg 32aysyksdrift Kullgruver......I 12. Malmgruver Stein-, sand- og grusdrift 15. Mineralbrott og annen ekstraktiv virksomhet... Industri Bedrifter med i tellingen Bedrif- Antatt Utfort ter ikke inves- investering tering med i tellingen 1. I alt kvartal 13,7 28,9 10,0 3,9 2,5 3,6,0, ,4 Næringsmiddelindustri 254,6 Drikkevareindustri. 90,0 Tobakksindustri 5,4 Tekstilindustri... 67,8 Bekledningsindustri 22,8 Treindustri ,2 Møbel- og innredningsindustri. 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, forlag m.v Lærindustri 30. Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling 33. Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri Maskinindustri 37. Elektroteknisk 4 051,7 796, , ,8 168,0 6,7 136,6 56,9 200,1 65,2 1,2,0 220,4 153,0 60,3 27,0 0,9 5,3 40,1 61,4 41,9 industri 1,3 12,2 38. Transportmiddelindustri 190,1 39. Diverse industri 70,3 Kraftforsyning ,3 767,1 12,3 334,5 344,6 33,4 4,5 605,9 0,1 9,1 0,1 17,0 20,2 22,5 26,7 27,6 56,1 9,4 105,8 41,2 583,9 4, ,7 845, , ,6 154,9 16,0 121,1 39,3 217,8 95,1 142,3 1,4 208,6 17,6 68,0 127, ,4 8,0 38,2 22,1 1,4 4,0 41,1 24,5 20,2 162,3 30,1 50,7 12,2 303,6 Antatt investering kvartal kvartal 9,7 67,1 28,6 0,4 4,1 68,1 24,8 40,8 21,6 2,5 45,8 81,3 94,4 148,6 107,2 40,3 949,3 1) Statistikken omfatter om lag bedrifter. Reparasioner, vedlikehold og anskaffelser av inventar, boliger, tomter og vannfall er ikke med i statistikken. 7, ,4 300,8 2,2 8,1 51,0,7 155,8 130,2 2,3 13,3 230,0 922,4 205,0 390,1 484,2 45,3 6,0 33,8 1,6 573,5 78,4 26,4 1,2,7 2,3 45,4 185,5 9,6 88,5 20,2 471,6 125, ,5 2,8 498,0 597,7 44,4 4,0 35,7 2,2 705,6 82,3 33,9 2,4,8 3,2 41,8 37,8 50,7 15,5 405, ,8 428, , , ,6 4, ,3 140,1 51,9 4,5 27,5 6,2 68,6 79,5 0,5 5,2 120,8 44,8 131,1 26,3 42,0 1,5 234, Antatt investeri,.n% I alt 3 748,1 864, ,1 129,5 15,0 100,8 2, ,7 169,0 43,5 7,0 33,8 12,1 51,9 30,0 90,7 67,4 1,7 5,0 161,8 418,6 77,9 370,2 74,9 90,7 109,9 35, ,9

9 Investeringsstatistikk l) Tabell 2. Anskaffelser i alt î bergverksdrift, industri og kraftforsyning : Utfort investering Antatt investering I alt I alt 1972 Utfort investering 1. kvartal Antatt investering 2. kvartal kvartal 1973 Antatt investering BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFT- FORSYNING. ***** Statsbedrifter Maskiner ***** Bygg og anlegg OOOO - O OOOOOOO I alt Bergverksdrift 12. Malmgruver OOOOO OOO OO Industri Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Treindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, forlag m.v Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Primær lern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Kraftforsyning. OOOOO ) Se note 1 til tabell 1.

10 P 0) tir` g4 H r-- r-it cp o,--1 P r-1 r-4 H I% ON ON IN. ON ON r-i 0) a) I H.'' in cn co ix) in in ç444 g 4-, P 4-) *H X H CO CV (N 0 -+ Lf) ) CO rj,.1 to o CO lr) 0) 4-) 0 i U) C) 4-' ç4 H CV CN H H N N Ci) bp g-1 r-1 Up o(7,21 O H ) C.) U) C) H > 9:, X C) > b.1) -P 0 0 ocd000 H P 4-40GPg V) C) C) H 0 C) 0 C) it H (i) oro r-1 H, H 1-4 H H H H t---..d- CO CN CO 0-) ni > H.., e, en ON IN ON 41 > o I H p N CO r-t N CO.'" Li) g g Ç 4 4-) H.,_, CO r-1 CV a) N N o b.0 0 C) C) :21 (r) 0.." CO N 1.0 (31 O C.) 1 (/) -p P H CN N H H CN N tr.) P H En on' g-i r-i 0) C) 0 Cf) CD ri) - e '"C:5 X > tt::' P co cn o co co H op 4-) En 4, CD H M. 01 C) CP fa., 1-i :1 CI) H H H H 0 4-) N 1-4 in es e. ð g-i tr) 0 CC (3) H rs4 H LC) CT) CO 0 N co co ø 0-) H c\i H H N CV Co (L H a) CV LO H CO 0 C C/ CY) fr. Pt-, H H H H H H a) g, -I-) (0 4--) -P H. In LO ts-- H (D CO.."' CO CO g H.., 4,-, ON ON dr, ON ON ON (f) a.) H F.4 (C) N 0 0 M 0 CO CD H >. H,... N HLO). - N (0 (0 _- CO 0.,,, N CN COQ) E--- LO 00 CO til H r--1 CN N H H CN CN CN CO, > 4-) cn (ti Clo cn c--- (s) 00 cn r---.. la, F-1 c al CI 0.) ci) g.4 H H C, (1) 0 CO H. CT) CO CI) tf) L.0 CN CV 0 C., H. EN 4, c% ON IN N IN (',4-1 H g, co is) Lo co i.n tc).. cv 9-4 ri,.. 00 H H (7) in Lo coal V CN CO 00 CD." OZ) ts.- X CN 1--1 H N CN (N al CO C)p", Ili 4- ) CN in..-..t-(d (0 rij Cl)H CD M Cfl CY) CP 0 g, cl,,h E 0.--I I g, r Cri H c-- O4 0 C) > H Ir, f IN ON ON, ON 4-' O i IH g, co CN N." CO N HL4-i "Cl g P V.4 P 4-) )-1 X N N CN CO N CO CO,-1 H 0 E) c\i H N.d- o (cd (r) g, 0 o i cn 4 4 -i-) g, CJ CN H H CV CN N ICJ,C bf,h CO on) 0 0 H W Cf) I,-Q X i& rd X 0 > to -P (N N 0 CV N 0-) H P g P CO' H ap ct) cx) co co. o H 1-1 j cn or. H H 04 I H in frj (N C) I I I I CN tml... 4,... N 60 I H 4, , I., te 0 c0 P P P 4-, r"-, pi co al (U IS C) 0 H X LC) H g, a) i CO(4-I 4) ç4 :7-14. CNI 0 br g.., r--1 En o( (N E H C) 04-' (1) Cl)4-, rci X- 0-) > il', CO r"-: 4-1 P,SI g-i g g c), F.4 ti) i i C4 orr: 0.-I H 0.) (ti P g4 1 4-) ni.h I CC) CO (.0 H CI Cn (0 CN al P ai 1I H h h 1 h h h et 4-I C.) P P P 4-' r-i H is) c\i co (NI co in al F g4 C.) IS, 0 C) H X H H CN N (C) to (..C) CN 0 O i cf) ( F-4 :57 CO (0..- Co 01 0) H 0 ba g4 r-i (id C)IH H H H H H H (\i 0 X H Q) 04-' 0 cn. a) X 19. V X 0 > 4-) X H 44 ç'l "G P P P in cn co. - c- c- to X I--4 (f) coal r-i H (1-4 CO LC N Lo Lc) <0. H F..., o 1-r) Ø N OD 01 0 H C\1 cr) (.0 <0 c.0 Ci) al CI) C') CT) CY) CD CY) (T) H H H H H H H H CN1

11 Etterskottspliktiae skattytere etter næring ved skatteliknintlen for inntektsaret MOM Statistisk Sentralbyrås skattestatistikk viser at den antatte inntekt i 1970 etter statsskattelikningen for etterskottspliktige skattytere utgjorde i alt 1 895,9 mill.kr. Ca. 27 prosent av inntekten falt på industri, vel 24 prosent pa varehandel, 21 prosent 0, søtransport, 10 prosent pi finansinstitusjoner og ca. 18 prosent på andre næringer. Om lag 88 prosent av den antatte inntekt var opptjent av aksjeselskaper. På etterskottspliktige skattytere ble det i 1970 i alt utliknet mill.kroner i skatter, 579 mill.kroner til staten og 576 mill.kroner til kommunene. Av de samlede skatter falt 26 prosent TA industri, 22 prosent på varehandel, 20 prosent på sjotransport, 12 prosent ),1 banker og forsikringsselskaper og 20 prosent pa andre næringer.

12 SKATTELIKNINGEN FOR INNTEKTnRET Tabell 1. Etterskottspliktige skattytere etter nlving Statsskattelikningen Skatt til: Skatt i alt Skatt- Netto inntekt Staten Kom- ytere Mill. Mill. mumene kr. Mill. Pst. Pst. kr. kr.. Mill.kr A. Finansintisioner ,1 10,4 63,3 72,3 135,6,7 1. Forretniligs- og sparebanker m.v ,7 9,3 56,1 63,0 9,1 10,3 2. Forsikring.. 0, Wee 8 21,4 1,1 7,2 9,3 16,5 1,4 B. Andre sektoer ,8 89,6 515,8 504, ,8 88,3 1. Bergverksdft m.v ,8 1,0 6,2 5,9 12,1 1,0 2. Industr,A 1,J3t ,5 26,8 159,7 135,9 295,6 25,6 a- NaTingiJdel-, drikkevare- og tobakksindustri ,2 2,9 17,4 18,8 36,2 3,2 b. Tekstil- og bekledningsindustri ,3 1,1 6,6 4,7,3 1,0 C. T1',.?-, el- og innrednlilpilldustri ,8 1,4 7,8 6,1 13,9 1,2 d. TrY:o;2edlingsindustri ,2 1,6 9,4 7,4 16,8 1,5 e. Grafisk industri ,5 1,8 10,7 8,0 18,7 1,6 f. Lær- og gummivareindustri 74 4,4 0,2 1,4 1,1 2,5 0,2 g. Kjemisk industri, kullog mineraloljeforedling ,9 2,4 15,3 17,2 32,5 2,8 h. Jord- og steinvareindustri.., ,7 0,8 4,9 4,9 9,8 0,8 i. Primær jern- og metallindustri ,8 7,5 43,5 32,9 76,4 6,6 j. Jern-, metallvare- og maskinindustri ,7 2,6 15,9 13,6 29,5 2,6 k. Elektroteknisk industri ,7 2,3 13,9,5 25,4 2,2 1. Transportmiddelindustri ,6 1,7 9,9 7,6 17,5 1,5 m. Diverse industri 146 9,7 0,5 3,0 2,1 5,1 0,4 3. Bygge- og anleggsvirksomhet ,7 2,9 16,5,3 27,8 2,4-4. Kraft- og vannforsyning ,6 0,5,0 84,8 95,8 8,3 5. Varehandel i alt ,0 24,4 141,8 107,1 248,9 21,6 a. Akseselskaper m.v. 00, ,3 22,9 133,7 94,2 227,9 19,8 b. Innkjøps- og forbruksforeninger ,7 1,5 8,1 12,9 21,0 1,8 6. Eiendomsdrift ,2 2,1 9,8 15,4 25,2 2,2 7. Søtransport ,7 21,2 127,6 108,2 235,8 20,4 8. Annen samferdsel.... WO ,3 0,6 4,2 3,0 7,2 0,6 9. Andre næringer ,0 6,2 33,4 32,4 65,8 5,7 10. Utenlandske aksjonærer ,0 3,9 5,6. 5,6 0,5 Etterskottspliktige i alt ,9 100,0 579,1 576, ,4 100,0 Av dette aks'eselskaper ,1 87,7 525, 9 435,6 961,5 83,2

13 Tabell 2. Etterskottspliktige skattytere etter inntektstrinn ved statsskatte1ikningen 1) Inntektstrinn kr. Ingen netto inntekt.. OOOOO 0.00 Under OOOOOO '49900 OOOOO OOOOOOOO OOOOO ,4,4reo.lre og over.00 0 OOOO Skattytere Antall Pst. Skatter til Netto inntekt staten Mill.kr. Pst. Mill.kr. Pst. 2) ,6 3, ,5,5 0,6 3,1 0, ,3 18,2 1,0 4,8 0, ,5 36,8 2,0 9,9 1, ,6 93,1 5,1 26,3 4, ,5 1,0 6,1 32,7 5, ,7 156,7 8,6 47,6 8, ,5 230,6 12,7 70,7 12, ,8 208,6,4 64,8, ,8 198,4 10,9 62,4 10,9 80 0,5 245,4 13,5 74,4 13,0 40 0,3 5,628,55,2 27,1 alt ,9 100,0 573,5 100,0 1) Omfatter ikke utenlandske aksionærer. Se tabell 1, ) Omfatter fellesskatt til skattefordelingsfondet og særskatt til utviklingshjelp. Begge skattetyper utliknes pi inntekten ved kommuneskattelikningen.

14 Bruk som i perioden blei borte som særskilde driftseininqar med minst dekar jordbruksareal Statistisk SentralbyrA hadde i samband med Jordbrukstellinga 1969 ei utvalsteljing for bruk som i tidsrommet 20. -juni juni 1969 blei borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar lordbruksareal. Ei tilsvarande teljing blei glennomført i 1964 for perioden 20. juni luni I samband med Jordbruksteljinga 1959 blei det samla inn opplysningar om bruk som var blitt borte i perioden "Nedlegginga" av bruk har pågått i aukande tempo i denne 20-rs perioden. 10-års perioden blei det gjennomsnittleg borte vel bruk pr. år. 5-irs perioden var talet oppe i over pr. ir og i siste 5-(irs periode ( ) blei det gjennomsnittleg borte nærare bruk pr. Det blir ogs4 til kvar tid nyskipa ein del bruk (delvis gjeld dette bruk som har vore mellombels ute av drift som særskilde brukseiningar) slik at nettonedgangen i brukstalet er noko mindre enn desse tala viser. Det er hovudsakeleg små bruk som blei borte, men etter kvart har det også blitt fleire av noko storre bruk. perioden blei dekar eller ca. 70 prosent av jorda bruk som blei borte lagt til andre bruk ved }clop eller leige. I perioden blei dekar eller ca. halvparten av larda nytta nå den miten. Jord brukt til tomter, vegar m.v. auka fr??, dekar i til dekar i perioden blei dekar liggiande unyttl, mot berre dekar i perioden Det er særleg i mindre gode :Iordbruksstrok at mvkle av jorda fra. "nedlagde" bruk blei liggjande unytta. I Finnmark blei såleis 73 prosent liggiande unytta i Sårs perioden mot berre prosent i gode lordbruksfylke som Vestfold og Nord-Trøndelag. 21 prosent av bruka som blei borte i perioden blei borte i samband med at brukaren døydde. Av brukarane som framleis levde etter at bruka blei horte vart ca. 70 prosent buande DA same staden, 18 prosent flytta til annan bustad i kommunen medan 12 prosent flytta fr kommunen. 35 prosent av dei gjenlevande brukarane var pensionistar då bruket blei borte. Nærare opplysningar kan ein få ved å vende seg til Statistisk Sentralbyrå, linje 662. Meir detaljerte oppgåver blir gitt i Statistisk ukehefte nr. 27, 1972.

15 Tabell 1. Bruk som blei borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal og kva lordbruksarealet deira blei nytta til etter at bruka blei borte Kva jordbruksarealet blei nytta til etter Periode HEILE PERIODEN PR. AR Jord- Bruk bruksareal at bruka blei borte Til andre bruk Til Ved Ved tomter, Til Låg kløp leige vegar skog unytta m.v. Dekar , ' , Oefoernose ' Tabell 2. Bruk som blei borte som særskilde driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal og kva jordbruksarealet deira blei nytta til etter at bruka blei borte. Fylke og bruksstorleik Fylke Bruksstorleik etter jordbruksareal i 1959 ' Kva jordbruksarealet blei nytta til etter Jord- at bruka blei borte Bruk bruks- Til andre bruk Til areal Ved Ved tomter, Til LAg kjøp leige vegar skog unytta m.v. Prosent 10,1 HEILE LANDET <;;) 43,8 9,9 2,0 34,2 Østfold ,5 61,1 9,2 0,8 15,4 Akershus ogoslo ,3 43,1 29,7 3,4 14,5 Hedmark ,7 59,4 6,9 3,7 20,3 Oppland ,2 57,2 6,7 1,4 17,5 Buskerud ,6 55,4 8,8 5,9 22,3 Vestfold ,0 58,6 9,3 3,4 12,7 Telemark ,9 29,8 19,5 5,3 41,5 Aust-Agder ,1 35,9 6,1 2,3 54,6 Vest-Agder ,2 44,0 6,5 2,0 37,3 Rogaland i ,6 46,4 16,4 0,6 25,0 Hordaland og Bergen ,2 28,6 16,1 0,7 45,4 Sogn og Fjordane ,7 39,4 7,3-40,6 More og Romsdal ,5 49,7 14,3-28,5 Sør-Trøndelag SOO 23,2 38,0 20,7 2,3 15,8 Nord-Trøndelag ,3 60,8 6,1 3,6 12,2 Nordlan d *boso' ,6 34,2 2,1 0,1 56,0 Troms...e ,0 23,4 2,9 0,3 69,4 Finnmark ,9 21,7 0,4-73,0 BRUKSSTORLEIK: 5-19,9 dekar ,3 32,4 12, ,9 IT ,2 43,1 6, ,9 TI ,0 43,5 4, ,9 tt ,4 46,2 9,7 100 dekar og meir ,658,718,8 1,8 1,7 2,7 1, ,1 40, ,0 12,8 Heile landet , , ,2

16 til de internasionale månedstabeller i Statistisk ronedshefte nr. 5, 1972 Tallene er mottatt i tiden 20/6-26/ og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. D anmark (tabell 79) Konsumprisindeks... OOOOO Kol. H Mai 170 (168) Sverige (tabell 80) Produksjonsindeks, industri Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner Konsumprisindeks... B April 163! I F April 7,26 it H Mai 153 (162) (7,25) (152) Storbritannia (tabell 81) Oyeblikkeligrentepå statsobligasjoner Reuter's råvareindeks, uketall Engrosprisindeks Konsumprisindeks Frankrike (tabell 82) Arbeidsløyse Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel..... b. Utforsel Bytteforhold Oyeblikkeligrentepå statsobliasjoner Konsumprisindeks est-tyskland (tabell 83) Volum av utenrikshandelen a. Innførsel b. Utforsel Bytteforhold Engrosprisindeks B elgia (tabell 84) Detaljomsetningsindeks Bytteforhold Sambandsstatene (tabell 85) Produks -jon a. Produksjonsindeks, industri... Detaljomsetning Moody's råvareindeks, uketall. ti H April 8,68 19/6-23/6 8 It J Mai 144 K Mai 157 vi A April 375,3 ft C.a. April C.b. April kvartal 104 yt E April 7,04 F April 144 F.a. April 250 tt F.b. April 226 ît April 2 It H Mai 4 77 C Jan. 186 tt E Jan. 104 Feb. 102 TT D.a. Mai 142 Ft E Mai 36,8 19/6-23/6 109 (8,57) (8) (143) (156) (388,6) (12369) (489) (106) (7,25) (143) (265) (250) (109) (3) (182) (102) (141) (36,0) (109)