Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

Transkript

1 Nr årgang Oslo, 4. juni 1970 INNHOLD Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i april 1970 Lagerstatistikk pr. 31. mars 1970 Samhandelen med de viktigste land. Januar-april 1970 Detaljomsetningen i april 1970 Inn- og utreise i april 1970 Tøirnierf løtingen 1969 Alkoholkonsumet i 1969 Universiteter og høgskoler, høstsemesteret 1968 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 4, 1970 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden hefte nr. 22, 1970 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Produkslonen i bersverksdrift, industri oe kraftforsyning_i_april_1970 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 18, 1970) Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning for april 1970 var 22 prosent høyere enn i april Indekstallene var 172 og 141 (beregnet som et ukegjennomsnitt og med gjennomsnittlig månedsproduksjon i 1961 LI 100). Indekstallet for bergverksdrift var 28 prosent høyere, for industri 25 prosent høyere og for kraftforsyning 1 prosent lavere enn i april Ved vurdering av indekstallene bor en ta hensyn til at påsken falt i mars i år og i april i fjor. Den sesongkorrigerte indeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning viste ubetydelig nedgang fra mars til april. For bergverksdrift var det 18 prosent stigning, for industri 1 prosent stigning og for kraftforsyning 11 prosent nedgang. Sammenliknet med måneden for viste de sesongkorrigerte indekstall for produksjon etter anvendelse 9 prosent nedgang i investeringsvareproduksjonen, ubetydelig endring i eksportvareproduksjonen, 3 prosent stigning i konsumvareproduksjonen, 6 prosent stigning i produksjonen av varer til bygg og anlegg og 2 prosent stigning i produksjonen av vareinnsatsvarer ellers. I gjennomsnitt for de 4 forste månedene av året viste totalindeksen en stigning på 4,3 prosent fra 1969 til Det var 5,3 prosent stigning i bergverksdrift, 5,4 prosent stigning i industri og 4,7 prosent nedgang i kraftforsyning. Eksportvareproduksj onen steg 4,0 prosent, konsumvareproduksjonen 1,2 prosent, investeringsvareproduksjonen 6,4 prosent, produksjonen av varer til bygg og anlegg 13,0 prosent og produksjonen av vareinnsatsvarer ellers 3,2 prosent.

3 Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning 1961 r Jan.a.rilJrs April BERGVERKSDRIFT INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING EY-9 ELLLift ''.. e a: Kuligruver Malmgruver o o Stein, sand- og grusdrift Mineralbrott og annen ekstraktiv virksomhet Industri swill,/ , Næringsmiddelindustri , Drikkevareindustri Tobakksindustri ** Tekstilindustri..... P Bekledningsindqstri.. 00, , , o0,00.00 Treindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri lei Grafisk industri, forlag m.v. O o Lærindustri Gummivareindustri * Kjemisk industri Kuli- og mineraloijeforedling Jord- og steinvareindustri , Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri s Maskinindustri , Elektroteknisk 0 industri op Transportmiddelindustri.... **coodoo* e Diverse industri Klaftforsynin Produksjon etter anvendelse: Eksport... Konsum , I nvestering , o Vareinnsats i bygg og anlegg Vareinnsats ellers fo

4 Sesongkorrigert indeks 1961 =7: Des. BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING Bergverksdrift. o e oo Industri goes & 41 is o o o o o ape** Produksjon etter anvendelse: Eksport. e 0 o oeoa.i Konsum o o o o +6 o o o Oe Investering Vareinnsats i bygg og anlegg. ** Vareinnsats ellers

5 LazerstaIistikk 2r. 31. mars 1970 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 10, 1970) Statistisk Sentralbyrås volumindeks viser at lagrene i industri og engroshandel var 3 prosent lavere ved utgangen av mars 1970 enn til samme tid i Indekstallene var 113 og 116 (1961 LI 100). Industribedriftenes lager av egne produkter var 9 prosent lavere og lager av råstoffer 3 prosent høyere i 1. kvartal 1970 enn i 1. kvartal Engrosbedriftenes lager viste 3 prosent stigning og lagrene av importvarer 8 prosent stigning. Lagrene av eksportvarer gikk ned 14 prosent og lagrene av norskproduserte varer til ;nnenlandsk forbruk 6 prosent. Sammenliknet med 31. mars 1969 var det særlig nedgang i lagrene av fisk og fiskevarer, oljefrø, fett, olje og såpe og tre og treforedlingsprodukter.

6 Volumindeks over lagerhold i industri og engroshandel (1961 = 100).111M / / / /3-70 INDUSTRI OG ENGROSHANDEL 1 ALT Industri i alt...i Av dette: Lager av egne produkter " : Lager av råstoffer Næringsmiddelindustri i Tobakksindustri e0600iii Tekstilindustri Tre- og treforedlingsindustri.. $000 *i Lærindustri Oi0.0**00iiiii iiiiiiiiiiii Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri * Annen jern- og metallindustri 000iiiii Engroshandel Rsistoff og halvfabrikata i alt... Konsumvarer i alt Norskproduserte varer i alt... Av dette: For innenlandsk forbruk. " : For eksport.. 0 importerte varer i alt...e Korn og kornvarer Fisk og fiskevarer Andre matvarer Råt obakk W Ofieii , F6rstoffer , iiiiiiiii Oljefrø, fett, olje og,ape Kjemikalier og fargestoffer Gjødning Huder, skinn og lær Spinnestoffer og garn Tre- og treforedlingsprodukter. 00*** Brenselsstcffer Malmer, mineraler og mineralvarer Jern og stål $ Andre uedle metaller Diverse andre varer

7 Samhandelen med de viktigste land. Januar-april Mill.kr. (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 18, 1970) 101 Danmark Finland 105 Island Sverige... Belgia, Luxembourg Frankrike Italia * Nederland * Polen Portugal... Sovjetunionen Spania Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyskland, Vest-.... Tyskland, Ost-..,... Østerrike Andre land i Europa... Europa i alt. Nordiske land... D EFTA Frihandelsforbundet IY EEC Fellesmarkedet OECD Europeiske OECD-land G ana. OOOOOOOOOOOO 286 Libya 313 Nigeria Sør-Afrika Andre land i Afrika Afrika i alt Hong Kong India Israel Japan Kina, folkerepublikken Andre land i Asia... Asia i alt 612 Canada Jamaica USA Andre land i Nord-Amerika. erika i alt Argentina. 715 Brasil 775 Venezuela Andre land i Sør-Amerika. Sør-Amerika i alt 805 Austral-Sambandet m/bes. Andre land Os Oseania i alt Innførsel_ (uten skip) Q Januar-april Januari-april Endring i pst. 397,0 90,0 4, ,2 156,7 212,5 141,4 238,9 33,0 31,4 44,9 53,8 806,9 134,3 26,8 837,2 17,7 59,7 51, , , , , ,1 19,4 30,4 5,1 23,8 79,4 158,1 30,0 6,1 20,4 6 9/ 0 13,2 137,8 276,5 299,7 64,5 532,5 16,9 913,6 30,2 63,4 66,9 68,4 228,9 28,2 8,7 36,9 457,6 129,1 7,1 I 293,8 213,5 266,4 161,5 250,2 36,8 34,6 47,0 57, ,1 140,8 31,0 991,2 16,0 86,2 57, ,2 1 -b87, , , ,5 22,5 34,9 29,1 18,6 83,0 188,1 37,9 11,0 20,7 106,6 15,5 175,6 367,3 357,9 85,8 669,3 33, ,3 21,3 94,2 53,8 73,0 242,3 20,5 11,8 32,3 + 15,3 + 43,4 + 73,2 + 22,3 + 36,2 *E.L15 4,7 + 11,5 + 10,2 4,7 7,6 + 24,1 4,8 + 15,7 + 18,4-9,6 + 44,4 + 10,8 + 20,1 + 21,8 + 22,0 + 18,7 + 20,4 + 16,0 + 14,8 +470,6-21,8 + 4,5 + 19,0 26,3 80,3 1,5 54,5 17,4 27,4 32,8 19,4 33,0 25,7 97,0 25,5 -,29,5 + 48,6-19,6 + 6,7 + 5,9-27,3 + 35,6-12, ,7 99,2 14,5 765,4 100,6 148,6 112,9 152,6 30,2 24,0 27,8 50,1 886,1 56,2 14,7 680,1 11,9 27,9 58, , , , , ,6 12,8 2,1 36,5 19,6 49,0 120,0 4,5 5,5 8,4 60,8 15,2 40,0 134,4 26,2 2,6 410,1 26,6 465,5 23,5 51,8 6,6 12,5 94,4 23,7 5,3 29,0 Endring 1970 i pst. 389,9 126,0 17,4 859,0 112,6 178,1 129,1 180,6 26,2 14,8 46,0 57,7 987,0 72,7 11,5 847,8 11,5 38,7 63, , , , , ,6 12,0 1,2 12,6 26,7 63,4 115,9 4,4 3,0 8,3 44,1 16,8 45,4 122,0 29,1 0,7 326,8 36,0 392,6 12,3 42,7 5,4 14,8 75,2 23,5 3,5 27,0 + 17,9 + 27,0 + 20,0 + 12,2 + 11,9 + 19,9 + 14,3 + 18,3-13,2-38,3 + 65,5 + 15,2 + 11,4 21:8 + 24,7-3,4 + 38,7 9,5 + 16,1 + 15,1 + 13,7 + 21,2 + 16? 2 -.6,3-42,9-65,5 + 36,2 + 29,4 3,4-2,2-45,5-1,2-27,5 + 10,5 + 13,5-9,2 + 11,1-73,1-20,3 + 35,3-15,7-47,7-17,6-18,2 + 18,4-20,3-0,8-34,0-6,9 alt. Medregnet Island , ,5 + 20, , ,9 _ + 10,6

8 Detaljomsetningen i april (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 20, 1970) Statistisk Sentralbyrås detaijomsetningsindeks viser at dotaljomsetningen var 27 prosent høyere i april 1970 onn i samme måned året for. Indekstallene var 123 og 97 (gjennomsnittlig månedsomsetning i 1968 = 100). Sammenliknet med april 1969 var det 25 prosent stigning i nærings- og nytelsesmidler og 27 prosent stigning i tekstil- og bekledning. Ved vurdering av indeksene ma det tas hensyn til at påsken falt i mars i år og i april i fjor. I gjennomsnitt for de 4 forste månedene av året steg totalindeksen med 11 prosent fra 1969 til indekstallet for nærings- og nytelsesmidler steg 13 prosent og tallet for tekstil- og bekledningsvarer 9 prosent. samme tidsrom steg konsumprisindeksen 9 prosent. Jan.-april April Mars April Totalindeks Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og bekledningsvarer

9 Inn- oz utreise i april 1970 Statistisk Sentralbyrås månedlige statistikk over inn- og utreise viser at personer kom med skip og fly til Norge direkte fra ikke-nordiske land og personer reiste ut med skip og fly fra Norge direkte til ikke-nordiske landiapril Tallene for april 1969 var og 33 20O I april 1970 var av de innreiste personer utlendinger, og av de utreiste personer var nordmenn. I forhold til april 1969 er det en øking på 10 prosent i tallet på innreiste utlendinger og en nedgang pl 2 prosent for nordmenn utreist. For personer innreist til Norge fra og via annet nordisk land mangler oppgaver. Det gjelder også for personer reist fra Norge til og via annet nordisk land.

10 Tabell 1. Personer innreist til Norge direkte fra ikke-nordiske land. April alt Med 'skip Med fly Hjemland med skip Kr.- Stay- Forne- I alt Oslo Bergen I alt Kjevik Sola og fly sand anger bu Norge Sverige Danmark Island Finland... 27, Flesland Nordiske land... 2 Storbritannia og Ç N.-Irland Vest-Tyskland Ost-Tyskland Nederland Belgia og Luxembourg Frankrike Sveits Østerrike Italia Sovjet-Samveldet Spania og Portugal Europa ellers Canada USA 0, Amerika ellers Sor-Afrika- Sambandet Afrika ellers India og Pakistan Israel Japan Asia ellers Australia og Oseania Ukjent nasj., statsløse Ikke-nordiske land g I alt april I alt april

11 *swam. Tabell 2. Personer utreist fra Norge direkte til ikke-nordiske land. April 1970 I alt Med skip Med fly Hjemland med skip Kr.- Slav: Forne-. Fles- I alt Oslo Bergen I alt Kjevik Sola sand anger bu land Norge Sverige... Danmark... Island... Finland... Nordiske land... Storbritannia og N.-Irland Vest-Tyskland øst Tyskland Nederland. Belgia og Luxembourg Frankrike. Sveits... Østerrike. Italia... Sovjet-Samveldet Spania og Portugal Il _ _ _ Europa ellers n Canada USA OW. G , _ Amerika ellers Sør-Afrika- Sambandet Afrika ellers India og Pakistan Israel Japan Asia ellers , r Australia og Oseania Ukjent nasj., statsløse Ikke-nordiske land I alt april I alt april

12 TommerflOtingen 1969 Etter Statistisk Sentralbyrås statistikk var det innmeldt til fløting 1,04 mill. m 3 tømmer og kubb i Det var m 3 mindre enn året for. Stokketallet for m 3 er oppgitt til 8,44 millioner. For m 3 er stokketallet ikke oppgitt. Brutto flotingsutgifter var i alt 15,8 mill.kroner, eller kr. 16,19 pr. kubikkmeter i 1969, mot henholdsvis 18,9 mill. kroner og kr. 14,86 i Det var sysselsatt arbeidere ved as/5 -ring og sortering i 1969, mot i Disse utførte i alt arbeidstimer med 6,50 mill. kroner i utbetalt lønn. I tillegg kom kroner i feriepenger, betaling for bevegelige helgedager m.v. Det var dessuten sysselsatt 80 faste funksjonærer med 2,05 mill. kroner i lønn, inkl. feriegodtgjørelse. Av arbeiderne var 743 fløtere i hovedvassdrag, 530 fløtere i bivassdrag, 312 sorterere og 46 båtmannskaper. Arbeidstiden var gjennomsnittlig 374 timer for fløtere i hovedvassdrag og 96 timer i bivassdrag. For sorterere var gjennomsnittet 651 timer og for båt mannskaper timer. Den gjennomsnittlige timefortjeneste for alle arbeidere var kr. 11,18 i tillegg kom kr. 1,40 i feriepenger, betaling for bevegelige helgedager m.v. statistikken er medregnet kubikkmeter norsk virke som er fløtt til Sverige og kubikkmeter svensk virke som er fløtt til Norge.

13 Tabell 1, Tømmerfløting. Kvantum og flotingsutgifter Innmeldt Mill. Mill. m 3 stokker fast mål Brutto fløting,sutifter I alt Pr. m'a Millkr. Kr. 2, ,1 28, ,4 13,8 10,6 1) 8,4 2) 1,65 23,6 1,49 21,8 1,33 18,9 1,04 15,8 13,07 14,44 15,33 14,86 16,19 1) Oppgitt for 1,03 mill. m 2) iv " m 3 Tabell 2. Tømmerfløting. Arbeidere, arbeidstid og 1 - rin Feriepenger, Arbeidslonn Funksjo- Funkbetaling Arbei for nearer sjoaærdere timei alt verk snitt dager, 1. og Gjennom- belt. helgei alt lønn I alt Mill. pr. time 17. mai Mill. kr. Kr. Mill.kr kr. 9, ,4 1,7 2, ,9 9,3 8,8 6,5 9,26 1,3 9,711, 2 10,49 1,1 11,18 0, ,2 97 2,3 86 2,1 80 2,1

14 Alkoholkonsumet i 1969 Statistisk Sentralbyrås statistikk Viser at konsumet av brennevin, vin og 01 var liter ren alkohol i Det var en oppgang på 5,1 prosent fra året for. ren alkohol. I gjennomsnitt pr. innbygger 15 år og eldre utgjorde konsumet 4,49 liter Vinkonsumet var 10,8 prosent storre i 1969 enn året for. Brennevinskonsumet økte med 1,3 prosent og ølkonsumet med 7,7 prosent. Konsumentenes utgifter til kjøp av alkoholholdige drikkevarer utgjorde mill. kroner i Dette var 207 mill. kroner eller 12,4 prosent mer enn året før. Tabell 1. Brennevins-, vin- og ølkonsumet liter År I alt, alkoholliter Brennevin Vin Vare- Alkohol- Vare- Alkohol - liter liter liter liter Vare- Alkoholliter liter 4 584' 4 9: Tabell 2. Brennevins-, vin- og ølkonsum pr. innbygger 15 år og over År I alt, Brennevin alkohol- Vare-* Alkohol liter liter liter Vareliter Vin 01 Alkohol- Vare- P1k liter liter liter ,72 4,06 1,76 2,02 0,28 37,05 1, ,85 4,17 1,80 2,20 0,30 38,'2 1, ,05 4,36 1,88 2,45 0,33 39, ;) 1, ,32 4,53 1,95 2,66 0,39 43;23 1, ,49 4,54 1,96 2,92 0,42 45,01 2,11 Tabell 3. Konsumentenes utgifter til brennevin, vin og kr. Ar * I alt Brennevin Via 01 15F, "..7C

15 Universiteter og h0esko1er, høstsemesteret 1968 Tall fra Statistisk Sentralbyrås "Undervisningsstatistikk, Universiteter og høgskoler", viser at det i høstsemesteret 1968 var studenter ved universiteter og høgskoler i Norge, menn og kvinner. Høsten 1967 var tallet ( menn og kvinner).. 1) Tabell 1. Studenter etter lærested og studium Studium Universitetet Oslo Bergen Norges Menig- NorgesLandhets- Veterinær- bruksfakul t et et - høgskole høgskole Norges Norges Norges Tekniske Handels- Lærer- Hog- høy- hogskole skole skole MAGISTERGRAD 163 Filologi.. 53 Pedagogikk Psykologi Sosiologi Statsvitenskap Etnografi Realfag Andre fag. 4 2 EMBETSEKSAMEN Filologi (cand.mag.) tr (cand.philol.) Teologi.. Pedagogikk. Sosialøkonomi (exam.oecon.) Sosialøkonomi (cand.oecon.). Psykologi.... Jus.... Samfunnsfag ellers (cand.mag.)... Samfunnsfag ellers (cand.polit.) Aktuarfag (forsikringstekn. eks.). Aktuarfag (aktuarkandidat) Realfag ellers (cand.mag.). Realfag ellers (cand.real.) Medisin... Odontologi.... Farmasi... Andre studier ) Tallene for fordeling av studentene etter studium er på grunn av endret klassifisering ikke sammenliknbare med tall fra tidligere Ar.

16 Tabell 1 (forts.). Studenter etter lærested og studium Studium Norges Lærerhogskole Universiteter Menig- Norges hets- Veterinær- fakul- Oslo Bergen høgskole tetet Norges Norges Norges Land Tekniske Handels bruks Høg hoyhogskole skole skole HØGSKOLEEKSAMEN Veterinærmedisin Landbruksfag. OW40 Ingeniørfag Arkitektur... Siviløkonomi Handelslmrerfag 00.. Ernæring s.odoo.ws r 4, I 4 o a il ENKELTFAG Enkeltfag med 1 eksamen 010.4poOsows Eksamensfrie fag Forberedene prover Uoppgitt alt

17 Av i alt nye studenter (4 057 menn og kvinner) var det med examen artium eller økonomisk gymnas. Tabell 2. Nye studenter etter artiumskarakter og studium Studium I alt Artiumskarakter (poeng) 70 og Uopp overgitt -7 MAGISTERGRADSEKSAMEN EMBETSEKSAMEN Filologi Teologi Pedagogikk OW.000 $0, Sosialøkonomi Psykologi s , Jus t.' Samfunnsfag ellers Aktuarfag 0000, Realfag Medisin Odontologi _ Farmasi 0000@ HØGSKOLEEKSAMEN 37 Veterinærmedisin... _ - _ Landbruksfag Ingeniørfag. 00 ea o Arkitektur... ii Siviløkonomi 9. Handelslærerfag... Ernæring _ ENKELTFAG * Uoppgitt alt

18 alt studenter oppga at de var gifte. Av disse bodde i egen leilighet eller på studenthjem. Av opplysningene om de studentsosiale forhold, går det fram at studenter oppga å ha ett eller flere barn. Av disse studentene var det som bodde i egen leilighet eller pi studenthjem. Tabell 3. Studenter etter boligforhold og tallet pl barn Alle studenter Tallet på barn Egen Hybel Studenthjem alt leilig- hos het private Pen- Hjem- Uoppsjonat me gitt barn og uoppgitt «... 4 og flere.. alt... HIMIR semesteret. alt studenter oppga å ha lønt arbeid ved siden av studiet i høst Tabou 4. Studenter etter lønt arbeid og ekteskapelig status Ekteskapelig status Alle studenter Under Over 30 timer timer timer pr. uke pr. uke pr. uke 697 Ugift Gift med aktiv student Gift med ikke-studerende... For gifte... <O t. 0 Uoppgitt alt... ff,z=7"-- alt lønt arbeid 1 420J Uoppgitt

19 Tabell 5. Studenter etter hjemstedsfylke Hjemstedsfylke Alle studenter Absolutte tall Relative tall Absolutte tall Nye studenter Relative tall 260 Østfold * RAI Akershus.. 6 e Oslo Hedmark 0 d O Oppland Buskerud Vestfold Telemark.0 4 e Aust -Agder 0.* 4 i Vest -Agder e a a Rogaland Hordaland Bergen * Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms ' Finnmark Utlandet Ioppgitt _... alt

20 Tillega til de internasjonale manedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 4, 1970 Tallene er mottatt i tiden 13/5-19/ o.;1 er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av cidre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 80) 24,6 Arbeidsløyse... Kol. A April (44,8) Volum av utenrikshandelen It a. Innførsel Ea V b. T Utførsel... E b Bytteforhold *6 Valutabeholdning e * yl 1.kvartal 1.kvartal F I.kvartal Mars 178 (187) 154 (161) 101 (102) 3152 (2854) Sverige (tabell 81) Engrosprisindeks 4v0oos.460$0ii Valutabeholdning e ff April 125 (125) il Mars 2674 (2948) Storbritannia (tabell 2) Produksjon a. Produksjonsindeks, industri OM Vf C a Mars 127 (125) Reuter's råvareindeks..... TT Mai 121 (122) Reuter's råvareindeks, uketall 25/5-29/5 120 (120) Frankrike (tabell 83) Valutabeholdning , Mars (21942) est-tyskland (tabell 84) Produksjon a. Produksjonsindeks, industri yt C a Mars 157 (153) Detaljomsetningsindeks 000O0 77 j'an. 155 (156) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel 0... b. Utførsel e TI Ea April E b April (9058) (10557) Valutabeholdning. It Mars (24771)

21 Belgia (tabell 85) Arbeidsløyse. Kai A Mars 75,7 9,2) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel. f11 it D a Mars (46987) b. Utførsel it D b Mars (43751) Engrosprisindeks. 00.?? F April 118 (118) Valutabeholdning it HMars111,7 (40,9) Sambandsstatene (tabell 86) Produksjon C. Bilproduksjon Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel... b. Utforsel... OW06111,0041 Moody's råvareindeks *W... Moody's ravareindeks, uketall... Konsumprisindeks we Valutabeholdning Of0O0tOWO0.0000,OO D c Mars 783 (687) F a April 3250 (3214) F b April 3450 (3379) 1 Mai 111 (112) 25/5-29/5 111 (111) K April 126 (125) M Mars (11910)

22 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden hefte nr. 22, 1970 I serien Norges offisielle statistikk: Arbeidsmarkedstatistikk Sidetall 784 Pris kr ist Išk Sentralbyri Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr. 25,00 Pr. hefte 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris. Arsabonnement kr. 30,00 Pr. hefte 3,00 Publikasjonene kan bestilles 7jennom bokhandlerne.