INNHOLD. Jordbruksteljinga Eige - og leigetilhøve, yrkestilhøve arbeidskraft, bygningar ;..v. i Aust-Agder

Transkript

1 Nr årgang Oslo, 2. november 1961 INNHOLD Detaljomsetningen i august 1961 Meieridriften i september 1961 Jordbruksteljinga Eige - og leigetilhøve, yrkestilhøve arbeidskraft, bygningar ;..v. i Aust-Agder Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 10, 1961 Statistisk Sentralbyrd bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Detal,lomsetningen i august 1961 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 39, 1961) Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks viser at verdien av detaljomsetningen var nesten 8 prosent storre i august i år enn i samme måned i fjor. Indekstallene var henholdsvis 136 og 126 (gjennomsnittlig månedsomsetning i 1956 = 100). Til sammenlikning kan nevnes at Byråets konsumprisindeks for august var om lag 3 prosent hoyere i år enn i fjor. Sammenliknet med august 1960 var omsetningen større i de fleste bransjer. For nærings - og nytelsesmidler var stigningen 7 prosent og for tekstil- og bekledningsvarer 11 prosent. gjennomsnitt for månedene januar-august gikk totalindeksen opp med vel prosent fra 1960 til For nærings - og nytelsesmidler var stigningen vel prosent og for tekstil- og bekledningsvarer om lag 5 prosent.

3 Indeks over verdien av detaljomsetningen = 100 Jan.- aug. Aug. Juli Aug Totalindeks OOOOO 115 I) Nærings- og nytelsesmidler.... Av dette: Kolonialvarer... tt " Landhandlerier tt : Bakervarer, mjølk og delikatesser H KjOtt polsevarer, fisk og vilt H H : Tobakk, sjokolade, frukt og gronnsaker " : Vin og brennevin Tekstil- og bekledningsvarer Av dette: Skotøy " : Andre tekstil- og bekledningsvarer MObler og innbo ) ) 131 I) 116 Av dette: MObler ft 11 : Radio og elektrisk utstyr I) ) 1261) 114 Jernvarer, fargevarer, sportsutstyr m.v Av dette: Jernvarer ti lt : Sportsutstyr BOker, papir og kortevarer Av dette: BOker tt t, : Papir og kortevarer Annen detaljomsetning Av dette: Bygningsartikler m.v ttitbiler og rekvisita tt It : Maskiner og utstyr tt ft Brenseloljer, bensin og smøreoljer II I! : Kull, koks og ved FrisOrer, foto cprafer og renserier Av dette: Frirer fl " : Fotografer ) Rettet tall.

4 Meieridriften i september 1961 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 39, 1961) Vareslag Produksjon September 1961 I forhold I alt til sept. Jan.- Sept. 19 I forhold I alt til jan sept.1960 Kg. Pct. PC :- 1 Kumjølk Fløte (som helmjølk) Geitmjølk Sum mottatt mjølk... Retur av: Skummet mjølk og saup Mjølkepulver (tørrmjølk)... Hjemmeholdt magermjølk... Retur av nyse... Meierismør... Gauda- Thelfeit ost (halvfeit Thelfeit. NOkkelost (halvfeit (magre... Jarlsber-&st. Edamerost Sveitserost. Normannaost Gammalost... Pultost Kjernemjølksost Tilsiter... Cheddar Andre hvitostsorter. Hvitost i alt. Smelteost... Kasein.... Ekte geitost Gudbrandsdalsost Blandet geitost Fløte- Thelfeit. mysost (halvfeit Prim, afrit.... Eliteprim... Mager mysost... Andre brunostsorter.. Brunost i alt ) 4 387) Hvit og brun ost ialt ) ) ) ) 4 886) ) Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Lager September 1961 I forhold alt til sept Kg

5 Jordbruksteljinga 1959 Eie- og leioetilhove L yrkestilhove a arbeidskraft t buninpr m.v. i Aust-Agder Resultata frå Jordbruksteljinga 1959 over eige- og leigetilhove l yrkestilhove, arbeidskraft, bygningar m.v. i Aust-Agder foreligg no frå Statistisk Sentralbyrå. Oppgåvene for 1959 gjeld heile fylket, både bygder og byar. Dei tala som er tekne med frå 1949-teljinga gjeld bygdene. Alle oppgåvene gjeld bruk med over 5 dekar jordbruksareal. Eige- og leigetilhove Aust-Agder var det i alt bruk med over 5 dekar jordbruksareal i eller 6,7 prosent av desse vart drivne av andre enn eigarane (ved pakting, bygsling o.a.). Dessutan var det 128 bruk (2,4 prosent) der 50,1-99,9 prosent av jordbruksarealet var leigejord og 421 bruk (8,0 prosent) der inntil 50 prosent var ledgejord. Det leigde jordbruksarealet var i alt dekar eller 13 prosent av alt jordbruksareal ved bruk med over 5 dekar. Av dette var dekar ved dei 353 bruka der heile jordbruksarealet var leigejord og ved bruka der 50 1l-99 9 prosent av jorda var leigd. YrkestilhOve fagutdaning arbeidskraft m.v. Tabel1 i viser brakarane etter kjønn og sivilstand. Tabell L, Brukarane etter kjønn og sivilstand 1959 Talet på Prosent brukarar 1949 Prosent Menn: 3 Gifte ,0 68,8 Ugifte ***** ,0 ) 21,4 Enkjemenn, separerte, skilde ,6 ) Kvinner: 31 Gifte e0WOOO* f0.40 os6 0,7 1102,1 Ugifte.....,... ) 8,5 Enkjer, separerte, skilde ,2 ) Upersonlege brukarar (anstaltar m.v.) WO* alt.1 a, s 28 0/5 0) loo o 100 s 0 Av dei mannlege brukarane i 1959 var prosent ugifte, 77,5 prosent gifte og 5,1 prosent enkjemenn, separerte eller skilde.

6 2 Tabell 2 syner aldersfordelinga for mannlege brukarar. Tabell 2. Mannlege brukarar etter alder Talet på Prosent Prosent brukarar 691 Under 40 år... OOOOO 14,3 18, år ,6 50,7 160 år og eldre ,1 30,5 4 alt ,0 100,0 923 mannlege brukarar hadde gått minst 5 månaders landbruksfdgskule. Det svarar til 19,1 prosent av alle mannlege brukarar i I alt var det bruk som hadde personar med fagutdaning. Det var 19,3 prosent av alle bruk over 5 dekar. 747 kvinnelege ektemakar og brukarar hadde gått minst 5 månaders husmorskule. Det svarar til 17,9 prosent av bruka som vart drivne av ektepar eller kvinnelege brukarar. I alt var det personar med husmorskule på 827 bruk. Det var 15,7 prosent av alle bruk over 5 dekar. Tabell 3 viser talet på bruk med personlege brukarar, fordelt etter om dei blir drivne som eine-, hovud- eller attåtyrke. Tabell 3 YrkestilhOve 1959 Talet på Prosent bruk 1949 Prosent Eineyrk Hovudyrke...v... AttAtyrke alt ,3 40, ,1 22, , 6 37, ,0 100,0 Arbeid utanom bruket er for mannlege brukarar med bruket som attåt- eller hovudyrke, oppgjeve til i alt dagsverk. Av dette er 20,3 prosent oppgjeve som jord- og skogbruksarbeid. 19,3 prosent i bygg og anlegg, 12,3 prosent i industrien og 9,1 prosent i samferdsel. 24,1 prosent fall på andre yrke og for 14,9 prosent er det ikkje oppgjeve kva yrke det gjeld. Tabell 4 gjev eit oversyn over arbeidsstyrken på bruka, rekna i årsverk. Tabell 4. Arbeidsstyrken i årsverk på bruk med over 5 dekar jordbruksareal Prosentvis endring Menn Kvinn Menn Kvinner Menn Kvinner Brukarar og ektemakar ,0-16, Andre familiemcdlemer ,7-57,2 707 Framand ,1-61,4 4 alt ,3

7 Arbeidsstyrken,rekna i årsverk, er redusert med noko over ein fjerdepart sidan oppgåvene kan elles ikkje utan vidare samanliknast med oppgåvene frå skulle arbeid med hogst og framdrift av skogsvyrke til sal haldast utanom oppgåvene. I 1959 skulle slikt arbeid takast med. Driftsbygningar Tylgjande oppstilling viser samla grunnflate for driftsbygningane, fordelt etter byggjeperiode: m 2 Prosent Bygd før ,2 " ,9 n etter alt..., ,0 Medels grunnflate pr. bruk med driftsbygning har auka frå 129 m2 i 1949 til 142 i Grunnflata svara til4,92pr:dekar jordbruksareal i 1959, mot 4,4 m2 i For i 549 bruk er det oppgjeve at driftsbygningane treng større tilbygg eller hovudreparasjon og for I 347 at dei treng ny driftsbygning. Det er gjeve opp gjødselkjellar eller overtekt gjødselplass på bruk, urinkum på og automatisk drikkekar i fjøset på bruk. Silofôr 404 eller 7,6 prosent av bruka hadde lagt ned silof6r i I 1948 var det prosent. Rekna som ferdig masse vart det lagt ned m3 silof6r i mot m3 i I 1948 vart det nytta konserveringsmiddel til 90 prosent av silomassen, i 1958 til 76 prosent. Nedgangen i prosenttalet skriv seg frå relativt sterk auke i silomassen av poteter nedlagt utan konserveringsmiddel. Våningshus Fylgjande oppstilling viser bruka fordelt etter alderen på våningshusa: Bygd for 1900 It " etter 1940 Byggjeår ikkje oppgjeve... Utan våningshus I alt. Talet på bruk Prosent , ,0 Det er gjeve opp at på bruk treng våningshusa større tilbygg eller hovudreparasjon og 439 treng nytt våningshus. Deter gjeve opp bad på 940 bruk, vaskemaskin på kjøleskåp på 964, mixmaster på 335 og støvsugar på har gjeve opp at dei eig eller leiger fryseboks.

8 Traktortimar grofting vatning engfroavl Etter oppgåvene til jordbruksteljinga vart det på bruka over 5 dekar nytta traktor i timar siste året. Av dette fall på eigne og på leigde traktorar vart det gjeve opp at dekar dyrka jord trong grofting, mot i I perioden er det grave 0,9 mill. meter grofter, mot vel 0,7 mill. i perioden Det er i 1959 gjeve opp 272 vatningsanlegg, mot 99 i Arealet som kunne vatnast med anlegga i 1959 var dekar vart det avla 2,9 tonn engfro, mot 8,6 tonn i Nærare opplysningar kan ein få ved A venda seg til Statistisk Sentralbyrå, kontoret for Jordbruksteljinga 1959, tlf

9 Tillegg til de internasdonale månedstabeller i StatistaLmånedshefte nr Tallene er mottatt i tiden 25/10-31/ og er forelopige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 72) ArbeidslOyse... Kol. Produksjonsindeks b b. Animalsk jordbruksproduksjon " Engrosprisindetcs... A September B b August 129 G September 103 (7R) (125) (104) Sverige (tabell 73) Produksjonsindeks, industri Engrosprisindeks tt!i B G August August (138) (112) Storbritannia (tabell 74) 83 Reuters ravareindeks, uketall... 23/10-27/10 (83) Levekostnadsindeks... tt K September 127 (127) Frankrike (tabell 75) ArbeidslOyse o It A September 93 (89) Belgia (tabell 77) ArbeidslOyse Produksjonsindeks, industri... Engrosprisindeks... Levekostnadsindeks... " A August September " B Mai " F August " G August September 69,9 69, (72,1) (130) (102) (111) Sambandsstatene (tabell 78) Moo4ys råvareindeks, uketall... 23/10-27/10 90