Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

Transkript

1 Oslo, 1. september 1966 Nr årgang I N N H O L D Nasjonalregnskap for 2. kvartal 1966 Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i juli 1966 Meieridrifta i juli 1966 Lagerhold pr. 30. juni 1966 Inn- og utforselsverdien fordelt på varegrupper. Januar-juli 1966 Avbetalingshandelen. 2. kvartal 1966 Kvartalsstatistikk for livsforsikringsselskaper 2. kvartal 1966 Midler forvaltet av overformynderiene pr. 1. januar 1966 Personlige skattytere etter inntekts- og formuestrinn ved skattelikningen for inntektsåret l964 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr, 8, 1966 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden hefte nr. 35, 1966 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Nasjonalrepskap for 2. kvartal 1966 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 28, 1966) Fra Statistisk Sentralbyrå foreligger nå beregninger av nasjonalregnskapet for 2. kvartal Tallene viser at bruttonasjonalproduktet i faste priser økte 4,8 prosent fra 2. kvartal 1965 til 2. kvartal Dette er omtrent den samme øking i bruttonasjonalproduktet som er beregnet fra forste halvår 1965 til forste halvår Tallene for forste halvår 1965 viste en øking fra forste halvår 1964 på 5,8 prosent. Det ser derfor ut til at veksten i bruttonasjonalproduktet i 1966 har avtatt noe i forhold til den sterke veksten i Det sesongkorrigerte tall for bruttonasjonalproduktet for 2. kvartal 1966 viser svak øking fra foregående kvartal, men beregningsmåten gjor at det knytter seg stor usikkerhet til de sesongkorrigerte tall for de siste to kvartal. Privat konsum steg med 3,2 prosent fra 2. kvartal 1965 til 2. kvartal i år. Halvårstallene viser en øking på 4,2 prosent i år mot 2,3 prosent i Den svake øking i det private konsum i forste halvår 1965 kan fores tilbake til 1. kvartal, som antakelig var påvirket av endringen i omsetningsavgiften i 4. kvartal De samlede bruttoinvesteringene i fast kapital var 3 prosent lavere enn i 2. kvartal i fjor. Årsaken til dette er at skipsinvesteringene har gått ned med nesten 25 prosent. Bruttoinvesteringenei maskiner og transportmidler uten skip økte med 6,5 prosent, mens investeringemi bygg og anlegg gikk opp med vel 3 prosent. I forste halvår 1966 var de samlede bruttoinvesteringer i fast kapital omtrent uforandret fra forste halvår 1965.

3 Bruttonasjonalprodukt etter anvendelse priser 1964 x 1. kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv x 1. kv. 2.kv. 3.kv. 4. kv x 1. kv. 2.kv. Mill. kr. Bruttoin- Lag- Ekse;. port- Privat Offentlig vester5ng Eksport Import konsum konsum fast realkapitaring. skott end- over- Pro- Prosent- Mill.sentvis Pro- Pro- Mill.sent- Mill.sent- Mill. Mill. Pro- Pro- Mill. sent- Mill.sent- kr. vis kr. vis kr. vis kr. kr. kr. vis kr. vis end- 1) end- end- end- end-1) end- 1) 1) 1) 1) ring ring. _ring Bruttonasjonalprodukt , , , , , , , , , , ,1 3,5 4,6 2,7 5,4 2,6 1,0 3,5 3,4 2, , , , , ,0 4,7 9,4 7,7 2,2 10,7 9,5 6,5 9,6 17, ,8-1,7-2,3 10,2 13,5 6,6 13,1 9,6 8,0-2,6 2, ,7 5, , ) Den prosentvise endring er fra tilsvarende periode året for. 10,6 11,9 15,3 7,3 8,5 7,2 9,4 5,9 7,3 6, ,1 2,8 4,0 10,8 14,5 9,5 14,5 13,0 10,9 1, , , , ,5 Sesongutjamnede nasjonalregnskapstall priser Bruttonasjonal2r9dukt Relative tall. Mill.kr. Gj.snitt 1961=100 Privat konsum Relative tall. Mill.kr. Gj.snitt 1961= kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal kvartal 2. kvartal * 0 0 i 0 lb , , , , , , , , , , , , , , m 122, ,9m (12 298) (125,3) (12 353) (125,9) , , , , , , , , , , , , , , x 115, ,3m (6 156) (115,8) (6 281) (118,2)

4 Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i juli 1966 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 33, 1966) Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning var 4 prosent høyere i juli 1966 enn i samme maned i fjor. Indekstallene var 85 og 82 (beregnet som et ukegjennomsnitt og med gjennomsnittlig månedsproduksjon i : 100). Indekstallet for industri var 5 prosent høyere enn i juli For bergverksdrift var indekstallet 11 prosent lavere og for kraftforsyning 6 prosent lavere enn i juli Den sesongkorrigerte indeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning viste 9 prosent nedgang fra juni til juli. For bergverksdrift var det 20 prosent nedgang, for industri 8 prosent nedgang og for kraftforsyning 6 prosent nedgang. De sesongkorrigerte indekstall for produksjon etter anvendelse viste fra forrige måned 9 prosent nedgang i eksportvareproduksjonen, 10 prosent nedgang i konsumvareproduksjonen, 8 prosent nedgang i investeringsvareproduksjonen, 8 prosent nedgang i produksjonen av varer til bygg og anlegg og 9 prosent nedgang i produksjonen av varer til vareinnsats ellers. I gjennomsnitt for de 7 første månedene av året viste totalindeksen en stigning på 5,4 prosent fra 1965 til Det var 4,1 prosent nedgang i bergverksdrift, 5,9 prosent stigning i industri og 2,1 prosent stigning i kraftforsyning. For eksportvareproduksjonen var stigningen 8,1 prosent, for konsumvareproduksjonen 4,4 prosent, for investeringsvareproduksjonen 7,9 prosent, for produksjonen av varer til bygg og anlegg 2,9 prosent og for produksjonen av varer til vareinnsats ellers 3,6 prosent.

5 Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning Jan.- juli Juli Juni Juli BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFOR- SYNING ,2E,E=taslEiL Kullgruver Malmgruver Stein, sand- og grusdrift Mineralbrott og annen ekstraktiv virksomhet..., Industri Næringsmiddelindustri ) 99 Drikkevareindustri Tobakksindustri......, Tekstilindustri Bekledningsindustri Treindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri ) Grafisk industri, forlag m.v Lærindustri......, Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri v0o Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri aa4rlga... new ) 104 Produksjon etter anvendelse: Ek sport Konsum Investering... O n Vareinnsats i bygg og anlegg Vareinnsats ellers ** ) ) Rettet tall.

6 Sesongkorrigert indeks Mars April Mai Juni Juli BERGVERKSDRIFT INDUSTRI OG KRAFT- FORSYNING... O Berverksdrift Industri O ) Produksjon etter anvendelse: Eksport * ) 130 Konsum Investering Vareinnsats i bygg og anlegg Vareinnsats ellers ) Rettet tall.

7 Meieridrifta i duli 1966 (Førre månadsmelding blei offentleggjort i SU nr. 31, 1966) Produksjon Juli 1966 Jan.- Vareslag I forhold I alt til juli I alt Pst. Kg Pst,Tonn juli 1966 I forhold til jan.- juli 1965 Pst. Lager Juli or o I alt til juli 1965 Kg Pst Kumjølk Fløyte( som heilmjølk) Geitmjølk... Mottatt mjølk i alt. Retur av: Skumma mjølk og 412 saup Mjølkepulver 24 (tørrmjølk) Myse Magermjølk halden attende etter fløytelevering Meierismør Goudaost Vegaost Nøkkel- (heilfeit ost (halvfeit Jarlsbergost Edamerost Sveitserost Normannaost Gammalost Pultost Saupost Tilsiter Cheddar Andre kvitostsortar Kvitost i alt Smelteost Ekte geitost Gudbrandsdalsost Blanda geitost Fløyte- (heilfeit mysost (halvfeit Prim, vanleg Eliteprim Mager mysost Andre brunostsortar Brunost i alt / Kvit og brun ost i alt ) Gjeld berre eigne lager som meieria hadde ved utgangen av månaden.

8 Lagerhold pr. 30. duni 1966 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 23, 1966) Statistisk Sentralbyrås volumindeks over lagerhold viser at lagrene i industri og engroshandel var 7 prosent større ved utgangen av 2. kvartal 1966 enn til samme tid i Indekstallene var 121 og 113 ( ) Industribedriftenes lager av egne produkter var 9 prosent større og lagrene av råstoffer var 3 prosent større ved utgangen av 2. kvartal 1966 enn til samme tid året før. Engrosbedriftenes lager var 6 prosent større. Lagrene av norskproduserte varer til innenlandsk forbruk gikk opp med 4 prosent, lagrene av eksportvarer med 11 prosent og lagrene av importvarer med 9 prosent. Sammenliknet med 30. juni 1965 var det særlig øking i lagrene av gjødning, fôrstoffer, malmer, mineraler og mineralvarer, spinnestoffer og garn og korn og kornvarer, mens det var nedgang i lagrene av blant annet fisk og fiskevarer og tre og treforedlingsprodukter.

9 Volumindeks over lagerhold i industri og engroshandel ( ) 31/ / / /6-66 INDUSTRI OG ENGROSHANDEL I ALT Industri i alt Av dette: Lager av egne produkter u : Lager av rastoffer Næringsmiddelindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Tre- og treforedlingsindustri... MOO Lærindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Annen jern- og metallindustri EaEls212a121 "we Råstoff og halvfabrikata i alt Konsumvarer i alt Norskproduserte varer i alt... * Av dette: For innenlandsk forbruk tf ff : For eksport Importerte varer i alt Korn og kornvarer Fisk og fiskevarer Andre matvarer Råtobakk F5rstoffer Oljefrø, fett, olje og såpe Kjemikalier og fargestoffer Gjødning $ * ,0 00, Huder, skinn og leer Spinnestoffer og garn Tre- og treforedlingsprodukter Brenselsstoffer Malmer, mineraler og mineralvarer Jern og stål ****0.0**040.0*****00**000000*** Andre uedle metaller Diverse andre varer. * ** * * *

10 '2: _ 2 utførselsverdien fordelt på varegrupper. Januar-juli Millekr. (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 32, 1966) Innførsel Juli Januar-juli Matvarer og levende dyr ,5 100,7 796,3 4. Korn og kornvarer ,0 31,0 190,1 5. Frukt og grønnsaker.. ei. 21,3 25,5 220,3 6. Sukker og sukkervarer ----me.. 15,1 12,7 102,3 7. Kaffe, te, kakao, krydderier ,7 19,4 156,0 08. F6rstoffer for dyr, unntatt umalt korn.. 0,8 4,9 75,3 Andre matvarer og levende dyr ,6 7,2 52,3 1. Drikkevarer og tobakk... 5,7 7,9 60,1 2. Råvarer, ikke spiselige, unntatt brensel.. 123,0 149,3 873,5 22. Oljefrø, -nøtter og -kjerner... 7,3 33,5 81,2 24. Tre, trelast og kork ,6 26,3 177,6 26. Tekstilfibrer og avfall... 5,0 4,7 63,1. Rå. gjødningsstoffer,. rå mineraler.. 9,5 11,3 74,8 28. Malmer og avfall av metall... 62,8 61,1 371,9 Andre råvarer ,8 12,4 104,9 873,8 220,2 246,7 72,6 187,8 86,4 60,1 70,9 951,0 103,6 195,9 64,9 89,1 370,8 126,7 3. Brenselsstoffer, smøreoljer, sk elektri strøm... OOOOO ,2 109,1 668,1 768,2 32. Kull, koks og briketter ,8 10,6 95,1 105,4 33. Mineralolje og mineraloljeprodukter ,2 97,6 570,5 653,2 Andre bren elsstoffer m.v. s... 0,2 0,9 2,5 9,6 4. Dyre- og plantefett, -olje og voks.... 4,7 1,6 38,3 31,8 5. Kjemikalier, ,5 79,6 698,0 766,0 51. Kjemiske grunnstoffer og forbindelser... 41,6 26,8 307,0 335,2 53. Farge- og garvestoffer... 5,4 6,0 46,3 44,1 54. Medisinske og farmasøytiske produkter... e 7,1 8,2 53,1 63,0 58. Plast, regen. cellulose, kunstharpikser. 14,5 16,3 117,4 131,4 Andre kjemikalier ,9 22,3 174,2 192,3 6. Bearb. varer, hovedsakelig gruppert etter materiale...,,...,...,,.. e , , ,6 62. Gummivarer 044,wo,lf ,2 12,5 70,8 75,4 65. Garn, metervarer, ferdige tekstiler 49,2 51,5 442,4 458,9 66. Froth Pro av ikke-metalliske mineraler ,5 17,0 123,1 122,5 67. Jern og stål ,4 70,1 556,4 549,2 68. M taller, unntatt jern og stål... e 22,7 42,0 228,3 250,4 Andre bearbeidde varer... 40,5 54,0 334,2 390,2 7. Maskiner og transportmidler, unntatt skip. 289,1 337, , ,1 71. Maskiner, ikke-elektriske ,6 185,0 968, ,0 72. Elektriske maskiner, apparater og 63,7 materiell OO OO 64,0 474,1 514,2 73. Transportmidler, unntatt skip OOOOO 83,8 88,5 567,6 624,9 8. Forskjellige ferdige varer OOOOO Klær... r * OOO 85. Fottøy 86. Instrumenter; fotogr. og opt. art.; ur.. Andre ferdige varer Varer og transaksjoner, ikke gr. etter art 67,0 74,2 592,8 667,8 18,3 19,5 206,7 233,9 3,4 3,3 38,6 41,3 18,9 20,8 126,7 147,7 26,4 30,6 220,8 244, ,7 32,7 I alt uten skip , , , ,9 Skip, nybygde ,5 73, ,2 995,3 05 Skip, eldre OOOOO I a 1 t

11 Utførsel Juli Januar-jull Matvarer og levende dyr 136,4 131,5 774,0 889,7 1. Kjøtt og kjøttvarer... 4,0 2,7 35,3 27,7 2. Meierivarer og egg 5,5 6,3 46,9 52,0 31. Fisk, fersk, kjølt, fryst, tørket, saltet, røykt ,7 79,7 415,8 470,8 32. Fiskehermetikk og annen bearbeidd fisk.. 14,9 13,3 106,2 108,0 08. F6rstoffer for dyr, unntatt umalt korn... 31,0 25,5 139,2 190,1 Andre matvarer og levende dyr... 4,3 4,0 30,6 41,1 le Drikkevarer og tobakk... 1,3 1,7 10,5 11,0 2. Råvarer, ikke spiselige, unntatt brensel.. 96,9 98,9 802,3 807,7 21. Huder og skinn, uberedte... 10,8 12,7 148,1 185,3 24. Trelast...,... 5,6 3,7 38,0 22,3 25. Papirmasse og papiravfall... 48,7 42,6 362,8 332,1 26. Tekstilfibrer og avfall , ,7 4,7 43,8 45,2 27. Rå gjødningsstoffer, rå mineraler... 10,7 12,0 84,5 97,2 28. Malmer og avfall av metall... 12,2 20,2 109,9 112,6 Andre råvarer ,2 3,0 15,2 13,0 3. Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm ,7 15,2 129,1 109,0 33. Mineralolje og mineraloljeprodukter... 14,5 12,0 97,2 84,5 Andre brenselsstoffer m.v ,2 3,2 31,9 24,5 4. Dyre- og plantefett, -oljeog voks... 22,2 29,2 174,1 203,6 41. Dyrefett og -oljer... 4,4 14,3 54,8 84,9 43. Bearb. dyre- og plantefett, -olje og voks. 17,8 14,9 118,4 118,5 Annet... 0,0 0,0 0,9 0,2 5. Kjemikalier... 68,5 79,8 537,0 570,7 51. Kjemiske grunnstoffer og forbindelser... 16,5 22,7 127,4 161,8 56. Gjødningsstoffer, ikke rå... 37,4 37,7 276,6 263,3 58. Plast, regen. cellulose, kunstharpikser. 7,8 9,0 64,2 71,5 Andre kjemikalier... 6,8 10,4 68,8 74,1 6. Bearb. varer, hovedsakelig gruppert etter materiale 040.0,4,11, Ogrig , 104,00, ,5 342, , ,1 62. Gummivarer...,... 3,7 3,4 31,1 29,6 64. Papir og papp og varer derav., ,4 75,7 495,8 519,3 65. Garn, metervarer, ferdige tekstiler... 6,7 10,0 69,2 82,3 67. Jern og stål ,3 62,2 466,2 461,8 68. Metaller, unntatt jern og stål ,7 160,3 926, ,2 69. Arbeider av uedle metaller... 13,0 13,0 87,6 104,8 Andre bearbeidde varer... 13,7 17,6 95,4 115,1 7. Maskiner og transportmidler, unntatt skip. 71,1 78,0 493,7 574,4 71- Maskiner og apparater ,W ,5 66,7 381,0 468, Transportmidler, unntatt skip... 19,6 11,3 112,7 106,3 8. Forskjellige ferdige varer... 21,8 24,8 160,3 189,4 84- Klær og fottøy... 5,8 7,5 32,7 45,8 85. Andre ferdige varer ,0 17,3 127,6 143,6 9. Varer og transaksjoner, ikke gruppert etter art ,0 I alt uten skip... OO OO , , ,0 Skip, nybygde 34,6 4,5 279,0 73, Skip, eldre -mew a 1 t. 822,0 844, , ,6

12 Avbetalingshandelen. 2. kvartal 1966 (Forrige kvartalsmelding ble offentliggjort i SU nr. 24, 1966) Tabell 1. Kreditter knyttet til avbetalingskontrakter, etter varekategori og långiver. Mill.kr /12 31/3 30/ /12 31/3 30/6 A. Etter varekategori: Personbiler a. Nye 0 b. Brukte Kombinerte person- og varebiler og andre biler a. Nye b. Brukte Mopeder og motorsykler Mg:51)1er Fjernsynsmottakere E Andre forbruksvarer Produksjonsutstyr I alt... B. Etter långiver: 1. Diskonterte avbetalingskontrakter: a. Forretningsbanker b. Sparebanker C. Finansieringsinstitutter P Rediskonterte avbetalingskontrakter: a. Forretnings- og sparebanker. Utestående kreditter i alt

13 Tabell 2. Kreditter knyttet til avbetalingskontrakter, etter fylke, varekategori og långiver pr. 30. juni kr. A. Utestående Låntakerfylke kreditter 1. Personbiler son- og varebiler 2. Kombinerte peri alt og andre biler a. b. b. Nye Brukte Brukte C. Av dette diskon- B. Etter varekategori terte avbetalingskontrakter 3. Mopetter og motorsykler Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland. O Buskerud Vestfold Telemark Aust -Agder Vest -Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane MOre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark Ikke fylkesfordelt Riket Nobler 5. Fjernsynsmottakere 6. Andre forbruksvarer 7. a. Produk- Forretsjons- ningsutstyr banker b. Sparebanker

14 Kvartalsstatistikk for livsforsikringsselskaper. 2. kvartal 1966 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 20, 1966) Balanseutdrag. Mill.1w. Aktivaposter des. 30.juni 31.des, 30.juni 1. Kassebeholdning Bankinnskott a. Postgiro b. Forretnings- og sparebanker Ihendehaverobligasjoner OOO a. Statsobligasjoner b. Statsbankobligasjoner. C, Andre statsgaranterte obligasjoner d. Kommuneobligasjoner..,... e. Kredittforeningsobligasjoner... f. Andre norske obligasjoner mow-- g. Utenlandske obligasjoner Aksjer Utlån ottoso.seeo. 591 osossoioelgtoosaeolloodoes a. Poliselån 00 * b. Pantelån woosaie c.,41.av00000lisetoectose C. Diverse obligasjoner som lyder på navn d. Andre utlån... Do* ovo o eo I alt. OO oo

15 Tabell 2. Livsforsikringsselskapenes utlan 1) etter låntakergrupper. Mill kr. Låntakergrupper des. 30.juni 31.des. 30.'uni A. Kommunekasser B. Forretnings- og sparebanker., C. Andre innenlandske låntakere a. Jordbruk og skogbruk b. Bergverksdrift c. Industri Næringsmiddel, drikkevare- og tobakksindustri Tekstil- og bekledningsindustri m.v Tre-, møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, forlag m.v ter- og gummivareindustri Kjemisk ind., kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern-,metallvare- og maskinindustri Elektroteknisk industri Skipsbyggingsindustri Annen transportmiddelindustri Diverse industri... d. Bygge- og anleggsvirksomhet e. Kraft- og vannforsyning f. Varehandel g. Boliger, forretningsbygg til utleie (bygge- og pantelån) h. Sjøtransport i. Annen samferdsel j. Annen tjenesteyting k. Andre næringer Private forbrukere (poliselån) 2) Pålydende verdi i alt... - Avskrivninger... Bokført verdi i alt ) Ekskl. ihendehaverobligasjoner. 2) Omfatter også lønnstakeres Ian til innskott i boliger.

16 Midler forvaltet av overformynderiene pr. 1. januar 1966 Etter Statistisk Sentralbyrås oppgaver forvaltet overformynderiene 455 mill.kr. pr. 1. januar Det var 18,2 mill.kr. eller 4 prosent mer enn på samme tidspunkt året for. Tabell 1. Forvaltede midler etter eiergrupper. 1. januar Forvaltningska ital kr. Prosent For For For For For offentandre For offentlige I alt andre I alt umyn- lige umyndige legater og persodige legater personer fond ner o, fond ,0 58,3 10,8 30, ,0 57,3 10,9 31, ,0 58,3 9,9 31, ,0 58,3 10,0 31, ,0 60,5 8,6 30, ,0 60,8 8,2 31,0 Tre femteparter av midlene tilhørte umyndige, 8 prosent tilhørte andre personer og 31 prosent offentlige legater og fond. Fra 1965 til 1966 økte forvaltningsmassen for umyndige med 5 prosent og for offentlige legater og fond med 4 prosent, mens forvaltningsmassen var omtrent uendret for "andre personer". Av forvaltningsmassen var 38 prosent plassert i obligasjoner mot pant i fast eiendom, 20 prosent av midlene var satt inn i banker, mens 11 prosent var plassert i aksjer. 9 prosent av forvaltningskapitalen var plassert i fast gods og løsøre, 6 prosent i stats- og statsgaranterte obligasjoner og 3 prosent i andre ihendehaverobligasjoner. Overformynderiene forvaltet midler for i alt umyndige ved irsskiftet I gjennomsnitt hadde disse personene kr innestående i overformynderiene.

17 Tabell 2. Forvaltede midler og tallet på umyndige med midler. 1. januar 1966 Bykommuner Østfold...--, Oslo Hedmark Oppland , Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland li Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark oatoonoo I alt For For off. I For altandre legater umyndige personer og fond 1000 kr kr kr kr Tallet på umyndige med midler Under 21 år I alt 21 ir og over Herredskommuner 181 Østfold Akershus Hedmark Oppland. e, Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet

18 Tabell 3. Forvaltede midler etter plasseringen. 1. januar kr. Bykommuner Østfold Oslo Hedmark Oppland Buskerud al Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. o Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Gnom Finnmark Pant- obliga- I alt sjoner i fast eiendom Skifteutlegg Fast mot gods pant i og fast løsgods og øre løsøre Statsog statsgaranterte obligas oner Andre ihendehaver obligasjoner Bank- Aksjer innskott Livsfor- Andre sik- aktiva ring I alt Herredskommuner 1169 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Hele landet

19 Personlige skattytere etter inntekts- og formuestrinn ved skattelikningen for inntektsåret 1964 Tabell 1. Innenbygds(-bys) personlige skattytere etter formuestrinn i) Skattytere Antatt formue 2) Antatt Formuesskatt Mill.kr. Formuestrinn. Kr. inntekt' _ Antall Prosent kall.kr. Prosent Mill.kr. I alt Til kommunen Til staten Prosentvis end- Skatt- Antatt Ingen 51,9e antatt formue a , ,9 894,4 2,91 859,1 1,2 1,2 8, , ,0 3,4 3, , ,1 5, ,4 4,4 4, , ,0 4, ,6 4,9 4, , ,7 20 ; ,5 24,9 19, **, , ,7 21; , ,5 2, ,2 17, ,5 44,2 16, , ,5 7,1 335,1 22,86, , , ,6 6,2 241, ,9. 0, og over ,610,9 246,155,67,0 1 alt , ,9 100, ,889, 5 0,1 0,3 5,5 17,6 27,4 16,4 18,4 48,6 134,3 2,1-0,4-0,1-2,2-2,1 3,6 3,7 7,4 7,7 9,8 9,7 11,6 11,3 11,1 10,7 9,9 10,0 18,5 18,8 13,4 16,2 3 10,0 1) Statistikken bygger delvis på en utvalgstelling. Dette fører til at resultatene sarlig for de høyeste formuesog inntektstrinn er noe usikre. 2) Antatt formue ved statsskattelikningen for de skattytere som har formuesskatt til staten, antatt formue ved kommuneskattelikningen for de andre. 3) Antatt inntekt ved statsskattelikningen for de skattytere som har inntektsskatt til staten, antatt inntekt ved kommuneskattelikningen for de andre.

20 Tabell Innenbygds(-bys) personlige skattytere etter inntektstr nn 1) Inntektstrinn. Kr. Skattytere Antatt inntekt 2) Antatt 3) formue Antall Pro- Pro- Aill.kr. Mill.kr. sent sent I alt Inntektsskatter. Mill. kr. Inntektsskatt til kommunen Ordinær Skatte- Sær inntekts- utjam- skatt skatt flings- til til avgift utvikstaten på inn- lingstekt h'el Prosentvis endring fra 1963 Skatt- Antatt ytere inntekt Ingen antatt inntekt ,3 4,7 215,9 0,9 6,8 522,2 2, ,2 318,7 863,5 19,0 59,8 18,7 55,1 3,8 0,3-5,4-5,5 0,9 6,3 6, ,6 914,0 3, ,8 121,4 8, ,1 4,9 1 5?2,9 174,6 8, ,8 5, ,6 224,8 101,8 140,8 176, ,1 44,9 1,8-4,3-4,3 2,7-1,6-1,6 3,3-2,7-2,8 4, , ,4 6, ,0 282,8 219,6 59,2-6,1-6, t , ,1 8, ,1 354,0 8, ,8 9, ,6 404,3 7, ,6 9, , ,6 312,5 315,1 75,5 86,2 88,7 4,9-3,7-3,6 5,6 1,9 2,0 5,6 15,6 15, , , ,4 18, ,1 836,3 627,1 197,0 1,2 11,0 22,7 22, , ,5 10, ,0 516,1 354,9 149,3 5,8 6,1 28,3 28, , ,9 9, ,8 525,9 309,4 196,6 14,7 5,2 30,2 30, ,4 929,8 3, ,0 281,3 135,1 133,2 10,8 2,2 33,0 32, ,8 711,0 3, ,2 264, ,0 11,4 1,7 2 7,2 27, og over I a 1 t ,3 335,8 1, ,0 153,6 0,1 265,6 1, ,2152,6 100, ,9 100, , ,8 47,8 36, ,9 1) Se tabell 1, note 1. 2) Se tabell 1, note 3. 3) Se tabell 1, note 2. 97,8 108, ,6 7,2 0,8 26,4 26,6 7, 5 0, 6 24,822,8 58,6 56,73,6 11,3

21 Tilleg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 8, 1966 Tallene er mottatt i tiden 24/8-30/ og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. D anmark (tabell 77) Engrosprisindeks Kol a G Juli 117 ( 118) Sverige (tabell 78) Produksjonsindeks, industri.1) Engrosprisindeks..... Konsumprisindeks * oo 000ecoo oeo o o T1 B Juni 148 (147) ff G Juli 120 (121) T' Juli 127 (128) St orbritannia (tabell 79) Arbeidsløyse oot400 oomonct00000e o Produksjon a. Produksjonsindeks, industri owe* Reuter's råvareindeks, uketall Konsumprisindeks. It B Aug. 316,7 (264,0) C a Juni 116 (118) 22/8-26/8 102 (105) If K Juli 123 (124) Frankrike (tabell 80) Arbeidsløyse if A Juli 121,0 (122,7) est-tyskland (tabell 81) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel b 0 Utførsel *0060*. 11 E a E b Juli Juli (6176) (6580) B elgia (tabell 82) Engrosprisindeks F Juli 111 (112) Sambandsstatene (tabell 83) Detaljomsetning orrec000 Moody's råvareindeks, uketall Engrosprisindeks. Konsumprisindeks 0000 o o If E Juli 25,5 22/8-26/8 106 IfJ Juli 106 K Juli 110 (24,8) (107) (105) (110) 1) Grunnlaget endret. Jfr. "Statistiske meddelanden"

22 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrd siden hefte nr. 35, 1966 serien Norges offisielle statistikk: Statistisk årbok Sidetall 367. Pris kr. 11,00 Lonnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri. 2. kvartal 1965 Hefte I. Sidetall 119. Pris kr. 5,00 Faste manedspublikasioner fra Statistisk Sentralbyrå Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr. 20,00 Pr. hefte kr. 2,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr. 25,00 Pr. hefte kr. 2,50 Publikasjonene kan bestilles gjennom bokhandlerne.