I N NHO L D. Utenrikshandelen i desember Foreløpige tall. Produksjon i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i november 1965

Transkript

1 Nr årgang Oslo, 13. januar 1966 I N NHO L D Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenrikshandelen i desember Foreløpige tall Produksjon i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i november 1965 Engrosprisindeksen pr. 15. desember 1965 Detaljomsetningen i november 1965 Lønnsstatistikk for losse- og lastearbeidere i 3.kvartal 1965 Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet i 3. kvartal 1965 Lønnsstatistikk pr. 1. mai 1965 for kommunale arbeidstakere Skipsopplegg pr. 31. desember 1965 Dødsfall ved ulykker, selvmord og mord i 1964 Sammensetningen av antatt inntekt ved kommuneskattelikningen for 1958 og 1962 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 12, 1965 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden hefte nr. 52, 1965 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Aktuelle konjunkturtall for Norge (Relative tall. Gjennomsnittlig månedstall 1964 = 100) 4) Sept.- nov. Nov. Sept. Okt. Nov Sysselsetting: 1) I alt 100,9 102,1 101,2 102,0 102,0 102,4 Industri wooloso...o...a.sooss 100,8 102,5 101,1 102,4 102,4 102,6 Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 106,1 105,8 105,7 106,6 106,1 Arbeidsløyse: 1) I alt 59,4 44,9 72,9 37,4 41,3 56,1 Industri 56,8 46,9 77,8 33,3 37,0 70,4 Bygge- og anleggsvirksomhet... 34,0 21,6 48,1 14,8 18,5 31,5 Industriproduksjonen: Hele industrien SO* o Produksjon etter anvendelse: Eksport Konsum.se00,9111$0.1.4., Investering **..00.se Vareinnsats i bygg og anlegg Vareinnsats ellers Byggevirksomhet: 1) Bygg satt i gang, boliger Bygg satt i gang, industribygg Bygg under arbeid, boliger Bygg under arbeid, industribygg Detaljomsetning: Ialt Utenrikshandel: Eksportverdi, uten skip Eksportverdi, i alt 6111P*10.0..o Importverdi, uten skip Importverdi, i alt Innførselsoverskott, uten skip Eksportvolum, uten ski 2) Importvolum, uten skip 2) Sjøfart: Turfrakter, tørrlastskip Turfrakter, ta;ikskip Opplagte skip3) _.. _

3 Aktuelle konjunkturtall for Norge (forts.) (Relative tall. Gjennomsnittlig månedstall ) 4) Sept.- nov Nov Sept Okt Nov Offentlige finanser: Innbetalt alminnelig omsetningsavgift Penger og kreditt: Valutabeholdningli Innenlandske utlån til andre enn banker Forretningsbanker, innskott fra andre enn banker Forretningsbanker, likvide beholdninger Postgiro, omsetning Apnede akkord forhandlinger Aksjeindeks 3. I a Priser: 2) Eksportpriser, uten skip Importpriser, uten skip 2) Bytteforhold, uten skip 2 ) Engrosprisindeks Konsumprisindeks ) Gjelder månedene august-oktober. 2) Gjelder månedene juli-september. 3) Gjelder månedene oktober-desember. 4) De årsgjennomsnitt som relativtallene i deni2e ta411 bygger på er gjengitt i Statistisk månedshefte, side '2 og 3.

4 Utenrikshandelen i desember Foreløpige tall Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver over verdien av utenrikshandelen uten skip i desember 1965 viser en innførsel på mill. kr. og en utførsel på 886 mill. kr. De tilsvarende tall for november var mill. kr. og 848 mill. kr. I desember 1964 viste oppgavene over verdien av utenrikshandelen uten skip en innførsel på mill. kr, og en utførsel på 781 mill. kr.

5 Produksjon i bergverksdrift, industri oe kraftforsyning i november 1965 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 49, 1965) Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning var 5 prosent høyere i november 1965 enn i samme måned året før. Indekstallene var 142 og 135 (beregnet som et ukegjennomsnitt og med gjennomsnittlig månedsproduksjon i ). Indekstallene for bergverksdrift var 13 prosent, for industri 4 prosent og for kraftforsyning 11 prosent høyere enn i november Den sesongkorrigerte indeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning viste vel 1 prosent stigning fra oktober til november. For industri og bergverksdrift var stigningen 1 prosent, mens det for kraftforsyning var en stigning på vel 4 prosent. De sesongkorrigerte indekstall for produksjonen etter anvendelse viste en stigning på vel 1 prosent fra forrige måned både i eksportvareproduksjonen og i produksjonen av varer til vareinnsats ellers. Produksjonen av varer til bygg og anlegg viste en stigning på vel 5 prosent, mens det var en nedgang på 1 prosent i både konsumvareproduksjonen og investeringsvareproduksjonen. I gjennomsnitt for de 11 første månedene av gret viste totalindeksen en stigning på 7,2 prosent fra 1964 til For bergverksdrift var stigningen 8,1 prosent, for industri 6,8 prosent og for kraftforsyning 11,2 prosent. For eksportvareproduksjonen var stigningen 8,8 prosent, for konsumvareproduksjonen 3,3 prosent og for investeringsvareproduksjonen 9,0 prosent. Produksjonen av varer til bygg og anlegg steg 6,3 prosent og til vareinnsats ellers 6,2 prosent.

6 Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning Jan.- nov Nov. Okt. Nov. BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING Bersverksdrift Kullgruver Malmgruver Stein-, sand- og grusdrift Mineralbrott og annen ekstraktiv virksomhet Industri Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakksindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Treindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, forlag m.v Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri ,000s0e Kraftforsyning Produksjon etter anvendelse: Eksport.. * Konsum Investering Vareinnsats i bygg og anlegg Vareinnsats ellers

7 Sesongkorrigert indeks 1961 ::: BERGVERKSDRIFT INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING Bergverksdrift 0 0 Industri 0 ***** Kraftforsyning.....* Produksjon etter anvendelse: Ek sport Konsum Investering Vareinnsats i bygg og anlegg Vareinnsats ellers

8 Engrosprisindeksen pr. 15. desember 1965 (1961 = 100) (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 51, 1965) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks pr. 15. desember 1965 var uendret fra de 4 foregående måneder, 111. Engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetningen innen landet). 1961=100 Nov. Des. Nov. Des M atvarer 60410* e Drikkevarer og tobakk Rgvarer , ,4414, 4, Fast brensel, brenselolje og elektrisk kraft Animalske og vegetabilske oiler og fett Kj emikalier ,04! Bearbeidde varer.410..******.o k Maskiner og transportmidler Forskjellige ferdigvarer T o t a ,11, ,11,8, Konsumvarer solo s...se.so o Ikke-varige produksjonsmidler Av dette: Byggematerialer Varige produksjonsmidler

9 Detaljomsetningen i november 1965 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 50, 1965) Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks viser at verdien av detaljomsetningen var 11 prosent mindre i november 1965 enn i samme måned I Indekstallene var 138 og 155 (gjennomsnittlig månedsomsetning i 1961 = 100). Nedgangen fra 1964 må ses i sammenheng med at omsetningen i november 1964 var svart høy på grunn av at omsetningsavgiften skulle forhøyes 1. desember. Sammenliknet med november 1964 viste de fleste hovedgrupper nedgang, unntatt brensel og smøreoljer som viste litt stigning. I gjennomsnitt for januar-november gikk totalindeksen opp med nesten 5 prosent. For nærings- og nytelsesmidler var stigningen vel 6 prosent og for tekstil og bekledning vel 5 prosent. I samme tidsrom steg konsumprisindeksen med vel 4 prosent. Indeks over verdien av detaljomsetningen Jan.- nov Nov Okt. Nov. TOTALINDEKS... Nærings- og nytelsesmidler ,41.11, Tekstil- og bekledningsvarer Bøker, papir og kortevarer... MObler og innbo # Jern- og fargevarer m.v.... Biler og rekvisita Brensel og smøreoljer... Annen detaljomsetning

10 Lønnsstatistikk for losse- og lastearbeidere i 3. kvartal 1965 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 37, 1965) Etter Statistisk Sentralbyrås lønnsstatistikk var den gjennomsnittlige timefortjeneste for losse- og lastearbeidere i 3. kvartal 1965 kr. 11,03. Av dette var 10 øre betaling for bevegelige helgedager. Regnet eksklusive helgedagsbetalingen var det en nedgang i den gjennomsnittlige timefortjeneste på 33 øre fra 2. kvartal 1965 til 3. kvartal ,0 prosent av alle timeverk ble utført på natt- og helgedagsarbeid i 3. kvartal 1965 mot 22,2 prosent i 2. kvartal Andelen av akkordarbeid i de to kvartaler var henholdsvis 68,1 og 69,8 prosent. Fra 3. kvartal 1964 til 3. kvartal 1965 steg den gjennomsnittlige timefortjenesten (eksklusive helgedagsbetalingen) med 117 ore eller 12,0 prosent. samme tidsrom steg timefortjenesten for akkordarbeid med 106 øre og for tidlønnsarbeid med 104 ore. Den gjennomsnittlige arbeidstid for de faste arbeidere ved felles- og stuerkontorene var 38,6 timer pr. uke i 3. kvartal 1965 og 39,5 timer pr. uke i 3. kvartal 1964.

11 Tabell 1. Timefortjeneste og arbeidde timer for losse- og lastearbeidere : Arbeidde timer i alt 1000 t Gj.sn. timefortjeneste Gj.sn. Av dette vanlig time- maskin- akkordtd- i +.4 bet. for 1) lossing. 1) arbeidl ) bev.h.d. lønn i alt Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 8,31 8,70 8,51 8,17 9,55 8,35 7,64 9,25 A17122 LLa=1.1. nattakkord og Pst. Pst. 9,15 Aret ,53 10,39 9,68 0,17 66,9 20,8 1. kvartal *O0O ,29 8,31 10,11 9,41 0,14 67,9 20,0 2. kvartal ,59 9,93 10,53 10,00 0,38 66,5 21,8 3. kvartal * ,54 9,12 10,40 9,52 0,06 65,1 20,1 4. kvartal OW ,66 9,44 10,52 9,79 0,12 67,9 21, : Aret kvartal kvartal kvartal kvartal : 1. kvartal kvartal kvartal **** Ostlandet.. e 559 Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge ,66 7,56 7,57 7,47 8,05 9,99 10,84 10,11 0,21 68,6 20,2 10,10 10,54 9,98 0,25 69,9 18,7 11,10 10,84 10,25 0,40 68,0 20,4 9,20 10,87 9,84 0,08 66,0 19,5 9,62 11,09 10,35 0,11 70,4 22,1 10,66 11,70 10,99 0,16 70,8 19,6 11,40 12,24 11,79 0,53 69,8 22,2 10,41 11,93 11,03 0,10 68,1 21,0 10,72 11,45 10,88 0,01 77,0 15,2 8,65 17,70 17,68 0,37 95,3 20,0 8,82 11,73 10,66 0,21 62,1 25,4 8,18 12,16 11,50 0,12 82,8 16,7-11,16 9,55 0,17 6,5 47,0 1) Eksklusive betaling for bevegelige helgedager og andre tillegg. Tabell 2. Arbeidde timer fordelt på dag-, natt- og helgedagsarbeid lastearbeidere i 3. kvartal 1965 dag- nattarbeid arbeid dags- på arbeid Pst. Pst. Pst. for losse- og Arbeiddetimerpå fordelt I alt Timer tidlcin 67,9 84,0 Alle bedrifter ,8 9, ,0 4,0 75,8 Ostlandet **** ,0 63,6 Sørlandet *** ,8 69,8 Vestlandet ,7 90,2 Trøndelag ,6 51,9 Nord-Norge * ,2 52,8 Nordland ,5 50,8 Troms ,9 50,8 Finnmark ,9 4,2 16,6 9,5 5,2 15,9 14,7 19,3 9,3 Arbeidde timer_21_9:h!ar4 -- fordelt helgedag- natt- dags _ I alt arbeid arbeid arbeid Timer Pst. Pst. Pst ,4 10,8 1,8 80,8 8,8 10,4 77,4 15,9 6,7 81,8 11,4 6,8 68,9 22,4 8,7 66,1 22,4 11,5 64,7 27,8 7,5 83,9 16,1

12 Tabell 3. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer ved felles- og stuerkontorene i 3. kvartal Arbeidstid pr. uke for faste arbeidere Arbeidde timer alt 1000 t Gj.sn. arbeidde timer pr.uke for faste arbeidere Timer Gj.sn. Arbeiddetimer Av dette time helgebet. for dag- natt- - fortj. dags- bev.h.d. arbeid arbeid i alt arbeid Kr.Kr.Pst. Pst. Pst. Felles- og stuerkontorer ,6 10,63 0,06 80,8 14,3 4,9 10,41 Felleskontorer ,7 0,02 81,5 13,8 4,7 Arendal losse- og lastekontor 8 24,8 Bodo losse- og lastekontor 33 41,3 Oslo losse- og lastekontor ,3 Sandnes losse- og lastekontor ,3 12,06 73,1 16,4 10,5 9,09 60,8 27,2 12,0 10,27 85,9 12,2 1,9 11,15 82,6 12,2 5,2 Stavanger losse- og astekontor... l 60 42,0 Trondheim losse- og lastekontor 95 31,7 10,27 66,0 21,3 12,7 11,24 0,15 81,6 10,8 7,6 Stuerkontorer ,5 11,08 0,14 79,4 15,3 5,3 Ekspeditørenes lønningskontor, Tromso ,1 9,96 0,34 50,9 30,1 19,0 Statistikkontoret for Bergens havn ,3 10,17 0,23 81,6 14,2 4,2 Eksport & Importforeningen, Drammen ,8 12,23 88,2 11,8 A/S Fredrikstad Stuerkontor II.* ,9 12,82 73,5 21,1 5,4 Fredrikshald Stuerkontor, Halden ,7 11,65 94,5 2,4 3,1 Larvik Stuerkontor A/S 20 24,3 13,48 81,7 15,2 3,1 A/S Skiensfj ordens Stuerkontor, Skien ,1 11,42 89,7 8,5 1,8

13 Gdennomsnittlis timefortjeneste i privat byzge- oe anlegesvirksomhet i 3. kvartal 1965 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 41, 1965) I privat byggevirksomhet var den gjennomsnittlige timefortjeneste i 3. kvartal 1965 kr. 11,40 og i anleggsvirksomhet kr. 14,89. Av dette utgjorde betalingen for helge- og høytidsdager henholdsvis 30 øre og 34 øre. Regnet eksklusive helgedagsbetalingen steg den gjennomsnittlige timefortjeneste i byggevirksomhet med 9,5 prosent fra 3. kvartal 1964 til 3. kvartal 1965 og i anleggsvirksomhet med 11,8 prosent. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet. kvartal 1964 Av dette I alt bet.for bey. hel edager Kr. Kr. Kr. VOKSNE MENN 2. kvartal kvartal 1965 Av dette Av dette I alt bet.for bey. I alt bet.for bey. helgedager Kr. Kr. Byggevirksomhet.. 10,42 0,28 11,76 0,48 11,40 0,30 Anleggsvirksomhet 13,37 0,35 14,16 0,31 14,89 0,34 Bygge- og anleggsvirksomhet i alt11,16 0,30 12,21 0,45 12, 22 0,31 Statistikken bygger pa oppgaver fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening.

14 Lønnsstatistikk pr. 1. mai 1965 for kommunale arbeidstakere Statistisk Sentralbyrå har innhentet oppgaver over lønnsforholdene for kommunale arbeidstakere pr. 1. mai Statistikken omfatter arbeidstakere ved sentraladministrasjonen, den sosiale administrasjon og de tekniske etater. Arbeidstakere ved skoler, sykehus og kommunale bedrifter er ikke med. Arbeidskontorene, likningskontorene og folkeregistrene er nå statsinstitusjoner og er ikke med i undersøkelsen. Arbeidstakere ved likningskontoret og folkeregisteret i Oslo lønnes etter Oslo kommunes lønnsregulativ og er tatt med. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn i alt var kr og for kvinner i alt kr Fra 1. januar 1962 til 1. mai 1965 steg månedsfortjenesten for menn med 36,8 prosent og for kvinner med 35,8 prosent. Lønnsoppgjøret i 1963 for kommunale arbeidstakere gav et tillegg på prosent for Oslo og prosent for andre kommuner. Ved tariffrevisjonen i 1963 ble det bestemt at de kommunale arbeidstakere (unntatt arbeidstakere i Oslo og Bærum) fra 1. juni 1964 skulle overføres til det alminnelige offentlige lønnsregulativ for statens tjenestemenn. Våren 1964 foregikk forhandlingene for de kommunale arbeidstakere og statens tjenestemenn parallelt. Det ble gitt et lønnstillegg på ca. 9 prosent. Lønnsavtalen for kommunene hadde bestemmelser om indeksregulering, og med virkning fra 22. februar 1965 ble det gitt et tillegg på inntil kr. 900 pr. år. Det innebygde lønnstillegg på 1/4 lønnsklasse som etter avtalen skulle vart gitt fra 1. april 1965, ble også gjort gjeldende fra 22. februar. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå, tlf , linje 58.

15 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste pr. 1. januar 1960 og 1962 og pr. 1. mai Kr. Månedsfortjeneste Pst. Pst. MENN Arbeidstakere i alt ,2 36,8 Oslo ,8 32,5 Bergen, Trondheim, Stavanger ,6 37,5 Administrative arbeidstakere i alt ,1 41,5 Oslo *000..e ,6 35,6 Bergen, Trondheim, Stavanger ,3 41,6 Ledende tekniske arbeidstakere ,3 35,0 Underordnede ingeniører og arkitekter t , ,0 30,1 Andre underordnede tekniske arbeidstakere ,9 31,1 Arbeidstakere i brannvesenet ,1 29,8 KVINNER Arbeidstakere i alt ,0 35,8 Oslo * , ,9 30,8 Bergen, Trondheim, Stavanger ,1 34,1 Administrative arbeidstakere i alt ,3 36,1 Oslo ,3 31,5 Bergen, Trondheim, Stavanger ,8 34,9

16 Skipsoulegg pr. 31. desember 1965 (Forrige kvartalsmelding ble offentliggjort i SU nr. 42, 1965) Statistisk Sentralbyrås statistikk over skipsopplegg gjelder skip som ligger opplagt i norske havner, og omfatter bare skip over 500 bruttotonn som ligger uvirksomme med avmønstret mannskap på grunn av fraktmarkedets stilling. Skip som reparerer, venter på plass ved verksted eller som midlertidig er tatt ut av fart som ledd i selskapets disposisjoner, er ikke tatt med. Norske handelsskip i opplag ved utgangen av måneden Skip I alt Tørrlastskip Tankskip Br.tonn Skip Bretonn Skip Br.tonn 51964: Januar Februar Mars April * Mai Juni Juli August September Oktober November Desember : Januar Februar. Mars.. April. Mai.... Juni.. Juli August O September. Oktober 4110 November.. Desember

17 Dødsfall ved ulykker, selvmord og mord i 1964 Etter Statistisk Sentralbyrås oppgaver for 1964 døde menn og 603 kvinner ved ulykker og skader. Det ble registrert 269 selvmord (209 menn og 60 kvinner) og 19 mord og drap (11 menn og 8 kvinner). Tallene omfatter 106 dødsulykker, 7 selvmord og 3 mord blant nordmenn som midlertidig oppholdt seg utenfor landets grenser, men som var fast bosatt i Norge (bl.a. sjøfolk i utenriks fart). Ärlig gjennomsnitt. Ar Menn Kvinner Ulykker Ulykker alt Selvmord Mord I alt Selvmord Mord og skader o skader Voldsomme dødsfall De voldsomme dødsfall utgjorde 7,4 prosent av alle dødsfall blant menn og 4,1 prosent blant kvinner. Dødsfall ved ulykker og skader etter ytre årsak Menn Kvinner Ulykkens /skadens ALl4z_sit221 ytre årsak Transport med jernbane...i Transport med motorkjøretøy. Annen landtransport... Luftfart..... e Transport til sjøs (unntatt drukning) o0 6 *** aeo Drukning under skipsfart, fiske Drukning fra liten båt Drukning ellers Forgiftning t Fall...., ***** Slag eller støt av fallende gj enstand Forbrenning. Brann Kvelning Skytevåpen eller sprengstoff Maskiner Elektrisk strøm Skred (naturkatastrofer) Andre ulykker Sildoeio0.00*Os I alt

18 - - Voldsomme dødsfall etter de dødes kjønn og alder år år MK MK ar K ar år M 70 år og over M K Dødsfall etter ulykker og skader ved: Transport med jernbane Transport med motorkjøretøy Annen landtransport Luftfart Transport til sjøs (unntatt drukning) Drukning under skipsfart, fiske Drukning fra liten båt Drukning ellers Forgiftning e Fall Slag eller stot av fallende gjenstand Brann, forbrenning Kvelning Skytevåpen eller sprengstoff Maskiner Elektrisk strøm _ Skred Andre ulykker Ulykker/skader i alt Selvmord Mord og drap. e. Voldsomme dødsfall i alt Det ble registrert vel 100 færre dødsulykker i 1964 enn i I den største gruppen av dødsulykker - skader etter fall - gikk tallet på dødsfall ned fra 741 i 1963 til 636 i Disse dødsfall utgjorde 36 prosent av alle dødsulykker i 1964, og 81 prosent av dem forekom blant befolkningen over 70 år. Ved veitrafikkulykker steg tallet pa omkomne fra 421 i 1963 til 445 i Disse tallene, som bygger på de offisielle dødsmeldinger, er noe høyere enn samferdselsstatistikkens oppgaver som bygger på politiets rapporter. Dette skyldes at dødsulykker i utlandet er tatt med, hvis de omkomne var fast bosatt i Norge, og at alle dødsfall som inntreffer i løpet av ett år etter at ulykken fant sted blir regnet med. Alle dødsfall ved transport med traktor og bulldoser er også regnet med, da legeerklæringene ikke kan gi nøyaktige opplysninger om ulykken skjedde på eller utenfor offentlig vei. Av de omkomne ved veitrafikkulykker var 87 barn under 15 år, 284 menn og 74 kvinner over 15 ar.

19 Dødsulykker etter ulykkens art Prosent Menn Kvinner I 70 år 70 år alt I I og år år år og alt år år år alt over over Fall G Drukning Veitrafikkulykker Alle andre ulykker... _ I alt Skade pa: Dødsfall ved veitrafikkulykker år år årår åro over MK MK MK M K M K Fotgjengere, personer på kjelke, spark o.l , Syklister. 30 6, Motorsyklister 53 11, Fører eller passasjer av: bil eller buss , traktor eller hulldoser , annet kjøretøy 2 0,5 2-1 Ikke spesifisert 18 4, I alt Dødsfall ved drukning I alt Kvin- An- Menn Pst. ner tall alt Kvin- Tn- Menn Pst. ner tall år år år år 22.E.s.._ )ver MK MK MKMKM K Under skipsfart og fiske , Fra liten båt , I brønn eller dam ved hiemmet 7 1, Under bading , Gjennom isen , På annen kjent Mate , , På ukjent mate , alt ,

20 14 Totaltallet for drukningsulykker i var omtrent uforandret fra året for. Det omkom relativt flere ved skipsfart og fiske i 1964 (nær en tredjepart av alle drukningsulykker, mot en fjerdepart i 1963), men færre ved drukningsulykker ellers. Av de omkomne ved disse ulykker var 92 barn under 15 år, 140 menn og 15 kvinner over 15 år. Av dødsulykkene blant menn mellom 15 og 70 år var en tredjepart oppgitt som yrkesulykker både i 1964 og Noe over halvparten av alle dødsulykker på arbeidsplassene skjedde ved skipsfart og fiske. I 1964 ble det registrert 143 yrkesulykker under skipsfart, fiske og fangst - av disse 78 i utenriks fart og 65 i norske farvann. I 1963 omkom i alt 114 (72 i utenriks fart og 42 i norske farvann). Forlis eller drukning var i 1964 årsak til 109 dødsfall, mens 34 personer ble registrert under andre arbeidsulykker ombord. Det ble registrert 10 dødsulykker under arbeid ved jordbruk og skogbruk i 1964, mot 13 i Disse tall omfatter ikke traktorulykker, som blir registrert under ulykker ved landtransport. I 1964 skjedde det 40 dødsulykker under kjøring med traktor eller bulldoser, og 21 av disse var oppgitt som arbeidsulykker. Vel 40 prosent av alle dødsulykker skjedde i hjemmet (631 i 1964, mot 776 i 1963). Hjemmeulykkene rammer vesentlig de yngste og eldste aldersklasser. Nær 80 prosent av alle dødsulykker i hjemmet forekom blant befolkningen over 70 år, og over 95 prosent av disse ulykker skyldtes skader etter fall. Dødsfallene blir registrert under ulykker, selv om skaden ikke fører til døden med en gang, men til sengeleie med kompliserende tilstander eller sykdommer. Tallet på disse dødsfall blant eldre var lavere i 1964 enn i Av de 48 barn under 5 år som i 1964 omkom ved dødsulykker i hjemmet, døde 27 ved kvelning, 13 ved brann eller forbrenning og 8 på grunn av skader etter fall eller slag. Tallet på selvmord var i 1964 oppgitt til 269, mot 294 i Selvmord etter dødsmåten alt 1964 Antall Prosent Menn Arlig gj.sn Kvinner Ärlig gjosn Hengning i , $44460 Skytning 59 21, Drukning 00,0000, 38 14, Fall , Skjærende og stikkende 1 instrumenter 10 3, Gift ,1 Annen eller ikke oppgitt dødsmåte I alt 100,

21 - 5 Yrkesulykker: Dødsfall p.g.a. yrkesulykker og andre ulykker etter de dødes kjønn og alder 1963 I I alt alt landtransport fiskeogfangst: drukning andre... skipsfart: drukning andre... luftfart.. jord- og skogbruk gruver, steinbrott, sandtak fabrikker, industrianlegg andre arbeidsplasser Yrkesulykker i alt Ikke-yrkesulykker: landtransport tral?.sport til sjøs luftfart... i eller ved hjemmet: fall 11e44.44 andre på andre steder... Ikke-yrkesulykker i alt Ulykker og skader i alt. Dødsfall p.g.a.: Yrkesulykker Under 15 ar år 1 4 Av disse: år år år og over K ' Dødsfall Prosent i alt Ulykker i eller ved hjemmet... Ulykker på andre steder, ikke oppgitt som yrkesulykker Ulykker og skader i alt

22 Sammensetningen av antatt inntekt ved kommuneskattelikningen for 1958 og 1962 Statistisk Sentralbyrå har beregnet totaltall for riket når det gjelder sammensetningen av antatt inntekt for 1958 og Beregningene er for begge år basert på likningsoppgaver for et utvalg av skattytere. Av selvangivelsespostene for personer for 1958 utgjorde lønnsinntekter, honorarer o.l. ca. 69,5 prosent av de totale personlige inntekter, som ellers omfattet næringsinntekter og inntekt av boliger og annen fast eiendom (22,9 prosent), pensjoner, trygder, stønader og livrenter (6,1 prosent) og inntekt av bankinnskott og obligasjoner og andre inntekter (1,5 prosent). I store trekk var fordelingen den samme i 1962, men næringsinntektene og inntekt av boliger og annen fast eiendom betydde relativt sett noe mindre enn i 1958, og andelen av lønnsinntekter, honorarer o.l. og pensjoner, trygder, stønader og livrenter var okt. Den største fradragsposten på selvangivelsen for personer er standardfradraget for lønnsinntekt etc. For 1958 utgjorde denne posten 30,3 prosent av de totale fradrag, og andelen hadde okt til 40,6 prosent i Den sterke økingen skyldes dels økte lønnsinntekter, dels endrede regler som har utvidet beregningsgrunnlaget for utregning av standardfradraget og dels økte satser for beregningen av fradraget. Av andre fradragsposter betyr gjeldsrentene relativt meget, mens resten av fradragene for personer fordeler seg på flere poster som premie for livs- og pensjonsforsikring, pensjonsinnskott etc. Når det gjelder de ikke-personlige skattytere, var omtrent hele inntekten næringsinntekt eller inntekt av boliger og annen fast eiendom. Blant fradragene på selvangivelsen spilte gjeldsrentene en dominerende rolle for disse skattytere. Den totale næringsinntekt (inklusive inntekt av boliger og annen fast eiendom) for både personlige og ikke-personlige skattytere fordelte seg i 1958 med 70,2 prosent på personer og 29,8 prosent på ikke-personlige skattytere. De personlige skattyteres andel av næringsinntekten hadde steget til 74,7 prosent i Det må imidlertid fives til at tallene for de ikke-personlige skattytere er noe for lave, idet inntektene til finansinstitusjoner (pluss enkelte mindre skattytergrupper) ikke er inkludert verken i tallene for 1958 eller 1962.

23 Oversikt over kommuneskattelikningen for inntektsåret 1958 og 1962 Personlige skatttore Mill.kr Mill.kr. Mill.kr Personlige Ikkepersonlige skattskattytere Ikkepersonlige skattytere Mill.kr. I. Inntektsposter fra selvangivelsen e a) Lønnsinntekter og honorarer... b) Pensjoner, trygder, stonader, livrenter c) Næringsinhtekt, inntekt av boliger og fast eiendom 000*.00, d) Inntekt av bankinnskott, obl. og andre inntekter II. Fradragsposter fra selvangivelsen a) Standardfradrag b) Virkelige utgifter når standardfradraget ikke nyttes. 41 II 4, c) Merutgift ved å bo utenfor hjemmet d) Pensjonsinnskott e) Renter av gjeld f) Premie for livs- og pensjonsforsikring g) Underskott i næring h) Andre fradrag Nettoinntekt (= IA)

24 Tilleg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr.12, 1965 Tallene er mottatt i tiden 5/1-11/ og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. D anmark (tabell 74) Animalsk jordbruksproduksjon Kol. B November 106 (98) Valutabeholdning... " J Oktober 3065 (3018) Sverige (tabell 75) Verdi av utenrikshandelen: a. Innførsel... b. Utførsel... Valutabeholdning Oei , , C.a November 2040 (2046) It C.b November 2074 (1881) tt Oktober 4553 (4639) Storbritannia (tabell 76) Reuter's ravareindeks, uketall... 3/1-7/1 111 (111) Frankrike (tabell 77) Arbeidsløyse i Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner Engrosprisindeks. Konsumprisindeks e Oetlieeeee OpOiailees Valutabeholdning... tt A November 155,7 (147,3) tt November 5,19 (5,25) 17 F November 113 (112) November 121 (121) Oktober (26394) est-tyskland (tabell 78) Arbeidsløyse.. St Desember 177,9 (119,0) Volum av utenrikshandelen: a. Innførsel ,0 0 t7 F.a November 179 (180) b. Utførsel F.b November 151 (155) Bytteforhold... 04, November 105 (105) Valutabeholdning 11 e 0 0 Oktober (25281) B elgia (tabell 79) Bytteforhold 6 0 Valutabeholdning... 9, E September 102 (100)? v H Oktober 99,8 (100,2) Sambandsstatene (tabell 80) Produksjon: a. Produksjonsindeks, industri Moody's råvareindeks, uketall... Engrorprisindeks... Konsumprisindeks D.a November 134 (133) 3/1-7/1 111 (111) November 103 (103) November 107 (107)

25 Publikasdoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden hefte nr. 52, 1965 serien Norges offisielle statistikk: Elektrisitetsstatistikk Sidetall 39. Pris kr. 6,00. Husmorvikarvirksomhet og hjemmesykepleie Sidetall 23. Pris kr. 3,00. serien Samfunnsøkonomiske studier: Foreign ownership in Norwegian enterprises. Sidetall 213. Pris kr. 12,00. I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: Tjue års økonomisk politikk i Norge. Suksesser og mistak. Sidetall 38. Pris kr. 6,00. Faste månedspublikasjoner fra Statistisk Sentralbyrå: Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr. 20,00 Pr. hefte kr. 2,00. Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr. 25,00 Pr. hefte kr. 2,50. Publikasjonene kan bestilles gjennom bokhandlerne.