INNHOLD. Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i november 1964

Transkript

1 i--, N T R A L B IT 11 Nr årgang Oslo, 14, januar 1965' INNHOLD Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenriksregnskap for januar-november Foreløpige tall Utenrikshandelen i desember Foreløpige tall Engrosprisindeksen pr. 15. desember 1964 Inn- og utførselsverdien fordelt på varegrupper. Januar-november 1964 Samhandelen med de viktigste land. Januar-november 1964 Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i november 1964 Detaljomsetningen i november 1964 Skipsopplegg pr. 31. desember 1964 Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge - og anleggsvirksomhet i 3. kvartal 1964 Industristatistikk 1963 Dødsårsakene i 1963 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 12, 1964 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Aktuelle konjunkturtall for Norge (Relative tall. Gjennomsnittlig månedstall 1963 = 100) 3) Sept.'- flov. Nov Sept. Okt I*6 Nov Sysselsettingt 1) I alt Os...*0.111o ,00 04, 101,0 102,1 101,4 101,8 102,1 102/5 Industri...s100,7 102,2 100,9 101,9 102,4 102/3 Bygge- og anleggsvirksomhet 108,1 106,4 108,2 106,0 107,1 106,1 Arbeidsløyse. j) I alt... o..o..soos. 52,9 52,0 67,2 42,9 49,2 63,8 Industri.. O ,0 45,1 64,7 35,3 38,2 61,8 Bygge- og anleggsvirksomhet 26,0 28,6 39,1 20,3 25/0 40,6 Industriproduksjonen: Hele industrien.. woo Wo Produksjon etter anvendelse: Eksport Konsum werwoas esoo Investering Vareinnsats i bygg og anlegg Vareinnsats ellers Byggevirksomhet : 1 Bygg satt i gang, boliger Bygg satt i gang, industribygg Bygg under arbeid, boliger Bygg under arbeid, industribygg Detaljomsetning: alt... oosos Utenrikshandel: Eksportverdi, uten skip Eksportverdi, i alt Importverdi, uten skip Importverdi, i alt Innførselsoverskott, ute skip Eksportvolum, uten skip Importvolum, uten skip 4Poso Sjøfart Turfrakter, tørrlastskip oe Turfrakter, tankskip Opplagte skip

3 Aktuelle konjunkturtall for Norge (forts.) (Relative tall. Gjennomsnittlig månedstall 1963 = 100) 3) Nov. Sept. Okt. Nov Offentlige finanser: Innbetalt alminnelig omsetningsavgift Penger og kreditt: i) 96 Valutabeholdning- ' Innenlandske utlån til andre enn banker Forretningsbanker, innskott 94 fra andre enn banker 108 Forretningsbanker, likvide beholdninger Postgiro, omsetning Åpne de akkordforhandlinger Aksjeindeks Priser: 2) 101 Eksportpriser 9 uten skip...o Importpriser, uten skip 0 O 102 a. Bytteforhold, uten skip Engrosprisindeks Konsumprisindeks ) Gjelder månedene august-oktober. 2) Gjelder månedene juli-september. 3) De årsgjennomsnitt som relativtallene i denne tabell bygger på er gjengitt i Statistisk månedshefte, side +2 og +3.

4 Utenriksregnskap for januar-november Foreløpige tall. Mill. kr. (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 51, 1964) I. Driftsregnskap A. Varer og tjenester Januar - november Eksport 1,1 6 Varer fob. 608 I Skip, nybygde Skip, eldre Nettovalutafrakter av skip i utenriksfart... : 5047 : Utenlandske tur isters utgifter i Norge Andre tjenester Import.1 I alt Varer ei f.'i ********* f Skip Norske turisters utgifter i utlandet Andre tjenester ***** I alt Eksportoverskott (underskott -) (1-2) B. Renter og stønader 1. Nettostønader fra utlandet Nettorenter til utlandet Rente- og stønadsoverskott (underskott -) (1-2) C. Overskott (underskott -) på driftsregnskapet (A3 + B3) II. Kapitalregnskap A. Inngang Offentlig forvaltnings Ian Rederienes Ian Forretningsbankenes lån for rederier (netto) Forrethingsbankenes andre lån tto (ne ) --ow Andxe lån * 0 0 Endring i varekreditter (netto)...p Annen kjent kapitalinngang (netto) alt B. Utgang Avdrag på offentlig forvaltnings lån Avdrag på rederienes lån Endring i rederienes forskottsbetalinger ved skipsimport Avdrag på andre lån Lån (netto) ved skipseksport 36 Q5L Ialt C. Netto kapitalinngang (A B) D. Overskott (underskott -) på driftsregnskapet (1 C) E. Uforklart differanse ***** F. Oppgang (nedgang -) i nettovalutabeholdningen (CA-D+E) Omfatter også varer utenom handelsstatistikken.

5 Utenrikshandelen i desember ForeløEige tall Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver over verdien av utenrikshandelen uten skip i desember 1964 viser en innførsel på mill. kr. og en utførsel på 772 mill. kr. De tilsvarende tall for november var mill. kr. og 764 mill. kr. desember 1963 viste oppgavene over verdien av utenrikshandelen uten skip en innførsel på 918 mill. kr. og en utforsel på 652 mill. kr.

6 Engrosprisindeksen pr. 15. deseaer 1964 (1961 = 100) (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr ) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks pr. 15. desember 1964 var uendret fra måneden for, 109. Engrosprisindeks prisindeks for forstegangsomsetningen innen landet). 1961=100 Nov. Des,Nov. Des Matvarer Drikkevarer og tobakk Råvarer... oesooeeeeeeree poo 000ve Fast brensel, brenselolje og elektrisk kraft Animalske og vegetabilske oljer og fett Kjemikalier Bearbeidde varer Maskiner og transportmidler Forskjellige ferdigvarer T o t a 1 opooreeopeofooeeeees00000diesest000e eee _ Konsumvarer... oo eo boo o o 000 o e Ikke-varige produksjonsmidler Av dettes Byggematerialer.oeooes Varige produksjonsmidler

7 Inn- og utforselsverdien fordelt på varerupper. Januar-november Mill.kr. (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 49, 1964) November Januar-november InnfOrsel Matvarer og levende dyr 121,7 4. Korn og kornvarer. **** ,9 5. Frukt og gronnsaker...obi o ,5 6. Sukker og sukkervarer ,0 7. Kaffe, te, kakao, krydderier.. 16,9 08. F6rstoffer for dyr, unntatt umalt korn.. 9,2 Andre natvarer og levende dyr ,2 1. Drikkevarer og tobakk....13, 4 108,2 18,2 37,9 13,8 14,0 10,4 13,9 8, ,4 260,6 304,3 229,1 205,9 100,6 70,9 109, ,2 2 74,4 302,0 181,0 249,5 89,0 79,3 105,9 2. Råvarer, ikke spiselige, unntatt brensel. 100,7 22. OljefrO, -notter og -kjerner ,5 24. Tre, trelast og kork 28,8 26. Tekstlifibrer og avfall 13,4 27. Rå gjoaningsstoffer, rå mineraler 8,4 28. Malmer og avfall av metall 22,2 Andre:rAvarer 16,4 113,5 27,0 24,4 11,0 9,0 27,0 15, ,8 100,9 199,7 113,8 95,6 433,1 158, ,8 147,6 261,0 123,9 111,1 443,6 166,6 3. Brenseisstoffer,smOreoljer,elektriskstrOm 102,1 32. Kull, koks og briketter 13,6 33. Minerialolje og mineraloljeprodukter 88,5 Andrd brenselsstoffer m.v. 0,0 4. Pyre+ og plantefett, -olje og voks. WV 8,9 99,4 11,6 87,8 0,0 18, ,6 140,2 898,0 1,4 101, ,2 146;2 950,6 2,4 139,9 5. Kjemkalier... 76,6 51. Kjemiske grunnstoffer og forbindelser... 37,7 53.Farge- og garvestoffer ,2 54. Medisinske og farmasoytiske produkter... 4,8 58. Plast, regen cellulose, kunstharpikser. 13,5 Andre kjemikalier ,4 6. Bearb. varer, hoveds.gruppert etter matr. 218,6 62. Gummivarer ,0 65. Garn, metervarer, ferdige tekstiler 60,0 66. Prod. av ikke-metalliske mineraler ,1 67. Jern og stål ,2 68. Metaller, unntatt jern og stål... 25,5 Andre bearbeidde varer 0 f 0 O OS *00 46,8 7. Maskiner og transportmidler, unntatt skip 246,2 71. Maskiner, ikke-elektriske. 117,0 72. Elektriske maskiner, apparater og material 69,5 73. Transportmidler, unntatt skip ,7 8. Forskjellige ferdige varer 87,2 84. Klær 32,8 85. Fottøy. 6,0 86. Instrumenter; fotogr. og opt. art.; ur 16,4 Andre ferdige varer 32,0 9. Varer og transaksjoner, ikke gr. etter art 2,7 I alt uten skip 978,1 Skip, nybygde. 60,5 Skip, eldre ,2 I alt ,8 92,0 38,8 6,4 6,4 18,7 21,7 267,3 12,6 72,1 20,0 74,6 33,9 54,1 295,1 145,7 79,8 69,6 98,1 33,1 6,6 18,7 39,7 3, , 6 179,6 10, ,6 809,1 380,1 58,7 64,2 134, 2 171, ,9 100,5 616,9 146,9 602,2 224,5 423, , ,6 662,0 654,6 792,2 303,8 58,8 165,1 264,5 22, , ,8 89, ,4 972,5 463,4 68,6 73,0 159,4 208, ,0 107,5 673,2 170,0 758,9 303,9 493, , ,0 702,9 769,3 934,2 356,5 7 3, 4 179,1 325,2 28, , ,9 97, ,5

8 Utførsel November 0. Matvarer og levende dyr 121,4 115,9 1. Kjøtt og kjøttvarer , 61,7 12:0 2. Meierivarer og egg ,0 O31. Fisk, fersk, kjølt, fryst, tørket, 67,7 saltet, Nykt ,7 032.Fiskehermetikk og. annen bearbeidd fisk.. 19,1 17,3 08. Fårstoffer for dyr, unntatt umalt korn.. 17,7 16,6 Andre matvarer og levende dyr 3,3 4,6 1,2 I. Drikkevarer og tobakk ,0 2. Råvarer, ikke spiselige, unntatt brensel 21. Huder og skinn, uberedte Trelast Papirmasse og papiravfall Tekstilfibrer og avfall Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm 33. Mineralolje og mineraloljeprodukter Andre brenselsstoffer m.v. 4. Dyre - og plantefett, -olje og voks... 14,2 25,5 41. Dyrefett og -oljer ,0 5,1 10,2 43. Bearb. dyre- og plantefett, -olje og voks. 20,4 Annet 5. Kjemikalier Kjemiske grunnstoffer og forbindelser GjOdningsstoffer, ikke rå Plast, regen. cellulose, kunstharpikser Andre kjemikalier Bearb. varer,, hoveds. gruppert etter matr. 62. Gummivarer Papir og papp og varer derav 00, 65. Garn, metervarer, ferdige tekstiler 67. Jern og stål i a 68. Metaller, unntatt jern og stål Arbeider av uedle metaller.... Andre bearbeidde varer... Januar -november Maskiner og transportmidler, unntatt skip. 49,4 62, ,4 Maskiner og apparater. 53, Transportmidler, unntatt skip... 7,0 8,5 8. Forskjellige ferdige varer ,7 28,4 a4-10,7 85. Klær og fottøy 7,4 Andre ferdige varer ,o 21,0 9. Varer og transaksjoner, ikke gr. etter art I alt t 0... i * ,6 104,4 4,9 5,3 3,8 6,5 44,2 55,2 4,6 6,6 12,0 27. Rå gjodningsstoffer, rå mineraler... 11,5 28. Malmer og avfall av metall 13,0 16,6 Andre råvarer ,1 2,7 alt uten skip Skip, nybygde. Skip, eldre 19,1 29,2 12,7 29,1 6,4 0,1 60,7 69,2 17,5 19,5 27,8 28,5 7,6 9,9 7,8 11,3 257,5 318,3 3,6 5,0 71,2 75,6 10,9 10,8 50,9 66,4 96,3 133,0 11,7 12,5 12,9 15,0 2,2 8,6 637,0 763, 7 5,7 53,6 37,5 35,9 680,2 853, ,5 50,0 75,0 63.8,0 156,7 91,3 41,5 13,4 976,4 133,5 39,7 466,1 62,o 112,9 139,7 22,5 2 04,5 165,6 38,9 192,6 70,0 119,8 2,8 616,6 1 54,5 323,2 66,8 72, ,1 38,0 689,6 99,3 525, ,2 100,1 114,2 537,1 451,8 85,3 223,2 77,7 145,5 61, ,0 59,2 315, , ,2 6o,6 91,9 603,1 177,1 184,8 42,7 16, ,4 150,3 65,7 545,7 72,3 121,8 170,5 28,1 230,6 192,7 37,9 232,9 76,5 1 54,5 1,9 714,4 188,4 339,8 92,0 9, 1+, ,1 45,1 786,5 113,0 662, ,0 117,8 147,1 634,2 510,2 124,0 260,2 79,0 181,2 64, ,1 130,7 459, ,4

9 Samhandelen med de viktigste land. Januar-ncvemp,.964. Mill. kr. (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 49, ) Danmark. Finland I sland Sverige -. ****** Belgia, Luxembourg 0 0 Frankrike Italia... **** ff... Nederland. 4. Portugal.... Sovjet-Samveldet Spania 00 0 ***** Storbritannia og Nord-Irland S veits..... Tsjekkoslovakia. 0 0 Tyskland, Vest-. ***** -. Tyskland, Ost-.... Østerrike Andre land i Europa.. Europa i alt.. EFTA Det europeiske frihandelsforbund.. CEE Det europeiske fellesmarked. OECD Europeiske OECD-land Innforsel(uten skip) Utforsel uten skip Januar-november Januar-november ,1 70,1 33, ,6 2 75,5 329,5 220,5 557,9 28,1 144,4 68, ,6 179,3 69, ,9 39,6 80, , , , , ,0 671,2 74/7 67,2 I 607, ,9 243,4 59 0,5 33,5 166,5 94, ,2 205,6 86,o 1 769,1 49,9 90,1 150, , , , ,7 481,1 102,0 37, 6 920,5 117,4 233,2 231,2 220,3 37,9 87,1 86,6 196,1 64,1 62, ,4 41,2 45,0 169, , , , , ,5 131,8 37, ,1 131,4 318,5 217,9 278,5 32,0 109,4 84, ,0 83,8 60, ,2 51,7 55,0 182, , , , ,8 252 Ghana 35,2 39,4 4,4 6,6 254 Guinea... **. *********** 0-54,4 51,8 0,0 0,1 259 Libya... ***** 6,6 92,9 0,8 1,1 262 Nigeria... ****. 20,4 19,1 90,1 76,8 280 Sør-Afrika 0 *****... 29,9 31,3 40,4 48,7 Andre land i Afrika 103,3 114,0 63,1 101,4 Afrika i alt ,8 348,5 218,8 234,7 343 Filippi nene ********** 28,7 20,0 6,1 8,1 351 India... 20,4 23,6 14,5 15,9 353 Irak ,0 68,8 5,3 5,4 357 Israel ,7 21,8 12,0 11,2 358 Japan...'... 87,8 79, 8 22,6 57, Saudi-Arabia ***** 62,2 115,9 1,4 2,1 Andre land i Asia 130,9 113,5 123,6 152,5 Asia i alt ,4 177,4 223 t2_ 445 Canada 0 0 0, ,3 44,o 441 Jamaica ,2 63,4 6,8 7,6 490 USA. 816, ,2 781,0 Andre land i Nord-Amerika 6., Argentina 8,8 51,8 14,8 18,2 125,1 542 Brasil ,3 67,6 54,3 562 Venezuela ,9 76,4 18,3 16,3 Andre land i Sor-Amerika.. 63,5 89,9 48,3 49,6 Sør-Amerika i alt ,0 18,4 66,2 640 Austral-Sambandet m. bes. 85,1 48,6 58,0 Andre land i Oseania... 14,2 17,1 12,2 11,6 Oceania i alt _..._ 80,4 102,..._..._.,260869,6 I alt , , , ,1

10 Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i november 1964 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 49, ) Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning var 8 prosent høyere i november 1964 enn i samme måned året for. Indekstallene var henholdsvis 135 og 125 (beregnet som et ukegjennomsnitt og med gjennomsnittlig månedsproduksjon i 1961 = 100). Den sesongkorrigerte indeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning under ett viste en stigning på 3 prosent fra oktober til november. For industrien alene var det en stigning på vel 2 prosent, mens kraftforsyning viste en stigning på vel 6 prosent. Indekstallet for bergverksdrift var 2 prosent høyere enn i november 1963, for industri nærmere 8 prosent høyere og for kraftforsyning 14 prosent høyere. Sammenliknet med november 1963 viste blant annet kjemisk industri, kull- og mineraloljeforedling og primær jern- og metallindustri sterk stigning, mens næringsmiddelindustri og tobakksindustri viste nedgang. Indekstallene for produksjonen etter anvendelse viste sammenliknet med tilsvarende maned året for en stigning i eksportvareproduksjonen på 10 prosent og i investeringsvareproduksjonen Il prosent, mens konsumvareproduksjonen var uendret. Produksjon av varer til bygg og anlegg steg 13 prosent og til vareinnsats ellers 6 prosent. I gjennomsnitt for de 11 første månedene av året viste totalindeksen en stigning DA 7,9 prosent fra 1963 til For bergverksdrift var stigningen 7,0 prosent, for industri 7,7 prosent og for kraftforsyning 11,3 prosent. For eksportvareproduksjonen var stigningen 11,4 prosent, for konsumvareproduksjonen 3,2 prosent og for investeringsvareproduksjonen 8,7 prosent.

11 Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning 1961 = Jan.- nov LiPv. Okt. Nov. BERGVERKSDRIFT INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING Bergverksdrift Kullgruver Malmgruver osoopoweabe000 ooompoo. O 0 e o 4, e Stein, sand- og grusdrift Mineralbrott og annen ekstraktiv virksomhet Industri Næringsmiddelindustri ) 129 Drikkevareindustri Tobakksin dustri : Tekstilindustri s Bekledningsindustri Treindustri **ell...ewe... De oo' ow 0 O. e ot, Nobel- og innredningsindustri.... o Treforedlingsindustri ) 126 Grafisk industri, forlag m.v Lærindustri soomeepeee.. o0o o oo owe O o o 0 e Gummivareindustri Kjemisk industri O Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri * e* * Maskinindustri.... O 0 O * 00 * ** * Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri * 000 * 0 0 * * Kraftfors,ninK... oe.seoe 004, ) Produksjon etter anvendelseg Eksport Konsum ell Investering Vareinnsats i bygg og anlegg Ill 120 Vareinnsats ellers ) ) Rettet tall.

12 Detaljomsetningen i november 1964 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 50, 1964) Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks viser at verdien av detaljomsetningen var 27 prosent større i november 1964 enn i samme måned året for. Indekstallene var 155 og 122 (gjennomsnittlig månedsomsetning i ). Den store omsetningen i november mg ses i sammenheng med at omsetningsavgiften skulle settes opp fra 1. desember. Sammenliknet med november 1963 viste alle hovedgrupper sterk stigning. For nærings- og nytelsesmidler var stigningen 16 prosent, for tekstil og bekledning 9 prosent, for boker, papir og kortevarer 27 prosent, for møbler og innbo 66 prosent, for jern- og fargevarer 33 prosent og for biler og rekvisita 71 prosent. I gjennomsnitt for januar-november steg totalindeksen med 10,2 prosent fra 1963 til I samme tidsrom steg konsumprisindeksen med 5,5 prosent. Indeks over verdien av detaljomsetningen Jan.- nov. Nov. Okt. Nov TOTALINDEKS ***** Nærings- og nytelsesmidler paw...-. Tekstil- og bekledningsvarer.... Bøker, papir og kortevarer Møbler og innbo Jern- og fargevarer m.v. Biler og rekvisita... Brensel og smøreoljer... Annen detaljomsetning

13 Skipsopplegg pr. 31. desember 1964 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 50/ ) Statistisk Sentralbyrås statistikk over skipsopplegg omfatter bare skip over 500 bruttotonn som ligger uvirksomme med avmønstret mannskap på grunn av fraktmarkedets stilling. Skip som reparerer, venter på plass ved verksted eller som midlertidig er tatt ut av fart som ledd i selskapets disposisjoner, er ikke tatt med. Tabell 1. Norske handelsskip i opplag ved utgangen av måneden viemums.i.remodemorw.magir Tørrlastskip TankskipI alt Ski Br.tonn Ski Br.tonn Ski Br.tonn 1963: Juni Juli August September Oktober November Desember : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 2. Skip i opplag pr. 31. desember 1964 etter størrelse og byggeår Storrelses Byggeår er 00 For , I alt Ski Br.tonn Ski Br.tonn Ski Br.tonn Ski Br.tonn Ski Br.tonn br.t br.t.og over alt Tankskip br.t " alt

14 Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet i 3. kvartal 1964 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 41, 1964) I privat byggevirksomhet var den gjennomsnittlige timefortjeneste i 3. kvartal 1964 kr. 10,42 og i anleggsvirksomhet kr. 13,37. Av dette utgjorde betalingen for helge- og høytidsdager henholdsvis 28 ore og 35 ore. Regnet eksklusive helgedagsbetalingen steg den gjennomsnittlige timefortjeneste i byggevirksomhet med 6,6 prosent fra 3. kvartal 1963 til 3. kvartal 1964 og i anleggsvirksomhet med 4,6 prosent. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet 3. kvartal 1963 Av dette I alt bet.for bev. helgedager Kr. Kr. 2. kvartal 1964 Av dette I alt bet.for bev. helgedager Kr. Kr. 3. kvartal 1964 Av dette I alt bet.for bev. helgedager Kr. VOKSNE MENN Byggevirksomhet Anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet i alt 9,71 12,72 10,56 0,20 0,27 0,22 10,42 13,11 11,06 0,25 0,17 0,23 10,42 13,37 11,16 0,28 0,35 0,30 Statistikken bygger på oppgaver fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening.

15 Industristatistikk 1963 Foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås industristatistikk viser at bruttoproduksjonsverdien i næringene bergverksdrift m.v. og industri i 1963 kom opp i mill. kr, og bearbeidingsverdien i mill. kr. Tallet på sysselsatte var Statistikken omfatter alle bedrifter som sysselsetter mer enn en person eller driver med leid hjelp. Industristatistikken for 1963 er utvidet til å omfatte forlagsvirksomhet og kommisjonshandel med slakt. Leiesom for handelsbedrifter og leiemaling for Statens kornforretning som i tidligere år bare har kommet med som godtgjørelse for leiearbeid i de bedrifter som har utført produksjonen, er i 1963 også tatt med som produksjon for egen regning i de bedrifter som har satt bort arbeidet. Ser en bort fra disse endringer i statistikken, steg bruttoproduksjonsverdien med 6,1 prosent, bearbeidingsverdien med 6,6 prosent og sysselsettingen med 1,3 prosent fra 1962 til Økingen i sysselsettingen var storre for funksjonærer (3,6 prosent) enn for arbeidere (0,6 prosent). Tallet på eiere som daglig arbeider i bedriften gikk opp med 1,3 prosent. Bortsett fra malmgruver og kull- og mineraloljeforedling steg bruttoproduksjonsverdien for alle hovedgrupper. Størst var stigningen i kullgruver med 27,3 prosent, i annen ekstraktiv virksomhet med 20,8 prosent og i elektroteknisk industri med 15,9 prosent. I 1963 utgjorde kostnadene til vareforbruk (råstoff, brensel, hjelpestoff, emballasje etc.), elektrisk kraft og godtgjørelse til andre bedrifter for bortsatt arbeid til sammen 5894 prosent av bruttoproduksjonsverdien i bergverk og industri. Resten, dvs. bearbeidingsverdien utgjorde altså 41,6 prosent. Omtrent halvparten av bearbeidingsverdien var direkte lønnskostnader til funksjonmrer og arbeidere. Av de kostnader som skal trekkes fra bruttoproduksjonsverdien for å finne bearbeidingsverdien falt bortimot 90 prosent på råstoffer til produksjon for egen regning og til reparasjonsarbeid for kunder. Fordelingen på industrigrupper viser at bearbeidingsverdien utgjorde særlig stor andel av bruttoproduksjonsverdien i bergverksdriften hvor det ikke er råstoffkostnader og i drikkevareindustrien og tobakksindustrien hvor produksjonsavgiftene spiller en vesentlig rolle. Også i grafisk industri, jern- og metallvareindustri og i jord- og steinvareindustrien utgjorde bearbeidingsverdien en stor andel av bruttoproduksjonsverdien. storparten av industrien ellers utgjorde bearbeidingsverdien prosent av produksjonsverdien.

16 2 Lavest bearbeidingsverdiandel hadde næringsmiddelindustrien med. bare 17,6 prosent og kull- og mineraloljeforedling med 17,7 prosent. For næringsmiddelindustrien skyldes dette for en vesentlig del meieriene, hvor det i tillegg til liten bearbeidingsverdi også ble utbetalt betydelige subsidier (regnes ikke med i produksjonsverdien). Men bortsett fra sjokolade- og dropsfabrikkene hvor bearbeidingsverdien er stor på grunn av avgiftene, var bearbeidingsverdien i de fleste bransjer i næringsmiddelindustrien relativt liten. Foruten råstoffkostnadene var emballasjekostnadene relativt store i denne industrigruppen. Relativt lav bearbeidingsverdiandel var det også i treforedlingsindustrien, primær jern- og metallindustri og i treindustrien. - Lønnskostnadenes andel av bearbeidingsverdien var størst i bergverksdrift m.v. og transportmiddelindustrien. Bortsett fra næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustrien hvor en stor del av bearbeidingsverdien faller på avgifter, utgjorde lønnskostnadene minst andel av bearbeidingsverdien i kapitalintensive industrier som kull- og mineraloljeforedling, primær jern- og metallindustri, kjemisk industri og treforedlingsindustri. Fylkestallene viser at Oslo slik som tidligere var det viktigste industrifylke i 1963 med 21,8 prosent av bruttoproduksjonsverdien i bergverk og industri. Dernest kom Østfold med en andel på 9,9 prosent. Buskerud, Rogaland, Vestfold og Telemark hadde hver 6-7 prosent av bruttoproduksjonsverdien. Sysselsettingen viste omtrent samme fordeling på fylker som bruttoproduks on.sverdien Bruttoinvesteringen fordelte seg mer jevnt på fylkene. Oslos andel var 15,1 prosent og Nordlands andel 14,2 prosent. Ellers hadde Østfold, Telemark og Buskerud hver over 8 prosent av den samlede bruttoinvestering. Når en eliminerer de endringer som skyldes utvidet omfang av statistikken, steg bruttoproduksjonsverdien sterkest fra 1962 til 1963 på Svalbard med 27,8 prosent og i Troms med 20,2 prosent. I Buskerud Oppland, Akershus og Nordland steg bruttoproduksjonsverdien mellem 10 og 18 prosent. Endringen i bruttoinvesteringen var svært ujevn fra 1962 til Nordland hadde en stigning på 80,9 prosent, Svalbard 59,0 prosent og Finnmark 41,5 prosent, mens det i Troms var en nedgang på 46,4 prosent. 1) Inkl. overforing av Skoger herred fra Vestfold p.g.a. sammenslutning med Drammen.

17 3 Hovedtall for alle grupper. Store og små bedrifter Endring,) Pst. Bedrifter ,5 Gjennomsnittlig sysselsetting i alt ,3 Eiere.s s Oe 0e* ,3 Funksjonærer ,6 Arbeidere ,8 Timeverk utført av arbeidere... mill.timer 552,0 559,7 0,5 Bruttoproduksjonsverdi i ait mill , ,16,1 Produksjon for egen regning3)... ii ti , ,2 5,5 Godtgjørelse for reparasjonsarbeid tt It 1 257, ,4 16,6 Godtgjørelse for leiearbeid OWO 11 tt 298,5329, 5 10,4 Vareforbruk m.v. i alt... n ii , ,5 5,8 Råstoffer til produksjon for egen regning og til reparasjonsarbeid.. tt If , ,4 6,0 Brensel, elektrisk kraft og hjelpestoffer...o tt it 1 081, ,4 1, 7 Kjøpt emballasje og råstoffer til It emballasjeproduksjon H ove.posone Betalt for bortsatt arbeid... it ti 200,5 562,7 9,8 Bearbeidingsverdi (bruttoproduksjonsverdi minus vareforbruk 694,6 m.v.)... ltlt ,6 11 6,6 6,9 Salg av handelsvarer ti 651,8 749,0 14,9 Kjøp av handelsvarer... ii tt 525,9 Avgifter... it ii 927,7 tt Tilskott... It 525,4 610,8 16, ,1 8,6 594,8 13,2 Utbetalt lønn i alt ti it 5 341, ,3 6,9 Til funksjonærer... If it 1 288, ,8 9,8 Til If arbeidere ti 4 040, ,7 6,1 Til hjemmearbeidere... -.wow. ti it 12,7 10,8-17,3 Bruttoinvestering i alt 4)... ft If 2 144, ,0 12, 6 Anskaffelser... It If 1 491, ,4 15,9 Reparasjoner og vedlikeholdit It 652,6 684,6 4,9 Varelager pr. 31/12 4) e 0ei tf If 5 504, ,3 4,0 1) Foreløpige tall. 2) Ekskl. endringer på grunn av omlegging av statistikken. 3) Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter, og ekskl. tilskott som bedriftene betaler til (mottar fra) det offentlige. 4) Oppgavene omfatter bare "sto77e" bedrifter.

18 Bedrifter, bruttoproduksjonsverdi, vareforbruk m.v. og bearbeidingsverdi etter raring. Store og små bedrifter. Foreløpige tall Næring Bedrifter Brutto- Vare- Be- Brutto- Vare- Beproduk- for- arbeiproduksjons- \ bruk dings - for- arbei- verdil) m.v. 2) sjons- bruk dingsverdi m.v. verdi verdi3d) Mill. Ix. Mill.kr. Mill. kr. Pst. Pst. Pst. Bergverksdrift m.v. og industri i alt , , ,6 6,1 4 ) 5,8 4) 6,6 4) 411,5 Bererrift m.v. i alt ,4 352,1 7,3-14,2 12,1 Kullgruver ,5 2,5 25, /1 25,6 2Malmgruver 23 33,8 42,0 191,8-1,6-14,3 1,9 Annen ekstraktiv virksomhet ,2 14,9 135,3 20,8-19,5 27,9 Industri i alt , ,5 6,14) 5,94) ,6 6,44) 1 Næringsmiddelindus 057, ,5 4) 7,7 4) 6,64) 5 699,2 4 6,g, 23 Drikkevareindus tri ,6 364,8 1,8 5,4 0,8 Tobakksindustri ,9 76,3 439,6 10,8 2,8 12,3 566,6 Teks -bilindustri ,4 464,8 7,1,A9,8 3,9, \ Bekledningsindustri m.v. i ,0 669,1 582,9 9,2Lii 9,9 4v 8,3"41 590,0 Treindustri ,9 381,9 6,2 3,7 10,3 Møbel- og innredningsindustri ,5 390,2 382, ,4 6,8 Treforedlingsindustri , ,7 751,0 7,1 7/9 5,4 Grafisk industri, forlagsvirksomhet m.v ,0 541, ,0 4) 2,8 4) 3,1 4) 59,3 larindustri ,6 48,3 4,9 2,4 8,1 91,3 Gummiv are ind_us tri *WO ,8 111,5 7,2 3,4 10,6 Kjemisk industri , ,7 012,8 1,4 5,0-2,8 Kull- og mineraloljeforedling ,3 92,5-0,5 1,9-10,2 428,8 Jord- og steinvareindustri ,5 452,3 5,7 5,5 5,8 277,2 Primer jern- og metallindustri 610, ,2 909,1 0,1 1,0-1,5 1 Jern- og metalivareindustri , ,8 840,2 9,9 0,7 17,9 1 Maskinindustri ,8 431,7 519,1 5,4 7,2 3,9 1 Elektroteknisk 182,1 industri ,3 616,8 15,9 10,2 21,7 2 Transportmiddelindustri. 522, , ,9 8,4 5,1 11,4 Diverse industri ,9 176, ,6 7,1 6,2 1) Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter og ekskl. tilskott som bedriften betaler til (mottar fra) det offentlige. 2) Vareforbruk m.v. Forbruk av råstoffer til produksjon for egen regning og til reparasjonsarbeid + Forbruk av kjøpt emballasje og råstoffer til emballasjeproduksjon + Forbruk av brensel, elektrisk kraft og hjelpestoffer + Betalt for bortsatt arbeid. 3) Bearbeidingsverdi = Bruttoproduksjonsverdi minus vareforbruk m.v. Ekskl. endringer på grunn av omlegging av statistikken.

19 Gjennomsnittlig sysselsetting etter nearing. Store og snag, bedrifter. Foreløpige tall Næring Bergverksdrift m.v Sysselsetting i alt Funks jo - nærer Av dette Arbei.7 derel) 69 industri i alt Endringfra 1962 Syssel- Funksetting sjo- dere l) Arbei- 1 alt nearer Pst. Pst. Pst. -1,8 BergsTerksdrîftm.v. i alt ,4-2,9 Kullgruver ,7 0,0-9,6 Malmgruver ,3-5,6-10,0 Annen ekstraktiv virksomhe ,9 21,0 11,6 Industri i alt Næringsmiddelindustri 096 O Drikkevareindustri... T obakksindus tri Tekstilindustri Bekle dningsindus 699 tri m.v Treindustri Møbel- og innredningsindustri_ Treforedlingsindustri Grafisk industri forlagsvirksomhe t m 612.v Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk indus Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Primær jern.- og metallindustri 394 wow., oeo Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industri. O ,3 2) 3,6 2) 0,8 2) 1,4 2) 396 2) 0,9 2) 3,2 2) 1,4 2) 3,4 2) 7,7 12,8 6,5-5,6-2,8-6,9 3,1 7,2 2,2 3,4 2) 4,7 2) 3,9 2) -0,5 6,7-0,8 0,2 3,1-1,4-0,6 2,3-1,2-0,9 2) -4, 2) 0-0,9 2) 0,8 0,0 2,1 2,6 6,8 1,3-0,8-1,1-0,6-7,9-4,5-9,2-2,2-6,5-1,0-2,9 2,9-4,3 3,2 7,9 2,2 3,8 9,2 2,1 7,7 9,4 5,8 1,4 4,9 0,7-1,5 4,0 1,9 1) Ekskl. hjemmearbeidere 2) Ekskl. endringer på grunn av omlegging av statistikken.

20 Vareforbrukm.v., bearbeidingsverdi og utbetalt lønn i prosent av bruttoproduksjonsverdi. 1.) Store bedtifter. Foreløpige tall Næring I alt Pst Bergverksdrift m.v og industri, i alt.. 58,4 Vareforbruk m.v. Be- Råstoff ta Kjøpt embai- Brensel, Betalt a rbei - Utbe- produksjon lasje og rår- elektrisk for taltx) for egen stoffer til kraft og bort- dings lønn'' verdi regning og emballasje- hjelpe- satt tare s.arb4 roduks onen stoffer arbeid Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. 50,4 2,0 4, ,6 21,0 Bergverksdrift in.v. 1i alt ,5 0,2 0,3 13,9 0,1 85,5 38,1 8,9 Kullgruver , ,1 69,8 18,0 Malmgruver ,0 17,8 0,2 82,0 36,4 Annen ekstraktiv 9,5 virksomhet... 0,6 0,7 8,1 0,1 90,5 34,5 Industri i alt 0 59,0 51,1 2, ,0 41,0 20,7 Nmringsmiddelindustri i alt... 82,4 75,6 4,2 1,6 1,0 17,6 11,0 Slakterier m.v ,8 83,1 0,8 0,8 0,1 15,2 6,9 Mjølkeforedling ,3 111,7 2,4 2, ,3 7,7 Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker. 62,7 Frysing av fisk... 68,8 20,1 2,1 0, ,5 6,5 3,3 1,4 31,2 20,8 Sjokolade- og... dropsfabrikker 33,32 7,5 0,9 66,7 14,0 Margarinfabrikker- 81,2 74,5 5, ,3 18,8 798 Drikkevare industri i alt... 23,6 16,5 4,9 2,2 0,0 76, ølbryggerier ,1 8,1 2,8 2,2-86,9 14,1 Tobakksindustri 14,8 12,6 1,8 0,3 0,1 85,2 5,8 Tekstilindustri i alt 54,8 50,0 1,0 2,2 1,6 45,2 23,8 Ullvarefabrikker 57,4 54,3 0,4 2,0 0,7 42,6 2 2 /5 Bomulls- og kunstsilkevarefabrikker. 52, ,8 3, ,4 25,7 Trikotas jefabrikker 53, ,5 1, ,1 25,1 Bekledningsindustri m.v. i alt ,0 48,7 0,7 0,9 3,7 46,0 26,1 Skofabrikker... 51, ,6 1,4 0,4 48,7 30,5 Konfeksjonsfabrikker og skredderier. 54, ,4 0,8 5,3 45,7 25,8 Treindustri i alt... 61,458,6 0, ,4 38,6 21,3 Sagbruk og hovlerier... 64,5 62,0 0,0 2,2 0,3 35,5 20,9 1) Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter og ekskl. tilskott som bedriftene betaler til (mottar fra) det offentlige. 2) Bearbeidingsverdi = bruttoproduksjonsverdi vareforbruk m.v. 3) Inkl. lønn til ansatte hjemmearbeidere.

21 V aref orbruk bearbeidingsverdi og utbetalt lønn i prosent av bruttoproduks jonsverdi Store bedrifter. Foreløpige tall (f o r t s. Næring vareforbruk m.v. Be- Råstoff ta Kjøpt embai- Brensel, Betalt Utbeproduksjon lasje og rå- elektrisk for talt. I alt dingsfor egen stoffer til kraft bort- 1 lonn 3 verda./ regning og emballasje- hjelpe- satt tilreaatt_ead2i212mn stoffer arbeid Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Møbel- og innredningsindustri i alt 50,7 47,2 0,7 1,8 1,0 49,3 27,9 Møbelindustri... 49,0 44,8 1,1 2, 01,1 51,0 27,5 0 Innredningsindustri 52,9 50,2,2 1,6 0,9 47,1 28,3 Treforedlingsindustri i alt ,1 61,6 1,6 7,4 0,5 28,9 16,8 Tresliperier... 73,3 64,1 0,7 8,5.. 26,8 13,5 Cellulosefabrikker. 77,8 69,5 0,6 7, ,2 13,9 Papir-, papp- og kartongfabrikker.. 71,6 59,3 2,9 8,9 0,5 28,4 18,2 Papir- og pappemballasjefabrikker... 61,9 58,8 0,3 1,5 1,3 38,1 19,3 Grafisk industri, forlagsvirksomhetmx. 42,2 16,9 0,2 1,1 24,0 57,8 29,0 Lærindustri i alt... 55, 4 52,8 0,4 1,9 0,3 44,6 24,9 Garverier , ,1 2,7 39,0 21,5 Lærvarefabrikker.. 46,5 44,0 0,8 1,0 0,7 53,5 32,1 Gummivareindustri. 44,9 40,0 1,1 3,6 0,2 55,1 31,4 Kjemisk industri 56,1 i alt 42,5 5,8 7,7 0,1 43,9 17,3 Kjemisk grunnindustri 48,1 29,2 5,5 13,3 0,1 51,9 21,9 Olje- og fettindustri ,1 3,1 4,0 0,0 21,8 9,5 78,2 Maling- og lakkfabrikker ,4 42,6 8,1 1,4 0,3 47,6 17,9 Såpefabrikker , ,5 1, ,2 15,4 Kull- og mineraloljeforedling ,3 77,2 0,4 4,7 0,0 17,7 4,8 Jord- og steinindustri i alt... 37,8 26,7 2,5 8,5 0,1 62,2 28,5 Sementfabrikker... 36,1 14,6 4,0 17,5-64,0 21,6 Sementstøperier og betongblanderier.. 48,7 45,4 0,0 3,0 0,3 51,3 23,0 Primær jern- og metallindustri i alt. 63,9 53,8 0,5 9,5 0,1 36,1 17,0 Ferrolegeringsverk. 61,6 45,8 1,8 13,5 0,5 38,4 20,3 Rujernaverk, stålog valseverk... 61, ,1 10,3-38,6 21,2 Aluminiumsverk... 60,3 45,7 0,1 14,5-39,7 13,7 Råmetallverk ellers 77,8 73,6 0,3 3, ,2 8,4

22 8 Vareforbruk 9 bearbeidingsverdi og utbetalt lønn i prosent av bruttoproduksjonsverdi. 1 ) Store bedrifter. Foreløpige tall (f o r t s.) Fazing I alt Pst. Jern- og metalivareindustri i alt... 42,7 Produksjon av bygningsartikler m.v. av jern og metall.. 46,8 Produksjon av husholdningsartikler av jern og metall.. 49,1 Våpen- og ammunisjonsfabrikker... 26,0 Maskinindustri... 45,5 Elektroteknisk industri i alt Kabel- og ledningsfabrikker... 53,0 Transformator-, generator- og elektromotorfabrikker.. 41,2 Produksjon av signal-, radio- og annet telemateriell 48,6 Transportmiddelindustri i alt... 46,1 Bygging og reparasjon av stålskip 50,9 Skipsindustri ellers... 46,4 Bilreparasionsverksteder 40,9 Vareforbruk m.v. Be- Råstoff til Kjøpt emballasje og raelektrisk for talt Brensel, Betalt Utbearbei- produksjon dingskraft og bort- verdi2)1(onn31 for egen stoffer til regning og emballasjestoffer arbeid hjelpe- satt tare.arb. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. 37,5 1,0 3,0 1,2 57,3 30,1 41, 6 1,1 2,5 1,6 53,2 29,0 39,3 1,6 6,5 1,7 50,9 33,2 23,2 0,5 1,9 0,4 74,0 30,6 40,4 0,5 2,7 1,9 54,529,6 44,2 1,0 1,4 1,6 51,8 25,4 48,5 1,8 2,0 0,7 47,0 13, ,2 1,0 0,5 58,8 32,7 45,9 0,4 0,8 1,5 51,4 27,0 41,9 0,1 2,0 2,1 53,9 35,4 45,8 0,0 1,8 3,3 49/1 33, ,3 1,8 0,9 53,6 34,1 37,5 0,0 2,4 1,0 59,1 36,2 Diverse industri i alt... 45,8 40,9 1,4 2,8 0,7 45,8 29,6 Gull-, sølv- og plettvareindustrio. 4 2,7 39,1 0,5 2,2 0,9 57,3 30,5

23 Sysselsetting, bruttoproduksjonsverdi, bearbeidingsverdi og bruttoinvestering. Fylkestall. Store bedrifter. Foreløpige tall Fylke Sysselsetting Bruttoproduksjons-, verdil) Mill.kr. 1321TIEE_LEa_12 62 Bearbei-Syssel- Brutto- Brutto- Be-Bruttoinvesdings- set- prod.- arb.- invesverdil ) tin verdi ywneell_llle:1211, tering Mill.kr. Mill.kr. Pst. Pst. Pst. Pst. Hele landet , ,0 1,4 6,1 6,6 11,6 Østfold ,1 971,1 279,1-1,4 7, ,7 7,7 Akershus ,10,8 496,6 87,2 12,7 13,3 Oslo fooeoss , ,0 378,8 1,5 7,1 9,8 5,7 Hedmark ,6 255,3 49,0 5,1 4,1 1,3 15,4 Oppland ,6275,5 79,0 Buskerud ,6 803,8 200,4 Vestfold ,2 620,7 125,3 3,3 14,3 16,4 3)3) 14,7 16,4 26,2-13,1 3) -4,5 3) 37,5 7,1-8, Telemark ,5 739,8 208,2 2,4-2,4 7,6 2,3-0, Aust-Agder ,3125,036,7 9-1, 9 1,6 13, 3 Vest-Agder , ,8 0,0-1, ,6-2,3 Rogaland ,5 647,2 103, ,8 3,0 Hordaland ,9 517,8 111,2 8, ,0 Bergen ,0476,550,3 0,1 3,2 4,2-6,5 Sogn og Fjordane ,1 200,3 45,5-0,8 4,3-1,8-15,7 More og Romsdal ,8 462,3 52,1 4,4 8,7 6,3-5,6 Sør-Trøndelag ,3 437,4 84,9-0,5 4,8 2,3 13,3 Nord- 39,6 Trøndelag , ,8 9,1 6,5 17,2 Nordland , ,6 1,4 10,6 11,1 80,9 Troms ,0 95, 1 20, ,2 13,4-46,4 Finnmark ,9 143,0 39,9 1,4 2,7 0,1 41,5 6, Svalbard ,6 25,1 2-12,0 27,8 26, 1 59,0 1) Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter, og ekskl. tilskott som bedriftene betaler til (mottar fra) det offentlige. 2) Ekskl. endringer i omfanget av statistikken. 3) Inkl. endring p.g.a. overføring av Skoger herred fra Vestfold ti 1 Buskerud p.g.a. kommune s armens lutning med Drammen.

24 Dødsårsakene i 1963 Statistisk Sentralbyrås oppgaver viser at i 1963 døde menn og kvinner, i alt personer. I disse tall er regnet med 240 dødsfall blant nordmenn som oppholdt seg utenfor landets grenser, men som hadde fast bosted i Norge (219 menn og 21 kvinner). Sammenliknet med 1962 var det en øking på vel dødsfall. Av alle dødsfall i 1963 inntraff 11 prosent i aldersklassene under 50 ar, 27 prosent i aldersklassene mellom 50 og 70 år og 62 prosent i aldersklassene over 70 gr. Totalt sett utgjorde dødsfall av hjerte- og karsykdommer 51 prosent av alle dødsfall, dødsfall av ondartede svulster utgjorde 17 prosent, dødsfall av lungebetennelse og andre sykdommer i åndedrettsorganene 7 prosent og dødsfall av ulykker og skader, selvmord og mord 6 prosent, mens dødsfall av tuberkulose og alle andre infeksjonssykdommer til sammen utgjorde bare noe under 1 prosent. På den annen side var dødsfall, eller vel 6 prosent av alle dødsfall, registrert i gruppen "Alderdomssvakhet eller annen ubestemt angitt eller uoppgitt årsak". Blant menn skjer en relativt storre del av dødsfallene i yngre alder enn blant kvinner - dette gjelder både dødsfall av sykdommer og ulykker. Dødsfallene etter alder. Prosent M e n n Kvinner Under år I Under år Ondartede svulster 8,7 15,7 26,6 49,0 100,0 12,6 15,8 24,6 47,0 100,0 Hjerte- og karsykd. 4,2 10,5 22,4 62,9 100,0 1,8 3,9 14,6 79,7 100,0 Alle andre sykd.. 21,8 8,1 16,5 53,6 100,0 17,0 5,4 10,9 66,7 100,0 Ulykker, selvmord og mord... 4, , 4 20,? , , 0 Alle årsaker ,9 20, 9 54,9 100,0 8,4 6,4 15,1 70,1 100,0 Av de dødsfall i forste leveår inntraff 70 prosent i løpet av de første 4 uker etter fodselen. Dødsfallene i spebarnsalderen har for en vesentlig del årsaker som henger sammen med forholdene under svangerskapet og fodselen utgjorde disse årsaker 76 prosent av alle dødsfall i forste leveår. I harne- og ungdomsårene er ulykker og skader nå den viktigste dødsårsak var de voldsomme dødsfall skyld i over halvparten av alle dødsfall blant den mannlige befolkning mellom 5 og 14 år, mar to tredjeparter av alle dødsfall blant menn mellom 15 og 29 år og over fjerdeparten av alle dødsfall blant menn mellom 30 og 50 gr. Allerede fra 40-grene av begynner imidlertid hjerte- og

25 karsykdommene å gjøre seg sterkt gjeldende, og de var i 1963 årsak til over halvparten av alle dødsfall blant menn over 45 gr. Også blant den kvinnelige befolkning var ulykker og skader den viktigste dødsårsak i barneårene selv om pikenes dodelighet her var meget lavere enn guttenes. Blant kvinner mellom 30 og 50 år var ondartede svulster i 1963 skyld i 43 prosent av alle dødsfall, og først etter 60 års-alderen var hjerte- og karsykdommer registrert som den viktigste gruppe av dødsårsak blant kvinnene. Dødsfallene i ulike aldersgrupper etter de viktigste dødsårsaker. Prosent Tuberkulose år I alt år år år år år o over M - 0,3-1,8 0,8 0,4 0,6 0,7 K ,4 0,9 0,2 0,4 0,5 Alle andre infek- m 0,8 1,2 0,8 0,8 0,6 0,3 0,4 0,6 sjonssykdommer K 0,7 4,6 1,6 0,3 0,4 0,2 0,3 0,5 Ondartede svulster M - 11,4 11,1 16,8 23,0 15,4 17,3 17,1 K 1,3 20,2 21,1 42,8 31,7 11,3 16,9 17,9 Hjerte- og \ M 0,2 1,5 4,6 30,2 50,8 56,2 49,1 49,3 K karsykdommer i ) - 2,9 6,2 21,7 45,3 59,8 52,6 5 1,7 Sykdommer i ånd..- M 6,6 6,5 2,5 2,0 4,9 9,6 7,3 6,3 drettsorganene 2 ) K 6,1 12,7 5,5 5,0 4,3 10, ,0 Sykdommer i for- M 3,6 4,0 2,3 2,9 3,0 2,3 2,6 2,7 doyelsesorganene K 3,2 6,9 3,1 3,9 3,4 3,5 3/5 3,1 Medfødte misdannelser M 18,0 10,2 3,0 1,3 0,2 0,0 1,0 3,0 K 17,9 14,5 5,5 1,3 0,3 0,0 0,8 2,3 line andre kjente 0) 60,0 12,9 7,1 7,2 4,4 6,1 7,4 6,0 sykdommer K 61,1 9,3 19,5 11,8 7,3 4,2 6,8 4, ,0 2,9 1,6 1,7 A lde rdoms svakhe t K ,8 2,7 2,8 Annen ubestemt angitt M 7,3 2,8 4,0 9,3 6,3 4,0 5,2 4,9 eller uoppgitt årsak K _..7,1..._...aij_ Å22_1.2j2ji_jj 2, 3,2 Alle dødsfallm 96,5 50,8 35,4 72,3 94,0 97,2 92,5 92,3 av sykdom K 97,4 74,0 68,0 92,4 96,9 96,1 95,8 95,9 3,5 Ulykker/skader, 49,2 64,6 27, ,8 7,5 7,7 2,6 selvmord, mord 26,0 32,0 7,6 3,1 3,9 4,2 4,1 Døde i alt M 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 K 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1) Inkl. hjerneblødning, apopleksi og andre karlesjoner i sentralnervesystemet, sykdommer i sirkulasjonsorganene og kronisk nefritt. 2) Inkl. astma lungebetennelse og andre sykdommer i åndedrettsorganene 3) Av disse : Sykdommer spesifikke for barn i forste leveår: 57,2 for gutter og 59,0 for piker.

26 ' Dödsårsak Tuberkulose.... lale andre infeksjonssyhdommer... Ondartede svulster. OQC Lstma Sukkersyke Karlesjoner i sentralnervesystemet Sykdommer i sirkulasjonsorganone Lungebetennelse.. Andre sykdommer i Andedrettsorganene K K K 14 Jv K Tallet på dödsfall av de viktigste årsaker EC) år I alt år år hr ar ar år år år OLLUX I , Sykdommer i ford6yelsesorganene Kronisk nefritt 0 0 a I Andre sykdommer i urin og kj6nnsorganene Mbdfödte misdannelser. a... a a la M Alle andre kjente sykdommer.... ) () Alderdomssvakhet, uten andre oppl K Annen ubestemt angitt wooaosqlowee eller uoppgitt årsak a o 86 _LL li Alle ducidsfall av sykdom E 99,40909 K Ulykker/skader, 14 selvmord, mord K _ ,,_..."._ _ M Döde 605 i alt a aa aa aaaaa K , g...,..., ) Av disse: Sykdommer spesifikke for barn i förste leveår: 346 gutter, 273 piker.

27 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 12, 1964 Tallene er mottatt i tiden 6/1-12/ og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. D anmark (tabell 75) Valutabeholdning Kol, J Okt (3741) Sverige (tabell 76) It Arbeidsløyse A Des. 21,6 (21,2) Volum av utenrikshandelen ff a. Innførsel D a 3. kv. 211 (226) b. Utførsel oo... D b 3. kv. 214 (240) Bytteforhold... tt E 3. kv. 98 (99) øyeblikkelig rente pd statsobligasjoner. II P Okt (4981) tt Timefortjeneste o o 0 o o o kv. 7,66 (7,63) If Valutabeholdning J Okt (4268) Storbritannia (tabell 77) Reuter's ravareindeks, uketall 4/1-8/1 93 (93) Frankrike (tabell 78) øyeblikkelig rente på statsobligasjoner. Engrosprisindeks --me,. Konsumprisindeks Valutabeholdning..... tt E Nov. 5,11 (5,08) ft F Nov. 145 (144) G Nov. 158 (158) It I Okt (23829) est-tyskland (tabell 79) Sysselsetting Arbeidsløyse Valutabehoidning ft A 3. kv (21550) B Des. 202,0 (126,8) tt K Okt (28052) B elgia (tabell 80) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel b. Utførsel.ow Valutabeholdning If D a Okt (23847) D b Okt (23823) tt H Okt. 92,8 (91,1) Sambandsstatene (tabell 81) Moody's ravareindeks, uketall Konsumprisindeks... wow. Valutabeholdning ft tf 4/1-8/1 90 (90) K Nov. 117 (116) M Nov (15610)