Nr. 46/72 8. november 1972

Transkript

1 D r o n n i n g e n s g t. 16, 0 s l o- I) e p., 0 s! o 1. T 1 f , Nr. 46/72 8. november 1972 INNHOLD Samhandelen med land og landområder. Januar-september 1972 Innforsel til konsum, investering og vareinnsats i januar-september 1972 Detaljomsetningen i september 1972 Skipsopplegg pr. 31. oktober 1972 Bevillinger for salg og skjenking av brennevin, vin og 01 pr. 15. juni 1972 Industristatistikk 1971 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 10, 1972 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i november, 1972 Statistisk Sentralhvrd hes oppgitt som kilde red alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Samhandelen med land,oe landomrder. Januar-september 1972 Statistisk Sentralbyrås statistikk over utenrikshandelen (uten skip) i januar-september 1972 viser en nedgang i importverdien på 0,5 prosent og en øking i eksportverdien på 10,4 prosent sammenliknet med samme periode i I varebyttet med Europa steg importverdien med 0,9 prosent og eksportverdien med 9,3 prosent. Samhandelen med de øvrige verdensdeler viser gjerne store endringer sammenliknet med tidligere perioder. Således var det stor nedgang bade i import- og eksportverdien i varebyttet med Afrika, mens det for Asia ble registrert sterk øking. Importen fra Nord- og Sør-Amerika gikk relativt sterkt ned, mens eksporten økte betydelig. I Samhandelen med Norden steg importverdien med 7,4 prosent og eksportverdien 8,6 prosent. ImDorten fra Sverige lå 5,4 prosent over januar-september 1971, og eksporten 7,6 prosent over. De tilsvarende tall for Danmark var vel 8 prosent stigning både for importon og eksporten, Med Frihandelsforbundet under ett hadde Norge i de tre første kvartalene av 1972 et importoverskott, regnet uten skip på mill.kr., dvs. 15,5 prosent mindre enn i samme tidsrom i Importøkingen var 2,9 prosent. På utførselssiden var stigningen 9,2 prosent. Importen fra Storbritannia gikk ned med 7,4 prosent, mens eksporten økte med 8,5 prosent. I januar-september 1972 var Storbritannia Norges største vareavtaker. Et importoverskott for denne perioden på 202 mill.kr. i 1971 ble endret til et eksportoverskott på 161 mill.kr. i Varebyttet med De ouropeiske fellesskap viste en nedgang i importverdien pg. 0,4 prosent og en øking i eksportverdien pa 6,2 prosent. Importoverskottet gikk ned fra mill.kr. til mill.kr. Samhandelen med Vest-Tyskland, som dekker mer enn halvparten av vår totale import- og eksportverdi for dette området, viste en nedgang på 4,3 prosent for importen og en øking pi;.' 2,4 prosent for eksporten. Handelen med Nord-Amerika i januar-september 1972 viste betydelig mindre import fra Canada og noe nedgang for USA sammenliknet med tilsvarende tidsrom året for. Eksporten til USA og Canada 1g betydelig over fjorårets.

3 Samhandelen med land og landomrader. September i Innførsel (uten skl_e) Utførsel (uten ski ) Januar-sutember IMI:E=2:112Tber Endring Endring ,st. 8,2 101 Danmark 279, ,7 939, ,4 + 8,1 103 Finland 352,2 436,3 + 23,9 303,2 367,5 + 21,2 105 Island ,3 12,7 17,0 53,7 45,7-14, Sverige 266, ,7 + 5, , ,3 + 7, Belgia, Luxembourg Frankrike 123 Italia 494,7 567, ,7 627, ,8 365,1 14,8 328,2 297,4-9,4 5,3 413,0 472,2 + 14,3 10,7 279,2 280,0 + 0,3 127 Nederland ,5 665,8 + 5,9 364,5 489,1 + 34,2 131 Polen 98,6 91,3 7,4 86,0 123,7 + 43,8 132 Portugal 83,6 116,1 + 38,9 103,4 128,1 + 23,9 37,999,3 135 Sovjetunionen ,4 122,5 94,7-3,7 137 Spania 116,3 125,3 + 7:7 137,4 209,1 + 52,2 139 Storbritannia og N.-Irland. o 399, ,1 7, , ,7 + 8,5 141 Sveits 439,4 432,7 1,5 142,4 174,0 + 22,2 342 Tsjekkoslovakia 16,8 34,6 41,4 + 19, Tyskland, 807,1 Vest- 36: 2 6 7,4): 4:9 4,3 J,, 850,3 + 2,4 151 Tyskland, Ost ,2 45,8 5,0 41,6 58,3 + 40,1 153 Osterrike 233,1 253,1 + 8,6 94,8 105,8 + 11,6 Andre land i Europa 12 4,1 130,1 + 4,9 220,9 255,6 + 15,7 06 Europa i alt. 98, , ,3 + 9,3 Nordiske land 4 913, ,4 + 7, , ,9 8,6 EFTA Frihandelforbundeti) 8 068, ,4 + 2, , ,5 + 9,2 0 EF De europeiske fellesskap 4 864, ,1, , ,0 + 6,2 1 OECD Europelse OFCD-land , ',1, , ,3 8,9 260 Ohana..... e IP... 56,7 43,4 23,5 47,1 27,2-42, --" 296 Libya 29,0 24,2 16,6 7,9 11,9 + 50,6 313 Nigeria *.. 193,3 60,6 68,7 28,8 22,2-22,9 359 Sør-Afrika ,3 84,7 + 42,8 87,5 56,6-35,3 Andre land i Afrika ,7 156,5 9,4 155,2 178,8 + 15,2 Afrika i alt ,0 36;,4 27, ,1 436 Hong Kong 89,6 88,1 1, 712,3 13,3 8, 1 ' Indi a..... e ,8 20,8 31,7 28,0 29,0 + 3,6 Israel ,8 36,5 8,0 23,3 25,5 + 9,4 Japan 396,3 451,7 14,0 97,1 136,9 + 41,0 Kina, folkerepublikken 23,8 24,4 2,5 37,5 78, ,3 Andre land i Asia.. 399,3 594,6 48,9 99,7 121,6 + 22,0 Asia i alt.. * 958,6 216,1 26,9 297,9 404,8 ±35,9 26,6 612 Canada. 982,4 720,8 95,0 139,4 + 46,7 648 Jamaica 150,0 178,6 19,1 11,1 15,7 + 41,4 684 USA , ,6 2, 0987, ,2 + 17,3 4,6 Andre land i Nord-Amerika 132,3.126,2 65,1 68,4 + 5,1 Nord-Amerika i alt 2 545, ,2 10, , ,7..._ + 19,2_ Argentina... e... 37,3 1,9 39,5 59,2 + 49,9 715 Brasil 167,5 257,3 + 53,6 123,4 144,8 + 17,3 775 Venezuela ,9 56,2 58,7 15,5 34, ,9 Andre land i Sør-Amerika 210, ,1 72,6 48,2-33,6 Sør-Amerika 5 alt 551,9 459,4 16,7 251,0 286,9 14,3 805 Austral-Sambandet m.bes. 9-1,5 115,6 26,3 64,8 59,6-8,0 Andre land i Oseania. 20,7 27,2 31,4 17,9 16,1-10,1 Oceania i alt 119,2 142,8 27, 3 82,7 75,7-8,5 a 1 t , , ,1 t ) Medregnet Island.

4 Innførsel til konsum, investerine oe vareinnsats lanuar-se2tember 1972 Av en samlet innførselsverdi på mill.kr. i januar-september 1972 utgjorde innførselen til konsum mill.kr., til investering mill.kr. og til vareinnsats mill.kr. Sammenliknet med tallene i januar-september 1971 økte innførselen til konsum med 297 mill.kr. (+ 6 prosent). Investeringsinnførselen uten skip gikk ned med 156 mill.kr. (- 5 prosent) og innførselen til vareinnsats gikk ned med 235 mill.kr. (- 2 prcsent). Det var en nedgang i skipsimporten på 337 mill.kr. (- 12 prosent). Av konsumvarene økte importen av matvarer med i alt 105 mill.kr. (+ 13 prosent). Av dette utgjorde stigningen i importverdien av frukt og grønnsaker 27 mill.kr. (+ e prosent), sukker og sukkervarer 32 mill.kr. (+ 22 prosent) og varegrunpen kaffe, te, kakao og krydderier 51 mill.kr. (+ 22 prosent). Andre konsumvarer med relativt sterk verdistigning var medisinske og farmasøytiske produkter som hadde en verdistigning på 21 mill.kr. (+ 15 prosent), flyktige oljer cg parfymestoffer, toalettmidler, rense- og polermidler 24 mill.kr. (+ 39 prosent), garn, metervarer og ferdige tekstiler 34 mill.kr. (+ 10 prosent), elektriske maskiner og apparater 78 mill.kr. (+ 33 prosent), møbler 40 mill.kr. (+ 36 prosent) og klær 82 mill.kr. (+ 11 prosent). Nedgangen i investeringsvarene utenom skip fordelte seg på flere varegrupper. For gruppen gummivarer gikk verdien ned med 19 mill.kr. (- 19 prosent), ikke-elektriske maskiner 43 mill.kr. (- 3 prosent), elektriske maskiner og apparator 25 mill.kr. (- L prosent). Investeringsverdien for transportmidler viste en nedgang for varebiler og lastebiler på 14 mill.kr. (- 5 prosent) og en nedgang for fly på 92 mill.kr. (- 82 prosent). Nedgangen i importverdi på 235 mill.kr. for innsatsvarene dekker over store variasjoner inn&n de forskjellige varegrupper. Således var verdiøkingen for kjøtt og kjøttvarer 34 mill.kr. (+ 92 prosent), papirmasse og papiravfall 37 mill.kr. (+ 40 prosent), plast, regenerert cellulose og kunstharpikser 46 mill.kr. (+ 13 prosent), papir og papp 33 mill.kr. (+ 18 prosent) og for jern og stål 29 mill.kr. (+ 3 prosent). Importverdien for ravarer (med brenselsstoffer) viste strlig stor nedgang. Således var det en nedgang på 104 mill.kr. (- 25 prosent) for tømmer og trelast, 131 mill.kr. (- 13 prosent) for malmer og metallavfall, 28 mill.kr. (- 15 prosent) for kull cg koks og 60 mill.kr. (- 4 prosent) for mineralolie og mineraloljeprodukter. Andre varegrupper med relativt sterk verdinedgang var kjemiske grunnstoffer og forbindelser (-10 prosent), metaller unntatt jern og stål (- 5 prosent) og elektriske maskiner og apparater (- 5 prosent).

5 Detaliorsetninscn i_,feptember 1972 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 41, 1972) Statistisk Sentralbyrås detaijomsetningsindeks viser at detaljomsetningen I september 1972 var 9 prosent høyere enn i septenber Indekstallene var 122 og 112 (gjennomsnittlig månedsomsetning i 1970 = 100). Sammenliknet med september 1971 var det 13 prosent stigning i næringsog nytelsesmidler og 5 prosent stigning i tekstil- og bekledningsvarer. I gjennomsnitt for de 9 første månedene av gret steg totalindeksen 7 prosent fra 1971 til Nærings- og nytelsesmidler steg 8 prosent og tekstilog bekledningsvarer 4 prosent. samme tidsrom steg konsumprisindeksen i alt med 7 prosent, mens delindeksene for matvarer og klær og skotøy steg med henholdsvis 7 og 8 prosent. Jan. - Sept.Sept. Aug. Sept Totalindeks Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og bekldningsvarer

6 Skipsopp :leg_pr. 31. oktober 1972 Statistisk Sentralbyrås statistikk over skipsopplegg er fra 31. mai 1272 utvidet til også å omfatte skip som ligger i opplag med mannskap om bord. Statisti}zken omfatter skip p8 500 bruttotonn og over som ligger i opplag i norske havner. Skip som reparerer eller venter på plass ved verksted er som tidligere ikke tatt med i statistikken. Ved utgangen av oktober leq i alt 8 skip på til samen bruttotonn i opplag. Av disse var 4 tankskip på til sammen bruttotonn og tørrlastskip på til sammen bruttotonn. Alle skipene lg med avmønstret mannskap.. Siden utgangen av september har 1 tankskip pi bruttotonn og 1 torriastskip på bruttotonn brutt opplaget grunnet salg til utlandet. I løpet av oktober har 8 tørrlastskip pa til sammen bruttotonn gått til verksted eller er satt i fart igjen.

7 Tabell 1. Norske handelsskip i opplag ved utgangen av måneden 1971: Juli..., Aup.ust September Oktober. November. Desember. skip i opplag Av disse skip med avmønstret mannskap._ -----TTE---TTTdls;T-t7a; Skip nr.tonn Skip --- alt _.:11Lnkq:.i2._...Ṫ t2ILEE 7-7-1TaT5T.T(Tln Br.tonn Skip ir tonn As Oe * o. es *4 0. * : Januar Februar 0* ':.ars April Mai Juni Juli August September Oktober Tabell 2. Skip i opplag al. oktober 1072 etter byggeår og størrelse Byggeår alt For og senere Storrelsearuppe Skip Br.tonn Sp Br.tonn c-k -Tn Br.torn Si<1.2. Br.tonikip Br.tonn Alle skip i opplag 1) br.t br.t. og over & I alt Tankskip br.t. ') ' " br.t. og over Na. Ialt Tørrlastskip br.t..,..k li Tt ,-,., t?..._ br.t. og over _. _.. Ialt I ) Alle skipene lå med avmønstret mannskap.

8 BevillinLer for sltz oz skienkinz av brennevin, vin o01_12r. 15. juni 1972 Oppgaver til Statistisk Sentralbyri viser at det pr. 15. juni 1972 var gitt kommunale årsbevillinger eller departementsbevillinger for omsetning av brennevin, vin eller øl i 326 av landets 444 kommuner. 89 prosent av landets innbyggere var bosatt i disse kommunene. Tabell 1 Kommuner med og uten bevil1inger 1) for omsetning av brennevin, vin og 01 pr. 15. juni 1972 Brennevin, Vin ogvin, Alt Pilsener- I alt vin og alt alt pilsener- slags og slags 01 slags 01 og bayerøl 01bayerøl Ingen alkoholbevillin er IALT: $ lb BYKOMMUNER: P '; HERREDSKOMMUNER: 1969 a ) Omfatter kommunale helarsbevillinzr og departementsbevillinger. I h1e landet var det pr. 15. juni 1972 i alt utsalg eller forretninger som hadde rett til d selge alkoholholdige drikkevarer. Dette var 467 færre enn i I alt restauranter, hoteller og kafeer hadde pr. 15. juni 1972 bevillinger for skjenking av alkoholholdige drikkevarer. Det var 85 flere skjenkesteder enn i 1971.

9 Tabell 2. Salg- og skjenkesteder brennevin, vin og 01 pr. 15. juni 1972 Ar Salgssteder Pils- Brenener I nevin Vin sla,--s ocalt og 01 bayervin 01 Skjenkesteder Bren- Vin, Vin Pilspils- og Alt nevin, vin ener alt ener slags og alt og alt sla og gs slags 01 bayer- bayer L ' BYKOILJUNER: o HERREDSKOMMUNER: ) Omfatter salgs- og skjenke5teckx med bevillinger gitt av kommunestyrene (ekskl. sesongbevillinger) og turist- og høyfjellshoteller med departementsbevillinger.

10 Industristatistikk 1971 Foreløpige tall for "store" bedrifter fra Statistisk Sentralbyrås industristatistikk (bedrifter med minst 5 - i enkelte næringsgrupper minst 3 - sysselsatte) viser at "store" bergverks- og industribedrifter med sysselsatte var i drift i Bedriftene hadde en samlet bruttoproduksjonsverdi på 54 milliarder kroner, mens bearbeidingsverdien (definert som brutto produksjonsverdi minus verdi av vareforbruk m.v.) var 23 milliarder kroner. Fra 1970 til 1971 steg bruttoproduksjonsverdien med 9,4 prosent, bearbeidingsverdien med 8,9 prosent og tallet på sysselsatte med 0,9 prosent. Bruttoinvesteringene var 14,7 prosent høyere i 1971 enn året for. Verdian av varelagrene gikk opp med 11,2 prosent, hvorav lager av egne produkter økte med 21,8 prosent. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. Mer detaljerte oppgaver fra industristatistikken for 1971 vil foreligge i desember i år.

11 Tabell 1. Hovedtall for bergverksdrift og industri Mr Store bedrifter 1970 Endring 1971 I) i prosent Rastoff til produksjon for egen regning og til reparasjor4sarbeid4)...,4) Brensel og elektrisk kraft ff ff ff tf Kjøpt emballasj(j og råstoff til 946 emballasjeroduksjon4 ).. ff ff ,0 Betalt for br-csatt arber-14) tt t It 9, ,5 1..earbeidingsverdi (bruttoproduksjonsver -li ff 21 minus vareforbruk m.v.) ,9 Salg av handelsvarer 3) Kjøp av handelsvarer 4)..... Avgifter 4) *. Tilskott Utbetalt lønn i alt.. ff - 'onaerer Til arbeidere e 41. Til hjemmearbeidere. Bruttoinvestering i alt... ff if 3 AnskaffIser ,3 Reparasjoner og vedlikehold.. Varelager pr. 31/12... Innkjøpte varer 0 ID Varer A Egne produkt (3r 40 ff tf tf VI It ff ff It Vt tt ff ff , , , , , , , , , , , , , ,8 1) Foreløpige tall. 2) Ikke medregnet hjemmearbeidere. 3) Eksklusive merverdiavgift, nell inklusive andre avgifter. Tilskott som bedriftene mottar fra det offentlige er holdt utenfor. 4) Eksklusive merverdiavgift. 5) Tall for 1970 foreligger ikke ennå. 11 Vfff ff If

12 Tabell 2. Bedrifter, sysselsetting, bruttûproduksjonsverdi, bearbeidingsverdi og bruttoinvestering etter næring. Store bedrifter. Foreløpige tall ** / Nearing...m.oro.armilsommossempos Syssel- Brutto- Bear- Brutto- Bedrifter set- produk- beidingps- investing sjonsverdil ) verdi 2 ) tering Mill.kr. Mill.kr. Mill.kr. BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI I ALT ?80 ruverl,- sdrift i alt $59 -,, Bryting av kull Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers Industri I alt Prod. av nærinsmidler, drikkevarer og t obakk Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Av dette: 321 Prod. av tekstilvarer Prod. av klar, unntatt skotøy Prod. av trevarer Treforediirw., grafisk prod. og forlags-.. virksomhet : Av dette: 341 Ireforedling Grafisk prod. og forlavsvirksomhet Prod. av kjemiske prod., mineralolje-, kull-, gurarna.- og plastprod Av dette: 351 Prod. av kjemiske råvarer Prod. av kjemisk-tekniske Tp)rod Raffinering av jordolje og ) Prod av jordolje- og kuliprod. ) 36 Prod. av mineralske produkter Prod. av metaller...ewe , Av dette: 371 Prod. av jern, stål og ferro- 1,3geringer Prod. av ikke-jernhold -Tge metall,,r.ç , 38 Prod. av w-rkstedprodukter.. a Av dette: 381 Prod. av metallvarer i Prod. av ma:tkiner...: Prod. av el. apparater og materiell Prod. av transportmidler ,Lustriprod. ellers ,110.0 II , M ) Eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter. Tilskott som bedriftene mottar fra det offentlige er holdt utenfor. 2) Bearbeidingsverdi Bruttoproduksjonsverdi Vareforbruk m.v. Se tabell 1.

13 TilleEE til de internasjonale månedstabeller i Statistisk _ mgnedshefie nr Tallene er mottatt i tiden 31/10-6/ og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 79) Valutabeholdning Kol. J. Aug (4311) Sverige (tabell 80) Valutabeholdning J. Aug (5639) Storbritannia (tabell 81) Reuter's råvareindeks, uketall /10-3/ (144) Reuters råvareindeks..... tt I. Okt. 141 (132) Frankrike (tabell 82) ff Konsumprisindeks F. Sept. 148 (147) ff Valutabeholdning H. Aug (43918) Vest-Tyskland (tabell 83) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel ff E.a. Sept (10038) b. Utforsel O tt E.b. Sept (11380) Valutabeholdning ttk. Aug (71904) Belgia (tabou. 84) Konsumprisinks ch Valutabeholdning If G. Okt. 143 (143) If H. Aug. 128,7 (125,3) Sambandsstatene (tabell 85) Bruttonasjonalprodukt It A. 3. kvartal 1162,2 (1139,4) Verdi av utenrikshandelen a. Innforsel I, F.a. Sept (4664) b. Utforsel I, F.b. Sept (4202) Moody's råvareindeks, uketall /10-3/ (120) Moody's råvareindeks , T. Okt. 119 (118)

14 Publikas:loner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i november, 1972 I serien Norges offisi elle statistikk: Pasienttelling 1970 Sidetall 213 Pris kr. 9,00 Kriminalstatistikk Domfelte, bctlagte og påtalefritatte 1970 Sidetall 47 Pris kr. 7,00 Lønnsstatistikk 1971 Sidetall 73 Pris kr. 8,00 Undervisningsstatistikk Folkehøgskolar, realskolar og gymnas 1. oktober 1971 Sidetall 67 Pris kr. 8,00 serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: PRIM II En revidert versjon av pris- og inntektsmodellen Sidetall 43 Pris kr. 7,00 On the Statistical Theory of Analytic Graduation Sidetall 41 Pris kr. 7,00., 1:, Faste pur.),,.kalo;.,er fra Statistisk Sentra1byr5 Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr. 25,00 Pr. hefte 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr. 30,00 Pr. hefte 3,00