INNHOLD. Utenriksregnskap for januar-april Foreløpige tall Utenrikshandelen i januar-mai 1982 Samhandelen med land og landområder januarmai

Transkript

1 Nr. 27/82 7. juli 1982 INNHOLD Utenriksregnskap for januar-april Foreløpige tall Utenrikshandelen i januar-mai 1982 Samhandelen med land og landområder januarmai 1982 Produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning i mai 1982 Produksjon og forbruk av elektrisk kraft i mai 1982 Byggekostnadsindeks for boliger pr. 15. april og 15. mai 1982 Framskriving av folkemengden Medlemmer pr. 1. januar 1982 i registrerte trossamfunn utenfor Den norske kirke Flyttinger i 1981 Inntektsstatistikk for ikke-personlige skattytere Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 6, 1982 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i juni og hittil i juli 1982 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detalje rt e oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

2 SU 4.1 (SU nr. 27, 1982) UTENRIKSREGNSKAP FOR JANUAR-APRIL FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppstilling av utenriksregnskapet for januar-april 1982 viser et overskott på driftsregnskapet på mill.kr mot mill.kr i januar-april For varer og tjenester i alt var det i januar-april 1982 et eksportoverskott på mill.kr mot mill.kr i januar-april året for. Rente-og stønadsbalansen viste et underskott på mill. kr i januar-april 1982 mot mill.kr i samme periode i Overskottet på driftsregnskapet ble motsvart av en netto utgang av langsiktig kapital på mill.kr, og en netto utgang av kortsiktig kapital på mill.kr. Reserver i alt viste en oppgang på mill.kr fra utgangen av 1981 og utgjorde mill.kr ved utgangen av april 1982.

3 - - SU 4.2 Tabell 1. Utenriksregnskap for januar-apri1 1) Foreløpige tall. Mill.kr I. Driftsregnskap A. Varer og tjenester Januar-april Eksport/ Import/ Eksport/ Import/ Inngang Utgang Inngang Utgang 1. Varer a. Råolje og naturgass fra Nordsjøen b. Skip, nybygde C. Skip, eldre d. Oljeplattformer, nybygde e. Oljeplattformer, eldre f. Direkte eksport 2) /import ved oljevirksomhet g. Andre varer Tjenester a. Brutto frakter/utgifter ved skipsfart 3) b. Brutto inntekter/utgifter ved oljeboring C. Direkte eksport/import ved annen oljevirksomhet d. Eksport av rørtjenester e. Reisetrafikk 4 ) f. Andre tjenester A. i alt Eksportoverskott (inng.)/importoverskott (utg.) B. Renter og stønader 1. Renter Aksjeutbytte mv Stønader B. i alt Rente- og stønadsoverskott (inng.)/-underskott (utg.) Overskott (inng.)/underskott (utg.) på driftsregnskapet II. Endringer i reserver og lånegjeld ikke forårsaket av transaksjoner A. Tildelte spesielle trekkrettigheter i IMF 206 B. Endring i fordring og gjeld pga. valutakursendringer 1. Offisielle internasjonale reserver 2. Andre reserver 3. Fordringer ellers 4. Lånegjeld 5. Annen gjeld C. Andre omvurderinger II. i alt III.Nedgang (inng.)/oppgang (utg.) i Norges nettogjeld (I+II) ) Tallene for januar-mars er rettet. 2) Korreksjonspost for delte olje- og gassfelt. 3) Medregnet ombygginger og ekstraordinære reparasjoner. 4) Medregnet grensehandel.

4 SU 4.3 Utenriksregnskap for januar-april 1982 (forts.) Januar-april IV. Kapitaltransaksjoner A. Langsiktige kapitaltransaksjoner Inngang Utgang Inngang Utgang (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) a. Lån fra utlandet Staten Kommuneforvaltning (inkl. foretak) b. Andre finansobjekter (ii) Finansinstitusjoner a. Lån fra utlandet b. Andre finansobjekter (iii) Andre innenlandske sektorer a. Lån fra utlandet Statsforetak Rederier Andre b. Direkte investeringer i Norge C. Direkte investeringer i utlandet d. Lån til utlandet e. Andre finansobjekter A. i alt Langsiktige kapitaltransaksjoner netto B. Kortsiktige kapitaltransaksjoner (i) Offentlig forvaltning (inkl. kommuneforetak) (ii) Finansinstitusjoner Norges Bank a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) Forretnings- og sparebanker a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) 1) b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) 1) Andre finansinstitusjoner a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) b. Gjeldsokning (inng.)/reduksjon (utg.) (iii) Andre innenlandske sektorer a. Fordringsreduksjon (inng.)/okning (utg.) b. Gjeldsøkning (inng.)/reduksjon (utg.) (iv) Andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske feil Kortsiktige kapitaltransaksjoner netto B. i alt g98 C. Netto kapitaltransaksjoner i alt (A+B) V. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv (II.B+C) VI. Oppgang (inng.)/nedgang (utg.) i Norges nettogjeld (IV C+V) ) Tallene for 1982 er nettotall.

5 SU 4.4 Utenriksregnskap for januar-april 1982 (forts.) Spesifikasjoner: Reserver Endring 1/1-1/1-30/4 30/ Beholdning Pr. Pr. 30/4 30/ I. Norges Banks internasjonale reserver netto (a-b) a. Offisielle internasjonale reserver ( ) Gull Reserveposisjon i IMF Spesielle trekkrettigheter i IMF Bankinnskott i utlandet og utenlandske verdipapirer b. Utenlandske kroneinnskott i Norges Bank II. Forretnings- og sparebankers reserver netto (a-b) a. Bankinnskott i utlandet 985 b. Kortsiktige valutalån i utlandet og utenlandske kroneinnskott i forretnings- og sparebanker III. Andre sektorers reserver netto (a-c-d) a. Bankinnskott i utenlandsk valuta ogutenlandske verdipapirer(b+c) -493 b. Bankinnskott i utlandet og utenlandske verdipapirer c. Bankinnskott i utenlandsk valuta i norskebanker (inkluderti II.a) 534 d. Kortsiktige valutalån i utlandet Iv. Reserver 977 i alt (I+II+III) Januar-april 1981 Nettoopplåning i utlandet for skipsfart Rederienes opptak 987 av lån Rederienes avdrag på lån Finansinstitusjonenes opptak av lån for rederier (netto) Endring i rederienes forskottsbetalinger ved skipsimport I alt ( ) 874 Utlån (netto) ved eksport av nybygde skip Utlån (netto) ved eksport av eldre skip Netto kapitalinngang fra utlandet 1. Netto kapitalinngang til statsforvaltningen 2. Netto kapitalinngang til finansinstitusjoner 3. Netto kapitalinngang til rederier 4. Netto kapitalinngang til kommuner og andre offentlige og private foretak 1) 5. Total netto kapitalinngang fra utlandet ( ) 6. Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv. 7. Oppgang (nedgang -) i Norges nettogjeld til utlandet (5+6) ) Inkluderer statistiske feil.

6 SU 4.5x Tabell 2. Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill.kr Brutto Netto eksport eksport Netto av rå- av skip eksport olje og og olje- av andre natur- platt- varerl) gass former Netto Brutto- Netto Rentefrakter eksport eksport Eksport- og stoved av rot-- av andre over- nadsskips- tjenes- tjenes- skott overfart ter ter skott Over- skott- PA driftsregnskapet 1980* Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember f I alt (året) * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember _ I alt (året) * Januar Februar Mars 2) April ) Medregnet import av olje og gass. 2) Tallene er rettet.

7 SU 8.1 (SU nr. 27, 1982) UTENRIKSHANDELEN I JANUAR-MAI 1982* Statistisk Sentralbyrås oppgaver over verdien av utenrikshandelen i mai 1982 viste en innførsel på mill.kr og en utførsel på mill.kr mot mill.kr og mill.kr i mai Holdes skip, oljeplattformer mv. og for eksporten dessuten råolje og gass utenfor, var importog eksportverdien i mai 1982 på henholdsvis mill.kr og mill.kr. I mai 1981 var tallene henholdsvis mill.kr og mill.kr. I januar-mai 1982 var innførselsverdien mill.kr og uten skip og oljeplattformer mv mill.kr. I januar-mai 1981 var tallene mill.kr og mill.kr. Eksportverdien var mill.kr i januar-mai 1982 og uten skip, råolje, gass og oljeplattformer mv mill.kr mot tilsvarende mill.kr og mill.kr i I mai og januar-mai 1982 var det utforselsoverskott på henholdsvis mill.kr og mill. kr. Tilsvarende tall for mai og janaur-mai 1981 viste et utførselsoverskott på og mill.kr. Holdes skip, oljeplattformer mv. og for eksporten dessuten råolje og gass utenfor, var det i mai og januar-mai 1982 et innførselsoverskott på og mill.kr mot og mill.kt i samme periode i I januar-mai ble det på importsiden registrert verdistigning for blant annet korn og kornvarer, jern og stål, varer av metaller, kraftmaskiner og -utstyr, maskiner for spesielle industrier, generelle industrimaskiner, kontormaskiner, telekommunikasjonsapparater, kjøretøyer for veg, møbler og klær. Varegrupper som viste verdinedgang var blant annet sukker, sukkervarer og honning, oljefro og oljeholdige frukter, malmer og mineralolje og mineraloljeprodukter. Importen av oljeplattformer mv. i januar-mai gikk opp fra 468 mill.kr i 1981 til mill.kr i Importverdien av skip i januar-mai gikk opp fra mill.kr i 1981 til mill.kr i På utforselssiden gikk verdien av rå mineralolje ned fra mill.kr i januar-mai 1981 til mill.kr i samme periode i Verdien av eksportert NordsjOgass økte i samme tidsrom fra mill.kr i 1981 til mill.kr i Ellers var det verdistigning for blant annet fisk, papirmasse og papiravfall, papir og papp, jern og stål, varer av metaller, kraftmaskiner og -utstyr, elektriske maskiner og apparater og kjøretøyer for veg. Det var verdinedgang for blant annet fôrstoffer, malmer og metallavfall og metaller unntatt jern og stål. Eksporten av oljeplattformer mv. var 798 mill.kr i januar-mai 1982 mot 60 mill.kr i samme periode i Det ble i januar-mai 1982 utført nye skip for 163 mill.kr og eldre skip for i 907 mill.kr. tilsvarende tall for 1981 var 339 mill.kr og mill.kr.

8 SU 8.2 Utenrikshandelen i mai og januar-mai 1981 og Mill.kr 1) Innførselen fordelt Mai Januar-mai Endring på varegrupper i pst Matvarer og levende dyr 525,1 384, , ,8-2,6 04 Korn og kornvarer 138,9 116,7 503,7 578,4 +14,8 05 Frukt og grønnsaker 144,9 117,3 646,0 667,2 +3,3 06 Sukker, sukkervarer og honning 60,7 32,9 263,6 195,9-25,7 07 Kaffe, te, kakao, krydderier og varer derav 108,8 63,8 474,2 435,2-8,2 Andre matvarer og levende dyr 71,8 54,2 363,8316,1-13,1 1 Drikkevarer og tobakk 48,7 42,6 201,0179,5-10,7 2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 655,5 597, , ,8-5,1 22 Oljefr0 og oljeholdige frukter 22,7 42,9 302,1 230,5-23,7 24 Tømmer, trelast og kork 77,0 77,4 429,5 428,3-0,3 28 Malmer og avfall av metall 393,9 325, , ,1-4,6 Andre råvarer 161,9 151,6 829,8 813,9-1,9 3 Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm mv. 987,2 735, , ,2-5,5 32 Kull, koks og briketter 75,8 50,4 298,8 311,8 +4,4 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter 833,3 616, , ,9-9,7 Andre brenselsstoffer 78,1 68,8 290,5 432,5 +48,9 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 15,6 7,8 60,8 45,6-25,0 5 Kjemiske produkter, i e n 455,5 461, , ,7 +5,3 51 Organiske kjemiske produkter 63,8 55,2 327,5 310,2-5,3 52 Uorganiske kjemiske produkter 40,8 34,2 226,6 233,6 +3,1 54 Medisinske og farmasøytiske produkter 50,1 75,2 297,4 348,6 +17,2 58 Kunstharpikser, plast, cellulose- estere og -etere 130,1 127,8 628,2 666,1 +6,0 Andre kjemiske produkter 170,7 169,4 812,9 855,2 +5,2 6 Bearb. varer grupp. vesentlig etter materiale 1 302, , , ,0 +6,1 64 Papir og papp og varer derav 132,5 125,8 665,6 726,6 +9,2 65 Tekstilgarn, tekstilstoffer og tekstilvarer 193,7 168,2 976,7 988,7 +1,2 66 Varer av ikke-metalliske mineraler 112,8 99,5 501,8 533,5 +6,3 67 Jern og stål 318,5 268, , ,0 +10,1 68 Metaller, unntatt jern og stal 142,4 99,9 598,4 570,8-4,6 69 Varer av metaller, i e n 245,2 219, , ,1 +8,2 Andre bearbeidde varer 157,8 140,3 724,1 773,3 +6,8 7 Maskiner og transportmidler 2 338, , , ,1 +26,7 71 Kraftmaskiner og -utstyr 154,7 144,2, +14,1 72 Maskiner for spesielle industrier 395,6 349, , :8 +7,1 74 Generelle industrimaskiner 370,3 354, , ,8 +5,6 75 Kontormaskiner og automatisk databeh.utstyr 139,6 168,3 776,6 932,7 +20,1 76 Telekommunikasjonsapparater mv. 145,3 125,2 727,3 831,1 +14,3 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, i.e.n. 320,7 292, , ,7 +0,8 78 Kjøretøyer for veg 437,2 577, , ,2 +22,1 79 Andre transportmidler 321,5 545, , ,1 +92,0 Andre maskiner og apparater 53,5 48,7 235,1 296,2 +26,0 8 Forskjellige ferdige varer 911,8 844, , ,6 +10,3 82 Møbler og deler 106,8 105,3 503,9 592,0 +17,5 84 Klær og tilbehør til klær 270,3 256, , ,6 +13,7 85 Fottøy 54,9 47,4 388,1 366,7-5,5 87 Vitensk. og tekn. instr. og app., i e n 108,4 105,2 488,3 536,7 +9,9 88 Fotografiske og optiske artikler, i.e.n., ur 71,9 57,1 339,0 336,4-0,8 Andre ferdige varer 299,5 273, , ,2 +11,1 9 Varer og transaksjoner, i.e.n. under SITC 12,4 11,0 111,5 96,7-13,3 I alt 7 253, , , ,0 +9,9 Av dette Skip, nybygde 432,2 928, ,4 +159,1 Skip, eldre 5,4 5,3 111,0 90,7-18,3 Bore- og produksjonsplattformer mv. 51,9 50,1 467, ,0 +159,7 I alt uten skip, bore- og produksjonsplattformer mv 7 195, , , ,9 +3,9 1) Etter FN's standard for gruppering av varer i internasjonal handel (SITC-Rev. 2)

9 SU 8.3x Utenrikshandelen i mai og januar-mai 1981 og Mill.kr (forts.). 1) Mai Januar-mai Endring Utførsel fordelt på varegrupper i pst Matvarer og levende dyr 576,8 559, , ,2 +5,9 034) Fisk, fersk, kjølt, fryst, saltet, tørket eller 036) røykt 333,9 357, , ,6 +15,9 037 Fiskehermetikk o.a. tilberedt fisk 72,6 68,5 326,9 298,8-8,6 08 Fôrstoffer for dyr, unntatt korn 106,9 71,6 456,6 348,8-23,6 Andre matvarer og levende dyr 63,4 62,3 248,4 317,0 +27,6 1 Drikkevarer og tobakk 3,4 5,1 18,0 21,8 +21,1 2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 354,5 280, , ,8 +0,4 21 Huder og skinn, rå 29,5 29,6. 253,7 293,7 +15,8 24 Tømmer, trelast og kork 43,9 29,3 211,9 171,4-19,1 25 Papirmasse og papiravfall 138,7 101,6 469,0 548,1 +16,9 27 På gjødningsstoffer og rå mineraler 31,3 34,7 163,3 184,8 +13,2 28 Malmer og avfall av metall 84,1 61,5 545,8 460,9-15,6 Andre råvarer 27,0 23,5 129,3 120,9-6,5 3 Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm mv 4 437, , , ,9 +9,0 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter 3 107, , , ,3-6,1 Andre brenselsstoffer mv , , , ,6 +39,5 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 71,6 57,4 246,0 232,2-5,6 41 Dyrefett og oljer 47,8 36,8 130,5 121,0-7,3 Annet fett og olje 23,8 20,6 115,5 111,2-3,7 5 Kjemiske produkter, i e n 455,9 426, , ,9 +1,5 51 Organiske kjemiske produkter 11,0 46,7 238,0 230,5-3,2 52 Uorganiske kjemiske produkter 77,1 92,3 437,3 492,7 +12,7 56 Kunstgjødsel 112,0 68,3 543,5 549,6 +1,1 58 Kunstharpikser, plast, cellulose- estere og -etere 153,2 125,9 749,8 701,8-6,4 Andre kjemiske produkter 102,6 93,7 479,0 509,3 +6,3 6 Bearb. varer grupp. vesentlig etter materiale 1 484, , , ,0 +0,1 64 Papir og papp og varer derav 280,0 230, , ,1 +6,2 65 Tekstilgarn, tekstilstoffer og tekstilvarer... 43,6 45,7 229,1 239,4 +4,5 66 Varer av ikke-metalliske mineraler 30,6 30,4 166,0 144,6-12,9 67 Jern og stål 270,2 268, , ,5 +12,2 68 Metaller, unntatt jern og stål 727,7664, , ,1-10,3 69 Varer av metaller, i e n 91,599,8 460,0 574,5 +24,9 Andre bearbeidde varer 41,344,0 211,9 219,8 +3,7 7 Maskiner og transportmidler 851, , , ,6 +27,3 71 Kraftmaskiner og -utstyr 64,3105,5 334,8 504,5 +50,7 72 Maskiner for spesielle industrier 123,2117,6 571,6 624,5 +9,3 74 Generelle industrimaskiner ,0 857,2 845,0-1,4 76 Telekommunikasjonsapparater mv. 48,955,2 268,5 305,0 +13,6 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, i.e.n. 79,5207,4 390,9 554,2 +41,8 78 Kjøretøyer for veg 65,489,4 369,6 497,3 +34,6 79 Andre transportmidler 240,5325, , ,4 +39,4 Andre maskiner og apparater 53,941,6 229,2 259,7 +13,3 8 Forskjellige ferdige varer 204,9191, , ,8 82 Møbler og deler 29,030,9 160,0 159,8-0,1 84 Klær og tilbehør til klær 22,020,7 106,6 107,1 +0,5 87 Vitensk. og tekn. instr. og app,. i e n 67,360,5 309,6 310,5 +0,3 Andre ferdige varer 86,679,6 432,3 431,4-0,2 9 Varer og transaksjoner, i.e.n. under SITC 12,0 20,5 93,8 191,7 +104,4 I alt 8 452, , , ,9 +8,7 Av dette Skip, nybygde 34,5 11,5 339,0 163,5-51,8 Skip, eldre 170,5 278, , ,5 +19,9 Råolje 2 864, , , ,0-7,0 Gass 1 262, , , ,4 +40,5 Bore- og produksjonsplattformer mv. 9,2 25,1 60,4 797, ,7 I alt uten skip, råolje, gass, bore- og produksjonsplattformer mv , , , ,8 +4,2 1) Etter FN's standard for gruppering av varer i internasjonal handel (SITC-rev. 2)

10 (SU nr. 27, 1982) SAMHANDELEN MED LAND OG LANDOMRÅDER JANUAR-MAI 1982 Statistisk Sentralbyrås oppgaver over verdien av utenrikshandelen (uten skip) i januar-mai 1982.viser at importverdien gikk'opp med 6 prosent og eksportverdien med 9 prosent sammenliknet med januarmai 1981 Samhandelen med Norden viste oppgang i importverdien på 8 prosent og i eksportverdien på 10 prosent. I varebyttet med Sverige steg import- og eksportverdien med henholdsvis 16 og 17 prosent. Handelen med Danmark viste en økning i importverdden på 8 prosent, mens eksportverdien gikk tilbake med 6 prosent. Med Frihandelsforbundet under ett steg importverdien med 9 prosent og eksportverdien med 154rosent. I handelen med De europeiske fellesskap var det en stigning i import- og eksportverdien på henholdsvis 5 prosent og 10 prosent. Varebyttet med Storbritannia viste en tilbakegang i importverdien på 6 prosent og i eksportverdien på 7 prosent. Holdes oljeplattformer, råolje og for eksporten dessuten naturgass utenfor, økte importen med 3 prosent og eksporten med 1 prosent. I samhandelen med Vest-Tyskland steg import- og eksportverdien med henholdsvis 12 prosent og 34 prosent. Holdes eksporten av naturgass utenfor, økte eksporten med 19 prosent. Den sterke stigningen i eksporten til Nederland skyldtes for størstedelen eksport av råolje. I varebyttet med andre verdensdeler var det oppgang i importverdien fra Afrika, Nord-Amerika og Oseania, mens det var nedgang i importverdien fra Asia og Sør -Amerika. På eksportsiden økte handelen med Afrika, SOr-Amerika og Oseania. Importen av skip i januar-mai 1982 var mill.kr mot mill.kr i samme tidsrom i Det meste av skipsimporten var levering av nye skip fra Finland, Sverige, Polen, Vest-Tyskland, Liberia, Japan og Sør-Korea. Eksporten av skip gikk opp fra mill.kr i januar-mai 1981 til mill.kr i samme periode i Levering av nye skip utgjorde henholdsvis 339 mill.kr og 164 mill.kr.

11 SU 9.2 Samhandelen med land og landområder. Januar-mai 1981 og Mill.Kr Nordiske land EFTA Frihandelsforbundet EF De europeiske fellesskap OECD Europeiske OECD-land 260 Ghana 303 Marokko 313 Nigeria 359 Sør-Afrika Andre land i Afrika Afrika i alt 436 Hong Kong 444 India 460 Israel 464 Japan 484 Kina, folkerepublikken 544 Saudi-Arabia Andre land i Asia Asia i alt 612 Canada 648 Jamaica 684 USA Andre land i Nord-Amerika Nord-Amerika i alt 705 Argentina 715 Brasil 775 Venezuela Andre land i Sør-Amerika Sør-Amerika i alt 804 Australsambandet m. bes Andre land i Oseania Oseania i alt I alt Innførsel uten skip Januar-mai Endring i pst , , , , , , , ,8 +8,0 +8,7 +4,8 +6,3 Utførsel uten skip Januar-mai , , , , , , , ,9 Endring i pst ,5 Danmark 2 294,3 +7, , ,7-5,6 102 Færøyane 15,9 17,1 +7,5 28,2 59,1 +109,6 103 Finland 1 636, ,8-17,0 621,1 699,1 +12,6 105 Island 33,8 11,7-65,4 170,8 165,1-3,3 106 Sverige 5 821, ,1 +15, , ,0 +16,6 112 Belgia, Luxembourg 1 009,6 942,9-6,6 380,9 504,3 +32,4 117 Frankrike 1 388, ,3 +4,1 794,3 867,5 +9,2 119 Hellas 23,5 28,8 +22,6 97,9 67,1-31,5 121 Irland 103,9 100,4-3,4 86,1 86,5 +0,5 123 Italia 791,9 912,0 +15,2 414,6 527,4 +27,2 127 Nederland 1 096, ,2 +17, , ,4 +106,6 131 Polen 98,6 106,7 +8,2 70,8 152,3 +115,1 132 Portugal 183,4 213,8 +16,6 100,4 141,2 +40,6 135 Sovjetunionen 408,2 515,2 +26,2 279,4 198,5-29,0 137 Spania 273,6 317,5 +16,0 163,5 230,6 +41,0 139 Storbritannia og Nord-Irland 4 679, ,7-5, , ,9-7,4 Av dette: Råolje 1 480, ,7-24, , ,5-22,2 Naturgass , ,9 +33,4 Bore- og produksjonsplattformer ,4-141 Sveits 550,5 623,7 +13,3 235,0 239,3 +1,8 142 Tsjekkoslovakia 84,9 102,4 +20,6 65,7 22,0-66,5 144 Tyskland, Vest 4 988, ,5 +11, , ,9 +34,3 Av dette naturgass , ,6 +45,2 151 Tyskland, Ost 178,9 368,0 +105,7 29,3 25,5-13,0 153 Østerrike 373,9 415,0 +11,0 122,1 130,9 +7,2 Andre land i Europa 123,2 141,5 +14,9 286,7 221,2-22,8 Europa i alt , ,6 +7, , ,5 +9,9 +9,8 +14,9 +9,7 +10,5 23,3 27,8 +19,3 9,3 4,9-47,3 65,9 59,2-10,2 8,5 9,3 +9,4 105,6 126,3 +19,6 288,4 300,7 +4,3 73,0 101,5 +39,0 173,3 124,2-28,3 100,6 126,7 +25,9 276,7 560,0 +102,4 368,4 441,5 +19,8 756,2 999,1 +32,1 156,2 174,7 +11,8 58,8 54,7-7,0 51,0 48,0-5,9 132,3 91,3-31,0 133,0 123,5-7,1 28,7 21,0-26, , ,9 +37,1 394,8 437,3 +10,8 52,6 65,9 +25,3 36,7 82,8 +125,6 567,1 149,1-73,7 36,2 46,7 +29,0 499,5 389,8-22,0 659,7 588,4-10, , ,9-0, , ,2-1,9 625,0 575,6-7,9 164,4 264,0 +60,6 287,9 145,4-49,5 32,8 30,9-5, , ,1 +7, , ,7-21,7 199,1 234,4 +17,7 169,7 155,1-8, , ,5 +2, , ,7-13,5 61,1 54,3-11,1 34,8 36,5 +4,9 334,6 342,1 +2,2 216,0 198,5-8,1 113,6 0,9-99,2 42,0 45,1 +7,4 288,1 319,7 +11,0 60,8 74,4 +22,4 797,4 717,0-10,1 353,6 354,5 +0,3 168,9 242,4 +43,5 76,8 96,1 +25,1 30,0 27,0-10,0 18,4 23,9 +29,9 198,9 269,4 +35,4 95,2 120,0 +26, , ,9 +6, , ,0 +8,7

12 SU 9.3x Innførsel og utførsel av skip. Januar-mai 1981 og Mill.kr Innførsel Utførsel Av d ette Av dette Av dette Av dette I alt I alt I alt I alt nye nye nye nye 4,4 101 Danmark - - 4,0 4, Færøyene 9, , Finland ,1 284,1 63,2 63,2 57,2 57,2 105 Island ,7-14,7-106 Sverige 10,0-235,1 235,1 15, Frankrike ,9-119 Hellas ,0-233,2-199,5-123 Italia ,9-126 Malta , Nederland - - 1,1 1,1 1,2-17,6-131 Polen 137 Spania 139 Storbritannia 144 Vest-Tyskland 106,3 106,3 170,0 170, , ,0 13, ,2-26,0-108,0-0,8-188,6 177,5 200,7 195,4 0, Europa i alt 394,8 283,8 929,0 885,7504,3 80,2394,6 57,2 249 Egypt ,3 131, Ghana ,1 14,1 283 Liberia ,5 148,1 215,1-813,2 80,7 Afrika i alt ,5 148,1 346,4 131,3 827,3 94,8 432 Taiwan ,1 436 Hong-Kong , Indonesia ,9 464 Japan 644,6 644,6 994,5 994, Kina ,4 492 Sør-Korea ,1 377, ,9 500 Kypros ,9-18,2 544 Saudi-Arabia - _ - _ 63,9 548 Singapore ,3-142,2 Asia i alt 644,6 644, , ,6 163,5-507,6 607 Bahamas 612 Canada 631 GrOnland 652 Mexico 656 Ned. Antiller 669 Panama 684 USA Nord-Amerika i alt - 7, ,0-12, , ,6 30, , ,3-260, ,5 11,5-766,6 30,5 296,6 11,5 730 Colombia 735 Ecuador Sør-Amerika i alt - 50,8-97,0-147,8 43,9 97,0 97,0 43,9 I alt 1039,4 928, , , ,6 339, ,0 163,5

13 SU 6.1 (SU nr. 27, 1982) PRODUKSJONEN I OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING I MAI 1982 Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks for mai viser 7 prosent nedgang fra samme måned året for. Indekstallene var 130 og 121 (1975=100). Industriproduksjonen alene gikk ned med 9 prosent, mens utvinning av råolje og naturgass gikk ned med 7 prosent. Ved vurdering av tallene ma en ta hensyn til at pinsen falt i mai i år og i juni i fjor. Dessuten hadde forholdsvis mange bedrifter stans i produksjonen flere virkedager i mai i år. Sesongkorrigerte tall for produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning viste i perioden mars-mai 0,8 prosent nedgang fra foregående tremånedersperiode. Industriproduksjonen gikk ned med 1,9 prosent i samme periode. Produksjonen i hjemmekonkurrerende næringer gikk ned med 2,5 prosent og i skjermede næringer med 2,6 prosent, mens ptoduksjonen gikk opp med 0,2 prosent i utekonkurrerende næringer. Produksjonen av eksportvarer gikk ned med 0,2 prosent, produksjonen av investeringsvarer med 3,6 prosent, produksjonen av konsumvarer med 2,1 prosent og produksjonen av varer til vareinnsats medregnet lagerendringer gikk ned med 3,2 prosent.

14 SU 6.2 Tabell 1. Produksjonsindeks. 1975=100. Sesongkorrigert Des. Jan. Febr. Mars April Mai Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning Bergverksdrift" Industri 2) Kraftforsyning Etter konkurransetype: 1)2) Skjermet industri Utekonkurrerende industri og bergverksdrift Hjemmekonkurrerende industri Bruttoproduksjon etter anvende 1 se: 1)2) Eksport Konsum Investering Vareinnsats i bygg og anlegg Vareinnsats ellers (inkl. lagerendringer) ) Utvinning av råolje og naturgass er holdt utenfor. 2) Produksjon av kjøtthermetikk, produksjon av fiskevarer, produksjon av fiskeoljer og fiskemjøl, raffinering av jordolje og produksjon av jordolje- og kullprodukter er holdt utenfor. Tabell 2. Produksjonsindeks =100. Hovedtall Jan.-mai Endring Mars-mai Endring Mai i pst. i pst Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning , , Oljeutvinning og bergverksdrift , , Industri , Kraftforsyning , , Etter konkurransetype: Skjermet industri , , Utekonkurrerende industri og bergverksdrift , , Hjemmekonkurrerende industri , , Bruttoproduksjon etter anvendelse: Eksport , , Konsum , , Investering , , Vareinnsats i bygg og anlegg , , Vareinnsats ellers (inkl. lagerendringer) , ,

15 SU 6.3 Tabell 3. Produksjonsindeks (Bruttoprodukt) Næring, næringsområde, næringshovedgruppe Jan.-mai Mars-mai Mai ,3,4 OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Prod. av næringsmidler Prod. av drikkevarer Prod. av tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Prod. av tekstilvarer Prod. av klær, unntatt skotøy Prod. av lær, lær- og skinnvarer Prod. av skotoy Produksjon av trevarer Prod. av trevarer, unntatt møbler og innredninger Prod. av møbler og innredninger av tre Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet Treforedling Grafisk prod. og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Prod. av kjemiske råvarer Prod. av kjemisk tekniske produkter Raffinering av jordolje og prod. av jordoljeog kullprodukter Prod. og reparasjon av gummiprodukter Prod. av plastvarer Produksjon av mineralske produkter Prod. av keramiske produkter, glass og glassvarer Prod. av mineralske produkter ellers Produksjon av metaller Prod. av jern, stål og ferrolegeringer 372 Prod. av ikke-jernholdige metaller Produksjon av verkstedprodukter Prod. av metallvarer Prod. av maskiner Prod. av elektriske apparater og materiell Prod. av transportmidler Prod. av tekniske og vitenskaplige instrumenter, foto- og optiske artikler Industriproduksjon ellers KRAFTFORSYNING

16 SU 6.4x PRODUKSJONSINDEKS = 100 Produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning ---- Sesongkorrigert indeks for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning ". / \,,/,' I // % % 1 li JFMAMJJAS OND J FM AMJJ AS 0 NDJF MAMJJAS OND JFMAMJJ A SOND Produksjonsindeks for industri 1) Sesongkorrigert indeks for industri VI g A I ,AliA Ili! I 1 V I 1r JFMAMJJAS 0 ND JFMAMJ JAS 0 NDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND ) Se note 2 til tabell 1. -

17 SU 5x (SU nr. 27, 1982) PRODUKSJON OG FORBRUK AV ELEKTRISK KRAFT I MAI 1982 Elektrisitetsproduksjonen i mai 1982 var på mill. kwh ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Dette er en økning på 2,6 prosent fra mai Kraftutvekslingen med Danmark, Sverige og Sovjet viste for mai 1982 et eksportoverskott på 341 mill. kwh mot et eksportoverskott på 461 mill. kwh i mai Bruttoforbruket innenlands hittil i år har økt med 1,6 prosent fra samme periode i fjor. Sammenholder en de to siste tolvmånedersperiodene, var det en økning på 4,8 prosent. I bruttoforbruket er medregnet tilfeldig kraft til elektrokjeler. Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Forbruket i kraftintensiv industri viser en nedgangpå 2,4 prosent i de fem første månedene sammenliknet med i fjor. I siste tolvmånedersperiode gikk forbruket i kraftintensiv industri ned med 0,3 prosent fra samme periode ett år tidligere. Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. Mill. kwh. Foreløpige tall Produksjon: Tolvmånedersperioder Januar-mai Mai Juni 1980 Juni 1981 Endring Endring t.o.m. t.o.m. i i mai 1981 mai 1982 prosent prosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Total produksjon , , Vannkraft , , Varmekraft , , Import , , Eksport , , Brutto forbruk innenlands , , ) Forbruk 1 2) i kraftintensiv industri , , Prod. av kjemiske råvarer , , Prod. av jern, stål og ferrolegeringer , , Prod. av aluminium og andre metaller , , ) Målt hos mottakeren. 2) Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler.

18 (SU nr. 27, 1982) BYGGEKOSTNADSINDEKS FOR BOLIGER PR. 15. APRIL OG 15. MAI 1982 (1978 = 100) Statistisk Sentralbyrå har nå beregnet totale byggekostnadsindekser for april og mai I disse indeksene er resultatet av det nylig avsluttede lønnsoppgjøret for bygg og anlegg tatt med i beregningene. Iindeksene for mai er også Rye satser for tvungne sosiale utgifter pr. 1/5-82 tatt inn. Statistisk Sentralbyrås byggekostnadsindeks for enebolig av tre steg med 1,8 prosent mars til april, og 0,3 prosent fra april til mai. Tilsvarende tall for rekkehus av tre var 2,1 prosent oq 0,3 prosent og for boligbokk 2,4 prosent og 0,3 prosent. Indekstallene for enebolig av tre var 132,2 i april og 132,6 i mai. Tilsvarende tall for rekkehus av tre var 131,9 og 132,3 og for boligblokk 132,2 og 132,6. Fra april 1981 til april 1982 steg totale byggekostnader for enebolig av tre med 8,9 prosent og fra mai 1981 til mai 1982 var stigningen 8,7 prosent. For rekkehus av tre var tilsvarende tall 8,8 prosent og 8,6 prosent og for boligblokk 9,7 prosent og 9,3 prosent. Tabellene 1-3 erstatter de tabellene som tidligere er publisert i SU nr. 24, For øvrig var det en feil i tabell 1, linje C, i det indekstallet for materialer i mai 1982 skal være 135,5. Tabell 1. Byggekostnadsindeks. Enebolig av tre Vekt April Mai Mars April Mai 0/ A - Total (A=B+C) 100,0 121,4 122,0 129,8 132,2 132,6 Materialer 100,0 127,0 127,6 135,0 135,6 135,8 B - Stein-, jord- og sementarbeid i alt 25,7 120,0 120,7 126,6 130,0 130,4 Materialer 18,4 126,0 126,9 135,4 136,9 136,8 C - Byggearbeid, unntatt stein-, jord- og sementarbeid i alt 74,3 121,9 122,4 130,8 132,9 133,3 Materialer 81,6 127,2 127,7 134,9 135,4 135,5 C 1 - Tomring og snekring i alt 51,7 123,1 123,4 132,0. 133,7 134,0 Materialer 62,6 127,8 128,2 134,7 135,1 135,1 C - Maling, tapetsering og legging av gulvbelegg 2 i alt 6,2 118,0 119,4 125,3 127,8 128,3 Materialer 5,5 122,1 124,4 132,1 132,3 132,3 Rørleggerarbeid i alt 6,7 120,8 121,4 126,1 128,6 129,4 Materialer 7,8 123,5 124,1 129,3 130,6 131,3 C3- Elektrikerarbeid i alt 3,9 127,7 128,1 143,6 145,5 145,8 C4-4,3 Materialer 1) 134,1 134,4 155,3 155,5 155,5 1) Indekstallene er utarbeidet av Installatørenes Service- og Opplysningskontor.

19 SU 1.2x Tabell 2. Byggekostnadsindeks. Rekkehus av tre Vekt April Mai Mars April Mai 0/ A - Total (A=B+C) 100,0 121,2 121,8 129,2 131,9 132,3 Materialer 100,0 127,4 128,1 135,2 136,0 136,2 B - Stein-, jord- og sementarbeid i alt 29,6 120,6 121,3 126,6 130,4 130,9 Materialer 18,4 128,7 129,9 137,2 139,4 139,7 C - Byggearbeid, unntatt stein-, jord- og sementarbeid i alt 70,4 121,5 122,0 130,3 132,5 133,0 Materialer 81,6 127,1 1Z7,7 134,7 135,2 135,4 Tømring og snekring i alt 49,2 121,4 121,8 130,0 132,1 132,5 Materialer 58,9 127,1 127,4 132,9 133,4 133,5 C2- Maling, tapetsering og legging av gulvbelegg i alt 7,5 119,9 121,6 128,4 131,3 131,8 Materialer 6,4 127,2 130,3 140,5 140,6 140,6 C1- C3- C4- Rørleggerarbeid i alt 6,7 121,0 121,6 127,2 129,6 130,3 Materialer 8,2 124,0 124,6 131,0 132,2 132,7 Elektrikerarbeid i alt 5,3 127,9 128,2 143,9 145,7 146,0 Materialer l) 6,4 134,1 134,4 155,3 155,5 155,5 1) Indekstallet er utarbeidet av Installatørenes Service- og Opplysningskontor. Tabell 3. Byggekostnadsindeks. Boligblokk Vekt April Mai Mars April Mai 0/ A - Total (A=B+C) 100,0 120,5 121,3 129,1 132,2 132,6 Materialer 100,0 126,5 127,6 137,0 138,2 138,3 B - Stein-, jord- og sementarbeid i alt 45,2 119,5 120,5 127,0 130,9 131,2 Materialer 33,9 125,9 127,3 137,7 140,0 139,7 C - Byggearbeid, unntatt stein-, jord- og sementarbeid i alt 54,8 121,2 121,9 130,9 133,4 133,8 Materialer 66,1 126,8 127,7 136,6 137,3 137,5 Tomring og snekring i alt 28,1 121,2 121,7 131,1 133,3 133,7 Materialer 35,0 127,3 127,8 135,2 135,6 135,7 C2- Maling, tapetsering og legging av gulvbelegg i alt 7,6 119,4 121,0 127,9 130,9 131,4 Materialer 6,6 126,9 130,1 140,6 140,7 140,7 Rørleggerarbeid i alt 7,1 120,7 121,2 126,7 129,4 130,0 Materialer 8,9 124,0 124,6 131,0 132,2 132,7 C1- C3- Elektrikerarbeid i alt C4-6,7 127,9 128,2 143,9 145,7 146,0 8,7 Materialer 1) 134,1 134,4 155,3 155,5 155,5 1) Indekstallene er utarbeidet av Installatørenes Service- og Opplysningskontor.

20 (SU nr. 24, 1982) FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN Statistisk Sentralbyrå har foretatt en ny framskriving av folkemengden etter kjønn og alder. Framskrivingen gir tall for kommuner, fylker og landet under ett. Det er bare tatt hensyn til rent demografiske faktorer (fruktbarhet, dødlighet og flyttinger). Det knytter seg derfor en betydelig usikkerhet til framskrivingsresultatene, særlig for mindre regioner. I framskrivingen er det regnet med tre alternativer for fruktbarheten, ett som forutsetter stigning i fruktbarheten, ett med konstant fruktbarhet, og ett med nedgang, sett i forhold til nivået. Det er regnet med en netto innflytting fra utlandet på personer pr. år. For innenlandske flyttinger er de flyttetendenser som ble observert i perioden forutsatt å gjelde også i framskrivingsperioden. Framskrivingen viser at folkemengden i Norge vil fortsette å stige de nærmeste årene. Alternativet med konstant fruktbarhet (K) vil gi en folkemengde på vel 4,3 millioner i år 2000, og den vil holde seg på samme nivå til Etter alternativet med lav fruktbarhet (L) vil folkemengden stige til 4,2 millioner omkring år 2000, men vil i år 2025 være litt under 4 millioner. Vi vil imidlertid få relativt store endringer i befolkningens aldersfordeling. I dag utgjør barn under 16 år nær fjerdeparten av den totale folkemengde. Denne andelen vil minke utover i framskrivingsperioden. Med konstant fruktbarhet vil aldersgruppen under 16 år være redusert til en femtepart i år I år 2025 vil andelen være om lag en sjettedel. Aldersgruppen 67 år og over vil øke med om lag personer fram til starten på 1990-årene. Deretter vil tallet på personer i pensjonsalderen avta fram til år Senere vil det bli en sterk økning for denne gruppen. Det er verdt å merke seg at en stadig større del av alderspensjonistene vil være over 80 år. Ifølge framskrivingen er det ikke grunn til å vente store endringer i befolkningens fordeling på de enkelte fylker. Et unntak er Oslo, der alle alternativer viser klar nedgang i folkemengden, mens Akershus får en tilsvarende økning. Også Rogaland og begge Agderfylkene vil trolig få sterkere vekst enn gjennomsnittet for landet.

21 SU 11.2 Tabell 1. Registrert og framskrevet folkemengde etter alder Alder Regi - strert folkemengde Framskrevet folkemengde Alternativ H I)Alternativ K2)Alternati v L 3) Absolutte tall i 1000 I alt år " " " " " " " " " " " år og over år og over år år og over Prosent I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 0-6 år 8,9 9,7 10,0 9,0 9,5 8,8 8,5 7,7 7,5 7,9 7,6 6,7 6, " 9,4 7,4 8,7 8,1 8,0 7,4 7,6 7,1 6,6 7,4 6,8 6,4 5, " 4,9 3,8 3,9 4,3 3,8 3,9 3,7 3,8 3,3 3,9 3,5 3,4 3, " 6,2 6,0 4,9 5,8 5,0 6,0 4,9 5,1 4,5 6,1 4,9 4,7 4, " 7,5 7,8 6,0 6,7 6,3 7,9 6,2 6,3 5,9 8,0 6,4 5,9 5, " 7,5 7,5 7,0 6,1 6,7 7,6 7,3 6,2 6,3 7,6 7,5 6,3 6, " 14,5 14,5 14,6 12,8 13,4 14,6 15,1 13,5 13,0 14,8 15,6 14,1 12, " 9,8 13,3 13,5 13,9 11,3 13,5 14,1 14,8 12,5 13,6 14,4 15,4 13, " 10,7 9,0 12,2 12,6 12,6 9,1 12,7 13,4 14,1 9,2 13,0 14,0 15, " 5,6 4,6 4,2 6,0 5,8 4,7 4,3 6,4 6,5 4,7 4,4 6,7 7, " 2,0 1,9 1,4 2,2 2,2 1,9 1,5 2,3 2,4 2,0 1,5 2,4 2, " 2,9 2,9 2,2 2,5 3,1 3,0 2,3 2,7 3,5 3,0 2,4 2,8 3, " 7,1 7,7 7,0 5,9 8,4 7,8 7,2 6,2 9,4 7,8 7,4 6,5 10,3 80 år og over 3,0 3,8 4,4 4,1 3,9 3,9 4,5 4,3 4,4 3,9 4,7 4,6 4,8 16 år og over. 76,8 79,0 77,4 78,6 78,6 79,9 80,1 81,5 82,5 80,7 82,2 83,5 85, år 63,8 64,6 63,9 66,1 63,2 65,3 66,1 68,2 65,2 66,0 67,8 69,6 66,3 67 år og over 13,0 14,4 13,5 12,5 15,4 14,6 14,0 13,3 17,3 14,8 14,4 13,9 18,9 1) H = stigning i fruktbarheten i forhold til 1981 med 2 prosent hvert år til og med ) K = fruktbarheten uendret på 1981-nivået. 3) L = nedgang i fruktbarheten i forhold til 1981 med 2 prosent hvert år til og med 1988.

22 Tabell 2. Registrert og framskrevet folkemengde. Fylke Fylke Registrert Framskrevet folkemengde folkemengde Alternativ H 1 ) Alternativ K2 Alternativ L Absolutte tal 1 i Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sor-TrOndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark fl Prosent Hele landet 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Østfold 5,7 5,7 5,7 5,7 5,7 5,7 5,7 5,7 5,7 5,7 Akershus 9,1 9,2 9,4 9,7 9,2 9,4 9,7 9,2 9,4 9,8 Oslo 10,9 10,6 10,2 9,3 10,6 10,2 9,4 10,6 10,2 9,4 Hedmark 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 4,5 4,6 Oppland 4,4 4,4 4,4 4,3 4,4 4,4 4,3 4,4 4,4 4,4 Buskerud 5,3 5,3 5,3 5,3 5,3 5,3 5,3 5,3 5,3 5,3 Vestfold 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 Telemark 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 Aust-Agder 2,2 2,3 2,3 2,5 2,3 2,3 2,5 2,3 2,3 2,5 Vest-Agder 3,4 3,4 3,5 3,5 3,4 3,5 3,5 3,4fl3,4 3,5 Rogaland 7,5 7,7 8,0 8,5 7,7 7,9 8,4 7,7 8,0 8,3 fl Hordaland 9,6 9,5 9,5 9,4 9,5 9,5 9,4 9,5 9,5 9,4 Sogn og Fjordane 2,6 2,6 2,6 2,7 2,6 2,6 2,7 2,6 2,6 2,6 More og Romsdal 5,7 5,8 5,8 5,8 5,7 5,8 5,7 5,8 5,7 5,7 Sør-Trøndelag 6,0 5,9 5,9 5,9 6,0 5,9 5,9 6,0 5,9 5,9 Nord-Trøndelag 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 Nordland 6,0 5,9 5,9 5,8 5,9 5,9 5,8 5,9 5,9 5,8 Troms 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 Finnmark 1,9 1,9 1,8 1,8 1,9 1,8 1,8 1,9 1,8 1,8 1) H = stigning i fruktbarheten i forhold til 1981 med 2 prosent hvert år til og med ) K = fruktbarheten uendret på 1981-nivået. 3) L = nedgang i fruktbarheten i forhold til 1981 med 2 prosent hvert år til og med 1988.

23 SU 7.1 (SU nr. 27, 1982) MEDLEMMER PR. 1. JANUAR 1982 I REGISTRERTE TROSSAMFUNN UTENFOR DEN NORSKE KIRKE Etter Statistisk Sentralbyråsoppgaver var det pr. 1. januar 1982 i alt medlemmer (medregnet menìghetstilhørige) i de av de registrerte trossamfunn utenfor Den norske kirke som har satt fram krav om statstilskott for Medlemmene fordelte seg på 592 menigheter. Av de 592 menighetene var 186 pinsemenigheter med medlemmer, eller 32,0 prosent av totalt medlemstall. Blant de andre trossamfunn hadde Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Norge 66 menigheter med medlemmer (14,7 prosent), Metodistkirken i Norge 53 menigheter med medlemmer (12,6 prosent), Det Norske Baptistsamfunn 64 menigheter med medlemmer (9,1 prosent), Den romerskkatolske kirke 28 menigheter med medlemmer (11,6 prosent) og Adventistsamfunnet 71 menigheter med medlemmer (4,9 prosent). Andre registrerte trossamfunn som har søkt om statstilskott for 1982 hadde i alt medlemmer (15,1 prosent). Fordelingen av menigheter og medlemmer etter fylket der menigheten har sitt sete (som ikke alltid faller sammen med det enkelte medlems bostedsfylke), viser 64 menigheter med medlemmer i alt i Oslo og Akershus, 56 menigheter med medlemmer i Ostfold og 61 menigheter med vel medlemmer i Telemark. For de andre fylkene varierte medlemstallet fra (Rogaland) til snaut 200 (Sogn og Fjordane). Sammenliknet med statistikken for 1981 viser samlet medlemstall en økning på vel Grunnlaget for statistikken er opplysninger som fylkesmennene har fått i samband med tildeling av statstilskott, jfr. lov om trudomssamfunn av 13. juni 1969.

24 SU 7.2 Menigheter og med1emmer 1) i registrerte tmssamfunn 2) utenfor Den norske kirke, etter trossamfunn og fylke 3 ) der menigheten har sete Fylke I alt Den Det Den Meto- Det Adven- Evange- evangeromersk- dist- Norske tist- lisk liskkatolske kirken Baptist- sam- Lutherske lutherske kirke i Norge samfunn funnet Frikirke kirkei Norge samfunn Østfold Menigheter Medlemmer Oslo og Akershus.. Menigheter Medlemmer Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Menigheter Medlemmer Menigheter Medlemmer Menigheter Medlemmer Menigheter Medlemmer Menigheter Medlemmer Menigheter Medlemmer Menigheter Medlemmer Menigheter Medlemmer Menigheter Medlemmer Menigheter Sogn og Fjordane Medlemmer _ - More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Menigheter Medlemmer Menigheter Medlemmer Menigheter Medlemmer Menigheter Medlemmer Menigheter Medlemmer Menigheter Medlemmer Menigheter Medlemmer Medl. prosent 100,0 11,6 12,6 9,1 4,9 14,7 2,8 1) Medregnet menighetstilhørige. 2) Statistikken omfatter bare menigheter/trossamfunn som har satt fram krav om statstilskott for ) Faller ikke alltid samme med det enkelte medlems bostedsfylke.