INNHOLD. Utenrikshandelen i august og januar-august Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i august 1978

Transkript

1 Nr. 40/78 4. oktober 1978 INNHOLD Utenrikshandelen i august og januar-august 1978 Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i august 1978 Produksjon og forbruk av elektrisk kraft i august 1978 Industristatistikk Foreløpige tall Private og offentlige bankers utlån etter låntakersektor og -næring pr. 30/ Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i august 1978 Omsorgsaktiviteter Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 8, 1978 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i september og hittil i oktober 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 SU 6 (SU nr. 40, 1978) UTENRIKSHANDELEN I AUGUST OG JANUAR-AUGUST ) Statistisk Sentralbyrås statistikk over verdien av utenrikshandelen i august 1978 viste en innførsel uten skip på mill.kr og en utførsel uten skip på mill.kr. Medregnet nye skip utgjorde utforselen mill.kr. I august 1977 var de tilsvarende tall mill.kr for innførselen uten skip, mill.kr for utforselen uten skip og mill.kr for utforselen medregnet nye skip. Innførselsoverskottet var 453 mill.kr i august 1978 mot mill.kr i august 1977, når importen av skip og eksporten av eldre skip holdes utenfor. I månedene januar-august 1978 var innførselsverdien uten skip mill.kr mot mill.kr i samme tidsrom i Utforselsverdien uten skip var samtidig mill.kr mot mill.kr i Medregnet nye skip utgjorde utførselen mill.kr i 1978 mot mill.kr i Importverdien (uten skip) gikk således ned med 6 prosent, mens eksportverdien økte med 23 prosent. Importoverskottet gikk ned fra mill.kr i januar-august 1977 til mill.kr i samme periode i Skipsimporten og eksporten av eldre skip er da holdt utenfor. I månedene januar-august ble det på importsiden registrert verdistigning fra 1977 til 1978 for blant annet frukt og grønnsaker, papir og papp, maskiner for spesielle industrier, kontormaskiner, telekommunikasjonsapparater og møbler. Det var verdinedgang for blant annet malmer og metallavfall, mineralolje og mineraloljeprodukter, generelle industrimaskiner og personbiler. Nedgangen i importverdien for andre transportmidler skyldtes mindre import av oljeplattformer og konstruksjoner til disse i 1978 enn i Importverdien av skip i januar-august gikk ned fra mill.kr i 1977 til mill.kr i Av dette utgjorde nye skip mill.kr i 1977 mot mill.kr i På utførselssiden steg verdien av rå mineralolje fra mill.kr i januar-august 1977 til mill.kr i samme periode i Ellers var det verdistigning for blant annet fisk og fiskevarer, uorganiske kjemiske produkter, kunstgjødsel, metaller og maskiner for spesielle industrier. Den store økningen i verdien for andre transportmidler fra 1977 til 1978 skyldtes eksport av to fullførte oljeplattformeri mai og juni. Det ble registrert nedgang i eksportverdien for blant annet forstoffer, papirmasse og papiravfall, varer av ikke-metalliske mineraler, kraftmaskiner og generelle industrimaskiner. Verdien av utførte nye skip i januar-august 1978 var mill.kr (1 953 mill.kr i januaraugust 1977), mens utforselen av eldre skip gikk opp fra mill.kr i 1977 til mill.kr i ) Eksporten av norskprodusert gass fra Nordsjøen er på grunn av manglende verdioppgaver ikke med i disse tallene. I august og januar-august 1978 ble det utfort henholdsvis 932 og mill. normalre gass. Import av rør og andre varer direkte til norsk del av kontinentalsokkelen er heller ikke med i verditabellen.

3 SU 6.2 Utenrikshandelen i august og januar-august 1977 og Mill.kr Innførselen fordelt på varegrupper 1) AugustJanuar-august Endring i pst Matvarer og levende dyr 284,6 272, , ,9 + 3,2 04 Korn og kornvarer 94,8 60,9 451,8 410,4-9,2 05 Frukt og grønnsaker 50,4 47,6 567,5 661,2 + 16,5 06 Sukker, sukkervarer og honning 38,2 38,9 271,1 267,3-1,4 07 Kaffe, te, kakao, krydderier og varer derav... 69,0 90,0 835,1 873,0 + 4,5 Andre matvarer og levende dyr 32,2 34,6 386,7 381,0-1,5 1 Drikkevarer og tobakk 44,5 40,4 235,9 262,6 + 11,3 2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 414,8 436, , ,2-10,6 22 Oljefrø og oljeholdige frukter 51,5 0,5 302,2 232,1-23,2 24 Tømmer, trelast og kork 58,9 51,3 436,7 440,0 + 0,8 28 Malmer og avfall av metall 211,2 271, , ,3-19,1 Andre råvarer 93,2 113,2 743,9 798,8 + 7,4 3 Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk stromm.v. 572,9 655,2' 4 825, ,3-6,0 32 Kull, koks og briketter 31,0 44,7 263,1 261,9-0,5 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter 512,5 591, , ,0-6,6 Andre brenselsstoffer 29,4 19,1 181,3 181,4 + 0,1 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 23,2 4,0 80,0 79,5-0,6 5 Kjemiske produkter, i e n 289,8 294, , ,1 + 4,2 51 Organiske kjemiske produkter 51,6 37,2 357,3 334,6-6,4 52 Uorganiske kjemiske produkter 23,7 26,7 215,8 237,1 + 9,9 54 Medisinske og farmasøytiske produkter 37,7 40,7 318,8 363,5 + 14,0 58 Kunstharpikser og plast, cellulose, estere og etere 85,4 91,3 701,0 746,3 + 6,5 Andre kjemiske produkter 91,4 98,2 861,7 876,6 + 1,7 6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale 827,0 778, , ,1 + 1,6 64 Papir og papp og varer derav 64,6 70,5 524,5 589,0 + 12,3 65 Tekstilgarn, tekstilstoffer og tekstilvarer 142,7 139, , ,3 + 0,1 66 Varer av ikke-metalliske mineraler 70,3 75,7 545,9 607,2 + 11,2 67 Jern og stål 208,9 165, , ,0-3,8 68 Metaller, unntatt jern og stål 79,9 79,0 634, ,4 69 Varer av metaller, i e n 160,1 143, , ,1 + 0,5 Andre bearbeidde varer 100,5 104,5 821,3 836,5 + 1,9 7 Maskiner og transportmidler, unntatt skip i 519, , , ,4-18,2 71 Kraftmaskiner og -utstyr 82,3 111,5 797,5 782,3-1,9 72 Maskiner for spesielle industrier 218,3 207, , ,5 + 16,1 74 Generelle industrimaskiner 255,7 209, , ,7-9,8 75 Kontormaskiner og automatisk databehandlingsutstyr 65,1 78,8 511,8 633,4 + 23,8 76 Telekommunikasjonsapparater og apparater for opptak og gjengivelse av lyd 95,1 98,2 839,9 919,9 + 9,5 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, i.e.n. 200,8 212, , ,9 + 6,2 78 Kjøretøyer for veg 354,2 187, , ,2-31,1 79 Andre transportmidler, unntatt skip 223,2 33, ,8 775,5-71,1 Andre maskiner og apparater 25,0 26,2 286,5 260,0-9,2 8 Forskjellige ferdige varer 614,2 676, , ,2 + 8,9 82 Møbler og deler 48,4 50,5 504,5 574,8 + 13,9 84 Klær og tilbehør til klær 223,3 234, , ,5-0,1 85 Fottøy 64,1 69,8 384,5 403,1 + 4,8 87 Vitenskapelige og tekniske instrumenter og apparater, i e n ,8 486,0 542,3 + 11,6 88 Fotografiske og optiske artikler, i.e.n.; ur 51,0 52,4 374,4 444,4 + 18,7 Andre ferdige varer 173,5 201, , ,1 + 14,4 9 Varer og transaksjoner, ikke gruppert andre steder i SITC 14,7 14,4 140,6 107,9-23,3 I alt uten skip 4 605, , , ,2-6,2 Skip, nybygde 148,9 77, , ,8-54,5 Skip, eldre 2,0-281,5 63,2-77,5 I a 1 t 4 756, , , ,2-11,9 1) Etter FN's standard for gruppering av varer i internasjonal handel (SIG-Rev. 2).

4 SU 6.3x Utenrikshandelen i august og januar-august 1977 og Mill.kr (forts,) Utførselen fordelt på varegrupper 1) August Januar-august Endring i pst. 0 Matvarer og levende dyr _411,8 413, , ,2-3,9 "4) Fisk, fersk, kjølt, fryst, saltet, tørket eller (25) v 036) røkt ,3 261, , ,3 + 8,4 037 Fiskehermetikk o.a. tilberedt fisk 45,4 59,4 361,0 395,8 + 9,6 08 Förstoffer for dyr, unntatt korn 117,8 41,1 845,9 568,7-32,8 Andre matvarer og levende dyr 39,3 51,1 298,3 306,4 + 2, 7 1 Drikkevarer og tobakk 4,4 3,5 34,5 27,3-20,9 2Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 234,4 195, , ,3-3,1 21 Huder og skinn, rå 14,4 11,9 198,4 203,3 + 2,5 24 Telmer, trelast og kork 19,1 19,9 177,0 154,9-12,5 25 Papirmasse og papiravfall 81,3 66,7 640,1 548,3-14,3 27 Ra gjodningsstoffer og rå mineraler 19,7 24,6 195,8 225,3 + 15,1 28 Malmer og avfall av metall 74,7 54,1 548,6 548,7 + 0,0 Andre råvarer 25,2 17,9 134,8 154,8 + 14,8 3 Brenselsstoffer,smoreoljer,elektrisk strøm m.v 718,2 960, , ,0 + 32,7 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter.705,6 929, , ,3 + 31,2 herav råolje 605,9 839, , ,3 + 37,2 Andre brenselsstoffer m v 12,6 30,9 90,4 199,7 +120,9 4 pyre- og plantefett, -olje og voks 43,8 43,8 395,5 350,1-11,5 41Dyrefett og -oljer 20,8 20,9 218,4 188,0-13,9 Annet fett og olje 23,0 22,9 177,1 162,1 -. 8,5 5 Kjemiske produkter, i e n 233,0 293, , ,4 + 13,9 51 Organiske kjemiske produkter 13,9 25,2 100,2 140,6 + 40,3 52 Uorganiske kjemiske produkter 65,8 81,9 483,7 552,8 + 14,3 56 Kunstgjødsel 38,3 63,9 469,0 565,2 + 20,5 58 Kunstharpikser og plast, cellulose, estere og etere 62,7 63,4 427,2 445,7 + 4,3 Andre kjemiske produkter 52,3 59,5 397,6 434,1 + 9,2 6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale 889, , , ,2 + 8,2 64 Papir og papp og varer derav 156,4 157, , ,2 + 3,8 65 Tekstilgarn, tekstilstoffer og tekstilvarer 36,5 37,4 294,0 283,4-3,6 66 Varer av ikke-metalliske mineraler 30,8 24,3 235,6 186,0-21,1 67 Jern og stål 179,9 212, , ,7 + 11,2 68 Metaller, unntatt jern og stål 376,8 576, , ,1 + 14,4 69 Varer av metaller, i e n 65,0 66,7 523,6 533,7 + 1,9 Andre bearbeidde varer 44,0 37,0 310,0 281,1-9,3 7 Maskiner og transportmidler, unntatt skip 384,0 342, , ,2 + 72,0 71 Kraftmaskiner og -utstyr 45,7 23,7 376,3 305,0-19,0.72 Maskiner for spesielle industrier 77,7 71,6 592,8 746,3 + 25,9 74 Generelle industrimaskiner 90,9 76,9 867,2 732,1-15,6 76 Telekommunikasjonsapparater og apparater og utstyr for opptak og gjengivelse av lyd 48,7 43,6 348,3 312,0-10,4 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, i.e.n. 58,9 60,3 458,3 415,2-9,4 78Kjøretøyer for veg 33,2 39,3 253,8 294,0 + 15,8 79 Andre transportmidler, unntatt skip 16,6 10, , ,3 +213,0 Andre maskiner og apparater 12,3 16,8 122,1 143,3 + 17,4 8 Forskjellige ferdige varer 122,6 120,0 931,3 975,7 + 4,8 82Møbler og deler 16,8 17,0 165,9 175,2 + 5,6 84 Klær og tilbehør til klær 19,4 20,0 116,1 118,1 + 1,7 87 Vitenskapelige og tekniske instrumenter og 19,0 apparater, i e n 19,9 166,7 193,1 + 15,8 Andre ferdige varer 67,4 63,1 482,6 489,3 + 1,4 Varer og transaksjoner, ikke gruppert andre steder i SITC 14,6 18,7 114,8 150,3 + 30,9 I alt uten skip 3 056, , , ,7 + 22,6 Skip, nybygde 147,5 380, , ,4-22,0 Skip, eldre 528,6 246, , ,7 + 2,8 alt 3 732, ,8 + 18,2 ) Etter FN's standard for gruppering av varer i internasjonal handel (SITC-Rev. 2).

5 SU 3.1 (SU nr. 40, 1978) PRODUKSJONEN I BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING I AUGUST 1978 Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning for august viser 17 prosent stigning fra samme måned året før. Indekstallene var 134 og 156 (1970 = 100). Industriproduksjonen alene gikk opp med 1 prosent, mens bergverksdrift inkl. olje- og gassutvinning økte med 85 prosent og bergverksdrift ekskl. olje og gass gikk ned med 28 prosent. Volumet av industriproduksjonen juni-august i år varuendret i forhold til samme periode ett år tidligere. Indeksen for bergverksdrift, industri og kraftforsyning i alt steg med 16 prosent i samme tidsrom. Sesongkorrigerte tall for industriproduksjonen i juni-august viser 2,6 prosent stigning fra foregående tremånedersperiode. Totalproduksjonen gikk opp med 2,4 prosent. Produksjonen av eksportvarer gikk opp med 2,2 prosent, investeringsvarer med 4,0 prosent, produk s jon av varer til vareinnsats inkl. lagerendringer med 2,9 prosent og konsumvareproduksjonen med 0,1 prosent. I de sesongkorrigerte beregningene er olje- og gassutvinning og en del industrigrupper med store tilfeldige variasjoner holdt utenfor. Sesongkorrigert 1) indeks 1970 = Mars April Mai Juni Juli Aug. BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING BERGVERKSDRIFT INDUSTRI KRAFTFORSYNING Produksjon etter anvendelse: Eksport Konsum Investering Vareinnsats i bygg og anlegg, Vareinnsats ellers (inkl, lagerendringer) ) På grunn av store tilfeldige månedlige og årlige endringer tas følgende næringer ikke med ved beregning av den sesongkorrigerte indeksen: Utvinning av råolje og naturgass, produksjon av kjøtthermetikk, produksjon av fiskevarer, produksjon av fiskeoljer og fiskemjøl, raffinering av jordolje og produksjon av jordolje- og kullprodukter.

6 SU 3.2 Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning 1970 = 100. Hovedtall 7jan. - auc. --Endring i pst i pst. 1T77 n78 BERGVERKSDRIFT 1), INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING BERGVERKSDRIFT M.V. 1) INDUSTRI KRAFTFORSYNING Produksjon etter anvendelse: Eksport Konsum Investering Vareinnsats i bygg og anlegg Vareinnsats ellers (inkl. lagerendringer , , , , , , , , , , , , , , , , , ) Inkl. utvinning av råolje og naturgass. Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og krattforsyning Næring, næringsområde, næringshovedgruppe Jan.-aug. Juni-aug. AugdTT IT77---TPS 117n---147S 2 Bergverksdrift Bryting av kull OO Utvinning av råolje og naturgassi) Bryting og utvinning av malm...., ' Bergverksdrift ellers...,....., ,,...., Industri......,....,.,..., Produksjon av næringsmidler, drikkevaier oy obakks larer t Prod. av mringsmidler Prod. av drikkevarer Prod. av tobakksvarer Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Prod. av tekstilvarer Prod. av klær, unntatt skotoy Prod. av lær, lær- og skinnvarer Prod. av skotoy Prod. av trevarer Prod. av trevarer, unntatt nobler og innredning Prod. av møbler og innredning av tre Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet , Treforedling Grafisk prod. og forlagsvirksomhet Prod. av kjemiskeprodukter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Prod. av kjemiske råvarer Prod. av kjem,tekn. produkter Raff. av jordolje og prod. av jordolje- og kullprodukter Prod. og rep. av gummiprodukter Prod. av plastvarer Prod. av mineralske produkter Prod. av keramiske produkter, glass og glassvarer Prod. av mineralske produkter ellers Prod. av metaller Prod. av jern, stål og ferrolegeringer Prod. av ikke-jernholdige metaller Prod. av verkstedprodukter Prod. av metallvarer Prod. av maskiner Prod. av elektr. app. og materiell Prod. av transportmidler Prod. av tekn.vitensk. instr., foto- og optiske artikler Industriproduksjon ellers Kraftforsyning ti ) Indekstall kan ikke beregnes med

7 LC) r- r-- r- r-,..._... ", I'... - C:)c r- r- r-- r co Cf) c::c r-d r-d ra) o \,.,, , \ r 1., / ( \ ). _... _._ _. 4 I... _ _. _... Z r-d C2I cd c:c r-d r-d u- r-d CI,.., W : C1) r ,, c -V 0 CL) 0v r ---, \ \ I r-d cd \,,,... c::(......'... r-d LC) , wẹ r-d cd C) <-0 r-- r--- C:) C:) Cr) r-- r- cd CZ) C\-1 r- r - r -

8 SL 4x (SU nr. 40, 1978) PRODUKSJON OG FORBRUK AV ELEKTRISK KRAFT I AUGUST 1978 Elektrisitetsproduksjonen i august 1978 var på mill. kwh ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Detter er en økning på 20,9 prosent fra august Siste tolv måneder var det en økning på 3,7 prosent i elektrisitetsproduksjonen. Kraftutvekslingen med Danmark, Sverige og Sovjet viste fur august 1978 et eksportoverskott på 222 mill. kwh mot et importoverskott på 411 mill. kwh i august Bruttoforbruket innenlands hittil i år har okt med 3,4 prosent fra samme periode i fjor. rutt- urbruket er inklusive tilfeldig kraft til elektrokjeler. Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Forbruket i kraftintensiv industri viser en økning på 1,9 prosent i de åtte første månedene sammenliknet med i fjor. Det var en nedgang på 4,1 prosent for gruppen av jern, stål og ferrolegeringer, mens gruppene kjemiske råvarer og aluminium og andre metaller økte med henholdsvis 12,3 og 1,8 prosent. Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. Mill. kwh. Foreløpige tall Tol vmånedersperioder Sept'. T9-76 ept Endring t.o.m. t.o.m. aug aug prosent Januar-august Endring prosent 197T T9711 Produksjon: 6østfold Akershus Oslo Hedmark.... W.f , Oppland , Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn- og Fjordane More og Romsdal Sør-Trondelag Nord-Trøndelag,..,, Nordland Troms Finnmark Svalbard , Total produksjon , , Vannkraft , , Varmekraft.. ' ***, , , Import , , Eksport , , = Brutto forbruk innenlands , Forbruk') i kraftintensiv industri 2 ) , , Prod. av kjemiske råvarer , ,3 412 Prod. av jern, stål og ferrolegeringer , , Prod. av aluminium og 1 andre metaller , , ) Malt hos mottakeren. 2) Ekskl. tilfeldig kraft til elektrokjeler.

9 (SU nr. 40, 1978) INDUSTRISTATISTIKK FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås Industristatistikk for "store" bedrifter (bedrifter med minst 5 - i enkelte næringsgrupper minst 3 - sysselsatte) viser at bergverks- og industribedrifter var i drift i Bedriftenes samlede bruttoproduksjonsverdi var på om lag 128 milliarder kroner, mens bearbeidingsverdien (definert som bruttoproduksjonsverdi minus verdi av vareinnsats) var på vel 42 milliarder kroner. Fra 1976 til 1977 steg bruttoproduksjonsverdien med 9,8 prosent og bearbeidingsverdien med 5,8 prosent. Tallet på sysselsatte viste også dette året en svak økning med 0,5 prosent. Verdien av varelagrene gikk ned med 4,2 prosent, hvorav lager av egne produkter og varer i arbeid gikk ned med 6,9 prosent. Bruttoinvesteringene i bergverksdrift og industri steg-med 47,6 prosent. Holdes oljeutvinning utenfor steg bruttoinvesteringene med 25,1 prosent. Tilskott fra staten økte med 25,1 prosent eller snaut 1 milliard kroner. I bergverksdrift økte sysselsettingen med 534 personer. Bearbeidingsverdien økte med 11,0 prosent og bruttoinvesteringene med 67,2 prosent. Holdes oljeutvinning utenfor, viser tallene en nedgang på 380 sysselsatte, og at bearbeidingsverdien og bruttoinvesteringene gikk ned med henholdsvis 7,5 og 2,7 prosent fra året for. Antall sysselsatte i industrien (Ate med personer. Bearbeidingsverdien økte med 4,6 prosent og bruttoinvesteringene med 26,4 prosent. I næringsgruppen Bryting og utvinning av malm var det en nedgang i sysselsettingen på 326 personer. Bearbeidingsverdien gikk ned med 15,0 prosent og bruttoinvesteringene viste en nedgang på 29,4 prosent. I næringsgruppen Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer var det en nedgang i sysselsettingen på personer, og en nedgang på henholdsvis 24,7 og 23,0 prosent for bearbeidingsverdien og bruttoinvesteringene. I næringsgruppen Produksjon av kjemiske råvarer økte sysselsettingen med 793 personer, bearbeidingsverdien (Ate med 18,6 prosent og bruttoinvesteringene med 25,5 prosent. I næringsgruppen Produksjon av plastvarer økte sysselsettingen med 508 personer, bearbeidingsverdien økte med 19,2 prosent og bruttoinvesteringene med 58,6 prosent. I næringsgruppen Produksjon av ikke-jernholdige metaller økte sysselsettingen med 319 personer, bearbeidingsverdien (Ate med 15,7 prosent og bruttoinvesteringene med 54,9 prosent. Alle verditall er gitt eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre avgifter til staten. Mer detaljerte oppgaver fra Industristatistikken 1977 vil foreligge i januar 1979.

10 Tabell 1. Hovedtal1 for bergverksdrift og industri Store bedrifter Kjennemerker Prosent- Enhet ) endring fra Bedrifter 733 Antall ,2 2. Sysselsatte Eiere Funksjonærer Arbeidere 2) Deltidsansatte arbeidere og funksjonærer , , , , , 6,1 3. Timeverk utført av arbeidere 1000 t.v , Bruttoproduksjonsverdi 3) 281,1 Mill. kr ,8 9,8 Produksjon for egen regning , ,8 9,2 Godtgjørelse for leiearbeid 4 082, ,6 39,0 Godtgjørelse for montering og reparasjonsarbeid 3 595, ,3 12,8 Godtgjørelse for annet arbeid 769, ,9 56,3 Inntekter ved utleie av maskiner og bygninger 259,3 377,9 45,7 Investerings- og reparasjonsarbeid utført av bedriftens egne ansatte 2 772, ,9 14,6 Endring av lager av varer i arbeid 976,6-149,6-115,3 5. Vareinnsats 10- Råstoff til egen produksjon Brensel og emballasje Betalt for leiearbeid Betalt for reparasjonsarbeid Andre varer og driftsutgifter (inkl. investeringsavgift) Utgifter til leie av maskiner og bygninger Reparasjonsarbeid utført av bedriftens egne ansatte 6. Bearbeidingsverdi = 4-5 5) 7. Avgifter6) 8. Tilskott 9. Bearbeidingsverdi til faktorpris = Bruttoavanse på salg av handelsvarer Salg av handelsvarer 7) - Kjøp av handelsvarer 7) + Endring i lager av handelsvarer 11. Opptjent lønn Funksjonærer Arbeidere Hjemmearbeidere 12. Sosiale utgifter Tvungne utgifter i henhold til lov Frivillige utgifter og utgifter i henhold til avtale og overenskomster 13. Bruttoinvestering Anskaffelser av varige driftsmidler - Salg av varige driftsmidler 14. Reparasjoner av varige driftsmidler 15. Varelager pr. 31. des Råstoffer, brensel, emballasje etc Handelsvarer Egne produkter og varer i arbeid I t It , ,9 12, , ,3 9, , ,9. 8, , ,2 30, , ,4 12, , ,2 17, , ,1 22, , ,8 7, , ,9 5, , ,6 14, , ,0 25, , ,3 7,1 754,2 828,8 9, , ,6 10, , ,0 9,1 138,5 123,2-11, , ,2 10, , ,8 13, , ,9 8,3 24,5 28,5 16, , ,7 10, , ,1 10, , ,6 13, , ,0 47, , ,4 47,4 256,0 354,4 38, , ,2 9, , ,4-4, , ,6 489,8 644,3 31, , ,5-6,9 1) Foreløpige tall. 2) Ikke medregnet hjemmearbeidere. 3) Bruttoproduksjonsverdi til selgerpris, ekskl. utgående merverdiavgift, men inkl. andre avgifter. Tilskott som bedriftene mottar fra det offentlige er ikke tatt med. 4) Vareinnsats til kjøperverdi, ekskl. merverdiavgift. 5) Bearbeidingsverdi til markedspriser. 6) Ekskl. merverdiavgift og investeringsavgift. 7) Ekskl. merverdiavgift.

11 SU 1. 3 Tabell 2. Bedrifter, sysselsatte, bruttoproduksjonsverdi, bearbeidingsverdi og bruttoinvestering etter næring. Store bedrifter Foreløpige tall Næring Be- Sysseldrifter satte Bruttopro- ear ei- rutto- duksjons- d1ngs5, invesverdi')verdi ' tering r BERGVERKSDRIFT OG INDUSTRI I ALT Bergverksdrift Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers Industri Produksjon av næringsmidler ' Produksjon av drikkevarer Produksjon av tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer Produksjon av klær, unntatt skotøy Produksjon av lær og lær- og skinnvarer, unntatt klær og skotøy Produksjon av skotøy Produksjon av trevarer, unntatt møbler og innredninger Produksjon av møbler og innredninger av tre Treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske råvarer Produksjon av kjemisk-tekniske produkter Raffinering av jordolje Produksjon av joydolje- og kullprodukter Produksjon og reparasjon av gummiprodukter Produksjon av plastvarer Produksjon av keramiske produkter Produksjon av glass og glassvarer Produksjon av mineralske produkter ellers Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer Produksjon av ikke-jernholdige metaller Produksjon av metallvarer Produksjon av maskiner Produksjon av elektr. apparater og materiell Produksjon av transportmidler Produksjon av tekn. og vitensk. instr., fotoartikler og optiske artikler 39 Industriproduksjon ellers ) Bruttoproduksjonsverdi til selgerpris, ekskl. utgående merverdiavgift, men inkl. andre avgifter. Tilskott som bedriftene mottar fra det offentlige er ikke med. 2) Bearbeidingsverdi til markedspriser. Bearbeidingsverdi = Bruttoproduksjonsverdi - Vareinnsats. Se tabell 1.

12 Tabell 3. Bedrifter, sysselsatte, bruttoproduksjonsverdi, bearbeidingsverdi og bruttoinvestering etter fylke. Store bedrifter Foreløpige tall Fylke Be- Sysseldrifter satte Bruttopro-Bearbel- - Bruttoduksjpps- dings7,., invesverdi') verdi4) tering Mill.kr Mill.kr Mill.kr HELE LANDET Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark , Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Kontinentalsokkelen Se note 1 til tabell 2. 2) Se note 2 til tabell 2.

13 SU 7.1 (SH nr. in, 19 7, PRIVATE OG OFFENTLIGE BANKERS ETTER LANTAKERSEKTOR OG -WING PR. 30/ Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk viser at de samlede utlån fra de private og offentlige banker steg med 8,7 milliarder kroner (6,1 prosent) i løpet av forste halvår i 1978, og utgjorde 151,5 milliarder kroner pr. 30. juni I løpet av forste halvår i 1978 steg utlånene til offentlig forvaltning (medregnet kommuneforetak) med 3,9 milliarder kroner (14,8 prosent) til 30,1 milliarder kroner pr. 30. juni Utlånene til finansinstitusjoner gikk ned i samme periode med 3,0 milliarder kroner (50,0 prosent), og utgjorde 3,0 milliarder kroner pr. 30. juni Videre gikk utlånene til statlige og private foretak og personlig næringsdrivende i samme periode opp med 4,8 milliarder kroner (10,7 prosent), og utgjorde 50,1 milliarder kroner pr. 30. juni Av denne økningen gjaldt 674 mill.kr jordbruk, skogbruk, fiske og fangst, mill.kr bergverksdrift og industri, 245 mill.kr bygge- og anleggsvirksomhet, 632 mill.kr varehandel, 179 mill.kr transport, lagring m.v., 304 mill.kr finansiering, eiendomsdrift og tjeriesteyting til næringslivet og 272 mill.kr sosial og personlig tjenesteyting. Utlånene til lønnstakere, skoleelever, trygdede o.l. steg i samme tidsrom med 3,0 milliarder kroner (4,7 prosent) og utgjorde 67,2 milliarder kroner pr. 30. juni 1978.

14 SU 7.2 Alle banker. Disponerte utlån 1) etter bankgruppe, låntakersektor og -næring. 30. juni 1977, 31. desember 1977 og 30. juni Foreløpige tall. Mill.kr Ldngiversektor I alt Norges Bank Postgiro og postsparebanken 30/6 31/12 30/6 30/6 31/12 30/6 30/6 31/12 30/6 Låntakersektor og -næring A. OFFENTLIG FORVALTNING Statsforvaltningen Trygdeforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak B. FINANSINSTITUSJONER Forretningsbanker Sparebanker Statsbanker _... Private kredittforetak _.... Andre private finansieringsselskaper Livsforsikringsselskaper m v _ Skadeforsikringsselskaper _... Postgiro og Postsparebanken _... C. ANDRE INNENLANDSKE SEKTORER Statlige og private foretak og personlig næringsdrivende, næringsgruppert Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Bergverksdrift Utvinning av råolje og naturgass Annen bergverksdrift f Industri i alt Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Produksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller Produksjon av oljerigger m v Bygging av far -toyer Produksjon av verkstedprodukter (ekskl. produksjon av oljerigger og bygging av far -toyer) Industriproduksjon ellers Kraft- og vannforsyning5 ) Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring på kontraktbasis Annen bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Engroshandel med råolje og naturgass I- - Detalj-, agentur- og annen engros handel j Hotell- og restaurantdrift Utenriks sjøfart Transport, lagring, post og telekommu-. nikasjoner (ekskl. utenriks sjøfart) Drift av rorledninger ' Annen transport og lagring Post og telekommunikasjoner Finansiering, eiendomsdrift og tjenesteyting til næringslivet Investerings-ogholdingselskaper m.v - Utleie av boligbygg og av andre bygg Forretningsmessig tjenesteyting j- - Sosial og personlig tjenesteyting Lønnstakere, skoleelever, trygdede o.l Boliglån Andre lån Andre private sektorer D. UTLANDET E. I ALT FOR AVSKRIVNING I En bloc-avskrivning F. I ALT ETTER AVSKRIVNING ) 2) 2) ) 10298, ) , 9770' , _ _ -... _ ) ) ) ) 692 3) ) ) 3) 3) ' 3) ' 3 ) ' 3 ) ' 3) ' 3) ' 3) 1) Omfatter også utlån i utenlandsk valuta. 2) Medregnet postgiroens kontolån til statskassen, pr. 30/ mill.kr, pr. 31/ mill.kr, pr. 30/ mill.kr. 3) Av dette 4 mill.kr fra Postgiro pr. 30/6 og 31/ og 30/ ) P.g.a. omlegging av statistikken er ikke tallene for Postsparebanken f.o.m. 31/ helt sammenliknbare med tidligere tall. 5) Kommunale kraft- og vannverk er med under Kommuneforvaltningen.

15 - Alle banker. Disponerte utlån 1) etter bankgruppe, låntakersektor og -nafing. juni , 31, dec.mhcl 197? og 30. juni Foreløpige tall. Mill.kr (Forts.) Långi versektor Statsbanker3) ForretningsbankerSparebanker O7T T/ /6 Låntakersektor og -næring A. OFFENTLIG FORVALTNING Statsforvaltningen Trygdeforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak B. FINANSINSTITUSJONER Forretningsbanker Sparebanker 20 Statsbankor.. - Private kredittforetak Andre private finansieringsselskaper Livsforsikringsselskaper m v Skadeforsikringsselskaper Postgiro og Postsparebanken C. ANDRE INNENLANDSKE SEKTORER Statlige og private foretak og personlig næringsdrivende, næringsgruppert Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Bergverksdrift Utvinning av råolje og naturgass Annen bergverksdrift 223 Industri i alt Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet i Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Produksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller Produksjon av oljerigger m.v Bygging av fartøyer Produksjon av verkstedprodukter (ekskl. produksjon av oljerigger og bygging av far -toyer) Industriproduksjon ellrs Kraft- og vannforsyning) Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring på kontraktbasis Annen bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Engroshandel med råolje og naturgass I- 4 Detalj-, agentur- og annen engros-j handel J Hotell- og restaurantdrift Utenriks sjofart Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (ekskl. utenriks sjøfart) Drift av rørledninger Annen transport og lagring Post og telekommunikasjoner Finansiering, eiendomsdrift og tjenesteyting til næringslivet Investerings-ogholdingselskaper m.v I- 269 Utleie av boligbygg og av andre bygg Forretningsmessig tjenesteyting j Sosial og personlig tjenesteyting Lønnstakere, skoleelever, trygdede o.l , Bolig lån Andre Ian Andre private sektorer D. UTLANDET E. I ALT FOR AVSKRIVNING i- En bloc-avskrivning F. I ALT ETTER AVSKRIVNING /12 30/6 SG , ' ) ) Se note 1 foregående side. 2) Se note 5 foregående side. 3) Tall for statsbanker er f.o.m. 31/ ikke helt sammenliknbare med tidligere tall p.g.a. omlegging av statistikken, og f.o.m. 1/ er A/S Låneinstituttet for strukturrasjonalisering Strukturfinans gatt inn i Den norske Industribank A/S

16 SU 5x (SU nr. 40, 1978) EMISJONER AV IHENDEHAVEROBLIGASJONER I AUGUST 1978 Ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk ble det i august 1978 emittert ihendehaverobligasjoner for 946 mill. kr i norske kroner og for 290 mill. kr i utenlandsk valuta. Av de emitterte statsobligasjoner i norske kroner overtok forretningsbanker for 376,1 mill. kr (7i % 1978), sparebanker for 337,2 mill. kr (7i % og 8 % 1978) og forsikringsselskaper for 31,4 mill. kr (7i % 1978). Emisjoner i utenlandsk valuta gjaldt Norges kommunalbanks 6 % lån og Follum fabrikker A/SI5 3/4 lån, begge lagt ut i Vest-Tyskland. Emitterte ihendehaverobligasjoner. Mill. kr Låntakere August Jan.-aug. August Jan.-aug. A. Emisjoner i alt ) B. Emisjoner i norske kroner Statsforvaltingen l) Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak Statsbanker Forretningsbanker Private kredittforetak Herav realkredittforeninger Statsforetak Private foretak C. Emisjoner i utenlandsk valuta2) ) Statsforvaltingen Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak Statsbanker Private kredittforetak _ 112 _ 3263) Statsforetak Private foretak ) Eksklusive spareobligasjonslån. 2) For siste år beregnet etter gjennomsnittlig valutakurs i vedkommende måned. For forrige år etter kurs ved utgangen av året. 3) Korrigerte tall for juni.

17 Su 2.1 (SU fx. 40, 1978) OMSORGSAKTIVITETER I Statistisk Sentralbyrå har det i en rekke ar pågått arbeid med A belyse hvordan tolk bruker tiden sin. Arbeidet har bygd på data fra Tidsnyttingsundersokelsen Et viktig aktivitetsområde - omsorgsaktiviteter - ble dårlig dekket i denne undersøkelsen. I planlegging av en ny tidsnyttingsundersøkelse har det derfor blitt lagt spesiell vekt på å utvikle en metode som kan registrere tid brukt til omsorgsaktiviteter så vel som tid til andre aktiviteter. I denne forbindelse har Statistisk Sentralbyrå gjennomført en prøveundersøkelse om tidsbruk og omsorg. Noen hovedresultater fra denne undersøkelsen presenteres her. Daglige omsorgsaktiviteter med stell ay syke, funksjonshemmede og eldre husholdningsmedlemmer og med mindreårige barn opptar en stor del av befolkningen. Av alle personer mellom 20 og 74 år hørte 8 prosent til husholdninger der en eller flere personer trengte hjelp på grunn av varig sykdom, funksjonshemming eller høy alder. 6 prosent hadde barn som de mente trenger noe tilsyn, men ikke heldøgnstilsyn, mens andelen med barn som de mente trenger heldøgnstilsyn var 21 prosent. Undersøkelsen wiser at kortvarig sykdom i husholdningen forekom ofte, men det forte vanligvis ikke til ekstra arbeid for intervjupersonen. Av personer i flerpersonhusholdninger oppgav 19 prosent at andre i husholdningen hadde vært syke siste maned. Sykdom i husholdningen forte til ekstra arbeid for 5 prosent av intervjupersonene. En like stor andel av menn som av kvinner oppgav ekstraarbeid med stell, tilsyn eller hjelp til den syke. Undersøkelsen viser at det i betydelig omfang blir gitt hjelp under sykdom og med barnepass til personer i andre husholdninger. Av alle personer mellom 20 og 74 år hadde 16 prosent gitt hjelp til syke eller uføre i andre husholdninger siste måned og 18 prosent hadde passet barn for andre. net var særlig kvinner som utførte disse omsorgsaktiviteter. Mange personer hadde ingen de kunne henvende seg til for å -få hjelp under sykdom (24 prosent), eller de mente at det ville være vanskelig A få hjelp fra personer som de kunne henvende seg til (16 prosent). Som svar på spørsmål om hvem de -Forst ville henvende seg til for å få hjelp under sykdom, oppgav de fleste personer nære kvinnelige slektninger. Hovedformålet med undersøkelsen var å prove opplegget til undersokelsen, ikke å lage statistikk. Det ble derfor trukket et forholdsvis lite utvalg (300 personer) og tallmaterialet har derfor i liten grad blitt bearbeidet: Statistisk Seatralbyrå har likevel funnet det forsvarlig å publisere disse resultater fra prøveundersøkelsen, med det forbehold at en må være varsom med å trekke slutninger på grunnlag av tall som bygger på få observasjoner. 1 ) P( ) Standardavviket beregnet etter formelen s der p er den prosenten standardavviket n er beregnet for og n er tallet på observasjoner, gir et mål på usikkerheten med resultater fra en utvalgsundersøkelse. Kaller en den estimerte verdien M vil det være 95 prosent sannsynlighet for at intervallet med yttergrensene M+ 2X standardavviket inneholder den verdien en ville fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse.

18 SU 2.2 Tabell. Andel av personer med forskjellige daglige pleie- og tilsynsoppgaver Andelen av Tallet på alle personer personer år som svarte Prosent Personer som bor i husholdninger med en eller flere personer som trenger hjelp p.g.a. varig sykdom, funksjonshemming eller høy alder Foresatte til barn som treng qr tilsyn, men kan passe seg selv minst en time om formiddagen') Foresatte til barn som trenger heldognstilsyn 1) Av disse foresatte wm har vanskeligheter med å skaffe barnevakt en enkelt formiddag') ) Spørsmål om behov for pass ble bare stilt til foresatte med barn under 15 år. 1) Tabell 2. Personer i flerpersonhusholdninger etter sykdom i husholdningen siste maned og merarbeidet som dette medførte. Prosent I alt Sykdom i husholdningen Tallet på Ikke ekstra Ingen sykdom Ekstra arbeid arbeid for i husholdningen personer for intervju- som svarte intervjupersonen personen Alle personer ) Sykdom i husholdningen er sykdom hos andre enn intervjupersonen. Langvarig sykdom/funksjonshemming ble holdt utenfor. Tabell 3. Andelen av personer som har gitt forskjellige typer hjelp til personer i andre husholdninger siste måned. Prosent Alle personer Menn Kvinner Hjelp til syke eller uføre i andre husholdninger Av dette hjelp 20 timer eller mer Hjelp til pass av barn Av dette hjelp 20 timer eller mer Tallet på personer som svarte

19 SU 2.3x Tabell 4. Personer etter muligheter tif A få hjelp under sykdom. Prosent ar noen Har noen å henvende henvende seg til. Har ingen seg til. Tallet på Ville Vet ikke/ I alt å henvende Ingen sær- personer likevel ha. uoppgitt seg tillig vanske- som svarte vanskeligligheter heter med å få hjelp å få hjelp Alle personer Tabell 5. Personer med noen som de kunne henvende seg til for å få hjelp under sykdom etter hvem de først ville henvende seg til. Prosent Alle personer I alt 100 Intervjupersonens eller ektefellens mor eller døtre 36 Intervjupersonens eller ektefellens far eller sonner 6 Andre slektninger 25 Andre, ikke slektninger 25 Uoppgitt 8 Tallet på personer som svarte 154

20 SU 8x TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 8, 1978 Tallene er mottatt i tiden 25/9-29/9 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 81) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel Kol. D.a Aug (5 471) b. Utførsel " D.b Aug (4 107) Engrosprisindeks " G Aug. 197 (196) Konsumprisindeks " H Aug. 208 (208) Sverige (tabell 82) Produksjonsindeks, industri B Juli 105 (105) Storbritannia (tabell 83) Produksjon b. Stålproduksjon " C.b Juni (2 045) Reuter's råvareindeks, uketall 18/9-22/9 264 (265) Valutabeholdning il Juni (9 112) Vest-Tyskl and (tabell 85) Produksjon b. Stålproduksjon " C.b Juli (3 714) Belgia (tabell 86) Detaljomsetningsindeks.. C Mai 234 (235) Bytteforhold E Mai 91 (92) Sambandsstatene (tabell 87) Produksjon b. Stålproduksjon " D.b. Juli 10,3 (10,7) C. Bilproduksjon " D.c Mai (1 188) Moody's råvareindeks, uketall 18/9--22/9 230 (229)

21 SU 9x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I SEPTEMBER OG HITTIL I OKTOBER 1918 serien Norges offisielle statistikk (NOS): Arbeidsmarkedstatistikk 1977 Sidetall 135 Pris kr 11,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1977 Sidetall 61 Pris kr 11,00 Jaktstatistikk Sidetall 195 Pris kr 15,00 Lønnsstatistikk 1977 Sidetall 87 Pris kr 11,00 Sivilrettsstatistikk 1977 Sidetall 40 Pris kr 9,00 Strukturtall for kommunenes økonomi 1976 Sidetall 133 Pris kr 13,00 Lonnstelling for arbeidere i bergverksdrift og industri 3. kvart Sidetall 199 Pris kr 13,00 Forretnings- og sparebanker Regnskapstall for de enkelte banker 1977 Sidetall 103 Pris kr 11,00 Flyttestatistikk 1977 Sidetall 90 Pris kr 11,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Hedmark Sidetall 193 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Akershus og Oslo Sidetall 231 Pris kr 13,00 Statistikk over lavinntektsgrupper 1973 Sidetall 73 Pris kr 13,00 serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå (ART): Comparing Consumer Expenditure Functions Estimated from Household Budget Data from the Years 1967 and 1973 Sidetall 35 Pris kr 9,00 (ART nr. 108) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte 5,00 Statistisk ukehefte., Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 5,00

22