Nr. 11/ mars 1985 INNHOLD

Transkript

1 Nr. 11/ mars 1985 INNHOLD Emne Side 09 Elektrisitetsforbruket, Samhandelen med land og landområder, januar Utenrikshandelen med varer, januar Emisjoner av ihendehaverobligasjoner, januar Livsforsikringsselskaper. Kvartalsstatistikk, 31. desember Konsumprisindeksen, 15. februar Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel, 1. september Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 1, Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i februar og hittil i mars Statistisk Sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 (SU nr. 11, 1985) ELEKTRISITETSFORBRUKET I 1984 Elektrisitetsbalansen fra Statistisk Sentralbyrå viser at nettoforbruket av elektrisk kraft gikk opp med 6,5 prosent fra 1983 til Fastkraftforbruket i kraftintensiv industri gikk opp med 9,9 prosent fra 1983 til Alminnelig forbruk har i samme periode gått opp med 3,8 prosent. Korrigert for temperaturforskjeller i forhold til et normalår, er økningen i alminnelig forbruk 4,1 prosent. Nettoforbruket av elektrisk kraft i 4. kvartal 1984 var 1,4 prosent høyere enn i 4. kvartal En bør være oppmerksom på at tallene for 1983 er summen av elektrisitetsbalansene for 4 kvartaler og vil avvike noe fra tallene i Elektrisitetstatistikken Tall for 1. kvartal vil foreligge i juni Forrige melding ble gitt i Statistisk ukehefte nr. 50, Elektrisitetsbalanse. Foreløpige tall Endring i prosent 4. kvartal Endring i prosent Produksjon av elektrisk kraft i alt , ,3 Vannkraft , ,3 Varmekraft , ,8 + Import , ,8 -Eksport , ,9 = Brutto forbruk innenlands , ,2 - Pumpekraftforbruk , ,9 - Tap 1) , ,6 = Netto forbruk innenlands , ,4 Fastkraftforbruket i alt , ,3 Kraftintensiv industri , ,1 Alminnelig forbruk , ,1 Bergverk , ,1 Oljeraffinerier , ,6 Treforedling , ,9 Transport , ,2 Annen fastkraftforbruk2) , ,1 Elektrokjeler i alt , ,6 1) Omfatter totalt tap i linjenettet samt eget forbruk i kraftstasjonene. 2) Restbestemt.

3 2 (SU nr. 11, 1985) SAMHANDELEN MED LAND OG LANDOMRADER I JANUAR 1985 Statistisk Sentralbyrås oppgaver over verdien av utenrikshandelen (utenom skip og oljeplattformer) viste i januar 1985 en oppgang på 29 prosent i importverdien sammenliknet med januar Eksportverdien Økte samtidig med 12 prosent. I varebyttet med Norden steg importverdien med 32 prosent og eksportverdien med 5 prosent. Samhandelen med Sverige viste en Økning i importverdien på 36 prosent, mens eksportverdien viste en nedgang på 8 prosent. I handelen med Danmark Økte importverdien med 27 prosent, mens eksportverdien Økte med 25 prosent. Med Frihandelsforbundet under ett steg importverdien med 32 prosent, mens eksportverdien sank med 2 prosent. I samhandelen med De europeiske fellesskap Økte import- og eksportverdien med henholdsvis 27 og 15 prosent. Varebyttet med Storbritannia viste en oppgang i importverdien på 29 prosent, mens eksportverdien gikk opp med 14 prosent. Dersom råolje og for eksporten dessuten naturgass holdes utenfor, steg importverdien med 36 prosent, mens eksportverdien gikk opp med 22 prosent. I handelen med Forbundsrepublikken Tyskland var det en oppgang i importverdien på 33 prosent, mens eksportverdien sank med 8 prosent. Eksportverdien sank med 30 prosent dersom eksport av naturgass holdes utenfor. Varebyttet med andre verdensdeler viste en stigning i importverdien fra alle verdensdeler, unntatt Oseania. På eksportsiden steg verdien for alle verdensdeler unntatt Afrika. Importen av skip i januar 1985 var 9 mill.kr mot 942 mill.kr i januar Det var ingen import av nye skip i januar Det var ingen import av oljeplattformer i januar 1985, mens det var import for 550 mill. kr i januar Eksportverdien av skip sank fra mill.kr i januar 1984 til 197 mill.kr i januar Om lag 71 prosent av skipseksporten i januar 1985 var eldre skip. Det var ingen eksport av oljeplattformer i januar 1984 og 1985.

4 Samhandelen med land og landområder. Januar 1984 og Mill.kr 3 Innførsel utenom skip og oljeplattformer Utførsel utenom skip og oljeplattformer Endring Endring Januar i Januar i prosent prosent Nordiske land 2 116, ,9 +32, , ,8 +4,6 EFTA Frihandelsforbundet 1 867, ,4 +32, , ,4-2,4 EF De europeiske fellesskap 3 478, ,8 +27, , ,5 +15,0 OECD Europeiske OECD-land 5 437, ,6 +29, , ,3 +12,6 101 Danmark 508,3 645,8 +27,1 421,4 526,7 +25,0 102 Færøyane 3,1 2,9-6,5 18,4 19,8 +7,6 103 Finland 319,7 394,5 +23,4 187,0 256,6 +37,2 105 Island 5,4 9,8 +81,5 23,1 28,4 +22,9 106 Sverige 1 280, ,0 +36, , ,4-8,2 112 Belgia, Luxembourg 232,4 265,0 +14,0 118,2 119,6 +1,2 117 Frankrike 325,6 374,2 +14,9 252,9 986,9 +290,2 119 Hellas 4,2 7,5 +78,6 10,8 26,8 +148,1 121 Irland 22,1 38,6 +74,7 20,0 22,0 +10,0 123 Italia 242,7 304,7 +25,5 157,2 179,7 +14,3 127 Nederland 265,4 316,6 +19, , ,1 +3,9 131 Polen 24,7 44,6 +80,6 21,4 20,3-5,1 132 Portugal 55,1 71,2 +29,2 27,9 32,8 +17,6 135 Sovjetunionen 235,9 206,7-12,4 37,5 50,9 +35,7 137 Spania 84,3 115,1 +36,5 38,7 52,9 4.36,7 139 Storbritannia og Nord-Irland 669,4 866,5 +29, ,2 5 Mr dette 495,9 +13,8 Råolje 32, , ,8 +8,3 Naturgass , ,9 +21,6 141 Sveits 128,4 162,1 +26,2 117,4 112,7-4,0 142 Tsjekkoslovakia 18,5 25,1 +35,7 4,4 10,4 +136,4 144 Forbundsrep. Tyskland (BRD) , ,0 +32, , ,9-8,2 Av dette naturgass , ,6 +17,1 151 Den Tyske Dem. Republ. (DDR) 112,4 116,8 +3,9 12,7 19,1 +50,4 153 Osterrike 78,5 88,9 +13,2 54,0 37,6-30,4 Andre land i Europa 26,3 33,3 +26,6 60,2 32,7-45,7 Europa i alt 5 851, ,9 +27, , ,2 +12,3 260 Ghana 1,4 1,7 +21,4 0,9 8,3 +822,2 303 Marokko 22,5 36,4 +61,8 1,0 1,3 +30,0 313 Nigeria 0,0 0,0-45,2 19,8-56,2 359 Sør-Afrika 10,8 28,3 +162,0 27,9 64,7 +131,9 Andre land i Afrika 17,3 28,5 +64,7 97,3 63,5-34,7 Afrika i alt 52,0 94,9 +82,5 172,3 157,6-8,5 436 Fkmag Kong 45,2 66,8 +47,8 15,8 9,2-41,8 444 India 7,1 11,3 +59,2 37,2 69,2 +86,0 460 Israel 27,7 29,9 +7,9 10,1 10,2 +1,0 464 Japan 334,8 535,1 +59,8 132,0 123,5-6,4 484 Kina, folkerepublikken 16,3 20,5 +25,8 32,2 36,4 +13,0 544 Saudi-Arabia 0,0 0,0 _ 22,8 24,3 +6,6 Pondre land i Asia 85,3 124,2 +45,6 134,2 234,5 +74,7 Asia i alt 516,4 787,8 +52,6 384,3 507,3 +32,0 612 Canada 189,3 209,3 +10,6 40,0 38,1-4,8 648 Jamaica 26,7 0,3-98,9 9,2 0,2-97,8 684 USA 769, ,8 +30,6 584,9 594,7 +1,7 Andre land i Nord-Amerika 16,3 55,4 +239,9 26,8 30,7 +14,6 Nord-Amerika i alt 1 002, ,8 +26,8 660,9 663,7 +0,4 705 Argentina 2,1 3,9 +85,7 4,4 1,8-59,1 715 Brasil 58,3 111,8 +91,8 15,6 46,6 +198,7 775 Venezuela - 33,8-5,3 5,4 +1,9 Andre land i Sør-Amerika 102,1 66,7-34,7 9,1 12,7 +39,6 Sør-Amerika i alt 162,5 216,2 +33,0 34,4 66,5 +93,3 804 Australia m. bes. 70,8 55,8-21,2 22,8 29,8 +30,7 Andre land i Oceania 1,8 12,1 +572,2 1,8 6,4 +255,6 Oceania i alt 72,6 67,9-6,5 24,6 36,2 +47,2 I alt 7 656, ,5 +28, , ,5 +12,3

5 4 (SU nr. 11, 1985) UTENRIKSHANDELEN MED VARER I JANUAR 1985 Statistisk Sentralbyrås oppgaver over verdien av utenrikshandelen med varer viste i januar 1985 en innførsel på mill.kr og en utførsel på mill.kr. Verdien av innførselen var 8 prosent høyere og verdien av utførselen 4 prosent hoyere enn i januar i fjor. I disse tallene er skip, oljeplattformer råolje og naturgass regnet med. I januar 1985 var det et utførselsoverskott i utenrikshandelen med varer i alt på mill.kr, som er 4 prosent lavere enn i januar Regnet uten skip og plattformer og for utførselen også uten råolje og naturgass var det et innførselsoverskott på mill.kr. Det var 68 prosent høyere enn i januar På importsiden ble det i januar 1985 registrert verdistigning for nesten alle varegrupper. Varegrupper som viste stor verdioppgang var blant annet frukt og grønnsaker, malmer og metallavfall, papir og papp, tekstilgarn, -stoffer og -varer, metaller og metallvarer. Videre var det stor verdiokning for maskiner for spesielle industrier, generelle industrimaskiner, kontormaskiner og EDB-utstyr, telekommunikasjonsapparater og kjøretøyer for veg. For klær var det også stor stigning i verdien. Det var nedgang i importverdien for blant annet korn og kornvarer og mineralolje og mineraloljeprodukter. Det var ingen import av oljeplattformer i januar 1985, mens det ble importert for 550 mill.kr i samme måned i Importverdien av skip var 9 mill.kr i januar 1985 mot 942 mill.kr i januar året før. På eksportsiden svarte råolje og naturgass tilsammen for 56 prosent av samlet eksportverdi i januar Råoljeeksporten steg fra januar 1984 til januar 1985 til mill.kr (+8 prosent) og eksportverdien for naturgass til mill.kr (+20 prosent). Det var verdistigning også for de fleste andre varegrupper. Særlig stor stigning var det for rå huder og skinn, papirmasse og papiravfall, uorganiske kjemiske produkter, kunstgjødsel, papir og papp og maskiner for spesielle industrier. Blant de få varegrupper som viste nedgang i eksportverdien kan nevnes fiskehermetikk og annen tilberedt fisk, fôrstoffer og metallvarer. Det var ingen eksport av oljeplattformer i januar 1984 og I januar 1985 ble det eksportert nye skip for 58 rnill.kr og eldre skip for 139 mill.kr. Tilsvarende tall for januar 1984 var 52 mill.kr og mill.kr.

6 5 Utenrikshandelen med varer i januar 1984 og Mill.kr Innførselen fordelt på varegrupper Januar 1984 Januar 1985 Endring prosent 0 Matvarer og levende dyr 429,0 509,6 +18,8 04 Korn og kornvarer 78,8 40,9-48,1 05 Frukt og grønnsaker 154,0 206,6 +34,2 06 Sukker, sukkervarer og honning 39,6 39,4-0,5 LT Kaffe, te, kakao, krydderier og varer deray 96,3 129,7 +34,7 Andre matvarer og levende dyr 60,3 93,0 +54,2 1 Drikkevarer og tobakk 40,1 61,1 +52,4 2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 745,1 944,1 +26,7 22 Oljefrø og oljeholdige frukter 68,7 123,6 +79,9 24 TOmmer,, trelast og kork 90,0 95,4 +6,0 28 Malmer og avfall av metall 374,8 491,3 +31,1 Andre råvarer 211,6 233,8 +10,5 3 Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm m v 850,4 825,3-3,0 32 Kull, koks og briketter 72,1 99,4 +37,9 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter 694,9 637,1-8,3 Andre brenselsstoffer 83,4 88,8 +6,5 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 15,3 28,9 +88,9 5 Kjemiske produkter, i e n 587,4 716,0 +21,9 51 Organiske kjemiske produkter 89,6 98,3 +9,7 52 Uorganiske kjemiske produkter 49,6 70,2 +41,5 54 Medisinske og farmasøytiske produkter 85,2 107,7 +26,4 58 Plastråstoffer og -halvfabrikata 154,5 186,2 +20,5 Andre kjemiske produkter 208,5 253,6 +21,6 6 Bearb. varer grupp. vesentlig etter materiale 1 429, ,1 +27,0 64 Papir og papp og varer derav 174,8 232,8 +33,2 65 Tekstilgarn, tekstilstoffer og tekstilvarer 199,6 257,5 +29,0 66 Varer av ikke-metalliske mineraler 130,1 142,9 +9,8 67 Jern og stål 352,3 396,9 +12,7 68 Metaller, unntatt jern og stål 129,6 190,4 +46,9 69 Varer av metaller, i. e.n. 283,5 389,0 +37,2 Andre bearbeidde varer 159,7 205,6 +28,7 7 Maskiner og transportmidler 3 992, ,5-11,6 71 Kraftmaskiner og -utstyr 159,6 176,7 +10,7 72 Maskiner for spesielle industrier 398,3 500,6 +25,7 74 Generelle industrimaskiner 436,2 526,5 +20,7 75 Kontormaskiner og automatisk databeh. utstyr. 307,2 449,1 +46,2 76 Telekommunikasjonsapparater mv. 210,6 304,7 +44,7 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, i.e.n. 371,2 543,5 +46,4 78 Kjøretøyer for veg 487,3 831,9 +70,7 79 Andre transportmidler 1 579,2 137,5-91,3 Andre maskiner og apparater 42,7 60,0 +40,5 8 Forskjellige ferdige varer 1 041, ,3 +35,2 82 Møbler og deler 136,2 179,0 +31,4 84 Klær og tilbehør til klær 290,9 403,5 +38,7 85 Fottøy 58,4 86,5 +48,1 87 Vitensk. og tekn. instr. og app., i.e.n. 136,3 209,6 +53,8 88 Fotografiske og optiske artikler, i.e.n., ur 75,1 98,4 +31,0 Andre ferdige varer 344,6 431,3 +25,2 9 Varer og transaksjoner, i.e.n. under SITC 18,7 43,0 +129,9 I alt 9 149, ,9 +8,0 Av dette: Skip, nybygde 692,1 - _ Skip, eldre 250,4 9,4-96,2 Oljeplattformer 550,0 - - I alt utenom skip og oljeplattformer 7 656, ,5 +28,9 1) Etter FN's standard for gruppering av varer i internasjonal handel (SITC-Rev. 2).

7 Utenrikshandelen med varer i januar 1984 og Mill.kr Utførselen fordelt på varegrupper" 6 Januar Januar Endring prosent 0 Matvarer og levende dyr 621,2 582,5-6,2. 34) 35) Fisk, fersk, kjølt, fryst, saltet, tørket 036) eller røykt 348,0 361,0 +3,7 037 Fiskehermetikk o.a. tilberedt fisk 108,3 84,8-21,7 08 Fôrstoffer for dyr, unntatt korn 116,5 83,6-28,2 Andre matvarer og levende dyr 48,4 53,1 +9,7 1 Drikkevarer og tobakk 5,3 5,2-1,9 2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 424,4 546,5 +28,8 21 Huder og skinn, rå 24 Tømmer, trelast og kork 53,5 135,1 +152,5 43,4 44,3 +2,1 25 Papirmasse og papiravfall 139,7 183,5 +31,4 27 Rå gjodningsstoffer og rå mineraler 42,5 41,5-2,4 28 Malmer og avfall av metall 126,6 132,0 +4,3 Andre råvarer 18,7 10,1-46,0 3 Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk 7 strøm 580,3 mv ,1 +11,7 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter 5 117, ,3 +8,1 Andre brenselsstoffer mv , ,8 +19,2 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 41 Dyrefett og oljer Annet fett og olje 56,4 72,6 +28,7 26,5 41,8 +57,7 29,9 30,8 +3,0 5 Kjemiske produkter, i e n 51 Organiske kjemiske produkter 625,9 804,4 +28,5 79,3 110,0 +38,7 52 Uorganiske kjemiske produkter 111,1 177,3 +59,6 56 Kunstgjødsel 109,9 153,2 +39,4 58 Plastråstoffer og -halvfabrikata 213,1 204,7-3,9 Andre kjemiske produkter 112,5 159,2 +41,5 6 Bearb. varer grupp. vesentlig etter materiale 2 094, ,3 +9,6 64 Papir og papp og varer derav 294,6 431,3 +46,4 65 Tekstilgarn, tekstilstoffer og tekstilvarer 39,3 55,8 +42,0 66 Varer av ikke-metalliske mineraler 37,6 45,2 +20,2 67 Jern og stål 405,7 439,4 +8,3 68 Metaller, unntatt jern og stål 1 126, ,3 +1,7 69 Varer av metaller, i.e.n. 150,4 122,2-18,8 Andre bearbeidde varer 40,1 56,1 +39,9 7 Maskiner og transportmidler 1 920, ,8-45,1 71 Kraftmaskiner og -utstyr 72,7 59,8-17,7 72 Maskiner for spesielle industrier 131,0 170,9 +30,5 74 Generelle industrimaskiner 169,6 171,5 +1,1 76 Telekommunikasjonsapparater mv 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, 67,8 91,2 +34,5 i.e.n. 97,8 121,8 +24,5 78 Kjøretøyer for veg 101,1 121,9 +20,6 79 Andre transportmidler 1 193,8 229,7-80,8 Andre maskiner og apparater 87,1 88,0 +1,0 8 Forskjellige ferdige varer 203,3 258,8 +27,3 82 Møbler og deler 34,1 54,4 +59,5 84 Klær og tilbehør til klær 19,7 31,2 +58,4 87 Vitensk. og tekn. instr. og app., i.e.n. 56,7 67,9 +19,8 Andre ferdige varer 92,8 105,3 +13,5 9 Varer og transaksjoner, i.e.n. under SITC. 20,7 18,5-10,6 I alt , ,7 +4,1 Av dette: Skip, nybygde 51,9 57,9 +11,6 Skip, eldre 1 115,9 139,3-87,5 Råolje 4 559, ,2 +8,1 Gass 2 443, ,5 +19,5 Oljeplattformer I alt utenom skip, råolje, gass og oljeplattformer 5 381, ,8 +12,6 1) Etter FN's standard for gruppering av varer i internasjonal handel (SITC-Rev. 2).

8 7 (SU nr. 11, 1985) EMISJONER AV IHENDEHAVEROBLIGASJONER I JANUAR 1985 I januar 1985 ble det emittert ihendehaverobligasjoner for i alt mill.kr, fordelt med 741 mill.kr på det innenlandske marked, 275 mill. kr på lån i utenlandsk valuta og 250 mill.kr på lån i eurokroner. Dette viser foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. Emisjonene i utenlandsk valuta gjaldt Forretningsbankens dollar-lån til flytende rente 1/8 prosent over libor 2), lagt ut i England. Emitterte ihendehaverobligasjoner. Mill.kr Låntakere Januar Januar A. Emisjoner i alt B. Emisjoner i norske kroner Private kredittforetak Av dette: Realkredittforetak Skipsfinansieringsforetak - Private foretak 315 C. Emisjoner i utenlandsk va1uta 1) 275 Forretningsbanker 275 D. Emisjoner i eurokroner Private kredittforetak ) Beregnet etter månedenes gjennomsnittlige valutakurs. 2) London interbank offer rate.

9 8 (SU nr. 11, 1985) LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER. KVARTALSSTATISTIKK PR. 31. DESEMBER 1984 Livsforsikringsselskapene økte i 1984 sine utlån til foretak, kommuner og privatpersoner med mill.kr (18,1 prosent) til mill.kr pr. 31. desember Beholdningene av ihendehaverobligasjoner steg med mill.kr (9,6 prosent) og utgjorde mill.kr pr. 31. desember Dette viser foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. I 1983 økte de tilsvarende utlån fra livsforsikringsselskapene med mill.kr (19,7 prosent), mens beholdningene av ihendehaverobligasjoner steg med mill.kr (17,3 prosent). Tabell 1. Livsforsikringsselskaper. Balanseutdrag pr. 31. desember. Mill.kr Aktivaposter * 1. Sedler og skillemynt Bankinnskudd a. Norges Bank b. Postgiro og Postsparebanken C. Forretningsbanker d. Sparebanker Statskasseveksler 4. Banksertifikater 4 5. Ihendehaverobligasjoner 1) a. Statsforvaltningen b. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak C. Statsbanker d. Private kredittforetak e. Statsforetak f. Andre norske sektorer g. Utenlandske ihendehaverobligasjoner Aksjerl ) Av dette: Utenlandske aksjer Utlån før en bloc-avskrivning 2) Realkapital a. Fast kapital b. Driftsmidler I alt ) Bokført verdi 2) Spesifikasjon, se tabell 2.

10 Tabell 2. Livsforsikringsselskaper. Utlån etter låntakersektor pr. 31. desember. Mill.kr 9 Låntakersektor * I ALT A. Offentlig forvaltning Statsforvaltningen Trygdeforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak Av dette: 031 Fylkeskommuner Kommuner Kommuneforetak B. Finansinstitusjoner Norges Bank Postgiro og Postsparebanken Forretningsbanker Sparebanker Bankenes sikringsfond Statsbanker Private kredittforetak Private finansieringsselskaper Livsforsikringsselskaper mv Skadeforsikringsselskaper C. Andre innenlandske sektorer Statsforetak Private ikke-personlige foretak Personlige foretak Personlig næringsdrivende Lønnstakere o.l Andre private sektorer D. Utlandet E. Spesifikasjoner: 1. Foretak, kommuner og privatpersoner (sum sektor 03 og 14-20) Av post 18, boliglån

11 10 (SU nr. 11, 1985) KONSUMPRISINDEKSEN PR. 15. FEBRUAR 1985 Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. februar 1985 viste en stigning på 0,3 prosent fra 15. januar. Indekstallene var henholdsvis 166,8 og 166,3 (1979=100). Fra 15. februar 1984 til 15. februar 1985 steg konsumprisindeksen med 5,5 prosent. Hver av de to konsumgruppene matvarer og drikkevarer og tobakk steg med 0,6 prosent fra januar til februar i år. For konsumgruppen klær og skotoy steg indekstallet med 2,3 prosent og for mobler og husholdningsartikler med 0,4 prosent. For de to konsumgruppene fritidssysler og utdanning og andre varer og tjenester steg indekstallet med 0,2 prosent. To av konsumgruppene viste fall fra januar til februar, bolig, lys og brensel og reiser og transport, begge med 0,2 prosent. Dette skyldes lavere priser på fyringsolje, petroleum og bensin. Tabell 1. Konsumprisindeks, 1979 = 100 Endring i prosent Gj.sn. Februar Jan Feb feb feb Totalindeks 161,6 166,8 0,3 5,5 Matvarer ,6 6,1 Drikkevarer og tobakk ,6 4,5 Klær og skotoy ,3 5,9 Bolig, lys og brensel ,2 7,0 MObler og husholdningsartikler ,4 4,7 Helsepleie ,1 Reiser og transport ,2 4,0 Fritidssysler og utdanning ,2 6,4 Andre varer og tjenester ,2 4,0

12 11 Tabell 2. Varer og tjenester etter konsumgruppe Vel«Jan. Feb. Jan. Feb. 0/ Totalindeks 1 003,7 157,3 158,1 166,3 166,8 Matvarer 201, Drikkevarer og tobakk 38, Klær og skotöy 87, Bolig, 1:srs og brensel 182, NWaer og husholdningsartikler 86, Helsepleie 20, Reiser og transport 204, Fritidssysler og utdanning 110, Andre varer og tjenester 71, Tabell 3. Varer og tjenester etter leveringssektor Vekt Jan. Feb. Jan. Feb. 0/ Totalindeks 1 003,7 157,3 158,1 166,3 166,8 1. Jordbruksvarer 122,3 160,0 160,7 169,0 169,3 1.1 Mindre bearbeidde 74,0 158,4 159,8 166,6 166,7 1.2 Mer bearbeidde 48,3 162,2 162,0 172,6 173,2 2. Fiskevarer 14,0 177,4 177,6 184,0 184,8 3. Andre norskproduserte konsumvarer 346,9 168, 1 169,2 178,7 179,0 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser 116,2 174, 1174,4 188,7 189,2 3.2 Påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet 106,2 181,0 182,5 188, 2 187,0 3.3 Påvirket av verdensmarkedet pga. konkurranse fra utlandet 124,5 152,9 154,4 162, 5 163,9 4. Importerte konsumvarer ,5 137,7 143,4 144,8 4.1 Urten norsk konkurranse 125,4 140,5 141,3 148,8 149,4 4.2 Med norsk konkurranse 100,7 131,8 133,6 137,3 139,4 5. Husleie 100,9 149,0 149,0 159,2 159,2 6. Andre tjenester 193,5 166,0 166,3 174,4 174,5 6.1 NI(Nd arbeidslønn som dominerende prisfaktor 61,9 155,6 155,4167,6 167,8 6.2 Også uund andre viktige priskomponenter 131,6 171, 1 171,7 177,6 177,7 Tabell 4. Prisindeks for detaljhandel - konsumprisindeksen gruppert etter næring = 100 Vekt Jan. Feb. Jan. Feb. 0/ Totalindeks 632, Detaljh. med nærings- og nytelsesmidler 277, Detaljh. med beklednings- og tekstilvarer 94, Detaljh. med møbler og innbo 51, Detaljh. med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer og sportsutstyr 20, Detaljh. med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer og film- og fotoartikler 17, Detaljh. med motorkjøretøyer og bensin 134, Detaljh. ellers 38,

13 12 Konsumprisindeks 1979 = 100 Totalindeks Matvarer Klær og skotøy J F M AM JJ A SON DJ FM A MJ J A SON DJF MA MJ JA SONO Prosentvis endring fra tilsvarende måned året for Prosent Prosent J F MA MJ J AS 0 ND J FM AM J JA SO N DJ F MJ J A SO D

14 13 (SU nr. 11, 1985) LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I VAREHANDEL 1. SEPTEMBER 1984 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 9, 1984) Den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for menn i varehandel var kr og for kvinner kr Overtidsgodtgjørelsen pr. måned i 1983 var kr 124 for menn og kr 40 for kvinner. Overtidsgodtgjørelsen er ikke inkludert i månedsfortjenesten. Fra september 1983 til september 1984 steg månedsfortjenesten med 7,8 prosent for menn og 8,2 prosent for kvinner. Statistikken bygger på oppgaver fra bedrifter i engros- og detaljhandel med heltidsansatte. Agentur- og kommisjonshandel er ikke med. Unntatt fra undersøkelsen er eiere, arbeidstakere uten fast lønn og fast arbeidstid og ansatte vesentlig sysselsatt med produksjons- eller reparasjonsarbeid og rengjøringshjelp. Undersøkelsen omfatter også direktører og disponenter og deltidsansatte. Opplysningene om disse arbeidstakere er bearbeidd særskilt og er ikke med i gjennomsnittstallene for ansatte i varehandel. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel 1). Oslo og landet ellers Siiiiiii-Fg7.- Månedsfortjeneste 1. sept Overtids- fortjen- Ansatte Provi- godt- esten fra Stillingsgruppe 1. sept- I alt Kontant Natu- sjon, gjørelse 1. september lønn ral- gratiale pr. måned ember lønn etc. i 1983 til 1. september 1984 Kr Kr Kr Kr Kr Pst. MENN Ansatte i alt ,8 Oslo ,3 Landet ellers ,1 Kontorfunksjonærer ,4 Oslo ,2 Landet ellers ,9 Butikkfunksjonærer ,9 Oslo ,6 Landet ellers ,0 Lagerfunksjonærer ,4 Oslo ,1 Landet ellers ,2 Transportarbeidere ,8 Oslo ,0 Landet ellers ,9 Salgsfunksjonærer ,3 Oslo ,8 Landet ellers ,3 KVINNER Ansatte i alt ,2 Oslo ,1 Landet ellers ,2 Kontorfunksjonærer ,5 Oslo ,0 Landet ellers ,0 Butikkfunksjonærer ,2 Oslo ,0 Landet ellers ,2 1) Omfatter ikke direktører og disponenter og deltidsansatte.

15 14 TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 1, 1985 Tallene er mottatt i tiden 25/2-1/3 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) før. D anmark (tabell 88) Konsumprisindeks Kol. H Jan. 368 (366) S verige (tabell 89) Timefortjeneste Kol. H Nov. 47,32 (46,89) S torbritannia (tabell 90) Reuter's råvareindeks, uketall.. 25/2-1/3 361 (361) Reuter's råvareindeks Kol. H Feb. 361 (352) Forbundsrepublikken Tyskland (tabell 92) Volum av utenrikshandelen a) Innførsel Kol. F.a Des. 199 (212) b) Utførsel F.b Des. 226 (239) Bytteforhold 7 It G Des. 90 (92) Engrosprisindeks Konsumprisindeks If t 1 Valutabeholdning 1, K Nov ( ) H I Jan. Jan (198) (195) J ap an (tabell 93) Arbeidsløyse Kol. A Nov (1 660) Produksjonsindeks, industri " B Nov. 181 (180) Bytteforhold " E Okt. 60 (61) Valutabeholding, tt H Nov (5 325) U S A (tabell 94) Volum av innenrikshndelen a) Innførsel Kol. G.a 3. kvartal 220 (205) b) Utførsel " G.b 3. kvartal 166 (169) Bytteforhold " H 3. kvartal 76 (77) Moody's råvareindeks, uketall 25/2-1/3 232 (235) Moody's råvareindeks,, I Feb. 235 (235) Valutabeholdning tt M Nov (6 320)

16 15 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I FEBRUAR OG HITTIL I MARS 1985 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Helsepersonellstatistikk 1983 Sidetall 135 Pris kr 18,00 Dødsårsaker 1983 Hovedtabeller Sidetall 97 Pris kr 18,00 Samferdselsstatistikk 1983 Sidetall 191 Pris kr 24,00 Jordbruksstatistikk 1983 Sidetall 120 Pris kr 18,00 Lønnsstatistikk for ansatte i bankvirksomhet 1. september 1984 Sidetall 42 Pris kr 20,00 Lønnsstatistikk for ansatte i forsikringsvirksomhet 1. september 1984 Sidetall 41 Pris kr 20,00 Lønnsstatistikk for ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og i interesseorganisasjoner 1. september 1984 Sidetall 55 Pris kr 25,00 Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet 1982 og 1983 Sidetall 90 Pris kr 18,00 Reiselivsstatistikk 1983 Sidetall 130 Pris kr 18,00 Fiskeristatistikk 1982 Sidetall 159 Pris kr 18,00 I serien SamfunnsØkonomiske studier (SOS): An Economic Model of Fertility, Sex and Contraception En Økonomisk modell for fruktbarhet, seksuell aktivitet og prevensjonsbruk Sidetall 335 Pris kr 24,00 (SOS nr. 56) I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Folke- og boligtelling 1980 Dokumentasjon Sidetall 211 Pris kr 24,00 (RAPP nr. 84/15) Virkninger av oljevirksomhet i Nord-Norge Sidetall 43 Pris kr 18,00 (RAPP nr. 84/17) Kvalitetskontrollundersøkelsen for Folke- og boligtellingen 1980 Sidetall 115 Pris kr 18,00 (RAPP nr. 84/21) Tilleggsundersøkelsen til Folke- og boligtelling 1980 Om muligheter for å erstatte skjema med registeropplysninger i senere folke- og boligtellinger Sidetall 61 Pris kr 18,00 (RAPP nr. 84/22) MINK En finansiell ettermodell til MSG En MSG-rapport Sidetall 71 Pris kr 18,00 (RAPP nr. 84/23) Engrosomsetningsindeks Sidetall 18 Pris kr 12,00 (RAPP nr. 84/24) Naturressurser og miljø 1984 Sidetall 94 Pris kr 18,00 (RAPP nr. 85/1) Aktuelle skattetall 1984 Sidetall 44 Pris kr 20,00 (RAPP nr. 85/2) BYRÅETS UKE- OG MANEDSPUBLIKASJONER Abonnementsprisene for Byråets uke- og månedspublikasjoner er for året 1985 fastsatt til: Pr. år Pr. hefte Statistisk ukehefte kr 205,00 8,00 Statistisk månedshefte, 150,00 15,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen TT 120,00 15,00 Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall?, 220,00 10,00 Okonomiske analyser (Konjunkturtendensene),, 80,00 10,00 Nye distriktstall (pr. fylke) /. 70,00 8,00

17 SYSTEMATISK OVERSIKT. EMNEBETEGNELSE NR. EMNEGRUPPE 01 Miljø. Geografiske forhold 02 Befolkning 03 Helseforhold 04 Arbeidsmarked. Sysselsetting 05 Nasjonalregnskap og utenriksregnskap 06 Jordbruk. Skogbruk. Jakt 07 Fiske og fangst 08 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 09 Kraftforsyning. Energi 10 Bygge- og anleggsvirksomhet 11 Utenrikshandel 12 Innenlandsk handel. Offentlig og privat tjenesteyting 13 Sjøtransport. Sjøulykker 14 Annen samferdsel. Veitrafikkulykker. Reiseliv. Post. Telekommunikasjoner 15 Offentlige finanser 16 Penger og kreditt. Bankvesen, forsikring 17 Priser. Prisindekser 18 Lønninger 19 Inntekt og formue. Skattelikningen 20 Forbruk. Forbruksutgifter 21 Boliger og boforhold 22 Sosiale forhold 23 Rettsforhold. Kriminalitet 24 Utdanning og forskning 25 Kultur 26 Ferie og friluftsliv 27 Valg 28 Diverse ISSN