INNHOLD. Samhandelen med land og landområder. Januar-februar Detaljomsetningen i februar 1976

Transkript

1 Nr. 15/76 7. april 1976 INNHOLD Utenrikshandelen i februar og januar-februar 1976 Samhandelen med land og landområder. Januar-februar 1976 Detaljomsetningen i februar 1976 Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i februar 1976 Produksjonen av elektrisk kraft i februar 1976 Månedsstatistikk for bankene. Februar 1976 Forretnings- og sparebanker. Ny månedsstatistikk. Foreløpige balansetall for februar 1976 Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat byggeog anleggsvirksomhet i 4. kvartal 1975 Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift pr. 31. oktober 1975 Inntektsstatistikk 1974 for leger og tannleger Nedgang i registrert drukkenskap Alkoholkonsumet i 1975 Fellingspremier for rov- og skadedyr Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 1, 1976 Publikasjoner sendt utfra Statistisk Sentralbyrå i mars og hittil i april 1976 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 SU 2.1 (SU nr. 15, 1976) UTENRIKSHANDELEN I FEBRUAR OG JANUAR-FEBRUAR 1976 Statistisk Sentralbyrås statistikk over verdien av utenrikshandelen i februar 1976 viste en innførsel uten skip på mill.kr og en utforsel uten skip på mill.kr. Medregnet nye skip utgjorde utforselen mill.kr. februar 1975 var de tilsvarende tall henholdsvis mill.kr for innførselen uten skip, mill.kr for utforselen uten skip og mill.kr for utførselen medregnet Rye skip. Innførselsoverskottet var mill.kr i februar 1976 mot 602 mill.kr i februar 1975, når importen ay skip og eksporten av eldre skip holdes utenfor. Sammenliknet med februar 1975 var det en king i importverdien uten skip på 16 prosent og en øking i eksportverdien uten skip på 21 prosent. I månedene januar-februar 1976 var innførselsverdien uten skip mill.kr mot mill.kr i samme tidsrom i Utførselsverdien uten skip var samtidig mill.kr i 1976 mot mill.kr i Medregnet Rye skip utgjorde utforselen mill.kr i 1976 mot mill.kr i Innførselsoverskottet steg fra mill.kr i januar-februar 1975 til mill.kr i samme tidsrom i Skipsimporten og eksporten av eldre skip er da holdt utenfor. I månedene januar-februar var det fra 1975 til 1976 verdistigning i innførselen bl.a. for korn og kornvarer, frukt og grønnsaker og kaffe, te, kakao og krydderier. Av maskiner og transportmidler var verdistigningen stor for telekommunikasjonsapparater og for motorkjøretøyer. I februar 1976 ble det innført to oljeboringsplattformer på til sammen 369 mill.kr. Det ble registrert nedgang i importen av bl.a. sukker, oljefrø og oljeholdige frukter og jern og stål. Importverdien for nye skip i januar-februar Oa opp fra 462 mill.kr til På utforselssiden steg verdien av rå mineralolje fra 128 mill kr til 990 mill kr Det ble utfort en oljeboringsplattform til en verdi av 140 mill.kr. Det ble registrert nedgang i eksportverdien for bl.a. papirmasse og papiravfall, kunstgjodsel, papir og papp og jern og stål. Verdien av utførte nye skip var 182 mill,kr i januar-februar 1976 (686 mill kr i januar-februar 1975), mens utforselen av eldre skip gikk ned fra 610 mill.kr til 502 mill.kr.

3 SU 2.2 Utenrikshandelen i februar og januar-februar Mill.kr Innførselen fordelt på varegrupper Februar Januar-februarEndring ) 1) i pst Matvarer og levende dyr 191,3 291,9 437,8 573,5 + 31,0 04 Korn og kornvarer 35,1 96,8 88,5 149,5 + 68,9 05 Frukt og grønnsaker 51,4 61,4 111,6 143,8 + 28,9 06 Sukker, sukkervarer og honning 33,5 25,8 98,4 66,2-32,7 07 Kaffe, te, kakao, krydderier og varer derav.. 44,6 59,6 87,0 126,0 + 44,8 Andre matvarer og levende dyr 26,7 48,3 52,3 88,0 + 68,3 1 Drikkevarer og tobakk 13,3 21,0 40,8 45,2 + 10,8 2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 359,2 382,7 992,3 793,2-20,1 22 Oljefrø og oljeholdige frukter 37,5 61,8 133,6 63,9-52,2 24 Tømmer, trelast og kork 49,3 44,5 104,4 91,2-12,6 28 Malmer og avfall av metall 124,6 179,3 462,5 448,3-3,1 Andre råvarer 147,8 97,1 291,8 189,8-35,0 3 Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm m v 430,4 520,3 597, ,2 + 85,0 32 Kull, koks og briketter 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter 41,0 30,0 84,5 73,0-13,6 388,2 489,3 510, ,1 +101,8 Andre brenselsstoffer 1,2 1,0 2,4 2,1-12,5 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 9,8 8,1 21,9 12,1-44,7 5 Kjemiske produkter, i e n 250,5 253,9 513,7 521,4 + 1,5 51 Organiske kjemiske produkter 36,3 36,4 65,0 82,3 + 26,6 52 Uorganiske kjemiske produkter 34,7 20,6 69,3 49,8-28,1 54 Medisinske og farmasøytiske produkter 31,2 31,4 66,3 65,9-0,6 58 Kunstharpikser og plast, cellulose, estere og etere 72,0 76,4 144,2 151,8 + 5,3 Andre kjemiske produkter 76,3 89,1 168,9 171,6 + 1,6 6 Bearbeidde varer gruppert hovedsaklig etter materiale 839,7 816, , ,7-7,7 64 Papir og papp og varer derav 50,6 54,6 115,1 108,2-6,0 65 Tekstilgarn, tekstilstoffer og tekstilvarer.. 126,3 128,8 266,9 261,8-1,9 66 Varer av ikke-metalliske mineraler 45,0 49,3 98,0 100,7 + 2,8 67 Jern og stål 308,5 211,7 617,9 443,5-28,2 68 Metaller, unntatt jern og stål 86,8 89,0 168,0 160,9-4,2 69 Varer av metaller, i e n 148,9 203,4 311,0 357,6 + 15,0 Andre bearbeidde varer 73,6 79,7 143,4 155,0 + 8,1 7 Maskiner og transportmidler, unntatt skip 946, , , ,0 + 35,0 71 Kraftmaskiner og -utstyr 80,8 79,1 184,7 168,6-8,7 72 Maskiner for spesielle industrier 154,0 181,2 311,2 382,5 + 22,9 75 Kontormaskiner og automatisk databehandlingsutstyr 36,6 47,3 91,5 95,3 + 4,2 76 Telekommunikasjonsapparater og apparater for opptak og gjengivelse av lyd 70,0 125,0 147,2 228,9 + 55,5 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, i.e.n. 174,1 175,8 349,3 357,8 + 2,4 78 Kjøretøyer for veg 179,7 263,0 359,9 497,9 + 38,3 79 Andre transportmidler, unntatt skip 9,5 386,4 83,6 551,1 +559,2 Andre maskiner og apparater 241,6 237,6 534,8 502,9-6,0 8 Forskjellige ferdige varer 368,7 437,7 719,5 791,8 + 10,0 82 Møbler og deler 42,8 42,0 85,0 80,4-5,4 84 Klær og tilbehør til klær 123,9 157,3 211,9 248,8 + 17,4 85 Fottøy 28,2 31,3 47,8 56,5 + 18,2 88 Fotografiske og optiske artikler, i.e.n.; ur 25,1 30,7 60,9 65,2 + 7,1 Andre ferdige varer 148,7 176,4 313,9 340,9 + 8,6 9 Varer og transaksjoner, ikke gruppert andre steder i SITC 8,5 17,1 17,5 36,7 +109,7 I alt, uten skip 3 417, , , ,8 + 15,8 Skip, nybygde 379,5 445,6 461, ,7 +218,8 Skip, eldre 72,1-82,8 - - I a 1 t 3 869, , , ,5 + 26,8 1) Tallene for 1976 er ikke helt sammenliknbare med de for 1975, da en fra 1. januar 1976 har tatt i bruk en revidert og utvidet handelsstatistisk nomenklatur (SITC-Rev. 2).

4 SU 2.3x Utførselen fordelt på varegrupper Februar Januar-februar ) Endring i pst. 269,7 0 Matvarer og levende dyr 340,3 512,4 593,2 + 15,8 34) Fisk, fersk, kjølt, fryst, saltet, tørket 35) eller røykt 036) 175,6 206,9 298,4 345,8 + 15, Fiskehermetikk o.a. tilberedt fisk Förstoffer for dyr, unntatt korn Andre matvarer og levende dyr 1 Drikkevarer og tobakk 2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brensels stoffer 21 Huder og skinn, rå 24 Tower, trelast og kork 25 Papirmasse og papiravfall 27 Rå gjcidningsstoffer og rå mineraler 28 Malmer og avfall av metall Andre råvarer 3 Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm r11 V 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter herav råolje Andre brenselsstoffer m v 4 Dyre- og plantefett, -olje og voks 43 Bearbeidd dyre- og plantefett, -olje og voks Annet fett og olje 5 Kjemiske produkter, i e n 51 Organiske kjemiske produkter 52 Uorganiske kjemiske produkter 56 Kunstgjødsel 58 Kunstharpikser og plast, cellulose, estere og etere Andre kjemiske produkter 6 Bearbeidde varer gruppert hovedsaklig etter materiale 64 Papir og papp og varer derav 65 Tekstilgarn, tekstilstoffer og tekstilvarer 66 Varerav ikke-metalliske mineraler Jern og stål 68 Metaller, unntatt jern og stål 69 Varer av metaller, i e n Andre bearbeidde varer 7 Maskiner og transportmidler, unntatt skip 71 Kraftmaskiner og -utstyr 72 Maskiner for spesielle industrier 76 Telekommunikasjonsapparater og apparater og utstyr for opptak og gjengivelse av lyd 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, i.e.n. 78 Kjøretøyer for veg 79 Andre transportmidler, unntatt skip Andre maskiner og apparater 8 Forskjellige ferdige varer 82 Møbler og deler 84 Klær og tilbehør til klær Andre ferdige varer 9 Varer og transaksjoner, ikke gruppert andre 10,9 steder i SITC 28,5 24,7 45,1 + 82,6 I alt uten skip Skip, nybygde Skip, eldre 26,0 33,1 49,0 62,9 36,2 66,2 102,3 123,1 31,9 34,1 62,7 61,4 2,6 1,9 5,7 7,3 239,1 262,6 469,5 480,9 21,7 40,7 35,2 74,8 19,2 26,9 34,6 42,2 112,8 91,3 227,3 169,4 22,1 20,1 43,0 43,5 53,1 69,8 110,3 125,3 10,2 13,8 19,1 25,7 82,3 572,1 260, ,0 52,7 542,3 221, ,8 15,9 502,3 128,0 990,4 29,6 29,8 38,8 30,2 26,8 37,2 54,5 90,2 16,1 12,7 35,3 27,8 10,7 24,5 19,2 62,4 275,0 251,4 576,9 496,5 11,0 9,8 23,6 19,4 87,1 63,5 165,3 133,4 100,1 82,3 234,9 166,6 34,9 56,2 69,9 100,8 41,9 39,6 83,2 76,3 + 28,4 + 20,3-2,1 + 28,1 + 2,4 +112,5 + 22,0-25,5 + 1,2 + 13,6 + 34,6 +348,8 +413,7 +673,8-22,2 + 65,5-21,2 +225,0-13,9-17,8-19,3-29,1 + 44,2-8,3 898,3 875, , ,3-9,2 170,5 154,6 383,7 308,7-19,5 33,2 36,1 67,5 67,0-0,7 16,7 25,6 43,4 50,7 + 16,8 280,2 214,3 562,7 419,3-25,5 302,1 344,9 625,2 660,2 + 5,6 60,0 62,1 125,9 130,6 3,7 35,6 37,6 72,8 71,8-1,4 367,5 531,4 709,3 879,9 + 24,1 26,7 41,2 67,3 96,6 + 43,5 67,7 69,5 112,9 128,1 + 13,5 50,6 49,6 95,2 88,1-7,5 63,8 56,5 130,8 110,3-15,7 28,9 34,4 56,4 64,2 + 13,8 17,0 165,5 39,1 183,1 +368,3 112,8 114,7 207,6 209,5 + 0,9 99,0 114,3 188,9 199,9 + 5,8 15,7 22,8 30,3 37,0 + 22,1 13,9 15,5 23,9 23,3-2,5 69,4 76,0 134,7 139,6 + 3, , , , ,3 + 21,1 544,3 167,1 685,6 181,8-73,5 342,2 352,5 610,1 502,5-17,6 ait 3 157, , , ,6 + 6,3 1) Tallene for 1976 er ikke helt sammenliknbare med de for 1975, da en fra 1. januar 1976 har tatt i bruk en revidert og utvidet handelsstatistisk nomenklatur (SITC-Rev. 2).

5 (SU nr. 15, 1976) SAMHANDELEN MED LAND OG LANDOMRADER. JANUAR-FEBRUAR 1976 Statistikken over utenrikshandelen (uten skip) for januar-februar 1976 sammenliknet med januarfebruar 1975 viste en verdistigning på i alt 16 prosent for importen og 21, prosent for eksporten. I varebyttet med Norden økte importverdien 7 prosent, mens det var en nedgang i eksportverdien på 4 prosent. I samhandelen med Sverige ble det registrert en importoking på nær 1 prosent og en eksportnedgang på 3 prosent. De tilsvarende tall for Danmark var en importoking på 9 prosent og en liten øking i eksporten. For Frihandelsforbundet under ett viste tallene en øking i importverdien på nær 6 prosent og en nedgang i eksportverdien på 4 prosent. Handelen med De europeiske fellesskap hadde totalt en raking på 12 prosent i importverdi og hele 43 prosent i eksportverdi. Når unntas en moderat (Acing i eksporten til Danmark og Nederland, kan den store stigning i eksportverdien i sin helhet tilskrives eksporten av råolje i rør til Storbritannia, som i januar-februar 1976 utgjorde 953 mill.kr og utførsel av en boreplattform til 140 mill.kr. Importen fra Storbritannia steg i verdi nær 4 prosent. I den høye verdien av importen fra. Frankrike inngår en borerigg til 230 mill.kr. Importen fra Europa i alt steg nær 10 prosent, mens eksporten steg 23 prosent. Verdien av vår samhandel med Afrika og Asia viste kraftig øking. Importenfra Japan omfatter en boreplattform til 139 mill.kr. I varebyttet med Canada ble det registrert sterk nedgang bade på import- og eksportsiden. Tallene for USA viste sterk verdistigning både for importen og eksporten. Importen av skip var mill.kr i januar-februar 1976 (545 mill.kr i januar-februar 1975). Hele skipsimporten var nye skip, hvorav det meste var levering av nye skip fra Sverige, Storbritannia, Vest-Tyskland og Japan. Eksporten av skip gikk ned fra mill.kr i 1975 til 684 mill.kr i Levering av nye skip i januar-februar 1976 utgjorde 182 mill.kr mot 686 mill.kr i 1975.

6 SU 11.2 Samhandelen med land og landområder. Januar-februar Mill.kr Innførsel uten skip Januar-februar Endring rosent Utførsel uten skip Januar-februar Endring rosent 1 Nordiske 914,3 land 2 041,4 +6, , ,3-4,1 EFTA Frihandelsforbundet 1 776, ,1 +5, , ,9-4,3 EF De europeiske fellesskap 3 184, ,1 +12, , ,2 +42,5 OECD Europeiske OECD-land 5 034, ,2 +9, , ,0 +25,7 101 Danmark 408,8 446,9 +9,3 409,1 410,4 +0,3 103 Finland 171,8 242,0 +40,9 190,0 152,2-19,9 105 Island 6,0 8,8 +46,7 15,0 14,8-1,3 106 Sverige 1 327, ,1 +0,8 920,7 894,9-2,8 112 Belgia, Luxembourg 200,3 272,4 +36,0 91,2 78,9-13,5 117 Frankrike 293,6 492,1 +67,6 156,7 146,6-6,4 121 Irland 6,0 10,3 +71,7 15,0 13,6-9,3 123 Italia 111,2 138,6 +24,6 89,1 84,6-5,1 127 Nederland 246,6 297,5 +20,6 192,9 200,8 +4,1 131 Polen 50,1 35,4-29,3 60,3 51,5-14,6 132 Portugal 46,6 35,3-24,2 20,9 37,6 +79,9 135 Sovjetunionen 56,9 82,1 +44,3 61,4 51,1-16,8 137 Spania 57,7 71,4 +23,7 51,8 43,6-15,8 139 Storbritannia og Nord-Irland') 822,9 852,6 +3,6 779, ,0 +131,8 141 Sveits 137,5 142,7 +3,8 61,6 58,5-5,0 142 Tsjekkoslovakia 53,2 32,5-38,9 18,3 21,3 +16,4 144 Tyskland, Vest 1 094, ,7-3,4 615,0 605,3-1,6 151 Tyskland, Ost 13,0 17,8 +36,9 24,9 22,2-10,8 153 Østerrike 86,5 100,6 +16,3 37,9 34,9-7,9 Andre land i Europa 39,2 51,0 +30,1 84,9 68,9-18,8 Europa i alt 5 230, ,8 +9, , ,7 +23,2, 260 Ghana 10,5 14,3 +36,2 286 Libya - 43,8-313 Nigeria 25,3 20,8-17,8 359 Ser-Afrika 43,4 53,2 +22,6 Andre land i Afrika 60,1 52,0-13,5 Afrika i alt 139,3 184,1 +32,2 24,1 5,1 29,3 25,2 53,2 136,9 19,5 3,9 44,2 32,4 63,5 163,5-19,1-23,5 +50,9 +28,6 +19,4 +19,4 436 Hong Kong 32,0 444 India 5,5 460 Israel 18,6 464 Japan 163,9 484 Kina, folkerepublikken 7,9 Andre land i Asia 334,7 Asia i alt 562,6 38,0 7,7 25,3 382,9 7,4 540, ,6 +18,8 +40,0 +36,0 +133,6-6,3 +61,4 +78,0 2,6 7,2 6,6 31,4 4,4 55,8 108,0 6,7 6,5 7,5 37,9 37,4 77,7 173,7 +157,7-9,7 +13,6 +20,7 +750,0 +39,2 +60,8 612 Canada 184,1 648 Jamaica 54,2 684 USA 689,3 Andre land i Nord-Amerika 49,6 Nord-Amerika i alt 977,2 120,1 60,9 807,9 52,3 041,2-34,8 +12,4 +17,2 +5,4 +6,5 28,3 1,9 304,9 51,1 386,2 19,1 3,3 393,4 28,6 444,4-32,5 +73,7 +29,0-44,0 +15,1 1,1 11,8 705 Argentina 2,2-50,0 0,8-93,2 715 Brasil 137,9 85,3-38,1 85,1 52,1-38,8 775 Venezuela - 11,1 7,4 6,8-8,1 Andre land i Ser-Amerika 25,4 78,9 +210,6 22,1 8,4-62,0 Sør-Amerika i alt ,5 176,4 +6,6 126,4 68,1-46,1 38,8 26,8 805 Australsambandet m.bes 118,2 +204,6 18,7-30,2 2,9 Andre land i Oseania 9,4 4,5-52,1 3,2 +10,3 29,7_ Oseania i alt 48,2 122,7 +154,6 21,9-26,3 I alt 7 123, ,8 +15, , ,3 +21,1 1) Tallene omfatter også eksport av norskprodusert råolje i rer og hjemføring av råolje.

7 SU 11.3x Innførsel og utforsel av skip. Januar-februar Mill.kr In 1975 Av I alt dette ne 1976 Av I alt dette ne 1975 Av I alt dette ne Utførsel 1976 Av I alt dette ne 10,4 101 Danmark ,7 29,7 4,0-103 Finland 65,5 65,5, - 125,2-11,8 11,8 105 Island 1, ,1 18, Sverige 151,0 151,0 411,2 411,2 44,5 44,5 14,7 14,7 117 Frankrike 1, ,4 102, Hellas ,8-15,3-125 Jugoslavia 12,0 12, Nederland 36,9 36,9 54,1 54,1 77,0 44,0 97,5 131 Polen 24,5 24,5 69,9 69, Sovjet ,6 62, Storbritannia 1,0-110,0 110,0 95,1 92,0 147,6 130,6 144 Vest-Tyskland 68,4-180,9 180,9 54,8 54, Ost-Tyskland 21,0 21, Europa 393,7 310,9 888,7 888,7 586,6 385,5 290,9 157,1 266 Guinea-Bissau , Liberia ,6 224,3 146,5 24,7 303 Marokko ,0-359 Sør-Afrika ,4 15, Tanzania ,3 10,3 - - Afrika ,4 15,4 294,4 234,6 161,5 24,7 444 India ,3 448 Indonesia , Irak -, ,2 456 Iran , Japan 151,0 151,0 568,6 568, Kina ,9-12,2 544 Saudi-Arabia ,2 548 Singapore ,8-10,0 Asia 151,0 151,0 568,6 568,6 224,1-200,9 607 Br.Vestindia 41,4 _ Canada ,1 9,0-668 Panama ,6-3,4 Nord-Amerika ,1 9,0 3,4 715 Brasil ,6 Sør-Amerika ,6 805 Austral-Samb 56,5 56,5 Oseania 56,5 56,5 I alt 544,7 461, , , ,7 685,6 684,3 181,8

8 (SU nr. 15, 1976) DETALJOMSETNINGEN I FEBRUAR 1976 Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks viser at verdien av detaljomsetningen siste tre maneder (desember-februar) var 18 prosent hoyere enn i tilsvarende periode ett år tidligere. I Same tidsrom steg konsumprisindeksen med 10 prosent. Sesongkorrigert viste detaljomsetningsindeksen en stigning på 5,5 prosent siste tre maneder i forhold til foregående tremanedersperiode, Sesongkorrigert indeks for februar var 138. Indekstallet for detaljomsetningen i februar var 121 (1973 = 100). Det var en sti9ning pa 15 prosent fra samme mined For detaljhandel med nærings- og nytelsesmidler viste indeksen en stigning PA 16 prosent februar og 17 prosent siste tre måneder. Detaljhandel med beklednings- og tekstilvarer viste en stigning pa 16 prosent i februar og 18 Prosent siste tre måneder, mens detaljhandel med motorkjoretøyer og bensin viste en stigning på 19 prosent i februar og 24 prosent siste tre måneder. Endring i prosent fra februar februar 1976 (februar-indeksen 1976 i parentes) = 100 Detaljhandel i alt (121) Dh. jern- og fargevarer, glass steintøy og sport (111) Dh. ellers (123) Dh. ur, opt., musikk, sølv ( 104) Varehushandel (111) Dh. beklednings- og tekstilvarer (97) Bredden viser gruppenes andel i totalindeksen Oh. nærings- og nytelsesmidler (117) Dh. møbler og innbo ( 1 29) Dh. motorkjøretøyer og bensin (140) ITTIIifl> Prosent,2O

9 SU 9.2x Sesongkorrigert indeks 1973 = 100 Des. Jan. Febr. 1975* 1976* 1976* Sept.-nov. Des.-febr. EFEFTIF 1975* 1975*-1976*prosent. Detaljhandel i alt ,5 Detaljomsetningsindeks 1973 = 100 Gj.snitt n ring jan.-febr. 1975* 1976* prosent Gj.snitt des.-febr. 74*-75* 75*-76* ndring prosent Februar 1976* Detaljhandel i alt , ,8 121 Varehushandel , ,4 111 Dh. nærings- og nytelsesmidler , ,9 117 Dh. beklednings- og tekstilvarer , ,1 97 Dh. møbler og innbo , ,2 129 Dh. jern- og fargevarer, glass, steintøy og sport , ,2 111 Dh. ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer , ,8 104 Dh. motorkjøretøyer og bensin , ,9 140 Detaljhandel ellers , ,3 123 * Foreløpige tall. Detaljhandel i alt Nærings- og nytelsesmidler Motorkjøretøyer og bensin Beklednings- og tekstilvarer

10 SU 4.1 (SU nr. 15, 1976) PRODUKSJONEN I BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING I FEBRUAR 1976 Sesongkorrigerte tall for industriproduksjonen viser 0,1 prosent stigning fra tremånedersperioden september-november til desember-februar, ifølge Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks. Også i januar var det en liten stigning fra foregående til siste tremånedersperiode, mens det gjennomgående var nedgang i I bergverksdrift, industri og kraftforsyning under ett viser den sesongkorrigerte indeksen 0,3 prosent stigning for tremånedersperioden, delindeksen for bergverksdrift viser 8 prosent nedgang og delindeksen for kraftforsyning 3,7 prosent stigning. Produksjonen av ekspprtvarer og varer til vareinnsats utenom bygg og anlegg viser stigning, mens produksjonen av varer til andre anvendelser viser nedgang. I den sesongkorrigerte indeksen er oljeutvinning og en del industrigrupper med store tilfeldige variasjoner holdt utenfor beregningene. Uten sesongkorrigering viser produksjonsindeksen en stigning på 9 prosent i februar 1976 fra samme måned året før. Indekstallene var 147 og 134 (1970 = 100). Produksjonen i bergverksdrift inklusive oljeutvinning var 148 prosent høyere og eksklusive oljeutvinning 6 prosent høyere, kraftforsyning var 7 prosent høyere og industri 1 prosent lavere. Eksportvareproduksjonen viste 8 prosent stigning som følge av oljeutvinningen, konsumvareproduksjonen økte med 1 prosent, produksjonen av varer til vareinnsats utenom bygg og anlegg økte med 2 prosent, mens det var 1 prosent nedgang for investeringsvarer og knapt 2 prosent nedgang for innsatsvarer i bygg og anlegg. For tremånedersperioden desember-februar viser totalindeksen en stigning på 9 prosent fra samme periode ett år tidligere. 1) indeks 1970 = 100 Seit.Okt. Nov. Des. Jan. Febr BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING BERGVERKSDRIFT INDUSTRI KRAFTFORSYNING Produksjon etter anvendelse: Eksport Konsum Investering Vareinnsats i bygg og anlegg Vareinnsats ellers ) På grunn av store tilfeldige månedlige og årlige endringer tas følgende næringer ikke med ved beregning av den sesongkorrigerte indeksen: Utvinning av råolje og naturgass, produksjon av kjøtthermetikk, produksjon av fiskevarer, produksjon av fiskeoljer og fiskemjøl, raffinering av jordolje og produksjon av jordolje- og kullprodukter Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning 1970 = 100. Hovedtall Jan.-febr Endring Des.-febr. Endring Februar i p st. i pst BERGVERKSDRIFT ), INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING , , BERGVERKSDRIFT M.V. 2) , , INDUSTRI , , KRAFTFORSYNING , , Produksjon etter anvendelse: Eksport , , Konsum , , Investering , , Vareinnsats i bygg og anlegg , , Vareinnsats ellers (inkl. lagerendring) , , ) Inkl. utvinning av råolje og naturgass.

11 SU 4.2 Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning 1970 = 100 Næring, næringsområde, næringshovedgruppe Jan.-febr. Des.-febr. Februar Bergverksdrift Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass 1) 23 Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers Industri Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Prod. av næringsmidler Prod. av drikkevarer Prod. av tobakksvarer Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Prod. av tekstilvarer Prod. av klær, unntatt skotøy Prod. av lær, lær- og skinnvarer ' Prod. av skotøy Prod. av trevarer Prod. av trevarer, unntatt møbler og innredning Prod. av møbler og innredning av tre Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet Treforedling Grafisk prod. og forlagsvirksomhet Prod. av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Prod. av kjemiske råvarer Prod. av kjem.tekn. produkter Prod. av jordolje og prod. av jordolje- og kullprodukter Prod. og rep. av gummiprodukter Prod. av plastvarer Prod. av mineralske produkter Prod. av keramiske produkter, glass og glassvarer Prod. av mineralske produkter ellers Prod. av metaller Prod. av jern, stål og ferrolegeringer Prod. av ikke-jernholdige metaller Prod. av verkstedprodukter Prod. av metallvarer Prod. av maskiner Prod. av elektr. apparater og materiell Prod. av transportmidler Prod. av tekn.vitensk. instrumenter, foto- og optiske artikler Industriproduksjon ellers Kraftforsyning ) Indekstall kan ikke beregnes med 1970 = 100.

12 Lf) Os, Lf) (;)

13 SU 3x (SU nr. 15, 1976) PRODUKSJONEN AV ELEKTRISK KRAFT I FEBRUAR 1976 Elektrisitetsproduksjonen i februar 1976 var på mill. kwh i følge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Dette er en økning på 10,6 prosent i forhold til februar Februar i år hadde én dag mer enn i fjor. Størst prosentvis økning hadde More og Romsdal med hele 66 prosent og Nord-Trøndelag med 40 prosent. Produksjonen siste tolv måneder var på mill. kwh, en økning på 1,8 prosent sammenholdt med nærmest foregående tolvmånedersperiode. Dersom en ser på endringer i de enkelte fylker, viser Hedmark en nedgang på 23 prosent, mens More og Romsdal hadde en økning på 12 prosent i produksjonen av elektrisk kraft. Bruttoforbruket i februar 1976 viser en økning på 6,7 prosent sammenliknet med februar Dersom en korrigerer for 29. februar, var økningen på 3,0 prosent. Sammenholder en de to siste tolvmånedersperiodene var økningen i bruttoforbruket på henholdsvis 1,4 og 1,1 prosent. Eksporten av elektrisk kraft denne måned var på 788 mill. kwh. Dette er den største kraftmengden som er levert til Sverige en enkelt måned. Eksporten i februar kom dermed opp i mer enn 10 prosent av landets totale elektrisitetsproduksjon. Tabell 1. Elektrisitetsproduksjon, import, eksport og brutto forbruk 1). Mill. kwh Tolvmånedersperioder Februar Mars 1974 Mars 1975 Endring Endring t.o.m. t.o.m. i i febr febr prosent prosent Elektrisitetsproduksjon , ,6 Vannkraft , ,6 Varmekraft , Import ,4 2 0 : Eksport , ,8 Brutto forbruk , ,7 1) Inkl. produksjon og forbruk av elektrisk kraft på Svalbard. Tabell 2. Elektrisitetsproduksjon i de enkelte fylker. Mill. kwh Tolvmånedersperioder Februar 'Mars 1974 Mars 1975 Endring Endring t.o.m. t.o.m. i i febr febr Drosentprosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ) T o t a , ,6 1) Se fotnote 1), tabell 1.

14 (SU nr. 15, 1976) SU 12.1 MANEDSSTATISTIKK FOR BANKENE. FEBRUAR 1976 Ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk gikk bankenes samlede utlån til næringslivet og privatpersoner i februar 1976 opp med mill.kr, mot en stigning på mill.kr i samme måned i fjor. I februar i år steg utlånene fra forretningsbankene med mill.kr, fra statsbankene med 578 mill.kr og fra sparebankene med 252 mill.kr. I februar 1975 gikk forretningsbankenes utlån opp med 805 mill.kr, statsbankenes med 301 mill.kr og sparebankenes med 202 mill.kr. I **et av de to første måneder i år steg de samlede utlån fra bankene med mill.kr. Av dette falt mill.kr på statsbankene, 640 mill.kr på forretningsbankene og 231 mill.kr på sparebankene. I samme tidsrom i 1975 var den samlede utlånsøking mill.kr.

15 SU 12.2 Ak ti va Tabell 1. MANEDSBALANSE FOR BANKENE PR. 29. FEBRUAR 1976 Foreløpige tall. Beløp i mill.kr. Enkelte tall er korrigert fra tidligere meldinger Norges Bank Postgiro 28/ / / / / / / / I. Gull Postsparebanken Statsbanker Forretnings- banker / Sparebanker II. Kassebeholdning _ III. Bankinnskott Norges Bank, bundnel) Norges Bank, andre Postgiro 3; Forretningsbanker Sparebanker Kredittforeninger o.l _ Utenlandske banker _ IV. Statskasseveksler _ Norske _ Utenlandske V. Ihendehaverobligasjoner Statskassen Statsbanker Statsforetak Kommuner og kommuneforetak M011O Kredittforeninger o.l norske 6. Andre Utenlandske VI. Aksjer _... _ VII. Utlån Statsforvaltningen Finansinstitusjoner a. Statsbanker b. Forretningsbanker C. Sparebanker d. Kredittfor. og forsikr.selsk _ e. Andre finansinstitusjoner Andre innenlandske utlån før en bloc-avsrivning a. Utlån i norske kroner ) Pantobligasjonslån ) Veksler )...._ : ) Vekselobl. 7 og gjeldsbrevlån ) ) Kassekreditt ii ) Byggelån _ ) Andre utlån b. Utlån i utenlandsk valuta Lån til utlandet (*) VIII. Andre fordringer Statskassen a. Statens konsoliderte konto b. Annet Det internasjonale valutafond _ Sp. trekkrettigheter (SDR) I regning med Postverket m.v Rembursdebitorer ) Andre, debitorer ) IX. Realkapital Aktiva i alt før en bloc-avskrivning En bloc-avskrivning... _ Aktiva i alt etter en bloc-avskrivning Spesifikasjoner Kassebeh., innskott i Norges Bank, innskott på postgiro og statskasseveksler Stats- og statsgaranterte ihendehaverobligasjoner i alt Stats- og statsgaranterte ihendehaverobligasjoner som forfaller innen 5 Ar Bevilget kassekreditt -.. _ _ Bevilgede byggelån _ Disponerte boligbyggelån - _ Fordringer på utlandet 2 ) _ Omkostninger ) Etter lov om skattefrie avsetninger av 14. desember ) Omfatter ikke innenlandske utlån i utenlandsk valuta. Omfatter også post VIII 2 og 3. 28/ /2 1976

16 SU 12.3 Passiva 28/ Norges, Bank') 29/ Postgiro 28/2 29/ Postspare- Stats- Forretningsbanken banker banker 28/ I. Seddel- og skillemyntomløp / /2 28/ / Sparebanker II. Innskott Statskassen _7) _7) Norske banker a. Norges Bank () ) b. Statsbanker C. Forretningsbanker d. Sparebanker , Andre innenlandske innskott2 ) a. Innskott i norske kroner?) ) Anfordring 2 ) ) Termin ) Sparevilkår ) 6 måneders oppsigelse ) 12 måneders oppsigelse3 ) ) Andre innskott b. Innskott i utenlandsk valuta Utenlandske innskott a. Banker b. Andre utenlandske innskytere ) I norske kroner ) I utenlandsk valuta III. Ihendehaverobligasjonslån _ Norske kroner Utenlandsk valuta - _ IV. Andre lån _ - _ Statskassen Offentlige fond Sosiale try90er 4. Norges Bank ) Postsparebanken - _ Forretningsbanker Sparebanker _ 8. Utstedte forvaltn.-/andelsbevis _.. _.. _ Ansvarlig lånekapital.. _ Andre innenlandske lån Lån i utlandet a. Aksepter for andres regning b. Andre lån i utlandet _ V. Annen gjeld Statskassen Det internasjonale valutafondl) Bankremisser, adv. sjekker, inkasso _, Remburskreditorer )... _ Andre kreditorer 224 ) VI. Aksjekapital VII. Fond og udisp. oversk. inkl. skatter 8901) ) Fond og udisporiert overskott 4 ) 890 1) ) Påregnede og iliknede, ikke bet. skatter VIII. Saldo Passiva i alt Spesifikasjoner: Sparing med skattefradrag, beløp Sparing med skattefradrag, tallet på konti, Gjeld til utlandet 5 ) _ Inntekter Poster ikke tatt med i balansen: Apnede, udekte remburser _ Valuta-terminforretninger Garantier for kunder, pålydende _... _.. _ Av garantier for kunder gjelder: Vekselfinansiering i utlandet _ Motverdi av tildelte spesielle trekkrettigheter (SDR) er medregnet under post VII. 2) Inkl. lønnskonti. Inkl. registrerte beløp på skattekonti innestående i banker og postgiro, 4285 og 5284 mill.kr pr. 28/ og pr. 29/ ) Inkl. sparing med skattefradrag. 4) Inkl. andre avsetninger. 5) Omfatter ikke innenlandske innskott i utenlandsk valuta. Omfatter også gjeld til Det internasjonale valutafond, men ikke motverdi av trekkrettigheter (SDR). 6) Pr. 29/ omfatter post IV.4 "Andre lån" fra Norges Bank 34 og 74 mill.kr for henholdsvis forretnings- og sparebankene som er innskott fra Norges Bank. 7) Innskott fra statsforvaltningen er medregnet under post Merk: Tilbakegående tall finnesistatistisk månedshefte, tabellene XV 50, 51, 52, 56, 57, 58 og / /2 1976

17 Tabell 2. Forretnings- og sparebankenes fordringer og gjeld overfor utlandet pr.29. februar ). Foreløpige tall. Mill.kr Fordrinçer Forretningsbanker Sparebanker 28/ / / /2-76 II. Kassebeholdning (utenl. sedler og skillemynt) III. Bankinnskott V. Ihendehaverobligasjoner 60 ' VI. Aksjer VII. 4. Utlån Herav: 4) Kassekreditt ) Byggelån 9 - VIII. Andre fordringer Utenlandske rembursdebitorer Andre debitorer 8 4 Sum fordringer Gjel d II. 4. Innskott a. I regning med utenlandske banker b. Andre utenlandske innskytere I. Innskott i norske kroner Anfordring Termin Sparevilkår mnd. oppsigelse " Andre vilkår Innskott i utenlandsk valuta IV.11. Lån i utlandet a. Aksepter for andres regning b. Andre lån i utlandet V. Annen gjeld Bankremisser Remburskreditorer Andre kreditorer 14 8 VI. Aksjekapital Sum gjeld _ 1) Nummereringen i forspalten følger oppstillingen i tabell 1 Tabell 3. Byggelån i forretningsbanker og sparebanker pr. 29. februar1976. Foreløpige tall. Mill.kr Forretningsbanker Sparebanker 28/ / / /2-76 Bevilget: 1. Boligbyggelån Q a. Med konverteringstilsagn fra statens boligbanker b. Andre boligbyggelån Skipsbyggelån Byggelån til bergverk og industri Andre byggelån Byggelån i alt Av dette disponert: 1. Boligbyggelån a. Med konverteringstilsagn fra statens boligbanker b. Andre boligbyggelån Skipsbyggelån Byggelån til bergverk og industri Andre byggelån Byggelån i alt

18 (SU nr. 15, 1976) SU 8.1 FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. NY MANEDSSTATISTIKK. FORELØPIGE BALANSETALL FOR FEBRUAR 1976 Den Rye statistikken for forretnings- og sparebanker bygger delvis pa nye definisjoner og pa andre spesifikasjoner enn for 1974 og tidligere år. Når det gjelder definisjonene av de enkelte poster, viser en til "Forskrifter for utfylling av oppgaver til Bankinspeksjonen, Norges Bank og Statistisk SentralbyrA". Forskriftene kan bestilles i Statistisk Sentralbyrå, Jernbanegt. 7, 2200 Kongsvinger, tlf. (066) Ved sammenlikning av tall for 1975 og 1976 med tall for tidligere år vil en for enkelte Poster finne avvik som bare kan forklares ved at bankene har måttet legge om sine regnskaper i forbindelse med overgangen til den Rye bankstatistikken. Byrået vil imidlertid inntil videre også publisere tabeller i Statistisk ukehefte for manedsbalansene med spesifikasjoner i samme form som for 1974 og tidligere år (Månedsstatistikk for bankene). For dette formal er tallene for forretnings- og sparebankene for 1975 og 1976 omgruppert slik at en får best mulig samsvar med tall for foregående år. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå, Oslo-Dep., Oslo 1, tlf. (02) , linje 604.

19 SU 8.2 TABELL 1. FORRETNINGSBANKER. MANEDSBALANSE PR. 28. FEBRUAR 1976 ETTER NORSK OG UTENLANDSK SEKTOR/VALUTA. ABSOLUTTE TALL (1000 KR.) OG PROSENT AKTIVA I ALT NORSK SEKT OR UTENL. SEKTOR NORSKE KRONER UTENL. VALUTA BELØP PRO- SENT BELØP PRO- SENT BELØP PRO- SENT PRO- BELØPSENT BELØP PRO- SENT 10. SEDLER OG SKILLEMYNT , BANKINNSKOTT PA ANFORDRING NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER BANKINNSKOTT PA TID NORGES BANK SKATTEFRIE FONDSAVSETNINGER ANDRE BUNDNE INNSKOTT 2. FORRETNINGSBANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED SPAREBANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED UTENLANDSKE BANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MND. MEN UNDER 1 AR AR OG OVER STATSKASSEVEKSLER IHENDEHAVEROBLIGASJONER STATS- OG STATSGARANTERTE PREMIEOBLIGASJONER ANDRE STATS- OG STATSGAR ANDRE ORD. PARTIALOBL AKSJER BORS- OG MEGLERNOTERTE AKSJER IKKE BORS- OG MEGLERNOTERTE EGNE AKSJER UTLAN (DISPONERT) VEKSLER UTLAN MOT AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN BOLIGBYGGELAN M. KONVERTE- RINGSTILSAGN FRA STATENS BOLIGBANKER ANDRE BOLIGBYGGELAN BYGGELAN TIL BERGV. OG IND SKIPSBYGGELAN ANDRE BYGGELAN ANDRE UTLAN M. LOPET. UNDER 1 AR ANDRE UTL. M. LOPET. 1 AR OG OVER ANDRE FORDRINGER REMBURSDEBITORER E KONTANTREMBURSER KREDITTREMBURSER RENTER FORFALTE OPPTJENTE, IKKE FORFALTE BETALTE,IKKE PALOPNE I REGN. M. HOVEDKONTOR EL. FILIAL ANDRE DEBITORER ANDRE AKTIVA AKSJER OG ANDELER I GARDSELSKAPER LEIEBOERINNSKOTT MASKINER, INV., TRANSP. MIDL. ETC BANKBYGN. OG ANDRE FASTE EIEND. EKSKL. FUNKSJ. BOLIGER OG OVER- TATTE FASTE EIENDOMMER FUNKSJON1RBOLIGER OVERTATTE FASTE EIENDOMMER IMMATERIELLE EIENDELER ANNET UTGIFTER I ALT TOTAL '

20 SU 8.3 PASSIVA I ALT NORSK SEKTOR UTENL. SEKTOR NORSKE KRONER UTENL. VALUTA PRO- PRO- PRO- PRO- PRO- BELØP SENT BELØP SENT BELOP SENT BELOP SENTBELØP SENT 20. BANKINNSKOTT PA ANFORDRING FRA KUNDER FOLIOINNSKOTT I ALT I UTENLANDSK VALUTA LØNNSKONTI FRA ANDRE BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE BANKER BANKINNSKOTT PA TID FRA KUNDER PA OPPSIGELSE MANEDER MANEDER MANEDER TERMININNSKOTT UNDER 1 AR I ALT I UTENLANDSK VALUTA AR OG OVER I ALT I UTENLANDSK VALUTA INNSKOTT PA ANDRE V/LKAR UNDER 1 AR I ALT I UTENLANDSK VALUTA AR OG OVER I ALT I UTENLANDSK VALUTA BUNDNE INNSKOTT SPARING M. SKATTEFRADRAG ANDRE BUNDNE INNSKOTT FRA BANKER FORRETNINGSBANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED SPAREBANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED STATSBANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED UTENLANDSKE BANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED, UNDER 1 AR AR OG OVER IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN 23. ANDRE LAN AKSEPTER VEKSELFINANSIERING ANDRE AKSEPTER LAN I NORGES BANK ANDRE LAN M. LØPETID UNDER 1 AR FORVALTNINGSBEVIS/ANDELSBEVIS ANSVARLIG LANEKAPITAL ANDRE LAN M. LØPETID 1. RR OG OVER ANNEN GJELD 1. BANKREMISSER BANKGIRO TIL DISPOSISJON REMBURSKREDITORER DEKTE, UDISPONERTE REMBURSER ANDRE REMBURSKREDITORER SKATTEINNBETALINGER 5. SKATTER ILIKNEDE, IKKE BETALTE PAREGNEDE FOR SISTE AR IKKE HEVET UTBYTTE FOR TIDL. AR RENTER BETALTE, IKKE OPPTJENTE PALOPNE, IKKE FORFALTE I REGN. M. HOVEDKONTOR EL. FILIAL ANDRE KREDITORER AKSJEKAPITAL AVSETNINGER UTBYTTE FOR SISTE AR 2: EN BLOC-AVSKRIVNINGER PA UTLAN ANDRE AVSETNINGER FOND SPAREBANKENS FOND 2. RESERVEFOND SKATTEFRIE FOND ANDRE BUNDNE FOND GAVEFOND DISPOSISJONSFOND INNTEKTER I ALT TOTAL '99.9

21 SU 8.4 TABELL 2. SPAREBANKER. MANEDSBALANSE PR. 28. FEBRUAR 1976 ETTER NORSK OG UTENLANDSK SEKTOR/VALUTA. ABSOLUTTE TALL (1000 KR.) OG PROSENT AKTIVA!PP I ALT NORSK SEKTOR UTENL. SEKTOR NORSKE KRONER UTENL. VALUTA... BELØP PRO- SENT BELØP PRO- SENT BELØP. PRO- SENT. BELØP PRO- SENT BELØP PRO- SENT 10. SEDLER OG SKILLEMYNT BANKINNSKOTT PA ANFORDRING NORGES BANK POSTGIRO FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UTENLANDSKE BANKER BANKINNSKOTT PA TID e NORGES BANK SKATTEFRIE FONDSAVSETNINGER ANDRE BUNDNE INNSKOTT FORRETNINGSBANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED SPAREBANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED UTENLANDSKE BANKER 1. INNTIL 1 MANED 2. OVER 1 MND. MEN UNDER 1 AR 3. 1 AR OG OVER 13. STATSKASSEVEKSLER 14. IHENDEHAVEROBLIGASJONER II STATS- OG STATSGARANTERTE PREMIEOBLIGASJONER ANDRE STATS- OG STATSGAR ANDRE ORD. PARTIALOBL AKSJER BORS- OG MEGLERNOTERTE AKSJER IKKE BORS- OG MEGLERNOTERTE S 137, EGNE AKSJER 16. UTLAN (DISPONERT) VEKSLER UTLAN MOT AVBETALINGSKONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN BOLIGBYGGELAN M. KONVERTE- RINGSTILSAGN FRA STATENS BOLIGBANKER ANDRE BOLIGBYGGELAN BYGGELAN TIL BERGV. OG IND SKIPSBYGGELAN ANDRE BYGGELAN ANDRE UTLAN M. LOPET. UNDER 1 AR ANDRE UTL. M. LØPET.1 AR OG OVER ANDRE FORDRINGER REMBURSDEBITORER KONTANTREMBURSER KREDITTREMBURSER RENTER FORFALTE OPPTJENTE, IKKE FORFALTE BETALTE, IKKE PALOPNE I REGN. M. HOVEDKONTOR EL. FILIAL ANDRE DEBITORER ANDRE AKTIVA AKSJER OG ANDELER I GARDSELSKAPER LEIEBOERINNSKOTT MASKINER, INV., TRANSP. MIDI. ETC BANKBYGN. OG ANDRE FASTE EIEND. EKSKL. FUNKSJ. BOLIGER OG OVER- TATTE FASTE EIENDOMMER FUNKSJONERBOLIGER OVERTATTE FASTE EIENDOMMER IMMATERIELLE EIENDELER ANNET UTGIFTER I ALT TOTAL

22 .11 SU 8.5 PASSIVA I ALT NORSK SEKTOR UTENL. SEKTOR NORSKE KRONER UTENL. VALUTA SEW PRO- SENT BELØP PRO- SENT BELØP PRO- SENT BELØP PRO- SENT SEW PRO- SENT 20. BANKINNSKOTT PA ANFORDRING FRA KUNDER FOLIOINNSKOTT 1 ALT I UTENLANDSK VALUTA 2.LØNNSKONTI FRA ANDRE BANKER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER STATSBANKER UTENLANDSKE BANKER BANKINNSKOTT PA TID FRA KUNDER PA OPPSIGELSE MANEDER MANEDER s MANEDER TERMININNSKOTT , UNDER 1 AR I ALT 2. / UTENLANDSK VALUTA AR OG OVER I ALT I UTENLANDSK VALUTA. 3. INNSKOTT PA ANDRE VILKAR UNDER 1 AR I ALT I UTENLANDSK VALUTA 1 AR OG OVER I ALT I UTENLANDSK VALUTA. SPARING M. SKATTEFRADRAG ANDRE BUNDNE INNSKOTT BUNDNE INNSKOTT FRA BANKER FORRETNINGSBANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED SPAREBANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED STATSBANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED 4. UTENLANDSKE BANKER INNTIL 1 MANED 2. OVER 1 MANED, UNDER 1 AR 3. 1 AR OG OVER 22. IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN 23. ANDRE LAN AKSEPTER 1. VEKSELFINANSIERING 2. ANDRE AKSEPTER 2. LAN I NORGES BANK ANDRE LAN M. LØPETIDUNDER 1 AR FORVALTNINGSBEVIS/ANDELSBEVIS ANSVARLIG LANEKAPITAL ANDRE LAN M. LOPETID 1 'AR OG OVER ANNEN GJELD BANKREMISSER BANKGIRO TIL DISPOSISJON REMBURSKREDITORER DEKTE, UDISPONERTE REMBURSER ANDRE REMBURSKREDITORER SKATTEINNBETALINGER SKATTER ILIKNEDE, IKKE BETALTE PAREGNEDE FOR SISTE AR IKKE HEVET UTBYTTE FOR TIDL. AR. 7. RENTER BETALTE, IKKE OPPTJENTE PALOPNE, IKKE FORFALTE I REGN. M. HOVEDKONTOR EL. FILIAL ANDRE KREDITORER AKSJEKAPITAL 26. AVSETNINGER UTBYTTE FOR SISTE AR 2. EN BLOC-AVSKRIVNINGER PA UTLAN ANDRE AVSETNINGER FOND , SPAREBANKENS FOND RESERVEFOND 3. SKATTEFRIE FOND ANDRE BUNDNE FOND GAVEFOND DISPOSISJONSFOND 28. INNTEKTER I ALT TOTAL ,

23 SU 8.6 TABELL 3. FORRETNINGSBANKER. BEVILGEDE OG DISPONERTE UTLAN, DISPONIBLE KREDITTMIDLER PR. 28. FEBRUAR 1976 ETTER NORSK OG UTENLANDSK VALUTA/SEKTOR OG UTLANSFORM KRONER. I ALT I ALT NORSKE KRONER UTENLANDSK VALUTA UTLANS FORM BEVILGEDE DISPONERTE LAN LAN DISP. KREDITT- MIDLER BEVILGEDE DISPONERTE LAN LAN DISP. KREDITT- MIDLER DISP. BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- LAN LAN MIDLER 16. I ALT TOTAL VEKSLER URAN MOT AVBETALINGS- KONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN I ALT BOLIGBYGGELAN MED KONVERTERINGSTILSAGN FRA STATENS BOLIGBANKER " 2. ANDRE BOLIGBYGGELAN BYGGELAN TIL BERGVERK OG INDUSTRI , SKIPSBYGGELAN ANDRE BYGGELAN ANDRE UTLAN MED LØPETID UNDER 1 AR ANDRE UTLIN MED LOPETID 1 AR OG OVER NORSKE SEKTORER UTENLANDSK SEKTOR I ALT NÆRINGSL. OG PRIVATPERSONER(1) ANDRE NORSKE SEKTORER DISP. DISP. BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER BEVILGEDE DISPONERTE LAN LAN DISP. KREDITT- MIDLER BEVILGEDE DISPONERTE LAN LAN DISP. KREDITT- MIDLER UT- LANS FORM (1) OMFATTER KOMMUNEFORVALTNING, STATSFORETAK, PRIVATE IKKE-PERSONLIGE FORETAK, PERSONLIGE FORETAK, PERSONLIGE NKRINGS- DRIVENDE, LØNNSTAKERE ETC., OG ANDRE PRIVATE SEKTORER.

24 SU 8.7x TABELL 4. SPAREBANKER. BEVILGEDE OG DISPONERTE UTLAN, DISPONIBLE KREDITTMIDLER PR. 28. FEBRUAR 1976 ETTER NORSK OG UTENLANDSK VALUTA/SEKTOR OG UTLANSFORM KRONER. I ALT I ALT NORSKE KRONER UTENLANDSK VALUTA UTLANS FORM DISP. DISP. DISP. BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER 16. I ALT TOTAL VEKSLER UTLAN MOT AVBETALINGS- KONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN I ALT BOLIGBYGGELAN MED KONVERTERINGSTILSAGN FRA STATENS BOLIGBANKER ANDRE BOLIGBYGGELAN BYGGELAN TIL BERGVERK OG INDUSTRI SKIPSBYGGELAN ANDRE BYGGELAN ANDRE UTLAN MED LOPETID UNDER 1 AR ANDRE UTLAN MED LØPETID 1 AR OG OVER NORSKE SEKTORER UTENLANDSK SEKTOR I ALT NERINGSL. OG PRIVATPERSONER(1) ANDRE NORSKE SEKTORER DISP. DISP. DISP. DISP. UT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- LANS LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER FORM (1) OMFATTER KOMMUNEFORVALTNING, STATSFORETAK, PRIVATE IKKE-PERSONLIGE FORETAK, PERSONLIGE FORETAK, PERSONLIGE NARINGS- DRIVENDE, LONNSTAKERE ETC., OG ANDRE PRIVATE SEKTORER.

25 (SU nr. 15, 1976) SU 6x GJENNOMSNITTLIG TIMEFORTJENESTE I PRIVAT BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET I 4. KVARTAL 1978 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 4, 1976) I privat byggevirksomhet var den gjennomsnittlige timefortjeneste i 4. kvartal i 1975 kr 31,16 og i anleggsvirksomhet kr 39,74. Betalingen for bevegelige helgedager er ikke tatt med i disse fortjenestetallene, men er beregnet særskilt og utgjør kr 0,70 pr. time i byggevirksomhet og kr 0,66 pr. time i anleggsvirksomhet. Fra 4. kvartal 1974 til 4. kvartal 1975 steg den gjennomsnittlige timfortjeneste eksklusive helgedagsbetalingen med 15,6 prosent i byggevirksomhet og med 19,0 prosent i anleggsvirksomhet. Statistikken bygger på oppgaver fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. Gjennomsnittlig timefortjeneste (ikke medregnet betaling for bevegelige helgedager) i privat byggeog anleggsvirksomhet. Kroner VOKSNE MENN kv. Aret 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. Aret Bygge- og anleggsvirksomhet i alt 28,27 26,01 28,65 30,31 30,57 32,81 30,62 Byggevirksomhet 26,96 24,64 26,89 28,53 28,55 31,16 28,83 Fagarbeidere 27,08 24,48 26,99 28,51 28,59 31,54 28,99 Hjelpearbeidere 23,47 21,24 23,39 24,68 24,58 27,24 25,08 Anleggsvirksomhet 33,40 31,31 35,73 37,45 37,81 39,74 37,70

26 SU 5.1 (SU nr. 15, 1976) LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE, I HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT PR. 31. OKTOBER 1975 Lønnsstatistikken for ansatte i hotell- og restaurantdrift pr. 31. oktober 1975 viser at den gjennomsnittlige månedsfortjeneste i alt for månedslonte heltidsansatte menn var kr og for kvinner kr Fra oktober 1974 til oktober 1975 steg gjennomsnittlig månedsfortjeneste med 23,8 prosent for menn og 29,6 prosent for kvinner. Den gjennomsnittlige dagsfortjeneste i alt i perioden 1. mai oktober 1975 for heltidsansatt prosentlont serveringspersonale var for voksne menn kr 247 og for voksne kvinner kr 219. Fra perioden 1. mai oktober 1974 til perioden 1. mai oktober 1975 steg gjennomsnittlig dagsfortjeneste med 17,6 prosent for voksne menn og 21,0 prosent for voksne kvinner. Statistikken bygger på oppgaver fra bedrifter. Den omfatter månedslonte heltidsansatte fordelt på menn og kvinner og prosentlonte heltidsansatte fordelt på 673 voksne menn og 711 voksne kvinner. Opplysninger om deltidsansatte er bearbeidd særskilt og er ikke tatt med i denne melding. Prosentleinte heltidsansatte med mindre enn 50 arbeidsdager i perioden 1. mai oktober 1975 og uke-, dag- og timelonte er ikke tatt med i undersøkelsen. Unntatt er også familiemedlemmer uten fast lønn og fast arbeidstid, kontor- og resepsjonsfunksjonærer, personer i overordnede og administrative stillinger og elever og lærlinger. I gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt er medregnet søndagstillegg og det beløp som eventuelt trekkes for kost og losji i bedriften. Overtidsbetaling, feriepenger og ekstra godtgjøring for arbeid på helge- og høytidsdager er ikke medregnet. Gjennomsnittlig dagsfortjeneste i alt omfatter prosentinntekten (11,75 prosent av bruttoomsetningen), kontanttillegg, verdien av kost i arbeidstiden og eventuelle garantiutbetalinger. Overtidstillegg, feriepenger, sykepenger og utbetalt godtgjøring for vask og rensing av arbeidstøy er ikke medregnet. For mer detaljerte opplysninger vises det til NOS-publikasjonen "Lønnsstatistikk hotell- og restaurantdrift april og oktober 1975" som ventes å foreligge i begynnelsen av juni 1976.

27 SU 5.2 Tabell 1. Månedslonte heltidsansatte i hotell- og restaurantdrift. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. Oktober 1975 Stillingsgrupper MENN Stigning Knedsfortjeneste i for- Ansatte Gjen- tjenesten med i nom- fra tel- snitts- Måneds- Søndags- oktober I alt lingen alder lønn tillegg 1974 til oktober 1975 Ar' Kroner T Prosent Hele landet ANSATTE I ALT ,8 Kokker i alt ,5 Kokker med fagbrev ,3 Kokker uten fagbrev ,6 øvrige voksne arbeidere i all, Gårds- og altmuligarbeidere Renholdsarbeidere Oppvaskarbeidere Fastlont serveringspersonale Kjøkken- og anretningspersonale UngeL arbeidere i alt , , , ,2 Oslo ANSATTE I ALT ,0 Kokker i alt Kokker med fagbrev , ,5 Kokker uten fagbrev ,6 øvrige voksne arbeidere i all ,7 Kjøkken- og anretningspersonale Landet ellers ANSATTE I ALT ,6 Kokker i alt ,7 Kokker med fagbrev ,7 Kokker uten fagbrev ,5 Øvrige voksne arbeidere alt Gårds- og altmuligarbeidere Fastlønt serveringspersonale Kjøkken- og anretningspersonale Unge arbeidere i alt , , ,

28 SU 5.3 Tabell 1 (forts.). Månedslonte heltidsansatte i hotell- og restaurantdrift. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. Oktober 1975 Stillingsgrupper KVINNER Stigning Månedsfortjeneste i for- Ansatte Gjen- tjenesten med i nom- fra tel- snittsalt Måneds- Søndags- oktober I lingen alder lønn tillegg 1974 til oktober 1975 ArJKroner I- Prosent Hele landet ANSATTE I ALT ,6 Kokker i alts ,3 Kokker med fagbrev ,8 Kokker uten fagbrev ,6 Øvrige voksne arbeidere i alt ,9 Diskarbeidere, vin/brennevin ,5 Disk- og serveringspersonale Renholdsarbeidere Oppvaskarbeidere Værelsebetjening ,4 Fastleint serveringspersonale ,9 Ryddearbeidere ved serveringssteder ,0 Kjøkken- og anretningspersonale Unge arbeidere i alt ,4 Oslo ANSATTE I ALT ,2 Kokker i alt ,4 Kokker uten. fagbrev ,6 øvrige voksne arbeidere i alt ,4 Disk- og serveringspersonale Værelsebetjening ,3 Fastlont serveringspersonale ,5 Kjøkken- og anretningspersonale Landet ellers ANSATTE I ALT ,2 Kokker i alt ,7 Kokker med fagbrev ,6 Kokker uten fagbrev ,3 Øvrige voksne arbeidere i alt ,5 S Disk- og serveringspersonale Renholdsarbeidere Oppvaskarbeidere Værelsebetjening ,7 Fastlont serveringspersonale ,2 Ryddearbeidere ved serveringssteder ,8 Kjøkken- og anretningspersonale Unge arbeidere i alt ,8 Standardtegn: : Tall kan ikke oppgis

29 SU 5.4x Tabell 2. Prosentlont serveringspersonale, heltidsansatte, i hotell- og restaurantdrift. Gjennomsnittlig utførte dagsverk og gjennomsnittlig dagsfortjeneste for menn og kvinner. Oslo og landet ellers. 1. mai oktober 1975 Ansatte Gjenmed i nomtel- snittslingen alder Ar Utførte dagsverk Stigning fortjenesten fra Arbeidde Dagsfortimer mai/oktober tjeneste pr. dag 1974 til mai /oktober 1975 Kroner Prosent VOKSNE MENN I ALT , ,6 Oslo , ,6 Landet ellers , ,3 VOKSNE KVINNER I ALT , ,0 Oslo , ,8 Landet ellers , ,0

30 (SU nr. 15, 1976) INNTEKTSSTATISTIKK 1974 FOR LEGER OG TANNLEGER Statistisk Sentralbyrås inntektsstatistikk for leger og tannleger omfatter for inntektsåret leger med en gjennomsnittsinntekt på om lag kroner, og 445 tannleger med en gjennomsnittsinntekt på kroner. De tilsvarende inntektstall for 1973 var og kroner. I alt 5 prosent av legene hadde i 1974 inntekter under kroner, 41 prosent hadde inntekter mellom og kroner, 39 prosent hadde inntekter mellom og kroner og 15 prosent hadde inntekter på kroner eller mer. For tannlegene var disse prosenttallene henholdsvis 26, 58, 15 og 1. Blant legene var den gjennomsnittlige inntekt høyest for aldersgruppen år ( kroner) og lavest for aldersgruppen under 30 år ( kroner). Gjennomsnittsinntekten etter bostedsfylke var høyest i Rogaland og Sør-Trøndelag med henholdsvis og kroner, og lavest i Troms og Sogn og Fjordane med henholdsvis og kroner. Administrativ og forebyggende medisin hadde den høyeste gjennomsnittsinntekten av yrkesområdene med kroner. Lavest var gjennomsnittsinntekten for helsearbeid utenfor institusjon ( kroner). For tannlegene var gjennomsnittsinntekten høyest for aldersgruppen år ( kroner) og lavest for aldersgruppen 70 år og over ( kroner). Gjennomsnittsinntekten etter bostedsfylke var høyest i Finnmark og Sogn og Fjordane med henholdsvis og kroner, og lavest i Akershus og Oslo med henholdsvis og kroner. Statistikken bygger på opplysninger fra skattelikningen, Byråets legeregister og Helsedirektoratets "Fortegnelse over leger og tannleger i Norge". Som lege er regnet person med medisinsk embetseksamen, som pr. januar 1974 og 1975 både oppholdt seg i Norge og var yrkesaktiv på medisinsk yrkesområde. Som tannlege er regnet person som pr. mars 1974 var tatt med i Helsedirektoratets fortegnelse over tannleger. Fortegnelsen omfattet såvel yrkesaktive som ikke-yrkesaktive tannleger. I statistikken er leger og tannleger uteksaminert i 1974 holdt utenfor. Det samme gjelder personer som både var lege og tannlege, og personer som ikke ble identifisert med inntekt i skattelikningsmaterialet. Inntekten er definert som nettoinntekt + særfradrag ved statsskattelikningen hvis det er utliknet medlemsavgift til sykedelen i folketrygden. I motsatt fall er inntekten definert lik nettoinntekt + særfradrag ved kommuneskattelikningen så sant inntektsskatt til kommunene er utliknet. Hvis heller ikke denne skatt er utliknet, er tall for pensjonsgivende inntekt nyttet. Eventuell inntekt registrert ved sjomannsskatteordningen er lagt til. Inntektstallene svarer i de fleste tilfelle til nettoinntekt + særfradrag ved statsskattelikningen. Nettoinntektstallene omfatter arbeidsinntekter og kapitalinntekter og visse gevinster, pensjonsinntekter og stønader. Inntekter til ektefelle og barn under 17 år er lagt til. Dette gjelder imidlertid ikke når disse inntekter er liknet særskilt eller når inntekter til fellesliknede ektefeller er registrert hver for seg av likningskontoret. Alle utgifter i næringsvirksomhet, alle renteutgifter, premie for egen pensjonsforsikring, beløp for skattefri banksparing m.m. er kommet til fradrag. Legenes og tannlegenes alder er registrert ved utgangen av 1974, mens deres bosted er registrert pr. 1. november Legene er gruppert på 5 yrkesområder etter viktigste yrke pr. januar Yrkesområdet helsearbeid i institusjon omfatter leger i arbeid ved helseinstitusjoner, dvs. sykehus og sykehjem m.v. Leger ved institusjoner som sosialsentra, fengsler, legekontorer for sjømenn og laboratorier/institutter utenom universiteter og sykehus, er tatt med under yrkesområdet helsearbeid utenfor institusjon. Leger i kombinerte universitets- og sykehusstillinger er gruppert etter sin hovedstilling og vil til dels komme med i yrkesområdet medisinsk forskning og undervisning og dels i yrkesområdet helsearbeid i institusjon. Stadsfysici, stadsleger og distriktsleger i heldagsstillinger er tatt med under yrkesområdet administrativ og forebyggende medisin.

31 SU 1.2 Tabell 1. Leger etter inntekt. Inntektsårene 1971, 1972, 1973 og 1974 Ar nntekt kr I alt Under til til til til til til til til til til til til Gjennomog snittlig over inntekt Kr Tabell 2. Leger etter inntekt og alder. Inntektsåret 1974 Alder Inntekt kr Under 30 år.. I alt 761 Under til til til til til til og over 16 Gjennomsnittlig inntekt Kr år Ar og over I alt Tabell 3. Leger etter inntekt og bosted. Inntektsåret 1974 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark til til til til til til Gjennomog snittlig over inntekt Kr I alt

32 SU 1.3 Tabell 4. Leger etter inntekt og yrke. Inntektsåret 1974 Yrkesområde/yrke Gjennom- I alt snittlig inntekt Kr ADMINISTRATIV OG FOREBYGGENDE MEDISIN Av dette: Direktor (sykehus) adm. overlege, overlege Ass. overlege Fylkeslege og ass. fylkeslege Stadslege kl. I-II HELSEARBEID UTENFOR INSTITUSJON Av dette: Overlege og ass. overlege Distriktslege kl. III-IV Turnuskandidat i distrikt Praktiserende spesialist Allmenpraktiserende Helsestasjonslege Diagnosestasjonslege Skolelege Bedriftslege Militærlege Vernepliktig lege HELSEARBEID I INSTITUSJON Av dette: Overlege, poliklinikksjef Ass. overlege Spesiallege Reservelege Assistentlege Turnuskandidat MEDISINSK FORSKNING OG UNDERVISNING Av dette: Professor Dosent Prosektor (Forste)amanuensis Universitetslektor Stipendiat MEDISINSK ARBEID ELLERS Av dette: Rådgivende lege ved trygdekontor I alt

33 SU 1.4x Tabell 5. Tannleger etter inntekt. InntektsaNne 1971, 1972, 197$ og 1974 Ifintektkr' TO' ow -no 1)01QT 130 'OW T Gjennom I alt Under til til til til til til og' snittlig over inntekt Kr R ln Tabell 6. Tannleger etter inntekt og alder. Inntektsåret 1974 Alder Inntekt kr Under 30 år år 1,,, ", ", år og over I alt ' Q00 '90 OOD TO 000 Gjennom- Under I alt til til til og snittlig over inntekt Kr Tabell 7. Tannleger etter inntekt og bosted. Inntektsåret 1974 Tnntekt kr ' r 70 00U ' ' ' Gjennonitil I alt til til og snittlig Under Fylke ,. 89, over inntekt Kr Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark $ $ ? I alt ssi

34 SU 7x (SU nr. 15, 1976) NEDGANG I REGISTRERT DRUKKENSKAP Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at politiet i 4. kvartal 1975 registrerte tilfelle av drukkenskap mot tilfelle i samme kvartal året for. Dette var en nedgang på vel 9 prosent. En tilsvarende nedgang viser tallet på registrert drukkenskap i hele året, idet det i 1975 ble registrert tilfelle mot i Det var i 1975 mindre registrert drukkenskap enn i noen av de 4 foregående år. Av de registrerte drukkenskapstilfelle i 1975 var forseelser etter Lov om løsgjengeri, betleri og drukkenskap. Det tilsvarende tall for 1974 var 8 049, det vil si at forseelsenes antall gikk ned med om lag samme prosent som registrert drukkenskap i alt. Av personer registrert for drukkenskap i 1975 var 29 prosent bosatte utenfor registreringskommunen. Registrerte tilfelle av drukkenskap etter fylke Fylke Hele året 4. kvartal Av disse forseelser etter Lov om løs kvartal I alt gjengeri, betleri og drukkenskap 17 Okto- Novem- Desember ber ber Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt

35 (SU nr. 15, 1976) SU 13x ALKOHOLKONSUMET I 1975 Statistisk Sentralbyrås foreløpige statistikk viser at det registrerte konsumet av brennevin, vin og øl var liter ren alkohol i Det var en oppgang på 4,1 prosent fra året for. I gjennomsnitt pr. innbygger 15 Ar og eldre utgjorde konsumet 5,70 liter ren alkohol. I antall vareliter var brennevinskonsumet i ,6 prosent storre enn i året for, vinkonsumet økte med 5,2 prosent og ølkonsumet med 4,3 prosent. Foreløpige tall viser at konsumentenes utgifter til kjøp av alkoholholdige drikkevarer var mill.kroner i Det var 674 mill.kroner eller 19,9 prosent mer enn i året for. I gjennomsnitt pr. innbygger 15 år og eldre var utgiftene kroner. Tabell 1. Brennevin-, vin- og ølkonsumet liter I alt, Ar alkoholliter Brennevin Vare- Alkoholliter liter Vin Vare- Alkohol- Vareliter liter liter Alkohol-. liter Tabell 2. Brennevin-, vin- og ølkonsum pr. innbygger 15 år og over I alt, Brennevin Vin 01 Ar alkohol- Vare- Alkohol- Vare- Alkohol- Vare- Alkoholliter liter liter liter liter liter liter ,73 4,83 2,07 3,10 0,44 48,70 2, ,93 4,86 2,10 3,46 0,48 51,93 2, ,11 5,09 2,20 3,62 0,50 54,48 2, ,22 5,05 2,18 3,90 0,53 55,56 2, ,52 5,57 2,40 4,21 0,56 57,76 2, ,70 5,72 2,42 4,39 0,59 59,72 2,69 Tabell 3. Konsumentenes utgifter til brennevin, vin og øl kr Ar I alt Brennevin Vin

36 (SU nr. 15, 1976) FELLINGSPREMIER FOR ROV- OG SKADEDYR Statistisk Sentralbyrås sammendrag av oppgavene over fellingspremier for rov- og skadedyr viser at det i 1975 ble utbetalt knapt 1,5 mill.kroner i slike premier, hvorav 1,0 mill.kroner for rev og 0,4 mill.kroner for villmink. Det ble dessuten betalt fellingspremier for 3 jerver, 111 grevlinger, 32 gauper og for en del andre arter. Det presiseres at denne statistikken gjelder bare de dyr som det er betalt fellingspremie for. Variasjoner i tallet på fellingspremier fra det ene året til det andre kan derfor ikke brukes som mål for beskatningen av eller størrelsen på dyrebestanden. En oversikt over det totale utbyttet av småviltjakten er gitt i Statistisk ukehefte nr. 50, Det ble utbetalt fellingspremier i 255 av landets kommuner i 1975, mot 294 kommuner året for. Tabell 1. Tallet på fellingspremier Jerv Gaupe Oter Rev Mink Ilder Mår Grevling Hubro Falk Hønsehauk Spurvehauk Ramn Kråke Skjære Trost Måke I 1971 ble det felt 2 bjørner uten fellingspremier. I 1972 ble 2 bjørner felt ulovlig. For gauper, felt i 1969, ble fellingspremier betalt i I 1972 ble 1 gaupe kjørt i hjel av bil, ikke premiert. I 1973 ble det felt 3 bjørner. En av fellingspremiene for gaupe i 1973 gjelder gaupe som ble felt i I 1974 ble det felt 1 gaupe uten fellingspremie og 1 gaupe ble felt ulovlig. I 1975 ble det felt 1 gaupe uten fellingspremie og 1 jerv ble felt ulovlig. Tabell 2. Utbetalte premiebeløp. Kroner Staten og Viltfondet Fylkene Kommunene Foreninger og private I alt

37 SU 14x TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 1, 1976 Tallene er mottatt i tiden?9/3-2/4 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korriger:t i Statistisk månedshefte. Der vil man Også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tallene i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for, Danmark (tabell 83) Konsumprisindeks Kol. H Jan. 159 (158) Feb. 16Q Sverige (tabell 84) Konsumprisindeks H Feb. 157 (156) Storbritannia (tabell 85) Reuter's råvareindeks, uketall 22/3-26/3 232 (231) Reuter's råvareindeksi Mars 228 (218) Frankrike (tabell 86) Produksjonsindeks, industri B Des. 116 (112) Jan. 119 Vest-Tyskland (tabell 87) Produksjon a. Produksjonsindeks, industri " C.a Jan. lop (107) Detaljomsetningsindeks " D Des. 147 (156) Jan. 156 Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel I. E.a Feb (15 948) b. Utførsel ll E.b Feb (18 443) Engrosprisindeks!. H Jan. 148 (145) Feb. 150 Konsumprisindeksr Feb. 139 (138) Timefortjeneste J 4. kvartal 998 (997) Belgia (tabell 88) Arbeidsløyse A Jan. 229,2 (229,0) Produksjonsindeks, industri B Des. 108 (109) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel u D.a Des (93 233) b. Utforsel., D.b Des (92 466) Bytteforhold E Nov. 94 (93) Konsumprisindeks G Feb. 158 (158) Sambandsstatene (tabell 89) Produksjon a. Produksjonsindeks, industri " D.a Feb. 112 (112) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel " F.a Jan (8 746) b. Utførsel " F.b Jan (9 325) Moody's råvareindeks, uketall 22/3-26/3 191 (191) Moody's råvareindeks H I Mars 191 (190) Konsumprisindeks n K Feb. 144 (143)

38 SU 15x ND PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ I MARS OG HITTIL I APRIL 1976 I serien Norges offisielle statistikk: Hagebruksteljing 1974 Sidetall 163 Pris kr 9,00 Framskriving av folkemengden Regionale tall Sidetall 191 Pris kr 11,00 Regnskapsstatistikk 1974 Engroshandel Sidetall 67 Pris kr 8,00 Kriminalstatistikk Reaksjoner 1974 Sidetall 51 Pris kr 7,00 Lønnsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1974 Sidetall 59 Pris kr 8,00 Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet 1. september 1975 Sidetall 35 Pris kr 7,00 Regnskapsstatistikk 1974 Bergverksdrift og industri Sidetall 99 Pris kr 8,00 De offentlige sektorers finanser Sidetall 73 Pris kr 8,00 Kredittmarkedstatistikk Sidetall 259 Pris kr 11,00 Bygge- og anleggsstatistikk 1974 Bedriftstelling 1974 Sidetall 69 Pris kr 7,00 Bedriftstelling 1974 Finnmark Sidetall 65 Pris kr 7,00 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november 1975 Sidetall 29 Pris kr 7,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognosemodell ved de regionale framskrivinger 1975 Sidetall 48 Pris kr 8,00 (ART nr. 80) Two Addresses on Statistical Co-operation Sidetall 20 Pris kr 5,00 (ART nr. 81) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 25,00 Pr. hefte " 2,50 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 30,00 Pr. hefte " 3,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 1,00

39