Volum- og prisindekser for utenrikshandelen i 3. kvartal 1980

Transkript

1 N r. 48/ november 1980 INNHOLD Regional sysselsettingsstatistikk f or bergverkodrift, industri og bygge- o g uoleg 'rbaoohet, 3. k var t al 1980 Dy ggevïrboo mbe teo i oktober 1988 Volum- og prisindekser for utenrikshandelen i 3. kvartal 1980 Veitrafikkulykker med personskade i okt ober 1980 Månedsstatistikk for private o g o ffent li g e 6uoker. September 1980 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i okt ob er 1980 Bankenes utlån t il boligformål pr. 30. september 1980 Innreise ï oktober 1980 Utvalsteljinga f or jordbruket 1980 Bruk me d stort hønsehald i 1980 Elg- o8 villreinjakta i 1980, Foreløpige tall Døda&zoakeoe i 1979 Dødeligheten av hjerte- o g karsykdommer i 1979 Dødeligheten av ondartede svulster i 1979 Tillegg t il de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte oz. 10, 1980 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i november 1980 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og me detaljerte vnmouvo, kvn for nmmvvomnenofmo",ou henvendelse til Byrået.

2 SU 12.1 (SU nr. 48, 1980) REGIONAL SYSSELSETTINGSSTATISTIKK FOR BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1980 Statistisk Sentralbyrås regionale sysselsettingsstatistikk for næringene bergverksdrift, industri og.bygge- og anleggsvirksomhet viser at tallet på sysselsatte i alt i bergverksdrift i 3. kvartal 1980 var (av dette ), i industri ( ) og i bygge- og anleggsvirksomhet (9 800 ). Sammenliknet med 2. kvartal 1980 var det en nedgang på ca. 150 i bergverksdrift, medregnet utvinning av råolje og naturgass, en nedgang på ca i industri og en oppgang på ca i bygge- og anleggsvirksomhet. I forhold til 3. kvartal 1979 viser tallene en nedgang på ca. 350 i bergverksdrift, en nedgang på ca i industri og en oppgang på ca i bygge- og anleggsvirksomhet. Oppgavene for 3. kvartal 1980 gjelder uken august. Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med Arbeidsdirektoratet og de lokale arbeidskontorene. Tallene omfatter alle sysselsatte i disse næringene i Norge, på kontinentalsokkelen (medregnet nordmenn i norske bedrifter utenfor den norske sektor) og i norske bedrifter på Svalbard. Oppgavene er samlet inn fra alle bedrifter som i 1978 var registrert med 20 eller flere sysselsatte, og fra et utvalg av bedrifter med mindre enn 20 sysselsatte. Sysselsettingen i de mindre bedriftene blir imidlertid "blåst opp" til A gjelde også for de bedriftene som ikke er undersøkt. Dette innebærer at resultatene blir noe usikre. Spesielt stor usikkerhet er markert ved at tallet er satt i parentes, ( ). Hakeparentes, r], er brukt for å markere at tallet har stor usikkerhet samtidig som det er grunn til A tro at det er for lavt. I tabellene er tallene ikke avrundet. Imidlertid bør en på grunn av usikkerheten ikke ha for stor tillit til de to siste sifrene i tallene. Den absolutte usikkerheten er vanligvis størst for de største tallene. Feil i tidligere publiserte tall er korrigert. I publikasjonen Arbeidsmarkedstatistikk 1979 (NOS B 128) er offentliggjort gjennomsnittstall og en oversikt over kvartalstallene for 1978 og Sysselsettingstall for de enkelte arbeidskontordistriktene publiseres i serien Nye distriktstall.

3 SU 12.2 Tabell 1. Sysselsatte i ulike næringsområder. 3. kvartal og 3. kvartal Hele landet Næring 3. kvartal kvartal kvartal /8-26/8 19/5-25/5 18/8-24/8 dette med Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte arb.tid under 30 timer 2 BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Produksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller Produksjon av verkstedprodukter Industriproduksjon ellers BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Byggevirksomhet Anleggsvirksomhet

4 SU 12.3 Tabell 2. Sysselsatte i de enkelte fylker etter næringsområde. 3. kvartal og 3. kvartal Ostfold 1) 2. kvarta vartal kvartal /5-25/5 18/8-24/8 Næring 20/8-26/8 2 BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers (371) (21) (250) (86) (436) (29) (228) (80) (443) (25) (226) (78) 5 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet (2 009) (175) (517) (401) (1 990) (116) (1 998) (124) 02 Akershus 2 ) -87kvarta varta :$ varta i:e 20/8-26/8 19/5-25/5 18/8-24/ BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lærog lærvarer Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet (621) (50) (54) (46) (760) (733) (395) (366) (3 905) (283) (4 092) (365) (4 135) (367) 1) Ekskl. Rømskog. 2) Inkl. Rømskog, ekskl. Nesodden.

5 SU 12.4 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter næringsområde. 3. kvartal og 3. kvartal 1980 Næring 3. kvartal /8-26/8 03 Oslo') 2. kvartal /5-25/5 3. kvartal /8-24/ BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Byggevirksomhet Anleggsvirksomhet (312) (2 890) (267) (301) 2 BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers 04 Hedmark 3. kvartal kvartal kvartal /8-26/8 19/5-25/5 18/8-24/ (330) 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET (5 552) Byggevirksomhet (3 513) (199) Anleggsvirksomhet (2 039) (131) (1 783) (112) (1 953) (107) 1) Inkl. Nesodden.

6 SU 12.5 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter næringsområde. 3. kvartal og 3. kvartal 1980 Næring 3. kvartal /8-26/8 05 Opp l and 2. kvartal /5-25/5 3. kvartal /8-24/ BERGVERKSDRIFT Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet (63) 346 (74) (296) (88) (157) (164) (147) 06 Buskerud2) 3. kvartal kvartal kvartal /8-26/8 19/5-25/5 18/8-24/8 2 BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers (1 670) (1 577) (1 490) BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet ) Ekskl. Jevnaker. 2) Inkl. Svelvik og Jevnaker.

7 SU 12.6 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter næringsområde. 3. kvartal og 3. kvartal 1980 Næring. kvartal 97 20/8-26/8 07 Vestfold' ). kvarta P80 19/5-25/5. kvartal /8-24/8 2 BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers (893) (153) BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet (1 635) (93) (1 714) (99) (1 586) (87) 3. kvartal /8-26/8 08 Telemark varta 98 19/5-25/5. varta 18/8-24/ BERGVERKSDRIFT 6 21 Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer (556) (416) Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 2 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, 811 gummi- og plastprodukter Produkjon av mineralske produkter Produksjon av metaller Produksjon av verkstedprodukter Industriproduksjon ellers (554) (420) (523) (389) BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Byggevirksomhet Anleggsvirksomhet (1 424) (128) (1 424) (113) (1 458) (114) ) Ekskl. Svelvik.

8 SU 12.7 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter næringsområde. 3. kvartal og 3. kvartal 1980 Næring 2 BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers 3 INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet 3. kvartal /8-26/ (406) (102) (41) Aust-Agder 2. kvartal /5-25/ (112) (41) kvartal /8-24/ (131) (48) (2 772) (137) (1 676) (67) (75) (60) BERGVERKSDRIFT Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet 3. kvartal /8-26/8 alt dette 10 Vest-Agder 2. kvartal /5-25/ alt dette 3. kvartal /8-24/ (778) (361) (806) (388) (130) 994 (110) (226) (29) (241) (34) (193) (28)

9 SU 12.8 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter næringsområde. 3. kvartal og 3. kvartal 1980 Næring 3. kvartal /8-26/8 11 Rogaland l ) 2. kvartal /5-25/5 3. kvartal /8-24/8 32 BERGVERKSDRIFT Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers (660) (87) (1 138) (270) (716) (99) (1 103) (273) (752) (97) (1 061) (271) BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet (1 162) (6 757) (598) (7 405) (674) (7 077) Hordaland 2) 3. kvartal 19/9 2. kvartal /8-26/8 19/5-25/5 3. kvartal /8-22/ BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet (2 719) (629) ) Inkl. Sveio. 2) Ekskl. Sveio.

10 SU 12.9 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter næringsområde. 3. kvartal og 3. kvartal 1980 Næring 14 Sogn og Fjordane 3. kvartal kvartal kvartal /8-26/8 19/5-25/5 18/8-24/8 2 BERGVERKSDRIFT Bryting av kull _ 22 Utvinning av råolje og naturgass _ 23 Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer (1 039) (807) (1 069) (848) (1 061) (837) 33 Produksjon av trevarer Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Produksjon av mineralske produkter (135) (16) (146) (13) (144) (13) 37 Produksjon av metaller Produksjon av verkstedprodukter Industriproduksjon ellers BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Byggevirksomhet Anleggsvirksomhet More og Romsdal 3. kvartal kvartal kvartal /8-26/8 19/5-25/5 18/8-24/ BERGVERKSDRIFT Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet _ (203) 39 (162) (167)

11 SU Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter næringsområde. 3. kvartal og 3. kvartal 1980 Næring 3. kvarta 20/8-26/8 16 Sør-Trondela e varta :1 19/5-25/5 varta :1 18/8-24/ BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers (18) 168 (14) 3 INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet (592) (445) (572) (136) (567) (126) (546) (112) Nord-Trøndelag 3. kvartal kvartal kvartal /8-26/8 19/5-25/5 18/8-24/8 2 BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers 3 INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet (278) (184) (1 475) (94) (1 230) (62) (1 461) (77)

12 Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter næringsområde. 3. kvartal og 3. kvartal 1980 Næring 3. kvartal /8-26/8 18 Nordland 2. kvartal /5-25/5 3. kvartal /8-24/8 12 BERGVERKSDRIFT Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers (390) (182) (413) (201) 728 (99) (507) ; (478) (53) BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet (658) (439) (725) (435) 3. kvartal /8-26/8 19 Troms z. kvartal /5-25/5 3. kvartal /8-24/ BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass 1 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers (48) (52) 634 (53) BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet (112)

13 SU 12.12x Tabell 2 (forts.). Sysselsettingen i de enkelte fylker etter næringsområde. 3. kvartal og 3. kvartal 1980 Næring 3. kvartal /8-26/8 20 Finnmark 2. kvartal 19$0 19/5-25/5 3. kvartal /8-24/8 12 BERGVERKSDRIFT Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 33 Produksjon av trevarer 34 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 39 Industriproduksjon ellers (84) (7) (92) (7) (92) (7) (198) 61 (206) 67 (213) (73) _ (73) (40) BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet (62) (85) (1 152) (79) 21 Svalbard 3. kvartal kvartal kvartal /8-26/8 19/5-25/5 18/8-24/8 2 BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet BERGVERKSDRIFT 22 Utvinning av råolje og naturgass 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet 3. kvartal /8-26/8 23 Nordsjøen 2. kvartal /5-25/5 3. kvartal /8-24/

14 (SU nr. 48, 1980) BYGGEVIRKSOMHETEN I OKTOBER 1980 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 44, 1980) I oktober 1980 ble det satt i gang arbeid med boliger (leiligheter og hybler) og fullført boliger, viser Statistisk Sentralbyrås månedlige byggearealstatistikk. Dette er 463 færre boliger satt i gang og 29 flere boliger fullført enn i oktober Hittil i år er det satt i gang arbeid med boliger og fullført boliger. Dette er (15,0 prosent) færre boliger satt i gang og (5,0 prosent) flere boliger fullført enn i samme periode Ved utgangen av oktober 1980 var det boliger under arbeid mot ved utgangen av oktober 1979, en nedgang på 10,3 prosent. For andre bygg enn boliger og bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ble det i oktober 1980 satt i gang arbeid med m 2 golvflate og fullført m 2 golvflate. Dette er 21,2 prosent mindre satt i gang og 20,6 prosent mer fullført enn i oktober Hittil i år er det satt i gang arbeid med m 2 golvflate og fullført m 2 golvflate. Dette er 2,8 prosent mer satt i gang og 3,1 prosent mer fullført enn i samme periode Ved utgangen av oktober 1980, var det m 2 golvflate under arbeid mot m 2 ved utgangen av oktober 1979, en nedgang på 3,6 prosent. Tabell 1. Byggevirksomheten i oktober 1980 Bygg satt i gangbygg i arbeid Bygg fullført Okt. Jan.-okt. Pr.31.okt. Okt. Jan.-okt. BOLIGER I ALT Antall II Leiligheter HyblerII Boligflate i alt m II GOLVFLATE I ALT I ANDRE BYGG1) Bergverksdrift og industri Varehandel, bank, finans og forsikring Hotell- og restau rantvirksomhet Offentlig administrasjon Undervisning og forskning Helse- og veterinærvesen Annen virksomhet ) Omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske.

15 SU 10.2 Tabell 2. Byggevirksomheten i januar-oktober Fylke Bygg satt i gang i januar-okt Leiligheter i alt Boliger Annen Bolig- virksom- Hybler flate het') i alt i alt Golvflate m 2 Bygg under arbeid pr. 31.oktober 1980 Leiligheter i alt Boliger Annen Bolig- virksom- Hybler flate hetl) i alt i alt Golvflate m 2 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Boliger Bygg fullført i januar-okt Bygg for Varehan- Helse- Bergverks- bank, Undervis- g Annen Bolig- de l,. o Leilig- drift og wi ng og virksomheter Hybler flate finans og industri forskning veteri- hetl) i alt i alt forsikring - nærvesen i alt Golvflate m 2 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt ) Omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske.

16 SU 10.3 Bygg satt i gang. Sesongkorrigert Antall Boliger Antall C m 2 Industri- og bergverksbygg m 2 golvflate

17 Bygg under arbeid ved utgangen av hver måned. Sesongkorrigert Antall 38000, Boliger Antall _ _ _ m Industri- og bergverksbygg m2 golvflate m ,

18 SU 6x (SU nr. 48, 1980) VOLUM- OG PRISINDEKSER FOR UTENRIKSHANDELEN I 3. KVARTAL 1980 (1970 = 100) Statistisk Sentralbyrås volumindeks for vareinnførselen regnet uten skip gikk opp fra 127 i 3. kvartal 1979 til 141 i 3. kvartal 1980 (+11,0 prosent). Tilsvarende indeks for vareutførselen var 182 i 3. kvartal 1979 og 173 i samme kvartal 1980 (- 4,9 prosent). Holdes skip, bore- og produksjonsplattformer my. utenfor indeksberegningene, var volumindeksen for innførselen 127 i 3. kvartal 1979 og 140 i 3. kvartal 1980 (+10,2 prosent). Volumet av vareutforselen når skip, råolje, gass og bore- og produksjonsplattformer my. holdes utenfor, viser en nedgang fra 123 i 3. kvartal 1979 til 116 i 3. kvartal 1980 (- 5,7 prosent). Prisindeksen for innførselen uten skip gikk opp med 10,1 prosent fra 3. kvartal 1979 til 3. kvartal Prisindeksen for utforselen uten skip gikk i samme periode opp med 22,6 prosent. I perioden januar-september gikk volumindeksen for vareinnførselen uten skip, bore- og produksjonsplattformer my. opp fra 132 i 1979 til 150 i 1980 (+13,6 prosent). Volumindeksen for vareutførselen uten skip, råolje, gass og bore- og produksjonsplattformer my. var 130 for samme periode både i 1979 og Sesongkorrigerte volumtall for 3. kvartal 1980 viste en økning på 4,5 prosent for vareimporten og en nedgang på 6,6 prosent for vareeksporten sammenliknet med 2. kvartal I de sesongkorrigerte beregningene er skip, bore- og produksjonsplattformer mv. holdt utenfor. I det sesongkorrigerte tallet for volumet av vareeksporten er dessuten eksporten av råolje og gass holdt utenfor = 100 Volumindeks 3. kvartal Endring i pst Innførsel uten skip ,0 Innførsel uten skip, bore- og produksjonsplattformer my ,2 Utforsel uten skip ,9 Utforsel uten skip, råolje, gass og bore- og produksjonsplattformer my ,7 Prisindeks 3. kvartal Endring i pst , , , ,8

19 SU 7.1 (SU nr. 48, 1980) VEITRAFIKKULYKKER MED PERSONSKADE I OKTOBER 1980 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 43, 1980) Tallene er foreløpig. De endelige tall ventes å bli høyere. Tabell 1. Tallet på ulykker og skadde eller drepte personer i alt Ulykker dette Personer drept eller skadd med per- dødssonskade ulykker I alt Skadde Dreptel) Januar-oktober Januar-september Oktober Januar-oktober Januar-september 2) Oktober ) Død innen 30 dager etter ulykken. 2) Tallene er rettet. Tabell 2. Tallet på ulykker og skadde eller drepte personer etter fylke Fylke Ulykker Personer skadd eller drept med per- i oktober 1980 sonskade i okt. I alt Skadde Drepte 1980 Personer drept Jan.-Jan.- Okt. okt. okt IALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 7 7 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms 5 5 Finnmark

20 SU 7.2 Tabell 3. Tallet på ulykker og skadde eller drepet personer etter politidistrikt Politidistrikt Ulykker Personer skadd eller drept med personskade i oktober 1980 I alt Skadde Drepte i okt Personer drept okt. Jan.- Jan okt. okt I ALT Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Follo Asker og Bærum Romerike Oslo Kongsvinger Hamar østerdal Gudbrandsdal Vestoppland Ringerike Drammen Kongsberg Nord-Jarlsberg Tønsberg Sandefjord Larvik Skien Telemark Notodden Rjukan Kragero Arendal Kristiansand Vest-Agder Rogaland......, Stavanger Haugesund Hardanger Hordaland Bergen Sogn Fjordane Sunnmøre Romsdal Nordmøre Uttrøndelag Trondheim Inntrøndelag Namdal Helgeland Bodo Narvik Lofoten og Vesterålen Senja Troms Vest-Finnmark Vardø Vadsø Sør-Varanger

21 - - - SU 7.3x Tabell 4. Personer drept etter trafikant- og aldersgruppe, skadde etter trafikantgruppe Trafi kantgruppe A r Drepte Skadde Drepte Under år 1980 i alt 7 tir år år år Ar år og over OKTOBER I ALT Bilforer Bilpassasjer Motorsykkelfører og passasjer Mopedforer og passasjer Sykkelfører og passasjer Fotgjenger Akende, skiløper o.l Andre , _ JANUAR-OKTOBER I alt Bilfører Bilpassasjer Motorsykkelfører og passasjer mg Mopedforer og passasjer _ 1 10 _ Sykkelfører og passasjer.. '' Fotgjenger Akende, skiløper o.l _ Andre

22 SU 4.1 (SU nr. 48, 1980) MÅNEDSSTATISTIKK FOR PRIVATE OG OFFENTLIGE BANKER. SEPTEMBER 1980 I løpet av september 1980 steg de samlede disponerte utlån til næringslivet og privatpersoner fra de private og offentlige banker med mill.kr (1,5 prosent), mot en stigning pd mill.kr (1,9 prosent) i september 1979, viser foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. I september 1980 økte forretningsbankenes utlån med mill.kr (2,4 prosent), sparebankenes med 425 mill.kr (1,1 prosent) og statsbankenes med mill.kr (1,2 prosent). I september 1979 gikk forretningsbankenes utlån opp med mill.kr (2,9 prosent), sparebankenes med 509 mill.kr (1,9 prosent) og statsbankenes med mill.kr (1,5 prosent). I løpet av de ni første måneder i 1980 steg de samlede disponerte utlån til næringslivet og privatpersoner fra de private og offentlige banker med 14,9 milliarder kroner (9,2 prosent) og utgjorde 177,2 milliarder kroner pr. 30. september Forretningsbankenes utlån økte med 4,7 milliarder kroner (10,3 prosent) og utgjorde 50,4 milliarder kroner ved utløpet av september Sparebankenes utlån gikk i samme periode opp med 2,5 milliarder kroner (6,6 prosent) til 40,2 milliarder kroner, mens statsbankenes utlån steg med 7,4 milliarder kroner (9,8 prosent) til 83,4 milliarder kroner. I samme tidsrom i 1979 steg de samlede utlån til næringslivet og privatpersoner fra de private og offentlige banker med 15,3 milliarder kroner (10,8 prosent). Utlånstallene for forretnings- og sparebankene er gitt ekskl. valutalån etter lisens, utbetalt f.o.m. 1. juli 1978.

23 SU 4.2 Tabell 1. Alle banker. Balanse etter bankgruppe og finansobjekt. 30. september 1979 og Mill.kr Aktiva 1) Postsparebanken Norges Bank Postgiro 30/ /9 1980* 30/ /9 1980* 30/ /9 1980* Forretningsbanker Sparebanker Statsbanker 30/9 30/9 30/9 30/9 30/9 30/9 2) * * * 1. Gull, trekkrettigheter og reservepos. i IMF Gullbeholdning _ 2. IMF Spes. trekkrettigheter i IMF _ 2. Reserveposisjon i IMF Lån til IMF Sedler og skillemynt Bankinnskott på anfordring Norges Bank Postgiro Forretningsbanker Sparebanker Utenlandske banker Bankinnskott på tid Norges Bank _ Forretningsbanker Sparebanker Utenlandske banker Statskasseveksler o Norske statskasseveksler _ 4259 _ 2. Utenlandske statskasseveksler _ Markedspapirer Ihendehaverobligasjoner Stats- og statsgaranterte Andre ordinære partialobligasjoner Aksjer Utlån for avskr. 3) (disponert) Veksler Utlån mot avbetalingskontrakter Kassekreditt Byggelån Boligbyggelån med konverteringstilsagn fra statens boligbanker Andre boligbyggelån Byggelån til bergv. og industri - _ Skipsbyggelån Andre byggelån Andre utlån med løpetid under 1 år Andre utlån med løpetid 1 år og over ,,26431,29370,, Valutalån etter lisens - _ ) 2312) 16 4 ) 29') - 9. Andre fordringer Remburser Renter I regning med hovedkontor eller filial 5 ) Statens konsoliderte konto Statens grunnfondsobligasjoner _ Annet6 ) Andre aktiva _ Aksjer og andeler i gårdselskaper Leieboerinnskott Maskiner, inv., transp.midler etc Bankbygn. og andre faste eiend. ekskl. funksjonærboliger og overtatte faste eiendommer Funksjonærboliger Overtatte faste eiendommer Immaterielle eiendeler Annet Utgifter I alt for en bloc-avskrivninger i en bloc-avskrivninger alt etter en bloc-avskrivninger Spesifikasjon: Sedler og skillemynt, innskott i Norges Bank, på postgiro og norske statskasseveksler ) Enkelte tall avviker fra Postgiros egne tall på grunn av korreksjoner i mellomregnskapet med Norges Bank. 2) Statsbankenes tall er under løpende revisjon og er derfor ikke helt sammenliknbare med tidligere tall. 3) Utlånstallene i utenlandsk valuta for statsbankene er f.o.m. 31/ regnet etter dagens valutakurser. 4) Valutalån utbetalt f.o.m. 1/ ) For Postgiro og Postsparebanken mellomregnskap med Postverket. 6) For Norges Bank omfatter posten bl.a. motverdi til passivapost 18.9.

24 Su 4.3 Passiva 30/ Sparebanker Statsbanker /9 30/9 2) * * _ Forretningsbanker Sparebanker _ 4. Statsbanker _ 5. Utenlandske banker Skattefrie fond Andre bundne fond /9 1980* 12. Sedler og skillemynt i omløp /9 1980* 30/ Tabell 1 (forts.). Alle banker. Balanse etter bankgruppe og finansobjekt. 30. september 1979 og Mill.kr ) Postsare- p Forretnings- Norges Bank Postgirol ' banken 30/9 1980* 30/ banker 30/9 1980* 13. Bankinnskott på anfordring Fra kunder Folioinnskott i alt Lønnskonti Fra andre banker _ Postgiro Bankinnskott på tid Fra kunder På oppsigelse måneder måneder Langtidssparing, sparebrev o.l Termininnskott Innskott på andre vilkår Bundne innskott Sparing med skattefradrag Andre bundne innskott Fra banker Forretningsbanker Sparebanker Statsbanker Utenlandske banker Markedspapirer Ihendehaverobligasjonslån Norske kroner _ Utenlandsk valuta 3 ) Andre lån Aksepter Lån i Norges Bank4) Andre lån med lopetid under 1 år Forvaltningsbevis/andelsbevis Ansvarlig lånekapital Andre lån med løpetid 1 år og over Annen gjeld Bankremisser Bankgiro til disposisjon Remburskreditorer Skatteinnbetalinger Skatter _ Ikke hevet utbytte for tidl. år _ Renter _ I regning med hovedkontor eller filial 5 ) IMF's beholdning av norske kr Annet Aksjekapital Motverdi av spes. trekkrettigheter i IMF setninger Utbytte for siste år Andre avsetninger Fond Sparebankens fond Reservefond Gavefond Disposisjonsfond Grunnfond Andre fond Inntekter I alt Spesifikasjoner: Sparing med skattefradrag, beløp Tallet på konti, Lønnskonti, tallet på konti, Sparing med lånerett, beløp _ ) Se note 1 under aktiva. 2) Statsbankenes tall er under løpende revisjon og er derfor ikke helt sammenliknbare med tidligere tall. 3) F.o.m. 31/ er tallet for statsbankene regnet etter valutakurser ved utgangen av vedkommende måned. 4) Posten omfatter 129 og 234 mill.kr pr. 30. september 1980 for henholdsvis forretnings- og sparebankene som er innskott fra Norges Bank. Tilsvarende tall pr. 30. september 1979 var 170 og 180 mill kr. 5) Se note 5 under aktiva.

25 SU 4.4 Tabell 2. Alle banker. Utlån, kassekreditter og byggelån til næringslivet og privatpersoner, etter bankgruppe. 30. september 1979 og 1980 Norges Bank 30/ /9 1980* 30/ Postgiro 30/9 1980* Postspare- Forretningsbanken banker /9 30/9 30/ * * Sparebanker 30/ /9 1980* Statsbanker 30/ / ) 1. Disponerte utlån 2),til næringslivet og privatpersoner) Veksler Utlån mot avbetalingskontrakter Kassekreditt Byggelån Boligbyggelån vedr. statens boligbanker Boligbyggelån med konverteringstilsagn Boligbyggelån med attest Andre boligbyggelån Byggelån til bergv. og industri Skipsbyggelån Andre byggelån Andre utlån med lopetid under 1 år Andre utlån med lopetid 1 år og over Boliglån med attest fra statens boligbanker Andre utlån Kassekreditter og byggelån 2) til næringslivet og privatpersoner 3 ) 1. Bevilgede beløp Kassekreditt Byggelån Boligbyggelån vedr. statens boligbanker Boligbyggelån med konverteringstilsagn Boligbyggelån med attest Andre boligbyggelån Byggelån til bergv. og industri Skipsbyggelån Andre byggelån Disponible kredittmidler Kassekreditt Byggelån I. Boligbyggelån vedr. statens boligbanker Boligbyggelån med konverteringstilsagn Boligbyggelån med attest Andre boligbyggelån Byggelån til bergv. og industri Skipsbyggelån Andre byggelån Prosent 3. Utnyttingsgrad av kassekreditter og byggelån Kassekreditt Byggelån 1. Boligbyggelån vedr. statens boligbanker 1. Boligbyggelån med konverteringstilsagn Boligbyggelån med attest Andre boligbyggelån Byggelån til bergv. og industri Skipsbyggelån Andre byggelån ) Statsbankenes tall er under løpende revisjon og er derfor ikke helt sammenliknbare med tidligere tall. 2) Utlånene er for en bloc-avskrivninger og ekskl. valutalån etter lisens. 3) Omfatter kommuneforvaltning og kommuneforetak, statsforetak, private ikke-personlige foretak, personlige foretak, personlig næringsdrivende, lønnstakere etc. og andre private sektorer.

26 SU 4.5x Tabell 3. Alle banker. Fordringer og gjeld overfor utlandet, etter bankgruppe og finansobjekt. 30. september 1979 og Mill.kr Norges Bank Postgiro ostsparebanken 30/9 30/9 30/9 30/9 30/9 30/ * * * Forretningsbanker 30/9 30/ * Sparebanker 30/ /9 1980* Statsbanker 30/ / 91) 1980* Fordringer på utlandet 1. Gull, trekkrettigheter og reservepos i IMF Sedler og skillemynt Bankinnskott på anfordring Bankinnskott på tid Statskasseveksler Ihendehaverobligasjoner Aksjer - - _ Utlån før avskr. (disponert) Andre fordringer 13162) ) Andre aktiva I alt Gjeld til utlandet 13. Bankinnskott på anfordring Bankinnskott på tid Ihendehaverobligasjonslån 3) Andre lån Annen gjeld Aksjekapital _ I alt ) Statsbankenes tall er under løpende revisjon og er derfor ikke helt sammenliknbare med tidligere tall. 2) Inklusiv 71 mill.kr pr. 30/ og 135 mill.kr pr. 30/ som er reguleringspost (agio). 3) I utenlandsk valuta. F.o.m. 31/ er tallet for statsbankene regnet etter dagens valutakurser.

27 SU 13x (SU nr. 48, 1980) EMISJONER AV IHENDEHAVEROBLIGASJONER I OKTOBER 1980 I oktober 1980 ble det emittert ihendehaverobligasjoner for mill.kr i norske kroner, ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. de emitterte statsobligasjoner i norske kroner overtok forrteningsbanker for nær 311,3 mill.kr (9i og 10 % 1980) og sparebanker for 35,9 mill.kr (9i og 10 % 1980). Emisjoner i utenlandsk valuta gjaldt Oslo Kommunes 5 7/8 % lån, lagt ut i Sveits. Videre ble det lagt ut et obligasjonslån i norske kroner (eurokroner) på det utenlandske marked. Det er A/S Eksportfinans som har tatt opp dette lånet, og rentefoten er 10 1/4 %. Emitterte ihendehaverobligasjoner. Mill.kr Oktober Jan.-okt. Oktober Jan.-okt. A. Emisjoner i alt B. Emisjoner i norske kroner Statsforvaltningen 1) Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak Statsbanker Private banker , Herav realkredittforetak 2) Statsforetak Private foretak C. Emisjoner i utenlandsk valuta 3) Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak Forretningsbanker Statsbanker _ 637 Private kredittforetak Statsforetak ) Private foretak D. Emisjoner i eurokroner Kommuneforvaltningen _ inkl. kommuneforetak Private kredittforetak ) Eksklusive spareobligasjonslån. 2) Se tekstavsnittet ovenfor. 3) Beregnet etter månedenes gjennomsnittlige kurs. 4) Korrigert fra forrige melding.

28 SU 5.1 (SU nr. 48, 1980) BANKENES UTLÅN TIL BOLIGFORMAL PR. 30. SEPTEMBER 1980 Forretningsbankene hadde pr. 30. september 1980 disponerte utlån til boligformål på i alt 16,6 milliarder kroner, ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. Det vil si, at boliglånene utgjorde 33 prosent av de totale disponerte utlån fra forretningsbankene til næringslivet og privatpersoner. Tilsvarende tall pr. 31. desember 1979 var 14,3 milliarder kroner (31 prosent). I løpet av de tre første kvartaler i 1980 var det en økning på mill.kr (15,9 prosent). Forretningsbankenes utestående lån til boligformål, medregnet bevilgede, men ikke utnyttede lån, var på i alt 18,4 milliarder kroner. I sparebankene utgjorde de disponerte utlån til boligformål pr. 30. september ,3 arder kroner, det vil si at boliglånene utgjorde 50 prosent av de totale disponerte utlån fra sparebankene til næringslivet og privatpersoner. Tilsvarende tall pr. 31. desember 1979 var 19,1 milliarder kroner (51 prosent). I løpet av de tre første kvartaler i 1980 var det en økning på mill.kr (6,2 prosent). Sparebankenes utestående lån til boligformål, medregnet bevilgede, men ikke utnyttede lån, var på i alt 22,0 milliarder kroner. I Postsparebanken var de disponerte utlån til boligformål pr. 30. september ,0 milliarder kroner, det vil si at boliglånene utgjorde 34 prosent av de totale disponerte utlån fra Postsparebanken til næringslivet og privatpersoner. Tilsvarende tall pr. 31. desember 1979 var 0,8 milliarder kroner (31 prosent). I løpet av de tre første kvartaler i 1980 var det en økning på 191 mill.kr (22,8 prosent). Postsparebankens utestående lån til boligformål, medregnet bevilgede, men ikke utnyttede lån, var på i alt 1,1 milliarder kroner. I statsbankene utgjorde de disponerte utlån til boligformål 41,8 milliarder kroner pr. 30. september 1980, det vil si at boliglånene utgjorde 50 prosent av de totale disponerte utlån fra statsbankene til næringslivet og privatpersoner. Tilsvarende tall pr. 31. desember 1979 var 38,0 milliarder kroner (50 prosent). I løpet av de tre første kvartaler i 1980 var det en økning på mill.kr (9,9 prosent). Tallene for forretnings- og sparebankene og Postsparebanken pr. 30. september 1980 omfatter også boliglån med attest fra statens boligbanker (boliglån på spesielle vilkår). For forretningsbankene utgjorde de disponerte utlån på slike vilkår 112 mill.kr, for sparebankene 120 mill.kr og for Postsparebanken 4 mill.kr. De bevilgede boliglån på spesielle vilkår fra de tre bankgrupper utgjorde henholdsvis 249, 237 og 14 mill.kr pr. 30. september Statistikken bygger på oppgaver fra alle forretningsbanker, statsbanker og Postsparebanken, mens tallene for sparebankene er anslag basert på oppgaver fra et større antall sparebanker. I oppgavene over boliglån pr. 31. desember 1979 ble bankene for forste gang bedt om a gi tall for disponible kredittmidler, dvs. uutnyttede byggelån og kassekreditter. Enkelte banker har hatt vanskeligheter med å gi pålitelige oppgaver over de uutnyttede boliglån. Tallene for disponerte utlån til boligformål er derfor gitt med et visst forbehold.

29 - SU 5.2x Private og offentlige banker. Bevilgede og disponerte utlån til boligformål pr. 31. desember 1979 og 30. september 1980, etter bankgruppe og låntakersektor. Foreløpige tall. Mill.kr Norges Post- Bankgruppe.I alt sparebank 31/12 30/9 Låntakersektor 31/12 30/ Forretningsbanker 31/12 30/ Sparebanker 1) 31/ Bevilgede utlån i alt 38258, ,0 906,9 1119, , , , ,6 03. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak 612,0 519,4 14. Statsforetak 12,2 5,7 188,1 182,3 423,9 337,1 9,2 2,6 3,0 3,1 15. Private ikkepersonlige foretak 3489,1 3497,5-1874,1 1839,2 1615,0 1658,3 16. Personlige foretak 1089,2 1018,7 17. Personlig næringsdrivende. 2218,9 2364,4 401,2 413,4 688,0 605,3 665,7 718,0 1553,2 1646,4 18. Lønnstakere o.l , ,9 906,9 1119, , , , ,1 20. Andre private sektorer 377,2 368,4 130,8 121,1 246,4 247,3 Statsbanker 30/9 31/12 30/ Disponerte utlån i alt 72240, ,6 836,7 1028, , , , , , ,3 03. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak 1882,8 2215,6 14. Statsforetak 11,8 5,7 143,2 147,5 348,3 305,3 1391,3 1762,8 9,2 2,6 2,6 3,1 15. Private ikkepersonlige foretak 2429,8 2563, ,2 1294,1 1203,6 1269, Personlige foretak 870,5 808, ,5 287,4 571,0 521, Personlig næringsdrivende. 3792,1 4354,3 588,5 653,3 1311,3 1546,8 1892,3 2154,2 18. Lønnstakere o.l , ,0 836,7 1028, , , , , , ,3 20. Andre private sektorer 287,8 275,5 84,1 75,0 203,7 200,5 1) Tallene pr. 31. desember 1979 er delvis basert på anslag. Tallene pr. 30. september 1980 antas å være av bedre kvalitet.

30 (SU nr. 48, 1980) INNREISE I OKTOBER 1980 Statistisk Sentralbyrås månedlige statistikk over innreise viser at personer kom med fly og skip til Norge direkte fra ikke-nordiske land i oktober Tallet for oktober 1979 var I oktober 1980 var av de innreiste personer nordmenn og utlendinger. I forhold til oktober 1979 var det en nedgang på 14 prosent i tallet på innreiste nordmenn og en økning på 4 prosent for utlendinger. De tre viktigste hjemlandene for innreiste var Storbritannia og Nord-Irland, Vest-Tyskland og Sambandsstatene. For innreiste hjemmehørende i Storbritannia og Nord-Irland var det en økning på 12 prosent, for innreiste hjemmehørende i Vest-Tyskland en økning på 15 prosent og for innreiste hjemmehørende i Sambandsstatene en nedgang på 8 prosent i forhold til oktober For personer innreist til Norge fra og via annet nordisk land mangler en oppgaver.

31 SU 11.2x Personer innreist til Norge direkte fra ikke-nordiske land. Oktober 1980 Hjemland Oktober 1980 I alt Ved fly med dette: fly og I alt Forne- Garder- Sola skip bu moen Ved skipokt Fles- I alt I alt land Januar- Januarokt. okt I alt I alt I ALT Nordiske land Norge Danmark Finland Island Sverige ) Ikke-nordiske land Belgia og Luxembourg Bulgaria Frankrike Hellas Irland Italia Jugoslavia Nederland Polen Portugal Romania Sovjetunionen Spania Storbritannia og Nord- Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Ungarn Vest-Tyskland Ost-Tyskland Østerrike Europa ellers Canada Sambandsstatene Amerika ellers Den Arabiske Republikk Egypt Sør-Afrika V42 Afrika ellers India Indonesia Iran Israel Japan Kina Folkerepublikken Pakistan Thailand Asia ellers Australia Oseania ellers Statsløse, ukjent nasjonalitet ) dette ca i april og i mai. Pga. arbeidsnedleggelse i Sverige var svensk chartertrafikk avviklet over Gardermoen f.o.m. 25. april t.o.m. 11. mai 1980.

32 (SU nr. 48, 1980) UTVALSTELJINGA FOR JORDBRUKET 1980 På grunnlag av utvalsteljinga for jordbruket pr. 20. juni 1980 har Statistisk Sentralbyrå rekna ut talet på bruk, jordbruksareal og talet på husdyr. Utrekningane byggjer på eit tilfeldig utval på bruk. I utvalet er kommunar og bruksklasser representerte i hove til førebels tal frå Landbruksteljinga 1979 over talet på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i Alle tal i tabellane er runda av til næraste 100. Det kan derfor finnast avvik mellom delpostane og sumtala. Talet på bruk Tal frå utvalsteljinga viser at det pr. 20. juni 1980 var bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Det er færre bruk enn det førebels tal frå Landbruksteljinga 1979 viser. Det lågare talet skuldast hovudsakleg ulik innhenting av oppgåvene. Til Landbruksteljinga blei det nytta intervjuarar, medan oppgåvene til utvalsteljinga i større grad blei utfylte i samarbeid med tilsette ved jordstyrekontora. Det er grunn til å tru at ulik vurdering av om bruket er i drift eller ikkje, har spela inn. Bruka som er blitt borte har lite å seie for den totale jordbruksproduksjonen av bruka er i gruppe 5-19,9 dekar og i gruppe 20-49,9 dekar. Jordbruksareal Samla jordbruksareal i drift er utrekna til dekar, ein reduksjon på dekar i hove til førebels tal frå Landbruksteljinga Reduksjonen må ein sjå i samanheng med talet på bruk. Ved samanlikning av arealtala frå Landbruksteljinga 1979 og utvalsteljinga 1979, syner det seg at utvalsteljinga jamt over ligg vel 5 prosent lågare. Det varierar noko for dei ulike vekstane. Ved samanlikning av tala frå utvalsteljingane i 1979 og i 1980 må ein ta omsyn til dette. Samla areal av korn, erter og oljevekstar til mogning er i 1980 utrekna til dekar,av dette er dekar bygg og dekar havre. Arealet av grønfar og silovekstar er utrekna til dekar og arealet av poteter til dekar. Arealet av rotvekstar og grønsaker på friland er respektive dekar og dekar. Eng- og beitearealet er utrekna til dekar. Husdyr Ved utrekning av talet på husdyr er det blitt nytta ein noko forenkla utrekningsmetode. Når tala for heile landet frå Landbruksteljinga 1979 føreligg, vil utrekningane bli justerte. Pr. 20. juni 1980 var det storfe, av dette var kyr. Talet på sau og geit er utrekna til respektive og i 1980, og talet på svin til Talet på honer er på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i 1980 utrekna til

33 SU 1.2 Tabell 1. Talet på bruk med minst 5 dekar jordbruksareal ) 19792) 1980 HEILE LANDET Fylke Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bruksstorleik etter jordbruksareal 5-19,9 dekar ,9 " ,9 " ,9 " dekar og meir ) Jordbruksteljinga ) Landbruksteljinga 1979, førebels tal.

34 SU 1.3 Tabell 2. Jordbruksareal i drift etter bruken. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Dekar ) JORDBRUKSAREAL I DRIFT I ALT dette fulldyrka jord AKER- OG HAGEAREAL Korn, erter og oljevekstar til mogning Kveite Rug Bygg Havre Blandkorn og erter Oljevekstar Gronfôr og silovekstar A Formargkål Eittårig raigras Kornvekstar til gronfôr Oljevekstar til grønfar Potet Rotvekstar i alt Rotvekstar til fôr Rotvekstar til mat Grønsaker på friland Andre vekstar på sker og i hage Brakk ENG TIL SLATT OG BEITE Eng til slått Fulldyrka Natureng og overflatedyrka Kulturbeite Fulldyrka Natureng og overflatedyrka ) Jordbruksteljinga ) Utvalsteljinga 1979.

35 SU 1.4 Tabell 3. Jordbruksareal i drift etter bruken og fylke/bruksstorleik. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal Dekar Jordbruksareal i drift Korn, erter og oljevekstar til mognin Eng til slått Annal) Gronfiir åkerog silo- Potet og vekstar hageareal Kulturbeite I ALT Fylke Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bruksstorleik etter jordbruksareal 5-19,9 dekar , , , dekar og meir ) Anna åker og hageareal omfatter rotvekstar, grønsaker på friland, andre vekstar på åker og i hage og brakk.

36 SU 1.5 Tabell 4. Husdyr pr. 20. juni. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal 19691) 19792) 1980 Hest Storfe i alt Oksekalv under 1 år Kvigekalv under 1 år :/340 Okse over 1 år Kvige ikkje hatt kalv Ku i alt Sau Under 1 år (lam) Over 1 år Geit Under 1 år (kje) Over 1 år Svin i alt Under 3 mnd Slaktesvin over 3 mnd Ungpurker over 3 mnd., ikkje para Para ungpurker Purker som har grisa Rånar over 3 mnd. påsett til al Honer i alt Under 1 år Over 1 år ) Jordbruksteljinga ) Utvalsteljinga 1979.

37 SU 1.6x Tabell 5. Husdyr pr. 20. juni 1980 etter fylke/bruksstorleik. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal Storfe Sau I alt Ku I alt Over 1 år Svi n Honer I ALT Fylke Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bruksstorleik etter jordbruksareal 5-19,9 dekar ,9 " ,9 " ,9 " dekar og meir

38 SU 2x (SU nr. 48, 1980) BRUK MED STORT HØNSEHALD I 1980 Statistisk Sentralbyrå har henta inn oppgåver over bruk med minst honer pr. 20. juni. I alt 889 bruk hadde minst honer i Desse bruka hadde vel honer pr. 20. juni. I 1978 var det 800 bruk med så store buskapar. Dei hadde i alt honer. Bruk med minst honer pr. 20. juni Bruksstorleik Bruk Buskapsstorleik Honer I alt Pr. bruk I alt Jordbruksareal Under 5 dekar ,9 dekar ,9 " " ,9 " " dekar og meir Dyretal honer " " honer og fleire J

39 SU 15x (SU nr. 48, 1980) ELG- OG VILLREINJAKTA I FORELØPIGE TALL Statistisk *Sentralbyrå har beregnet foreløpige tall for elg- og villreinjakta i Beregningene viser at det ble felt om lag elger. Dette er det høyeste tallet som noen gang er registrert. I 1979 ble det felt dyr. Det har vært elgjakt i om lag 300 kommuner i De foreløpige tallene for villreinjakta viser at det ble felt om lag dyr i Det er bare en gang tidligere registrert et høyere tall, og det var i 1966, da det ble felt dyr. I 1979 ble det felt villrein. Det har vært villreinjakt i vel 60 kommuner i 1980.

40 SU 3.1 (SU nr. 48, 1980) DØDSARSAKENE I 1979 Statistisk Sentralbyrås helsestatistikk viser at.i 1979 døde menn og av sykdom, mens menn og 900 døde som følge av ulykke/skade, selvmord eller drap. Tallet på dødsfall i alt var Sammenliknet med 1978 var det en stigning i tallet på dødsfall av sykdom blant menn med 494 og blant med 368. Tallet på voldsomme dødsfall var gått opp med 83 blant menn og 5 blant. Det var ingen endringer i dodsårsaksbildet totalt sett. Nærmere 80 prosent av dødsfallene skyldtes sykdom i de tre hovedgrupper: hjerte- og karsykdommer (49 prosent), ondartede svulster (21 prosent) og sykdommer i åndedrettsorganene (9 prosent). Dødsfall som skyldtes ulykker/skader utgjorde 5 prosent av alle dødsfall i 1979, og 5 prosent ble registrert under alderdomssvakhet, plutselig død eller annen ubestemt eller ukjent årsak. Dødeligheten regnet pr innbyggere var 961 av sykdom og 61 av voldsomme dødsfall. Sammenliknet med 1978 viste dødeligheten bade av sykdom og voldsomme dødsfall stigning. Dødeligheten blant menn var høyere enn blant i alle aldersgrupper. I de fleste aldersgrupper mellom 15 og 70 år var den over dobbelt så høy som for. Dødeligheten blant menn 1979 når kvinnenes dødelighet = 100 Dødsårsak Alle alders- Under år 1 grupper år år år år år år år år og over Sykdommer Ulykker/skader, selvmord, drap Alle årsaker Blant befolkningen under 40 år var dødeligheten av sykdommer lav bade for menn og i Mennenes overdødelighet i aldersgruppene under 40 år skyldtes vesentlig ulykkesdødsfallene. Blant gutter i alderen 1-14 år var ulykker årsak til 62 prosent av alle dødsfall, og blant menn i alderen år utgjorde dødsulykkene 48 prosent av alle dødsfall. Nær 55 prosent av disse dødsulykkene skyldtes ulykker med motorkjøretøy. Etter 40-årsalderen er hjerte- og karsykdommer den viktigste gruppe av dødsårsaker blant menn og den vesentligste årsak til mennenes overdødelighet. I 1979 var dødeligheten av hjertesykdom blant menn mellom 50 og 70 år høyere enn den totale dødelighet blant i de samme aldrer. Ondartede svulster var årsak til nær halvparten av alle dødsfall blant mellom 30 og 50 år, og frost etter 60-årsalderen ble hjerte- og karsykdommer registrert som viktigste dødsårsaksgruppe blant.

41 SU 3.2 Dødsfall etter kjønn og årsak Dødsårsak I alt Menn Kvinner I alt Prosent Tuberkulose, inkl. senfølger Alle andre infeksjonssykdommer Ondartede svulster Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i åndedrettsorganene Sykdommer i fordøyelsesorganene Sykdommer i urin- og kjønnsorganene Medfødte misdannelser Alle andre kjente sykdommer Alderdomssvakhet i n a Hjertelammelse, plutselig død i n a Annen ubestemt eller ukjent årsak Alle dødsfall av sykdom Ulykker/skader Selvmord Drap I alt ,2 0,5 20,7 49,0 9,2 2,7 1,4 0,5 4,8 0,9 3,2 0,9 94,0 4,7 1,2 0,1 100,0 Dødsfall etter kjønn, alder og årsak. Pr dødsfall Døds årsak Alle aldersgrusser Under år år år år år år og over Tuberkulose, inkl. senfølger Alle andre infeksjonssykdommer K Ondartede svulster Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i åndedrettsorganene Sykdommer i fordøyelsesorganene Sykdommer i urin- og kjønnsorganene Medfødte misdannelser Alle andre kjente sykdommer K K K K K K K Alderdomssvakhet 6 K Hjertelammelse, plutselig dødm i.n.a. K Annen ubestemt angitt eller uoppgitt årsak K Alle dødsfall av sykdom K Ulykker/skader, selvmord/drap K Alle dødsårsaker K

42 - - - SU 3.3 Dødsfall etter kjønn, alder og årsak Dødsårsak Under år I alt og 1 år år år år år år år år over Tuberkulose (inkl. M senfølger) K _... _ Alle andre infek- M _ sjonssykdommer K Ondartede svulster M K M Hjerte- og karsykdommer K Sykdommer i åndedretts- M organene K Sykdommer i fordoyelses- M organene K Sykdommer i urin- og M kjønnsorganene K 1 1 _ M 76 Medfødte 8 misdannelser K Alle andre kjentem sykdommer K Alderdomssvakhet 142 K Hjertelammelse,M plutselig død K Annen ubestemt angitt M eller uoppgitt årsak K Alle dødsfall av sykdom Ulykker/skader K Selvmord K Drap K I alt M K

43 - - - SU 3.4x Dødeligheten etter kjønn, alder og årsak. Pr innbyggere Dødsårsak Under år 1 år år år år år år år år og over Alle aldersgrupper Tuberkulose (inkl. senfølger) K 0,5 3,0 6,0 18,8 25,8 2,6 2,4 1,0 2,1 4,1 10,6 8,2 1,9 1,6 Alle andre infek- M 34,1 3,6 1,5 1,1-2,2 12,1 16,2 63,3 5,4 4,9 sjonssykdommer K 16,0 1,4 0,4 2,2 1,0 1,3 7,7 23,0 54,8 5,7 5,4 Ondartede M 3,8 4,9 11,4 25,3 71,0 242,4 636, , ,4 233,7 226,4 svulster K - 3,3 6,0 24,6 87,2 222,0 424,0 759, ,2 190,7 189,7 Hjerte- og 7,6 0,2 4,0 17,9 122,7 458, , , ,2 547,2 538,8 karsykdommer K 0,5 2,9 8,2 27,4 103,8 476, , ,1 454,8 451,4 Sykdommer i ånde- M 60,7 1,6 1,1 1,4 8,4 36,4 127,7 551, ,1 97,2 87,9 drettsorganene K 60,0 1,4 0,4 1,5 3,5 17,9 49,6 260, ,8 91,6 87,0 Sykdommer i for- M 45,5-0,8 5,6 17,9 21,6 56,8 155,3 373,0 28,3 28,7 doyelsesorganene K 12,0-0,9 1,1 6,6 13,6 35,6 104,3 344,0 26,9 24,0 Sykdommer i urin- M 0,6 0,4 1,5 7,8 18,6 89,6 373,0 16,1 16,0 og kjønnsorganene K 4,0 0,2 _ 0,7 1,5 4,3 10,4 48,4 176,8 12,0 11,3 Medfødte M 288,3 1,8 0,6 2,1 1,5 3,5 3,5 3,4 4,7 5,8 6,9 misdannelser K 244,1 3,8 1,8 0,4 1,5 3,0 2,7 2,5 5,2 4,7 Alle andre kjente M 348,9 2,9 10,4 10,2 23,3 37,2 85,9 195,4 527,8 46,6 46,3 sykdommer K 260,1 3,5 6,5 3,7 18,3 21,3 70,3 176,9 561,8 51,4 49,9 0,5 Alderdomssvakhet 7,7 269,7 6,2 7,1 K 0,5 12,4 290,5 11,3 10,1 Hjertelammelse, M 197,2 0,2 0,8 5,6 20,9 47,2 123,1 233,0 398,8 45,2 44,4 plutselig død K 132,0 0,7 0,4 0,7 3,0 10,6 27,0 79,5 230,2 20,8 22,6 Annen ubestemt 3,8 0,2 1,1 2,1 6,5 9,1 22,6 49,5 114,9 9,9 12,4 angitt eller K 4,0 0,5 0,9 0,7 3,0 4,7 10,8 26,7 98,7 8,0 8,0 uo'eitt årsak Alle dødsfall M 989,9 15,5 32,4 71,7 274,2 868, ,2 5983, , , ,1 av sykdom K 732,2 15,4 20,3 44,1 154,2 404, , , ,0 880,3 865,7 Ulykker/skader, M 26,6 25,9 70,5 62,6 76,5 104,8 95,0 151,1 443,3 78,5 74,6 selvmord, drap K 8,0 7,1 14,7 11,6 23,3 33,2 39,7 92,5 561,8 43,8 43,8 Alle dødsårsaker M 1 016,5 41,4 102,8 134,3 350,7 973, , , , , ,7 K 740,2 22,5 34,9 55,6 177,5 437, , , ,8 924,2 909,5

44 SU 9.1 (SU nr. 48, 1980) DØDELIGHETEN AV HJERTE- OG KARSYKDOMMER I 1979 I alt personer, menn og 9 338, døde av hjerte- og karsykdommer i 1979, ifølge Statistisk Sentralbyrås dødsårsaksstatistikk. Dødeligheten regnet pr innbyggere var 547 for menn og 455 for, som er litt høyere enn i 1978, da tilsvarende tall var 539 for menn og 451 for. Dødsfall av medfødte hjertesykdommer (109 i 1979) er registrert under Medfødte misdannelser. Hjertelammelse og plutselig død (1 339 dødsfall i 1979) er registrert i gruppen Symptomer og ubestemte tilstander. Dødsfall av hjerte- og karsykdommer utgjorde nesten halvparten (49,0 prosent) av alle dødsfall i I de yngre aldersklasser inntraff langt flere slike dødsfall blant menn enn blant. Fordelingen på diagnosegrupper viser at nær 53 prosent av dødsfall av hjerte- og karsykdommer skyldtes ischemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt, koronarsykdom og annen arteriosklerotisk hjertesykdom), 27 prosent skyldtes karlesjoner i sentralnervesystemet (apopleksi, hjerneblødning, -emboli, -trombose), mens 20 prosent ble registrert under andre hjerte- og karsykdommer. Den relative andel dødsfall av ischemisk hjertesykdom er markert høyere blant menn enn blant, og mennenes overdødelighet er betydelig i alle aldersgrupper. Særlig høy er den i aldersgruppene mellom 40 og 60 år. Den totale dødeligheten for menn av ischemisk hjertesykdom var litt høyere i 1979 enn i Det var imidlertid visse endringer for de enkelte aldersgrupper, med nedgang for aldersgruppene år og år og stigning for aldersgruppene og for dem over 80 år. Når det gjelder karlesjoner i sentralnervesystemet, var forskjellen i dødeligheten for de to kjønn mindre utpreget. Sammenliknet med 1978 viste dødelighetstallene nedgang både for menn og. Tabell 1. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer blant menn 1979 når kvinnenes dødelighet 100 e aldersgrupper år år år år år og over Ischemisk hjertesykdom Karlesjoner i sentralnervesystemet Alle andre hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdommer i alt /

45 - - SU 9.2 Tabell 2. Dødsfall av hjerte- og karsykdommer etter kjønn, alder og diagnose Nomenklatur nr. Alder 1965 Under år 40 år år år år år og over I alt Prosent Revmatisk feber K Kronisk revmatisk M ,2 hjertesykdom K ,0 410 Hjerteinfarkt, ferskt 411, , 8 413, ,9 K ,0 Hjerteinfarkt, gammelt - M ,4 koronarsykdom ellers K ,5 Annen ischemisk M ,5 hjertesykdom K ,7 Hjertesykdom med ,2 402,404 hypertoni K , Annen og ubestemt M ,6 hjertesykdom K ,5 400, Hypertoni uten nevnt hjertesykdom K , ,0 2 Karlesjoner i sentralnervesystemet K ,5 32, Sykdommer i arteriene Sykdommer i vener og andre sykdommer i sirkulasjonsorganene I alt K K , , , , ,0 K ,0 093 Syfilis i hjerte og årer K Kronisk nefritt K ,747 Medfødte hjerte- og M karsykdommer K , Hjertelammelse,M Plutselig død K

46 - SU 9.3x Tabell 3. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer etter kjønn, alder og diagnose Pr innbyggere Nomenklatur nr Revmatisk hjertesykdom Alder Alle aldre Under år 40 år år år år år og over ,3 2,0 10,0 31,7 75,1 150,1 12,2 9,6 K 0,1 2,0 8,5 23,9 80,1 233,0 18,4 16,2 410 Hjerteinfarkt, ferskt 411, : 8, 413,414 2,0 68,1 273,6 660, , ,9 229,4 226,8 K 0,5 9,6 39,1 194,2 623, ,6 122,9 121,7 Hjerteinfarkt, gammelt - M 0,4 18,9 68,0 196,5 429,3 652,1 68,0 62,6 koronarsykdom ellers K 0,1 2,0 9,8 46,4 157,7 427,5 33,9 32,0 Annen ischemisk M 0,1 2,5 15,2 49,3 186,9 851,5 35,7 38,4 hjertesykdom K - 0,5 2,6 19,4 115,5 787,9 39,5 39,3 M _ 1,0 3,5 14,1 40,1 112,6 6,6 7,0 402,404 Hjertesykdom med hypertoni K - - 1,3 6,3 39,1 111,0 7,8 10,0 Annen og ubestemt M 1,3 7,5 16,0 47,7 226,1 966,4 41,6 39, hjertesykdom K 0,8 1,0 6,0 32,0 174,4 955,1 52,3 45,0 400,401, Hypertoni uten nevnt M _ 2,0 10,0 18,1 35,8 42,2 6,1 6,0 403 hjertesykdom K - - 4,3 8,1 17,4 50,7 4,5 5,9 Karlesjoner i sentral- M 1,4 15,4 47,2 157,8 772, ,6 117,5 118, nervesystemet K 1,3 9,6 25,9 122,1 577, ,5 149,0 156,0 0, Sykdommer i arteriene 3,0 11,3 45,7 145,9 450,4 24,4 24,7 K 0,3 0,5 3,0 17,1 62,7 359,0 20,1 19,1 Sykdommer i vener og andre sykdommer i sirkulasjonsor anene I alt 2,5 3,9 11,1 34,1 98,5 5,8 5,1 K 0,2 2,0 3,4 7,2 29,2 72,6 6,3 6,1 5,9 122,7 458, , , ,2 547,2 538,8 K 3,2 27,4 103,8 476, , ,0 454,8 451,4 093 Syfilis i hjerte og årer 582 Kronisk nefritt M ,5 0,9 _ 0,1 0,1 K ,5 1,2 4,1 0,3 0,1 M 0,2-3,9 8,0 10,2 14,1 2,3 3,0 K 0,1 0,5 1,3 4,1 4,3 13,7 1,5 1,4 746,747 Medfødte hjerte- og M 4,0 1,0 1,3 0, ,7 3,4 karsykdommer K 3,9 1,0 0,9 0,9 1,9-2,6 2, , Hjertelammelse, M 5,9 20,9 47,2 123,1 233,0 398,8 45,2 44,4 795 Plutselig død K 3,4 3,0 10,6 27,0 79,5 230,2 20,8 22,6

47 SU 8.1 (SU nr. 48, 1980) DØDELIGHETEN AV ONDARTEDE SVULSTER I 1979 I 1979 døde personer av ondartede svulster, menn og 3 916, viser Statistisk Sentralbyrås dødsårsaksstatistikk. Det ble registrert 28 dødsfall av godartede svulster og 251 dødsfall av uspesifiserte svulster. Dødeligheten av ondartede svulster regnet pr innbyggere var 211,7 i 1979, mot 207,9 i Det var litt stigning i dødeligheten både for menn og for. Ondartede svulster var årsak til 21 prosent av alle dødsfall i Fordelingen etter primærsete viser at de fleste dødsfall bade blant menn og skyldtes kreft i fordøyelsesorganene, som utgjorde om lag 34 prosent av alle kreftdødsfall. Det var en overdødelighet for menn fra 40-årsalderen av. Om lag 22 prosent av kreftdødsfallene var lokalisert til urin- og kjønnsorganene, med overdødelighet for i alderen mellom 30 og 60 år og for menn i aldersgruppene over 60 år. Dødsfall av brystkreft utgjorde vel 17 prosent av alle kreftdødsfall blant. Kreft i åndedrettsorganene var årsak til nær 18 prosent av alle kreftdødsfall blant menn og 5 prosent blant. Mennenes overdødelighet var betydelig i alle aldersklasser. Dødeligheten av lungekreft blant menn i 1979 var nær uforandret fra 1978 (38,2 mot 38,4 pr ). Dødeligheten viste stigning bare i aldersgruppene år. For steg dødeligheten av lungekreft fra 8,5 pr i 1978 til 9,1 i Leukemi og andre kreftsykdommer i blodet og de bloddannende organer utgjorde i 1979 nær 10 prosent av alle kreftdødsfall blant menn og 8 prosent blant. Dødeligheten blant menn var noe høyere enn blant i de fleste aldersgrupper.

48 - - - SU 8.2 Tabell 1. Dødsfall av svulster etter kjønn, alder og primærsete Internasj. Primærsete liste nr. Alder Pro- Under år sent I alt 30 år år år år år år og over Munnhule og svelg K , , Spiserøret, magesekken M ,3 og tarmene K ,2 I fordøyelsesorganenem ,6 ellers K ,8 162 Luftrør, bronkier og M lunger K , ,8 160,161, I åndedrettsorganene M ,5 163 ellers K ,4 174 Brystkjertelen M ,0 K , Livmoren K ,2 185 Prostata M ,8 183,184, I kjønnsorganene 186,187 ellers M ,9 K ,9 188, 189 Nyrer og urinveier K , , , Annet spesifikt primærsete M ,4 K , Ubestemt angitt eller M ,6 ukjent primærsete K , Leukemi M ,1 K , , Andre svulster i lymfa- M ,7 208, 209tisk ogbloddannende vev K , Ondartede svulster i alt Godartede svulster Svulster av ubestemt art M ,0 K ,0 M K M K

49 - - - SU 8.3x Tabell 2. Dødeligheten av svulster etter kjønn, alder og primærsete Pr innbyggere Internasj. Primærsete liste nr. Alder Under år 30 år år år år år år og over Alle aldre Munnhule og svelg K - 0,4 3,0 7,4 10,6 15,4 30,5 3,8 3,4-0,4 1,7 2,3 7,4 21,9 1,9 1, Spiserøret, mage-m 0,1 4,6 14,9 50,7 159,3 370,4 649,7 58,9 58,1 sekken og tarmene K 4,5 9,1 43,0 96,9 212,3 411,1 48,1 49,7 I fordoyelses-m 0,2 0,7 3,5 17,7 52,3 91,3 107,9 15,3 18,0 organene ellers K 1,5 3,5 10,2 36,9 66,4 109,6 14,8 14,2 162 Luftror, bronkier og lunger K 1,1 12,9 66,2 143,8 204,8 147,8 38,2 38,4 0,7 5,6 20,0 23,0 31,7 34,3 9,1 8,5 160, 161, I åndedretts-m 0,2 0,7 0,5 5,2 11,1 17,9 21,1 3,4 3,6 163 organene ellers K 0,5 0,4 0,9 3,7 5,5 0,7 1,0 174 Brystkjertelen - 0,9 0,0 0,2 K 0,2 3,4 23,8 55,3 81,6 119,2 157,6 32,9 32, Livmoren K 0,1 1,9 12,2 23,4 35,1 46,6 57,6 13,6 13,7 185 Prostata 0,4 0,5 10,4 66,8 291,0 682,6 39,2 36,3 183, 184, I kjønnsorganenem 1,4 2,8 2,0 2,6 2,5 4,3 2,3 2,1 1,3 186, 187 ellers K 0,4 2,2 11,7 24,2 40,1 50,9 67,1 15,1 16,1 188, 189 Nyrer og urinveier - 0,7 5,5 16,9 47,7 110,9 145,4 16,8 16,6 K 2,0 6,8 22,5 42,2 90,4 9,9 8, , Annet spesifiktm 3,0 8,8 15,9 24,7 35,7 42,7 86,8 14,9 12, primærsete K 2,2 4,9 7,1 12,8 20,7 30,4 42,5 9,9 9, Ubestemtangitteller M 0,1 1,8 6,0 17,7 49,3 98,1 201,7 17,7 16,0 ukjent primærsete K 0,1 1,9 5,6 11,9 32,9 78,8 202,8 19,1 17, , 208, 209 Leukemi Andre svulster i lymfatisk og bloddannende vev 2,2 1,8 2,5 9,1 18,1 47,8 110,2 9,5 8,4 K 1,2 1,9 2,5 3,8 11,7 24,2 45,2 6,2 7,8 1,0 1,8 4,0 13,9 39,2 71,7 124,3 13,3 14,0 K 0,2 1,5 3,5 8,5 19,4 45,3 57,6 9,3 9,9 8,2 Ondartede svulster ,3 71,0 242,4 636,3 i alt K 4,6 24,6 87,2 222,0 424, , ,4 233,0 226,4 759, ,2 190,7 189,7 4, ,1 Godartede svulster 0,5 0,9 2,5 4,7 K 0,4 0,5 0,9 1,8 1,9 1,4 0,8 0,4 0,6 0,9 Svulster av ubestemt art 0,2 1,0 2,1 9,9 23,0 115,1 7, ,3 0,4 2,5 2,2 10,6 25,6 79,8 4,9 5,9 K 7,7

50 SU 14x TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 10, 1980 Tallene er mottatt i tiden 17/12-21/12 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 88) Arbeidsløyse Kol. A Aug. 149,1 (131,2) Animalsk jordbruksproduksjon " B Aug. 111 (115) Sept. 109 Timefortjeneste " I 1. kvartal 57,25 (56,48) Sverige (tabell 89) Produksjonsindeks, industri B Sept. 117 (118) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel H C.a Okt (13 000) b. Utførsel H C.b Okt (11 800) Timefortjeneste I Aug. 32,82 (32,55) Storbritannia (tabell 90) Detaljomsetningsindeks D Sept. 366 (371) Reuter's råvareindeks, uketall 10/11-14/ (314) Engrosprisindeks J Okt. 384 (383) Valutabeholdning m Aug (12 061) Frankrike (tabell 91) Arbeidsløyse A Sept ,0 (1 374,3) Produksjonsindeks, industri B Juli 134 (131) Aug. 134 Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel " C.a Sept (46 204) b. Utforsel " C.b Sept (38 667) Konsumprisindeks E Sept. 257 (255) Vest-Tyskland (tabell 92) Arbeidsløyse B Okt. 888,1 (822,6) Konsumprisindeks 1 Okt. 166 (166) Belgia (tabell 93) Produksjonsindeks, industri B Juni 129 (129) Juli 128 Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel " D.a April ( ) Mai b. Utførsel " D.b April ( ) Mai Bytteforhold E Mai 90 (91) Engrosprisindeks F Aug. 164 (164) Konsumprisindeks G Sept. 206 (204) Sambandsstatene (tabell 94) Detaljomsetning E Okt. 79,9 (80,0) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel " F.a Sept (19 236) Moody's råvareindeks, uketall 10/11-14/ (322) Timefortjeneste L Okt. 7,48 (7,41)

51 SU 16x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I NOVEMBER 1980 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1980 Sidetall 29 Pris kr 9,00 Jordbruksstatistikk 1979 Sidetall 91 Pris kr 13,00 Utenrikshandel 1979 Hefte II Sidetall 316 Pris kr 15,00 Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet 1978 og 1979 Sidetall 91 Pris kr 11,00 Alkohol og andre rusmidler 1979 Sidetall 47 Pris kr 9,00 Statistisk årbok 1980 Sidetall 496 Pris kr 25,00 Lakse- og sjoaurefiske 1979 Sidetall 90 Pris kr 11,00 Statistikk over lavinntektsgrupper 1976 Sidetall 92 Pris kr 13,00 I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): En vurdering av dodsårsaksstatistikken. Feil på dødsmeldingene Sidetall 73 Pris kr 11,00 (RAPP nr. 80/13) Aktuelle skattetall 1980 Sidetall 43 Pris kr 9,00 (RAPP nr. 80/27) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte H 3,00

52 ISSN