INNHOLD. Forretnings- o8 sparebankar. Resultatregnskap 1978 o g I979

Transkript

1 ai 1980 M banker. 0r. 29/ juli 1980 INNHOLD Aktuelle konjunkturtall f or Norge Utenrikshandelen i juni o g januarjuni ForelOpige tall Samhandelen med land o g landområder. Januar-mai 1980 Konsumprisindeksen pr. 15. juni 1980 Engrosprisindeksen f or juni 1080 Produsentprisindeksen for juni 1980 Byggekostnadsindeks for boli ger pr. 15. juni 1980 Forskjeller mellom Aspelin-Stormbulls og byggjekostnadsindeksen Statistisk Sentralbyrås Månedsstatistikk f or private og offentlige Forretnings- o8 sparebankar. Resultatregnskap 1978 o g I979 Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat byggeno g anleggsvirksomhet i l, kvartal 1980 Skipsopplegg pr. 30. juni 1980 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i juni o g hittil i juli 1980 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og me detaljerte onnqo"e, kan for novvovem"wno f:e,veu henvendelse til Byrået.

2 su 7x (SU nr. 29, 1980) Aktuelle konjunkturtall for Norge Prosentvis endring fra samme Prosentvis endring fra samme periode ett år tidligeremåned ett år tidligere Sept.-nov. Des.-feb. Mars-maiMars April Mai 1979/ Arbeidsmarkedet: Arbeidsløyse i alt 2) Av dette: Industri, bygge- og anleggsvirksomhet Ledige plasser 2) Stramhetsindikator 1) Industriproduksjon: Industri. 2,6 2,5 2,6 2,7 5,6-0 Bergverk, industri og kraftforsyning 8,7 14,2 12,0 13,3 12,9 9,7 Produksjon etter anvendelse: Eksport 10,6 17,9 12,6 14,2 13,1 10,6 Konsum 2,8 1,2 3,2 5,8 3,4 0,3 Investering 7,8 7,7 5,4 5,1 7,6 3,8 Vareinnsats i bygg og anlegg 3,6 4,5 6,1 6,4 10,4 1,8 Vareinnsats ellers 7,7 5,1 2,1 4,4 2,1-0,4 Byggevirksomhet: Bygg satt i gang, boliger Rygg satt i gang, industribygg Rygg under arbeid, boliger Bygg under arbeid, industribygg Detaljomsetning: I alt Utenrikshandel: Eksportverdi, medr. nye skip Importverdi, uten skip Innførselsoverskott i alt Eksportvolum, uten skip3) Importvolum, uten skip 3) Sjøfart: Turfrakter, tørrlastskip Turfrakter, tankskip Skip i opplag Penger og kreditt 4) : Forretningsbankenes innenlandske utlån til andre enn finansinstitusjoner Forretningsbankenes beholdning av prinere likvider Priser: Eksportpriser, uten skip 3) Importpriser, uten skip 3) 13 Bytteforhold, uten skip 3) 12 Konsumprisindeks 2) 4 Aksjeindeks 2) ) Registrerte ledige plasser i løpet av perioden (medregnet beholdning ved periodens begynnelse) i prosent av det tilsvarende antall arbeidssøkende. 2) Gjelder perioden okt.-des., jan.-mars, apr.-juni 1979/80 og april, mai, juni ) Gjelder perioden juli-sept., okt.-des., jan.-mars 1979/80 og jan., feb., mars ) Gjelder perioden aug.-okt., nov.-jan., feb.-april 1979/80 og feb., mars, april 1980.

3 (SU nr. 29, 1980) UTENRIKSHANDELEN I JUNI OG JANUAR-JUNI FORELØPIGE TALL Verdien av utenrikshandelen uten skip i juni 1980 viste en innførsel på mill.kr og en utforsel på mill.kr ifølge Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver. I juni 1979 var tallene henholdsvis og mill.kr. Holdes skip, bore- og produksjonsplattformer m.v., og for eksport dessuten råolje og gass utenfor, var import- og eksportverdien og mill.kr i juni 1980, mot henholdsvis og mill.kr i juni I januar-juni 1980 var innførselen uten skip mill.kr og uten skip, bore- og produksjonsplattformer m.v mill.kr. I samme tidsrom 1979 var tallene mill.kr og mill.kr. Eksportverdien uten skip var mill.kr i januar-juni 1980 og uten bade skip, bore- og produksjonsplattformer m.v., råolje og gass mill.kr, mot henholdsvis og mill.kr i de samme måneder i Verdien av utfort Nordsjøolje var i juni mill.kr og i januar-juni mill.kr, mot 991 mill.kr og mill.kr i Verdien av gass utført fra Ekofisk og Frigg er for juni beregnet til 690 mill.kr og for januarjuni til mill.kr, mot henholdsvis 414 mill.kr og mill.kr i Sesongkorrigerte tall for april-juni 1980 uten skip, bore- og produksjonsplattformer m.v. og for utforsel også uten råolje og gass, viste en oppgang på 0,6 prosent for importverdien og en nedgang på 4,5 prosent for eksportverdien sammenliknet med foregående tremånedersperiode. Tabelloversikt. Mill.kr Juni Endring Januar-juni Endring i p st. i pst Innførsel uten skip , ,4 2. Innførsel uten skip, bore- og produksjonsplattformer m v , ,8 3. Utforsel uten skip , ,0 4. Utforsel uten skip, råolje, gass og boreog produksjonsplattformer m v , ,5 5. Innførselsoverskott uten skip (1-3) , innførselsoverskott uten skip, råolje, gass, bore- og produksjonsplattformer m.v. (2-4) , ,9

4 Su 5.1 (SU nr. 29, 1980) SAMHANDELEN MED LAND OG LANDOMRÅDER. JANUAR-MAI 1980 Statistisk Sentralbyrås oppgaver over utenrikshandelen (uten skip) i januar-mai 1980 sammenliknet med januar-mai 1979, viste en oppgang i importverdien og eksportverdien på henholdsvis 36 prosent og 47 prosent. I handelen med Norden var det en oppgang i importverdien på 24 prosent og i eksportverdien på 21 prosent. Varebyttet med Sverige viste en stigning i import- og eksportverdien på henholdsvis 23 prosent og 22 prosent. I samhandelen med Danmark var det en oppgang i importverdien på 20 prosent og i eksportverdien på 11 prosent. Med Frihandelsforbundet under ett var det en økning i import- og eksportverdien på henholdsvis 24 prosent og 25 prosent. Varebyttet med De europeiske fellesskap viste en stigning på 37 prosent i importverdien og 63 prosent i eksportverdien. I handelen med Storbritannia var det en økning i import- og eksportverdien på henholdsvis 40 prosent og 87 prosent. Holdes råolje og for utførselen også gass utenfor, steg importen med 26 prosent og eksporten med nær 1 prosent. Det var ingen import eller eksport til Storbritannia av bore- og produksjonsplattformer i januar-mai 1979 og Samhandelen med Vest- Tyskland viste økning både på import- og eksportsiden med henholdsvis 31 prosent og 38 prosent. 'Holdes eksporten av gass utenfor steg eksportverdien med 37 prosent. I handelen med andre verdensdeler steg importen for alle, unntatt Oseania. På eksportsiden var det oppgang i handelen med Afrika, Asia, Sør-Amerika og Oseania. Varebyttet med USA viste en økning i importverdien på 39 prosent, mens eksportverdien falt med 3 prosent. Importen av skip i januar-mai 1980 var 421 mill.kr mot mill.kr i samme periode i Det enste av skipsimporten i januar-mai 1980 var levering av nye skip fra Sverige, Polen, Japan og Singapore. Eksporten av skip gikk ned fra mill.kr i januar-mai 1979 til mill.kr i samme tidsrom i Levering av nye skip utgjorde henholdsvis 713 mill.kr og 467 mill.kr.

5 Su 5.2 Samhandelen med land og landområder. Januar-mai 1979 og Mill.kr Innførsel uten skip Januar-mai Endring i pst, Utførsel uten skip Januar-mai Endring i pst Nordiske land 7 109, ,2 + 23, , ,4 + 20,8 EFTA Frihandelsforbundet 6 430, ,8 + 23, , ,7 + 24,8 EF De europeiske fellesskap , ,3 + 37, , ,9 + 63,2 OECD Europeiske OECD-land , ,8 + 32, , ,0 + 55,5 101 Danmark 1 638, ,0 + 20, , ,0 + 11,4 102 Færøyane 7,9 8,0 + 1,3 31,5 25,6-18,7 103 Finland 846, ,5 + 33,6 424,3 572,3 + 34,9 105 Island 32,9 48,3 + 46,8 90,8 164,8 + 81,5 106 Sverige 4 583, ,4 + 23, , ,7 + 22,1 112 Belgia, Luxembourg 778, ,4 + 69,1 303,8 382,4 + 25,9 117 Frankrike 957, ,4 + 46,6 629,8 843,7 + 34,0 121 Irland 39,0 92,3 +136,7 63,1 69,9 + 10,8 123 Italia 590,0 838,2 + 42,1 365,0 549,4 + 50,5 127 Nederland 881, ,9 + 37,8 757, ,7 + 77,5 131 Polen 91,2 147,7 + 62,0 164,8 150,5-8,7 132 Portugal 154,6 192,0 + 24,2 71,6 82,2 + 14,8 135 Sovjetunionen 237,7 176,8-25,6 151,5 236,4 + 56,0 137 Spania 228,1 255,9 + 12,2 139,3 170,7 + 22,5 139 Storbritannia og Nord-Irland 3 400, ,2 + 40, , ,8 + 86,5 Av dette 885,8 Råolje 1 599,5 + 80, , ,7 +152,3 Gass , ,0 + 29,6 Bore- og produksjonsplattformer - 143, Sveits 492,3 534,2 + 8,5 208,0 265,0 + 27,4 142 Tsjekkoslovakia 73,0 79,6 + 9,0 41,9 61,2 + 46,1 144 Tyskland, Vest 3 764, ,9 + 31, , ,8 + 38,1 Av dette gass , ,8 + 39,2 151 Tyskland, Ost 51,0 54,7 + 7,3 35,0 48,0 + 37,1 153 Østerrike 320,3 412,4 + 28,8 136,9 155,7 + 13,7 Andre land i Europa 106,4 140,0 + 31,6 188,5 309,4 + 64,1 Europa i alt , ,8 + 31, , ,2 + 55,1 260 Ghana 43,8 39,5-9,8 16,4 14,7-10,4 286 Libya 81, ,4 24,7 + 15,4 313 Nigeria 164,6 335,2 +103,6 161,6 169,5 + 4,9 359 Sør-Afrika 63,7 76,9 + 20,7 106,9 196,9 + 84,2 Andre land i Afrika 175,7 144,6-17,7 281,3 231,4-17,7 Afrika i alt 529,2 596,2 + 12,7 587,6_ 637,2 + 8,4 436 Hong Kong 109,0 135,6 + 24,4 28,2 26,6-5,7 444 India 45,9 56,5 4-23,1 61,6 68,9 + 11,9 460 Israel 99,1 103,6 + 4,5 33,9 27,4-19,2 464 Japan 585,4 884,0 + 51,0 338,4 287,9-14,9 484 Kina, folkerepublikken 32,0 45,5 + 42,2 93,2 43,0-53,9 Andre land i Asia 621, ,5 +183,3 431,7534,1 + 23,7 Asia i alt 1 492, ,7 +100,0 987,0 987,9 + 0,1 612 Canada 467,8 763,4 + 63,2 156,3 153,4-1,9 648 Jamaica 75,6 180,8 +139,2 1,5 1,5-684 USA 2 020, ,3 + 38, , ,4-3,3 Andre land i Nord-Amerika 202,3 240,0 + 18,6 188,6 81,4-56,8 Nord-Amerika i alt 2 766, ,5 + 44, , ,7-10,0 705 Argentina 86,2 69,5-19,4 23,4 50,0 +113,7 715 Brasil 248,0 253,7 + 2,3 205,2 233,7 + 13,9 775 Venezuela 51,9 99,4 + 91,5 50,9 37,0-27,3 Andre land i Sør-Amerika 198,6 332,6 + 67,5 35,9 48,6 + 35,4 Sør-Amerika i alt 584,7 755,2 + 29,2 315,4 369,3 + 17,1 804 Australsambandet m. bes 204,4 199,2-2,5 100,8 124,3 + 23,3 Andre land i Oseania 25,2 20,6-18,3 12,8 13,4 + 4,7 Oseania i alt 229,6 219,8-4,3 113,6 137,7 + 21,2 I a 1 t 24877, ,2 + 36, , ,0 + 47,0

6 - - SU 5.3x Innforsel og utførsel av skip. Januar-mai 1979 og Mill.kr Innførsel Utførsel Av dette Av dette I alt I alt ne ne I alt Av dette ne I alt Av dette ne 101 Danmark 4,4-13,4-12,0 12,0 13,4 102 Færøyane - _ 2,0 _ 28,3 28,3 103 Finland 281,3 152,7 119,2-106 Sverige 185,3 166,0 164,9 163,3 83,8 42,5 1,5 117 Frankrike - _ ,5 _ 119 Hellas - _ 144,4-137,6 _ 123 Italia - 88,4 - - _ 125 Jugoslavia - _ 10,1 - - _ 126 Malta ,9-127 Nederland - 44,3 - - _ 131 Polen 163,5 163,5 74,7 74, _ 137 Spania - _ 3,0 - - _ 139 Storbritannia - _ 6,8 _ 144,1 44,8 105,5 47,3 143 Tyrkia - _ ,0 56,0 66,6 144 Vest-Tyskland 66,6- - 2,3-2,2 - Europa i alt 701,1 548,8 261,3 238,0 679,9 127,6 354,6 103,3 249 Egypt - _ 174,7 ' 174,7 273 Kapp Verdeøyene 2,3 _ 283 Liberia , ,4-458,8-303 Marokko 154,2 154,2 308 Namibia 10,8 356 Sudan - _ 47,6 47,6 65,5- Afrika i alt ,9 154,2 691,9 222,3 409 Bahrein 4, Burma ,0 25,0 31,3 31,3 428 Filippinene ,7-24,0 432 Taiwan ,0 436 Hong Kong ,3-460 Israel ,0 85,0 464 Japan 264,7 264,7 136,3 136,3 31,1 484 Kina ,7 492 Sør-Korea ,1 30,3 500 Kypros ,4 508 Libanon ,1 44,1 544 Saudi-Arabia ,3 548 Singapore 45,0 45,0 22,4 22,4 280,0 135,2 575 Vitenam 7,5 7,5 Asia i alt 313,8 309,7 158,7158,7 634,2 296,8 92,6 31,3 607 Bermuda 612 Canada 624 Domingo-rep 648 Jamaica 652 Mexico 668 Panama 684 USA Nord-Amerika 22,5 - _ 73,8 - _ 143, ,6 22, ,2 73,8 18,6 7,3 14,0 14,0 295,9 398,273,8 335,8 725 Chile _ 45,1 735 Ecuador - _ ,5 775 Venezuela 60,3 60,3 Sør-Amerika i alt ,3 60,3 141,6 alt 1 102,9 858,5 420,5 396, ,5 712, ,5 14,0 96,5 96,5 467,4

7 SU 2.1 (SU nr. 29, 1980) KONSUMPRISINDEKSEN PR. 15. JUNI 1980 ( ) Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. juni 1980 viste en stigning på 1,2 prosent fra 15. mai. Indekstallene var henholdsvis 165,6 og 163,6. Fra juni 1979 til juni 1980 steg konsumprisindeksen med 10,1 prosent, og i gjennomsnitt for første halvår i år var indeksen 8,4 prosent høyere enn i tilsvarende periode i Indeksen for konsumgruppen matvarer steg med 1,4 prosent fra mai til juni i år, for drikkevarer og tobakk med 1,1 prosent og for klær og skotøy med 0,5 prosent. For gruppen bolig, lys og brensel steg indeksen med 1,3 prosent, for møbler og husholdningsartikler med 0,8 prosent og for helsepleie med 7,5 prosent. For gruppen reiser og transport steg indeksen med 0,3 prosent, for fritidssysler og utdanning med 1,0 prosent og for andre varer og tjenester med 2,4 prosent. Konsumprisindeks 1974 = 100 Endring i prosent Juni 1980 Mai Juni Jan.-juni juni 1980 juni 1980 jan.-juni 1980 Total 165,6 1,2 10,1 8,4 Matvarer Drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Reiser og transport Fritidssysler og utdanning Andre varer og tjenester 164 1,4 8,3 6, ,1 3,4 1, ,5 8,9 8, ,3 12,7 9, ,8 11,9 11, ,5 16,6 6, ,3 9,9 9, ,0 8,3 6, ,4 16,1 15,0

8 SU 2.2 Konsumprisindeks, 1974 = 100 Tabell 1. Varer og tjenester etter konsumgruppe Vekt 0/00 Mai Juni Mai Juni Total 1 000,0 149,6 150,4 163,6 165,6 Matvarer 240, Drikkevarer og tobakk 49, Klær og skotøy 105, Bolig, lys og brensel 129, ,0 Møbler og husholdningsartikler Helsepleie 23, Reiser og transport 195, Fritidssysler og utdanning 97, Andre varer og tjenester 63, Tabell 2. Varer og tjenester etter leveringssektor Vekt Mai Juni Mai Juni 0/ Total 1 000,0 149,6 150,4 163,6 165,6 1. Jordbruksvarer 1.1 Mindre bearbeidde 140,1 158,6 161,1 168,3 171,3 90,1 159,4 163,0 170,0 174,0 1.2 Mer bearbeidde 50,0 157,3 157,7 165,1 166,3 2. Fiskevarer 19,3 126,4 127,7 137,0 141,1 3. Andre norskproduserte konsumvarer 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser 348,61) 147,9 148,1 166,4 167,0 151,41) 158,6 158,9 177,2 177,7 3.2 Påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet 35,31) 136,7 137,0 149,2 148,9 3.3 Påvirket av verdensmarkedet pga. konkurranse fra utlandet 161,91) 140,4 140,4 160,2 161,0 4. Importerte konsumvarer 248,01), 148,4 148,8 4.1 Uten norsk konkurranse 143,5') 152,7 152,8 1\ 4.2 Med norsk konkurranse 104,5') 142,0 142,7 5. Husleie 66,4 133,4 134,0 6. Andre tjenester 177,6 156,2 157,3 6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 56,7 166,7 166,9 6.2 Også med andre viktige priskomponenter 120,9 151,3 152,8 1) Reviderte vekter i ,0 164,3 167,3 168,4 157,1 158,8 140,4 144,4 166,6 170,4 173,6 181,4 163,3 165,3 Tabell 3. Prisindeks for detaljhandel - konsumprisindeksen gruppert etter næring Vekt Mai Juni Mai Juni 0/ Total 699, Detaljh. med nærings- og nytelsesmidler , Detaljh. med beklednings- og tekstilvarer 114, Detaljh. med møbler og innbo 59, Detaljh. med jern- og fargevarer, glass, steintøy, sportsartikler 20, Detaljh. med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer 14, Detaljh. med motorkjøretøyer og bensin 123, Detaljh. ellers 40,

9 KONSUMPR: SINDEKSEN1974 = Total Matva Ter Klær og skotoy I 158 I I '128,/, #. / / A /.*"..* If f f if if f III! f f f f it LI FM AMJJASOND I JFMAMJJASONDIJ FMAMJJ ASOND

10 (SU nr. 29, 1980) ENGROSPRISINDEKSEN FOR JUNI 1980 (1977 = 100) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands) viste en stigning på 0,6 prosent fra mai til juni Indekstallene var henholdsvis 129 og 130. Fra juni 1979 til juni 1980 steg engrosprisindeksen med 15,1 prosent, og i gjennomsnitt for første halvår i år var indeksen 14,5 prosent høyere enn i tilsvarende periode i Indeksen for hovedgruppen brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft steg med 1,1 prosent fra mai til juni i år. I samme tidsrom steg indeksen for matvarer med 1,0 prosent, for ikke spiselige råvarer med 0,9 prosent og for drikkevarer og tobakk med 0,8 prosent. For hver av de to gruppene bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale, og forskjellige ferdigvarer steg indeksen med 0,3 prosent, og for hver av de to gruppene dyrefett, plantefett og voks og maskiner og transportmidler med 0,2 prosent. Indeksen for kjemikalier steg med 0,1 prosent. Fra juni 1979 til juni 1980 viste varer til konsum 11,4 prosent stigning, varer til investering 8,0 prosent stigning og varer til vareinnsats i bygg og anlegg 13,8 prosent stigning. Engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands) 1977 = 100 Endring i prosent Vekt Juni 0/ Mai Jan.-juni Juni uni 1980 jan.-juni 1980 juni 1980 Total 1 000, ,6 14,5 15,1 Matvarer og levende dyr 210, ,0 8,1 10,9 Drikkevarer og tobakk 20, ,8 2,5 3,9 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 94, ,9 12,4 13,8 Brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft m v 128, ,1 43,2 41,4 Dyre- og plantefett, voks 5, ,2 0,7-3,3 Kjemikalier 64, ,1 15,9 13,9 Bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale 217, ,3 10,7 10,8 Maskiner og transportmidler 157, ,2 7,7 8,2 Forskjellige ferdigvarer 95, ,3 11,5 11,2 Engrosprisindeks etter visse anvendelser: Konsum 226, ,6 10,1 11,4 Investering 81, ,3 7,3 8,0 Vareinnsats i bygg og anlegg 102, ,1 11,0 13,8

11 (SU nr. Su 12x PRODUSENTPRISINDEKSEN FOR JUNI 1980 (1977 = 100) Statistisk Sentralbyrås prisindeks for produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning, produsentprisindeksen, steg med 1,0 prosent fra mai til juni Indekstallene var henholdsvis 125 og 127. Fra juni 1979 til juni 1980 steg produsentprisindeksen med 14,6 prosent og i gjennomsnitt for forste halvår i år var indeksen 13,5 prosent høyere enn i tilsvarende periode i For bergverksdrift steg indeksen med 7,0 prosent fra mai til juni, for industri med 0,8 prosent, mens indeksen for kraftforsyning var uendret. Fra juni 1979 til juni 1980 steg indeksen for bergverksdrift med 41,2 prosent, for industri med 13,9 prosent og for kraftforsyning med 11,1 prosent. Produsentprisindeksen for juni 1980 (1977 = 100) Endring i prosent Juni 1980 Mai Jan.-juni Juni juni 1980 jan.-juni 1980 juni ,5 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 127 1,0 14,6 BERGVERKSDRIFT Bryting og utvinning av malm INDUSTRI Prod. av næringsmidler, drikkevarer og tobakk Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Prod. av trevarer Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet Prod. av kjem. prod., mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Prod. av mineralske produkter Prod. av metaller Prod. av verkstedsprodukter 161 7, , , , , , , , , , ,8 43,1 41,2 25,4 20,6 12,7 13,9 5,1 7,7 7,6 9,0 10,6 15,7 8,1 10,4 25,9 26,0 9,2 13,4 24,5 19,9 8,1 9,7 KRAFTFORSYNING ,9 11,1

12 SU 3.1 (SU nr. 29, 1980) BYGGEKOSTNADSINDEKS FOR BOLIGER PR. 15. JUNI 1980 (1978 = 100) Statistisk Sentralbyrås byggekostnadsindeks for enebolig av tre steg med 1,5 prosent fra mai til juni i år. I samme periode steg indekstallet for materialer med 2,2 prosent. For rekkehus av tre steg totalindeksen med 1,4 prosent og indekstallet for materialer med 2,3 prosent. For boligblokk var stigningen 0,9 prosent i totalindeksen og 1,6 prosent i indekstallet for materialer. Fra mai til juni i år viste delindekstallet for tømring og snekring størst stigning med 2,3 prosent for enebolig og rekkehus og 1,8 prosent for boligblokk. Fra juni 1979 til juni 1980 steg totale byggekostnader for enebolig av tre med 10,2 prosent, for rekkehus av tre med 9,9 prosent og for boligblokk med 8,4 prosent. I samme periode steg indekstallet for materialer i enebolig av tre med 13,1 prosent, i rekkehus av tre med 13,2 prosent og i boligblokk med 11,2 prosent. Tabell 1. Byggekostnadsindeks. Enebolig av tre Vekt Mai Juni Mai Juni 0/ Total (A=B+C) 100,0 101,8 102,1 110,8 112,5 Materialer 100,0 102,3 102,8 113,8 116,3 B - Stein-, jord- og sementarbeid 25,7 101,9 102,2 109,5 110,2 Materialer 18,4 102,3 102,8 113,0 114,6 C - Byggearbeidet unntatt stein-, jord- og sementarbeid 74,3 101,8 102,1 111,3 113,2 Materialer 81,6 102,3 102,8 113,9 116,7 C 1 - Tømring og snekring 51,7 101,5 101,6 111,4 114,0 Materialer 62,6 101,8 102,0 113,4 116,9 - Maling, tapetsering og legging av gulvbelegg 6,2 102,5 103,4 111,6 111,7 Materialer 5,5 104,0 105,5 116,6 116,8 C 3 - Rørleggerarbeid 6,7 102,5 103,9 111,8 112,1 Materialer 7,8 103,4 105,2 114,3 114,8 Elektrikerarbeid 3,9 104,3 105,1 114,4 114,8 4,3 Materialer 1) 106,0 107,2 118,6 119,3 Indekstallene er utarbeidet ay Installatørenes Service- og Opplysningskontor.

13 SU 3.2x Tabell 2. Byggekostnadsindeks. Rekkehus av tre Vekt Mai Juni Mai Juni 0/ A - Total (A=B+C) 100,0 102,0 102,3 110,8 112,4 Materialer 100,0 102,6 103,2 114,2 116,8 B 29,6 - Stein-, jord- og sementarbeid 102,3 102,4 109,6 110,5 Materialer 18,4 102,8 103,1 113,6 116,1 C - Byggearbeidet unntatt stein-, jord- og sementarbeid Materialer C 1 - Tømring og snekring Materialer 70,4 101,8 102,3 111,3 113,2 81,6 102,5 103,2 114,3 117,0 49,2 101,3 161,5 110,8 113,3 58,9 101,7 102,0 113,2 116,8 C - Maling, tapetsering og legging av 2 gulvbelegg 7,5 103,3 104,4 113,0 113,3 Materialer 6,4 106,1 108,3 121,1 121,6 C - Rørleggerarbeid 3 6,7 102,7 104,1 111,8 112,1 Materialer 8,2 103,6 105,7 114,6 115,0 C 4 - Elektrikerarbeid 5,3 104,3 105,1 114,5 115,0 Materialer 1) 6,4 106,0 107,2 118,6 119,3 Indekstallet er utarbeidet av Installatorenes Service- og Opplysningskontor. Tabell 3. Byggekostnadsindeks. Boligblokk Vekt Mai Juni Mai Juni 0/ A - Total (A=B+C) 100,0 102,1 102,4 110,0 111,0 Materialer 100,0 102,9 103,5 113,3 115,1 B - Stein-, jord- og sementarbeid 45,2 101,9 101,9 108,8 109,4 Materialer 33,9 102,4 102,5 111,7 113,2 C - Byggearbeidet unntatt stein-, jord- og 54,8 sementarbeid 102,2 102,7 111,0 112,2 Materialer 66,1 103,1 104,0 114,2 116,0 C - Tømring og snekring 1 Materialer C - Maling, tapetsering og legging av gulvbelegg 2 Materialer 28,1 101,5 101,6 110,2 112,2 35,0 102,0 102,2 112,6 115,6 7,6 103,3 104,5 113,0 113,1 6,6 106,4 109,0 121,8 122,2 C 3 - Rørleggerarbeid 7,1 102,6 103,9 111,5 111,8 Materialer 8,9 103,6 105,7 114,6 115,0 C 4 - Elektrikerarbeid 6,7 104,3 105,1 114,5 115,0 ) Materialer l 8,7 106,0 107,2 118,6 119,3 1) Indekstallene er utarbeidet av Installatørens Service- og Opplysningskontor.

14 (SU nr. 29, 1980) Su 4.1 FORSKJELLER MELLOM ASPELIN-STORMBULLS OG STATISTISK SENTRALBYRÅS BYGGEKOSTNADSINDEKSER 1. Innledning Etter at Statistisk Sentralbyrå første gang offentliggjorde Rye byggekostnadsindekser i mars 1979, har vi fått mange spørsmål om hvorfor Byråets indekser viste en annen utvikling enn Aspelin- Stormbulls indekser i (Fra 15/1-78 til 15/1-79 steg Aspelin-Stormbulls indeks for byggevarer 8,2 prosent. I samme periode steg Statistisk Sentralbyr,s indeks for materialer i blokk 3,1 prosent). Vi skal her forsøke å gi en forklaring på den ulike stigningstakten i de to indeksene. Årsakene til forskjell og utvikling i indekser kan grupperes i folgende fire poster: 1. Ulikt vektgrunnlag 2. Ulike representantvarer 3. Ulike prisrapportører 4. Andre ulikheter (bl.a. målefeil, metodemessige ulikheter mv.) Dersom de to indeksene hadde hatt det samme utvalget av representantvarer, hadde det vært mulig å tallfeste virkningen av a) ulikt vektgrunnlag b) forskjellige prisrapportører og andre ulikheter Dette kunne gjøres ved å beregne indeksen med Aspelin-Stormbulls prismateriale og Byråets vekter, og omvendt. Da representantvareutvalget i de to indeksene er ulikt, kan vi ikke gjennomføre et slikt opplegg. Isteden vil vi kommentere hver av postene 1-4 med tanke på A finne ut om en post har hatt noen betydning for forskjellen mellom indeksene, uten nødvendigvis a kvantifisere hvor stor en eventuell betydning har vært. 2. Vektgrunnlaget Ved å se på hovedgruppene i vektgrunnlaget (grunnarbeid, betong) ser vi at det er en vesentlig forskjell mellom de to indeksene tømmerarbeid, malerarbeid etc. på tre punkter: a) Materialer til rorlegger- og elektrikerarbeid er med i Byråets indeks, men ikke i Aspelin- Stormbulls indeks b) Glassarbeid er skilt ut som egen post i Aspelin-Stormbulls indeks, mens Byrået dekker glassarbeider ved å be om pris på komplett vindu c) Tømrer- pluss glassarbeider har vesentlig høyere vektandel i Aspelin-Stormbulls indeks enn i Byråets. Dette oppveier delvis av at Byråets indeks tar med rorlegger- og elektrikermaterialer. Ser vi på vektene for de enkelte varene, er bildet mer komplisert. Vi kan finne store likhetspunkter (f.eks. teller armeringsstål, dorer og trelast likt i begge indekser), men også store forskjeller ( sprengstoff og komplett vindu er eksempel på det). Aspelin-Stormbull har også valgt å ta med flere småposter enn Byrået. Alt i alt må vi kunne konkludere med at ulikhetene i indeksenes vektgrunnlag er store nok til at de kan ha en viss betydning for indeksenes forskjellige stigningstakt i perioden 15/1-78 til 15/ Representantvarene Aspelin-Stormbull har om lag 80 representantvarer i sin indeks. Byrået har om lag 60 pluss representantvarer for elektrisk installasjon i sin. Av disse varene er om lag 30 felles for indeksene. Det er med andre ord 50 varer i Aspelin-Stormbulls indeks som ikke er med i Byråets og 30 varer i Byråets indeks som ikke er med i Aspelin-Stormbulls indeks. Av de varene som er med i Aspelin-Stormbulls, men ikke i Byråets indeks, har relativt mange liten betydning. F.eks. har 35 av de 50 varene en vektandel på 0,5 prosent eller mindre. Bare folgende 5 varer har en vektandel på mer enn 1 prosent:

15 SU 4.2 Vare Prisendring i prosent Betongelement 22,5 Prefabrikert trapperepos 40,0 5,0 Leca 7,4 Eternitt planit 7,9 Av de varene som er med i Byråets, men ikke i Aspelin-Stormbulls indeks, har 20 en vektandel på 0,5 prosent eller mindre. Følgende 9 varer har en vektandel på mer enn 1 prosent: Vare Prisendring i prosent Sand, grus, kult o.l 4,0 Teglstein 2,1 Vinylbelegg 4,7 PVC-rør 2,4 Badekar Varmtvannsbereder Utvendig dør 3,5 0,2 1,4 Kanaler Kombinasjonsklosett 5,8 Et tallmessig uttrykk for hva dette betyr får vi når vi regner ut hvor mye de varene som ikke er felles for indeksene, har bidratt til stigningen i indeksene. I Aspelin-Stormbulls indeks bidro disse varene med 3,4 prosent (av 8,2 prosent), i Byråets indeks med 1,1 prosent (av 3,1 prosent), en forskjell på 2,3 prosentenheter. Ulike representantvarer forklarer derfor 2,3 av de i alt 5,1 prosentenheter som Aspelin-Stormbulls indeks steg mer enn Byrået. 4. Prisrapportørene Prisendringene i Byråets indeks baseres på i gjennomsnitt 25 prisrapportører for hver vare. Aspelin-Stormbulls indeks baseres på en prisrapportor for hver vare. En gjennomgåeles av Byråets prismateriale viser helt klart at det er store ulikheter prisrapportørene imellom i rapportert prisendring på en vare. Et typisk eksempel er prisendringen på representantvaren "matskap" (kjøkkeninnredning). I gjennomsnitt økte prisen med 5,3 prosent fra 15/1-78 til 15/1-79. Dette tallet baseres på 35 prisrapportører. 18 av disse hadde økt prisent med mellom 0 og 5 prosent, 12 hadde økt prisen med mellom 5 og 10 prosent, 3 hadde økt prisen med mellom 10 og 20 prosent og 2 hadde økt prisen med mer enn 20 prosent. Aspelin-Stormbulls prisrapportør for kjøkkeninnredning meldte i samme periode om en prisøkning på 22,6 prosent. Hvis Byrået hadde valgt å basere sin indeks på en av de to prisrapportørene som hadde okt sin pris med mer enn 20 prosent, ville dette ha gjort stort utslag i indeksen. Ettersom situasjonen for "matskap" er den samme for de fleste andre representantvarene, kan vi trekke den slutningen at valget av prisrapportører har hatt stor betydning for den forskjellige utvikling som indeksene viser. Det er imidlertid ikke mulig å kvantifisere dette, fordi de observerte forskjellene også kan skyldes andre forhold som vi vil kommentere i avsnitt 5.

16 SU 4.3x 5. Andre ulikheter I en indeks må en regne med at ulike typer målefeil kan forekomme. Dette gjelder spesielt bearbeidingsfeil og feil som skyldes at bedriftene skifter representantvare uten å melde fra om en eventuell samtidig standardendring. Vi anser ikke bearbeidingsfeil som noen alvorlig feilkilde i noen av indeksene. Den andre feiltypen har deriomt større sannsynlighet for å slå ut i Aspelin-Stormbulls indeks enn i Byråets. Dette har to årsaker. For det første er representantvareutvalget i Aspelin- Stormbulls indeks eldre enn i Byråets. Jo eldre en vare er, desto større er sannsynligheten for at den blir erstattet av en ny - og vanligvis bedre - vare. For det andre har Byrået bedre muligheter til å komme på sporet etter slike typer feil. Byrået kan sammenlikne prisutviklingen til hver prisrapportør med prisutviklingen til mange andre prisrapportører. Bedrifter med store hopp i prisutviklingen i forhold til andre bedrifter, blir alltid kontaktet med tanke på at årsaken kan være ny vare. Aspelin- Stormbull med bare en prisrapportør pr. vare har ikke denne kontrollmuligheten. En mulig feilkilde i Byråets indeks som ikke er tilstede i Aspelin-Stormbulls indeks, er at Byrået forste gang sendte ut sine prisskjemaer i juni Vi ba da om priser tilbake til januar Det er mulig at noen bedrifter av makelighetshensyn forte opp prisene for juni også i månedene januar-mai. Vi var oppmerksomme på denne feilkilden og gjorde en god del for å hindre at den skulle gi noe utslag. Blant annet ble alle bedrifter som ikke oppga prisendring for en vare i perioden, kontaktet dersom andre bedrifter oppga prisendring for samme vare. Vi mener derfor at denne feilkilden ikke kan tillegges vesentlig vekt. Dette kan også underbygges ved å se på endringene fra januar 1978 til juni 1978 og fra juni 1978 til januar 1979 i de to indeksene. Byråets indeks steg 1,3 prosent og 1,8 prosent i de to periodene, mens tilsvarende tall for Aspelin-Stormbulls indeks var 4,1 prosent og 3,9 prosent. Aspelin-Stormbull ligger m.a.o. klart over Byrået i begge periodene. En ser riktignok at "avstanden" mellom Byråets og Aspelin-Stormbulls indeks er større i forste enn i andre periode. Dette kan imidlertid godt skyldes andre forhold enn tilbakedatering av prisene. Byråets indeks ville for øvrig ikke steget mer enn 3,7 prosent fra 15/1-78 til 15/1-79 selv med samme "avstand" i første som i andre periode. En kan derfor høyst få forklart 0,6 av i alt 5,1 prosentenheter ved A trekke inn mulig undervurdering av prisøkningen i Byråets indeks i første halvår 1978 på grunn av at indeksen bygger på tilbakedaterte priser. Følgende varer, der Aspelin-Stormbull har registrert en annen prisutvikling enn Byrået, har hatt særlig stor betydning for forskjellen mellom indeksene: Vare Aspelin-Stormbull Byrået Prisendring i prosent Prisendring i prosent Betong 5,4 3,8 Trelast ,0 1,7 Gipsplater ,5 1,4 Innvendig dør 6,9 3,3 Kjøkkeninnredning 22,6 4,8 Garderobeinnredning 30,3 3,4 Trapperekkve rk ,4 0,0 6. Konklusjon Aspelin-Stormbulls indeks for byggevarer inkl. stål steg i perioden fra januar 1978 til januar ,1 prosentenheter mer enn i Byråets materialprisindeks for boligblokk. Vi mener at 2,3 prosentenheter av denne forskjellen skyldes at indeksene bygger på ulikt representantvareutvalg. De resterende 2,8 prosentenheter skyldes antakelig mest at Aspelin-Stormbulls prisrapportører har hatt en annen prisutvikling enn Byråets prisrapportører. Ulikt utslag av målefeil i de to indeksene kan imidlertid også ha hatt en viss betydning.

17 (SU nr. 29, 1980) MANEDSSTATISTIKK FOR PRIVATE OG OFFENTLIGE BANKER. MAI 1980 I 'Wet av mai 1980 steg de samlede disponerte utlån til næringslivet og privatpersoner fra de private og offentlige banker med mill.kr (1,2 prosent), mot en stigning på mill.kr (1,3 prosent) i mai 1979, viser forlopige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. I mai 1980 gikk forretningsbankenes utlån opp med mill.kr (2,1 prosent), sparebankenes med 343 mill.kr (0,9 prosent) og statsbankenes med 702 mill.kr (0,9 prosent). I mai 1979 gikk forretningsbankenes utlån opp med 750 mill.kr (1,7 prosent), sparebankenes med 374 mill.kr (1,1 prosent) og statsbankenes med 793 mill.kr (1,2 prosent). I Wet av de fem første måneder i 1980 steg de samlede disponerte utlån til næringslivet og privatpersoner fra de private og offentlige banker med 8,0 milliarder kroner (4,9 prosent) og utgjorde 170,3 milliarder kroner pr. 31. mai Forretningsbankenes utlån økte med 2,8 milliarder kroner (6,1 prosent) og utgjorde 48,5 milliarder kroner ved utløpet av mai Sparebankenes utlån gikk i samme periode opp med 0,9 milliarder kroner (2,3 prosent) til 38,6 milliarder kroner, mens statsbankenes utlån steg med 4,2 milliarder kroner (5,5 prosent) til 80,1 milliarder kroner. I samme tidsrom i 1979 steg de samlede utlån til næringslivet og privatpersoner fra de private og offentlige banker med 8,4 milliarder kroner (5,9 prosent). Utlånstallene for forretnings- og sparebankene er gitt ekskl. valutalån etter lisens, utbetalt f.o.m. 1. juli 1978.

18 SU 1.2 Tabell1.Alle banker. Balanse etter bankgruppe og finansobjekt. 31. mai 1979 og Mill.kr Norges Bank Aktiva 31/5 31/5 31/ * Gull, trekkrettigheter og reservepos. i IMF _ Post iron 31/5 1980* Postsparebanken 31/5 31/ * Forretningsbanker 31/5 31/ * Sparebanker 31/ /5 1980* Statsbanker 1. Gullbeholdning IMF Spes. trekkrettigheter i IMF _ 2. Reserveposisjon i IMF Lån til IMF _ 2. Sedler og skillemynt Bankinnskott på anfordring Norges Bank Postgiro Forretningsbanker Sparebanker Utenlandske banker Bankinnskott på tid Norges Bank Forretningsbanker Sparebanker Utenlandske banker Statskasseveksler _ Norske statskasseveksler _ _ 2. Utenlandske statskasseveksler Markedspapirer Ihendehaverobligasjoner Stats- og statsgaranterte Andre ordinære partialobligasjoner _ 7. Aksjer Utlån for avskr. 2) (disponert) Veksler Utlån mot avbetalingskontrakter Kassekreditt Byggelån _ Boligbyggelån med konverteringstilsagn fra statens boligbanker _ Andre boligbyggelån _ Byggelån til bergv. og industri Skipsbyggelån Andre byggelån Andre utlån med løpetid under 1 år Andre utlån med løpetid 1 år og over Valutalån etter lisens _ ) 12793) - 153) - 9. Andre fordringer Remburser _ Renter I regning med hovedkontor eller filial4) Statens konsoliderte konto Statens grunnfondsobligasjoner Annet5) Andre aktiva Aksjer og andeler i gårdselskaper Leieboerinnskott Maskiner, inv., transp.midler etc Bankbygn. og andre faste eiend. ekskl. funksjonærboliger og overtatte faste eiendommer _ Funksjonærboliger _ Overtatte faste eiendommer Immaterielle eiendeler _ 8. Annet Utgifter I alt for en bloc-avskrivninger i. en bloc-avskrivninger I alt etter en bloc-avskrivninger Spesifikasjon: Sedler og skillemynt, innskott i Norges Bank, på postgiro og norske statskasseveksler ) Enkelte tall avviker fra Postgiros egne tall på grunn av korreksjoner i mellomregnskapet med Norges Bank. 2) Utlånstallene i utenlandsk valuta for statsbankene er f.o.m. 31/ regnet etter dagens valutakurser. 3) Valutalån utbetalt f.o.m. 1/ ) For Postgiro og Postsparebanken mellomregnskap med Postverket. 5) For Norges Bank omfatter posten bl.a. motverdi til passivapost / /5 1980*

19 SU 1.3 Tabell 1 (forts.). Alle banker. Balanse etter bankgruppe og finansobjekt. 31. mai 1979 og Mill.kr 1) Postsparebanken banker Forretnings - Norges Bank Postgiro - Sparebanker Statsbanker PAssiva 31/5 31/5 31/5 31/5 31/5 31/5 31/5 31/5 31/5 31/5 31/5 31/ * * * * * ' 12. Sedler og skillemynt i omløp Bankinnskott på anfordring Fra kunder Folioinnskott i alt Lønnskonti.. _ Fra andre banker Postgiro _ _ - 2. Forretningsbanker Sparebanker Statsbanker Utenlandske banker _ Bankinnskott på tid Fra kunder På oppsigelse _ måneder måneder _ Langtidssparing, sparebrev o.l Termininnskott Innskott på andre vilkår Bundne innskott Sparing med skattefradrag Andre bundne innskott Fra banker Forretningsbanker _ Sparebanker _ Statsbanker Utenlandske banker _ ) Markedspapirer Ihendehaverobligasjonslån _ Norske kroner _ 15 15, N Utenlandsk valuta2) _ 267' Andre lån _ Aksepter _ Lån i Norges Bank3 ) Andre lån med løpetid under 1 år Forvaltningsbevis/andelsbevis Ansvarlig lånekapital Andre lån med løpetid 1 år og over Annen gjeld Bankremisser _ Bankgiro til disposisjon Remburskreditorer Skatteinnbetalinger Skatter Ikke hevet utbytte for tidl. år. _ Renter I regning med hovedkontor eller filial 4 ) IMF's beholdning av norske kr Annet Aksjekapital Motverdi av spes. trekkrettigheter i IMF Avsetninger _ Utbytte for siste år Andre avsetninger _ Fond Sparebankens fond Reservefond _ Skattefrie fond Andre bundne fond _ Gavefond Disposisjonsfond Andre fond _ Inntekter I alt Spesifikasjoner: Sparing med skattefradrag, beløp Tallet på konti, _1. Lønnskonti, tallet på konti, Sparing med lånerett, beløp ) Se note 1 under aktiva. 2) F.o.m. 31/ er tallet for statsbankene regnet etter valutakurser ved utgangen av vedkommende måned. 3) Posten omfatter 131 og 212 mill.kr pr. 31. mai 1980 for henholdsvis forretnings- og sparebankene som er innskott fra Norges Bank. Tilsvarende tall pr. 31. mai 1979 var 170 og 172 mill.kr. 4) Se note 4 under aktiva. 5) Tilsvarende tall for mars og april 1980 er korrigert, idet h.h.vis 140 og 145 mill.kr skal flyttes fra post til 16.2.

20 Tabell 2. Alle banker. Utlån, kassekreditter og byggelån til næringslivet og privatpersoner, etter bankgruppe. 31. mai 1979 og 1980 Norges Bank 31/ /5 1980* 31/ Postgiro 31/5 1980* Postspare- Forretningsbanken banker 31/5 31/5 31/5 31/ * * Sparebanker 31/ /5 1980* Statsbanker 31/ /5 1980* Mill.kr 1. Disponerte utlån l) til næringslivet og pri vatpersoner 2 ) Veksler Utlån mot avbetalingskontrakter Kassekreditt Byggelån Boligbyggelån vedr. statens boligbanker Boliobyggelan med konverteringstilsagn _ Boligbyggelån med attest Andre boligbyggelån Byggelån til bergv. og industri Skipsbyggelån Andre byggelån _ Andre utlån med løpetid under 1 år Andre utlån med løpetid 1 år og over Boligbyggelån med attest fra statens boligbanker , Andre utlån Kassekreditter og byggelån l)til næringslivet og privatpersoner2) I.Bevilgede beløp Kassekreditt Byggelan Boligbyggelån vedr. statens boligbanker Boligbyggelån med konverteringstilsagn _ Boligbyggelån med attest Andre boligbyggelån Byggelån til bergv. og industri Skipsbyggelån _ Andre byggelån Disponible kredittmidler Kassekreditt Byggelån Boligbyggelån vedr. statens boligbanker - _ Boligbyggelån med konverteringstilsagn Boligbyggelån med attest. _ Andre boligbyggelån Byggelån til bergv. og industri Skipsbyggelån Andre byggelån Utnyttingsgrad av kassekreditter og byggelån Kassekreditt Byggelån Boligbyggelån vedr. statens boligbanker Boligbyggelån med konverteringstilsagn 2. Boligbyggelån med attest Andre boligbyggelån Byggelån til bergv. og industri Skipsbyggelån Andre byggelån ) Utlånene er for en bloc-avskrivninger og ekskl. valutalån etter lisens. 2) Omfatter kommuneforvaltning og kommuneforetak, statsforetak, private ikke-personlige foretak, personlige foretak, personlig næringsdrivende, lønnstakere etc. og andre private sektorer. -

21 SU 1.5x Tabell 3. Alle banker. Fordringer og gjeld overfor utlandet, etter bankgruppe og finansobjekt. 31. mai 1979 og Mill.kr Norges Bank Postgiro Postsparebankebanken Forretnings- Sparebanker Statsbanker 31/5 31/5 31/5 31/5 31/5 31/5 31/5 31/5 31/5 31/5 31/5 31/ * * * * * * Fordringer på utlandet 1. Gull, trekkrettigheter og reservepos. i IMF Sedler og skillemynt Bankinnskott på anfordring Bankinnskott på tid Statskasseveksler Ihendehaverobligasjoner Aksjer Utlån før avskr. (disponert) Andre fordringer ) ) Andre aktiva I alt Gjeld til utlandet 13. Bankinnskott på anfordring Bankinnskott på tid Ihendehaverob1igasjonslån 2) Andre lån Annen gjeld Aksjekapital I alt ) Inklusiv 85 mill.kr pr. 31/ og 62 mill.kr pr. 31/ som er reguleringspost (agio). 2) I utenlandsk valuta. F.o.m. 31/ er tallet for statsbankene regnet etter dagens valutakurser.

22 SU 9.1 (SU nr. 29, 1980) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. RESULTATREGNSKAP 1978 OG 1979 Forretningsbankenes samlede utgifter gikk i løpet av 1979 opp med 845 mill.kr, mens sparebankenes utgifter steg med 782 mill.kr ifølge Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. Av de samlede utgifter i forretningsbankene på mill.kr utgjorde renteutgiftene mill.kr (51 prosent av de samlede utgifter) og utgiftene til lønninger mv mill.kr (16 prosent). I sparebankene utgjorde de totale utgifter mill.kr, og av dette falt mill.kr (57 prosent) på renter og 932 mill.kr (17 prosent) på lønninger mv. I løpet av 1979 steg renteutgiftene i forretningsbankene med 617 mill.kr (16 prosent) og utgiftene til lønninger med 110 mill.kr ( 8 prosent). Tilsvarende tall for 1978 var mill.kr (35 prosent) og 157 mill.kr (13 prosent). For sparebankene steg renteutgiftene i løpet av 1979 med 506 mill.kr (19 prosent) og lønnsutgiftene med 54 mill.kr (6 prosent). Tilsvarende tall for 1978 var 839 mill.kr (45 prosent) og 107 mill.kr (14 prosent). Av de samlede inntekter i forretningsbankene i 1979 utgjorde renteinntektene mill.kr (75 prosent av de totale inntekter) og provisjonsinntektene 910 mill.kr (10 prosent). I sparebankene var renteinntektene mill.kr (90 prosent) og provisjonsinntektene 313 mill.kr (6 prosent). I løpet av 1979 steg renteinntektene i forretningsbankene med mill.kr (18 prosent) og provisjonsinntektene med 18 mill.kr (2 prosent). Tilsvarende tall for 1978 var mill.kr ( 30 prosent) og 120 mill. kr (16 prosent). For sparebankene steg renteinntektene i løpet av 1979 med 730 mill.kr (17 prosent) og provisjonsinntektene med 41 mill.kr (15 prosent). Tilsvarende tall for 1978 var mill.kr (33 prosent) og 54 mill.kr (25 prosent).

23 SU 9.2 FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. RESULTATREGNSKAP ETTER FINANSOBJEKT 1978 OG ABSOLUTTE TALL (1 000.t:.,R) ("; PROSENT FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER UELP PR O - SE N T r'ro- SE'.;T JEL F PRO - PRO- SENT RENTER OG DISKONTO , Ej2 51, ,7 1. DANKINNSKOTT PA ANFORDRING ':) 7, C 6, ,2 1. FRA KUNDER , , ,6 1. FOLIOINNSKOTT , , ,5 2. LØNNSKONTI , , FRA ANDRE BANKER , C ,6 1. FORRETNINGSBANKER , , , ,4 2. SPAREBANKER , , C ,2 3. STATSBANKER , , UTENLANDSKE 3ANKER , , ANKINNSKOTT PR TID , ,7 1. FRA KUNDER , , , ,1 1. INNSKOTT PR OPPSIGELSE , , , MANEDER , , MANEDER MANEDER , , ,2 5. LANGTIDSSPARING O.L , , , ,6 2-, TERMININNSKOTT , , , UNDER 1 AR , , '.' , AR OG OVER , , , INNSKOTT PA ANDRE VILKAR , , , ,3 1. UNDER 1 AR , , R OG OVER , , , ,5 4. BUNDNE INNSKOTT , , , ,9 1. SPARING MED SKATTE- FRADRAG , , ,8 2. ANDRE BUNDNE INNSKOTT ,1 2. FRA ANDRE BANKER , , , FORRETNINGSBANKER , , , ,1 1. INNTIL 1 MANED , , , ,1 2. OVER 1 M3NED , , , ,0 2. SPAREBANKER , , , ,7 1. INNTIL 1 MANED , p , OVER 1 MANED , , , STATSBANKER , , ,8 1. INNTIL 1 MANED , , ,0 35 0,0 2. OVER 1 MANED , , ,8 4. UTENLANDSKE BANKER , , , ,0 1. INNTIL 1 MANED , , ,0 2. OVER 1 MANED MEN UNDER 1 AR , P.,7 9 0, , AR OG OVER , , IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN , ORDINkRE PARTIALOBLIGASJONS- LAN , ANDRE LAN , , , ,8 1. AKSEPTER VEKSELFINANSIERING ANDRE AKSEPTER LAN OG INNSKOTT I NORGES BANK , , , ,6 1. LAN , , , INNSKOTT , , , ANDRE LAN M.LØPETID UNDER 1 AR 342 0, , ,0 4. FORVALTNINGSBEVIS/ANDELSBEVIS , , , ,1 5. ANSVARLIG LANEKAPITAL b. ANDRE LAN MED LØPETID 1 AR OG OVER , , , ,1 5. ANNEN GJELD , , LØNNINGER OG HONORARER M.V , , ,7 1. GODTGJØRELSE TIL ANSATTE , , , ,0 1. LONNINGER, GRATIALER ETC. EKSKL. REVISJON OG GARDENS DRIFT , , , ,1 2. LONNINGER, GRATIALER ETC. REVISJON , , , LONNINGER,GRATIALER ETC. GARDENS DRIFT , , , ARBEIDSGIVERANDEL AV SOSIALE TRYGDEPREMIER , , ,1 5.LØPENDEPENSJONER , , , ,2 6. ORDINART TIL PENSJONSORDNING , , , ,5 7. EKSTRAORDINÆRT TIL PENSJONS- ORDNING , , , ,0 8. ANDRE UTGIFTER TIL FORDEL FOR DE ANSATTE , , , ,2

24 FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. RESULTATREGNSKAP ETTER FINANSOBJEKT 1978 OG 1979 OG PROSENT 4RS0LUTTE I! LL (1 000 KR) INNTEKTER FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER BELOP PRO- SENT BELOP PRO- SENT SELER PRO- SENT BELØP PRO- SENT. 41. RENTER, DISKONTO OG AKSJEUTBYTTE , , , ,2 1. BANKINNSKOTT P?, ANFORDRING , , , ,0 2. FORRETNINGSBANKER , , , Oa 2. SPARE5ANKER , , , ,2 3. UTENLANDSKE BANKER , , , ,0 2. BANKINNSKOTT P4 TID , , , ,2 1. NORGES BANK , SKATTEFRIE FONDSAVSETNINGER ANDRE BUNDNE INNSKOTT ,0-2. FORRETNINGBANKER , , , ,3 1. INNTIL 1 MANED , , , ,6 2. OVER 1 MANED , , , ,7 3. SPAREBANKER , , , ,7 1. INNTIL 1 MANED , , , ,5 2. OVER 1 MANED 274 0, , , ,2 4. UTENLANDSKE BANKER , , , ,2 1. INNTIL 1 MANED , , , ,2 2. OVER 1 MANED , , ,0 63 0,0 -Ç. STATSKASSEVEKSLER OG MARKEDSPAP , , , ,4 1. STATSKASSEVEKSLER , , , ,1 2. MARKEDSPAPIRER , , , ,3 4. IHENDEHAVEROBLIGASJONER , , , ,0 1. ORDINARE PARTIALOBLIGASJONER , , , ,0 MEN UNDER 1 AR 3. 1 AR OVER , ,0-1. STATS- OG STATS- GARANTERTE 03LIGASJONER , , , ,6 1. PREMIEOBLIGASJONER , , , ,0 2. ANDRE STATS- OG STATSGARANTERTE OBL , , , ,6 2. ANDRE ORDINARE 5. PARTIALOBLIGASJONER , , , ,4 2. KONVERTIBLE PARTIALOBL AKSJER , , , ,3 1. BORS- OG MEGLERNOTERTE , , , ,1 2. IKKE BORS- OG MEGLERNOTERTE , , , ,2 3. EGNE AKSJER UTLEN , , , ,3 1. VEKSLER , , , ,5 2. UTLAN MOT AVBETALINGS- KONTRAKTER , , , ,8 3. KASSEKREDITT , , , ,4 4. BYGGELEN , , , ,1 1. BOLIGBYGGELAN MED KONVER- TERINGSTILSAGN FRA STATENS BOLIGBANKER , , , ,7 2. ANDRE BOLIGBYGGELAN , , , ,8 3. BYGGELAN TIL BERGVERK OG INDUSTRI , , , ,7 0,0 1,9 4. SKIPSBYGGELAN 5. ANDRE BYGGELAN ,4 2, ,4 2, ,0 1, ANDREUTLEN MED LOPETIO UNDER 1 AR , , , ,2 6. ANDRE UTLAN MED LØPETID 1 AR OG OVER , , , ,3 9.VALUTALEN ETTER LISENS , , ,0 7. ANDRE FORDRINGER , , , ,0 42. PROVISJONER , , , ,6 1. KREDITTPROVISJON , , , ,0 1. VEKSLER , , , ,1 2. UTLEN MOT AVBETALINGS- KONTRAKTER , , , ,1 3. KASSEKREDITT , , , ,8 4. BYGGELAN , , , ,0 1. BOLIGBYGGELAN MED KONVER- TERINGSTILSAGN FRA STATENS BOLIGBANKER , , ,0 2. ANDRE BOLIGBYGGELAN , , ,5 3. BYGGEON TIL BERGVERK OG INDUSTRI , , , ,1 4. SKIPS3YGGELAN , , , ,0 5. ANDREBYGGELEN , , , ,4

25 Su 9.4 FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. RESULTATREGNSKAP ETTER FINANSOBJEKT 1978 OG ABSOLUTTE TALL (1 000 KR) OG PROSENT INNTEKTER (FORTS.) FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER ELOP PRO- SENT BELØP PRO- SENT BELØP PRO- SENTBELØP PRO- SENT 5.ANDRE dfcanmed LØPETID UNDER 1 AR , , ANDRE UTLAN MED LOPETID 1 AR OG OVER , , VALUTALANETTERLISENS ,0 2. BEREDSKAPSPROVISJON , , , ,1 3. PROVISJON VED KREDITTFORMIDLING , , , ,0 4. GARANTIPROVISJON , , , ,4 5. ANDRE PROVISJONER , , ,1 43. GEBYRER M V , ,6 1. GEBYRER KNYTTET TIL FORVALTNING, EMISJONER OG OMSETNING AV VERDI- PAPIRER , , , ,3 1. FORVALTNING , , , EMISJONER , , , ,1 3. FONDSFORRETNINGER , , ,1 4. ANDRE VERDIPAPIRGEBYRER , , , ,0 2. GEBYRER KNYTTET TIL BETALINGSFORMIDLING , , , ,4 3. ANDRE GEBYRER , , , REGNSKAPSFORING FOR KUNDER , ANDRE , , , BANKBYGNINGER OG ANDRE FASTE EIEND , , , ,2 1. BANKBYGN. O.A.FASTE EIENDOMMER EKSKL. FUNKSJONARBOLIGER OG OVERTATTE FASTE EIENDOMMER , , , ,2 1. BETALT LEIE , , , ,4 2. BEREGNET LEIE , , , ANDRE DRIFTSINNTEKTER , , , ,0 4. OPPSKRIVNINGER , , ,2 2.FUNKSJONÆRBOLIGER 812 0, , , ,0 1. BETALT LEIE 561 0, , , ,0 2. BEREGNET LEIE 43 0,0 56 0,0 46 0, ANDRE DRIFTSINNTEKTER ,0 13 0,0 4. OPPSKRIVNINGER OVERTATTE FASTE EIENDOMMER 251 0, , , ,0 1. BETALT LEIE 251 0, , , ,0 2. ANDRE DRIFTSINNTEKTER , , ,0 3. OPPSKRIVNINGER ANDRE INNTEKTER AV REELLE YTELSER , , , ,1 46. INNGATT PA TIDLIGERE AVSKREVNE BELOP,KURSGEVINSTER M V , , ,7 1. INNGATT PA TIDL. AVSKREVNE UTLAN , , ,0 2. INNGATT PA TIDL. TAP PA GARANTIER , KURSGEVINST PR VALUTABEHOLDNINGER OG VALUTATRANSAKSJONER , , , ,4 4. KURSGEVINST VED OMSETNING AV IHENDEHAVEROBLIGASJONER , ,1 5. KURSGEVINST VED OMSETNING AV AKSJER , , , ,0 6. GEVINST VED SALG AV FAST EIENDOM M.V , , ,1 7. OPPSKRIVNING AV IHENDEHAVEROBLIGASJONER , ,0 8. OPPSKRIVNING AV AKSJER , ,0 9. ANNEN GEVINST , , ,1 47. OVERFORT FRA AVSETNINGER , , ,3 1. EN BLOC-AVSKRIVNINGER PA UTLAN , , , ,3 2. ANDRE AVSETNINGER 275 0,0 50 0, , ,0 48. OVERFORT FRA FOND , , SPAREBANKENS FOND 191 0,0 20 0,0 2. RESERVEFOND 3. SKATTEFRIE FOND , ,0 10 0,0 4. ANDRE BUNDNE FOND , , , ,1 5. GAVEFOND ,1 6. DISPOSISJONSFOND I ALT , ,7, ,9_,

26 FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. RESULTATREGNSKAP ETTER FINANSOBJEKT 1978 OG ABSOLUTTE TALL (1 000 KR) OG PROSENT UTGIFTER (FORTS.) FORRETNINGSBANKER SPAREBANKER BELOP PRO- SENT BELOP PRO- SENT BELOP PRO- SENT BELØP SENT 2. HONORARER , , , p7 1. REPRESENTANTSKAP, FORSTANDER- SKAP, KONTROLLKOMITE OG VALGTE STYREMEDLEMMER , , ,4 2. REVISJON , , , ,2 3. ANDRE HONORARER , , , ,1 33. ANDRE KOSTNADER VEDR. BANKENS DRIFT , , , ,8 1. KOSTNADER TIL MASKINER, INVENTAR OG TRANSPORTMIDLER , , ,3 1. DRIFTSUTGIFTER , , , ,9 2. AVSKRIVNINGER , , , ,4 3. NEDSKRIVNINGER , ,0 2. UTGIFTER TIL BANKLOKALENE , , , LEIE, BETALT OG BEREGNET , ANDRE DRIFTSUTGIFTER , , , ,5 3. EKSTERN DATABEHANDLING , , ,6 4. PORTO, TELEGRAM, TELEFON, TELEX ETC , , , ,0 5. KONTORREKVISITA , , , ,6 6. ANDRE , , ,6 34. BANKBYGNINGER OG ANDRE FASTE EIEND , , , ,0 1. BANKBYGN. O.A. FASTE EIEND. EKSKL. FUNKSJONARBOLIGER OG OVERTATTE FASTE EIENDOMMER , , , ,0 1. DRIFTSUTGIFTER , r , AVSKRIVNINGER , , P NEDSKRIVNINGER , , , ,0 2. FUNKSJONARBOLIGER , , , ,0 1. DRIFTSUTGIFTER , , OPO 2. AVSKRIVNINGER OPO 400 0,0 500 OPO 3. NEDSKRIVNINGER ,0 3. OVERTATTE FASTE EIENDOMMER 132 0, , , ,0 1. DRIFTSUTGIFTER 128 OPO 214 0, , ,0 2. AVSKRIVNINGER 4 0, , , ,0 3. NEDSKRIVNINGER TAP PA UTLAN, KURSTAP M.V , , , ,6 1. TAP PA UTLAN , , , ,3 2. TAP PR GARANTIER , , , ,0 3. KURSTAP PA VALUTABEHOLDNINGER OG VALUTATRANSAKSJONER , , OPO KURSTAP VED OMSETNING AV IHENDEHAVEROBLIGASJONER , , ,1 5. KURSTAP VED OMSETNING AV AKSJER , ,1 27 0, ,0 6. TAP VED SALG AV FAST EIENDOM M.V , , , ,0 7. NEDSKRIVNING PR IHENDEHAVEROBLIGASJONER 676 0,0 73 0, , ,1 36. NEDSKRIVNING PA AKSJER , OPO , ,0 9. ANDRE TAP , , , ,1 ANDRE OVERFORINGER UTAD , , P ,8 1. AVGIFT TIL SIKRINGSFONDET , , , ,4 2. GAVER , , , ,4 3. ANDRE OVERFORINGER , , ,0 37. SKATTER (PAREGNEDE + FOR LITE AVSATT - FOR MEGET AVSATT) , ,1-38. AVSETNINGER , , , ,8 1. UTBYTTE , EN BLOC-AVSKRIVNING PA UTLAN , , , ,7 3. ANDRE AVSETNINGER 50 0,0 50 0, ,1 39. OVERFORT TIL FOND , , , ,5 1. SPAREBANKENS FOND , ,9 2. RESERVEFOND , , SKATTEFRIE FOND , , ANDRE BUNDNE FOND , , , P5 5. GAVEFOND ,1 6. DISPOSISJONSFOND , , I ALT , , , ,9

27 SU 8x (SU nr. 29, 1980) GJENNOMSNITTLIG TIMEFORTJENESTE I PRIVAT BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET I 1. KVARTAL 1980 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 19, 1980) I privat byggevirksomhet var den gjennomsnittlige timefortjeneste i 1. kvartal 1980 kr 43,06 og i anleggsvirksomhet kr 57,27. Betalingen for bevegelige helgedager er ikke tatt med i disse fortjenestetallene, men er beregnet særskilt og utgjør kr 1,44 pr. time i byggevirksomhet og kr 1,18 pr. time i anleggsvirksomhet. Fra 1. kvartal 1979 til 1. kvartal 1980 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste med 4,4 prosent i byggevirksomhet og med 4,3 prosent i anleggsvirksomhet. Statistikken bygger på oppgaver fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. Gjennomsnittlig timefortjeneste (ikke medregnet betaling for bevegelige helgedager) i privat bygge- og anleggsvirksomhet. Kr 1979.kv. 2.k v. 3.k 4.k k. VOKSNE MENN Bygge- og anleggsvirksomhet i alt... 43,62 44,94 45,16 46,12 45,23 Byggevirksomhet 41,24 42,55 41,89 43,62 43,06 Fagarbeidere (offshorearb. ikke medregnet) 41,24 41,82 41,72 43,35 42,55 Hjelpearbeidere (offshorearb. ikke medregnet) 35,05 36,03 36,13 36,30 36,02 Anleggsvirksomhet 54,93 56,15 58,70 58,22 57,27

28 SU 6.1 (SU nr. 29, 1980) SKIPSOPPLEGG PR. 30. JUNI 1980 Statistisk Sentralbyrås statistikk over skipsopplegg i norske havner viser at 9 tankskip på til sammen bruttotonn lå i opplag ved utgangen av juni. I utlandet lå det i folge de opplysninger Statistisk Sentralbyrå har 4 norske tankskip på til sammen bruttotonn. Opplangstonnasjen i alt utgjorde 5,8 prosent av handelsflåten, mot 5,3 prosent måneden for. (Tallene for perioden mars-mai er rettet). Ved utgangen av juni 1979 lå 8,8 prosent av handelsflåten i opplag. Siden utgangen av mai er 1 tankskip på bruttotonn lagt opp i Norge. Statistikken omfatter norske handelsskip på 500 bruttotonn og over som ligger i opplag,med eller uten mannskap ombord. Skip som reparere eller venter på plass ved verksted er ikke tatt med i statistikken. Skip som ligger i opplag for befrakters regning og skip som nyttes som lagerskip er derimot med.

29 SU 6.2 Tabell 1. Norske handelsskip i opplag ved utgangen av måneden I ALT : I alt Tankskip Tørrlastskip Pst. av Pst. av Pst. av SkipTonnasje tonnasje Skip Tonnasje tank- Skip Tonnasje torrlastg, alti tonnasjel) tonnasjel) Br.tonn Br.tonn Br.tonn Juni , , Juli , , August , , ,0 September , , ,0 Oktober , , ,0 November , , ,0 Desember , , , : Januar , , ,0 Februar 9, , 2, ,12, ,0 2) 2) Mars 9 L / ' ) 5,1 2.( ,0 ' 2 ) April 12 2) ) 5,4 12 2) ) 8 8 I ' 2) 12 Mai 2) ) 53, 2) 2) ) 8, Juni , , I NORGE : Juni Juli , ,4 _ , ,7 _ - - August , , ,0 September , , ,0 Oktober , , ,0 November , , ,0 Desember , , , : Januar , , ,0 Februar , , ,0 Mars , , ,0 April , , Mai , , Juni , ,8 - I UTLANDET 3) : Juni , ,5 _ Juli , , August , ,8 _ September , , Oktober , ,8 _ November , ,8 _ Desember _ : Januar _ - _ Februar _ - _ -2) Mars 2) -2) 2) 2) ) ' 2) ) 1 April ) ) 42) Mai ' 2) 2) ) 2,2 2) Juni , ) ' 2) 3 ' 8 2) 3,6 3,6 1) Regnet etter Statistisk Sentralbyrås kvartalsstatistikk over handelsflåtens størrelse. 2) Tallene er rettet. 3) Etter oppgaver i Norges Handels- og Sjøfartstidende.

30 SU 6.3x Tabell 2. Skip i opplag i norske havner pr. 30. juni 1980 efter byggeår og størrelse Alle skip i opplag I alt Byggeår For og senere Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skis Tonnasje Skis Tonnasje Skis Tonnasje Br.tonn Br.tonn Br.tonn Br.tonn Br.tonn I ALT br.t " " _ _ _ br.t. og over _ Tankskip 1) I ALT br.t _... _ _ _ _ br.t. og over Tørrlastskip I ALT 1) Av tankskipene var 1 gasstankskip på bruttotonn.

31 SU 13x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA I JUNI OG HITTIL I JULI 1980 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Elektrisitetsstatistikk 1978 Sidetall 96 Pris kr 11,00 Sosialstatistikk 1977 Sidetall 91 Pris kr 13,00 Veitrafikkulykker 1978 Sidetall 155 Pris kr 11,00 Sjoulykkesstatistikk 1979 Sidetall 60 Pris kr 11,00 Kredittmarkedstatistikk Livs- og skadeforsikringsselskaper mv Sidetall 40 Pris kr 9,00 Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember Sidetall 159 Pris kr 13,00 Regnskapsstatistikk 1978 Engroshandel Sidetall 101 Pris kr 11,00 Statistisk fylkeshefte 1980 Nordland Sidetall 263 Pris kr 15,00 Statistisk fylkeshefte 1980 Troms Sidetall 203 Pris kr 15,00 Helsestatistikk 1978 Sidetall 118 Pris kr 13,00 Fritidshusundersøkelse 1978 Sidetall 77 Pris kr 11,00 Industristatistikk 1978 Sidetall 198 Pris kr 15,00 Inntektsstatistikk 1976 Sidetall 188 Pris kr 13,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1979 Sidetall 53 Pris kr 11,00 I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Yrke og fødsel En undersøkelse over betydningen av kvinners yrkesaktivitet for opptreden av fosterskader Sidetall 93 Pris kr 11,00 (RAPP nr. 80/9) Statistikk fra det økonomiske og medisinske informasjonssystem Alminnelige somatiske sykehus 1978 Sidetall 65 Pris kr 11,00 (RAPP nr. 80/10) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over Pris: Årsabonnement kr 50,00 utenrikshandelen. Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

32