Nr. 47/ november 1980 INNHOLD

Transkript

1 Nr. 47/ november 1980 INNHOLD Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenrikshandelen i oktober og januar-oktober Foreløpige tall Innførsel og utførsel etter transportmåte i 1. kvartal 1980 Landbruksteljinga Ein del førebels resultat for Vest-Agder Engrosprisindeksen for oktober 1980 Produsentprisindeksen for oktober 1980 Skipsopplegg pr. 31. oktober 1980 Ordretilgangen i 3. kvartal 1980 og ordrereserven pr. 30. september 1980 Ordrestatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet for 3. kvartal 1980 Forretnings- og sparebanker og Postsparebanken. Ihendehaverobligasjoner, utlån, innskott og lån etter sektor. September 1980 Skadeforsikringsselskaper. Kvartalsstatistikk pr. 30/ Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember 1979 Aldershjem 1979 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 10, 1980 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå hittil i november 1980 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra de tte heftet. Nærmere opplysninger og mer detalje rte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

2 SU 4x (SU nr. 47, 1980) Aktuelle konjunkturtall for Norge P76-ii-iiiT/is endring fra samme Prosentvis endring fra samme periode ett år tidligere måned ett år tidligere Jan.-mars April-juni Juli-sept. Juli Aug. Sept Arbeidsmarkedet: Arbeidsløyse i alt Av dette: Industri, bygge- og anleggsvirksomhet Ledige plasser2) Stramhetsindikatorl) Industriproduksjon: Industri 3,4 3,6-0,9 3,4-1,4-2,6 Bergverk, industri og kraftforsyning 15,0 12,8-1,4-6,5 2,4-1,7 Produksjon etter anvendelse: Eksport 17,4 14,1-0,9-8,0 4,6-1,0 Konsum 3,7 2,6-2,3 0,3-2,5-3,4 Investering 8,0 5,6-0,1-0,6-0,3 0,1 Vareinnsats i bygg og anlegg 5,7 6,2-1,9 6,5-1,5-5,8 Vareinnsats ellers 5,8 2,2-3,4-2,1-3,64,1 Byggevirksomhet: Rygg satt i gang, boliger Rygg satt i gang, industribygg Bygg under arbeid, boliger Bygg under arbeid, industribygg Detaljomsetning: I alt Utenrikshandel: Eksportverdi, medr. nye skip Importverdi, uten skip Innførselsoverskott i alt Eksportvolum, uten skip 3 ) Importvolum, uten skip3) Sjøfart: Turfrakter, tørrlastskip Turfrakter, tankskip Skip i opplag Penger og kreditt4): Forretningsbankenes innenlandske utlån til andre enn finansinstitusjoner Forretningsbankenes beholdning av primære likvider Priser: Eksportpriser, uten skip 3 ) Importpriser, uten skip 3 ) Bytteforhold, uten skip 3) Konsumprisindeks Aksjeindeks 2 ) ) Registrerte ledige plasser i løpet av perioden (medregnet beholdning ved periodens begynnelse) i prosent av det tilsvarende antall arbeidssøkende. 2) Gjelder periodene feb.-april, mai-juli, aug.-okt ) Gjelder periodene okt.-des., jan.-mars, april-juni 1979/80. 4) Gjelder periodene des.-feb., mars-mai, juni-aug. 1979/80.

3 SU 5x (SU nr. 47, 1980) UTENRIKSHANDELEN I OKTOBER OG JANUAR-OKTOBER FORELØPIGE TALL Verdien av utenrikshandelen uten skip i oktober 1980 viste en innførsel på mill.kr og en utforsel på mill.kr, ifølge Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver. I oktober 1979 var tallene henholdsvis og mill.kr. Holdes skip, bore- og produksjonsplattformer mv., og for eksport dessuten råolje og gass utenfor, var import- og eksportverdien og mill.kr i oktober 1980, mot henholdsvis og mill.kr i oktober I januar-oktober 1980 var innførselen uten skip mill.kr og uten skip, bore- og produksjonsplattformer mv mill.kr. I samme tidsrom i 1979 var tallene mill.kr og mill.kr. Eksportverdien uten skip var mill.kr i janaur-oktober 1980 og uten både skip, bore- og produksjonsplattformer mv., råolje og gass mill.kr, mot henholdsvis og mill.kr i de samme måneder i Verdien av utfort Nordsjøolje var i oktober mill.kr og i januar-oktober mill.kr, mot mill.kr og mill.kr i Verdien av gass utført fra Ekofisk og Frigg er for oktober beregnet til 995 mill.kr og for januar-oktober til mill.kr mot henholdsvis 588 mill.kr og mill.kr i Sesongkorrigerte tall for august-oktober 1980 uten skip, bore- og produksjonsplattformer mv. og for utførsel også uten råolje og gass, viste en nedgang på importverdien og eksportverdien på henholdsvis 2,5 og 8,2 prosent sammenliknet med foregående tremånedersperiode. Tabelloversikt. Mill.kr Oktober Endring i pst. Jan.-okt Endring i pst. 1. Innførsel uten skip , ,7 2. Innførsel uten skip, bore- og produksjonsplattformer mv , ,1 3. Utførsel uten skip , ,2 4. Utførsel uten skip, råolje, gass og bore- og produksjonsplattformer mv , ,6 5. Innførselsoverskott uten skip (1-3) , Innførselsoverskott uten skip, råolje, gass, bore- og produksjonsplattformer mv. (2-4) , ,1

4 (SU nr ) INNFØRSEL OG UTFORSEL ETTER TRANSPORTMATE I 1. KVARTAL 1980 I 1. kvartal 1980 utgjorde vekten av innførte varer (unntatt fly, skip o.a. flytende innretninger) i alt tusen tonn. Av dette ble tusen tonn (27 prosent) fraktet med norske skip, tusen tonn (59 prosent) med utenlandske skip, 108 tusen tonn (2 prosent) med jernbane eller bil på ferje, 305 tusen tonn (4 prosent) med jernbane, 585 tusen tonn (8 prosent) med bil og 3 tusen tonn (0,04 prosent) med fly. Vekten av utførte varer i 1. kvartal 1980 utgjorde i alt tusen tonn. Med norske skip ble det fraktet tusen tonn (14 prosent), med utenlandske skip tusen tonn (14 prosent), med jernbane eller bil på ferje 57 tusen tonn (0,3 prosent), med jernbane 167 tusen tonn (1 prosent), med bil 420 tusen tonn (2 prosent) og med fly snautt 1 tusen tonn. RA mineralolje og gass utført i rm. utgjorde tusen tonn (68 prosent). Fordelingen på varegrupper viser at 40 prosent av den innførte mengde bestod av mineralolje, mineraloljeprodukter og gass. Videre var det 9 prosent for henholdsvis rå mineraler og andre malmer enn jernmalm og 6 prosent for henholdsvis fast brensel, kjemiske produkter og metaller. For utforselen var vektandelen 74 prosent for rå mineralolje, mineraloljeprodukter og gass, 5 prosent for jernmalm og skrapjern og 4prosent for henholdsvis rå mineraler, unntatt malmer og for metaller.

5 - - - SU 9.2x Innførsel og utforsel etter transportmate i 1. kvartal ) tonn Varegruppe2) Innførsel I alt Med Med Med Med norske utenl jern- Med ferje bil ski ski bane 176,3 1. Korn 16,4 159,1 0,1 0,3 0,5 2. Frisk frukt og grønnsaker 3. Andre matvarer, forstoffer, drikkevarer og tobakk 4. Fett, fete oljer og oljefrø 5. Tommer, trelast 6. Gjødsel 7. Rå mineraler, unntatt malmer 8. Jernmalm og skrapjern 9. Andre malmer 10. Andre råvarer 11. Fast brensel 12. Mineralolje, -produkter og gass 13. Mineralsk tjære og naturgass 14. Kjemiske produkter 15. Kalk, sement o.a. mineralske produkter 110,8 9,2 5,9 11,7 30,2 53,9 0,0 16. Metaller 17. Arbeider av uedle metaller 18. Maskiner og transportmidler (unntatt skip og fly o.a. flytende innretn.) 19. Diverse ferdigvarer 20. Annet, uspesifisert 82,0 25,0 22,6 13,5 10,6 10,2 0,0 389,9 42,3 156,4 190,9 0,3 173,2 114,9 6,7 55,4 39,5 0,1 10,5 3,7 5,9 5,7 16,4 0,2 Med Andre.0transportl 'y midler 179,3 40,7 67,0 9,4 25,1 37,0 0,0 0,0 122,8 6,2 112,5 1,3 0,9 1,9 0,0 269,9 28,1 12,1 1,2 47,2 181,3 0,0 239,8 91,8 147,5 0,1 0,3 0,2 0,0 600,9 212,4 341,9 2,7 2,3 41,7 0,0 0,0 57,6 6,4 43,8 6,8 0,6 641,1 189,3 449,3 0,2 0,7 1,6 0,0 0,0 101,3 34,4 6,5 2,8 45,0 12,4 0,2 0,0 385,2 195,7 186,2 0,1 1,0 2, ,4 572, ,5 2,5 3,1 6,7 0,0 0,0 38,3 21,4 16,8 0,0 0,0 0,0 380,9 128,8 151,9 19,5 13,0 67,5 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 40,4 26,5 15,9 33,8 38,1 1,4 0,3 18,1 11,9 20,4 42,3 96,6 1,0 0,7 0,0 0,0 0,0 0,2 0,1 0,0 0,0 I alt 6 916, , ,9 108,3 305,2 584,5 3,1 1,0 Utførsel 1. Korn 0, 0 2. Frisk frukt og grønnsaker 3. Andre matvarer, forstoffer, drikkevarer og tobakk 4. Fett, fete oljer og oljefrø 5. Tommer, trelast 6. Gjødsel 7. Rå mineraler, unntatt malmer 8. Jernmalm og skrapjern 9. Andre malmer 10. Andre råvarer 11. Fast brensel 12. Mineralolje, -produkter og gass Mineralsk tjære og naturgass 14. Kjemiske produkter 15. Kalk, sement o.a. mineralske produkter 16. Metaller 17. Arbeider av uedle metaller 18. Maskiner og transportmidler (unntatt skip og fly o.a. flytende innretn.) 19. Diverse ferdigvarer 20. Annet, uspesifisert 0,2 197,3 47,0 225,0 459,2 620,9 894,0 291,4 214,5 4, ,2 10,0 334,8 205,7 632,5 29,7 47,3 334,2 0,2 86,2 28,2 43,3 189,2 324,6 136,2 107,4 60,3 4,0 575,7 3,9 93,8 141,0 440,5 6,5 8,4 123,0 0,0 0, 0 0,0 0,0 0,0 0,2 52,3 4,6 8,0 46,2 0,1 0,0 10,7 0,8 1,2 5,9 32,6 6,8 61,1 81,2 250,3 14,7 5,1 283,7 1,8 2,8 7,9 754,0 0,1 3,6 0,1 171,8 3,4 4,8 3,9 0,0 0,0 101,6 2,5 6,8 43,3 0,1 0,0 0,3 0,0 0,1 0,0 386,9 0,0 0,5 1,4 0, ,7 6,1 0,0 0,0 137,4 7,4 10,5 85,6 0,1 0,0 27,2 2,0 10,8 24,7 0,0 129,0 3,6 20,0 39,5 0,0 8,2 1,5 1,9 11,6 0,0 5,2 4,7 6,1 22,4 0,5 138,5 17,3 14,5 40,7 0,2 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 I alt , , ,9 56,7 167,4 419,6 0, ,8 1) Unntatt fly, skip o.a. flytende innretninger. 2) Varenomenklaturen for transportstatistikken i Europa (CTSE).

6 SU 12.1 LANDBRUKSTELJ INGA 1979 EIN DEL FØREBELS RESULTAT FOR VEST-AGDER I tillegg til dei fylka det er gitt forebels resultat for tidlegare, har Statistisk Sentralbyrå no klar førebels resultat frå Landbruksteljinga 1979 for Vest-Agder. Samstundes med publiseringa i Statistisk ukehefte blir det gitt fleire resultat frå teljinga i serien Nye distriktstall. Fylka Hordaland, More og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Finnmark er enno ikkje klare for førebels publisering. Dei endelege tabellpublikasjonane for Landbruksteljinga 1979 kjem i 1981 og 1982.

7 SU 12.2 Tabell 1. Eigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal, etter storleiken på jordbruksarealet. Kommune Jordbruksareal. Dekar I alt og over VEST- AGDER Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Sogne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Tabell 2. Eigedomar med minst 25 dekar produktivt skogareal, etter storleiken på skogarealet. Kommune Skogareal. Dekar I alt og over VEST- AGDER 1967 Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Sogne Marnardal Aseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Si rdal

8 SU 12.3 "(tabell 3. Driftseiningar, etter storleiken på jordbruksareal i drift, kommune og leigd jordbruksareal Jordbruksareal i drift. Dekar I alt 5,0-20,0-50,0-1O-0,0-200,0-300,0-500,0 19,9 49,9 99,9 199,9 299,9 499,9 og over VEST - AGDER Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Sogne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Utan leigd areal ,1-19,9 dekar ,0-49,9 " ,0-99,9 it ,0-199,9 " ,0 dekar og over _ _ Tabell 4. Fordelinga av totalarealet hos dei som er med i teljinga. Kommune. Dekar Areal i alt Jord- Produkbruks- tiv areal barskog Produktiv lauvskog Anna Areal fast- Myr Areal til mark under over hus, under grensa grensa private grensa for for vegar for produk- produkmv. på produk- tiv tiv innmark tiv skog skog skog VEST-AGDER Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Sogne Marnardal Aseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal

9 SU 12.4 Tabell 5. Bruken av jordbruksarealet i drift, etter bruksstorleik. Driftseiningar med minst 5 dekar i drift. Dekar Jordbruksareal drift. alt -Korn, erter og oljevekstar til mogning Grønfór og Posilo- teter vekstar Grensaker PA friland Frøeng og eng til silo/ høy Anna open Aker og hageareal Kulturbeite VEST-AGDER Jordbruksareal i drift 5,0-19,9 dekar ,0-49,9 " ,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0 dekar og over Tabell 6. Brukarar som dyrkar ymse vekstar og gjennomsnittleg areal pr. dyrkar. Driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Tal dyrkarardekar pr. dyrkar Vekstslag Jordbruksareal i drift ,2 36,6 43,6 Korn, erter og oljevekstar til mogning ,6 9,8 21,6 Poteter ,6 1,6 1,5 Gronsaker på friland ,8 1,2 1,3 Eng til slått OS ,0 30,4 Kulturbeite ,5 13,1 16,8

10 SU 12.5x Tabell 7. Husdyr pr. 20. juni 1979, etter bruksstorleik. Driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Storfe Mjølkei alt Hest Sau Geit Svin kyr KyTTTI71= gar på- Verpe- sette lions til verpehems VEST-AGDER Jordbruksareal i drift 5,0-19,9 dekar... 20,0-49,9 "... 50,0-99,9 " ,0-199,9 " ,0-499,9 " ,0 dekar og over Tabell 8. Brukarar med ymse husdyrslag og gjennomsnittleg dyretal hos desse. Driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Dyreslag Tal brukarar Dyr pr. brukar Storfe i alt Mjølkekyr Sau Svin Verpehons ,3 7,3 11, ,2 3,7 6, ,3 23,7 33, ,8 12,8 30, ,8 85,4 253,8

11 SU 6x (SU nr. 47, 1980) ENGROSPRISINDEKSEN FOR OKTOBER 1980 (1977 = 100) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands) viste en stigning på 0,8 prosent fra september til oktober Indekstallene var henholdsvis 134 og 135. Fra oktober 1979 til oktober 1980 steg engrosprisindeksen med 14,4 prosent, og i gjennomsnitt for de ti første månedene i år var indeksen 14,7 prosent høyere enn i tilsvarende periode i Indeksen for hovedgruppen matvarer steg med 2,1 prosent fra september til oktober i år. I samme tidsrom steg indeksen for gruppen forskjellige ferdigvarer med 0,7 prosent. For hver av de tre gruppene råvarer, ikke spiselige, brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft og dyrefett, plantefett og voks steg indeksen med 0,5 prosent. Indeksen for maskiner og transportmidler steg med 0,4 prosent, og for hver av de tre gruppene drikkevarer og tobakk, kjemikalier og bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale steg indeksen med 0,3 prosent. Fra oktober 1979 til oktober 1980 viste varer til konsum 13,1 prosent stigning, varer til investering 7,2 prosent stigning og varer til vareinnsats i bygg og anlegg 14,3 prosent stigning. Engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands) 1977 = 100 Endring i prosent Vekt Okt. Sept Jan.-okt Okt / okt.1980 jan.-okt.1980 okt.1980 Total 1 000, ,8 14,7 14,4 Matvarer og levende dyr 210, ,1 10,7 16,1 Drikkevarer og tobakk 20, ,3 3,4 4,9 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 94, ,5 13,3 14,9 Brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft m v 128, ,5 39,6 30,7 Dyre- og platefett, voks 5, ,5 0,2-0,6 Kjemikalier 64, ,3 13,8 9,8 Bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale 217, ,3 10,9 10,4 Maskiner og transportmidler 157, ,4 7,7 7,0 Forskjellige ferdigvarer 95, ,7 11,6 11,6 Engrosprisindeks etter visse anvendelser: Konsum 226, ,9 11,2 13,1 Investering 81, ,3 7,5 7,2 Vareinnsats i bygg og anlegg 102, ,3 12,3 14,3

12 SU 7x (SU nr. 47, 1980) PRODUSENTPRISINDEKSEN FOR OKTOBER 1980 (1977 = 100) Statistisk Sentralbyrås prisindeks for produksjonen i bergverksdrift, indsutri og kraft - forsyning, produsentrprisindeksen, steg med 0,8 prosent fra september til oktober Indekstallene var henholdsvis 129 og 130. Fra oktober 1979 til oktober 1980 steg produsentprisindeksen med 12,9 prosent, og i gjennomsnitt for de ti forste månedene i år var indeksen 13,5 prosent høyere enn i tilsvarende periode i For industri steg indeksen med 0,8 prosent fra september til oktober 1980, for kraftforsyning med 0,6 prosent, mens indeksen for bergverksdrift var uendret. Produsentprisindeksen for oktober 1980 (1977 = 100) Okt Endring i prosent Sept Jan.-okt Okt okt jan.-okt okt BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 130 0,8 13,5 12,9 BERGVERKSDRIFT ,2 26,7 Bryting og utvinning av malm 124-0,7 23,9 17,0 INDUSTRI 129 0,8 12,9 12,6 Prod. av næringsmidler, drikkevarer og tobakk 125 1,4 7,5 12,4 Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 122 0,1 8,2 9,3 Prod. av trevarer 126 2,0 12,8 16,4 Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet 116 1,2 8,9 10,4 Prod. av kjem. prod., mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 149 0,7 24,6 19,5 Prod. av mineralske produkter 127 2,3 11,1 15,4 Prod. av metaller 138-0,6 19,0 7,7 Prod. av verkstedprodukter 122 0,3 9,0 10,3 KRAFTFORSYNING 135 0,6 10,3 10,6

13 (SU nr. 47, 1980) SKIPSOPPLEGG PR. 31. OKTOBER 1980 Statistisk Sentralbyrås statistikk over skipsopplegg i norske havner viser at 6 tankskip på til sammen bruttotonn og 2 tørrlastskip på til sammen bruttotonn lå i opplag ved utgangen av oktober. I utlandet lå det ifølge opplysninger i Norges Handels- og Sjøfartstidende 2 norske tankskip på til sammen bruttotonn og 2 tørrlastskip på til sammen bruttotonn i opplag. Opplagstonnasjen i alt utgjorde 3,6 prosent av handelsflåten, det samme som måneden for. Ved utgangen av oktober 1979 lå også 3,6 prosent av handelsflåten i opplag. Det var ingen endring i opplagsflåten i Norge i oktober. I utlandet har den norske opplagsflåten økt med 2 tørrlastskip på til sammen bruttotonn. Statistikken omfatter norske handelsskip på 500 bruttotonn og over som ligger i opplag, med eller uten mannskap ombord. Skip som reparerer eller venter på plass ved verksted er ikke tatt med i statistikken. Skip som ligger i opplag for befrakters regning og skip som nyttes som lagerskip er derimot med.

14 SU 11.2 Tabell 1. Norske handelsskip i opplag ved utgangen av måneden alt Tankskip Tørrlastskip Pst. av Pst. av Pst. av Skip Tonnasje tonna5je Skip Tonnasje tank- Skip Tonnasje tørrlasti alt')tonnasje tonnasjel) Br. tonn Br. tonn Br. tonn I ALT 1979 Oktober , , ,0 November , , ,0 Desember , , , Januar , , ,0 Februar , , ,0 Mars , , ,0 April , , Mai , , Juni , , Juli , , August , , ,0 September , , ,0 Oktober , , ,1 I NORGE 1979 Oktober November , , , , , ,0 Desember , , , Januar , , ,0 Februar , , ,0 Mars , , ,0 April , , Mai , , Juni , , Juli , , August , , September , , ,0 Oktober , , ,0 I UTLANDET 2) 1979 Oktober ,5 November ,5 Desember ,8 0, Januar Februar Mars , , April , ,8 - Mai , ,6 - Juni , , Juli , ,8 - August , ,8 - - September... Oktober , , , , ,1 1) Regnet etter Statistisk Sentralbyrås kvartalsstatistikk over handelsflåtens størrelse. 2) Etter oppgaver i Norges Handels- og Sjøfartstidende.

15 - - SU 11.3x Tabell 2. Skip i opplag i norske havner pr. 31. oktober 1980 etter byggeår og størrelse Alle skip i opplag I alt Byggeår For og senere Ski s Tonnasje Ski Tonnasje Ski Tonnasje Ski Tonnasje Ski Tonnasje r. tonnbr.tonn ;r.tonn r.tonn r.tonn I ALT br.t br.t. og over Tankskip 1) I ALT br.t _ _ _ _ br.t. og over Tørrlastskip IALT br.t br.t. og over ) Av tankskipene var 1 gasstankskip på bruttotonn.

16 -SU 2.1 (SU nr. 47, 1980) ORDRETILGANGEN I 3. KVARTAL 1980 OG ORDRERESERVEN PR. 30. SEPTEMBER 1980 Statistisk Sentralbyrås indeks over verdien av ordretilgangen for produksjon av metaller og verkstedprodukter i alt var 6 prosent høyere i 3. kvartal 1980 enn i 3. kvartal Totalindeksene var 136 for 3. kvartal 1980 og 129 for 3. kvartal 1979 (1976 = 100). For produksjon av verkstedprodukter unntatt produksjon av transportmidler og oljerigger m.m. var ordretilgangen 3.prosent!were, og for produksjon av metaller var det 9 prosent nedgang. For innenlandske ordrer var det sterkest økning for produksjon av maskiner og produksjon av transportmidler. For eksportordrer var det sterkest nedgang for produksjon av elektriske apparater og materiell og produksjon av transportmidler. Verdien av ordrereserven til hjemmemarkedet for produksjon av metaller og verkstedprodukter viste 5 prosent økning, mens det til eksportmarkedet var 8 prosent nedgang i løpet av 3. kvartal For produksjon av tekstilvarer var ordretilgangen i 3. kvartal prosent lavere enn i 3. kvartal Ordrereserven gikk ned 14 prosent i løpet av 3. kvartal Ordretilgangen for produksjon av klær og skotøy var 4 prosent lavere i 3. kvartal 1980 enn i 3. kvartal Ordrereserven gikk ned 28 prosent i løpet av 3. kvartal For produksjon av kjemiske råvarer var ordretilgangen 2 prosent lavere i 3. kvartal 1980 enn i 3. kvartal Ordrereserven gikk opp 16 prosent i løpet av 3. kvartal 1980.

17 SU 2.2 Tabell 1. Indeks over verdien av ordretilgangen og ordrereserven for produksjon av metaller og verkstedprodukter, tekstilvarer, klær og skotøy og kjemiske råvarer (1976 = 100) Produksjon av metaller og verkstedprodukter Produksjon av metaller Produksjon av Produk- Produkverkstedprodukter jon av sjon unntatt trans- s metall- av maportmidler og varer ski ner oljerigger m.m. For I For For Innen- I Innen- I Inneneks- eks- eks- I I alt landsalt lands alt lands alt alt port ort ort Ordretilgang Produksjon av Produk- Produk- Produkelektri sjon av sjon trans- av tek- kje- Produk - sjor:_av po sj on appara- klær og av stilter og skotøy miske midler varer råvarer materi ell alt alt alt alt alt 1.kv kv. 3.kv. 4.kv kv kv. 3.kv. 4.kv kv kv. 3.kv. N 4.kv. " kv kv. 3.kv. 4.kv. " kv kv. " 3.kv. 4.kv. 1.kv kv. " 3.kv. " , 1)175.P, ) " 132" / Ordrereserve 1.kv kv. " 3.kv. " 4.kv kv kv. " 3.kv. 4.kv. " kv kv. " 3.kv. 4.kv kv kv. " 3.kv. 4.kv kv kv. 3.kv. 4.kv. " kv kv. 3.kv. " ) )\ 155 1) 1) i ) Rettet tall.

18 - C:) CO 01 r--. ce-) _Ne 01 (1) 0") 0") > C C ocf rci 0') CT) (f) r- r- CU r- CL) r- S- w 4-) 4-) r- r- r-- E T- M +-) (CS S- 4-). " 0 a) 0- E S- S- cri CU CL) C > 4-) 4-) al re S- " O 0 0 S- S- S- Ð_ CD_ "0 "V C - (1.) > 4-) 4-) 4-) S- (c5 (I) r- S- S- (1) r- CL) > > S- -0 0') 0. 4-) 0 0 S- E _Ne 0_ n s- -a E 7:3 CU a) CD 0 r- 4-) V) (1) 0- (1:5 CI 7:3 S.- 0) a) a) a) w r- E E > S.. v.) cu > > > S- (t5 0:5 r- 0 >. 7:3 "CD "t3 C3) _ E 0 0 Cl- CL Ca- LO Ns. r--,11 C:) LO r-- r-- CD C\1 r-- CZ) CD CO C:) LO

19 SU 3.1 (SU nr. 47, 1980) ORDRESTATISTIKK FOR BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET FOR 3. KVARTAL 1980 Statistisk'Sentralbyrås indeks over verdien av ordretilgangen for bygge- og anleggsvirksomheten var 9 prosent lavere for 3. kvartal 1980 enn for 3. kvartal Totalindeksene var 137 for 3. kvartal 1980 og 151 for 3. kvartal For byggevirksomheten var det en nedgang på 1 prosent, og for anleggsvirksomheten var det en nedgang på 30 prosent. Verdien av ordrereserven for bygge- og anleggsvirksomheten i alt viste en nedgang på 2 prosent i løpet av 3. kvartal. Ordrereserven for byggevirksomheten steg 2 prosent, og ordrereserven for anleggsvirksomheten gikk ned med 9 prosent. Hele 90 prosent av bedriftene oppgav at vel 40 prosent av reservene de hadde ved utgangen av 3. kvartal 1980 ville være oppbrukt i 'Wet av 4. kvartal 1980 og 1. kvartal 1981 og ytterligere en tredjedel av reservene i løpet av 2. og 3. kvartal Sysselsettingen i de bedrifter som er med i statistikken gikk ned 2 prosent i løpet av 3. kvartal Tabell 1. Indeks over verdien av ordretilgangen og ordrereserven i bygge- og anleggsvirksomhet ( ) Bygge- og anleggs- Bygge- Anleggsvirksomhet virksomhet virksomhet i alt Ordretilgang 1. kvartal kvartal Il kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartalu kvartal kvartal kvartal 2. kvartal 3. kvartal 1980 it Ordrereserve 1. kvartal kvartal 3. II kvartal 4. kvartal 1. kvartal kvartal 3. kvartal II 4. kvartal II 1. kvartal 19/9 2. kvartal fl 3. kvartal fl 4. kvartal 1. kvartal kvartal 3. kvartal

20 SU 3.2x Tabell 2. Indeks over verdien av ordretilgangen og ordrereserven i bygge- og anleggsvirksomhet (1976 = 100) I alt Boligby I. Prosjekt Andre by Kraftanle Andre anle 1. kvartal fl kvartal 3. kvartal 4. kvartal kvartal 1978 fl 2. kvartal II 3. kvartal fl 4. kvartal 1. kvartal kvartal kvartal fl 4. kvartal 1. kvartal kvartal 3. kvartal 1. kvartal 1977 fl 2. kvartal II 3. kvartal kvartal 1. kvartal 1978 II 2. kvartal kvartal fl 4. kvartal 1. kvartal kvartal 3. kvartal kvartal 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 1980, Ordretilgang Ordrereserve Tabell 3. Sysselsetting i ordrestatistikkens bedrifter ved utgangen av kvartalet Rygge- og anleggsvirksomhet i alt Bedriftenes hovednæring 502 Anleggsvirksomhet 501 Byggevirksomhet ByAnlegg Bygg Anlegg Utgangen av 1. kvartal 1977 Utgangen av 2. kvartal 1977 Utgangen av 3. kvartal 1977 Utgangen av 4. kvartal Utgangen av 1. kvartal Utgangen av 2. kvartal Utgangen av 3. kvartal Utgangen av 4. kvartal Utgangen av 1. kvartal Utgangen av 2. kvartal Utgangen av 3. kvartal Utgangen av 4. kvartal Utgangen av 1. kvartal Utgangen av 2. kvartal Utgangen av 3. kvartal

21 SU 15.1 (SU nr. 47, 1980) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER OG POSTSPAREBANKEN. IHENDEHAVEROBLIGASJONER, UTLAN, INNSKOTT OG LAN ETTER SEKTOR. SEPTEMBER Forretningsbankenes disponerte utlån til næringslivet og privatpersoner gikk i løpet av de ni forste måneder i 1980 opp med mill.kr, dvs. 10,3 prosent (i samme periode i ,1 prosent), ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. Utlånene til private foretak og personlig næringsdrivende gikk opp med mill.kr, dvs. 7,8 prosent (9,9 prosent), og utgjorde 28,5 milliarder kroner pr. 30. september For lønnstakere o.l. var det i samme periode en økning på mill.kr, dvs. 13,3 prosent (10,3 prosent), til 18,8 milliarder kroner ved utgangen av september Sparebankenes utlån til næringslivet og privatpersoner gikk i løpet av de ni første måneder i år opp med mill.kr, dvs. 6,6 prosent (i samme periode ,2 prosent). Utlånene til private foretak og personlig næringsdrivende gikk opp med 990 mill.kr, dvs. 6,8 prosent (12,6 prosent), og utgjorde 15,6 milliarder kroner pr. 30. september For lønnstakere o.l. var det i samme tidsrom en økning på mill.kr, dvs. 6,5 prosent (5,2 prosent), til 21,2 milliarder kroner ved utgangen av september Utlånene til næringslivet og privatpersoner fra Postsparebanken steg i løpet av de ni første måneder i 1980 med 287 mill.kr, dvs. 10,5 prosent (i samme periode i ,2 prosent). Utlånene til private foretak og personlig næringsdrivende gikk opp med 46 mill.kr, dvs. 4,4 prosent (23,7 prosent), og utgjorde 1,1 milliarder kroner pr. 30. september For lønnstakere o.l. var det i samme periode en stigning på 253 mill.kr, dvs. 23,4 prosent (21,3 prosent), til 1,3 milliarder kroner ved utgangen av september Utlånstallene for forretnings- og sparebankene er gitt eksklusive valutalån etter lisens.

22 Su 15.2 TABELL 1. FORRETNINGSBANKER. IHENDEHAVEROBLIGASJONER, BEVILGEDE OG DISPONERTE UTLAN, BANKINNSKOTT PA ANFORDRING OG TID, LAN, ETTER SEKTOR. 30. SEPTEMBER 1979 OG MILL. KR FORDRINGER (INKL. BEVILGEDE UTLAN) DEBITOR- OG KREDITORSEKTOR IHENDEH.OBLIGASJONER DISPONERTE BOKFORT VERDI UTLAN I ALT BEVILGEDE KASSEKRE- UTLAN (INKL. BEVILGEDE) DITTER OG BYGGELAN I ALT UTLAN 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/ I ALT , , , , , , ,6 A. OFFENTLIG FORVALTNING 8 690, , , , , ,4 1. STATSFORVALTNINGEN ,3 41,1 22,1 37,5 48,0 2. TRYGDEFORVALTNINGEN ,2 1,4 13,1 0,5 2,4 1,4 03. KOMMUNEFORVALTNINGEN INKL. KOMMUNEFORETAK 495,8 646, , ,5 630,7 696, ,0 B. FINANSINSTITUSJONER 7 795, , , , ,6 902,5 768,0 04. NORGES BANK POSTGIRO OG POSTSPAREBANKEN FORRETNINGSBANKER 4,4 6,1 26, ,3 7. SPAREBANKER - - 1,7 4, ,7 4,2 8. BANKENES SIKRINGSFOND STATSBANKER 3 137, ,2 1, ,1 14,2 10. PRIVATE KREDITTFORETAK 4 653, ,9 76,3 86,6 2,6 29,4 76,0 86,6 11. PRIVATE FINANSIERINGS- SELSKAPER ,6 691,8 699,6 752,5 574,3 12. LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER MV ,5 7, ,3 8,4 6,2 13. SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER , ,6 51,3 36,1 58,2 C. ANDRE INNENLANDSKE SEKTORER , , , , , STATSFORETAK 361,0 436, , , , ,6 663,6 642,4 15. PRIVATE IKKE-PERSONLIGE FORETAK 610,0 670, , , , , , PERSONLIGE FORETAK 1.0 3, , , ,0 17. PERSONLIG NÆRINGSDRIVENDE 5,3 4, , , ,2 18.LØNNSTAKERE O.L , , , ANDRE PRIVATE SEKTORER ,4 432,8 238,8 250,4 323,3 346,9 D. UTLANDET 51,4 68,7 113, ,1 107,6 125, UTENLANDSKE BANKER 0.2 0,7 - _ UTLANDET ELLERS 51, ,1 133,2 21,9 37,1 107,6 125,2 NARINGSLIVET OG PRIVATPERSONER (SUM SEKTOR 3 OG 14-20) 1 473, , , , , , , ,0 FORDRINGER (FORTS.) GJELD (INKL. DISPONIBLE KREDITTMIDLER) UTLRN (FORTS.) DISPONERTE KASSEKRE- DITTER OG BYGGELAN INNSKOTT DEBITOR- OG DISPONIBLE BANKINNSKOTT PA KREDITOR- KREDITTMIDLER ANFORDRING BANKINNSKOTT PA TID LAN SEKTOR 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/ , , , , , , , ,9 875,5 812,8 I ALT 375,0 427,9 309,9 290,8 775,7 909, , ,8 A. 5,6 7,8 35,5 14,3 172, ,5 424, ,3 0,5 12,8 75,6 63,1 352, , , , , ,9 0,6 0, ,2 234,8 344, , , B ,8 424, ,7 54,7 0,1 0,6 0, , ,4 558,4 809,6 41, , ,5 723, , ,7 47,1 185, ,8 462,5 452,8 0,5 1, ,3 29,4 0,3-139,1 133, , ,4 2, ,0 390, ,3 168,4 97,8 984, , , ,4 0,1 0,9 126,6 305,4 748,4 956, , ,0 17,1 20, ,0 402, ,1 12,8 6, , , , , , , ,9 172,8 189,0 C. 569, ,2 725, ,6 923, , , , , , , , , , , , ,7 796, , , , ,8 34,6 45, , , ,7 672,4 731,4 982, ,5 3,3 11, , , , , , ,6 67, ,7 164,5 98,1 85,9 177,4 159,5 852,8 848,1 7,7 5, ,4 29,1 5, , , , ,5 36,7 43,4 D , , , ,2 17,5 17, ,1 5,5 8,0 275,8 267,9 447, ,2 26, NARINGSL. OG , , , , , ,8 173,4 189,6 PRIVATPERS.

23 SU 15.3 TABELL 2. SPAREBANKER. IHENDEHAVEROBLIGASJONER, BEVILGEDE OG DISPONERTE UTLAN, BANKINNSKOTT PA ANFORDRING OG TID, LAN, ETTER SEKTOR. 30. SEPTEMBER 1979 OG MILL. KR FORDRINGER (INKL. BEVILGEDE UTLAN) DEBITOR- OG KREDITORSEKTOR IHENDEH.OBLIGASJONER DISPONERTE BOKFØRT VERDI UTLAN I ALT BEVILGEDE KASSEKRE- UTLAN (INKL. BEVILGEDE) DITTER OG BYGGELAN I ALT UTLAN 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/ I ALT , , , , , A. OFFENTLIG FORVALTNING 6 474, , , ,5 786,2 707, , STATSFORVALTNINGEN 5 098, ,3 16,8 31,9 2,6 11,7 16,5 27,8 02. TRYGDEFORVALTNINGEN - - 1,3 2,1 0,3 0,9 1,3 2,1 03. KOMMUNEFORVALTNINGEN INKL. KOMMUNEFORETAK , , ,5 783,3 694, , ,7 B. FINANSINSTITUSJONER 6 639, ,1 172,9 137,2 43, ,9 125,6 04. NORGES BANK POSTGIRO OG POSTSPAREBANKEN FORRETNINGSBANKER 2,6 3,1 0,8 0, ,8 0,8 7. SPAREBANKER - - 7,2 2, ,2 2,1 8. BANKENES SIKRINGSFOND STATSBANKER ,1 10. PRIVATE KREDITTFORETAK 5 518, ,2 9,5 15,4 2,2 0,9 9,5 15,4 11. PRIVATE FINANSIERINGS- SELSKAPER 3,3 1, ,8 39,2 41,8 134,3 97,3 12. LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER MV ,0 5, ,1 0,9 5,4 13. SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER - - 6,4 5,6 1, ,2 4,6 C. ANDRE INNENLANDSKE SEKTORER 1 052, , , , , , ,9 14. STATSFORETAK 485,8 453,1 21, ,3 11,7 21,2 29,3 15. PRIVATE IKKE-PERSONLIGE FORETAK 545,4 553, , , , , , ,0 16. PERSONLIGE FORETAK 20,2 10, , , , , ,4 17. PERSONLIG NARINGSDRIVENDE 1,2 6, , , , , ,0 18.LØNNSTAKERE O.L , , , , , ,3 20. ANDRE PRIVATE SEKTORER ,9 818,2 343,0 354,5 597, D. UTLANDET 0,5 1,1 7,5 8,2 0,6 0,7 7,2 8, UTENLANDSKE BANKER - 0, UTLANDET ELLERS 0.5 0, ,2 0,6 0,7 7,2 8,0 NARINGSLIVET OG PRIVATPERSONER (SUM SEKTOR 3 OG 14-20) 2 428, , , , , , , ,6 FORDRINGER (FORTS.) GJELD (INKL. DISPONIBLE KREDITTMIDLER) UTLEN (FORTS.) DISPONERTE KASSEKRE- DITTER OG BYGGELAN INNSKOTT DEBITOR- OG DISPONIBLE BANKINNSKOTT PA KREDITOR- KREDITTMIDLER ANFORDRING BANKINNSKOTT PA TID LAN SEKTOR 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/09 30/ , , , , , , ,8 352,7 499,8 I ALT ,3 267, , , ,9 0,8 0,7 A ,6 0,3 4,1 70,7 68,7 236,6 224,9 0,2 1. 0,3 0, ,7 124, ,4 0,8 0, ,6 440,8 266,7 253,8 828,6 895, ,6 0, , , ,1 478, , ,7 296,2 452,0 B ,8 406, ,6 2, ,8 263,8 134,9 26, , , ,8 281,5 6,1 1, , , ,4 1,2 908, ,6 1,2 2,0 9. 2,2 0, ,9 115,7 2,6 3, ,5 31,3 13,7 10,5 5,9 4,7 302,0 460,1 0,3 0, ,1 14,1 22,1 334,1 395,3 19,4 17, ,2 0, , ,4 388,4 473,4 14,9 14, , , , , , , , ,3 55,2 46,0 C. 0,7 11,0 0,6 0,7 111,0 96,9 137,5 176, , , ,8 916, , , ,3 4,7 15, ,0 739, ,3 301,4 327,5 884, ,3 1, , , , , , , , ,3 1,0 0, , , , , , , ,3 7,7 11, ,4 209,2 141,6 145,3 108,8 128, ,4 18, ,5 0,3 0,2 125, ,1 417,9 0,5 1,1 D ,5 73,3 34,9 233, , , ,9 7,9 164,2 184,4 0,5 1, NARINGSL. OG 8 964, , , , , , ,9 55,2 46,2 PRIVATPERS.

24 - SU 15.4x Tabell 3. Norges Postsparebank. Ihendehaverobligasjoner, bevilgede og disponerte utlån, bankinnskott på anfordring og tid, etter sektor. 30. september 1979 og Mill.kr Debitor- og kreditorsektor I ALT 1 106, , , ,6 176,2 206, , ,2 965,7 A. Offentlig forvaltning 891, , ,2 1,8 5, , ,2 1. Statsforvaltningen 719,3 672, , , , ,0 2. Trygdeforvaltningen 03. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak 246,4 219,9 574,2 572,2 1,8 5,0 574,2 567,2 B. Finansinstitusjoner 04. Norges Bank 5. Postgiro og Postsparebanken.. 6. Forretningsbanker 7. Sparebanker 8. Bankenes sikringsfond 9. Statsbanker 10. Private kredittforetak 11. Private finansieringsselskaper 12. Livsforsikringsselskaper m.v. 13. Skadeforsikringsselskaper C. Andre innenlandske sektorer 14. Statsforetak 15. Private ikke-personlige foretak 16. Personlige foretak 17. Personlig næringsdrivende 18. Lønnstakere o.l 20. Andre private sektorer D. Utlandet 211. Utenlandske banker 212. Utlandet ellers Næringslivet og privatpersoner (sum sektor 3 og 14-20) I ALT A. Offentlig forvaltning 1. Statsforvaltningen 2. Trygdeforvaltningen 03. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak B. Finansinstitusjoner 04. Norges Bank 5. Postgiro og Postsparebanken.. 6. Forretningsbanker 7. Sparebanker 8. Bankenes sikringsfond 9. Statsbanker 10. Private kredittforetak 11. Private finansieringsselskaper 12. Livsforsikringsselskaper m.v. 13. Skadeforsikringsselskaper 26,8 22,8 1,0 26,8 22,8 114,0 25,4 88,6 1, 0 1, 0 1,0 104, , ,4 23,9 1,0 2,4 80,4 992,5 984,8-65,1 64,1-50,2 53, , ,8-3,3 3,5 174,4 201, ,1 Z 442,0 1,0 2,4 13,4 0,9 991,0 984,2 3,7 0,5 63,9 63,8 2,2 2,5 49,6 52,7 155,1 197, , ,4-3,3 3,5 360,4 324, , ,6 176,2 206, , ,2 Fordringer (forts.) Utlån (forts.) Disponerte kassekreditter og byggelån 30/9 30/ * 99,3 107,7 1,8 1,8 Fordringer (inkl. bevi12ede utlån) Utlån Ihendehaver- Utlån i alt obligasjoner, (inkl. bevilgede) bokfort verdi 30/9 30/9 30/9 30/ * * Gjeld (inkl. disponible kredittmidler) Innskott Disponible Bankinnskott kredittmidler på anfordring 30/ , * 98,4 5,0 5,0 Bevilgede kassekreditter og byggelån Disponerte utlån i alt /9 30(9 30/ * * Bankinnskott på tid 30/9 30/9 30/9 30/ * * 622,3 880, , ,7 97,5 C. Andre innenlandske sektorer 107,7 76,9 93,4 622,3 880, , ,7 14. Statsforetak ,9 15. Private ikke-personlige foretak 0,3 1,5 0,6 16. Personlige foretak 17. Personlig næringsdrivende 2,5 0,2 1,2 0,3 1,6 1,4 0,6 1,1 622,3 18. Lønnstakere o.l 81,5 105,8 73,6 91,4 880, , ,0 20. Andre private sektorer - 113,3 134,7 D. Utlandet 211. Utenlandske banker 212. Utlandet ellers Næringslivet og privatpersoner (sum sektor 3 og 14-20) 99,3 107,7 76,9 98,4 622,3 880, , ,7

25 SU 16x (SU nr. 47, 1980) SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER. KVARTALSSTATISTIKK PR. 30/ Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk viser at skadeforsikringsselskapene i de tre første kvartaler i 1980 (Ate sine utlån til næringslivet og privatpersoner med 73 mill.kr (2,4 prosent) til mill.kr pr. 30. september I samme periode i fjor var økningen 24 mill.kr (0,8 prosent). Skadeforsikringsselskaper 1). Balanseutdrag. Mill.kr Aktivaposter des. 30.sept. 31.Te7s7 30.sept. 1. Sedler og skillemynt Bankinnskudd a. Norges Bank b. Postgiro pg Postsparebanken C. Forretnings- og sparebanker , d. Utenlandske banker Statskasseveksler (utenlandske) Ihendehaverobligasjoner (bokfort) a. Statsforvaltningen b. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak C. Statsbanker d. Private kredittforetak e. Statsforetak f. Andre norske sektorer g. Utlandet Aksjer (bokfort) a, Forretnings- og sparebanker b. Statsbanker 4..,.. C. Forsikringsselskaper d. Andre finansinstitusjoner e. Statsforetak f. Andre norske sektorer 347 g. Utlandet i 6. Utlån for en bloc-avskrivning a. Statsforvaltningen b. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak C. Forretningsbanker d. Sparebanker e. Private kredittforetak f. Private finansieringsselskaper....,., g. Livsforsikringsselskaper m v h. Skadeforsikringsselskaper i. Andre innenlandske sektorer j. Utlandet I alt ) Statistikken omfatter foruten selskaper under Forsikringsrådets kontroll Statens Varekrigsforsikring, Den Norske Krigsforsikring for Skib, gjensidige sjøforsikringsselskaper og gjensidige branntrygdelag. 2) Foreløpige tall.

26 -SU 10.1 (SU nr. 47, 1980) MIDLER FORVALTET AV OVERFORMYNDERIENE PR. 31. DESEMBER 1979 Overformynderiene forvaltet vel 953 mill.kr pr. 31. desember ). Det var vel 38 mill.kr mer enn ett år tidligere. Dette går fram av oppgaver som er innsendt til Statistisk Sentralbyrå. Tabell 1. Forvaltede midler etter eiergruppe. 31. desember Ar Forvaltnin9skapital kr For For For offentlige I andre alt umyndi ge legat personer og fond For I alt umyndige Prosent For andre personer For offentlige legat og fond ,0 63,3 7,5 29, ,0 65,0 7,1 27, ,0 65,0 7,0 28, ,0 65,5 6,5 28, ,0 66,0 6,2 27, ,0 66,4 5,9 27, ,0 66,0 6,3 27, ,0 64,0 7,0 29,0 Av de forvaltede midler tilhørte 64,0 prosent umyndige, 7,0 prosent tilhørte andre personer og 29,0 prosent offentlige legat og fond. Av forvaltningskapitalen var 40 prosent plassert i fordringer sikret i pant, 33 prosent i bankinnskott og 5 prosent i aksjer. Overformynderiene forvaltet midler for umyndige ved årsskiftet ) Det har ikke lykkes Statistisk Sentralbyrå å få oppgave fra overformynderiene i disse kommunene: Enebakk, Nannestad, Bamble, Drangedal, Vegårshei, Masfjorden, Leikanger, Vågsøy, Roan, Roc*, Sørfold, Vågan, Torsken, Nordreisa, Alta, Sørøysund, Måsøy, Berlevåg og Båtsfjord.

27 SU 10.2 Tabell 2. Forvaltede midler og tallet på umyndige. Fylke. 31. desember 1979 Fylke For I alt umyndige III For andre personer III r III or offentlige legat os fond I alt Umyndige med midler Under 18 år 18 år og over HELE LANDET BYKOMMUNER Østfold Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark HERREDSKOMMUNER Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland 1) Sogn og Fjordane n More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ) Mangler tallet på umyndige fra Radøy og Naustdal overformynderi.

28 Tabell 3. Forvaltede midler etter plassering. Fylke. 31. desember 1979, kr Fylke I alt Fordringer sikret i pant Fast eiendom (etter fradrag av ujeld Aksjer Ihendehaverobligasjoner Bankinnskott Andre aktiva HELE LANDET BYKOMMUNER Østfold Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark HERREDSKOMMUNER Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

29 SU 8x (SU nr. 47, 1980) ALDERSHJEM 1979 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det ved utgangen av 1979 var 375 aldershjem her i landet med til sammen plasser. De tilsvarende tall for 1978 var 390 og I tillegg til dette var det 299 aldersavdelinger ved kombinerte alders- og sykehjem. Disse hadde til sammen plasser, mot plasser i Tabell 1. Aldershjem og aldersavdelinger ved kombinerte alders- og sykehjem. Fylke. 31. desember 1979 Fylke Aldershjem 1) Aldersavdelinger ved kombinerte institusjoner Avdelin er Plasser Avdelin er Plasser I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ) Leiligheter i tilknytning til aldershjem ikke medregnet.

30 SU 13x TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 10, 1980 Tallene er mottatt i tiden 10/11-14/11 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Sverige (tabell 89) Arbeidsløyse Kol. A Okt. 92 (92) Konsumprisindeks " H Okt. 252 (248) Storbritannia (tabell 90) Reuter's råvareindeks uketall 3/11-7/ (312) Vest-Tyskland (tabell 92) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel Kol. E.a Sept (24 329) b. Utførsel " E.b Sept (24 196) Sambandsstatene tabell 94) Verdi av utenrikshandelen b. Utforsel HF.b Sept (19 103) Moody's råvareindeks uketall 3/11-7/ (321)

31 SU 14x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ HITTIL I NOVEMBER 1980 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart Mars 1980 Sidetall 29 Pris kr 9,00 Jordbruksstatistikk 1979 Sidetall 91 Pris kr 13,00 Utenrikshandel 1979 Hefte II Sidetall 316 Pris kr 15,00 Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet 1978 og 1979 Sidetall 91 Pris kr 11,00 Alkohol og andre rusmidler 1979 Sidetall 47 Pris kr 9,00 I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Aktuelle skattetall 1980 Sidetall 43 Pris kr 9,00 (RAPP nr. 80/27) En vurdering av dodsårsaksstatistikken. Feil på dødsmeldingene Sidetall 73 Pris kr 11,00 (RAPP nr. 80/13) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

32 ISSN