INNHOLD. Aktuelle konjunkturtall for Norge. Utenrikshandelen i august og januar-august Foreløpige tall. Engrosprisindeksen pr. 15.

Transkript

1 Nr. 38/ september 1977 INNHOLD Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenrikshandelen i august og januar-august Foreløpige tall Engrosprisindeksen pr. 15. august 1977 Antall personer sysselsatte i løpet av 1975 Lønnsstatistikk for sjøfolk på forsyningsskip i mars 1977 Folketrygdfondet. Balanse pr. 31. august 1977 Årsstatistikk for livsforsikringsselskaper pr. 31. desember 1976 Innreise i august 1977 Kjøtkontrollen 1. halvår Førebels tal Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 7, 1977 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i september 1977 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte,

2 SU 5x (SU nr. 38, 1977) Aktuelle konjunkturtall for Norge Arbeidsmarkedet: Prosentvis endring fra samme Prosentvis endring fra samme periode ett år tidligere måned ett år tidligere Nov.-jan. Feb.-april Mai-juli Mai Juni Juli 1976/ Arbeidsløyse i alt 2) Av dette: Industri-, bygge- og anleggsvirksomhet Ledige plasser 2) Stramhetsindikator 1) Industriproduksjon: Industri 6,9 0,5-1,4-6,5 4,5-3,6 Bergverk, industri, kraftforsyning 8,8 1,4-5,9-7,2-0,9-12,2 Produksjon etter anvendelse: Eksport 14,6 5,0-5,8-5,6-0,4-13,5 Konsum 4,7 0,9-0,9-3,1 4,4-5,6 Investering 2,5-1,6-2,9-8,3 2,0-2,8 Vareinnsats i bygg og anlegg 6,7-0,3-0,4-7,3 6,7-1,8 Vareinnsats ellers 4,7-1,3-3,1-8,1 3,0-5,1 Byggevirksomhet: Bygg satt i gang, boliger Bygg satt i gang, industribygg Bygg under arbeid, boliger Bygg under arbeid, industribygg Detaljomsetning: I alt Utenrikshandel: Eksportverdi, inkl. nye skip Importverdi, uten skip Innførselsoverskott i alt 3) Eksportvolum, uten skip 3) Importvolum, uten skip 3) Sjøfart: Turfrakter, tørrlastskip Turfrakter, tankskip 2) Skip i opplag Penger og kreditt 3) : Forretningsbankenes innenlandske utlån til de andre enn finansinstitusjoner Forretningsbankenes beholdning av primære likvider Priser: Eksportpriser, uten skip 3) Importpriser, uten skip 3) Bytteforhold, uten skip 3) Konsumprisindeks 2) Aksjeindeks 2) ) Registrerte ledige plasser i lepet av perioden (inklusive beholdning ved periodens begynnelse).i prosent av det tilsvarende antall arbeidssøkende. 2) Gjelder periodene des.-feb., mars-mai, juni-aug. 1976/77. 3) Gjelder periodene okt.-des., jan.-mars, april-juni 1976/77.

3 SU 2x (SU nr. 38, 1977) UTENRIKSHANDELEN I AUGUST OG JANUAR-AUGUST FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver over verdien av utenrikshandelen i august 1977 viser en innførsel uten skip på mill.kr og en utførsel uten skip på mill.kr. Medregnet nye skip utgjorde utførselen mill.kr. I juli 1977 var innførselen uten skip '5 498 mill.kr og utførselen uten skip mill.kr. Medregnet nye skip var utførselen mill.kr. I august 1976 viste oppgavene over verdien av utenrikshandelen en innførsel uten skip på mill.kr og en utførsel uten skip på mill.kr. Medregnet nye skip var utførselen mill.kr. For januar-august viser de foreløpige oppgaver en innførselsverdi uten skip på mill.kr i 1977 mot mill.kr i Utforselsverdien uten skip var henholdsvis mill.kr i 1977 og mill.kr i Medregnet nye skip var utførselsverdien i samme tidsrom henholdsvis mill.kr i 1977 og mill.kr i Tabelloversikt: Innførselsverdi uten skip Utforselsverdi Uten skip Med nye skip Innførse s- overskott (medregnet eksport av nye skip) August 1976 mill.kr August 1977 " Endring i prosent Juli 1977 mill.kr Januar-august 1976 mill.kr Januar-august 1977 Endring i prosent , , ,9 +2,4-11, ,5 +5,0 +68,7

4 (SU nr. 38, 1977) ENGROSPRISINDEKSEN PR. 15. AUGUST 1977 (1961 = 100) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks pr. 15. august 1977 var uendret fra måneden for, 222. Stigningen fra august 1976 til august 1977 var 5,4 prosent. Engrosprisindeks prisindeks for forstegangsomsetningen innen landet) = 100 Juli Aug. Juli Aug Matvarer Drikkevarer og tobakk Råvarer Fast brensel, brenselolje og elektrisk kraft Animalske og vegetabilske oljer og fett Kjemikalier Bearbeidde varer Maskiner og transportmidler Forskjellige ferdigvarer Total Konsumvarer Ikke varige produksjonsmidler Av dette: Byggematerialer Varige produksjonsmidler

5 SU 4.1 (SU nr. 38, 1977) ANTALL PERSONER SYSSELSATTE I LØPET AV 1975 I de kvartalsvise arbeidskraftundersøkelsene (AKU) måles sysselsettingen i en bestemt undersøkelsesuke. Som en tilleggsundersøkelse til AKU 1. kvartal 1976 ble det stilt spørsmål om arbeidsaktivitet i løpet av året Dette er samme sysselsettingsbegrep som ble nyttet i folketellingen 1970, og siktemålet med tilleggsundersøkelsen var A skaffe tall for sysselsettingen i 1975 som kunne jamføres med folketellingen I samband med folketellingen 1970 ble det gjennomfort en kontrollundersøkelse i form av en intervjuundersøkelse på utvalgsbasis (offentliggjort i NOS Folke- og Boligtelling 1970, hefte VI). Kontrollundersøkelsen viste blant annet at en del typer arbeidsforhold som feriearbeid, ektefelles og barns arbeid i familiebedrift og annet mer tilfeldig arbeid lett blir glemt når folketellingsskjemaet fylles ut. PA bakgrunn av erfaringene fra kontrollundersøkelsen 1970 ble undersøkelsen for 1975 utformet med innsamling av to sett oppgaver. Den ene undersøkelsen med innsending av oppgavene gjennom posten, postundersøkelsen 1975, ble utformet mest mulig lik datainnsamlingen ved folketellingen Den andre undersøkelsen, kontrollundersøkelsen 1975, ble utformet mest mulig lik kontrollundersøkelsen I tabell 1 er det tatt med noen hovedtall for personer som i løpet av 1970 og 1975 hadde hatt noe inntektsgivende arbeid, i prosent av personer i alt. Vi bruker betegnelsen yrkesprosent på dette begrepet. En jamforing av kontrollundersøkelsene gir en mindre nedgang i yrkesprosenten i alt fra 73 prosent til 72 prosent mens en jamføring av postundersøkelsen 1975 med folketellingen gir en sterk økning i yrkesprosenten fra 64 prosent til 70 prosent. Ved undersøkelser av den type som det refereres til her, er det flere kilder til feil - særlig når det gjelder tall for endringene fra en undersøkelse til en annen: - Tall som bygger på utvalgsundersøkelser er beheftet med usikkerhet fordi det bare er et utvalg som besvarer spørsmålene. Virkningene av slike utvalgsfeil kan bli særlig sterke når to utvalgsundersøkelser nyttes til A måle endringer over tid. Denne feilkilden må man være oppmerksom på både når tall fra postundersøkelsen 1975 sammenliknes med tall fra folketellingen 1970 og når tall fra kontrollundersøkelsene i 1970 og 1975 sammenliknes. - Situasjonen da folketellingsskjemaene 1970 ble utfylt var nok i mange tilfeller ulik situa- sjonen da postskjemaene 1975 ble utfylt - bl.a. var en vesentlig høyere del av postskjemaene utfylt av den som oppgavene gjaldt. Det er også grunn til å tro at de som fylte ut postskjemaene 1975 husket bedre kortvarige arbeidsforhold enn de gjorde ved utfylling av folketellingsskjema Situasjonen når man fyller ut postskjema selv, er anderledes enn situasjonen ved en intervjuundersøkelse, og kontrollundersøkelsene var lagt opp med sikte på å fange opp arbeidsforhold som det kunne were lett A glemme når man fylte ut folketellingsskjema eller postskjema. I Byrået er det utført en analyse for å finne ut hvilke av undersøkelsene som best kan sammenliknes. Resultatene av denne analysen er at endringen i sysselsettingen ifølge kontrollundersokelsene i 1970 og 1975 synes å være best i samsvar med den faktiske utvikling i sysselsettingen fra 1970 til Av tabell 1 og analysene i Byrået går det imidlertid fram at de skjevheter i tallene som har oppstått fordi situasjonen i datainnsamlingen var forskjellig i de ulike undersøkelsene, er vesentlig mindre for gruppen med personer som har hatt inntektsgivende arbeid 500 timer eller mer i løpet av året, enn for gruppen med personer med samlet arbeidstid under 500 timer. Kontrollundersøkelsen 1970 ble lagt opp med sikte på å belyse den relative fordeling av personer med ulike kjennemerker i befolkningen og ikke med sikte på å gi grunnlag for å estimere tallet på personer med ulike kjennemerker. Det er derfor begrenset hvilke tabeller med absolutte totaltall som kan lages fra denne undersøkelsen. Tall fra kontrollundersøkelsen er derfor bare tatt med i tabell 1 og 2. Tabellene 3-6 bygger på folketellingen 1970 og postundersøkelsen Usikkerheten

6 Su 4.2 tallene fra disse undersøkelsene er søkt belyst i tabell 2 som viser endringene fra 1970 til 1975 i tallet på personer med inntektsgivende arbeid over 500 timer ifølge folketellingen 1970 og postundersøkelsen 1975, og ifølge kontrollundersøkelsene 1970 og Den økningen i tallet på arbeidstakere som arbeidet mer enn 500 timer i løpet av Aret og som framgår av tallene i tabellene 3-6, er antakelig noe storre enn den faktiske. Ifølge postundersøkelsen 1975 var det i personer som var sysselsatt med inntektsgivende arbeid på 500 timer eller mer. Sammenliknet med folketellingen 1970 er dette en økning på eller 8 prosent, menn og kvinner. Fra 1970 til 1975 gikk folketallet i aldersgruppen år opp med (4 prosent). Dersom vi hadde hatt samme andel som arbeidet 500 timer eller mer i 1975 som i 1970 i de enkelte folkegrupper, ville økningen i folketallet alene fort til en økning i sysselsatte på , menn og kvinner. Fra 1970 til 1975 gikk endelen menn som arbeidet 500 timer eller mer ned tilsvarende en nedgang i sysselsettingen på Denne nedgangen gjaldt særlig aldersgruppene år med og aldersgruppene år med Blant menn i de andre aldersgruppene var det om lag den samme andel som arbeidet 500 timer eller mer i 1970 og Blant kvinner gikk andelen som arbeidet 500 timer eller mer opp fra 1970 til 1975 tilsvarende en økning i sysselsettingen på Økningen var særlig i aldersgruppene år I lys av det som tidligere er sagt om skjevheter i endringstallene ifølge postundersøkelsen 1975 og folketellingen 1970, vil Byrået anta at den faktiske økningen i andelen kvinner i alderen år som arbeidet 500 timer eller mer, er noe mindre enn dette. Tallet på personer som arbeidet 500 timer eller mer var i jordbruk, skogbruk, fiske og fangst om lag lavere i 1975 enn i 1970, en nedgang på 20 prosent. Nesten hele denne nedgangen kom av en nedgang i tallet på menn. Tallet på kvinner som arbeidet 500 timer eller mer innenfor primærnæringene var praktisk talt konstant fra 1970 til Innenfor bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning var det fra 1970 til 1975 en økning pa om lag personer som arbeidet 500 timer eller mer - hovedsakelig menn, en oppgang på 5 prosent. Innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var det om lag flere som arbeidet 500 timer eller mer i 1975 enn i en økning på 7 prosent. Tallet pa kvinner var uendret fra 1970 til I varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet var det mellom 1970 og 1975 en økning på om lag personer (8 prosent) som arbeidet 500 timer eller mer. Økningen i tallet på menn var litt større enn økningen i tallet på kvinner. Innenfor transport, lagring, post- og telekommunikasjoner var det en liten nedgang i tallet på personer som arbeidet 500 timer eller mer. Nedgangen var satt sammen av en klar nedgang i tallet på menn som bare delvis ble oppveiet av økning i tallet på kvinner i disse næringene. I bank og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting økte tallet på personer med arbeidstid 500 timer eller mer med omtrent (25 prosent). Økningen fordelte seg omtrent likt på menn og kvinner. Innenfor offentlig, sosial og privat tjenesteyting økte tallet på personer som arbeidet 500 timer eller mer med nesten eller 28 prosent. Økningen var størst blant dem som hadde arbeidet mer enn timer uten A ha hatt heltidsarbeid hele året. Økningen i denne gruppen var drøyt av dette kvinner. Mens tallet på menn som arbeidet 500 timer eller mer innenfor disse næringene var 13 prosent høyere i 1975 enn i 1970, var tallet på kvinner 45 prosent høyere. I Byrået har en også analysert de metodemessige sider ved undersøkelsene når det gjelder fordeling etter næring. Resultatet av denne analysen er at det er etter måten små skjevheter i næringsfordelingen bortsett fra at tallet på sysselsatte kvinner i jordbruk, skogbruk, fiske og fangst ifølge folketellingen 1970 synes A være for lavt. Byrået vil derfor anta at nedgangen i tallet på sysselsatte i disse næringer er noe større enn det som går fram av tabell 4. Resultatene fra folketellingen 1970 og postundersøkelsen 1975 viste at det var en klar økning i den andelen gifte kvinner som hadde inntektsgivende arbeid 500 timer eller mer i løpet av året - andelen økte med 13 prosentpoeng. I alle aldersgrupper var økningen sterkest for dem med et barn "i alderen 0-15 år, men andelen økte også i andre grupper. Andelen økte mest for de gifte kvinner som hadde det yngste barnet i alder år - 19 prosentpoeng, men økte også blant gifte kvinner med det yngste barnet i andre aldersgrupper mellom 0 og 15 år.

7 SU 4.3 Tallene fra folketellingen 1970 er hentet fra NOS Folke- og Boligtelling 1970, hefte II. Standard for næringsgruppering er imidlertid endret siden I tabell 4 er næringstallene fra 1970 gruppert om slik at også 1970-tallene er i samsvar med den standard for næringsgruppering som gjelder nå. Resultater fra disse undersøkelsene vil også bli offentliggjort sammen med en analyse av de metodemessige problemer i samband med slike sammenlikninger over tid i serien Arbeidsnotater. Tabell 1. Yrkesprosenter for menn og kvinner med forskjellig arbeidstid og alder Kontrollundersøkelsene 1970 og 1975 I alt Folketellingen 1970 og postundersøkelsen 1975 Arbeidstimer pr. år Arbeidstimer pr. Ar I alt og over og over I alt Menn i alt år " " " Kvinner i alt år " Tabell 2. Endring fra 1970 til 1975 i folketall og personer med inntektsgivende arbeid over 500 timer arbeidstid etter alder og kjønn i folketallet Endring i tallet på personer med inntektsgivende arbeid med arbeidstid over 500 timer ifølge folketellingen 1970 og postundersøkelsen 1970 som følge som følge I alt av endret x av endret folketall') yrkesandel Ifølge kontrollundersøkelsene 1970 og 1975 som folge som følge I alt av endret av endret folketall') yrkesandel I alt Menn år " " " Kvinner år " " " ) Den endring i sysselsetting vi ville fått om andelen som arbeidet 500 timer eller mer var den samme i 1975 som i 1970 i de enkelte grupper.

8 SU 4.4 Tabell 3. Personer Ar etter arbeidstid, alder og kjønn. Folketellingen 1970 og postundersøkelsen 1975 Alder Kjønn Gifte kvinner Region I alt Uten inntektsgivende arb. og inntektsgivende arb. under 500 timer og uoppgitt arbeidstid I alt Med inntektsgivende arbeid over 500 timer timer Med arbeidstid pr. år timer og over Heltidsarbeid personer I alt Menn Kvinner Gifte kvinner år I alt Menn Kvinner Gifte kvinner 7 (7) 4 (4) 3 (3) 1 (1) 2 (2) 1 (1) år I alt Menn Kvinner Gifte kvinner år I alt Menn Kvinner Gifte kvinner Ar I alt Menn Kvinner Gifte kvinner (7) Prosent I alt Menn Kvinner Gifte kvinner år I alt Menn Kvinner Gifte kvinner (56) 43 (44) 14 (11) 29 (33) 14 (22) år I alt Menn Kvinner Gifte kvinner år I alt Menn Kvinner Gifte kvinner år I alt Menn Kvinner Gifte kvinner (4)

9 Su 4.5 Tabell 4. Personer år med inntektsgivende arbeid over 500 timer etter arbeidstid, næring og kjønn. Folketellingen 1970 og postundersøkelsen 1975 Næring Kjønn Arbeidstid pr. Ar I alt timer timer Heltidsarbeid og over personer I alt medregnet uoppgitt I alt Menn Kvinner Jordbruk, skogbruk, fiske I alt og fangst Menn Kvinner Bergverksdrift, industri, I alt kraft- og vannforsyning Menn Kvinner Bygge- og anleggsvirksomhet I alt Menn Kvinner.. 4 (6) 1 (2) 3 (4) 3 (3) 6 Varehandel, hotell- og I alt restaurantvirksomhet Menn Kvinner Transport, lagring, post- I alt og telekommunikasjoner Menn Kvinner (4) Bank- og finansieringsvirk- I alt (6) somhet, forsikringsvirksom- Menn het, eiendomsdrift og for- Kvinner (1) (5) retningsmessig tjenesteyting 9 Offentlig, sosial og privat I alt tjenesteyting Menn Kvinner Prosent I alt, medregnet uoppgitt I alt Menn Kvinner Jordbruk, skogbruk, fiske I alt og fangst Menn Kvinner Bergverksdrift, industri, I alt kraft- og vannforsyning Menn Kvinner Rygge- og anleggsvirksomhet I alt Menn Kvinner (33) 75 (67) 75 (50) 6 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet I alt Menn Kvinner Transport, lagring, post- I alt og telekommunikasjoner Menn Kvinner (12) Bank- og finansieringsvirk- I alt (8) somhet, forsikringsvirksom- Menn (2) het, eiendomsdrift og for- Kvinner (15) retningsmessig tjenesteyting 9 Offentlig, sosial og privat I alt tjenesteyting Menn Kvinner

10 SU 4.6x Tabell 5. Andelen gifte kvinner år som arbeidet 500 timer eller mer i grupper etter alder og tallet på hjemmeværende barn 0-15 år. Folketellingen 1970 og postundersokelsen Prosent Kvinnens alder og tallet på hjemmeværende barn 0-15 år) I alt I alt barn " " eller flere barn Uten inntektsgivende arb. og inntektsgivende arb. under 500 timer og uoppgitt arbeidstid I alt Med inntektsgivende arbeid over 500 timer timer Med arbeidstid pr. år timer og over (11) (32) Heltidsarbeid (9) år barn (22) (11) " (20) (20) 2 eller flere barn (17) 0 (6) 5 (11) 0 (0) år barn (22) " " eller flere barn år barn " " eller flere barn år barn " eller flere barn ) Medregnet adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn (4) (14) (14) (17) 17 (29) 10 (17) Tabell 6. Andelen gifte kvinner år som arbeidet 500 timer eller mer i grupper etter alder, alder på yngste hjemmeværende barn. Folketellingen 1970 og postundersøkelsen Prosent Kvinnens alder og yngste,\ hjemmeværende barns alder" I alt Uten inntektsgivende arb. og inntektsgivende arb. under 500 timer og uoppgitt arbeidstid I alt Med inntektsgivende arbeid over 500 timer timer Med arbeidstid pr. år timer og over Heltidsarbeid I alt Ingen barn 0-15 år Yngste barn 0-15 år i alt " " " " " (11) år Ingen barn 0-15 år (22) (11) Yngste barn 0-6 år (14) (12) år Ingen barn 0-15 år (22) (4) Yngste barn 0-6 år " (16) (16) år Ingen barn 0-15 år (7) Yngste barn 0-6 år (9) H II 7-15 " år Ingen barn 0-15 år Yngste barn 0-6 år (50) 22 (50) 11 (13) 11 (37) 11 (25) II II ) Medregnet adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

11 SU 3x (SU nr. 38, 1977) LØNNSSTATISTIKK FOR SJØFOLK PA FORSYNINGSSKIP I MARS 1977 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 36, 1976) Statistisk Sentralbyrå har utarbeidd en lønnsstatistikk for sjøfolk på forsyningsskip i mars Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for voksne sjømenn var kr Dette er en stigning i fortjenesten på 1,8 prosent fra mars Befalet tjente gjennomsnittlig kr 9 149, mens fortjenesten for andre voksne sjømenn var kr Skipsførerne hadde den høyeste månedsfortjeneste med kr Matroser eller motormenn tjente kr Overenskomstene for forsyningsskip fastsetter at grunnlønnen blir utbetalt 12 måneder i året, slik at årslønnen kan beregnes ved å multiplisere månedsfortjenesten med 12. For sjøfolk på skip i utenriksfart kan årslønnen derimot ikke direkte beregnes på grunnlag av månedsfortjenesten, idet årslønnen også er avhengig av hvor mange måneders tjeneste den enkelte sjømann har hatt i løpet av året. I grunnlønnen er innregulert godtgjørelse for ekstraferie/fritidskompensasjon, feriegodtgjorelse, fast overtidsgodtgjørelse, godtgjørelse for bevegelige helge- og høytidsdager m.v. Månedsfortjenesten omfatter imidlertid ikke verdien av fri kost eller eventuell kostgodtgjørelse. Det har funnet sted to reguleringer av arbeidsforhold eller lønninger for sjøfolk på forsyningsskip fra forrige undersøkelse. Fra 1. juni 1976 ble arbeidstiden satt ned til 7i måned ombord og 4i måned som ferie/fritid i land. Dessuten ble det gitt et indekstillegg på omlag 2 prosent på grunnlønnen. Fra 15. januar 1977 fikk de ansatte en arbeidstid som tilsvarer 6i måned ombord og 5i måned som ferie/fritid i land. For mars 1977 er det bearbeidd lønnsoppgaver for 119 forsyningsskip med en besetning på voksne sjømenn som har stått ombord i samme stilling hele måneden. 104 av disse skipene gikk med forsyninger til borefartøyer i Nordsjøen, 6 skip gikk i Middelhavsområdet og 9 skip gikk med forsyninger til boreområder utenfor Europa. Til lønnsstatistikken for 1976 ble det bearbeidd lønnsoppgaver for 87 skip med en besetning på voksne sjømenn. Lønnsstatistikken for sjøfolk på forsyningsskip er kommet i stand ved et samarbeid mellom Skibsfartens Arbeidsgiverforening og Statistisk Sentralbyrå. Gjennomsnittsfortjeneste for sjøfolk på forsyningsskip i mars 1977 Bered- Overskap- tidstids- i fortje- Over- Stigning Sjøfolk Anker- Månedshand- Andre nesten Stilling fortje- neste lønn tillegg farts- taling, taling, terings- tillegg fra mars Grunn- Aldersog bebe- med i tellingen tillegg i alt tids- hvertillegg dager dager mars 1977 søn til -Kroner - Pst. VOKSNE SJØMENN Befal Skipsforere Styrmenn Overstyrmenn Maskinister Maskinsjefer maskinister Andre voksne sjømenn Matroser eller motormenn Kokker , , , , , , , , , , ,0

12 SU 6x (SU nr. 38, 1977) FOLKETRYGDFONDET. BALANSE PR. 31. AUGUST 1977 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 34, 1977) Ifølge oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås finansstatistikk utgjorde Folketrygdfondet ved utgangen av august mill.kr. PA samme tidspunkt utgjorde Folketrygdens arbeidsmarkedsfond mill.kr. Av den totale forvaltningskapital var mill.kr plassert i statsobligasjoner, mill.kr i andre ihendehaverobligasjoner, 675 mill.kr i sparebanker, 378 mill.kr i forretnings- - banker og 274 mill.kr som pantelån. Folketrygdfondet. Ba1anseta11 1). Mill.kr /12 31/12 31/12 31/12 31/7 31/8 Aktiva Bankinnskott Forretningsbanker Sparebanker Ihendehaverobligasjoner (bokført verdi) Statskassen Statsbanker Kommuner og fylker Kredittforeninger Kraftverk og elektr.-formål Industri Utlån Andre fordringer Aktiva i alt Passiva Gjeld Folketrygdfondet Folketrygdens arbeidsmarkedsfond Passiva i alt ) Inkl. Folketrygdens arbeidsmarkedsfond Den del av folketrygdens midler som holdes tilbake av Rikstrygdeverket i likviditetsøyemed, er ikke tatt med i statistikken.

13 SU 8.1 (SU nr. 38, 1977) ARSSTATISTIKK FOR LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER PR. 31. DESEMBER 1976 Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk viser at livsforsikringsselskapene i 1976 økte sine utlån til næringslivet og privatpersoner med mill.kr, mot 844 mill.kr i De totale utlån utgjorde ved utgangen av 1976 i alt mill.kr. Beholdningene av ihendehaverobligasjoner gikk i 1976 opp med 901 mill.kr til mill.kr, mens aksjebeholdningene gikk opp med 48 mill.kr til 354 mill.kr. Selskapenes totale forvaltningskapital var ved utgangen av mill.kr. Tabell l. Livsforsikringsselskaper. Balansetall pr. 31. desember. Mill.kr Aktiva Aksjer Forretnings- og sparebanker Statsbanker Forsikringsselskaper Private kredittforetak Andre private finansieringsselskaper 20 Statsforetak Andre norske sektorer Utlandet Utlån Statsforvaltningen Trygdeforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak Forretningsbanker Sparebanker Statsbanker - Private kredittforetak 0 Andre private finansieringsselskaper 39 Livsforsikringsselskaper m v 4 Skadeforsikringsselskaper 0 Statsforetak - Andre norske sektorer Andre fordringer Realkapital 778 Fast eiendom 755 Driftsmidler Sedler og skillemynt Bankinnskudd Norges Bank Postgiro og Postsparebanken Forretningsbanker Sparebanker Ihendehaverobligasjoner i alt Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak Statsbanker Private kredittforetak Andre private finansieringsselskaper Statsforetak Andre- norske sektorer Utlandet O l Aktiva i alt Passiva 1. Aksjekapital Lån Annen gjeld Forsikringsforpliktelser Forsikringsfond Sikkerhetsfond Erstatningsreserve Bonusfond Andre forsikringsforpliktelser Fond og annen egenkapital Passiva i alt 16,

14 sti 8 2 Tabel 2. Livsforsikringsselskapenes beholdninger av ihendehaverobligasjoner pr. 31. desember etter utstedergruppe. Mill.kr taergruppe 2 A. OFFENTLIG FORVALTNING Statsforvaltningen Trygdeforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak B. FINANSINSTITUSJONER Forretningsbanker Sparebanker Statsbanker Private kredittforetak Andre private finansieringsselskaper - Livsforsikringsselskaper m v - Skadeforsikringsselskaper C. ANDRE INNENLANDSKE SEKTORER Statlige og private foretak og personlige næringsdrivende, næringsgruppert Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Bergverksdrift Utvinning av råolje og naturgass Annen bergverksdrift J 57 Industri i alt Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter Produksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller Produksjon av oljerigger m.v. 1 ) Bygging av fartøyer s'i.si Produksjon av verkstedprodukter (ekskl. bygging av fartøyer) i ) Industriproduksjon ellers Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring på kontraktbasis Annen bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel } Engroshandel med råolje og naturgass } Detalj-, agentur- og annen engroshandel Hotell- og restaurantdrift _ - - Utenriks sjøfart - - Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (ekskl. utenriks sjøfart) Drift av rørledninger - Annen transport og lagring Post og telekommunikasjoner } Finansiering, eiendomsdrift og tjenesteyting til næringslivet. - - Investerings- og holdingselskaper m v Utleie av boligbygg og av andre bygg Forretningsmessig tjenesteyting Sosial og personlig tjenesteyting / 2. Lønnstakere, skoleelever, trygdede o.1 - Boliglån _ Studielån, poliselån m v 3. } Andre private sektorer D. UTLANDET 4 5 Utenlandske banker Utlandet ellers E. I ALT ) Produksjon av oljerigger m.v. er her inkludert i Produksjon av verkstedprodukter.

15 SU 8.3x Tabell 3. Livsforsikringsselskapenes utlån l)pr. 31. desember etter låntakergruppe. Mill.kr Läntakergruppe A. OFFENTLIG FORVALTNING Statsforvaltningen Trygdeforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak B. FINANSINSTITUSJONER Forretningsbanker Sparebanker Statsbanker Private kredittforetak Andre private finansieringsselskaper Livsforsikringsselskaper m v Skadeforsikringsselskaper C. ANDRE INNENLANDSKE SEKTORER Statlige og private foretak og personlige næringsdrivende, næringsgruppert Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Bergverksdrift Utvinning av råolje og naturgass Annen bergverksdrift ) Industri i alt Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter Produksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller Produksjon av oljerigger m.v 2 ).. Bygging av fartøyer Es Produksjon av verkstedprodukter (ekskl. bygging av fartøyer) 2 ) Industriproduksjon ellers Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring på kontraktbasis 25 42' 66 Annen bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel } Engroshandel med råolje og naturgass Detalj-, agentur- og annen engroshandel Hotell- og restaurantdrift } Utenriks sjøfart Transport, lagring post og telekommunikasjoner (ekskl. utenriks sjøfart) Drift av rørledninger Annen transport og lagring Post og telekommunikasjoner Finansiering, eiendomsdrift og tjenesteyting til næringslivet Investerings- og holdingselskaper Utleie av boligbygg og av andre bygg Forretningsmessig tjenesteyting Sosial og personlig tjenesteyting Lønnstakere, skoleelever, trygdede o.l Boliglån Studielån, poliselån m v 3. Andre private sektorer D. UTLANDET Utenlandske banker Utlandet ellers E. UTLÅN I ALT BOKFORT VERDI) ) Ekskl. ihendehaverobligasjoner. 2) Produksjon av oljerigger m.v. er her inkludert i Produksjon av verkstedprodukter.

16 SU 9.1 (SU nr. 38, 1977) INNREISE I AUGUST 1977 Statistisk Sentralbyrås månedlige statistikk over innreise viser at personer kom med fly og skip til Norge direkte fra ikke-nordiske land i august Tallene for august 1976 var I august 1977 var av de innreiste personer nordmenn og utlendinger. I forhold til august 1976 var det en (Acing på 14 prosent i tallet på innreiste nordmenn og en (Acing på 9,5 prosent for utlendinger. De tre viktigste hjemlandene for de innreiste var Storbritannia og Nord- Irland, Vest-Tyskland og Sambandsstatene. For innreiste hjemmehørende i Storbritannia og Nord-Irland var det en nedgang på 4 prosent, for innreiste hjemmehørende i Vest-Tyskland en øking på 29 prosent og for innreiste hjemmehørende i Sambandsstatene en øking på 8 prosent i forhold til august For personer innreist til Norge fra og via annet nordisk land mangler en oppgaver.

17 SU 9.2x Personer innreist til Norge direkte fra ikke-nordiske land. August 1977 Hjemland August 1977 Januar- Januar- I alt Med fly Med skip August august august med Av dette: fly og I alt I alt I alt I alti9 alt torne- Garder- s skip ola bu moen land Norge Danmark Finland Island Sverige Nordiske land Belgia og Luxembourg Bulgaria Frankrike Hellas Irland Italia Jugoslavia Nederland Polen Portugal Romania Sovjetunionen Spania Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Ungarn Vest-Tyskland Ost-Tyskland Østerrike Europa ellers Canada Sambandsstatene Amerika ellers Forente arabiske republikk (Egypt) Sør-Afrika Afrika ellers India Indonesia Iran Israel Japan Kina folkerepubl Pakistan Thailand Asia ellers Australsambandet Oseania ellers Statsløse, ukjent nasjonalitet Ikke-nordiske land I alt I alt i august

18 SU 7x (SU nr. 38, 1977) KJØTKONTROLLEN 1. HALVAR FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjøtkontrollen viser at det i første halvår 1977 blei kontrollert tonn slakt, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjentvare ved førstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i første halvår 1977 var det heile slakt av svin ( i 1976), heile slakt av ku, kvige og okse ( i 1976), heile slakt av kalv ( i 1976) og heile slakt av sau ( i 1976). Tabell 1. Offentleg kjøtkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt. 1. halvår. Talet på slakt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spekalv Annen kalv Sau Geit Svin Fjorfe Rein Tabell 2. Offentleg kjotkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt. 1. halvår. Tonn slakt I alt Hest Storfe i alt Ku ) Kvige/okse ) Spekalv ) Annen kalv ) Sau Geit Svin Fjørfe Rein, kval og andre dyr

19 TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 7, 1977 Tallene er mottatt i tiden 12/9-16/9 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Storbritannia (tabell 84) Reuters råvareindeks Kol. I Aug. 267 (275) Reuters råvareindeks, uketall 5/9-9/9 268 (266) Vest-Tyskland (tabell 86) Arbeidsløyse B Aug. 963,0 (972,6) Volum av utenrikshandelen a. Innførsel " F.a Juli 157 (166) b. Utførsel " F.b Juli 149 (165) Sambandsstatene (tabell 88) Produksjon C. Bilproduksjon " D.c April (1 287) Moody's råvareindeks I Aug. 203 (212) Moody's råvareindeks, uketall 5/9-9/9 203 (204) Engrosprisindeks J Juli 176 (176) Konsumprisindeks K Juli 157 (156)

20 PUBLIKASJONER SENDT UT FRA STATISTISK SENTRALBYRA HITTIL I SEPTEMBER 1977 I serien Norges offisielle statistikk: Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld overfor utlandet Sidetall 103 Pris kr 11,00 Veitrafikkulykker 1976 Sidetall 73 Pris kr 11,00 Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler 1. oktober 1975 Sidetall 139 Pris kr 13,00 Arbeidsmarkedstatistikk 1976 Sidetall 133 Pris kr 11,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå: En modell for analyse av skatter ved forskjellfge definisjoner av inntekt Sidetall 59 Pris kr 11,00 (ART nr. 94) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

21