Nr. 46/ november 1975 INNHOLD

Transkript

1 Nr. 46/ november 1975 INNHOLD Konsumprisindeksen pr. 15. oktober 1975 Ordretilgangen i 3. kvartal 1975 og ordrereserven pr. 30. september 1975 Detaljomsetningen i september 1975 Lønnsstatistikk for ansatte i hotell- og restaurantdrift pr. 30. april 1975 Lønnsstatistikk for sjøfolk på forsyningsskip i mars 1975 Innførsel og utførsel etter transportmåte i 3. kvartal 1975 Månedsstatistikk for bankene. Balansetall for september 1975 Forretnings- og sparebanker. Ny månedsstatistikk. Balansetall for september 1975 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i oktober 1975 Kvartalsbalanse for kredittforeninger o.l. 3. kvartal 1975 Kvartalsstatistikk for livsforsikringsselskaper. 3. kvartal 1975 Kvartalsstatistikk for skadeforsikringsselskaper 3. kvartal 1975 Folketrygdfondet. Balanse pr. 31. oktober 1975 Private pensjonskassers og pensjonsfonds balanser pr. 31. desember 1974 Innreise i oktober 1975 Avlingane av engvekstar til slått 1975 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 7, 1975 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå hittil i november 1975 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver

2 SU 8.1 KONSUMPRISINDEKSEN PR. 15. OKTOBER 1975 (1974 = 100) (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 42, 1975) Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15 oktober 1975 steg 0,3 prosent fra måneden før. Indekstallene var 114,4 og114,8. Fra oktober 1974 til oktober 1975 steg konsumprisindeksen med 11,9 prosent. Indeksen for konsumgruppen matvarer steg med 0,3 prosent fra september til oktober i år, klær og skotøy med 1,0 prosent og reiser og transport med 0,4 prosent. Indekstallene for gruppene møbler og husholningsartikler og andre varer og tjenester steg med 0,5 prosent og fritidssysler og utdanning med 0,3 prosent. Varene og tjenestene i 1,onsumprisindeksen er også gruppert etter leveringsektor. Fra september til oktober var det særlig norskproduserte varer - unntatt jordbruks- og fiskevarer - og importerte varer uten norsk konkurranse som viste* stigning. Indekstall 1974 = 100 Sept. Okt. Sept. Okt r Matvarer 0 i 0 e e ***** Drikkevarer og tobakk , Klær og skoty Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie.... OOOOO Reiser og transport Fritidssysler og utdanning.. OOOOO Andre varer og tjenester.... e Tota ,6 102,6114,4114,8

3 SU 8.2 Konsumprisindeks, Varer og tjenester etter leveringssektor. Vekt. Sept. Sept. Okt. 0/ Jordbruksvarer... oiowebsooesoo.oes 140,1 100,1 100,8 127,6 127,4 1.1 Mindre bearbeidde... 90,1 99, ,9 129,6 1.2 Mer bearbeidde 50,0 100,3 100,6 123,6 123,4 2. Fiskevarer 19,3 102,5 104,2 96,4 95,4. Andre norskproduserte konsumvarer ,3 102,0 103,1 113,3 113,8 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser ,5 102,2 103,5 117,4 118,1 3.2 Påvirket av verdensmarkedet p.g.a. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet... 41,5 101,9 104,0 112,6 112,7 3.3 Påvirket av verdensmarkedet p.g.a. 205,3 konkurranse fra utlandet 101,9 102,7 110,4 110,9 4. Importerte konsumvarer Uten norsk konkurranse. ****** 4.2 Med norsk konkurranse.. 5 Husleie OOOOO 196,3 101,7 103,3 112,1 113,2 145,4 102,2 103,5 112,9 114,1 50,9 100,1 102,6 109,9 110,5 66,4 102,0 102,0 108,1 108,1 6. Andre tjenester ,6 101,6 102,3 113,4 113,6 6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor... 56,7 102,9 103,0 118,9 119,4 6.2 Også med andre viktige priskomponenter 120,9 101,0 101,9 110,7 110,9 Total OOOOOOO ,0_ 101,6 102, II ,_

4 o Lf, rr, Cr1 r - r - I 1i i L OGO C c0o Q c0 c0 1-4 C C Q O c o 01 CO CO CO r-i 1-1 r-4 r-r4 1-4 r-4 00

5 SU 2.1 ORDRETILGANGEN I 3. KVARTAL 1975 OG ORDRERESERVEN PR. 30. SEPTEMBER 1975 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 33, 1975) Statistisk Sentralbyrås indeks over verdien av ordretilgangen for produksjon av metaller og verkstedprodukter unntatt produksjon av transportmidler var 17 prosent laveraeor 3. kvartal 1975 enn i 3. kvartal Medregnet produksjon av transportmidler viste indeksen 2 prosent nedgang. Totalindeksene var 113 for 3. kvartal 3,975 og 116 for 3. kvartal For eksportordrene var det sterkest nedgang for produksjon av metaller og produksjon av elektriske apparater og materiell, mens det var sterk stigning for produksjon av transportmidler. For innenlandske ordrervar det sterkest nedgang for produksjon av transportmidler og produksjon av elektriske apparater og materiell. Verdien av ordrereserver for produksjon av metaller og verkstedprodukter viste en nedgang på 3. prosent i 3. kvartal. Holdes produksjon av transportmidler utenfor, var det en nedgang på knapt 10 prosent. For produksjon av tekstilvarer var ordretilgangen i 3. kvartal prosent lavere enn i 3. kvartal i Ordrereselven gikk ned 18 prosent. Ordretilgangen for produksjon av klær og skotøy var knapt 6 prosent høyere i 3. kvartal 1975 enn i 3. kvartal Ordrereserven gikk ned 24 prosent. For produksjon av kjemiske råvarer var ordretilgangen vel 21 prosent lavere i 3. kvartal 1975 enn i 3. kvartal Ordrereserven gikk ned knapt 7 prosent.

6 . SU 2.2 Indeks over verdien av ordretilgangen og ordrereserven for produksjon av metaller og verkstedprodukter, tekstilvarer, klar og skotøy og kjemiske råvarer (1970 = 100) Produksjon av verkstedprodukter unntatt transportmiddelindustri Produk- Produksjonson Produksjon Produk- Produk- Produk j av av metaller Produksjon Prod-av elek- sjon av sjon av sjon av og trans-produk- verksted- av metaller sjon av. triske tekstil- klar og kjemiske port- I alt sjon av produkter metallmidler maskiner apparater varer skotøy råvarer varer og materiell For For For I Innen- I Innen- I I Innen-eks- I I I I I I eks- eksalt lands alt lands alt alt lands alt alt alt alt alt alt port port port Ordretilgang 1.kv, kv kv kv; kv kv, kv kv kv kv kv Ordrereserve 1.kv tt 2.kv kv. tt tt 4.kv kv kv. " tt 3.kv it 4.kv kv kv. T ti 3.kv ,

7 SU 2.3x Ordrer (gjennomsnitt 1970 = 100) Prod. av metaller og verkstedprodukter i alt Reserve --- Prod. av metaller og verkstedprodukter i alt Tilgang Prod. av verkstedprodukter unnt. transportmiddelindustri Tilgang (del av prod. av metaller og verkstedprodukter i alt) kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. 3.kv

8 DETALJOMSETNINGEN I SEPTEMBER 1975 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 41, 1975) Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks viser at verdien av detaljomsetningen i september 1975 var 18 prosent høyere enn i september Indekstallene var 135 og 114 (gjennomsnittlig omsetning i ). For nærings- og nytelsesmidler var stigningen 24 prosent, for beklednings- og tekstilvarer 20 prosent og for motorkjøretøyer og bensin 10. rosent. For tremånedersperioden juli-september steg totalindeksen 17 prosent fra 1974 til 1975, for nærings- og nytelsesmidler 19 prosent, for beklednings- og tekstilvarer 11 prosent og for motorkjøretøyer og bensin 17 prosent. I gjennomsnitt for de 9 første månedene av året var stigningen for totalindeksen 16 prosent fra 1974 til 1975, for nærings- og nytelsesmidler 15 prosent, for beklednings- og tekstilvarer 14 prosent og for motorkjøretøyer og bensin 19 prosent. I samme tidsrom steg konsumprisindeksen i gjennomsnitt med 12 prosent. Gj.snitt jan.-sept. 1974*1975'' Prosent- Gj.snitt Prosent- Sepvis juli-sept. vis tember endrin 1974*- endrin 1975' Detaljhandel i alt , ,5 135 Ivarehushandel , ,6 126 Dh. nærings- og nytelsesmidler , ,5 128 Dh. bekl.- og tekstilvarer , ,9 120 Dh. møbler og innbo , ,2 165 Dh. jern- og fargevarer, glass, steintøy og sport , ,1 128 Dh. ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gullog sølvvarer, , ,4 121 Dh. mptorkjøretøyerogbensin , ,8 150 Detaljhandel ellers , ,1 128 '' Foreløpige tall.

9 SU 1.2x DETALJOMSETNING 1973 = Totalindeks Nærings og nytelsesmidler MotorkjøretOyer og bensin A /' / / 1.. /.... I / / i 1 J FM A M JJ A S 0 N D / F M. AM J J A S 1974r 1975

10 SU 6.1 LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT PR. 30. APRIL 1975 Lønnsstatistikken for ansatte i hotell- og restaurantdrift pr. 30. april 1975 viser at den gjennomsnittlige månedsfortjeneste i alt for månedslønte heltidsansatte menn var kr og for kvinner kr Fra april 1974 til april 1975 steg gjennomsnittlig månedsfortjeneste med 17,6 prosent for menn og 22,9 prosent for kvinner. Den gjennomsnittlige dagsfortjeneste i alt i perioden 1. november april 1975 for heltidsansatt prosentlont serveringspersonale var for voksne menn kr. 236 og for voksne kvinner kr Fra perioden 1. november april 1974 til perioden 1. november april 1975 steg gjennomsnittlig dagsfortjeneste med 21,0 prosent for voksne menn og 23,5 prosent for voksne kvinner. Statistikken bygger pa oppgaver fra bedrifter. Den omfatter månedslønte heltidsansatte fordelt på menn og kvinner og prosentlønte heltidsansatte fordelt på 682 voksne menn og 674 voksne kvinner. Opplysninger om deltidsansatte er bearbeidd særskilt og er ikke tatt med i denne melding. Prosentlønte med mindre enn 50 arbeidsdager i perioden 1. november april 1975 og uke-, dag- og timelonte er ikke tatt med i undersøkelsen. Unntatt er også familiemedlemmer uten fast lønn og fast arbeidstid, kontor- og resepsjonsfunksjonærer, personer i overordnede og administrative stillinger og elever og lærlinger. I gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt er medregnet søndagstillegg og det beløp som eventuelt trekkes for kost og losji i bedriften. Overtidsbetaling, feriepenger og ekstra godtgjøring for arbeid på helge- og høytidsdager er ikke medregnet. Gjennomsnittlig dagsfortjeneste i alt omfatter prosentinntekten (11,75 prosent av bruttoomsetningen), kontanttillegg, verdien av kost i arbeidstiden og eventuelle garantiutbetalinger. Overtidstillegg, feriepenger, sykepenger og utbetalt godtgjøring for vask og rensing av arbeidstøy er ikke medregnet.

11 SL1 6.2 Tabell I. Månedslønte heltidsansatte i hotell- og restaurantdrift. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. April 1975 voisr.ftwomewmarainw Stigning Månedsfortjeneste i for- Ansatte Gjenmed tjenesten Kjønn og i nomtel- snitts- Måneds- Søndags- 30. april fra stillingsgrupper I alt lingen alder lønn tillegg 1974 til 30. april 1975 Kroner I Prosent MENN H ele landet ANSATTE I ALT ,6 Kokker i alt ,7 Kokker med fagbrev ,0 Kokker uten fagbrev , jIrlttiLEt_L ,8 Gårds- og altmuligarbeidere ,6 Renholdsarbeidere Oppvaskarbeidere Fastlont serveringspersonale ,0 Kjøkken- oganretningspersonale Unge arbeidore i alt ,5 O slo ANSATTE 1 ALT ,6 Kokker i alt ,5 Kokker med fagbrev ,2 Kokker uten fagbrev ,3...s_zsr".._lea_ Ovrievolteidereialt ,3 Kjøkken- og anretningspersonale L andet ellers ANSATTE I ALT ,4 Kokker i alt. Kokker med fagbrev... Kokker uten fagbrev , , , E_IatEraa_EL2E2EP i alt ,4 Gårds- og altmuligarbeidere ,2 Kjøkken- og anretningspersonale Lap arbeidere i alt ,6

12 Su 6 Tabell 1 (forts.). Månedslønte heltidsansatte i hotell- og restaurantdrift. G j ennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. April , Kjønn og stillingsgrupper K VINNER H ele landet Ansatte Gjenmed i nomtel- snittslingen alder t r Stigning Månedsfortjeneste i fortjenesten fra Måneds- Søndags april I alt lønn tillegg 1974 til 30. april 1975 Kroner Prosent 4 ANSATTE I ALT , ,9 Kokker i alt f Kokker med fagbrev... Kokker uten fagbrev... Øyri...iit_ygzspe arbeidere i alt Diskarbeidere, vin/brennevin Disk- og serveringspersonale Renholdsarbeidere 41 Oppvaskarbeidere Værelsebetjening... FastIont serveringspersonale Ryddearbeidere ved serveringssteder... Kjøkken- og anretningspersonale... Ungarbeidere i alt.... O slo , , , , , , , , ,9 ANSATTE I ALT... Kokker i alt Kokker uten fagbrev... Øvrige voksne arbeidere i alt Disk- og serveringspersonale Værelsebetjening... Fastlont serveringspersonale Kjøkken- og anretningspersonale , , , , , , L andet ellers ANSATTE I ALT Kokker i alt.... Kokker med fagbrev.. Kokker uten fagbrev , , , ,5

13 SU 6.4x Tabell 1 (forts.). Månedslønte heltidsansatte i hotell- og restaurantdrift. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner 1. enkelte stillingsgrupper. Oslo og landet ellers. April 1975 Kjønn og stillingsgrupper Landet ellers (forts.) Stigning Månedsforteneste i for- Ansatte Gjen- tjenesten med inom- fra tel- snitts- Måneds- Søndags- 30. april I alt lingen alderlønn tillegg 1974 til 30. april 1975 Kroner F-I'R6sent L'iL222hals_mk2iltra_Lalt. 2 8" ,3 639 Disk- og serveringspersonale Renholdsarbeidere Oppvaskarbeidere Værelsebetjening ,1 Fastlont serveringspersonale ,5 Ryddearbeidere ved serveringssteder ,1 Kjøkken- og anretningspersonale eee...o...s prbeidere i alt 00000, ,8 Standardtegn: : Tall kan ikke oppgis. wir. - Tabell 2. ProsentIont serveringspersonale, heltidsansatte, i hotell- og restaurantdrift. Gjennomsnittlig utforte dagsverk og gjennomsnittlig dagsfortjeneste for menn og kvinner. Oslo og landet ellers. April 1975 Kjønn Alwribmwri smomarlmwwww Ansatte Gjenmed i nomtel- snittslingen alder VOKSNE MENN I ALT Oslo Landet ellers VOKSNE KVINNER I ALT Oslo 184 Landet ellers Stigning i fortjenesten fra perioden 1. november Arbeidde Utforte Dagsfortimer 30. april dagsverk tjeneste pr. dag 1974 til 1. november april 1975 Kroner Prosent ,8 7,5 7,4 7,8 7, , , , , , ,1

14 su 3.1 LØNNSSTATISTIKK FOR SJØFOLK PA FORSYNINGSSKIP I MARS 1975 Statistisk Sentralbyrå har for første gang utarbeidd en lønnsstatistikk for sjøfolk på forsyningsskip i mars Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for voksne sjømenn var kr Befalet tjente gjennomsnittlig kr , mens fortjenesten for sjøfolk i underordnet stilling var kr Skipsførerne hadde den høyeste månedsfortjeneste med kr Matroser eller motormenn tjente kr Overenskomstene for forsyningsskip fastsetter at grunnlønnen blir utbetalt 12 måneder i året, slik at årslønnen kan beregnes ved å multiplisere månedsfortjenesten med 12. For sjøfolk på skip i utenriksfart kan årslønnen derimot ikke direkte beregnes på grunnlag av månedsfortjenesten, idet årslønnen også er avhengig av hvor mange måneders tjeneste den enkelte sjømann har hatt i løpet av aret. I grunnlønnen er innregulert godtgjørelse for ekstraferie/fritidskompensasjon, feriegodtgjørelse, fast overtidsgodtgjørelse, godtgjørelse for bevegelige helge- og høytidsdager m.v. Månedsfortjenesten omfatter imidlertid ikke verdien av fri kost eller eventuell kostgodtgjørelse. Overenskomstene bygger på det prinsippet at de ansatte skal ha 2/3 av tiden ombord og 1/3 av tiden som ferie/fritid i land. Når skipet er i fart, ankomst- og avgangsdøgn medregnet, er arbeidstiden 12 timer i døgnet. I havn er arbeidstiden 8 timer i døgnet. For mars 1975 er det bearbeidd lønnsoppgaver for alle 43 forsyningsskip med en besetning på 598 voksne sjømenn som har stått ombord i samme stilling hele meeden. Lønnsstatistikken for sjøfolk på forsyningsskip i mars 1975 er kommet i stand ved et samarbeid mellom Skibsfartens Arbeidsgiverforening og Statistisk Sentralbyra.

15 SU 3.2x Gjennomsnittsfortjeneste for sjøfolk på forsyningsskip i mars 1975 Stilling,...mmivommeorrewarr I alt Manedsfortj eneste Overtidsbe- Andre taling, tillegg son- Bered- skap- Grunn- Alders- og lønntillegg farts- tids- tillegg dagrdager. --- Kroner Sjøfolk med i tellingen Overtidsbetaling, hver- VOKSNE SJØMENN tlefal Skipsførere Styrmenn Overstyrmenn lee Maskinister Maskinsjefer _ maskinister Andre voksne sjø 279 menn Matroser eller motormenn Kokker

16 SU 13.1 INNFØRSEL OG UTFØRSEL ETTER TRANSPORTMATE I 3. KVARTAL 1975 I 3. kvartal 1975 utgjorde vekten av innførte varer (unntatt skip og fly) i alt tusen tonn. Av dette ble tusen tonn (86 prosent) fraktet med skip, 242 tusen tonn (5 prosent) med jernbane, 470 tusen tonn (9 prosent) med bil og 5 tusen tonn (0,1 prosent) med fly. Vekten av utførte varer i 3. kvartal 1975 utgjorde i alt tusen tonn. Med skip ble fraktet tusen tonn (94 prosent), med jernbane 95 tusen tonn (2 prosent), med bil 244 tusen tonn (4 prosent) og med fly 1 tusen tonn (0,02 prosent). Fordelingen på varegrupper viser at 35 prosent av den innførte mengde bestod av mineralolje og mineraloljeprodukter. Varegruppene tømmer og trelast, malmer, kjemiske produkter og metaller hadde vektandeler på 6-10 prosent. Tilsvarende vektandeler for utførselen var 44 prosent for mineralolje og mineraloljeprodukter, 10 prosent for rå mineraler, 15 prosent for malmer og 7 prosent for metaller.

17 SU 13.2x Innførsel og utførsel etter transportmåte i 3. kvartal tonn Varegruppe Innførsel Med Med Med Annet og ski 2). alt ernbane bil, fly uoppgi tt I 184,6 l Korn 41 1,5 0,2 186,4 2. Frisk frukt og grønnsaker... 22,2 6,7 8,6 0,0 37,6 3. Andre matvarer, f6rstoffer, 22,3 drikkevarer og tobakk... 88,2 8,8 0,0 0,0 119,4 0,0 1,6 0,0 0,0 34,0 60,2 179,1 5,1 344,7 7,6 0,1 118,0 12,0 23,1 0,0 0,0 428,1 0,9 0,2 8,4 0,1 0,8 0,0 0,0 383,1 11,2 9,9 0,0 0,0 54,1 0,1 0,5 267,4 3,1 5,7 0,0 0, ,4 0,0 0,0 18,7 9,6 43,9 0,2 0,0 513,3 4. Fett, fete oljer og oljefrø32,4 5. Tommer, trelast ,3 6. Gjødsel ,3 7. RA mineraler, unntatt malmer 393,1 8. Jernmalm og skrapjern 7,2 9. Andre malmer ,1 10. Andre råvarer... 33,0 11. Fast brensel 266,8 12. Mineralolje, -produkter og gass ,6 13. Mineralsk tjære og naturgass... 18,7 14. Kjemiske produkter ,6 15. Kalk, sement og andre mineralske produkter 41rood10000, ,0# Metaller Arbeider av uedle metaller 18. Maskiner og transportmidler (unntatt skip og fly) Diverse ferdigvarer Annet, uspesifisert... 58,1 250,6 25,4 154,8 33,8 0,9 I alt Utførsel 10,4 22,9 0,0 1,7 93,1 17,9 19,7 0,0 0,0 288,3 4,6 10,0 0,1 0,0 40,1 53,5 49,8 33,3 71, ,1 241,6 470,1 4,0 2,9 265,0 0,7 0,7 139, , ,9 0,0 l Korn... 0,0 2. Frisk frukt og grønnsaker... 0,0 0,0 0,1 0,1 3. Andre matvarer, Mrstoffer, 22,4 drikkevarer og tobakk ,9 8,6 0,0 0,0 176,0 4. Fett, fete oljer og oljefrø Tommer, trelast... 40,1 11,5 1,1 10,2 4, ,0 45,8 24, ,1 6. Gjødsel ,9 14,4 4, ,5 21,8 7. Rå mineraler, unntatt malmer 552,4 8,1 0,0 0,0 582,3 8. Jernmalm og sk rapjern 741,7 1,2 0, ,2 9. Andre malmer Andre råvarer Fast brensel ,7 150,9 18,9 5,0 5,1 0,1 2,2 0,0 0,0 123,9 21,2 0,0 0,0 177,2 0,0 0,0-19, Mineralolje, -produkter og gass Mineralsk tjære og naturgass 2 605,9 4,2 1,5 0,0 0, ,8 0, ,2 14. Kjemiske produkter ,7 8,1 38,8 0,0 0,0 177,7 15. Kalk, sement og andre mineralske produkter ,3 9,0 0,0 0,0 189,4 16. Metaller ,7 15,8 0,0 0,0 433,7 17. Arbeider av uedle metaller... 16,1 6,6 0,0 0,0 26,8 18. Maskiner og transportmidler (unntatt skip og fly)... 24,7 5,9 35,1 0,9 0,1 66,8 19. Diverse ferdigvarer ,5 6,0 37,0 0,1 0,1 250,7 20. Annet og uspesifisert ,1 0, ,1 I alt 1) Varenomenklaturen for transportstatistikk i Europa (CTSE). 2) Medregnet transport med jernbane på ferje og bil på ferje , ,0 1,2 0, ,1

18 SU MANEDSSTATISTIKK FOR BANKENE. BALANSETALL FOR SEPTEMBER 1975 Fra og med januar 1975 ble det iverksatt en gjennomgripende omlegging av statistikken for forretnings- og sparebankene. Den nye statistikken bygger til dels på nye definisjoner og på andre spesifikasjoner enn tidligere. Tabeller med månedstall for forretnings- og sparebanker etter den nye grupperingen blir publisert løpende i Statistisk ukehefte. Inntil videre vil imidlertid Statistisk Sentralbyrå publisere månedsbalanser for alle bankgrupper, tall for forretnings- og sparebankenes fordringer og gjeld overfor utlandet og tall for byggelån i samme form som tidligere. For dette formål er tallene for fcrretnings- og sparebankene for 1975 omgruppert slik at en så langt det er mulig får samsvar med tall for 1974 og tidligere gr. For 1975 kan en del poster ikke spesifiseres og innholdet av enkelte poster er endret. Merknader til enkelte av postene for forretnings- og sparebankene er gitt nedenfor. Tabell I. Månedsbalanse for bankene. (Gjelder forretnings-litil) Aktivapost III. Bankinnskott Som innskott regnes etter omleggingen alle mellomværender mellom banker, så sant de ikke har klar karakter av lån (pantelån, likviditetslån, ansvarlig lånekapi tal). Postene 7a og b kan ikke spesifiseres, og nostro og bro er fort brutto fra og med 1975 idet bro aktiva og nostro passiva ikke er trukket ut. Innskott i Centralkassen for Bøndernes Driftskreditt er fra og med 1975 fort som utlån. Aktivapost V. Ihendehaveroblizasloner Fullstendige tall for postene 1-6 kan fra 1975 bare gis for utgangen av året. Månedstall for disse poster vil bli publisert senere for et utvalg av banker. Aktivapost VII. Utlån Fra og med 1975 er følgende endringer foretatt: I. Utlån til finansinstitusjoner kan foreløpig ikke spesifiseres, men vil senere bli publisert for et utvalg av banker. 2. Innenlandske utlån i utenlandsk valuta kan ikke skilles ut.

19 qu Den nye statistikken gir ikke tall for pantobligasjonslån, vekselobligasjons- og gjeldsbrevlån. 4 Veksler omfatter også utenlandske veksler idet slike veksler nå regnes som fordringer på norske sektorer Utlån mot avbetalingskontrakter, som tidligere var gruppert under postene 3a 1-6, er i den nye statistikken skilt ut som egen post. Slike utlån er derfor ikke med i spesifikasjonene under 3a for Utlån til bankenes datterselskaper, som tidligere var tatt med under post VIII.6, er nå gruppert under post VII.3. Spesifikasioner (aktivasiden) Bevilgede kassekreditter og bevilgede byggelån Disse poster omfatter fra 1975 bare bevilgede lån til andre innenlandske sektorer. Passivost II. Innskott Fra januar 1975 er som hovedregel alle lån i andre banker (unntatt i Norges Bank) tatt med under bankinnskott. Lån som i 1974 og tidligere har vært registrert under passivapostene IV 6 og 7 og llb er således fra 1975 regnet med i passivapostene II 2c og d og 4a (jfr. også merknad til aktivapost III). Passivapost III. Ihendehaverobligasionslan Denne post er fra og med januar.1975 fort under passivapost IV 9. Tabell 2. Forretnings-. og sparebankenes fordrin er og gjeld overfor utlandet Se merknader til månedsbalansen Eya224 i forretnings- og sparebanker byggelån. Se merknader ovenfor til spesifikasjoner av bevilgede kassekreditter og

20 SU 14.3 Tabell 1. MANEDSBALANSE FOR BANKENE PR. 30. SEPTEMBER 1975 Foreløpige tall. Beløp i mill.kr. Enkelte tall er korrigert fra tidligere meldinger. Aktiva Norges Bank 30/ / Postgiro 30/ / Postspare- Stats- Forretnings- Sparebanken banker banker banker I. Gull II. Kassebeholdning III. Bankinnskott Norges Bank, bundnel) Norges Bank, andre Postgiro Forretningsbanker, Sparebanker Kredittforeninger o.l Utenlandske banker2 ) _ a. Nostro _ ) b. For andres regn. i utenl. valuta _ _) IV. Statskasseveksler Norske Utenlandske V. Ihendehaverobligasjoner Statskassen Statsbanker Statsforetak Kommuner 9266 og kommuneforetak Kredittforeninger o.l Andre norske Utenlandske VI. Aksjer _ _ VII. Utlån Statsforvaltningen Finansinstitusjoner a. Statsbanker b. Forretningsbanker C. Sparebanker _ d. Kredittfor. og forsikr.selsk _ e. Andre finansinstitusjoner Andre innenlandske utlån før en bloc-avskrivning a. Utlån i norske kroner ) Pantobligasjonslån ) Veksler ) _ ) Vekselobl. og gjeldsbrevlån.) ) Kassekreditt ) Byggelån _ ) Andre utlån b. Utlån i utenlandsk valuta - - _ Lån til utlandet a. Utenlandske veksler b. Andre utlån _.... -, VIII. Andre fordringer Statskassen a. Statens konsoliderte konto b. Annet -... _ Det internasjonale valutafond _... _ Sp. trekkrettigheter (SDR) _ I regning med Postverket m v Rembursdebitorer ), _ Andre debitorer ) IX. Realkapital Aktiva i alt før en bloc-avskrivning En bloc-avskrivning Aktiva i alt etter en bloc-avskrivning Spesifikasjoner: Kassebeh., innskott i Norges Bank, innskott på postgiro og statskasseveksler Stats- og statsgaranterte ihendehaverobligasjoner i alt Stats- og statsgaranterte ihendehaverobligasjoner som forfaller innen 5 år Bevilget kassekreditt Bevilgede byggelån - _ Disponerte boligbyggelån Fordringer på utlandet 3 ) Omkostninger ) Etter lov om skattefrie avsetninger av 14. desember ) Før 1975 er nostro og bro ført netto, idet nostro passiva og bro aktiva er trukket ut. 3) Omfatter ikke innenlandske utlån i utenlandsk valuta. Nostro og bro er her ført brutto. Omfatter også post VIII 2 og 3. 30/ / / / / / / / _ _