INNHOLD. Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i januar Bevillinger til salg og skjenking av brennevin, vin og øl pr. 15.

Transkript

1 Oslo, 24. februar 1966 Nr årgang INNHOLD Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i januar 1966 Månedsstatistikk for bankene. Balanser pr. 31. desember Byggelån i forretningsbanker og sparebanker pr. 31. desember Bevillinger til salg og skjenking av brennevin, vin og øl pr. 15. juni Beregnet folkemengde etter kjønn og fylker ved utgangen av Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Dødeligheten av ondartede svulster i Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 1, 1966 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Emisioner av ihenalaver()bligasdoner i januar 1966 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 4, 1966) Ifølge Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk ble det i januar emittert ihendehaverobligasjoner for 111 mill.kr. Det ble ikke tatt opp noen obligasjonslån i utlandet. Av de emitterte statsobligasjoner overtok Postsparebanken for 40 mill. kr. (5 % 1966), forsikringsselskaper for 17 mill.kr. (4i og 5 % og 5 % 1966) forretningsbanker for 10 mill. kr. (4; % og 43, 4 3/4 og 5 % 1966) og spar banker for 10 mill,kr. (41 % og 4, 4 3/4 og 5 % 1966). Dessuten ble det solgt premieobligasjoner for 4 mill.kr. Emitterte ihendehaverobligasjoner i januar. Mill. kr. Låntakere 1966 A. Emisjoner i alt e B. Emisjoner i norske kroner 137 Statskassen sooposcoweetelow000e0ese..s 111 Kredittforeninger 0,1. 25 Herav realkredittforeninger 23 Kommuneforetak ce Emisjoner i utenlandsk valuta..., Kommuneforetak,011.0te 179

3 MÅNEDSSTATISTIKK for BANKENE Balanser pr. 31. desember (Forrige melding ble gitt i S U NR. 52, ) Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av denne melding eller deler av den

4 MÅNEDSBALANSE. Aktiva Norges Bank Postgiro Statsbanker Postsparebanken Forretningsbanker Sparebanker I. Gull U. Kassebeholdning III. Bankinnskott 1. Norges Bank 2. Postgiro 3. Forretningsbanker 4. Sparebanker 5. Kredittforeninger o Utenlandske banker 1 a. Nostro b. For andres regn. i utenl. valuta IV. Statskasseveksler 1. Norske 2. Utenlandske V. Ihendehaverobligasjoner 1. Statskassen 2. Statsbanker 3. Statsforetak 4. Kommuner og kommuneforetak. 5. Kredittforeninger o Andre norske 7. Utenlandske VI. VII. Aksjer Utlån 1. Statskassen 2. Banker m v a. Statsbanker b. Forretningsbanker... C. Sparebanker d. Kredittforeninger og forsikringsselskaper 3. Andre innenlandske utlån før en bloc-avskrivning a. Utlån i norske kroner 1) Pantobligasjonslån. 2) Norske veksler 3) Vekselobl. og gjeldsbrevlån 4) Kassekreditt 5) Byggelån 6) Andre utlån b. Utlån i utenlandsk valuta Lån til utlandet a. Utenlandske veksler b. Andre utlån VIII. Andre fordringer 1. Statskassen a. Statens konsoliderte konto b. Annet 2. I regning med Postverket m. v 3. Rembursdebitorer 4. Andre debitorer IX. Realkapital Aktiva i alt før en bloc-avskrivning. En bloc-avskrivning Aktiva i alt etter en bloc-avskrivning Spesifikasjoner: Kassebeh., folioinnskott i Norges Bank, innskott på postgiro og statskasseveksler Stats- og statsgaranterte ihendehaverobligasjoner i alt Stats- og statsgaranterte ihendehaverobl som forfaller innen 5 år Bevilget kassekreditt Bevilgede byggelån Fordringer på utlandet2 Omkostninger _ L Nostro og loro er ført netto, idet nostro passiva og loro aktiva er trukket ut. 2 Omfatter ikke innenlandske utlån i utenlandsk valuta. Nostro og loro er her ført brutto.

5 FORELØPIGE TALL. MILL. KR. Passiva Norges Bank Postgiro Statsbanker Postsparebanken Forretningsbanker Sparebanker I. Seddel- og skillemyntomløp II. Innskott Statskassen Skattekonti Norske banker a. Norges Bank 5 6 b. Postgiro C. Statsbanker d. Forretningsbanker e. Sparebanker Andre innenlandske innskott a. Innskott i norske kroner ) Anfordring ) Termin ) Sparevilkår ) 6 måneders oppsigelse ) 9 måneders oppsigelse ) 12 mineders oppsigelse ) Andre innskott b. Innskott i utenlandsk valuta Utenlandske innskott' a. Banker, loro b. Andre utenlandske innskytere ) I norske kroner ) I utenlandsk valuta III. Ihendehaverobligasjonskin Norske kroner Utenlandsk valuta W. Andre ldn Statskassen Offentlige fond _._ 3. Sosiale trygder Norges Bank Postsparebanken Forretningsbanker Sparebanker 2 8. Utstedte forvaltningsbevis Ansvarlig lånekapital Andre innenlandske lån Lån i utlandet a. Aksepter for andres regning 2 3 b. Lån i utenlandske banker C. Andre lån i utlandet V. Annen gjeld Statskassen Bankremisser, adv. sjekker, inkasso I regning med Postverket 4. Remburskreditorer 5. Andre kreditorer i f VI. Aksjekapital VII. Fond og udisp. oversk. inkl. skatter Fond og udisponert overskott Påregnede og iliknede, ikke bet skatter VIII. Saldo Passiva i alt Spesifikasjoner: Gjeld til utlandet Inntekter Poster ikke tatt med i balansen: Rediskonteringer i utlandet Åpnede, udekte remburser Valuta-terminforretninger Garantier for kunder, pålydende Av garantier for kunder gjelder: Vekselfinansiering i utlandet Andre lån i utlandet Se note foregående side. 2 Inkl. andre avsetninger. 3 Omfatter ikke innenlandske innskott i utenlandsk valuta. Nostro og loro er her fort brutto. 4 Inkl. skattekonti. Merk: Tilbakegående tall finnes i Statistisk månedshefte, tabellene XV 45, 54, 55, 49, 46 og 47.

6 Byggelån i forretningsbanker og sparebanker pr. 31. desember. Foreløpige tall. Mill. kr. (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 52, ) Forretningsbanker 1. Boligbyggelån , a. Med konvertringstilsagn fra statens boligbanker b. Andre boligbyggelån Skipsbyggelån Andre byggelån Byggelån i alt Sparebanker 1. Boligbyggelån a. Med konverteringstilsagn fra statens boligbanker b. Andre boligbyggelån Skipsbyggelan 0, Andre byggelån Byggelån i alt

7 Bevillinger til sal og skdenking av brennevinl vin og 01 pr. 15. juni Etter Statistisk Sentralbyrås oppgaver var det pr. 15. juni gitt kommunale årsbevillinger eller departementsbevillinger til omsetning av brennevin, vin eller 01 i 283 av landets 466 kommuner. I alt 82,4 prosent av innbyggerne i landet var bosatt i disse kommuner. Aret for var 80,1 prosent av befolkningen bosatt i kommuner med alkoholomsetning. Av kommunene med alkoholomsetning i hadde 76 bevillinger for brennevin, vin og alt slags øl I 73 kommuner var det gitt bevillinger for vin og alt slags 01 og i 48 for vin pilsener- og baier014 Av de resterende kommuner hadde 17 omsetning av alt slags 01, mens 69 kommuner hadde bevillinger for pilsenerog baier01. hele landet var det 15. juni i alt utsalg eller forretninger som hadde rett til a selge alkoholholdige drikkevarer. Av disse hadde 53 prosent rett til salg av alt slags 01, mens 46 prosent kunne selge pilsener' og baier01. Resten av utsalgene tilhørte A/S Vinmonopolet, som hadde 57 utsalg for både brennevin og vin og 6 utsalg for vin. Av salgsstedene la nesten 54 prosent i byene. 76 prosent av forretningene med bevillinger for salg av pilsener- og baier01 la i bygdene, mens 79 prosent av utsalgene for alt slags 0l la i byene. Fra til gikk tallet på salgssteder for alkoholholdige drikkevarer opp med 5,4 prosent. alt restauranter, hoteller og kafeer hadde i bevillinger for skjenking av alkoholholdige drikkevarer. Av skjenkestedene hadde 13 prosent både brennevin-, vin- og ølservering, 32 prosent skjenket vin og alt slags 01, mens 33 prosent bare skjenket pilsener- og baier01. I byene hadde 43 prosent av skjenkestedene bevillinger for vin og alt slags 01, mens skjenkebevillinger for pilsener- og baier01 var mest vanlig i bygdene. I hele landet var det 3,7 prosent flere skjenkesteder i enn året for.

8 Tabell 1. Byer og herreder med og uten bevillinger 1) for omsetning av brennevin, vin og 01 pr. 15. juni Brennevin, vin og alt slags 01 Vin og Vin alt pilsenerslags 01 ug baier01 Alt slags 01 Ingen Pilsener- c' - alkohol- I og bevil- alt baier01 linger 79 Hele landet: Byer: 2) ) ) 303) Bygder: SOW,. 11, e ) Omfatter kommunale helårsbevillinger og departementsbevillinger. 2) Inklusive en by uten bevilling for omsetning av eksport- og bokkøl. 3) Inklusive to byer uten bevilling for omsetning av eksport- og bokkøl. Tabell 2. Salgs- og skjenkesteder 1) for brennevin, vin og 01 pr. 15. juni Pils- Brenne- Alt ener vin og Vin slags og vin 0l baler Skjenkesteder Bren- Vin, Av Vin Av Pilsnevin,. pils- Alt ener I og vi n disse ener- I med alt med slags og alt og alt alt dept. slags dept baierslags D ler_ bev. 01 bev Hele landet: Byer: Bygder: ) Omfatter salgs- og skjenkesteder med bevillinger gitt av kommunestyret (ekskl. sesongbevillinger) og turist- og høyfjellshoteller med departementsbevilling

9 Beregnet folkemengde etter kjønn og fylker ved utgangen av I alt Menn Kvinner Østfold.. " Akershus Oslo MOO Hedmark Oppland Buskerud 44. Vestfold. 0 Telemark 40 0 Aust-Agder Vest-Agder... Rogaland Hordaland.. Bergen.... Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag * Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark. I alt Beregnet folkemengde etter kjønn og alder. Middelfolkemeryde Folkemengde ved utgangen av...oet I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 30 Under 1 år It 5-9 Iv /I It O It It tt tt It tt *WO tt O tt O it tt " gr og over I alt O- 6 år " 4 o " år og over

10 DødeliEheten av heite- o karsykdommer i Etter Statistisk Sentralbyrås oppgaver døde personer (9 354 menn og kvinner) av hjerte- og karsykdommer i Denne sykdomsgruppe omfatter karlesjoner i sentralnervesystemet (hjerneblødning, -emboli eller -trombose, apopleksi), sykdommer i sirkulasjonsorganene og kronisk neftitt. Hjerte- og karsykdommer var årsak til over halvparten av alle dødsfall i 3,964. Dødeligheten pr, innbyggere var i 508 for menn og 465 for kvinner litt lavere enn i 1963, da de tilsvarende tall var 519 og 501. For alle diagnosegrupper sett under ett var dødeligheten for menn høyere enn for kvinner i alle aldersklasser,,g mennenes overdødelighet var høyest i alderen mellom 40 og 60 gr0 I disse aldersklasser var dødeligheten mer enn 2; gang høyere blant menn enn blant kvinner, Dødsfallene ay hjerte- og kasykdommer fordelte seg i med nær 1/3 på karlesjoner i sentralnervesystemet, 1/3 på koronarsykdommer (inkl. hlerteinfarkt) og vel 1/$ på alle andre diagnosegrupper. For karlesjoner i sentralnervesystemet var det ingen forskjell i dødelighetsforholdene for de to kjønn opp til 80-års alderen. I den eldste aldersgruppen hadde kvinnene høyere dødelighet enn menn. I aldersklassene over 70 år var dødelighetstallene for denne diagnosegruppen noe lavere enn i 1963 både for menn og kvinner, Dødeligheten av koronarsykdom (inkl. hjerteinfarkt) var markert høyere blant menn enn blant kvinner i alle aldersklaster. Denne sykdomsgruppe som en årrekke her vist stort sett kontinuerlig stigning i dødelighetstallene bade for menn og kvinner i alle aldersklasser over 40 år, viste i fortsatt stigning bare i aldersklassen ar, og uforandret eller litt lavere dødelighet i de yngre og eldre aldersklasser. Gruppen Alle andre hjerte- og karsykdommer viste også uforandrede eller litt lavere dødelighetstall i, unntatt for menn i alderen år Dødsfall av medfødte hjertefeil og andre misdannelser i sirkulasjonsorganene og dødsfall av kardiovaskulmr syfilis er ikke regnet med i dødelighetstallene av hjerte- og karsykdommer, men blir i den offisielle dødsårsaksstatistikk registrert under henholdsvis medfødte misdannelser og syfilis, I døde 86 menn og 82 kvinner av medfødt hjertefeil - av disse døde 103 i løpet av første leveår. Det ble registrert 29 dødsfall av kardioyaskulwr syfilis, 16 menn og 13 kvinner.

11 Dødeligheten av hjerte- ug karsyk&mmer Pr. 1.6-iTde; år 40 år år år år år o: over Menn Hjerte- og karsykdommer, alle grupper (nr , , 592) Karlesjoner i sentralnervesystemet (nr ) Sykdommer i koronararteriene, hjerteinfarkt (nr ) ( -) Alle andre hjerte- og karsykdommer OW Kvinner Hjerte- og karsykdommer, alle grupper (nr , , 592) A el W Karlesjoner i sentralnervesystemet (nr ) o Sykdommer i koronararteriene, hjerteinfarkt (nr ) o. i Alle andre hjerte- og karsykdommer W

12 Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer etter diagnosegruppor, kjønn og alder. Nomenklatur nr Karlesjoner i sen- 334 tralnervesystemet Revmatisk feber Kronisk revmatisk M hjertesykdom K Hjerteinfarkt,. koronarsklerose Arteriosklerotiske og degenerative hjertesykd.ellers K Andre hjertesykd. M 434 K Hjertesykdom med M. 443 hypertoni K Hypertoni uten M. 447 nevnt hjertesykdom K. Pr innbyggere 10, Karlesjoner i sentralnervesystemet K. 0,9 12,2 52,6 220,0 973,7 3378,0 M. 3,1 52,9 220,2 1004,7 3144,2 130, , Revmatisk feber Kronisk revmatisk hjertesykdom M. K. M. K. M. K. Alder Prosent år I alt vis forår år år år ar og over delt Dødsfall , M ,5 592 Kronisk nefritt K. ' ,0 279 I alt M ,0 K Hjerteinfarkt, koronarsklerose 440- Hjertesykdom med 443 hypertoni 444- Hypertoni uten 447 nevnt hjertesykdom M. K. M. 0,3 K. 0,3 M. 3,8 K. 0, Sykd. M. 456 i arteriene K. Sykd. i vener og 460- M. andre sykd. 468 i sirku- K. lasjonsorganene Arteriosklerotiske og M. 0,4 5,1 degenerative 22,6 131,3 553,2 2573,2 85,4 0, hjertesykd.ellers K. 2,4 8,3 79,8 551,4 2554,0 101,4 2, Andre M. 0,4 434 hjertesykd. 13,6 37,5 114,0 395,9 17,8 K. 0,2 1,5 6,6 25,2 110,1 402,7 19,5 M K. M. K. 0,3 0,1 0,2 0, ,4 4,7 0,2 8,2 16,3 39,3 51,4 42,2 10,0 5,9 26,3 45,5 81,2 138,1 16,8 69,2 283,9 810,6 1362,3 2024,8 218,9 7,1 49,1 275,7 737,3 1236,0 107,6 2,0 9,9 38,1 106,2 159,0 12,9 1,2 7,0 33,2 148,0 362,9 " 21,6 1,6 4,5 13,9 24,6 29,2 3,8 1,2 1,7 9,1 21,7 51,5 3, ,8 6,8 29,0 86,0 642,5 18,5 Sykd. M. 0,1 456 i arteriene K. 0,5 1,5 2,6 12,8 64,1 580,6 19, Sykd. i vener og M 0 1 1,6 0,9 6,1 19,0 45,4 2,6 468 andre sykd. i sirku- M. lasjonsorganene K. 0,1 0,8 1,8 7,5 17,1 42,1 3,1 592 Kronisk nefritt M. 1,3 8,2 12,2 20,6 25,7 58,4 7,4 K. 22.P I alt M. 10,0 109,2 423,6 1346,6 3347,1 9114,8 508,2 K. 3,9 38,5 160,4 717,3 2726,2 8790,4 465,0 25,8 35,9 0,0 2,0 3,6 43,1 23,1 16,8 21,8 3,5 4,2 2,5 4,7 0,7 0,8 3,6 4,2 0,5 0,7

13 DødeliEheten av ondartede svulster i Etter Statistisk Sentralbyrås oppgaver ble det i registrert dødsfall av ondartede svulster, blant menn og blant kvinner. Det ble registrert 59 dødsfall av godartede svulster og 86 dødsfall av uspesifiserte svulster. Ondartede svulster var årsak til ca. 18 prosent av alle dødsfall i. Dødeligheten av ondartede svulster pr innbyggere var i 168 mot 172 i For menn gikk dødeligheten ned fra 183 i 1963 til 178 i, og for kvinner fra 161 til 159 pr innbyggere. Nedgangen i totaldødeligheten skyldtes stort sett den lavere registrerte dødelighet blant befolkningen over 70 år. Dødeligheten av ondartede svulster (alle lokalisasjoner) etter kjønn og alder DY142_2_122_ 1" år år år år år år år og over Menn... 11,1 25,0 73,6 218,9 530, , , ,5 26,5 66,9 215,6 541, , , ,6 22,9 61,6 241,3 545, , ,7 9,8 30,8 80,6 209,3 557, , ,1 Kvinner ,8 33,1 103,3 239,4 435,6 852, , ,9 37,2 103,6 224,3 429,4 774, , ,5 31,8 92,8 207,2 396,9 789, ,4... 7,2 34,7 96,2 200,8 412,7 769, ,4 Ser en alle lokalisasjoner under ett, har menn høyere dødelighet av kreft enn kvinner i aldersklassene under 30 år og over 55 år. De fleste dødsfall både blant menn og kvinner skyldes kreft i fordøyelsesorganene, som i utgjorde 41 prosent av alle kreftdødsfall blant menn og 37 prosent blant kvinner, med en markert overdødelighet blant menn fra 40-års alderen av. Noe over 20 prosent av alle kreftdødsfall både blant menn og kvinner var i lokalisert til urin- og kjonnsorganene, med overdødelighet blant kvinner i aldersklassene år og blant menn i aldersklassene over 65 år. Dødsfall av brystkreft utgjorde 15 prosent av alle kreftdødsfall blant kvinner. Levkemi og andre kreftsykdommer i blodet og de bloddannende organer var i årsak til 11 prosent av alle kreftdødsfall blant menn og vel 8 prosent blant kvinner, med overdødelighet blant menn i alle aldersklasser. Kreft i åndedrettsorganene var årsak til 12 prosent av alle kreftdødsfall blant menn og vel 3 prosent blant kvinner. Mennenes overdødelighet var meget markert i alle aldersklasser, med de høyeste dødelighetstall i aldersklassen gr.

14 Dødeligheten av ondartede svulster etter kjønn og alder. Nomenklatur Lokalisanr. sjon 1948 Alder Prosent år vis forar ar år år år ar og over I alt delt Dødsfall 140- Munnhule og M ,5 148 svelg K , Fordøyelses- i, m ,3 159 organene og K ,3 bukhinnen 160- Andedretts- M ,9 165 organene K ,4 170 Bryst- M ,1. kjertelen K , Urogenital- M ,4 181 systemet K , Andre org.el. M ,2 uten opp l. om 199 K ,0 lokalisasjon 200- De lymfatiske M ,6 og bloddan- 205 K ,3 nende organer - M ,0 I alt K _ ,42 9,8 M. 30,8 alt K. 7,2 34,7 Pr innbyggere 140- Munnhule og M. 1,4 1,6 3,6 12,7 35,8 51,9 4,6 148 svelg K. 0,5 1,2 3,1 3,7 13,521, 1 2,3 0, Fordoyelsesorganene 8,6 27,0 87,2 237,1 516,3 697,6 159 og K. 0,1 7,0 bukhinnen 16,5 52,2 145,1 356,5 601, Andedretts- M. 0,1 2,7 9,8 40,7 99,2 90,5 71,4 165 organene K. 0,1 1,43,1 6,6 18,2 19,9 37,5 170 Bryst- M. 1,2 1,1 6,5 kjertelen K. 0,1 4,7 25,9 48,2 58,9 97,5 105, Urogenital- M. 1,6 3,2 6,2 21,7 96,8 268,2 697,6 181 systemet K. 0,9 8,9 25,9 52,6 99,6 129,9 133, 4 Andre org.el uten M oppl..3,5 6,3 22,3 27,6 60,5 99,5 155,8 om 199 K. 2,6 5,6 13,8 21,0 57,2 95,7 199,0 lokalisasjon De lymfatiske 200- M. 4,1 8,6 13,7 og bloddan- 205 K. 3,4 6,6 9,8 nende organer ,3 21,1 5,3 0,3 24,3 38,0 32,3 21,7 22,3 28,5 49,6 87,2 110,3 18,8 17,1 30,0 56,8 44,5 13,2 80,6 209,3 557,1 1098,6 1791,1 178,0 96,2 200,8 412,7 769,8 1142,4 159,0 MIOIMOMPIWA

15 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr Tallene er mottatt i tiden 16/2-22/ og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert 3. Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. D anmark (tabell 76) Engrosprisindeks... Kol. G Desember 115 (115) Sverige (tabell 77) Produksjonsindeks, industri It Desember 124 (125) Storbritannia (tabell 78) Produksjon: b. Stålproduksjon Detaljomsetningsindeks... Verdi av utenrikshandelen: a. Innførsel b. Utførsel Volum av utenrikshandelen: a. Innførsel W b. Utførsel... Bytteforhold... Reuter's råvareindeks, uketall... Valutabeholdning... It C.b November Desember E.a Januar E.b Januar F.a 4.kvartal F.b 4.kvartal Desember 14/2-18/2 Januar 2196 (2118) 128 (129) 501 (486) 411 (436) 121 (118) 127 (115) 105 (105) 112 (112) 1078 (1073) Frankrike (tabell 79) Timefortjeneste It H 3.kvartal 3,04 (3,00) est-tyskland (tabell 80) Arbeidsløyse... ffb Januar 268,8 (177,9) Volum av utenrikshandelen: a. Innførsel b. Utførsel Bytteforhold e.O.Solleotilogrea.0004,41 Engrosprisindeks, KonsumprisinueNs emloo $ " F.a Desember " F.h Desember " G Desember fth Januar Januar 184 (181) 170 (151) 106 (105) 108 (.107) 117 (117) B elgia (tabell 81) Arbeidsløyse... Detaljomsetningsindeks #0*...001Deestse. Sambandsstatene (tabell 82) Produksjon: b. Stålproduksjon Detaljomsetning... Volum av utenrikshandelen: a. Innførsel... b. Utførsel...p..0114, e0 Bytteforhold 11o***.e atiese... Moody's råvareindeks, uketall... Engrosprisindeks 4, ff A Desember COktober November D.b Desember E Januar It G.a Oktober 11 G.b Oktober I t H Oktober 14/2-18/2 11 Januar 39,1 (34,0) 146 (132) 154 8,7 (8,0) 24,8 (24,3) 156 (142) 142 (125) 104 (105) 112 (112) 104 (103)