NN HOL D. Nr. 37/ september 1978

Transkript

1 Nr. 37/ september 1978 I NN HOL D Konsumprisindeksen pr. 15. august 1978 Detaljomsetningen i juli 1978 Elektrisitetsbalanse for 2. kvartal 1978 Månedsstatistikk for forretnings- og sparebanker. Juli 1978 Skadeforsikringsselskaper. Kvartalsbalanse pr. 30/ Strukturtall for kommunenes økonomi 1976 Utlendinger som fikk norsk statsborgerskap i 1977 Personer etter deltaking i ulike kulturaktiviteter Landbruksvikarvirksomhet 1977 Kjøtkontrollen 1. halvår Førebels tal Småviltjakta Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 7, 1978 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i august og hittil i september 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 (SU nr. 37, 1978) KONSUMPRISINDEKSEN PR. 15. AUGUST 1978 (1974 = 100) Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. august 1978 viste en stigning på 0,3 prosent fra 15. juli. Indekstallene var henholdsvis 145,0 og 144,6. Fra august 1977 til august 1978 steg konsumprisindeksen med 7,6 prosent. I gjennomsnitt for de åtte forste månedene i år var indeksen 8,2 prosent høyere enn i tilsvarende periode i Indeksen for konsumgruppen matvarer steg med 0,2 prosent fra juli til august i år, møbler og husholdningsartikler med 0,1 prosent, reiser og transport med 0,5 prosent, fritidssysler og utdanning med 1,0 prosent og gruppen andre varer og tjenester med 0,4 prosent. Indekstallet for konsumgruppen klær og skotøy falt med 0,6 prosent. Varene og tjenestene i konsumprisindeksen er også gruppert etter leveringssektor. Fra juli til august var det sterkest prisstigning for mer bearbeidde jordbruksvarer, mens de mindre bearbeidde jordbruksvarene viste prisfall. Prosentvis endring i totalindeksen og de enkelte delindekser siste 12 måneder (Indekstallene for august 1978 i parentes = 100) Hoyden viser konsumgruppenes vekt Total (145,0) Konsumgrupper: Bolig, lys og brensel (146) Drikkevarer og tobakk (150) -1 Reiser og transport (148) Klær og skotøy (138) Helsepleie (150) Fritidssysler og utdanning (137) Møbler og husholdningsartikler (142) Matvarer (146) Andre varer og tjenester (153) Prosent

3 SU 10.2 Konsumprisindeks, 1974 = 100 Tabell 1. Varer og tjenester etter konsumgruppe Vekt Juli Aug. Juli Aug. 0/ Matvarer 240, Drikkevarer og tobakk 49, Klær og skotøy 105, Bolig, lys og brensel 129, Møbler og husholdningsartikler 94, Helsepleie 23, Reiser og transport 195, Fritidsssysler og utdanning 97, Andre varer og tjenester 63, T o t a ,0 134,7 134,8 144,6 145,0 Tabell 2. Varer og tjenester etter leveringssektor Vekt Juli Aug. Jul i Aug. 0/ Jordbruksvarer 140,1 144,5 143,1 150,3 151,0 1.1 Mindre bearbeidde 90,1 146,3 143,2 151,0 149,9 1.2 Mer bearbeidde 50,0 141,2 143,0 149,0 152,9 2. Fiskevarer 19,3 114,0 116,1 123,1 124,2 3. Andre norskproduserte konsumvarer 396,9 1) 131,9 131,8 143,6 143,8 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser 152,4 139,4 139,6 154,5 155,4 3,2 Påvirket av verdensmarkedet p.g.a. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet 38,7 1) 127,7 127,4 134,9 135,2 3.3 Påvirket av verdensmarkedet p.g.a. konkurranse 1) fra utlandet 205,8 127,1 126,9 137,2 136,8 4. Importerte konsumvarer 199,7 1) 134,9 136,0 142,0 142,6 4.1 Uten norsk konkurranse 147,1 1) 139,7 141,7 146,3 147,0 4.2 Med norsk konkurranse 52,61) 121,4 120,0 130,0 130,1 5. Husleie 66,4 119,8 119,8 127,9 127,9 6. Andre tjenester 177,6 140,9 141,1 154,1 154,4 6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 56,7 147,9 148,5 161,8 162,8 6.2 Også med andre viktige priskomponenter120,9 137,6 137,6 150,4 150,4 T o t a ,0 134,7 134,8 144,6 145,0 1) Reviderte vekter fra 15. mars 1977.

4 t,s3 C) 00 k.0 OD czt-cy) CO (,) C,'") 01: CNI r-r-- LO i CJ C) CO to C\-1 C\J C\J (NJ cp 00 CV CD CO LO r-cd CD CD CD 0 CY) CT, at r-- r-- r-

5 SU 4.1 (SU nr. 37, 1978) DETALJOMSETNINGEN I JULI 1978 Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks for juli viser en nedgang på 5 prosent i forhold til samme måned Indekstallene var 134 og 127 (1975 = 100). Størst nedgang var det for detaljhandel med motorkjøretøyer og bensin og for detaljhandel med møbler og innbo som gikk ned med henholdsvis 23 og 8 prosent. Verdien av detaljomsetningen siste tre måneder, mai-juli, gikk ned med 2 prosent i forhold til samme periode ett år tidligere. I samme tidsrom steg konsumprisindeksen med vel 7 prosent. Detaljomsetning med nærings- og nytelsesmidler økte med 7 prosent, detaljomsetning med bekledningsog tekstilvarer økte med 2 prosent, detaljomsetning med motorkjøretøyer og bensin gikk ned med 21 prosent og detaljomsetning med møbler og innbo gikk ned med 1 prosent. Sesongkorrigert viste detaljomsetningsindeksen en økning på 1,3 prosent fra februar-aprjl til mai-juli. Sesongkorrigert indeks for juli var 130. Tabell 1. Sesongkorrigert indeks 1975 = 100 Mai-juli Juni Juli Febr.-april 1978* 1978* 1978* 1978* 1978* Endring prosent Detaljhandel i alt ,3 *Fo re løpi ge tall. Endring i prosent fra juli 1977 til juli 1978 (juliindeksen i parentes = 100) Detaljhandel i alt (127) D.h. motorkjøretøyer og bensin (116) Høyde n viser gruppenes andel i totalindeksen D.h. møbler og innbo (115) D.h. jern- og fargevarer, glass, steintøy, sport (151) D.h. beklednings- og tekstilvarer (104) Varehushandel (135) D.h. nærings- og nytelsesmidler (142) Endring i prosent D.h. ur, optikk, musikk, gull, sølv (141) Detaljhandel ellers (111)

6 r 71- (X-1 C) (TD CO Lo c\j C-) CO Lo c\j C) CO Lo d-cd, CO LO C) cr) c,j (NI (NI r r r CD C) C) D D O C Cr1 --- r- r- r--r-- r-- r-- r-- r-- r---- r- r- r- r- r- r-- r- r--

7 SU 4.1 (SU nr. 37, 1978) DETALJOMSETNINGEN I JULI 1978 Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks for juli viser en nedgang på 5 prosent i forhold til samme måned Indekstallene var 134 og 127 (1975 = 100). Størst nedgang var det for detaljhandel med moorkjøretoyer og bensin og for detaljhandel med ambler og innbo som gikk ned med henholdsvis 23 og 8 prosent. Verdien av detaljomsetningen siste tre måneder, mai-juli, gikk ned med 2 prosent i forhold til samme periode ett år tidligere. I samme tidsrom steg konsumprisindeksen med vel 7 prosent. Detaljomsetning med nærings- og nytelsesmidler økte med 7 prosent, detaljomsetning med bekledningsog tekstilvarer økte med 2 prosent, detaljomsetning med motorkjøretøyer og bensin gik ned med 21 prosent og detaljomsetning med ambler og innbo gikk ned med 1 prosent. Sesongkorrigert viste detaljomsetningsindeksen en økning på 1,3 prosent fro februar-april til mai-juli. Sesongkorrigert indeks for juli var 130. Tabell 1. Sesongkorrigert indeks Mai Juni Juli 1978* 1978* 1978* Febr.-april 1978* Mai-juli 1978* Indring prosent Detaljhandel i alt ,3 *Foreløpige tall. Endring i prosent fra juli 1977 til juli 1978 (juliindeksen i parentes = 100) Detaljhandel i alt (127) D.h. motorkjøretøyer og bensin (116) Høyde n viser gruppenes andel i totalindeksen D.h. møbler og innbo (115) D.h. jern- og fargevarer, glass, steintøy, sport (151) D.h. beklednings- og tekstilvarer (104) Varehushandel (135) D.h. nærings- og nytelsesmidler (142) Endring i prosent D.h. ur, optikk, musikk, gull, sølv (141) Detaljhandel ellers (111)

8 SU 4.2x Tabell 2. Detaljomsetningsindeks 1975 = 100 Gjennomsnitt Endring jan.-juli 1977* 1978* prosent Gjennomsnitt Endring mai-juli 1977* 1978* prosent Juli 1978* Detaljhandel i alt 122,3 125,2 2,4 117,5 Varehushandel 128,5 D.h. nærings- og nytelsesmidler D.h. beklednings- og tekstilvarer D.h. møbler og innbo D.h. jern- og fargevarer, glass, steintøy og sport 118,5 128,3 112,3 116,5 108,1 109,0 D.h. ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer 115,1 126,4 9,8 139,3 126,7 9,9 D.h. motorkjøretøyer og bensin Detaljhandel ellers * Foreløpige tall. 9,3 8,3 3,7 0,8 135,0 128,6 130,2 121,9 108,0 131,9 137,5 139,8 124,3 106,8-2,3 6,9 7,4 2,0-1,1 123,3 132,8 7,7 149,2 153,1 2, ,6 128,6-9,2 110,1 120,0 9,0 162,4 128,8-20,7 110,5 118,8 7, Detaljhandel i alt D.h. nærings- og nytelsesmidler D.h. beklednings- og tekstilvarer D.h. motorkjøretøyer og bensin /\,/ /. :/ / y" i \k A / \.. : \ v. N. / 1 I:1.1.1 I. I. II..**-.. I Ill 1 1 I I fl i i... I.. :. 1 :.. 1.* II 1 1,.... i n... i %... I, I _) it I 1 i I 1 :. 1'. 1 i,i 1 * I ; I I :....., / / / /. I./. / \.1.1 (. 1 i I I I \....': 1 1,\J \ A/..i. I.. *. \ ". \ \.\ I \I _ _ JFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND

9 SU 3x (SU nr. 37, 1978) ELEKTRISITETSBALANSE FOR 2. KVARTAL 1978 (Forrige melding ble gitt i Statistisk ukehefte nr. 24, 1978) Elektrisitetsbalansen fra Statistisk Sentralbyrå viser at nettoforbruket i 2. kvartal 1978 har okt med 3,1 prosent i forhold til 2. kvartal Holdes elektrisitetsforbruket i elektrokjeler utenfor, har totalt fastkraftforbruk økt med 2,1 prosent i samme tidsrom. I første halvår i år har det totale fastkraftforbruket okt med 1,5 prosent fra samme periode i Treforedling og kraftintensiv industri har økt forbruket med henholdsvis 2,4 og 0,1 prosent. I de siste fire kvartaler har det totale fastkraftforbruket gått ned med 0,8 prosent fra samme periode ett år tidligere. Annet fastkraftforbruk - som omfatter industri ikke spesifisert i oversikten, anleggskraft, tjenesteyting, husholdninger og jordbruk - har økt med 2,6 prosent i denne perioden. Tall for 3. kvartal vil foreligge i desember Elektrisitetsbalanse for 2. kvartal GWh. Foreløpige tall Fire kvartaler 1. halvår 2. kvartal 3.kv kv. 77 Endring Endring Endring t.o.m. t.o.m. i i i 2.kv kv. 78 prosent prosent prosent Produksjon av elektrisk kraft i alt , , ,4 Vannkraft , , ,5 Varmekraft , , ,0 + Import , , ,5 - Eksport , , ,2 = Brutto forbruk innenlands , , ,1 - Pumpekraftforbruk , , ,8 - Tapl) , , ,2. Netto forbruk innenlands , , ,1 Av dette: Fastkraft i alt , , ,1 Bergverk , , ,6 Oljeraffinerier , , ,4 Treforedling , , ,3 Kraftintensiv industri , , ,3 Transport , , ,2 Annet fastkraftforbruk2) , , ,2 Elektrokjeler , , ,8 1) Omfatter totalt tap i linjenettet samt eget forbruk i kraftstasjonene. 2) Residualt bestemt.

10 (SU nr. 37, 1978) MANEDSSTATISTIKK FOR FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. JULI 1978 Foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk viser at forretningsbankenes utlån til næringslivet og privatpersoner i juli 1978 gikk ned med 329 mill.kr (0,8 prosent), mot en nedgang på 453 mill.kr (1,2 prosent) i juli For sparebankene gikk utlånene i juli i år ned med 106 mill.kr (0,3 prosent), mot en økning på 108 mill.kr (0,4 prosent) i samme måned året for. I løpet av de syv forste måneder i år gikk forretningsbankenes utlån til næringslivet og privatpersoner opp med 1,9 milliarder kroner (4,9 prosent), og utgjorde 40,6 milliarder kroner pr. 31. juli Sparebankenes utlån økte med 1,2 milliarder kroner (3,8 prosent) og utgjorde 31,6 milliarder kroner ved utløpet av juli i år. I samme tidsrom i 1977 steg forretningsbankenes utlån med 3,9 milliarder kroner (11,7 prosent), mens sparebankenes utlån steg med 2,3 milliarder kroner (8,7 prosent).

11 SU 9.2 TABELL 1. FORRETNINGSBANKER. BALANSE ETTER NORSK OG UTENLANDSK SEKTOR/VALUTA OG FINANSOBJEKT. 31. JULI ABSOLUTTE TALL (1000 KR) OG PRO AKTIVA I ALT NORSK SEKTOR UTENL. SEKTOR NORSKE KRONER UTENL. VALUTA PRO- PRO- PRO- PRO- PRO- 10. SEDLER OG SKILLEMYNT , , , , ,5 11. BANKINNSKOTT PA ANFORDRING , , , , ,4 1. NORGES BANK , , ,2-2. POSTGIRO , , ,3-3. FORRETNINGSBANKER , , , ,4 4. SPAREBANKER , , , UTENLANDSKE BANKER , , , ,0 12. BANKINNSKOTT PA TID , , , , ,8 1. NORGES BANK SKATTEFRIE FONDSAVSETNINGER ANDRE BUNDNE INNSKOTT FORRETNINGSBANKER , , , ,3 1. INNTIL 1 MANED , , , ,1 2. OVER 1 MANED ,2 3. SPAREBANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED UTENLANDSKE BANKER , , ,5 1. INNTIL 1 MANED , , ,6 2. OVER 1 MND. MEN UNDER 1 AR , , , AR OG OVER , ,1 13. STATSKASSEVEKSLERO.L , , ,4 1. STATSKASSEVEKSLER , , ,4 2. MARKEDSPAPIRER IHENDEHAVEROBLIGASJONER , , , , ,1 1. ORDINfiRE PARTIALOBLIGASJONER , , , , ,1 1. STATS- OG STATSGARANTERTE , , , ,1 11. PREMIEOBLIGASJONER , , ,7 12. ANDRE STATS- OG STATSGAR , , , ,1 2. ANDRE ORD. PARTIALOBL , , , , ,0 2. KONVERTIBLE PARTIALOBL AKSJER , , , ,8 1. BORS- OG MEGLERNOTERTE AKSJER , , , , ,2 2. IKKE BORS- OG MEGLERNOTERTE , , , , ,6 3. EGNE AKSJER UTLAN (DISPONERT) , , , , ,4 1. VEKSLER , , , ,8 2. UTLAN MOT AVBETALINGSKONTRAKTER , , ,5-3. KASSEKREDITT , , , , ,1 4. BYGGELAN , ,8-1. BOLIGBYGGELAN M. KONVERTE- RINGSTILSAGN FRA STATENS BOLIGBANKER , , ,6-2. ANDRE BOLIGBYGGELAN , , ,6 3. BYGGELAN TIL BERGV. OG IND , , ,4 4. SKIPSBYGGELAN , ,5 5. ANDRE BYGGELAN , , ,7 5. ANDRE UTLAN M. LØPET. UNDER 1 AR , , , ,4 6. ANDRE UTL. M. LØPET. 1 AR OG OVER , , , , ,6 9. VALUTALAN ETTER LISENS) , ,5 17. ANDRE FORDRINGER , , , ,1 1. REMBURSDEBITORER , , , , ,2 1. KONTANTREMBURSER , ,2 2. KREDITTREMBURSER , , , ,0 2. RENTER , , , , ,1 1. FORFALTE OPPTJENTE, IKKE FORFALTE , , ,1 3. BETALTE,IKKE PALOPNE I REGN. M. HOVEDKONTOR EL. FILIAL , , ,2 4. ANDRE DEBITORER , , , ,8 18. ANDRE AKTIVA , , ,9 1. AKSJER OG ANDELER I GARDSELSKAPER , , ,1 2. LEIEBOERINNSKOTT MASKINER, INV., TRANSP. MIDL. ETC , , ,5 4. BANKBYGN. OG ANDRE FASTE EIEND. EKSKL. FUNKSJ. BOLIGER OGOVER- TRITEFASTE EIENDOMMER , , ,3 5. FUNKSJONARBOLIGER OVERTATTE FASTE EIENDOMMER IMMATERIELLE EIENDELER ' ANNET UTGIFTER , ,4 I ALT , , ,0 6744G , ,1 1) VALUTALAN UTBETALT FRA OG MED 1/

12 Su 9.3 PASSIVA I ALT NORSK SEKTOR UTENL. SEKTOR NORSKE KRONER UTENL. VALUTA PRO PRO PRO PRO PRO 20. BANKINNSKOTT PR ANFORDRING , , , , ,3 1,FRA KUNDER , , , , FOLIOINNSKOTT I ALT , , , , ,3 2. I UTENLANDSK VALUTA , , , LØNNSKONTI , , , ,7 3. FRA ANDRE BANKER , , , , ,0 1. FORRETNINGSBANKER , , , ,1 2. SPAREBANKER , , STATSBANKER , , ,5, 4. UTENLANDSKE BANKER , , , BANKINNSKOTT pa TID , , , , FRA KUNDER , , , , PA OPPSIGELSE , , , , MENEDER , , , , ,6 MENEDER , , , MENEDER , , , , TERMININNSKOTT' , , , , UNDER 1 AR I ALT 150 0, , ,2 0, I UTENLANDSK VALUTA , AR OG OVER I ALT , I UTENLANDSK VALUTA 1, , , INNSKOTT PA ANDRE VILKER , , , , UNDER 1 AR I ALT , , , ,8 2. I UTENLANDSK VALUTA , , , , AR OG OVER I ALT , , ,8 2. I UTENLANDSK VALUTA BUNDNE INNSKOTT , , , ,1 1. SPARING M. SKATTEFRADRAG , , , ,1 2. ANDRE BUNDNE INNSKOTT FRA BANKER , , , , ,6 1. FORRETNINGSBANKER , , , INNTIL 1 MANED , , , OVER 1 MANED , Ool ,1 2. SPAREBANKER , , INNTIL 1 MANED , , ,6 2. OVER 1 MANED , ,4, , STATSBANKER , , ,8 1. INNTIL 1 MANED , , OVER 1 MANED , , , UTENLANDSKE BANKER , , INNTIL 1 MANED , , ,8 2. OVER 1 MANED, UNDER 1 AR , , AR OG OVER IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN ANDRE LAN , , ,5 1. AKSEPTER , VEKSELFINANSIERING ANDREAKSEPTER , , , LAN OG INNSKOTT I NORGES BANK , , LAN , , , INNSKOTT , , ,3 3. ANDRE LEN M.LØPETIDUNDER 1 AR , _ 1, ; 4. FORVALTNINGSBEVIS/ANDELSBEVIS , , , ANSVARLIG LANEKAPITAL , , , ANDRE LAN M. LOPETID 1 AR OG OVER , , Orl ANNEN GJELD , , , ,6 1. BANKREMISSER , , , BANKGIRO TIL DISPOSISJON , , REMBURSKREDITORER , , ,4 1. DEKTE, UDISPONERTE REMBURSER ANDRE REMBURSKREDITORER , , SKATTEINNBETALINGER , , , SKATTER , , ,1 1. ILIKNEDE, IKKE BETALTE PAREGNEDE FOR SISTE AR , , , IKKE HEVET UTBYTTE FOR TIDL. AR RENTER , , , BETALTE, IKKE OPPTJENTE , , , PALOPNEo IKKE FORFALTE , , ,2 8. I REGN. M. HOVEDKONTOR EL. FILIAL , , , ANDRE KREDITORER , , , AKSJEKAPITAL , , , ,0 26. AVSETNINGER , ,7 1. UTBYTTE FOR SISTE AR EN BLOC AVSKRIVNINGER PR UTLAN , ,7 3. ANDRE AVSETNINGER FOND , , ,1 1. SPAREBANKENS FOND 2. RESERVEFOND , ,4 3. SKATTEFRIE FOND , , ANDRE BUNDNE FOND , , ,3 5. GAVEFOND DISPOSISJONSFOND , , ,1 28. INNTEKTER , , ,5 I ALT , , , , ,0

13 SIJ 9.4 TASELL 2. SPAREBANKER. BALANSE ETTER NORSK OG UTENLANDSK SEKTOR/VALUTA OG FINANSOBJEKT. 31. JULI ABSOLUTTE TALL (1000 KR) OG PRO AKTIVA I ALT NORSK SEKTOR UTENL. SEKTOR NORSKE KRONER UTENL. VALUTA PRO- PRO- PRO- PRO- PRO- 10. SEDLER OG SKILLEMYNT , , , , ,0 11. BANKINNSKOTT PA ANFORDRING , , , , ,7 1. NORGES BANK , , ,1-2. POSTGIRO , , ,2-3. FORRETNINGSBANKER , , , ,1 4. SPAREBANKER , , r4-5. UTENLANDSKE BANKER , , , BANKINNSKOTT PA TID , , , , ,7 1. NORGES BANK 1. SKATTEFRIE FONDSAVSETNINGER 2. ANDRE BUNDNE INNSKOTT FORRETNINGSBANKER , , ,1 1. INNTIL 1 MANED , ,7 2. OVER 1 MANED , , ,4 3. SPAREBANKER , , ,7 1. INNTIL 1 MANED , , ,6 2. OVER 1 MANED , , ,1 4.,...UTENLANDSKE BANKER , , ,7 1. INNTIL 1 MANED A ,4 2. OVER 1 MND. MEN UNDER 1 AR , , , AR OG OVER, 13. STATSKASSEVEKSLER O.L , , , STATSKASSEVEKSLER , , , MARKEDSPAPIRER IHENDEHAVEROBLIGASJONER , , , , ,1 1. ORDINRRE PARTIALOBLIGASJONER , , , , ,1 1. STATS- OG STATSGARANTERTE , , ,8-11. PREMIEOBLIGASJONER ANDRE STATS- OG STATSGAR , , ,8 2. ANDRE ORD. PARTIALOBL , , , , ,1 2. KONVERTIBLE PARTIALOBL AKSJER , , , BORS- OG MEGLERNOTERTE AKSJER , , , IKKE BORS- OG MEGLERNOTERTE , , , EGNE AKSJER UTLAN (DISPONERT) , , , , VEKSLER , , ,5 2. UTLAN MOT AVBETALINGSKONTRAKTER , , ,9 3. KASSEKREDITT , , ,7 4. BYGGELAN , , , BOLIGBYGGELAN M. KONVERTE- RINGSTILSAGN FRA STATENS BOLIGBANKER , , ,9-2. ANDRE BOLIGBYGGELAN , , ,2-3. BYGGELAN TIL BERGV. OG IND , , , SKIPSBYGGELAN ANDRE BYGGELAN , , ,9 5. ANDREUTLENM.LØPET.UNDER 1 AR , , ,9-6. ANDRE UTL. M.LØPET.1 AR OG OVER , , , , VALUTALEN ETTER LISENS) ANDRE FORDRINGER , , , P ,4 1. REMBURSDEBITORER , ,2 1. KONTANTREMBURSER KREDITTREMBURSER P ,2 2. RENTER , , ,5-1. FORFALTE OPPTJENTE, IKKE FORFALTE , P , BETALTE, IKKE PALOPNE REGN. M. HOVEDKONTOR EL. FILIAL ANDRE DEBITORER , , , ,3 4 '037 2,2 18. ANDRE AKTIVA , , ,4 1. AKSJER OG ANDELER I GARDSELSKAPER LEIEBOERINNSKOTT MASKINER, INV., TRANSP. MIDL. ETC , , ,5 4. BANKBYGN. OG ANDRE FASTE EIEND. EKSKL. FUNKSJ. BOLIGER OG OVER... TATTE FASTE EIENDOMMER , , ,9 5. FUNKSJONÆRBOLIGER OVERTATTE FASTE EIENDOMMER IMMATERIELLE EIENDELER ANNET UTGIFTER , , ,1 I ALT , , , , ,9 1) VALUTALAN UTBETALT FRA OG MED 1/

14 SU 9.5 PASSIVA I ALT NORSK SEKTOR UTENL. SEKTOR NORSKE KRONER UTENL. VALUTA PRO- PRO- PRO- PRO- 20. BANKINNSKOTT PA ANFORDRING , , , , ,4 1. FRA KUNDER , , , , ,7 1. FOLIOINNSKOTT I ALT , , , , ,7 2. I UTENLANDSK VALUTA , ,7 2. LONNSKONTI , , , ,7 3. FRA ANDRE BANKER , , , , ,7 1. FORRETNINGSBANKER , , ,3 61 0,4 2. SPAREBANKER , , ,4 3. STATSBANKER UTENLANDSKE BANKER , ,3, 21. BANKINNSKOTT PA TID , , , , ,0 1. FRA KUNDER , , ,0 1. PA OPPSIGELSE , , , , MANEDER , , , , MANEDER , , , , MANEDER , , , ,9 2. TERMININNSKOTT , , , ,7 1. UNDER 1 AR I ALT , , , I UTENLANDSK VALUTA AR OG OVER I ALT , , , ,5 2. I UTENLANDSK VALUTA INNSKOTT PA ANDRE VILKAR , , , , ,0 1. UNDER 1 AR I ALT , , , , ,0 2. I UTENLANDSK VALUTA , , AR OG OVER I ALT , , , ,2 2. I UTENLANDSK VALUTA BUNDNE INNSKOTT , , , ,1 1. SPARING M. SKATTEFRADRAG , , , ,0 2. ANDRE BUNDNE INNSKOTT , , , FRA BANKER , , ,8. 1. FORRETNINGSBANKER , , , INNTIL 1 MANED , , , OVER 1 MANED SPAREBANKER , , , INNTIL 1 MANED , , , OVER 1 MANED , , , STATSBANKER , , , INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED , , , UTENLANDSKE BANKER INNTIL 1 MANED OVER 1 MANED, UNDER 1 AR AR OG OVER....i IHENDEHAVEROBLIGASJONSLAN 23. ANDRE LAN , , , ,8 1. AKSEPTER VEKSELFINANSIERING ANDRE AKSEPTER LAN OG INNSKOTT I NORGES BANK , , ,6 1. LAN , , ,3 2. INNSKOTT , , ,3 3. ANDRE LAN M. LOPETID UNDER 1 AR. _ FORVALTNINGSBEVIS/ANDELSBEVIS , ,1 350 OP ,1 5. ANSVARLIG LANEKAPITAL ANDRE LAN M.LØPETID1 AR OG OVER , , ,1 24. ANNEN GJELD , , , , ,7 1. BANKREMISSER , , ,4 2. BANKGIRO TIL DISPOSISJON , , REMBURSKREDITORER , ,0 1. DEKTE, UDISPONERTE REMBURSER , ,0 2. ANDRE REMBURSKREDITORER , ,0 4. SKATTEINNBETALINGER , , ,3 5. SKATTER ILIKNEDE, IKKE BETALTE PAREGNEDE FOR SISTE AR IKKE HEVET UTBYTTE FOR TIDL. AR RENTER , , ,6 1. BETALTE, IKKE OPPTJENTE , , ,3 2. PALOPNE, IKKE FORFALTE , , , REGN. M. HOVEDKONTOR EL. FILIAL ANDRE KREDITORER , , , , AKSJEKAPITAL 26. AVSETNINGER , ,8 1. UTBYTTE FOR SISTE AR EN BLOC-AVSKRIVNINGER PA UTLAN , , ,8 3. ANDRE AVSETNINGER FOND , , SPAREBANKENS FOND , , ,9 2. RESERVEFOND 3. SKATTEFRIE FOND 4. ANDRE BUNDNE FOND , ,1 5. GAVEFOND DISPOSISJONSFOND 28. INNTEKTER , , ,7 ALT , , , ,1

15 SU 9.6 TABELL 3. FORRETNINGSBANKER. BEVILGEDE OG DISPONERTE UTLAN, DISPONIBLE KREDITTMIDLER ETTER NORSK OG UTENLANDSK VALUTA/SEKTOR OG UTLANSFORM. 31. JULI KR I ALT I ALT NORSKE KRONER UTENLANDSK VALUTA UTLANSFORM DISP. DISP. DISP. BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT.- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER 16. I ALT VEKSLER UTLAN MOT AVBETALINGS- KONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN I ALT BOLIGBYGGELAN MED KONVERTERINGSTILSAGN FRA STATENS BOLIGBANKER ANDRE BOLIGIOGGELAN BYGGELAN TIL BERGVERK OG INDUSTRI SKIPSBYGGELAN ANDRE BYGGELAN ANDRE UTLAN MED LOPETID UNDER 1 AR ANDRE UTLAN. MED LOPETID 1 AR OG OVER NORSKE SEKTORER UTENLANDSK SEKTOR I ALTNÆRINGSL. OG PRIVATPERSONER(1) ANDRE NORSKE SEKTORER DISP. DISP. DISP. DISP. UT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT.- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- LANS LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER FORM (1) OMFATTER KOMMUNEFORVALTNING OG KOMMUNEFORETAK, STATSFORETAK, PRIVATE IKKE-PERSONLIGE FORETAK, PERSONLIGE FORETAK, PERSONLIG NARINGSDRIVENDE, LØNNSTAKERE ETC., OG ANDRE PRIVATE SEKTORER.

16 SU 9.7x TABELL 4. SPAREBANKER. BEVILGEDE OG DISPONERTE UTLAN, DISPONIBLE KREDITTMIDLER ETTER NORSK OG UTENLANDSK VALUTA/SEKTOR OG UTLNSFORM. 31. JULI KR I ALT I ALT NORSKE KRONER UTENLANDSK VALUTA UTLANSFORM DISP. DISP. DISP. BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT.. LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER 16. I ALT VEKSLER UTLAN MOT AVBETALINGS- KONTRAKTER KASSEKREDITT BYGGELAN I ALT BOLIGBYGGELAN MED KONVERTERINGSTILSAGN FRA STATENS BOLIGBANKER ANDRE ' BOLIGBYGGELAN BYGGELAN TIL BERGVERK OG INDUSTRI SKIPSBYGGELAN ANDRE BYGGELAN ANDRE UTLAN MED LØPETID UNDER 1 AR ANDRE UTLAN MED LØPETID 1 AR OG OVER NORSKE SEKTORER UTENLANDSK SEKTOR I ALT NARINGSL. OG PRIVATPERSONER(1) ANDRE NORSKE SEKTORER DISP. DISP. DISP. DISP. BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- BEVILGEDE DISPONERTE KREDITT- LANS LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER LAN LAN MIDLER FORM (1) OMFATTER KOMMUNEFORVALTNING OG KOMMUNEFORETAK, STATSFORETAK, PRIVATE IKKE-PERSONLIGE FORETAK, PERSONLIGE FORETAK, PERSONLIG NARINGSDRIVENDE, LONNSTAKERE ETC., OG ANDRE PRIVATE SEKTORER.

17 (SU nr. 37, 1978) SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER. KVARTALSSTATISTIKK PR. 30/ Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk viser at skadeforsikringsselskapene i 1. halvår 1978 økte sine utlån til næringslivet og privatpersoner med 106 mill.kr (3,9 prosent) til mill.kr pr. 30. juni I 1. halvår 1977 var økningen 113 mill.kr (4,6 prosent). Tabell 1. Skadeforsikringsselskaper 1). Balanseutdrag. Mill.kr Aktivapost 31.des. 30.juni 31.des. z juni 31. Sedler og skillemynt Bankinnskudd a. Norges Bank b. Postgiro og Postsparebanken C. Forretnings- og sparebanker d. Utenlandske banker Statskasseveksler (utenlandske) Ihendehaverobligasjoner a. Statsforvaltningen b. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak C. Statsbanker d. Private kredittforetak e. Statsforetak f. Andre norske sektorer g. Utlandet Aksjer a. Forretnings- og sparebanker b. Statsbanker C. Forsikringsselskaper d. Andre finansinstitusjoner S e. Statsforetak f. Andre norske sektorer 362 g. Utlandet Utlån a. Statsforvaltningen b. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak C. Forretningsbanker d. Sparebanker e. Private kredittforetak ' 2) f. Private finansieringsselskaper 369) g. Livsforsikringsselskaper m v h. Skadeforsikringsselskaper i. Andre innenlandske sektorer j. Utlandet I alt ) Statistikken omfatter foruten selskaper under Forsikringsrådets kontroll Statens varekrigsforsikring, Den norske krigsforsikring for skip, gjensidige sjøforsikringsselskaper og gjensidige branntrygdelag. ) Foreløpige tall.

18 SU 1.2x Tabell 2. Skadeforsikringsselskaper. Ut 1 ån 1) etter låntakernes sektor og næring. Mill.kr Låntakernes sektor og næring des. 30.juni 31.des. 2) 30.juni A. OFFENTLIG FORVALTNING Statsforvaltningen Trygdeforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak B. FINANSINSTITUSJONER Forretningsbanker Sparebanker Statsbanker Private kredittforetak Private finansieringsselskaper Livsforsikringsselskaper m v Skadeforsikringsselskaper C. ANDRE INNENLANDSKE SEKTORER Statlige og private foretak og personlig næringsdrivende, næringsgruppert Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Bergverksdrift Utvinning av råolje og naturgass Annen bergverksdrift } Industri i alt Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Produksjon av mineralske produkter Produksjon av metaller Produksjon av oljerigger m.v. 3) - Bygging av fartøyer Produksjon av verkstedprodukter (ekskl. bygging av fartoyer) 3 ) Industriproduksjon ellers Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Oljeboring på kontraktbasis Annen bygge- og anleggsvirksomhet 173 '} Varehandel Engroshandel med råolje og naturgass Detalj-, agentur- og annen engroshandel Hotell- og restaurantdrift Utenriks sjøfart Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (ekskl. utenriks sjøfart) Drift av rørledninger } Annen transport og lagring Post og telekommunikasjoner 1 1 Finansiering, eiendomsdrift og tjenesteyting til næringslivet Investerings- og holdingselskaper m v 23 Utleie av boligbygg og av andre bygg Forretningsmessig tjenesteyting } 125 Sosial og personlig tjenesteyting Lønnstakere, skoleelever, trygdede o Boliglån Andre lån Andre private sektorer D. UTLANDET E. UTLÅN I ALT ) Ekskl. ihendehaverobligasjoner. 2) Foreløpige tall. 3) Produksjon av oljerigger m.v. er t.o.m. 31/ inkludert i Produksjon av verkstedprodukter. 11

19 SU 5x (SU nr. 37, 1978) STRUKTURTALL FOR KOMMUNENES ØKONOMI 1976 Statistisk Sentralbyrå har sendt ut publikasjonen "Strukturtall for kommunenes økonomi 1976". Strukturtallene bygger i hovedsak på tall for kommunenes utgifter og inntekter og balansetall som er tatt fra de årlige regnskapsoppgaver som Statistisk Sentralbyrå henter inn fra alle kommuner. Publikasjonen blir gitt ut årlig, første gang for regnskapsåret En sammenlikning av bruttotall pr. innbygger når en ser på gjennomsnittet for alle kommuner (ekskl. fylkeskommuner) i 1974 og 1976, viser blant annet at driftsutgifter i alt har økt med 39 prosent i perioden, driftsutgifter til helseinstitusjoner og aldershjem med 60 prosent, driftsutgifter til kulturformål med 84 prosent, bruttoinntekter fra skatter og avgifter med 38 prosent og bruttoinntekter fra skatteutjamningsmidler med 37 prosent. Samlet lånegjeld pr. innbygger har i samme periode gjennomsnittlig økt med 47 prosent. I fylkeskommunene steg brutto driftsutgifter til helseinstitusjoner pr. innbygger (ekskl. Oslo) med 54 prosent fra 1974 til 1976.

20 SU 6.1 (SU nr. 37, 1978) UTLENDINGER SOM FIKK NORSK STATSBORGERSKAP I 1977 En opptelling av oppgavene til Statistisk Sentralbyrås sentrale personregister viser at i alt utenlandske statsborgere fikk norsk statsborgerskap i Av disse var eller 53 prosent fylt 18 Ar, som er aldersgrensen for selv A kunne søke om norsk statsborgerskap. De andre var enten barn som fikk norsk statsborgerskap sammen med foreldre, eller barn som vergen søkte om norsk statsborgerskap for. Det siste forekommer oftest ved adopsjon. I alt hadde om lag 1 500, eller to av tre personer som fikk norsk statsborgerskap i 1977, tidligere statsborgerskap i et eropeisk land. Av disse var vel 600 tidligere danske statsborgere. Tallet på asiater som fikk norsk statsborgerskap var nær 400, eller 18 prosent. 60 prosent av disse var barn fra Sør-Korea som er adoptert av norske foreldre. Vel 200 amerikanere (Nord- og Sør-Amerika) fikk norsk statsborgerskap i Halvparten av disse hadde tidligere statsborgerskap i Sambandsstatene.

21 SU 6.2x Utenlandske statsborgere som har fatt statsborgerskap etter kjønn, alder og tidligere statsborgerskap Alder Tidligere I alt Under 18 år 18 år og over statsborgerskap I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Europa i alt Danmark Finland Island Sverige Frankrike Hellas Italia Jugoslavia Nederland Polen Portugal Spania Storbritannia Sveits Tsjekkoslovakia Vest-Tyskland Ungarn Østerrike Europa ellers Afrika i alt Sør-Afrika Tanzania Afrika ellers Asia i alt Bangladesh Filippinene India Israel Japan Sør-Korea Pakistan Sri Lanka Asia ellers Nord-Amerika i alt Canada Sambandsstatene Nord-Amerika ellers Sør-Amerika i alt Chile Columbia Peru Sør-Amerika ellers Oseania i alt Statsløse Uoppgitt

22 SU 2.1 (SU nr. 37, 1978) PERSONER ETTER DELTAKING I ULIKE KULTURAKTIVITETER Tall fra en kulturundersøkelse utført av Statistisk Sentralbyrå viser tildels store forskjeller mellom de andeler av befolkningen bosatt i ulike deler av landet som deltar i enkelte kulturaktiviteter. Statistikken viser at blant bosatte i de to nordligste fylker var det bare 10 prosent som hadde sett minst én teater- eller operaforestilling i løpet av året , mens andelen var 50 prosent blant bosatte i Oslo. Av personer bosatt i ostlandsfylkene Østfold, Hedmark, Oppland og Vestfold var det om lag en - femtedel somhadde vært i teater eller opera i løpet av dette-året. I gjennomsnitt for hele Tandet var andelen ca. 28 prosent. Statistikken viser videre store geografiske forskjeller mellom andelene som hadde vært på konsert, på museum og på kunstutstilling. For deltaking i aktiviteter der tilbudet har - bedre geografisk spredning, eller der en ikke i samme grad er avhengig av egne lokaler, var imidlertid variasjonene mellom personer bosatt i ulike områder av landet mindre. Dette gjaldt f.eks. kinobesøk, bruk av bibliotek og deltaking i sangkor, korps, orkester o.l. Statistikken gir også tall for personers deltaking i ulike kulturaktiviteter etter kjønn, alder, utdanning og husholdningens inntekt. Undersøkelsen, som ble utfart høsten 1977 som en utvalgsundersøkelse blant alle personer år, gtr dels opplysninger-om deltaking i ulike kulturaktiviteter på intervjutidspunktet og dels om deltaking site år og sitte fem Ar. Mer detaljerte tall fra undersøkelsen vil komme i NOS publikasjonen Kulturstatistikk 1977 som vil bli sendt ut fra Byrået mot slutten av året.

23 SU 2.2 Tabell 1. Personer år etter deltaking i ulike kulturaktiviteter. Prosent Deltar i Spiller sangkor, instrument korps, selv orkester o.l. Har deltatt i arbeid Har deltatt i med amatør- fritidskurs teater, revy siste dr o.l. siste 5 år Har deltatt i trening eller konkurranse i mosjonseller idrettsgruppe/-lag siste år Tallet på personer som svarte 16,9 Alle personer 6,0 4,2 15,8 20, KJØNN Menn Kvinner 16,7 6,4 4,3 13,3 25, ,1 5,6 4,0 18,1 16,5 980 ALDER år " UTDANNING Ungdomsskolenivå 9 år) Gymnasnivå (10-12 år).. Universitets- og hogskolenivå (13 år og over) HUSHOLDNINGS INNTEKT kr kr og over 26,3 12,7 13,0 22,3 38, ,1 5,9 3,7 20,9 30, ,3 4,3 2,2 12,4 10, ,3 3,0 0,4 4,8 3, ,8 5,2 2,3 9,2 14, ,0 6,7 4,3 20,0 23, ,0 6,5 10,0 22,5 35, ,5 4,8 4,2 10,9 11, ,4 5,0 1,9 16,5 21, ,6 7,8 4,4 17,6 22, ,9 5,3 7,9 17,2 29, ,0 5,9 4,3 19,0 26,3 305 FYLKE Akershus Oslo Hedmark og Oppland Buskerud og Telemark.. Østfold og Vestfold... Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland Hordaland og Sogn og' Fjordane 20,2 3,9 4,5 19,1 20, ,3 5,9 4,5 21,3 23, ,1 6,6 4,2 14,9 18, ,5 3,3 3,9 15,4 16, ,1 7,5 3,5 19,0 22, ,5 6,5 6,0 14,8 18, ,4 6,0 4,3 13,7 21, ,8 Metre og Romsdal 6,0 4,3 12,8 18,8 117 Sew- og Nord-Trøndelag 18,0 8,1 2,9 17,4 26,7 172 Nordland, Troms og Finnmark 12,5 6,3 3,1 8,9 21,4 192

24 SU 2.3 Tabell 1 (forts.). Personer år etter deltaking i ulike kulturaktiviteter. Prosent Vært på Lånt bok Vært på Vært på forenings-, Vært på Lest minst gudstjeneste en bok på kunstut- museum foredrags- eller bibliotek stilling siste eller siste år siste år siste år år debattmøte religiøst siste år Alle personer 69,1 24,8 24,7 31,4 38,9 38,0 KJØNN Menn 66,4 23,0 22,4 31,7 43,9 31,7 Kvinner 71,4 26,3 26,7 31,1 34,4 43,8 ALDER år 78,3 36,3 32,9 37,7 28,8 26, " 73,3 29,1 24,8 35,0 44,8 34, " 61,5 17,9 23,3 29,1 39,9 41, " 66,4 18,1 18,8 21,4 33,2 51,3 UTDANNING Ungdomsskolenivå (' 9 år) 58,5 19,1 12,1 20,2 29,3 38,7 Gymnasnivå (10-12 år) 74,5 23,9 30,6 35,1 41,5 36,3 Universitets- og høgskolenivå (13 år og over) 85,5 52,0 46,5 58,0 65,5 43,5 HUSHOLDNINGS INNTEKT kr 63,4 18,8 18,3 23,3 33,7 45, " 62,5 20,5 19,3 26,7 34,2 34, " 72,4 29,8 27,2 32,0 44,3 37, " 73,5 29,5 29,5 40,1 48,9 38, kr og over 78,3 26,9 34,8 42,0 41,6 32,2 FYLKE Akershus 73,5 24,7 28,7 41,0 37,6 25,3 Oslo 80,5 29,4 41,2 49,3 43,4 27,2 Hedmark og Oppland 60,1 18,4 18,4 30,9 37,5 38,1 Buskerud og Telemark 66,4 25,8 21,9 28,6 40,7 36,3 Østfold og Vestfold 71,8 28,7 28,7 36,8 39,1 33,9 Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. 71,4 26,7 27,6 22,6 41,0 46,1 Hordaland og Sogn og Fjordane 65,4 23,1 17,5 28,2 34,2 51,3 Møre og Romsdal 70,9 28,2 15,4 20,5 41,9 42,7 Sør- og Nord-Trøndelag 70,4 26,7 29,1 29,6 37,2 36,6 Nordland, Troms og Finnmark 58,9 16,1 13,5 21,9 37,0 41,1

25 SU 2.4x Tabell 1 (forts.). Personer år etter deltaking i ulike kulturaktiviteter. Prosent Sett Sett Vært på Vært i Vært på mandags- fjernsyns- Vært på konsert teater vise-, filmen i teatret kino med era fjernsynet siste siste år eller op jazz- eller klassisk siste år siste år år musikk popkonsert Alle personer 89,5 78,8 50,1 27,6 12,1 11,5 KJØNN Menn 88,9 75,9 55,1 23,2 10,4 11,7 Kvinner 90,9 81,5 45,6 31,4 13,7 11,3 ALDER år 95,6 76,3 93,2 33,2 13,0 33, " 94,1 80,0 67,0 31,8 12,6 12, " 86,1 78,9 29,7 25,5 12,4 4, " 79,7 78,2 12,2 16,2 9,6 2,6 UTDANNING Ungdomsskolenivå (f, 9 år) 87,6 76,7 37,9 15,3 6,5 8,3 Gymnasnivå (10-12 år) 91,5 79,4 56,4 32,2 13,0 12,1 Universitets- og hogskolenivå (13 år og over) 88,0 84,5 69,0 54,5 29,5 21,5 HUSHOLDNINGS INNTEKT kr 84,3 76,4 31,3 15,9 9,8 8, " 92,0 79,0 50,5 22,6 9,4 9, " 89,0 81,4 52,6 28,4 11,0 10, " 92,6 81,1 60,3 34,4 15,0 16, kr og over 90,8 77,3 63,0 44,2 18,1 19,0 FYLKE Akershus 93,3 82,6 57,9 36,5 9,0 10,7 Oslo 91,8 85,5 60,2 50,7 16,3 22,2 Hedmark og Oppland 88,1 80,3 42,9 18,4 9,5 6,7 Buskerud og Telemark 89,0 81,3 46,1 23,6 6,0 9,9 Østfold og Vestfold 85,1 70,7 46,5 18,4 15,5 11,5 Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland 90,3 77,0 49,3 27,2 13,8 11,5 Hordaland og Sogn og Fjordane 86,3 76,9 48,7 29,0 12,0 9,8 More og Romsdal 89,0 72,6 49,6 19,7 13,7 7,7 Sør- og Nord-Trøndelag 94,2 81,9 55,8 34,9 18,0 12,8 Nordland, Troms og Finnmark 87,5 76,6 42,2 9,4 7,3 8,9

26 SU 7x (SU nr. 37, 1978) LANDBRUKSVIKARVIRKSOMHET 1977 Oppgaver til Statistisk Sentralbyrå viser at det pr. 31. desember 1977 var landbruksvikarvirksomhet i 350 av landets kommuner. Ved utgangen av 1977 var det 372 landbruksvikarer i arbeid, av disse hadde 264 landbruksskole. I løpet av året var det bruk som fikk hjelp av landbruksvikar, av disse fikk bruk hjelp på grunn av brukerens sykdom. Utgiftene tillandbruksvikarvirksomheten var 28,9 mill.kroner i Av dette utgjorde lønnsutgiftene 21,5 mill.kroner. Staten dekket 13,3 mill.kroner av utgiftene og kommunene 11,1 mill.kroner. Resten, 4,5 mill.kroner, ble dekket av de bruk som fikk hjelp. Landbruksvikarvirksomhet Fylke Kommuner Landbruksvikarer Bruk som fikk hjelp med land- pr. 31. desember Bruttobruksvikar- PA grunn utgifter Av disse tjeneste av i I alt med land- I alt pr. 31. brukerens kroner bruksskole desember sykdom I alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud l) Vestfold 1) Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ) Drammen kommune i Buskerud og Svelvik og Sande kommuner i Vestfold har felles landbruksvikarordning. Tallene for disse er tatt med under Vestfold.

27 SU 8x (SU nr. 37, 1978) KJØTKONTROLLEN 1. HALVAR FØREBELS TAL Statistisk Sentralbyrås månadsstatistikk over kjotkontrollen viser at det i første halvår 1978 blei kontrollert tonn slakt, mot tonn i same periode i Tala gjeld godkjent vare ved forstegongskontroll av innanlandsk slakt etter oppgåver frå kontrollveterinærane. Av det kontrollerte slaktet i første halvår 1978 var det heile slakt av svin ( i 1977), heile slakt av ku, kvige og okse ( i 1977), heile slakt av kalv, om lag det same som i 1977 og heile slakt av sau ( i 1977). Tabell 1. Offentleg kjøtkontroll. Forstegongskontrollerte godkjende slakt. 1. halvår. Talet på slakt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spekalv Annen kalv Sau Geit Svin Fjørfe Rein Tabell 2. Offentleg kjøtkontroll. Førstegongskontrollerte godkjende slakt. 1. halvår. Tonn slakt alt Hest Storfe i alt Ku Kvige/okse Spekalv Annen kalv Sau Geit Svin Fjorfe Rein, kval og andre dyr

28 SU 12.1 (SU nr. 37, 1978) SMAVILTJAKTA Statistisk Sentralbyrås beregninger av utbyttet av småviltjakta viser at det i jaktåret (perioden 1. april mars 1978) ble felt 1,3 mill. stk. småvilt, mot 1,0 mill. stk. foregående jaktår. Det ble bl.a. felt ryper, ender, harer og rever. Statistikken bygger på en utvalgsundersøkelse blant jegere som hadde lost vilttrygdavgiftskort for jakråret Alle som går på jakt eller driver fangst skal - med få unntak - betale vilttrygdavgift. Av de om lag jegerne som loste vilttrygdavgiftskort i har jegere drevet småviltjakt med utbytte av en eller flere arter. Det var flest jegere som hadde felt ryper og hare, henholdsvis 31 og 19 prosent av dem som hadde betalt vilttrygdavgift. T gjennomsnitt hadde hver jeger med utbytte felt 19 stk. småvilt i , mot 15 stk. året for. Jegerne som hadde felt småvilt, brukte gjennomsnittlig 10 dager til småviltjakt i Tabell 1. Beregnet utbytte av småviltjakta etter viltart Viltart Felt vilt. Stk Alle småviltarterl) Herav: Storfugl Orrfugl Ryper Jerpe Villduer f Rugde Bekkasiner, Stokkand, Andre ender Alkefugler Skarver ?4 000 Hare Rev Grevling Villmink Mår ) Tallene omfatter også arter som ikke er spesifisert nedenfor.

29 SL: Tabe l ] 2, Beregnet antall jegere med utbytte etter felt småvilt pr. jeger Ar Vilt pr. jeger Tallet på jegere med utbytte 27-6g over 1 ;/ ,, W _ St06066,a I7-,.0,460,66., OOOOO * Tabell 3. Bereynet antal I,egere og dager brukt til småviltjakt Jegergruppe Antall jegere nta dagéf brukt til småviltjakt Gjennomsnitt alt pr. jeger 1g Alle jetf., r ***** Jegere med utbytte av småvilt 6 a Jegere uten utbytte av småvitt Alle'jegere...,...,...,..., Jegere' med utbytte av småvilt Jegere uten utbytte av småvilt , utb'tte-äv Ållé jegere eclore med utbytte av småvilt JaqpYt uten utbytte ay småvilt Alle jegel'c..... Jegere med utbytte av småvilt Jegere uten utbytte av småvilt ,

30 SU 12.1 (SU nr. 37, 1978) SMAVILTJAKTA Statistisk Sentralbyrås beregninger av utbyttet av småviltjakta viser at det i jaktåret (perioden 1. april mars 1978) ble felt 1,3 mill. stk. småvilt, mot 1,0 mill. stk. foregående jaktår. Det ble bl.a. felt ryper, ender, harer og rever. Statistikken bygger på en utvalgsundersøkelse blant jegere som hadde lost vilttrygdavgiftskort for jakråret Alle som går på jakt eller driver fangst skal - med få unntak - betale vilttrygdavgift. Av de om lag jegerne som loste vilttrygdavgiftskort i har jegere drevet småviltjakt med utbytte av en eller flere arter. Det var flest jegere som hadde felt ryper og hare, henholdsvis 31 og 19 prosent av dem som hadde betalt vilttrygdavgift. I gjennomsnitt hadde hver jegpr med utbytte felt 19 stk. småvilt i , mot 15 stk. året for. Jegerne som hadde felt småvilt, brukte gjennomsnittlig 10 dager til småviltjakt i Tabell 1. Beregnet utbytte av småviltjakta etter viltart Viltart Felt vilt. Stk , Alle småviltarter1) , Herav: Storfugl Orrfugl Ryper Jerpe Villduer y f Rugde Bekkasiner Stokkand, Andre ender Alkefugler, Skarver Hare Rev Grevling Villmink Mår ) Tallene omfatter også arter som ikke er spesifisert nedenfor.

31 -a^ Tabell 2, Beregnet antall jegere med utbytte etter felt småvilt pr. jeger Ar Vilt pr. jeger Tallet på jegere med utbytte 20 og over ,1 ' 6-77 MOOV.Ot..0* Tabell 3. Beregnet antall jegere og dager brukt til småviltjakt '... Antall dager brukf ETT-,r Antall småviltjakt Jegergruppe jegere I alt pr. jeger Alle iegere. Jegere med utbytte av småvi It Jegere uten utbytte av småvilt '- '1' ) r! - l,:, Alle jegere,,...,..., _ Jegere med utbytte av Småvilt Jeger uten utbytte'av småvilt efjc,re.... Jegere me'd utbytte av småvilt.., uten utbytte av sínåvi '6,- i ) Alla jegere.,..._:.,......, Jeqere med utbytte av småvilt rc utcn utbytte av småvilt, ' Alle jegere Jegere med utbytte av småvilt.... Jegere uten utbytte av småvilt

32 TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 7, 1978 Tallene er mottatt i tiden 4/9-8/9 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Sverige (tabell 82) Engrosprisindeks Kol. G Juli 204 (203) Storbritannia (tabell 83) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel " E.a Juli (3 526) b. Utførsel " E.b Juli (3 019) Reuter's råvareindeks, uketall 28/8-1/9 261 (260) Reuter's råvareindeks I Aug. 258 (256) Vest-Tyskland (tabell 85) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel " E.a Juli (21 658) b. Utforsel " E.b Juli (25 622) Sambandsstatene (tabell 87) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel " F.a Juli (13 723) b. Utførsel " F.b Juli (12 126) Moody's råvareindeks, uketall 28/8-1/9 229 (228) Moody's råvareindeks I Aug. 226 (223) Konsumprisindeks K Juni 168 (166) Juli 169

33 SU 13x ND PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK RALBYRÅ I AUGUST OG HITTIL I SEPTEMBER 1978 I serien Norges offisielle statisttkk (NOS): Kredittmarkedstatistikk Finansielle sektorbalanser Sidetall 141 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Buskerud Sidetall 199 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Oppland Sidetall 215 Pris kr 13,00 Utenrikshandel 1977 I Sidetall 239 Pris kr 15,00 Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 31. desember 1977 Sidetall 163 Pris kr 13,00 Arbeidsmarkedstatistikk 1977 Sidetall 135 Pris kr 11,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1977 Sidetall 61 Pris kr 11,00 Jaktstatistikk Sidetall 195 Pris kr 15,00 Lønnsstatistikk 1977 Sidetall 87 Pris kr 11,00 Sivilrettsstatistikk 1977 Sidetall 40 Pris kr 9,00 Strukturtall for kommunenes økonomi 1976 Sidetall 133 Pris kr 13,00 FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK RALBYRÅ Statistisk månedshefte. Pris: Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte " 11,00

34