Nr. 46/ november 1982

Transkript

1 Nr. 46/ november 1982 INN HO L D Utenrikshandelen i oktober og januar - oktober1982. Foreløpige tall Konsumprisindeksen pr. 15. oktober 1982 Engrosprisindeksen for. oktober 1982 Produsentprisindeksen for oktober 1982 Veitrafikkulykker med personskade i oktober 1982 Livsforsikringsselskaper. Kvartalsstatistikk pr. 30/ Aksjeemisjoner i første halvår, 1982 Søkerstatistikk for folkehøgskoler. Høsten 1981 Søkerstatistikk for fagskoler i landbruket. Høsten Dødeligheten omkring fødselen og i første leveår 1981 Dødsfall og dødelighet i 1981 Hjelpeordninger for hjemmene 1981 Sosialhjelp i 1981 Registrert irregulær avgang av storvilt Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 10, 1982 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i oktober og hittil i november 1982 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

2 SU 8x (SU nr. 46, 1982) UTENRIKSHANDELEN I OKTOBER OG JANUAR-OKTOBER FORELØPIGE TALL Verdien av utenrikshandelen uten skip i oktober 1982 viste en innførsel på mill.kr og en utførsel på mill.kr, ifølge Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver. I oktober 1981 var tallene henholdsvis og mill.kr. Holdes skip, bore- og produksjonsplattformer my., og for eksporten dessuten råolje og gass utenfor, var import- og eksportverdien og mill.kr i oktober 1982, mot henholdsvis og mill.kr i oktober I januar-oktober 1982 var innførselen uten skip mill.kr og uten skip, bore- og produksjonsplattformer mv mill.kr. I samme tidsrom i 1981 var tallene mill.kr og mill.kr. Eksportverdien uten skip var mill.kr i januar-oktober 1982 og uten både skip, boreog produksjonsplattformer mv., råolje og gass mill.kr, mot henholdsvis og mill.kr i de samme måneder i Verdien av utført Nordsjøolje var i oktober mill.kr og i januar-oktober mil.kr, mot mill.kr og mill.kr i Verdien av gass utført fra Ekofisk og Frigg er for oktober beregnet til mill.kr og for januar-oktober mill.kr mot henholdsvis mill.kr og mill.kr i Sesongkorrigerte tall for august-oktober 1982 uten skip, bore- og produksjonsplattformer mv., og for utførsel også uten råolje og gass, viste en oppgang i importverdien på 3,5 prosent og en nedgang i eksportverdien på 2,8 prosent sammenliknet med foregående tremånedersperiode. Tabelloversikt. Mill.kr Oktober Endring Jan.-oktober i pst Endring i pst. 1. Innførsel uten skip 2. Innførsel uten skip, bore- og produksjonsplattformer my 3. Utførsel uten skip 4. Utførsel uten skip, råolje, gass og boreog produksjonsplattformer my 5. Innførselsoverskott uten skip (1-3) 6. Innførselsoverskott uten skip, råolje, gass, bore- og produksjonsplattformer mv., (2-4) , , , , , , , , , , , ,0

3 SU 2.1 (SU nr. 46, 1982) KONSUMPRISINDEKSEN PR. 15. OKTOBER 1982 (1979 = 100) Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. oktober 1982 viste en stigning på 0,7 prosent fra 15. september. Indekstallene var henholdsvis 143,9 og 142,9. Fra oktober 1981 til oktober 1982 steg konsumprisindeksen med 11,3 prosent, og i gjennomsnitt for de ti første månedene i år var indeksen også 11,3 prosent høyere enn i tilsvarende periode i Indekstallet for konsumgruppen matvarer steg med 1,0 prosent og for drikkevarer og tobakk med 0,1 prosent fra september til oktober i år. Hver av de tre konsumgruppene klær og skotøy, bolig, lys og brensel og møbler og husholdningsartikler steg med 0,6 prosent, reiser og transport med 0,9 prosent og fritidssysler og utdanning med 0,3 prosent. For konsumgruppen andre varer og tjenester steg indekstallet med 0,6 prosent fra september til oktober i år. Tabell 1. Konsumprisindeks, 1979 = 100 Okt. Endring i prosent 1982 Sept Okt Jan.-okt okt okt jan.-okt Totalindeks 143,9 0,7 11,3 11,3 Matvarer Drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Reiser og transport Fritidssysler og utdanning Andre varer og tjenester 149 1,0 12,4 14, ,1 17,4 16, ,6 7,3 7, ,6 12,9 11, ,6 8,8 9, ,3 12, ,9 10,5. 9, ,3 10,1 10, ,6 11,2 12,3

4 SU 2.2 Tabell 2. Varer og tjenester etter konsumgruppe Vekt Sept. Okt. Sept. Okt. 0/ Totalindeks 1 001,4 129,0 129,3 142,9 143,9 Matvarer 199, Drikkevarer og tobakk 38, Klær og skotoy 96, Bolig, lys og brensel 179, Møbler og husholdningsartikler 92, Helsepleie 21, Reiser og transport 190, Fritidssysler og utdanning 108, Andre varer og tjenester 74, Tabell 3. Varer og tjenester etter leveringssektor Vekt Sept. Okt. Sept. Okt. 0/ Totalindeks 1 001,4 129,0 129,3 142,9 143,9 1. Jordbruksvarer 119,4 133,9 134,2 145,2 147,2 1.1 Mindre bearbeidde 73,2 133,2 133,4 144,1 144,7 1.2 Mer bearbeidde 46,2 135,1 135,4 146,8 150,9 2. Fiskevarer 13,7 144,9 145,8 162,3 162,9 3. Andre norskproduserte konsumvarer 346,8 136,0 136,3 150,6 152,0 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser 114,7 128,2 128,5 148,1 149,3 3.2 Påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet 104,0 154,6 154,9 165,1 167,2 3.3 Påvirket av verdensmarkedet pga. konkurranse fra utlandet 128,1 128,3 128,4 141,6 142,5. Importerte konsumvarer 237,9 118,1 118,6 127,9 128,6 4.1 Uten norsk konkurranse 127,9 115,7 115,9 126,3 127,1 4.2 Med norsk konkurranse 110,0 121,1 122,0 129,9 130,4 5. Husleie 95,1 121,4 121,4 137,0 137,0 6. Andre tjenester 188,5 129,2 129,8 148,4 149,0 6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 60,9 125,8 125,8 142,9 143,2 6.2 Også med andre viktige priskomponenter 127,6 130,9 131,7 150,9 151,8 Tabell 4. Prisindeks for detaljhandel - konsumprisindeksen gruppert etter næring Vekt Sept. Okt. Sept. Okt. 0/ Totalindeks 642, Detaljh. med nærings- og nytelsesmidler 275, Detaljh. med beklednings- og tekstilvarer 104, Detaljh. med møbler og innbo 55, Detaljh.med jern- og fargevarer, glass, steintøy, sportsartikler 23, Detaljh. med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter gull- og sølvvarer 19, ' Detaljh. med motorkjøretøyer og bensin 126, Detaljh. ellers 37,

5 SU 2.3x Konsumprisindeks, 1979 = 100 Totalindeks Matvarer Klær og skotøy r- : / r / / or JFMA MJ JAS ONDJFM AMJ JAS OND JFMAMJJASO Prosentvis endring fra tilsvarende måned året for Prosent ? 1 0 Prosent MJJASO N D JFMAMJJA N DJ F MAM 1982

6 SU 9x (SU nr. 46, 1982) ENGROSPRISINDEKSEN FOR OKTOBER 1982 (1981=100) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands) viste en stigning på 0,8 prosent fra september til oktober Indekstallene var henholdsvis 108 og 109. Fra oktober 1981 til oktober 1982 steg engrosprisindeksen med 6,9 prosent. I gjennomsnitt for de ti forste månedene i år var indeksen 6,3 prosent høyere enn i tilsvarende periode i fjor. Indeksen for hovedgruppen brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft steg med 2,2 prosent fra september til oktober I samme tidsrom steg indeksen for matvarer med 1,0 prosent og for hver av de to gruppene drikkevarer og tobakk og maskiner og transportmidler med 0,7 prosent. Indeksen for bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale steg med 0,6 prosent, for forskjellige ferdigvarer med 0,5 prosent og for kjemikalier med 0,2 prosent. To av gruppene viste fall, dyrefett, plantefett og voks med 0,3 prosent og ikke spiselige råvarer med 0,1 prosent. Fra oktober 1981 til oktober 1982 viste varer til konsum 8,9 prosent stigning, varer til investering 5,1 prosent stigning og varer til vareinnsats i bygg og anlegg 7,3 prosent stigning. Engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands) 1981 = 100 Endring i prosent Vekt 0/00 Okt. Sept Jan.-okt Okt okt jan.-okt okt Totalindeks 1 000, ,8 6,3 6,9 Matvarer og levende dyr 210, ,0 7,8 5,6 Drikkevarer og tobakk 20, ,7 14,2 15,4 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 71, ,1 3,3 3,0 Brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft mv. 180, ,2 7,3 12,9 Dyre- og plantefett, voks 3, ,3 1,6-0,6 Kjemikalier 66, ,2 3,2 2,7 Bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale 178, ,6 7,3 7,0 Maskiner og transportmidler 159, ,7 3,9 4,7 Forskjellige ferdigvarer 107, ,5 6,0 5,8 Engrosprisindeks etter visse anvendelser: Konsum 252, ,0 8,2 8,9 Investering 91, ,5 4,4 5,1 Vareinnsats i bygg og anlegg 104, ,6 6,9 7,3

7 (SU nr. 46, 1982) PRODUSENTPRISINDEKSEN FOR OKTOBER 1982 (1981=100) Statistisk Sentralbyrås prisindeks for produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, produsentprisindeksen, viste en stigning på 0,8 prosent fra september til oktober Indekstallene var henholdsvis 111 og 112. Fra oktober 1981 til oktober 1982 steg produsentprisindeksen med 10,2 prosent. I gjennomsnitt for de ti første månedene i år var indeksen 8,2 prosent høyere enn i tilsvarende periode i fjor. Indeksen for oljeutvinning og bergverksdrift steg med 1,6 prosent fra september til oktober 1982, for industri med 0,7 prosent og for kraftforsyning med 0,4 prosent. Fra oktober 1981 til oktober 1982 steg indeksen for oljeutvinning og bergverksdrift med 26,4 prosent, for industri med 6,3 prosent og for kraftforsyning med 16,1 prosent. Produsentprisindeksen for oktober 1982 (1981 = 100) Endring i prosent Okt. Sept Jan.-okt Okt okt jan.-okt okt OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 112 0,8 8,2 10,2 OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT 125 1,6 12,7 26,4 Utvinning av råolje og naturgass 127 1,7 13,3 28,4 Bryting og utvinning av malm 105 0,8 2,7 3,6 INDUSTRI 109 0,7 6,4 6,3 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakk 113 1,3 9,9 8,6 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 107 0,2 5,6 5,0 Produksjon av trevarer 108-0,1 6,5 6,6 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 107 0,4 6,4 4,5 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 109 1,1 4,6 6,1 Produksjon av mineralske produkter 111 0,1 6,9 9,0 Produksjon av metaller 102-0,1 1,6 1,3. Produksjon av verkstedprodukter 109 0,3 7,1 6,9 KRAFTFORSYNING 118 0,4 15,1 16,1

8 (SU nr. 46, 1982) VEITRAFIKKULYKKER MED PERSONSKADE I OKTOBER 1982 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 42, 1982) Tabell 1. Personer skadd eller drept etter måned" Personer skadd eller drept I ALT 10 mdr Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember ) Tallene er foreløpige og rettes etter hvert, mest for siste måned. Personer drept Tabell 2. Tallet på ulykker og skadde eller drepte personer etter fylke Fylke Personer Ulykker med personskade Personer skadd eller drept drept J an. -okt. Oktober Jan.-okt. Oktober Jan.-oRI I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

9 SU 11.2 Tabell 3. Tallet på ulykker og skadde eller drepte personer etter politidistrikt Politidistrikt Personer Ulykker med personskade Personer skadd eller drept drept -Jan. - o kt. Oktober Jan.-okt. Oktober Jan.-okt I ALT Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Follo Asker og Bærum Romerike Oslo Kongsvinger Hamar Østerdalen Gudbrandsdal Vestoppland Ringerike Drammen Kongsberg Nord-Jarlsberg TOnsberg Sandefjord Larvik Skien Telemark Notodden Rjukan Kragerø Arendal Kristiansand Vest-Agder Rogaland Stavanger Haugesund Hardanger Hordaland Bergen Sogn Fjordane Sunnmøre Romsdal Nordmøre Uttrøndelag Trondheim Inntrøndelag Namdal Helgeland Bodø Narvik Lofoten og Vesterålen Senja Troms Vest-Finnmark Vardø Vadsø Sør-Varanger

10 SU 11.3x Tabell 4. Personer drept etter trafikant- og aldersgruppe, skadde etter trafikantgruppe Trafikantgruppe Ar Drepte i januar-oktober Drepte Under ar i alt 7 år år år år og over Skadde Jan.-okt. Okt. ALT Bilfører Bilpassasjerer MotorsykkelfOrer og passasjer MopedfOrer og passasjer SykkelfOrer og passasjer Fotgjenger Akende, skiløper o 1 Andre

11 SU 3.1 (SU nr. 46, 1982) LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER. KVARTALSSTATISTIKK PR. 30/ Livsforsikringsselskapene økte i de tre første kvartaler i 1982 sine utlån til foretak, kommuner og privatpersoner med mill.kr (6,9 prosent) til mill.kr pr. 30. september 1982, viser foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. Beholdningene av ihendehaverobligasjoner steg med mill.kr (12,1 prosent) og utgjorde mill.kr pr. 30. september I de tre forste kvartaler i 1981 økte utlånene fra livsforsikringsselskapene til foretak, kommuner og privatpersoner med 850 mill.kr (5,9 prosent), mens beholdningene av ihendehaverobligasjoner steg med mill.kr (15,8 prosent). Tabell 1. Livsforsikringsselskaper. Balanseutdrag. Mill.kr Aktivaposter des. 30. sept. 31. des. 30. sept. 1. Sedler og skillemynt Bankinnskudd a. Norges Bank b. Postgiro og Postsparebanken C. Forretningsbanker d. Sparebanker Statskasseveksler, norske Ihendehaverobligasjoner a. Statsforvaltningen b. Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak C. Statsbanker d. Private kredittforetak e. Statsforetak f. Andre norske sektorer g. Utenlandske ihendehaverobligasjoner Aksjer a. Forretnings- og sparebanker b. Statsbanker 6 0, 7 80 C. Forsikringsselskaper d. Andre finansinstitusjoner Ile e. Statsforetak 12 SO 20 f. Andre norske sektorer g. Utlandet Utlån for en b1oc-avskrivning 1) Realkapital a. Fast kapital b. Driftsmidler I alt ) Spesifikasjon, se tabell 2.

12 SU 3.2x Tabell 2. Livsforsikringsselskaper. Utlån etter låntakersektor. Mill.kr Lån takersektor des. 30. sept. 31. des. 30. sept. I ALT A. Offentlig forvaltning Statsforvaltningen Trygdeforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak B. Finansinstitusjoner Norges Bank Postgiro og Postsparebanken Forretningsbanker Sparebanker Bankenes sikringsfond Statsbanker Private kredittforetak Private finansieringsselskaper Livsforsikringsselskaper mv Skadeforsikringsselskaper C. Andre innenlandske sektorer Statsforetak Private ikke-personlige foretak Personlige foretak Personlig næringsdrivende Lønnstakere o.l Andre private sektorer D. Utlandet E. Spesifikasjoner: 1. Foretak, kommuner og privatpersoner (sum sektor 03 og 14-20) Av post 18 boliglån

13 SU 6.1 (SU nr. 46, 1982) AKSJEEMISJONER I FORSTE HALVAR 1982 Ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk ble det emittert aksjer for 1,4 milliarder kroner i første halvår i Av dette utgjorde 336 mill.kroner fondsemisjoner. For hele året 1981 var emisjonene henholdsvis 2,7 milliarder og 686 mill.kroner. Antall emisjoner i første halvår i 1982 var mot for hele året Av emisjonene i første halvår i 1982 falt 549 mill.kroner på industri, 234 mill. på varehandel og 191 mill.kroner på finansinstitusjoner. Antall emisjoner i nye selskaper var og utgjorde 211 mill.kroner. Statistikken bygger på oppgaver i Norsk lysingsblad. Tabell 1. Aksjeemisjoner etter utstedersektor og -næring. Mill. kr. Utstedersektor og -næring I alt Hele året 1981 Første halvår 1982 Av dette fondsemisjoner I alt Av dette fondsemisjoner 2 I alt , Forretningsbanker Forsikringsselskaper Andre finansinstitusjoner Andre innenlandske sektorer Av dette: Industri Varehandel Andre

14 SU 6.2x Tabell 2. Aksjeemisjoner etter utstedernæring 1 ). Mill.kr Utstedernær ing Hele året 1981 Første halvår 1982 Av dette Av dette I alt I alt fondsemisjoner fondsemisjoner I ALT 2 442,6 649, ,7 336,3 1. Jordbruk og skogbruk 1,4 0,0 0,6 0,0 2. Fiske og fangst 4,4-1,4 0,0 03. Bergverksdrift 30,0 1,0 1,6 0,5 31. Utvinning av råolje og naturgass Annen bergverksdrift 30,0 1,0 1,6 0,5 Industri i alt 919,1 203,4 549,1 214,9 04. Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer 70,3 47,1 16,9 6,0 5. Produksjon av tekstilvarer, kledevarer, lær og lærvarer 25,2 9,5 6,2 5,9 6. Produksjon av trevarer 65,1 6,5 11,4 7,3 7. Treforedling 0,9 0,8 86,0 27,6 8. Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 27,6 14,6 11,8 3,1 9. Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 32,7 30,6 12,5 3,9 10. Produksjon av mineralske produkter 7,8 0,9 20,2 18,0 11. Produksjon av metaller 384,0 30,1 212,8 20,8 12. Bygging av fartøyer 57,0 3,0 10,5 4,4 13. Produksjon av verkstedprodukter(ekskl.bygging av fartøyer) 239,4 58,3 159,0 116, Produksjon av oljerigger mv 3,0 0,0, 0,3 0, Produksjon av andre verkstedprodukter ,4 58,3 158,7 116,5 14. Industriproduksjon ellers 9,1 2,0 1,8 1,1 15. Kraft- og vannforsyning 6,4 6,3 0,1 0,0 16. Bygge- og anleggsvirksomhet 85,2 40,0 26,3 8, Oljeboring på kontraktbasis 0,1-1,8 0, Annen bygge- og anleggsvirksomhet 85,1 40,0 24,5 8,6 17. Varehandel 714,1 231,8 233,8 56, Engroshandel med råolje og naturgass Detalj-, agentur- og annen engroshandel 714,1 231,8 233,8 56,0 18. Hotell- og restaurantdrift 19,2 1,3 13,7 0,5 19. Utenriks sjøfart 9,7 7,2 4,3 4,1 20. Transport, lagring, post- og telekomm. (ekskl. utenriks sjøfart) 104,2 21,4 158,3 9, Drift av rørledninger Annen transp. og lagring 104,2 21,4 158,3 9, Post og telekommunikasjoner Finansiering, eiendomsdrift og tjenesteyting til næringslivet 421,6 115,5 207,2 39, Investerings- og holdingselskaper mv ,0 46,9 72,2 7, Utleie av boligbygg og andre bygg 76,5 30,0 36,3 17, Forretningsmessig tjenesteyting 180,1 38,6 98,7 13,6 22. Sosial og personl. tjenesteyting 26,6 10,5 13,3 3,0 23. Ufordelt 100,7 10,6 45,0 0,5 1) Omfatter statsforetak, kommuneforetak og private selskaper.

15 SU 5.1 (SU nr. 46, 1982) SØKERSTATISTIKK FOR FOLKEHØGSKOLER. HØSTEN 1981 HOsten 1981 ble det registrert søkere til folkehøgskolen, viser tall fra Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk. Søkerne sendte til sammen inn søknader, eller i gjennomsnitt 1,9 pr. søker. Sammenliknet med året før var dette en nedgang i tallet på søkere med om lag 500, mens tallet på søknader holdt seg på samme nivå. Av alle som søkte var det vel 7 600, eller 67 prosent, som begynte ved en folkehøgskole hosten Dette var omtrent like mange som året for. Siden mange trekker seg i lopet av inntaksperioden, ble det gitt tilbud om plass til vel , eller 87 prosent, av søkerne. Selv om ikke fikk tilbud om plass, var det på landsbasis nær 600 ledige elevplasser ved begynnelsen av skoleåret 1981/82. Kvinnene utgjorde hosten prosent av søkerne. Dette er samme andel som året for. Det ble gitt tilbud om plass til 89 prosent av de kvinnelige søkerne og til 85 prosent av de mannlige. Statistikken gir også opplysninger om søkernes utdanningssituasjon pr. 1. oktober året for. Den største gruppen søkere, 35 prosent, var elever ved en skole under lov om videregående opplæring, 31 prosent var i grunnskolen og 26 prosent var ikke registrert i utdanning året for. Utdanningsforholdet var uoppgitt for 4 prosent av søkerne; de aller fleste av disse var utlendinger. Flest søknader kom inn til skolene i Hordaland (2 779) og Buskerud (1 583). Ser en søknader i forhold til tallet på elevplasser, var søkningen størst til skoler i Vestfold, Buskerud og Nord- Trøndelag. Der ble det registrert mer enn tre ganger så mange søknader som det var elevplasser. Tabell 1. Søkere og inntatte elever ved folkehøgskoler etter kjønn og alder. HOsten 1981 Alder pr. 31/ Søkere Inntatte elever Intatte i pst. av søkere Be gg e I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Menn Kvinner kjønn ALLE ALDERE ,4 64,8 67,0-16 år ,3 62,3 56,9 17 ii ,6 71,6 75, ,4 70,8 70, ,2 71,5 69, ,2 66,3 66, ,1 56,6 64, ,7 60,0 64, ,3 56,1 63,0 Uoppgitt

16 SU 5.2x Tabell 2. Søkere til folkehøgskoler etter inntaksresultat og utdanning (skoleslag) 1. oktober året før. Høsten 1981 Skoleslag 1. oktober 1980 I alt Søkere Inntatte i prosent Inntatte av søkere Tilbudt Ikke til- elever Begge plass budt plass kjønn Menn Kvinner ALLE SKOLESLAG ,9 64,4 63,7 ALLE SKOLESLAG ,4 64,8 67, Grunnskoler ,1 63,3 60,2 Skoler under lov om videregående opplæring ,9 72,6 71,7 Studieretning Almenne fag ,0 75,7 71,2 Husflids- og estetiske fag ,4 42,9 67,9 Handels- og kontorfag ,1 67,8 68,2 Håndverks- og industrifag ,3 71,1 76,7 Fiskeri- og sjøfartsfag ,0 42,9 66,7 Sosial- og helsefag ,8 100,0 55,8 Husholdningsfag ,8 50,0 76,0 Idrettsfag ,2 80,0 69,2 Annen utdanning ,5 81,8 100,0 Folkehøgskoler ,0 74,1 62,4 Skoler for helsestell og sosialt arbeid ,7-66,7 Fagskoler i landbruket ,7 56,0 59,3 Videregående skoler ellers ,4 72,7 66,7 Universiteter og hogskoler ,5 80,0 66,0 Ikke i utdanning 1. oktober ,5 66,4 69,6 Uoppgitt ,4 33,7 57,3 Tabell 3. Søknader til folkehøgskoler etter inntaksresultat. Skolefylke. Høsten 1981 Skolefylke Elevplasser I alt Søknader I prosent av Inntatte søknader Tilbudt Ikke til- elever Tilbudt Intatte lass budt lass ilass elever ALLE FYLKER ) ,5 35,7 ALLE FYLKER ,6 35, Østfold ,8 45,4 Akershus ,7 37,5 Oslo ,3 40,3 Hedmark ,3 39,0 Oppland ,9 34,0 Buskerud ,9 28,2 Vestfold ,1 29,3 Telemark ,0 34,5 Aust-Agder ,4 37,7 Vest-Agder ,9 38,1 Rogaland ,9 35,1 Hordaland ,8 33,0 Sogn og Fjordane ,9 37,6 MOre og Romsdal ,4 36,4 Sør-Trøndelag ,3 37,1 Nord-Trøndelag ,5 28,1 Nordland ,6 37,3 Troms ,3 36,7 Finnmark ,3 48,7 1) For en skole omfatter oppgavene bare søkere som ble tatt inn som elever.

17 SU 7.1 (SU nr. 46, 1982) SOKERSTATSTIKK FOR FAGSKOLER I LANDBRUKET. HOSTEN 1981 Hosten 1981 ble i alt personer registrert som søkere ved fagskoler i landbruket, viser Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk. Til. sammen ble det sendt inn søknader, eller i gjennomsnitt 1,9 søknader pr. søker. Det er en svak nedgang fra året for både i tallet på søkere (netto) og søknader (brutto). Av alle som søkte var det 4 000, eller 53 prosent, som begynte ved en fagskole i landbruket høsten Siden mange trekker seg i løpet av inntaksperioden, var det i alt 71 prosent av søkerne som fikk ett eller flere tilbud om plass. Tallet på inntatte elever Økte med 70 fra året før, og på landsbasis stod det vel 100 ledige elevplasser ved begynnelsen av skoleåret. Kvinnene utgjorde 33 prosent av søkerne og 29 prosent av de inntatte elevene. Blant søkerne var det 66 prosent av kvinnene som ble tilbudt plass, mens tilsvarende tall for mennene var 73 prosent. En fordeling av søkerne etter utdanningssituasjonen 1. oktober året for, viser at den største gruppen, 46 prosent, ikke var registrert i utdanning. Ellers var 20 prosent av søkerne i grunnskolen og 17 prosent i en skole under lov om videregående opplæring. Rekrutteringen til fagskolene i landbruket var størst fra fylkene Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag og Nordland, alle med vel 600 søkere. Tabell 1. Søkere og inntatte elever ved fagskoler i landbruket etter kjønn og alder. Høsten 1981 Alder pr. 31/ Inntatte i prosent Søkere Inntatte elever av søkere Begge I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Menn Kvinner kjønn ALLE ALDERE ,8 55,8 46,5-16 år ,92 73,8 26,2 17 " ,4 50,3 39,5 18 " ,5 59,9 52, ,2 63,5 50, ,6 58,3 52, ,8 64,4 53, ,2 64,5 53, ,6 58,1 47,2 Uoppgitt

18 7,2 Tabell 2. Søkere til fagskoler i landbruket etter inntaksresultat. Bostedsfylke. Høsten 1981 Bostedsfylke Ialt Søkere Tilbudt Ikke tilplass budt plass Inntatte elever Inntatte i prosent av søkere Begge Menn Kvinner kjønn ALLE FYLKER ,0 53,4 46,0 ALLE FYLKER ,8 55,8 46, Østfold ,5 61,0 49,5 Akershus ,1 45,8 37,1 Oslo ,4 44,0 38,4 Hedmark ,8 56,5 43,4 Oppland ,8 55,8 51,5 Buskerud ,3 53,9 48,4 Vestfold ,2 65,2 56,9 Telemark ,1 61,1 58,1 Aust-Agder ,2 68,1 65,5 Vest-Agder ,2 59,8 37,0 Rogaland ,7 59,4 50,8 Hordaland ,6 55,0 51,1 Sogn og Fjordane ,2 60,3 56,6 MOre og Romsdal ,8 68,9 55,3 Sør-Trøndelag ,6 54,7 40,3 Nord-Trøndelag ,4 56,9 41,7 Nordland ,5 54,4 51,4 Troms ,3 36,0 34,1 Finnmark ,1 49,2 37,8 Uoppgitt ,0 29,6 7,4 Tabell 3. Søkere til fagskoler i landbruket etter inntaksresultat og utdanning (skoleslag) 1. oktober året før. Høsten 1981 Skoleslag 1. oktober 1980 I alt Søkere Tilbudt Ikke tilplass budt plass Inntatte elever Inntatte i prosent av søkere Begge Menn Kvinner kjønn I ALT ,8 55,8 46,5 Grunnskoler ,3 41,2 26,4 Skoler under lov om videregående opplæring ,1 54,8 41,7 Studieretning Almenne fag ,6 57,1 45,5 Husflids- og estetiske fag ,0 100,0 26,5 Handels- og kontorfag ,9 54,9 38,4 Håndverks- og industrifag ,7 52,6 43,6 Fiskeri- og sjøfartsfag ,0 50,0 - Sosial- og helsefag ,0-75,0 Husholdningsfag ,4 100,0 34,4 Idrettsfag ,7 50,0 75,0 Annen utdanning ,5 66,7 50,0 Folkehøgskoler ,5 57,5 46,4 Skoler for helsestell og sosialt arbeid Fagskoler i landbruket ,2 56,5 58,8 Landbruksskoler ,4 57,6 59,8 Hageoruks- og gartnerskoler ,2 51,3 56,8 Skogbruksskoler ,2 52,2 50,0 Andre fagskoler i landbruket ,7 58,3 - Videregående skoler ellers ,3 77,4 71,4 Universiteter og høgskoler 4, ,3 52,4 42,6 Distriktshøgskoler ,8 50,0 14,3 Pedagogiske høgskoler ,0-40,0 Ingeniørhøgskoler ,3 38,5 Andre høgskoler ,0 66,7 Ikke i utdanning 1. oktober ,9 62,4 53,8 Uoppgitt ,0 36,3 40,0

19 SU 7.3x Tabell 4. Søknader til fagskoler i landbruket etter inntaksresultat og utdanningens art. Høsten 1981 Søknader Søknader Til- Ikke I alt budt tilbudt plass plass Inn- Inntatte i tatte prosent av elever søknader I ALT ,1 Jordbruksfag ,1 Av dette: Grunnkurs (ungdomskurs) ,7 Ettårig agronomkurs ,7 Halvannetårig (tovinters) agronomkurs ,7 Ettårig agroteknikerkurs ,2 Gartneri- og hagebruksfag ,4 Av dette: Gartneriskole, grunnkurs ,2 Garnerkurs, ettårig produksjonsteknisk linje ,5 Blomsterdekorasjon, grunnkurs ,5 Skogbruksfag ,9 Av dette: Skogbruksfag, grunnkurs ,1 Skogskole, ettårig praktisk kurs ,0 Skogskole, toårig kurs ,9 Annen utdanning ved fagskoler i landbruket ,7 Av dette: RegnskapsfOrerkurs ,4 Landbruksmaskinistskole, instruktørkurs ,7 Maskinførerskolen ,7 NEringsmiddelteknisk skole ,6 Tabell 5. Søknader til fagskoler i landbruket etter inntaksresultat. Skolefylke. HOsten 1981 Skolefylke prosent av Søknader Inntatte søknader Elevplasser Tilbudt Ikke til- elever Tilbudt Inntatte I alt plass budt plass plass elever ALLE FYLKER ,1 27,0 ALLE FYLKER ,7 28, Østfold ,5 29,9 Akershus ,5 17,3 Oslo ,8 34,1 Hedmark ,9 24,9 Oppland ,3 30,2 Buskerud ,8 27,9 Vestfold ,5 31,4 Telemark ,2 25,0 Aust-Agder ,0 26,8 Vest-Agder ,0 23,4 Rogaland ,6 37,4 Hordaland ,1 19,1 Sogn og Fjordane ,3 28,2 MOre og Romsdal ,3 50,0 Sør-Trøndelag ,0 35,2 Nord-Trøndelag ,8 34,1 Nordland ,1 23,1 Troms ,1 24,6 Finnmark ,0 34,0

20 SU 12.x (SU nr. 46, 1982) DØDELIGHETEN OMKRING FØDSELEN OG I FORSTE LEVEAR 1981 Statistisk Sentralbyrås helsestatistikk viser at det i 1981 var 382 dødsfall blant barn i første leveår. Sett i forhold til tallet på levendefødte i 1981 var spedbarndødeligheten 7,5 pr , noe lavere enn i 1980, da den var 8,1. Den perinatale dødelighet, som er dødfødte + døde i første leveuke sett i forhold til alle fødte, var 9,6 pr i 1981, mot 11,0 i Nedgangen i spedbarndødeligheten fra 1980 til 1981 gjaldt de fire første leveuker, mens det var en liten økning på alderstrinnet 4 uker - 11 måneder. Dødeligheten i 1981 var høyere for gutter enn for piker på alle alderstrinn. For hele første leveår under ett lå dødeligheten for gutter nær 24 prosent høyere enn for piker, for de perinatale var den nær 20 prosent høyere. Nær 60 prosent av alle dødsfall i første leveår skjedde i den neonatale periode, dvs. i de fire første leveuker., Dodfødselshyppighet og dødelighet i første leveår Ar Døde pr fødte Døde pr levendefødte Dødfødte + døde i Under I alt Dødfødte Under Under 4 uker - første 24 under 1 uke 4 uker 11 md. uke etter timer 1 år fødselen ,3 24,6 5,8 10,4 12,4 7,4 19, ,4 22,5 5,7 10,2 12,0 5,1 17, ,1 20,1 5,3 9,1 10,3 3,6 13, ,1 16,4 4,5 7,4 8,4 3,2 11, ,1 12,0 2,8 4,9 5,9 3,2 9, ,2 11,6 2,2 4,5 5,4 3,4 8, ,0 11,0 2,3 4,0 5,1 3,0 8, ,9 9,6 2,1 3,7 4,5 3,1 7, Gutter 6,4 10,6 2,4 4,3 5,1 3,4 8,5 Piker 5,3 8,5 1,9 3,2 3,8 2,7 6,5

21 SU 13x (SU nr. 46, 1982) DØDSFALL OG DØDELIGHET I 1981 Statistisk Sentralbyrås befolkningsstatistikk viser at tallet på dødsfall i 1981 var Dødsfallene fordelte seg med blant menn og blant kvinner. Sammenliknet med 1980 var det en stigning i dødstallet på 212 for menn og 341 for kvinner. Den totale dødeligheten var 10,2 pr innbyggere i 1981, mot 10,1 i Dodeligheten for menn i 1981 var 11,2 pr , den samme som i For kvinner var den 9,2 pr , litt!were enn i Tabell 1. Tallet på døde og dødelighet Femårsperiode/år 1) Døde i alt Døde pr innbyggere I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner ,5 10,2 8, ,8 10,8 8, ,0 11,0 9, ,0 11,0 9, ,2 11,2 9, ,1 11,2 9, ,2 11,2 9,2 1) Arsgjennomsnitt for femårsperiodene. Dødeligheten i de enkelte aldersgrupper viste nedgang for menn under 50 år, bortsett fra aldersgruppen år. Det var stort sett nedgang i dødeligheten også i alderen fra 60 til 80 år, mens det var stigning for aldersgruppene år, og 80 år og over. For kvinner var det nedgang i dødeligheten i de fleste aldersgruppene mellom 10 og 40 år og år, og for dem i alderen år) mens det var stigning for aldersgruppene under 10 At, år, år og for dem over 80 år. Tabell 2. Døde pr innbyggere etter kjønn og alder Alder, Ar Menn Kvinner Alle aldre år og over

22 (SU nr. 46, 1982) HJELPEORDNINGER FOR HJEMMENE 1981 Statistisk Sentralbyrås statistikk over hjelpeordninger for hjemmene viser at hjem fikk husmorvikarhjelp og hjem fikk hjemmehjelp for eldre og uføre i De tilsvarende tall for 1980 var og Alle landets kommuner hadde ordning med hjemmehjelp for eldre og uføre ved utgangen av 1981, 7 av kommunene var uten husmorvikarordning. I 361 kommuner var det satt i verk andre tiltak innen hjemmehjelpen. Ved utgangen av 1981 var det husmorvikarer og hjemmehjelpere for eldre og uføre i arbeid. Av disse arbeidet husmorvikarer og 982 hjemmehjelpere på heltid. Utgiftene til hjelpeordninger for hjemmene var i 1981 i alt mill. kroner. Kommunenes nettoutgifter var 493 mill. kroner. Staten bidrog med 450 mill. kroner. Resten ble dekket av de hjem som fikk hjelp, ved refusjon fra folketrygden og av private organisasjoner. Hjelpeordninger for hjemmene Fylke Fylke Hjemmehjelp for Husmorvikartjeneste eldre og uføre mv. Brutto Talor- Hjemme- utgifter Hjem som. Hjem som 1)i vikarer fikk hjelp 1) hjelpere fikk hjelp pr. kroner 31/12 pr. 31/ Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ) Samme hjem kan ha fått flere former for hjemmehjelp.

23 SU 15.1 (SU nr. 46, 1982) SOSIALHJELP I 1981 Sosialkontorene ytte sosialhjelp i vel tilfelle i Dette er flere stønadstilfelle enn året for og 33 prosent flere enn 5 år tidligere. Samme person eller familie kan ha fått sosialhjelp i flere kommuner. Tallet på stonadstilfelle er derfor større enn tallet pa personer eller familier som har fått hjelp. I gjennomsnitt var det 17 stønadstilfelle pr innbyggere. Av stønadstilfellene var økonomisk stønad og andre ytelser. Utgiftene til Okonomisk stonad var i ,9 mill.kr. Dette er en økning på 30 prosent fra året for. Av utgiftene ble 79 prosent gitt som bidrag, 20 prosent som lan og 1 prosent som garanti for lån. Gjennomsnittlig stonadsbelop var kronner pr. tilfelle med økonomisk stønad. I 37 prosent av tilfellene ble det ytt hjelp i en maned eller mindre. Det ble ytt hjelp i 12 måneder i 5 prosent av tilfellene. I 47 prosent av sosialhjelptilfellene var stønadsmottaker ugift, i 18 prosent av tilfellene gift, 26 prosent separert eller skilt og 7 prosent enke eller enkemann. Det var videre 69 prosent som ikke var i arbeid. Særlig sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner hadde 47 prosent av stønadstilfellene. Til sammenlikning kan opplyses at 35 prosent av befolkningen var bosatt i disse kommunene. I de tilfelle det ble utbetalt bidrag, mottok 21 prosent mindre enn 500 kroner i løpet av året, mens 14 prosent mottok kroner eller mer i lopet av Tabell 1. Stønadstilfelle etter ytelsens art og formal. StOnadstilfelle pr innbyggere. Fylke Med økonomisk stønad Stønads- Fylke tilfelle Ytelsens formal i alt I alt Selv- Livs- Andre Uopphjelp opphold formål gitt Med andre Stønadsytelser tilfelle i\ pr I alt'' innbyggere Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ) Stønadstilfelle der mottakeren er hjulpet til plass i institusjon eller privat forpleining.

24 SU 15.2 Tabell 2. Utgifter ved sosialhjelptilfelle med bare økonomisk stønad etter art. Gjennomsnittlig økonomisk stønad. Fylke Fylke Utgifter ved tilfelle med bare økonomisk st onad Gjennom- snittlig I Garanti alt Bidrag Lån økonomisk for lån stønad 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr Kroner I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 3. Stønadstilfelle i ulike aldersgrupper etter ekteskapelig status. Prosent Prosent Abs o- Sepa- Enke, Alder lutte Uopp- I alt Ugift Gift rert, enketall gitt skilt mann Alle aldersgrupper Under 20 år år år og over Uoppgitt

25 SU 15.3 Tabell 4. Stønadstilfelle i ulike klientgrupper etter arbeidssituasjon. Prosent Klientgruppe Abso- Prosent lutte Delvis I i Ikke i Uopp- I alt tall arbeid arbeid arbeid gitt Alle klientgrupper Enslig mann uten forsørgelsesbyrde Enslig kvinne uten forsørgelsesbyrde Gift, med barn under 18 år Gift, uten barn under 18 år Enslig mann med barn under 18 år Enslig kvinne med barn under 18 år Andre 1) ) Omfatter stønadstilfelle der mottakeren har uoppgitt ekteskapelig status og mottakere som har forsørgelsesbyrde når alle forsørgede er over 18 år. Tabell 5. Stønadstilfelle i ulike klientgrupper etter tallet på måneder med økonomisk stønad. Prosent Klientgruppe I alt Uoppmd. mdr. mdr. mdr. mdr. mdr. mdr. mdr. mdr. gitt Alle klientgrupper Enslig mann uten forsørgelsesbyrde Enslig kvinne uten forsørgelsesbyrde ' Gift, med barn under 18 år Gift, uten barn under 18 år Enslig mann med barn under 18 år Enslig kvinne med barn under 18 år Andre 1) ) Omfatter stønadstilfelle der mottakeren har uoppcjitt ekteskapelig status og mottakere som har forsørgelsesbyrde når alle forsørgede er over 18 år.

26 SU 15.4x Tabell 6. Stønadstilfelle i de ulike kommunetyper etter arbeidssituasjon. Prosent Kommunetype I alt I Delvis i Ikke i Uopparbeid arbeid arbeid gitt HELE LANDET Landbrukskommuner Mindre sentrale, blandede landbruks- og industrikommuner Sentrale blandede landbruks- og industrikommuner Fiskerikommuner Mindre sentrale industrikommuner Sentrale industrikommuner Særlig sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner Øvrige blandede tjenesteytings- og idustrikommuner Andre kommuner Tabell 7. Befolkning og stonadstilfelle i de ulike kommunetyper Kommunetype Befolkning i alt Stønads- Stønads- Befolktilfelle tilfelle ning i i alt i prosent prosent I ALT Landbrukskommuner Mindre sentrale, blandede landbruks- og industrikommuner Sentrale blandede landbruks- og industrikommuner Fiskerikommuner Mindre sentrale industrikommuner Sentrale industrikommuner Særlig sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner øvrige blandede tjenesteytings- og industrikommuner Andre kommuner Tabell 8. Stønadstilfelle der dej,er utbetalt bidrag, etter tallet på måneder med økonomisk stønad og bidragets størrelse J. Prosent Bidragets størrelse Absolutte Uoppalt I tall md. mdr. mdr. mdr. mdr. mdr. mdr. mdr. mdr. gitt Alle grupper Under kr Kr " " " " og over ) Samlet bidrag utbetalt i stønadstilfellene i løpet av året.

27 SU 4.1 (SU nr. 46, 1982) REGISTRERT IRREGULÆR AVGANG AV STORVILT Statistisk Sentralbyrås sammendrag av viltnemdenes oppgaver viser at den registrerte irregulære avgangen av storvilt i jaktåret var elger, 410 hjorter, 142 villrein og rådyr. Tilsvarende tall for var elger, 426 hjorter, 205 villrein og rådyr. Av elgene ble 110 felt ulovlig, 79 felt som skadedyr, 518 ble drept av bil, 365 ble drept av tog og 867 drept av andre årsaker. Den registrerte irregulære avgangen av elg har de siste Arene tilsvart om lag 10 prosent av tallet på elg felt under ordinær jakt. Avgang ved at dyr blir drept av bil og tog er relativt stor for elg og rådyr. Rådyrene er særlig utsatt for påkjørsel på veiene. I ble vel 900 rådyr drept av bil. Det understrekes at statistikken omfatter bare registrert irregulær avgang og således viser minimumstall. Tabell 1. Registrert irregulær avgang av storvilt. Fylke Elg Hjort Villrein Rådyr Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold 77 _ Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark