Nr. 33/ august 1985 INNHOLD. Emne. Side

Transkript

1 Nr. 33/85 4. august 985 NNHOLD Emne Side 07 Fiskeoppdrett, Produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, juni Elektrisk kraft. Produksjon og forbruk, juni Volum og prisindekser for utenrikshandelen, 2. kvartal Samhandelen med land og landområder, januarjuni 985 nnførsel til konsum, investering og vareinnsats, januarjuni nnførsel og utførsel etter transportmåte, 2. kvartal Detaljomsetningen, juni Emisjoner av ihendehaverobligasjoner og kortsiktige lånepapirer, juni Livsforsikringsselskaper. Årsstatistikk, 3. desember Forretnings og sparebanker. Hovedtall, mars Utenlandske eierinteresser i norske aksjeselskaper, Konsumprisindeksen, 5. juli Byggekostnadsindeks for boliger, 5. juli Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 6, Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i juli og august Statistisk Sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 ... SM M. (EU nr. 33, 985) FSKEOPPDRETT 984 Statistikken over fiskeoppdrett i 984 omfatter alle anlegg med konsesjon. Det var i alt 579 anlegg med produksjon i 984. Av disse hadde 489 matfiskproduksjon. alt 28 anlegg produserte yngel og settefisk. Statistikken viser at det var 402 anlegg med slakt av laks og/eller regnbueaure. Det ble slaktet i alt tonn laks og tonn regnbueaure i 984. Tallene for 983 var tonn laks og tonn regnbueaure. Førstehåndsverdien av det som ble tatt opp til slakt var 939 mill. kroner, mot 767 mill. kroner i 983. Av de 939 mill. kronene var 846 for laks og 94 for regnbueaure. Den utnyttede kapasiteten Økte med m 3 til m 3 i 984. Av dette var 92 prosent, eller m 3 flytemærer plassert i saltvann. Prisene i tabell 3 er gjennomsnittlig førstehåndspris for all registrert produksjon. Oppgavene er samlet inn av Fiskeridirektoratet, og statistikken er utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå. Figur. Fiskeoppdrett. Slaktet mengde av laks og sjøaure Tonn rund vekt Laks Tonn Regnbueaure GOO

3 2 Tabell. Slakt av laks og/eller regnbtieaure Ar Fylke alt Anlegg med slakt Av Av regn laks bue aure alt Slaktet mengde Laks Tonn Med eget klekkeni Regnbueaure t Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 2. Matfiskanlegg med oppgaver over utnyttet kapasitet, etter damtype Damtype Anlegg ) Produksjonsenheter Kapasitet OW 000 m 3 alt Jorddammer Flytemærer Ferskvann Saltvann nnhegninger Avstegninger Andre typer ) Ett anlegg kan ha flere damtyper.

4 Tabell 3. Kvanta og priser ved salg av matfisk og settefisk fra anlegg 3 Varetype Laks, matfisk alt Solgt i alt Førstehånds salgspris 982 9R T94 Tonn Kr pr. kg ,40 37,80 3f;,00 Regnbueaure, matfisk alt ,60 22,60 25,90 Laks, settefisk 000 stk. Kr pr. stk. Lakseunger ,70 4,20 5,90 Smolt, ettårig ,0 2,0 2,30 Smolt, eldre ,90 2,30 3,00 Regnbueaure, settefisk Ettårig ,30 3,50 5,30 Eldre ,00 3,60 5,50 Figur 2. Salg av settefisk. Laks og regnbueaure Mill. stk. Mill.stk Lakseunger Smolt, ettårig Smolt, eldre St.4.4 Ettårig Eldre Mill.stk. 9 REGNBUEAURE

5 4 Tabell 4. Matfiskanlegg. Kapasitet Fylke Anlegg med oppgitt Kapasitet ved anlegg ned oppgave kapasitet alt Flytema rer Annet Hele.landet Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark rn 3 Tabell 5. Arbeidsinnsats. Timer. 984 Fylke Anlegg alt alt Utførte arbeidstimer Av dette Egeninnsats Hele landet 579 ) Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark ) nkludert 3 anlegg uten oppgave.

6 (SU nr. 33, 985) PRODUKSJONSNDEKS FOR OLJEUTVNNNG, BERGVERKSDRFT, NDUSTR OG KRAFTFORSYNNG JUN 985 Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks (bruttoprodukt) for juni viste 2 prosent nedgang fra samme måned året før. ndekstallene var 3 og (980 = 00). ndustrien alene gikk derimot opp med 7 prosent, mens indeksen for utvinning av råolje og naturgass gikk ned med 9 prosent. Ved vurdering av tallene må en ta hensyn til at pinsen falt i mai i år og i juni i fjor. Sesongkorrigert produksjonsindeks gikk i perioden apriljuni ned med 2,0 prosent fra foregående tremånedersperiode. ndeksen for industrien alene gikk opp med,5 prosent i samme tidsrom. Produksjonen i utekonkurrerende næringer gikk opp med 2,4 prosent, og i hjemmekonkurrerende næringer opp med,9 prosent. skjermede næringer gikk produksjonen opp med 0,4 prosent. Sesongkorrigerte tall for produksjonen av varer til eksport gikk i perioden apriljuni opp med,6 prosent i forhold til foregående tremånedersperiode. Varer til vareinnsats medregnet lagerendringer gikk ned med,0 prosent og varer til konsum gikk ned med, prosent i samme tidsrom. de sesongkorrigerte beregningene er olje og gassutvinning og en del industrigrupper med store tilfeldige variasjoner holdt utenfor unntatt for total produksjonsindeks.

7 Tabell. Produksjonsindeks Sesongkorrigert 985 Fars April Mai Juni Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning Bergverksdrift ) ndustri 2) Kraftforsyning Etter konkurransetype: )2) Skjermet industri Utekonkurrerende industri og bergverksdrift Hjemmekonkurrerende industri )2) Bruttoproduksjon etter anvendelse: Eksport Konsum nvestering Vareinnsats i bygg og anlegg Vareinnsats ellers (medregnet lagerendringer) ) Utvinning av råolje og naturgass er holdt utenfor. 2) Produksjon av kjøtthermetikk, produksjon av fiskevarer, produksjon av fiskeoljer og fiskemjøl, raffinering av jordolje og produksjon av jordolje og kullprodukter er holdt utenfor. Tabell 2. Produksjonsindeks. 980=00. Hovedtall Jan.juni Endring Apriljuni Endring Juni i pst i pst Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning 5 8 2,3 0, 3 Oljeutvinning og bergverksdrift , ,4 2 0 ndustri , , Kraftforsyning , , Etter konkurransetype: Skjermet industri , , Utekonkurrerende industri og bergverksdrift , , Hjemmekonkurrerende industri , , Bruttoproduksjon etter anvendelse: Eksport 7 8,4 4 5, 6 4 Konsum , , nvestering 2 3, , Vareinnsats i bygg og anlegg , , Vareinnsats ellers (medregnet lagerendringer) 08 2, ,

8 7 Tabell 3. Produksjonsindeks (bruttoprodukt). 980=00 Jan.juniApriljuni Næring, næringsområde, næringshovedgruppe Juni TP ,3,4 OLJEUTVNNNG, BERGVERKSDRFT, NDUSTR OG KRAFTFORSYNNG L OLJEU' VNNNG OG BERGVERKSDRLET Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers NDUSTR Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av næringsmidler Produksjon av drikkevarer Produksjon av tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av tekstilvarer Produksjon av klær, unntatt skotøy Produksjon av lær, lær og skinnvarer Produksjon av skotøy Produksjon av trevarer Produksjon av trevarer, unntatt møbler og innredninger Produksjon av møbler og innredninger av tre Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje, kull, gummi og plastprodukter Produksjon av kjemiske råvarer Produksjon av kjemisk tekniske produkter Raffinering av jordolje og produksjon av jordolje og kullprodukter Produksjon og reparasjon av gummiprodukter Produksjon av plastvarer Produksjon av mineralske produkter Produksjon av keramiske produkter, glass og glassvarer Produksjon av mineralske produkter ellers Produksjon av metaller Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer Produksjon av ikkejernholdige metaller Produksjon av verkstedprodukter Produksjon av metallvarer Produksjon av maskiner Produksjon av elektriske apparater og materiell Produksjon av transportmidler Produksjon av tekniske og vitenskapelige instrumenter, foto og optiske artikler ndustriproduksjon ellers KRAFTFORSYNNG

9 .. PRODUKSJONSNDEKS. 980 = 00 Produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverksdrift, ndustri og kraftforsyning SM MR M= MN MO OM NM Sesongkorrigert indeks for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning , ,... / N A i NO A %... so._ A All v..., _... _ J F MAN JJAS OND JFM AMJ JASO NDJ FMAM JJA SON DJF MAMJ JAS OND Produksjonsindeks for industri Sesongkorrigert indeks for industri J FMAM JJ AS ON DJFM AMJ JASO ND JFMA MJJA SON DJF MAMJ JASO ND

10 9 (SU nr. 33, 985) ELEKTRSK KRAFT. PRODUKSJON OG FORBRUK JUN 985 Elektrisitetsproduksjonen i juni 985 var på 6 43 mill. kwh, ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Dette er en nedgang på 6,8 prosent fra juni 984. Kraftutvekslingen med Danmark, Sverige og Sovjet viste for juni 985 et importoverskudd på 273 mill. kwh, mot et eksportoverskudd på 835 mill. kwh i juni 984. Bruttoforbruket innenlands hittil i år har Okt med 3,8 prosent fra samme periode i 984. Sammenlikner en de to siste tolvmånedersperiodene, var det en økning på 3,4 prosent. bruttoforbruket er medregnet tilfeldig kraft til elektrokjeler. Tallene er ikke temperaturkorrigert. Forbruket i kraftintensiv industri viser en nedgang på 3,3 prosent i første halvår sammenliknet med i fjor. sista tolvmånedersperiode gikk forbruket i kraftintensiv industri opp med,8 prosent fra samme periode ett år tidligere. Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. Mill. kwh. Foreløpige tall Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SOrTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Tolvmånedersperioder Januar24Juni Juli 983 Juli 984 Endring ndring t.o.m. t.o.m.i i juni 984 juni 985 prosent prosent Total produksjon Vannkraft Varmekraft mport 449 Eksport = Brutto forbruk innenlands Forbruk ) i kra4 intensiv industri Prod. av kjemiske råvarer Prod. av jern, stål og ferrolegeringer Prod. av aluminium og andre metaller ) Målt hos mottakeren. 2) Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler ,2 2,2 2,5 36,7 34, , 55 22,2 72 4, , , , , , , , , , , , ,

11 0 (SU nr. 33, 985) VOLUM OG PRSNDEKSER FOR UTENRKSHANDELEN 2. KVARTAL 985 Statistisk Sentralbyrås volumindeks (980=00) for vareinnförselen regnet uten skip og oljeplattformer var 6 i 2. kvartal 985, mot 08 i 2. kvartal 984 (+7,4 prosent). /6 tilsvarende tall for vareutforselen var 2 i 2. kvartal 985 og 5 i samme kvartal 984 (+5,2 prosent). Volumindeksen for vareutförselen når skip, råolje, gass og oljeplattformer holdes utenfor, var 2 i 2. kvartal 985, mot 4 i samme kvartal 984 (+6, prosent). Prisindeksen for vareinnførselen uten skip og oljeplattformer gikk opp med 8,5 prosent for 2. kvartal 985 i forhold til 2. kvartal 984. Prisindeksen for vareutførselen uten skip og oljeplattformer gikk i samme periode opp med 7,2 prosent. Dersom også olje og gass holdes utenfor blir oppgangen 6,3 prosent. perioden januarjuni var volumindeksen for vareinnførselen uten skip og oljeplattformer 9 mot 07 for januarjuni 984 (+,2 prosent). Volumindeksen for vareutførselen uten skip, råolje, gass og oljeplattformer var 2 for januarjuni 985 mot 5 for samme periode Aret før (+5,2 prosent). Sesongkorrigerte volumtall for 2. kvartal i 985 viste en nedgang på 2,8 prosent for vareimporten og en oppgang på 0,6 prosent for vareeksporten sammenliknet med. kvartal 985. de sesongkorrigerte beregningene er skip og oljeplattformer holdt utenfor. volumtallet for vareeksporten har en også sett bort fra råolje og gass. o umin e s risin e s Grupper 2. kvartal Endring 27 kvartal EndriTT i pst i pst. nnførsel uten skip og oljeplattformer ,4 Utførsel uten skip og oljeplattformer ,2 Utførsel uten olje, gass, skip og oljeplattformer , , , ,3

12 (SU nr. 33, 985) SAMHANDELEN MED LAND OG LANDOMRADER JANUARJUN 985 Statistisk Sentra,byrås oppgaver over verdien av utenrikshandelen (utenom skip og oljeplattformer) viste i jaluarjuni 985 en oppgang på 9 prosent i importverdien sammenliknet med januarjuni 984. Eksportverdien økte samtidig med 2 prosent. Det var Etigning i importverdien fra alle verdensdeler unntatt NordAmerika. På eksportsiden var det bare nedgang i eksporten til Afrika. varebyttet med Norden steg importverdien med 24 prosent og eksportverdien med 7 prosent. Samhandelen med Sverige viste en økning i importverdien på 24 prosent, mens eksportverdien var nærmest uendret. handelen med Danmark økte importverdien med 23 prosent, mens eksportverdien Økte med 9 prosent. Med Frihandelsforbundet under ett steg importverdien med 23 prosent, og eksportverdien med 3 prosent. samhandelen med De europeiske fellesskap økte import og eksportverdien med henholdsvis 2 og 5 prosent. Varebyttet med Storbritannia viste en oppgang i importverdien på 8 prosent, mens eksportverdien gikk opp med 8 prosent. Dersom råolje og for eksporten dessuten naturgass holdes utenfor, steg importverdien med 9 prosent, mens eksportverdien gikk opp med 34 prosent. handelen med Forbundsrepublikken Tyskland var det en oppgang i importverdien på 28 prosent, mens eksportverdien sank med 6 prosent. Eksportverdien sank med 5 prosent dersom eksport av naturgass holdes utenfor. Varebyttet med Frankrike viste en oppgang på 5 prosent i importverdien og på hele 37 prosent i eksportverdien. Den sterke økningen i eksportverdien til Frankrike skyldtes for størstedelen økt eksport av rå mineralolje. mporten av skip i januarjuni 985 var mill.kr mot mill.kr i samme periode i 984. Om lag 83 prosent av skipsimporten i januarjuni 985 var nye skip som ble levert fra Finland, Sverige, Frankrike, Japan og SørKorea. Det var ingen import av oljeplattformer i januarjuni 985, mens det var import for 550 mill. kr i samme tidsrom i 984. Eksportverdien av skip steg fra 3 66 mill.kr i januarjuni 984 til 3 96 mill.kr i januarjuni 985. Om lag 87 prosent av skipseksporten i januarjuni 985 var eldre skip. Det var ingen eksport av oljeplattformer i januarjuni 984 og 985.

13 Samhandelen med land og landområder. Januarjuni 984 og 985. Mill.kr 2 nnførsel utenom skip og oljeplattformer Utførsel utenom skip og oljeplattformer Endring Januarjuni Endring Januarjuni prosent prosent P Nordiske land 4035, 7356,3 +23,7 470,7 2257,4 +6,9 EFTA Frihandelsforbundet 2443,8 5334,9 +23,2 009,3 0324, +3,0 EF De europeiske fellesskap 24395, ,3 +20,8 5099, ,2 +4,8 OECD Europeiske OECDland 3733, ,9 +2,9 6372, 69270,5 +2,9 0 Danmark 3330,5 407,2 +23,3 2626, 3,5 +8,5 02 Færøyane 6,4 6,7 +60,9 7,2 33,4 +3,8 03 Finland 846,4 226, +20, 03,2 254,8 +23,8 05 sland 23,4 48,4 +06,8 208,5 248,2 +9,0 06 Sverige 8828,4 0967,2 +24,2 7505,7 7509,5 +0, 2 Belgia, Luxembourg 553,9 742, +2, 709,0 752,8 +6,2 7 Frankrike 24,3 2436,8 +5,3 2035,2 4820,7 +36,9 9 Hellas 38,8 88,3 +27,6 06,9 38,4 +29,5 2 rland 302,7 404,5 +33,6 2,0 39,2 +24,3 23 talia 703,0 247,2 +26, 938,0 095,3 +6,8 27 Nederland 797, 2379,4 +33, 3990,5 4077,7 +2,2 3 Polen 49,0 206,6 +38,7 7,9 33,5 +3,2 32 Portugal 376, 473,9 +26,0 303,9 274,6 9,6 35 Sovjetunionen 844,6 673,6 20,2 292,4 302,5 +3,5 37 Spania 476, 644,5 +35,4 260,9 270,7 +3,8 39 Storbritannia og Nordrland 5837,9 6287,8 +7, ,4 373,5 +7,9 Av dette Råolje 320,4 90,0 3,8 5440,6 8290, +8,5 Naturgass 7766,6 8488,3 +9,3 4 Sveits 849,6 003,3 +8, 545,5 572,5 +4,9 42Tsjekkoslovakia 06,6 36,4 +28,0 73,0 99,3 +36,0 44 Forbundsrep. Tyskland (BRD). 770,9 9885,0 +28,3 3497,0 2629,2 6,4 Av dette naturgass 726,0 785,5 +0,8 5 Den Tyske Dem. Republ. (DDR) 754,2 692,2 8,2 60,2 6,8 +2,7 53 Osterrike 59,9 625,2 +20,3 442,5 464,5 +5,0 Andre land i Europa 94,3 289,5 +49,0 257,6 24,6 6,7 Europa i alt 39355, 47472,7 +20,6 623,6 7008,2 +2,7 260 Ghana 28,5 72,2 +53,3,9 6,9 +42,0 303 Marokko 82,0 88,3 +7,7 3,8 0,0 27,5 33 Nigeria 0,4 6,4 +500,0 59,0 86,6 +46,8 359 SørAfrika 79,4 72,9 3,6 306, 30,4 +,4 Andre land i Afrika 254,5 279,8 +9,9 52,6 383,6 25,2 Afrika i alt 544,8 69,6 +3,7 903,4 807,5 0,6 436 Hong Kong 3,3 377,7 +2,3 95,3 80,0 6, 444 ndia 54,9 76,2 +38,8 88,7 292,8 +55,2 460 srael 42,3 85,6 +30,4 65,2 694,4 +6,6 464 Japan 2268,2 332,7 +46,0 03,6 37,5 +3, 484 Kina, folkerepublikken 96,7 4,3 +8,2 93,5 370,0 +9,2 544 SaudiArabia 89,4 25,5 +32,8 92,7 4,0 40,8 Andre land i Asia 605, 75,7 +24,2 2,7 322,3 +7,9 Asia i alt 3667,9 5069,7 +38,2 3546,7 40,0 +3, 62 Canada 50,2 245,5 +8,3 408,2 359,9,8 648 Jamaica 03,9 40,0 6,5 27,9 7,8 36,2 684 USA 504,6 4775, 6,5 3739,9 3858,3 +3,2 Andre land i NordAmerika 363,3 296,8 8,3 80,7 274,5 +5,9 NordAmerika i alt 6722,0 6357,4 5,4 4356,7 450,5 +3,5 705 Argentina 33,8 27,6 4,6 5,9 7,6 +0,7 75 Brasil 482,5 686,5 +42,3 50,6 20,0 +39,4 775 Venezuela 85,7 99,4 +32,7 40,2 38,5 4,2 Andre land i SørAmerika 42,7 440,9 +4,6 42,9 74,4 +73,4 SørAmerika i alt 23,7 454,4 +29,4 249,6 340,5 +36,4 804 Australia m. bes. 28,6 366, +30,0 53,2 208,6 +36,2 Andre land i Oceania 42,8 47,7 +,4 32,2 4,6 +29,2 Oceania i alt 324,4 43,8 +27,6 85,4 250,2 +35,0 alt 5737,9 6387,6 +8,7 7355, ,9 +2,0

14 3 (SU nr. 33, 985) NNFORSEL TL KONSUM, NVESTERNG OG VARENNSATS JANUARJUN 985 Av en samlet innførsel på mill.kr i januarjuni 985 utgjorde innførselen til konsum mill.kr, til investering mill.kr og til vareinnsats mill.kr. Sammenliknet med januarjuni 984 steg innførselen til konsum med mill.kr (29 prosent). nvesteringsinnførselen utenom skip og oljeplattformer økte med 639 mill.kr (6 prosent) og innførselen til vareinnsats gikk opp med mill.kr (6 prosent). Skipsimporten i januarjuni sank fra mill.kr i 984 til mill.kr i 985. Det var ingen import av oljeplattformer i januarjuni 985, mens det i samme periode i 984 ble importert for 550 mill.kr. nnførsel til konsum, investering og vareinnsats. Mill.kr Varesektorer Januar uni onsum nvestering sareinnsats Matvarer og levende dyr Drikkevarer og tobakk Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer, smøreolje, elektrisk strøm m.v Dyre og plantefett, olje og voks Kjemiske produkter, i.e.n Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale Maskiner og transportmidler Skip og båter 00 br.t. og over Nybygde Eldre Oljeplattformer 8 Forskjellige ferdige varer 9 Varer og transaksjoner, ikke gruppert andre steder i STC ALT

15 (SU nr. 33, 985) NNFØRSEL OG UTFØRSEL ETTER TRANSPORTMATE 2. KVARTAL kvartal 985 utgjorde vekten av innførte varer (utenom fly, skip og andre flytende innretninger) i alt tusen tonn. Av dette ble 430 tusen tonn (25 prosent) fraktet med norske skip, 3 07 tusen tonn (53 prosent) fraktet med utenlandske skip, 98 tusen tonn s(3 prcsent) med jernbane på ferje eller bil på ferje, 300 tusen tonn (5 prosent) med jernbane, 648 tusen tonn (2 prosent) med bil og 4 tusen tonn med fly. Vekten av utførte varer i 2. kvartal 985 utgjorde i alt tusen tonn. Med norske skip ble det fraktet tusen tonn (3 prosent), med utenlandske skip tusen tonn (6 prosent), med jernbane på ferje eller bil på ferje 25 tusen tonn ( prosent), med jernbane 25 tusen tonn ( prosent), med bil 462 tusen tonn (3 prosent) og med fly 3 tusen tonn. Rå mineralolje og naturgass utført i rør utgjorde 8 58 tusen tonn (48 prosent). Fordelingen på varegrupper viste at 22 prosent av den innførte mengden bestod av mineralolje, mineraloljeprodukter og gass. Videre var det 2 prosent hver for rå mineraler og andre malmer enn jernmalm, 7 prosent hver for tømmer og trelast og fast brensel. For metaller var vektandelen 6 prosent og for kjemiske produkter 5 prosent. For utførselen var vektandelen 73 prosent for mineralolje, mineraloljeprodukter og gass, prosent for rå mineraler, 4 prosent for metaller og 3 prosent for hver jernmalm og skrapjern og kjemiske produkter.

16 nnførsel og utförsel etter transportmåte i 2. kvartal 985 ). 000 tonn 5 Varegruppe 2) nn før sel alt Andre Med Med Med tran norske utenl. Med jern Med Med spor, skip skip ferje i bane bil fly miler. Kona 2. Frisk frukt og grønnsaker 3. Andre matvarer, forstoffer, drikkevarer og tobakk 4. Fett, fete oljer og oljefro 5. TOmmer, trelast 6. Gjødsel 7. RA mineraler, unntatt malmer 8. Jernmaim og skrapjern 9. Madre malmer 0. Andre råvarer. Fast brensel 2. Mineralolje, produkter og gass 3. Mineralsk tjære og tjæredestillater 4. Kjemiske produkter 5. Kalk, sement o.a. mineralske produkter 6. Metaller 7. Arbeider av uedle metaller 8. Maskiner og transportmidler (unntatt fly, skip o.a. flytende innretninger) 9. Diverse ferdigvarer 20. Annet, uspesifisert alt Utførsel. Korn 2. Frisk frukt og grønnsaker 3. Andre matvarer, forstoffer, drikkevarer og tobakk 4. Fett, fete oljer og oljefro 5. TOmmer, trelast 6. Gjødsel 7. Rd mineraler, unntatt malmer 8. Jernmalm og skrapjern 9. Andre malmer 0. Madre råvarer. Fast brensel 2. Mineralolje, produkter og gass 3. Mineralsk tjære og tjæredestillater 4. Kjemiske produkter 5. Kalk, sement o.a. mineralske produkter 6. Metaller 7. Arbeider av uedle metaller 8. Maskiner og transportmidler (unntatt fly, skip o.a. flytende innretninger) 9. Diverse ferdigvarer 20. Annet, uspesifisert alt 80,5 0,7 68,7 0,4 0,2 0,6 50,9 3,6 20,8 5,0 3,7 7,5 0, 0,0 22,6 33,9 (J6,2 22,3 9,6 40,6 0,0 0,0 74, 6,3 63,2 0,7,3 2,7 0,0 0,0 48,8 20,4 4,6,8 56,9 48,6 66,6 244,3 56,3 59,9 0, 27,4 0,6 0,0 656,3 28,6 38,5 3,0 5,3 47,9 0,0 0,0 207,9,6 205,2 0,0 0,8 0,3 653,7 83,7 467,3 0,5 0,2 2,0 0,0 0,0 52,9 5, 6,7 4,5 27,5 8,9 0,2 0,0 4,5 66,8 228,0 0,2 3,9 2,6 263, ,5 2,7,6 0,4 0,0 0,0 32,2 7,5 4,5 0,0 0, 0,2 0,0 0,0 293,2 68,8 89,9 33,2 9,8 8,3 0, 0,0 65,6 46,9 28,4 6, 3, 62,0 0,0 0,0 334,5 22,0 22,2,2 43,3 35,8 0, 0,0 54,4 0,7 9,0 0,6 4,3 9,4 0,2 0, 226,5 68,4 44,5 30,9 3,9 48,6,6 0,6 230, 5,3 20,5 34,8 39,4 8,4, 0,6 0,6 0,2 0,2 0, 0, 0, 0,0 0, ,4 429,6 3 06,6 98,0 300,4 648,4 3,5 67,9 0,0 0,0 0,0,6 0, 0,0,5 25,5 8,8 57,9 2, 8,6 53,2,9 0,0 45,8 27,2,0 2, 0,4 5, 0,0 43,2 20,6 0,6 5,9 9,8 86,4 466,6 52,7 30,5 0,4 9,6 2,4 0,0 097,4 32,8 759,0 3,2 5,6 6,9 0,0 0,0 587,5 74,7 4,2 0,5,0 0,0 223,2 56,0 5,2 3,6 6, 6,2 0,0 0,0 23,7 66,8 85,9 3,5 2,5 45,0 0,0 0,0 42,7 25,8 6,3 0, 0, ,8 3 79,5 592,0 0, 0,0 3, ,7 8,4 7,8 0,6 0,0 564,0 227,3 84,4 29, 26, 96,9 0, 0,0 40,4 5,4 0,9 3,5 0,3 20,3 0,0 4' 0 632,3 397,0 64,9 2,3 2,8 36,3 0, 6 0 8, 2,5 3,0 2,0 2,0 8,5 0, 0,0 57,2 8,7 5, 8,9 4,0 29,9 0,6 0,0 369,5 55,2 20,4 27,4 7,5 58,7 0,3 0,0 0,4 0, 0,0 0, 0, 0, 0,0 0, , , ,7 24,5 25,4 46,7 3, 8 580,7 ) Unntatt fly, skip o.a. flytende innretninger. 2) Varenomenklaturen for transportstatistikk i Europa (CTSE). 3) Lastet på bil på ferje eller jernbanevogn på ferje. 4) Omfatter rørtransport, flot, slep og postsendinger.

17 (SU nr. 33, 985) DETALJOMSETNNGEN JUN 985 Verdien av detaljomsetningen for juni i år viser 2 prosent økning i forhold til samme måned i fjor. ndekstallene var 68 og 87 (979=00). Størst økning hadde gruppen detaljhandel med motorkjøretøyer og bensin som gikk opp med 30 prosent. Statistisk Sentralbyrås indeks over verdien av detaljomsetningen i første halvår 985 var 4 prosent høyere enn i samme periode ett år tidligere. samme tidsrom steg prisindeksen for detaljhandel med 6 prosent. Detaljomsetningen med nærings og nytelsesmidler gikk opp med 6 prosent, mens veksten for beklednings og tekstilvarer var på 9 prosent. Detaljomsetningen med møbler og innbo gikk opp med 7 prosent, og detaljomsetningen med motorkjøretøyer og bensin Økte med 30 prosent. Sesongkorrigert viste detaljomsetningen en økning på 6 prosent fra januarmars til apriljuni. Sesongkorrigert indeks for juni 985 var 84. Tabell. Detaljomsetningsindeks. 979=00 Gjennomsnitt jan.juni Endring i Gjennomsnitt Apriljuni Endring i Juni prosent prosent 985 Detaljhandel i alt , ,8 87 Varehushandel , , 72 D.h. med nærings og nytelsesmidler , ,3 7 D.h. med beklednings og tekstilvarer , ,2 43 D.h. med møbler og innbo , ,8 42 D.h. med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer og sportsutstyr , ,7 77 D.h. med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull og sølvvarer og film og fotoartikler 09 2, ,0 9 D.h. med motorkjøretøyer og bensin , ,7 259 Detaljhandel ellers , , ' 57 Tabell 2. Detaljomsetningsindeks. Sesongkorrigert. 979=00 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Jan.mars Apriljuni Endring prosent Detaljhandel i alt

18 Figur. Detaljomsetningsindeks Detaljhandel i alt Sesongkorrigert indeks t ' 90 tt ' 80 i 70 g i P S 60 / / a, /, / t 4 /4 / i i \ / / V 4 / "../ / r i il ' i ' / /. svi N, t7' L( JFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJ FMAMJJASONDJ FMAMJJASOND Figur 2. Endring i prosent fra juni 984 til juni 985. (juniindeksen i parentes). 979 = 00 Detaljhandel i alt (87) Ur, optikk, gull og sølvvarer, film og foto (9) Nærings og nytelsesmidler (7) HOyden viser gruppenes andel i totalindeksen Varehushandel (72) Jernvarer, kjøkkenredskaper, glass, steintøy, fargevarer, sport (77) Beklednings og tekstilvarer (43) Detaljhandel ellers (57) Møbler og innbo (42) Motorkjøretøyer og bensin (259) ) Endring i prosent

19 8 (SU nr. 33, 985) EMSJONER AV HENDEHAVEROBLGASJONER OG KORTSKTGE LANEPAPRER JUN 985 følge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk ble det i juni 985 emittert ihendehaverobligasjoner for 932 mill.kr i norske kroner. Det var ingen emisjoner i utenlandsk valuta. samme måned ble det emittert sertifikater for mill.kr. Av disse var 894 mill.kr statssertifikater (rentesatser 2,50 3,9 %), 98 mill.kr banksertifikater (2,0 3,29 %), 272 finanssertifikater (3,0 3,69 %) og 50 mill.kr lånesertifikater (2,90 3,49 %). Sertifikater er brukt som fellesbetegnelse på kortsiktige lånepapirer. Disse kan være utstedt av den norske stat (statssertifikater), forretnings og sparebanker (banksertifikater), private finansieringsselskaper (finanssertifikater) og av statsbanker, statsforetak, kommuneforetak og private foretak (lånesertifikater). Tabell. Emisjoner av ihendehaverobligasjoner. Mill.kr Låntakere Juni Jan.juni Juni Jan.juni A. Emisjoner i alt B. C. Emisjoner i norskkroner Statsforvaltningen / Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak Fylkeskommuner Kommunet Kommuneforetak. Forretningsbanker Statsbanker Private kredittforetak Av dette: Realkredittforetak Skipsfinansieringsforetak Statsforetak Private foretak Emisjoner i utenlandsk valuta 2) Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak Fylkeskommuner Kommuner Kommuneforetak Forretningsbanker Statsbanker Private kredittforetak Statsforetak Private foretak D. Emisjoner i eurokroner Private kredittforetak Ekskl. spareobhgasjonslan. 2) Beregnet etter månedenes gjennomsnittlige valutakurs.

20 9 Tabell 2. Emisjoner av sertifikater. Mill.kr 985 Juni Jan.juni Emisjoner i alt Statssertifikater Banksertifikater Finanssertifikater Lånesertifikater