Side. 22 Helsepersonellstatistikk - Fysioterapeuter,

Transkript

1 Nr. 15/86 9. april 1986 INNHOLD Emne Side 22 Helsepersonellstatistikk - Fysioterapeuter, Helsepersonellstatistikk - Leger, Helsepersonellstatistikk - Sykepleiere, vernepleiere og hjelpepleiere, Helsepersonellstatistikk - Tannleger, Arbeidstakerstatistikk for oljeutvinning, bergverksdrift, industri, bygge- og anleggsvirksomhet, 4. kvartal Lønnsstatistikk for losse- og lastearbeidere, 4. kvartal Lønnsstatistikk for privat bygge- og anleggsvirksomhet, 4. kvartal Lønnsstatistikk for tilsatte i skoleverket, 1. oktober Skattestatistikk. Gjennomsnittstall for personlige skattytere, 1984 R e t t i n g til SU nr / Elektrisk kraft. Produksjon og forbruk, februar Produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, februar Byggevirksomheten, februar Utenrikshandelen med varer, januar-februar Utenriksregnskap, Skatteregnskap. Innbetalt og fordelt skatt, januar-februar Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 2, Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i mars og april Statistisk Sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 (SU nr. 15, 1986) HELSEPERSONELLSTATISTIKK FYSIOTERAPEUTER I februar 1985 var det bosatt fysioterapeuter under 70 år i Norge. Av disse oppgav at de var yrkesaktive. For 260 fysioterapeuter mangler opplysning om yrkesaktivitet. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås helsepersonellstatistikk som er utarbeidd på grunnlag av Helsedirektoratets personellregister. Av de yrkesaktive fysioterapeutene var 28 prosent menn eller 58 prosent av de yrkesaktive fysioterapeutene hadde sitt viktigste yrke i helsetjenesten utenfor institusjon, mens eller 31 prosent hadde sitt viktigste yrke i helseinstitusjon. Dekningsgraden for fysioterapeuter varierer sterkt mellom fylkene. Innbyggertallet pr. yrkesaktiv fysioterapeut var lavest i Oslo (564) og Akershus (913). Dårligst dekning hadde Finnmark med innbyggere pr. yrkesaktiv fysioterapeut. Dekningsgraden var også lav i Rogaland (1 872) og Nordland (1 859). Tabell 1. Yrkesaktive fysioterapeuter 20. februar 1965 etter heltids-/deltidsstilling, næringsgruppe og yrke. I Yrkesaktivitet, næringsgruppe, yrke alt Heltidsstilling Uoppeir hel-/del- Deltids- tidsstilling stilling 31 Ialt Helsetjeneste utenfor institusjon Av dette: 210 Fysioterapeut ansatt... Fysioterapeut, eier Fysioterapeut, leier Helsetjeneste i institusjon Av dette: Fysioterapeut Avd ledende fysioterapeut... Ledende fysioterapeut... Helsetjeneste ikke nærmere oppgitt Andre næringsgrupper Uoppgitt næringsgruppe... *

3 2 (SU nr. 15, 1986) HELSEPERSONELLSTATISTIKK LEGER I februar 1985 var det leger, dvs. personer med autorisasjon eller lisens etter legeloven, bosatt i Norge. Av disse oppga at de var yrkesaktive. For 340 leger mangler opplysninger om yrkesaktivitet. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås helsepersonellstatistikk, som er utarbeidd på grunnlag av data fra Helsedirektoratets personellregister. Av de yrkesaktive legene var 18 prosent kvinner. Tallet på yrkesaktive leger steg med 6 prosent fra februar 1983 til februar 1985, og med 40 prosent i 10-året fra 1975 til økningen fra februar 1983 til februar 1985 var størst for leger med viktigste yrke i helsetjenesten utenfor institusjon, hvor tallet gikk opp fra vel til vel 3 600, eller 9 prosent. I institusjoshelsetjensten gikk tallet på leger opp fra til 4 550, eller knapt 4 prosent. Legedekningen varierer fortsatt forholdsvis sterkt mellom fylkene. I institusjonshelsetjenesten varierte tallet på innbyggere pr. lege i 1985 fra 377 for Oslo til for Finnmark. Regnet pr. primærlege var innbyggertallet lavest i Finnmark (1 036) og Troms (1 168), og høyest i Østfold (1 822) og Akershus (1 771). Tabell 1. Leger i alt og yrkesaktive leger, etter kjønn. Innbyggere pr. lege 20/1 20/1 20/1 20/2 20/ Leger i alt Menn Kvinner Kvinner i prosent 13,9 14,3 15,0 15,9 17,1 18,4 Yrkesaktive leger Menn Kvinner Kvinner i prosent 13,0 13,3 14,6 15,5 16,6 18,1 Innbyggere pr. lege i alt Innbyggere pr. yrkesaktiv lege

4 3 Tabell 2. Leger 20. februar 1985 etter alder, yrkesaktivitet, næringsgruppe og yrke Yrkesaktivitet, næringsgruppe, yrke A1der 1). Ar I alt Under og 30 over LEGER I ALT YRKESAKTIVE LEGER Helsetjeneste utenfor institusjon Av dette 1 Almennpraktiserende 560 2) Kommunelege Turnuskandidat i distikt Praktiserende spesialist a) Helsetjeneste i institusjon Av dette Overlege Assist. overlege Spesiallege Reservelege Assistentlege Turnuskandidat i sykehus Offentlig adm. og forsvar Undervisning og forskning Av dette Professor Prosektor, amanuensis, univ.lektor Andre næringsgrupper Annen og uoppgitt meringsgruppe 4) IKKE YRKESAKTIVE UOPPGITT YRKEAKTIVITET ) Alder pr. 1. januar 2) Medregnet bydelsleger 3) Ikke medregnet privatpraktiserende spesialister som hovedsaklig behandler pasienter innlagt på sykehus 4) Medregnet i alt 31 personer i "helsetjeneste, ikke nærmere oppgitt".

5 4 Tabell 3. Yrkesaktive leger 20. februar 1985 etter hovedstillingens næringsgruppe. Fylke l) e setjeneste uten or institusjon Under Av dette Helse- vis- Fylke 1) I alt Privat- tjen- Off. ning prakt. I alt Primyleger forsvar forsk- este i adm. og og spesia- instilister tus-on nin Annen og uoppgitt naeringti gruppe ' HELE LANDET østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud / 07 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt ) Arbeidsstedets beliggenhet. 2) Allmennpraktiserende leger, kommuneleger, helsesjefer og turnuskandidater i distrikt. 3) Se note 2, tabell 2. 4) Medregnet i alt 31 leger i helsetjeneste ikke nærmere oppgitt. Tabell 4. Innbyggere pr. yrkesaktiv lege i utvalgte næringsgrupper. Fylke ) Fylke I alt Innby ere pr. yrkesaktiv le :e he setjeneste uten or institusjon I alt Av dette primærleer 2) I helseinstitusjon HELE LANDET østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 SOr-TrOndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Oslo og Akershus ) Innbyggere pr.31/ dividert med tallet på yrkesaktive leger 20/ i vedkommende gruppe. 2) Se note 2, tabell 3.

6 5 (SU nr. 15, 1986) HELSEPERSONELLSTATISTIKK SYKEPLEIERE, VERNEPLEIERE OG HJELPEPLEIERE I februar 1985 var det bosatt sykepleiere, vernepleiere og hjelpepleiere under 70 år i Norge. Av disse oppga sykepleiere, 838 vernepleiere og hjelpepleiere at de var yrkesaktive. For om lag sykepleiere, 120 vernepleiere og hjelpepleiere mangler opplysning om yrkesaktivitet. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås helsepersonellstatistikk, som er utarbeidd på grunnlag av data fra Helsedirektoratets personellregister. Av de yrkesaktive sykepleierne var 7 prosent menn. For vernepleiere og hjelpepleiere var de tilsvarende tall 36 og 4 prosent. Fra februar 1983 til februar 1985 er tallet på yrkesaktive sykepleiere Okt med 8 prosent. For vernepleiere og hjelpepleiere var økningen henholdsvis 18 og 11 prosent. Blant de yrkesaktive i februar 1985 hadde 50 prosent av sykepleierne, 18 prosent av vernepleierne og 57 prosent av hjelpepleierne deltidsarbeid. I forhold til februar 1983 var dette ingen endring for sykepleiere, mens vernepleiere og hjelpepleiere hadde en noe lavere andel deltidsarbeidende i Tabell 1. Sykepleiere, vernepleiere og hjelpepleiere etter alder og kjønn I alt 20. februar februar 1985 Alder 1) Alder 1) Under I alt Under år år år 30 år år år SYKE- I alt PLEIERE Menn Kvinner Av dette yrkesaktive I alt Menn Kvinner VERNE- I alt PLEIERE Menn Kvinner Av dette yrkesaktive I alt Menn Kvinner HJELPE- I alt PLEIERE Menn Kvinner Av dette yrkesaktive I alt Menn Kvinner ) Alder 1. januar

7 Tabell 2. Yrkesaktive sykepleiere, vernepleiere og hjelpepleiere 20. februar 1985 og beregnende årsverk, etter næringsgruppe 6 Næringsgruppe Sykepleiere Vernepleiere Hjelpepleiere Av dette Bereg- Av dette Bereg- Av dette Bereg- I alt med del- nede I alt med del- nede I alt med del- nede tids- års- tids- års- tids- års- 1) arbeid verk 1) arbeid verk 1) arbeid verk I ALT HELSETJENESTER I ALT He1s0. utenfor istitusjon Somatiske helseinst Alm. somatiske sykehus Som. spesialsykehus Sykestuer og fødehi-im Somatiske sykehjem i Andre som. helseinst Psykiatriske helseinst Psykiatriske sykehus Psykiatr. inst. ellers Helseinst. for psykisk utv. hemmede Helseinst. for alkoholikere og narkomane Helsetjenester uspesifisert ANNET OG UOPPGITT ) Tallene er usikre. 2) Medregnet tannhelsetjenester. 3) Medregnet kombinerte alders- og sykehjem. Tabell 3. Yrkesaktive sykepleiere, vernepleiere og hjelpepleiere 20. februar Fylke Sykepleiere Vernepleiere Hjelpepleiere Av detteav dette Av dette I alt helsetj. i I alt helsetj. i I alt helsetj. i institusjon institusjon institusjon HELE LANDET Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt

8 7 (SU nr. 15, 1986) HELSEPERSONELLSTATISTIKK TANNLEGER I februar 1985 var det bosatt tannleger i Norge. Av disse oppgav at de var yrkesaktive. For 167 tannleger mangler opplysning om yrkesaktivitet. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås helsepersonellstatistikk, som er utarbeidd på grunnlag av Helsedirektoratets personellregister. Av de yrkesaktive tannlegene var 26 prosent kvinner. Fra februar 1983 til februar 1985 steg tallet på yrkesaktive tannleger med vel 3 prosent mens økningen var 14 prosent i 6-års perioden fra 1979 til Tallet på innbyggere pr. tannlege som oppga A være yrkesaktiv var i De fylker som hadde lavest innbyggertall pr. yrkesaktiv tannlege var Oslo (625) og Hordaland (1 025), mens tallet var høyest for Finnmark (1 597) og Nord-Trøndelag (1 511). Tabell 1. Tannleger etter yrkesaktivitet, kjønn og alder. Yrkesaktive i prosent Kjønn \og alder 20/2 198V 1985 Uopp- Yrkes- Uopp- Yrkes- Ikke gitt aktive Ikke gitt aktive I alt Yrkes- yrkes- yrkes- i.. pr9-5 I alt Yrkes- yrkes- yrkes- i.. pr9--i aktive aktive aktivi- sent aktive aktive aktivi- sent ' tet tet Begge kjønn Alle aldre , ,5 Under 30 år , , år , , " , , " , " , ,5 70 år og over , ,0 Menn Alle aldre , ,3 Under 30 år , , år , , " , , " , , " , ,8 70 år og over , ,0 Kvinner Alle aldre , ,7 Under 30 år år " " " 70 år og over ,8 96,9 97,5 87,5 51,6 5, ,6 95,7 98,1 89,6 52,0 4,1 1) Alder i fylte år pr. 1. januar. 2) Personer med uoppgitt yrkesaktivitet er holdt utenfor ved beregning av prosenttallene.

9 8 Tabell 2. Tannleger i alt og yrkesaktive tannleger 20/ etter alder. Fylke Fylke 1) Tannleger i alt Yrkesaktive tannleger 2) I alt Alder, Ar I alt Alder, Ar HELE LANDET østfold Akershus 03 Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland 14 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt ) Arbeidsstedets beliggenhet for yrkesaktive, bostedet for ikke yrkesaktive og personer med uoppgitt yrkesaktivitet. 2) Ikke medregnet tannleger med uoppgitt yrkesaktivitet. Tabell 3. Innbyggere pr. tannlege i alt og pr. yrkesaktiv tannlege 20/ ). Fylke Fylke 2) Innbyggere pr. tannlege i alt Innbyggere prr yrkesaktiv tannlege 943 HELE LANDET østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Oslo og Akershus ) Innbyggere pr. 31/ dividert med tallet på tannleger 20/ ) Se note 1, tabell 2. 3) Se note 2, tabell 2. 4) Medregnet uoppgitt fylke.

10 9 (SU nr. 15, 1986) ARBEIDSTAKERSTATISTIKK FOR OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 4. KVARTAL 1985 Foreløpige tall fra arbeidstakerstatistikken for 4. kvartal (14. november) 1985 viser at tallet på arbeidstakere i industrien var , en økning på fra 4. kvartal I bygge- og anleggsvirksomhet var tallet på arbeidstakere 4. kvartal , en økning på fra 4. kvartal I oljeutvinning og bergverksdrift var det arbeidstakere 4. kvartal 1985, en økning på fra 4. kvartal Arbeidstakerstatistikken bygger på opplysninger fra arbeidstakerregisteret, som Rikstrygdeverket og trygdekontorene har ansvaret for. Registeret skal holdes ajour ved at arbeidsgiverne er pålagt å sende melding til trygdekontoret hver gang et arbeidsforhold starter eller opphører. På grunn av store forsinkelser og andre mangler ved denne meldingsgangen gjennomføres en årlig totalkontroll av registeret. Erfaringene til nå har vist at forsinkelsene i den løpende meldingsgangen er størst for opphørsmeldinger. Dette gir isolert sett en ikke reell økning i tallet på arbeidstakere i perioden mellom to årskontroller. I årskontrollen kommer de forsinkede meldinger med. Det gir følgelig en nedgang i tallet på registrerte arbeidstakere. Arskontrollen i 1985 førte til en nedgang i arbeidstakere i industrien på om lag Når man skal vurdere endringstall fra kvartal til kvartal, må det tas hensyn til dette forholdet. Forutsatt at forsinkelsen i meldingsgangen er stabil fra år til år og årskontrollene gjennomfores etter samme opplegg, vil endringstall mellom samme kvartal i ulike Ar ikke påvirkes av de problemene som er nevnt foran. Arskontrollen av registeret i 1984 ble flyttet fra oktober 1984 til februar Det gjør at slike årsendringer vil være av noe svakere kvalitet i Mer utførlige kommentarer til arbeidstakerstatistikkens datagrunnlag finnes i publikasjonen Arbeidsmarkedstatistikk 1984 (NOS B 545).

11 Tabell 1. Arbeidstakere etter næring. 3. kvartal kvartal ). Hele landet Næring kv. 4.kv fore- 3. forekv. kv. kv. kv. løpige kv. løpige tall tall 19,1 2 OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT 19,2 19,4 19,7 20,3 20,4 20,7 21 Bryting av kull 0,8 0,8 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 22 Utvinning av råolje og naturgass 11,6 11,9 12,3 12,6 13,0 13,2 13,6 23 Bryting og utvinning av malm 3,5 3,5 3,4 3,3 3,4 3,4 3,3 29 Bergverksdrift ellers 3,2 3,1 3,0 3,0 3,1 3,1 3,0 3 INDUSTRI 334,4 335,1 330,5 333,2 338,8 338,0 338,8 31 Produksjon av næringsmidler m.m. 56,4 56,8 55,0 55,7 57,1 57,2 57, Produksjon av næringsmidler 50,6 51,1 49,5 50,0 51,3 51,4 52,2 Av dette: 3114 Produksjon av fiskevarer 13,6 13,9 13,3 13,4 13,7 13,8 14, Produksjon av drikkevarer og tobakksvarer 5,8 5,7 5,5 5,7 5,8 5,7 5,7 32 Produksjon av tekstilvarer m.m. 15,6 15,8 15,4 15,6 15,6 15,5 15,6 321 Produksjon av tekstilvarer 8,8 8,9 8,7 8,8 8,9 8,8 8, Produksjon av klær, skotøy, lærog skinnvarer 6,8 6,9 6,6 6,7 6,7 6,7 6,7 33 Produksjon av trevarer 31,6 31,8 31,2 31,0 31,4 31,0 31,1 331 Produksjon av trevarer 22,3 22,3 21,7 21,5 21,7 21,8 21,7 332 Produksjon av møbler og innredninger 9,3 9,5 9,5 9,5 9,7 9,2 9,4 34 Treforedling m.m 49,2 48,8 48,4 48,6 49,5 49,0 48,7 341 Treforedling 15,3 15,3 15,1 15,2 15,5 15,3 15,1 342 Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 33,9 33,5 33,3 33,5 34,1 33,7 33,6 Av dette: Avisbud 8,3 7,9 7,7 7,7 8,1 7,7 7,5 35 Produksjon av kjemiske produkter 27,2 27,1 26,9 25,8 26,1 26,5 26,5 351 Produksjon av kjemiske råvarer 9,2 9,1 9,0 9,1 9,2 9,4 9,4 352 Produksjon av kjemisk- tekniske produkter 8,0 8,0 8,0 6,7 6,7 6,7 6, Raffinering av jordolje og produksjon av jordolje- og kullprodukter 2,0 1,9 1,8 1,9 2,0 2,0 1, Produksjon og reparasjon av gummiog plastprodukter 8,1 8,1 8,0 8,1 8,2 8,4 8,5 36 Produksjon av mineralske produkter 11,2 11,1 10,7 10,7 11,0 11,0 11,1 37 Produksjon av metaller 24,9 24,4 24,2 24,5 25,4 25,1 24,6 371 Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer 12,0 11,8 11,8 11,8 12,3 12,1 11,9 372 Produksjon av ikke-jernholdige metaller 12,9 12,6 12,4 12,7 13,1 13,0 12,7 38 Produksjon av verkstedprodukter 115,5 116,4 115,9 118,5 119,7 119,8 120,5 381 Produksjon av metallvarer 25,7 26,2 25,4 25,9 26,2 26,4 26,8 382 og 384 Produksjon av maskiner og transportmidler 67,2 67,5 67,7 69,6 70,1 70,4 70,2 Av dette: og 3841 Produksjon av oljerigger og fartøyer 36,5 36,8 36,9 37,0 36,9 37,2 36,8 383 og 385 Produksjon av elektriske apparater m.m. 22,7 22,7 22,8 23,0 23,4 23,0 23,4 39 Industriproduksjon ellers 2,9 2,9 2,9 2,9 2,9 2,9 3,0 123,5 5 BYGGE- OG 123,0 ANLEGGSVIRKSOMHET 118,7 2) 120,1 124,4 126,2 127,3 501 Byggevirksomhet. 72,2 72,7 71,7 71,9 74,3 75,9 77,3 502 Anleggsvirksomhet 51,3 50,3 47,0 48,2 50,1 50,3 50,0 Av dette: 5023 Oljeboring2 3,8 3,8 3,8 3,6 3,8 3,8 4,1 1) Kvartalstallene gjelder en bestemt undersøkelsesdato. 3. kvartal august. 2. kvartal mai. 4. kvartal november. 3. kvartal august 1. kvartal februar. 4. kvartal november. 2) Arbeidstakere på norske installasjoner i utenlandske farvann ikke inkludert.

12 11 Tabell 2. Arbeidstakere i oljeutvinning og bergverksdrift etter arbeidsstedsfylke. 3. kvartal kvartal kv. 4.kv. Fylke 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. fore- 3.kv. fm.e- 10Pige løpige tall tall Hele landet Ostfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndeag Nordland Troms Finnmark Svalbard Nordsjøen Tabell 3. Arbeidstakere i industri etter arbeidsstedsfylke. 3. kvartal kvartal kv. 4.kv. Fylke 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. fore- 3.kv. foreløpige løpige tall tall Hele landet østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Nordsjøen ) Tallene for kvartalene i 1984 er om lag 75 for høye pga. feil i datagrunnlaget.

13 12 Tabell 4. Arbeidstakere i bygge- og anleggsvirksomhet etter arbeidsstedsfylke. 3. kvartal kvartal kv. 4.kv. Fylke 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. fore- 3.kv. foreløpige 10pige tall tall Hele landet østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Nordsjøen

14 Figur 1. Arbeidstakere etter næring. Kvartalstall 1) Næring 3. Industri Næring 5. Bygge- og anleggsvirksomhet I I I I1 i i Næring 2. Oljeutvinning og bergverksdrift ) Bruddet i tidserien i 1. kvartal 1985 skyldes effekten av en totalkontroll av arbeidstakerregisteret.

15 14 (SU nr. 15, 1986) LØNNSSTATISTIKK FOR LOSSE- OG LASTEARBEIDERE I 4. KVARTAL OG FOR ARET 1985 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 6, 1986) Den gjennomsnittlige timefortjenesten for losse- og lastearbeidere, beregnet etter faktisk arbeidde timer pr. uke, var kr 80,04 i 4. kvartal og 78,11 i gjennomsnitt for året Betalingen for bevegelige helgedager er ikke tatt med i dette fortjenestetallet, men er beregnet særskilt og utgjorde 1,83 Ore pr. time i 4. kvartal og kr 2,07 i gjennomsnitt for året Fra året 1984 til året 1985 steg timefortjenesten med 4,2 prosent. Den gjennomsnittlige arbeidstid for de faste arbeidere i fastlønnshavner var 32,5 timer pr. uke i 4. kvartal 1985 og 30,3 timer pr. uke i 4. kvartal I fastlønnshavner vil timefortjenesten were påvirket av det varierende antall arbeidstimer i kvartalet. Fastlønnen dividert med et høyt timetall gir lavere timefortjeneste' enn lied færre antall arbeidstimer. I tabell 2 er beregnet en ukefortjeneste dividert med 40 timer i tillegg til den beregnede timefortjenesten. Fra og med 1. kvartal 1984 ble skjemaene til statistikken for losse- og lastearbeidere endret samsvar med lønnsoverenskomsten. Oppgaver er gitt særskilt for fastlønnshavner og øvrige havner (havner som ikke har fastlønn). Den tidligere spesifikasjonen på felles- og stuerkontorer og øvrige havner er sløyfet. "Ukefortjeneste delt på 40 timer" kan derfor ikke beregnes for tidligere år. Tabell 1. Losse- og lastearbeidere. Gjennomsnittsfortjeneste og arbeidde timer. Alle havner r Time ortjeneste Arbeidde Helge- Kvartal I alt inkl. Overtids- timer Natt- dagstillegg tille i alt arbeid timer Kroner t. Prosent ,07 6, ,7 6, , ,9 6, ,99 8, ,0 6, ,33 9, ,9 6, ,95 10, ,1 6, ,11 11, ,6 7, kvartal 71,12 9, ,1 7,3 2. kvartal 68,87 10, ,5 7,0 3. kvartal 69,18 8, ,9 6,1 4. kvartal 72,06 9, ,1 6, kvartal 71,19 9, ,5 6,2 2. kvartal 72,99 10, ,8 7,7 3. kvartal 76,24 10, ,4 6,4 4. kvartal 79,71 12, ,5 7, kvartal 79,98 11, ,4 6,8 2. kvartal 76,81 12, ,5 7,4 3. kvartal 75,32 11, ,5 6,7 4. kvartal 80,04 12, ,0 7,7

16 15 Tabell 2. Losse- og lastearbeidere. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer i fastlønnshavner. Arbeidstid pr. uke for faste arbeidere. 4. kvartal 1985 Fastlønnshavner Timefortjeneste I alt Overinkl. tids- I alt til- tillegg legg Arbeidde timer Dag- Nattarbeid arbeid Helgedagsarbeid Gj. snittlig arbeidde timer pr. uke Beregnet fortjeneste på grunnlag av 40 timefts uke Kroner t. Prosent Timer Kroner Fastlønnshavner i alt Sarpsborg Fredrikstad Moss Oslo Drammen Skien Porsgrunn Kristiansand S Sandnes Stavanger Bergen Trondheim 81,96 80,06 118,75 84,25 67,84 77,35 79,77 88,63 97,02 92,78 104,23 82,13 81,29 10, , , ,61 6 6, , , , , , , , , ,2 20,2 80,7 19,3 61,1 38,9 67,8 32,2 83,1 14,4 77,6 15,2 77,9 22,1 87,4 12,4 72,5 24,2 61,6 22,3 52,1 33,8 70,2 25,9 81,6 16,1 3,6 32,5 70,31 26,2 61,09 27,6 83,43 30,3 72,72 2,5 36,9 64,26 7,2 27,4 62,66 31,1 65,24 0,2 31,7 71,37 3,3 27,7 73,86 16,1 29,6 71,38 14,1 30,7 81,00 3,9 37,2 78,92 2,3 32,9 68,09 1) Gjennomsnittlig timefortjeneste for faste arbeidere multiplisert med faktisk arbeidstid pr. uke dividert med 40 timer. Tabell 3. Losse- og lastearbeidere. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer. Havner som ikke har fast lønn. 4. kvartal 1985 Timefortjeneste Tid- Maskin- I alt lønns- lossing arbeid Kroner Akkordarbeid Overtidstillegg pr. time Ar- Akbeidde kordtimer timer i alt t Prosent Nattog helgedagstimer 88,64 øvrige havner i alt 74,16 66,88 60,41 18, ,8 39,6 Østlandet 94,62 71,07 Sørlandet 79,43 Vestlandet 90,01 80,13 Trøndelag 65,49 53,42 Nord-Norge 65,25 65,72 98,35 21, ,345,1 80, ,0 17,2 123, ,6 54,2 78,19 4, ,8 10,4 61,34 19, ,5 42,3

17 16 Tabell 4. Losse- og lastearbeidere. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer i fastlønnshavner. Arbeidstid pr. uke for faste arbeidere. Aret 1985 Fastlønnshavner Gj. Be- Timefortjeneste Arbeidde timer snitt- regnet lig for- I alt Over- ar- tjeneinkl. tids- I alt Dag- Natt- Helge- beidde ste på til- til- arbeid arbeid dags- timer grunnlegg legg arbeid pr. lag av uke 40 ti m efts uke Kroner I 000 t. Prosent Timer Kroner Fastlønnshavner i alt 79,48 10, ,7 19,3 4,0 31,1 66,42 Fredrikstad 109,12 26, ,3 33,7-26,6 74,54 Moss 82,30 9, ,0 28,8 2,2 28,8 70,80 Oslo 64,98 5, ,5 14,6 1,9 36,7 61,44 Drammen 72,87 6, ,9 13,1 8,0 27,9 62,68 Skien 74,11 6, ,6 19,5 0,9 28,1 58,36 Porsgrunn 96,16 14, ,0 16,4 0,6 27,4 67,34 Kristiansand S 96,21 32, ,6 28,8 3,6 25,7 67,33 Sandnes 89,85 15, ,8 25,1 16,1 30,0 70,56 Stavanger 95,26 15, ,7 31,1 12,2 31,4 75,96 Bergen 80,44 12, ,2 22,4 5,4 34,0 71,88 Trondheim 79,72 6, ,0 15,5 3,5 31,8 64,47 1) Se note 1, tabell 2. Tabell 5. Losse- og lastearbeidere. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer. Havner som ikke har fast lønn. Aret 1985 ver- Timefortieneste tids- Tid- Maskin- Akkord- tillegg I alt lønns- lossing arbeid pr. arbeid time Kroner Arbeidde timer i alt Akkordtimer t Prosent a - og helgedagstimer øvrige havner i alt 73,64 64,76 82,61 91,96 17, ,0 38,0 Østlandet 94,14 66,96 89,86 105,98 21, ,7 44,0 Sørlandet 79,98 60,10 80, ,8 16,6 Vestlandet 84,26 72,29-119, ,5 51,3 Trøndelag 70,45 51,93 56,27 92,59 6, ,5 12,7 Nord-Norge 64,01 64,53 54,84 59,69 18, ,5 40,4

18 17 (SU nr. 15, 1986) LØNNSSTATISTIKK FOR PRIVAT BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET I 4. KVARTAL 1985 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 2, 1986) I privat byggevirksomhet var den gjennomsnittlige timefortjenesten 1 4. kvartal 1985 kr 71,46 og i anleggsvirksomhet kr 93,17. Betalingen for bevegelige helgedager er ikke tatt med i disse fortjenestetallene, men er beregnet særskilt og utgjør kr 1,65 pr. time i byggevirksomhet og kr 2,63 pr. time 1 anleggsvirksomhet. Fra 4. kvartal 1984 til 4. kvartal 1985 steg den gjennomsnittlige timefortjenesten med 7,4 prosent i byggevirksomhet, og med 13,3 prosent i anleggsvirksomhet. Statistikken bygger på oppgaver fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. Gjennomsnittlig timefortjeneste (ikke medregnet betaling for bevegelige helgedager) i privat byggeog anleggsvirksomhet. Kr kv. 4.kv. Aret 3.kv. 4.kv. Aret VOKSNE MENN 67,41 Bygge- og anleggsvirksomhet i alt 68,28 65,90 71,10 74,21 71,08 Byggevirksomhet. 64,88 66,56 63,71 68,77 71,46 68,79 Fagarbeidere (offshorearb. ikke medregnet) 66,19 67,61 64,69 70,05 71,98 69,71 Hjelpearbeidere (offshorearb. ikke medregnet) 58,02 59,23 56,73 61,02 62,49 61,04 Anleggsvirksomhet 83,44 82,21 81,81 87,91 93,17 88,36

19 18 (SU nr. 15, 1986) LØNNSSTATISTIKK FOR TILSATTE I SKOLEVERKET 1. OKTOBER 1985 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 17, 1985) Den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for tilsatte i undervisningsstillinger var pr. 1. oktober 1985 kr Dette var en stigning i fortjenesten fra 1. oktober 1984 på 6,9 prosent. Månedsfortjenesten omfatter brutto regulativlønn pr. 1. oktober 1985 og faste og variable tillegg samt tillegg for fast leste overtimer utbetalt i oktober måned Månedsfortjenesten er påvirket av tallet på undervisningstimer i uken, spesielle opprykksordninger, skoleslag, stilling, tallet på tjenesteår, utdanning og alder. Statistikken omfatter i alt heltidstilsatte tjenestemenn knyttet til undervisning (skolesjefer, skoleinspektører, skoleledere og lærerpersonale ) som pr. 1. oktober 1985 ble lønnet i samsvar med avtaler inngått av staten og tjenestemannsorganisasjonene. Undersøkelsen omfatter også tilsatte på deltid (redusert lesetid). Opplysninger for disse er bearbeid særskilt og er ikke tatt med i gjennomsnittstallene. Statistikken er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Forbruker- og administrasjonsdepartementet og Statistisk Sentralbyrå. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for heltidstilsatte i undervisningsstillinger i 1984 og 1985 i enkelte skoleslag Skoleslag Tilsatte med i tellingen Månedsfortjeneste Stigning rosent Tilsatte i alt ,9 Grunnskoler, barnetrinnet (medregnet 1-7 skoler) ,0 Grunnskoler, kombinerte barne- og ungdomsskoler ,5 Grunnskoler, ungdomstrinnet ,8 Skoler for spesialundervisning ,0 Videregående skoler i alt ,5 Studieretning for allmenne fag ,0 Studieretning for håndverks- og industrifag ,1 Studieretning for handels- og kontorfag ,6 Landbruks- og smttbruksskoler ,3 Folkehøgskoler ,7 Pedagogiske høgskoler ,7 Ingeniørhøgskoler ,7

20 19 (SU nr. 15, 1986) SKATTESTATISTIKK KORRIGERTE GJENNOMSNITTSTALL FOR PERSONLIGE SKATTYTERE Statistisk ukehefte nr /86 inneholder resultater fra skattestatistikken for I tabell nr. 3 side 9 ble kommuner rangert etter størrelsen på gjennomsnittlig nettoinntekt pr. personlig skattyter. I tabelen er skattyterne gruppert under bostedskommunen med sin samlede nettoinntekt. Utenlandske skattytere som ikke er registrert bosatt i Norge, blir imidlertid tatt med i den kommunen der de er skattepliktige. For de aller fleste kommuner har dette forholdet lite eller ingenting å si. Imidlertid fører det til forholdsvis store utslag for noen få kommuner med mange skattepliktige hytteeiere som er registrert bosatt i utlandet. Spesielt stor er virkningen for Trysil kommune, men utsalget er betydelig også for enkelte andre, bl.a. Engerdal. I 1984 hadde Trysil skattytere. Av disse var nær utlendinger, vesentlig svenske hytteeiere. De utenlandske skattyterne hadde en gjennomsnittlig nettoinntekt ved kommuneskatteligningen i Trysil på bare kroner. Gjennomsnittet for kommunen trekkes derfor kraftig ned. I tabellen under gjengir vi gjennomsnittsinntektene fra nevnte tabell 3 i SU sammen med tall eksklusive utenlandske skattytere. Altså nettoinntekt pr. innenby(gd)sboende personlig skattyter. Kommune nnte t pr. nn e pr. personlig innenby(gd)sboende skattyter personlig skattyter 0428 Trysil Kautokeino Engerdal Etnedal Kåfjord Asker Bærum Randaberg Stavanger Sola

21 20 (SU nr. 15, 1986) ELEKTRISK KRAFT. PRODUKSJON OG FORBRUK I FEBRUAR 1986 Elektrisitetsproduksjonen i februar 1986 var på GWh, ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Dette var en nedgang på 9,7 prosent fra februar Siste tolv måneder var det en nedgang på 5,8 prosent i elektrisitetsproduksjonen. Kraftutvekslingen med Danmark, Sverige og Sovjet viste for februar 1986 et importoverskudd på 16 GWh, mot et eksportoverskudd på 706 GWh i februar Bruttoforbruket innenlands i årets to første måneder gikk ned med 1,8 prosent fra samme periode i Sammenlikner en de to siste tolvmånedersperiodene, var det en økning på 2,6 prosent. I bruttoforbruket er medregnet tilfeldig kraft til elektrokjeler. Tallene er ikke temperaturkorrigert. Forbruket i kraftintensiv industri hittil i 1986 viste en nedgang på 7,3 prosent fra samme periode i fjor. I siste tolvmånedersperiode gikk forbruket i kraftintensiv industri ned med 5,3 prosent fra samme periode ett år tidligere. Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh. Foreløpige tall Tolvmånederspenoder Januar-november November Mars 1984 Mars 1985 Endring Endring t.o.m. t.o.m. i i feb feb prosent prosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Total produksjon , , Vannkraft , , Varmekraft , , Import , , Eksport , , = Brutto forbruk innenlands , , Forbruk 1) i kraqi intensiv industri / , , Prod. av kjemiske råvarer , , Prod. av jern, stål og ferrolegeringer , , Prod. av aluminium og andre metaller , , ) Målt hos mottakeren. 2) Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler.

22 Figur 1. Produksjon, bruttoforbruk, forbruk i kraftintensiv industri. Tolvmånedersperioder 21 GWh TOTALPRODUKSJON BRUTTOFORBRUK INNENLANDS FORBRUK KRAFTINTENSIV INDUSTRI JF MAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMA MJJASOND Figur 2. Produksjon, bruttoforbruk, forbruk i kraftintensiv industri. Måned GWh TOTAL PRODUKSJON el / e s. %..Ç ṄNN BRUTTO FORBRUK INNENLANDS ) FORBRUK KRAFTINTENSIV INDUSTRI 0 JFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND

23 22 (SU nr. 15, 1986) PRODUKSJONSINDEKS FOR OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING I FEBRUAR 1986 Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks (bruttoprodukt) for februar viste 6 prosent økning fra samme måned året Abr. Indekstallene var 126 og 133 (1980 = 100). Indeksen for industrien alene gikk opp med 4 prosent og indeksen for utvinning av råolje og naturgass gikk opp med 13 prosent. Sesongjustert produksjonsindeks gikk i perioden desember-februar opp med 1,2 prosent fra foregående tremånedersperiode. Indeksen for industrien alene gikk ned med 1,1 prosent i samme tidsrom. Produksjonen i utekonkurrerende næringer gikk ned med 2,7 prosent, og i hjemmekonkurrerende næringer ned med prosent. I skjermede næringer gikk produksjonen ned med 0,4 prosent. Sesongjusterte tall for produksjonen av varer til eksport gikk i perioden desember-februar ned med 2,0 prosent i forhold til foregående tremånedersperiode. Varer til vareinnsats medregnet lagerendringer gikk ned med prosent, og varer til konsum gikk opp med 0, 6 prosent i samme tidsrom. I de sesongjusterte beregningene er olje- og gassutvinning og en del industrigrupper med store tilfeldige variasjoner holdt utenfor unntatt for total produksjonsindeks.

24 23 Tabell 1. Produksjonsindeks. Sesongjustert Næring Endringsprosent forhold til fore- Indeks. 1980=100 gående tremåneders- 3 md. gjennomsnitt periode Feb. Juni- Sept.- Des.85- Okt.- Nov.85-Des.85- aug. nov. feb. 86 des. jan. 86 feb.86 Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning ,9 1,8 1,2 Bergverksdrift 1) ,9 5,5-1,5. ) Industri ,5-0,7-1,1 Kraftforsyning ,8 10,6 2,9 Etter konkurransetype: 1)2) Skjermet industri ,5-3,8-0,4 Utekonkurrerende industri og bergverksdrift ,3-3,1-2,7 Hjemmekonkurrerende industri ,3 1,5-0,1 Bruttoproduksjon etter anvendelse: 1)2) Eksport ,4-1,6-2,0 Konsum ,3 0,2 0,6 Investering ,6 2,2 1,2 Vareinnsats i bygg og anlegg ,0-0,6-0,5 Vareinnsats ellers (medregnet lagerendringer) ,6 0,9-2,5 1) Utvinning av råolje og naturgass er holdt utenfor. 2) Produksjon av kjøtthermetikk, produksjon av fiskevarer, produksjon av fiskehermetikk, produksjon av fiskeoljer og fiskemjøl, raffinering av jordolje og produksjon av jordolje- og kullprodukter er holdt utenfor. Tabell 2. Produksjonsindeks. 1980=100. Hovedtall Jan.-febr. Endring Des.-febr. Endring Februar i pst i pst Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning , , Oljeutvinning og bergverksdrift , , Industri , , Kraftforsyning , , Etter konkurransetype: Skjermet industri , , Utekonkurrerende industri og bergverksdrift , Hjemmekonkurrerende industri , , Bruttoproduksjon etter anvendelse: Eksport , , Konsum , , Investering , , Vareinnsats i bygg og anlegg , , Vareinnsats ellers (medregnet lagerendringer) , ,

25 24 Tabell 3. Produksjonsindeks (bruttoprodukt). 1980=100 Næring, næringsområde, næringshovedgruppe Jan.-febr. Des.-febr. Februar ,3,41 OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av næringsmidler Produksjon av drikkevarer Produksjon av tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av tekstilvarer Produksjon av klær, unntatt skotøy Produksjon av lær, lær- og skinnvarer Produksjon av skotoy Produksjon av trevarer Produksjon av trevarer, unntatt møbler og innredninger Produksjon av møbler og innredninger av tre Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Produksjon av kjemiske råvarer Produksjon av kjemisk tekniske produkter Raffinering av jordolje og produksjon av jordolje- og kullprodukter Produksjon og reparasjon av gummiprodukter Produksjon av plastvarer Produksjon av mineralske produkter Produksjon av keramiske produkter, glass og glassvarer Produksjon av mineralske produkter ellers , 37 Produksjon av metaller Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer Produksjon av ikke-jernholdige metaller Produksjon av verkstedprodukter Produksjon av metallvarer Produksjon av maskiner Produksjon av elektriske apparater og materiell Produksjon av transportmidler Produksjon av tekniske og vitenskapelige instrumenter, foto- og optiske artikler Industriproduksjon ellers KRAFTFORSYNING

26 25 PRODUKSJONSINDEKS OMB MOM IMO MUD Produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning Sesongjustert indeks for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftofrsyning JFMAMJJ'ASON DJF MAM JJAS ON DJE MAMJ JAS ONDJ FMA MJJA SON D Produksjonsindeks for industri Sesongjustert indeks for industri MM ' _11J1115' j1d11_1Ii LLLL_L-1-1-f J FMA MJJ ASON DJF MAMJ JAS ONDJFMAMJ JAS ON DJF MAMJ JASON D

27 26 (SU nr. 15, 1986) BY GGEVIRKSOMHETEN I FEBRUAR 1986 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 10, 1986) I årets to første måneder ble det satt i gang arbeid med boliger (leiligheter og hybler), ifølge Statistisk Sentralbyrås månedlige byggearealstatistikk. Dette er 166 (6,9 prosent) flere enn i tilsvarende periode Hittil i år er det fullført boliger eller 95 (2,3 prosent) færre enn i tilsvarende periode i I disse tallene mangler oppgaver for Oslo i februar Tall for Oslo er for sammenligningens skyld også trukket ut for februar Ved utgangen av februar 1986 (for Oslo januar 1986) var det boliger under arbeid, mot ved utgangen av februar 1985, en økning på 4,9 prosent. I februar 1986 ble det satt i gang arbeid med boliger og fullført boliger. Dette er 203 flere boliger satt i gang og 162 færre boliger fullført enn i februar Også her er Oslo holdt utenfor. I februar 1985 hadde Oslo en igangsetting på 89 boliger og en fullføring på 284 boliger. For andre bygg (bygg unntatt boliger og bygg for jordbruk, skogbruk og fiske) er det hittil i Ar satt i gang arbeid med m 2 bruksareal og fullført m 2 bruksareal. Dette er 45,7 prosent mer satt i gang og 16,9 prosent mindre fullført enn i samme periode Tall for Oslo er holdt utenfor. Ved utgangen av februar 1986 (for Oslo januar 1986) var det m 2 bruksareal under arbeid mot m 2 ved utgangen av februar 1985, en økning på 22,5 prosent. I februar 1986 ble det satt i gang arbeid med m 2 bruksareal og fullført m 2 bruksareal. Dette er 64,4 prosent mer satt i gang og 2,7 prosent mindre fullført enn i februar Tall for Oslo er holdt utenfor. I februar 1985 hadde Oslo en igangsetting på m 2 bruksareal og en fullføring på m 2 bruksareal. Tallene i tabell 1-4 gjelder bygg som er på 30 m 2 og over. Tallene i tabell 5-8 gjelder bygg som er på 60 m 2 og over. Ved sammenligning med 1982 og tidligere må tabell 5-8 benyttes.