INNHOLD. Nr. 40/88 5. oktober EmneSide

Transkript

1 Nr. 40/88 5. oktober 1988 INNHOLD EmneSide 23 Universitetseksamener. Høstsemesteret, Barnehager, Lønnsstatistikk for privat bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kvartal Husdyr, 1. januar Jordbruket. Utvalsteljing, 1. juni Elektrisk kraft. Produksjon og forbruk, august Elektrisitetsbalanse, 2. kvartal Produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, august Byggevirksomheten, august Samhandelen med land og landområder, januar-august 1987 og Utenrikshandelen med varer, januar-august Statsbudsjettet medregnet folketrygden, Livsforsikringsselskaper. Årsstatistikk, 31. desember Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 8, Publikasjoner utsendt i august Publikasjoner under utsending i september Ù Statistisk Sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 (SU nr. 40, 1988) UNIVERSITETSEKSAMENER. HØSTSEMESTERET 1987 I hestsemesteret 1987 ble det fullfdrt 945 eksamener pa universitetsniva III, tilsvarende hoyere grads embetseksamen, viser tall fra Statistisk sentralbyras utdanningsstatistikk. Dette var en Okning på 15 prosent fra hesten Tallet pa cand.polit.- og cand.philo1.- kandidater viste en nedgang pa 15 prosent hver. For cand.real.- og cand.sient.-kandidater samlet, var ddt en Okning på 21 prosent. Cand.- jur. hadde en økning pa 18 prosent. Det ble ellers fullfort examen philosophicum, grunnfag, 720 mellomfag og 342 hovedfag. I forhold til foregaende hostsemester ekte tallet pa fullforte examen philosophicum med 3 prosent og hovedfageksamener med 2 prosent. Tallet pa avlagte grunn- og mellomfageksamener viste en nedgang i samme periode med henholdsvis 0,3 og 1,6 prosent. Fordelingen av bestatte eksamener på menn og kvinner avhenger av utdanningens varighet og fagfelt. Av de som besto examen philosophicum hdsten 1987, var 62 prosent kvinner. PA grunnog mellomfagsnivå ble 63 prosent av eksamenene avlagt av kvinner. Tilsvarende tall for cand.- mag var 52 prosent. På universitetsnivå III sto kvinnene for 43 prosent av de avlagte eksamener. Kvinneandelen for cand.philol. var 59 prosent og for cand.real/cand.scient 28 prosent. Prosentandelen kvinner blant de som tok licientiat- eller doktorgrad, var 20. I tallene over bestatte eksamener vil en person som i perioden har bestått mer enn en eksamen, være telt med flere ganger. Eksamener i grunn-, mellom- og hovedfag vil være telt med separat selv om disse inngar som deler -v en embetseksamen.

3 2 Beståtte eksamener ved universiteter, etter kjdnn og utdanningens art. Hdstsemesteret 1987' Hdsten Hdsten 1987 Universitetet i Andre Utdanningens art 1986 Trond- lære- I alt Menn Kvinner Oslo Bergen Troms d heim steder Utdanning på universitets- og hdgskolenivå 6 I Grunnfag Mellomfag Storfag Examen philosophicum Utdanning på universitets- og hdgskolenivå II Hovedfag Cand.mag.-utdanning Translatdrutdanning Pedagogisk seminar Sivildkonomutdanning... Hdyere revisoreksamen Examen oecon.-utdanning Fiskerifagstudiet *_ Utdanning på universitets- og 824 hdgskolenivå III Mag.art.-utdanning Cand.philol.-utdanning Cand.theol.-utdanning Praktisk-teologisk seminar NHH Hiyere avdeling... 6 Cand.paed.-utdanning 6 6 Cand.polit.-utdanning Cand.oecon.-utdanning Cand.psychol.-utdanning Cand.sociol.-utdanning 9 9 Can.sosion.-utdanning 1 2 Cand.jur.-utdanning Cand.real.-utdanning 3 2 Cand.scient.-utdanning Siv. ing.-utdanning 1 Arkitektutdanning Cand.med.-utdanning Cand.med.-utdanning, tilleggseksamen for utenlands- 42 studenter Cand.odont.-utdanning Cand.pharm.-utdanning Cand.med.vet.-utdanning... Cand.med.vet.-utdanning, tilleggseksamen for utenlandsstudenter Utdanning IA forskernivå Dr.ing.grad Dr.scient.grad... Licentiat- og dr.philosgrad Standardtegn: - Null For en del studier er det stor forskjell på beståtte eksamener i vår- og hdstsemester.

4 3 (SU NR. 40,1987) BARNEHAGER 1987 Den 15. desember 1987 hadde barn plass i barnehage. Det tilsvarer en økning på 6 prosent fra året før. I alt hadde vel 30 prosent av alle barn under 7 år plass i barnehager. Plassene fordelte seg på barnehager, som var 300 flere enn i Andelen av barn i barnehage øker med alderen. Mens 4 prosent av alle barn under 2 år hadde plass i barnehage, var 64 prosent av 6-åringene i barnehage. Stadig flere av barna har heldagsplass. I 1987 var 40 prosent av barna i barnehage i mer enn 40 timer pr. uke, mot 17 prosent i Det var store geografiske forskjeller når det gjaldt tallet på barnehageplasser i forhold til tallet på barn under 7 år. Best dekket var Oslo, der 47 prosent av barna hadde plass i barnehage. Aust-Agder og Troms var de fylkene som hadde dårligst dekning i forhold til folketallet, bare 25 prosent. Forskjellen mellom fylkene er særlig tydelig for barn med lang oppholdstid i barnehagene. Av alle barn under 7 år i Oslo var 40 prosent i barnehage mer enn 30 timer pr. uke. Det tilsvarende tall for Vest- Agder var 6 prosent. I alt var personer ansatt i barnehagene ved utgangen av Av disse hadde vel personer godkjent utdanning som førskolelærere. TABELL 1. BARNEHAGER, ANSATTE I BARNEHAGER OG BARN I BARNEHAGER AR BARNE- ANSATTE HAGER AV DISSE BARN I BARNE- I ALT MED FOR- BARN HAGER PR SKOLELÆRER-BARN UNDER UTDANNING 7 AR

5 4 TABELL 2. FAMILIEBARNEHAGER. TALLET PA HJEM MED BARN I DAGPLEIE OG BARN I DAGPLEIE. FYLKE GJENNOM- BARN 1 FAMILIE- BARN I SNITTLIG BARNEHAGE FYLKE HJEM FAMILIE- ANTALL PR BARNE- BARN PR. BARN I BARNE- HAGER HJEM HAGE HELE LANDET ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK SVALBARD TABELL 3. BARNEHAGER ETTER EIERFORHOLD. FYLKE. 15. DESEMBER 1987 PRIVATE FYLKE OFFENT- FORELDRE- PRIVAT MENIGHET, I ALT LIGE PRIVAT LAG, BO- ORGANI- TROS- UOPP- BEDRIFT RETTSLAG SASJON SAMFUNN GITT HELE LANDET ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE '5 MORE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS ^ FINNMARK SVALBARD

6 TABELL 4. ANSATTE I BARNEHAGE ETTER STILLING. FYLKE. 15. DESEMBER 198' FYLKE STYRERE OG AVDELINGSLEDERE ASSI- MORS- ANNEN ANSATTE STEN- MALS- LONNET ALT AV DISSE TER TRENERE HJELP I ALT MED FOR- SKOLELÆRER UTDANNING HELE LANDET ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MORE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK SVALBARD ) TABELL 5. BARN I BARNEHAGE ETTER ALDER. FYLKE. 15. DESEMBER BARN I BARNEHAGER PR BARN 1) 0-6 AR I ALT 0-1 AR AR 4-5 AR 6-7 AR UOPP- FYLKE GITT MED FRAM- MOTETID 1 ALT PR. UKE 31 TIMER OG MER HELE LANDET ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGAT,AND , HORDALAND SOGN OG FJORDANE 342ib MORE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG 6374 NORD-TRØNDELAG 3310,E24 NORDLAND _ 92 TROMS FINNMARK d SVALBARD 44 L b : I ;42 1', i ait 640 barn var

7 TABELL 6. BARN I BARNEHAGER I ULIKE GRUPPER ETTER OPPHOLDSTID PR. UKE. PROSENT. 15. DESEMBER 1987 OPPHOLDSTID IR. UKE BARN I BARNEHAGE ALDER PR I ALT TIMER BARN I TIMER TIMER TIMER OG MER ALDERS- GRUPPEN AR 2-3 AR 4-5 AR 6 AR TABELL 7. BARN I BARNEHAGE I GRUPPER FOR OPPHOLDSTID PR. UKE ETTER FAMILIENS MÅNEDLIGE BETALING. PROSENT. 15. DESEMBER 1987 OPPHOLDSTID, TIMER PR. UKE FAMILIENS MÅNEDLIGE BETALING, KRONER I ALT FRI OG PLASS OVER TALLET PÅ BARN ALLE BARN TIMER TIMER TIMER TIMER TIMER OG MER

8 7 (Su nr. 40, 1988) LØNNSSTATISTIKK FOR PRIVAT BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET I 2. KVARTAL 1988 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 27, 1988) I privat byggevirksomhet var den gjennomsnittlige timefortjenesten i 2. kvartal 1988 kr 96,54 og i anleggsvirksomhet kr 127,06. Betalingen for bevegelige helgedager er ikke tatt med i disse fortjenestetallene, men er beregnet særskilt og utgjeir kr 4,72 pr. time i byggevirksomhet og kr 3,41 pr. time i anleggsvirksomhet. Fra 2. kvartal 1987 til 2. kvartal 1988 steg den gjennomsnittlige timefortjenesten med 8,2 prosent i byggevirksomhet og med 7,9 prosent i anleggsvirksomhet. Statistikken bygger på oppgaver fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. Gjennomsnittlig timefortjeneste (ikke medregnet betaling for bevegelige helgedager) i privat byggeog anleggsvirksomhet. Kr kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. VOKSNE MENN 89,03 Bygge- og anleggsvirksomhet i alt 94,03 97,20 98,82 98,87 101,09 Byggevirksomhet 84,53 89,26 91,24 94,59 94,23 96,54 Fagarbeidere (offshorearb. ikke medregnet) Hjelpearbeidere (offshorearb. ikke medregnet) Anleggsvirksomhet 86,14 90,95 93,41 97,46 96,32 98,36 74,27 77,74 79,66 80,78 82,47 83,78 115,62 117,76 124,44 121,18 125,45 127,06

9 8 (SU nr. 40, 1988) HUSDYR PR. 1. JANUAR 1988 Brukarar med minst 10 dekar jordbruksareal og ein produksjon tilsvarande minst 0,1 årsverk kan skje Landbruksdepartementet om produksjonstillegg for husdyr. I det felgjande er det gitt ei oversikt over dyretalet pr. 1. januar 1988 hos dei som sekte. Dei fleste brukarane med husdyrhald skjer om produksjonstillegg. Registreringa kan derfor reknast som ei tilnærma totalteljing. Det var husdyrbrukarar som sekte om produksjonstillegg pr. 1. januar Dette er ein nedgang på 4,4 prosent frå same tid eitt år tidlegare. For slaktesvin blei det registrert auke i dyretalet. Talet på alssvin gjekk ned og var i år mot i I perioden til blei det sett pa svin til slakt, mot i tilsvarande registreringsperiode året fer. Pr. 1. januar 1988 blei det sekt om produksjonstillegg for vel 3,7 mill. hener (hener over 16 veker). Dette er om lag like mange som i fjor. Talet på ender, gjæser og kalkunar var I perioden 1. august 1987 til 31. desember 1987 blei det alt opp 1,7 mill. kyllingar til eggproduksjon. Pr. 1. januar 1988 blei det registrert storfe. Tala på mjelkekyr gjekk ned med 3,4 prosent siste året, mens talet på anna storfe gjekk ned med 0,6 prosent. Det blei sekt om produksjonstillegg for vinterfora sauer. Dette er ein nedgang på 3,6 prosent frå året fer. Talet på mjelkegeit gjekk ned med 4,1 prosent siste året, frå i 1987 til i I perioden til blei det sett på 5,9 mill. kyllingar til slakt. I tala for slaktekyllingar er det medrekna ender og kalkunar og gjæser. Auking i alt frå tilsvarande registreringsperiode året Ur var 17,8 prosent, eller 0,9 mill. kyllingar. Statistikk på kommunenivå vert gitt i serien Nye distriktstall.

10 Tabell 1. Talet pa storfe og sau pr. 1. januar etter oppgaver gitt i samband med sdknad om produksjonstillegg Storfe Fylke Over 12 md. Under 12 md. Vinterfâra sau I alt Ku' Okse Kvige Okse Kvige Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Sr -Trdndelag Nord-Trindelag Nordland Troms Finnmark Medrekna ammekyr.

11 10 Tabell 2. Talet på geit, svin og fjdrfe pr. 1. januar etter oppgåver gitt i samband med sdknad om produksjonstillegg Geit Svin FjOrfe Fylke Av Alssvin Påsett Oppal Påsett av I alt dette Av av HOner 2av liv- slaktemjdlke- I alt dette slakte- kylling 3kylling 4 geit purke svin' Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Sr-Trdndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark i Gjeld svin over 8 veker som er sette på til slakt i perioden For Ara fr 1986 var registreringsperioden Gjeld ',tiner over 16 veker. Flir 1985 er ender, gjæser og kalkunar inkludert. For produsentar med kontraktproduksjon av komsumegg er det frå og med 1984 tatt med avtalefesta dyretal frå perioden fr dersom det ikkje var hener i produksjon pr. 1.1, eller det pr. 1.1 berre var ein del av den kontraktfesta besetninga som var i produksjon. 3 Gjeld kyllingar 1-16 veker alte opp for eggproduksjon i iperioden For åra fr 1986 var registreringsperioden Gjeld kyllingar av hdner, ender, gjæser og kalkunar sette på til slakt i perioden For Ara Ur 1986 var registreringsperioden Geiter under 6 md. (kje) er ikkje medrekna. Pr blei det registrert om lag kje. 6 Frå og med 1988 ikkje medrekna dyr som tilhyrer kontrollavlsstasjonar. Pr utgjorde desse gruppene honer og livkyllingar.

12 11. Tabell 3. Driftseiningar med ymse husdyrslag pr. 1. januar' Fylke Storfe Av Vinter- Mjiilke- I alt dette felra geit Purke HOner3 k r 2sau FjOrfe Oppal Påsett av av liv- slaktek hin k lling Østfold Akershus ogoslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder.. OOOOO Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Stir-Trdndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark OppgAver gitt i samband med s$knad om produksjonstillegg. Medrekna ammekyr. 3 Se note 2, 3 og 4 i tabell

13 12 Tabell 4. Driftseiningar med ymse husdyrslag og talet på dyr av vedkomande slag, etter buskapsstorleik pr. 1. januar' Buskapsstorleik Driftseiningar D retal I alt VINTERFORA SAU I alt PURKE I alt SLAKTESVIN 3 I alt ' HONER 4 Ialt Under Oppgåver gitt i samband med stiknad om produksjonstillegg. 2 Medrekna ammekyr. 3 Se note 1 i tabell 2. 4 Se note 2 og 6 i tabell 2.

14 13 (SU nr. 40, 1988) JORDBRUKET. UTVALSTELJING PR. 1. JUNI 1988 På grunnlag av utvalsteljinga for jordbruket pr. 1. juni 1988 har Statistisk sentralbyrå rekna ut talet på driftseiningar, jordbruksareal i drift og talet på storfe og sau. det også vore ein svak nedgang i talet på bruk mellom 100 og 200 dekar. Figur 1 syner talet på driftseiningar etter jordbruksareal i drift frå 1979 til I tillegg til utvalsteljinga pr. 1. juni blir det samla inn oppgåver over dyretal pr. 1. Januar og over dyretal og bruken av jordbruksarealet pr. 1. august for dei som skier om produksjonstillegg i jordbruket. Driftseiningar Utvalsteljinga viser at det pr. 1. juni var einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Dette er ein nedgang på frå i fjor. I 5-årsperioden gjekk brukstalet ned med gjennomsnittleg ca einingar pr. år. Både i og 1980-åra er det talet på bruk under 100 dekar som har gått ned, medan talet pa stirre bruk har auka. Frå 1987 til 1988 har Jordbruksareal i drift Samla jordbruksareal i drift på einingar med minst 5 dekar er utrekna til dekar. Gjennomsnittleg jordbruksareal i drift pr. bruk er utrekna til 100,5 dekar, mot 97,6 dekar i Storfe og sau Talet på kyr pr. 1. juni 1988 er utrekna til som er farre enn i Talet på andre storfe er utrekna til , ein nedgang på frå Talet på sau over 1 år er utrekna til , som er farre enn 1987.

15 14 Tabell 1. Driftseiningar. Fylke/bruksstorleiki HEILE LANDET FYLKE Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Stir-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT 5-19,9 dekar ,9 is , , il Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift.

16 Tabell 2. Jordbruksareal i drift. Fylke/bruksstorleik. Dekar' HEILE LANDET FYLKE Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Ser-Trendelag , Nord-Trendelag Nordland Troms Finnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT 5-19,9 dekar , , , Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksarea drift.

17 16 Tabell 3. Talet pa storfe og sau' Storfe i alt Oksekalv under 1 år Kvigekalv under 1 år.. Okse over 1 år Kvige ikkje hatt kalv Ku i alt Sau i alt Under 1 Ar (lam) Over 1 år i Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Tabell 4. Driftseiningar' med ku og sau og talet på dyr, etter buskapsstorleik Buskapsstorl eik Driftseiningar Dyretal Ku I alt t Sau (vaksne og lam) I alt I Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift.

18 1 7 Tabell 5. Storfe og sau pr. 1. juni Fylke/bruksstorleiki Storfe Sau I alt Ku I alt Over 1 år HEILE LANDET FYLKE Østfold Akershus ogoslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal poo Ser-Trendelag Nord-Trendelag Nordland Troms Finnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT 5-19,9 dekar ,9 is , , Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift.

19 18 Figur 1. Talet på driftseiningar etter bruksstorleik Driftseiningar, 1000 stk. (Tousands) , , , ,

20 19 (SU nr. 40, 1988) ELEKTRISK KRAFT, PRODUKSJON OG FORBRUK I AUGUST 1988 Elektrisitetsproduksjonen i august 1988 var på GWh. Dette er en økning på 27,1 prosent fra august Bruttoforbruket innenlands økte for samme periode med 3,2 prosent. Kraftutvekslingen med utlandet viste for august 1988 et eksportoverskudd på GWh, mot et importoverskudd på 475 GWh i august Bruttoforbruket innenlands i januar-august i år.sank med 0,8 prosent fra samme periode i fjor. Sammenholder en de to siste tolvmånedersperiodene, var det en økning på 1,5 prosent. I bruttoforbruket er medregnet tilfeldig kraft til elektrokjeler. Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Forbruket i kraftintensiv industri viste en økning på 4,7 prosent i de åtte første månedene i år sammenliknet med i fjor. I siste tolvmånedersperiode gikk forbruket i kraftintensiv industri også opp med 4,7 prosent fra samme periode ett år tidligere. Statistikken utarbeides i samarbeid med Samkjøringen av kraftverkene i Norge. Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh. Foreløpige tall Tolvmånedersperioder Januar-august August Sep Sep Endring Endring 1987 t.o.m t.o.m i 1988 i aug aug prosent prosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Roaaland., Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Total produksjon ,3 67 Vannkraft ,4 67 Varmekraft ,9 + Import ,3 1 - Eksport ,9 1 = Brutto forbruk innenlands , , , , , , , Forbruk 1) i kraftintensiv industri 2) , , Prod. av kjemiske råvarer , , Prod. av jern, stål og ferrolegeringer , , Prod. av aluminium og andre metaller , ,7 1 40' ) Målt hos mottakeren. 2) Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler.

21 20 Figur 1. Produksjon, bruttoforbruk, forbruk i kraftintensiv industri. Tolvmånedersperioder -- MI _ "*"- ----,. BRUTTOFORBRUK INNENLANDS %, \ TOTALPRODUKSJON , FORBRUK KRAFTINTENSIV INDUSTRI." JFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMjJASOND Figur 2. Produksjon, bruttoforbruk, forbruk i kraftintensiv industri. Maned TOTALPRODUKSJON BRUTTOFORBRUK INNENLANDS CC 2000 FORBRUK KRAFTTNTENSIV INDUSTRI JFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND

22 21 (SU nr. 40, 1988) ELEKTRISITETSBALANSE FOR 2. KVARTAL 1988 Elektrisitetsbalansen fra Statistisk sentralbyrå viser at nettoforbruket innenlands i 2. kvartal 1988 gikk opp med 1,1 prosent i forhold til 2. kvartal Totalt fastkraftforbruk økte med 0,1 prosent i samme tidsrom, mens forbruket av tilfeldig kraft steg med 32,3 prosent. I første halvår i år har det totale fastkraftforbruket gått ned med 2,2 prosent fra samme periode i Fastkraftforbruket i kraftintensiv industri har okt med 4,5 prosent. Alminnelig forbruk gikk for samme periode ned med 5,2 prosent. I treforedling har forbruket av fastkraft og tilfeldig kraft økt med 2,7 prosent i første halvår. I de siste fire kvartaler har det totale fastkraftforbruket gått opp med 0,2 prosent fra samme periode ett år tidligere. I kraftintensiv industri var det en økning på 3,5 prosent. Tall for 3. kvartal vil foreligge i slutten av desember Forrige melding ble gitt i Statistisk ukehefte nr. 29, Elektrisitetsbalanse. GWh. Foreløpige tall. Fire kvartaler 1. halvår 2. kvartal 3.kv.1986 t.o.m 2.kv kv.1987 Endring t.o.m i 2.kv.1988 prosent Endring i prosent Endring i prosent Total produksjon , , ,5 Vannkraft , , ,6 Varmekraft , , ,7 + Import , , ,9 - Eksport , , ,2 = Brutto forbruk innenlands , , ,6 - Pumpekraftforbruk , , ,6 - Tap 1) , , ,5 = Netto forbruk innenlands , , ,1 Fastkraft i alt , , ,1 Kraftintensiv industri , , ,4 Alminnelig forbruk 2) , , ,6 Bergverk , , ,5 Oljeraffinerier , , ,2 Treforedling , , ,7 Transport , , ,3 Annet fastkraftforbruk 3) , , ,7 Tilfeldig kraft , , ,3 1) Omfatter totalt tap i Linjenettet samt eget forbruk i kraftstasjonene. 2) Tallene er ikke temperaturkorrigert. 3) Restbestemt.

23 (SU nr. 40, 1988) PRODUKSJONEN I OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING I AUGUST 1988 Statistisk sentralbyrås produksjonsindeks (bruttoprodukt) for industri for august viste 2,9 prosent nedgang fra samme måned året fer. prosent, mens den i hjemmekonkurrerende næringer gikk ned med 2,1 prosent. I skjermede næringer gikk produksjonen opp med 2,1 prosent. Indeksen for utvinning av råolje og naturgass gikk opp med 38,9 prosent fra samme måned året fer. Stigningen skyldes produksjonsstans i forbindelse med oppjekking av plattformer mv. i Ekofisk-området i august 1987, og at Gullfaks B-plattformen kom i drift i 1. kvartal i år. Totalindeksen for august viste en stigning på 18,1 prosent fra samme måned året fer. Sesongjustert totalindeks gikk i perioden juni - august 1988 ned med 1,9 prosent fra foregående tremånedersperiode. Indeksen for industrien gikk ned med 0,8 prosent. Produksjonen i utekonkurrerende næringer gikk opp, med 2,2 Sesongjusterte tall for produksjonen av varer til eksport gikk i perioden juni - august 1988 opp med 0,2 prosent i forhold til foregående tremånedersperiode. Varer til vareinnsats medregnet lagerendringer gikk ned med 0,6 prosent, mens varer til konsum gikk opp med 1,1 prosent i samme tidsrom. I de sesongjusterte beregningene er olje- og gassutvinning og en del industrigrupper med store tilfeldige variasjoner bare med i totalindeksen, men er ellers holdt utenfor. Produksjonsindeks 1980=100 Jan. - August Endring Juni - August Endring August Endring i pst i pst i pst. Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning , , ,1 Industri , , ,9

24 23 Tabell 1. Produksjonsindeks. Sesongjustert Endringsprosent i Indeks. 1980=100 forhold til foregående tremåneders- 3 md. gjennomsnitt periode August Des.- Mars- Juni- April- Mai- Junifebr. mai aug. juni juli aug. Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning ,5-2,7-1,9 Bergverksdrift' ,6 4,2 2,1 Industri ,1-0,7-0,8 Kraftforsyning ,8 2,4 5,4 Etter konkurransetype 1,2 Skjermet industri ,5 2,2 2,1 Utekonkurrerende industri og bergverksdrift ,2 0,5 2,2 Hjemmekonkurrerende industri ,5-1,6-2,1 Bruttoproduksjon etter anvendelsei,2 Eksport ,1-0,3 0,2 Konsum ,7 2,4 1,1 Investering ,7-3,0 0,2 Vareinnsats i bygg og anlegg ,1-3,2-4,1 Vareinnsats ellers (medregnet lagerendringer) ,4 1,6 0,4 i Utvinning av råolje og naturgass er holdt utenfor. 2 Produksjon av fiskevarer, produksjon av fiskehermetikk, produksjon av fiskeoljer og fiskemjil, raffinering av jordolje og produksjon av jordolje- og kullprodukter er holdt utenfor. Tabell 2. Produksjonsindeks. 1980=100. Hovedtall * Jan. - aug. Endring Juni - aug.endring!ligust i pst. i pst Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning , , Oljeutvinning og bergverksdrift , , Industri , , Kraftforsyning , , Etter konkurransetype Skjermet industri Utekonkurrerende industri og bergverksdrift , , Hjemmekonkurrerende industri , , , , Bruttoproduksjon etter anvendelse Eksport , , Konsum , , Investering , , Vareinnsats i bygg og anlegg , , Vareinnsats ellers (medregnet lagerendringer) , ,

25 24 Tabell 3. Produksjonsindeks (bruttoprodukt). 1980=100 Jan.-aug. Juni-aug. August Næring, næringsområde, næringshovedgruppe ,3,41 OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Produksjon av næringsmidler Produksjon av drikkevarer Produksjon av tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Produksjon av tekstilvarer Produksjon av klær, unntatt skoty Produksjon av lær, lær- og skinnvarer Produksjon av skotdy Produksjon av trevarer Produksjon av trevarer, unntatt mdbler og innredninger Produksjon av mibler og innredninger av tre Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Treforedling Grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Produksjon av kjemiske råvarer Produksjon av kjemisk-tekniske produkter Raffinering av jordolje og produksjon av jordoljeog kullprodukter Produksjon og reparasjon av gummiprodukter Produksjon av plastvarer Produksjon av mineralske produkter Produksjon av keramiske produkter, glass og glassvarer Produksjon av mineralske produkter ellers Produksjon av metaller Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer Produksjon av ikke-jernholdige metaller Produksjon av verkstedprodukter Produksjon av metallvarer Produksjon av maskiner Produksjon av elektriske apparater og materiell Produksjon av transportmidler Produksjon av tekniske og vitenskapelige instrumenter, fotoartikler og optiske artikler Industriproduksjon ellers KRAFTFORSYNING

26 25 PRODUKSJONSINDEKS = 100 Produksjonsindeks for ol jeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning _...Sesongjustert indeks for ol jeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning r Agi t it i t 1 4 A V gli Y i t T t If i I ti ii it i çs..c ' JFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND Produksjonsindeks for industri Sesongjustert indeks for industri A r A i x i, i l I , \! 1 I is 110 V ! I JFMAMJJ ASONDJ FAMJJA SONS.T 7N1AnJJ ASOND JP' nam,tja SONS

27 26 (SU nr. 40, 1988) BYGGEVIRKSOMHETEN I AUGUST 1988 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 35, 1988) I årets åtte forste måneder ble det satt i gang arbeid med 5,5 mill. m 2 bruksareal, viser Statistisk Sentralbyrås månedlige byggearealstatistikk. Dette er 3,9 prosent mindre enn i samme periode i Det ble fullfort 6,0 mill. m 2 bruksareal, som er 8,3 prosent mer enn i Det er hittil i år igangsatt boliger (leiligheter og hybler) mot i fjor, en Okning på 0,6 prosent. Det ble igangsatt boliger i august Dette er 0,5 prosent farre enn i august Ved utgangen av august 1988 var det boliger under arbeid, som er om lag det samme som ved utgangen av august Tallet på fullftrte boliger hittil i 1988 er mot i 1987, en dkning på 4,7 prosent. I august 1988 ble det fullfort boliger, som er 0,6 prosent flere enn i august For andre bygg (unntatt bygg for jordbruk, skogbruk og fiske) ble det i årets åtte forste måneder satt i gang arbeid med 2,6 mill. m 2 bruksareal, en dkning på 2,1 prosent fra Det ble igangsatt m 2 bruksareal i august Dette er 34,0 prosent mer enn i august Ved utgangen av august 1988 var det 5,6 mill m 2 bruksareal under arbeid i andre bygg, som er om lag det samme som ved utgangen av august I perioden januar-august 1988 ble det fullfort 2,7 mill. m 2 bruksareal i andre bygg, en Okning pa 17,7 prosent fra I august 1988 ble det fullfort m 2 bruksareal, som er 2,0 prosent mer enn i august 1987.

28 27 Tabell 1. Byggevirksomheten i august. Bygg. 30 m 2 og over BOLIGER Antall 11 Bygg satt i gang Bygg i Bygg fullfort arbeid August Januar- Pr. 31. August Januaraugust august august Bruksareal til boliger 1000 m ANDRE BYGG Bruksareal til annet enn bolig 1) H Bergverksdrift og industri Varehandel, bank, finans og forsikring Hotell- og restaurant virksomhet Offentlig H administrasjon H Undervisning og forskning Helse- og veterinærvesen Annen virksomhet 1) BOLIGER OG ANDRE BYGG Bruksareal i alt 1) 1) Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. H Tabell 2. Bygg satt i gang januar-august. Bygg. 30m 2 og over. Fylke Bruksareal Tallet på Bruksareal til annet boliger til bolig enn bolig 1) Bruksareal i alt 1) m 2 I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sr -TrOndelag Nord-Trdndelag Nordland Troms Finnmark ) Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske.

29 Tabell 3. Bygg i arbeid pr. 31. august. Bygg. 30 m 2 og over. Fylke 28 Bruksareal Tallet på Bruksareal til annet Bruksareal i boliger til bolig enn bolig 1) alt 1) m 2 I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland ; Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Ser-Trendelag Nord-Trendelag Nordland Troms Finnmark ) Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. Tabell 4. Bygg fullfert januar-august. Bygg. 30 m 2 og over. Fylke Bruksareal Tallet pa Bruksareal til annet boliger til bolig enn bolig 1) Bruksareal i alt 1) on m2 I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Sr-Trendelag Nord-Trendelag Nordland Troms Finnmark ) Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske.

30 2 9 Tabell 5. Byggevirksomheten i august. Bygg. 60 m' og over Bygg satt i gang Bygg i Bygg fullfort arbeid August Januar- Pr. 31. August Januaraugust august august BOLIGER Antall LI Bruksareal til boliger 1000 m' ANDRE BYGG Bruksareal til annet enn bolig 1) , Bergverksdrift og industri Varehandel, bank, finans og forsikring Hotell- og restaurantvirksomhet Offentlig administrasjon Undervisning og forskning Helse- og veterinærvesen Annen virksomhet 1) BOLIGER OG ANDRE BYGG Bruksareal i alt 1) , ) Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. Tabell 6. Bygg satt i gang januar-august. Bygg. 60 m' og over. Fylke Tallet på boliger Bruksareal til bolig Bruksareal til annet enn bolig 1) Bruksareal i alt 1) I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark ) Tallene omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. i 000