23. april Nr. 17/80 INNHOLD

Transkript

1 23. april 1980 Nr. 17/80 INNHOLD Aktuelle konjunkturtall for Norge Utenrikshandelen i mars og januar-mars Foreløpige tall Konsumprisindeksen pr. 15. mars 1980 Engrosprisindeksen for mars 1980 Produsentprisindeksen for mars 1980 Nasjonalregnskap Reviderte tall Kommunestyrevalget Større valgdeltaking blant de yngste førstegangsvelgerne (18-19 år) enn blant de eldste (20-21 år) Kommunestyrevalget Høyre det største partiet blant førstegangsvelgerne Statistisk Sentralbyrås arbeid med energistatistikk og energimodeller Ressursregnskap - Prøveregnskap for skog Ressursrekneskap - Prøverekneskap for fisk Veitrafikkulykker med personskade i mars 1980 Skipsopplegg pr. 31. mars 1980 Innreise i mars 1980 Overnattingsstatistikk for herberger m.v. Sommersesongen 1979 Alkoholkonsumet i 1979 Lakse- og sjøaurefiske Førebels tal Personvern og datasikring Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 2, 1980 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i mars og hittil i april 1980 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra de tt e heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået,

2 SU 16x (SU nr. 17, 1980) Aktuelle konjunkturtall for Norge Arbeidsmarkedet: Prosentvis endring fra samme Prosentvis endring fra samme periode ett år tidligeremåned ett år tidligere Juni-aug. Sept.-nov. Des.-feb.Des. Jan. Feb. 1979/ /80 Arbeidsløyse i alt 2) Av dette: Industri, bygge- og anleggsvirksomhet Ledige plasser2 ) Stramhetsindikator 1) Industriproduksjon: Industri 3,5 2,6 2,5-0,3 4,4 3,3 Bergverk, industri og kraftforsyning 9,3 8,7 14,2 10,7 14,9 16,6 Produksjon etter anvendelse: Eksport 12,3 10,6 17,9 15,4 18,7 19,3 Konsum 2,6 2,8 1,2-1,5 3,0 2,1 Investering 8,7 7,8 7,7 3,7 8,7 10,3 Vareinnsats i bygg og anlegg 1,9 3,6 4,5 2,4 5,0 5,7 Vareinnsats ellers 10,0 7,7 5,1 2,2 6,4 6,4 Byggevirksomhet: Bygg satt i gang, boliger Bygg sdlt i gang, industribygg Bygg under arbeid, boliger Bygg under arbeid, industribygg Detaljomsetning: I alt Utenrikshandel: Eksportverdi, medl-. nye skip Importverdi, uten skip Innførselsoverskott i alt 3) Eks portvolum, uten skip4) e. e RiOrtvolum, uten skip4) Sjofa;.-t: Turfrakter, tørrlastskip Turfrakter, tankskip Skip i opplag Penger og kreditt: Forretningsbankenes innenlandske ut-.), lån til andre enn finansinstitusjoner) / Forretningsbankenes beholdning av primære likvider 3) Priser: Eksportpriser, uten skip4) Importpriser, uten skip4) e. Bytteforhold, uten skip4) Konsumprisindeks Aksjeindeks 2) ) Registrerte ledige plasser i løpet av perioden (medregnet beholdning ved periodens begynnelse) i prosent av det tilsvarende antall arbeidssøkende. 2) Gjelder periodene juli-sept., okt.-des., jan.-mars. 3) Gjelder periodene mai-juli, aug.-okt., nov.-jan. 4) Gjelder periodene april-juni, juli-sept., okt.-des.

3 SU 4x (SU nr. 17, 1980) UTENRIKSHANDELEN.I MARS OG JANUAR-MARS FORELØPIGE TALL Verdien av utenrikshandelen uten skip i mars 1980 viste en innførsel på mill.kr og en utførsel på mill.kr, ifølge Statistisk Sentralbyrås forelopige oppgaver. I mars 1979 wir tallene henholdsvis og mill.kr. Holdes skip, bore- og produksjonsplattformer m.v., og for eksport dessuten råolje og gass utenfor, var import- og eksportverdien og mill.kr i mars 1980, mot henholdsvis og mill.kr i mars I januar-mars 1980 var innførselen uten skip mill.kr og uten skip, bore- og produksjonsplattformer m.v mill.kr. I samme tidsrom 1979 var tallene mill.kr og mill.kr. Eksportverdien uten skip var mill.kr i januar-mars 1980 og uten både skip, bore- og produksjonsplattformer m.v., råolje og gass mill.kr, mot henholdsvis og mill.kr i de samme måneder i Verdien av utført Nordsjøolje var i mars mill.kr og i januar-mars mill.kr, mot 807 mill.kr og mill.kr i Verdien av gass utført fra Ekofisk og Frigg er for mars beregnet til 834 mill.kr og for januarmars til mill.kr, mot henholdsvis 612 mill.kr og mill.kr i Sesongkorrigerte tall for januar-mars 1980 uten skip, bore- og produksjonsplattformer m.v., og for utførsel også uten råolje og gass, viste en oppgang for importverdien og eksportverdien på henholdsvis 7,2 og 10,8 prosent sammenliknet med foregående tremånedersperiode. Tabelloversikt. Mill.kr Mars Endring Januar-mars pst Endring pst. 1. Innførsel uten skip , ,7 2. Innførsel uten skip, bore- og produksjonsplattformer m v , ,8 3. Utførsel uten skip , ,1 4. Utforsel uten skip, råolje, gass og bore- og produksjonsplattformer m.v , ,4 5. Innførselsoverskott uten skip (1-3) , Innførselsoverskot; uten skip, råolje, gass, bore- og produksjonsplattformer m.v. (2-4) , ,7

4 SU 2.1 (SU nr. 17, 1980) KONSUMPRISINDEKSEN PR. 15. MARS 1980 (1974 = 100) Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. mars 1980 viste en stigning på 1,5 prosent fra 15. februar. Indekstallene var henholdsvis 160,9 og 158,5. Fra mars 1979 til mars 1980 steg konsumprisindeksen med 8,6 prosent, og i gjennomsnitt for de tre første månedene i år var indeksen 7,4 prosent høyere enn i tilsvarende periode i Indeksen for konsumgruppen matvarer steg med 1,2 prosent fra februar til mars i Sr og for drikkevarer og tobakk med 0,3 prosent. For gruppen klær og skotøy steg indeksen med 2,6 prosent, for bolig, lys og brensel med 2,7 prosent og for møbler og husholdningsartikler med 2,1 prosent. Indekstallet for helsepleie steg med 0,1 prosent, for reiser og transport med 1,3 prosent og for fritidssysler og utdanning med 1,9 prosent. Indeksen for gruppen andre varer og tjenester falt med 0,3 prosent. Konsumprisindeks 1974 = 100 Mars 1980 Endring i prosent Feb Mars Jan.-mars mars 1980 mars 1980 jan.-mars 1980 Total 160,9 1,5 8,6 7,4 Matvarer 157 1,2 5,9 5,2 Drikkevarer og tobakk 153 0,3 1,4 1,3 Klær og skotøy 155 2,6 8,8 7,9 Bolig, lys og brensel 166 2,7 10,0 8,3 Møbler og husholdningsartikler 164 2,1 13,3 10,8 Helespleie 156 0,1 2,6 2,7 Reiser og transport 167 1,3 9,4 8,8 Fritidssysler og utdanning 148 1,9 6,7 4,7 Andre varer og tjenester 179-0,3 15,6 14,0

5 SL Konsumprisindeks, 1974 = 100 Tabell 1. Varer og tjenester etter konsumgruppe Vekt Feb. Mars Feb. ars 0/ Total ,0 147,6 148,2 158,5 160,9 Matvarer , , Drikkevarer og tobakk 49, Klær og skotoy 105, Bolig, lys og brensel 129, Møbler og husholdningsartikler 94, Helsepleie 23, Reiser og transport 195, Fritidssysler og utdanning 97, Andre varer og tjenester 63, Tabell 2. Varer og tjenester etter leveringssektor Vekt Feb. Mars Feb. Mars 0/ Total 1 000,0 147,6 148,2 158,5 160,9 1. Jordbruksvarer 140,1 157,1 157,4 161,3 163,7 1.1 Mindre bearbeidde 90,1 156,6 157,4 162,4 165,6 1.2 Mer bearbeidde 50,0 158,0 157,4 159,3 160,4 2. Fiskevarer 19,3 125,2 125,5 133,4 3. Andre norskproduserte konsumvarer 348,61) 145,8 162,0 164,2 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser 151,4 1 ) 157,6 175,1 176,3 3.2 Påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensm?r liedet 35, 3 1) 135,5 135,9 150,8 151,5 3.3 Påvirket verdensmarkedet pga. 1) 161,9 konkurranse fra utlandet 137,1 138,0 152,3 155,7 4. Importerte konsumvarer 248,01) 144,4 145,7 157,9 160,4 4.1 Uten norsk konkurranse 143,51) 149,4 150,3 165,1 166,0 4,2 Med norsk konkurranse 104,5) 1 137,1 139,0 148,0 152,7 5. Husleie 66,4 132,8 133,4 134,5 140,4 6. Andre tjenester 177,6 155,6 155,8 162,0 163,4 6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 56,7 166,2 166,7 169,0 169,7 6.2 Også med andre viktige priskomponenter 120,9 150,6 150,7 158,7 160,4 1) Reviderte vekter i la:3 133,9 Tabell 3. Prisindeks for detaljhandel - konsumprisindeksen gruppert etter næring = 100 Vekt Feb. Mars Feb. Mars 0/ Total 699, Detaljh. med nærings- og nytelsesmidler 327, Detaljh. med beklednings- og tekstilvarer 114, Detaljh. med møbler og innbo 59, Detaljh. med jern- og fargevarer, glass, steintøy, sportsartikler 20, Detaljh. med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer 14, Detaljh. med motorkjøretøyer og bensin 123, Detaljh. ellers 40,

6 SU 2.3x

7 SU 6x (SU nr. 17, 1980) ENGROSPRISINDEKSEN FOR MARS 1980 (1977 = 100) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands) viste en stigning på 1,4 prosent fra februar til mars Indekstallene var henholdsvis 125 og 127. Fra mars 1979 til mars 1980 steg engrosprisindeksen med 14,4 prosent. Indeksen for hovedgruppen brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft m.v. steg med 2,1 prosent fra februar til mars I samme tidsrom steg indeksen for matvarer og levende dyr med 1,9 prosent, for maskiner og transportmidler med 1,7 prosent og for forskjellige ferdigvarer med 1,4 prosent. Indeksen for hver av de to gruppene råvarer, ikke spiselige og bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale steg med 0,9 prosent. Indeksen for kjemikalier steg med 0,7 prosent og for dyrefett, plantefett og voks med 0,3 prosent. Fra mars 1979 til mars 1980 viste varer til konsum 9,8 prosent stigning, varer til investering 7,7 prosent stigning og varer til vareinnsats i bygg og anlegg 10,4 prosent stigning. Engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands) 1977 = 100 Endring i prosent Vekt Mars 0/ Febr Jan.-mars Mars mars 1980 jan.-mars 1980 mars 1980 T o t a , ,4 14,1 14,4 Matvarer og levende dyr 210, ,9 6,0 7,4 Drikkevarer og tobakk 20, ,0 2,2 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 94, ,9 12,2 12,1 Brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft m v 128, ,1 44,4 41,9 Dyre- og plantefett, voks 5, ,3 3,5 1,2 Kjemikalier 64, ,7 17,3 17,3 Bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale 217, ,9 10,5 11,0 Maskiner og transportmidler 157, ,7 7,3 8,1 Forskjellige ferdigvarer 95, ,4 11,5 12,4 Engrosprisindeks etter visse anvendelser: Konsum 226, ,2 9,2 9,8 Investering 81, ,4 6,9 7,7 Vareinnsats i bygg og anlegg 102, ,8 9,2 10,4

8 SU 7x (SU nr. 17, 1980) PRODUSENTPRISINDEKSEN FOR MARS 1980 (1977 = 100) Statistisk Sentralbyrås prisindeks for produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsynin produsentprisindeksen, steg med 1,2 prosent fra februar til mars Indekstallene var henholdsvis 122 og 123. Fra mars 1979 til mars 1980 steg produsentprisindeksen med 13,8 prosent. For bergverksdrift steg indeksen med 1,9 prosent fra februar til mars, for industri med 1,2 prosent, mens indeksen for kraftforsyning falt med 0,1 prosent. Fra mars 1979 til mars 1980 steg indeksen for bergverksdrift med 47,2 prosent, for industri med 12,8 prosent og for kraftforsyning med 11,5 prosent. Produsentprisindeksen for mars 1980 (1977 = 100) Endring i prosent Mars 1980 Febr Jan.-mars Mars mars 1980 jan.-mars 1980 mars 1980 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 123 1,2 12,8 13,8 BERGVERKSDRIFT 152 1,9 45,5 47,2 Bryting og utvinning av malm 133 _ 30,0 30,3 INDUSTRI 121 1,3 12,0 12,8 Prod. av næringsmidler, drikkevarer og tobakk 115 1,5 3,1 4,3 Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 116 0,5 7,0 7,3 Prod. av trevarer 114 0,6 8,0 8,6 Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet 109 0,5 6,8 7,0 Prod. av kjem. prod., mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 137 2,5 26,6 27,8 Prod. av mineralske produkter 116 1,4 6,8 8,9 Prod. av metaller 138-0,4 27,7 26,5 Prod. av verkstedprodukter 117 2,7 7,0 8,7 KRAFTFORSYNING 133-0,1 10,5 11,5

9 Sti 5.1 (SU nr. 17, 1980) NASJONALREGNSKAP REVIDERTE TALL Revisjon av nasjonalregnskapstallene for 1979 har fort til endringer fra de forste foreløpige tall som ble offentliggjort i 'økonomisk utsyn over året 1979" fra Statistisk Sentralbyrd. Tallene "Økonomisk utsyn" bygde på statistikk for de ni-ti forste måneder av året, mens de reviderte tall bygger på måneds- og kvartalsstatistikk for hele året. Videre foreligger nå reviderte tall for statens bevilgningsregnskap og for trygdeforvaltningen for Som en følge av ny statistikk er også enkelte av tallene for 1978 rettet. Tallene viser en økning i bruttonasjonalproduktet i faste priser på 3,2 Prosent fra 1978 til 1979 mot tidligere anslått 3,7 prosent. Regnet uten oljevirksomheten i Nordsjøen var veksten i bruttonasjonalproduktet 1,4 prosent i Privat konsum økte med 0,7 prosent. Varekonsumet gikk ned med 0,4 prosent, mens konsumet av tjenester viste en økning Da 4,4 prosent. Offentlig konsum gikk opp med 2,2 prosent. De samlede bruttoinvesteringer i fast kapital gikk ned med 8,7 prosent. Eksporten gikk ned i volum med 0,4 prosent, og importen gikk ned med 1,5 prosent. Anslagene gitt i "økonomisk utsyn" viste økning på henholdsvis 5,9 og 1,0 prosent. Regnet i løpende priser var bruttonasjonalproduktet mill.kr i økningen fra 1978 var på mill.kr. Bruttonasjonalproduktet pr. innbygger var i kr og i kr. Det private konsum steg fra 1978 til 1979 med mill.kr til mill.kr. Offentlig konsum steg fra 1978 til 1979 med mill.kr til mill.kr. Bruttoinvesteringene i fast kapital gikk ned med mill.kr til mill.kr. De reviderte tallene viser at nasjonalformuen økte med 23,9 milliarder kroner i Dette er 1,8 milli arder høyere enn tidligere anslag. Den samlede private og offentlige sparingen i prosent av disponibel inntekt for Norge økte fra 9,1 prosent i 1978 til 12,9 prosent i Selv om en har bedre grunnmateriale for utarbeiding av nasjonalregnskapet for 1979 nå enn da "Økonomisk utsyn" ble utgitt, er det fortsatt stor usikkerhet i anslagene fordi viktig statistikk fremdeles mangler. Usikkerheten er spesielt stor når det gjelder driftsresultatet og fordelingen av dette på næringer,

10 SU 5.2 Nasjonalregnskap * 1979* A. Nasjonalprodukt etter anvendelse. Mill.kr Privat konsum Offentlig konsum Sivilt Militært Bruttoinvestering Aktiverte utgifter til oljeboring og oljeleting, olje- og gassrørledninger Andre anlegg, bygninger Skip og båter Annet transportmateriell Oljeborerigger og -skip, oljeutvinningsplattformer mv Maskiner, redskap, inventar ellers Lagerendring Eksportoverskott Eksport Import Bruttonasjonalprodukt Kapitalslit Aktiverte utgifter til oljeboring og oljeleting, olje- og gassrorledninger Andre anlegg, bygninger Skip og båter Annet transportmateriell Oljeborerigger og -skip, oljeutvinningsplattforrrer mv Maskiner, redskap, inventar ellers Nettonasjonalprodukt B. Nasjonalprodukt etter anvendelse. Prosentvis fordeling Privat konsum 52,2 52,4 54,2 51,2 49,0 Offentlig konsum 19,3 20,0 20,2 20,5 19,7 Sivilt Militært 16,1 16,9 17,2 17,5 16,8 3,2 3,1 3,0 3,0 2,9 Bruttoinvestering 35,2 37,1 36,3 29,1 29,0 Aktiverte utgifter til oljeboring og oljeleting, olje- og gassrorledninger 2,6 3,2 2,6 1,7 1,4 Andre anlegg, bygninger 15,7 15,3 15,9 16,2 14,7 Skip og båter 4,6 5,5 3,9 1,8 1,6 Annet transportmateriell 1,9 2,2 2,4 2,0 1,9 Oljeborerigger og -skip, oljeutvinningsplattformer mv. 2,5 3,1 4,5 2,9 1,3 Maskiner, redskap, inventar ellers 6,9 7,0 7,8 7,2 6,4 Lagerendring 1,0 0,8-0,8-2,7 1,7 Eksportoverskott -6,7-0,8-9,5-10,7 2,3 Eksport 41,8 41,1 39,8 41,3 45,1 - Import 48,5 50,6 50,5 42,1 42,8 Bruttonasjonalprodukt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kapitalslit 14,2 15,416,2 16,8 16,3 Aktiverte utgifter til oljeboring og oljeleting, olje- og gassrorledninger 0,5 0,8 0,9 1,0 1,0 Andre anlegg, bygninger 4,2 4,1 4,2 4,1 4,0 Skip og båter 3,4 3,9 3,9 3,5 3,1 Annet transportmateriell 2,0 2,2 2,4 2,9 2,8 Oljeborerigger og -skip, oljeutvinningsplattformer mv. 0,4 0,6 0,9 1,1 1,2 Maskiner, redskap, inventar ellers 3,7 3,8 3,9 4,2 4,2 Nettonasjonalprodukt 85,8 84,6 83,8 83,2 83,7

11 SU 5.3 Nasjonal regnskap ( forts.) ' * 1979* C. Bruttonasjonalprodukt etter næring. Mill.kr Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst Olje- og gassutvinning Bergverksdrift ellers Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdrift Sjøtransport Annen samferdsel (medr. rørtransport) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikring Forretningsmessig tjenesteyting Eiendomsdrift Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Korreksjonsposterl) Alle næringer Fordelt på Bedrifter Stats- og trygdeforvaltning Kommuneforvaltning Fordelt på 2 ) Skjermede næringer Utekonkurrerende næringer Hjemmekonkurrerende næringer Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass D. Privat konsum. Mill.kr Matvarer Drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Transport, post- og teletjenester Fritidssysler og utdanning Annet konsum Spesifisert konsum Korreksjonsposter3) Privat konsum ) Avgifter på import, refusjon av merverdiavgift på nyinvesteringer, investeringsavgift, korreksjon for frie banktjenester. 2) Utekonkurrerende næringer: Malm- og kullgruver, utenriks sjøfart, lufttransport, oljeboring og utekonkurrerende industrigrupper (del av produksjon av næringsmidler, treforedling utenom produksjon av emballasje o.l., kjemiske råvarer, raffinering av jordolje, produksjon, men ikke valsing og støping av metaller). Hjemmekonkurrerende næringer: Skogbruk, fiske og fangst og hjemmekonkurrerende industri (del av produksjon av næringsmidler, produksjon av tobakksvarer, tekstilvarer, klær, lær, lærvarer, skotøy, møbler og innredninger av tre, kjemisk-tekniske produkter, jordolje- og kullprodukter, gummiprodukter og plastvarer, keramikk, glass og glassvarer, valsing og støping av metaller, produksjon av metallvarer utenom metallkonstruksjoner, maskiner utenom reparasjon av maskiner, elektriske apparater og materiell, bygging av fartøyer, produksjon av andre transportmi dler utenom jernbane- og sporvognsmateri el 1, annen i ndustriproduksjon). Skjermede næringer omfatter resten av næringsgruppene, men ikke utvinning og rørtransport av råolje og naturgass. 3) Omfatter nordmenns konsum i utlandet minus utlendingers konsum av de spesifiserte poster.

12 SU 5.4 Nasjonal regnskap (forts. ) * 1979* E. Bruttoinvestering i fast kapital etter næring. Mi 11.kr Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst Utvinning av råolje og naturgass Bergverksdrift ellers Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet unnt. oljeboring Oljeboring Varehandel, hotell- og restaurantdrift, forretningsbygg Hjelpevirksomhet for landtransport, veier Olje- og gasstransport med ror Sjøtransport Annen samferdsel unnt. rørtransport av olje og gass Bank- og finansieringsvirksomhet, forsi kring Boliger Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Bruttoinvestering i fast kapital Private bedrifter Offentlige bedrifter Stats- og trygdeforvaltning ( Kommuneforval tni ng F. Faktorinntekt etter næring. Mill.kr Nettonasjonalprodukt Indirekte skatter') Subsi di erl Faktori nntekt Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst Olje- og gassutvinning Bergverksdrift el lers Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdrift Sjøtransport Annen samferdsel (medr. rørtransport) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikring Forretningsmessig tjenesteyting Eiendomsdrift Hl Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Korreksjonsposter2) Alle næringer Fordelt på Bedrifter Stats- og trygdeforvaltning Kommuneforvaltning Fordelt på 2 ) Skjermede næringer Utekonkurrerende næringer Hjemmekonkurrerende næringer Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass ) Se note 2, tabell L. 2) Se noter til tabell C.

13 su 5.5 Nasjonal regnskap (forts.) * 1979* G. Lønnskostnader etter næring. Mill.kr Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst Olje- og gassutvinning Bergverksdrift ellers Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdrift Sjøtransport Annen samferdsel (medr. rørtransport) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikring Forretningsmessig tjenesteyting Eiendomsdrift Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Alle næringer Fordelt på Bedrifter Stats- og trygdeforvaltning Kommuneforvaltning Fordelt pål) Skjermede næringer Utekonkurrerende næringer Hjemmekonkurrerende næringer Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass ) H. Driftsresultat inntekt av kapital og av eget arbeid) etter næring. Mill.kr i Jordbruk Skogbruk Fiske og fangt Olje- og gassutvinning Bergverksdrift ellers Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdrift Sjøtransport Annen samferdsel (medr. rørtransport) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikring Forretningsmessig tjenesteyting Eiendomsdrift Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Korreksjonsposter 3) Alle næringer Fordelt på Bedrifter Stats- og trygdeforvaltning Kommuneforval tning Fordelt på') Skjermede næringer Utekonkurrerende næringer Hjemmekonkurrerende næringer Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass ) Se note 2, tabell C. 2) Tallene for 1979 er svært usikre, spesielt gjelder dette for industri, varehandel, bygge- og anleggsvirksomhet og enkelte tjenesteytende næringer. 3) Korreksjon frie banktjenester.

14 SU 5.6 Nasjonal regnskap (forts. ) * 1979* I. økning i nasjonalformuen. Mill.kr Privat kapitaltilvekst Offentlig kapi talti 1 vekst I ) økning nasjonalformuen Innenlandsk nettoinvestering Netto nedgang (+) eller økning (-) i Norges nettogjeld til utlandet 2 ) J. Faktorinntekt etter inntektstype. Mill.kr Privat inntekt av arbeid og kapital Lønnskostnader Lønn 3) Arbeidsgiveravgift til folketrygden mv Selvstendiges inntekt av jordbruk, skogbruk mv. og fiske mv Inntekt av boliger Personlige renteinntekter (netto) Annen privat inntekt av arbeid og kapital Offentlig nettoinntekt av kapital Renter, aksjeutbytter og inntektsført overskott av statlige foretak4) Skatt på statlige foretak Kapitaltilvekst i statlige foretak Utlendingers nettoinntekt av kapitalplasseringer i Norge Faktorinntekt K. Faktorinntekt etter inntektstype. Prosentvis fordeling Privat inntekt av arbeid og kapital 97,5 97,2 96,8 95,1 95,1 Lønn 3) 66,4 68,5 70,0 68,0 63,9 Arbeidsgiveravgift ti 1 folketrygden mv. 11,6 11,5 11,8 11,6 10,9 Selvstendiges inntekt av jordbruk, skogbruk mv. og fiske mv. 4,5 5,1 5,7 5,1 4,6 Inntekt av boliger 1,7 1,4 1,4 1,5 1,4 Personlige renteinntekter (netto) 1,9 2,1 2,4 2,8 2,9 Annen privat inntekt av arbeid og kapital 11,4 8,6 5,5 6,1 11,4 Offentlig nettoinntekt av kapital 0,8 0,3-0,2 0,3-0,3 Utlendingers nettoinntekt av kapitalplasseringer i Norge 1,7 2,5 3,4 4,6 5,2 Faktorinntekt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1) Kapitaltilvekst i offentlig forvaltning og offentlige foretak. 2) Her satt lik overskott på driftsregnskapet overfor utlandet. 3) Kontant og in natura, medregnet sosiale ytelser. 4) Medregnet driftsresultat i kommuneforetak.

15 SU 5.7 Nasjonal regnskap (forts.) * 1979* L. Offentl i g_ forvaltni n3s 1 ) inntekter o9 utgi fter 2). Mi 11.kr INNTEKTER Formuesinntekt Di rekte skatter og trygdepremier Indirekte skatter medregnet kompensert merverdiavgift på matvarer Indirekte skatter fratrukket kompensert merverdiavgift på matvarer Kompensert merverdiavgift på matvarer Overføringer fra private konsumenter 3) Stønader fra utlandet Inntekter i alt Herav: Skatter og avgifter på olje- og gassutvinning UTGIFTER Renteutgifter Stønader til private konsumenter Subsidier medregnet kompensert merverdiavgift på matvarer Subsidier fratrukket kompensert merverdi avgi ft på matvarer Kompensert merverdiavgift på matvarer Stønader til utlandet Offentlig konsum Kapitaltilvekst Utgifter i alt M. Private inntekter og utgifter. Mill.kr INNTEKTER Privat inntekt av arbeid og kapital 4 ) Stønader fra det offentlige 5 ) Stønader fra utlandet Inntekter i alt UTGIFTER Di rekte skatter og trygdepremier6 ) Overføringer til det offentlige 3) Stønader til utlandet Privat konsum Privat kapi talti 1 veks t Utgifter i alt ) Medregnet kommuneforetak. 2) I denne tabell og ellers i nasjonalregnskapet er skatter, avgifter, subsidier og stønader i prinsippet registrert med de i året påløpne (i motsetning til innbetalte) beløp. Tallene for offentlige inntekter og utgifter i nasjonalregnskapet avviker derfor fra tallene i de offentlige regnskaper. 3) Bøter, inndragninger mv. betalt av private konsumenter. 4) For spesifikasjon, se tabell J. 5) Inkluderer ytelser fra sosiale trygder. 6) Unntatt skatter fra offentlige foretak.

16 SU 5.8 Nasjonalregnskap (forts.) * 1979* N. Dis onibel inntekt for Norge. Mill.kr Nettonasjonalprodukt Stønader til utlandet, netto Utlendingers inntekt av kapital Disponibel inntekt for Norge Privat disponibel inntekt Offentlig disponibel inntektl) O. Utenriksregnskap. Mill.kr VARER OG TJENESTER Eksport Varer Råolje og naturgass fra Nordsjøen Skip, nybygde Skip, eldre Oljeplattformer, nybygde Oljeplattformer, eldre Direkte eksport ved oljevirksomhet 2) Andre varer Tjenester Brutto frakter ved skipsfart Brutto inntekter ved oljeboring Eksport av rørtjenester Reisetrafikk Andre tjenester I alt Import Varer Skip, nybygde Skip, eldre Oljeplattformer, nybygde Oljeplattformer, eldre Direkte import ved oljevirksomhet Andre varer Tjenester Brutto utgifter ved skipsfart 3) Brutto utgifter ved oljeboring Direkte import ved annen oljevirksomhet Reisetrafikk Andre tjenester I alt Eksportoverskott ) Medregnet kapitaltilvekst i statlige foretak. 2) Korreksjonspost for delte olje- og gassfelt. 3) Medregnet ombygginger og ekstraordinære reparasjoner.

17 SU 5.9 Nasjonal regnskap (forts. ) * 1979* 0. Utenri ksregnskap _Vorts.. Mi 11. kr RENTER OG STØNADER Fra utlandet Renter Aksjeutbytte mv Stønader I al t Til utlandet Renter Aksjeutbytte mv Stønader I al t Rente- og stønadsoverskott Overskott på driftsregnskapet Netto endring i internasjonale reserver og andre valutabeholdninger og lånegjeld ikke forårsaket av transaksjoner Nedgang i Norges nettogjeld til utlandet KAPITALREGNSKAP Netto inngang, langsiktige kapitaltransaksjoner Netto inngang, kjente kortsiktige kapitaltransaksjoner Netto inngang, andre kortsiktige kapitaltransaksjoner og statistiske feil Netto kapitaltransaksjoner i alt Netto endringer i fordringer og gjeld forårsaket av valutakursendringer mv Oppgang i Norges r2ftf-)çijeld til utlandet P. Sysselsetting etter næring årsverk Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst Olje- og gassutvinning Bergverksdrift el lers Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdrift Sjøtransport Annen samferdsel (medr. rørtransport) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikring Forretningsmessig tjenesteyting Eiendomsdrift Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Alle næringer Fordel t på Bedrifter Stats- og trygdeforvaltning Kommuneforvaltning Fordelt pål) Skjermede næringer Utekonkurrerende næringer Hjemmekonkurrerende næringer Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass Årsverk utført av lønnstakere Årsverk utført av selvstendige ) Se note 2, tabell C.

18 Nasjonal regnskap ( forts. ) * 1979* Q. Bruttonasjonalprodukt etter næring. I 1975-priser. Mi 11.kr Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst Olje- og gassutvinning Bergverksdrift ellers Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdrift Sjøtransport Annen samferdsel (medr. rørtransport) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikring Forretningsmessig tjenesteyting Eiendomsdrift Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Korreksjonsposterl) Alle næringer Fordelt på Bedrifter Stats- og trygdeforvaltning Kommuneforval tni ng Fordelt pål) Skjermede næringer Utekonkurrerende næringer Hjemmekonkurrerende næringer Utvinning og rørtransport av råolje og naturgass R. Privat konsum. I 1975-priser. Mill.kr Matvarer Drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Transport, post- og teletjenester Fritidssysler og utdanning Annet konsum Spesifisert konsum Korreksjonsposter2 ) Privat konsum ) Se noter til tabell C. 2) Se note 3, tabell D.

19 SU 5.11 Nasjonal regnskap (forts. ) * 1979* S. Bruttoinvestering i fast kapital etter næring. I 1975-priser. Mi 1 1.kr Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst Utvinning av råolje og naturgass Bergverksdrift ellers Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet unnt. oljeboring Oljeboring Varehandel, hotell, restaurantdrift, forretningsbygg Hjelpevirksomhet for landtransport, veier Olje- og gasstransport med rør Sjøtransport Annen samferdsel unnt. rørtransport av olje og gass Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikring Boliger Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Bruttoinvestering i fast kapital Private bedrifter Offentlige bedrifter Stats- og trygdeforvaltning Kommuneforvaltning T. Nasjonalprodukt etter anvendelse. I 1975-priser. Mill.kr Privat konsum Offentlig konsum Sivilt Militært Bruttoinvestering Aktiverte utgifter til oljeboring og oljeleting, olje- og gassrørledninger Andre anlegg, bygninger Skip og båter Annet transportmateriell Oljeborerigger og -skip, oljeutvinningsplattformer mv Maskiner, redskap, inventar ellers Lagerendring Eksportoverskott Eksport Import Bruttonasjonalprodukt Kapitalslit Aktiverte utgifter til oljeboring og oljeleting, olje- og gassrørledninger Andre anlegg, bygninger Skip og båter Annet transportmateriell Oljeborerigger og -skip, oljeutvinningsplattformer mv Maskiner, redskap, inventar ellers Nettonasjonalprodukt

20 SU 5.12x Nasjonal regnskap (forts.) * 1979* U. Nasjonalprodukt etter anvendelse priser. Vekstrater Privat konsum 4,9 6,1 6,9-3,8 0,7 Offentlig konsum 6,4 7,4 4,9 5,0 2,2 Sivilt 6,1 8,7 5,9 5,4 2,1 Militært 7,9 0,5-0,1 2,5 2,7 Bruttoinvestering 9,1 9,9-2,2-1 8,4 7,2 Aktiverte utgifter til oljeboring og oljeleting, olje- og gassrarledninger 14,4 36,6-1 8,5-33,7-19,9 Andre anlegg, bygninger 6,3 2,6 6,8 7,3-3,4 Skip og båter 22,613,0-42,6-76,8 44,4 Annet transportmateriell -3,313,6 19,2-30,2 5,0 Oljeborerigger og -skip, oljeutvinningsplattformer mv.24,9 30,4 44,5-32,2-56,2 Maskiner, redskap, inventar ellers 22,4 7,2 17,1-8,6-7,2 Lagerendring.. Eksportoverskott Eksport 3,0 11,3 3,6 8,7-0,4 - Import 5,4 12,3 3,4-13,5-1,5 Bruttonasjonalprodukt 5,5 6,8 3,6 3,3 3,2 Kapitalslit 4,0 12,9 8,1 4,0 2,5 Aktiverte utgifter til oljeboring og oljeleting, olje- og gassrørledninger -31,9 78,5 21,6 1,6 5,6 Andre anlegg, bygninger 4,2 3,9 4,1 4,2 3,9 Skip og båter -0,5 17,0 0,1-3,9-3,1 Annet transportmateriell 8,5 10,3 12,5 5,4-0,6 Oljeborerigger og -skip, oljeutvinningsplattformer mv. 63,8 51,0 47,6 22,5 8,0 Maskiner, redskap, inventar ellers 8,5 7,8 8,4 6,8 5,4 Nettonasjonalprodukt 5,8 5,8 2,8 3,1 3,3 V. Nasjonalprodukt etter anvendelse. Prisindekser. Prosentvis endring fra foregående år Privat konsum 12,0 8,7 8,6 8,8 4,9 Offentlig konsum 13,5 10,6 8,0 7,5 3,9 Sivilt 13,8 10,6 7,9 7,5 3,7 Militært 12,2 10,9 8,6 6,9 5,1 Bruttoinvestering 10,0 10,2 12,2 9,1 2,4 Aktiverte utgifter til oljeboring og oljeleting, olje- og gassrørledninger 11,0 4,9 10,2 11,9 14,2 Andre anlegg, bygninger 9,8 9,6 8,9 5,2 3,5 Skip og båter 54,1 20,6 39,1 116,6-30,7 Annet transportmateriell 13,4 14,7 5,2 28,3 4,0 Oljeborerigger og -skip, oljeutvinningsplattformer mv. 15,1 10,4 11,1 6,6 11,0 Maskiner, redskap, inventar ellers 7,2 8,5 7,4 11,8 5,0 Lagerendring Eksportoverskott Eksport 0,6 1,4 4,9 5,6 21,1 - Import 7,3 6,7 8,2 6,713,9 Bruttonasjonalprodukt 8,6 7,5 8,3 7,3 7,0 Kapitalslit 8,5 10,4 9,3 10,3 4,4 Aktiverte utgifter til oljeboring og oljeleting, olje- og gassrorledninger 11,2 4,1 11,0 11,3 12,4 Andre anlegg, bygninger 10,9 9,5 8,9 5,0 3,6 Skip og båter 4,3 12,4 11,8 3,7 1,3 Annet transportmateriell 11,514,3 8,7 30,2 3,4 Oljeborerigger og -skip, oljeutvinningsplattformer mv. 14,8 10,1 11,5 6,8 9,1 Maskiner, redskap, inventar ellers 7,4 8,5 7,1 10,9 5,9 Nettonasjonalprodukt 8,6 7,0 8,0 6,7 7,5

21 SU 13.1 (SU nr. 17, 1980) KOMMUNESTYREVALGET 1979 STORRE VALGDELTAKING BLANT DE YNGSTE FORSTEGANGSVELGERNE (18-19 AR) ENN BLANT DE ELDSTE (20-21 AR) En intervjuundersøkelse utført av Statistisk Sentralbyrå i samband med kommunestyrevalget i fjor viser at de to årsklassene som fikk stemmerett på grunn av nedsatt stemmerettsalder (18- og 19- åringene) hadde vesentlig høyere valgdeltaking enn de to andre årsklassene (20- og 21-åringene) som stemte for første gang. I utvalget var valgdeltakingen for de to gruppene henholdsvis 66 og 56 prosent. Den høyere valgdeltakingen for 18- og 19-åringene kan trolig forklares ved at det ble drevet mye opplysningsarbeid overfor denne gruppen, blant annet gjennom den videregående skolen. De eldste førstegangsvelgerne - som stort sett er ferdige med allmennutdanningen - synes ikke å ha blitt informert i samme grad. Undersøkelsen ble foretatt for blant annet å kartlegge valgatferden til førstegangsvelgerne, ettersom valget i 1979 var det første etter at stemmerettsalderen ble senket til 18 år. Undersøkelsen omfattet et representativt utvalg på personer under 75 år. Det lyktes d oppnå intervju med 32 prosent av disse. I alt 80 prosent av de personene som ble med i undersøkelsen, svarte at de hadde stemt ved kommunestyrevalget, mens tidligere publisert statistikk (oppgaver fra valgstyrene) viser en valgdeltaking for alle aldersgrupper under ett på 73 prosent. Den relativt store forskjellen mellom disse tallene skyldes at personer som det ikke oppnås intervju med gjerne har en lavere valgdeltaking enn gjennomsnittet. Det samme gjelder personer 75 år og over, som ikke var representert i utvalget. PS grunn av frafallet er det rimelig å anta at valgdeltakingen blant forstegangsvelgerne var lavere enn undersøkelsen viser. I likhet med tidligere valgundersøkelser viser også denne at de yngste velgerne har en vesentlig lavere valgdeltaking enn de andre aldersgruppene under 75 år. Forst etter 30-års alderen kommer valgdeltakingen over nivået for aldersgruppen år.

22 SU 13.2 Tabell 1. Aldersfordelingen for personer som svarte, hele utvalget og personer år i befolkningen. Prosent. Tallet Alder Ar på I alt personer Begge kjønn' ) Personer som svarte 100,0 7,8 7,5 8,1 36,2 30,4 9, Hele utvalet 100,0 8,6 8,2 8,1 35,2 29,8 10, Personer i befolkningen år 100,0 9,0 9,0 8,8 35,0 28,0 10, Menn Personer som svarte 100,0 8,2 7,3 8,1 36,4 30,2 9, Hele utvalget 100,0 9,2 8,1 8,1 35,6 29,3 9, Personer i befolkningen år 100,0 9,2 9,2 9,1 35,9 27,4 9, Kvinner Personer som svarte 100,0 7,5 7,8 8,2 36,0 30,6 10, Hele utvalget 100,0 7,9 8,4 8,0 34,9 30,4 10, Personer i befolkningen år 100,0 8,7 8,8 8,5 34,2 28,6 11, ) Medregnet uoppgitt kjønn. Tabell 2. Valgdeltaking i prosent i ulike aldersgrupper Alder Ar Alle aldrer Prosent som stemte Personer med stemmerett i utvalget e ge kjønni) Menn Kvinner I alt i) Menn Kvinner ) Medregnet uoppgitt kjønn.

23 SU 13.3x Tabell 3. Valgdeltaking i prosent i ulike aldersgrupper. Region Kjønn og alder Hele landet Akers- Oslo hus Ost- Hedfold mark og og Vest- Oppfold land Buske- Agder rud og og Tele- Rogamark land Horda- 1 and og Sogn og Fjordane More Troms og Tronde- Nord- og Roms- lag land Finndal mark Begge kjønn år " li Menn år " " " " " Kvinner år " " " " "

24 SU 14.1 (SU nr. 17, 1980) KOMMUNESTYREVALGET 1979 HØYRE DET STØRSTE PARTIET BLANT FORSTEGANGSVELGERNE En intervjuundersøkelse utført av Statistisk Sentralbyrå i samband med kommunestyrevalget i fjor viser at Høyre var det største partiet blant førstegangsvelgerne (18-21 år). Høyres overvekt i forhold til Arbeiderpartiet gjaldt bare menn. Blant kvinnelige førstegangsvelgere var de to partier like store. Selv om Høyre var det partiet som hadde størst tilslutning blant de yngste velgerne, hadde Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre en vesentlig høyere andel av sine velgere i de yngre aldersklassene enn Høyre hadde. Fremskrittspartiet hadde en sterk overvekt av mannlige velgere, mens det var flest kvinner som valgte Venstre. Kristelig Folkeparti hadde totalt sett sterkere overvekt ay kvinnelige velgere enn noe annet parti. Det var heller ikke noe annet parti som hadde så høy gjennomsnittsalder på velgerne. I utvalget var bare hver åttende Kristelig Folkeparti-velger under 30 Sr. Blant Sosialistisk Venstrepartis velgere var 4 av 10 under 30 år. Hver fjerde velger i undersøkelsen hadde rettet på stemmeseddelen ved kommunestyrevalget. Dette er samme prosent som statistikkoppgavene fra valgstyrene viste. Nær 40 prosent av dem som rettet stemmeseddelen oppga som viktigste grunn for rettingen at de ønsket valgt personer med samme mening som dem selv i viktige saker. Tabell 1. Velgere etter parti/valgliste de stemte på ved kommunestyrevalget. Prosent I alt Parti/valgliste 1V-t ris e- ø osia- Fremnorske Nye lig Valg- Senter listisk Vens- Andre skritts- Høyre Arbeider- Folke- Folke- alli- partiet Venstre- tre lister partiet parti partiet parti anse parti I utvalget 100,0 39,1 0,6 1,7 28,4 8,4 0,6 9,5 3,5 5,8 2,3 I den publiserte valgstatistikken.. 100,0 35,9 1,0 1,9 29,2 9,8 0,7 8,5 4,1 5,2 3,7