1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk
|
|
- Emilie Hovland
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Erik Fjærli og Aud Walseth 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk I dette kapittelet gir vi en framstilling av hovedtrekkene ved skatter og overføringer i Norge, sett i internasjonalt perspektiv og over tid. Først sammenligner vi skatter og offentlige utgifter som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) med tall for andre OECD-land.. Deretter ser vi mer detaljert på sammensetningen og fordelingen av skatter og overføringer Skattenivået i Norge og andre OECD-land Skattenivået i et land henger sammen med omfanget av den offentlige sektoren, det vil si offentlig kjøp av varer og tjenester samt subsidier og stønader til private, og hvordan offentlig virksomhet finansieres. Ved internasjonale sammenligninger ser man ofte offentlige utgifter og inntekter i forhold til BNP. BNP er verdien av varer og tjenester produsert i et land i løpet av et år, slik at ved å måle inntekter og utgifter i prosent av BNP, får man korrigert for at ulike land har ulik størrelse på økonomien. Denne målemetoden har likevel en del begrensninger, for eksempel gjennom at noen land bruker direkte overføringer der andre land bruker fradrag i skatt. Selv om samlet støttenivå skulle være likt, vil bruk av direkte overføringer medføre økt skatt som andel av BNP sammenlignet med et system der støtten til husholdningene skjer via skattefradrag. Valg av finansieringsmåte for pensjonssystemene spiller også inn, i likhet med valget mellom skattefrie netto-overføringer eller skattepliktige brutto-overføringer. Sammenlignet med mange andre land er Norge i en gunstig situasjon, i og med at vi har store inntekter fra olje- og gassvirksomheten. Statens inntekter fra petroleumssektoren kommer dels som skatter og dels som inntekter gjennom statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Gjennom å bidra både til høyere skattenivå og til større BNP vil petroleumssektoren påvirke både teller og nevner i indikatoren skatt som andel av BNP. Olje- og gassvirksomheten kan derfor medføre både større og mindre skatt som andel av BNP. Figur 1.1 viser Norges rangering blant andre OECD-land etter nivået på totale skatter som andel av BNP i Norge plasserer seg høyt opp på femte plass, med et skattenivå på om lag 44 prosent av BNP.1. Dette er på nivå med land som Frankrike, Belgia, Finland, Italia og Østerrike, men klart lavere enn Danmark og Sverige. Figur 1.2 og 1.3 viser det offentliges utgifter til henholdsvis subsidier og stønader til private og til kjøp av varer og tjenester, som andel av BNP for noen utvalgte land 1 Se Inntekt, skatt og overføringer
2 Inntekt, skatt og overføringer 2007 Figur 1.1 Skatteinntekter i alt, etter skatteform, i prosent av BNP Sverige Danmark Frankrike Belgia Norge Finland Italia Østerrike Nederland Storbritannia Ungarn Tsjekkia Spania New Zealand Luxenbourg Tyskland Portugal Canada Tyrkia Irland Sveits USA Hellas Korea Mexico Japan Skatt på inntekt og formue mv. Trygde- og pensjonspremier Varer og tjenester Andre Kilde: Revenue Statistics of OECD Edition. i Når det gjelder offentlig kjøp av varer og tjenester, plasserer Norge seg midt i fordelingen (nummer 8 av 17), mens vi ligger noe lavere i rangeringen (nummer 10) når det gjelder subsidier og overføringer målt som andel av BNP. Som nevnt foran, vil land som satser på skattefradrag framfor kontantoverføringer, for eksempel til barnefamilier, både få lavere skatt og lavere overføringer som andel av Figur 1.2. Subsidier og stønader til private, i prosent av BNP. Utvalgte land Sverige Finland Nederland Danmark Belgia Frankrike Italia Østerrike Tyskland Norge Japan 1 Hellas Canada Storbritannia Spania USA 1 Sveits Tall for USA og Japan er fra Tall for Sveits er fra Kilde: OECD National Accounts, volume II Edition. BNP. Våre naboland Finland, Danmark og særlig Sverige har både høyere skatt, høyere overføringer og subsidier samt høyere offentlige utgifter til kjøp av varer og tjenester, målt som andel av BNP. Selv om Norge har et klart lavere nivå på skatter og offentlige utgifter målt som andel av BNP enn resten av Norden, framstår Norden (utenom Island) som et område med en relativt stor offentlig sektor sammenlignet med hele OECD-området. Ved å trekke subsidier og stønader fra bruttoskattene kommer man fram til nettoskatter. Nettoskatter som andel av BNP (figur 1.4) gir et mål på summen av offentlig kjøp av varer og tjenester samt offentlig sparing i et land.når man ser på nettoskatter, er forskjellene mellom Norge, Sverige og Danmark mindre enn det som framgår av figur 1.3. Siden Norge ikke har 10
3 Figur 1.3. Offentlige kjøp av varer og tjenester, i prosent av BNP. Utvalgte land Sverige Danmark Nederland Frankrike Belgia Finland Italia Norge Canada Tyskland Østerrike Japan 1 Storbritannia Spania USA 1 Hellas Sveits Tall for USA og Japan er fra Tall for Sveits er fra Kilde: OECD National Accounts, volume II Edition. Figur 1.4. Nettoskatter i alt, i prosent av BNP. Utvalgte land Storbritannia Sverige Danmark Norge Østerrike Tyskland Belgia Finland Italia Nederland Frankrike Hellas Japan 1 Spania USA 1 Sveits Tall for USA og Japan er fra Tall for Sveits er fra Kilde: OECD National Accounts, volume II Edition. særlig høye utgifter til offentlig kjøp av varer og tjenester, indikerer det at vi har en høy offentlig sparerate. Dette bekreftes av tabell 1.1, som viser at offentlig nettosparing utgjør hele 20 prosent av BNP, mot rundt 3 til 4 prosent i Danmark, Finland og Sverige. Dette tallet må sies å være svært høyt, og skyldes at politikerne er tilbakeholdne med å la petroleumsinntektene øke de offentlige utgiftene eller tilflyte privat sektor gjennom skattelettelser. En stor del av det offentliges totale skatteinntekter i Norge kommer fra utvinning av petroleum. I perioden var denne andelen på prosent, i prosent og i 2005 nesten 22 prosent. Siden 1998 har markedsverdien av Statens pensjonsfond Utland (tidligere Petroleumsfondet) økt fra drøye 100 milliarder kroner til dagens nivå på drøyt milliarder kroner (30. september 2007). Denne veksten har skjedd både gjennom verdipapiravkastning og som årlig tilførsel gjennom offentlig sparing, og representerer hovedforskjellen mellom det offentliges disposisjoner i den norske økonomien og tilsvarende tall for våre naboland. Betydningen av olje- og gassinntektene for norsk offentlig økonomi illustreres nærmere i tabell 1.1, som viser hvordan skatter og offentlige utgifter i Norge har utviklet seg siden 1998 sammenlignet med Sverige, Danmark og Finland. Felles for alle de fire landene er at det offentliges utgifter til kjøp av varer og tjenester som andel av BNP har endret seg lite siden I alle fire land har det dessuten skjedd en økning i det offentliges sparing, i størrelsesorden 2-4 prosentpoeng i Sverige, Danmark og Finland, mot nesten 15 prosentpoeng i Norge. I Sverige, Danmark og Finland har dette skjedd gjennom en reduksjon i sub- 11
4 Inntekt, skatt og overføringer 2007 Tabell 1.1. Utviklingen i bruttoskatter, subsidier og stønader til private, varer og tjeneseter, offentlig nettosparing og nettoskatter i Norge, Danmark, Finland og Sverige og av BNP Bruttoskatter Subsidier og stønader 1 Varer og Nettosparing Nettoskatter tjenester Norge ,9 18,5 21,4 5,7 24, ,6 14,3 19,3 20,2 30,3 Danmark ,4 20,5 25,8 0,6 28, ,7 17,5 25,6 4,4 31,2 Finland ,7 20,1 21,6 1,9 25, ,0 17,1 21,4 4,1 25,9 Sverige ,7 21,7 26,7 1,4 31, ,7 18,3 26,8 3,2 31,3 1 Ekskl. overføringer til ideelle organisasjoner. Kilde: OECD National Accounts vol.2 og OECD National Accounts 2007 Edition, vol. 2. sidier og overføringer til private som har vært noe større enn reduksjonen i bruttoskatter som andel av BNP. I Norge har det funnet sted en økning i bruttoskattene, først og fremst fra petroleumsutvinning. Det framgår av figurene og tabellene foran at Norge har forholdsvis høyt skattenivå målt i forhold til BNP, men middels store offentlige utgifter. Differansen er offentlig sparing. Selv om Norge tilsynelatende har et moderat nivå på offentlige utgifter målt i forhold til BNP, ville Norges rangering etter nivået på offentlige utgifter blitt mye høyere om man valgte å måle dette per innbygger, siden Norge har et høyt BNP per innbygger i internasjonal målestokk. Fordi en stor del av det offentliges inntekter kommer fra petroleumsutvinning blir imidlertid ikke skattebelastningen for husholdningene tilsvarende høy Sammensetningen av skatter og inntekter Overføringer til husholdningene Overføringer til private utgjør en noe mindre andel av BNP enn det offentliges utgifter til kjøp av varer og tjenester. Selv om andelen har falt siden slutten av tallet, står overføringene fremdeles for en betydelig del av fellesskapets utgifter. Det er derfor av interesse å se både hva overføringene består i, og hvordan sammensetningen av de samlede overføringer utvikler seg over tid. Tabell 1.2 viser stønader til husholdningene etter art, fra 2002 til I denne perioden har samlede overføringer hatt en nominell vekst på om lag 18 prosent, mens realveksten bare har vært på 6 prosent (målt mot konsumprisindeksen). Alderspensjon er den klart største enkeltoverføringen. Andelen øker, og den utgjorde i 2006 omlag 41 prosent av de samlede overføringene. Selv om det er en viss sammenheng mellom hva hver enkelt betaler inn, og hva man får tilbake som alderspensjon, innebærer folketrygdens alderspensjon også en betydelig grad av omfordeling mellom individer og mellom generasjoner. Utviklingen i utgifter til alderspensjon vil i hovedsak bli bestemt av demografiske forhold og pensjonsreglene, men vil til en viss grad også kunne påvirkes av mottakeratferd gjennom førtidspensjonering. Kapittel 7 gir en nærmere omtale av pen- 12
5 Tabell 1.2. Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger, etter art Millioner kroner og prosent Mill. kroner Stønader til husholdninger i alt Pensjonsstønader Alderspensjoner Uførepensjoner Andre pensjonsstønader Sykepenger Fødsels- og adopsjonspenger Barnetrygd Kontantstøtte Arbeidsløshetsstønader Attføringsstønader Utdanningsstønader Andre stønader til husholdninger Stønader til husholdninger i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Pensjonsstønader 59,5 58,1 59,6 61,9 63,5 Alderspensjoner 38,3 37,2 38,1 39,5 40,6 Uførepensjoner 17,4 17,4 18,0 18,8 19,5 Andre pensjonsstønader 3,9 3,5 3,5 3,5 3,4 Sykepenger. 12,0 12,1 10,9 9,7 10,4 Fødsels- og adopsjonspenger 3,8 3,7 3,9 3,8 3,9 Barnetrygd 6,9 6,1 5,8 5,7 5,5 Kontantstøtte 1,3 1,3 1,3 1,2 0,9 Arbeidsløshetsstønader 3,8 4,6 4,5 3,8 2,4 Attføringsstønader 6,6 7,2 7,9 7,9 7,6 Utdanningsstønader 3,7 4,3 3,7 3,5 3,4 Andre stønader til husholdninger 2,4 2,6 2,5 2,4 2,4 Kilde: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, Statistisk sentralbyrå. sjonsreformen og virkninger på arbeidstilbud, finansieringsbyrde og fordeling En annen viktig mottakergruppe er barnefamiliene. Til sammen utgjorde fødsels- og adopsjonspenger, barnetrygd og kontantstøtte 11,3 prosent av samlede overføringer i I 2002 var andelen 12 prosent. Siden 2002 har det vært en moderat vekst i utgifter til uførepensjoner og attføringsstønader, mens arbeidsløshetsstønader har gått ned, særlig fra Skatter De siste årene har det vært en markert økning i påløpte bruttoskatter, både dersom man måler i nominelle beløp og som andel av BNP. Som vi ser i tabell 1.3, steg påløpte skatter som andel av BNP fra 43,3 prosent i 2000 til 44,8 prosent i Dette er en fortsettelse av en trend som har pågått over lengre tid. Tilsvarende tall for 1990 og 1996 er henholdsvis 42,5 og 43 prosent. 2 Sammensetningen av skatter har også endret seg over tid. II 2002 kom 31,2 prosent av skatteinntektene fra produk- 2 Inntekt, skatt og overføringer
6 Inntekt, skatt og overføringer 2007 sjonsskatter, mens i 2006 var andelen falt til 27,6 prosent. Samtidig har det vært en markant økning i påløpte inntekts- og formuesskatter fra petroleumsutvinning. I 2002 utgjorde disse 13,8 prosent av samlede skatter og avgifter. I 2006 var andelen økt til 25,3 prosent. Skatt på konsum omfatter merverdiavgift og særavgifter på konsumvarer som tobakk, alkoholholdige drikkevarer, alkoholfrie drikkevarer, bensin, biler og elektrisitet. Det omfatter også skatt på overskuddet i Norsk Tipping samt andre lotteriavgifter. Merverdiavgiften er i prinsippet en generell skatt på forbruk av varer og tjenester med mindre de er særskilt unntatt. I 1991 var merverdiavgiften på 20 prosent, men mange vare- og tjenestegrupper var avgiftsfrie. I 1993 økte den generelle merverdiavgiftssatsen til 22 prosent, og den ble i 1995 igjen økt til 23 prosent. Med merverdiavgiftsreformen i 2001 økte den generelle satsen til 24 prosent, men med halv sats på matvarer. Senere har det også kommet andre endringer i satsene. Siden 2002 har inntektene fra merverdiavgift og avgift på investeringer økt med om lag 10 prosent i realverdi, det samme har skatt på inntekt og formue unntatt petroleum. Dette skyldes i hovedsak økte private inntekter og økt privat forbruk gjennom økonomisk vekst. Vi ser også i tabell 1.5 at netto særavgifter, som er særavgifter fratrukket subsidier for de ulike konsumgruppene som er betalt av husholdningene, har falt fra rundt 6 prosent av samlet konsum i til 5,4 prosent i Avgiftsandelen av totale konsumutgifter for alkohol og tobakk Tabell 1.3. Offentlig forvaltning. Påløpte bruttoskatter, overføringer til private og nettoskatter Millioner kroner og prosent Mill. kroner Skatter i alt, brutto Skatter i alt unntatt petroleumsskatter Petroleumsskatter Overføringer til private i alt Produksjonssubsidier Stønader til husholdninger Overføringer til ideelle organisasjoner Andre innenlandske løpende overføringer Nettoskatter av BNP Skatter i alt, brutto 43,1 42,3 43,2 43,8 44,7 Skatter i alt unntatt petroleumskatter 36,8 35,9 35,4 34,0 33,1 Petroleumsskatter 6,3 6,4 7,8 9,8 11,6 Overføringer til private i alt 18,2 19,1 18,0 16,6 15,4 Produksjonssubsidier 2,3 2,4 2,2 2,1 1,9 Stønader til husholdninger 14,7 15,5 14,6 13,4 12,4 Overføringer til ideelle organisasjoner 1,1 1,1 1,1 1,0 1,0 Andre innenlandske løpende overføringer 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Nettoskatter 24,9 23,1 25,3 27,3 29,3 av BNP Fastlands-Norge Skatter unntatt petroleumsskatter, brutto 46,0 44,8 45,5 45,5 45,5 Kilde: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter. Statistisk sentralbyrå. 14
7 Tabell 1.4. Offentlig forvaltning. Påløpte skatter, etter art. Millioner kroner og prosent Mill. kroner Påløpte skatter i alt Produksjonsskatter Mva. og avgift på investeringer Toll Avgifter på utvinning av petroleum Avgifter på alkohol mv Avgifter på tobakkvarer Avgifter på bensin Avgifter tilknyttet motorvogner Eiendomsskatt Andre produksjonsskatter Trygde- og pensjonspremier Fra arbeidstakere Fra arbeidsgivere Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger Annen skatt på inntekt, formue mv Påløpte skatter i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Produksjonsskatter 31,2 30,8 29,6 28,4 27,6 Mva. og avgift på investeringer 19,7 19,4 18,7 18,1 17,9 Toll 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Avgifter på utvinning av petroleum 0,7 0,6 0,6 0,5 0,6 Avgifter på alkohol mv. 1,3 1,3 1,2 1,1 1,0 Avgifter på tobakkvarer 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 Avgifter på bensin 1,3 1,3 1,2 1,0 0,9 Avgifter tilknyttet motorvogner 2,9 3,1 3,3 3,1 3,2 Eiendomsskatt 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 Andre produksjonsskatter 3,6 3,5 3,1 3,1 2,6 Trygde- og pensjonspremier 23,0 23,2 21,8 20,5 19,4 Fra arbeidstakere 9,2 9,3 8,7 8,1 7,5 Fra arbeidsgivere 13,8 13,9 13,1 12,4 11,9 Skatt på inntekt, formue mv. 45,8 46,0 48,6 51,1 53,0 Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum 31,1 30,7 30,3 28,5 27,0 Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum 13,8 14,4 17,5 21,9 25,3 Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger 0,7 0,7 0,8 0,7 0,7 Annen skatt på inntekt, formue mv. 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 Kilde: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter. Statistisk sentralbyrå. 15
8 Inntekt, skatt og overføringer 2007 Tabell 1.5. Merverdiavgift og særavgifter til staten fratrukket forbrukssubsidier, etter arten av konsumet, og regnet som prosent av konsumet. 1995, 2000, 2002 og 2004 Merverdiavgift Særavgifter, netto Konsum i husholdninger i alt 11,8 12,0 11,3 11,3 5,9 6,2 5,8 5,4 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer. 18,3 18,3 11,4 11,4 0,6 2,1 2,3 2,2 Alkoholdrikker og tobakk mv 18,7 18,7 19,3 19,3 49,0 50,1 47,2 45,6 Klær og skotøy 18,7 18,7 19,3 19,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Bolig, lys og brensell 4,5 4,3 4,8 4,8 2,3 2,4 2,3 2,1 Møbler og husholdningsartikler mv. 17,5 17,5 18,1 18,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Helsepleie 7,2 8,1 8,5 8,2 0,1 0,1 0,2 0,2 Transport 12,4 13,2 13,6 14,6 19,4 18,1 18,2 18,9 Post- og teletjenester 17,6 18,2 19,4 19,3 0,0 0,8 0,1 0,1 Kultur og fritid 10,1 10,3 10,6 10,9 4,2 3,4 3,2 1,4 Utdanning 1,8 1,6 1,5 1,2-26,2-17,9-12,4-15,7 Hotell- og restauranttjenester 15,3 15,7 15,9 15,8 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre varer og tjenester 6,3 6,8 7,9 7,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå. Tabell 1.6 viser et eksempel på bruk av såkalte typehusholdsberegninger og illustrerer noen egenskaper ved det norske skattesystemet. Typehusholdsberegninger er en automatisert skatteberegning ved hjelp av skattemodellen LOTTE, og eksemplet viser gjennomsnittsskatt og marginalskatt på lønnsinntekt for en enslig og et ektepar med én inntekt (skatteklasse 2). Begge husholdningstypene har samme lønnsinntekt før skatt på kroner, alternativt kroner i Dette inntektsnivået er i nærheten av anslaget for gjennomsnittlig lønnsinntekt forlønnshadde en klar nedgang, fra 49 prosent i 1995 til 45,6 prosent i 2004, men avgiftene utgjør fremdeles nesten halvparten av kjøpsprisen for disse varene. Transport har nest høyeste avgiftsandel, rundt prosent av konsumutgiftene for denne perioden. De viktigste avgiftene her er bensinavgiften og avgifter ved kjøp av nye kjøretøy. Elektrisitetsavgiften er en av flere energiavgifter som inngår i kategorien for bolig, lys og brensel. Overføringer fra staten til private utdanningsinstitusjoner inngår som negative avgifter i kategorien utdanning. Som vi ser i tabellen, har det vært en sterk nedgang i disse subsidiene regnet som andel av konsumutgiftene gjennom perioden. Marginalskatter og gjennomsnittsskatter for ulike familietyper Vi skal til slutt i dette kapitlet se nærmere på utviklingen i marginalskatt og gjennomsnittsskatt. Med marginalskatt forstår man den skatteøkningen som følger av en liten inntektsøkning. Marginalskatten er mest relevant når man skal vurdere skattesystemets insentiveffekter, som for eksempel lønnsomheten etter skatt av å øke arbeidstilbudet eller sparingen i forhold til lønnsomheten før skatt. Selv om høy marginalskatt gjerne også medfører høy gjennomsnittsskatt, sier gjennomsnittsskatten ikke så mye om insentiveffektene av skattesystemet, men er mer relevant i forhold til spørsmålet om størrelsen på skattebyrden. Ved sterk skatteprogresjon vil marginalskatten på først tjente krone være lav, og marginalskatten på siste krone vil være høy, mens i et flatere skattesystem vil man ha lavere marginalskatt på sist tjente krone. 16
9 Tabell 1.6. Gjennomsnittsskatt og marginalskatt i 2001 og 2006 for lønnsinntekt tilsvarende og kroner i 2001, for enslige og ektefeller med kun standardfradrag. Inntekt følger lønnsvekst per normalårsverk Gjennomsnittsskatt Marginalskatt Enslige, ,8 26,8 35,8 35,8 Enslige, ,9 28,1 35,8 35,8 Ektefeller, ,5 23,5 35,8 35,8 Ektefeller, ,1 25,2 35,8 35,8 Kilde: Skatteberegningsmodellen LOTTE, Statistisk sentralbyrå. takere i I dette eksemplet er det ingen andre inntekter og ingen fradrag utover standardfradragene. Marginalskattene i dette eksemplet er like for begge husholdningstyper, begge år og begge inntektsnivåer. Gjennomsnittskattene varierer heller ikke mye, og samlet viser tallene at skattesatsene har vært forholdsvis stabile over tid for husholdninger av denne typen. Skatten er progressiv i dette inntektsintervallet, slik at gjennomsnittlig skatteprosent øker når inntekten øker (dette følger av at marginalskattesatsen er høyere enn gjennomsnittsskatten). Det å ha en ektefelle uten egen inntekt gir en noe lavere gjennomsnittsskatt sammenlignet med det å være enslig, men slår relativt lite ut. Dette gjenspeiler at samfunnet i dag legger liten vekt på at noen husholdninger velger å tilpasse seg med en hjemmeværende. der maksimal marginalskatt er blitt redusert fra 55,3 prosent til 47,8 prosent. Typehusholdsberegninger som dette har sine klare begrensninger gjennom at de verken sier noe om hvilke andre inntekter og fradrag husholdningene har, eller hvordan befolkningen er sammensatt etter inntekt, husholdningstype med mer. Kapittel 2 gir en empirisk beskrivelse av husholdningenes inntekts- og skatteforhold, basert på data. Referanser Inntekt, skatt og overføringer (2001), Statistiske analyser 45, Statistisk sentralbyrå. Inntekt, skatt og overføringer (2005), Statistiske analyser 77, Statistisk sentralbyrå. Marginal- og gjennomsnittsskatter for flere typehushold er vist i vedleggstabellene A1-A2. Det framgår av disse tabellene at Norge har et progressivt skattesystem, det vil si at marginalskatten er høyere enn gjennomsnittsskatten for alle inntektsnivåer. Skattesatsene for konstante realinntekter har blitt noe redusert i perioden , mest for de høyeste inntektene 17
1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk
Annette Alstadsæter, Erik Fjærli, Aud Walseth 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk I dette kapittelet gir vi en framstilling av hovedtrekkene ved skatter og overføringer i Norge,
Inntekt, skatt og overføringer 2007. Gunnar Claus, Erik Fjærli og Aud Walseth (red.)
97 Statistiske analyser Statistical Analyses Inntekt, skatt og overføringer 2007 Gunnar Claus, Erik Fjærli og Aud Walseth (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser
Inntekt, skatt og overføringer 2005
77 Statistiske analyser Statistical Analyses Inntekt, skatt og overføringer 2005 Annette Alstadsæter, Erik Fjærli, Ingrid Melby og Aud Walseth (red.) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
Innledning. Ingrid Melby, Odd Erik Nygård, Thor Olav Thoresen, Aud Walseth
Inntekt, skatt og overføringer 2003 Ingrid Melby, Odd Erik Nygård, Thor Olav Thoresen, Aud Walseth Oversikt over publikasjonen Formålet med publikasjonen "Inntekt, skatt og overføringer" er å formidle
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
Figurregister... 6. Tabellregister... 8. Innledning... 11. 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25
Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 45 3. Økonomiske konjunkturer og fattigdom:
Inntekt, skatt og overføringer 2001
45 Statistiske analyser Statistical Analyses Inntekt, skatt og overføringer 2001 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien publiseres
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15
Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt
Internasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27
Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 47 3. Frynsegoder mer populære, men
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
Internasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015
Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark
2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet
Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?
Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg
8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 17. januar 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert Nasjonalregnskapet - Formål Overordnet oversikt
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 23. august 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2016 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000
Deltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD
Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming
Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale
Inntekt, skatt og overføringer 1999
28 Statistiske analyser Statistical Analyses Inntekt, skatt og overføringer 1999 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres analyser av statistikk
Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007
Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger
Revidert nasjonalbudsjett 2013
Revidert nasjonalbudsjett 213 #revidert 2 God vekst i fastlandsøkonomien 135 13 125 12 BNP. Indeks 25=1 Sverige USA Fastlands-Norge Danmark Euroområdet 135 13 125 12 115 115 11 11 15 15 1 1 Kilde: Macrobond
Utfordringer for norsk økonomi
Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet
9. Forskning og utvikling (FoU)
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og
Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske
FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
Revidert nasjonalbudsjett 2006
Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia
Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse
Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11.
Økonomiske perspektiver Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. februar 1 Figur 1 Driftsbalanse overfor utlandet. I prosent av verdens BNP
Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting
Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet
Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013
Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina
Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
Utviklingen i frivillig sektor
Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid
Folketrygden i internasjonalt perspektiv
Folketrygden i internasjonalt perspektiv Hva blir igjen av den nordiske pensjonsmodellen? v/axel West Pedersen, NOVA Den nordiske pensjonsmodellen Har den noen gang eksistert? Hvordan er den definert?
Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation 2005. Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 SAMMENDRAG
Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation 2005 Summary in Norwegian Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 Sammendrag på norsk SAMMENDRAG Det har skjedd
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse
Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom
1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).
3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,
1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet
1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene
Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.
Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings
Faktaark om grønn økonomi - Framtiden i våre hender Adresse: Fredensborgvn. 24 G, 0177 Oslo www.fivh.no Telefon: 22 03 31 50 e-post: fivh@fivh.
1. Hva er en grønn økonomi? I en grønn økonomi styres verden i en mer miljøvennlig retning ved hjelp av økonomiske virkemidler. Miljøkostnadene reflekteres i prisene. Det kan bety at miljøskadelig virksomhet
Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig
Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag
Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8
Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2
Konjunkturer og pengepolitikk
Konjunkturer og pengepolitikk Visesentralbanksjef Jarle Bergo Regionalt nettverk, region Øst. november Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land Storbritannia
Statsbudsjettet
1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel
Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo
Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske
Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International
Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen
Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011
Vekst og fordeling i norsk økonomi
Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling
Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land?
1 Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land? Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå Dagsseminar om helseøkonomi NSH og Helsedirektoratet 2. desember 2013 Helsetall i media Tre presiseringer
Næringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 8. november Skattepolitikk Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 7. november 2011 Pensum De viktigste formene
Informasjon til utenlandske arbeidstakere:
Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet
BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?
BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten Erland Skogli 20. APRIL 2017 INNLEDNING Immunterapi
Oljepris, konjunkturer og pengepolitikk
Oljepris, konjunkturer og pengepolitikk Visesentralbanksjef Jarle Bergo Vest-Norsk Sparebanklag, Bergen,. november Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land
Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010
Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet
Perspektiver på velferdsstaten
Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en
Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren
Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur
Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015
Nasjonalregnskapet Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 BNP per innbygger i 2014 målt i internasjonale dollar, kjøpekraftkorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 80000 70000 60000
Hvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter
Norge og innvandring Mangfold er hverdagen
Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal
Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,
Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting
Nasjonal betydning av sjømatnæringen
Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen
BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten
1 8. J A N U A R 2 0 1 7 BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten - «At vi ligger omtrent der
Norges Skatteavtaler
Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat
Innvandrere på arbeidsmarkedet
AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.
Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition
Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Summary in Norwegian Utdanningsoversikt: OECD-indikatorer for 2006 Norsk sammendrag Education at a Glance gir lærere, politikere, elever og deres foreldre
Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi
Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte Sparebank SR-Bank, Stavanger,. april SR-Bank, Stavanger. april BNP-vekst i USA, euroområdet og Japan. Prosentvis
Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no
Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen
Europa og Norge etter den store resesjonen
Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige
VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON
FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
Treffer Langtidsplanen?
Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober
1 Statistiske analyser Statistical Analyses. Inntekt, skatt og overføringer 1997
1 Statistiske analyser Statistical Analyses Inntekt, skatt og overføringer 1997 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 1997 Statistiske analyser Statistical Analyses I denne serien publiseres
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land
Den Nye Normalen. Juni 2010
Den Nye Normalen Juni 2010 The New Normal Begrep gjort kjent av Mohammed El-Erian CIO i PIMCO, verdens største fondsforvalter Allment kjent i finanspressen internasjonalt Lite kjent i Norge Handler om
Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro
Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene
sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser
Innledning uke 34 Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer og tjenester. Dettekurset handler om offentlig sektor. Produksjon av offentlige goder Konsum
Resultat av skrive-/lese-/matematikk-kartlegging kommer i neste versjon av CAT.
Årsstatistikk CAT 7.30.2 Årsstatistikken til Attføringsbedriften er endret fra og med rapporteringsåret 2009 - altså grunnlaget som skal sendes inn i 2010. Den nye årstatistikken krever en del andre opplysninger
Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk
Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,
Innledning. Mads Ivar Kirkeberg, Tom Kornstad og Aud Walseth
Inntekt, skatt og overføringer 2001 Mads Ivar Kirkeberg, Tom Kornstad og Aud Walseth Formålet med publikasjonen Inntekt, skatt og overføringer er å formidle statistikk og forskningsresultater som kaster
Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.
ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013
Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var
71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
Kapittel 1 Internasjonal økonomi
Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret mars. BNP-vekst. Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før,5,5,5,5 -,5 -,5 - Handelspartnerne Japan Anslag EU-kom) - -,5 -,5 kv. kv. kv. kv. kv. kv.
KUNDERETTA BETALINGSFORMIDLING 2016 NOREGS BANK MEMO 2/2017
KUNDERETTA BETALINGSFORMIDLING 216 NOREGS BANK MEMO 2/217 2 2 2 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 Figur 1 Bruk av betalingsinstrument. Millionar transaksjonar. 21 216 Debet- og kreditoverføringar (giro) Betalingskort