Utenriksregnskap for januar-februar 1965, Foreløpige tall. Detaljomsetningen i februar 1965 Skipsopplegg pr. 31. mars 1965

Transkript

1 Nr årgang Oslo, 8. april 1965 INNHOLD Utenriksregnskap for januar-februar 1965, Foreløpige tall Detaljomsetningen i februar 1965 Skipsopplegg pr. 31. mars 1965 Drukkenskapsforseelser i januar-februar 1965 Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet i 4. kvartal 1964 Innbetalt og fordelt skatt 1963 og 1964 Skog- og utmarksbranner i 1964 Rekruttenes høyde i 1964 Traktorane i jordbruket etter drivstoff, motorstyrke, alder og køyretid _Tillegg til de internasjonale manedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 3, 1965 Statistisk Sentralbyrd bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Utenriksregnskap for januar-februar Foreløpige tall. Mill. kr. (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. li, 1965) I. Driftsregnskap A. Varer og tjenester Januar-februar 1. Eksport 1) Varer fob. i 60 * Skip, nybygde W , Skip, eldre o o o0oweeo omoosootwoo0oo0oo, Nettovalutafrakter av skip i utenriksfart s0000 oo Utenlandske turisters utgifter i Norge Andre tjenester I alt Import... Varer cif. 1). ***** Skip , ,6, Norske turisters utgifter utlandet Andre tjenester _ alt ji_a_25.9_ 3. Eksportoverskott (underskott -) (1-2) e.- :15_2_- ML B. Renter og stønader 1. Nettostønader fra utlandet Nettorenter til utlandet ****0640, , Rente- og stønadsoverskott (underskott -) (1-2) C. Overskott (underskott -) på driftsregnskapet (A3 4- B3). II. Kapitalregnskap A. Inngang 121 Offentlig forvaltnings Ian oseseweeeitoseie 00, Rederienes lån wee.omeso.o Forretningsbankenes lån for rederier (netto) _7 Forretningsbankenes andre Ian (netto) Andre lån Endring i varekreditter (netto).. 6 Annen kjent kapitalinngang (netto) 4 0 I alt B. Utgang Avdrag på offentlig forvaltnings Ian Avdrag på rederienes lån Endring i rederienes forskottsbetalinger ved skipsimport Avdrag på andre lån WOW.*** 18 Lån (netto) ved skipseksport alt _ C. Netto kapitalinngang (A - B) D. Overskott (underskott -) på driftsregnskapet (1 C) E. Uforklart differanse. *0*.**** ,00* F. Osslan ned an I) Omfatter også varer utenom handelsstatistikken rei...0.1:16m...+..w.,... i nettovalutabeholdnin:en C+DA-E

3 Detalomsetningen i februar 1965 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 11, 1965) Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks viser at verdien av detaljomsetningen var nærmere 2 prosent storre i februar i år enn i samme måned i fjor. Indekstallene var 102 og 101 (gjennomsnittlig månedsomsetning i ). Ved vurdering av indekstallene må det tas hensyn til at det var en hver-, dag mindre i februar i år enn i fjor. Sammenliknet med februar 1964 viste alle hovedgruppene unntatt bøker, papir og kortevarer og møbler og innbo stigning. I gjennomsnitt for januar-februar steg totalindeksen med 2 prosent fra 1964 til I samme tidsrom steg konsumprisindeksen med vel 5 prosent. Indeks over verdien av detaljomsetningen = 100 Jan.- febr. i 6 Al6 Febr Jan. Febr. 16 TOTALINDEKS Nærings - og nytelsesmidler Tekstil- og bekledningsvarer Boker, papir og kortevarer Møbler og innbo Jern- og fargevarer m.v Biler og rekvisita Brensel og smøreoljer Annen detaljomsetning

4 Skipsopplegg pr. 31. mars 1965 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 3, 1965) Statistisk Sentralbyrås statistikk over skipsopplegg omfatter bare skip over 500 bruttotonn som ligger -uvirksomme med avmønstret mannskap på grunn av fraktmarkedets stilling. Skip som reparerer, venter på plass ved verksted eller som midlertidig er tatt ut av fart som ledd i selskapets disposisjoner, er ikke tatt med. Tabell 1. Norske handelsskip i opplag ved utgangen av måneden 1963: September Oktober November...., Desember g Januar Feb ruar Mars.. GOO O.0 G April Mai , Juni Juli 0. * O '.0 st O O 18 September., Oktober November Desember g Januar... ow Februar Mars alt Tankskip Ski Br.tonn. Ski Br.tonnLki_L_2r.tona Tabell 2. Skip i opplag pr. 31. mars 1965 etter størrelse og byggeår Stor- Byggear I alt For 12/ cf,:sere relse,psyuumer_ill_ d Br.tonn Skip Br tonn Skip Br.tonn Skip Br.tonn Ski Br.tonn Tørrlastskip br.t br.t.og over I alt

5 Drukkenskapsforseelser i januar-februar 1965 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 5, 1965) Statistisk Sentralbyrås oppgaver viser at det i januar og februar 1965 ble registrert drukkenskapsforseelser (2 228 forseelser i januar og i februar). Det er 10 prosent flere forseelser enn registrert i tilsvarende måneder året for. I Oslo ble det registrert 9 prosent flere forseelser i januar-februar 1965 enn i tilsvarende tidsrom året for. I Bergen økte tallet på drukkenskapsforseelser med 15 prosent. Det ble også registrert betydelig flere drukkenskapsforseelser i Buskerud, Vest-Agder og Sør-Trøndelag i de to første månedene i 1965 enn i samme tidsrom Registrerte drukkenskapsforseelser i de enkelte fylker Jan. Febr. Januar-februar _ 1W, 126 Østfold Akershus Oslo liocio.0600esseopee00weeell000 ***oeo 0 Hedmark e o o Oppland Buskerud Vestfold.. G Cio oe oo T elemark Co 0 Aust -Agder..... owecoosboo00 Vest-Agder * * oe oe seoeeo Rogaland Hordaland ooecroo osooe Bergen See 0 0 oco soc000eo oo Sogn og Fjordane Møre og Romsdal e Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag eoc00000es** Nordland ee e eo iocoewooeoec Troms o. Finnmark oose oo e _IL Hele landet _236 _ 4 _ 75_

6 Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet i 4. kvartal 1964 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 3, 1965) privat byggevirksomhet var den gjennomsnittlige timefortjeneste i 4. kvartal 1964 kr. 11,17 og i anleggsvirksomhet kr. 14,30. Av dette utgjorde betalingen for helge- og høytidsdager henholdsvis 14 ore og 18 ore. Regnet eksklusive helgedagsbetalingen steg den gjennomsnittlige timefortjeneste i byggevirksomhet med 7,5 prosent fra 4. kvartal 1963 til 4. kvartal 1964 og i anleggsvirksomht- -ed 5,4 prosent. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet VOKSNE MENN Byggevirksomhet 10,37 Anleggsvirksomhet 13,51 Bygge- og anleggsvirksomhet i alt 11,22 4. kvartal 1963 Av dette alt, 1e 3 alorb. v heldager Kr. Kr.. kvartal : kvartal Av dette alt bet.for bey. helgedager Kr. 10,42 13,37 11,16 0,28 0,35 0,30 Av dette alt bet.for bay. Kr. Kr. 11,17 14,30 11,85 0,14 0,18 0,15 Statistikken bygger på cppgaver fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening.

7 Innbetalt og fordelt skatt 1963 og Eill. kr. (Forrige halvårsmelding ble offentliggjort i SU nr. 44, 1 964) I alt 1963 Forste Annet halvår halvar I alt 1 64 Forste Annet halvår halvår I. Innbetalte skatter i alt, netto (I A I B) 511/12_1_22j, a4.22_L828y ,8 Skatteinnbetalinger LA2/ L Forskottsordningen 4 508, , ,4 a. Forskottstrekk 3 604, , ,8 b. Forskottsskatt ,9 464,3 439,6 2. Etterskottsordningen.. 656,8 328,7 328,1 3. Restskatt ,0 291,2 B. Tilbakebetalinger , ,7 499,9 670,0 309,2 330,4 53/ ) , ,8 277, Z j_ 2 41.L 1_uLia_a_lillg_LIE5_,: ,6 639,5 805, ,2 754/1 876, , , , , , ,9 176,1 1. Staten 1) ,4 179,3 381,2 164/7 152,0 2. Kbmmunene ,9 144, ,4 2/ 6_21,1_2 8L/5_ Inntektsåret , 2 379,8 2. Inntektsåret , ,1 II. Øking i tilbakeholdt margin. 180, 3 a. Inntektsåret ,1 52,1 311, 2 159,4 b. Inntektsåret ,2 30/5-344,0 C. Inntektsåret ,9 175,9 III. Fordelte skatter: J. Forskottsordningen 1. Staten 1)... OOO 2. Kommune..... B. Etterskottsordningen C. Fordelte skatter i alt (I 4-, II = III A III B). I. Staten 1) Q Kommunene , , ,5 216,5 144,4 2.L22.9_ _ 981, , , , , ,3 1) Omfatter også særskatt til utviklingshjelp og skatteutjamningsavgift til Skattefordelingsfondet.

8 Skog- og utmarksbranner i 1964 Etter Statistisk Sentralbyrås oppgaver var det 543 skog- og utmarksbranner i 1964 med brente arealer på i alt dekar. Av dette var dekar produktiv skogmark fordelt på 166 branner, og dekar uproduktiv skogmark og annen utmark var det 413 branner med vel dekar brent areal. Brannskadene var i alt kr Herav var kr på skog og mark og kr på tommer, hus, redskap m.v. Slokkingsomkostningene var kr Dessuten var det brukt kr til forebyggende brannverntiltak. 381 av brannene var pa inntil 5 dekar størrelse, 77 mellom 5 og 25 dekar, 45 mellom 25 og 100 dekar, 26 mellom 100 og dekar og 14 over dekar. De fleste av brannene forekom i månedene mars til mai. Det var 227 branner i mars, 84 i april og 124 i mai. Ellers i året var det 3 branner i februar, 22 i juni, 16 i juli, 9 i august, 2 i september, 2 i oktober og 54 uten tidsangivelse. Av branntilfellene skyldtes 8 lynnedslag og 226 uforsiktighet med varme, 159 tilfelle skyldtes bråtebrenning, lyng- og gressviing og 52 andre årsaker. I 98 tilfelle var årsaken ukjent. Varigheten av brannene var i 479 tilfelle inntil -dag, i 55 tilfelle -1i- i dag, i 5 tilfelle 1-2 døgn, i 3 tilfelle 2-3 deign og i 1 tilfelle over 3 døgn. For 537 av de 543 brannene var det oppgitt at det ved slokkingen deltok personer. For 524 branner hvor i alt personer deltok ble det oppgitt dagsverk til slokkingen.

9 Tabell 1. Skog- og utmarksbranner Brent are dekar Branner i alt Produktiv Annen skogmark utmark Skade i alt kr. g2l221111:14r2z, kr- Slokkings- Til foreomkost- byggende ningfr brannvern go Ci It cm No a o O Fylkene : 71 Østfold Akershus, Oslo Hedmark loo Oppland Buskerud boo Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland, Bergen Sogn og Fjordane o Møre og Romsdal Sør-Trondelag Nord-Trøndelag No 19 Nordland Troms Finnmark _ Tabell 2. Brannårsaker Bråte.., Lyn- Ufor- jern _ Elektriske tpare arbeid Ukjent Mil l Anleggs- lyng- Andre år- ned- siktigslag het banen anlegg ovelser brenning 111. v. saker m.v

10 Rekruttenes høyde i 1964 Statistisk Sentralbyrås beregninger for årsklassen 1965 (sesjon i 1964) viser at middelhøyden for de rekruttene som ble malt, var cm. For årsklassen 1964 var middelhøyden cm. Tilsvarende beregninger for fylkene viser at Oslo og Agder-fylkene hadde de høyeste rekruttene med en gjennomsnittshøyde på over 179 cm. Rekruttene i Finnmark hadde fortsatt den laveste middelhøyde, 173,4 cm. Østfold Akershus. oe.o.sawee 178,4 Oslo ,3 Hedmark ,3 Oppland ,2 Buskerud ,2 Vestfold ,5 Telemark....a 178,3 Aust -Agder ,1 Vest-Agder ,1 0 cm Rogaland ,6 cm Hordaland ,2 Bergen s 177,4 Sogn og Fjordane ,3 More og Romsdal ,1 " Sør-.Trøndelag ,2 " Nord-Trøndelag ,1 " Nordland ,6 " Miroms ,0 Finnmark ,4 Den prosentvise fordeling av rekruttene etter høyde viser forskyvningen mot høydegruppene over 175 cm. I 1920 var bare 31 prosent av rekruttene 175 cm eller mer, i 1965 var prosentandelen nærmere 72. Og mens bare 1,7 prosent av rekruttene i 1920 målte 185 cm eller mer, så kom i 1965 hele 15 prosent av rekruttene i denne hoydegruppe. År Under cm l6ocm16jl6----j12_ l_.24._.,.2g_._over ,6 9,7 24,4 32,6 21,3 7,7 1,7 1) , ,3 30,8 27,4 13,2 4,8 1) 2, ,5 11,2 26,1 30,5 20,5 8,5 I) 1, ,2 6,7 20,1 30,6 25,9 11,6 3,0 1) 185 cm og over. 0, 4

11 Traktorane i jordbruket etter drivstoff, motorstyrke, alder og kuretid samband med utvalsteljinga 20. juni 1964 henta Statistisk Sentralbyrå inn ein del spesialoppgåver over traktorane i jordbruket. 60 prosent av 4-hjulstraktorane blei drivne med dieselolje (38 prosent i 1959), men berre 3,5 prosent av 2-hjulstraktorane. Over 80 prosent av 2-hjulstraktorane var på 6-9 hk. Av 4-hjulstraktorane fall 75 prosent på gruppa hk, Vel fjerdeparten av 2-hjulstraktorane var fabrikert i 1960 og 1961, vel femteparten i 1958 og 1959, og knapt femteparten i 1962 og Berre vel 1 prosent var fabrikert for hjulstraktorane fordelte seg mykje jamnare etter fabrikasjonsår. 17 prosent var fabrikert i 1960 og 1961 og 16 prosent i 1962 og Elles var det prosent for kvar to-årsperiode mellom 1952 og prosent var fabrikert for 1950, For tredjeparten av 4-hju1straktorane blei det opplyst at dei var 2 år eller eldre då dei blei kjøpt, medan vel tiandeparten av 2-hjulstraktorane var så gamle ved kjøpet. Desse tala gjev eit visst uttrykk for omsetnaden av brukte traktorar. 32 prosent av 2-hjulstraktorane hadde køyretimar i 1963, og 28 prosent køyrde mindre enn 100 timar. Knapt 60 prosant av 4-hjulstraktorane hadde meir enn 300 køyretimar. 24 prosent hadde mellam 400 og 600 timar. Rekna etter traktortalet i 1964 på bruk med over 5 dekar jordbruksareal blei jordbrukstraktorane nytta i til saman 28,8 mill. timar, medrekna køyring utanom jordbruka. Gjennomsnittet pr. traktor var 193 timar for 2-hjulstraktorane og 376 timar for 4-hjuls. På bruka over 5 dekar blei det i 1963 nytta i alt 24,7 mill. traktortimar (16,1 mill. timar i 1958). v timeverka fall 23,0 mill. på eigen og 1,7 mill. på leigd traktor. Dei bruka som hadde eigen traktor hadde gjennomsnittleg 311 traktortimar i året, medan dei som berre leigde hadde 24 timar.

12 Tabell I. Talet på traktorar etter drivstoff og hestekrefter Traktorar i alt 2-hjulstraktorar: 0 04 Q. 2-hjulstraktorar... Etter drivstoff: Bensin, petr. Dieselolje...G. 4-hjulstraktorar... Etter drivstoff: Bensin, petr.. Dieselolje Bruksstorleik etter 'ordbruksareal i dekar 20,1-50,1- Over I alt AO 491 7,0 7,4 1-5 hk ,1 4,8 20,5. G ,3 6-9 " 81,0 86,0 10 hk0 og meir a 1 t ,0 100, ,3 66, hjulstraktorar: 3,2 ( Bensin, petr ,8 6,9 1,7 0, hk. 4,9 (Dieselolje ,0 9,0 5,4 0, hk. ( Bensin, petre... 35,7 36,1 39,8 37,5 31,0 (,- Dieselolje ,2 27,1 35,8 41, ,4 ( Bensin, petro... 1,6 1,2 0,7 2,2 40 hk. og meir Dieselolje 5...9_ 4 i.t.l._i-lt2_122i I alt. *** ,0 100,0 100, i Prosent Tabell II. Traktorar etter alder (fabrikasjonsår) Fabrikasjonsår Bruksstorleil 6 -ter. ordbruksareal 20,1-50,1- I alto dekar Over 100 Prosent 2-hjulstraktorar: 0,6 For f. ***** 1,1 1,0 1,3 1,3 1, og ****... 1,6 3,1 1,0 5, og ,5 7,0 5,6 4,12, og O ,0 12,7 9,1 4,9 6,4 12, og OOOOOO ,0 15,1 13,8 17, og ,6 21,6 21,7 21,4 21, og O ,9 20,3 26,9 30,1 23, og ,9 18,2 18,2 21,4 16, ,4 1,0 2 I alt 0 100, ,2 OOOO AL 4-hjulstraktorar: 9,7 For oe.sol000lir ***** 4p00.. 7,1 16,4 4,9 7, og ,0,1100o.lsoefoos.e.o*O. 6,6 10,1 7,7 6,3 6, og ******** ,0 12,2 13,6 10,8 11, og ow ,8 17,1 14,4 14, og **********... 11,2 8,4 12,3 12,4 11, og *****... 12,7 10,9 12,1 13,4 12, og *****... 16,7 9,7 13,6 17,3 16, og ,3 8,8 11,5 16,1 16,3 2, _III 4 LL 21./.1 I a 1 t 100,0 100,0 100,0 100, ,0

13 Tabell III. Traktorar etter alder ved kjøp Bruksstorleik etter 'ordbruksareal 20,1-50,1- I a lt dekar,ver 100 Prosent 2-hjulstraktorar: 88,4 0-1 ar. - - Q ,0 66,6 93,9 92, " ,8 7,6 9,7 3,8 5,] ,5 3,1 2,7 1,7 1,3 8 år og meir ,0 00 t 1,3 2,3 _li ) - I a 1 t ,0 100,0 100,0-100,0 100, hjuls traktorar: 0-1 år 11,11,0 00..* ,2 49,6 49,8 64,8 85, " ooe D - 7 It 9,3 13,0 12, ******** i 10,1 12,7 16,2 11, ,8_ 8 år og meir.. OOOOO ,3 4,8 - I alt * * ]-:-0-'0,0 100,0 100,0100,0..._..., 100,0 Tabell IV. Traktorar etter køyretimar i 1963 Timar Bruksstorleik etter jordbruksareal i dekr T 20,1-50,i- Owl I alt Prosent 2-hjulstraktorar: 28, ,7 25,7 15,4 92, , , ,1 33,9 26,3 25, ,3 12,3 20, ,7 9, ,4 8,8 17,6 9, V ,3 3,2 7,0 12,5 12,1 600 '''' ,1 1,8 1,6 9, ,9 0,6 0,9 1,0 3, og meir.....,, _ 0,6 I. I alt ,0 100,0100,0 100,0 100,0 4 -hjulstraktorar: 9, ,8 18,7 6, , ,3 26,3 24,8 13,6 18,011, a ,0 20, s elly.o 15,949 13,4 18, ,9 5,4 12, o00000,0 10,3 2,0 3,7 10, ,6 1,0 1,7 2, og meir _...1, 4 1 alt , 100,0 100,0 100,0 100,0 3,2 7,2 12, ,7 15,4 6,2 7,2 100

14 Tabell V. Utrekna køyretimar i aret etter traktortalet pr. 20. juni 1964 Bruksstorleik etter *ordbruksareal i dekar 20,1-50,1- Over alt Utrekna timar i alt, timar... * 2-Nulstraktorar, 1000 timar Timar pr. traktor Etter drivstoff: Bensin Dieselolje hjuistraktorar, 1000 timar Timar pr. traktor... Etter drivstoff: Bensin Dieselolje , ,2 192,9 191,1 241, ,7 376,2 283,6 438,4 978, , , ,9 553, 2 132,1 131,2 179,4 425,5 166,5 112,7 234, , ,2 231, ,6 256,1 211,0 2 97, 8 857,1 241,2 241,3 239, , ,8 411,1 112,0 268,5 248,5 804, ,9 485,2 356,4 551,2 Tabell VI. Køyrde timar på bruka i 1963 Bruksstorleik etter *ordbruksareal i dekar 20,1-50,1- Over I alt Timar i alt, timar ,6 865, , ,5 i&d. eigen traktor, timar ,8 627, ,0 Med leigd traktor, timar ,6 641,3 584, , ,5 200,4 Timar pr. bruk, eigen og leigd traktor Timar pr. bruk, eigen traktor Timar pr. bruk, leigd traktor 183,3 311, ,9 99,0 11,0 96, , ,0 42,0 531,8 559,0 97,0 Timar pr. dekar jordbruksareal 2,8 2, ***** e 2,5 1, 4 2,1

15 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 3, 1965 Tallene er mottatt i tiden 31/3-6/ og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk mgnedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. D anmark (tabell 74) Valutabeholdning 0. Kol. J Januar 3915 (4245) Sverige (tabell 75) Arbeidsløyse Mars 26,9 (27/5) Konsumprisindeks... H Februar 145 (145) Valutabeholdning aao... njanuar 4607 (4510) Storbritannia (tabell 76) Reuter's råvareindeks, uketall... Reuters råvareindeks, månedstall tt 29/3-2/4 93 (93) Mars 93 (93) Frankrike (tabell 77) Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner " E Februar 5,39 (5,08) Engrosprisindeks tt F Februar 145 (146) Konsumprisindeks ft G Februar 159 (159) Valutabeholdning tt 1 Januar (25015) est-tyskland (tabell 78) Sysselsetting Valutabeholdning u 114 K 4 kvartal (21640) Januar (27716) B elgia (tabell 79) Konsumprisindeks. *oo oe o Ob Valutabeholdning 6 0 qi 0 0 It It G Mars 123 (123) H Januar 98,8 (97,8) Sambandsstatene (tabell 8 ) Moody's råvareindeks, uketall... 29/3-2/4 90 (90) Moody's råvareindeks, månedstall it I Mars 93 (93) Konsumprisindeks.... it K Februar 117 (117)