STATISTISKE MELDINGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATISTISKE MELDINGER"

Transkript

1 NR. 3, årgang STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of Statistics INNHOLD Meieridriften Høsten i Norge Fartøyer i løs fraktfart på kysten Register for måneds- og kvartalsstatistikk STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO *61

2 CONTENTS Dairy production in 1956 Crop yield in Norway 1956 Norwegian vessels in coastal tramp trade in 1954 Index of monthly and quarterly statistics 1. Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig Rettet siden forrige nr. av S. M Brudd i en serie *62 Explanation of symbols. Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler Null Mindre enn 1/ LI Data not available Nil Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable Revised since previous issue of S. M. Break in the homogeneity of a series Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyri, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes i bokhandelen Pris pr. årgang kr. 15,00, pr. nr. kr. 1,50 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

3 57 Meieridriften i Denne oversikt er et sammendrag av de oversikter over meieridriften som har vært utarbeidd for hver måned i Siden 1. januar 1954 er Statistisk Sentralbyrås månedsstatistikk utarbeidd på grunnlag av rapporter innsendt av mjølkesentralene. Disse rapporter omfatter all mjølk som er levert til meieriene og kondenseringsfabrikkene. Før 1954 fikk Byrået rapporter direkte fra hvert enkelt meieri bortsett fra noen få små meierier. Likeså var det noe av den til kondenseringsindustrien direkte leverte mjølk som ikke kom med i oppgavene. Bortsett fra disse mjølkekvanta som i alt omfattet ca. 0,5 prosent av mjølkeleveransen til meieriene, var innholdet og omfanget av oppgavene, for og etter 1. januar 1954, stort sett uforandret. Omleggingen i innsamlingen av rapporter betyr derfor ikke noe vesentlig for sammenlikningen av rikstallene. Fullstendig sammendrag av månedsrapportene ble gjort første gang i Samtidig ble årsoppgavene fra 1927 summert for de meierier som hadde levert månedsrapporter for Tabell 1 viser de årlige sammendrag etter månedsrapportene over innveid mjølkemengde og produksjon for årene Innveid fløte er omregnet til helmjølk. Tabell 1. lifjolkemengde og produksjon etter metnedsrapportene. År Innveid mjølkemengde Smør Magerost Produsert Geitost Mager Feitost Kasein og flote- mysost mysost og prim Tonn S Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Etter månedsrapportene var den innveide mjølkemengde i tonn mot tonn i Stigningen var altså tonn eller 7,1 prosent. I forhold til 1939 var stigningen 48 prosent, og i forhold til 1950 var stigningen 16 prosent. Innveid mjølkemengde i de enkelte måneder er tatt inn i tabell 2. Oppgaven viser at i 1956 hadde en det største innveide kvantum i mai måned mot i juni måned i de tidligere år. Sesongbevegelsen viser ellers liten endring fra år til annet. Av den innveide mjølkemengde i 1956 var det tonn eller 97,8 prosent kumjølk, tonn eller 0,6 prosent fløte beregnet som helmjølk og 4

4 58 Tabell 2. Innveid mjølkemengde i tonn, månedsvis Måned I Januar. Februar Mars. April. Mai. Juni Juli.. August.. September Oktober November. Desember. I alt tonn eller 1,6 prosent geitmjølk. Sammenliknet med 1955 var det en stigning for kumjølk med tonn eller 7,3 prosent, en nedgang på tonn eller 20,2 prosent for fløte og en stigning for geitmjølk med tonn eller 9,3 prosent. Fordelingen av den innveide mjølkemengde mellom kumjølk, fløte beregnet som helmjølk og geitmjølk har en i månedsstatistikken bare for de tre siste år. I tabell 3 er denne fordeling satt opp for disse tre år under ett og månedsvis for 1956 både i absolutte og relative tall. Av oppgaven framgår det at mengden av innveid fløte har hatt en sterk nedgang i disse år, mens det er stigning for både kumjølk og geitmjølk. Relativtallene for innveid fløte for de enkelte måneder i 1956 viser at nedgangen for denne har foregått jamt gjennom hele året. Månedstallene for 1956 viser dessuten at sesongvariasjonen for innveid geitmjølk er meget større enn for kumjølk og at sesongtoppen først kommer i juli måned, mens den for kumjølk kom allerede i mai måned. Tabell 3. Innveid mjølkemengde fordelt på kumjølk, flote omregnet som helmjølk og geitmjølk. Absolutte tall i tonn Relative tall Kumjølk Geitmjølk i alt mjølk Innveid Ku- Geitmjølk Fløte Fløte I alt 97, ,0 1, ,7 97,8 0,8 0,6 1,5 1, månedsvis: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember ,8 0,8 0,4 98,4 0,8 0,8 98,0 0,7 1,3 97,7 0,7 1,6 97,6 0,6 1,8 97,4 0,6 2,0 97,1 0,6 2,3 97,0 0,6 2,4 97,3 0,6 2,1 97,9 0,5 1,6 98,7 0,5 0,8 99,1 0,5 0,4 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

5 59 Ved omleggingen i innhenting av månedsrapportene ble oppgavene for dert fylkesvise fordeling av innveid mjølkemengde og produksjon endret. Av praktiske hensyn måtte en ved innhenting av rapporter direkte fra hvert enkelt selvstendig meieri, la oppgavene for de store sentralmeierier omfatte alle deres produksjonsavdelinger og samlestasjoner uten hensyn til hvilke fylker de lå i og fikk sin mjølk fra. Ved de rapporter som nå leveres fra mjølkesentralene gis de fylkesvise oppgaver etter innveiingsstedet enten dette er samlestasjon eller meieri. I tabell 4 har en derfor fylkestall bare for 1954, 1955 og 1956, mens det for sentralområd ene er gitt tilbakegående tall. Tabell 4. Innveid mjølkemengde i tonn Fylker og mjølkesentraler Ostfold Akershus og Oslo.. Hedmark Oppland Buskerud Vestfold _ _ Østlandets Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane... Vestlandets Møre og Romsdal... Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag..... Trøndelag Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Hele landet I _ j Den innveide mjølkemengde i de enkelte sentralområder viser en betydelig stigning fra 1955 til Stigningen er størst i Nord-Norge med 12,1 prosent, Vest-Agder med 11,9 prosent og Telemark med 10,6 prosent. I rekkefølge etter disse kommer Vestlandets med 9,5 prosent stigning, Aust-Agder 8,2 prosent stigning og Møre og Romsdal 7,6 prosent stigning. Stigningen er minst i Trøndelag og Østlandets mjølkesentraler med henholdsvis 4,4 og 5,5 prosent. Ved vurdering av stigningen i innveid mjølkemengde fra 1955 til 1956 må tørkeperioden i 1955 og de tiltak som ble gjort for å avbøte virkningene av denne tas i betraktning. Det var distriktene på begge sider av Oslofjorden som led mest av tørken i I tabell 5 har en satt inn de fylkesvise forholdstall for den innveide mjølke-

6 60 mengde hver måned i 1956 sammenliknet med de samme måneder i Oppgaven viser at for hele landet var det liten forskjell i forholdstallet fra måned til måned. For de enkelte distrikter og fylker er bevegelsen i forholdstallene til dels betydelig. For fylkene Østfold til Vest-Agder er forholdstallene stort sett fallende fra januar til desember, mens det for fylkene Sogn og Fjordane til Finnmark stort sett er stigende trend. Innen det førstnevnte område skiller imidlertid fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark seg ut ved at forholdstallene for juni og juli viser lavere mjølkemengde i 1956 enn i 1955, mens Hedmark og Oppland ligger relativt høyt i de samme måneder. Det er beiteforholdene som har spilt størst rolle for disse utslag, men det kan også påpekes at nedgangen i antall mjølkekyr fra 1955 til 1956 er mindre i Opplandsfylkene enn i de andre fylker på Østlandet. Tabell 5. Mjølkemengden fylkesvis i de enkelte måneder i 1956 sett i forhold til de samme måneder i = 100. Fylker 1-D rc; o krz Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Produksjonen av smør har steget fra tonn i 1955 til tonn i 1956 eller med 19,0 prosent. Bortsett fra mars måned med forholdstallet 92, har smørproduksjonen i alle måneder vært større i 1956 enn i 1955 og stort sett med stigende forholdstall fra måned til måned. Høyeste forholdstall hadde en i desember med 162. Produksjonen av ost har steget både for hvit og brun ost. For hvit ost i alt er det stigning fra tonn i 1955 til tonn i 1956 eller med 18,8 prosent. Det er stigning med 24 prosent for helfeit gaudaost, 61 prosent for halvfeit gaudaost, 16 prosent for helfeit nøkkelost, 25 prosent for sveitserost, 15 prosent for normannaost, 78 prosent for kjernemjølksost og 96 prosent for andre helfeite hvitoster. Produksjonen har gått ned med 1 prosent for halvfeit nøkkelost, 67 prosent for mager nøkkelost, 8 prosent for edamerost, 12 prosent for gammalost og 16 prosent for pultost. For brunost i alt er det stigning fra tonn i 1955 til tonn 1956 eller med 4,3 prosent. Det er stigning med 19 prosent for ekte geitost, 2 prosent for Gudbrandsdalsost, 5 prosent for blandet geitost, 11 prosent for

7 61 helfeit fløtemysost, 20 prosent for eliteprim og 5 prosent for annen prim. Produksjonen har gått ned med 31 prosent for halvfeit fløtemysost og med 6 prosent for mager mysost. Produksjonen av smelteost, eskeost og kulturost ved meieriene har gått ned fra tonn i 1955 til 955 tonn i 1956 eller med 29,8 prosent. Nedgangen i denne produksjon var særlig sterk i annet halvår 1956 da den var i alt 45,0 prosent i forhold til samme halvår i 1955, mens nedgangen i første halvår 1956 var 14,3 prosent i forhold til produksjonen i Meierienes lagerbeholdninger ved utgangen av 1956 var 260 tonn smør, tonn hvit ost og 573 tonn brun ost, mot henholdsvis 237 tonn, tonn og 612 tonn ved utgangen av Det var størst lagerbeholdning av smør ved utgangen av september med 318 tonn, av hvit ost ved utgangen av juli med tonn og av brun ost ved utgangen av september med 818 tonn. Meierienes salg av mjølk er ikke tatt med i månedsrapportene. I rapportene fra mjølkesentralene til Norske Melkeprodusenters Landsforbund foreligger det imidlertid oppgaver over det samlede mjølkesalg som omfatter salg både til konsum og til industriforbruk. I tabell 6 er det tatt inn slike oppgaver over mjølkesalget i de enkelte måneder. Oppgavene for siste år er også tatt inn i hovedtabell I, side 64. Mjølkesentralenes oppgaver over mjølkesalget er oppgitt i liter og med tillegg av 2 prosent for svinn. Før tallene er brukt i disse oppgaver er det foretatt omregning til kg, og svinnet er trukket fra. Det samlede mjølkesalg i 1956 var tonn mot tonn i Stigningen utgjør altså tonn eller 0,5 prosent. Tabell 6. Meierienes salg av mjølk i alt i tonn. Omregnet etter oppgaver fra Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Eksklusive svinn. Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt I I I Det har vært gjennomført maksimalpriser på mjølk og mjølkeprodukter siden 1. oktober I 1956 ble prisene for mjølk og fløte i utsalg endret to ganger, nemlig 23. april og 1. september og for smør og ost en gang, nemlig 23. april. De fra 1. januar til 23. april 1956 gjeldende priser var fastsatt 1. juli De i 1956 gjeldende maksimalpriser er tatt inn i tabellene 7 og 8. I tabellene 9 og 10 er det oppgaver over innførsel og utførsel av meieriprodukter for årene 1935 til 1956.

8 62 Tabell 7. Maksimalpriser på mjølk og flote i utsalg i (pr. liter lost mål). Prisgruppe Helmjølk Uskummet kulturmjølk Skummet mjølk Kjernemjølk og skummet kulturmjølk Fløte med 10 pct. fett Fløte med 20 pct. fett.. Krem med 35 pct. fett. Fra 1. juli 1954 Fra 23. april 1956 I II Ore I Ore II Ore Ore Fra 1. sept I II Ore Ore Til prisene kan gjøres et tillegg av 5 øre pr. flaske for mjølk og fløte som leveres i flasker. For sterilisert fløte med 10 % fett levert i 1/4-flasker er maksimalprisen 90 øre pr. flaske. Tabell 8. Meierienes priser for salg av smør og ost til detaljister og store forbrukere. 1/10 16/ Maksimalpriser kr./kg' 31/7 1/1 3/7 1/ / Klovermerket meierismør Off. godkjent gårds- og fjellsmør 2.. Sveitserost, helfeit F. 45 Edamerost, helleit F. 45 feit F. 40 Gaudaost, - ' helfeit F. 45 -, halvfeit H. 30 Nøkkelost, helfeit F. 45 -, halvfeit H. 30 -, kvartfeit K. 20 Normannaost, helfeit F. 504 Pultost, gjæret Kjernemjølksost Gammalost Hvit geitost, helfeit, halvfeit Ekte geitost, helfeit F. 334 Gudbrandsdalsost, helfeit G. 35, Kløvermerket, annen G. 35 Blandet geitost, helfeit B. G Fløtemysost, helfeit F , halvfeit H. 20 Mager mysost Prim, vanlig Karamellprim 4,10 3,75 3,35 2,55 2,45 2,35 2,05 2,40 2,05 1,80 2,95 1,55 2,30 3,65 5,35 5,00 3,90 3,10 2,90 2,90 2,30 2,90 2,30 1,95 3,35 1,60 1,20 2,30 3,50 2,45 4, ,50 2,90 2,35 2,55 1,75 1,90 1,10 1,10 1,05 1,05 1,40 1,40 6,60 6,60 6,35 6,35 3,90 5,80 3,10 4,70 2,90 4,50 2,90 4,35 2,30 3,50 2,90 4,35 2,30 3,50 1,95 3,10 3,35 4,70 1,60 2,30 1,20 1,90 2,60 4,20 3,50 4,85 2,45 3,50 4,80 6,45 3,20 4,40 3,10 4,30 2,90 4,15 2,55 3,45 2,05 2,90 1,20 1,80 1,10 1,70 1,15 1,75 6,60 7,05 8,05 6,35 6,80 7,80 6,10 7,20 8,70 4,95 5,60 6,75 4,75 5,40 6,55 4,55 5,20 6,35 3,70 4,35 5,50 4,55 5,30 6,45 3,70 4,45 5,60 3,20 3,95 5,10 4,90 5,65 6,90 2,30 2,95 4,10 1,90 2,55 3,70 4,95 5,80 6,45 5,05 5,70 6,85 3,70 4,35 5,50 6,75 7,90 9,40 4,60 5,25 6,40 4,50 5,15 6,30 4,35 5,00 6,20 33,65 4,25 5,45 2,90 3,55 4,75 1,95 2,65 3,80 1,70 2,40 3,55 1,75 2,40 3,55 Fra 18. mai 1951 gjelder prisene kløvermerket vare juli 1950 og senere gjelder smørblomstermerket vare. 3 Gjelder fra 20. mai Inntil 1. juli 1954 gjaldt prisene Normannaost F. 45, ekte geitost F. G. 28, blandet geitost B. G. 28 og fløtemysost F. 28.

9 63 Tabell 9. Innførsel av meieriprodukter Ar Smør Ost Kondensert sukret mjølk Kondensert usukret mjølk Mjølkepulver Kg Kg Kg Kg Kg Tabell 10. Utførsel av meieriprodukter Ar Sinew Mysost, geitost Annen ost Sterilisert mjølk Sterilisert fløte Kondensert sukret mjølk Kondensert usukret mjølk Mjølkepulver Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg Kg På de følgende sider meddeles et tabellarisk sammendrag av månedsrapportene for 1956.

10 64 = Ct t- t- C3Z N CO C3D NCO M O N N r1 C) *,t1 00 N CM In 10,1 CeZ C3') 0 ri C'e 10 NHOONHOC,0',NNI00)0t-, et (;) C> cm cm co,--1,--1 C9 Itt CZ 0 ln,..! C) r-,.,..,t,-1 cz..1,.. oo.-1 - r-, ,-. qd,.4,--1 Nt 00 r-i,--1 C,1 r. ot,--i r--1 i i 00 0 GO CD 0 0 CO :14 00 e.0 di E r. Ct N GO 0 VD 0 CrJ ri CM 0 ri IN ot t- itt 1-z CZ Cl Ott r. 00 M 1.CD GO ic Ct N Ce'D a r.4 0 rl Ct `di 00 N r... C\1 N r. ict r-i N 10 ri er) 00 ot C9 1tt ot Nil Itt CZ N 0.-I N N C:7 CZ 0 CZ 0 lit c lit,-i t- 0,-1 Ot C't NI'l =0,--INIqr-1,--110Nti=t-00==t- 0,-.0100=,-INCtlitOONtIN r. r.. 0 ri ri 00 ri I.. 0 ri r.4 CC ri ri r-1 CD r. ri CZ) ri CM ri rl CM 1.1 I.. 00 r. rl FM -,14 N 0 GO N ' 1. VD,-i VD di 00 on c= 1.0 N la V-.1 d 0 N N GO r-i 0 CO VD CC N c= N A cn t... cez, ( CO r. Cq Ct ri N ri 10 N Ce) r..4 r. N N G1 GY) 0 CZ C9 Itt 10 CZ 0 ot r. Cn 0,-I GO 0 CD t- CC) it'd VD ',;11 cc) r-i,--1 p-i,-i. 0,-i N i-i.-i.-i VD, c..., ;:i 10 C C". Ct C 'di 10 QD t- csd Nti CZ r.0 t- VD GO 0 C,k CC C) 0 c0 CZ C'a cf:, Nt C,1 N CZ CZ Cr,--1 0 CC N r-1 CO 1---,.., N r-i r-i GO,--i.-1 r-1 ',Ft CC ri,..1 0 CC Ge'D CM ""di 10. '..C3 k r..i 00 C1 CC, CC Z N ot Ct c.0 0.p., 00,--1,-.1 C;''a N11 t- N. N Ct t- Nil R4 ''l, ri CO 0 N ri Nt...0=M0ONFIL-.0, = Ca r. N r. `di NOr =11tM,Z=000Nr. rl 10 r. ri rl ri Cq I V) rl rl N r. rl %S. Co ;:, 4 oo cm 0,t4.-4 kez C,) r. C.. C Nt C% 8:' p-ittt*i=cctt-0,--it-onmnn,t,,._ N itt 0 ', r-q IC 1.4 t- 0 C) N C:7 CZ CZ N.-i Ct'D ri r.i r. cn CZ 00, c.0 ri N rl ri.1.1 ri ri C'e) C.) 10 ot!ii t". 0) ri) N ri 4.. F.,..41 r. N N C3' q) d VD N 0 CYD tft. N N c r-1 Nt.I C, r-1 CC C. ri ri ri Nt CI ot2,-- C', c.c) Nti ct7,--4 C:) 0 N CZ ot C9 r. 10 Ca 0 CC Ntl 0 10 r-i t,. CC CY) ; 00 ri r. N r. 0 ri ri N r. r-1 N,-1,--1 c. C::) cm G q 10 4:/ Ot co r-i 00 Ca -4-, 0 C9 ri C.) CiC &. 1 Pi CO CD vl CD C 0) r"...,z z a) r-ctooc..0 C, CC 0 CZ N t- CZ 10 N Cz M 0 cr:a CC in t-- `", istc,-1,..c)=czt-non00,-i0c, CO r..1 CL) k "di d,-i 1.-i ri di C'et ri ri ri ri r.4 ri r-i C'D r QD cm oo to ct c:::, to in (:,,. csd C9,) r.. N Ot N ez 00 ri C) CZ 0 C't N NI1 CZ C),-, Ct,--, "di r-c C", r-i N P = ,4 CCriridi rindiriri ttn C) ;' 10 C9 00 N1.1 Nt, 0 Z pzicz c.0ct t- tild Nt, ri -cti 00 CZ Nt, C 10 N CC r.. q) l'k.1'1 q' GO 1---,,.4. = N tti t o.) Q., li" I-- OC) r- CD co cq la ct )I-, ez in la,-1 cq,.., F-, CD CD Cn C9,--ICZ000OCZ00 1cD r-4 Nh c CC) CX),17 c,) d GO.-1 r. 10 CC ri N ri 1.4 1i 1.1 ri Cra C:7 C:7 C't C:7 CZ CC C9 ot C:7 CZ CZ ot r.4 G,4 r.4 'di r.4 r.4 10 r.-4 CC VI N Ct C'z r... G\1 'di Ot cr.7 r-i ;=.1 M `di Gq N CC t: Cr. 10 ` di G1 Ct'D CC 0 00 N C,) CC C ''D, Gq 0 CC CfJ CC L 10 G\1 CC N..,...;:t œ r-i `di ri 10 C 10 r. ri N.--1 Nti..., CO '- ' ;.. tl. bk) to tp to to to to tp to to 0.-W,g,..- 4.W... ::::::: : : ' : : ' ::. t ''). :. rk :::::: : : : : : : : :. c,tr'''& T-t-3 ',-, '.. fq).. ez.. 1M : e; Irz. ic.. 1.c.. In. to Z2 l'itt c., I I I I I I I I. 1 I 10 GYZ 11') C1) 10 C.,D VD VD ed V'D 10 C'e) 10 CYD 10 C,D 10 CY') 1.' Ct IrD C-) CM CM CI) CM t C Z M C cm CM CM Ct CM CM CM CM CM CM CM Ca Ca...,,..,,...,. r.,. r..1.., ,. F., r., ri ri ri r. r ri rl rl r. ' , :. :11 :: rii "8..,.. r. ;_,,...,,...,...i,, k i..p,.., i, r -4 F.,i m,..., F,4_ 0').: ""2 "8 :* "Sj 6 I :' I t E.. 7»a4,..;-84 _,"84,7.i ca,,cd,i?.,. -ra,-,,-, -'4.,-,,-..-4r..,, ,,,-, :rci -6. : 't rci : 71 "6 : 7:1 "6 : 7: E. -5 E. 75 E. -81 E., k,z -P k,z -4., F.,1 4., ;1 Ti..P k rz P".0 '-.0 '-'0 r".0 03,i.,.., Ct,1-4,.., Ce 4.1, ,..4 Ct 'I itia.)..... ti) E G)E : a).... E ;-, il : Qcu E. E '. M 0,.. F.4 C) 71* -P. 71:t1D E 731 k C) C) F. P-C73' M C) -ci "Z5.w () r. 0 m,-- *a.)4 '. 41,, ce,- "E lo,a,.. 0,:ei F P

11 ct,v 00 C9 r. C) I 00 r. Ot 1-- C- 00, V C) C r. t- Cl CO Ot t- Ot C) 00 Ot Ut ID Ut Ot C9 Ut Ct ID r. 00 C9 r. r. 00 Ut Ut r. Cl C- Cl r GO C) 00 Cl C- 00 ',V C9 C) C) Ot C) r. Cl CO Ut 10 CC IC Cl Cl r GYD '14 CO CO 0 CD Nt! ri C), V N? Ct C) NS CO lit C9 CO Ot C9 ICD Cl C... C9 I,V r. r. Ct t, N? ad Cl,V Cl Cl Cl QD r. Cl Cl, I) C) Ut QD 1 OcepcCNILP c,d 0 f Ut,V IC OD r Cl C) lit 10 CZ r. cx) Nt, CO '14 "11Cl a) ce) e.a) p.. Cr, ce) N r. CYD 00 Cl 714 cs) C5") di GO c- Cl t ce) ce) Cl Cl ClCC ot Cl Cl Ct ev l- c.c) C- N ot N if) Cl CC ot (X) C) CD 0 0 NS t- e) di C N la) Cl C) ct ce) ti ot 00 r. Cl Cl Cl Cl 65 Ct Ct Ot Gt NS C9 Ct Ut ID ID r. C- Ut r. Ot NS Ot Ot Ct lit Ct CO C- Ut C9 Ct t- Ct C- C) Ct Ot ev t. Ot C) I) GO lit NS C) lit C9 r..1, V tca cf) C9 QD ad ot aq ot r. Ut ev lit ev Ut Ct C.- CO C9 C.- Ot r.,v QD Ot C9 oe..à - CO 00,V C) i GO Ct Nti CA Ct Ut Ot Ut Ct Ut 00 Ot I-- C9 ev Ut C9 Ct C9 C) QD 00 C) ad ot CD C- kit C9 Ct CA QD Ot ot ID,V Ot Ut r. NS Ot CO Ct C.. ri t.. C9 Ir a) ce) Nil ot r-1 di I 0 00 I I IO di NV CZ cc) P-I 0 C- O CO Itt C) C) t.- Ot 00 GO Ut C) C) GO 00 Ct lit C) C- I-- C) as) IO C) la) o0 c.. 1c) p.-1,-.1 p ot Ir Cl C'eD Cl C.O N C- p-.,:li N 0 N C ) ri ri C- a) CD Cl ri a) C- la) Cl ot 0 di Ir) t- C) t a0 GO la) 10 Ir) Ot QD r. GO r. Gt Ot C- 00 Ut t. IC CC o0 r-,d4 cx) icd ct IC r,v,v C) GO GO r. r. ev cd ev Ct Cl r. QD C.- 00 Ot Cl C:D irzccl N,--1 ic) 0..ti IC Cl 0 GO di a) C) GO GO 1) di di 0 GO la) IC la) t- c.0 GO ce) Cl la) cr) C) la) ce) Cl,--1 C.0 ot 00 Ia) Cl N GO CZ la) Io p--4 P... ed ri Cl up ri CID ri ri ri ri "Ci'l Cl il OC t. C.0 OC Cl C CZ,f Ot CZ r. QD r. C) C) Cl NS Cl N? t-,t 00 Cl 10 Ot CO Cl r. 00 ev r. C.- 10 lit r. 1- Ct 00 c IC QD QD Ct Ut ev Ut C.- 00 Ot 00 CC Ot Cl r. IC Cl r. Cl Cl -41 -di Io GO NIA CO) Nti t- GC C- 1CD 00 )-CD G',D C NI4 Cl Cl C. GO r-1 0 Ut Nti C9 CC di Cq o0 GO Cr, ot ot 0 N di IC c.0 C5) Go Cr, p.-1 ce) 0 ot 0) N it) ir) ri Go GO 0 ot C) C) C la) Cr) c- C> N ot N la) r- r- C ct c.0 la) GO la) p o ce) Cl C CCl ICc.f) C. CC 1C'D 00 CCGi'D Cl CC -414 "14 Cl Cl 0 CID C:= Cl I 0 CD C.0 Ct,ti CO) GO c.c) CC Cz C) C.0 Nti C> C- Cl CID C5 GO CD ri 0 r- C) up cc, ot) `14 CX) ri Ot CO CO C9 CD c.0 ce) c.0 a) ce) r c.0 cr.) Clcm Io C op p.-1 t- CZ 00 CO ri C. CC Cl oc ce cm Cl CYD C= '14C.0 C Cl Cl Gn Cl Cl 00 Cl a) 00 ce) CZ a:5) Cl 10 C'YD Cl "11 C= '11 I C= CC CID CD C) CD CO CC C.0 c=cc CClIC ot Cl IC " CX) C('D CC CID ri CO Cl `11 C e'd IC CC C.. 0 C.e'D 00 IrD di 0 di GO C- la) 0 p-1 a) N Ir) r--i 0!) C. CX) GeD CC 00 `11 IC i-1cy) N (X> CZ N ce) la) CC ClaD C itp c:m C- t- ce) ott' CC o0 LcD c.0 Cr, 0 cz, Clr-1 cc,t". ri C9 Cl ctic CC Cl ot t C c-,14 Cr, di di a) t'- Cl p.-1 a) a) C3', 0 C) CT, p di es) Go t. CD') a) 0 a) Cl a) a) Cl c- 1.0 la) -44 C) Cl la) c..0 GO p-.1 ce) C) 00NaDatOON 10 c= rs ri IN di Nti CD CID I-- C.0 p.-1 la) 0 ot 0) a) GO DO C;) c. ot 00 0 C3) ri Cl N di GO 10CC Cl C... 0 '14 CCri ri Cr) CC) Nti IC C. C9 CZ r- X Cl I GO C) Cl di c- Y) C5-, C) 0 Cl Cs) C5) GO Cl a) di ot 00.-i C) N IC p tc,--1 a) p.-1 cc GO -ti 00 r- GO ot Cl p.-1 di ce) 00 t.. 0 C.. r... C.0 CC ri Cl C.(D ri 0 Cl CC CC Cl '11 IC'D 0 C, ed 0 OD CX) '14 (..) 0 CO t". CD ri CX) GO co di 1) GO c.0 la) 0 LaD Cl r- ot di Cl 0 'p.-1 Ira c- ct Ir) p.-. a) p...4 CZ 0 t- 00 N Cl. la) N ce) cs) p-.4..,11 0 Cl 0 ta) ot p--1 p--1 Cl Nti 1... ri ri 10 ri t- ir Cl ri Cl C) ce) r CD I C9 cx) t- Nti ot ct C> CC> c GO ce) p) 0 p.-4 0", Nt' ot la) la) ot CC `141 LC ed ( GeD r. c 1 -ClC1CIC CC (X) Cl IC CC IC OD OD ri ed e) Cl Cl C.0 (X) CD 0 CA ri.14 Cl C) "11 0 cm r- 0 r- op op o0 (x) 0 Cl Cl Cl 0 CC r. Cl e) CD 00 Cr, C,1.11 r ir GC ".14 C" C('D CC I I 0 IC) Cl C= Cl It") ot 0 c= IC GC ri Cl CC Ira 0 a) X e) c.a) c.0 di di 0 r- la) C> VI r C IC N IC 71.1o0 Cl p--1 p...1 VI Nti Cr, CZ Cz di ct Ir) GO t- Cl CC ot 00 CYD IC CC N di 0 ot cl) a) t- a),--1 di 00 C'eD IC 714 C"e'D IC'D CC 00 C.0 lcc) if) Cl GO If) la) Cl cr-1 ICC.0 CC CCC.. ÌCp--1 ri 1c) Ct di I 0 ot CO CX) C CC t. CC CO 711 (= 00 up CC Cl Cl CC oc cr, CC Io,V oc) (cp CC x),11,1 N C5) it),v Ot r. r. NS,V 00 Ot NS C) Ct Ot,t QD r- Ot r- a) di Ot Cl Ot, V C) QD C) QD Cl r. eti Ot QD C) Cl C- Cl Gt Ot 00 Ct Ot r. Cl C.0 00 '14 CO C Cl a).., al '"'. til:). 4,.. ;t4 :.,..,,, - P ' -P. Ti,,_,, -,,,,3. -,...,,... -'c 0., z F..1 : om - 4..). "P., --'.+. ) '''.e , 4,,.. (i) r.,,.. w..,., «, - --, c..,--, N-.1-4z (1) ; ;-.,. r--i,.,-.4 :-.., 77,..,..., CL) (1) p. ;-, to al '.--v--d -4.. <0 0 r.,5 ct 5.1?, (I) ce o, (1) ce ci) ce -, -P, ,Ce 4i 38 77,. 8 p.0,.c1 CD ai)ct p4..0,4 g e- E ti2 ci),ca ow '''' F. - r. r. 4., rci te-y-d..., 'Cl,--i,..-.v...A / p., --à- C),.., ;. g E ri CD r r, 4-4- ',5 g AzE g r-i -4z C) 43 CI) CD Ct...' -+' fa) F. ri, (1) Z Z br) ce a) c5te.., rd lf,,c.) ',, EEE cg g il,' c'i 0...,---, ri i-i c) cl, c.),-0 s's a) a),, I- 's- 0 0rw u,ce..-i ;. E +' t; 7:1,',-4 cp u) m, i-ci 0 -. ce ts1 7:1 c.' o ce '''.- g S' E ca d,.._ 4.1 ts1 E bn ca ::4),-. 1.1E C... '.4 P.:,,M Z Ç.: P-4 ', M P4 R p., Pa

12 66 Ot,V co 00 et.qp C cs:) cp cq Cg Cg Ut Ct r. 1 Cg 00 I I Cg la C ev et r. CC Ot co CC Cg la Cg GiI) 00 t QQ. 10 Cg CD 00 co G) co Ot t- Cg,V ut co co Ot Cg co t-,...1 Ot t- Ot Cg t- ut /D C) 00' C) Mt C) C't Cg t- co OC 00 Cg /D t- CM (n Ot Ut Cg Cet C) et C),V CM C> co 0 ct Cm 10 GO CC Rt rel Ot la lit Cg et Ot Cg f Cg CO,V t rei et r QD Crt CD e ev p. r. Cg et 00 ri ri r...1 ri ri r...1 r--1 N r. 00 co m. 00 C) C) I t i'. co co.. la CM co co r. I I et 00 Cg,t Cg et 1) t r. CZ GO r. CD CD ri et CZ 1- CD,. co r. Cf', t 00 r. C et C),t r. QD CM r. Cg t co la Cg et Rt Cg Cg r. et t, Cg C) C) CM CZ co CZ Ut QD C) CM r. C) et t r. u'd,--1 ot,-.1,..-1 CoGg C) t- Cg 00 co t-,--1 Cn ad CM,--1 cq x ot CO 1M c.f: tc GO C) et 00 r''. 00 cq (,...1 N r- X GN ri r.-1 r-1 ri in 1.-1 N Nrc)t) t- cc G.) RD CD N et lit et I,. Cg CO co Ot co cm,t1 co cq I I C) 00 Ot et co co eti ri Co 00 et CO C) 0 N I. CZ C r..4 c r- CZ Co 'di Cg 00 CZ coc= N N co N co C C= C= Cg ri Cn r...4 LCD Cg et CO CZ CX) r. 1n 00 co CO CZ 00 CO la Co CM 0 0 GO co co (= 00 N CO N Cr, CO N CO N lit Co et C) 00 et 00C 1-.1 co N N e. 0 Cg ri ri 01 Cg N Cg rei rei CSD 1. t C Pr et GO G() C) CX) CO Ct C) C C 4... N CC 00 C= la CO Ct CM Gt CV C't CS) 00 ell 00 Ct GO la (X) et co GO N rei N Cg rei e. e. N Cg = ri Gg co P-I 10 'di CO GA N r. la C) 0 co Co c= la Cg GO et co co N rei Cg ri ri N 71.I cg t co r.,. C) et r. la C) r. CO et 00 co,v C) I 00 C) co C 00 Giq -do co GN to (D, ut QD N C= N,= Cl N et la 0 co i... CM Cr, CC CO CC et N N r"" GO ).0,t LCD Cg,a et r. C) N et Cg GO N eti 0 CC I---.. co GO cx) co co ced CO N N N CC CgOtGONO t Ct co CM et C.C) CX) CM ri N et Gt az 7Ji r-1 C 1a co In N CO CO N N c0 c.0 00 co,--4 N N cocg ri N N N ri N 1-1 ri p-1 d.1 Gt I t- t- co cm 00 et cm cg 0 Cn ',Fl 0 (x) 0 c:m cs;) N et N lit lit la (X) t eti ri CM CM coet C) Cg r. co co N 00 CO c= co N la CC Cg ri CO Cg CI rei P.. CC f et eki C9 q) et C) ri 00 r. et Ut 00 Cg O 1-0 i 00 CMC:)101.-ICZr-PCt co CMCtOtG,DCDP-INOtCCCX)CON00 co N N CD C r- N co et N CX) co lit N C) N co co CC coet, C. cc co CS:, co N 10 N co CM ri la Ni-COCOM NN QD C),V Ot 00 QD 4D Ot et GO C) co Rt lit 10 ut 00 Ct /D t- et co QD Gq Cg ri Cg Cg c- cc O Cg t- oz,3 E-4 (n ot ut 0 CC) 10 N CD t- 6,,t1,1.1 ot r...4 N I I t- co 0 CM la la C Ot co C) et co 0 C) CM CO C= et t N C% C= et N la 00 la et co eti rei CZ 00 C= co ed r-1 co CX)..t 71.1 CD v-1 C) co N co N t- 7i.1 co 1-1 N N CZ CC N et CD N cori GO N C) lit CC 00 et N eii,--4cgmcninct C;) Cg N 00 N Ntti N N N wefi CX) P-i CO C) C) N t co ri co con Cg.--1 Gg Cg N ri pri Cg ri ',dg 4-.1 CO QD QD t Cg co et r. Cg lit QD lit e. 00 QD r- t- 714 GO CC 71.1 I. C= 00 r-1 CX) co 10 CZ GO ri Cg co et C) r. N Cg N GOCZCZ NCX)00Ott Ct C)la C) co ri la N et N et CC C) 00 ri co CO e. NriN N Cet X 0 I co 00 r-4 t- N t- x ez cl> 0 0 CM x cc CM 0 cf> N 0 c.c) t- oz 00 Cr, t co co CC N c= 00 CYD r-4 00 Cg ri ri (;:t,c5, C, cc C) ri i. r. C.C) C.0 co co r. GO ri CO co I GO r. N t C) cm GO et la C) 00 CZ Cg et 0 0 Ot rei lit CS) la Ot 0 GO GC et P'.1 CZ CM ri ri CO t la la ri C) QD 00 ot 7N t- ',1.1 Q:, QD 00,--1 QD ut = 00 c:::, cn Ut ot co 00 C) C) t- t-,e,,,,,,,,com ctaccq,-,cc 7ti it,. lit GA Cg co CZ litot'.4, 00NN = ri ri co Cg ri ri N CC ta GO la lit et GO = CM... Cg CX) CZ N 1-1 N r--1 CO Cg Cg co 10 Cg CC CC CC NNNO CC co N N 00 ri N N CM et lit co CC el.1 Cg r. tit Cg La eki C) co CO ri Cg f tit CM QD 00 QD t- C>,V t-,v c (n ot (= Cg 00 C> t- ot QD r. ri CO ri ri Cg ri I (X) it' Cg ri ri co et N C= lit N et t Gt ICZ C) C) N CO et lit N GO t co co N 0 t N 00 le) c Ir- cc co O c1:) N Cg N 00 N i". c t". r. 00 r".. t". Cg et 0 CM c", N et N N la N %D C:= N r- cc lit CX) ri P. C.C) co N C.0 co C con co (2) CC CO N co 00 C, C) N C) r. GC cocc CM CM N et CC "--1 CC r. 1-C"J la Cg N CC ehi CX) 0 r. la CO eti Cg ri 0 x CI 0 i-i IcZ r- x x co co t- e.c) xr-nedcs>c.coococezx=cno00 co co t- c t- 4,11 ri 1--1 c connnnn N et CC) ri ri ri N J. C r...4 `1.1 co o CZ Ct In 'Til 71.I CZ C:;) '7i.1Ct r-1 CO 00 C= C= QD 0 C.0 ta N N 00 co C t lit et CC CC Cg CO 00 ri Cr) N ri t- I C) ut DO Cq GA ut C ut C) QD ut C) ut C) 714 cflp,v C) C) Cg Ot t- Ct 00 Gg t- /D QD Ci Q() ut 00 t- 7N mt Ot ot 00 N ri ,,, ',5 ;-i ZaID P,... * p 7,..-, to ) 1.,.8 v., _,..,,,.. -1, r. ce cl), 4-I r,_, 2-4, 74 4., ) Ô,..) 1 E. 7:::,_,,,,L - ;-I, -...,. rn,-,.55 ;4.'75'-' bl).... -ti).. 4-, : <0,..., r i r.... f:;! 4-7--' ,.1-2 7C) 7e ô. ca.,z) o.,., I-C't -P a' " rn. ;-.. v.g cp.4 ca Z cp ca 4, t +C/') C e 0, 1'.,S,. -I t, ) I r..--ip :77'. -P. L.)...p. c.,,. 7LA C) rd (1) Z 5 bi) c4 il) C) ;-4 F. rt 4.. E' ) :d3 C ) g E 8 Z LI. ) 4 C) -4, Cl) Z d) '', it PLI.' ZSI a/,- Qf' Ce cl) ;...4 r. CL).." r. 0.4, "0 '+' II I E elp 4) E Ca * tsi CD rci,.,.. Q ce rb C),-- -,,c'.e34 0ca - ti' co Z w FiZ c.. p-, p4 Ç5 pc, 4i r=1 a-i

13 67 CeZ I ICZ N ri GC ICJ "di N Cn,-4-1 I o o ot 0 ri CYZ IC N N 10 C) 1-1 t"' C.Z C't 1.0 t". GO C5', 71.1 Gq 0 IN. CA G 1 r-i Cq CYZ I i ce Ct) C.C) CID I t c t- Ct r-i I 714 co in C\1 G\1C C.C, CC 0 10 rl G9 CZ ICJ t- c.0 c.0 I cet ICJ GO 1-C t". CC C\11 ri Gc ri Gq ri CA ot I N C a) CA ot t- On 0 I co I ot cs) t- ot ot GO c.1) ot 714,-1 t- ut 1 co 1-- CA C O N 10 ot 00 r-i 711 C\I "ill I cm GA I co ad C r- I C2) I c ic1cc ci r- m m r-i G\11 t- ot I I a) on CA GO GC t- ut C5t 1C-. 00 ri GO CA r1 r-i ri N Ot ut t- I 1 C) 00 C) Ot CZ ce 71.1 CqcoIct ot 0 00 GO Ot 1.0 ri t. 1 C) I I N Cn CO N cs) I,S) I N r4 00 C) N 4-4 C, GC t C Itt 0 I 0 c.0 CA GA cs) GO,t1 0 I I CT', 0 N efi t- 0 CT*, 4: Cn 00 CI) GC 000 C) CA C) t CrZ 1- CrJ Cql Ce C01 0II `,14 I 0 714C) ICJ 1-CJ 00 VD GC) 0 N 71'1 7Iq GC CT', t- co a) 0 oo 7141 et, Co r. et1 00 et 0 0 GC t o c N 01 C00 N ko 1st,z14 vr1 r-.i co I GC CeZt. 714 GC ot )-4 GA GC ri (X) r-1 r-i Ot co t- t- t- '711 ri ell CA 0 GA GC CA a) 71.1 CO t- 1.1 r-1 GA CA ot cn I esd cc I I co 714 cn cz )1! ao I r- cc,t4 co, co et 00 ut c> r- r- ce aq GO Gn N GC ot I rl G10 CA CA GN t- l t- VZ I r-i CNZ P LCZ 1,4 rp k,j' kcz 14 -.N ozs N r..cs N t, ''D r, ce ot 71.1 VZ CC) I CeD a) 00 C) ott N 71.1 C, `ti ri 1- C N 00 et N a:, rl 71.1 rl 01 ÌC I I coo co (:::) 01 et c ot 01 CYZ t-005t7lqut r-i I...I 1-.1 IC 714 rl CA t I CA 1-1 GC,t1 CA CA ot ot.t1.1 t- NC C) 71.1 t- oc) GO GC `ti 1r1 r-4 r.i rl i 7t1 I r-i m a cc I I ic I-- ci cc ez cs) t- ce cq ci C> c7, 00 c.d p--( cori CZ 017t4 CeD = 7fi cc C VZ 7ti CD 10 rl G0 00 ri o0 t-caca : t0c00 CA 100c.0 00CA,--it- 10 GO 0 r-i 71, Cn ri co VZ C.,D Gq 0 0 C.0 ri 14 1C-. 1f <= Not=GCC5totOcO CtC,DGq 01 CnriC5ZX 0Z)-0 GC r-i r-i r-i I cc c 01 c- co lc I co tc Ct 71, g:2c) t` GC 0 CeD Co CZ t-- 10Crt GC LOM co r- 1 c> Ij ez ci CD ut Cq C) I OZ.,? 1,*- I 7t4 ao oc c9 ad ci cd GO C) Cr, t- c.0 C) 0 1 cc) GA MOON 00 N et t- r I ri r-4 ri ri cc)goct GA I ifdcrgacedr-i=c07fin N t- c.0 F C, N t- r-i r-i Ott ot I GC (5t c.0 a) a) c N ci GC an CA a) t- C7J t C) CZ GC 00 ci 714 I-I 1.1 ri GNI co at I t`.01 71, co a;:> NI 'It CZ) C) VI ri 00 ri r-4 C'eZ csd 0 I c IrD t- 714 crz ct 0 GO 1CD 10c= 0 N CT, c.0 r-i I C I Cn 714 Ct CCT, c ìo co 01 OC 00 N 01 ri CO 71.1 CYZ CeD Gq c ICJ 0 0\1 CYD 0 0 c= CA CZ Gq CZ r-i ri c,i co 71.1 ri c C:S, GA ci C> C> oc 714 ci r. 1-4 C0-01Cq 10 C) GO CA ot N 0 N CA 0 CA CA , r. ri r-1 0,1 I CA 1CD Ce'D !-1 1- (;) CYD CZ CZ `71.17t CZ at 00 a) cs) co C 714 Cn Clt ot,71q ef GO ut r-i N I CX) Cn GC 00 t- I I 00 ot,1.4 co 00,t4 CA,f t CZ CO I t- C, CZ Ot GA CA 00 C ( 0 CA t- N r-i Co CZ ut 1 N Ce o r-i r-1,..i ri ri ri 1 ---,-..A..., I rz cr i cc cm -4.4 ri01 CZ Co C:n '11 C.0 C...) 00 CO 71'1 0 c e 01 t- 10 GA 0 GC t- o CA GA p-1 71.I,-.1 GO,-. r-i a) ut 0,t1 ut r-i ri ri ri 1.1 riri 1.1 G\I 4. 1 r4;:, ;.1 Ce E".4 C73 Ct-I cx) ott ot F0o GC C) CA ot CT', 714 ut cc, 7ti C.0 ri CC 00 r-i r.1.. 4, , ) 4,. CL) c cp.. rci E ci. ce ce 0 -p g E o o " e_t ce _ (41 la cl) _ ca4:1 it2 ccs E a) 7:1 rcs o 8 cd CI> 4-4 n r-1 co co et 714 1"... GC ut N 0 at GO r--i Co 7t Co Co 10 Cr, co, N 1- Co t- 01 Co t- 10 ot r.1 ri CA CA N 71.1 r-1 to 4..4, ^ 1 to r4 CD -4.. ct 4." cn ct) ry2 0. <0 45 ce o 4. Q.) "Pa, rti 0 0.) cd orncl),-,-(,4rn ;-, -p rt rel ck) EEg -p rt, a) 0 0bOcl.) 0 c`3-4-d ri rc, r-. (1) (L) (1,) rc, g (I) CI) ci) CD rn 1:11) E cd W Pq F4 P-4 Pq (In Co

14 lfra 68 Hosten i Norge I Statistiske meldinger nr. 11, 1956, side , er det tatt inn en foreløpig oversikt over høsten i Norge etter landbruksdirektørens meldinger om. høstutsiktene. På grunnlag av arealoppgavene fra den representative jordbrukstellingen i 1956 og meldinger fra jordstyrene om høstutbyttet, har en nå foretatt den endelige beregningen av avlingene. Tabellen nedenfor viser høstutbyttet i 1956 for rikets bygder under ett. Areal i 1956 Dekar Avling i kg pr. dekar Beregnet avling i 1956 Tonn 1000 f.e. Pct. av Kvalitet middelsår (5-1)i Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Korn og erter i alt.... Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Grønnfôr (tort) Hoyfeng på dyrket jord natureng på innmark tutslåtter Halm I alt 1000 f ,5 260,2 286,2 225, ,1 108,2 110,5 100,0 3,2 3,2 3,2 3, , ,5 3, , ,4 3, , ,8 3, , ,6 3, , ,1 3, , ,0 4, , ,1 3, , ,2 3, , ,7 4, , ,0 4, , ,1 3, , ,8 4, , ,1 3, , ,3 3, , ,6 3, , ,5 3, ,6 Kvaliteten er betegnet med 5 = særdeles god, 4 = meget god, 3 = god, 2 = mindre god og 1 = dårlig. Ved omregningen til fôrenheter har en brukt disse forholdstallene: 1 f.e. 1 kg hvete, rug, bygg, erter, 1,2 kg havre, 1,1 kg blandkorn, 4,5 kg poteter, 9 kg kålrot, fôrbete, fôrmargkål, 12 kg fôrnepe, 2,5 kg høy, 4,1 kg halm og 2,5 kg tørt grønnfôr. Ved omregningen til fôrenheter er det ikke tatt hensyn til kvaliteten. I tillegg til den beregnede avlingsmengden ovenfor kommer utbyttet av beitene - beregnet til omkring 850 millioner fôrenheter årlig. Når en skal dømme om de oppgitte prosenter i forhold til et middelsår, må en ta omsyn til at begrepet middelsår betegner den avlingsmengden en regner med å få i jamt gode år, når intet uforutsett støter til. Det er bare den mest årssikre veksten, høyet, som i gjennomsnitt for en lengre årrekke kommer opp

15 69 i omkring 100 prosent av middelsårsavl. For åkervekstene er gjennomsnittsprosentene for årene etter 1900 mellom 88 og 92 og for høstutbyttet i alt 95. Tallene for høstutbyttet i prosent av et middelsår gjelder utbyttet pr. dekar og er således uavhengig av endringer i arealet. Rikelig nedbor sommeren 1956 førte til frodig vekst og gjennomgående store avlingsmengder, men den sene våren og lav sommertemperatur sinket utvikling og modning, og bergingsforholdene var til dels meget ugunstige. Det var særlig akervekstene som alt i alt ga store avlinger, mens engvekstene ikke nådde opp i full middelsårsavl. De var delvis satt tilbake av tørkeskader fra 1955 og forsommertørke Samlet høstutbytte i 1956 ble millioner fôrenheter, som er den største avlingsmengde som er beregnet hittil. I 1955 var høstutbyttet millioner fôrenheter, og i det forrige rekordåret, 1953, var det millioner. Gjennomsnittlig var avlingen pr. dekar 267 fôrenheter, beregnet til 101. prosent av et middelsår, mot 206 fôrenheter og 78,5 prosent i 1955, og 259 fôrenheter og 104 prosent av middelsåret i En må være merksam på at utviklingen i dyrkingsteknikk m. m. fører til øking av kravet til middelsårsavlen pr. arealenhet. For samlet høstutbytte var middelsårsavlen i fôrenheter pr. dekar, i fôrenheter, og i 1956 var den beregnede middelsårsavl 265 fôrenheter pr. dekar. I Statistiske meldinger nr. 1 og 2, 1957, er avlingene av høy, poteter og rotvekster nærmere omtalt. Avlingene av k or n og ert er i 1956 ble i alt tonn, den største kornavling som er beregnet hittil. I 1955 var avlingen tonn og i ca tonn. Ved siden av at kornarealene er økt de siste årene, var avlingen pr. dekar usedvanlig stor i 1956, både absolutt og relativt, med et gjennomsnitt på 274 kg pr. dekar og 105 prosent av et middelsår. Det var særlig Østlandet som fikk store kornavlinger i 1956, med fylkesvis opp til 120 prosent av middelsårsavl. Agder og Vestlandet fikk knapt middelsårs kornavling, og nordafjells ble kornavlingene sterkt redusert, særlig i Sør-Trøndelag, som bare fikk 64 prosent av middelsårsavl. Kvaliteten av kornet ble dårligere enn forrige år, og særlig var det forholdsvis høyt vanninnhold. Grodde korn og frostskade satte også kvaliteten ned, og en del korn ble høstet som grønnfôr på grunn av legde og sen modning. Kvaliteten var gjennomgående dårligst nordafjells, hvor bergingsforholdene var de dårligste. Vårhveten ga gjennomsnittlig 260 kg pr. dekar eller 108,2 prosent av middelsårsavl, mot 169 kg og 72,8 prosent i Bygdene på Østlandet fikk svært store avlinger, jamt over mellom 100 og 120 prosent av middelsårsavl og til dels mer. Fylkesvis var prosenttallene i Vestfold, Østfold og Akershus, og ellers på Østlandet og i Rogaland, mens Trøndelag fikk prosent av middelsårsavl. Høsthveten spiller størst rolle i Østfold. Avlingene var mer ujamne enn for vårhvete, men ga som gjennomsnitt for landet 109 prosent av middelsårsavl med 299 kg pr. dekar. Samlet avl av hvete ble tonn i 1956, mot knapt tonn i Hveteavlen var omkring tonn i , da hvetearealet var noe større. Vårrugen ga middelsårsavl i 1956 og høstrugen noe mer. Samlet rugavling ble tonn. Bygget ga gjennomsnittlig 274 kg pr. dekar eller 102,5 prosent av et middels-

16 70 år, mot 207 kg og 79,8 prosent i Også her var avlingene jamt store over hele Østlandet, med prosent av middelsårsavl i Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold og prosent i Hedmark, Oppland og Telemark. Agder og Vestlandet fikk nær middelsarsåvl, unntatt Møre og Romsdal. Også for bygg var det dårlige avlinger nordafjells, med 65 og 71 prosent av middelsårsavl i Sør- og Nord-Trøndelag. Dette har trukket gjennomsnittet for landet sterkt ned. Byggarealene er økt sterkt de siste årene, og den samlede byggavling i 1956 kom opp i nesten tonn. I 1955 var avlingen tonn. I årene før krigen var landets byggavling noe over tonn årlig. Havren ga som gjennomsnitt for landet 275 kg pr. dekar eller 108,4 prosent av et middelsår. Det var for det meste jamt gode avlinger over Østlandet, med godt over middelsårsavl i flere av fylkene. Hedmark, Oppland og Rogaland fikk nær opp til middelsårsavl. Ellers var prosenttallene lavere, og Trøndelag fikk bare 60 og 68 prosent av middelsårsavl. Samlet havreavling ble tonn mot tonn i Både bygg og havre var utsatt for frostskade i utsatte strøk, særlig i Nord- Østerdal og Trøndelag. En del ble slått som grønnfôr, og i mange strøk var den kornavlingen som kom i hus, ikke skikket til såkorn. Blandkorn ga gjennomsnittlig 288 kg pr. dekar eller 107,8 prosent av et middelsår. For erter til modning var gjennomsnittstallene 248 kg pr. dekar og 105,6 prosent av middelsårsavl. Arealene er her små, og en har få og usikre oppgayer over avlingene. Halmavlingene ble gjennomgående store i 1956, med 335 kg pr. dekar som gjennomsnitt og 106,5 prosent av et middelsår. Kvaliteten ble delvis mindre god. En del halm blir brent eller pløyd ned, men en stadig større del av fôrhalmen blir lutet. Tabellene på side 71 og 72 viser avlingene av korn fylkesvis i 1956.

17 71 Høstutbyttet i jordbruket Høsthvete Vårhvete Fylker Avl pr. dekar Beregnet avl i alt Pct. av middelsår Kvalitet Avl pr. dekar Beregnet avl i alt Pct. av Kvalitet middelsår 5_11 Tonn Kg Kg Tonn 8517,2113,5 6851,7115,8 Østfold 321,9 3,2 287,5 3,3 6410,1116,6 Akershus 279, ,8 105,8 3,3 266,1 3,2 Hedmark 306,0 817,9 107,5 3,4 272, ,6 104,0 3,3 Oppland 270,0 832,7 104,0 3,5 268, ,5 105,6 3,3 4027,7109,1 Buskerud 267, ,0 104,6 3,5 241,6 3,4 6577,3112,2 Vestfold 276,7 511,6 110,8 2,8 265,6 3,3 Telemark 266,7 520,6 95,0 2,7 227, ,0 106,6 3,2 Aust-Agder 273,3 46,5 100,0 4,0 218,5 327,1 100,8 3,8 Vest-Agder 250,0 1,3 100,0 4,0 236,3 164,2 102,5 3,9 Rogaland 300,0 70,5 100,0 4,0 304,2 275,9 106,7 4,2 Hordaland ,0 26,0 100,0 4,3 Sogn og Fjordane - Møre og Romsdal 200,0 11,8 85,0 2,5 191,7 108,9 72,8 2,1 Sør-Trøndelag 180,0 18,7 82,0 2,0 197,1 506,9 80,0 2,3 Nord-Trøndelag ,0 162,5 80,0 2,5 198, ,9 75,5 2,3 Nordland 122,0 2,6 50,0 2,0 Troms Finnmark Rikets bygder 298, ,1109,1 3,2 I 260, ,4108,2 3,2 HøstrugI Vårrug 327,5 Ostfold 100,0 Akershus 270,0 93,4 105,0 3,3 220,0 125,0 100,0 Hedmark 250,0 268,5 100,0 3,0 Oppland 250,0 5,5 100,0 4,0 230,0 65,6 100,0 Buskerud 280,0 56,6 108,5 3,5 250,0 75,0 100,0 Vestfold 275,0 603,1 110,0 2,5 230,0 75,9 105,0 Telemark 240,0 45,4 100,0 3,0 220,0 101,4 100,0 Aust-Agder 235,0 28,7 102,5 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 250,0 16,5 100,0 4,0 250,0 17,3 100,0 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag ,0 30,6 80,0 2,5 150,0 10,5 75,0 Nordland 120,0 1,4 60,0 Troms ^1 Finnmark Rikets bygder I 286, ,5 110,5 3,2 I 225,3 I 556,0 100,0 3,2 Se tabellnote side 68. 3,0 3,2 3,5 3,8 2,5 3,0 3,5 4,0 2,5 2,5

18 72 Hostutbyttet i jordbruket 1956 (forts.). Fylker Avl pr. dekar Bygg Pct. av Beregnet middelsavl alt år Kvalitet Avl pr. dekar Beregnet avl i alt Havre Pct. av middelsår Kvalitet Kg Tonn Kg ,0121,2 483,4 Østfold 346,2 122,9 3,6 308,3 3,4 Akershus 326, ,3 128,5 3,6 285, ,3 115,6 3, ,199,6 Hedmark 288, ,6 106,3 3,5 250,3 3,0 Oppland 287, ,4 105,5 3,5 258, ,3 96,8 3, ,6118, ,0 Buskerud 306,3 3,5 260,7 110,3 3, ,5113,6 Vestfold 332, ,7 118,2 293,3 3,3 4767,5105,5 4560,9103,2 Telemark 264,1 3,3 246,8 3,1 Aust-Agder. 250, ,3 97,3 3,9 222, ,9 92,9 3,4 Vest-Agder 254, ,4 94,5 3,9 221, ,6 87,3 3,5 8459,399,1 Rogaland 318, ,0 99,5 4,1 305,5 4,0 Hordaland 243,5 566,6 95,8 3,4 254,2 156,8 90,8 3,3 Sogn og Fjordane 245,9 Møre og Romsdal 209,7 393,7 93,0 3,4 231, ,8 82,5 3,0 222,3 178,2 81,7 2,8 686,9 84,7 2, ,564,6 Sør-Trøndelag 162,0 2,6 149, ,6 59,6 2,4 Nord-Trøndelag 180, ,2 71,0 2,6 176, ,5 68,3 2,5 Nordland 151,2 900,4 69,1 2,9 174,3 143,3 75,8 2,8 Troms 180,0 16,6 90,0 3,5 Finnmark Tonn Rikets bygder... I 273, ,0 I 102,5 3,4 I 274, ,21 108,4 3,1 BlandkornI Erter Østfold 322,5 670,2 121,8 2,9 300,0 201,6 125,0 4,0 Akershus 255,0 944,8 107,5 3,5 240,0 107,5 105,0 3,5 Hedmark 260,0 564,7 105,0 3,2 240,0 400,3 100,0 3,0 Oppland 303,13274,7106,9 3,6 240,0 36,2 100,0 3,5 Buskerud 275,0 510,7 110,0 3,3 250,0 30,3 105,0 3,5 Vestfold 290,0 418,8 102,5 4,5 240,0 103,9 105,0 3,5 Telemark 250,0 3,8 100,0 3,2 220,0 34,8 100,0 3,0 Aust-Agder ,0 64,5 100,0 3,3 Vest-Agder ,0 2,2 100,0 3,3 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag ,0 23,0 80,0 3,0 Nord-Trøndelag.. 190,0 13,3 75,0 2,8 Nordland 170,0 10,2 75,0 3,0 Troms Finnmark Rikets bygder , ,2 107,8 3,3 I 248,2 981,3 105,6 I3,4 Se tabellnote side 68.

19 73 Fartøyer i løs fraktfart på kysten i Det statistiske materialet. Oppgavene til statistikken over fartøyer i løs fraktfart på kysten blir hentet inn av Samferdselsdepartementet og sendt Statistisk Sentralbyrå for bearbeiding Statistikken omfatter fartøyer på minst 25 bruttotonn i ervervsmessig fraktfart utenom rute mellom norske havner. Noen oppgaver over turer til utlandet er også tatt med. Den første statistikken som ble utarbeidd gjaldt året Den ble trykt i Statistiske meldinger nr. 7 for Det vises til denne artikkelen for nærmere detaljer om oppgaveskjemaet og om opplegget av statistikken. Det var ved utgangen av 1954 gitt bevilling for løs fraktfart til i alt rene fraktefartøyer på tilsammen bruttotonn. Dessuten var det gitt fartstillatelse til 394 kombinerte fiske- og fraktefartøyer med en tonnasje på bruttotonn. De skjemaer som kom inn for 1954 omfattet om lag halvpart n av alle fartøyer med bevilling eller fartstillatelse. Av fartøyene var en del bortleid til egentransport, og en del var under ombygging eller i opplag (se tabell 1). Disse oppgavene er ikke bearbeidd videre. De fleste av dem er trolig ikke med i tallet på fartøyer med bevilling eller fartstillatelse, da denne tellingen bare omfatter fartøyer med betalt tonnasjeavgift for løs fraktfart i De oppgavene som er bearbeidd i statistikken utgjør for rene fraktefartøyer 44,6 prosent av alle med bevilling og for kombinerte fiske- og fraktefartøyer 27,2 prosent av alle med fartstillatelse. I tabell 1 er det beregnet svarprosent for forskjellige fylker. Oversikten over fartøyene og tonnasjen i avsnitt 2 omfatter 652 fartøyer på tilsammen bruttotonn (tabellene 2 og 3). Oversikten over trafikken og de økonomiske resultater i avsnitt 3 og 4 omfatter 556 fartøyer på tilsammen bruttotonn (tabellene 4-11 og tabell 13). Tabell 12 i avsnitt 4 omfatter 646 fartøyer på bruttotonn. I avsnitt 5 er det gjort en del beregninger som omfatter alle fartøyer med bevilling eller fartstillatelse i 1953 og Fartøyer og tonnasje. Tabell 2 omfatter 545 rene fraktefartøyer på tilsammen bruttotonn og 107 kombinerte fiske- og fraktefartøyer på bruttotonn. For begge typer fartøyer er tallet lavere enn i 1953 (se tabellen). Gjennomsnittsstørrelsen for fartøyene var 75 bruttotonn mot 76 i 1953, og gjennomsnittsalderen 43 år mot 41. i Bemanningen utgjorde 3,5 mann pr. fartøy mot 3,8 i 1953,og assuransesummen kr pr. fartøy mot kr i Nedgangen i assuransesummen henger trolig sammen med at det utvalg av fartøyer som er med i statistikken for 1954 har høyere gjennomsnittsalder enn året før. Fordelingen av fartøyene fylkesvis var om lag som i 1953 (se tabellen). I tabell 3 er fartøyene fordelt på tonnasjegrupper og byggemateriale. Av alle fartøyene er 560 eller 87 prosent bygd av tre og 65 eller 10 prosent av stål. Resten er bygd av jern eller betong. De fleste mindre fartøyer er bygd av tre

20 74 mens større fartøyer over 250 bruttotonn som regel er bygd av stål. Fordelingen på tonnasjegrupper og byggemateriale var am lag den samme i Trafikk. Tabellene 4-11 gir oppgaver over trafikken for 556 fartøyer på tilsammen bruttotonn. Disse fartøyene gjorde turer med last i 1954 eller om lag 28 turer pr. fartøy. Lastemengden var i alt ca. 1,5 mill. tonn eller om lag tonn pr. fartøy. De tilsvarende tall for 1953 var 24 turer og tonn last pr. fartøy. Transportytelsen i 1954 var 420 mill. tonn-nautiske mil. (For hver tur med last er laste-mengden multiplisert med den utseilte distanse. Tallet på tonn-nautiske mil angir summen av disse produktene.) Den gjennomsnittlige transportlengde, dvs. tonn-nautiske mil dividert på lastemengden i tonn, var 281 nautiske mil (1 nautisk mil = 1852 m). Det tilsvarende tall for 1953 var 324 nautiske mil. Det vises ellers til avsnitt 5 hvor det er beregnet noen trafikktall for alle fartøyene i 1953 og Oppgavene over de varene fartøyene frakter er bearbeidd for første gang for året Målt i lastemengde var det varegruppen fisk som var den største, nemlig tonn (se tabell 4). Dernest fulgte en varegruppe som er kalt «forskjellige rå mineraler», med tonn. De viktigste varer i denne gruppen er kalkstein, dolomitt, kvarts, feltspat, svovelkis, skifer, salt og is. Den tredje største varegruppen var sement med tonn, og dernest sand med tonn. Andre viktige varegrupper var kunstgjødning, skurlast og høvellast, teglverksprodukter, jern- og stålavfall, stykkgods og fôrstoffer. Målt i tonn-nautiske mil var varegruppen forskjellige rå mineraler den viktigste, og dernest fulgte fisk, sement og kunstgjødning. Oppgavene over den gjennomsnittlige transportlengde viser at jernmalm og rund trelast ble fraktet lengst henholdsvis 585 og 572 nautiske mil. Typiske korttransporter var f. eks. sand og kull og koks, hvor transportlengden var henholdsvis 91 og 88 naut. mil. Ellers er det karakteristisk at den gjennomsnittlige transportlengde (med ett unntak) er større enn den utseilte distanse pr. tur. 1 Dette viser at det for alle vareslag er en tendens til at de største fartøyene utfører de lengste transportene. (Jfr. også tabell 10.) I tabellene 5 og 6 er tallet på turer med last fordelt etter fartøyenes registreringsfylke og henholdsvis laste- og lossefylke. Det er tydelig at trafikken på hjemstedsfylket og på nabofylkene er av stor betydning for fartøyene. Denne tendensen ble også konstatert i statistikken for Fartøyene lastet størst godsmengde i Telemark, i alt tonn. Dernest fulgte More og Romsdal med tonn og Hordaland med tonn. Den største godsmengden ble utlosset i Rogaland, nemlig tonn. Dernest fulgte Bergen med tonn og Hordaland med tonn. Det vises ellers til tabell 7. Den geografiske fordeling av trafikken var om lag den samme i Størstedelen av fisketransporten foregikk innen fylkene Rogaland Nord- Trøndelag (se tabell 8). Transporten av trelast gikk mest fra Ost-Norge til Vestlandet og fra Trøndelagsfylkene til Nord-Norge. Sandtransporten var særlig konsentrert om fylkene i Vest-Norge. Varegruppen forskjellige rå mineraler inne-. holder som nevnt en rekke ulike varer som for en del har hvert sitt transportom- Den gjennomsnittlige transportlengde kan sies å være et veid gjennomsnitt av de utseilte distanser med godsmengdene som vekter. Utseilt distanse pr. tur blir på samme måte et uveid gjennomsnitt av distansene. At den gjennomsnittlige transportlengde blir størst, skyldes at de lange distansene gjennomgående blir multiplisert med en større godsmengde enn de korte.

21 75 råde. Mye av kalksteinen ble fraktet fra Møre og Romsdal til fylkene Østfold, Oslo og Buskerud for bruk i produksjonen av sement, kalsiumkarbid og brent kalk. Mye brukes også i smelteverk og sellulosefabrikker. Mesteparten av skiferen ble fraktet fra Finnmark til Trøndelag og Vestlandet. Varer som salt og is er naturlig knyttet til fiskerinæringen og transporten foregikk derfor hovedsaklig på Vestlandet og i Nord-Norge. Mye av kunstgjødningen og sementen ble fraktet fra Telemark til Vestlandet og Trøndelag. Det vises ellers til tabellene 7 og 8. Fartøyene fraktet størst godsmengde i februar, ca tonn. Dernest fulgte januar med tonn, og april og mai med tonn hver. I 1953 var det størst transportert godsmengde i februar, oktober og september. Om lag 80 prosent av fisketransporten foregikk i månedene januar april. Dette skyldes mest transporten av sild fra fiskefeltene. En typisk sesongvariasjon har en også for sement, hvor transporten var konsentrert om månedene april august. En liknende variasjon var det for trelast, men sesongen varte her fra april til november. Sesongvariasjonen for disse to vareslag henger trolig sammen med den skiftende aktiviteten i bygge- og anleggsvirksomhet. For varer som sand, rå mineraler, teglverksprodukter og stykkgods var det liten sesongvariasjon. Det vises ellers til tabell 9. Tabell 10 gir en prosentvis fordeling av den transporterte godsmengde etter størrelsesgrupper av fartøyene. For de minste fartøyene var det varegruppene sand og fisk som var de viktigste. For de største fartøyene var det varegruppene jernmalm, jern og stål og -avfall, samt gruppene forskjellige rå mineraler og sement. Fartøyene var i fraktfart gjennomsnittlig 229 døgn eller vel 7 1/2 måned i Tilsvarende tall for 1953 er ikke beregnet. Som tid i fraktfart er regnet tid i varetransport og ballast, samt tid ved lasting og lossing. Utenriksfart, som betyr mest for de største fartøyene, er ikke regnet med (bortsett fra de turer som er tatt med i tabell 7). Gangetiden i ballast utgjorde 25 døgn i gjennomsnitt pr. fartøy, mens det tilsvarende tall for 1953 var 14 døgn. Beregningsmåten for ballasttiden kan antas å være bedre for 1954 enn foregående år. Ellers vil høyere fraktsatser, under ellers like vilkår, gjøre det lønnsomt å foreta flere ballastturer (se avsnitt 4). De kombinerte fiske- og fraktefartøyer var på fiske i gjennomsnittlig 120 døgn eller 4 måneder. De tilsvarende gjennomsnittstall for 1953 gjaldt alle fartøyer, slik at de to tallserier ikke er sammenliknbare. Tiden ved verksted og slipp var gjennomsnittlig 41 døgn pr. fartøy, mot 31 i Tiden i opplag og som fraktsøkende var 72 døgn pr. fartøy, mot 52 i Gjennomgående var det de minste fartøyene som hadde lengst tid i opplag og som fraktsøkende. Denne tendensen gjorde seg også gjeldende i Lastemengden pr. fartøy økte i de fleste tonnasjegrupper. Særlig var økingen stor i gruppene og bruttotonn. 4. Økonomiske resultater. Regnskapstallene omfatter bare kostnader og inntekter i samband med fraktfart. Kostnader og inntekter av fiske, egentransport og utenriksfart er ikke regnet med. Skatter og avskrivninger er ikke regnet med blant kostnadene. Kostnadene er delt i tre hovedtyper : Skipskostnader, fartskostnader og administrasjonskostnader. Skipskostnadene omfatter drivolje, smøreolje, rekvisita, vedlikehold, lønn og assuranse. Fartskostnadene omfatter meglerprovisjon, klarering, lasting, lossing og havneutgifter. Administrasjonskostnadene omfatter kontorhold m. v. Tabell 12 omfatter alle fartøyer med oppgave over kostnader og inntekter, i alt 646 fartøyer på tilsammen bruttotonn. For disse fartøyene utgjorde

22 76 kostnadene om lag 39 mill. kroner. Av dette beløp utgjorde skipskostnadene 33,2 mill. kr. eller 85,1 prosent, fartskostnadene 4,9 mill. kr. eller 12,6 prosent, og administrasjonskostnadene 0,9 mill. kr. eller 2,3 prosent. Fartsinntektene utgjorde om lag 46 mill. kr. og oversteg altså kostnadene med 7 mill. kr. Det vises ellers til avsnitt 5 hvor det er beregnet kostnader og inntekter for alle fartøyer i løs fraktfart. Tabell 13, som omfatter alle fartøyer med oppgave over kostnader, inntekter og trafikk, viser at kostnadene gjennomsnittlig utgjorde kr pr. fartøy og fartsinntekten kr De tilsvarende tall for 1953 var kr og kr Nettoinntekten i 1954 var uforandret fra året før, kr i gjennomsnitt pr. fartøy. Både kostnader og fartsinntekter viste klar tendens til å øke med størrelsen på fartøyene. Stort sett økte også nettoinntekten. Fartøyene i gruppene og bruttotonn hadde en påfallende lav nettoinntekt (kr og kr ). Noe av den samme tendensen gikk også igjen i statistikken for Dette året var nettoinntekten meget liten også for fartøyene i gruppen bruttotonn. Fartøyene over 300 bruttotonn og fartøyene i gruppene og bruttotonn hadde størst øking i nettoinntekten. I flere andre grupper var det noe nedgang. Ved sammenlikning av fartøyenes nettoinntekt må en være oppmerksom på at avskrivninger ikke er med blant kostnadene, og at denne posten betyr mest for de største fartøyene. Kostnadene utgjorde 10 øre pr. tonn-nautisk mil i 1954, mot 8 øre i Økingen i kostnadene var størst for de minste fartøyene. At kostnadene pr. tonnnautisk mil er høyere i 1954 enn foregående år, henger sammen mcd at den gjennomsnittlige transportlengde er kortere i Det kan videre nevnes at lønnen for sjøfolk i innenriksfart og for laste- lossearbeidere økte noe fra 1953 til De høyere fartsinntektene i 1954 (se foran) kan også ha ført til rommeligere kostnadsdisposisjoner, f. eks. i form av påkostninger og reparasjoner som ellers ville bli utsatt. Kostnadene pr. tonn-nautisk mil var fallende med økende størrelse på fartøyene. Denne tendensen gikk også igjen i statistikken for Forholdet henger sammen med at laste- og losseutgiftene betyr relativt mer ved korte turer enn ved lange. Flere av kostnadene er av en slik art at regnet pr. tonnasjeenhet er de fallende med økende størrelse på fartøyene. Dette gjelder utgifter til bemanning og rimeligvis også utgifter til drivstoff, administrasjon o. 1. Disse forhold fører også til at de største fartøyene får lavere kostnader pr. tonnnautisk mil. Fartsinntekten pr. tonn-nautisk mil var 9 øre, mot 7 øre i Økingen henger sammen med at takstene, regnet pr. tonn-nautisk mil, er høyere ved korte transporter enn ved lange, og at transportlengden som nevnt var kortere 1954 enn foregående år. De fleste av takstene ble dessuten forhøyd med 8,3 prosent i løpet av (Pristidende nr. 10 for 1953). Forhøyelsen var gjeldende i hele Beregning av trafikk, kostnader og inntekter f or alle fartøyer i løs fraktfart i 1953 og På grunnlag av oppgavene til statistikken for 1953 og 1954 har en beregnet lastemengde, transportytelse, kostnader og inntekter for alle fartøyer i løs fraktfart. Beregningene bygger på den forutsetning at de utvalg av fartøyer som er med i statistikken i de to år, er representative for alle fartøyene. Resultatene er gjengitt i oppstillingen nedenfor.

23 77 Ar Fartøyer Bruttotonn Lastemengde 1000 t Tonnnautiske mill) mill. Fartsinntekter mill. kr. Kostnader mill. kr. Fartsinntekter minus kostnader, mill kr ) Se note 1 til tabell 4. Lastemengden økte fra ca. 3,9 mill. tonn i 1953 til 4,4 mill. tonn i 1954, mens transportytelsen falt fra til mill. tonn-nautiske mil. Fartsinntektene økte fra 105 til 121 mill. kr., og kostnadene fra 87 til 103 mill. kr. Nettoinntekten var den samme i de to år, nemlig 18 mill. kr.

24 78 0 I 10 CO CO CO OC CoC.C., N- c.6 ce 71.7 c-omni-- C\INNM c4d c.so t- Cq Cit Cq 00 Cq r-4 CM C) t- C> C M 16 N N -4 Ici' otis c.6 16 (6 00 <5 ci CC CC CC, M 71.1 CC),f VD,f E'D CM CI GN m C,1 N IIIIIICOCCOCIIIO OI r-i 1-1 Cq I 0 di c:n I CO Ol 4 Co N I CO N 7ti 714 CO CO c Gq N Co 7r1 CO CO 1CD t ca ;mi.4t 10 CM i le.d ri I C) Cl CM 10 I OC,f III! 'CD I Gq7140MC-000CF I CD C.,J CC C N C 1fD 01017h1 Co GNI VD OC CO C. III II 10 CN1001CO Co r-i N C.- C.- CD t- 10 CD Co CD'D N 01 Co GC OC CO C) aq 00 C CM 0010 Cq C- GO 1-- CM C'.) CO C CM CD Cq 00 C> CM Cl CD ef Cq ef Co CD Co Cl 1001 IC) CO Co Cr Co CC CO Cr, IC) 01OC CO 1-1IfD Co ao CO 00 VD krz 71 1) elp C\i. r,,i cit C'D C CI) E (2) F-I CL) ce g g g.+9 I I ez (X) CO d.' Co CO Co t-- CO 00 CO 711M,1IMOMMN010 OIC7t1CO ri ri OC cq t- COC-,t CD C) COI Cq ri ri N 00 cq CO CO Co OC 1f) C- CA,f Co GC 1-0 IC) C CD Co 01 C C:n Co 0 (ZZ Crz Co Co 01 71'1.71.1Co COCOIcD N t- 7F4 t- r-i r-i Q c4 P=.1 ce Ce ti C.- CC CA CoCC:D 7ti 7h VI CO r-.1 OC 1-L'D 71.1 C'J Ct G\I * ** : z : :::: : : :: :. g4.) ::::::. ;-,,,.., 0 cl.),-' d :,L P cl' -cl : C),-,:l to., E. td,_, g : :... : cso :. ::,, ;., 000da).. r-z (..) r-d.... CL) (i) 'CI I CD 7:1,-.W 7:1 7:1 -t g "t r"' tt b40 0 ce t.0 ZIO 7:4 g 7:10 : 1- I '..1 i a) ô g < d.n c4 '42, tir- t cti i i go 1-E, 4 E-71 rt "E E 'a' -4.= rn e-w (1) 7. ) 1 (1) o o c5, o ;-, 0 o 2 E -,IPPE-i-,Igm2ZZ'E=smi

25 g ce F-t g ;., CIZ 00 CZ t" Ir-i C7, Get CZ CC..,. t, to I- ;+' gi 00 Ict _..7. la4,,,..,., g c4c4.r., C...) rn '"--' ct g ce.4-, t- t- E GC t- cd ce GC G\11 XI H N N g -44 r-t oca 73', CO 00 Ot 1-- CZ 0 CZ CT, c c.c, t- 0 COCC CO IQ 00 cs:j GC Cn GC N c.cj N CO Ct C2, Gq LQ C N SO N = 00 0 CC 00 CZ f- CSD lit CZ 00 C.ID et co CZ 00 r. et et CA t OC' et r-i Get CO CZ Gq ZD et t ri 1-1 C7, C.C) rri IC- r. t 7hi r--i r.,t,f,f,f CSD Cq t 00 C.0 C C00 01 `chls CZ' 01 N's01 Gi 04 Geisvis CO',Pr 71.i N 71.1`1.1 t CT, '4,11,c11CO N cq cq m m,f Ot 00 r. Ot r-i 0 CO N CO 00 CZ 0 N co t-,f et Ot et et csd CZ 10 eti,f r. let,t,t,t,f Ot Ot Ot Ot et et et et et Cq ct cc) cc,o 711 Gc cc CS> Gq Cet CO Icz cq C c 10IrJ Cn N et 00 CC, C- CC) t `714 r-1 C)c't c:> c.t) `,F1 C,C) (7, GC ri '71.1 CC G,'Z N. 10 N C::) CM CZ C- 0001C5,71.10t7Pi COGeZ "Tki GO 71.1 "r1 i* N ri 1-1 CO C 0 CZ Get,t t- t t- 00 CZ,f co 1Q CID 00 r. Ot C.0C t C.0C t- t N et 0 C CO N OC GC N co ri C.C, c CO C 01 t- CeZ t- CeZ ri IC N t5 cd N 0 Get et di et Get `7P 1CT, CO N C.0 Get VD ` C.0 ri 01 C.C) IQ t Gt,f V- 00 I e'd I CC) et 0 0 c.c) C3", C't icti =Net 1-001COC CCO0Ct010101Otr t,f I I I I ICJ t- t- ICJ,f N c4d Gq g g O..i. 0 GO Get CO CZ r-i r-:, GA crz ',Pi Gt Pq,f 4 t et OC et C.C) 00 CC 1Ct 10 Gq 01 C> c.0 C:) t-- N,k1,1 1r. Get 0 "714,t f Cq C C C t r CZ t CC,1 1 UD Gq cg, r1,11 CS:, 004,DIrJMIC00t-t-NMNt-eNCt-N ICJ cn N N t- 01 N i-1 0 CD g ce tx 0. E. bp : CD o Ce...0 : : CD I7,,..,,,, t..).. CeD '1.1 CI) cl) Ft Pmi l i 4tj Z et et 02 Ft,-W rci r'ci rri g,_,, 0 ta 'CI : Cn CZ r-z:j F-i tioug cd to.'"icl ;"' 0 cd r-1 ri 7:1,g ;.4,-6, Ce <1 <1 cd 7,4 0 o 0,., E-i d,i) E , E 7'3 "': gid 0 0.) H -di -z:$ E 0 41 '4 ''' c c.) m,,, 0.) C12 a) ta Fro F,.., to r-, 4 $-i i. c),., ct cd 1,-3 p.w o c) 75 o 4., o 0 ct) 0 o n o o,_,.,t., 11 g4-4- E-.4 <1 P4 Il 44 cc c/2 Z Z E7'i Pmi

26 I alt Bruttotonn Tabell 3. Fartøyene etter tonnasjegrupper og byggemateriale. Byggemateriale Jern stål Tre Betong eller kompositt Uoppgitt Fartøyer i alt Tabell 4. Tallet på turer, lastemengde utseilt distanse m. v. etter varegrupper. Varegrupper Tallet på turer med last L as e- mengde, tonn Utseilt distanse med last, naut. mil Tonnnautiske mil,' Lastemengde pr. tur, tonn Gj.snittl. transportlengde, 2 naut. mil Utseilt distanse pr. tur med last, naut. mil Stykkgods Fisk, fersk, iset, frossen, tørket, saltet eller røykt Fiskehermetikk og fiskemat Korn Fôrmjøl, høy, halm o. a fôrstoffer Kull og koks Ved Tømmer, kubb og annen rund last Skurlast og høvellast ' Møbelplater, trefiberplater o Kasser og tønner, kassebord, tonnestay o Sand Forskjellige rå mineraler' Gatestein, kai- og dokkstein o Jernmalm Jern og stål Jern- og stålavfall Aluminium Malmer av ikke -jernholdige metaller' Uorganiske kjemikalier Fiskeguano og andre rå gjødningsstoffer Kunstgjødning Sement Teglverksprodukter Annet og uoppgitts Ialt For hver tur med last er lastemengden multiplisert med den utseilte distanse. Tallet på tonnautiske mil angir summen av disse produktene. 2 Tonnautiske mil dividert på lastemengden i tonn. 3 Tilsvarer ca standard tørr last. 4 De viktigste vareslag er kalkstein, dolomitt, kvarts, feltspat, svovelkis, skifer, salt og is. 5 Vesentlig koppermalm og sinkmalm. 6 Vesentlig karbid, soda, salpetersyre og svovelsyre. 7 Murstein, takstein, drensrør m. v. Uoppgitt godsmengde tonn. Ingen av de uspesifiserte varegrupper er over tonn.

27 81 Tabell 5. Tallet på turer etter fartøyenes registreringsfylke og lastefylke. Lastefylke bot13, Lossefylke 7-4 ;.,,-, cd cd rt c1) ci) g rt;-, W "t rt rg ti) "CI t:43 rt rt g cd 0,,,,..,:i cd,, CD,--1 CD rci i-w,1 t,0.0 r.' rd g t' 71;, d "I -1 ce Tla g evel E gg d.0 g re r '8 rt aid. a),-,,-, rt E o c9 -P Registreringsfylke e <o 8 tz, q 'l ) 1 ') s' Et+ -1' 'a' '-' m ec P '-' a P:: '8 g ti ti '-i 0 1--' 7,3 i--i Registreringsfylke ris m r. g 44 ), 4 <1 ' 2' es Ft '2' rw r pq.., r4 4-1'2.'',g 08 I 4 Ec-+ ;-. c.) rd 4 I 3' -,1 ;., 0 7:1 ''Ij 3 _4, c c rd C19 ce 4,-t 0 1.7:1 ' - ' ''' dl 6,-, 4 a) 0 cd t, )11-.i 0 o bdrx.7,2 74 pt zno c,2 cp 0 tt g, r,9 -,..,. r_i,- E c''t 4 2 bo 41 rci tg ;-, E71 g 4 ra. "4 '''.T. 0 Et, g o 44: cr, -,i -, +. "re Østfold 180 Akershus og Oslo 22 Buskerud 1 Vestfold 121 Telemark 59 Aust-Agder Vest-Agder., Rogaland 47 Hordaland 23 Bergen 8 Sogn og Fjordane 2 Møre og Romsdal 15 Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland 1 Troms Finnmark I alt Østfold Akershus og Oslo Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Tabell 6. Tallet på turer etter fartøyenes registreringsfylke og lossefylke '

28 82 Tabell 7. Tallet på turer med last (kursiv) og transportert Lastefylke Lossefylke ci cd o ci o 1-5 CD <1.) '78 o 24 Østfold Akershus Oslo Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder _ Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark _ Utlandet I alt

29 83 godsmengde i tonn, etter lastefylke og lossefylke. "7 el " rci c o ;- o o ri Eti / ,

30 41. z z g "cl 84 CC CC cc) Nt CYZ CeZ c.0,11 C,'D N I-- Ct N cr:, 0 N CD 0 00 CD 1-- N 14 N GO csz),;14 r-1,11 0 CO ed CY:L, GNI d1 C;) GO GO r-4 00 CZ CC) cc) c.0 CC GNI Ct 41 Gt 1 1 1,-1 N N:11 c.c) 0 0 N cc) cc) di 0 r 0 ce E-1 cd rd, C bb ce 'D CD "Ci r.w 5 r_j k r.t.1 ;-4 Oz C, P-3 ) eto -) bo ce ;., o0 c',d CO c.0 N N N Cr, C*, u'd CD C5', N c47:,,11.,11 Io c.o N CC I-- p--i T-i Ii CC Cf Ce bo bn 715 g 0 a et.) T e, ONNO N c- 1CLCCeD ed 00 C:5D CeZ N 1- CID N IC N N,11 c.0 Ct 0 la 0 Nct.1 cti,4 LO p u"z,11 1 cc, cez c.c) ct I-- I I cti Ct T-1 CS) d1,--1 C.. IC C\1 C ce T'a te-ce C E Ii cl) PL(..&1 bip m cd bo ;-+ O to ci) c.) P't C C) tbt) r c1) 'C 0 4.CDCL) HW3 h0 `:Ds') b blp t5 Z7?-l) , C)., " 1 : -tt " 4 : 'D tl) 0 C Z ia) = 11 Cl) p- ce cd ts1 el rt elp cd "C g g a) g Go bo CC kl

31 N cc ct co N ct r- -1.1, ,. GC ',I.' di 1-c-D 00 'it IC,..0 0 cti cs) t CD eti 0,ct4 VD,--t ce 1--,-1 L.- to co c= 0 rii Ot ri I--1 VD N N,--1 N,-1,..-1 r..4 N,-1 ci, ri Cll A ; Z CC CC t".. C) 10 CC 10 C C) Cq C) C) C.0 Ct 00 t". CC 714 CD 10 C- Gq et' 00,1.1 CO G9 C 'ti N N ri ri,t t GC C:n t= GC cc 0 :11 N 0 t-,t VD -. co N t-- 10 cc N 10 N N led..--1 vz c.0 up N t- N r-i N r-1 rrri ri C f It `ti CC, 0 0 GC If X tcd N C 0 c.cd C) IC,--, an ce'd cn cc ',I.' cs;) CD cs7) up =,c11 r-i,-.1 N r-f N,--1,-i 85 oc!--1 c.0 N e.c) cti 00 c..0 CD CD IcD IcD c.:7:) C:5*D '71.1 C) N c.c) 0 c',d N GON N t "14 L- c= r..1 i-4 CS, GO ri c= 0 r-i N VD,..., N GO CC CT, C\1 10 C.C) C) (X) CC r--1 C) c= r.....di C) t... OC 1it Ot GI,t t VD 7P1 ri ri ri CC t-- 0 N li' N CC 10 Ot ,t 0 Ot 0 )_( cc N C) *711 cez,-1 N ri If 0 ri N Ot r-r1 N ts 0 Ot CZ r--i CC -14,--1 c.0 az co 0 t- lc -1.1 up cm 0 Cz cf; r- t- IrD N -CC CD -c,..-1 V D,1 N N,--i..cH t-,:n I- N P. C) N 00..cti 00 C) 0 c:td C) 10 chl 'Q,c1.1 CC GC C.,t G) C.C) cl,-1 CD,cti,--f p-i ri ri I,C.Z CD '0 t". CC..1 C.0 'II 10 IC t CZ 00 GC 0 CO ln rl C,t 10 ri 0 10 VD VD N c:n 0 G9 Ot 10 0 CD N c4d,--1 ed *.di N IC c.,d ed ri I-1 G9 Ct 714 œ c= ed 0 10 clz N N c0 t- 00 c= a0 00,ti CI c.0 N CO 10 ec) dq 41,4 ri r-i to 10 Nti t- 0,..,14 ri N Gq `Tti C 00 N C) Ct N rr.i M 0'714 C) N, P. Q X bb g <,1 t-, C) cii GO GA N C) C) Cr C.G) P. 10 `11 10 L". 10 C.C).t.1 CC r. 10 C::::) 1.1 CO VD VD,-.4, i c,t r. 0", CI i c=mnoicnn Ocn 0N,--ic.0 Ot C9 ri c.c, GO r.,t4 GC N Cr Ot CeD M N N ri r-1 ri ri r-1 r-i,--1,t1,c et) c..0 vd CD CX) CC) CO 10 7t4 C CC 10 t- o.,d..:11 CS) C) t- CD r-q p.-1 co co.-.4,-1 ord,..i r. ri cn co t- X,t1 --1 a) c, ri 10 X CO ri ri 00 0 N Ot 1i 00 0 c= t Ct r-1 N ri r-1 -:11 Ce"Z,t1,c1.1 GO C\1 "ti,.1 10 I. C) 00 It c..0 N 00 t- r-.1 t C1 CC `Tti I...4 ri 1.1 ri 00 UD 0 Ct 1-(' r- I- CZ ri CD N VD N t- 00,--1 c0 VD c.0 cej ri CC 0,11 N N rl C) 7t1 C11 5_:;,2 GN ri X,--, t- 1 c.0 ri ri 1 c,c) p-i C) IC 1 C) ri,-, 0.. g g C::, L'',i0 CX) 10 It C:) C CO CC 0 r-- cc N co N )..ct N co 0 GO r-i Gq Gq -I, ad (= C) r- ct ced ri ri C;) r...1 ri a 1 pti I 1 cr' L;,12 F:', gi CD N 71.1 GA 4 ).,, "-, CD C'-,D ced c4d Gq VD,--1,-1 GA ri u-z-limczo.--icmp--4 N.--1 Ic'D ot) c.0 ct t- c= 00 t-.--1 csd cc lc,14 u) GC) Cq ri 714 r ill 22 8?2 4 P. r-1 VD t- c c.c, ICZ 0 r-i p.-1 (=,ti...4 eti r-i ri t--x,--, 10 cc 10,ti c= 1-- N t- ifd cti o'd t- ct up c0 crd N UD ri cc VD GO Cq g 22 t i 1-:.--1 c.0 N Ic'D C) GO CD t- CO,t1 Ot N,-1 " t- 00 N,-( p..1 g $:2-1 'I'l cl P4 ce,..6 C.) rmi 1-- c.0 ct 00 0 N OD GO p--1 t- :14 ce'd rl C..0 ri t".,t1 `di GO cs;) It'D p-1 p--1 cn VD N CC 0 VD VD C,D r-i G,t rri r-i ri ri ri t-..,rti 10 Cn 'clq 10 ri C't C) IL-.. in 1 cn o -di cc CZ C,Z) CC 0 di N 0 ad ed isd c= N ce'd rti 1.0 ri CC ri 7. ri (;) ri ri N 10 0,f 0,t C 10 GC C 1.0 CC t-- L N N 0,ti 0 CD L--- CO 30 t- N CD 'Q714 N.--1 N ri ri ri t... N cg) 00 lit G9 Ot,ti 0 Ot le.d t C't GC tt Oft Ct Ot GeZ In N t co,t1 t GO t- 11 VD 1.0 r.,-. N c.cz,--. ed GO C) ',J.' L--- CO 0 -.ti p-1 cc N 30 I-.1 VD ',J.' c.c) C\I CD VD c0 VD,c14 c.0 VD CO t ri Gq = ri N t-- irti ri CZ Cq CC '41 VI aq cz -ti ',:?,--1 I-- t Cz Cn IC 0 N 00 = UD CC CX) r...1 r. N cc ri ri 0 00 = 00 t.". ri csc,...1 C,D N N -14 VD VD CC C'eD 0,-.1 c= -.chi t-,-.1 t- N t- t. ri ri - ṟi G9 C G CC Ot C.C, t CO Ot),:ti t t- ri CD c= N r-i , ,iq,...-i ri,..0 N ed 0,..0 *.tti.* t-.--1 N 0 )--1 c0 CD CD ,tI c::;) p-i vz,--1 r-i N,--1 NMGCMCZCs0 71'I CD ''hi c.0 t- N r--1 = vz IC,..1 Ic' 1-- VD N ri ri rl <::::, (;),-. 00,-. r. 0,t1 0 CC CC 0 10 VD t-.--4 icti GO N cti N vd c0 1.1 ri I = C= et! VZ 00 0 GZ ri cn N t- N 1.CD,-. CC c0,11 VD lc es) 0 N Ic'D ri x N 4( GO ce'd r.. Ct X t- CC ri. VD IC VD C9 rl QD t- CZ ri ce )--z C) CO CO IL",t1 CD000N,--1 L di CX) GO OD c.c) ct OD L--- L-- CC,14 LCD 1-- N L--- L--- N ,-. V'D -tiq Is OGOCD000=VD1.0-1,i LC N GC ',chi N 0 L--- d.i CX) 10 7t, 7t4 CX) t- N N 10 1CD N r.-.1 r.-1 I r-ir-1101.cd.l---cn CD1---C,D000eD 00 CO 0.-I ed cc,--1 lo o o ced L--- r-4 ri,-1 CO N c.e. in ri 0 E... T.., a) 0,..6 0.). 1- $...i ;.., ce (Do. 8 -b13 c..p, t-t.-zi... ry).. cll - :.-,-,4 : 75 t') : : : :. f,,, P- r2 :. ; E-1.4. : :, 4 F-, ".4 ce 0 ce 2,s.. g.7a1 F-t.,_ 4 (1) ;-,, el ci). : : : : C; ri 754 "".,.. 1 I... CD.. r. c " P -P.,t1 " 1,71, :, E 8, :.,1... ".,-0 CI ;-I ( cl). cl) S) oce. :. g P-, ---. :,.. w to v-ci p., 7,...: ' : 0,-c,4 4' :. ;-, ',";' ca.,4 : gl).,5, a, 4:2 : 41' e, o.," Q a) "w c7az8 0 g 0 * '-1. 0.,w 1.) i4 a) -p,-',. to -+., _,. E ce rw.. i-t P., -4-, rti c.) -4-' " - ce e, 0 r.,.4-4semmg 4., 0 ;.-4 -,p ce D., -,,..,,Z C,4 cc el) --, -, ---, z-.4) be. ;,.., o * ,. a) U <1) c.,4 ND cl) 1 P., ;.., :,,. t) 1,S13 CiS,..,,4. dce 0 0 E cl) ci p c,,..,- 4 mpg, m,?2d 0 0, cdg'-' ',-1;-, Vert moo Etoa),C)- op rwt,..-w -w ;-, 41:-7-1 Pt g g o 4 r,g --, -P g ;-, -..- ;.4 o..s4.40<0041)0,,mocex ce oct3 000,.ce,2,' coca o 00 g c'e e/p=ft.ipt,,ie-ici mrmii-di-di-d-, P4mE-14,1 1--i

32 86 it" cet Cz cr) cs:, (37, 0 00 N's 16,-7 M.s t.:',-41'm'c,i,-, rl 7-1 r. C C M co 1 10,...cieec:)., (:)., ia., C9 N 0 cm ct 00 c,t ;11., 00,.1' C4s e Vis 1-1^ C:::). r-. 'Ttls "di C.0 Gq r-1 00 X 10 co M,-.1.,--rci 16C5s ec7nes r-, c., CT, 0 N t- X 10 I 0 c.es'eeee e -.1 ct IC M 0 M,:t7,-.7t:c,- ct-e ri 1..r1 It,z1.1,--1 Gq cit (5'", 1,:c.s ifis vis ei...,., Gq N,-, 0, e(;) Prl 0(6 0 i-, CS:DMOOrl I1C (;) 1-6 (:). CS:).,t7t: (5s C=) ri N 0 N ec) 0, ' 16N' Cis. r-1 N c:, it-,-, 0 cqc,tcelessc\i'nes N e c) 0 c5s 0 p-i 10 co C", r--, ct,c1.1 0 I- r$ Cis GisVI' e al; C7 GN 0', 1- N C., 1-- p--i,c5,--re r4 aq,-, 0 e 0p-i Cr-OC 4 vis c4 ci' 4,--7 i ls c.6.--i,-4 cq cn cs) r-- t--- cq., 4' c5 ce CC, vz r.. co c:; C:::, I...4 Cq r1 r I co cos c.id t- t- M ectiscq,--116c5s1-:o6.--, 00 t- 0 Nti Nt1 C'z,..seeors'ei6 q...,.. 0 e c::, NoOt-M0000%) 1616,-Ts,-,'N' Ci 1-...s 16 Clr-, OC,',0',M100 C4 r-is C.:VS' (5 ceis,1!--1 0 C7 0,-, 7ti r -1 10,-1 lc Nti,..., Ntl It co c0 4,41"Ms 4 c.6 cei C7 N's N I... r I Ca 0 0', 00 Nti,k1 in-1s NI' -.7kZ t: Gq,-," rl 0 G6 (7.) r. c.onn010,;t4,--ic.0 p.; 4,--Is cis 36 G4 c:t s c.6 i Ol -ic.1:>,c31,--10r- Gis r-,, *,' 6' r: r-2,... 0 (5 cc), ,4', --,.= cn.. to : : -4.. :.E ca o.. a/.,,,, ',g : g o. w,-w. : ig : at... -.,,.....,..,..., : -4'. ;-, - ti) *. 4),7, d '. 0,g ca -P :.,.., co., a/ r, ;.,. (1). r..4.,..0,.7_1 =1 ce 0 tn cl.); ct) : :.. -4-, 0 ci) C). Z q..i..s. C1) -+D pg.. ig (t) '-1 0 _2 W--).. CI ;I oce '-' u2 tf)rt 4, CI) ici) "-n bly., fi).n. ta o Dct : wo... E,., : 4', 3 -c, o,m. g E.0 o : to.-,,..-, zs, cn, '8. 7e ;: --1 rci 724., ;-, 0 'S3 ''' i ll '-'.. :4' E 4. Q,g '' t ' a cn - ;-, cl) Ft v, to g (1),..-1 S..),., cn ;-, rt 0 prn Z ;-, ce..,,,,_, <0 = E to CL),_ F, ce o a., oce cl, ci.) g m Pmi.T..1 -,1 m -D g E-i -,

33 87 CC lit C., Ct C.0 00 N. lit lit It d, CC CZ) Ct a) od 12IN lit N Nlit P..4 Pri P. 1.W P.4 Ct,t1 C'eZ VZ CC C,J "Zti $Z, c oce oo C.0 rrl N CC> 1-1 C\1 r1 r. C.C) If*J r. ì ri ct cr, C oo Ct Cq t- 00 Ct L`. N t- CC C5J 11 r4 CeJ ":11 r. CC I.. rw ce ;.4 a:) 7.) 7t3 ce ;',o.chl - E,sz ce ct..,, ci.)..i.. r al M C) Ct lt. di di GO C:n di,1 N Ce di d., c= r.. CZ di CC di N CX) ci.) ce r i. Ct GA r. Ct r r. Cq,. di Cq -4-. rn rci 0 c',t L--- c:n 0 00 X Gq VZ 0 r-1 r. I-1 r-.4 7ti u'd g r C CC rt ;i c= r. 00 Ct C= N di N CC lit 00 N di N lit lit 1.CD N C.0 Ct Cet dt, CC) `;3` rl r.-4 c.1-1 Ct N N N.. CX) IC 1- C 00 Ce cez NNNNNP.NNN oce E a:) Ct at CM 1C CS:) Ci Ci Ci VD CYD Ci Ci Ci Ct CO 00 CC N CC Ir. lit 0 CC CC 0 GC Ct Cit N CI N a\-1 N ri N N F... CM di t 00 CZ 00 0 GC N, 4 N Cr, 1". GO ri r. 0 IC IC IC 00 CC) 1-- N GC C5, C C) 00 )i7d r. N cq cq Ct.17H cm di CM CS) 7t, L`.. C., N di L.- C., di CM ri I 1 I I 1 + C) IrD C=> IC C) 41. Ce Ci IC C.- C N lit N 0 lit r. f1 tip ct Cf, CI) 0 r.4 ce b40 CC O O CD 4:1 r.c11 CL) T-Ct ce ce C1.) E "731 Ce r. 43, "g3 CT, b1),, 0 ce r. r-1 ce Ce ;1 ci),-4? g ce CL) tj) g 174 Ce tf) CD CL) E CI) bo t 7-1 ;1 Ce (1) ;1 CL) t-.4) 6

34 1 88 Cl Ot CO 0 Cl ev CZ Ut CO Nt4 t Ot CZ ell ot 00,--I CZ Nti Ot Cl al lit CD 1-1 r-i N 0 c:n In in itti,t1 Ot Ot Ot QD r- 0 Nt Cq GO Cl C9 Cl CZ 00 et1 00 QD GO lit Ut Ct Cl Cl Ot Nti lfz Gq Ct CCC 1. C> CO 1.-01c.C)0100CO. 00 rin rt "t d -P 00 CD Nti C.. CZ t 00 CD CZ Ot CD CZ QD t Ot C) CZ t- L c,cd cq00 01oo t- 1-1 CYJ r-1 C GeZ t- 0C,D,,tiCnt-e.00000,-.1 CYJ t- CYZ (;) CD 01 01C- CZ Ot CZ Ut CD CZ CZ CZ c42,,f 0 10 CID cr) CZ IN la CD CD t Ot CD QD QD 00 01Ot r.4 Nt Cl Ot CZ 00 r CO 0100 CD QD IN lit Ut t co ad QD r...1 Ot Ot 00 N in,11 di CD CD t-00 C1 1-1 CYD CD di C:D CD CD c:d C!", C-- C N IC- CD di CD ct.q In.V1 0 (;) N N GIO 0 q

35 o E 4' ts2 4. t? W 89,±1 MNNNN co c.0 GO r-i c.9 C't CX) GC N 00 N N Hi ri ri r-1 /0 00 Ct CC Ct CC) `41 CM 10 co 4c1.4 CZ 00 CX) Tti N CZ,11 ct lc ct N N.T1.1 N -c1.1 cs:) cti ct r-1 N c t) NNNONN r-4 Tkl ct3.47ti 10 C C 01 CrJ la Co d-ict(mc,z tom= 00 oo r-1 Co a) rz".1 d C) --.. o C.7 ce 00 ',11 Hi 0 CM Ck) N ''ciq CZ L' CZ Hi 0 "Chi 00 CZ 00 r-4 r Cq CIZ 10 0,:fq ez 01 0 oo 00 Co L--- C cq t- cq r-1 0 to 01 C N Co N cez -p -P c.0 00,ti C2) ct H C.,'D CX) 00 f t t Ct CZ 10 Hi Co N N CM Co CO 0 10 Co Co CCZ 00 ICD 0 CZ IC-, Ct 00 Co 10 Cq CA Cq,t1 0-4z PC4 14 N 00 CM CX) GO 01 HI N /0 N CX) C N 0001 CtC GO CO,:t1 N Co CeD Ci 1-1,14 Ct t- Cq 00 CZ CN CZ CO N Cl r-1 rri 01 Co /0 CZ ell,14 Ct ef Ct CZ CZ!J4 t- CZ CA ',II N.CZ eti CZ ' Cq cl 7 Cl N 00 P-4

36 , *1 Måneds- og kvartalsstatistikk. A. Diagrammer. I. Sysselsetting i bygge- og anleggsvirksomhet og arbeidsløyse i alt. GIENNQMSNITT AV MANEDSTALL - /000-1 RE'll0fier /20 /0 0 r _ 80 BYGG OG ANLEGG _ 60 - _ ,,...""... isrl; ,5 56 _ 20 /, IFimiRTrif,[21filsTOI/VID /955 e APBODSLOYSE / ALT. be..% - 4,, / `s, -.1"......"- - J lftit J [1 s ond,.if 1,1 RIM ',viz>, /956 / Nov. Des. Jan. Nov. I Des. Jan. Bygge- og anleggsvirksomhet 1000 personer Arbeidsløyse i alt» o _ 2. Industriproduksjon.,_ "* /949 = / II ii - I ' t t 7 I i I 1 / t, A - t iv / / if e.0,.. /60 /40 /20 A 4 ii I i I 1 I 14- EKSPORTINDUSTRIEW I I I 1 I 1 I I I I I I I t 1 t t / is tt _ - 4- HEL E /NDUSTRYEN., w / mi r.,,i,r,,,,131,71,101,vio,i,t,14, 1,1.7, 71,71,510I/v16 /955 /956 I...12 AY I e,ifinfrip-stgl,, /957 A1,1014/'0 Hele industrien 1949 = 100 Eksportindustri --» a 1955 Nov. Des. A164 A171 A151 A Jan. Nov. Des. Jan. A163 1 A174 A156 A189 I A177 A170,

37 *2 Gjennomsnil/ 4M kr: pr måned: 3. Vareomsetning med utlandet (inkl. skip). /NNFORS ICAO/...X.X.:44:40:444,W. 44., A.," :::::+:0:44...X+..40:4W......v ir 4:;;Rhte **v.",,q?,,,,,/ If/ moo, Ar / / / INN SELSOVERSKOTT, / i j> /7 /', '' RSELSVERDI /// "// fbfr Fl7 7 ON AtRAf.7 7 FISON0.7 MlfAl. 7 7 HSON /955 /9S6 / Nov. Des. Jan. Nov. I Des. Jan. Importverdi (med skip) Mill. kr A739 A Eksportverdi (med skip)» L 455 t Importoverskott ---* A Innforsels- og utforselsvolum ekskl. skip.) /949= /90 UTFORSELSVOLUA, /80 /70 /50 /SO /40 /30 / SS Nov. Des. Jan. Nov. Des. Jan. Innførselsvolum (uten skip) 1949 = Utforsels-volum (uten skip)»

38 *3 5. Valutabeholdning. Norges Banks netto valutabeholdning er differansen mellom på den ene side kortsiktige tilgodehavender i utl. (inkl. midlertidige anbringelser i gull, men ekskl. gullfondet), clearingtilgodehavender, utenlandske rentebærende verdipapirer og på den annen side gjeld til utenlandske banker og clearinggjeld. Balanse overfor EPU er gjeld ut over utgangsstillingen pa, 429 mill. kr. Yee! dv rts &gang II Ilan WAIIII INN! b1/ut hr 800 rill 600ipp,v NETTO VALUTABEHOLDN/NG 1 NORGES BANK MIMI P.di W..... t t. MI ii IRMO ii 200 t i im 860,0, -Al M11M ' '.. ' * ' i F O. R P E T N / N G S 8 A /V K E 7V E S NETTOFORDRINGER / UTLANDET x... BALANSE OVERFOR E. A' Cl dr.... ""..., / / F 1.., 14 14,7 J fl SO/vD.7, /,7PrIJ 7 Rs-oNZ7.7 1 /957 r,.9 ri.7,7 <7.r o Ay Nov. Des. Jan. Nov. Des. Jan. Nett valutabeholdn. i Norges Bank. Mill. kr Balanse overfor E P U» Forretn.bank.s nettofordr. i utlandet -A Innforsels- og utforselspriser (ekskl. skip). /949=/00 _ /50 _.. /40." , , _ a 0... %. /20 _,UTFØRSELSPPISER t INNFORSELSPPISER... _... _ v A, 1' ri-e74% 'k r-' / - _ -1 / /. %v/ v y, v v..-. 4BYTTEMPHOLD 100 _,/, r i 9, l..- Aḋ.7 IF1RIslo IIVIR 1M # r.r fol NFD.71, INFeln1,71.7TRI.Plo I-4, 1D.7 Irlpil.91/y1,7.74/D 1I /955 /956 / Nov. Des. Jan. Nov. Des. Jan. Prisindeks innforsel (uten skip) = Prisindeks utførsel (uten skip) Bytteforhold

39 *4 7. Skipsfrakter. /949= /00 TonIrkakter: /11 0 7= ^ /50 /00 50 / O riallg.,71, RTS1014, I5 / `117,,TRIS101* /956.7 lointg 1,1,1, 1.1 /957 S10 1-4/1D Nov. Des. Jan. Nov. Des. Jan. Turfrakter (Norwegian Shipping News) = Tidsfrakter (Norwegian hipping News) Tankfrakter, losfart M 0 T = Engrospriser Nov. Des. Jan. Nov. Des. Total 1952 = Rå varer 1) Bearbeidde varer Jan

40 *5.... / I i... /949=100 /80 _... /70 _... /60 2. _ _.. /40 _ - /30 -,, - I.." ? /938 =/00 9. Levekostnader..,.. -. I" %.71IMirif...712ISNr-,,fri F,/, R,, O,TD r R f P1 T.7 T.7 /9,55 /956. _,A.- - iit s, oni r f c,, l,-,,,,i,,, 1,,,,1,,,,, Iftro / Nov. Des. Jan. Nov. Des. Jan. Total (uten fagforeningskont.) = Matvarer» Bekledning Detaljomsetning RIKET I ALA, :. 4-BYER: KLÆR, SKO OG TEKSTILVARER :. /95/ SS Riket i alt 1938 = 100 Byer: klær, sko og tekstilvarer..» lfr1 laip71.71j TAISIOIN1.7:3 /954 /955 /9S Okt. Nov. 1 Des. Okt. Nov. I Des

41 *6 A I alt a) Rela" tive tall 1949= 100 b) Absolut te tall B Jordbruk, skogbruk og jakt B. Tabeller. I. Sysselsetting og arbeidsløyse. C Fiske 00. fanst 1. Sysselsatte lønnstakere i D Berg' verksdrift m. v. a) I alt E Industri b) Av dette i: 1 ) NEerings" midd.-, drikkevareog tobakks-. industri 2) Tekstil-, skotøy - og bekledflingsindustri 3) Tre' f ored- lings- in tdiy s ri 4) Kjemisk industri 5) Primær jern- og metallindustri 6) Elek- trotek-. rusk industri. 7). Skipsindustri ,9 926,2 98,5 9,8 7,7 290,0 38,8 45,0 23,8 16, , ,0 946,1 94,8 9,3 8,3 300,8 39,9 48,3 23,8 17, , ,5 960,2 89,9 8,6 8,4 308,8 41,4 52,3 23,8 17, , ,4 968,5 87,6 6,2 8,7 319,6 46,0 53,8 25,0 19,2.. 23, ,5 970,2 79,8 5,5 9,2 315,5 45,0 51,6 25,0 19,1.. 24, ,7 980,8 72,5 5,2 9,1 316,8 44,5 52,4 24,8 19,0 16,1. 13,0. 25, ,6 998,9 68,0 5,5 9,1 323,9 45,8 51,2 25,5 20,5 16,4 13,4 25, ,9 1011,4 66,3 5,9 9,4 330,8 47,1 49,7 26,5 20,9 18,1 13,8 26, Jan ,4 997,0 70,1 8,3 8,9 324,5 44,3 50,8 26,0 22,5 16,5 13,8 24,2 Feb ,6 1008,6 72,2 9,1 9,0 328, ,1 26,1 23,3 16,5 13,8 24,2 Mars ,3 1005,9 69,6 8,6 9,0 326,5 44,2 51,1 26,3 20,9 16,5 13,9 24,4 April.. 104,7 990,9 61,4 5,7 9,0 327,2 43,4 50,6 26,3 20,3 17,7 13,9 24,1 Mai 105,7 999,9 61,9 3,7 9,2 331,9 47,7 50,0 26,3 20,3 17,9 13,7 26,`1 Juni. 108, ,9 67,0 3,3 9,5 336,9 50,4 49,2 26,8 20,6 18,7 13,7 27, Juli , ,5 3,7 9,9 334,0 49,4 47,6 26,9 20,7 19,1 13,7 27,ç, Aug , ,3 65,5 3,7 9,9 332,9 48,0 48,3 26,8 20,5 18,9 13,8 27,f. Sept ,1 1023,1 64,9 3,7 9,8 334,6 48,9 49,1 26,7 20,5 19,0 13,9 27,4 Okt , ,7 63,5, 6,7 9,7 333,0 49,0 49,6 26,8 20,4 18,7 14,0 26,:-: Nov , ,7 68,4 7,3 9,6 '' 333, ,2 26,8 20,4 19,1 14,0 25,f. Des.. 105,4 997,1 65,0 7,0 9,3 326,4 45,1 49,3 26,6 20,2 19,0 13,9 25, Jan , ,2 70,2 9,2 9,2 328,3 45,7 49,2 26,4 22,7 19,1 13,8 25,( Feb ,8 1010,1 71,5 9,8 9,2 332,4 48,1 49,6 26,4 23,7 19,2 13,8 25,( Mars.. 106, ,9 68,3 9,4 9,2 330,5 46,6 49,5 26,3 21,9 19,3 13,8 25,4 April ,5 998,0 61,0 4,8 9,4 331,9 46,1 49,3 26,5 21,0 19,3 13,8 27, Mai , ,9 63,2 4,0 9,6 336,2 49,4 49,0 26,6 20,9 19,4 13,8 28,' Juni ,6 1027,5 66,7 3,9 9,9 338,3 50,3 48,4 27,0 21,2 20,0 13,8 29,0 Juli ,4 1016,3 65,3 4,2 10,1 334,2 49,2 47,2 26,9 21,2 20,2 13,7 29,1 Aug , ,4 63,9 3,8 10,1 332,2 47,5 47,8 26,9 21,1 19,7 13,7 29,0 Sept , ,3 62,8 3,8 9,9 334,5 48,0 48,7 26,9 21,0 19,5 14,0 29,, Okt 108,0 1021,8 58,7 5,0 9,8 334,1 48,1 49,4 26,8 21,0 19,4 14,0 28, Nov , ,5 64,6 7,1 9,6 332,6 47,7 49,8 26,9 21,0 19,5 14,0 27,! Des 105, ,2 60,7 6,9 9,4 327,3 45,5 48,8 26,8 20,8 19,4 14,0 26,! Jan 105, ,0 65,0 9,2 9,3 326,4 44,9 48,8 26,3 22,4 19,3 14,0 26, Feb. Mars.. April Mai Juni : 1 Ny lov om syketrygd trådte i kraft 2. juli For å få sammenliknbarhet, har en korriger tidligere tall. Årsgjennomsnittene fram til 1952 er meget svake. Nordmenn på norske skip i utenriksfar og fast ansatte ved Norges Statsbaner er tatt med. Fast ansatte ved N.S.B.s verksteder er nå grupper under industri mot tidligere under annen samferdsel.

42 *7 I. Sysselsetting og arbeidsløyse. 1. Sysselsatte lønnstakere i 1 000' (forts.). 2. Arbeidsløyse. F1GIH J K IL A Tallet på arb.løse i a) b) Av dette i: Bygge- Anleggsvirk- virk- Varetrans- sam- Off. virk- Sjø- Annen Annen somhet somhet handel port ferdsel adm. somhet I alt ,4 34, ,3 38, ,3 38, ,5 35, ,6 38, ,2 43, ,8 43, ,2 38,2 98,8 99,2 102,3 104,4 106,9 111,3 116,8 121,1 43,3 47,6 50,3 51,6 51,3 52,0 52,2 55,3 59,4 238,9 60,7 238,9 62,5 239,7 64,3 241,6 " \, 65,1 35,2 210,7 65,8 34,4 212,2 67,0 34,8 216,8 68,2 34,9 219,1 9,0 7,7 9,0 11,1 11,6 14,4 4 12,7 12,5 0,34,3 0,2 0, 83,7. 0,2 1,2 4,4 0,6 1,8 5,3 2,7 2,2 2,7 3,6 0,4 2,8 5,2 2,4 0,9 2,7 6,3 3,3 0,9 1,9 6,0 2,2 0,7 2,0 6,5 2, ,1 26,0 Jan... 59,0 35,5 53,4 66,6 34,7 215,9 1,9 3,2 15,2 3,5 Feb... 57,1 38,0 120,6 54,4 66,8 34,8 218,4 22,2 1,4 3,0 13,0 3,3 Mars. 56,7 38,4 120,6 54,9 66,9 34,9 219,8 19,3 1,3 3,9 10,1 3,0 April. 57,9 34,9 119,9 55,1 67,1 34,7 218,0 16,2 1,8 3,1 8,1 3,2 Mai.. 60,1 36,0 119,9 55,0 67,8 34,9 219,5 7,1 0,3 0,9 4,1 1,9 Juni.. 64,2 39,4 120,4 55,5 69,5 35,1 221,1 3,5 0,1 0,5 1,5 1,7 Juli.. 65,6 40,6 121,3 56,1 70,3 35,2 221,9 2,3 0,0 0,5 0,8 1,5 Aug... 67,1 41,2 120,8 56,2 69,5 35,0 219,5 3,9 0,1 0,8 1,0 1,7 Sept.. 68,1 42,4 121,3 55,8 68,9 34,8 218,8 5,3 0,1 0,9 1,5 1,7 Okt... 67,1 41,3 121,7 55,7 68,6 34,6 219,8 7,9 0,2 1,3 2,9 1,8 Nov.. 65,5 39,0 122,9 55,9 68,3 34,7 219,6 12,7 0,5 1,9 6,1 2,7 Des... 58,4 32,1 123,5 55,4 68,1 34,6 217,3 24,1 1,1 4,2 13,9 3, Jan.. 54,5 30,8 Feb... 51,1 32,2 Mars. 51,2 33,7 April. 53,5 33,5 Mai.. 56,9 34,6 Juni.. 60,4 38,2 122,6 56,3 123,1 56,7 122,8 56,6 122,5 56,4 122,4 56,6 123,6 56,5 68,4 34,8 217,9 68,5 35,3 220,3 68,6 35,3 221,3 69,0 35,4 220,6 70,0 35,6 222,8 70,9 35,8 223,3 1) Jord- 2) bruk, Indu. skog- stri bruk 3) Byg.- og anleggsvirks. 28,2 1,8 3,9 16,8 4,7 26,5 1,7 4,2 15,5 4,8 23,2 1,5 5,2 11,9 4,3 17,6 1,7 4,1 8,2 4,1 7,1 0,2 1,3 3,7 2,7 3,5 0,1 0,71,d 2,4 Juli. 50,6 37,6 125,0 56,9 72,1 36,2 224,1 3,2 0,9 0,9 1,8 Aug.. 56,3 40,1 124,1 57,0 71,5 36,1 221,3 5,3 0,1 1,7 1,2 2,2 Sept.. 63,8 41,1 124,7 57,1 70,9 36,0 220,7 6,6 0,1 2,0 1,7 1,7 Okt... 64,0 40,8 125,3 57,0 70,5 36,0 220,6 9,0 0,2 2,3 2,8 1,8 Nov.. 62,2 38,4 126,4 57,1 69,9 36,9 221,6 14,2 0,6 2,3 6,6 2,8 21,8 Des... 57,1 32,7 126,8 56,4 69,4 35,0 219,6 1,3 3,7 11,8 3, ,5 Jan... 54,01 31,5 125,5 57,3 69,3 36,1 220,5 2,61 4,3 1 15,0 Feb Mars. April. Mai... Juni.. B I 9 fagforbund i pct. av medlemstal.' Se note 1 side *6. 2 Helt arbeidsløse ved arbeidskontorene ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 3 Bygningsindustriarbeiderforbundet, Treindustriarbeiderforbundet, Murerforbundet, Baker- og konditorforbundet, Jern- og metallarbeiderforbundet, Stoperiarbeiderforbundet, Skotoyarbeiderforbundet, Centralforeningen for boktrykkere og Bokbinder- og kartonnasjearbeiderforbundet. Før juli 1949 omfattet oppgavene 10 forbund. Bygningsarbeiderforbundet og Høvleriarbeiderforbundet gikk da sammen til ett forbund, Bygningsindustriarbeiderforbundet. 4 Fra og med februar 1954 er registrerte arbeidsløse gårdbrukere med mer enn 20 dekar jordbruksareal ikke tatt med i oppgavene. Tallet på arbeidsløse gikk av denne grunn ned med 1392 fra januar til februar.

43 *8 A Bruttonasjonalprodukt2 IL Nasjonalregnskap. 3. Bruttonasjonalprodukt i løpende priser. Mill. kr. 1 B Bruttoinvestering i fast kapital a) b) c) d) Maski- Byg- Skip ner, I alt ninger trans- og og anlegg båter port- materiell o.a. C D Lagerendring Offentlig konsum E Privat konsum a) b) c) I alt Matvarer Drikkevarer og tobakk * 1953* 1954* 1955* 1956* * 1. kvartal # * 1. kvartal. 2.». 3. # 4.» d) Bolig, lys, brensel e) Utstyr, leid hjelp til hjemmet f) Klær og skotray E Privat konsum (forts.) g) h) butdan- j) Hotell- Helse-Reser ning, tjenester pleie og Reiser littera- og annen og pertrans- sonlig fornøy- oppvart- tur, personlig port hygiene elser ning k) 1) Annet konsum Korreksjonspost F Eksportoverskott * 1953* * 1955* 1956* ( 1955.* 1. kvartal.. 2.» H 37 25Z 37 15f t * 1. kvartal.. 2. # 3. 4.» '; 50 20Z 49 9] Kvartalstallene er ikke korrigert for sesongvariasjoner. 2 Sum av postene B F. 3 Sener revisjon viser et eksportoverskott på 80 mill. kr.

44 *9 4. Bruttonasjonalprodukt, bruttoinv. a) I alt b) Matvarer Bygninger og anlegg c) Skip og båter II. Nasjonalregnskap. A. B.Bruttoinvestering i fast kapital Brut- a) b) c) d) Ma- a) tona- Bygskin., sjonal- ninger Skip transpro- I alt og og port- I alt dukt anlegg båter materiell o.a. 1952* * * * * * 1. kv » » » * 1. kv » » » A. Bruttonasjonalprodukt b) c) C. Privat konsum. d) e) Drikkevarer og tobakk Bolig, lys, brensel Klær og skotøy f) Reiser og transport 5. Prosentvis endring fra tilsvarende periode året for av bruttonasjonalprodukt, bruttoinvestering i fast kapital og av privat konsum i 1954-priser. B. Bruttoinvestering i fast kapital 7,2 1953* 2,6 7,5 1954* 4,1 4,0 1,9 1955* 3,1 4,1 0,7 1956* 3,9 0,7-3,9 d) Maskin., transportmatenell o. a. i fast kapital og privat kons. i 1954-priser. Mill. kr. a) b) I alt Matvarer C. Privat konsum c) Drikkevarer og tobakk d) Bolig, lys, brensel g) Annet, konsum 1,5-0,2-0,7 5,9 0,7 4,2 2,4 5,9 4,5 2,6 7,4 3,1 11,1 8,3 3,5 4,5 4,8 5,0 1,4-0,2 3,8 3,4 2,7-0,2 5,1 5,0 1,8 3,9 1955* 2,3 6,5 1. kv. 3,4 13,7 4,0 0,4 4,1 5,3 8,7 2,6 2.» 6,1 1,0 25,8-0,8 3,1 4,7 3,6 6,5-3,5 4,4 4,2 3.» 6,8 0,8 46,1-12,7 5,2 7,0 10,5 4,1 5,0 0,3 3,5 4.» -2,0-1,9 9,3-13,1 3,5 5,6 1,0 4,2 4,0 13,6 4,8, 1956* 7,8 1. kv. 5, »»» 12,9 0,1 2,6-11,1 1,0 0, ,5-0,1 21,7 7,5-11,2 44,1 0,3 2, ,2 11,8 5,7 1,1 -- 7,9 3,1 11,0 0, ' , ' t ' ,4 7,4 9,6 4,3 6,0-7,0 4,9 4,4 3,1 1,9 9,8 5,0 7,0 1,2-0,7-8, ,4 1,7 1,9 2,8 4,4-2,6 8,3-0,5 5,8 2,1 e) Klær og skotøy f) Reiser og transport g ) Armet, konsum

45 *10 III. Jordbruksproduksjon. 6. Tallet på forstegangskontrollertel slakt. A. Storfe B. Hest C. Svin D. Sau E. Geit F. Spekalv G. Gjøkalv Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars.. April.. Mai.. Juni Tallene kan ikke jamføres med de tidligere oppgaver over alle kontrollerte slakt, som også omfattet etterbesiktigede. Se nærmere om dette i Stat. meld. 1954, nr. 3, s. 101.

46 *1 1 IV. Fiske. 7. Opplisket mengde. A. Skrei og loddetorsk B. Vintersild C. a) Sløyd fisk b) Av dette 1) Saltet 2) Hengt 3) Fersk og hermet. a) b) Av dettel I alt 1) Fersk eksport 2) Saltet 3) Hermetikk 4) Olje og mjøl 5) Agn 6) Fersk innenl. Feitsild og småsild Brisling 1000 tonn 1000 hl * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. 6 4 A26 Feb A4 A61 Mars A31 A23 7 A23 April A6 A14 A3 Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des , Jan. 5 Feb. Mars April Mai Juni For 1938 har en ikke helt fullstendige oppgaver over fangstens fordeling etter anvendelse.

47 * * Jan Feb Mars... April... Mai Juni A. B. C. Nærings- og nytelsesmiddelindustri Bryting a) b) Av av kull dette: og malm I alt Hermetikkfabrikker I I V. Industriproduksjon. 8. Produksjonsindeks. 1, D. Hele industrien Tekstilindustri E. Bekledningsindustri a) I alt F. b) Av dette: Skotøyfabrikker Trevare- og møbelindustri G. Treforedlingsindustri a) I alt b) Av dette: Papirfabrikker H. Kjemisk industri, a, 1 alt t), Av dette: Elektrokjemisk industri A151 A152 Al20 A 94 A110 A147 A 95 A131 A148 Al29 A194 A * A158 A170 Al21 A 75 A117 A153 A 98 Al28 A A201 A Jan.. A147 A156 A 98 A 78 A119 Al26 A106 A119 A A194 A233 Feb.. A172 A165 A112 A114 Al25 A155 A108 A138 A155 A136 A335 A228 Mars.. A165 A165 A116 A 42 Al23 A164 A112 A134 A163 A144 A266 A226 April. A138 A139 A108 A 9 A102 A143 A 98 A107 A132 A112 A168 A219 Mai A145 A154 A136 A133 A100 A153 A 99 Al24 A140 Al24 A161 A215 Juni A 159 A 149 A 169 A267 A115 A158 A 103 A 145 A 164 A 141 A 166 A202 Juli A105 A 98 Al23 A 63 A 45 A 61 A 24 A 87 A A 155 A 22q Aug... A145 A107 A116 A 51 A109 A144 A 99 Al29 A A174 A217 Sept. A162 A170 A 116 A 76 Al26 A175 A 100 A 157 A 166 A 147 A 189 A230 Okt A160 A171 A110 A 61 Al26 A178 A100 A148 A153 Al29 A182 A225 Nov.... A164 A186 Al23 A141 A130 A166 A106 A156 A163 A138 A175 A 216, Des A151 A167 A110 A 93 A104 A138 A 87 A133 A A163 A * Jan A 163 A 184 A 103 A 59 A 117 A137 A 104 A l20 A A242 A229 Feb A185 A195 Al23 A143 Al23 A162 A115 Al28 A160 A142 A391 A215 Mars A152 A174 A113 A 26 A112 A152 A100 A114 A A192 A204 April A 155 A 187 A l28 A A 180 A118 A 135 A 152 A134 A 140 A 116. Mai A145 A166 Al23 A 23 A103 A154 A 94 A113 A138 Al24 A157 A188 Juni A165 A185 A144 A 73 A130 A162 A106 A138 A169 A146 A180 A229 Juli A103 A103 A118 A 27 A 53 A 59 A 29 A 82 A 60 A 40 A174 A241 Aug. A158 A116 A135 A160 Al22 A160 A100 Al21 A148 Al25 A195 A241 Sept. A170 A157 A112 A 35 A132 A179 A101 A152 A167 A148 A195 A248 Okt.... A172 A201 A 112 A 79 A141 A177 A 106 A148 A 170 A 144 A188 A238 Nov. A 174 A205 A l29 A149 A 144 A 176 A 108 A151 A 166 A143 A175 A247 Des A156 A164 A114 A118 A113 A134 A 89 A135 A153 A134 A185 A265 Tallene for 1956 og 1957 er foreløpige og vil senere bli korrigert opp mot den årlige produksjonsindeks som blir beregnet på grunnlag av oppgaver til industristatistikken. De manedlige indekstall er beregnet på grunnlag av den gjennomsnittlige ukeproduksjon i hver måned. En nærmere beskrivelse av produksjonsindeksen er gitt i Stat. meldinger 953, nr. 7, side 169.

48 *13 Jord- og stein-. vareindustri V. Industriproduksjon. 8. Produksjonsindeks' (forts.) 1949=100 J. K. Primær Jern- og jern- og metallmetall- industri industri ellers 9. Elektrisitetsproduksj. 3 Mill. kwh 10. L. M. N. 0. Hjemmeindustri Andre Gass- og a) b) Av dette: Eks- industrierindustri elektri port- sitets- verk I alt sumsterings- Kon- Invevareindustrvareindustri Gassproduksjon m' O. 10. O L166 L170 L165 L L162 L147 L138 L * L172 L218 L168 L L170 L154 L143 L Jan A149 A 140 A 173 L137 A 163 A 154 L145 L134 L Feb L L181 A L219 L155 L146 L Mars L156 A 150 L180 L L188 L158 L149 L April L L155 L L140 L138 A 132 L Mai L L159 A A 149 L144 L138 A Juni i 177 L 166 A 174 A L164 L158 L149 L Juli L129 L147 L 89 A L135 A 94 A 94 A Aug A 190 A 168 A 163 A l L141 L146 A 133 L Sept. L190 L187 L182 L L165 L161 L147 L Okt L197 L201 L178 A L160 L161 L149 L Nov L188 L216 L180 L L171 L162 L149 L Des L158 L208 L167 L130 L162 L159 L148 L137 L * Jan A165 A217 A177 A A189 A153 A138 A Feb A179 A217 A176 A L256 L160 L149 L Mars A 153 A 186 L172 L L161 A 149 A 140 A April L163 L208 L172 L L138 L161 L154 L Mai L158 L202 L160 L L145 L146 L136 L Juni L191 L216 L175 L L172 L163 L153 L Juli... - A119 A 177 A 91 L L124 A 96 A 94 A Aug.. L179 L210 L171 L L166 L155 L141 L Sept. L192 L242 L186 L L169 L170 L155 L Okt A 198 L249 A 186 A A 175 A 170 A 155 L Nov L202 L258 A 189 A A 177 A 173 L159 A Des L162 L229 L164 L L170 L151 L142 L * Jan Feb.. Mars. April... Mai Juni Se note 1 side *12. 2 Omfatter grafisk industri, lærindustri, gummivareindustri og diverse industri. 3 Ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over.

49 *14 V. Industriproduksjon. 11. Produksjon av visse varer.' Tonn A. Kull B. Jernmalm og titanjernstein C. D. Kopper- Sink- og malm og blykonsen- -konsentrat trat E. Svovelkis F. Råjern G. Ferrosilisium' beregnet 45 % basis' H. Andre ferrolegeringer A Al A A Al M08315 Al * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb. Mars April Mai Juni i De årlige tall til og med 1955 er tatt fra den årlige produksjonsstatistikk og stemmer ikke alltid helt med summen av de tilsvarende månedstall. 2 Omfatter også Si-metall. 3 Ferrosilisium er ikke omregnet til b'asis 45 % i årene før Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 1947 ikke medregnet.

50 *15 V. Industriproduksjon. I. 11. Produksjon av visse vareri (forts.). Tonn J. K. IL. M. N P. Råstål Aluminium Kopper Nikkel Sink Svovel Sement Kvelstoff A P * A A A A Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt L S5 6S Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni i Se note 1 side *14. 2 Produksjon av beregnet rent kvelstoff. Til og med 1947 gjelder årsoppgavene driftsåret (juli juni) som slutter i vedkommende år. Produksjonen i kalenderåret 1947 var tonn.

51 *16 Q. Tremasse, torr beregnet R. Cellulose, torr beregnet V. Industriproduksjon. 11. Produksjon av visse varerl (forts.). Tonn S. T. U. V. W. Bomullsgarn' migarn Ulltøyer Slidebermetikk3 Margarin X. Koke- og spisesjokolade 12. Forbruk av jern og stålhalvfabrikata i industri Tonn * * Jan Feb Mars f( April Mai ,Juni J 1 Juli Aug Sept.Okt Nov Des Jan Feb Mars April.... Mai Juni Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept ,Okt Nov Des $ De årlige tall til og med 1954 er tatt fra den årlige produksjonsstatistikk og stemmer ikke alltid helt med summen av de tilsvarende månedstall prosent bomulls-.garn spunnet i Norge. 3 Brisling, kippers og røykt småsild. 641

52 *17 V. Industriproduksjon. A. Innveid raj ølk B. Tilbakelevert skummet mjølk C. Salg av mjølki (beregnet som hel mjølk) a) D. Smør 13. Meieridrift 1) i alt Produksjon av b) Hvit ost c) Brun osti d) 2) herav I 1) helfeit gaudaost i alt 2) herav ekte og blandet geitost Kasein Tonn i * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Ser t Okt Nov Des Tan Feb Wars A.pril Vlai Juni Tuli tug 'ept )kt \Toy Des [957. fan. Feb. dars kpril dad funi b Svinn ikke medregnet.

53 * Omsetn. av kraftfôr til grossist A. Eggehviterikt B. Kullhydratrikt a) Innført b) Norsk" a) Tonn Innført VI. Innenlandsk handel. b) Norsk" Indeks for verdien av detaljomsetn =100 A. B. C. Byer a) e) Riket Bygder i alt I alt Diverse' i alt b) Næringsog nytelsesmidl. c) Klær, sko og tekstilvarer d) Jernvarer, sportsartikl. m. v Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Omfatter også norsk produksjon av innførte råstoffer. Fra 1. juli 1955 er bygdemøllenes salg av kraftfôr tatt med. 2 De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe- og hovedindekstallene tillagt vekter etter deres omsetning ifølge (ibedriftstelling i Norge 1936». Omfatter bokhandlere og gullsmeder. 4 Korreksjon av indeksberegningene. Se Stat. Meld. nr. 3, Tallene fra og med januar 1950 er ikke direkte sammenliknbare med tidligere måneder.

54 *19 VI. Innenlandsk handel. B. Alkoholhol- A. C. Mineralvann Vin dig øl og alkoholfritt a) b) c) ol Kl. I KL II Kl. III 16. Omsetning av visse nytelsesmidler 1000 liter D. Brennevin E. I alt 100 % alkohol F. Alkoholholdige drikkevarer Mill. kr. G. Tobakk. a) Sigarer b) Sigaretter 1000 stk. c) Royketob., skrå. snus Tonn * A5 002 L51382 A Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan A2 992 Feb Mars April Mai Juni A l Juli Aug Sept Al 557 Okt Nov Des A361 A4 476 A * Jan Feb Mars April Mai Juni ,8 446,8 553,4 571,1 564,3 561,3 602,4 643,9 642,9 671,7 712,3 67,8 56, ,2 f 53,5 } 52, ,2 41,5 43,3 55,2 58,3 62,7 65,2 75,5 64,7 57,0 53,4 53,2 82,3 45,2 46,9 64,8 55,3 66,8 72,1 66,7 62,2 54,8 57,0 56, f f Tallene bygger på Tobakksbeskatningens oppgaver over nettosalget av stempelmerker

55 *20 a) vu. Utenrikshandel. 17. Verdien av vareomsetningen.', 2 Mill. kr. Innforselsoverskott Tekstilvarer A. Innførsel B. Utførsel C. b) c) d) Maskiner, e) f) a) b) c) d) e) f) Malmer, appara _ Bren- uedle I alt Fisk PaPir" Malmer, masse, sels. ter og met. og uten Skip I alt g papir, stoffer transp.- arb. skin. fiskevarer PaPP og arb. skip3 ul die I alt t. uten Skip I alt midler -- herav Og arb. (u. skip) herav herav ( ( ( ,' f ( f ( ( 1956* 651 A A7 053 Al 591 A Al 471 A5054 A461 A5516 A Jan f Feb Mars April Mai :: Juni U Juli f Aug ] Sept ( Okt Z Nov Des * Jan ] Feb Mars April Mai Juni f Juli Aug A 420 A23 Sept Okt. 65 A A650 A134 A A24 Nov. 63 A A A A 19 A455 A284 Des. 54 A A 625 A97 A A 137 A A 482 A 24( 1957* Jan Feb.. Mars April. Mai Juni Hvalolje som er solgt direkte fra fangstfeltet til utlandet er ikke tatt med. 2 Fra 1. januar 195] regnes Svalbard som en del av riket. 3 Da tallene over alt er avrundet til nærmeste mill. kr. vil ikk( alltid e -I- f være lik g for innførselen eller d e være lik f for utførselen. Summen av månedstallen( vil heller ikke alltid stemme med årstallene.

56 *21 A. Volumtall a) Innførsel 1) I alt 2) Ekskl. skip 1) I alt VII. Utenrikshandel. b) Utførsel 18. Indekstall = ) Ekskl. skip B. a) Innførsel 1) I alt Pristall 2) 1) Ekskl. I alt skip b) Utførsel 2) Ekskl. skip * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni I 141 Fra januar 1953 er beregningsmåten noe endret. Tallene er regnet tilbake til Redegjørelse for omleggingen er gitt i Statistiske Meldinger nr. 5, For de gamle beregninger se Stat. Medd. nr. 12, 1949 og Stat. Meld. nr. 5, 1951.

57 *22 VIII. Lager. 19. Lagerhold av visse varer.' A. Kull',3 B. Koks og ders2,s C. D. E. Bensin2,3 Brenselouey Linoljel, 5 F. Ullte (vasket vekt) og tops G. Bom , 6 H. I. Ullgarn2,6 Bomullagarny J. Small." K. Hvit ost' L. Brun ost' Des ,7 92,0 61,1 109, Des Des ,6 200,0 504,6 123,3 39,8 56,9 196,8 207, C 31'1 Des ,7 116,5 87,1 154, Des ,0 81,4 63,3 201, Des ,3 133,3 66,5 267, Des ,1 189,6 63,7 354, Des ,8 144,8 61,0 225, Des ,2 106,9 74,9 333, Des ,6 303,0 65,1 383, :, Jan Feb Mars. April. Mai Juni Juli Aug.. Sept Okt Nov.. Des Jan Feb Mars.. April.. Mai Juni Juli Aug. Sept... Okt. v. Des Jan Feb Mars. April... Mai Juni tonn Tonn 383,2 110,8 68,6 307, ,0 138,3 74,0 277, ( 332,5 135,2 79,5 232, ( 334,2 136,0 83,2 287, ,1 138,8 77,3 318, ,8 149,5 64,4 267, f 317,7 162,9 58,4 325, ( 340,8 171,8 75,7 387, ( 391,5 156,9 66,6 353, ,7 145,2 69,7 342, f 394,8 126,5 56,5 294, '1 385,2 106,9 74,9 333, E 333,9 103,0 75,6 345, i. 285,3 107,6 70,3 265, ,6 160,2 69,8 290, i 282,5 176,0 70,4 301, ( 321,2 196,4 68,2 340, / 331,2 208,1 63,9 302, ( 378,6 228,7 65,8 333, ' 7 412,6 260,0 74,1 348, ,6 291,9 71,9 374, / 3 414,1 301,0 79,4 363, : 3 386,7 288,2 62,1 299, ,6 303,0 65,1 383, : 340,9 321, ' Tallene gjelder for utgangen av måneden. 2 Tallene bygger på Handelsdepartementets oppgaver. 3 Beholdninger hos handelsimportører, gassverk, direkte importerende industrielle bedrifter, dampskipsselskaper og 4 Importørenes beholdninger. Oljemøllenes beholdninger. Linfrø er omregnet til oljeverdi. 6 Fabrikkenes beholdninger. 7 Meierienes egne beholdninger. 8 F. o. m. januar 1954 er lager ved sjoddi- og vattfabrikker utelatt. F. o. m. januar 1954 er lager ved fiskegarnsfabrikker ikke tatt med.

58 *23 VIII. Lager. 20. Volumindeks over lagerhold.' 31. desember A. Totalindeks B. C. Fisk Korn og og korn- fiskevarer varer D. E. F. G. Sukker og kaffe Andre matvarer tobakk Fôrstoffer H. Oljefrø, fett, olje, såpe I. J. Kjemikalier, farge- Gjødog ning garvestoffer K. L. Huder, skinn Skotøy og lær mars 30. juni september 31. desember mars juni 30. september 31. desember mars juni 30. september 31. desember mars juni 30. september 31. desember A M. Spinnestoffer og garn N. O. Brenselstoffer P. Q. Malmer og mineraler Jern og stål R. S. T. U.Industribedrif- V. tenes lager av Andre Diverse Til uedle andre varevarer metaller innsats Tre- og treforedlingsprodukter Engrosa) b) be- Egne Rå- driftepro- stoffer nes dukter etc. lager' mars 30. juni 30. september. 31. desember mars 30. juni 30. september 31. desember mars 30. juni 30. september 31. desember mars 30. juni 30. september 31. desember Beregnes på grunnlag av oppgaver over lagerhold fra et utvalg av industribedrifter og grossister. For skotøy har en også oppgaver fra detaljistene. Nærmere om beregningsmåten se Stat. Meld. nr. 1, 1953 s Inklusive detaljistenes skotraybeholdninger. 3 Eksklusive lager av skotøy.

59 * * Juli 154 Aug Sept Okt Nov Des * Jan 285 Feb 527 Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des. A. Bolige a) b) Leilig- Rom heter i alt i alt inkl. kjøkken Antall I c) Golvflate IX. Byggevirksomhet. landbruk 21. Innvilgede bygg' 22. Bygg under arbeid1, 2 A. Boliger B. Bygg for A. Boliger B. Bygg for a) b) a) b) a) b) a) b) c) Leiligheter Golvflate kontor Leiligheter industri og kontor Golv-- andre industri og i alt flate formål4 forr. i alt forr. Antall 1000 m2 Antall 1000 m kvartal » * 1. kvartal » » a) undervisning Grunnfl. I A A b) industri Bygg tatt i bruk' L A B. Bygg for c) d) kontor helseog stell forr. o Golvflate 1000 m A e) A 308 L f) A 759 L andre formål 1 Boligdirektoratets tall. 2 Ved utgangen av måneden. Herunder barne- og gamlehjem. 4 Landbruksbygg ikke med. 5 For bygg under arbeid gjelder tallene utgangen av året

60 * Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept. Okt.. Nov.. Des Jan... Feb... Mars A. I alt B. Kommet med a) b) c) Bil etc. d) Jern- Båt lande- Fly bane veien X. Samferdsel. 24. Innreiste utlendinger' a) Svensker 25. Inn- og utpasserte motorkjøretøyer. A. Innpasserte utenlandske B. a) b) Andre c) Endags- 1) Av disse kjøretøyer3 I alt 2) 3) Svenske Danske I alt b) Dansker Utpasserte norske i alt e) Finner A. Ruteflyging a) b) Pas- Kilomet. sasjerkifløyet lometer c) Gods og post tonn-km B. Passasjerer reist fra norske flyplasser 2 a) b) Innen- Til lands utlandet Jan... Feb... Mars. April. Mai... Juni G Juli Aug.. Sept.. Okt A l 367 A g A A850 Nov A1 111 A Des Jan.. Feb.. Mars C. Nasjonalitet d) Briter e) f) Nord- Vest- amerityskere kanere 26. Luftfart. g) Andre Reisende med flytende hoteller er ikke tatt med. 2 Årsoppgavene gjelder alle norske flyplasser, månedsoppgavene bare Fornebu, Kjevik, Sola og Flesland. 3 Svenske og finske kjøretøyer inn- og utpassert samme dag over samme tollstasjon..

61 * , , , , , , , , , , * 1 466, * 1 509,0 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni 1954.* 1955.* Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov. Des * X. Samferdsel. 27. Jernbanene (Statsbanene.) A. B. C. D. Inntekter ved Godstrafikk Opplastede Person jernbanedriften a) b) vogner trafikk a) b) Av dette Ekskl. ved i alt I alt malm på I alt 1) 2) normalt Godstrafiktrafikk Person- 0 fotb. spor' Mill. Mill. tonn-km 1000 stk pers.km 1000 kr ,0 475,7 874,5 966, , , , , , , , , E. Utgifter ved jernbanedriften 83,2 699, ,4 736, ,4 1480, ,8 1461, ,9 1689, ,4 1526, ,1 1553, ,7 1528, ,0 1514, , , , , , , , , , , , , , , , e 117, f 120, E 105, ,9 102,3 110,3 111,0 120,6 103,9 I Årstallene er 2-månedlige gjennomsnitt C e '; `,'

62 *27 A. Skip med last mellom Norge og utlandet a) Kommet b) 1) 2) Gått' I alt Norske X. Samferdsel. 28. Skipsfart. B. Fraktindekser C. Opplagte a) Norw. Shipp. News indeks b) Chamber of 1 ) 2) 3) Tankfrakter U.K. shipp. of Turfr. Tidsfr. Turfr. a) Tallet pȧ skip skip 2 b) Brutto registertonn 1000 netto reg.tofin MOT = = [ [ , [ , [ ,0 - - [ ,8. 173,6 - - [ ,1 110,6 [ ,8 3 77, ,4 [ ,3 86, ,9 [ ,7 127, ,1 [95# ,5 157, Tan ,6 115, ,1 Feb ,5 119,8 6 22,6 Vlar ,9 113,7 8 20,6 kpri ,3 110,2 lilai ,9 122,6.. Tun ,6 128, ,9 Tuli ,5 130,0 kug ,8 129,9 Sepo ,5 138, ,2 Dlit ,3 148,9 Nov ,2 135,5 Des ,7 140, Tan ,2 144,3 4 9,8 Feb ,2 140,3 'Aar ,4 147,2 Apr ,0 151,6 4 11,5 Hai ,8 162,2 Tun ,5 155,5 Juli ,"*.4 ' All 182,3 155,2 2 2,7 Aug ,3 157,9 Sep ,3 156,1 Okt ,2 153,6 - goi, ,1 171,4 Des ,4 189, Jan ,2 173,7 - Feb ,3 Ma s Apia Mai Jul. I. ' Skip med jernmalm fra Narvik ikke regnet med. 2 Ved begynnelsen av år og måned. 3 Til og me( 1952:

63 *2 6 A. a) a) Innenlands 1) Innenlands Telegrammer Sendt 2) Til utlandet 1000 stk. X. Samferdsel. 29. Telegrafverket. B Ṙikstelefonsamtaler b) Med utlandet C. D kr. A. Bokførte sendinger fra postkontorene Postverket. B. C stk kr. b) Mottatt Ira utlandet Stasjonenes bruttoinntekter Driftsutgifter' Inntekter Driftsutgifter' : Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni _ Inklusive renter av statens kapital. 2 Omfatter ikke girosendinger Q '

64 *29 Etter statsregnskapet Bev. budsj Juli jan Juli Aug.. Sept Okt Nov Des Jan. Feb Mars April Mai Juni Kap. nr. 2005,1 XI. Offentlige finanser. 31. Statsregnskapets oppgjør for enkelte sterre inntektsposter.' 1000 kr. HJ.D. Arveavgift Tollinntekter Kap. nr Juli Aug. Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni A. Ordinær skatt på formue og inntekt Rap. nr B. Alderstrygd- og krigspensj oneringsavgif t Kap. nr. 2002,1 og F E. Alminnelig om setningsavgift Kap. nr Spri ttilvirkflingsavgift Kap. nr. 2026, G. 0 ms.avgif t på drikkebrennevin og sprit til teknisk bruk Kap. nr. 2026, H. Tillegsavg. på brennevin og vin Kap. nr. 2026, I. O ltil- virk- Mugsavgif t Kap. nr. 2026, ' Månedstallene er utarbeidd etter torelopige månedsrapporter og viser de nettobeløp avrundet som i månedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt Kap som viser falne (beregnede) tollinntekter.

65 *30 Xl. Offentlige finanser. 31. Statsregnskapets oppgjør for enkelte storre inntektsposter' (forts. K. L. M. N. o. P. Q. R. Sjokolade- og kullsyre- A.vg. på Avgift Skatt på Avg. på. Skjenk- Driftsoverskotstempel- sukkerholdige, fyr- på visse motor- Tobakkingsavgift i A/S Vinmonopoleavgift drikkev. avgif t vare- alkoholfr. stikker varer vogner og fruktv. Kap. nr. 2026,6 Kap. nr. 2026,7 Kap. nr Kap. nr Kap. nr Kap. nr. Kap. nr Kap. nr kr. S. Avg.pA motorkjøretøyer og traktorer Kap. nr 2047 Etter statsregnskapet Bey. budsj Juli j an Juli Aug Sept Okt _ Nov _ Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Se note 1 foregående side I

66 *31 Xl. Offentlige finanser. 31. Statsregnskapets oppgjør for enkelte storre innt.poster' (torts.) kr. T.I U.I V. W. A-W. A.A. B.B. C.C. Avgifter Avg. på Skatt av Avg. på på bensin elektrisk inngangs- pengem. m. energi penger spill Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr g 2 Sum Stats- Post- Telegrafbanene,verket. verket, over- over- overskott 2skott' skott2 Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr Etter statsregnskapet Bev. budsj Juli jan Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des } Jan Feb Mars April Mai Juni I Se note 1 to sider foran. 2 Fra og med 1932/33 er renter av statens kapital regnet med blant utgiftene. Fra og med juli 1951 belastes ikke Statsbanene for renter. For Statsbanene juli oktober, for Postverket juli desember og for Telegrafverket juli november.

67 *32 a) b) Gullfondet og sedler, Utenl. midlertidig gull- uten l. norsk og behold- ning skillemynt c) Bankirins kott 1) Postgiro XII. Penger og kreditt. 2) 1) Utenlandske Norske banker' 32. Norges Bank.' Mill. kr. A. Aktiva. d) Statskasseveksler e) Ihendehaverobligasjoner f) 2) 1) - 1,, Norske 2) U tenlandske Utenlandske Utlån g) Okkupa- simis" konto h) Andre fordringer på norske sektorer i) Forvaltnin, 7-- kapital (Aktiva i alt) Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars $ April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des B. Passiva. 1 C. Spesifikasjoner a) Sedler b) Folioinnskott c) d) e) a) b) og skille- 1) 2) 3) For- 4) 5) I regning Lån og Annen Ford- Andre Andre mynt- sedler i omløp3 Statskassen retn.- offentlige spare- inn- og norske konti banker skytere Ut- landet I alt med utenlandske banker' annen gjeld til utlandet' gjeld til fingeråp Gjeld til norske u tlandet 6 utlandet' sektorer Juli Aug Sept Okt , Nov ' , Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. 2 Omfatter også clearingtilgodehavende. 3 Skillemynt i omlop: I månedene jan. mars mill. kr., april mai 106 mill. kr., juni 107 mill. kr., juli sept. 108 mill. kr., nov. 111 mill. kr. og des. 112 mill. kr. 4 Omfatter også clearinggjeld. 5 Konsolidert gjeld til EPU-land og gjeld til EPU. 6 Inkl. gullfondet og udisponerte importremburser. 7 Inkl. udisponerte eksportremburser, men ekskl. valuta på levering.

68 *33 XII. Penger og kreditt. 33. Forretningsbanker.' Mill. kr. A. Aktiva a) b) Bankinnskott c) d) 1) 2) 3) 4) 5) Kasse- Statskassbeholdning Bank giro flings- banker landske veksl. Norges Post- Forret- Spare- Uten- banker banker e) 1) 2) Ihendehaverobl. Pantelån Kassekreditt Utlån 3) 4) Utlån til Andre statsbanker utlån 5) I alt f) Forvaltningskapital (Aktiva i alt) L938. L946. L947. [948. [949. [950. [951. [952. [953. [954. [955* [954. ruli tug.. 3ept... Tov.. Des L955.* ran.. Feb.. Oars. tpril. [uni. ruli.. tug.. 3ept... STov.. Des * ran.. Feb.. Oars. tpril Oai [uni. ruli.. tug.. At_ çov.. Des P Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. Månedstallene er beregnet for alle banker. Om )eregningsmåten se Stat. meld. nr. 1, 1953, s. 2. e

69 * * Juli Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des * Jan. Feb.. Mars. April. Mai.. Juni. Juli Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des. XII. Penger og kreditt. 33. Forretningsbanker' (forts.). Mill. kr. B. Passiva C. Spesifikasjoner a) Innskott fra andre enn banker b) I regning med banker c) as)eteas- b) Ifpassekm13. c) d) 1) 2) 3) 4) 5) 1) 2) 3) holdn., 17 Yg2ge) folio- ' Ford- Uten- Anfordring Termi n Sparevilkår ders I alt land- Lån2 innsk. i ringer 6 måne - Forret- Andre Norges pa. flings- norske ske Bank Be- Ut- ut- OPP - banker banker banker og vilget nyttet landet4 sigelse statsk.- veksler 1 Gjeld ti utlande t ' O. 26. C C...-,..., C * Jan. Feb.. Mars. April. Mai.. Juni. Juli.. Aug. Sept.. Okt.. Nov. Des J , f f, :.' ( :- Se note 1, side *33. 2 Ihendehaverobligasjonslån og andre lån. 3 Byggelån til dels ikke tatt med 4 Eksklusive udisponerte eksportremburser. Eksklusive udisponerte importremburser. 6 økinger fra foregående måned skyldes for en del at en har fått med eldre bevilgninger som ikke har vært tat med i tidligere oppgaver. I desember 1955 var denne korreksjon 115 mill. kr. og i februar mill. kr.

70 *35 1) Norges Post- Bank giro 3) 4) Forretningsbanker XII. Penger og kreditt. Sparebanker 34. Sparebanker.' Mill. kr. A. Aktiva a) b) Bankinnskott 5) Utenlandske banker c) d) Kassebeholdning Statskasseveksler Ihendehaverobligasj oner e) 1) 2) Pante- Kasselån kreditt Utlån f) 3) 4) Utlån til Andre statsbanker utlån 5) I alt Forvaltningskapital (Aktiva i alt) I * Juli Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des * Jan.. Feb.. Mars. April. Mai,. Juni. Juli Aug. Sept. Okt.. Nov.. Des * Jan.. Feb.. Mars April. Mai.. Juni Juli Aug.. Okt.. Nov.. Des Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. Månedstallene er beregnet for alle banker. Om beregningsmåten se Stat. meld nr. 1, side 2.

71 *36 Xkl. Penger og kreditt. 34. Sparebanker' (forts.). Mill. kr. B. Passiva C. Spesifikasjoner b)i regning med a) Kas- b) Kassekred. a) Innskott fra andre enn banker banker sebe- og byggelan' 1) 2) 3) 4) 5) 1) 2) 2) A n- fordring * Juli 698 Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars. 631 April. 635 Mai Juni. 596 Juli 606 Aug Sept Okt Nov Des * Jan Feb Mars. 593 April. 608 Mai Juni. 596 Juli Aug.,. 661 Sept Okt Nov Des Termin måneders oppsigelse I alt Andre Spare- norske banker banker ' , holdn., folio- 1) innskott i Norges Be- Bank og vilget statskasseveksler Sparevilkår Utnyttet 35. Forretn.-og spareb. 3 Mill. kr. A. AktivaI B. F...iv. a) Kas- b) c) sebe- holdn., Innskott folioinnsk. i de- Ihen- Norges haver- Utlån fra andre Bank obliga,- enn og sjoner banker statskasseveksler , Se note 1 side *35. 2 Byggelån til dels ikke tatt med. 3 Sum av tilsvarende poster i tabellene 33 og 34.

72 *37 A. Aktiva a) b) Kassebe- Ihendehold- haverning og obligabank- sjoner 3,4 innskott c) d) tlån. Statens grunnfondsobligasjoner XII. Penger og kreditt. 36. Statsbanker. 1, 2 Mill. kr. e) f) Andre fordringer Forvaltningskapital 6 B. Passiva a) Statskassen Ihendehaver- sj ons- 1 å n 7 b) Andre lån 1) 2) Offentlige fond 3) Forretflingsog sparebanker 4) Andre långivere c) Annen gjeld d) Statens grunnfondsinnskott ,6 61, ,0 69, ,0 50, ,5 91, ,1 46, ,0 132, ,4 50, ,9 133,6 25,4 15,6 22,7 18, , , , , , ,1 1290, ,0 792, , ,8 2623,8 274,4 288,0 304,6 317,6 143,2 117,0 74,1 26,9 43,0 47,0 56,9 56,2 65,2 70,7 65,4 54,9 216,7 239,7 281,7 283, kvartal 53,2 44, ,8 128, ,6 42, ,4 132, ,6 44, ,5 132, ,4 50, ,9 133,6 44,3 67,5 90,4 18, , , , ,4 1268,9 1250,1 1230, , , , , ,8 309,5 309,8 311,6 317,6 47,9 60,1 106,5 26,9 62,2 58,5 58,0 56,2 87,7 101,5 124,6 54,9 277,2 281,7 281,7 283, kvartal 41,2 43, ,2 133,6 2.» 51,8 41, ,4 146,1 3.» 28,4 41, ,1 147,1 38, ,1 15, ,2 19, , , , , , , ,8 325,6 332,7 334,9 30,3 36,7 69,3 59,6 56,7 55,9 85,9 54,1 56,8 283,7 296,7 297,7 c) d) Andre ihendehaverobligasjoner Utlån og aksjer Kredittforeninger o. 1. 1, 2 Mill. kr. A. Aktiva B. Passiva b) a) Kassebeholdning og bankinnskott Kredittforeningsobliga- 5joner3,4 e) Andre fordringer f) a) For-. valtflingskapital Ihendehaverobligasjons- Ian' b) 1) Norges Bank Andre lån 2) 3) Forret.. ningsog lån- Andre sparebankegivere 4) I alt c) Annen gjeld ,3 11,2 9,9 974, ,2 13,9 12, , ,6 11,8 14, , ,8 9,2 14, , kvartal.. 19,6 12,5 15, , ,4 14,5 15, ,5 3.» 18,9 13,9 18, ,3 4.».. 14,8 9,2 14, , kvartal.. 21,8 9,0 17, ,8 2.».. 40,4 8,8 15, ,9 3.» 35,1 8,2 14, ,6 2, ,0 925,1 18,6 1214,4 1086,3 13, , ,1 7,4 1369,8 1211,4 9, , ,2 7,9 1315, ,8 4, , ,4 7,4 1369,8 1211,4 6, , ,3 5, , ,3 5, , ,8 14,9 26,2 29,2 70,3 2,4 7,9 0,4 49,9 58,2 20,5 6,3 3,2 48,9 58,4 15,4 19,6 8,2 55,3 83,1 11,2 13,4 12,6 49,1 75,1 13,2 8,3 10,0 52,1 70,4 12,5 6,1 31,3 52,2 89,6 11,0 19,6 8,2 55,3 83,1 11,2 23,0 1,4 55,4 79,8 16,2 12,3 0,3 57,1 69,7 14,4 16,8 0,3 61,3 78,4 14,6 Tallene gjelder ved utgangen av år og kvartal. 2 Fullstendig liste over de institusjoner statistikken omfatter finnes i Statistisk årbok 1956, tabell Fra des er tatt med bare obligasjoner som har vært i omløp. 4 Bokført verdi. 5 Nedskrivningsbidrag og stønadslån ikke medtatt. Aktiva i alt ekskl. opptjente ikke forfalne renter. Pålydende verdi.

73 *38 e. XII. Penger og kreditt. 38. Postgiro. 39. Postsparebanlien. Mill. kr. A. Ihendehaverobligasjoner Emisjoner. Mill. kr. Mill. kr. 40. A. B. C.IA. B. C. Utlånl a) fra b) c) d) e) f) Norges Bank, Ihen- forretningsb., 2 Kre- Ihende- Kontolån til Inn- Stats- Stats- Komm. de- Inn- haverskott obligaobliga- statsb., banker forehaver- Utlån spareb., 2 Stats- ditt- Andre stats- skott kassen' fore- tak komm.- og kassen sjoner sjoner Postgiro foretak ninger og Postspare b * * Mill. kr , ,4 278, ,6 86,6 181, ,0 170, ,6 355, , ,1 235, ,8. 42,6 21, ,2 48,6 92,3 42, ,0 43,0 71,9 56, ,5 42,0 118,0 51, ,7 60,0 114,5 0, ,1 18,0 104,7 3, * 25,0 Jan ,0 7,4 8,7 81,1 Feb ,6 5,9-17,5 Mars ,5 4,7-14,2 April ,0 2,1 2,0-405,1 Mai ,7 58,7 26,6 2,5-203,5 Jurd ,2 0,2 13,5 3,5-44,4 Juli ,9 3,2 3,4 12,2 74,7 Aug ,6 0,1 0,9 2,0 17,6 Sept ,3 5,0 9,1 3,1 42,5 Okt ,1 1,0 20,0 24,9 4,0 50,0 Nov ,7 20,6-35,3 Des ,9 0,9 0,5 5,2 7,3 609, * Jan Feb Mars April Mai 'Turd 'RE Aug Sept Okt Nov Des * Jan.. Feb.. Mars. April. Mai.. Juni ,0 11, ,0 4, ,3 4, ,7 1, ,5 18,0 9, ,5 16, ,4 0, , ,8 5,3 2, ,6 16, ,8 14,4 0, ,1 19,9 0, , , ,5 107,9 102,8 131,2 84,4 62,2 69,6 199,4 160,5 91,4 118,5 9,4 2,4 4,6 3,9 38,0 17,3 6,3 2,0 5,5 5,8 8,2 15,1 Gjelder ved utgangen av år og måned. 2 Eksklusive utlån til statsbanker. 3 Første gangs salg av obligasjoner i norske kroner (inkludert konverteringslån). 4 Spareobligasjoner ikke medtatt. 6,7 g) I alt 1901,9 1430,8 597,5 634,8 525,1 232,2 155, ,2 138,5 511,6 30,5 934,4 53, ,7 11,2 669,1-101,9-65,3 0,5 63,0-61,2 4,2 85,2 5,9 57,2-18,0-12,4 0, 1 39,4-30,6 0, 2 87,0 0,3 47,9-106,7

74 * * Tan.. Feb.. Mars. April. Mai.. Juni. 41. Emisjoner (forts.). Mill. kr. B. a) Bergverk og industri c) d) Sjø. trans- Andre port e XII. Penger og kreditt. I alt 43. Obligasj. A. B. Øye- Kurs' blik- kølig rente4 A. Total B. 3 1/2 78,2 79,4 44. Aksjeindeks. 7,8 C. D. E. F. Forsikring Hvalfangst Skipsfart Industri Banker Kjøperkurs i pct. av aksjenes pålydende ,1 9,3 16,5 57,1 122, ,8 7,1 38,0 41,5 132,4 2% 100,1 2,50' ,1 3,7 24,4 23,1 132,3 2% 100,6 2, ,8 9,7 14,1 21,1 84,72% 99,9 2, ,7 9,0 11,7 22,6 100,0 2% 97,1 2, ,6 3,3 5,8 26,0 144,7 2% 91,5 2, ,8 13,6 13,3 43,4 98, ,3 2, ,1 10,4 8,2 52,1 172,8 2% 91,9 2, ,7 12,4 5,4 24,3 95,82% 92,8 2, ,1 27,9 15,8 34,3 151,1 3 1/2 83,7 2, ,6 11,0 23,5 22,8 198,93 1/2 78,4 3, * Fan.. 3,5 1,0 2,7 5,0 12,2 2IA 91,2 2, reb.. 3,2 17,9 2,0 1,0 24,1 3 1/2 83,1 3, Jars. 0,4 0,5 0,3 1,3 2,5 3 1/z 84,4 2, Vpri1. 5,3 0,4 2,0 7,7 3% 84,6 2, dai.. 1,8 0,5 0,7 1,4 4,4 3 1/2 83,9 2, runi. 33,3 0,4 0,5 1,2 35,4 3 1/a 83,7 2, Tuli.. 0,5 0,8 0,1 6,5 7,9 3% 83,6 2, tug.. 4,7 0,7 0,8 11,0 17,2 31/2 83,4 3, ept.. 5,7 2,0 2,9 2,3 12,9 3% 82,8 3, )kt.. 2,8 1,1 0,2 1,0 5,1 3% 82,2 3, qov.. 0,4 1,5 5,1 0,5 7,5 3 1/2 81,9 3, Des.. 11,5 1,1 0,5 1, /2 79,7 3, L956.* Tan.. Feb.. gars. ipril. Vlai Tuni Juli.. ug.. Dkt.. Nov.. Des.. b) Norges Bank. Diskonto2 Varehandel Aksjer' 42. Pct. Pct. 1,2 0,3 0,5 1,4 3,4 3I/2 79,0 3, ,4 0,7 1,9 3,1 7,1 3 1/2 79,7 3, ,1 0,4 0,1 1,4 3,0 3 1/2 79,7 3, ,3 0,6 1,6 1,4 4,9 3% 79,7 3, ,9 0,5 8,8 2,7 12,9 3% 79,5 3, ,3 0,7 9,3 1,1 13,4 3 1/2 78,4 3, ,1 0,2 1,2 10,5 3 1/2 77,1 3, ,7 0,5 0,7 3,93 1/2 77,1 3, ,7 1,2 0,2 3,6 101,7 3 1/2 77,5 3, ,2 1,4 0,2 0,6 15,4 3 1/s 77,7 3, ,7 1,1 0,4 2,4 5,6 3 1/2 78,0 3, ,0 3,4 0,5 3,2 17,1 3 1/2 77,9 3, , , Nyinnbetaling av kapital i aksjeselskaper. 2 Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. s I Stat. meld. 1950, nr. 1, side *32 finnes en fortegnelse over de obligasjonsserier beregningen omfatter. Noteringen for Noregs Småbruk- og Bustadbank 1946/76 er gått ut av beregningene fra august Dette får imidlertid ingen betydning for den øyeblikkelige rente. 4 Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning halvår: 102,1; 2. halvår 100, halvår: 3,43; 2. halvår 2,49. 7 Se Stat. meld nr. 2 og 3, side 76. Beregningene for årene er revidert. Noteringene på børskursliste B er sløyfet samtidig som vektgrunnlaget er noe endret.

75 * Omsetning.' Mill. kr. A. B. D. Ihende- Bankklarering Post- giro haver- obliga- Aksjer' sjoner' C. XII. Penger og kreditt. A. Apnede konkurser a) b) Byer Bygder B. 46. Betalingsforhold Åpnede akkordforhandlinger a) b) Byer Bygder C. a) Byer b) Bygder D. Avholdte utleggsforretninger Vekselprotester' Pct ,6 70, , , ,0 1,1 1,3 1, Jan.... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des ,5 54,7 88,4 47,5 65,0 96,3 82,8 61,0 72,7 73,5 44,3 61,6 12,7 9,4 9,3 5,3 7,4 5,9 4,2 5,4 6,2 7,0 8,3 9, ,2 1,2 1,4 1,5 1,6 1,6 2,0 1,7 1,6 1,5 1,3 1, Jan... Feb.. Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli.. Aug.. Sept.. Okt... Nov... Des ,1 61,3 34,6 39,0 53,2 101,9 40,0 62,2 70,3 55,9 72,1 7,8 8,8 11,1 17,0 9,3 9,0 8,6 11,4 11,4 11,9 12, ,2 1,7 1,7 1, 6 1, ,4 1, 5 1, 5 1, Jan.... Feb... Mars.. April... Mai... Juni... I t Årstallene er gjennomsnitt av månedstallene. 2 Omsetning gjennom fondsmeglerne. Inkluderer ikke omsetning mellom meglere. 3 Protesterte aksepter i pct. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker.

76 *41 A. B. Berg- Total verk 2, ,04 3,08 2,77 2,97 2, ,22 3,41 2,91 3,05 3,023, ,67 4,01 3,31 3,6i 3,44 3,56 3, ,09 4,46 3,72 3,41 3,95 4,00 3, ,28 4,65 3,84 3,49 4,12 4,25 3, ,50 4,86 4,02 3,61 4,28 4,40 4, ,75 5,10 4,22 3,71 4,52 4,56 4, kvartal 4,32 4,72 2. * 4,57 4, ,48 4, ,61 4, kvartal 4,60 4, ,91 5,27 3.» 4,68 5,04 4.» 4,79 5, kvartal. 4,81 5,22 2.» 5,20 5, ,13 5,64 4.» J. 47. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne menn i industri. Kroner K. C. Næringsmiddelindustri a) b) Her- metikk- I alt industri L. 3,81 4,12 4,00 4,16 4,08 4,40 4,18 4,23 4,26 4,60 4,56 M. 3,50 3,61 3,63 3,69 3,66 3,86 3,63 3,67 3,74 4,10 4,13 Grafisk industri XIII. Lønninger. D. N. E. F. G. 4,03 4,18 3, 92 4,55 4,59 4, 16 4,22 4,39 4, 16 4,32 4,44 4, 27 4,26 4,36 4, 19 4,72 4,84 4,42 4,63 4,43 4, 20 4,48 4,59 4,28 4,41 4,60 4,36 5,12 5,04 4,71 4,92 5,01 4,70 Kledmngsindustri Møbel- g annen treindustri Treboredlingsindustri Papir- vare- I; papp" vareindustri Lærog lærvareindustri O. Kjemisk og elektrokjemisk industri, a) I alt b) Gummivarefabrikker 3,17 3,34 3,72 3,95 4,14 4,36 4,63 4,23 4,43 4,34 4,45 4,52 4,77 4,57 4,66 4,62 5,03 4,90 c) Elektrokjemisk og elek.- met. ind. H. P. 2,92 3,04 3,46 3,87 3,99 4,17 4,39 4,02 4,23 4,18 4,25 4,23 4,54 4,35 4,42 4,44 4,78 4,77 Jordog steinmdustri I. a) I alt 3,46 3,96 4,17 4,33 4,55 4,18 4,33 4,25 4,54 4,39 4,73 4,43 4,64 4,53 4,96 4,92 Bryggerier og mineralvannfabr. Tobakksfabrikker Tekstilindustri Skofabrikker Bygningstrevareindustri b) Sagbruk og høvlerier 2,82 2,98 3,36, 3,83 3,97 4,22 4,37 4,11 4,17 4,25 4,35 4,22 4,53 4,34 4,40' 4,35 4,79 4,77 Q. Metallindustri a) I alt b) Stålskips. byggerier ,94 3,10 3,62 3,17 3,26 3,35 3,41 3,07 3, ,18 3,37 3,84 3,26 3,40 3,42 3,57 3,27 3, ,53 3,79 3,90 4,27 3,70 3,84 3,91 4,01 3,72 3,69 3, ,88 4,14 4,47 4,76 3,99 4,22 4,21 4,45 4,16 4,15 4, ,09 4,31 4,68 5,05 4,13 4,46 4,40 4,68 4,34 4,34 4, ,36 4,55 4,83 5,21 4,38 4,64 4,57 4,81 4,56 4,59 4, ,59 4,76 5,26 5,56 4,61 4,86 4,86 5,06 4,85 4,87 4, kvartal 4,14 4,34 4,76 4,97 4,22 4,50 4,42 4,66 4,32 4,42 4,26 2.» 4,41 4,53 4,66 5,43 4,42 4,76 4,67 4,94 4,63 4,67 4,56 3. * 4, ,82 5,14 4,36 4,54 4,48 4,73 4,65 4,58 4,39 4.» 4,53 4,71 5,08 5,30 4,52 4,75 4,70 4,91 4,65 4,67 4, kvartal 4,40 4,59 5,14 5,32 4,47 4,77 4,76 4,93 4,64 4,72 4,58 2, )2, 4,70 4,98 5,51 5,80 4,77 5,04 5,06 5,26 4,98 5,02 4,85 3. e 4,55 4,71 5,04 5,44 4,53 4,76 4,75 4,97 4,82 4,81 4,65 4.» 4,69 4,74 5,35 5,66 4,68 4,86 4,86 5,06 4,95 4,91 4, kvartal. 4,60 4,79 5,31 5,70 4,71 4,93 4,79 5,08 4,86 4,97 4,80 2. e 4,98 5,03 5,54 6,02 4,98 5,19 5,26 5,37 5,24 5,46 5,30 3. e 4,81 5,43 5,56 6,01 4,93 4,98 4,97 5,08 5,27 5,29 5,18 1.» Etter oppgave fra et utvalg av organiserte og uorganiserte bedrifter. Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. Betaling for bevegelige helgedager og 1. og 17. mai er inkludert. 2 Beregnede tall.

77 * kvartal 2.» >> kvartal » 2,04 2,19 2,68 2,95 3,09 3,28 3,45 b) Konfeksjonsfabr. Papirvareog pappvareindustri 2,95 3,03 3,21 3,43 J. Grafisk industri 1,96 2,15 2,55 2,86 3,08 3,22 3,36 Leer- og lærvareindustri ,34 I. kvartal 2,91 3,14 3,05 3,01 2,98 2,90 2,99 3, ,03 3,24 3,18 3,33 3,19 3,21 3,11 3,20 3,51 3,23 3.» 2,95 3,36 3,28 3,23 3,17 3,04 2,93 3,04 3,41 3,17 4.» 3,05 3,38 3,31 3,29 3,26 3,16 3,09 3,09 3,44 3,18 3,39 3,35 3,57 3,57 3,36 3,35 3,47 3,44 3,52 3,36 3,74 3,62 4,05 3,77 3,22 3,52 3,29 3,42 3,36 3,59 3,83 XIII. Lønninger. 48. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne kvinner i industri. Kroner Total a) I alt A. B. Næringsmiddelindustri b) c) Herme- Sjokotikk- ladeindustri fabrikker ,72 1. kvartal 3,24 2,91 3,57 3,22 2.» 3,55 3,28 3,20 3,82 3,65 S.» 3,52 3,18 3,09 3,72 3,39 4.» kvartal 2.» 3. 4.» kvartal. 2.» 3.» 4.» 1,98 1,82 2,12 1,93 2,49 2,29 2,82 2,61 2,93 2,71 3,06 2,81 3,20 2,89 2,95 2,71 3,11 2,85 3,06 2,79 3,11 2,88 3,11 3,32 3,16 3,21 G. H. 2,04 2,21 2,57 2,81 2,88 2,99 3,18 3,11 3,28 3,11 3,20 3,18 3,54 3,38 2,81 3,01 2,84 2,90 2,11 2,02 2,33 2,12 2,22.. 2,78 2,51 2,56 3,14 2,91 2,63 3,20 3, ,34 3,15 2,74 3,42 3,28 2,62 3,14 3,00 2,70 3,45 3,32 2,72 3,26 3,12 2,75 3,49 3,16 2,67 3,26 3,14 2,83 3,59 3,38 2,68 3,35 3,36 2,76 3,49 3,25 2,61 2,87 3,02 3,17 3,33 D. C. Brygge- Tier og mineralvannfabr. Tobakksfabrikker 2,02 2,14 2,54 2,92 3,08 3,25 3,34 3,08 3,39 3,22 3,29 3,20 3,50 3,26 3,40 3,30 3,79 3,86 1,97 2,10 2,50 2,82 2,95 3,10 3,27 3,25 3,18 3,43 3,44 3,30 3,19 3,35 3,28 3,32 3,29 3,50 3,59 3,51 3,46 E. Tekstilindustri F. Kledningsindustri a) I alt b) c) Triko- Ullvarefabrikketasjefabrikker 1,93 1,90 2,06. 2,04 2,43 2,40 2,42 2,73 2,71 2,71 2,81 2,76 2,79 2,94 2,88 2,92 3,10 2,99 3,08 2,83 2,79 2,79 2,97 2,88 2,97 2,97 2,91 2,96 2,99 2,94 2,94 3,01 2,93 2,96 3,20 3,10 3,21 3,07 2,93 3,08 3,11 3,00 3,07 3,16 3,05 3,12 3,50 3,42 3,48 3,42 3,34 3,37 Sko- Trefabrik- foredker Rugsindustri a) b) c) a) Gummivare- Såpe- og alt I alt fabrikker lysfabr. 3,50 3,75 3,57 3,62 3,63 4,04 3,93 a) b) I alt 2,01 2,17 2,56 2,89 3,03 3,16 3,30 3,07 3,22 3,16 3,20 3,20 3,41 3,28 3,29 3,34 3,61 3,63 K. L. Kjemisk industri M. Metallindustri 1,99 2,07 2,47 2,80 2,89 3,01 3,21 3,09 3,37 3,16 3,22 3,21 3,59 3,42 1,93 2,06 2,43 2,79 2,94 3,08 3,25 3,18 3,42 3,12 3,26 3,29 3,54 3,46 2,24 2,35 2,74 2,58 3,13 2,94 3,26 3,00 3,43 3,16 3,61 3,38 3,27 3,51 3,34 3,39 3,36 3,85 3,64 C) 2,01 2,18 2,56 2,90 3,03 3,16 3,30 3,07 3,22 3,15 3,20 3,20 3,42 3,29 3,30 3,36 3,62 3,64 Metall- Radiofabrikkevarefabrikker Etter oppgave fra et utvalg av organiserte og uorganiserte bedrifter. Gjennomsnittsfortjeneste pit' tid, akkord og overtid. Betaling for bevegelige helgedager og 1. og 17. mai er inkludert. 2 Beregnede tall. 3,(*) 3,52 3,81 4,01 4,10 4,07 4,09 3,93 3,94 3,96 4,23 4,03 4,17 4,37 4,50 4,82

78 *43 XIII. Lønninger. 49. Gjennomsnittlig timefortj.i for voksne menn i bygge- og anleggsvirksomhet. Kroner A. Bygge- og anleggsvirksomhet B. Håndverksbedrifter - fagarbeidere a) I alt b) c) a) Byggevirksomhet Anleggsvirksomhet I alt b) Tømrere, snekkere d) Rørleggere e) Malere ,22.. 2,28 2,02 2,20 2,19 2, ,97 3,80 4,86 3,71 3,55 3,76 3,57 3,64 3, ,11 3,92 4,91 3,82 3,76 3,86 3,64 3,69 3, ,61 4,34 5,71 4,21 4,06 4,20 4,04 4,07 3, ,18 4,80 6,45 4,67 4,67 4,65 4,52 4,51 4, ,38 5,08 6,45 4,94 5,00 4,83 4,66 4,79 4, ,71 5,40 6,71 5,34 5,49 5,32 5,11 5,14 4, ,02 5,75 7,02 5,73 5,88 5,92 5,42 5,67 5, kvartal.. 5,22 4,94 6,35 4,91 4,94 4,96 4,69 4,56 4,31 2.».. 5,74 5,42 6,79 5,37 5,63 5,20 5,05 5,05 4,74 3.».. 5,75 5,40 6,67 5,32 5,50 5,34 5,02 5,32 4,71 4.».. 6,05 5,79 6,95 5,72 5,89 5,81 5,61 5,59 5, kvartal.. 5,69 5,42 6,86 5,49 5,70 5,57 5,25 5,32 5,02 2.».. 5,99 5,79 6,81 5,80 6,04 6,04 5,64 5,63 5,01 3.».. 5,98 5,69 6,90 5,65 5,67 5,68 5,34 5,85 5,09 4.».. 6,36 6,06 7,43 5,95 6,14 6,34 5,48 5,87 5, kvartal. 6,06 5,73 7,62 5,77 5,74 5,96 5,64 5,33 5,12 2.». 6,35 6,11 7,23 6,22 6,16 6,34 6,08 6,27 5,15 3.». 6,59 6,14 7,48 6,16 6,31 5,93 5,99 6,31 5,48 4.»... g) Fagarb. (forts.) Murere h) C. a) Elektro- I alt 3 montor6r ,34 2, ,66 3,65 3, ,79 3,73 3, ,11 4,24 4, ,62 4,56 4, ,98 4,84 4, ,46 5,09 5, ,86 5,43 5, kvartal 5,92 4,92 4,66 2.».. 6,55 5,19 5,12 3.».. 6,36 4,93 5,12 4.».. 7,05 5,28 5, kvartal.. 6,56 5,19 5,10 2.».. 6,96 5,39 5,47 3.».. 6,57 5,43 5,40 4.».. 7,34 5,69 5, kvartal. 6,98 5,73 5,42 2. )) 7,20 6,00 5,77 3.» 7,20 5,79 5,73 4.» Håndverksbedrifter - hjelpearbeidere b) D. Entreprenørbedrifter (fagarb. og hjelpearb.) Tømrerfaget d) c) Blikkenslagere f) Glassmestere c) Rørleggerfaget Murerfaget e) Elektrisk installasjon 3,64 2,36 4,27 2/79 3,95 2,61 4,49 2,89 4,17 2,83 4,91 3,37 4,81 3,12 5,40 3,64 5,10 3,16 5,80 3,63 5,38 3,40 6,21 3,88 5,86 3,60 6,37 4,20 4,76 3,18 5,76 3,88 5,26 3,43 6,35 3,95 5,53 3,30 6,19 3,79 5,89 3,67 6,53 3,91 5,52 3,47 6,03 4,02 5,66 3,76 6,74 4,30 3,51 6,17 4,12 6,34. 3,66 6,56 4,35 5,75 3,52 6,44 4,18 5,95 3,92 6,44 4,99 5,62 3,60 6,72 4,25 2,26 4,23 4,37 5,00 5,58 5,71 6,00 6,28 Etter oppgave fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. Gjennomsnittsfortjeneste pa tid, akkord og overtid. Betaling for bevegelige helgedager og 1. og 17 mai er inkludert. 3. kvartal. 3 Tallene for hjelpearbeidere i alt omfatter flere grupper enn de som er spesifisert her. 5,51 6,03 6,04 6,31 5,93 6,18 6,24 6,67 6,38 6,51 6,88

79 * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August.. September. Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli..... Aug. Sept Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni A. B. Total' a) I an' b) Kjøtt og kjøttvarer C) XIV. Priser. 50. Engrosprisindeks. (Prisindeks for forstegangsomsetningen innenlands.) 1952 = 100 Flesk d) Mjølk og meieriprodukter Matvarer e) f) Korn og Fisk og kornvarer fiskevarer (ikke fôr) g) Frukt og bær h) Poteter og grønnsaker i) Sukker og sukkervarer I I Den gamle engrosprisindeks omregnet til var i 1938: 36, 1945: 64, 1946: 62, 1947: 63, off Omfatter også andre undergrupper enn de som er tatt med her.

80 * Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septembr Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septembr Oktober November Desember Januar. Februar Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars... April... Mai Juni i) Kaffe k) Kakao og sjokolade 1) m) Fôrstoffer Margorin og matfett XIV. Priser. 50. Engrosprisindeks. (Prisindeks for forstegangsomsetningen innenlands.) 1952 = 100 B. Matvarer C. Drikkevarer og tobakk a) b) c) Tobakk alt Drikke- og tovarer bakksvarer D. Råvarer a) I alti Omfatter også andre undergrupper enn de som er tatt med her. e) Ved, tømmer og trelast d) b) Huder og skinn (ikke pelsskinn) Papirmasse og cellulose e) Spinnestoffer

81 *46 XIV. Priser. 50. Engrosprisindeks. (Prisindeks for forstegangsomsetningen innenlands.) 1952= 100 E. Brensel, brenseloljer og elektrisk kraft a) I alt b) Kull og koks d) c) Mineraloljeprodukter Elektrisk kraft F. Animalske og vegetab. oljer og fett a) b) c) a) Sildolje Linolje I alt og tran g I alti herdet fett G. Kjemikalier b) Organiske og uorganiske kjemikaller c) Maling og lakk d) e) Såpe og vaskemidler Gjedningsstoffer Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septembr Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septembr Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars.. April.... Mai Juni Omfatter også andre undergrupper enn de som er tatt med her.

82 *47 XIV. Priser. 50. Engrosprisindeks. (Prisindeks for forstegangsomsetningen innenlands.) 1952= 100 H. Bearbeidde varer a) b) c) d) e) f) g) h) Papir Varer Metervarer Meter- Sålelær og papp av Garn I alt' og gummi Trevarer og og tråd av varer overlær (ikke papirog papp- bomull av ull klær) varer i) Sement og teglverksprodukter i) Glass og glassvarer k) Jern og metaller 1) Jern- og metallvarer Januar. Februar Mars. April... Mai. Juni.. Juli August Septembr Oktober. November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septembr Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars..... April... Mai Juni I I 111 Omfatter også andre undergrupper enn de som er tatt med her I 104 I 105

83 *48 XIV. Priser. 50. Engrosprisindeks. (Prisindeks for forstegangsomsetningen innenlands.) I. Maskiner og transportmidler J. Forskjellige ferdigvarer a) I alt 2 b) Motorer c) Landbruksma' Md ner d) Andre ikkeelektriske mask. e) Elektriske mask. og appamter a) I alt2 b) Klær c) Skotøy K. Ikke-varige produksjonsmidl. a) I alt b) f) Motorkjøretoyer Byggematerialer L. Kon sumv Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August S'eptembr Oktober November Desember Januar Februar Wars april Am Juni Juli august eptembr )ktober Tovember Desember Tarmar Februar dars ipril ilai funi Fuji tug Tt )kt çov )es Fan Feb dars kpril... 4ai [uni Unntatt konsumvarer i gruppen maskiner og transportmidler. 2 Omfatter også andre undergrupper enn de som er tatt med her. I alt

84 *49 XIV. Priser. 51. Indekstall for levekostnader for arblamilier i byer og industristeder. 1949= A. Total B. Matvarer a) b) a) Med fag- Uten fagforenings- forenings- I alt kontingent kontingent b) Kjøtt og kjøttvarer d) Fisk og fiskevarer e) Mjølk, smør, ost og egg f) Poteter, grenus., frukt og bær g) Mjøl, gryn m. v Jan. Feb Mars April Mai Juni. Juli. Aug Sept. Okt NO Des C) Flesk h) Brød og andre bakervarer i i Jam Feb Mars_ April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nmr Des Jan Feb Mars.. April.. Mai... Juni I 199 I I I 178 i Beregningene er foretatt på grunnlag av forbruket i okt. 1951/sept. 1952, mens beregningene fra februar 1953 og bakover til og med 1949 ble beregnet på grunnlag av forbruket i 1947/48. d

85 G. Andre utgifter' a) b) Ned fag- Uten fagforenings- foreningskontingent kontingent *50 X IV. Priser. 51. Indekstall for levekostnader for arb.fam. i byer og industzisteder (forts.) 1949 = B. Matvarer Annet C. Drikkevarer og tobakk D. Lys og brensel a) Kull, koks, ved og petroleum b) Gass og elektrisitet E. I) Kolonialvarer Bekledning F. Husleie Jan Feb Mars... April... Mai Juni. Juli Aug Sept. Okt Nov.. Des Jan Feb Mars April... Mai Juni Juli Aug..... Sept... Okt Nov. Des Jan Feb Mars... April... Mai Juni 255 I I Beregningene er foretatt på grunnlag av forbruket i okt. 1951/sept. 1952, mens beregningene fra februar 1953 og bakover til og med 1949 ble beregnet på grunnlag av forbruket i 1947/48. Fra og med 15. juli 1956 er beregningen av utgiftene i forbindelse med sykdom endret. Tallet på representantvarer er utvidd og i motsetning til tidligere tar en også hensyn til syketrygdens,kontantytelser.

86 *51 XIV. Priser. 52. Jordbrukets prisindeks.' 53. Produsentpriser ved 6 av landets stone byer. 2 A. Jordbruksprodukter B. a) I alt b) Planteprodukter c) Husdyrprodukter A. Havre B. Hoy C. Poteter D. Egg E. Driftsåret 1. april-31. mars 1938/ Kr. pr. 100 kg Kr. pr. kg F. Produksjonsmidler Oksekjøtt Sanekjøtt G. Flesk ,00 6,64 10,59 1,55 1,60 1,50 1, ,83 7,42 9,21 1,44 1,44 1,54 1, , ,62 2,73 2,31 2,96 2, ,56 16,76 20,37 3,20 2,64 3,15 2, ,06 17,33 18,94 4,00 3,37 3,67 3, ,56 20,18 22,03 4,00 3,67 4,20 3, ,56 20,28 20,18 4,00 4,07 4,50 4, ,56 18,76 20,68 3,95 4,30 4,78 4, ,56 18,15 22,29 3,55 4,30 4,79 4, ,06 24,37 24,35 4,58 4,35 5,18 4, ,06 27,38 27,80 4,73 5,09 4,89 4, ,56 22,16 21,75 4,12 5,41 4,81 4, ,83 19,85 27,08 3,91 5,98 5,51 5, ,03 25,64 33,03 4,26 5,59 5,32 4, ,05 26,67 30,27 4,19 5,55 5,15 4, Tan Jan.. 62,50 20,00 26,62 3,32 6,15 5,50 5,40 Feb Feb.. 62,50 20,40 28,25 3,29 5,88 5,50 5,01 Mars Mars. 62,50 21,80 28,40 3,68 5,56 5,50 4,66 April April. 62,50 23,70 29,20 4,00 5,50 5,50 4,70 Mai Mai. 62,50 27,83 30,80 4,75 5,50 5,50 4,79 Juni Juni. 62,50 29,50 36,17 5,00 5,50 5,50 4,90 Tull Juli.. 61,00 29,50 48,67 4,84 5,50 5,84 4,90 Aug Aug.. 61,00 27,00 54,70 4,55 5,50 5,00 4,90 Sept Sept.. 61,00 27,00 30,91 4,55 5,50 5,00 4,95 Okt Okt... 61,60 27,00 26,46 4,53 5,50 5,00 5,10 Nov Nov.. 62,20 27,00 27,71 4,53 5,50 5,00 5,18 Des Des... 62,50 27,00 28,42 4,05 5,50 5,00 5, * 1956.* Jan Jan... 62,50 27,00 32,35 3,31 5,50 5,00 4,72 Feb Feb... 62,50 30,00 35,75 3,62 5,50 5,00 4,60 Mars Mars. 62,50 30,00 38,33 4,12 5,50 5,00 4,60 April April. 62,50 30,00 38,63 4,11 5,50 5,00 4,60 Niai Mai.. 62,50 30,00 38,66 4,11 5,50 5,00 4,60 Juni Juni.. 62,50 30,00 37,63 4,10 5,50 5,00 4,60 Juli Juli.. 61,00 24,00 37,00 4,61 5,50 5,00 4,6C Aug Aug... 61,00 22,00 23,00 4,60 5,50 5,40 4,60 Sept Sept.. 61,00 23,00 23,30 4,95 5,50 5,25 5,00 Okt Okt... 61,60 23,00 18,60 5,00 5,50 5,25 5,00 Nov Nov... 62,20 25,00 19,50 4,25 5,60 5,30 5,05 Des Des.. 62,80 26,00 20,50 3,45 6,00 5,65 5, * 1957.* Jan Jan Feb Mars Mars April April Mai Juni......l.. Juni Fra Narges Landbrukshøgskoles Institutt for driftslære og Jandbruksokonomi. Månedstallene er beregnet uten grønnsaker og ull. 2 Fra Landbrukets Prissentral. Havreprisen gjelder levert nærmeste jemb.st. eller kai.

87 *59 XIV. Priser. 54. Indekstall for byggekostnader.' Oktober 1940 = 100. A. B. C. Vånings- - A. B. C. Vânings- Murgård Tomanns- hus på lands- Murgård Tomanns- hus pi land s- i by bolig i tre bygda i by bong av tre bygda mars 1. sept mars 1. sept mars 1. sept mars 1. sept mars 1. sept L mars 1. sept mars 1. sept mars 1. sept mars 1. sept mars 1. sept. 185' Om beregningsmåten se: Indeks byggeomkostninger, N.O.S. X 30. A. Totale byggekostnader Januar = 100 a) Boligbygg I Oslo Mur/ betong b) Tomanns - bolig av tre i Aker B. Prisindeks for bygg- e artikler 55. A/S Stormbulls indekser. C. Prisindeks for han- delsst ål fra lager A. Totale byggekostnader Januar 1932 = 100 a) BoligbYgg i Oslo, b) B. C. Prisindeks for han delsstål - fra lager Prisindeks for byggeartikler Tomannsbolig av Desember 1938 = 100 MUT/ betong tre i Aker Desember 1938 = Jan Feb Mars. 263 :-..) April. 264 :4 2 i Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov D es Jan Jan Feb Feb Mars Mars... April April. Mai Mai.. Juni Jdni.. Juli Juli.. Aug Aug. Sept Sept.. Okt Okt... Nov Nov. Des Des..

88 * Anmeldte forbrytelser i landets 4 største byer XV. Rettsforhold. 57. Drukkenskapsforseelser. A.IB.IA. B. C. Byer Av I alt dette I alt Oslo Bygder i alt ' I I Jan Feb Mars i April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des a) b) c) Byer med brennevinsomsetning i 1955 uten d) Byer I alt Oslo brenne- 1) I alt 2) Ekskl. vinsom- Oslo setning * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov Des * Jan Feb Mars April Mai Juni Beregnet tillegg for Aker.

89 *54 A. Arbeids pers. B. Produksj. indeks 1953=100 C. Verdi av utenrikshandelen a) b) Ut- førsel' Innførsel Mill. kr. a) b) Antmalsk Industri jordbr.- 3 produksjon4 XVI. Utland Danmark D. Volum av E. utenrikshandelen a) b) Bytte- Inn- Ut- forhold førsel førsel 1953 = 100 Pet. G. H. Valutabeholdning4 Engrosprisindeks Levekostnadsindeks 1953 = 100 Kr. F. Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner Timelønn Mill. kr , , : , ié , , , , , , , , , , I , , , , , , ,00 Juli Aug , , Sept , Okt , Nov I , , Des , Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan... Feb... Mars. April. Mai.. Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des A A ,30 6,32 6,32 6,32 6,40 6,49 6,53 6,53 6,55 6,55 6,55 6,51 6,53 6,53 6,53 6,53 6,53 6, , ,21 4,45 1 4,31 4, , , Oppgavene til avsnitt XVI. Utland er i det vesentlige hentet fra «OEEC Statistical Bulletins». 2 Arbeidsloysetrygdede. Ekskl. personer på over 60 år og ledige som har selvstendig bistilling, Månedstallene er korrigert for varierende antall arbeidsdager som følge av søndager, helligdager o.1.. men ikke for sesongvariasjoner eller ferie. 4 Mjølk, smør, ost, okse- og kalvekjøtt, flesk og egg. Fra og med 1946 er produsentenes forbruk av egne produkter tatt med. Innenlandske varer. 6 Nationalbankens beholdning av gull og valuta, ved utgangen av år og maned.

90 *55 A. Arbeidsløyse' 1000 pers. B. Produksjonsindeks, industri 1953 = 100 XVI. Utland. C. Verdi av D. Volum av utenrikshandelen utenrikshandelen a) b) a) b) Innførsel Utførsel Inn. førsel Ut- førsel Mill kr. 59. Sverige E = 100 F. Øyeblikkelig rente på statsobligasjoners Bytteforhold Pet. G. Engros- Levepris- kostnadsindeks indeks Timefortjeneste ' Sr. J. Valutabeholdfling' Mill. kr , , , , , , , , , , A , , , , , , , , , , , , Juli.. Aug.. Sept.. Okt... Nov.. Des Jan... Feb... Mars. April. Mai.. Juni Juli.. Aug.. Sept.. Okt. Nov.. Des Jan... Feb... Mars. April. Mai.. Juni.. Juli.. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des , , , , , , , L 102 LJOO 3, , , Al A100 3, , , Al , , , z 137 L 128 A 102 3, , , A 96 z 102 3, , , A133 A 99 3, , ,74 A 130 A 136 A98 3,74 3,74 3, ,84 4, , , , , , , , , Arbeidsløse fagforeningsmedlemmer. Fra og med 1948 omfatter serien også jordbruksarbeidere. Fra og med 1952 er årstallene 6-månedlige gjennomsnitt. 2 3% uoppsigelige statsobligasjoner. Gjennomsnitt for år og måned. I bergverk og industri. 4 Riksbankens beholdning av gull og valuta ved utgangen av år og måned.

91 *56 A. Sysselsetting Mill. personer B pers. C. Produksjon a) Produksjonsindeks, industri' 1953 = 100 b) Stålproduk sjon D tonn XVI. Utland._ 60. Storbritannia E. Verdi av utenrikshandelen a) b) Inn- Utførsel førsel Mill. F. Volum av G. utenrikshandelen 1953 = 100 Pct = 100 J. Øyeblikkelig Reua) b) Bytte- rente ter's Innførseførseobligaindeks Ut- forhold på stats- råvaresjoner' Arbeidsløysel Detaljomsetningsindeks Engrosprisindeks Juli.. Aug... Sept... Okt... Nov. Des , , , , O , , , , O 3, , , , , , , , , , , , , , , , g , , , , , , , Jan... 22, , Feb... 22, , Mars.. 22, , April.. 22, , Mai. 22, , Juni. 22, , Juli. 22, , Aug... 23, , Sept... 23, , Okt... 23, , Nov... 23, , Des... 23, , Jan... 23, , Feb.. 23, , Mars.. 23, , April.. 23, , Mai... 23, , Juni.. 23, , Juli... 23, , Aug... 23, , Sept... 23, , Okt... 23, , Nov... 23, A , Des , Midlertidig arbeidsløyse er ikke tatt med. Til og med juni 1948 bare arbeidsloysetrygdede. 2 Inkl. byggevirksomhet. 8 2V2 8/0 Consols. Ars- og månedsgjennomsnitt. 4 5 uker. De øvrige månedstall gir produksjonen i 4 uker. 5 Fra og med juni.

92 * Juli. Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan... Feb... Mars.. April.. Mai.. Juni.. Juli.. Aug.. Sept.. Okt... Nov... Des. 60. Storbritannia (forts.) K. L. M. Levekostpadsindeks 1953 = 100 Arbeidsløyse Valutabeholdning' Mill... 13, , , , , , , , , , , Pence 44,3 46,7 48,0 50, A. Timefortjeneste' 1000 pers. B. Produksjonsindeks industri' 1953 = 100 XVI. Utland. C. Verdi av utenrikshandelen a) b) Inn- Utførsel forsel 74 46,1 264, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6 61. Frankrike Milliarder fres ,7 101,4 223,3 434,2 783, ,0 1429, , ,8 1463, ,3 114,9 116,5 114,3 129,7 138,5 146,7 133,8 138,5 136,7 153,9 137,3 140,0 133,6 127,4 115,3 139,3 138,2 201,7 113,3 123,1 145,7 143,8 132,9 140,6 139,4 124,4 121,5 147,3 153,2 137,6 Pct. 4,04 3,17 3,91 4, , , , , , , , ,25 5,33 5,43 5,29 5,32 5,36 5,32 5,31 5,25 5,12 5,19 5,19 5,18 5,20 5,22 5,21 5,19 5,15 5,24 5,12 5,19 5,12 5,22 5,35 5,26 5,48 5,59 5,56 5, = 100 " G. Time-, fortjeneste' Engrosprisindeks Levekostnadsindeks H. D. E. Øyeblikkelig F. Bytteforhold' på stats- rente obliga- sjoner' Frcs. I. Valutabeholdning' Milliarderfres. 98, 30,3 43,2 66,1 73, , ,3 31g 120, , , ,6 742' ' 132, ,1 479' , , , , , 148, , g 149, , 152, ' 155,0 573 I industri. 2 Gull- og dollarreserver ved utgangen av år og måned. 3 Inkl. byggevirksomhet (1/0, deretter 5 uoppsigelige statsobligasjoner. 5 Beholdning av gull og valuta i nasjonalbanken og valutastabiliseringsfondet ved utgangen av år og måned. 6 Nytt beregningsgrunnlag. Industrielt gull ikke inkludert.

93 *58 XVI. Utland. 62. Vest-Tyskland A. B. C. Produksjon D. E. Verdi av F. Volum av G. H. I. J. K. utenrikshandelen utenrikshandelen a) b)a) Syssel- Arbeids- Pro- Detaljb) a) b) Leve- Time Engres- m kost- for- Valuta' setting løyse' duk- Stål- omset- Inn- Ut- Inn- Ut- Bytte- is..... He_ behold- sjons- produkindeks, sjon in flings' førsel førsel førsel førsel forhold jaekss innacr eks neste, fling' industril ' personer = 100 tonn = 100 Mill. D. M = 100 Pf. D. Mill. M. 1( : : ' : : Juli Aug : Sept Okt : Nov ' Des Jan Feb Mars April Mai Juni : Juli Aug : Sept Okt : Nov Des Jan E Feb Mars April : Mai : Juni Oa Juli ; Aug Sept Okt Nov Des A Registrerte arbeidsløse. 2 Inkl. byggevirksomhet. Produsentpriser på industriprodukter. 4 I indu stri og byggevirksomhet. Seddelbankens beholdning av gull og valuta ved utgangen av år og måned

94 *59 XVI. Utland. 63. Belgia 64. Samb.statene A. B. C. Verdi av D. E. F. G. H. I. A. B. C. Pro- utenrikshandelen øyesjoner Arbeids- duk- a) b) Bytte- blikkelig En ros.. Leve- Wforhold rente pris- g =As_ kost- Time-. Valuta- Nasjo- Sysselfor- behold- nalsetting,a.r.,1 indeks, Inn- Ut- på, stats- indeks indeks tjeneste ning' inntekt' i indu- uelu stri Wyse - industri førsel forsel o bliga Mill. frcs Pct = 100 Milliard. Mil pers = 100 frcs. Harder $ = 100 pers , ,1 67, , , , , , , [ , , ,1 221, [ , , ,7 216, [ , , ,6 240, [ , , ,0 277, [ , , ,2 289, [ , , ,6 303, , , ,4 299, [ , , ,6 322, Tuli , , , tig , , , Sept , , ,7 298, )kt , , , STov , , , Des , , ,4 303, Jan , , , Feb , , , fars.. 156, , ,2 311, fr Apiil.. 129, , , Mai , , , Juni.. 97, , ,2 320, Juli... 90, , , Aug... 82, , , '7 Sept... 81, , ,0 325, Dkt... 82, , , Nov... 96, , , E Des , , ,4 332, '? Jan , , , & Feb , , , Mars.. 116, , ,6 334, April.. 100, , ' Mai... 85, , , E Juni.. 77, , ,3 338, '? Juli... 72, , , Aug... 66, P , , Z Sept... 66, , ,0 413, f Okt... 66,3 M , , t Nov... 73, , , & Des... 89, , f. Omfatter ikke delvis arbeidsløse. 2 I industri, bygge- og anleggsvirksomhet. 3 Nasjonalbankens beholdning av gull og valuta. Korrigert for sesongvariasjoner. Kvartalstallene er beregnet på årsbasis.

95 *60 XVI. Utland. 64. Sambandsstatene (forts.) D. Produksjon E. Verdi av F. Volum av utenrikshandelen utenrikshandelen a) b) Produksjonsindeks, industri 1953 = 100 Mill. tonn c) 1000 stk. a) Inn_ førsel b) Stålproduksjon Bilproduksjon' Utfusel a) b) G. H. Innførsel Utførsel Bytteforhold Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner2 Mill. $ 1953 = 100 Pct = 100 $ Mill. I. J. K. Moody's råvareindeks Leve- Engros- kost- pris- 'ladsindeks indeks L. M. Time- 7 I, for-alufi te- beholc ning neste Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des , , ,63 145f 67 60, , ,09 207( 75 77, , ,24 228C 78 80, , ,35 243v 72 70, , , , , , , , ,59 228g 93 84, , ,67 232e , , ,77 220v 93 80, , , , , ,88 217e 92 6, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. i , , , , , ,93' , , , , , , , , , , , , , , , , A , , , A 107 L, , , ,0 445 A1 131,A , , A 109 9, , , ,8.. 3, ,05. Oppgaven gjelder salg fra fabrikkene. 2 Til og med 1939 delvis skattefrie «Treasury Bonds» mec løpetid på 12 år eller mer, senere skattbare «Treasury Bonds» med løpetid på 15 år eller mer. 3 I industri Gullbeholdning. 5 Fra og med 1947 omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom militære myn digheter til sivilbefolkningen i utlandet.

96 *61 Register for måneds- og kvartalsstatistikk. Sysselsetting og arbeidsløyse: 1. Sysselsatte pliktig syketrygdede.. 2. Arbeidslyse. II. Nasjonalregnskap 3. Bruttonasjonalprodukt i løpende kroner. *8 4. Bruttoinvestering i fast kapital og privat konsum i mill kroner. *9 5. Prosentvis endring fra tilsvarende periode året før *9 III. Jordbruksproduksj on : 6. Tallet på førstegangskontroll. slakt *10 IV. Fiske : 7. Oppfisket mengde *11 v. Industriproduksjon 8. Produksjonsindeks *12 9. Elektrisitet * Gass. * Produksjon av visse varer * Forbruk av jern- og stålhalvfabrikata i industrien * Meieridrift *17 VI. Innenlandsk handel : 14. Omsetning av kraftfôr til grossist * Indeks for verdien av detaljomsetningen * Omsetning av visse nytelsesmidler *19 VII. Utenrikshandel: 17. Verdien av vareomsetningen * Indekstall *21 VIII. Lager : 19. Lagerhold av visse varer * Volumindeks over lagerhold *23 IX. Byggevirksomhet: 21. Innvilgede bygg * Bygg under arbeid * Bygg tatt i bruk *24 X. Samferdsel 24. Reiseliv. * Inn- og utpasserte motorkjøretøyer * Luftfart * Jernbaner * Skipsfart. * Telegrafverket. * Postverket *28 A. Diagrammer side *1. B. Faste tabeller. Side *6 *7 65. Befolkningsstatistikk se nr. 2, s. * Lager av viktigere varer se nr. 11, s. * Handelsflåten, tilgang og avgang se nr. 11, s *75 C. Periodiske tabeller. Side XI. Offentlige finanser 31. Statsregnskapets oppgjør for enkelte stone inntektsposter...*29.. XII. Penger og kreditt 32. Norges Bank * Forretningsbanker * Sparebanker * Forretnings- og sparebanker.. * Statsbanker * Kredittforeninger * Postgiro * Postsparebanken * Utlån fra Norges Bank, forretningsbanker, sparebanker, statsbanker, Postgiro og Postsparebanken. 41. Emisjoner *38 42 Norges bank. Diskonto * Obligasjoner. * Aksjeindeks * Omsetning * Betalingsforhold *40 XIII. Lønninger : 47. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne kvinner i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste i håndverk og entreprenørvirksomhet *43 XIV. Priser 50. Engrosprisindeks * Indekstall for levekostnader * Jordbrukets prisindeks * Produsentpriser på en del jordbruksvarer * Indekstall for byggekostnader... * A/S Stormbulls indekser. *52 XV. Rettsforhold: 56. Anmeldte forbrytelser i landets 4 største byer * Drukkenskapsforseelser *53 XVI. Utland 58 Danmark * Sverige *55 60 Storbritannia *56 61 Frankrike. *57 62 Vest-Tyskland. *58 63 Belgia *59 64 Sambandsstatene * Detaljpriser se nr. 2, s. * Driftsbalansen overfor utlandet se nr. 2, s. *76.

97 *62 Index of Monthly and Quarterly Statistics. I. Employment and unemployment: 1. Employed persons covered by compulsory health insurance... *6 2. Unemployment *7 II. National accounts: 3. Gross domestic product at current 4. prices. Gross domestic fixed asset formation. *8 *9 5. Per cent increase from the corresponding period the previous year *9 III. Agricultural production: 6. Number of controlled slaughters.. *10 IV. Fisheries: 7. Quantity of fish caught... *11 V. Industrial production: 8. Index of industrial production... *12 9. Electricity production. * Gas production. * Production of some principal commodities * Iron and steel semifinished products used in manufacturing production * Dairy activity. *17 VI. Internal trade: 14. Sales of concentrated feed to wholesalers. * Index numbers of retail trade (value). * Sales of some beverages and tobacco. *19 VII. External trade: 17. Value of external trade * Quantum and unit value indexes *21 VIII. Stocks: 19. Inventories of some principal commodities * Index numbers of inventories (quantum) *23 IX. New buildings: 21. Building allowances * Buildings under construction.. * Buildings completed *24 X. Transport and communication: 24. Foreign tourist traffic. * Entries and exits of motor vehicles * Civil aviation traffic * Railways traffic * Water transport * Telegraph * Postal service *28 A. Charta page *1. B. Monthly tables. Page C. Tables published quarterly 65. Statistics of population see no. 2 p. * Stocks of principal commodities 69. see no. 11, p * The merchant fleet, increase and decrease see no. 11, p *75 Page XI. Public finance: 31. Monthly figures for some principal state income items. *29 XII. Money and credit: 32. Bank of Norway * Commercial banks * Savings banks... - * Commercial banks and savings banks * State banks * Loan associations etc. * Post Giro * Post Office Savings Bank. * Total loans from Bank of Norway, commercial banks, savings banks, State banks, Post Giro and Post Office Savings Bank * Emission of bearer bonds and shares * Bank of Norway's discount rate.. *39 43 Bonds *39 44 Index of stock prices * Bank clearings and transactions of securities * Bankruptcies, compositions etc... *40 XIII. Wages: 47. Average hourly earnings for actu.t, male workers in industry. * Average hourly earnings for adult female workers in industry * Average hourly earnings for workers in the building and construction trades *43 XIV. Prices: 50 Wholesale price index. * Cost of living index * Agricultural price index * Producer prices of some agricultural products. * Index numbers of building costs * A/S Stormbull's indices. *52 XV. Justice: 56. Crimes reported in the four principal cities * Persons arrested for intoxication. *53 XVI. Foreign countries: 58 Denmark * Sweden *55 60 United Kingdom *56 61 France. *57 62 Western Germany *58 63 Belgium *59 64 United States... *59 or semi-annually. Retail prices see no. 2, p. *70 Balance of current transactions see no. 2, p. *76.

98 Grendahl & Sons boktrykkeri, Oslo.

STATISTISKE MELDINGER

STATISTISKE MELDINGER 76. årgang NR. 3, 1958. STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of Statistics INNHOLD Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember 1956 25 Meieridriften i 1957 29 Hosten i Norge 1957 40 Register

Detaljer

STATISTISKE MELDINGER

STATISTISKE MELDINGER STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien INN HOLD Høsten i Norge 1954 71 Meieridriften i 1954 76

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

STATISTISKE MELDINGER

STATISTISKE MELDINGER STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of the Norwegian Central Bureau of Statistics Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien INNHOLD Kunststatistikk 1948-50 39 Meieridriften i 1952

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold)

ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold) 2007-2011 ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold) 1 og 2, fulldyrket og overflatedyrket eng: 409 FEm pr daa (bruttoavling) 124 655 570 1,49 850 3 Innmarksbeite 87 1599

Detaljer

CONTENTS. Index of monthly and quarterly statistics *77

CONTENTS. Index of monthly and quarterly statistics *77 CONTENTS Norwegian vessels in regular coastal service in 1954 365 Preliminary survey of the crop in Norway in 1956... 382 Statistics on craftsmen 1955 386 Standard of trade areas 390 Poor relief and social

Detaljer

STATISTISKE MELDINGER

STATISTISKE MELDINGER 77. årgang Nr. 3, 1959 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of Statistics INNHOLD Barnevernsstatistikk 1957 9 Midler forvaltet av overformynderiene pr. 31. desember 1957 26 Kasten i Norge 1958 30 Meieridriften

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011 Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

xja 11 Nei 3 1 JA N Iskutlti an; T Formåi /3 Søker E-postadresse Tidligere utbetalt Er hele prosjektet gjennomføn ved denne utbetalingen?

xja 11 Nei 3 1 JA N Iskutlti an; T Formåi /3 Søker E-postadresse Tidligere utbetalt Er hele prosjektet gjennomføn ved denne utbetalingen? Iskutlti Søker Tela/ tlg Mobiltelefon Postnr. ^ Poststed E-postadresse Se tilskuddsbrevet / _ I Prosjektnavn Saksnummer 7oo TilskudQkbeløp Kodtnader oppgitt i tilskuddsbrev K4tlnaderRied søknad om utbetaling

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

Europa-Universität Viadrina

Europa-Universität Viadrina !"#!$% & #' #! ( ))% * +%, -.!!! / 0 1!/ %0 2!!/ 0.!!!/ /! 0 / '3 %0 #$ '! 0 4!""2 " '5 + -#! & %%! ( 6+ * $ '. % & 7 7 8 (8 *& *& *( ** *8, 8 87 - - -! )- % 4!!# &! -! ( - / 9:0 ; ; & * 7 4! + /! ) %

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte. Oslo, 9. november 1966. Nr. 4-6 - 7.

Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte. Oslo, 9. november 1966. Nr. 4-6 - 7. Oslo, 9. november 1966 Nr. 4-6 - 7. årgang INNHOLD Volum- og prisindekser for utenrikshandelen i 3. kvartal 1966 Ordretilgangen i 3. kvartal 1966 og ordrereserven pr. 30. september 1966 Detaljomsetningen

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

OVERSIKT. Økt igangsetting av yrkesbygg. Stabile byggekostnader. Liten prisvekst på trevarer

OVERSIKT. Økt igangsetting av yrkesbygg. Stabile byggekostnader. Liten prisvekst på trevarer OVERSIKT Økt igangsetting av yrkesbygg. Mens nedgangen i byggingen fortsetter også i 1993, er det en oppgang når det gjelder igangsatte yrkesbygg i årets to første måneder. Bruker vi "bygg under arbeid"

Detaljer

STATISTISKE MELDINGER

STATISTISKE MELDINGER 74. årgang NR. 7, 1956 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway INNHOLD Endringer i tabellverket 241 Oppholdsstatistikk 1955 242 Fartøyer i løs fraktfart på

Detaljer

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR. 31.05. SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE. Hyggelighets i rapporten: Aller først bør man huske på at mai 2016 var store deler

Detaljer

Nr. 4-2. årgang Oslo, 26. januar 1961 INNHOLD. Veitrafikkulykker med personskade i oktober og november 1960

Nr. 4-2. årgang Oslo, 26. januar 1961 INNHOLD. Veitrafikkulykker med personskade i oktober og november 1960 Nr. 4-2. årgang Oslo, 26. januar 1961 INNHOLD Innenlandske transportytelser i 1959 Konkurser og akkordforhandlinger 1960 Meieridriften i desember 1960 Veitrafikkulykker med personskade i oktober og november

Detaljer

s Ss H= ul ss i ges su Es $ ieig *isx E i i i * r $ t s$ F I U E,EsilF'Ea g g EE $ HT E s $ Eg i i d :; il N SR S 8'i R H g i,he$r'qg5e 3

s Ss H= ul ss i ges su Es $ ieig *isx E i i i * r $ t s$ F I U E,EsilF'Ea g g EE $ HT E s $ Eg i i d :; il N SR S 8'i R H g i,he$r'qg5e 3 "t q) )t 9q ) nf;'=i \0.l.j >, @ N c\, l'1 { rrl r) cg K X (), T t'1 s Ss q r' s S i i * r $ t s$ iig *isx i i gs su s $ Ss N SR S f, S = ul ss i? X $ $ g $ T s i :; il \ei V,t. =R U {N ' r 5 >. ct U,sil'

Detaljer

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Norway's Official Statistics, series XI

Norway's Official Statistics, series XI Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt Nr. Forsikringsselskaper Sociétés d'assurances Kriminalstatistikk Criminal statistics Folkemengden i herreder

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 1943. Nr. 53. Sinnssykeasylenes virksomhet 1940. (Statistique des hospices d'aliénés.) 54. De spedalske

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Foto: Knut Opeide. Vegtrafikkindeksen. mai

Foto: Knut Opeide. Vegtrafikkindeksen. mai Foto: Knut Opeide Vegtrafikkindeksen 2011 mai Vegtrafikkindeksen mai 2011 Det var 3,5 meir trafikk i mai 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var 2,8 trafikkauke

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D e t t e e r i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n er a l f o r s a m l i n g. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s m e l d i n g o g r e g n s k a

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. mars

Vegtrafikkindeksen. mars Vegtrafikkindeksen 2011 mars Vegtrafikkindeksen mars 2011 Det var 0,4 meir trafikk i mars 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,1 trafikkauke med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. oktober

Vegtrafikkindeksen. oktober Vegtrafikkindeksen 2011 oktober Vegtrafikkindeksen oktober 2011 Det var 1,6 meir trafikk i oktober 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 1,3 meir trafikk

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. juli

Vegtrafikkindeksen. juli Vegtrafikkindeksen 2011 juli Vegtrafikkindeksen juli 2011 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,4 mindre trafikk med

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. april

Vegtrafikkindeksen. april Vegtrafikkindeksen 2011 april Vegtrafikkindeksen april 2011 Det var 0,3 meir trafikk i april 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,5 trafikkauke med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. Årsindeks

Vegtrafikkindeksen. Årsindeks Vegtrafikkindeksen 2011 Årsindeks Vegtrafikkindeksen 2011 Det var 1,5 meir trafikk i 2011 enn i 2010. Trafikken med lette kjøretøy auka med 1,3, mens trafikken med tunge kjøretøy auka med 2,9. Trafikkauken

Detaljer

februar Vegtrafikkindeksen

februar Vegtrafikkindeksen februar Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen februar 2006 Det var 1,3 mindre trafikk i februar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 1,5 mindre trafikk

Detaljer

juli Vegtrafikkindeksen

juli Vegtrafikkindeksen juli Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen juli 2006 Det var 1,0 meir trafikk i juli 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,7. Det var 0,6 meir trafikk med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. årsindeks

Vegtrafikkindeksen. årsindeks Vegtrafikkindeksen 2010 årsindeks Vegtrafikkindeksen 2010 Det var 1,1 meir trafikk i 2010 enn i 2009. Trafikkveksten i 2010 var for lette kjøretøy og 1,9 for tunge kjøretøy. Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen

Detaljer

Om tabellene. Januar 2018

Om tabellene. Januar 2018 Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. juni

Vegtrafikkindeksen. juni Vegtrafikkindeksen 2011 juni Vegtrafikkindeksen juni 2011 Det var 0,5 mindre trafikk i juni 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,2 mindre trafikk med

Detaljer

juni Vegtrafikkindeksen

juni Vegtrafikkindeksen juni Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen juni 2006 Det var 1,1 meir trafikk i juni 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 0,8 meir trafikk med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. August

Vegtrafikkindeksen. August Vegtrafikkindeksen August 2006 Vegtrafikkindeksen august 2006 Det var 2,2 meir trafikk i august 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var 1,8 meir trafikk med

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. mai

Vegtrafikkindeksen. mai Vegtrafikkindeksen mai 2009 Vegtrafikkindeksen mai 2009 Det var 0,6 mindre trafikk i mai 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på -0,3. Det var trafikkauke med lette kjøretøy

Detaljer

april Vegtrafikkindeksen

april Vegtrafikkindeksen april Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen april 2006 Det var 4,0 mindre trafikk i april 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,9 mindre trafikk med

Detaljer

Norway's Official Statistics, serie XI

Norway's Official Statistics, serie XI Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, serie XI Rekke XI Try kt Nr. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene Medical statistical report 0 Skattestatistikk - Tax statistics

Detaljer

mai Vegtrafikkindeksen

mai Vegtrafikkindeksen mai Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mai 2006 Det var 3,2 meir trafikk i mai 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,5 meir trafikk med lette kjøretøy

Detaljer

Mineralgjødselstatistikk

Mineralgjødselstatistikk Mineralgjødselstatistikk 2015 2016 27.02.2017 1 Mineralgjødselstatistikk 2015 2016 Statistikken gjelder for mineralgjødsel omsatt til jordbruket i sesongen 2015 2016, dvs perioden 01.07.2015 30.06.2016.

Detaljer

Vegtrafikkindeksen 2008

Vegtrafikkindeksen 2008 Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen 2008 Det var 1,3 meir trafikk i 2008 enn i 2007. Trafikkveksten i 2008 var 1,3 for lette kjøretøy og 1,5 for tunge kjøretøy. Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i S / E S o r g e n f r i g a t e n 3 4, a v h o l d e s o ns d a g 1 0. m a rs 2 0 1 0 k l. 1 8. 0 0 i K l u b b r o m m

Detaljer

mars Vegtrafikkindeksen

mars Vegtrafikkindeksen mars Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mars 2006 Det var 5,7 meir trafikk i mars 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 5,0 meir trafikk med lette

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. august

Vegtrafikkindeksen. august Vegtrafikkindeksen 2011 august Vegtrafikkindeksen august 2011 Det var meir trafikk i august 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 0,6 meir trafikk med lette

Detaljer

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt

Detaljer

september Vegtrafikkindeksen

september Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen september Vegtrafikkindeksen september 2008 Det var 2,4 meir trafikk i september 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,1 meir trafikk

Detaljer

mars Vegtrafikkindeksen

mars Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen mars Vegtrafikkindeksen mars 2008 Det var 5,2 mindre trafikk i mars 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,3. Det var 4,3 mindre trafikk med lette

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. mars

Vegtrafikkindeksen. mars Vegtrafikkindeksen mars 2009 Vegtrafikkindeksen mars 2009 Det var 5,6 meir trafikk i mars 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 5,4 meir trafikk med lette

Detaljer

juli Vegtrafikkindeksen

juli Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen juli Vegtrafikkindeksen juli 2008 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,2. Det var 0,5 mindre trafikk med lette

Detaljer

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i næ r t s am e i e rm ø t e i S am b o b o l i g s a m ei e fi n n e r s t e d t o r s d ag 3 0. 0 4. 2 0 0 9 K l. 1 8. 3 0

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. november

Vegtrafikkindeksen. november Vegtrafikkindeksen 2010 november Vegtrafikkindeksen november 2010 Det var 2,4 meir trafikk i november 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 2,2 trafikkauke

Detaljer

Vegtrafikkindeksen oktober 2016

Vegtrafikkindeksen oktober 2016 Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2016 Det var 0,3 % mindre trafikk i oktober 2016 enn i oktober 2015. Utviklinga hittil i år har vore på 0,4 %. Det var 0,5 % mindre trafikk med lette kjøretøy

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. januar

Vegtrafikkindeksen. januar Vegtrafikkindeksen januar 2006 Vegtrafikkindeksen januar 2006 Det var 1,9 meir trafikk i januar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,4. Det var 1, 4 meir trafikk med

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. Oktober 2006

Vegtrafikkindeksen. Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen oktober 2006 Det var meir trafikk i oktober 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 3,4 meir trafikk med

Detaljer

P r in s ipp s ø k n a d. R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e

P r in s ipp s ø k n a d. R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e P r in s ipp s ø k n a d R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e O pp d ra g s n r : 2 0 1 50 50 O pp d ra g s n a v n : Sa n d s ta d g å r d

Detaljer

januar Vegtrafikkindeksen

januar Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen januar 2007 Vegtrafikkindeksen januar 2007 Det var 3,6 meir trafikk i januar 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 3,1 meir trafikk med

Detaljer

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN Det første parameter viser oss at juni

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. juli

Vegtrafikkindeksen. juli Vegtrafikkindeksen 2010 juli Vegtrafikkindeksen juli 2010 Det var 0,2 mindre trafikk i juli 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 0,5 mindre trafikk med lette

Detaljer

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013 FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN 5.- 6. JUNI 201 3 A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013 09. 0 0 1 0. 0 0 R E G I S TR E R I NG N o e å b i t e i 10. 0 0 1 0. 15 Å p n i ng

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. september

Vegtrafikkindeksen. september Vegtrafikkindeksen 2010 september Vegtrafikkindeksen september 2010 Det var 1,9 meir trafikk i september 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,2. Det var 1,7 trafikkauke

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. april

Vegtrafikkindeksen. april Vegtrafikkindeksen 2010 april Vegtrafikkindeksen april 2010 Det var 0,7 meir trafikk i april 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 0,5 trafikkauke med lette

Detaljer

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK RAPPORTNUMMER loo.m.03 TWOJENGELIGNET Be'renset 7034 TRONDHEIM NTH (07)59 49 25 RAPPORTENS TITTEL

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. februar

Vegtrafikkindeksen. februar Vegtrafikkindeksen 2011 februar Vegtrafikkindeksen februar 2011 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,4. Det var 2,6 trafikkauke

Detaljer

mai Vegtrafikkindeksen

mai Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen mai Vegtrafikkindeksen mai 2008 Det var 1,7 meir trafikk i mai 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 1,5 meir trafikk med lette kjøretøy

Detaljer

januar Vegtrafikkindeksen

januar Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen januar Vegtrafikkindeksen januar 2008 Det var 3,4 meir trafikk i januar 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,2 meir trafikk med lette

Detaljer

august Vegtrafikkindeksen

august Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen august Vegtrafikkindeksen august 2008 Det var 1,4 mindre trafikk i august 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 1,2 mindre trafikk med

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. august

Vegtrafikkindeksen. august Vegtrafikkindeksen 2010 august Vegtrafikkindeksen august 2010 Det var 2,9 meir trafikk i august 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,2. Det var 2,7 trafikkauke med

Detaljer